SØKNAD OM OPPDATERIN G AV TILLATELSETTER FOR URENS NINGSLOVEN FOR BORING OG PRODUK SJON I EKOFISKOMRÅDE T CONOCOPHILLIPS SKAN DINAVIA AS

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SØKNAD OM OPPDATERIN G AV TILLATELSETTER FOR URENS NINGSLOVEN FOR BORING OG PRODUK SJON I EKOFISKOMRÅDE T CONOCOPHILLIPS SKAN DINAVIA AS"

Transkript

1 SØKNAD OM OPPDATERIN G AV TILLATELSETTER FOR URENS NINGSLOVEN FOR BORING OG PRODUK SJON I EKOFISKOMRÅDE T CONOCOPHILLIPS SKAN DINAVIA AS 2017

2 Innhold Sammendrag... 4 Generell informasjon... 4 Miljøtilstand i området... 6 Sedimentovervåkingen... 7 Vannsøyleovervåking... 7 Utslipp til sjø... 8 Forbruk og utslipp av kjemikalier... 8 Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A)... 8 Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Injeksjonsvannkjemikalier (Bruksområde C) Rørledningskjemikalier (Bruksområde D) Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G) Reservoarstyring (Bruksområde K) Oljeholdig vann Måleprogram Plugging av brønner Injeksjon Utslipp til luft Kilder til utslipp til luft Kraftgenererende utstyr Fakkelsystem Kaldventilering og diffuse utslipp Forventet årlig forbruk av energibærere og utslipp til luft BAT vurdering Program for måling/beregning av utslipp til luft Utslippsfaktorer Energiproduksjon/energieffektivitet Forventet energibehov Side 2 av 43

3 Energieffektiviseringstiltak Avfall Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning Annet Vedlegg 1 Kjemikalier Vedlegg 2 Motorer og turbiner Vedlegg 3 Prognose utslipp til luft Side 3 av 43

4 Sammendrag I Miljødirektoratets vedtak om endret tillatelse etter forurensningsloven for Ekofiskområdet, ref. 2016/284, datert , ble det varslet full revisjon av tillatelsen med grunnlag i Forurensningslovens 18 i og med at gjeldende tillatelse nå er over 10 år. På bakgrunn av dette søker ConocoPhillips Skandinavia AS (COPSAS) om ny tillatelse etter Forurensningsloven til boring og produksjon i Ekofiskområdet. Miljødirektoratet ber i varselet fra om utfyllende og nødvendige opplysninger til saksbehandlingen. Dette inngår i søknaden og omfatter informasjon om følgende: - Forbruk og utslipp av kjemikalier - Begrunnelser for bruk og utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori - Redegjørelser knyttet til utslipp av annet oljeholdig vann - Informasjon om planlagte P&A aktiviteter - Informasjon om utslipp til luft og BAT vurderinger - Nedstengningsaktiviteter Utover dette er søknaden utformet i tråd med Miljødirektoratets «Veileder for innhold i søknad om tillatelse etter forurensningsloven for petroleumsvirksomhet til havs, M ». Aktivitetene som det søkes om utslippstillatelse for er de samme som inngår i kapittel 1 i gjeldende tillatelse. Det er heller ingen endringer i utslippspunkt slik disse er beskrevet i de enkelte feltenes utslippsrapporter. For øvrig henvises det til tidligere innsendte planer for utbygging og drift (PUD) i Ekofiskområdet. Feltene i Ekofiskområdet er svært integrert med blant annet felles kjemikaliestyring/kontraktør, samkjøring av vanninjeksjon på tvers av feltene samt produksjonsrørledninger som går mellom feltene. I tillegg er det også installert strømkabler mellom feltene for å oppnå en optimal kraftforsyning i Ekofiskområdet. På grunn av disse integrerte operasjonene, er det viktig for COPSAS at tillatelsen utformes på en slik måte at den gir tilstrekkelig fleksibilitet og ikke er til hinder for optimal drift og kraftforsyning. COPSAS ber derfor om at tillatelsen i størst mulig grad gis på samme overordnede nivå som i dag, og at den i minst mulig grad splittes per felt. COPSAS gjør oppmerksom på at vedlegg 1 Kjemikalier, samt vedlegg 3 Prognose utslipp til luft inneholder konfidensiell informasjon og skal unntas offentlighet. Generell informasjon Ekofiskområdet ligger i den sørlige delen av Nordsjøen, ca. 280 kilometer sørvest for Stavanger. I tillegg til Ekofiskfeltet omfatter Ekofiskområdet i dag feltene Eldfisk, Embla og Tor. Alle fire feltene blir drevet av COPSAS på vegne av eierne i Ekofisk-lisensen (PL 018). En oversikt over installasjonene i Ekofiskområdet er vist i figuren under. I tillegg til de faste installasjonene, benytter COPSAS flyttbare borerigger til produksjonsboring og P&A (plug and abandonment) aktiviteter innenfor området. Side 4 av 43

5 FIGUR 1 OVERSIKTSKART EKOFISKOMRÅDET Ekofisk feltet Produksjonen på Ekofisk startet 9. juni 1971, etter at feltet ble oppdaget høsten Ekofiskfeltet med sentrale behandlingsanlegg ble bygget ut tidlig på 1970-tallet. Videre utbygginger har skjedd i flere faser og Ekofisk Kompleks er i dag et knutepunkt for prosessering og transport av olje og gass fra egne og tredjeparts felt eller transportsystemer. Ekofisk feltet omfatter 10 operative faste installasjoner. Disse utgjør Ekofisk Kompleks (6), Ekofisk 2/4 B og Ekofisk 2/4 K som ligger sammenkoplet vel 2 km nord for komplekset, samt Ekofisk 2/4 VA og Ekofisk 2/4 VB som er to bunnrammer for vanninjeksjon. Videre utvikling av feltet vil kunne omfatte utbygging av flere tilsvarende bunnrammer for vanninjeksjon. I tillegg til de operative installasjonene er følgende installasjoner i kald fase, Ekofisk 2/4 H, Ekofisk 2/4 Q, Ekofisk 2/4 FTP og Ekofisk 2/4 A. Disse skal fjernes innen De faste installasjonene består av plattformer som er nødvendige for å drive og opprettholde oljeproduksjonen, samt å oppfylle Ekofisk sin knutepunktrolle i forhold til andre produserende felt. Ekofiskfeltet har brønnhode-, vanninjeksjons-, bolig-, gassinjeksjons-, stigerørs- og prosessplattformer. Enkelte av plattformene kombinerer to funksjoner. Det går flere rørledninger mellom komplekset og andre plattformer i utvinningslisens 018, samt oljeledningen Norpipe til Side 5 av 43

6 Teesside som COPSAS opererer for Norpipe Oil AS. I tillegg mottar feltet hydrokarboner fra Ula, Gyda og Valhall. Gassen blir eksportert gjennom Norpipe Gassrørledning til Emden. Eldfisk feltet Produksjonen på Eldfisk feltet startet i Feltet omfatter fem faste installasjoner. Disse utgjør Eldfisk kompleks (4) og Eldfisk 2/7 B som ligger ca. 5 minutters helikoptertur fra Eldfisk kompleks. Vanninnsprøyting i reservoaret startet i mars 2000, og gassinjeksjon i september Eldfisk 2/7 E plattformen ble installert på feltet i juli Eldfisk 2/7 E ble verdens første plattform offshore som bruker eksosvarmen fra gassturbinene til produksjon av elektrisk kraft. Sammen med dual fuel turbinen på Eldfisk 2/7 E, forsyner Eldfisk 2/7 E både Eldfisk 2/7 A, FTP, S og E samt den ubemannede Embla-plattformen med elektrisitet. Eldfisk 2/7 S er en ny integrert plattform med brønnhode, prosess og boligkvarter med 154 enkeltlugarer. Plattformen ble installert på feltet i mai 2014 og prosessanlegget ble startet opp med produksjon fra tre Eldfisk 2/7 A brønner 21. desember Første olje fra Eldfisk 2/7 S ble produsert 3. januar Embla feltet Embla feltet består av en ubemannet brønnhodeplattform, Embla 2/7 D. Embla blir fjernstyrt og overvåket fra Eldfisk 2/7 S. Embla får den nødvendige strømforsyningen via en 5 km lang sjøkabel fra Eldfisk kompleks. Produksjonen av olje og gass sendes via oljeeksportsystemet til Eldfisk 2/7 S hvor produksjonsstrømmen prosesseres før den sendes videre til Ekofisk 2/4 J. Fra Ekofisk 2/4 J sendes oljen til Teesside i England og gassen til Emden i Tyskland. Produksjonen på Embla 2/7 D startet i Tor feltet Plattformen Tor 2/4 E befinner seg ti kilometer nordøst for Ekofisk-senteret. Produksjonen på Tor feltet ble permanent stengt ned ved utgangen av Det gjenstår permanent plugging av brønnene før plattformen kan fjernes. I mellomtiden vil det kunne være nedstengningsaktivitetet på Tor 2/4 E. Det ses på muligheter for ny utvikling av Tor feltet; Tor II. I tillegg til utslipp fra feltene som innbefattes i utvinningslisens 018, omfatter søknaden også kjemikalieforbruk knyttet til transportsystemet Norpipe oljeledning, samt utslipp forbundet med tredjeparts felt eller transportsystemer, dersom slike utslipp fysisk forekommer på installasjonene i Ekofisk-området. Dette gjelder i praksis Gyda og transportsystemet Norpipe Gassrørledning. Miljøtilstand i området En status for miljøtilstand i området er gitt i Konsekvensutredning, Plan for utbygging og drift av Ekofisk Vekst 2002 og RKU Nordsjøen. Det er også gjort nye oppsummeringer i konsekvensutredningene for Eldfisk II og for Ekofisk Sør. Vi viser til konsekvensutredningene for detaljerte opplysninger. Side 6 av 43

7 Det ble gjort sedimentundersøkelse i 2008, 2011 og 2014, samt vannsøyleovervåking i Ekofiskområdet i årene 1999, 2006, 2008 og Det er i ferd med å gjennomføres en ny sedimentovervåking nå i 2017, og toktet i forbindelse med sedimentovervåkingen 2017 er nylig avsluttet. Ett sammendrag av miljøtilstand i vannsøyle og sedimenter i området er gitt nedenfor. Sedimentovervåkingen Sedimentovervåkingen i Ekofisk regionen (region1) i 2014 viste igjen at konsentrasjonen av hydrokarboner, barium og tungmetaller er lave, og at sedimentene på regionstasjonene ikke er kontaminert. For de fleste komponentene observeres generelt en svak nedgang over tid. For Ekofisk og Eldfisk er det enkelte nærstasjoner med høye konsentrasjoner av totale hydrokarbon verdier (THC). Generelt er imidlertid tendensen at konsentrasjonen i det øverste sediment laget har avtatt i de siste undersøkelsene og er enten under eller bare så vidt over grense for forurensning i området (Level of Significant Contamination). På de stasjonene der det har vært høyest verdier av THC er de observerte forbedringene størst. Konsentrasjonen av tungmetaller er lav, men litt over grensen for forurensning i området på de fleste stasjoner. Tungmetallene stammer i hovedsak fra barittutslippene og er lite biologisk tilgjengelige. Forhøyet konsentrasjon av barium er også funnet på alle stasjoner og det er ikke observert særlige endringer i konsentrasjon de siste undersøkelsene. Det har vært en tydelig forbedring i faunaen ved alle plattformsentrene siden 2002 undersøkelsen. Nå er det bare ett lite område rundt Ekofisk kompleks, Ekofisk 2/4 A og Eldfisk Kompleks der faunaen fremstår som forstyrret eller lett forstyrret. Disse resultatene vurderes også som representative for Tor 2/4 E og Embla 2/7 D der det bare ble gjort kjemiske analyser i 2008 og Her er hydrokarbonverdiene på et nivå der det ikke forventes faunaeffekter. Vannsøyleovervåking Som et ledd i oljeindustriens årlige miljøovervåking ble det i 1999, 2006, 2008 og 2009 gjennomført undersøkelser i området rundt Ekofisk. Undersøkelsen i 1999, som var en av de første av denne typen på sokkelen ble gjennomført av Sintef og Batelle. Undersøkelsene siden ble utført av IRIS (International Research Institute of Stavanger) og NIVA (Norsk Institutt for Vannforskning) og har spesielt fokus på effekter av produsert vann på organismer som ble plassert ut i de åpne vannmassene rundt Ekofisk Kompleks. Resultatene viser at blåskjell som ble satt ut i området tok opp moderate mengder av hydrokarboner fra produsert vann. I torsk og blåskjell som ble satt ut nær utslippet ble det som forventet observert noen moderate individuelle negative effekter på biomarkører. Det er imidlertid ingen tegn til akutte alarmerende helseeffekter. Videre ble det observert en gradient i påvirkningene med avstand til utslippet, noe som bekrefter at området som er påvirket av produsert vann har en begrenset utstrekning. Det er også observert en forbedring i 2009 i forhold til tidligere år som viser at effekten av nytt renseanlegg for produsert vann (C-Tour) har vært positiv. Side 7 av 43

8 De undersøkelsene som er gjort på Ekofisk de siste årene gjør at vi nå anser det som lite sannsynlig at våre utslipp av produsert vann, med restinnhold av kjemikalier og hydrokarboner, gir negative miljøeffekter nær Ekofisk eller i Nordsjøen for øvrig. For flere detaljer vises det til: Water Column Monitoring 2009 NIVA Report O-28173, Serienummer , ISBN Utslipp til sjø Forbruk og utslipp av kjemikalier Det søkes om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier i bruksområdene A, B, C, D, E, F, G og K. Fargeklassifisering av kjemikalier er i henhold til Aktivitetsforskriften 63, og informasjon som er gitt i HOCNF (OSPAR Harmonised Offshore Chemical Notification Format). HOCNF for samtlige omsøkte kjemikalier er tilgjengelig for Miljødirektoratet i NEMS Chemicals databasen. En samlet oversikt over de omsøkte kjemikalier er gjengitt i Vedlegg 1 som er unntatt offentlighet på grunn av konfidensielle kjemikaliedata. Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Ekofiskfeltet har vært i produksjon i over 40 år. Vår visjon om 40 nye år med produksjon gir en utfordring der stadig nye brønner må bores og gamle brønner må vedlikeholdes eller permanent plugges. Bore og brønn operasjoner består av boring, sementering, brønnstimuleringer, avleiringshemmer behandlinger, samt vedlikehold og permanent plugging. Boreaktivitet varierer fra år til år, avhengig av behov og fremtidige utviklingsplaner. Brønnoperasjoner og tilknyttede aktiviteter krever bruk av en rekke kjemikalier. For Bruksområde A søkes det om forbruk og utslipp for Ekofiskområdet samlet. Ved å fordele forbruk og utslipp i denne kategorien per felt, så vil de omsøkte mengdene bli mye større enn nødvendig samtidig som fleksibiliteten i tillatelsen blir langt mindre. Dette kan vises ved å bruke planlagte P&A jobber som eksempel. Se avsnitt om «Plugging av brønner», tabell 2. Dersom det skal legges til grunn aktivitet per felt, så må en ta utgangspunkt i maksimalt antall brønner per felt i løpet av de neste fem årene, dvs = 21 jobber. Dersom en ser Ekofiskområdet under ett, kan en legge til grunn maks antall jobber i løpet av et år, dvs. 6+6 = 12. Dette gir nesten en halvering i omsøkte mengder. Det presiseres at mye av arbeidet knyttet til bruk av bore- og brønnkjemikalier utføres av mobile rigger, og at det er svært viktig at en beholder fleksibiliteten i tillatelsen og kan benytte disse mobile riggene fritt innenfor Ekofiskområdet. I Ekofiskområdet har ConocoPhillips Skandinavia tre re-injeksjonsbrønner for å minimere utslipp av kjemikalier og borekaks til sjø. Det arbeides aktivt med andre utslippsreduserende tiltak der substitusjon er den viktigste. Side 8 av 43

9 Det har vært en svært god utvikling i substitusjon for brønnoperasjonskjemikalier generelt. Vi har sett stor fremgang i prosessen for utfasing av kjemikalier og har igjen 6 røde produkter som gir utslipp. Det jobbes videre med substitusjon av disse, under den forutsetning at miljøgevinstene står i forhold til kostnadene, og at tekniske krav er opprettholdt. I tillegg har vi 8 produkter i rød kategori, som ikke går til utslipp. Alle disse røde produktene er videre omtalt nedenfor. Begrunnelse for bruk og utslipp av røde stoffer Gjengefett Bestolife 2010 NM Ultra Teknisk beskrivelse Bestolife 2010 NM Ultra er et gjengefett brukt på fôrings- og produksjonsrør. Miljøvurdering Bestolife 2010 NM Ultra er et andregenerasjons gjengefett som inneholder en liten andel av røde stoffer. Dette produktet blir ikke sluppet direkte til sjø. Mesteparten av gjengefettet fortsetter å være in situ, dvs. innenfor gjengene, men evt. overskudd som bli presset ut av gjengene vil blande seg med bore- eller kompletteringsvæsken. Brønn-væskene blir i all hovedsak transportert tilbake til land eller blir re-injisert. Eventuelle rester vil følge oljestrømmen når produksjonen starter. Det er lagt til grunn at 1 % av forbruket til slutt kan bli sluppet til sjø. Det gir et beregnet utslipp som er svært lavt og miljørisikoen vurderes derfor som lav ved bruk av Bestolife 2010 NM Ultra. Konklusjon og videre arbeid Dette produktet er hovedsakelig allerede erstattet med et gult gjengefett, men i noen tilfeller er det nødvendig av tekniske årsaker å fortsette og bruke Bestolife 2010NM Ultra (for eksempel produksjonsrør komplettering). Fokus vil bli opprettholdt for å finne ett produkt med bedre miljømessig og med like gode tekniske egenskaper. Brønnbehandlingskjemikalier Proxel XL2 Teknisk beskrivelse Proxel XL2 er et biocid brukt under brønnbehandling. Miljøvurdering Proxel XL2 inneholder 1,2-benzisothiazolin-3-one som brytes ned naturlig og har lavt bioakkumuleringspotensial. Siden det er et biocid har det toksiske egenskaper. Dette kjemikalie står for det største bidraget til utslipp av røde stoffer i Bruksområde A, men forbruksmengde har blitt gradvis redusert hvor det er mulig. Side 9 av 43

10 Oppsummering og videre arbeid Et gult erstatningsprodukt for Proxel XL2 er utviklet av leverandøren. Dette nye produktet er under testing og vil bli faset inn dersom det tilfredsstiller funksjonelle og tekniske krav. J622 - Low Temperature Fiber, J636 - Diverting Agent J636-BroadBand og J660 - Diverting Agent BroadBand BroadBand Sequence Teknisk beskrivelse J622, J636 og J660 fungerer som «diverting agents» som skal sikre jevn fordeling av brønnbehandlingsvæsker i brønner i forbindelse med scale squeeze og stimulering. Produktene består av nedbrytbare partikler/fibre og utgjør en forbedret diversjonsmetode sammenlignet med tidligere. Ved brønnbehandlingen vil diverting agents temporært plugge porer/sprekker direkte i formasjonen. Dermed vil det ikke lenger være bruksbegrensninger knyttet til verken restriksjoner i brønnen, pumperate eller type komplettering. Tillatelse med vedtak til å bruke J622 og J636 ble gitt i april i år (ref. 2016/284). Ettersom vi også ser et behov for å kunne stimulere vann injektorer med lavere bunnhullstemperaturer enn oljeprodusentene ønsker vi også å ta i bruk J660 som brytes ned ved lavere temperatur enn de to førstnevnte. Sammensetningen og degraderingsprodukter av J660 er tilsvarende som for J622 og J636. Miljøvurdering J622, J636 og J660 er klassifisert som 100% i rød kategori. Ved bruk vil imidlertid stoffene (partikler og fiber) brytes ned ved reservoarbetingelser i løpet av noen timer. Nedbrytningsproduktet er en enkel monosyre som har bionedbryting >80% etter 28 dager. Det er ikke potensial for bioakkumulering og det er heller ikke akutt giftig. Det vil være begrenset utslipp av brønnvæsker med gjenværende mengder monosyrer. I de fleste tilfeller vil disse kjemikalier bli sendt til reinjeksjon via flowback. I enkelte tilfeller, ved tilsats i scale squeeze jobber, vil syremonomeren kunne produseres tilbake sammen med produsert vannet og slippes til sjø. Vi søker derfor om både utslipp og reinjeksjon for disse kjemikaliene. Miljørisiko anses som lav ettersom nedbrtyningsproduktet har lav giftighet, er lett bionedbrybart og viser ikke potensiale for bioakkumulering. Oppsummering og videre arbeid På dette tidspunkt er det ikke identifisert produkter med bedre miljøegenskaper. Miljørisiko vurderes som lav ved både forbruk og utslipp av disse produkter. Side 10 av 43

11 Wireline Grease Polybutene Multigrade Teknisk beskrivelse Polybutene Multigrade er et smøremiddel brukt i kabeloperasjoner. Miljøvurdering Polybutene Multigrade er ansett som ikke-bioakkumulerende pga. produktets uoppløselighet i vann. Produktet er potensielt nedbrytbart, men vi forventer at mindre en 5% av forbruk blir sluppet til sjø. Oppsummering og videre arbeid På dette tidspunkt er det ikke identifisert produkter med bedre miljøegenskaper. Miljørisiko vurderes som lav ved bruk av Polybutene Multigrade. Begrunnelse for bruk av røde stoffer uten utslipp Oljebasert Slam (som kan inneholder Verstatrol M, Ecotrol RD, Versamod, VG Supreme, Bentone 38, Soltex E Additive Ultralube II (e)), RheFlat Plus NS) Bruk av oljebasert slam som inneholder noe røde kjemikalier i stedet for bruk av vannbaserte systemer ved boring av brønner i Ekofisk området har bakgrunn i flere tekniske aspekter som listet opp under. På grunn av den kjemiske reaksjon mellom kalkformasjonene og en vannbasert borevæske, vil formasjonen bli ustabil og gi hullstabilitetsproblemer. Bruk av vannbasert borevæske vil dessuten gi en høyere friksjon på borestrengen. Rent boreteknisk er et oljebasert slam et mye bedre og mer stabilt system, og det eneste praktiske alternativet. Oljebasert borevæske tåler også nedihulls påkjenninger bedre ved både høyere trykk og temperatur. Dessuten vil en vannbasert borevæske med egenvekt på 14,5 ppg. ikke oppnå de nødvendige viskositets profiler som igjen vil medføre høy Equivalent Circulating Density (ECD) og gjøre det ekstremt vanskelig å oppnå en tilfredsstillende boring av de nederste seksjonene på Ekofisk. Høye ECD verdier øker også risikoen for tapt sirkulasjon. Et oljebasert slam kan også gjenbrukes flere ganger enn et vannbasert system, noe som medfører lavere kjemikalieforbruk. Oljebasert boreslam og borekaks blir ikke sluppet til sjø i Ekofiskområdet. Borekaks blir slurrifisert og injisert i en av tre dedikerte injeksjonsbrønnene på Ekofisk og Eldfisk. Side 11 av 43

12 COPSAS utfører boreoperasjoner hvor oljebasert slam i all hovedsak blir gjenbrukt. Historisk dokumentert gjennomsnitt fra de siste fem år er vist nedenfor. Med gjenbruk reduseres vesentlig forbruks volum av nytt slam = 76,8% 2013 = 68,9% 2014 = 78,5% 2015 = 82,9% 2016 = 80,2% Komplettering IN-Tallic Frac Balls J105 Teknisk beskrivelse Under komplettering av brønner på Ekofisk/Eldfisk blir IN-Tallic frac ball pumpet i forkant av syre i brønner med pre installerte sleever og seter. Ballenes hensikt er å mekanisk åpne sleever samt isolere underliggende soner ved å lande i pre installert sete. En brønn har opptil 7 soner med tilsvarende 7 ball størrelser. Mellom hver sone vil en IN-Tallic frac ball isolere delen av reservoaret under som er ferdig åpnet/stimulert og det vil dermed være mulig å effektivt syrestimulere brønnen i flere steg. Miljøvurdering Disse kompletteringsballene har en mekanisk funksjon, men brytes ned etter forbruk til metalliske partikler. Hoved komponenter av disse er gul Y1 kategorier, men inneholder 0.1% rødt (kategori 9). Når produktene brytes ned er partikler delvis flommet tilbake med prosess-strøm, og alle faste partikler blir fanget i prosess utstyr og etter hvert sendt til reinjeksjon. Forbruk av disse ballene er lav (mindre enn 75 kg per år), med tilsvarende lavt volum av rød andel (< 10g). Oppsummering og videre arbeid På dette tidspunkt er det ikke identifisert produkter med bedre miljøegenskaper. Miljørisiko vurderes som lav ved bruk av IN-Tallic Frac balls. Samtidig ser vi på muligheter å fjerne denne røde komponenten. Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Det benyttes en rekke produksjonskjemikalier innenfor Ekofiskområdet, der de fleste er knyttet til forbedret separasjon, skumdemping og fjerning/inhibering av scale dannelse. Med unntak av to produkter, er produksjonskjemikaliene som benyttes i Ekofiskområdet i gul eller grønn kategori. Side 12 av 43

13 Begrunnelse for bruk og utslipp av røde stoffer Skumdemper EC 9242A Teknisk beskrivelse Skumdemperen EC 9242A er i rød kategori og benyttes hovedsakelig i produksjonsseparatorene på Ekofisk 2/4 J. Produktet er nødvendig for å forhindre skumming i prosessen, noe som kan føre til dårlig kontroll med separasjonen og medrivning av væske inn i gass-systemet. I verste fall kan skumming medføre tap av nivåkontroll og påfølgende ukontrollert produksjonsnedstengning. I tillegg til kontinuerlig bruk i prosessen på Ekofisk 2/4 J, er produktet i bruk på Eldfisk 2/7 S og Ekofisk 2/4 Z i forbindelse med tilbakeproduksjon etter gel stimulering. Dette behovet har oppstått basert på erfaringer under tilbakestrømning av Ekofisk 2/4 Z brønner der produksjon ble innestengt på grunn av skumming og tap av nivåkontroll.. Det er snakk om små kjemikalievolumer hver gang, men bruken vil etter hvert bli aktuell for flere installasjoner i Ekofiskområdet. Det søkes derfor om utvidet bruk av skumdemper i rød kategori EC 9242A. Miljøvurdering Produktet er i rød kategori p.g.a. et stoff som er lite biologisk nedbrytbart, men har neglisjerbart bidrag til miljørisiko (EIF). Mengde utslipp av rødt stoff er lavt fordi det røde stoffet i hovedsak vil følge oljefasen til eksport. Konklusjon og videre arbeid Det har ved flere anledninger vært testet alternativer i gul kategori, både i laboratorie og offshore, uten at en har identifisert en fullgod erstatter. Flokkulant - Floctreat 7924 Teknisk beskrivelse Bruk og utslipp av Floctreat 7924 skyldes at den benyttes i forbindelse med produsert vann rensingen på Ekofisk 2/4 M. Produktet har veldig god effekt på separasjonen og gir god kontroll på olje i vann konsentrasjonen i produsert vann som slippes til sjø. Basert på erfaringer reduserer Floctreat 7924 OIW fra 30 ppm ned til 3-6 ppm på Ekofisk 2/4 M. Det kan også være aktuelt å benytte produktet i forbindelse med spesielle utfordringer knyttet til vannrensing andre steder innenfor Ekofiskområdet. Bruken vil være begrenset og det er derfor ikke søkt om ekstra mengder for dette formålet. Produktet var i gul Y2 kategori frem til , da det endret miljøkategori fordi en av komponentene i produktet viste seg å ikke være nedbrytbar. Det vises til Miljødirektoratets brev «Miljøklassifisering av stoffet natriumhypokloritt og kjemikaliet Alcomer 216», ref. 2013/10414 datert Side 13 av 43

14 Miljøvurdering Det har i løpet av 2016 vært høy fokus på å optimalisere behandlingsraten for Floctreat 7924 samtidig som god kontroll med olje/vann separasjonen på Ekofisk 2/4 M opprettholdes. Produktet er klassifisert som rødt fordi det har lav biologisk nedbrytbarhet, men har ellers ikke miljøfarlige egenskaper og har neglisjerbart bidrag til miljørisiko (EIF). Konklusjon og videre arbeid Det er foreløpig ikke identifisert alternativer i gul kategori som gir en total miljøgevinst sammenlignet med eksisterende produkt. I tillegg til å arbeide med identifisering av alternativer i gul kategori vil videre arbeid også være relatert til optimalisering av behandlingsrate for eksisterende produkt. Det kan også være aktuelt å substituere til andre og mer effektive produkter i rød kategori for eventuelt å redusere andelen bruk og utslipp av rødt stoff. Injeksjonsvannkjemikalier (Bruksområde C) Begrunnelse for bruk og utslipp av røde stoffer Natriumhypokloritt Teknisk beskrivelse Natriumhypokloritt benyttes i Ekofiskområdet som biocid i sjøvannet som injiseres i reservoaret. På grunn av sine toksiske egenskaper, endret natriumhypokloritt fargekategori fra gult til rødt fra og med Det vises til Miljødirektoratets brev «Miljøklassifisering av stoffet natriumhypokloritt og kjemikalier Alcomer 216», ref. 2013/10414, datert I den forbindelse søkte COPSAS om oppdatert tillatelse for bruk og utslipp av natriumhypokloritt, ref. «Søknad om oppdatert utslippstillatelse for Ekofiskområdet», NOT , datert Miljøvurdering Hypokloritt i ren tilstand har høy akvatisk giftighet og benyttes for å forhindre begroing i sjøvannssystemer. Cl 2 vil ved blanding med sjøvann disassosiere og danne likevekten: HOCl + H 2O H 3O + + OCl - Både HOCl og OCl - har biosidale egenskaper der HOCl er mest effektiv. Sjøvann har et visst klorbehov, det vil si at en viss mengde klor vil forbrukes til å oksidere ulike organiske materialer. I denne prosessen blir hypokloritt redusert til klorid ion. Klorbehovet i Nordsjøen er ca. 0,2-0,5 mg/l basert på erfaring fra klorbehov i vanninjeksjonssystemer. Klorbehovet er imidlertid sesongavhengig og varierer litt basert på organisk produksjon i området. Side 14 av 43

15 Ved utslipp av hypokloritt som restmengde, typisk 0,2-0,7 mg/l, vil denne kloren reagere med organisk materiale fra fortynningsvolumet i sjøvannet på samme måte som beskrevet over. Hypokloritten blir altså forbrukt ved 1-2 gangs fortynning i sjøen. Det kan forventes en svært begrenset effekt i marint miljø ved utslippspunktet, men på grunn av den raske fortynningen forventes eventuell effekt å være svært lokal. Konklusjon og videre arbeid Selv om natriumhypokloritt har høy giftighet så er dette et kjemisk ustabilt stoff som raskt vil desintegrere til ioner. Miljørisiko knyttet til utslipp av natriumhypokloritt forventes derfor å være svært lav, og COPSAS leter ikke aktivt etter alternative produkter. Dette er i tråd med Miljødirektoratets vurdering gitt i «Boring og produksjon i Ekofiskområdet ConocoPhillips, Vedtak om endret tillatelse etter forurensningsloven», ref. 2016/284, datert Gjeldende tillatelse omfatter både vanlig bruk og en opsjon i forbindelse med eventuelt havari på elektroklorinator (beredskap). Det søkes om fortsatt bruk og utslipp i begge disse kategorier for Ekofiskområdet. Rørledningskjemikalier (Bruksområde D) Det søkes ikke om bruk av rørledningskjemikalier i rød eller svart kategori. Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) Det søkes ikke om bruk av gassbehandlingskjemikalier i rød eller svart kategori. Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Begrunnelse for bruk og utslipp av røde og svarte stoffer Natriumhypokloritt Natriumhypokloritt som er i rød kategori benyttes i hjelpesystemer som bl.a. kjølevann og drikkevann. For miljøvurdering og konklusjon og videre arbeid for natriumhypokloritt som hjelpekjemikalie, henvises det til avsnittet om injeksjonsvannkjemikalier. Preslia 46 For begrunnelse for bruk og utslipp av smøreolje, Preslia 46, i sjøvannsløftepumpene på Eldfisk 2/7 E henvises det til søknad fra COPSAS «Søknad om tillatelse til bruk og utslipp av smøreolje på Eldfisk 2/7 E og om fortsatt bruk av sporstoff på Ekofisk og Eldfisk», NOT , datert Det Side 15 av 43

16 vises også til COPSAS brev «Vurdering av smøreolje i sjøvannspumper på Eldfisk 2/7 E», NOT , datert De nevnte dokumentene gir en beskrivelse av bruk og utslipp av Preslia 46 samt informasjon om COPSAS arbeid i forhold til mulig substitusjon av denne smøreoljen. Det søkes ikke om endring av gjeldende tillatelse for bruk og utslipp av Preslia 46 på Eldfisk 2/7 E. Kjemikalier i lukket system Teknisk beskrivelse Kjemikalier i lukket system med forbruk over 3000 kg per installasjon per år omfatter bruk av hydraulikkvæsker på faste og flyttbare installasjoner i Ekofiskområdet. Hydraulikkvæskene er i svart kategori, og det søkes om forbruk i det omfang som er nødvendig for å gjennomføre aktiviteten. Estimert forbruk av hydraulikkvæsker per installasjon er oppgitt i vedlegg 1. Miljøvurdering Kjemikalier i lukket system er vurdert å ha lav miljørisiko ettersom det ikke medfører utslipp til sjø. Konklusjon og videre arbeid På grunn av lav miljørisiko og høye krav til teknisk ytelse, så er de omsøkte produktene valgt med grunnlag i teknisk ytelse og kost/nytte vurderinger. Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G) Begrunnelse for bruk av røde stoffer Korrosjonshemmer EC1575A Teknisk beskrivelse Korrosjons hemmer EC1575A er i rød kategori og brukes i oljeeksportrørledningene fra Eldfisk kompleks og Eldfisk 2/7B via Ekofisk 2/4J til Teesside. Bruken er kritisk i forhold til å opprettholde en god korrosjonsbeskyttelse av rørledningene. Kjemikaliet følger oljen til Teesside og slippes derfor ikke ut fra installasjonene i Ekofiskområdet. Miljøvurdering Siden produktet ikke slippes ut til sjø i Ekofiskområdet, er det ingen miljørisiko knyttet til bruk av produktet innenfor Ekofiskområdet. Side 16 av 43

17 Konklusjon og videre arbeid Bruken av produktet er svært teknisk krevende, og det er derfor vanskelig å finne fullgode alternativer med bedre miljøegenskaper. Det er imidlertid identifisert et alternativ i gul kategori, som foreløpig er til vurdering hos COPSAS. Siden det gjenstår en del arbeid før en kan beslutte om dette produktet kan tas i bruk, søkes det om fortsatt bruk av korrosjonshemmer EC1575A i rød kategori i Ekofiskområdet. Reservoarstyring (Bruksområde K) I reservoar med vannflømming som drivmekanisme, er det viktig med kontinuerlig prøvetaking av produsenter av injisert vann, for å diagnostisere retning, hastighet og mengde av tracere fra brønner som har hatt tracer injisert langt tilbake i tid. Dette gir operatøren et ekstra lag av informasjon som brukes aktivt i brønnplanlegging, reservoar karakterisering, fremtidig ressurs utnyttelse og prosjekt planlegging. Ulike typer av tracer prosjekter utføres. Alle injeksjonsbrønner kan ha en tracer injisert for flømmings monitorering som nevnt over, men i større grad nå enn før benyttes inflow tracere for produksjonsbrønner. Dette er enten en fastmontert tracer-beholder langs nedre komplettering, eller som et kjemikalie som blandes ut i stimulerinsfluids. I begge disse tilfeller kommer tracere tilbake med produksjonen i brønnene, og har ikke vært langt ute i reservoaret. Disse prosjektene er med på å kartlegge stimulering og kompletterings effektiviteter, samt potensielt supplere eller erstatte tradisjonell produksjons logging, og dermed gi bedre data kvalitet over tid. Begrunnelse for bruk av svarte stoffer uten utslipp Oljeløselige sporstoffer i svart kategori RGTO RGTO RGTO-005 Teknisk beskrivelse Det søkes om bruk av 4 kg sporstoff per år (RGTO-003, RGTO-004 og RGTO-005), som vil følge oljefasen og ikke slippes ut til sjø. Bruk av sporstoff vil bidra til å optimalisere oljeutvinningen og redusere vannproduksjonen og redusere utslipp av prosesskjemikalier som følger med produsert vann til sjø. For produsentene er det i nyere tid tatt i bruk sporstoffer som installeres enten mekanisk i kompletteringsstrengen, eller som pumpes sammen med stimuleringsvæskene. Begge disse metodene kan gi god reservoar- og brønninformasjon ved å benytte olje-partisjonerende sporstoffer. I januar fikk COPSAS vedtak om endret tillatelse for bruk av sporstoff for reservoarstyring (ref. 2016/284). 4 kg forbruk av RGTO-003 var søkt om, men framover kan det være aktuelt å bruke andre Side 17 av 43

18 oljeløselige sporstoffer med samme miljøegenskaper. Andre mulig sporstoff kandidater identifisert for tiden er RGTO-003 og RGTO-005. Totalt mengden vil ikke overskride 4kg forbruk hvert år. Miljøevaluering Disse oljeløselige sporstoffer er kategorisert som 100% svart pga høy akutt giftighet, lav bionedbrytbarhet og potensial for bioakkumulering. De er injisert i veldig lave volumer og følger oljestrømmen med ingen utslipp til sjø. Konklusjon og videre arbeid COPSAS vil sannsynligvis i tiden fremover i større grad benytte inflow tracer teknologi for både oljeog vannsporstoffer i brønner hvor mengde av sporstoff installert er mye mindre, samt at oljesporstoff i svart kategori ikke vil bli sluppet ut. Behovet er voksende for bedre monitorering i produsentene, samtidig som at brønnteknologien utvikler seg i en retning som gir godt anvendelige metoder for videre og mer avansert sporstoff monitorering. For denne type inflow tracing, vil COPSAS delta i et forsknings- og utviklingsprogram hvor fokus er satt på tracer teknologiutvikling, samt mer miljøvennlige tracer alternativer. For inflow tracing hvor stabilitet eller utveksling i reservoaret ikke er et like solid krav, så vil det være rom for alternative sporstoff som er mindre skadelige for miljø, men som likevel kan oppfylle krav til langtids monitorering av brønner. Tidsaspektet er også vesentlig kortere for inflow monitorering av produsenter, og mye av informasjonen som er av interesse får man de første 2-3 årene med produksjon, slik at nye sporstoff muligens kan introduseres med et mindre strengt degraderingsregime. Begrunnelse for bruk og utslipp av røde stoffer Vannløselige sporstoffer i rød kategori RGTW-001A+B+C+D+E+F+G+Y+Z Teknisk beskrivelse Sporingsstoff blir brukt i Ekofiskområdet for å bestemme effekten av vanninjeksjonen. En god vanninjeksjonsstrategi vil bl.a. medføre lavere utslipp av produsert vann, høyere utvinningsgrad og mindre problemer med scaling. Tracerteknologi er et viktig bidrag for å bestemme kommunikasjonsveier i reservoarer, spesielt i reservoarer som er sprukket opp eller har forkastninger som kan være tette eller permeable. Sporstoffer vil kunne gi informasjon som er umulig å oppdrive med andre teknikker. Vi legger til grunn at stoffene følger vannfasen og ikke blir nedbrutt i reservoaret, slik at vi beregner 100 % utslipp av stoffene. Side 18 av 43

19 Sporstoffer blir brukt i enkeltjobber og det er estimert at antall jobber pr år vil være opp til 6 på Eldfisk og 5 på Ekofisk. Dette vil likevel kunne variere på og mellom feltene, og i noen år vil færre jobber bli utført. Antall jobber er derfor et maksimalt estimat. ConocoPhillips Skandinavia har til nå ca. 28 forskjellige sporstoffer tilgjengelig fra 3 ulike leverandører. Disse kan som regel kun brukes en gang pga. nærhet til andre brønner / interferens. Siden vi søker om et høyt estimat for antall jobber gir dette et konservativt estimat for forbruket og utslippet av rødt stoff. Miljøevaluering HOCNF er tilgjengelig for alle sporingsstoffene. Grunnen til at sporingsstoffene havner i rød kategori er utelukkende pga. lav nedbrytbarhet i sjøvann. Toksisitet er lav og stoffene bioakkumuleres ikke. Konsentrasjonene av sporingsstoffene i det produserte vannet vil være meget lav. Typisk peakkonsentrasjon vil være under 100ppb for enkeltbrønner og enda lavere i det kombinerte utslippsvannet fra de enkelte plattformene. Miljørisikoen knyttet til bruken av disse stoffene vurderes som lav. Konklusjon og videre arbeid ConocoPhillips Skandinavia har gjennom en årrekke vært sponsor for forskningsprosjekter ved Institutt For Energiteknikk (IFE) som sikter mot utvikling av mer miljøvennlige sporingsstoffer og lavere deteksjonsgrenser for eksisterende sporingsstoffer, noe som igjen vil gi lavere forbruk av sporingsstoff per undersøkelse. Det nåværende prosjektet heter TracIntel og det største underprosjektet er «New interwell tracers with emphasis on environment». IFE har også deltatt i forskningsprosjekter i samarbeid med Miljødirektoratet (tidligere Klima- og Forurensningsdirektoratet) hvor målet var utvikling av sporstoff som vil kunne bli akseptert på PLONOR listen (Prosjekt EnviTracer). Forbruket av sporingsstoffer holdes på ett absolutt minimum av nødvendig mengde ved at en benytter de mest avanserte analyseinstrumentene og metodene som er tilgjengelige. Side 19 av 43

20 Oljeholdig vann Utslipp av oljeholdig vann i Ekofiskområdet omfatter utslipp av produsert vann, drenasjevann og annet oljeholdig vann. Produsert vann Det finnes fire anlegg for produsert vann behandling innenfor Ekofiskområdet. En kort beskrivelse av anleggene er gitt i tabellen under. For mer detaljerte beskrivelser av renseanleggene, henvises det til de feltspesifikke årlige utslippsrapportene. TABELL 1 BESKRIVELSE AV PRODUSERT VANN RENSEANLEGG I EKOFISKOMRÅDET Installasjon Ekofisk 2/4 J Ekofisk 2/4 M Eldfisk 2/7 S Eldfisk 2/7 B Beskrivelse av produsert vann renseanlegg Systemet for rensing av produsert vann består av: 1. HP og LP Hydrosyklonpakker 2. Vannrenseenhet, CTour med trykkøkningspumper, CTour miksere og sykloner, rejekt miksere og sykloner, avgassingstank og kondensatseparator 3. Behandlingsenhet for gjenvunnet olje med avgassingstank, pumper, sentrifuger og samletank for gjenvunnet olje. Enheten brukes også som reserve dersom hovedsystemet for vannrensing, CTour, er ute av drift. Renseprinsippet i anlegget er basert på tilsetting av kondensat (NGL) etter at vannstrømmen har gjennomgått trykkøkning. Det tilsatte kondensatet fungerer som et ekstraksjonsmiddel som omdanner oppløste oljekomponenter til oljedråper i vannet, og hydrokarbonene fjernes deretter fra vannet i hydrosykloner. Renseanlegget på Ekofisk 2/4 M består av hydrosyklonpakker og en avgassingstank. Systemet består av en hydrosyklonpakke, kondensat miksere (Ctour), et flotasjonssystem (CFU) i to steg, et rejektsystem for sluttbehandling av gjenvunnet olje, og et avgassingssystem for gjenvunnet vann. Vannbehandlingsanlegget på Eldfisk 2/7 B består av hydrosyklonpakker og en avgassingstank. Siden 2013 har produsert vann renseanleggene i Ekofiskområdet samlet levert årlige vektede gjennomsnittskonsentrasjoner for olje i vann på under 10 mg/l. DNV GL gjorde i 2015 en studie på oppdrag fra Miljødirektoratet angående «Utredning av beste tilgjengelige teknikker for rensing av produsert vann som slippes ut fra petroleumsvirksomheten til havs». COPSAS har gjort en vurdering av renseanleggene i Ekofiskområdet, blant annet med grunnlag i DNV GL sin studie, og vurderer at renseanleggene i Ekofiskområdet er BAT. Drenasjevann Utslipp av drenasjevann utgjør en mindre andel av oljeholdig vann som slippes til sjø. Det finnes forskjellige løsninger for behandling av oljeholdig drenasjevann på de enkelte installasjoner i Side 20 av 43

21 Ekofiskområdet. For mer detaljert informasjon om behandling og utslipp av drenasjevann henvises det til de feltspesifikke årlige utslippsrapportene. Annet oljeholdig vann I forbindelse med enkelte arbeidsoperasjoner vil det være aktuelt å slippe ut oljeholdig vann som ikke faller inn under kategoriene produsert vann eller drenasjevann, dvs. annet oljeholdig vann. Hva som omfattes av annet oljeholdig vann er variabelt både i forhold til mengde, installasjon og kilde. I figuren under er det vist hvor store mengder annet oljeholdig vann som er sluppet til sjø fra de forskjellige installasjonene i Ekofiskområdet de siste årene. Kildene til annet oljeholdig vann kan omfatte, men er ikke begrenset til, utslipp fra rørledninger i forbindelse med arbeid på rørledningene, utslipp fra mobile renseenheter for slopvann på borerigger og utslipp fra pilot renseanlegg på Ekofisk 2/4 M. Renseanlegg pilot på Ekofisk 2/4 M er keramiske membraner teknologi som renser vann på mikro nivå. Så langt har testen vist resultater på <5 mg/l olje i vann. Dersom resultatene av testene er positive vil vi vurdere å installere renseanlegg på noen av våre installasjoner. Dette vil føre til lavere risiko med hensyn til re-injeksjon ved å minimisere totalt volumet reinjisert Ekofisk A Ekofisk J Ekofisk M Eldfisk S Rowan Gorilla VI FIGUR 2 UTSLIPP AV ANNET OLJEHOLDIG VANN - EKOFISKOMRÅDET COPSAS forholder seg til gjeldende bestemmelser i Aktivitetsforskriften knyttet til behandling og utslipp av (annet) oljeholdig vann. Side 21 av 43

22 Måleprogram Måleprogram for oljeholdig vann er beskrevet i COPSAS interne prosedyre «6201 Kontroll med oljeholdig vann». En kort oppsummering av måleprogrammet er gitt i den følgende teksten. Produsert vann Produsert vann volum som slippes til sjø via produsert vann renseanleggene på Ekofisk 2/4 J, Ekofisk 2/4 M, Eldfisk 2/7 B og Eldfisk 2/7 S, måles kontinuerlig. Målerne som benyttes er enten elektromagnetisk eller ultralyd målere, og begge typer målere har en usikkerhet <1% ved aktuelt trykk og temperatur. Konsentrasjonen av olje i vann bestemmes ved analyse av en daglig fire-delt prøve som analyseres på laboratoriet på Eldfisk 2/7 E eller Ekofisk 2/4 L. Metoden som benyttes er OSPAR referansemetode for bestemmelse av dispergert olje i vann (OSPAR Agreement ). Drenasjevann Drenasjevann volum på installasjonene i Ekofiskområdet er estimert ut fra antatt frekvens og rate for spyling av dekk i tillegg til estimert årlig nedbørsmengde. Konsentrasjonen av olje i vann er enten estimert eller analysert. For drenasjevann som skal analyseres tas det prøver 1., 10. og 20. hver måned. Analysemetode er den samme som for produsert vann. Annet oljeholdig vann Volum til sjø av annet oljeholdig vann blir vanligvis målt i forbindelse med arbeidsoperasjonen som utføres. I forkant av arbeidsoperasjoner der det er planlagt utslipp av annet oljeholdig vann settes det vanligvis opp et prøvetakingsprogram for å få et representativt bilde av olje i vann konsentrasjon for vannvolumet som går til sjø. Analysemetode er den samme som for produsert vann. Side 22 av 43

23 Plugging av brønner Vi har hatt høy P&A aktivitet de siste årene, uten utslipp av gamle væsker. Væsker som sirkuleres ut av brønnen ifm. P&A operasjoner er sendt til reinjeksjon. Nye kjemikalier brukt ifm. med operasjoner er hovedsakelig PLONOR kjemikalier, men en liten andel gul kategorier kjemikalier. COPSAS henvises til presentasjon gitt i seminaret Permanent plugging av brønner hos Miljødirektoratet den 9. november 2016, samt svar til brevet ifm. innhenting av data ifm. utfordringer relatert til utslipp av kjemikalier ved permanent plugging av brønner på norsk sokkel (NOT ). COPSAS estimerer maks forbruk av P&A kjemikalier til rundt tonn per år, hvor 99,7% er PLONOR produkter og resten er gul Y1 kategorier. Under operasjon, blir ca 15% av de forbrukte mengder sluppet til sjø. Tabellen under viser antall brønner som skal plugges per år avhengig av brønnstatus og riggbehov. TABELL 2 PLUGGING AV ANTALL BRØNNER PER ÅR Installasjon Ekofisk 2/4 B 2 6 Ekofisk 2/4 C 5 10 Eldfisk 2/7 B Tor 2/4 E 3 9 Side 23 av 43

24 Injeksjon COPSAS gjeldende «Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon i Ekofiskområdet ConocoPhillips Skandinavia AS», endringsnummer 16, datert 23. februar 2017, omfatter tillatelse til injeksjon i dedikerte brønner på Ekofisk og Eldfisk. Det ble gjort en del presiseringer til dette kapittelet i forbindelse med søknad om oppdatert tillatelse fra COPSAS, NOT , datert COPSAS viser til tidligere innsendte søknad og vurderer at gjeldende tillatelse er dekkende for aktiviteten. COPSAS søker ikke om endringer av gjeldende tillatelse i forhold til injeksjon. Videre vurderer COPSAS injeksjon som en god miljømessig løsning for de fraksjonene som omfattes av tillatelsen, men har samtidig pågående prosjekter for å redusere de totale mengdene som går til injeksjon. COPSAS har følgende systemer på plass for overvåkning av CSRI (Controlled Slurrification of Re- Injection of Defined Materials) brønnene (Ekofisk feltet 2/4 X 42 A, 2/4 Z 13 T2 og Eldfisk feltet 2/7 S 7): Daglig overvåkning av alle brønnparametere Daglig overvåkning av trender med alarmer Geomec avtale for ytterligere overvåkning og analyser, alt tilgjengelig brønndata inkludert Mikroseismisk overvåkning av begge felt 4D time lapse seismikk (LoFS) for overvåkning av injeksjonsdomene (kun for Ekofisk feltet) I 2016 injiserte vi ca. 1,05 millioner bbl, i 2017 forventer vi å injisere 1,11 millioner bbl, 1,2 millioner bbl i 2018, osv. Prognosene framover er vist i grafen nedenfor. Dette er kaks (slurry) slops fra brønner i form av forskjellige væsker brukt under bore- og kompletterings faser. Slops fra brønner i forbindelse med workover og opprensking. Slops fra brønner i forbindelse med plugging. Dessuten vil vi injisere produsert vann i forbindelse med oppstart av stimulerte brønner, jetting av prosess utstyr og tanker, drenvann, regnvann, kjølevann og sjøvann fra rengjøring av tanker og i forbindelse med etter spyling av injeksjons systemer og brønner. Side 24 av 43

25 Volumer (bbl) basert på estimert aktivitet i Ekofisk-området , , , , , , , ,00 0, Injisert volumer (bbl) - nåværende plan Injisert volumer (bbl) med vannrenseenheter installert FIGUR 3 ESTIMERTE INJEKSJONSVOLUMER I EKOFISKOMRÅDET Utslipp til luft Innenfor Ekofiskområdet er det flere kilder til utslipp til luft. Disse inkluderer utslipp fra kraftgenerering, fakling, kaldventilering og diffuse utslipp. Kilder til utslipp til luft Kraftgenererende utstyr Kraftproduksjonen i Ekofiskområdet er basert på gassdrevne turbiner og dieselmotorer, og total installert innfyrt effekt er på ca. 800 MW. Området har en komplisert infrastruktur både med hensyn til økt olje- og gass utvinning (løftegass og vanninjeksjon), kraftfordeling i området og prosessering. For beskrivelse av energianleggene i Ekofiskområdet vises det til «Vurdering av Ekofisk-områdets energianlegg og informasjon om utslipp av NOx», datert Dokumentet ble sendt til Miljødirektoratet (SFT) i forbindelse med fastsettelsen av nye krav til utslipp luft og beskriver COPSAS vurderinger av energianleggene i Ekofiskområdet i forhold til referansedokumentet for beste tilgjengelige teknikker for store forbrenningsanlegg (BREF-LCP). Side 25 av 43

26 Dokumentet gir fremdeles en god beskrivelse av kraftproduksjonen og de kraftkrevende operasjonene i Ekofiskområdet, men er ikke lenger korrekt for Ekofisk 2/4 A og Tor 2/4 E som begge er stengt ned. Det har også kommet nye installasjoner i Ekofiskområdet siden 2005 (Ekofisk 2/4 M, Ekofisk 2/4 L, Ekofisk 2/4 Z og Eldfisk 2/7 S), men disse får kraft fra eksisterende anlegg og nytt kraftgenererende utstyr om bord på de nye installasjonene omfatter kun mindre dieselmotorer som nødgeneratorer, back-up generatorer, livbåter og kraner. En kort beskrivelse av det kraftgenererende utstyret er gitt i denne delen av søknaden, med en mer detaljert oversikt over turbiner og motorer i tabellen i vedlegg 2. Ekofisk På Ekofisk 2/4 J er det installert seks LM 2500 DLE lav-nox gassturbiner for kraftgenerering. Kraften fra turbinene brukes bl.a. til gasseksport, oljeeksport, gassløft, strømforsyning til Ekofisk Kompleks og boring på Ekofisk 2/4 X. I tillegg er det et varmegjenvinningsanlegg som utnytter varmen i eksosen fra to av turbinene til strømgenerering. På Ekofisk 2/4 K er det installert tre LM 2500 gassturbiner for vanninjeksjon (hvorav en er permanent satt ut av drift) og tre Allison Centrax 570 gassturbiner for generatordrift/strømforsyning på Ekofisk 2/4 K og 2/4 B. Også på Ekofisk 2/4 K er det installert et varmegjenvinningsanlegg som leverer varme til boligimodulen på Ekofisk 2/4 K og B. Mellom Ekofisk Kompleks og Ekofisk 2/4 K og B ble det installert en strømkabel i 2005 som muliggjør en mer energieffektiv drift av kraftnettet. Denne kabelen gjør det for eksempel mulig å få strøm fra Ekofisk kompleks til Ekofisk 2/4 K fremfor å kjøre Centrax turbinene på Ekofisk 2/4 K. Dieselforbruk på Ekofiskfeltet er relatert til kraner, brannpumper, back-up generatorer, livbåter, boring på Ekofisk 2/4 K og boring fra flyttbare innretninger. Eldfisk På Eldfisk 2/7 E er det installert fire LM 1600 DLE lav-nox turbiner som brukes til vanninjeksjon. I tillegg er det installert en LM 2500 DLE lav-nox turbin som brukes til gassløft. Strømforsyningen på Eldfisk Kompleks dekkes av en damp turbin (leverer rundt 9 MW på vanlig drift) som drives av eksosvarmen fra vanninjeksjonsturbinene i tillegg til en dual fuel lav-nox turbin, SGT- 100 i back-up. I 2016 ble det tatt i bruk en ny strømkabel mellom Ekofisk 2/4 Z og Eldfisk 2/7 S som muliggjør full utnyttelse av WHRU (Waste Heat Recovery Unit) og optimal kraftgenerering/overførsel mellom Eldfisk Kompleks og Ekofisk Kompleks. I tillegg gir det redusert bruk av back-up generatorer på Eldfisk 2/7 E, Eldfisk 2/7 S og Ekofisk 2/4 L. Det er også tatt i bruk et nytt feltdekkende Power Management System (PMS) som del av denne løsningen. Eldfisk Kompleks inkludert Embla har et isolert kraftforbruk på ca MW under normal operasjon. Dette dekkes nå utelukkende av kraft fra WHRU/STG, og samkjøring gjennom Ekofisk-Eldfisk sjøkabel. Side 26 av 43

Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn

Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 BELIGGENHET OG RETTIGHETSHAVERE... 5 1.2 ORGANISATORISKE FORHOLD... 5 1.3 UTBYGNINGSKONSEPT... 5 1.4 FELTETS

Detaljer

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien har mål om Null miljøskadelige utslipp til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien jobber hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan redusere utslippene fra virksomheten.

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for permanent plugging av brønnene A1-A12 på Heimdal (PL 036) Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Esso Norge AS ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2003 SIGYN

Esso Norge AS ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2003 SIGYN Esso Norge AS ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2003 SIGYN SLEIPNER - SIGYN LAYOUT Sleipner East Loke 9" 9" SLB SLT 20" SLR 30" 16/11 S SLA 40" Zeebrugge 10" 8" Sigyn 1 mars, 2004 Signaturer Dokument: Utslipp fra

Detaljer

Årsrapport ytre miljø 2006

Årsrapport ytre miljø 2006 Årsrapport ytre miljø 26 Innledning Petoro forvalter statens eierinteresser gjennom SDØE på de fleste felt på norsk sokkel. SDØE sin eierandel i felt på norsk sokkel er blitt noe redusert gjennom nedsalg

Detaljer

Fokus vil bli rettet mot: Flokkulant Emulsjonsbryter Skumdemper Korrosjonsinhibitor

Fokus vil bli rettet mot: Flokkulant Emulsjonsbryter Skumdemper Korrosjonsinhibitor Uheldig bruk av kjemikalier og konsekvenser TEKNA Separasjonsteknologi, 30.09 09-01.10 10 2009 Jon Berntsen, Mator AS Uheldig bruk av kjemikalier og konsekvenser Bruken av produksjonskjemikalier i oljeindustrien

Detaljer

Nullutslipp. Utslipp til sjø. Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening

Nullutslipp. Utslipp til sjø. Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening Nullutslipp Norsk sokkel er underlagt strenge miljøkrav, og petroleumsindustrien jobber kontinuerlig for å redusere sine utslipp. Utvikling av ny teknologi

Detaljer

UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992

UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992 UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992 0 INNLEDNING Denne rapporten gir en oversikt over utslippet til sjø av olje og kjemikalier fra offshore installasjoner

Detaljer

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen A/S Norske Shell Postboks 40 4098 TANANGER Oslo, 31.10.2014 Att: Jan Martin Haug Deres ref.: Mdir1416 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/181 Saksbehandler: Bent Barman Skaare Plugging og permanent avstengning

Detaljer

Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg

Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg Felt Operatør Type PUD Prod.start Nullutslippstiltak Kommentar Albuskjell Olje/gass 25.04.75 26.05.79 Nedstengt 26.08.98 Balder og

Detaljer

Date of Issue 26.03.2014. Årsrapport til Miljødirektoratet 2013 leteboring

Date of Issue 26.03.2014. Årsrapport til Miljødirektoratet 2013 leteboring Date of Issue 26.03.2014 Årsrapport til Miljødirektoratet 2013 leteboring Side 2 Innhold INNLEDNING... 4 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 GENERELT... 5 1.2 OVERSIKT OVER TILLATELSER TIL BORING... 5 1.3 OPPFØLGING

Detaljer

Tillatelse til økt bruk av skumdemper i rød kategori på Balder - ExxonMobil Exploration and Production Norway AS

Tillatelse til økt bruk av skumdemper i rød kategori på Balder - ExxonMobil Exploration and Production Norway AS Esso Norge AS Postboks 60 4313 SANDNES Oslo, 22.12.2015 Deres ref.: S-38031 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1213 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Tillatelse til økt bruk av skumdemper i rød kategori

Detaljer

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268 Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2015-01-10 Page 1 of 6 I henhold til Norsk olje og gass «Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering», rev. dato 9.1.2014 inneholder årsrapport

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet 2015 Letefelter 1.0 FELTETS STATUS... 4

Årsrapport til Miljødirektoratet 2015 Letefelter 1.0 FELTETS STATUS... 4 Innhold 1.0 FELTETS STATUS... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje/gass... 4 1.3 Gjeldende utslippstillatelse... 4 1.4 Etterlevelse av utslippstillatelse... 4 1.5 Status for nullutslippsarbeidet...

Detaljer

Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014. Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL

Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014. Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014 Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL Oktober 2014 Brønnintervensjon på E1 på Draugenfeltet Side 2 av 8 Innholdsfortegnelse 1 Generell informasjon

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

Utslippsrapport for TAMBAR feltet

Utslippsrapport for TAMBAR feltet Utslippsrapport for TAMBAR feltet 2003 Forus 1. Mars 2004 Utarbeidet av: Godkjent av: Ingvild Anfinsen Miljørådgiver BP Norge AS Shona Grant Ula Tambar Draugen Performance Unit Leader BP Norge AS Innholdsfortegnelse

Detaljer

Tillatelse til utslipp av borevæske i forbindelse med permanent plugging av brønn 6507/7-A-52 på Heidrun

Tillatelse til utslipp av borevæske i forbindelse med permanent plugging av brønn 6507/7-A-52 på Heidrun Statoil ASA 4035 Stavanger Oslo, 18.07.2014 Deres ref.: AU-EPN D&W-DNO-00221 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1071 Saksbehandler: Hilde Knapstad Tillatelse til utslipp av borevæske i forbindelse med

Detaljer

MudCube Teknologiutvikling for bedring av arbeidsmiljøet Vegard Peikli Fagleder Yrkeshygiene, StatoilHydro

MudCube Teknologiutvikling for bedring av arbeidsmiljøet Vegard Peikli Fagleder Yrkeshygiene, StatoilHydro MudCube Teknologiutvikling for bedring av arbeidsmiljøet Vegard Peikli Fagleder Yrkeshygiene, StatoilHydro 2 Introduksjon Boreoperasjoner som gjennomføres i forbindelse med produksjon av olje og gass er

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for Troll B, Troll C, Fram Vest, Fram Øst og Fram H-Nord Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Tillatelse til utslipp i forbindelse med oppkobling av Goliat FPSO - Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse til utslipp i forbindelse med oppkobling av Goliat FPSO - Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven Eni Norge AS Postboks 101 Forus 4064 STAVANGER Oslo, 04.05.2015 Deres ref.: LT-GOL-MDI-0002 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4636 Saksbehandler: Reidunn Stokke Tillatelse til utslipp i forbindelse

Detaljer

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2014. Hammerfest LNG landanlegg AU-SNO-00021

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2014. Hammerfest LNG landanlegg AU-SNO-00021 Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2016-01-10 Page 1 of 6 I henhold til Norsk olje og gass «Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering», rev. dato 9.1.2014 inneholder årsrapport

Detaljer

Søknad om endring av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring og produksjon på Huldra og Veslefrikk AU-DPN OW MF-00445

Søknad om endring av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring og produksjon på Huldra og Veslefrikk AU-DPN OW MF-00445 Huldra og Veslefrikk Tittel: Søknad om endring av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring og produksjon på Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Åpen Utløpsdato: Distribusjon:

Detaljer

UTSLIPPSRAPPORT 2007. for Norpipe Gassrørledning, B-11 og H-7

UTSLIPPSRAPPORT 2007. for Norpipe Gassrørledning, B-11 og H-7 UTSLIPPSRAPPORT 2007 for Norpipe Gassrørledning, B-11 og H-7 Innledning Rapporten dekker utslipp til sjø og til luft, samt håndtering av avfall fra Norpipe Gassrørledning i år 2007. Kontaktperson hos GASSCO

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 6406/6-4 Tvillingen Sør, PL510 Mærsk Oil Norway AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Utslipp fra Oseberg Sør Årsrapport 2014 til Miljødirektoratet AU-OSE-00006

Utslipp fra Oseberg Sør Årsrapport 2014 til Miljødirektoratet AU-OSE-00006 fra Oseberg Sør Årsrapport til Miljødirektoratet AU-OSE-00006 Security Classification: Open - Status: Final Page 1 of 50 Innhold 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje/gass...

Detaljer

ShellExploration & Production

ShellExploration & Production ShellExploration & Production Miljødirektoratet Postboks5672Sluppen 7485Trondheim Attn BentBarmanSkaare A/S Norske Shell P.O. Box 40 4098 Tananger Norway Mobiltelefon 99321 139 E-postjanmartin.haug@shell.com

Detaljer

Endring i tillatelse for installasjon og klargjøring av kontrollkabler, rørledninger og stigerør Goliatfeltet Eni Norge AS

Endring i tillatelse for installasjon og klargjøring av kontrollkabler, rørledninger og stigerør Goliatfeltet Eni Norge AS Eni Norge AS Postboks 101 Forus 4064 STAVANGER Trondheim, 20.04.2016 Deres ref.: LT-GOL-MDI-0008 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Saksbehandler: [Deres ref.] 2016/979 Reidunn Stokke Endring i tillatelse

Detaljer

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Table of contents Innledning... 4 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje og gass... 5 1.3 Gjeldende utslippstillatelser

Detaljer

UTSLIPPSRAPPORT 2008. for Ekofisk feltet

UTSLIPPSRAPPORT 2008. for Ekofisk feltet UTSLIPPSRAPPORT 2008 for Ekofisk feltet Innledning Rapporten dekker utslipp til sjø og til luft, samt håndtering av avfall fra Ekofisk-feltet i år 2008. Kontaktpersoner hos ConocoPhillips (COPNO) er: Kontaktperson

Detaljer

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon.

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon. NOTAT Økt utvinning på norsk sokkel Bellona stiller seg uforstående til det høye tempoet som åpning av nye områder og tildeling av nye lisenser i kystnære områder og områder langt nord, nå skjer med. Det

Detaljer

Veiledningsdokument endring 2006

Veiledningsdokument endring 2006 I veiledning til forskrift 3. september 2001 nr. 1157 om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) gjøres følgende endringer: Til 19 Kompetanse Andre avsnitt bokstav b skal

Detaljer

Vedtak om endring av utslippsgrenser til luft for Knarr. Midlertidig unntak fra krav om HOCNF for Therminol 55

Vedtak om endring av utslippsgrenser til luft for Knarr. Midlertidig unntak fra krav om HOCNF for Therminol 55 BG Norge AS Postboks 780 Sentrum 4004 STAVANGER Oslo, 13.10.2015 Deres ref.: BGN-2015-086-HS-MD Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4378 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Vedtak om endring av utslippsgrenser

Detaljer

Oversendelse av tillatelse til boring og produksjon på Heimdal (PL 036)

Oversendelse av tillatelse til boring og produksjon på Heimdal (PL 036) Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Att: Reidun Førdestrøm Verhoeven Oslo16.09.2015 Deres ref.: AU-DPN OW MF-003383 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4628 Saksbehandler: Marte Braathen Oversendelse

Detaljer

Farlig avfall fra offshorevirksomheten

Farlig avfall fra offshorevirksomheten Farlig avfall fra offshorevirksomheten mengder, fraksjoner, utfordringer og muligheter Ståle Teigen Rådgiver miljøteknologi Statoil Avfall fra borevirksomheten Avfall fra boreaktivitet Borekaks (tørr,

Detaljer

UTSLIPPSRAPPORT 2013. for TOR feltet (2/4 E)

UTSLIPPSRAPPORT 2013. for TOR feltet (2/4 E) UTSLIPPSRAPPORT 2013 for TOR feltet (2/4 E) 2 Innledning Rapporten dekker utslipp til sjø og til luft, samt håndtering av avfall fra Tor-feltet i år 2013. Kontaktpersoner hos ConocoPhillips Skandinavia

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven boring av avgrensningsbrønn og produksjonsbrønner på Goliatfeltet, PL 229 og 229B Eni Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om

Detaljer

Norne årsrapport 2014 AU-NOR 00011

Norne årsrapport 2014 AU-NOR 00011 AU-NOR 00011 Security Classification: Internal - Status: Draft Page 1 of 78 Innhold 1 Feltets status... 5 1.1 Generelt... 5 1.2 Produksjon... 7 1.2.1 Produksjon fra Norne Hovedfelt... 7 1.2.2 Produksjon

Detaljer

UTSLIPPSRAPPORT 2005. for Ekofisk feltet

UTSLIPPSRAPPORT 2005. for Ekofisk feltet UTSLIPPSRAPPORT 2005 for Ekofisk feltet Innledning Rapporten dekker utslipp til sjø og til luft, samt håndtering av avfall fra Ekofisk-feltet i år 2005. Kontaktpersoner hos ConocoPhillips (COPNO) er: Kontaktperson

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 2/9-5S og 2/9-5A Heimdalshø - PL 494 Det norske oljeseskap ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

UTSLIPPSRAPPORT 2003. for Ekofisk feltet

UTSLIPPSRAPPORT 2003. for Ekofisk feltet UTSLIPPSRAPPORT 2003 for Ekofisk feltet Innledning Rapporten dekker utslipp til sjø og til luft, samt håndtering av avfall fra Ekofisk-feltet i år 2003. Kontaktpersoner hos ConocoPhillips (COPNO) er: Kontaktperson

Detaljer

Sammenheng mellom separasjonstog og produsertvann system. Anne Finborud, Mator AS

Sammenheng mellom separasjonstog og produsertvann system. Anne Finborud, Mator AS Sammenheng mellom separasjonstog og produsertvann system Anne Finborud, Mator AS Produsertvann - et problem? Produsertvann salinitet og koalesens Zetapotensial mv Påvirkning av produsertvann salinitet

Detaljer

Boring og produksjon på Åsgardfeltet inkludert Mikkel, Yttergryta og Morvin

Boring og produksjon på Åsgardfeltet inkludert Mikkel, Yttergryta og Morvin Statoil ASA 4035 Stavanger Att: Unni Sandbakken Deres ref.: AU-DPN ON ASG-00162 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1157-61 Oslo, 28.10.2014 Saksbehandler: Ann Mari Vik Green Boring og produksjon på

Detaljer

Årsrapport 2003 Utslipp fra Åsgardfeltet

Årsrapport 2003 Utslipp fra Åsgardfeltet Tittel: Årsrapport 2003 Dokumentnr.: Kontraktsnr./prosjektnr.: Arkivnr.: HNO ÅSG MYN 0148 Gradering: Åpen Distribusjon: Kan distribueres fritt Utgivelsesdato: Rev. dato: : Eksemplarnr.: 2004-03-15 0 Forfatter(e)/Kilde

Detaljer

Utslippsrapport for Ula- og Tambarfeltet 2014

Utslippsrapport for Ula- og Tambarfeltet 2014 srapport for Ula- og Tambarfeltet 2014 Forus, 15. mars 2015 Utarbeidet av: Godkjent av: Iselin Håland Miljørådgiver BP Norge AS Elzbieta Kaliszuk Ula/Tambar Area Operation Manager BP Norge AS Versjonnummer:

Detaljer

Årsrapport til Klima- og forurensningsdirektoratet 2011 - Tordisfeltet

Årsrapport til Klima- og forurensningsdirektoratet 2011 - Tordisfeltet Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2022-03-01 Side 1 av 33 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2022-03-01 Side 2 av 33 Innledning Rapporten omfatter utslipp til sjø og luft, samt håndtering

Detaljer

Utslipp fra Oseberg - Årsrapport 2008 AU-EPN OWE OSE-00160

Utslipp fra Oseberg - Årsrapport 2008 AU-EPN OWE OSE-00160 Utslipp fra Oseberg - Årsrapport 2008 AU-EPN OWE OSE-00160 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 1 av 121 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 2 av 121

Detaljer

UTSLIPPSRAPPORT 2010. for Ekofisk feltet

UTSLIPPSRAPPORT 2010. for Ekofisk feltet UTSLIPPSRAPPORT 2010 for Ekofisk feltet Innledning Rapporten dekker utslipp til sjø og til luft, samt håndtering av avfall fra Ekofisk-feltet i år 2010. Kontaktpersoner hos ConocoPhillips (COPNO) er: Kontaktperson

Detaljer

Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs

Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs VEILEDER M-07 04 Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs Kontaktperson i Miljødirektoratet: Miljødirektoratet

Detaljer

UTSLIPPSRAPPORT 2014. for TOR feltet (2/4 E)

UTSLIPPSRAPPORT 2014. for TOR feltet (2/4 E) UTSLIPPSRAPPORT 2014 for TOR feltet (2/4 E) 2 Innledning Rapporten dekker utslipp til sjø og til luft, samt håndtering av avfall fra Tor-feltet i år 2014. Kontaktpersoner hos ConocoPhillips Skandinavia

Detaljer

Årsrapport. Til Klima- og forurensningsdirektoratet YME

Årsrapport. Til Klima- og forurensningsdirektoratet YME Årsrapport Til Klima- og forurensningsdirektoratet 2012 YME Innhold 1 STATUS FOR FELTET... 4 1.1 GENERELT... 4 1.2 EIERANDELER... 6 1.3 PRODUKSJON AV OLJE / GASS... 6 1.4 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSER...

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2003 BALDER / RINGHORNE

ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2003 BALDER / RINGHORNE Esso Norge AS ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2003 BALDER / RINGHORNE Flare Offloading BALDER FPU Processing facility Turret Generators 12" Oil line 12" Oil line 10" Rich Gas line 6" Gas lift line Fiber optic cable

Detaljer

Utslippsrapport for Valhallfeltet 2008

Utslippsrapport for Valhallfeltet 2008 Utslippsrapport for Valhallfeltet 28 Forus, 1. mars 29 Utarbeidet av: Godkjent av: Utslippsrapport Valhall 28 Side 1 av 54 Generell informasjon Denne utslippsrapporten omfatter utslipp til luft og sjø

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 87 ULAOMRÅDET området omfatter feltene, Tambar, Blane og Oselvar. Blane, som ligger på både norsk og britisk sokkel, var det andre feltet som ble bygget ut, etter

Detaljer

Norne årsrapport 2012 AU-DPN ON NOR-00086. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2014-01-17 Side 1 av 68

Norne årsrapport 2012 AU-DPN ON NOR-00086. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2014-01-17 Side 1 av 68 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2014-01-17 Side 1 av 68 Innhold Innholdsfortegnelse 1 Feltets status... 5 1.1 Generelt... 5 1.2 Produksjon av olje og gass... 7 1.3 Status for nullutslippsarbeidet...

Detaljer

BEDRE GJENNOM. Background KUNNSKAPSDELING

BEDRE GJENNOM. Background KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM Background KUNNSKAPSDELING Bedre gjennom kunnskapsdeling Under OLF, har det blitt formet en bransjearbeidsgruppe bestående av representanter fra operatører og borekontraktører som skal anbefale

Detaljer

Petroleumsvirksomheten og miljøet

Petroleumsvirksomheten og miljøet Petroleumsvirksomheten og miljøet Diffuse utslipp Avgass fra gassturbiner Fakling Avgass fra dieselmotorer Brønntesting Ventilering av gass Figur 10.1 Utslipp til luft. 10 Utslippene til sjø og luft fra

Detaljer

Årsrapport til Statens forurensningstilsyn

Årsrapport til Statens forurensningstilsyn Årsrapport til Statens forurensningstilsyn 2006 HYDRO Oseberg Sør Side 2 Innhold 1 FELTETS STATUS... 4 1.1 GENERELT... 4 1.2 PRODUKSJON AV OLJE/GASS... 5 1.3 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE(R)... 7 1.4 OVERSKRIDELSER

Detaljer

Kommentarer til forslag til program for konsekvensutredning for PL 532 Johan Castberg, tidligere Skrugard, Statoil ASA

Kommentarer til forslag til program for konsekvensutredning for PL 532 Johan Castberg, tidligere Skrugard, Statoil ASA Statoil 4035 Stavanger Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no

Detaljer

Uttalelse til konsekvensutredning for utbygging og drift av Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen - Statoil

Uttalelse til konsekvensutredning for utbygging og drift av Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen - Statoil Statoil ASA 4035 STAVANGER Oslo, 06.01.2015 Deres ref.: AU-JS-00047 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/2072 Saksbehandler: Anne-G. Kolstad Uttalelse til konsekvensutredning for utbygging og drift av

Detaljer

Søknad om tillatelse til injeksjon og utslipp av naturlig forekommende radioaktive stoffer fra FPSO Goliat i driftsfasen

Søknad om tillatelse til injeksjon og utslipp av naturlig forekommende radioaktive stoffer fra FPSO Goliat i driftsfasen TABLE OF CONTENTS 1. INNLEDNING... 3 2. FORKORTELSER OG DEFINISJONER... 3 3. FORETAKET... 4 3.1 Feltbeskrivelse... 5 3.1.1 Lisensforhold og beliggenhet... 5 3.1.2 Utbyggingløsning og produksjonsperiode...

Detaljer

Norne årsrapport 2013

Norne årsrapport 2013 Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2015-01-03 Page 1 of 78 Innholdsfortegnelse 1 Feltets status... 5 1.1 Generelt... 5 1.2 Produksjon av olje og gass... 7 1.3 Oppfølging av utslippstillatelser

Detaljer

Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 2001

Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 2001 Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 21 Oljeindustriens Landsforening, OLF OLF er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter knyttet til utforskning og produksjon

Detaljer

Årsrapport til Statens forurensningstilsyn. StatoilHydro BRAGE AU-EPN ONS MAS-00116

Årsrapport til Statens forurensningstilsyn. StatoilHydro BRAGE AU-EPN ONS MAS-00116 Årsrapport til Statens forurensningstilsyn 27 StatoilHydro BRAGE AU-EPN ONS MAS-116 Innhold 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 GENERELT... 5 1.2 PRODUKSJON AV OLJE/GASS... 5 1.3 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE...

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for produksjon og drift på Skarvfeltet BP Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981

Detaljer

Utslipp fra Visundfeltet Årsrapport 2006 M-TO VIS 07 00003

Utslipp fra Visundfeltet Årsrapport 2006 M-TO VIS 07 00003 Innhold 1 Status... 6 1.1 Feltstatus... 6 1.2 Status forbruk og produksjon... 7 1.3 Status på nullutslippsarbeidet... 9 1.4 Kommentarer fra SFT til årsrapport 2005... 11 2 Utslipp fra boring... 12 2.1

Detaljer

Møtereferat 26.09.2014. SKIM møte nr.3 2014. Monica.Aasberg@conocophillips.com. 25.9.2014, Centrica, Stavanger

Møtereferat 26.09.2014. SKIM møte nr.3 2014. Monica.Aasberg@conocophillips.com. 25.9.2014, Centrica, Stavanger SKIM møte nr.3 2014 Vedrørende SKIM møte nr.3 2014 Prosjekt Referent Aasberg, Monica E-post Monica.Aasberg@conocophillips.com Møtedato/tidspunkt Møtested 25.9.2014, Centrica, Stavanger Til (stede) Reidunn

Detaljer

SIGYN. KU-dokumentasjon

SIGYN. KU-dokumentasjon SIGYN KU-dokumentasjon Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1 2 Prosjektbeskrivelse 2 2.1 Utbyggingsløsning presentert i RKU-Nordsjøen 2 2.2 Oppdatert utbyggingsløsning 3 3 Reservoar og ressurser 5 3.1 Reservoar

Detaljer

Miljødirektoratet v/ Anne-Grete Kolstad. Søknad om tillatelse til permanente pluggeoperasjoner på Volvefeltet

Miljødirektoratet v/ Anne-Grete Kolstad. Søknad om tillatelse til permanente pluggeoperasjoner på Volvefeltet 1 av 6 Miljødirektoratet v/ Anne-Grete Kolstad Søknad om tillatelse til permanente pluggeoperasjoner på Volvefeltet Volvefeltet stenges ned i henhold til godkjent avslutningsplan innen 2018. I den forbindelse

Detaljer

UTSLIPP FRA BORING...

UTSLIPP FRA BORING... Dato Rev. nr. Innhold 1 STATUS... 8 1.1 Generelt... 8 1.2 Status for nullutslippsarbeidet... 12 2 UTSLIPP FRA BORING... 16 2.1 Boring med vannbasert borevæske... 16 2.2 Boring med oljebasert borevæske...

Detaljer

Tillatelse til utslipp av kjemikalier på Ormen Lange-feltet i forbindelse med drift og vedlikeholdsoperasjoner

Tillatelse til utslipp av kjemikalier på Ormen Lange-feltet i forbindelse med drift og vedlikeholdsoperasjoner A/S Norske Shell Postboks 40 4098 TANANGER Oslo, 12.10.2015 Deres ref.: Mdir1504 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4196 Saksbehandler: Sissel Wiken Sandgrind Tillatelse til utslipp av kjemikalier på

Detaljer

RFO-aktiviteter på Edvard Grieg oljeeksportrørledning

RFO-aktiviteter på Edvard Grieg oljeeksportrørledning Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER v./reidun Førdestrøm Verhoeven Oslo, 06.01.2015 Deres ref.: AU-EGP-00025/AU-DPN OW-00077 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/8135 Saksbehandler: Mihaela Ersvik RFO-aktiviteter

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet

Årsrapport til Miljødirektoratet Årsrapport til Miljødirektoratet 214 GYDA Innhold 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 GENERELT... 5 1.2 EIERANDELER... 6 1.3 UTSLIPPSTILLATELSER... 6 1.4 OVERHOLDELSE AV UTSLIPPSTILLATELSER... 6 1.5 KORT OPPSUMMERING

Detaljer

ConocoPhillips Prosjekter i Norge. Steinar Våge, regiondirektør Europa 8. april 2014

ConocoPhillips Prosjekter i Norge. Steinar Våge, regiondirektør Europa 8. april 2014 ConocoPhillips Prosjekter i Norge Steinar Våge, regiondirektør Europa 8. april 2014 Tananger Storbritannia Norge Tor Eldfisk Embla Ekofisk Teesside Emden Tyskland Ekofisk-området 2 Ekofisk-området viktige

Detaljer

UTSLIPPSRAPPORT 2003. for Embla feltet (2/7 D)

UTSLIPPSRAPPORT 2003. for Embla feltet (2/7 D) UTSLIPPSRAPPORT 2003 for Embla feltet (2/7 D) Innledning Rapporten dekker utslipp til sjø og til luft, samt håndtering av avfall fra Embla feltet i år 2003. Kontaktpersoner hos ConocoPhillips (COPNO) er:

Detaljer

Miljøteknologiens mulighet

Miljøteknologiens mulighet Miljøteknologiens mulighet Tekna - Nordområdeseminar Ole Øystein Aspholm og Axel Kelley 14 mai 2009 Miljøteknologiens mulighet Hva er miljøkravene for petroleumsvirksomhet i nordområdene? Hvilke krav er

Detaljer

Revisjon ved Statoil Brage Tidsrom for revisjonen: 19.-21. april 2010 Rapportnummer: 2010.034.R.KLIF Saksnr.: 2008/448

Revisjon ved Statoil Brage Tidsrom for revisjonen: 19.-21. april 2010 Rapportnummer: 2010.034.R.KLIF Saksnr.: 2008/448 Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no 2010.034.R.KLIF

Detaljer

Årsrapport. til Miljødirektoratet YME

Årsrapport. til Miljødirektoratet YME Årsrapport til Miljødirektoratet 2014 YME Innhold 1 STATUS FOR FELTET... 4 1.1 GENERELT... 4 1.2 EIERANDELER... 6 1.3 PRODUKSJON AV OLJE / GASS... 6 1.4 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSER... 6 1.5 OVERSKRIDELSER

Detaljer

Søknad om oppdatering av utslippstillatelse for Alvheimfeltet inkludert Volund, Vilje og Bøyla

Søknad om oppdatering av utslippstillatelse for Alvheimfeltet inkludert Volund, Vilje og Bøyla Søknad om oppdatering av utslippstillatelse for Alvheimfeltet inkludert Volund, Vilje og Bøyla 1 Innhold 1 INNLEDNING... 4 1.1 SAMMENDRAG AV DE VESENTLIGSTE ENDRINGER... 4 2 BESKRIVELSE AV ALVHEIMFELTET

Detaljer

Innhold. Tabeller. Årsrapport Leteboring NORECO 2011. Side 2 av 20

Innhold. Tabeller. Årsrapport Leteboring NORECO 2011. Side 2 av 20 Innhold 1 FELTETS STATUS... 4 1.1 GENERELT... 4 1.2 PRODUKSJON AV OLJE/GASS... 4 1.3 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE... 4 1.4 KJEMIKALIER PRIORITERT FOR SUBSTITUSJON... 4 1.5 STATUS FOR NULLUTSLIPPSARBEIDET...

Detaljer

Produksjon og drift på Goliat PL 229

Produksjon og drift på Goliat PL 229 Eni Norge AS Postboks 101 Forus 4064 STAVANGER Trondheim, 20.01.2016 Deres ref.: LT-GOL-MDI-0002 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/979 Saksbehandler: Reidunn Stokke Produksjon og drift på Goliat PL

Detaljer

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7131/4-1 i PL 233 (Guovca) i Barentshavet

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7131/4-1 i PL 233 (Guovca) i Barentshavet I henhold til adresseliste Deres ref Vår ref 2005/01683- Dato Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7131/4-1 i PL 233 (Guovca) i Barentshavet Miljøverndepartementet har foretatt

Detaljer

Revision 00 Status IFA Document Type : PRM System / Subsystem : N/A Discipline : STR Rev Date : 09/01/2014 Contractor s Document number :

Revision 00 Status IFA Document Type : PRM System / Subsystem : N/A Discipline : STR Rev Date : 09/01/2014 Contractor s Document number : N/A Page 1 of 16 N/A Page 2 of 16 N/A Page 3 of 16 This document has been generated by an Electronic Document Management System. When printed it is considered as for information only copy. The controlled

Detaljer

Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner?

Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner? Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner? Forum for offshore miljøovervåkning 30.-31. oktober 2012 Classification: Internal 2012-10-17 Hvorfor integrert miljøovervåking? Operere uten skade

Detaljer

Utslippsrapport for letefelter 2012. BP Norge AS

Utslippsrapport for letefelter 2012. BP Norge AS Utslippsrapport 2012 for BP Norge letefelter Side 1 av 13 Utslippsrapport for letefelter 2012 BP Norge Forus, 1. mars 2013 Utarbeidet av: David Bjørnsen Skarv environmental advisor BP Norge AS Godkjent

Detaljer

Utslipp fra Oseberg Årsrapport 2013 AU-DPN OE OSE-00271

Utslipp fra Oseberg Årsrapport 2013 AU-DPN OE OSE-00271 fra Oseberg Årsrapport 2013 AU-DPN OE OSE-00271 Innhold 1 Feltets status... 5 1.1 Generelt... 5 1.2 Produksjon av olje/gass... 6 1.3 Gjeldende utslippstillatelser... 8 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser

Detaljer

Eldfisk II. Plan for utbygging og drift. Videreutvikling av Eldfisk-feltet med videreført drift av Embla-feltet

Eldfisk II. Plan for utbygging og drift. Videreutvikling av Eldfisk-feltet med videreført drift av Embla-feltet Plan for utbygging og drift Eldfisk II Videreutvikling av Eldfisk-feltet med videreført drift av Embla-feltet Eldfisk II med ny plattform Eldfisk 2/7 S Del 2 Konsekvensutredning Oktober 2010 Forord Rettighetshaverne

Detaljer

Oversendelse av tillatelse til produksjon og drift på Heimdal (PL 036)

Oversendelse av tillatelse til produksjon og drift på Heimdal (PL 036) Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo, 24.10.2014 Deres ref.: Randi Breistein Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4628 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Oversendelse av tillatelse til produksjon

Detaljer

Årsrapport for utslipp 2014 Jotun-feltet

Årsrapport for utslipp 2014 Jotun-feltet Årsrapport for utslipp 2014 Jotun-feltet Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 1 1 FELTETS STATUS... 2 1.1 BELIGGENHET OG RETTIGHETSHAVERE... 2 1.2 UTBYGNINGSKONSEPT... 2 1.3 FELTETS TEKNOLOGISKE UTVIKLING...

Detaljer

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B)

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B) I henhold til adresseliste Deres ref Vår ref 200504042 Dato Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B) Miljøverndepartementet har foretatt en samlet vurdering

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet. Knarr Produksjonsboring og Produksjon. [Date of issue 12.03.2015 ]

Årsrapport til Miljødirektoratet. Knarr Produksjonsboring og Produksjon. [Date of issue 12.03.2015 ] Årsrapport til Miljødirektoratet 2014 Knarr Produksjonsboring og Produksjon [Date of issue 12.03.2015 ] Side 2 Innhold INNLEDNING... 4 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 GENERELT... 5 1.2 EIERANDELER... 6 1.3 GJELDENDE

Detaljer

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Tema for foredraget Regelverk for forurenset grunn Søknad om bruk av oljesaneringskjemikalier

Detaljer

Boring av letebrønn 16/1-25 S Rolvsnes, PL 338C

Boring av letebrønn 16/1-25 S Rolvsnes, PL 338C Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 04.08.2015 Deres ref.: P338C-LUN-S-RA-3001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/5387 Saksbehandler: Leni Lødøen Grebstad Boring av letebrønn 16/1-25 S

Detaljer

Det vises til gjeldende Tillatelse til virksomhet etter Forurensingsloven for Gullfaksfeltet datert 26.11.2012 (deres referanse 2011/689 448.1).

Det vises til gjeldende Tillatelse til virksomhet etter Forurensingsloven for Gullfaksfeltet datert 26.11.2012 (deres referanse 2011/689 448.1). 1 av 14 Miljødirektoratet v/ Sissel Wiken Sandgrind Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Gullfaks Søknad om oppdatering av utslippstillatelse Det vises til gjeldende Tillatelse til virksomhet etter Forurensingsloven

Detaljer

Urd årsrapport 2011 AU-DPN ON NOR-00046. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-02-23 Side 1 av 35

Urd årsrapport 2011 AU-DPN ON NOR-00046. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-02-23 Side 1 av 35 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-02-23 Side 1 av 35 Innhold 1 Feltets status... 5 1.1 Produksjon av olje/gass... 7 1.2 Gjeldende utslippstillatelser... 8 1.3 Overskridelser av utslippstillatelser

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 114 Balderområdet Balderområdet omfatter feltene Balder, Ringhorne, Ringhorne Øst og Jotun. Det ligger omtrent 190 km vest av Stavanger der havdypet er mellom

Detaljer

Årsrapport Til Statens forurensingstilsyn. Leteboring

Årsrapport Til Statens forurensingstilsyn. Leteboring Årsrapport Til Statens forurensingstilsyn 26 Leteboring Side 2 Innhold 1 FELTETS STATUS... 6 1.1 GENERELT...6 1.2 PRODUKSJON AV O LJE/GASS...6 1.3 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE...7 1.4 OVERSKRIDELSER AV

Detaljer

Ekofisk Sør. Plan for utbygging og drift. Videreutvikling av Ekofisk-feltet. Del 2 Konsekvensutredning. Ekofisk-feltet. Ekofisk 2/4 Z Ny plattform

Ekofisk Sør. Plan for utbygging og drift. Videreutvikling av Ekofisk-feltet. Del 2 Konsekvensutredning. Ekofisk-feltet. Ekofisk 2/4 Z Ny plattform Plan for utbygging og drift Ekofisk Sør Videreutvikling av Ekofisk-feltet Ekofisk-feltet 2/4 B 2/4 K 2/4 T 2/4 C 2/4 J 2/4 H 2/4 X Ekofisk 2/4 Z Ny plattform 24 2/7 E - 2/4 K 2/4 FTP 2/4 M B 11 2/4 L Eldfisk

Detaljer

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 postmottak@kld.dep.no Tillatelsesnummer 2013.0128.T Klage på avgjørelse hos miljødirektoratet. Endret tillatelse for SAR avd. Averøy om

Detaljer