ÅRSPLAN. Oslo kommune Bydel Frogner Gydas vei barnehage. progresjonsplan og kalender

Transkript

1 Oslo kommune Bydel Frogner Gydas vei barnehage Gydas vei barnehage ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2017 Telefon: Webside på kommunens portal:

2 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM BARNEHAGEN...3 KOMMUNENS MÅL OG SATSINGER FOR OSLOBARNEHAGENE...4 BARNEHAGENS MÅL OG SATSINGER...4 DANNING GJENNOM OMSORG, LEK OG LÆRING...5 BARNS MEDVIRKNING...6 SAMARBEID MED BARNAS HJEM...7 FYSISK MILJØ SOM FREMMER ALLE BARNS UTVIKLING...7 INKLUDERENDE FELLESSKAP MED PLASS TIL DET ENKELTE BARN...8 SOSIAL KOMPETANSE...9 SAMARBEID OG SAMMENHENG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE...9 PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING...10 PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE...11 KALENDER...18 OM ÅRSPLANMALEN

3 INNLEDNING Barnehagen drives etter lov om barnehager med forskrifter. Årsplanen med progresjonsplan gir informasjon om de overordnede målene i barnehageloven og barnehagens tiltak for å nå disse. Ansatte i barnehagen skal benytte årsplanen med progresjonsplanen som et arbeidsdokument. Barnehagen utarbeider detaljerte planer som beskriver hvordan barnehagen konkret arbeider med tiltakene som er fastsatt i årsplanen. Foreldre skal gjennom planene få et godt innblikk i barnehagens arbeid, og se en klar sammenheng mellom de konkrete aktivitetene i barnehagen og de overordnede målene. Barnehagens styrer har det faglige ansvaret for utarbeidelse av årsplan med progresjonsplan i samarbeid med ansatte og foreldre. Barnehagens årsplan med progresjonsplan, fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. KORT OM BARNEHAGEN I Gydas vei barnehage har vi en pedagogisk plattform som bygger på filosofien fra barnehagene i Reggio Emilia, Nord-Italia. Det viktigste vi kan lære fra Reggio Emilia er en genuin tro på barna og at de finner sin vei til læring. Pedagogikken vår fornyes og utvikles gjennom refleksjon over egen praksis, med barnet som hovedperson. Den første pedagogen er barnet: Barnas aktiviteter og medvirkning er grunnlaget for virksomheten. Jo mer barna deltar, dess mer lærer de. De observerer, tar på, lukter, smaker og de leter. Barna lærer strategier, de prøver ut hypoteser, de feiler, de tar pauser og de prøver igjen. Barna er forskere. Gjennom lek og samarbeid med andre bygger de sin egen læring. Den andre pedagogen er de voksne: Vi ser på de voksne som medforskere i barnets og barnegruppas utforskning av verden og den voksnes evne til å lytte blir avgjørende for kvaliteten i samspillet. Det den voksne tenker om barnets evner påvirker hva de faktisk kan og gjør. Dette krever at de voksne: Lytter i stedet for å snakke. Stiller spørsmål, i stedet for å gi svar. Viser nysgjerrighet i stedet for å gi informasjon. Utfordrer og oppmuntrer til utforskning i stedet for å overføre kunnskap. Den tredje pedagogen er det fysiske miljøet: Gjennom å gjøre miljøet tilgjengelig for barna gir vi dem tiltro til å finne sin egen vei til læring. Vi kaller de ulike lekeområdene/stasjonene for møteplasser fordi barna her får mulighet for å være i dialog med hverandre og materialene. Ved å dele barnegruppene etter alder, tilrettelegger vi det fysiske læringsmiljøet til den aktuelle aldersgruppen. Dette betyr at det fysiske læringsmiljøet vil bli mer komplekst etter hvert som barna blir eldre. Møteplassene, ute og inne, skal invitere barna til utforskning, nysgjerrighet og gi utfordringer til aktiviteter og problemløsning. Det er viktig for oss i Gydas vei barnehage å ha et godt kvalifisert personale for å ivareta våre pedagogiske oppgaver. «Hundrespråklighet» er et begrep vi bruker i arbeidet og som for oss betyr å være åpne for ulike perspektiv, måter å tenke på og å uttrykke seg på. Vi mener det er viktig for å kunne tilby barna et mangfoldig miljø som kan møte hvert enkelt barn, se deres behov og bli med dem i utforsking. Dette legger vi også vekt på når vi rekrutterer nyansatte og våre prioriteringer i forhold til opplæring og faglige utvikling. Vi samarbeider tett med andre barnehager og med MUV Kreativt gjenbrukssenter med mål om å utvikle oss faglig innen Reggio Emilia-filosofien. 3

4 KOMMUNENS MÅL OG SATSINGER FOR OSLOBARNEHAGENE Barnehagebarn skal ha et trygt og inkluderende læringsmiljø, fritt for mobbing Barnehagebarn skal møte ansatte med høy kompetanse og tid til å følge opp den enkelte Barnehagebarn skal få et pedagogisk tilbud som støtter det enkelte barns lek, utvikling og læring Barnehagebarn skal utvikle gode språklige og sosiale ferdigheter og være godt forberedt til skolestart Våre tiltak for å oppnå dette i år: Alle ansatte skal ha god kjennskap til enkeltbarnets interesser og behov, foreldrenes ønsker, og samfunnets forventninger og utvikling. Sammen med barnehagens faglige kompetanse skal vi møte barna der de er og gi dem utfordringer for vekst og trivsel. Vi jobber for å ha en barnehage fri for mobbing. Ved å fokusere på utvikle barnas empati og medmenneskelighet tror vi dette vil motvirke mobbing i barnehagen og senere i oppveksten. Vi har også tro på at barnas tilgang til et spennende læringsmiljø hvor samarbeid er veien til læring og en åpenhet for hverandres ressurser, vil være forebyggende for et mobbefritt miljø. Kvalitet gjennom refleksjon over egen praksis, en bevisst voksenrolle. Refleksjon over dokumentasjon, målsettingene og kompetanseheving vil være verktøy og drivkraft i den faglige utviklingen. Beholde barnehagelærerne og alle med annen pedagogisk utdanning i pedagogstillingene. Minimum 60 % pedagoger og ha mål om å rekruttere menn ved ledige stillinger for å nå målet om 50 % menn i barnehagen. Tilby kompetanseheving tilpasset personalets ønsker og behov for utfordring og barnehagens behov for faglig utvikling innen valgte pedagogiske retning. God struktur på dagen og det pedagogiske innholdet som bidrar til kvalitet. Verktøy vil være god og grundig planlegging og høy grad av gjennomføringsevne. Beholde og videreutvikle et godt og variert språkmiljø. Dette gjennom å ha smågrupper med barna, fokus på alle barnas 100 språk og måter å uttrykke seg på. Vi har ett variert fysisk læringsmiljø med mange valgmuligheter som bidrar til at hvert enkelt barn får meningsfulle dager i barnehagen. BARNEHAGENS MÅL OG SATSINGER Barnehagens fellesprosjekt for «Barnas 100 blikk på byen.» Gi barna mulighet til å bruke og å videreutvikle et mangfold av uttrykksmuligheter «Hundrespråkligheten». Fokus på bærekraftig utvikling. 4

5 Våre tiltak for å oppnå dette i år: Barnas 100 blikk på byen. Et prosjekt som vil omhandle barnas relasjon og tilhørighet til sin egen by. Deres blikk på byen, deres tanker, opplevelser og oppdagelser. Deres rett til å bli sett og hørt. Dette året vil vi fordype oss i et undertema som vi har valgt å kalle; veiene i byen vår. Vi har utarbeidet egen prosjektplan med mål og metoder for årsprosjektet. Gjennom dokumentasjon synliggjør vi for barn, foreldre, personalet prosesser og opplevelser barn og voksne har i barnehagen. Det gir oss grunnlag for refleksjon, diskusjon, videre planlegging og faglig utvikling i personalgruppa. Refleksjon over arbeidsprosesser gir personalet en felles kunnskapsbase, som igjen gir ny kunnskap og forståelse. observasjon --> dokumentasjon --> refleksjon --> ny kunnskap Ha god kjennskap til de enkelte barnas interesser og mestring. Gjennom å tilby varierte materialer og gjøre disse tilgjengelige ønsker vi å legge til rette for varierte uttrykksformer som: språk, musikk, drama, matematikk, fysisk aktivitet, forming og utforsking av ulike materialer.mm. Refleksjon over ens egen rolle som pedagog og pedagogisk medarbeider, og over barnas kunnskapsprosesser. observasjon? dokumentasjon? refleksjon? ny kunnskap. Ekstra fokus på å ha et fysisk miljø som stimulerer til god språkutvikling. Vi vil inkludere og lære av barn og ansatte med annen språkbakgrunn enn norsk., å bruke ulike språk som «brobyggere» for å pirre nysgjerrighet og undring over språk. Vi har dannet faggrupper på satsningsområdene; Språkmiljø, Fysisk læringsmiljø og Fysisk aktivitet, hvor alle ansatte er deltakere, bidragsytere og har et ekstra ansvar for gjennomføring av tiltak. Gjennom våre valg av arbeidsmetoder, arbeidsverktøy, holdninger og handlinger skal vi ta vare på miljøet. Vi vil kildesortere, redusere avfall, ta vare på det vi har og reparere det som blir ødelagt. Vi velger å ha en stor grad av gjenbruksmaterialer og naturmaterialer i lek og læringsaktiviteter. Vi har fokus på et sunt kosthold og lager i stor grad all mat fra ferske råvarer. MÅL FRA LOV OM BARNEHAGER OG RAMMEPLAN DANNING GJENNOM OMSORG, LEK OG LÆRING Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn som er forankret i menneskerettighetene. 5

6 Våre tiltak for å oppnå dette i år: Vi ønsker å ha en barnehage hvor vi lytter og er oppmerksomme på barna og vi vil møte dem der de er. Gjennom lek og aktivitet i smågrupper vil barna få mulighet til å utvikle god lekekompetanse tilpasset deres alder og modning. Barna får trene på å stå i valg de tar og å få ro rundt aktivitetene sine. Vi har en tro på at vi alle lærer i samhandling med andre mennesker- gjennom hjelpemidler og verktøy, og at læringen foregår i de gode sammenhenger. Gjennom kreativitet kan vi omskape og påvirke vår egen læringssituasjon. Dette er noe vi jobber aktivt med for å skape et godt pedagogisk læringsmiljø med vekt på samarbeid. Vi fokuserer på å gi rom for barnas utøvelse av empati og omsorg for hverandre gjennom lek, samarbeid og samspill i hverdagen. Vi oppfordrer barna til å si sin mening og å respektere hverandre og hverandres grenser. BARNS MEDVIRKNING Barna skal ha rett til medvirkning tilpasset barnas alder og forutsetninger. Barn i barnehagen har rett til å gi utrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Våre tiltak for å oppnå dette i år: Barna skal få en begynnende forståelse for demokrati hvor medvirkning er en verdi og en væremåte. Barna skal få oppleve medvirkning gjennom trygge rammer i smågrupper. Vi vil gjennomføre «barnemøter» på avdelingene før og etter gruppeaktiviteter for å forberede, gi barna valg og for etterpå å gjenskape sammen hva de ulike gruppene har hatt fokus på. Prosjekt som arbeidsform, - sammen med barna finne veien videre i prosjekter gjennom observasjon, gjenskaping gjennom bilder, refleksjon og dokumentasjon. Gi barna tid til å forske, undre seg og prøve ut egne ideer. - Alle voksne ser og lytter til barna, slik at de blir hørt når de gir uttrykk for sine meninger, ønsker og behov. Aldersjevne grupper på avdelingene bidrar til at personalet kan invitere til et miljø og tilrettelegge hverdagen for variasjonene innenfor 1 2 årskull. Det fysiske læringsmiljøet er tilpasset barnas alder og gir barna stor mulighet til selv å velge aktiviteter på egen hånd. På denne måten blir barna aktivt medvirkende gjennom dagen. 6

7 SAMARBEID MED BARNAS HJEM Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Våre tiltak for å oppnå dette i år: Foreldre er velkommen til å; Ta en kaffe sammen med oss på Torget hver morgen. Få innblikk i hva vi jobber med gjennom dokumentasjoner over arbeidsprosesser som dere finner på hver avdeling og i fellesarealer. Medvirke på dialogmøter og samarbeide om fellesarrangementer til barnas beste. Barnehagen vil tilby: To foreldresamtaler i året med fokus på det enkelte barns oppvekstmiljø hjemme og i barnehagen. Foreldre får punkter til forberedelse. Jevnlig informasjon fra barnehagen gjennom samtaler i hverdagen, dokumentasjoner på avdelingen, Facebook og epost. Tilgjengelig på telefon til avtalt tidspunkt. Foreldremøter, dialogmøter og Samarbeidsutvalgsmøter FYSISK MILJØ SOM FREMMER ALLE BARNS UTVIKLING Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. 7

8 Våre tiltak for å oppnå dette i år: Det fysiske læringsmiljøet skal i Gydas vei barnehage være; Tilpasset - tilgjengelig fleksibelt mangfoldig oversiktlig - estetisk Tilpasset: Tilpasset barnas alder, utvikling og interesseområder. Utfordre og overraske og bidra til at barna strekker seg «et hode høyere» - alene eller sammen med sine kamerater Tilgjengelig: Materialet skal være tilgjengelig for barna slik at barna selv kan velge hvilke materialer de trenger i sin utforskning og lek. På den måten vil rommet opptre som en pedagog i seg selv. Fleksibelt: Rommets karakter endres jevnlig gjennom året ut fra barnas behov, alder, utvikling, og interesser. Mangfoldig: Gjenbruksmateriell er en del av vårt mangfold, og vi ser på det som en ressurs i barns skapende aktivitet. Materialet skal ha stor variasjon, og inneha evnen til å omforme, vekke deres fantasi og innby til kreativ lek og skapende prosesser. Barnehagen skal være et sted hvor barnas hender aldri kjeder seg. Oversiktlig: Miljøet i rommet skal være et pedagogisk redskap som skal stimulere, inspirere og oppmuntre barna til å søke kunnskap. Det skal speile våre verdier og pedagogiske plattform. Estetisk: Miljøet skal utformes på en slik måte at den vekker barnas estetiske erkjennelser - å lære gjennom sansene. Materialene skal presenteres på en måte som gir lyst til å ta dem i bruk, vekke deres skapertrang. INKLUDERENDE FELLESSKAP MED PLASS TIL DET ENKELTE BARN Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. 8

9 Våre tiltak for å oppnå dette i år: Barna i barnehagen er en del av en demokratisk virksomhet hvor de skal få erfare at deres meninger, tanker og ideer er betydningsfulle for felleskapet. De voksne i barnehagen skal hjelpe barnet med å finne frem til svar selv, være tilstede, og veilede barnet ved å lytte, gi anerkjennelse og ha gode samtaler. Det enkelte barn er unikt og har krav på å bli møtt for sin person og sin bakgrunn. Vi ønsker å skape åpenhet og nysgjerrighet for kulturforskjeller for igjen å bidra til god kulturforståelse. Vi ser barn som likeverdige medmennesker og ser på ulikhet som en ressurs. Vi ønsker å løfte frem alle barnas ulike kompetanser og fokusere på barnas trivsel, trygghet, livsglede, mestring og følelse av egenverd. SOSIAL KOMPETANSE Barnehagen skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Våre tiltak for å oppnå dette i år: Vi er bevisst på hvordan vi kommuniserer og inkluderer hverandre. Fokus på empati. Gjenkjenne og sette ord på følelser og anerkjenne andres følelser. Vi vil arbeide for å skape et miljø der barna respekterer og inkluderer hverandre. Vi har fokus på samarbeid og oppmuntrer barna til å hjelpe hverandre, lære av hverandre, være smarte kamerater for hverandre og å løse utfordringer sammen. Vi legger til rette for å styrke både enkeltindividets- og gruppens sosiale ferdigheter. SAMARBEID OG SAMMENHENG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE Barnehagen skal i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til skole og eventuelt aktivitetsskole. Alle kommunale barnehager og skoler skal følger Oslostandard for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Et informasjonsskjema om barnetsendes skolen før skolestart gitt foreldrenes samtykke. 9

10 Våre tiltak for å oppnå dette i år: Alle førskolebarn er samlet på samme avdeling Førskoleforberedende aktiviteter siste år før skolestart: Selvstendighet i hverdagssituasjoner holde orden, påkledning, måltid, toalett. Selvstendighet i å ta valg stå i valget og gjennomføre det vi har startet. Trening i å ta imot og gjennomføre oppgaver valgt av voksne. Konsentrasjon ved valgt aktivitet øvelse ikke å la seg forstyrre eller forstyrre andre. Stole på egne teorier tørre å stå frem med dem. Samarbeidsmøte med sosiallærer i forbindelse med barn med spesielle rettigheter. Siste halvår før skolestart. Så langt det lar seg gjøre; besøk på nærskolene Juni før skolestart sender barnehagen et informasjonsskjema om barnet til skolen. Dette fylles ut i samarbeid med barnet og foreldrene. PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING Barnehagens pedagogisk virksomhet skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Barnehagen skal tilrettelegges for medvirkning fra barn, foreldre, ansatte og eier. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal observeres og vurderes fortløpende. Våre tiltak for å oppnå dette i år: Vårt valg av metode for å ivareta et godt pedagogisk arbeid er å følge strukturen for prosjektarbeidet gjennom et årshjul. Preprosjekt, undersøkelsesfase, fordypningsfase og avslutning. Hver avdeling har forpliktet seg til å ha prosjektvegg, prosjektperm og en digital presentasjon som grunnlag for refleksjon og videre planlegging i prosjektet. På personalmøter, avdelingsmøter og fagdager har vi fokus på opplæring av ansatte og refleksjon over ulike dokumentasjonsverktøy Barna deltar aktivt i dokumentasjonsarbeidet gjennom bilder, refleksjoner og gjenkalling. 10

11 PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE Progresjonsplanen beskriver hvordan barnehagen arbeider med de syv fagområdene som er beskrevet i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter. Barna skal utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser,kunnskaper og ferdigheter. FAGOMRÅDENE KOMMUNIKASJON SPRÅK 1-2 år Møteplasser er merket med bilder og tekst. Møteplassene er tilrettelagt for at barna skal bruke kommunikasjon i møte med hverandre, gjennom våre hundre språk, og det som kjennetegner aldersgruppen toddlere. TEKST Bøker er tilgengelig for barna på avdelingen, samt høytlesning og samtale rundt det som blir lest sammen med voksne. Vi bruker sang, rim og regler som støtte i samlinger, språkgrupper og i hverdagen. Bruk av konkreter ved eventyrfortelling. Tegn til tale som støtte til det verbale språket. Bruke språk og 3-4 år Bruke språket i samhandling med andre, være i dialog over tid, bruke språket relevant til situasjonen. Høytlesning og samtaler rundt bøker. Vi snakker om bokstavlydene. Konkreter i miljøet som gir kjennskap til bokstavene i alfabetet. Miljøet er tilrettelagt for smågrupper for å støtte opp under dialogen mellom barna. Bruke sanger, rim, regler og spill. Tegn til tale 11 Skolestartere Vi øver på å lytte og vente på tur. På dagens «barnemøte» øver vi opp våre lytte-/formidlings-/ og refleksjonsevner. Gjenfortelle og gjenskape. Få et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser, kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping. Arbeide med bøker gjennom høytlesning og, gjenfortelling, og gjenskape historien gjennom tegning og gjenbruksmaterialer. Bli kjent med gåter og vitser, rim og regler. Tegn til tale som støtte til det

12 FAGOMRÅDENE 1-2 år tegn ved overgangssituasjoner, ved beskrivelser, beskjeder og i dialog med barna. Introduksjon av spill, eks bildelotto Dramatisk lek, som «borte titt tei», «nå kommer jeg og tar deg», - der vi går inn i andre roller. KROPP BEVEGELSE HELSE 3-4 år Møteplasser som inspirerer til å fortelle Lesekrok med tilgjengelige bøker Skolestartere verbale språket. Stimulere til nysgjerrighet og interesse for tegn til tale. Introdusere enkle tegn som barna kan benytte i sin kommunikasjon med hverandre. Lytte til lyder og rytme i språket, og bli fortrolige med symboler som tallsiffer og bokstaver. Kunne skrive sitt eget navn og bli kjent med lydene i alfabetet. Oppmuntre barna til å skrive selv, i ulike lekesituasjoner og prosjektarbeid, med støtte fra en voksen. Alle representerte språk på avdelingen synliggjøres muntlig. Stimulere til bevegelsesglede gjennom fysisk aktivitet både inne og ute. Faste grupper for fysisk aktivitet hver uke. Vi ønsker at barna skal kjenne til «regel-/og tradisjonsleker.» Få kunnskap om menneskekroppen og forståelse Verbal og kroppslig kommunikasjon og samspill gjennom lek preget av glede og humor. Avdelingene inne er tilrettelagt for kroppslig bevegelse. I tillegg har barna tilgang til «Torget» og barnehagens uterom, der forholdene ligger til rette for ytterligere kroppslige utfordringer. Korte turer i nærmiljøet hvor barna får gå selv. Med dette Få en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Med varierte aktiviteter og ulike miljøer skaper vi arenaer hvor barna får utfordret seg selv og opplever mestring og progresjon. Stimulere til bevegelsesglede gjennom fysisk aktivitet både inne 12

13 FAGOMRÅDENE 1-2 år ønsker vi at barna blir kjent i nærområdet, tilegner seg kunnskap om området, samt sin egen kropp og dens muligheter og begrensninger. Gymgrupper med balanse, rytme og grovmotorikk. Etter hvert få være med å forsyne seg med mat under måltidene. Snakke om hva vi serverer. Stimulere og utfordre til bruk av sansene våre. Bruk av hele kroppen i samspill med materialer. Bli tilbudt taktilstimulerende KULTUR Være med på å lage mat, smake på ingredienser. Ta vare på gleden ved å oppdage nye smaker og en god kultur i og rundt matsituasjonen. KUNST KREATIVITET 3-4 år Skolestartere og ute. for betydningen av gode vaner og sunt kosthold. Lengre turer i skog og mark med fokus på å bli kjent med naturen i og rundt byen. Turene skal by på mulighet for progresjon i kroppsbeherskelse, motorikk, forståelse for dyr- og planteliv, og trafikk. Barna skal også bli inspirert til å ta vare på naturen og lære å redusere negative påvirkninger på miljøet og fremme de positive. Faste grupper for fysisk aktivitet en gang pr. uke. Være med å tilberede og dekke til og fra måltidene i barnehagen. Alle bidrar til å skape en god opplevelse rundt måltidene. Utvikle sin evne til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom kunst, kultur, kreativitet og estetikk. Bli introdusert for nye materialer og verktøy, og bli kjent med deres 13 Vi prioriterer turer til områder lengere unna barnehagen. Være med å tilberede og dekke til måltidene i barnehagen. Vi arbeider for å skape gode holdninger rundt måltidene. Vi skaper en kultur der man møter nye smaker og smakskombinasjoner med nysgjerrighet. Skal få bruke sin materialkompetanse gjennom fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. Dette i et kreativ og mangfoldig læringsmiljø. Utvikle en estetisk kompetanse

14 FAGOMRÅDENE 1-2 år materialer. Materialer plassert i barnas nærhet, slik at de ser hvilke muligheter de har i læringsmiljøet sitt. Noe visuelt tilgjengelig og noe fysisk tilgjengelig. Bli kjent med årstidene, fenomener og teknikk gjennom sansing, oppdagelser, opplevelser, undersøkning, undring, eksperimentering, erfaring, samtaler, sang og refleksjon. MILJØ Bli introdusert og kjent med ulike materialer og deres kvaliteter. La barna få erfaring i bredden og dybden der de får ta i bruk alle sine sanser. NATUR TEKNIKK Det fysiske læringsmiljøet er tilrettelagt barnas kroppslighet, nysgjerrighet og eksperimentering. Bli introdusert for naturmateriale og gjenbruksmaterialer gjennom lek, utforskning og skapende aktivitet. 3-4 år Skolestartere kvaliteter og bruksområder. hvor sansene blir stimulert. Gjenbruksmaterialer er en naturlig del av læringsmiljøet Videreutvikle både fantasi og kreativitet i en utforskende holdning. Dette gjennom prosjekter, ulike provokasjoner som er tilrettelagt av pedagogene. Øve opp og kunne bruke disse på egen hånd. Miljøet er utformet slik at barna kan uttrykke seg gjennom alle sine 100 språk. Skaffe seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer. Vi arbeider for at barna skal få gode erfaringer og kunnskap om friluftsliv til ulike årstider. Skape sammenheng mellom naturmaterialer til bruk i skapende prosesser i barnehagen. Utvikle glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer. Få kjennskap til gjenbruk og kildesortering. Få en forståelse av hvordan en bruker, og samtidig tar vare på miljøet og naturen. Ta vare på det vi har av ressurser 14

15 FAGOMRÅDENE 1-2 år Snakke om og bli kjent med egne og andres følelser. Få gi uttrykk for og bli kjent med egne tanker og følelser, få oppleve andre barns tanker og følelser gjennom opplevelse, erfaring, sanser, samspill, sette ord på, gi uttrykk for, og en aktiv deltakende, lyttende voksen. Gi uttrykk gjennom de hundre språk. RELIGION FILOSOFI og materialer i miljøet og naturen. Barna deltar i kildesortering. Voksne viser holdninger og verdier gjennom å være gode forbilder i barnehagen, som eks hvordan vi tar vare på vår omverden, materialer, natur og levende organismer etc. ETIKK 3-4 år I samarbeid med foreldre få kjennskap til familiens markeringer av høytidsdager og andre kulturelle begivenheter. Skolestartere Benytte gjenbruksmateriell og naturmaterialer bevisst i lek og prosjekter. Bli bevisst på tiltak for å spare miljøet, som f.eks. slå av lys i rom vi ikke er i. Begrense papirbruk. Redusere forbruk ved å bruke ting på nye måter. Vi trøster og viser omsorg for hverandre. Vi bruker språket dersom det oppstår konflikter. Jobbe bevisst med å skape gode relasjoner, vennskap og inkludering. Bli utfordret til å stille spørsmål barna kan undre seg over uten å få direkte svar. Øvelse og erfaring i å stole på egne teorier og lytte og respektere andres teorier. Vise respekt for at vi er forskjellige og kommer fra ulike kulturer. Øvelse og erfaring med filosofisk tekning gjennom å stille åpne spørsmål og ikke gi ferdige svar. Barna bidrar til markering av høytidsdager og andre kulturelle begivenheter. Sette oss inn i de religioner og kulturer som er representert på avdelingen. Med fokus på å lære om tro og ikke til tro. 15

16 FAGOMRÅDENE NÆRMILJØ 1-2 år Bli kjent med nærmiljøet gjennom turer ut av barnehagen. Benytte eksterne tilbud som MUV og biblioteket. SAMFUNN Benytter oss av kollektivtrafikk og blir introdusert for trafikkregler. Besøker MUV gjenbruksstasjon aktivt. Gjennom prosjekt; barnas 100 blikk på byen veiene i byen vår - bli godt kjent med nærmiljøet vårt. Dette gjennom turer, opplevelser, samtaler og bilder. Skolestartere Har et medansvar for å ta vare på miljøet. Gjennom prosjekt; barnas 100 blikk på byen veiene i byen vår - bli godt kjent med nærmiljøet vårt. Dette gjennom turer, opplevelser, samtaler og bilder. Jobber aktivt med trafikkregler. Bli kjent med ulike matematiske begreper; mengde, volum, antall, vekt, høyde, størrelse, form, kontraster, preposisjoner Jobbe aktivt med former, størrelser, antall, mengde, volum, vekt, høyde, størrelse,parkobling, klassifisering og sortering. Hjelpe barna til å oppdage matematikken i de daglige aktivitetene og prosjektene på avdelingen. Bli kjent med de ulike begrepene gjennom oppdagelse, opplevelse, undersøkelse, eksperimentering, undring og erfaring. Legge til rette for konstruksjon gjennom lek. Oppleve glede ved å utforske og leke med tall og former. Kunne orientere seg i barnehagen. Peke ut retninger, f.eks til avdelingen og til ulike møteplasser. Kunne anvende plasseringsbegreper (under, over, ved siden av). Tilegne seg og bruke gode og anvendbare matematiske begreper og strategier. Rydde, kategorisere, sortere. Kunne orientere seg i nærmiljøet og kunne veien til barnehagen, t- ANTALL FORM ROM Gjennom prosjekt; Barnas 100 blikk på byen veiene i byen vår - bli godt kjent med nærmiljøet vårt. Dette gjennom turer, opplevelser, samtaler og bilder. 3-4 år 16

17 FAGOMRÅDENE 1-2 år 3-4 år Skolestartere banen, nærskolen, butikken. 17

18 KALENDER Oversikt over viktige aktiviteter og kulturbegivenheter dette året. NÅR HVA Karneval for barna Påskefrokost for barn og foreldre, kl Ruskenaksjon - dugnad for barn og foreldre Fagdager for personalet. Barnehagen er stengt mai feiring i samarbeid med barnehagene i nærområdet Uke 22 Barnehageuken i Bydel Frogner Prosjektutstilling «Barnas 100 blikk på byen veiene i byen vår» Sommerstengt Piknik i parken. Hele familien til alle barn er velkommen til felles piknik på utelekeplassen i barnehagen. Faglig ansvarlig for årsplanen ved styrer: Åse Bakken Årsplanen ble fastsatt i barnehagens samarbeidsutvalg den:

19 19

20 OM ÅRSPLANMALEN Årsplan med progresjonsplan utarbeides på grunnlag av barnehageloven, kommunale styringsdokumenter, foreldreundersøkelse og evalueringen av forrige årsplan. 20