Helse, miljø og sikkerhet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helse, miljø og sikkerhet"

Transkript

1 Helse, miljø og sikkerhet

2 MODUL HMS MODULEN HAR FØLGENDE INNHOLD Kompendium (dette dokumentet) Nettleksjon Nettoppgaver Innleveringsoppgaver LÆRINGSMÅL Etter å ha gjennomført denne modulen skal du kunne: Forstå hva begrepet HMS innebærer Kjenne til arbeidsmiljøloven og internkontrollforskriften Forstå viktigheten av den enkelte ansattes bidrag i HMS-arbeidet Kjenne til arbeidsrelaterte faktorer som påvirker helsen Vite hvordan man skal benytte personlig verneutstyr for egen sikkerhet og helse. Kjenne til faktorer som påvirker arbeidsmiljøet og hva som kjennetegner et godt arbeidsmiljø Forstå viktheten av avfallshåndtering Kjenne til risikovurdering og sikker jobb analyse Kunne utføre et arbeid på en sikker måte FORKUNNSKAPER Ingen krav til forkunnskaper FORDYPNING Ingen anbefalt fordypning

3 Innhold 1 Innledning Definisjon HMS God lederpraksis i HMS Lov og forskrift Arbeidsmiljøloven Internkontrollforskriften Ansvar, roller og oppgaver i HMS-arbeidet Den ansattes bidrag Verneombud H for Helse Faktorer som påvirker helsen Ergonomi Støy Luftforurensninger Øyeskader Kjemisk helsefare M for Miljø Arbeidsmiljø Ytre miljø Avfallshåndtering S for Sikkerhet Risikovurdering Sikker jobb analyse Personlig verneutstyr Elektriske installasjoner... 33

4 1 Innledning Grundig opplæring i HMS er viktig og skal bidra til at menneskers liv og helse, det ytre miljø, samt materielle verdier, ikke påføres skade. Arbeidet med helse, miljø, og sikkerhet er et systematisk forbedringsarbeid som krever at alle deltar aktivt og tar ansvar. Denne modulen inneholder generelle HMS-regler. I tillegg vil man finne lokale og/eller fagspesifikke bestemmelser for bedriftene/arbeidsområdene. Mange virksomheter har satt seg HMS-mål om ingen ulykker, skader eller tap. Denne målsetningen kalles ofte for 0- tankegang. Skal bedriften nå sin målsetning om ingen uønskede hendelser, er det selvfølgelig nødvendig at alle ansatte har samme mål. Dette er et ambisiøst mål, men flere bedrifter har ved hjelp av systematisk jobbing med HMS på alle nivåer i bedriften, vist at det lar seg gjøre. 1.1 Definisjon HMS HMS står som mange vet for; helse, miljø og sikkerhet. Helse Helsebegrepet omfatter fysisk- og psykisk helse og arbeidsmiljø. Vi ønsker oss arbeidsplasser som har et godt arbeidsmiljø, og som bidrar til god helse for alle som jobber der. Miljø Med miljø mener vi bedriftens påvirkning på det ytre miljøet, det vil si luft, jord, vann og hav. Vi ønsker oss arbeidsplasser som eksisterer i harmoni med naturen rundt oss. Sikkerhet Med sikkerhet mener vi sikkerhet for person, prosess og produkt. Vi ønsker oss trygge arbeidsplasser med liten risiko for ulykker. Å gjøre en god jobb er også å ta hensyn til helse, miljø og sikkerhet under jobbutførelsen. HMS er med andre ord en kvalitet ved måten du jobber på.

5 1.2 God lederpraksis i HMS HMS er en del av bedriftenes hverdag. HMS-arbeidet bidrar til å skape gode og lønnsomme bedrifter. Her er noen viktige grunner for å prioritere HMS: HMS-arbeid er lønnsomt Det er bred enighet om at et godt arbeidsmiljø bidrar til å redusere sykefravær og turnover. Forebyggende HMSarbeid innebærer at feil og uønskede hendelser reduseres. Arbeid og helse Medarbeiderne er bedriftens viktigste ressurs. Systematisk HMS-arbeid er en kontinuerlig prosess. Gjennom å foreta risikovurderinger finner vi tiltak for forebygging av ulykker og helseskader. 2 Lov og forskrift Hovedloven for arbeidsmiljøarbeidet er arbeidsmiljøloven. Som andre lover har denne en underliggende dokumentstruktur av forskrifter og veiledninger. I tillegg, pålegger Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) bedriftene å sikre, gjennom interne tiltak i bedriften, at arbeidsmiljøloven og syv andre HMS-lover, etterfølges. Dette gjør bedriftene blant annet gjennom å sette opp sin HMS-målsetning, drive systematisk HMS- arbeid og lage interne rutiner og prosedyrer. 2.1 Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven er en minimums-lov som setter en nedre grense for arbeidsmiljøstandarden, samtidig som den krever en kontinuerlig forbedring i arbeidsmiljøet. Loven fordeler også ansvar og oppgaver i HMS-arbeidet, og beskriver arbeidsmetoder som skal følges. Lovens formål er blant annet å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon. Samt gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet.

6 Arbeidsmiljøloven skal sikre alle arbeidstakere full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Dette er arbeidsmiljølovens versjon av nulltankegangen. Loven er et redskap for virksomhetene til selv å utvikle et godt arbeidsmiljø og selv kunne løse eventuelle problemer som oppstår med støtte i arbeidslivets parter og offentlig myndighet. 2.2 Internkontrollforskriften Internkontroll vil si systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhets lovgivninger. Den som er ansvarlig for virksomheten skal sørge for at det innføres og utøves internkontroll i virksomheten, samt at dette gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter. Arbeidstakerne skal medvirke ved innføring og utøvelse av internkontroll. Forskriften sier at arbeidsgiveren skal sørge for å gi arbeidstakerne den nødvendige informasjon og bedriftens HMS-systemer og eventuelle endringer i disse. Dokumentasjon Internkontrollen skal dokumenteres i den form og i det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Dokumentasjon som følger av krav i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, eksempelvis instrukser, tillatelser, kompetansebevis, sertifikater o.l. skal inngå. Informasjon Arbeidstakere som blir berørt, skal ha tilstrekkelig informasjon og opplæring slik at de får innsikt i hovedtrekkene i bedriftens HMS-system. Dette gjelder også for endringer i eksisterende systemer.

7 Medvirkning Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal medvirke i det omfang, på de tidspunkter, og i de sammenhenger som er nødvendig for å få en faktisk innflytelse på utformingen av systemene i forbindelse med bl.a innføring av nye produksjonsprosesser og arbeidsmetoder. Brudd på regler og rutiner Alle har plikt til å rette seg etter gjeldende regler og rutiner. Brudd på regler og rutiner skal håndteres i henhold til bedriftens arbeidsreglement. Alvorlige eller gjentatte brudd kan føre til oppsigelse. For underleverandører og kontraktører kan dette føre til bortvisning eller oppsigelse av kontrakt. Hva skjer hvis forskrifter ikke følges? Tilsynsmyndighetene kontrollerer at HMS-bestemmelsene overholdes gjennom tilsynsbesøk, stikkprøver eller mer omfattende gjennomgang av hele HMS- systemet i bedriften. Ved brudd på regelverket kan myndighetene gi pålegg om å rette opp forholdet innen en viss frist. Men også mange kunder og leverandører stiller krav til HMS. Stadig flere krever for eksempel at deres kontraktspartnere og underleverandører kan dokumentere godt HMS-arbeid. Gode rutiner for HMS kan også få betydning for forsikringspremien. Mangelfulle rutiner kan derimot føre til problemer med forsikringsoppgjør i et skadetilfelle.

8 3 Ansvar, roller og oppgaver i HMS-arbeidet ANSVAR ROLLER OPPGAVER Arbeidsgiver Overordnet ansvar Leder, utøver over ordnet styring av HMSaktiviteter Gir HMS-arbeidet status Følger opp og etterspør resultater Ledere for øvrig Påser at HMS-hensyn ivaretas Ansvar for å følge opp bedriftens praksis Håndterer HMS- utfordringer i det daglige Reiser saker, tar initiativ Samarbeider med arbeidstakere og verneombud Arbeidstakere Medvirkningsplikt Melder ifra, kommer med forslag Deltar i aktiviteter Bidrar til gjennomføring Samarbeider med leder og verneombud Verneombud Fremme arbeids- takernes interesser i arbeidsmiljøsammenheng Følge opp HMS Påser at forholdene er i overensstemmelse med regelverket Varsler nærmeste leder Kan stanse farlig arbeid Tillitsvalgte Ivareta arbeidstakeres interesser knyttet til arbeidstid, kontrakter, planer osv. som vanligvis ikke inngår i HMSarbeidet Representerer fagforeningen i enkelte HMS-sammenhenger, for eksempel AMU, utvikling av HMS-system Fagforening kan utpeke verneombud under visse forutsetninger Bedriftshelsetjeneste Bistår arbeidsgiver og arbeidstakere i HMS- sammenheng Overvåker helse der arbeidsmiljøforhold tilsier det Forebyggende arbeid Arbeidsmiljøutvalget Koordinerende samarbeidsorgan i HMS- arbeidet Overvåker arbeidsmiljøet Behandler planer og HMS-systemer Arbeidstilsynet Forvalter arbeidsmiljøloven Veileder og kontrollerer at bestemmelsene følges, gir pålegg

9 3.1 Den ansattes bidrag Den enkelte ansattes bidrag til HMS-arbeidet i bedriften, er å ta ansvar for at måten man jobber på ikke får negative helse-, miljø- eller sikkerhetsmessige konsekvenser. Det er derfor viktig at alle forstår og følger de rutinene og prosedyrene som er fastsatt i bedriften. Like viktig er det at man er til stede i det en gjør, og at en har lyst til å gjøre en kvalitetsmessig god jobb. Det spiller en stor rolle hva du gjør! Den enkelte ansattes ansvar er blant annet: Ta ansvar for egen og andres sikkerhet Følge gjeldende HMS rutiner og prosedyrer Rapportere avvik og uønskede hendelser Gi forslag til forbedringstiltak Bruke riktig verneutstyr Planlegge egne arbeidsoperasjoner Være våken og bruke sunn fornuft Bry seg om arbeidskameratene sine 3.2 Verneombud I henhold til arbeidsmiljølovens 6-1 skal det være verneombud i alle bedrifter. I bedrifter med mindre enn 10 ansatte kan det inngås avtaler om andre ordninger. Verneombudet er arbeidstakernes representant i arbeidsmiljøspørsmål, og skal velges blant de ansatte. Når en ansatt opptrer som verneombud, skal han eller hun utføre de oppgaver som i loven er bestemt for denne rollen. Arbeidsgiver kan ikke instruere et verneombud i utøvelsen av verneombudsoppgavene. Verneombudets hovedoppgave er å kontrollere, overvåke og delta i gjennomføringen av verne- og miljøarbeidet. Dersom det foreligger umiddelbar fare for liv eller helse, kan verneombudet stanse arbeidet. 4 H for Helse Det er kanskje lett å forbinde ordet helse med sykdom og skade. Vi er mer oppmerksomme på fravær av helse enn opplevelse av helse når den er der. Kanskje er vi også enda mindre oppmerksomme på hva som fører til helse. Dette er jo litt merkelig, det er viktigere å fokusere på de positive sidene ved helse, og hvordan vi opprettholder og bedrer helsen vår. Det er en nær sammenheng mellom helse og livskvalitet. En må både forsøke å forebygge sykdom og

10 skader, samt fremme helsen ved å bygge opp de positive ressursene. Man snakker ofte om helsefremmende arbeidsplasser. En helsefremmende arbeidsplass fokuserer ikke bare på hva som kan være skadelig for de ansatte. Den retter også aktivt søkelyset mot de positive og helsefremmende faktorene som er mulige. På en helsefremmende arbeidsplass har alle de ansatte et bevisst forhold til både de positive og negative eksponeringene som har innvirkning i hverdagen. Arbeidsrelatert eksponering Arbeidsrelatert eksponering, er alle faktorer på jobben som kan påvirke helsen din. Eksempler på arbeidsrelatert eksponering kan også være fysiske forhold som støy, vibrasjoner, kjemiske stoffer og ergonomi. I tillegg dreier det seg om de psykososiale faktorene. 4.1 Faktorer som påvirker helsen Vi skal nå se på de faktorene som påvirker helsen vår i en arbeidssammenheng. Disse faktorene kalles for arbeidsmiljøfaktorer, og deles ofte inn i fysiske-, kjemisk/biologiske- og mellommenneskelige faktorer. Fysiske arbeidsmiljøfaktorer: Arbeidsstilling. Stråling Arbeidsplassens dimensjonering. Lysforhold Inneklima Lydforhold Fare for ulykker og skade

11 Brann og eksplosjonsfare Sanitæranlegg Ryddighet og renhold Tilgjengelig førstehjelpsutstyr Arbeidsplassens innredning og utforming Kjemisk/biologiske arbeidsmiljøfaktorer: Kjemikalier Støv Røyk Gass Damp Lukt Mellommenneskelige arbeidsmiljøfaktorer: Ros Ris Mobbing Samhold Tidsfrister Press Kameratskap Interessante oppgaver Velferdstiltak Ledelse Opplæring 4.2 Ergonomi Ergonomi er vitenskapen om samspillet mellom mennesket, teknologi og arbeidsmiljø. Det vil si at man tilrettelegger maskiner, utstyr og arbeidsmiljø, til mennesket. Manglende ergonomisk tilrettelegging gir risiko for helseproblemer. Smerter og redusert bevegelighet i muskel- og skjelettapparatet, er et typisk eksempel på helserisiko ved manglende ergonomisk tilrettelegging. Arbeid med armene over skulderhøyde og under knehøyde er arbeidsstillinger som er spesielt ergonomisk ugunstige. Når man håndterer tunge gjenstander, bør man tenke på det som forflytning, ikke at man skal løfte dem. Stadig gjentatte arbeidsoppgaver representerer også en risiko for muskel-/skjelettlidelser. Eksempler på hjelpemidler som kan være nyttige for å skape et ergonomisk godt arbeidsmiljø er: Rotasjonsmagasin hvis det er nødvendig med tilgang til mange ulike deler (for å slippe mange høye nedløft) Vakumløfter (ved pakking av produkter på pall etc.) for å unngå monotone løft Anordning for feste av verktøy

12 Verktøy med lave vibrasjonsverdier og tilpasset ergonomisk grep Pallejekker, gjerne med elektrisk drift og styring En sunn livsstil bidrar i betydelig grad til å forebygge muskel- og skjelettplager Råd for å unngå belastningslidelser: God planlegging og tilrettelegging er nøkkelen til reduserte belastningslidelser. Ta deg tid til å innrette deg best mulig før du starter arbeidet. Benytt de tekniske hjelpemidler som finnes. Mange og korte pauser er bedre enn få og lange. Bøy og tøy også på jobb. Bruk riktige løfteteknikker, spesielt under tungt arbeid. Tungt arbeid vil si en eller flere arbeidsoperasjoner som enkeltvis eller samlet kan overbelaste muskel- skjelettsystemet hos arbeidstaker Unngå ensformig arbeid. Ensidig arbeid vil si gjentakelsesarbeid som består av en enkelt eller noen få enkle arbeidsoperasjoner som gjentas i så høyt tempo og/eller så lenge at det kan føre til helseskade) 4.3 Støy Hørselen er vesentlig for sosialt samkvem og kommunikasjon mellom mennesker. En hørselsskade kan ikke helbredes, bare forebygges. En hørselsskade er altså permanent. Støy defineres som uønsket lyd. Så hvis du mener at noe er støy, så er det det. Men det betyr ikke at alt dette er farlig for øret ditt. Lyd måles i desibel, jo mer desibel jo farligere er det for hørselen din. Daglig støyeksponering på 85 db(a) eller mer for 8-timers arbeidsdag er hørselsskadelig støyeksponering. Hørselsskade Årsaken til hørselskade kan være at du har omgitt deg med høy støy over tid, eller blitt utsatt for et høyt smell.

13 Langvarig støybelastning vil redusere hørselen gradvis, kanskje også uten at man helt merker det selv. Det er viktig å ha et bevisst forhold til hvor lenge du oppholder deg et sted med støy. Belastningen av øret avhenger av støynivået over tid, den såkalte støyeksponeringen. Råd for å unngå hørselskader: Utfør arbeidet slik at det ikke skapes unødig støy. Isoler støykildene. Bruk støysvake metoder der det er mulig. Sørg for forhåndsinformasjon til dem støyen vil berøre. Ørepropper bør brukes kontinuerlig. Ta på klokker i tillegg når det utføres ekstra støyende arbeidsoperasjoner. Bruk av hørselsvern Hørselsvern aksepteres normalt bare som et midlertidig hjelpemiddel. Bruk av hørselsvern er påbudt når arbeidstaker må utsettes for normert ekvivalentnivå høyere enn 85 db (A) eller ved toppverdier av lydtrykknivå høyere enn 130 db (C) Peak. Hørselsvern skal tilfredsstille kravene i forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr (produktkrav). Varselskilt Varselskilt skal settes opp ved inngang til rom eller soner hvor opphold i 8 timer gir et ekvivalentnivå høyere enn 85 db (A), eller hvor det forekommer toppverdi av lydnivå høyere enn 130 db (C) Peak.

14 Det er veldig viktig å følge de anbefalingene som er gitt ved skilting, dette gjelder for alle. Hvis det er skiltet for doble hørselvern vil det si at det skal benyttes ørepropper under øreklokkene. Konsekvensene av å ta av seg øreklokkene i et område hvor det er påbudt, kan være alvorlige. 4.4 Luftforurensninger Helseskader kan oppstå på grunn av luftforurensninger. Kildene for luftforurensning er først og fremst sveising, brenning og overflatebehandling. Bruk av visse kjemikalier gir også luftforurensning. Når du puster inn helsefarlig støv eller gasser, kan det føre til forgiftninger eller øvrige skader i lunger, nyrer, lever eller nervesystemet. Hvis det ikke er mulig å fjerne stoffene, må åndedrettsvern benyttes. 4.5 Øyeskader Bruk alltid riktig øyevern for å unngå øyeskader. En rekke arbeidsoperasjoner medfører fare for skade på synet. Dette gjelder bl.a. fremmedlegemer mot øyet, sveiseblink, kjemikaliesprut og sprut fra flytende metall. Råd for å unngå øyeskader: Avskjerm arbeidsstedet så godt det lar seg gjøre. Ved sveising, bruk visir med godkjent sveiseglass av passende tetthetsgrad. Ved skjærebrenning og gass sveising, bruk vernebriller med filterglass. Tetthetsgrad 3 anbefales. Bruk splintsikkert glass. Ved sliping skal vernebriller med tettsittende øyekapsel og splintsikkert glass, benyttes. Vernebriller med gummiinnfatning (kjemikaliebriller) eller verneskjerm av klar plast skal benyttes dersom det håndteres etsende væsker. Husk at sprut/partikler også kan treffe personer som ikke direkte er involvert i arbeidsoperasjonen. Øyevern skal derfor alltid benyttes i lokaler der det foregår arbeidsoperasjoner som medfører fare for øyeskader.

15 4.6 Kjemisk helsefare Det finnes mange giftige og helsefarlige stoffer. Derfor skal du vite hvilke kjemikalier du jobber med. Kjemiske stoffer kan påvirke helsen på flere måter: Akutte forgiftninger gjennom innånding og/eller opptak gjennom hud og/eller slimhinner. Allergiske/overømfintlighetsreaksjoner i hud og/eller slimhinner. Etseskader i hud eller slimhinner. Langsiktige skader i form av eksempelvis hjerneskade eller kreftsykdom. Du må være klar over faremomentene og hvilke beskyttelsestiltak som er nødvendige. Eksempler på aktuelle kjemikalier som benyttes kan være følgende: gjengesikringsvæske gjengetetting lim flenstetting superens for avfetting frostvæske kjølevæske håndrensemiddel rektifisert sprit rustløser rødsprit skjæreolje slipevæske spraygrease spylervæske sveisespray White spirit I virksomhet hvor giftige eller andre helsefarlige stoffer blir framstilt, pakket, brukt, eller oppbevart på en måte som kan innebære helserisiko, skal arbeidsprosessene og arbeidet være fullt forsvarlig slik at arbeidstakerne er sikret mot ulykker, helseskader eller særlig ubehag, se stoffkartotek. Vernetiltak mot kjemikalier: Vurder å erstatte stoffet med mindre farlige stoffer. gjennomføre tekniske tiltak Omorganisering av arbeidet Bruke personlig verneutstyr

16 Merking og oppbevaring Kjemikalier skal oppbevares i et kjemikalieskap med avtrekk. Det har skjedd en endring i regelverket når det gjelder merking av kjemikalier, det er nye farepiktogram. Og disse gjelder over hele verden. Farepiktogrammene som sammen med annen tekst på merkeetiketten, gir informasjon om hvor farlige et kjemikalie er. På grunn av en overgangsperiode vil man i noen tid etter 2015 kunne finne kjemikaler med begge typer merking. Gamle fareskilt Nye fareskilt Sikkerhetsdatablad Klassifisering og merking av kjemikalier finner du også i sikkerhetsdatabladet. Dette er et dokument som gir informasjon om faren forbundet med et kjemikalie og om tiltak for å håndtere det på en sikker måte. Sikkerhetsdatablad skal utarbeides for kjemikalier til yrkesmessig bruk, og for kjemikalier som inneholder farlige stoffer eller som inneholder stoffer med tiltaksverdi. Tiltaksverdi er høyeste tiltatte gjennomsnittskonsentrasjon av forurensing i pusteluften før tiltak skal iverksettes. Tiltaksverdi for kjemisk eksponering er basert på verdien for gjennomsnittskonsentrasjon i en periode på 8 timer. Enhver avdeling, leverandør eller firma som benytter kjemiske stoffer, er ansvarlig for at datablad blir skaffet til veie. Leverandører av kjemikalier har plikt til å stille sikkerhetsdatablad til rådighet for mottaker. Et sikkerhetsdatablad skal inneholde informasjon om miljøfare, brannfare og produsentens/leverandørens navn og adresse, helsefarer, avfallshåndtering og informasjon om lagringsforhold samt klassifisering av produktet, oversikt over farlige ingredienser, og tiltaksverdier. Et stoffkartotek er en samling av sikkerhetsdatablader en bedrift benytter seg av.

17

18 Helsemessige forhold ved behandling av smøremidler Ved kortvarig eller tilfeldig hudkontakt anses petroleumsbaserte smøremidler som lite helsepåvirkelige, i verste fall mildt hudirriterende. Dersom god hygiene iakttas, utsettes man ikke for alvorlig helsemessig risiko. Imidlertid kan smøremidler og skjærevæsker forurenses av bakterier. Spesiell forsiktighet bør derfor utvises ved sår og kutt på huden. Hyppig eller langvarig kontakt med mineraloljer kan midlertid være årsak til hudirritasjoner og hudsykdommer, i alvorligere tilfeller, hudkreft. Hudkreft som følge av kontakt med mineraloljer, forekommer uhyre sjelden, men en årsakssammenheng er påvist. Eksem og hudirritasjon forekommer imidlertid relativt hyppig blant personer som daglig er i hudkontakt med smøremidler. En bør derfor ved daglig omgang med smøremidler, benytt oljetette forklær og hansker, utvis renslighet, og utfør regelmessig rens av tilsmusset arbeidstøy, samt sørge for tilstrekkelig utluftnings- og avtrekksmuligheter. Biologisk eksponering Biologisk eksponering kan skje ved arbeid på kloakk og avløp, der vi kan smittes av mikroorganismer. Man kan få luftveisplager i fuktskadede rom. Helsevesenet har like mange utfordringer med virus som bakterier.

19 5 M for Miljø Miljø i HMS begrepet tar for seg både arbeidsmiljøet og det ytre miljøet. 5.1 Arbeidsmiljø Det miljøet som omgir oss når vi er på arbeid, kaller vi arbeidsmiljøet. I dette miljøet oppholder vi oss i store deler av livet. Det er mange faktorer som virker inn på arbeidsmiljøet vårt. Disse faktorene virker ikke bare inn på deg, de påvirker også dine kolleger, familie og venner. Et godt arbeidsmiljø har en svært positiv virkning. Det setter deg i stand til å realisere målene dine, gir deg økonomisk og sosialt overskudd og bidrar til et rikt og meningsfullt liv. Dette virker igjen positivt på dine prestasjoner. Trivselen øker sammen med kvaliteten på det du gjør. I tillegg kan også mellommenneskelige forhold, informasjon, kommunikasjon og mobbing virke inn. Er arbeidsmiljøet preget av mange større eller mindre negative faktorer, vil dette påvirke vår yteevne og vår livskvalitet. Negative faktorer kan føre til usikkerhet og mistrivsel. Arbeidsmiljøet har altså stor betydning for både kropp og sjel. Det er med på å avgjøre hvor lenge vi holder oss friske, og det virker inn på hvordan vi fungerer sosialt. Derfor er det viktig at vi kjenner kroppen vår, og hvordan arbeidsmiljøet påvirker kroppen. Psykososialt arbeidsmiljø handler om hvordan vi opplever innholdet i jobben, måten den er organisert på og det sosiale samspillet på arbeidsplassen Det ideelle arbeidsmiljøet eller den ideelle jobb som passer for alle, finnes ikke. Det er likevel mulig å identifisere kvaliteter i et arbeidsmiljø som for de fleste vil oppleves som positivt. Det viktigste for de fleste vil være at det er rimelig samsvar mellom jobbens krav og muligheter, og egne ressurser, behov og forventninger. En grunnleggende

20 forutsetning for et godt arbeidsmiljø er at vi ikke bare vet hva vi vil unngå, fjerne, eller forebygge, men at vi også finner ut hva vi vil oppnå, eller fremme. Det gode arbeidsmiljø: Klarhet om ansvar, oppgaver og resultater Trygghet for liv, helse og fremtid Gode samarbeidsforhold og effektiv konflikthåndtering Et klima preget av god lagånd, varme og respekt for den enkelte Rimelig fysisk og psykisk arbeidsbelastning God informasjon og kommunikasjon Ledelse preget av god tilrettelegging, veiledning og tilbakemelding Aktiv og rettferdig belønning for positiv innsats Lærings- og utviklingsmuligheter etter behov Optimal selvstendighet og medinnflytelse Tydelige roller og ansvar støtte, anerkjennelse, godt lederskap 5.2 Ytre miljø Det er stort fokus på miljøet rundt oss, men det er ikke alltid lett å følge debatten om hva som skjer med miljøet. Alle påvirker vi miljøet vi lever i. Men hvem stiller krav til hvordan vi skal forholde oss til miljøet? Vi vil se på hvordan det internasjonale samfunn, det norske samfunn og du, stiller krav til hvordan vi skal forholde oss til miljøet. Det norske samfunn har formulert sine felles ønsker om miljø og en bærekraftig utvikling, blant annet gjennom lovverket. Forskrifter og veiledninger utdyper lovverket. I tillegg finnes det mange organisasjoner som jobber for å bedre miljøet. Med en bærekraftig utvikling menes en utvikling som tilfredsstiller dagens generasjoners behov, uten at det går på bekostning av framtidige generasjoner, og som sikrer en rettferdig fordeling av ressursene innen hver generasjon.

21 Det internasjonale samfunn Forurensning av miljøet skjer lokalt, men virkningen begrenses ikke av den grunn til landegrensene. Konsekvensene blir globale fordi forurensningene transporteres via luft- og havstrømmer. For eksempel kan vi se konsekvensene av utslipp fra kullkraftverk i Europa, i snøen på norske fjelltopper. Det internasjonale samfunn har tatt stilling til hva de ønsker for vårt miljø, og formulert miljøkrav i form av internasjonale konvensjoner og avtaler. Eksempler på elementene som har med forurensning å gjøre: Utslipp av væske til luft, vann eller til grunnen Støy Rystelser Gassutslipp til luft, vann eller grunnen Lysutslipp Stråling Utslipp eller deponering av fast stoff til luft, vann eller til grunnen Temperaturpåvirkning Forurensnings-kilder i industrien Utslippene kan deles inn i følgende hovedgrupper: Svovelforbindelser Utslipp av svovelforbindelser er hovedårsaken til forsuring av miljøet vårt. Forsuringen gir skader på vann, jordsmonn og vegetasjon. Ved siden av virkningene på økosystemene kan sur nedbør også gi skader på materialer og kulturminner. De norske svoveldioksid-utslippene kommer hovedsakelig fra industrien, men mer enn 90 prosent av svovelnedfallet i Norge, kommer fra andre land med luft og nedbør. Nitrogenforbindelser Nitrogenforbindelser bidrar både til forsuring og til en betydelig overgjødsling av naturen. Dette resulterer i en næringsubalanse som kan gi opphav til skader på skog, endringer i artssammensetning, samt økt algevekst i ferskvann og ved kystområder. Utslippene av nitrogenoksider i Norge kommer i hovedsak fra skipsfart, biltrafikk og oljeutvinning Klimagasser Karbondioksid står for den største andelen av de globale menneskeskapte utslippene av klimagasser. Utslippene av karbondioksid skyldes hovedsakelig forbrenning av fossilt brensel som kull, olje og gass. Andre kjemikalier og tungmetaller Mange kjemikalier og tungmetaller kan gi alvorlige skadevirkninger på mennesker, dyr og planter. De farligste av dem,

22 kalt miljøgifter, kan medføre skader på lang sikt, selv ved små konsentrasjoner. De er ofte lite nedbrytbare i naturen, og kan akkumuleres i planter, dyr og mennesker. Avfall Et stort problemområde i samfunnet, er den stadig større avfallsmengden. Den økende avfallsmengden er et resultat av en voldsom økning i forbruket de siste tiårene. Det har imidlertid vært en nedgang i avfallsmengden fra industrien. Dette skyldes i hovedsak innføring av ny teknologi og endrede produksjonsprosesser. 5.3 Avfallshåndtering Av hensyn til miljøet er reduksjon av avfallsmengden og kildesortering blitt viktig. Bevisst avfallshåndtering gir også økonomisk gevinst for bedriften. Å kildesortere betyr at vi sorterer avfallet vårt og samler de ulike avfallstypene hver for seg. Dette gjør at vi kan samle inn og sende disse avfallstypene til fabrikker som kan bruke disse sortene avfall som råvare i sin produksjon av nye varer. Gjenvinning Gjenvinning av avfall omfatter materialgjenvinning, biologisk behandling og avfallsforbrenning med energiutnyttelse. Materialgjenvinning kan for enkelte fraksjoner være å foretrekke, innsamlet papir, papp og kartong fra husholdninger er gode eksempler på dette. Papiravfall som ikke er så godt sortert at de er rent nok for materialgjenvinning, har et høyt energiinnhold og egner seg derfor godt for energiutnyttelse. Selv for avfall med lavt energiinnhold, er energiutnytting en bedre utnyttelse enn deponering, fordi deponering vil medføre større utslipp av klimagasser. Tall fra Statistisk sentralbyrå for 2008 viser at om lag 22 prosent av vanlig avfall blir deponert. Av avfallet som blir gjenvunnet, går omlag 70 prosent til materialgjenvinning, inkludert kompostering, mens ca. 30 prosent blir energigjenvunnet.

23 Returråstoff fra industri, næringsliv og husholdninger, blir utnyttet i utvikling og produksjon av industriprodukter. Dette industrielle kretsløpet gir de miljømessige beste løsningene for forbruker, industri og samfunnet som en helhet. Bedriftene lever av å overholde et strengt miljøregelverk, og av å tilby gode behandlings- metoder og miljøsystemer. Industrien jobber aktivt for å få frem nye bærekraftige løsninger gjennom satsing på forskning og innovasjon. Aktørene i næringen uttrykker vilje til å påta seg ansvaret som et miljølokomotiv. Avfallspyramiden gir uttrykk for prioriteringen i de nasjonale strategiene for avfall: - Hindre at avfall oppstår (avfallsreduksjon). Spesielt gjelder dette mengden farlige og skadelige stoffer - Ombruk - Materialgjenvinning (lage nytt av brukt eller lage kompost) - Energigjenvinning (forbrenning av avfall og deponigass) - Deponering/legge på fylling Det siste punktet gir uttrykk for at vi ønsker minst mulig avfall til deponi. Kildesortering Med kildesortering menes at avfallet sorteres der eller nær hvor avfallet oppstår. På denne måten bidrar avfallsbesitteren, enten det er en husholdning eller en næringsvirksomhet, til å skille avfall slik at det havner i riktige beholdere. For å oppnå rene fraksjoner kreves kunnskap om hvilke produkter som skal legges i hver beholder. Derfor har kommuner og organisasjoner drevet et utstrakt informasjonsarbeid gjennom flere år. Både forbrukere, næringsliv og

24 offentlig forvaltning, trenger veiledning i kildesortering og gjenvinning av avfall i Norge, i regionen og i kommunen der en bor. Slik informasjon må dessuten være lett tilgjengelig. Her er noen gode råd for hvordan kildesortering kan skje i husholdningene. Ta utgangspunkt i det du har! For de fleste må opplegget for kildesortering ta utgangspunkt i kjøkkenet slik det er for øyeblikket. Her er noen tips: Noen avfallstyper bør samles i kjøkkenbenken. Det gjelder f.eks. glass og metall, plast, mat og restavfall Andre typer, for eksempel papir, papp, tekstiler og elektrisk utstyr, kan like gjerne legges på mer avsides steder (bod, kjeller o.l.) Farlig avfall, som er helse- og miljøskadelig, bør gjemmes bort slik at ikke barn og husdyr kan komme til. Sett det høyt eller innelukket Bruk bøtter og kasser som du allerede har i huset. Det er ikke nødvendig å kjøpe egne bokser for kildesortering. Prøv for eksempel isbokser, bokser for gulvlim og tapetlim, vanlige pappkartonger i ulike størrelser o.l. Store melkekartonger kan også brukes Det er best om kasser og bokser er firkantede, høye og smale. Det gir bedre utnyttelse av plassen i trange kjøkkenbenker Boksene bør være løse slik at de kan tas ut for tømming og vasking Bokser som skal inneholde matavfall, bør ha glatte vegger og minst mulig kriker og kroker der matrester kan samle seg opp. Med andre ord; lette å rengjøre Vil du gjøre det litt mer fiffig, kan du spandere noen små kroner: Kjøp plastbokser av samme type eller med ulike farger for ulike fraksjoner. Da kan du kjøpe bokser med akkurat de målene du trenger Hvis du ønsker spesielle kildesorteringsbokser, eller hele innsatser for kjøkkenskap, kan du forhøre deg i kjøkkenutstyrsforretninger, hos kjøkkenforhandlere eller rørleggerforretninger Den som er litt fingernem, kan lage sin egen innredning i kjøkkenbenken. Noen plater, beslag og skruer er alt som skal til

25 Tilrettelegging for avfallssortering En vellykket kildesortering avhenger av en god tilretteleggelse for beholdere, samt at det finnes tilstrekkelig informasjon for brukerne. Dersom avfall blandes på en feil måte, vil avfallet bli forringet og kanskje nedgradert til restavfall. De fleste større kommuner har nå innført ordninger for kildesortering. To eller flere beholdere er plassert hjemme hos forbrukerne, og tømmes regelmessig. Beholderne har ulik farge og størrelse, og tømmes etter avtale på bestemte ukedager. I næringslivet vil en også være avhengig av tilrettelegging for kildesortering. Alt etter hvilken produksjon som foregår i virksomheten, vil valget og plasseringen av beholdere være avgjørende for hvordan kildesortering lykkes. Et sykehus og en byggeplass har helt ulike behov for beholdere. Uansett er det viktig at beholderne er lett tilgjengelig og godt merket. De ansatte må dessuten gis en opplæring i hvordan kildesorteringssystemet brukes, og at de motiveres ved hjelp av kunnskap om materialgjenvinning og økonomisk lønnsomhet ved ordningene. Det kan være behov for spesiell opplæring i hvordan utstyr brukes (for eksempel komprimator og avfallsjakter). Vi har returordninger for: Bilvrak Etterlatte bilvrak forsøpler nærmiljøet og gir utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier. Dekk Det er forbud mot å deponere kasserte dekk. Dekkbransjen har ansvar for å sikre innsamling og gjenvinning av dekk. Bilvrak EE-avfall EE-avfall Eksempler på EE-produkter er støvsugere, komfyrer, TV-apparater, PCer, kopimaskiner, mobiltelefoner, lysstoffrør, kabler og ledninger. De fleste EE-produkter inneholder helse- og miljøfarlige stoffer, som PCB, bromerte flammehemmere og kvikksølv, i varierende mengder. Når de skal kastes er det derfor viktig at de samles inn og behandles på en forsvarlig måte.

26 Emballasje Emballasjeavfall bidrar til en rekke miljøproblemer når det går til sluttbehandling. I tillegg er det en viktig kilde til forsøpling. Spillolje Spillolje er smøreoljer og tilsvarende oljer som ikke lenger kan brukes til sitt opprinnelige formål. Eksempler på dette er brukte oljer i form av motor- og giroljer, industrismøremidler, hydrauliske oljer, prosessoljer og transformatoroljer. Farlig avfall Farlig avfall inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Farlig avfall på avveier kan føre til at miljøgifter spres og hoper seg opp i naturen. Husholdninger og privatpersoner skal levere farlig avfall til kommunale mottaksordninger. Virksomheter skal levere farlig avfall til godkjente mottak. Ved levering av avfallet, skal virksomheten fylle ut og leverer et deklarasjonsskjema. Farlig avfall kan leveres til innsamler eller direkte til mottak eller behandlingsanlegg for farlig avfall. De fleste innsamlertillatelsene gjelder alle typer farlig avfall, men enkelte virksomheter har kun tillatelse til innsamling av spesifikke typer farlig avfall. Innsamlertillatelsen til en bedrift gjelder for hele landet. Noen av innsamlerne driver landsdekkende virksomhet, andre driver i en eller flere regioner. Avfall som oppstår ved bedrifter kan deles inn i følgende kategorier: farlig avfall metallavfall trevirke papp papir sveiseglass kjøkkenavfall EE-avfall tomme tonerkassetter plastfolie medisinsk avfall slam fra plasmabrennemaskina plasttrådsneller restavfall blåsesand, stålgrit og støv fra punktavsug

27 6 S for Sikkerhet Med S-en i HMS-begrepet mener vi sikkerhet for person, prosess og produkt. I HMS-sammenheng brukes ordet sikkerhet ofte i forbindelse med hendelser. Med hendelser mener vi akutte situasjoner, enkeltsituasjoner eller enkeltjobber som skal gjøres. Legg merke til at beskyttelse mot langsiktige og permanente forhold, som for eksempel støy i et støyområde, er plassert under helse og ikke under sikkerhet. Med sikkerhet mener vi kontroll over tilstander eller hendelser som kan føre til tap av verdier. Tap i denne sammenhengen kan være: Skade på menneskers kropp og sinn Skade på materiell og utstyr Skade på dyr eller natur Hvorfor skjer ulykker og nestenulykker? Alt som skjer har en årsak. Vi kan gruppere årsakene til ulykker og nestenulykker i to hovedgrupper; farlige forhold og farlige handlinger. Farlige handlinger er handlinger som i seg selv kan føre til ulykker. Dette kan være handlinger som skjer med uoppmerksomhet, manglende kunnskap, eller slurv. Risiko adferd og mangelfulle rutiner kan også føre til farlige handlinger. Farlige handlinger vil føre til en ulykke når de blir gjentatt mange nok ganger. Farlige forhold er forhold som indirekte øker sjansen for at ulykker skal inntreffe. Det kan være uorden, manglende sikkerhetsutstyr, feil montert sikkerhetsutstyr, dårlig vedlikehold eller blokkerte rømningsveier. Erfaringer har vist at ca. 90 % av alle uønskede hendelser skyldes farlige handlinger, ca. 10 % skyldes farlige forhold. Dette betyr at bevisstgjøring og ansvarstakelse hos hver enkelt er svært viktig for å forebygge uønskede hendelser.

28 6.2 Risikovurdering Med risiko menes sannsynligheten for og konsekvensen av at noe uønsket skal hende eller utvikle seg. Farekilde er alle forhold som kan forårsake skade. Det kan være kjemikalier, maskiner, arbeid i høyden, tunge løft, stress osv. Husk at risiko ikke begrenser seg til umiddelbare, fysiske farer. De hyppigste årsakene til skader og sykdom i arbeidslivet i dag, er ergonomiske og psykososiale forhold: Muskel/ skjelett-plager, stress, konflikter etc. En vurdering av risiko må derfor også omfatte slike spørsmål. I HMS-Forskriften står det at bedriftene skal kartlegge farer og problemer, og på bakgrunn av disse kartleggelsene, vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene. En risikovurdering/kartlegging er en grundig gjennomgang av hva som kan forårsake skader eller sykdom på arbeidsplassen din, slik at du kan vurdere om du har tatt tilstrekkelige forholdsregler eller om du bør gjøre mer for å forebygge. Målet er at ingen skal bli skadet eller syke. Ulykker og dårlig helse kan ødelegge et menneskeliv, samtidig som det kan få konsekvenser for virksomheten i form av fravær, produksjonstap, ødelagt utstyr osv. Arbeidsmiljøloven krever at alle virksomheter skal kartlegge risikoen på arbeidsstedet. Det er arbeidsgiveren som har ansvaret for å gjennomføre kartleggingen. Tre enkle spørsmål er kjernen i risikovurderingen: Hva kan gå galt? Hva kan vi gjøre for å hindre dette? Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene dersom det skjer?

29 En enkel risikovurdering kan gjøres i fire trinn: 1. Finn farekildene 2. Hva kan skje og hvor sannsynlig er det? 3. Hva kan vi gjøre for å hindre det? 4. Tiltak og videre arbeid

30 En risikovurdering behøver ikke å være komplisert. Omfanget av en kartlegging vil variere med størrelsen på arbeidsplassen og hva slags arbeid man utfører. I mange virksomheter er de potensielle farene få og relativt enkle å forholde seg til. Å vurdere dem krever ikke mer enn sunn fornuft dere trenger ikke være eksperter på sikkerhetsspørsmål. 6.3 Sikker jobb analyse Sikker jobb analyse (SJA) en metodikk som ivaretar risiko i forbindelse med én arbeidsoppgave eller aktivitet. Sikker Jobb Analyse, SJA, benyttes for operasjoner der det ikke finnes klare prosedyrer og instrukser, eller der det planlagte arbeidet medfører ekstra risiko. Ikke alle virksomheter har dette kravet til dokumentasjon, men ofte vil det være krav til sikkerhetsklarering eller arbeidssertifikat. Du bør i alle fall foreta risikovurderinger for din egen og dine kollegers sikkerhet og helse. En sikker jobb analyse (SJA) består i hovedsak av fire faser: 1. Planlegging 2. Utføre 3. Kontrollere 4. Korrigere

31 Det første steget i Sikker Jobb Analyse modellen består av planlegging. Du er nødt til å bestemme hvilke oppgaver eller prosesser som skal risikovurderes. Hvem skal være med på jobben? Velge en leder/ledere for arbeidet, og avklar hvordan dere vil organisere det. Etter at planleggingsfasen er ferdig, er tiden inne for å utføre arbeidet. Start med å beskrive de planlagte arbeidsoppgaver og prosesser. Bryt så jobben ned i mindre trinn som representerer alle ledd i arbeidsprosessen. Deretter identifiserer du alle risikofaktorene for hvert trinn. Når dette er gått igjennom må du spesifisere tiltak for fjerne eller redusere disse risikoene. Avklar så hvilke tiltak som skal gjennomføres, hvem som har ansvaret, samt tidsfrister på når ting skal gjøres. I fase tre Kontrollere, skal du gjennomgå tiltakene som er iverksatt og evaluere resultatene. Erfaringsoverføring er også et viktig element. I fasen «korrigere», legger du planer for en ny gjennomgang. Er den opprinnelige risikoen nå innenfor et akseptabelt område, eller må nye tiltak settes i gang? Dersom fase 3 viste behov for forbedring, må dette gjennomføres. Dessuten må det legges en plan for ny gjennomgang. Alt kan jo forbedres. Hele tiden. Vi snakker om kontinuerlig forbedring. Eksempler på risikoforhold Her er en rekke eksempler på risikoer eller farer for skader og ulykker som kan skje i et verksted eller på en industriarbeidsplass: Risikoforhold i verksted/industriarbeidsplass Roterende maskiner Varmt arbeid Skarpe spon Manglende sikring av verktøy ved arbeid i høyden Glatte gulv Radioaktiv stråling Farer klemskader brannskader kuttskader fallende gjenstander Sklifare kreft og andre sykdommer Feil på løfteutstyr Stillaser Arbeid i høyden Fallende last Feil satt opp Fall For øvrig er orden og ryddighet viktig i et godt HMS-arbeid. God orden er en betingelse for trygghet og trivsel i arbeidet. Den enkelte er ansvarlig for orden på egen arbeidsplass. Arbeidsplassen skal alltid være ryddet når den forlates, enten når jobben er utført eller ved skiftets slutt.

32 6.4 Personlig verneutstyr Normalt er bruk av godkjent arbeidstøy, vernesko, hjelm og øyevern, påbudt ved opphold innenfor bedriftens produksjonsområder (se bedriftsinterne bestemmelser). NB! Vær oppmerksom på at enkelte arbeidsoperasjoner krever særskilt øyevern eller ansiktsvern, samt åndedrettsvern (for eksempel: sveising, sliping, overflatebehandling). Manglende verneutstyr er en medvirkende årsak bak mange skader. Dårlig eller feil verneutstyr kan skape en falsk følelse av trygghet, noe som også kan få alvorlige følger. Å orientere seg blant produkttyper og standarder for å finne rett utstyr, er ikke lett. Det viktigste er å sjekke at verneutstyret beskytter mot den aktuelle risikoen, og at produktet er CE-merket. Arbeidsgiver er ansvarlig for at personlig verneutstyr er tilgjengelig der det er påkrevet, og at nødvendig opplæring blir gitt. Arbeidstaker på sin side har plikt til å følge instruks fra arbeidsgiver. Når gode arbeids- og sikkerhetsrutiner er etablert og fulgt opp, og maskiner er sikret med verneinnretninger, vil det fortsatt finnes mange arbeidsoppgaver med en viss skaderisiko. Her kommer det personlige verneutstyret inn: Det skal gi nødvendig beskyttelse selv om uhellet er ute og andre vernetiltak svikter. Mange av ulykkeshendelsene kunne vært unngått, enten gjennom bedre rutiner og systemer, eller med bedre vedlikehold av verneinnretninger, nødstopp, bremser og annet sikkerhetsutstyr på maskiner og verktøy. Samtidig vet vi at ulykker skjer, selv der hvor det ikke er noe å sette fingeren på. I slike tilfeller er det avgjørende at du har verneutstyr på deg, og ikke minst, at utstyret gir det vernet du faktisk trenger.

33 6.5 Elektriske installasjoner Elektrisitet er ikke til å spøke med. Dødeligheten er høy, og mange får store handikap etter et møte med de høye spenningene. Lavspenning kan også være livsfarlig. Skjødesløs omgang med strømførende ledninger, uvettig klatring i høyspentmaster, defekte elektriske apparater og hobbyelektrikere som feilkobler, er de vanligste årsakene til ulykker. Strømskader er som regel alvorlige og må behandles av lege. Høyspenningsskadene er de alvorligste; rundt en fjerdedel fører til amputasjon. Totalt sett er heldigvis strømskader sjeldne. Undersøkelser viser at menneskelig svikt ligger til grunn i de aller fleste tilfellene. Tretthet, slurv, misforståelser eller manglende informasjon bærer skylden for mange tragiske ulykker på arbeidsplassen. Alt elektrisk arbeid med spenning over 50 volt skal utføres av elektrofagarbeidere som automatikere og elektrikere, eller annet personell med nødvendig elsikkerhetsopplæring. Spenningssetting skal ledes av kvalifisert personell og utføres i henhold til driftsforskriftene. For arbeid på høyspantanlegg kreves tilleggskompetanse. Direktoratet for Sikkerhet og Beredskap (DSB) er ansvarlig for tilsyn med elsikkerheten i boliger skip og offshore installasjoner, samt det elektromedisinske utstyret ved større helseinstitusjoner. Etaten har også ansvar for tilsynet med produsenter, importører og detaljister av ulike typer elektriske produkter på markedet. Elektrisitet er et av få produkter som i seg selv representerer fare. Bare berøring av spenningsførende ledere er livsfarlig. Likeledes kan feil i elektriske anlegg og elektrisk utstyr eller feil bruk, medføre brann. Alle skjøteledninger og kontakter som skal benyttes, skal være i god stand. Dårlige isolerte ledninger og ødelagte koblinger skal ikke benyttes. Kiosker, tavler, skap og lignende som ikke er tillatt betjent av ikke-autorisert personell, skal være låst eller lukket på en slik måte at det må benyttes verktøy for å kunne åpnes. Bare autorisert personell har adgang til spenningssatte tavlerom.

34 Strøm kan skade på flere måter Hvis en person har fått strøm i seg og fortsatt er i kontakt med strømmen, må man først sørge for å fjerne den elektriske gjenstanden. Skru av hovedbryteren hvis den er lett tilgjengelig, eller skyv bort gjenstanden med et treskaft eller noe annet som ikke leder strøm. Pass på at du er tørr på hendene og ikke står på vått underlag. Dersom du ikke har noe å skyve bort den strømførende gjenstanden med, må du prøve å trekke bort personen. Ikke ta på vedkommendes hud, men isoler hånden din med en avis eller noe tørt stoff mens du trekker den skadde unna. Et kraftig elektrisk støt gir en momentan sjokkvirkning på hele kroppen. En rekke forskjellige organer kan skades på et øyeblikk. Er strømmen sterk nok, vil varmen som utvikles, gi store indre brannskader. Høyspenning gir de største brannskadene, men et støt fra et defekt støpsel eller en uisolert ledning kan også være nok til å gi dype brannsår. Små barn som biter i plugger eller kommer borti uisolerte ledninger, er særlig utsatt for skader i munn og fingre. Den største faren forbundet med lavspenning er å bli sittende fast i en strømkrets. Hos personer med svakt hjerte eller hjertefeil kan det gi hjertekrampe og infarkt. Hvordan omgås elektrisitet Monter aldri et støpsel med jording på en ujordet ledning, uansett om ledningen er en skjøteledning, hører til en ovn, en lampe eller hvilket som helst elektrisk apparat. Hold deg til lovlige elektriske reparasjoner. Du kan skifte ledning og støpsel på lamper, ovner og andre løse apparater. Du har lov til å skifte lokk på faste brytere og stikkontakter, men der går også grensen. Alt arbeid på fast installasjon skal utføres av fagfolk. Kontroller at ledninger og plugger er frakoblet før du skal skifte eller montere. Skal du skifte lokk på en fast bryter, skal du skru ut begge sikringene som hører til kursen. Unngå skjøteledninger, eller kjøp dem ferdige. Defekte elektriske apparater skal kastes eller repareres av fagfolk.

PRODUKSJONSTEKNIKKFAGET HELSE, MILJØ OG SIKKERHET

PRODUKSJONSTEKNIKKFAGET HELSE, MILJØ OG SIKKERHET PRODUKSJONSTEKNIKKFAGET HELSE, MILJØ OG SIKKERHET KURSMODUL HMS MODULEN HAR FØLGENDE INNHOLD Kompendium (dette dokumentet) Nettleksjon Nettoppgaver Innleveringsoppgaver LÆRINGSMÅL Etter å ha gjennomført

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø

Detaljer

HMS i praksis. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

HMS i praksis. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus HMS i praksis Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Østfold og Akershus Arbeidsdepartementet Overordnet enhet: Direktoratet for Organisert i 7 regioner Tilsynsmyndighet som fører tilsyn med at virksomhetene

Detaljer

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen Arbeidsmiljø Vi skal trives i hverdagen Arbeidsmiljøloven skal sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske

Detaljer

Kartlegging (vernerunde) for de fysiske forhold toktpersonells arbeidsplasser ombord

Kartlegging (vernerunde) for de fysiske forhold toktpersonells arbeidsplasser ombord Skjema Kartlegging / vernerunde Skjema Versjon: 1.01 Opprettet: 06.06.2012 Skrevet av: KRR Godkjent av: PWN Gjelder fra: 30.10.2012 Sidenr: 1 av 5 Kartlegging (vernerunde) for de fysiske forhold toktpersonells

Detaljer

Arbeidsmiljøloven. En oversikt over relevante paragrafer i lovverket relatert til sakkyndig kontroll og sertifisert sikkerhetsopplæring.

Arbeidsmiljøloven. En oversikt over relevante paragrafer i lovverket relatert til sakkyndig kontroll og sertifisert sikkerhetsopplæring. Arbeidsmiljøloven En oversikt over relevante paragrafer i lovverket relatert til sakkyndig kontroll og sertifisert sikkerhetsopplæring. Sikkerhetsopplæring og sakkyndig kontroll iht. AT 703 Forankret i

Detaljer

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

Vernerunde med risikovurdering

Vernerunde med risikovurdering Vernerunde med risikovurdering Vedtatt: AMU Levanger 13,03.17 Revidert: 17.03.17 1 Vernerunde og risikovurdering: (skal foretas i perioden februar april) Enhet/verneområde: Deltakere: Ansvarlig: Dato for

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består

Detaljer

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten

Detaljer

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS-rådgiver Silvia Stranden Møre og Romsdal Fylkeskommune, / SIDE 1

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS-rådgiver Silvia Stranden Møre og Romsdal Fylkeskommune, / SIDE 1 ARBEIDSMILJØLOVEN HMS-rådgiver Silvia Stranden Møre og Romsdal Fylkeskommune, 1.3.2017 / SIDE 1 Målsetting med undervisningen : Gi en innføring og orientering om arbeidsmiljøloven Oversikt over roller,

Detaljer

Arbeidsmiljøloven som kart ved omstillingsprosesser

Arbeidsmiljøloven som kart ved omstillingsprosesser Arbeidsmiljøloven som kart ved omstillingsprosesser Thor Pundsnes, seniorinspektør Vestlandet 1 26.04.2017 2 YTRE PÅVIRKNINGER ARBEIDSTILSYNETS ARBEIDSMILJØMODELL INNGANGSDØRER TIL VURDERING AV ARBEIDSMILJØ

Detaljer

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen.

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. Side 1 av 6 Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. DATO: FOR-2006-04-26-456 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2006 hefte 6 IKRAFTTREDELSE: 2006-05-02 ENDRER:

Detaljer

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet Om Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven,, Stoffkartotekforskriften er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens

Detaljer

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Nye arbeidsmiljøforskrifter Nye HMS forskrifter Nye arbeidsmiljøforskrifter Del 3 Organisering, ledelse og medvirkning, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Bestilling 701 Fastsatt av

Detaljer

Godkjent av:

Godkjent av: <ikke styrt> Dok.id.: 1.2.2.2.4.1.2.3 Sjekkliste varmt arbeid Utgave: 0.01 Skrevet av: Kathrine Kristoffersen, BHT Gjelder fra: 14.08.2014 Godkjent av: Dok.type: [] Sidenr: 1 av 11 Dato: Rom/rom nr.: Leder:

Detaljer

Kartlegging og risikovurdering av arbeidsmiljø VERNEOMRÅDE TEKNISK DRIFT

Kartlegging og risikovurdering av arbeidsmiljø VERNEOMRÅDE TEKNISK DRIFT Kartlegging og risikovurdering av arbeidsmiljø VERNEOMRÅDE TEKNISK DRIFT Oppdateres årlig innen.... (tidsfrist) AVDELING DATO DELTAKERE NAVN SIGNATUR Avdelingsleder Verneombud Representant (er) ansatte

Detaljer

Godkjent bedriftshelsetjeneste

Godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Godkjent bedriftshelsetjeneste en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utarbeidet juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720,

Detaljer

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser Dok.id.: 1.2.2.2.13.0 Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede Utgave: 1.00 Skrevet av: VB Gjelder fra: 18.02.2013 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 1. Formål

Detaljer

7920: Beskriv hvordan ansatte, verneombud, tillitsvalgte og eventuelt arbeidsmiljøutvalget medvirker i det systematiske HMS-arbeidet.

7920: Beskriv hvordan ansatte, verneombud, tillitsvalgte og eventuelt arbeidsmiljøutvalget medvirker i det systematiske HMS-arbeidet. Sjekkliste Aktivitet - Tilsynspakke Bygg og anlegg - kjemisk helsefare og støv Del 1 - Generelle spørsmål 7917: Har virksomheten noen utfordringer i sitt arbeidsmiljø? Beskriv eventuelt disse. 7918: Fortell

Detaljer

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg Vemund Digernes Fagsjef 1 Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca 757 mrd kr Eksport: ca 300

Detaljer

Brukerveiledning for utarbeidelse av HMS-håndbok

Brukerveiledning for utarbeidelse av HMS-håndbok Brukerveiledning for utarbeidelse av HMS-håndbok Veiledningen skal hjelpe bedriften og de ansatte til å beskrive og fylle ut avsnittene i HMShåndboken. Innledning Omhandler informasjon som uttrykker bedriftens

Detaljer

Hvilke krav stilles til HMS

Hvilke krav stilles til HMS Hvilke krav stilles til HMS og dere Hvorfor HMS? Hva må man ha på plass, hvilke krav stilles Viktige roller i arbeidsmiljøarbeidet Hvordan (organisere kartlegge/riskovurdere sikkert arbeid) Viktigheten

Detaljer

Et godt arbeidsmiljø med enkel grep

Et godt arbeidsmiljø med enkel grep Et godt arbeidsmiljø med enkel grep For Utdanningsforbundet Sarpsborg, 20.09.13 Lene Cecilie Skahjem 26.09.2013 2 Agenda Hvordan jobbe systematisk og forebyggende? Kort om arbeidsmiljøregelverket Nyttig

Detaljer

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet Revisjon av HMS-systemet ved Dato: Til stede: Referent: 1. Igangsette HMS-arbeidet Leder starter arbeidet Informasjon til alle ansatte om hva som skal skje Oppgavene fordeles Ansattes plikt til å delta

Detaljer

Elektriker: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid

Elektriker: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid Elektriker: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid Alle virksomheter med ansatte skal gjennomføre en ergonomisk arbeidsplassvurdering. Denne sjekklisten

Detaljer

Fra kontrollordning til sertifisering?? Hva har vi å forholde oss til? Bjarne Roland

Fra kontrollordning til sertifisering?? Hva har vi å forholde oss til? Bjarne Roland Fra kontrollordning til sertifisering?? Hva har vi å forholde oss til?. 1 2 3 4 Lover og forskrifter 5 1-1. Lovens formål er: a) Å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt

Detaljer

Driftsseminar Gardermoen - nobio 21.10 2014

Driftsseminar Gardermoen - nobio 21.10 2014 Driftsseminar Gardermoen - nobio 21.10 2014 Helse Miljø og Sikkerhet i bygging av fjernvarmenettet og drift av varmesentralen HMS-/og Kvalitetsleder Silja Strømme Eidsiva Bioenergi AS En god og generell

Detaljer

Generelt om lover og forskrifter vedr ansvar for HMS

Generelt om lover og forskrifter vedr ansvar for HMS Generelt om lover og forskrifter vedr ansvar for HMS Advokat Ottar F. Egset Hva er HMS? I en rekke lover og forskrifter stilles det krav til arbeidsplassen/lokaler verneinnretninger tilrettelegging av

Detaljer

Legeforeningens HMS-kurs

Legeforeningens HMS-kurs Legeforeningens HMS-kurs 5. mai 2014 Sjefadvokat Frode Solberg Seksjonssjef Hanne Riise-Hanssen Ass. direktør/advokat Lars Duvaland Generalsekretær Geir Riise Hvorfor eget kurs for ledere? Side 2 Hvorfor

Detaljer

1 RIGGPLAN ORGANISASJONSKART FREMDRIFTSPLAN FORHÅNDSMELDING SAMORDNINGSSKJEMA...4

1 RIGGPLAN ORGANISASJONSKART FREMDRIFTSPLAN FORHÅNDSMELDING SAMORDNINGSSKJEMA...4 Innholdsfortegnelse 1 RIGGPLAN...3 2 ORGANISASJONSKART...3 3 FREMDRIFTSPLAN...4 4 FORHÅNDSMELDING...4 5 SAMORDNINGSSKJEMA...4 6 RISIKOMOMENTER OG SPESIFIKKE TILTAK...4 7 RUTINER FOR AVVIKSBEHANDLING...5

Detaljer

Forebygging av arbeidsrelaterte støyplager

Forebygging av arbeidsrelaterte støyplager Arbeidstilsynet Forebygging av arbeidsrelaterte støyplager Hovedfunn 2012 Innhold Gjennomføring av Arbeids tilsynets støyprosjekt...s. 3 Viktige inntrykk fra tilsynene...s. 6 Tema på tvers av næringene...s.

Detaljer

Byggherreforskriften Kursdagene 8. januar 2009

Byggherreforskriften Kursdagene 8. januar 2009 Byggherreforskriften Kursdagene 8. januar 2009 Generelt om lover og forskrifter vedr ansvar for HMS advokat Ottar F. Egset, Føyen Advokatfirma DA Hva er HMS? I en rekke lover og forskrifter stilles det

Detaljer

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet?

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? Kate Halvorsen HRassistanse HMS- kurs for Re Næringsforening 21. og 28. januar 2014 Hvilke roller?? Arbeidsgiver Arbeidstaker Verneombud Tillitsvalgte AMU Bedri:shelsetjeneste

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

R104 Sjekkliste for vernerunde

R104 Sjekkliste for vernerunde Gjenvinningsstasjon: Dato: Deltakere: Sted/dato Page 1 of 7 Klima Temperatur Trekk Ventilasjon - vedlikeholdsrutiner Lukt Fukt Solavskjerming Støv Overholdes røykeloven Best. nr. 444: Klima og luftkvalitet

Detaljer

3. DEFINISJONER... 2

3. DEFINISJONER... 2 RETNINGSLINJE FOR ETABLERING, ORGANISERING, BRUK OG VEDLIKEHOLD AV STOFFKARTOTEK, VERNEOMRÅDE REMMEN INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL... 2 2. ANVENDBARHET... 2 3. DEFINISJONER... 2 4. REFERANSER... 3 4.1

Detaljer

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012 Arbeidstilsynet Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Hovedfunn 2010-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim «Føre var!»

Detaljer

Risikovurdering som en del av grunnopplæringen. Olav Dagsleth, Fagsjef i MLF

Risikovurdering som en del av grunnopplæringen. Olav Dagsleth, Fagsjef i MLF Risikovurdering som en del av grunnopplæringen Olav Dagsleth, Fagsjef i MLF Program Ansvar, roller og oppgaver Risikovurdering i bygge- og anleggsvirksomhet Gruppeoppgaver Risikovurdering i bygge- og anleggsvirksomhet

Detaljer

KRAVSPESIFIKASJON. Alstahaug kommune

KRAVSPESIFIKASJON. Alstahaug kommune KRAVSPESIFIKASJON Alstahaug kommune Åpen anbudskonkurranse om levering av bedriftshelsetjeneste til Alstahaug kommune Rammeavtale Avtaleperiode 01.01.11 31.12.2012 + opsjoner INNHOLDSLISTE 1.1 Generelt

Detaljer

AVKLARING AV REGELVERK - HVORDAN HÅNDTERE FARLIG AVFALL OG AVFALL

AVKLARING AV REGELVERK - HVORDAN HÅNDTERE FARLIG AVFALL OG AVFALL AVKLARING AV REGELVERK - HVORDAN HÅNDTERE FARLIG AVFALL OG AVFALL 9. September 2014 Margareta Skog 1 Kilden til avfallskrav Forurensningsloven Avfallsforskriften Forurensningsforskriften Internkontrollforskriften

Detaljer

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven)

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) loven) 1977 17. juni 2005 HMS-oppl opplæring 2009 PROGRAM 1245 1315 Innledning om Arbeidsmiljøloven loven Oppgaver: 1320-1400 Arbeid

Detaljer

Møte med bedriftshelsetjenesten. Foredrag av Kenneth Wangen

Møte med bedriftshelsetjenesten. Foredrag av Kenneth Wangen Møte med bedriftshelsetjenesten Foredrag av Kenneth Wangen Kenneth Wangen Utrykningsleder/Brannmester Røykdykkerleder Høreapparatbruker og «Dævvhørt» Hva er støy? Støy er definert som uønsket lyd, og disse

Detaljer

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID HMS-system og HMSarbeid hånd i hånd. Holmen fjordhotell 18/10-2012 HMS: Håpløst Mye Stress eller noe å kunne leve med HMS er forkortelsen for Helse, Miljø og Sikkerhet. Alle faktorer som på alle mulige

Detaljer

Risikovurdering for en frisørsalong

Risikovurdering for en frisørsalong Risikovurdering for en frisørsalong Risikovurdering for en frisørsalong En leder i en frisørsalong skal kartlegge og risikovurdere arbeidsmiljøet. Salongen har åtte som jobber både heltid og deltid. Salongen

Detaljer

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek, Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek. 2 Innhold INNHOLD... 2 HELSESKADER (JF.

Detaljer

Verneombud. Husk! Verneombud eller tillitsvalgt? Verneombud eller annen ordning?

Verneombud. Husk! Verneombud eller tillitsvalgt? Verneombud eller annen ordning? Verneombud Verneombudets rolle er å ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Hvis du oppdager forhold som kan føre til ulykkes- eller helsefare, skal du straks varsle ledelsen

Detaljer

HMS-plan for daglig drift av gjenvinningsstasjonene

HMS-plan for daglig drift av gjenvinningsstasjonene HMS-plan for daglig drift av gjenvinningsstasjonene R100 HMS-plan for daglig drift av gjenvinningsstasjonene Utarbeidet av: RfD Godkjent av: Even Midtun Dato: 10.12.2014 Innhold Innhold... 2 1. Innledning...

Detaljer

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS - rådgiver

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS - rådgiver ARBEIDSMILJØLOVEN Per H. Sørensen HMS - rådgiver INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1. Innledende bestemmelser Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter Kapittel 3. Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet

Detaljer

Vernerundeskjema. Ja/Nei Tiltak Kommentar Ansvarlig Tidsfrist

Vernerundeskjema. Ja/Nei Tiltak Kommentar Ansvarlig Tidsfrist Vernerundeskjema 1.Orden/Renhold Er renholdet tilfredsstillende? Er det faste renholdsrutiner? Følges de? Utføres regelmessig hovedrengjøring? (Hvor ofte?) Har arbeidstakerne ansvar for orden og renhold

Detaljer

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet INTERNKONTROLL HMS INNHOLD 1 Innledning 4 2 Hva er internkontroll? 4 3 Hvorfor er det nødvendig med internkontroll av HMS? 4 4 Hvem er ansvarlig for arbeidet med internkontroll? 5 5 Hvor omfattende skal

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Geir R. Karlsen, ISS, UiT Arbeidsmiljøets rettslige pilarer Arbeidsmiljøloven, sist revidert i 2006. Opprinnelig fra 1977 og ofte omtalt

Detaljer

1.3. POLICY Riis Bilglass har som mål gjennom IK-systemet å kontinuerlig oppfylle myndighetenes og markedets krav til godt HMS-arbeid.

1.3. POLICY Riis Bilglass har som mål gjennom IK-systemet å kontinuerlig oppfylle myndighetenes og markedets krav til godt HMS-arbeid. Side 1 av 6, versjon 02 2008-06 1. DEFINISJONER OG MÅL 1.1. DEFINISJONER Med INTERNKONTROLL menes å påse at krav til å fremme helse, miljø og sikkerhet fastsatt i, eller i medhold av lov eller forskrift,

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utgitt juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 6, oktober 2014 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 2 - Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Navn: Dato for utført egenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: 2.1 VERNERUNDE, RISIKOVURDERING,

Detaljer

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!»

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Petroleumstilsynet & Miljødirektoratets samarbeidsseminar: Kostnadskutt en miljørisiko? 17.03.2015 v/hilde-marit Rysst «Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Er oljearbeideren opptatt av miljø? JA! Men,

Detaljer

Hva gjør Arbeidstilsynet?

Hva gjør Arbeidstilsynet? Hva gjør? Skadedyrdagene Senioringeniør Vigdis Tingelstad 13.Mars 1 Arbeidsmiljølovens formål Norsk arbeidsliv skal være inkluderende, helsefremmende og meningsfylt Arbeidstakere skal ha full trygghet

Detaljer

Byggherreforskriften 1. januar 2010

Byggherreforskriften 1. januar 2010 Byggherreforskriften 1. januar 2010 Fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 3. august 2009 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. 1-4 første,

Detaljer

-kjennskap til regelverk for helse, miljø og sikkerhet, intern kontroll og etiske retningslinjer

-kjennskap til regelverk for helse, miljø og sikkerhet, intern kontroll og etiske retningslinjer Emne: Hms og sikkerhet: -kjennskap til regelverk for helse, miljø og sikkerhet, intern kontroll og etiske retningslinjer HMS-ARBEID OG PERSONVERN (Helse Miljø og Sikkerhet) Myndighetene krever at den ansvarlige

Detaljer

Grenseverdier for kjemisk eksponering

Grenseverdier for kjemisk eksponering Grenseverdier for kjemisk eksponering Regelverket fastsetter grenser for hvor stor eksponeringer for kjemikalier på arbeidsplassen kan være. Grenseverdier for de enkelte kjemikaler angir maksimumsverdi

Detaljer

Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet

Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet (april 2008) 1 Innledning Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid innebærer at arbeidsgiver skal kartlegge farer og problemer og på

Detaljer

Arbeidsmiljøloven. Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014

Arbeidsmiljøloven. Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014 Arbeidsmiljøloven Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014 Arbeidsmiljøloven og vern Arbeidsmiljøloven er den viktigste av flere lover innenfor vernelovgivningen og individuell arbeidsrett Minste

Detaljer

Språk og kommunikasjon på bygge- og anleggplasser

Språk og kommunikasjon på bygge- og anleggplasser Språk og kommunikasjon på bygge- og anleggplasser Mangel på kommunikasjon i bygge- og anleggsbransjen kan utgjøre en betydelig sikkerhetsrisiko. Spesielt når det er mange utenlandske arbeidstakere og virksomheter.

Detaljer

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse Bruk av arbeidsmiljøkompetanse - hva sier regelverket? Seminar hos Ptil 7.6.2011 Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø - Petroleumstilsynet Struktur Hensikten med seminaret Et bilde av petroleumsvirksomheten

Detaljer

ANLEGGSDAGENE 2014. Arbeidstilsynets krav til støvhåndtering ved bergboring. Sjefingeniør Tone Hegghammer. Arbeidstilsynet 27.01.

ANLEGGSDAGENE 2014. Arbeidstilsynets krav til støvhåndtering ved bergboring. Sjefingeniør Tone Hegghammer. Arbeidstilsynet 27.01. ANLEGGSDAGENE 2014 s krav til støvhåndtering ved bergboring Sjefingeniør Tone Hegghammer 27.01.20142 Støvhandtering i anleggsbransjen Aktuelle spørsmål: Hva er problemet? Hvor stort er problemet og hva

Detaljer

HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune,

HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune, ARBEIDSMILJØLOVEN HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune, 17.2.2016 / SIDE 1 Målsetting med undervisningen : Gi en innføring og orientering om arbeidsmiljøloven Oversikt over roller, ansvar

Detaljer

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet KRISTIANSUND KOMMUNE VISJONER OG MÅL FOR Hovedverneombudet Visjon og mål for vernetjenesten i Kristiansund kommune Visjoner: Vernetjenesten skal være en viktig aktør i kommunens HMS arbeid, med verneombudet

Detaljer

Byggherrens Overordnede Risikovurdering Sarpsborg Kommune

Byggherrens Overordnede Risikovurdering Sarpsborg Kommune Byggherrens Overordnede vurdering Sarpsborg Kommune Prosjekt: Tilbygg lærerarbeidsplasser Hafslundsøy barneskole Prosjektnummer: 895056 Dato for utarbeidelse: 19.05.17 Deltagere i analysen ved utarbeidelse:

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN Arbeidsmiljøloven En vernelov Hovedtemaer 1. Innledende bestemmelser 2. Plikter etter loven 3. Krav til arbeidsmiljøet Tema 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer

Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet og Direktoratet for brann- og elsikkerhet 30. juni 2003 med hjemmel i lov av 4. februar

Detaljer

Veiledning til risikovurdering

Veiledning til risikovurdering Veiledning til risikovurdering 1. Innledning På bakgrunn av henvendelse fra NLT, har NHO Mat og Landbruk utarbeidet en veiledning for gjennomføring av risikovurdering. Veiledningen tar utgangspunkt i Arbeidstilsynets

Detaljer

Kartlegging og risikovurdering av arbeidsmiljø VERNEOMRÅDE VANN OG AVLØP

Kartlegging og risikovurdering av arbeidsmiljø VERNEOMRÅDE VANN OG AVLØP Kartlegging og risikovurdering av arbeidsmiljø VERNEOMRÅDE VANN OG AVLØP Oppdateres årlig innen.... (tidsfrist) AVDELING DATO DELTAKERE NAVN SIGNATUR Avdelingsleder Verneombud Representant (er) ansatte

Detaljer

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Bedre kjemi Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Dagsorden 1. Innledning om aksjonen fra Arbeidstilsynet 2. Hva vil Arbeidstilsynet kontrollere 3. Hva må enheten kunne dokumentere 4. Hvordan kan vi går

Detaljer

HMS i boliger -lovverk, teori og eksempler på atferdsanalytiske metoder

HMS i boliger -lovverk, teori og eksempler på atferdsanalytiske metoder HMS i boliger -lovverk, teori og eksempler på atferdsanalytiske metoder Kai Olsen - PT, MScTech Oslo kommune, Storbyavdelingen, Ullevålsveien 34 Helse, miljø og sikkerhet HMS Helse: Psykisk helse: trivsel,

Detaljer

HMS Håndbok. Norsk Tattoo Union. Daglig leder: Avdelingsleder: Antall ansatte:.. Deltid:..

HMS Håndbok. Norsk Tattoo Union. Daglig leder: Avdelingsleder: Antall ansatte:.. Deltid:.. HMS Håndbok Norsk Tattoo Union Fakta om Virksomheten Daglig leder: Avdelingsleder: Antall ansatte:.. Deltid:.. Bedriften har eget arbeidsreglement og alle ansatte har skriftlige arbeidsavtaler. Daglig

Detaljer

Byggherrens Overordnede Risikovurdering Sarpsborg Kommune

Byggherrens Overordnede Risikovurdering Sarpsborg Kommune Byggherrens Overordnede vurdering Sarpsborg Kommune Prosjekt: Tilbygg med heis ved Sarpsborg scene Prosjektnummer: 892051 Dato for utarbeidelse: 30.03.17 Deltagere i analysen ved utarbeidelse: Ole Kristian

Detaljer

STAVANGER Aak AS Verksgata 54 4013 Stavanger Tlf.: +47 71 22 71 00

STAVANGER Aak AS Verksgata 54 4013 Stavanger Tlf.: +47 71 22 71 00 Arbeid i høyden Bakgrunn og regelverk for arbeid i høyden Bakgrunn, Fall er hyppigste årsak til uhell Fall til lavere nivå står for de fleste dødsulykker i arbeidslivet, både i Norge og internasjonalt

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø NORSK FORENING FOR KIRKEGÅRDSKULTUR 2015.12.02 / SIDE 1 Tema for dagen Hvorfor bedriftshelsetjeneste Fysisk arbeidsmiljø Psykososialt arbeidsmiljø Oppfølging av sykemeldte

Detaljer

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

Personlig beskyttelse ved dekontaminering Personlig beskyttelse ved dekontaminering Linda Ashurst Grunnkurs i dekontamingering 05.11.15 Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Personlig beskyttelse overordnede Regelverk Arbeidsmiljøloven,

Detaljer

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for 02.05.2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune, avdeling Fræna VGS, M&R Fylkeskommune 26.11.2012-02.05.2013 Att: Ansvarlig for rapporten

Detaljer

Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013. Anders Kristiansen Arbeidstilsynet Region Sør-Norge

Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013. Anders Kristiansen Arbeidstilsynet Region Sør-Norge Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013 Anders Kristiansen Region Sør-Norge region Sør-Norge. Omfatter fylkene Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder. Regionkontor i Skien, tilsynskontor i Kristiansand

Detaljer

HMS-HÅNDBOK for elever

HMS-HÅNDBOK for elever HMS-HÅNDBOK for elever Færder videregående skole HELSE MILJØ - SIKKERHET 1 Innhold OM HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 Helse... 3 Miljø... 3 Sikkerhet... 3 ELEVENES HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSOPPLÆRING VED

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Henriksen Snekkeri Anleggsnr: 0906.0193.01

Kontrollert anlegg Navn: Henriksen Snekkeri Anleggsnr: 0906.0193.01 Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 972 148 601 Eies av (org.nr): 982 903 742 Besøksadresse: Industritoppen 32, 4848 Arendal Telefon: 370 99505 Bransjenr. (NACE-kode): 33.090 E-post:

Detaljer

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Innhold... 1 Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter... 2 2-1.Arbeidsgivers plikter... 2 2-3.Arbeidstakers medvirkningsplikt...

Detaljer

Arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste

Arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste Kap.ll 4 Regelverk som ligger til grunn for ordningen Arbeidsmiljøloven 3-3 Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om

Detaljer

Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter

Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter Lover og forskrifter om beskyttelse av arbeidstakere mot smitte Fagkonferansen for sykehushygiene, Gardermoen 14.okt. 2009 Vigdis Tingelstad,

Detaljer

ROLLER I ARBEIDSMILJØET

ROLLER I ARBEIDSMILJØET ROLLER I ARBEIDSMILJØET HMS-rådgiver Caroline Lien Johansen Møre og Romsdal Fylkeskommune, 17.2.2016 / SIDE 1 Roller i arbeidsmiljøet Verneombudets rolle Tillitsvalgtes rolle HVO AMU Saksgang i AMU-saker

Detaljer

Arbeidstilsynet. Er du byggherre? Arbeidstilsynet Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser

Arbeidstilsynet. Er du byggherre? Arbeidstilsynet Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser Arbeidstilsynet Er du byggherre? Arbeidstilsynet Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser 1 Innhold 3 Byggherreforskriften 4 Byggherrens ansvar og plikter/oppgaver 7 SHA-koordinatorens

Detaljer

H Å N D B O K. Helse, miljø og sikkerhet (Internkontrollsystemet)

H Å N D B O K. Helse, miljø og sikkerhet (Internkontrollsystemet) H Å N D B O K Helse, miljø og sikkerhet (Internkontrollsystemet) Ajourført pr. 27. desember Innholdsfortegnelse Forord 1. Grendelaget A. Mål B. Fakta om grendelaget C. Ansvar D. Styrende dokumentasjon

Detaljer

Kapittel 6 - Verneombud

Kapittel 6 - Verneombud Kapittel 6 - Verneombud 6-1 Plikt til å velge verneombud (VO) Hver virksomhet under loven. Ved mindre enn 10 ansatte kan en avtale å ikke ha VO Antall fastsettes etter virksomhetens størrelse, arbeidets

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Lett emballasje AS Anleggsnr:

Kontrollert anlegg Navn: Lett emballasje AS Anleggsnr: Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 936 526 489 Eies av (org.nr): 974 166 542 Besøksadresse: Hasdalgt. 41, 4950 Risør Telefon: 37 15 04 44 Bransjenr. (NACE-kode): 22.220 E-post: kjell@lettemballasje.no

Detaljer

HMS VEILEDER TIL BYGGEPLASSEN

HMS VEILEDER TIL BYGGEPLASSEN HMS VEILEDER TIL BYGGEPLASSEN Dette er en miniutgave/ veileder på hva du finner i HMS boka på byggeplassen HMS planen gir oversikt over rutiner, prosedyrer, og skjemaer som skal brukes under planlegging

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen HAUGENS BILREP OG SERVICE AS - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 998 670 853 0231.0121.01 2012.123.I.FMOA 2012/22705 12.11.2012 Opplysninger om

Detaljer

Vern mot støy på arbeidsplassen

Vern mot støy på arbeidsplassen Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 398 Forskrift om Vern mot støy på arbeidsplassen Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 26. april 2006, nr. 456. Utgitt mai 2006

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Walter Jaggi.35586168 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2017.003.I.FMTE Saksnummer: 2017/769 Dato for kontroll: 03.02.2017

Detaljer

Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg

Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg Seniorinspektør Alf Bratteng Arbeidstilsynet Nord-Norge alf.bratteng@arbeidstilsynet.dep.no Tlf: 78 95 44 88 Mob: 950 55 551 1 Disposisjon 1. Aktuelle lover, forskrifter,

Detaljer

Arbeidsmiljø i barnehagen. Modul 4 Kurs for arbeidsplasstillitsvalde Utdanningsforbundet Hordaland 2010

Arbeidsmiljø i barnehagen. Modul 4 Kurs for arbeidsplasstillitsvalde Utdanningsforbundet Hordaland 2010 Arbeidsmiljø i barnehagen Modul 4 Kurs for arbeidsplasstillitsvalde Utdanningsforbundet Hordaland 2010 Vårt mål Barnehagen skal være en god arbeidsplass som ivaretar hver enkelt arbeidstaker på en forsvarlig

Detaljer