Pasientsikkerhetsprogrammet og tiltakspakkene for riktig legemiddelbruk og forebygging av fall v/maren Schreiner, rådgiver.

Transkript

1 Pasientsikkerhetsprogrammet og tiltakspakkene for riktig legemiddelbruk og forebygging av fall v/maren Schreiner, rådgiver 1

2 Agenda Bakgrunnen for Pasientsikkerhetsprogrammet Målsetning for Pasientsikkerhetsprogrammet Organiseringen Spredning av innsatsområder Læringsnettverk som metode Tiltakspakken «Riktig legemiddelbruk i sykehjem» Tiltakspakken «Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten» Tiltakspakken «Forebygging av fall» 2

3 Pasientsikkerhetsprogrammet Startet opp i 2011 som kampanje Mål: Redusere pasientskader og forbedre pasientsikkerheten i Norge Oppdrag fra Helse- og omsorgsministeren Gjennomføres i spesialistog primærhelsetjenesten Drives av et sekretariat 3

4 ien+for+pasientsikkerhetsprogrammet er+lansert.2992.cms 4

5 Visjon «Pasienter, brukere og pårørende får og opplever at Norge har verdens tryggeste helsetjenester» 5

6 Pasientsikkerhet: «Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser» Kort sagt: Forebygge pasientskader 6

7 Pasientskader 13 % av sykehuspasienter blir påført en eller annen form for skade 8 % av oppholdene medførte skade som ga forlenget sykehusopphold eller alvorlige konsekvenser 7

8 Organisering av programmet Styringsgruppe Sekretariat Fagråd Ekspertgruppe per innsatsområde Regionale kampanje-/programledere Lokale kampanje-/programledere Knutepunkt i Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjeneste 8

9 Sammensetning av styringsgruppen Ledes av Helsedirektøren De regionale helseforetakene er representert ved adm.direktør Den norske legeforening, Norsk sykepleierforbund, Fagforbundet Kommunenes Sentralforbund Folkehelseinstituttet, Legemiddelverket Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Representanter for foretak, forskning 9

10 Lokale forbedringsteam! 10

11 Hvordan? Enkle og konkrete forebyggende tiltak på områder som er spesielt utsatt for skade Tiltakspakker med noen få, prioriterte tiltak som er vi vet er effektive Tiltakene er, i den grad det er mulig, kunnskapsbaserte med kjent effekt 11

12 Et eksempel på tiltakspakke Samstem legemiddellisten mellom pasient, hjemmetjeneste og fastlege Tverrprofesjonell strukturert legemiddelgjennomgang av hjemmeboende pasienter med vedtak om legemiddelhåndtering når dette anses nødvendig ut fra en medisinsk og sykepleiefaglig vurdering Sikre oppfølging av legemiddelforskrivning med faglige observasjoner, vurderinger og dokumentasjon i pasientjournal (innen to virkedager) etter endringer Etabler struktur i pasientjournal som sikrer dokumentasjon av samstemming og legemiddelgjennomgang med oppfølging 12

13 Innsatsområder 13

14 Tidslinjen for kampanjens innsatsområder Ledelse Overdose Selvmord Trykksår Legemiddelbruk (HT) SVK-infeksjoner Urinveisinfeksjoner Fall Start Hjerneslag Legemiddelbruk (SH) Legemiddelsamstemming Trygg kirurgi

15 Relevante innsatsområder i kommunehelsetjenesten Samstemming og riktig legemiddelbruk Fall Trykksår UVI Ledelse av pasientsikkerhet 15

16 Pilot Sekretariatet 20 team 20x20 Det enkelte USHT har spredningsansvar

17 Eksempel på et læringsnettverk Veiledning Veiledning LN1 Dato Dato Dato Dato Dato LN2 Dato LN3 Dato Forbedringsprosjekt Måldefinering Problemdefinering Fremdriftsplan Selvevaluering Presentasjoner Postere Problemdefinering Fremdriftsplan Postere Presentasjoner Telefonkonferanse Innsendes til veileder: Statusrapport Selvevaluering Telefonkonferanse Innsendes til veileder: Sluttrapport Selvevaluering 17

18 Hva lærer/får deltakerne på LN? Tiltakspakkene Forbedringsmetodikk Målinger Veiledning Erfaringsutveksling Tid til å jobbe i team 18

19 Arbeide i eget team på LN dele og lære av hverandre øp ø 19

20 Hva har deltakelse i LN gitt dere? Det har vært lærerikt å delta i læringsnettverk. Vi har ikke bare lært om temaet LMG men også om det å jobbe i et læringsnettverk. ( ) Det har vært givende å være med i en slik prosess hvor vi har fått være med på hele prosessen fra planlegging til implementering til at det er en del av vår rutine i hverdagen. (Sitat Aust-Agder, sluttrapport) 20

21 Læringsnettverk riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenesten ( + UVI, trykksår og fall) Fullført 2013: Oppstart 2013: Oppstart 2014: Vestfold (SH*) Oslo (Hj.tj*) Møre og Romsdal (Hj.tj.) Telemark (SH) Vest-Agder (SH) Aust-Agder (SH) Oppland (SH) Oslo (SH) Møre og Romsdal (SH) Hordaland (SH) Akershus (SH + Hj.tj.) Østfold (SH) Nord-Trøndelag (SH + Hj.tj.) Troms (SH) Hedmark (+ fall, SH - «lite LN») Telemark (Hj.tj.) Hedmark (+ fall, SH + Hj.tj «stort LN») Nordland (SH) Rogaland (SH + Hj.tj.) Helse Fonna (SH + Hj.tj.) Hordaland (Hj.tj.) Agderfylkene (Hj.tj.) Østfold (Hj.tj. + SH på fall) Buskerud (SH + Hj.tj) Oppland (Hj.tj.) Sogn og Fjordane (+ UVI, SH) Akershus (+ fall, SH +Hj.tj.) *SH = Sykehjem og Hj.tj. = Hjemmetjenesten 21

22 øp ø. 12/24 2/19 11/23 6/25 20/36 13/44 11/26 11/26 11/22 Akershus:13/22 26/33 12/21 14/18 12/18 Oslo: 16/50 sykehjem 15/15 bydeler (hj.tj.) 4/7 private aktører (hj.tj.) 10/26 13/15 12/15 Vestfold: 12/14 22

23 Forbedringsmodellen Act Plan Study Do 23

24 Forbedringsmodellen MÅL MÅLINGER ENDRINGER Act Plan Study Do 24

25 Forbedringsmodellen MÅL MÅL MÅLINGER ENDRINGER Act Plan Study Do 25

26 RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM 26

27 27

28 «Medicine used to be simple, ineffective and relatively safe. Now it is complex, effective and potentially dangerous» Cyril Chantler, Lancet Foto: Morten Finckenhagen

29 Riktig legemiddelbruk i sykehjem video 29

30 Bakgrunn for innsatsområdet riktig legemiddelbruk i sykehjem Helsetilsynet har funnet store mangler ved rutiner for legemiddelgjennomgang av pasienter i sykehjem. (1) En tredjedel av sykehjemspasientene bruker minst ett uhensiktsmessig legemiddel. (2) Minst én av ti sykehusinnleggelser av eldre på medisinsk avdeling skyldes feil bruk av legemidler. (3) Eldre (over 65 år) står for nesten halvparten av den totale legemiddelbruken, til tross for at de bare utgjør 15% av befolkningen. (4) Risiko for feilmedisinering øker i takt med antall legemidler (5) I tillegg er eldre ofte mer sårbare for bivirkninger og andre legemiddelrelaterte problemer (6 og 7) 30

31 Tiltakspakken sykehjem Tverrfaglig strukturert legemiddelgjennomgang ved innkomst, halvår og årskontroll Etabler struktur i pasientjournal som sikrer dokumentasjon av samstemming og LMG med oppfølging Sikre oppfølging av legemiddelforskrivning med faglige observasjoner, vurderinger og dokumentasjon i pasientjournal innen 24 timer etter endringer Sikre tverrfaglig undervisnings- og casemøter om optimal legemiddelbehandling av pasientene 31

32 Tiltak 1 Tverrfaglig strukturert legemiddelgjennomgang ved innkomst, halvårs- og årskontroll 32

33 Betydningen av tverrfaglighet «Det mest givende med å jobbe med forbedringskunnskap er samarbeidet med de ulike faggruppene som vårt team har representert, få synspunkter fra ulike yrkesgrupper på temaene som har vært diskutert. Viktigheten av det tverrprofesjonelle er kommet godt fram. Viktig med flere synsvinkler for å skape gode prosesser.» (Sitat Møre og Romsdal, sluttrapport) 33

34 En legemiddelgjennomgang kan defineres slik (8): En legemiddelgjennomgang er en systematisk fremgangsmåte for å kvalitetssikre den enkelte pasients legemiddelbruk for å ivareta effekt og sikkerhet Legemiddelgjennomganger skal baseres på en samstemt legemiddelliste fra aktuelle behandlingsnivå, samt relevante kliniske opplysninger 34

35 Legemiddelgjennomgang (LMG) i sykehjem Kontinuerlig oppfølging, observasjon og dokumentasjon av beboers allmenntilstand (spl. og helsefagarbeidere) Identifisert behov for LMG (lege eller spl.) Ev. tverrfaglig evaluering av justert legemiddel- Behandling (lege og spl.) Beboer på langtidsplass i sykehjem Spl. setter opp beboer til LMG på legevisitt og avtaler ev. tid med farmasøyt Praktisk etterarbeid i form av bl.a. informasjon, dokumentasjon og observasjon (lege, spl., helsefagarbeidere og evt. farmasøyt) Div. praktiske forberedelser som f.eks. bestilling av blodprøver, utfylling av sjekkliste osv. (spl.) Identifisere LRP og ev. justere legemiddelbehandling Tverrfaglig LMG jf. nasjonal veileder 35

36 LMG hjulet en viktig del av tiltakspakken Identifisere pasient og avtale LMG Dokumentere og evaluere Fylle ut sjekklisten Observasjoner Blodprøver Identifisere LRP og justere behandlingen Tverrfaglige møte Bruk av veileder/verktøy Side 36

37 Forberedelser 37

38 Tiltak 2 Etabler struktur i pasientjournal som sikrer dokumentasjon av samstemming og legemiddelgjennomgang med oppfølging 38

39 Tiltak 3 Sikre oppfølging av legemiddelforskrivning med faglige observasjoner, vurderinger og dokumentasjon i pasientjournal innen 24 timer etter endringer 39

40 Tiltak 4 Sikre tverrfaglig undervisnings- og casemøter om optimal legemiddelbehandling av pasientene 40

41 SAMSTEMMING OG RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I HJEMMETJENESTEN 41

42 Bakgrunn for innsatsområdet samstemming og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Studier har vist at for % av pasientene i hjemmesykepleien er det uoverensstemmelse mellom LIB hos pasienten og LIB hos fastlegen (1) I gjennomsnitt er 25 % flere legemidler oppført i medisinkortet hjemme, noe som viser at risikoen for feilmedisinering og eventuelle komplikasjoner er stor (1) I 2010 mottok over personer hjemmetjenester (herunder hjemmesykepleie og praktisk bistand) (2) 42

43 Tiltakspakken hjemmetjenesten Samstem legemiddellisten mellom pasient, hjemmetjeneste og fastlege Tverrprofesjonell strukturert legemiddelgjennomgang av hjemmeboende pasienter med vedtak om legemiddelhåndtering når dette anses nødvendig ut fra en medisinsk og sykepleiefaglig vurdering Sikre oppfølging av legemiddelforskrivning med faglige observasjoner, vurderinger og dokumentasjon i pasientjournal (innen to virkedager) etter endringer Etabler struktur i pasientjournal som sikrer dokumentasjon av samstemming og legemiddelgjennomgang med oppfølging 43

44 Tiltak 1 Samstem legemiddellisten mellom pasient, hjemmetjeneste og fastlege Fra artikkelen «Samordning av medisinlister» av Bent Asgeir Larsen i «Utposten», nr

45 Definisjon av samstemming «Legemiddelsamstemming er en metode der helsepersonell i samarbeid med pasienten skal sikre overføring av korrekt informasjon om pasientens aktuelle legemiddelbruk» 45

46 Effektivitetspress Vi har det for travelt til å gjøre legemiddelsamstemming. Det går stort sett greit likevel. Vi har fått det så travelt at vi ikke lenger rekker å vaske hendene og ta på hansker. 46

47 Samstemmingsverktøy Ole Andreas Bjordal H-dir. 47

48 Tiltak 2 Tverrprofesjonell strukturert legemiddelgjennomgang av hjemmeboende pasienter med vedtak om legemiddelhåndtering når dette anses nødvendig ut fra en medisinsk og sykepleiefaglig vurdering 48

49 Legemiddelgjennomgang (LMG) i hjemmetjenesten Kontinuerlig oppfølging, observasjon og dokumentasjon av brukers allmenntilstand (spl. og helsefagarbeidere) Identifisert behov for LMG (lege eller spl.) Ev. tverrfaglig evaluering av justert legemiddel- Behandling (lege og spl.) Bruker av hj.tj. 65 år og m/vedtak om legemiddeladm. Spl. avtaler tid for LMG med fastlege og ev. farmasøyt Praktisk etterarbeid i form av bl.a. informasjon, dokumentasjon og observasjon (lege, spl. og helsefagarbeidere, ev. farmasøyt) Div. praktiske forberedelser som f.eks. samstemming av legemiddelliste, blodprøvetaking, utfylling av sjekkliste osv. (spl.) Identifisere LRP og ev. justere legemiddelbehandling Tverrfaglig LMG hos fastlege jf. nasjonal veileder 49

50 Hvordan få til godt samarbeid med fastlegene? Kommuneoverlege er nøkkelperson når det gjelder forankring Innlegg i fastlegeforum / fastlegeutvalg Fastlege som rådgiver for prosjektgruppen Innledende forventningsavklaring Faste møtepunkter mellom fastleger og hjemmetjenesten 50

51 Ny fastlegeforskrift i 2013 (5) 25 Legemiddelbehandling Fastlegen skal koordinere legemiddelbehandlingen og løpende oppdatere legemiddellisten. Fastlegen skal gi en oppdatert liste til pasienten og andre tjenesteytere i helse- og omsorgstjenesten Fastlegen skal gjennomføre en legemiddelgjennomgang når dette anses nødvendig. 51

52 Takst for LMG i normaltariff (6) Takst 2ld: kr. 162,- Systematisk legemiddelgjennomgang i tråd med Helsedirektoratets veileder. Egne pasienter med behov for langvarig behandling med minst 4medisiner. Vurdering av behov, hvem som er konsultert og tiltak skal journalføres. Taksten kan benyttes inntil en gang pr. kalenderår pr pasient. Takst 14: kr. 510,- / 30min. (Planlagt møte m/ hj. spl./ farmasøyt) 52

53 Tiltak 3 Sikre oppfølging av legemiddelforskrivning med faglige observasjoner, vurderinger og dokumentasjon i pasientjournal (innen to virkedager) etter endringer 53

54 Tiltak 4 Etabler struktur i pasientjournal som sikrer dokumentasjon av samstemming og legemiddelgjennomgang med oppfølging 54

55 Noen som har fått det til 55

56 Nyttige rapporter og veiledere 56

57 FOREBYGGING AV FALL 57

58 Bakgrunn for innsatsområdet forebygging av fall Fall er den vanligste årsaken til at eldre skader seg i og utenfor helseinstitusjoner Fall kan ha mange negative konsekvenser for eldre mennesker Mellom 10 og 20% av fallene i sykehjem gir alvorlig skade I tillegg til brudd og hodeskader kan problemer som varig uførhet, frykt for å falle igjen og tap av selvstendighet være følgetilstander 58

59 Tiltakspakken forebygging av fall Risikovurdering Standardtiltak for alle pasienter med forhøyet fallrisiko Tverrfaglig utredning Individuelt tilpassede tiltak 59

60 Tiltak 1 Risikovurdering: Vurdere følgende pasienter/brukere for fallrisiko ved innleggelse eller første møte: Alder over 65 år Sykdommer og/eller tilstander som medfører økt risiko for fall 60

61 61

62 Tiltak 2 Standardtiltak: Planlegg og iverksett standardtiltak for alle pasienter med forhøyet fallrisiko: LMG Huskeliste for pasientrom Tilsyn ved behov Pasient- og pårørendeinfo. Opprettholde aktivitet og trening 62

63 Huskeliste for pasientrom*: Sikre at pasienten har ringesnor/alarm som er lett tilgjengelig Lås hjul på seng, nattbord og liknende Sikre at personlige eiendeler og hjelpemidler er innen rekkevidde Motiver pasienten til å bruke stødig fottøy Senk sengen til laveste nivå Sørg for at lysforholdene er tilpasset pasientens behov Fjern eller flytt møbler og utsyr som kan medføre fallrisiko *Sjekklistens ordlyd kan tilpasses lokale forhold 63

64 Tiltak 2 Standardtiltak: Planlegg og iverksett standardtiltak for alle pasienter med forhøyet fallrisiko: LMG Huskeliste for pasientrom Tilsyn ved behov Pasient- og pårørendeinfo. Opprettholde aktivitet og trening 64

65 Tiltak 3 Tverrfaglig utredning: Vurder å foreta en tverrfaglig utredning (lege, sykepleier, fysioterapeut) 65

66 Tiltak 4 Individuelt tilpassede tiltak: Planlegg og iverksett individuelt tilpassede tiltak som er identifisert etter den tverrfaglige utredningen 66

67 67

68 Begynn med det som er nødvendig, fortsett med det som er mulig, og plutselig greier du det umulige. St. Francis av Assisi ( ) 68

69 Takk for meg og lykke til! Maren Schreiner Rådgiver Telefon: (+47) I trygge hender 24-7 Nasjonalt pasientsikkerhetsprogram pasientsikkerhetsprogrammet.no 69

70 70

71 Implementering Tradisjonelt? Reinertsen, Bisognano & Pugh (2008) / Tilpasset av Christian von Plessen (2013) Planlegge Planlegge Høring Planlegge Godkjenne Ved skrivebordet Den virkelige verden Implementere 71 71

72 Implementering Utprøving og lokal tilpassing Reinertsen, Bisognano & Pugh (2008) Planlegge Godkjenne Ved skrivebordet Den virkelige verden Teste og modifisere Teste og modifisere Teste og modifisere Implementere 72 72

73 øp ø. 73

74 Metoder og verktøy Nasjonal veileder for legemiddelgjennomganger (IS-1998) Prosedyre for samstemming og legemiddelgjennomganger inklusiv sjekkliste og standard blodprøver* Sjekkliste fylt ut før LMG* STOPP-kriteriene (Screening Tool of Older People s inappropriate Prescriptions) START-kriteriene (Screening Tool to Alert doctors to the Right Treatment) interaksjoner.no (Druid-databasen) Kjente kategoriseringer av legemiddelrelaterteproblemer hos eldre (9). * Utviklet av USHT Vestfold og prosjektgruppen pilot riktig legemiddelbruk i sykehjem, sist revidert 1. september

75 Legemiddelrelaterte problemer (LRP) defineres slik (9): En hendelse eller et forhold som skjer i forbindelse med legemiddelbehandlingen, og som reelt eller potensielt interfererer med ønsket helseeffekt. Med potensielt problem menes forhold som kan forårsake legemiddelrelatert sykelighet eller dø dersom man unnlater å følge opp, mens et reelt problem allerede manifisterer seg med tegn og symptomer. 75

76 76

77 Spørsmål til legemiddellisten (8) Gjennomgår samstemt legemiddelliste for faste - og behovs legemidler med følgende spørsmål: Legemiddelvalg: Er det indikasjon for legemiddelet? Er det behov for andre legemidler? Er det legemidler pasienten ikke tåler? Dosering: Er doseringen passende og i samsvar med pasientens nåværende situasjon? Bivirkninger: Tolerer pasienten legemidlet? Har pasienten bivirkninger? Er det observert uheldige bivirkninger? Interaksjoner: Er det uønskede interaksjoner av klinisk betydning? Avvikende legemiddelbruk: Håndterer pasienten legemiddelet slik angitt i kurve/journal? Er det praktiske håndteringsproblemer? Manglende monitorering: Mangler det monitorering med hensyn til legemiddeloppfølgingen? Andre problemstillinger: Har pasienten funksjonssvikt som gir grunnlag for enderinger? Er det behov for å søke råd hos farmasøyt eller geriater? 77

78 De fire målingene for innsatsområdet «Riktig legemiddelbruk i sykehjem» 1. Andel langtidspasienter som har hatt LMG siste halvår 2. Andel pasienter med dokumentert legemiddelrelatert oppfølgingsplan i EPJ 3. Andel legemidler med indikasjon oppført bak forskrivning 4. Gjennomsnittlig antall faste legemidler med ATC-kode (valgfri måling) 78

79 Til inspirasjon en sykehjemsleges erfaringer Jeg har aldri vært så stolt som nå som sykehjemslege ved Nygård sykehjem. I 30 år i sykehus opplevde jeg at vi gjorde samme feilene om og om igjen. Min erfaring er at vi med innføring av strukturerte legemiddelgjennomganger lærer av våre feil, vi samarbeider godt i team, og pasientene våre får det bedre Sitat: Bjørn Schreiner,

80 De fire målingene for innsatsområdet «Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten» 1. Andel pasienter med dokumentert samstemming av legemiddelliste mellom pasient, fastlege og hjemmetjenesten 2. Andel pasienter med dokumentert utført strukturert LMG 3. Andel legemidler med indikasjon bak forskriving 4. Andel pasienter med dokumentert legemiddelrelatert oppfølgingsplan i EPJ (valgfri måling) 80

81 Referanser 1) St. meld nr. 18 ( ); Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk 2) Tall hentet fra SSB 81

82 Referanser 1) Statens Helsetilsyn, Rapporter fra Helsetilsynet 7/2010; Sårbare pasienter utrygg tilrettelegging 2) Halvorsen, ) St. meld nr. 18 ( ) 4) Folkehelseinstituttet ) Viktil KK et al.,2007 6) Sabine Ruths, Jørund Straand. Eldre og legemidler. Norsk legemiddelhåndbok ) Helsedirektoratet, Riktig legemiddelbruk til eldre pasienter/beboere på sykehjem og i hjemmesykepleien 8) Helsedirektoratet, 2012, Nasjonal veileder for legemiddelgjennomganger, IS ) Ruths mfl.(2007) Oversatt fra PCNE Classification for drugrelated problems. Tidsskrift Nor lægeforen: 127:

83 Referanser 1) St. meld nr. 18 ( ); Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk 2) Tall hentet fra SSB 3) Helsedirektoratet, 2012, Nasjonal veileder for legemiddelgjennomganger, IS ) Ruths mfl.(2007) Oversatt fra PCNE Classification for drugrelated problems. Tidsskrift Nor lægeforen: 127: ) Helse- og omsorgsdepartementet, FOR , Forskrift om fastlegeordning i kommunene 6) Den norske legeforening, Normaltariff for privat allmennpraksis