KARTLEGGING AV TILTAK OG RESSURSER I FORHOLD TIL ETIKK I UTDANNINGEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KARTLEGGING AV TILTAK OG RESSURSER I FORHOLD TIL ETIKK I UTDANNINGEN"

Transkript

1 KARTLEGGING AV TILTAK OG RESSURSER I FORHOLD TIL ETIKK I UTDANNINGEN I Utdanningsutvalgets møte IV, den , ble Sak 61/06 Etikk i utdanning oppnevning av arbeidsgruppe behandlet, og utvalget sluttet seg til forslaget om å sette ned en arbeidsgruppe som skal se på problematikken omkring etikk, fusk og uredelighet i utdanning. I ett av punktene i mandatet heter det at arbeidsgruppen skal gjøre en kartlegging av hvilke tiltak og ressurser universitetet har per i dag [når det gjelder etikk i utdanningen], herunder forebyggende tiltak, kontroll- og sanksjonstiltak og formidlings- og holdningsskapende tiltak, og hvordan disse brukes. Kartleggingen ble hovedsakelig gjennomført februar-mars 2007, ved direkte kontakt med relevante enheter og personer, samt to spørreundersøkelser som ble sendt fakultetene for distribusjon. Per , har vi fått inn 76 svar på undersøkelsen Etikk i utdanning forelesere og 8 svar på undersøkelsen Etikk i utdanning ledere for programstyrer/utvalg. I mars/april 2007 gjennomførte Utdanningsavdelingen en tilfredshetsundersøkelse blant studenter ved UiB Studentbarometeret Denne undersøkelsen har siden 2003 vært gjennomført annethvert år. I år ble undersøkelsen sendt til et tilfeldig utvalg på 2729, vi har mottatt 977 svar. I undersøkelsen ble studentene spurt seks spørsmål angående Etikk i utdanningen. Svarene på disse spørsmålene sier noe om dagens situasjon ved UiB når det gjelder studenters holdninger til fusk og bruk av Ephorus, samt om deres informasjonskompetanse. Blant annet svarte 12,55% at de kjenner noen som har jukset i forbindelse med eksamen eller innlevering og 1,34% svarte at de selv ville ha jukset dersom det ikke ville bli oppdaget (6,49% svarte vet ikke ). Dette notatet gir, etter beste evne, en oversikt over de tiltak som eksisterer ved UiB i dag. Det er sikkert noe som er uteglemt, enten pga av arbeidsgruppen ikke har tatt kontakt eller ikke fått tilbakemelding på forespørsler, og dette beklager vi. Likevel tror og håper vi at denne kartleggingen gir et godt og riktig bilde av situasjonen ved UiB i Hilde Haaland Kramer Sekretær, Arbeidsgruppen Etikk i utdanning 1

2 Notatet er delt inn i følgende punkter: 1. Forebyggende/Holdningsskapende tiltak 1.1 Førstesemesterstudiene Ex. phil Ex.fac. (HF) Tekst og Kultur Ex.fac. - SV Ex.fac. Juss Første studieår - Odont 1.2 Informasjon til studentene som en del av undervisnigen Tilbakemelding fra MN-fakultetet Tilbakemelding fra HF-fakultetet Tilbakemelding fra SV-fakultetet Tilbakemelding fra PSYK-fakultetet Tilbakemelding fra JUSS-fakultetet 1.3 Tiltak fra Programstyret/utvalget MN-fakultetet PSYK-fakultetet 1.4 Orientering til internasjonale studenter 1.5 Opplæring av ansatte i undervisningsstillinger 1.6 Senter for vitenskapsteori sitt tilbud 1.7 Universitetsbibliotekets tilbud Innledning Utviklingsprosjekt UBs undervisning 1.8 Bruk av egenerklæring 1.9 Seksuell trakassering og mobbing 1.10 Holdningsskapende arbeid generelt 2. Kontroll 2.1 Regelverk og informasjon 2.2 Administrative rutiner og praksis HF-fakultetet Ex.phil MN-fakultetet JUSS-fakultetet SV-fakultetet OD-fakultetet 2.3 Bruk av Ephorus (Tekstgjenkjenningsprogram) 3. Sanksjoner 3.1 Mulige sanksjonstiltak 3.2 Virkning av sanksjoner/disiplinærtiltak 3.3 Behandling av fuskesaker i klagenemda 3.4 Omfang av fuskesaker 3.5 Ressursbruk 4. Formidling 4.1 Informasjon på nett 4.2 Publiserte artikler 5. Vedlegg 1: Om Ephorus 2: Forslag fra Gruppen som har evaluert Ephorus ved UiB 3: Eksempler på UBs undervisning i Informasjonskompetanse 4: Endringer i Studieplan for Masterstudiet i Rettsvitenskap 2

3 1. FOREBYGGENDE/HOLDNINGSSKAPENDE TILTAK 1.1 FØRSTESEMESTERSTUDIENE EX.PHIL 2 Innledning Exphil er delt opp i to delemner: alfa og beta. Alfa tar seg av det som tidligere var filosofihistorie-delen, mens beta-delen dreier seg om vitenskapsfilosofiske og/eller logiske problemstillinger. Pensa er forskjellige fra fakultet til fakultet (den pedagogiske grunntanken her er en fakultetsorientering av pensum, slik at man søker å knytte det filosofiske til det faglige ved det enkelte fakultet). Videre tilbyr vi altså to undervisningsopplegg: den tradisjonelle skoleeksamen, og den nyere seminarmodellen. Undervisningen er hovedsaklig tredelt: Forelesningene er i plenum og er for både skoleeksamens- og seminarmodellstudentene. Seminarene består av ca. 25 studenter pr. gruppe. Det er knyttet flere obligatoriske arbeidskrav til denne, og målet er å få studentene til å (sam)arbeide aktivt på gruppenivå. Fokuset er likevel på den såkalte seminaroppgaven som studentene skriver i hvert av de to delemnene. I forbindelse med denne får hver student én klokketime personlig veiledning for hver av de to oppgavene. Informasjon og Undervisning I begynnelsen av semesteret får hver seminarstudent utdelt et trykket, fakultetsvist informasjonshefte om seminarmodellen. I dette heftet inngår et firesiders skriv om kildebruk og siteringsteknikk, som både orienterer generelt om viktigheten av god kildebruk samt gir helt konkrete eksempler på hvordan man siterer, setter opp referanser og skriver litteraturlister. (Dette dokumentet brukes også ved de andre førstesemesteremnene ved HF.) Seminarlederne skal i begynnelsen av kurset informere studentene om både viktigheten av god kildebruk og det at vi benytter oss av anti-plagiat-programmer som sjekker oppgavene deres. (Sistnevnte finnes det også et avsnitt om i det omtalte skrivet.) Temaet tas nok likevel helst opp i veiledningen som seminarlederen har med den enkelte student (selv om det helt sikkert varierer i hvor stor grad dette blir gjort). I tillegg finnes det på hjemmesiden i Studentportalen for den enkelte variant lenke til UiBs dokument om Bruk av kilder i skriftlige arbeider ved UiB Når studentene leverer sine endelige versjoner av seminaroppgavene i Kark, blir de bedt om å krysse av for om de har lest dokumentet om bruk av kilder i skriftlige arbeider ved UiB. Krysser de av for nei, tas de videre til dokumentet. De får altså ikke levert oppgaven før de bekrefter at de har forholdt seg til dette dokumentet. Ved to av fakultetsvariantene tilbys det dessuten bibliotekkurs i informasjonskompetanse, hvor etisk kildebruk er en av komponentene. For tiden undersøkes det om muligheten for å gjøre bibliotekskurset obligatorisk for Exphil-studentene ved HF-varianten. 1 Med-fak og MN-fak har ikke førstesemesterstudier utover ex.phil. Ved MN-fak har man innføringskurs i matematikk, hvor etikk i utdanning ikke inngår som en naturlig del av kurset. Ved MN har man derimot fagspesifikk innføringsemne i første semester, for eksempel "MNF140 Matematikk og naturvitenskap" som har et lite bibliotekskurs med i undervisningen (se punkt i denne kartleggingen) 2 Informasjon og tekst hentet fra notat fra Rune J. Falch, Faglig koordinator ved Ex.phil. (2. mars 2007) 3

4 Vurdering Vår erfaring er at studentene generelt er meget opptatt av dette [god kildebruk og plagiat], og er veldig redde for å feile her. Det viser jo på den ene siden at vi i hvert fall lykkes med å inngi dem en forståelse av at ting fungerer helt annerledes ved UiB enn i videregående skole. På den andre siden er det jo veldig synd dersom dette forebyggende arbeidet i store drag kun har karakter av skremselstaktikk. Det beste hadde selvsagt vært om studentene virkelig forstod verdien av intellektuell redelighet og akademisk integritet. Men siden vi er et førstesemesterstudium, er det begrenset hvor langt vi klarer å veilede studentene i denne prosessen. Universitetet er en helt ny kultur for mange studenter, så vi er (dessverre) nødt til å forholde oss realistisk til denne problemstillingen. På den andre siden, kanskje skremselstaktikk gir dem et lite sjokk de har godt av; jeg skal imidlertid ikke vurdere dette, siden jeg ikke er pedagog. Jeg tror at studentene i utgangspunktet har en veldig lite problematiserende innstilling til bruken av andres stoff, spesielt fra internett; og jeg tror refleksjonen over hva de anser som sitt eget og hva som er lånt er nokså fraværende hos mange. Derfor er her naturlige begrensninger på hvor ambisiøse vi kan tillate oss å være på dette planet ved førstesemesterstudiet EX.FAC (HF) TEKST OG KULTUR 4 De etiske problemstillingene tilknyttet redelighet og integritet tas opp i seminargruppene, både "teoretisk" som en overordnet problematikk tilknyttet siteringsteknikker og referanseskjema, men også "praktisk", i den fortløpende oppgaveundervisningen og - veiledningen. Dette er også ment å fungere som holdningsskapning. I den utstrekning man har oversikt, synes det ikke å være et stort omfang av bevisst fusk. I noen tilfeller oppdages det "ikke-bevisst" fusk, dvs at studenten ordrett refererer til andres verk uten sitat, men ofte med referanse. Dette skyldes ofte manglende kunnskaper om akademisk praksis, og forteller om et informasjonsbehov som vel best kan tenkes som prosessuelt over tid. Siden arbeidet med seminaroppgaven veiledes, forsøker seminarlederne å påpeke og slå ned på fusk/uredelighet alt før endelig innlevering EX.FAC SV 5 Ved SV-fakultetet finnes det innføringsemner på alle fagene. Det emnet som ligger få fakultetsnivå og som de fleste tar eksamen i er SV100 Samfunnsvitenskaplege tenkemåtar. Dette emnet fokuserer på forholdet mellom det/de som blir utforsket, forskeren og samfunnet og etikk er et sentralt tema innenfor dette området. I tillegg har fakultetet i år hatt et pilotprosjekt, et kurs i informasjonskompetanse i samarbeid med UB. Dette sees på som et forebyggende tiltak der studentene lærer om litteraturhenvisning og informasjonsinnhenting EX.FAC JUSS 6 Ved Exfac på Juridisk fakultet undervises det i etikk i utdanningen på følgende måte: 1) ved felles informasjon på orienteringsdagen for nye studenter 2) ved hjelp av en skriveveiledning i et eget kompendium til de studentene som tar Exfac 3) gjennom arbeid med en seminaroppgave. Oppgaven veiledes av en vitenskapelig ansatt som bl.a. fokuserer på kildebruk, referanseteknikk m.v med utgangspunkt i skriveveiledningen som ble nevnt i punkt 2. 3 Fra notat fra Rune J. Falch, Faglig koordinator ved Ex.phil. (2. mars 2007) 4 Informasjon og tekst hentet fra epost fra Ingrid Nielsen (27. mars 2007) 5 Informasjon og tekst hentet fra brev fra SV (27. mars 2007) 6 Informasjon og tekst hentet fra epost fra Randi Stoltz (26. mars 2007) 4

5 Det dukker jevnlig opp seminaroppgaver der kildebruken ikke holder den standarden som vi legger opp til i skriveveiledning. I ca 1-2 oppgaver (blant ca 250) er det markerte avvik. Siden ny kursansvarlig overtok i 2004, har vi hatt en besvarelse der spørsmålet om kildebruk kom på spissen. På juridisk fakultet har vi - så vidt meg bekjent - ingen formelle retningslinjer for hvordan kursansvarlige skal forholde seg til etikk i utdanningen. På Exfac har vi løst problemet gjennom skriveveiledningen, som er forfattet av kursansvarlig og som fungerer som en veiledning også for de andre som underviser på kurset. Rutinene ved uredelighet/fusk: Seminaroppgaven inngår i en mappeevaluering. Hvis det oppdages markerte avvik i denne sensuren, blir kursansvarlig gjort oppmerksom på dette gjennom den vanlige nivåkontrollen av mappeevalueringen (Nivåkontrollen gjennomføres ved at kursansvarlig er medsensor på mapper som av første sensor blir vurdert til ikke bestått. Oppgaver som gir grunn til å stille spørsmålstegn ved kildebruken, men som innholdsmessig ellers blir vurdert til bestått, kan også sendes til kursansvarlig for nivåkontroll). Hvis det stilles spørsmålstegn ved en oppgave, pleier kursansvarlig å ta saken opp med prodekan for undervisning. Ved det ene tilfellet som ble omtalt ovenfor - der spørsmålet om kildebruk kom på spissen - besluttet prodekan for undervisningen at mappen skulle vurderes som bestått, og at studenten skulle innkalles til en muntlig orientering fra kursansvarlig om at det var blitt stilt spørsmålstegn ved kildebruken. Dette ble gjort etter at sensuren hadde falt FØRSTE STUDIEÅR - ODONT 7 På første studieår i odontologi- og medisinerstudiet er det vedtatt å etablere et felles emne med navnet Etikk og Klinikk. Emnet skal undervise i ulike etiske problemstillinger som disse profesjonsgruppene står ovenfor. Emnet skal være på 5 studiepoeng fra studieåret 07/08. I tillegg har man på odontologi og tannpleierstudiet, fra studieåret 06/07, innført et obligatorisk akademisk skrivekurs og bibliotekkurs i forbindelse med skriving av prosjekt og bacheloroppgave. Kurset fokuserer blant annet på kildebruk og redelighet. 1.2 INFORMASJON TIL STUDENTER SOM EN DEL AV UNDERVISNINGEN TILBAKEMELDING FRA MN-FAKULTETET: Basert på svar fra undersøkelsen Etikk i utdanning kan vi kort sammenfatte tilbakemeldingen fra MN: 8 De aller fleste underviser/informerer om gode rutiner for litteraturhenvisning, konsekvensene av plagiering og fusk (92% av de som har svart) De aller fleste informerer muntlig/underviser om gode rutiner for litteraturhenvisning, gjerne i forbindelse med oppgaveskriving. Andre metoder som brukes i mindre grad er: informasjon på egen webside for emnet, veiledning, egen forelesning om emnet Flertallet informerer/underviser om forskningsetikk og god forskningskultur i undervisning/veiledning (61,5%) Av de som svarer at de informerer/underviser om forskningsetikk, svarer de fleste at de gjør dette gjennom veiledning og som muntlig del av undervisningen Mange informerer/underviser om profesjonsetikk og profesjonsskikkethet (38,5%) Tilbakemelding fra instituttene på grunnlag av epost-henvendlese til fakultetet: 9 7 Informasjon og tekst hentet fra epost fra Kim O. Hommen (4. april 2007) 8 Basert på 13 svar fra forelesere på undersøkelsen Etikki utdanning, mars-april

6 Molekylærbiologisk institutt MOL270 Bioetikk 10s: Tema som testing av arveeigenskapar, genterapi, kloning, stamceller, assistert befrukting, xenotransplantasjon, bruk av dyr i forsking og matproduksjon og genetisk modifisering av planter vil bli diskutert. Forståing av etiske prinsipp blir og gjennomgått. Erfaring med fuskesaker: Studenter har kopiert hele tekster fra internett uten å gjøre oppmerksom på det, eller studenter har oversatt tekster fra internett og presentert dem som sine egne. Emneansvarlig har opplyst at dette ikke godtaes, men sett på det som en del av studentens læringsprosess. Matematisk institutt: MAT292 Prosjektarbeid i matematikk, oppstart vår 2007: I det nye prosjektkurset i matematikk som er obligatorisk for alle bachelorgradsstudenter i matematikk vil det naturlig bli sett fokus på etiske rammer som en skal holde seg innenfor i forbindelse med prosjektoppgaven som skal skrives. Deler av dette vil nok komme inn i forbindelse med bibliotekkurset som skal inngå som en del av MAT292, spesielt med tanke på hvordan en skal bruke referanser i et skriftlig arbeid. MNF140 Matematikk og naturvitenskap: Her inngår et bibliotekskurs (gis av Realfagsbiblioteket); riktig sitering og plagiat er blant temaene i forelesningene her. Institutt for fysikk og teknologi: PHYS117 Eksperimentalfysikk med prosjektoppgave: Plagiat og sitering er temaet for en dobbelforelesning i begynnelsen av dette kurset. Form: Forelesning og diskusjon. Institutt for informatikk INF245 Sikre trådløse nett og INF248 Grunnleggende koder: Det holdes et lite foredrag på ca minutter om hvordan man skriver rapporter. I foredraget blir det gått gjennom bruken av kilder og det blir advart mot kopiering av tekst uten å ta med de nødvendige referanser. Det blir forklart hvorfor kopiering er et alvorlig problem som potensielt kan ødelegge fremtiden til en student ved UiB. Det viser seg at spesielt utenlandske studenter trenger å bli informert om kildebruk. INF248 er et kurs i datasikkerhet hvor også angrep mot datasystemer beskrives. I denne forbindelsen er det nødvendig å snakke om etikk når det passer naturlig inn i kurset. Kurssidene har følgende tekst ( som studentene skal bli kjent med helt i starten av kurset: Ethics Unless you have written authorization from the owner and operators, you should not attempt to penetrate or affect the operation of any client-server application or its underlying computer system. Such actions are a violation of university policy and, in many cases, violations of Norwegian law. The course staff may demonstrate attacks on smaller client-server applications, as well as their computer systems. We will also discuss how it may be possible for hackers to successfully attack large client-server applications and cause some serious damage. Internet banking and ATM systems will be used as examples. We will only discuss attacks that are well known to the international security community. In no way should these discussions be seen as an encouragement to carry out a real attack. Any such activity is a gross violation of the trust the course staff have shown you by accepting you as a student; it is also likely to result in substantial civil and criminal penalties. You should know that many security professionals are of the opinion that it is wrong to explain old attacks on computer systems. They believe that the best defense against 9 Informasjon mottatt fra MN fakultetet per epost 23. februar (Ingrid Solhøy) 6

7 attacks is not to release or discuss any information about the systems. This attitude is often labeled security by obscurity. During the course you will be encouraged to develop your own view on how to best develop better security in client-server applications Bokanbefaling: On Being a Scientist - praktisk innføring i do and don't. Kjemisk institutt KJEM231 Vidaregåande organisk kjemi, KJEM331 Fotokjemi, KJEM334 Syntese og retrosyntese: Spørsmål knyttet til siteringer, plagiat, IP etc blir behandlet i forbindelse med prosjektarbeid som studentene gjør på disse kursene. Temaet blir også tatt opp i forbindelse med orientering om bruk av og omvisning på biblioteket. Ellers er dette et tema som hele tiden diskuteres med hovedfags- og doktorgradsstudentene som også får skriftlig innspill om problemstillingene, for eksempel William J. Broad, "Betrayers of the Truth", Oxford University Press, som anbefales på det sterkeste, og presseklipp fra Science og Nature. I KJEM 204 Kjemiens historie blir det skrevet semesteroppgave, noe som oftest får formen av et litteraturreferat. I senere år er studentene på dette kurset forholdsvis ferske, men de har allerede skrevet semesteroppgave i grunnkurset i uorganisk kjemi. Kravet er at kildene skal oppgis, og de som ikke har gjort dette, får oppgaven tilbake med krav om komplettering. Det har aldri vært aktuelt å kontrollere avskrift av andre oppgaver ettersom alle (maks. 11 pr. år) skriver om ulike emner, og de fleste emnene ikke har vært skrevet om tidligere. Institutt for biologi Etikk /plagiering blir tatt opp som eget tema i BIO 300 Biologisk dataanalyse og forsøksoppsett. Emnet er et obligatorisk innføringsemne for alle masterstudenter ved BIO. BIO har hatt flere saker vedr. plagiering. I 2005 ble en masterstudent utvist grunnet dette. Det oppstod også en del mindre saker som har blitt ordnet underveis. Tvilen kom tiltalte til gode TILBAKEMELDING FRA HF-FAKULTETET: 10 Basert på svar fra undersøkelsen Etikk i utdanning kan vi kort sammenfatte tilbakemeldingen fra HF: De aller fleste underviser/informerer om gode rutiner for litteraturhenvisning, konsekvensene av plagiering og fusk (100% av de som har svart) De aller fleste informerer muntlig/underviser om gode rutiner for litteraturhenvisning, gjerne i forbindelse med oppgaveskriving. Andre metoder som brukes i mindre grad er: skriftlig tilbakemelding, håndbok/egen skriftlig veiledning/leverer ut God kildebruk, veiledning, egen forelesning om emnet/ub kurs/eget skrivekurs, egenerklæring Ca. halvparten informerer/underviser om forskningsetikk og god forskningskultur i undervisning/veiledning (ca. 57%) Av de som svarer at de informerer/underviser om forskningsetikk, svarer de fleste at de gjør dette gjennom veiledning og som muntlig del av undervisningen Svært få informerer/underviser om profesjonsetikk og profesjonsskikkethet (9,5%) 10 Basert på 22 svar fra forelesere på undersøkelsen Etikk i utdanning, mars-april

8 1.2.3 TILBAKEMELDING FRA SV-FAKULTETET: 11 Basert på svar fra undersøkelsen Etikk i utdanning kan vi kort sammenfatte tilbakemeldingen fra SV: Flertallet underviser/informerer om gode rutiner for litteraturhenvisning, konsekvensene av plagiering og fusk (67% av de som har svart) De aller fleste informerer muntlig/underviser om gode rutiner for litteraturhenvisning, gjerne i forbindelse med oppgaveskriving. Andre metoder som brukes i mindre grad er: utlevering av egen skriftlig veiledning, skriftlig tilbakemelding, veiledning, og egen forelesning om emnet Flertallet informerer/underviser om forskningsetikk og god forskningskultur i undervisning/veiledning (ca. 71%) Av de som svarer at de informerer/underviser om forskningsetikk, svarer de fleste at de gjør dette gjennom egen forelesning og som muntlig del av undervisningen, men også gjennom veiledning og skriftlig tilbakemelding Svært få informerer/underviser om profesjonsetikk og profesjonsskikkethet (9%) Dette gjøres gjennom gjesteforelesninger, etter- og videreutdanning, indirekte, gjennom eksempler fra litteraturen TILBAKEMELDING FRA PSYK-FAKULTETET: 12 Basert på svar fra undersøkelsen Etikk i utdanning kan vi kort sammenfatte tilbakemeldingen fra PSYK: De aller fleste underviser/informerer om gode rutiner for litteraturhenvisning, konsekvensene av plagiering og fusk (ca. 93% av de som har svart) De aller fleste informerer muntlig/underviser/veileder om gode rutiner for litteraturhenvisning, gjerne som egen forelesning. Andre metoder som brukes i er: skriftlig tilbakemelding og samarbeid med UB/eget skrivekurs De aller fleste informerer/underviser om forskningsetikk og god forskningskultur i undervisning/veiledning (ca. 93%) Av de som svarer at de informerer/underviser om forskningsetikk, svarer de fleste at de gjør dette som muntlig del av undervisningen og gjennom egne forelesninger, men også gjennom diskusjon og skriftlig tilbakemelding Få informerer/underviser om profesjonsetikk og profesjonsskikkethet (21%) Dette gjøres gjennom forelesning og gruppearbeid TILBAKEMELDING FRA JUSS-FAKULTETET: 13 Basert på svar fra undersøkelsen Etikk i utdanning kan vi kort sammenfatte tilbakemeldingen fra JUSS: De aller fleste underviser/informerer om gode rutiner for litteraturhenvisning, konsekvensene av plagiering og fusk (ca. 83% av de som har svart) De aller fleste informerer muntlig/underviser/veileder om gode rutiner for litteraturhenvisning, gjerne i sammenheng med skriftlig tilbakemelding. Få informerer/underviser om forskningsetikk og god forskningskultur i undervisning/veiledning (ca. 17%) Få informerer/underviser om profesjonsetikk og profesjonsskikkethet (17%) 11 Basert på 24 svar fra forelesere på undersøkelsen Etikki utdanning, mars-april Basert på 14 svar fra forelesere (11 fra Institutt for utdanning og helse) på undersøkelsen Etikki utdanning, mars-april Basert på 6 svar fra forelesere på undersøkelsen Etikki utdanning, mars-april

9 1.3 TILTAK FRA PROGRAMSTYRET/UTVALGET Utvalget sendte i mars en henvendelse til fakultetene om å sende ut en undersøkelse til ledere for programstyrer/utvalg. Hovedhensikten var å kartlegge om programstyrene har en strategi når det gjelder etikk i utdanning, forskningsetikk og profesjonsetikk. Kun 8 svar er mottatt per Av disse svarte: 62,5% at programstyret hadde en strategi på hvordan man skal informere om og/eller underviser i gode rutiner for litteratur henvisning, konsekvenser av plagiat og fusk, etc. i programmets emner 25% at programstyret hadde en strategi på hvordan man skal informere om og/eller underviser i forskningsetikk og god forskningskultur i programmets emner 0% at programstyret hadde en strategi på hvordan man skal informere om og/eller underviser i profesjonsetikk og profesjonsskikkethet i programmets emner MN- FAKULTETET: BIOs programstyre har vedtatt: Det innføres en obligatorisk forelesing om sitering/plagiering i BIO300. I tillegg legges det ut informasjon på de enkelte emner på studentportalen fra og med høsten Alle studenter som kommer til UiB med utenlandsk utdanning vil også få skriftlig informasjon i utlevert materiale. Det skriftlige materiale utarbeides i samarbeid med fakultetet. Som et strakstiltak sendes det ut en e-post til alle studentene ved instituttet PSYK- FAKULTETET: Programutvalget for profesjonsstudiet opplyser at de vil prøve ut tekstgjenkjenningsprogrammet Ephorus ved innlevering av semesteroppgaver for å avdekke mulig plagiat. Dette kan bli utvidet til å gjelde andre oppgaver/eksamener og flere nivå. På forskerskolen IGSIN har man også en seminarserie om neuroetikk ORIENTERING TIL INTERNASJONALE STUDENTER 16 Ved UiB får internasjonale studenter, i løpet av velkomstuken, praktisk informasjon om mange forhold ifht studenttilværelsen i Norge. Velkomstuken gjennomføres både for høst og vårsemesteret, i noe kortere utgave ved begynnelsen av vårsemesteret. Som en del av denne informasjonen, orienteres det kort om at reglene for fusk ved eksamen er særs strenge. Studentene blir oppfordret til å sette seg inn i reglementet til UiB som finnes på students.uib.no under regulations. I løpet av åpningsuken har de internasjonale studentene også egne fagmøter med fakultetet de er tatt opp ved. Utdanningsavdelingen har oppfordret til at man går inn på fusk og plagiat også på disse møtene, men vet ikke hvor stor vekt de enkelte fakultetene legger på tematikken. Ellers får studentene utdelt et skriv på engelsk ved eksamen der reglene for eksamen står listet opp (for eksempel at de ikke får bruke mobiltelefon, ikke kan snakke med sidemannen, ikke kan reise seg uten å rekke opp hånden). Informasjonen blir ikke lest opp før eksamen av vaktene, så det er opp til studenten om hun vil sette seg inn i reglene. 14 Informasjon mottatt fra MN fakultetet per epost 23. februar (Ingrid Solhøy) 15 Informasjon mottatt fra Prof. Håkan Sundberg, leder Programutvalget for profesjonsstudiet i Psykologi (per epost 28. mars, 2007) 16 Informasjon innhentet fra Ingrid Birce Muftuoglu/UA (epost datert 19. februar 2007) 9

10 Ved vårens mottak holdt Roger Strand dessuten en forelesning med tittel "Unwritten Rules and Invisible Hierarchies? University Life in a Social Democracy". Her fikk studentene et generelt innblikk i studiekultur i Norge. Plagiat ble også tatt opp som et tema. Denne forelesningen vil bli en fast post i de kommende mottakene. 1.5 OPPLÆRING AV ANSATTE I UNDERVISNINGSSTILLINGER 17 Ved UiB har kravet til pedagogisk basiskompetanse vært obligatorisk siden Tilbudet om slik opplæring er i dag modulbasert, og pedagogisk basiskompetanse oppnås ved oppfylte 20 studiepoeng. Disse 20 studiepoengene består av en obligatorisk basismodul på 10 studiepoeng og en kombinasjon av valgfrie påbyggingsmoduler på 2,5 eller 5 studiepoeng. 31 kull har gjennomført basismodulen per i dag (februar 2007). Alle modulene kan i utgangskuntet regnes som formidlings- og holdningsskapende tiltak, da man på ulike måter fokuserer på hvordan man best skal kunne etablere en god sammenheng mellom det som sies i studieplanene om læringsmål/læringsutbytte og det som skjer i undervisning/vurdering (det fokuseres bl.a. på hva som skal til for å unngå at studentene på ulike vis går "omveier", f.eks. ved fusk, for å gjennomføre et bestemt emne/utdanning). Videre er problematikken rundt Etikk i utdanning spesielt tatt opp i følgende moduler: Basismodulen (10) Læring og vurdering (5) Forskerveiledning på master og doktorgradsnivå (5) Fusk og plagiering (2,5) 18 Informasjonskompetanse (5) og IKT og læring (5) SENTER FOR VITENSKAPSTEORI SITT TILBUD 20 Senter for vitenskapsteori (SVT) har etter sitt reglement ansvar for å gjennomføre den vitskapsteoretiske opplæringa i forskarutdanningane ved Universitetet i Bergen i samarbeid med fakulteta. SVT anser vitenskapsetikk og forskningsetikk som fagområder som naturlig hører hjemme innunder vitenskapsteori, og integrerer disse områdene inn i sine undervisningstilbud. Senterets forskning inkluderer også disse områdene, blant annet gjennom prosjekter innenfor bio- og nanovitenskapenes etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter. SVTs faste undervisningstilbud omfatter primært kurs og individuell veiledning for vitenskapsteoridelen i opplæringsdelen til PhD-graden. Senteret har pr i dag ansvar og drift for dette ved Det historisk-filosofiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Ved de øvrige fakultetene har praksis variert noe, men pr 2007 gies undervisning i varierende omfang inn i opplæringsdelen til PhD ved samtlige fakulteter. Dette skjer da gjennom bestilling og kjøp av undervisning fra SVT. Senteret står videre for vitenskapsteori og etikk i den såkalte del 1 av tilbudet i Vestnorsk Nettverk-Forskerutdanninga, og mastergradskurset HUB310 Vitenskapsteori og etikk ved Institutt for biomedisin. SVT er videre leverandør av undervisning i vitenskapsteori og etikk på mastergradsnivå ved Geofysisk institutt (GEOF301), vanligvis på ulike emner og undervisningselementer ved Inst for samfunnsmedisinske fag (helsefag) og embetsstudiet i 17 Informasjon innhentet fra Arild Raaheim/UPT (epost 14. februar 2007) 18 Dette kurset ble gjennomført for første gang våren Disse kursene blir gjennomført for første gang i løpet av Informasjon og tekst hentet fra Roger Strand, SVT (10. mai 2007) 10

11 medisin, i bioetikk ved Molekylærbiologisk institutt, og fra og med 2007 også på masterstudiet i farmasi. Senteret er også leverandør av undervisning til ulike etter- og videreutdanningstilbud, blant annet for helsefag og i år også gjennom utvikling av læremateriell om bl.a. etiske og samfunnsmessige aspekter ved naturvitenskap og teknologi i forbindelse med det nye faget Teknologi og forskningslære i videregående skole. Senteret arrangerer også sporadisk nasjonale, nordiske og internasjonale forskerkurs. Ved etableringen av det nye studiet i nanoteknologi vil SVT opprette og drifte undervisningselementer i etikk på bachelor-, master- og PhD-nivå. Første PhD-kurs i nanoetikk vil finne sted i august SVT har også en reglementsfestet formidlingsoppgave internt på UiB og arrangerer åpne seminarrekker som Filosofi og samfunnsvitenskap, Naturvitenskap og filosofi og Filosofi og medisin. En særlig utfordring for SVT er at den voksende etterspørselen etter vår undervisning tærer på stabens forskningstid. Relevant og forskningsbasert undervisning i etikk og vitenskapsteori på PhD- og masternivå krever høy kompetanse, og helst dobbelkompetanse i både etikk/vitenskapsteori og det fagfeltet det er tale om. De faglige tilsatte ved senteret har derfor en subjektiv opplevelse av å ha strukket seg langt i en årrekke for å yte best mulig service til UiBs ulike fagmiljøer. Spesielt har SVT gitt mye undervisning ved Det medisinske fakultet uten å disponere en full stilling ved senteret til dette formål. SVT tok i 2006 kontakt med fakultetet og de impliserte institutter, så langt uten at dette har ført til endringer i situasjonen. 1.7 UNIVERSITETSBIBLIOTEKETS TILBUD INNLEDNING Informasjonsnavigeringen stiller i dag strengere krav til akademisk integritet, der vitenskapelig redelighet skal ivaretas i alle ledd av informasjonshåndteringen. Information literacy is knowing when and why you need information, where to find it, and how to evaluate, use and communicate it in an ethical manner (Chartered Institute of Library and Information Professionals, 2004). I norsk språkdrakt betegnes dette settet med ferdigheter og holdninger som informasjonskompetanse. Informasjonskompetanse uttrykker i dag et generelt læringsmål for UB sine undervisningstiltak. Læringsmålet impliserer etisk bevissthet og etisk refleksjon som et aspekt ved alle ledd i informasjonshåndtering UTVIKLINGSPROSJEKT De seneste årene er det lagt ned ressurser i å utvikle UB sine tjenester og undervisning. Sentralt initierte prosjekter ved UB er: 1) Etablering av læringssenter (LS 2003) Gjennom delprosjekt 1 er bibliotekene fysisk tilrettelagt for å realisere UB som læringssenter. Gjennom delprosjekt 2 ble utviklingen av læringssentrets pedagogisk innhold med læringsmateriell og undervisningsopplegg for informajonskompetanse initiert. Et nettbasert kurs i informasjonskompetanse ble også utviklet. 2) Videre utbygging av læringssentre ved UB (LS 2004) Gjennom dette prosjektet har UB videreutviklet det IKT-basert undervisningsopplegget, med styrking av fokuset på akademisk integritet. Gjennom prosjektet har en også styrket kompetanseoppbyggingen i forhold til UBansattes pedagogisk kompetanse rettet mot informasjonskompetansefeltet. En 21 Informasjon og tekst hentet fra notat fra Eystein Gullbekk, universitetsbibliotekar (5. mars 2007) 11

12 har også initiert samarbeid med fagmiljøene ved universitetet i forhold til integrering av informasjonskompetanse i studieprogrammene. 3) Digital kompetanse gjennom fleksibel læring: Informasjonssøk og kildebruk ved oppgaveskriving (Pågående) Prosjektet har som mål å utvikle læringsobjekter som skal brukes ved nettstøttede kurs på universitets- og høyskolenivå. Læringsobjektene skal inngå i et kursopplegg som skal fremme studentenes digitale kompetanse og informasjonskompetanse. Kursopplegget skal være spesielt tilpasset for fjernstudenter. Prosjektet videreutvikler også læringsmateriell og læringsobjekter for masternivå, samt for engelskspråklige målgrupper. 4) Påbyggingsmodul i Informasjonskompetanse for det universitetspedagogiske utviklingsprogrammet (Pågående) På oppdrag fra Program for læringsforskning ved Institutt for utdanning og helse utvikler UB v/det psykologigske fakultetsbibliotek en påbyggingsmodul for det universitetspedagogiske utviklingsprogrammet, rettet mot integrering av informasjonskompetanse i faglig undervisning gjennom design av studieprogrammer UBS UNDERVISNING UB underviser studenter ved UiB etter en rekke spesifikke læringsmål innenfor informasjonskompetanse. De fleste av kursene tilbys etter avtale med studieprogrammene. Det varierer imidlertid i hvor stor grad kursene er beskrevet med egne læringsmål i fagenes studieveiledninger / studieplaner. Omfanget av kursene varierer også. Enkelte kurs, slik som innføringskurs i bibliotekets redskaper (f.eks Bibliotekportalen, Bibsys og tidsskriftsindekser og baser) kan ha en varighet på 2 timer. Andre kurs, slik som søkestrategier for oppgaveskriving, kildekritikk og siteringsetikk tilbys som kursrekker på opptil 10 timers varighet. Ved de fleste fakultetsbibliotekene tilbys imidlertid alle typer kurs innenfor kursrekker der informasjonskompetanse som generelt læringsmål til sammen dekkes. Akademisk integritet og vitenskapelig hederlighet er da et eksplisitt fokus. For eksempler på kurs, se vedlegg 4. På spårsmålet om studentene har gjennomført Kurs i Informasjonskompetanse ved Universitetsbiblioteket i Studentbarometeret, svarte 17,4% ja. I NOKUT sin evaluering av kvalitetssikringssystemet ved UiB høsten 2006, ble det i rapporten til komiteen tilråd at universitetet vurderer kva som kan gjerast for at bibliotekets kurs i informasjonskompetanse skal bli eit reelt val på studentane sin timeplan. 22 Ressursbruk i undervisningen UB s ressursbruk målt i undervisningstimer 23 kan illustreres med tall fra 2006: Nivå Antall kurs 100 nivå nivå nivå 94 Frie verktøykurs 39 PhD Ikke kartlagt Samlet antall undervisningstimer var 797 (rene timer uten faktorberegning). 22 NOKUT: Universitetet i Bergen Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanning, , I forbindelse med NOKUT evalueringen høsten 2006 ble antall kurs ved de ulike fakultetsbibliotekene kartlagt. Tallene baserer seg på dette. Timeantallet for et år er derfor reelt sett høyere fordi rapporteringen ble foretatt i september måned. 12

13 1.8 BRUK AV EGENERKLÆRING Egenerklæring ved innlevering av skriftlig oppgave brukes av noen fagmiljøer ved UiB, men universitetet har ingen felles praksis eller skjema på dette området. Egenerklæringen som brukes på de forskjellige emner er noe forskjellige, men inneholder i hovedsak en bekreftelse på at studenten: Har gjort et selvstendig arbeid Ikke har innlevert oppgaven i andre emner Ikke gjengir andres arbeid uten å oppgi kilde Har inkludert i litteraturlisten de kilder som faktisk har blitt brukt Utdanningsavdelingen henvendte seg til fakultetene i oktober 2006 med spørsmål om instituttene bruker egenerklæring ved innlevering av skriftlige oppgaver og om erklæringen er obligatorisk og tilgjengelig på nett. I undersøkelsen Etikk i utdanning som foreleserne hadde anledning til å besvare, ble det også spurt om bruken av egenerklæring. Kun 17% svarer at de bruker egenerklæring ved innlevering av skriftlig arbeid. 24 På grunnlag av dette og annen informasjon, er vi kjent med at følgende fagmiljø bruker eller vil ta i bruk egenerklæring: Adm.org. Juss, på alle nivå Sam.pol. Eng. Matematisk Sosiologi Ex.phil Romansk Spansk (nettbasert undervisning) 1.9 SEKSUELL TRAKASSERING OG MOBBING 25 UiB har siden hatt en likestillingsrådgiver, som også har hatt seksuell trakassering og mobbing som arbeidsfelt. I 1996 vedtok det akademiske kollegium (DAK-vedtak 281/96) etiske retningslinjer for forholdet student-veileder. Disse har ikke vært revidert siden. Det finnes noe informasjon rundt temaet seksuell trakassering på nettsidene som omtaler likestilling ( bl.a. om hvordan slike saker skal håndteres og hvem de kan henvende seg til. I den nye handlingsplanen for bedre kjønnsbalanse, som ble vedtatt av Universitetsstyret (Sak 15/2007), er følgende tiltak foreslått: "Tiltak 2.14: Etiske retningslinjer a. Kritisk gjennomgang og revisjon av de etiske retningslinjene for forholdet veileder - student. b. Informasjon om etiske retningslinjer i forholdet veileder student skal innarbeides i alle veiledningsavtaler. c. Forbedre informasjonen om etiske retningslinjer både til studenter og ansatte. d. Utarbeide klare retningslinjer for håndtering av trakasserings/mobbesaker, både for ansatte/studenter og mellom studenter." (side 31) For noen år siden hadde UiB mye fokus på problemet, og det var hovedtemaet under studentenes fagkritiske dag. UiB satte i samarbeid med Turbo-teateret opp et teaterstykke som het "Oleanna - en student, hennes professor og leksen han ikke ville lære." og fikk mye omtale og diskusjon både i våre aviser på UiB og i lokalpressen for øvrig. 24 Basert på 76 svar. 25 Informasjon innhentet via epost fra likestillingsrådgiver Anne Marit Skarsbø/PØA (epost 15. februar) 13

14 Omfanget av problemet er det vanskelig å si noe sikkert om, det har ikke vært gjort noen grundige undersøkelser ved UiB. Studentbarometeret 2007, UiBs tilfredshetsundersøkelse som går ut til studentene i mars, inneholder et par spørsmål på dette området. 3,48% av respondentene svarte at de har opplevd uønsket oppmerksomhet, mobbing eller trakassering ved UiB. På oppfølgingsspørsmålet I hvilken grad opplever du at UiB har et tilfredsstillende støtteapparat for oppfølging av slike saker? svarte disse følgende på en skala fra 1 til 6, hvor 1 står for svært liten grad og 6 for svært stor grad : 1 (Svært liten grad) 14,71% 2 35,29% 3 8,82% 4 8,82% 5 2,94% 6 (Svært stor grad) 0% Vet ikke 29,41% UiO og Universitetet i Stockholm har gjort noen undersøkelser, og de kom fram til at ca 10% av studentene opplever ulike former for seksuell trakassering. Det er grunn til å tro at problemet kan være underrapportert i undersøkelser og er enda større HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID GENERELT Så vidt oss bekjent har det ikke blitt gjort noe felles holdningsskapende tiltak når det gjelder Etikk i utdanning ved UiB direkte. Det som finnes av tiltak finner en blant undervisningsstaben og det arbeidet som gjøres i de enkelte emner og på de enkelte program. I NOKUT sin evaluering av kvalitetssikringssystemet ved UiB høsten 2006, ble det i rapporten til den sakkyndige komiteen tilråd at universitetet klargjør LMU sin rolle i kvalitetssikringa av det totale læringsmiljøet KONTROLL 2.1 REGELVERK OG INFORMASJON UiB har ikke per i dag et felles reglement når det gjelder etiske retningslinjer i utdanningen, men man finner relevante regler og informasjon i flere forskjellige dokumenter: Nasjonalt regelverk: Universitets- og høgskoleloven Forskningsetiske Regningslinjer for Samfunnsvitenskap, Humaniora, Juss og Teologi (NESH) Forskningsetiske Regningslinjer for Naturvitenskaplig og Teknologisk Forskning Regelverk ved UiB: Eksamensreglementene 10 etiske regler for UiB 10 regler for sidegjøremål for ansatte ved UiB Etiske retningslinjer student & veileder Regler ved innbrudd, tyveri, hærverk IKT-reglement 26 NOKUT: Universitetet i Bergen Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanning, , 28 14

15 Informasjon: Bruk av kilder i skriftlig arbeid ved UiB (I Studentbarometeret 2007, svarte 55,11% av studentene at de har lest dokumentet "Bruk av kilder i skriftlige arbeider ved Universitetet i Bergen", 25,59% svarte at de ikke hadde lest det og 19,3% at de ikke kjenner dokumentet.) Bruk av kalkulator (MN) Serviceerklæringen Instruks til kandidater før eksamensstart (også eng. versjon) (UA) 2.2. ADMINISTRATIVE RUTINER OG PRAKSIS UiB har ingen intern regulering av hva slags saksbehandling som skal skje på instituttet/fakultetet. På grunnlag av informasjon som kom fram i undersøkelsen Etikk i utdanning forelesere, kan vi si at følgende praksis (og kombinasjoner av praksis) eksisterer ved UiB og på tvers av fakultetene: Foreleser tar kontakt med faglig og adminsitrativ ansvarlig for emnet/rådfører seg med overordnede Foreleser konferer med studenten/konfronterer studenten om mistanken Foreleser tar det opp med administrasjonen hvis arbeid er innlevert/melder fra til instituttet/tar det opp med prodekan for undervisning Konferer/rådfører med andre faglærerer/kollegaer Sjekker mistanke om fusk grundig, tar kontakt med studenten og ber om at oppgaven blir skrevet på nytt/evt. sender saken videre til instituttet Rapportere videre til instituttets forskningsetiske utvalg Løsere mistanker blir ikke forfulgt/mistanke har ikke kunnet blitt bevist, derfor ikke forfulgt Vurderer besvarelsen til stryk dersom fusk/plagiat blir oppdaget/reduserer karakteren dersom studenten ikke gir en akseptabel forklaring Advarsel til studenten muntlig og skriftlig Rapporterer videre til fakultetssekriteriatet Lager oppgaver/eksamen som gjør det vanskelig å fuske/plagiere Veilede slik at det ikke skjer Det mest vanlige er å ta det opp direkte med studenten HF-FAKULTETET Fakultetet opplyser at alle studenter (på ex.phil?) som leverer oppgaver elektronisk må kvittere for at de har lest universitetets veiledning om God kildebruk i skriftlige studentarbeider ved Universitetet i Bergen. 27 HF-fakultetet har følgende rutiner for intern håndtering på fakultetet ved mistanke om fusk på emne med mappevurdering (vedtatt i 2003): Studentane må informerast nøye om konsekvensane ved fusk eller forsøk på fusk, som normalt vil vera annulering, jf 54 UHL. Dette må kunngjerast på førelesingar og ved oppslag. 2. Er det mistanke om fusk, bør instituttet kontakta dei studentane det gjeld og kalla dei inn til samtale. Her bør dei få høve til å koma med ei forklåring, og instituttet må 27 Klagenemda: Årsmelding 2005, Informasjon og tekst hentet fra epost fra Sonja Dyrkorn (15. mars, 2007) 15

16 gjera reie for kva konsekvensar fusket eller forsøket på fusk vil kunna få for studentane (jf. 54 i UHL). 3. Instituttet skriv så ein rapport til fakultetet om si handtering av saka, og fakultetet sender saka vidare til Universitetet sentralt for endeleg avgjerd EX.PHIL 29 Fusk ved Exphil oppdages både manuelt og gjennom bruk av Ephorus. Fremgangsmåten er den samme i begge tilfeller. Studenten kalles inn til et møte, hvor følgende personer er tilstede: studenten, dennes seminarleder, faglig koordinator, og instituttstyrer. Studenten blir her konfrontert med de problematiske sidene ved oppgaven, og får anledning til å gi sin versjon i saken. Studentens seminarleder er tilstede for å kunne svare på evt. spørsmål om studentens oppgave eller hvilken informasjon som er gitt, ikke gitt, hva som er blitt sagt, ikke sagt, etc. Når man mener å ha oversikt over situasjonen, sendes studenten ut på gangen mens det diskuteres om man skal foreta seg noe videre i saken. Studenten kalles så inn igjen og blir orientert om utfallet. Dersom man finner at saken er alvorlig nok, får studenten beskjed om at saken blir sendt videre til Den sentrale klagenemnden. Studenten gis anledning til å legge ved en skriftlig redegjørelse for sin oppfatning av saken. Instituttet skriver dernest et brev og utarbeider så god dokumentasjon som mulig, og materialet sendes samlet til klagenemnden via fakultetet. (Her skal det også nevnes at man legger listen høyt. Det skal relativt grove ting til før man sender over saker.) MN-FAKULTETET 30 Plagiat- og fuskesaker som kommer fra instituttene til fakultetet blir sendt videre til Den sentrale klagenemd. Vi har hatt noen plagiatsaker som har blitt behandlet i Den sentrale klagenemnd. Dette var første året etter reformen. De fleste plagiat-/fuskesaker oppdages vel i forbindelse med essayskriving og semesteroppgaver. Vi har inntrykket av at de fleste tilfellene håndteres på instituttnivå, dvs studenten får enten stryk eller får en advarsel og må innlevere på nytt. En del lærere er nok villig til å tro på studentens forklaringer (misforståelser, uvitenhet, osv), og mener at tvilen må komme tiltalte til gode. Det er sjeldent en sak går videre til fakultetet. Her mangler det rett og slett gode retningslinjer og rutiner eller kunnskap om disse. Førstesemesterstudenter får et lite bibliotekskurs i forbindelse med mottaksprogrammet, der de blir gjort oppmerksom på riktig sitering, plagiat, osv. Kursansvarlige pleier å ta temaet opp i emner hvor det er obligatorisk med skriftlige innleveringer. BIO har også lagt et eget punkt om plagiering og fusk i mastergradsavtalen JUSS-FAKULTETET 31 Fakultetsstyret vedtok i oktober 2006 endringer i Studieplan for masterstudiet i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen 32, slik at fakultetet fikk klarere og bedre regler når det gjelder fusk på skoleeksamen og man fikk for første gang regler om fusk på skriftlige hjemmearbeider, enten de er eksamen eller obligatoriske arbeidskrav. 29 Informasjon og tekst hentet fra notat fra Rune J. Falch, Faglig koordinator ved Ex.phil. (2. mars 2007) 30 Informasjon mottatt fra MN fakultetet per epost 23. februar (Ingrid Solhøy) 31 Informasjon mottatt fra JUSS-fakultetet per epost 8. mars (Johanne Spjelkavik) 32 Se vedlegg V 16

17 Dermed hadde fakultetet et gode redskaper å arbeide videre med, og studieutvalget valgte en gruppe til å gjøre selve det etterfølgende arbeidet der mistanke om fusk ble avdekket. Fakultetet mente det var særdeles viktig at de samme menneskene behandler alle sakene, da hensynet til likebehandling er særlig viktig. Den gruppen består av studiedekanen, leder for studieseksjonen og en seniorkonsulent. Fakultetet valgte bevisst å ikke ha med studenter for å unngå å sette dem i lojalitetskonflikter studentene i studieutvalget var helt enig i det. To av utvalgets tre medlemmer kan foreta saksbehandlingsgrep som å møte studenten, skrive under på brever osv (av effektivitetshensyn). Alle som er involvert i studieadministrasjon er informert om at enhver mistanke om brudd på eksamensreglementet skal rapporteres til arbeidsgruppen, og gruppen tar straks over saksbehandlingen. Ingen andre enn gruppen kan uttale seg til studenten eller andre. Brudd på eksamensreglementet skjer for det meste ifm skoleeksamen.. Prosedyren er som følger: Alle inndratte hjelpemidler (evt. rapporter om andre uregelmessigheter) leveres til seniorkonsultent ganske umiddelbart. Deretter blir saken enten forfulgt eller ikke. De som ikke forfølges. Bagatellmessige ting (en ordbok for mye, ett nettutskrift eller noe annet smått). De får et brev der vi for det første begrunner vedtaket om inndragelse. For det andre redegjør vi for hvilke regler som gjelder og mulige konsekvenser. Så redegjør vi for vår vurdering og sier at saken ikke forfølges, men at dette brevet i seg selv kan virke til at aktsomhetskravet stilles strengere neste gang. De som forfølges. De får et lignende brev, men konklusjonen er for eksempel at fakultetet kan vanskelig se at aktsomhetskravet er overholdt og studenten innkalles til et møte. I det møtet er minst to av arbeidsgruppen vår til stede. Studenten bekrefter eierskap til det aktuelle materialet (man kan aldri utelukke at det er begått feil). Arbeidsgruppen spør om studenten er klar over at dette ikke er tillatt hjelpemiddel til denne eksamen og ber om at han/hun forklare hvordan det henger sammen at det likevel ble brakt dit. Som hovedregel vil det være snakk om grov uaktsomhet det er sjelden gruppen mener å kunne bevise forsettlig fusk. Der det er tale om uaktsomt (forsøk på) fusk, gjør gruppen klart for studenten at det ikke insinuerer at han/hun har gjort det med vilje ellers vil studenten bruke veldig mye tid og energi på å prøve å overbevise oss om at det ikke var med vilje. Så forklarer arbeidsgruppen dette med strenge krav til aktsomhet, og at spørsmålet her er om dette aktsomhetskravet er oppfylt. Vanligvis forklarer studenten seg veldig greit; og det blir stort sett et spm om aktsomheten har vært grov eller bare simpel. (Departementet har sagt at her skal være et strengt aktsomhetskrav.) Denne samtalen pleier alltid å foregå i en god tone, og gruppen avslutter med å forklare studenten den videre saksgangen. gruppen antyder aldri en konklusjon i møtet, selv om den står rimelig klart for gruppen. Etter møtet snakker gruppen sammen, og blir enig om en reaksjon: I de fleste tilfellene frafalles saken etter samtalen med studenten. I motsatt fall oversendes saken til Den sentrale klagenemnden med en innstilling der skyldspørsmålet blir drøftet og innstilling underbygget. En avgjørelse blir tatt raskt. 17

18 2.2.5 SV-FAKULTETET 33 Uredelighet/ fusk oppdages grovt sett enten av seminarleder eller av eksamenskommisjon. I begge tilfeller rapporteres dette til administrasjonen som håndterer saken derfra, i samråd med faglærer. Hva som skjer videre kan variere mellom instituttene med hensyn til i hvilken grad man kaller inn studenten til samtale på instituttnivå. Det å kalle studenten inn til samtale for å forklare hva som har skjedd, praktiseres ved Institutt for sammenliknende politikk. Klare fuskesaker til eksamen sendes til den sentrale klagenemd. Før saken kommer dit er studenten innkalt til samtale med fagansvarlig og kontorsjef for å redegjøre for hva som etter studentens syn har skjedd. Denne forklaringen nedtegnes av kontorsjef og undertegnes av studenten. (praksis ved sampol) Når den administrativt ansvarlige for eksamen får melding om mistanke om fusk, gir kommisjonen en skriftlig redegjørelse om hva de anser som fusk. Eksamensansvarlig melder fra til studenten om at oppgaven vurderes som mistanke om fusk og at den er videresendt til den sentral klagenemd for videre vurdering og at dette medfører at sensur ikke vil bli kunngjort Administrasjonen skriver sak til fakultetet hvor det redegjøres for hva som har skjedd og vedlegges studentens oppgave, eventuelt sted/kapittel som studenten har skrevet av, (samt studentens forklaring. Sampol). SV-fakultetet sender saken til klagenemden. Imidlertid oppdages uredelighet ofte på et tidligere tidspunkt av seminarledere eller tilsvarende i tilknytning til det arbeidet disse gjør ved godkjenning av obligatoriske studiekrav. Seminarledere tar gjerne kontakt med administrasjonen for råd om hvordan dette skal håndteres. Administrasjonen tar kontakt med faglærer for avklaring av saken. Disse sakene dreier seg gjerne om graden av samarbeid og likhet mellom i prinsippet ulike oppgaver. Administrasjon og faglærer vurderer hvorvidt de anser dette for å være et klart forsøk på fusk og saken håndteres deretter på samme måte som klare fuskesaker. I de tilfeller hvor saken ikke vurderes til fusk, men til å være uryddig, innkalles studenten til samtale med administrasjonen hvor vi sier at vi har sett nærmere på oppgaven men funnet å kunne la den passere og vi ber studentene være nøyere med måten det kildehenvises til neste gang OD-FAKULTETET 34 Dersom fusk oppdages, blir saken oversendt kollegiesekretariatet og klagenemda. OD opplever få fuskesaker, mindre enn en sak i året (det føres ikke pr i dag noen statistikk). 2.3 BRUK AV EPHORUS (TEKSTGJENKJENNINGSPROGRAM) 35 Ephorus er et tekstgjenkjenningsprogram, et verktøy for å forhindre plagiering. Elektroniske oppgaver som blir sendt til Ephorus blir automatisk sammenlignet med tekster på Internett (åpne kilder) og i institusjonens egen database over innleverte oppgaver som Ephorus drifter. 36 UiB har hatt en avtale med Ephorus siden 1.juli Ephorus ble tatt i bruk ved UiB for å kontrollere at elektroniske eksamensbesvarelser er i tråd med Universitetet i Bergen sine retningslinjer for god kildebruk. Målet med innføringen av Ephorus var at programmet skulle virke preventivt slik at studentene ville vegre seg mot å fuske. 33 Informasjon mottatt fra SV-fakultetet per epost 26. mars (Ragnhild Stolt-Nielsen) 34 Informasjon mottatt fra SV-fakultetet per epost 4. april (Kim O. Hommen) 35 Informasjon hentet fra Innstilling fra arbeidsgruppen som har evaluert Ephorus ved UiB, 1. mars 2007, skrevet av Kathrine Slettevold/UA, gruppens leder. Innstillingen er UNNTATT OFFENTLIGHETEN og må ikke formidles før ny avtale er ferdigforhandlet. 36 For mer informasjon om hvordan Ephorus virker, se vedlegget til Innstilling fra arbeidsgruppen som har evaluert Ephorus ved UiB skrevet av Kathrine Slettevold/UA, som er vedlagt denne kartleggingen 18

19 Studentene holdning til Ephorus har blitt undersøk ifm Studentbarometeret Studentene ser ut til å være svært positive til bruken av Ephorus. På spørsmålet om studentene har deltatt på et emne hvor et tekstgjennkjenningsprogram (Ephorus) har blitt brukt i forbindelse med vurdering av skriftlige oppgaver, svarte ca. 20% ja, ca. 36% nei og ca. 44% vet ikke. På spørsmålet om i hvilken grad er det viktig at Universitetet bruker et tekstgjenkjenningsprogram (slik som Ephorus) ved innlevering av skriftlig arbeid, svarte studentene følgende på en skala fra 1 til 6, hvor 1 står for svært liten grad og 6 for svært stor grad : 1 (Svært liten grad) 2,47% 2 3,09% 3 7,00% 4 15,53% 5 23,77% 6 (Svært stor grad) 33,95% Vet ikke 14,20% Da Ephorus ble innført ved UiB, i høstsemesteret 2004, var det åpnet for at kun Ex.phil. kunne ta i bruk Ephorus. Samtidig som Ephorus ble tilgjengelig via Mi side høsten 2006, ble også rutinene endret til at alle emneansvarlige som ønsket det kunne få tildelt en Ephorus konto. Tre nye brukere fra ulike fagmiljø har søkt om brukerkonto i Ephorus så langt i Det er nå 11 aktive brukerkontoer i Ephorus i forbindelse med ulike emner ved UiB ANTALL TEKSTER SENDT INN TIL EPHORUS PÅ EXPHIL FORDELT PÅ SEMESTER: 37 ANTALL TEKSTER SENDT INN TIL EPHORUS FORDELT PÅ ANDRE EMNER: Høst besvarelser MAR (høst 2006) Vår besvarelser 38 PSYK341B 1 (våren 06) Høst besvarelser INTH304 og INTH329 ca 90 (2005 og 2006) NUTR300 og NUTR (høst 2006) Samarbeidsprosjekt Dar 5 (høst 2006) Es Salaam og SiH Totalt: 7505 besvarelser 39 Totalt: ca. 138 Det har ligget informasjon både til brukere og studenter på intranettet om Ephorus og på prosjektsiden for Ephorus på UiB sine nettsider. I tillegg har det blitt gitt aktiv informasjon utad til fagmiljøene via meldinger på Intranettet og i Mi side, samt på de syv kursene som er blitt holdt i Mi Side i januar De tekniske sidene ved bruken av Ephorus (unntatt problemet med overføring fra Kark til Ephorus), som for eksempel brukerstøtte, tilfredsstillende søk på internett, lav brukerterskel, synes å ha fungert meget bra. Derimot er det vanskeligere å si noe sikkert om den preventive virkningen av programmet, spesielt da det har vært brukt i liten målestokk på UiB. Det faktum at relativt få eksempler av plagiat på ex.phil emnene har ført til behandling i klagenemda (3 saker) kan tyde på en viss preventiv virkning, men oppgavene for 2006 har ikke vært kontrollert ennå (pga tekniske problemer mellom Ephorus og Kark). Det er derfor grunn til å tro at antallet saker oppdaget av Ephorus på ex.phil ville vært en del høyere. 37 Hver student skriver to besvarelser. Tallene vil avvike noe, all den tid en del studenter faller fra underveis i semesteret. 38 Disse ble prosessert av Ephorus på alle tre innstillinger high, standard og low. 39 For våren 2006 og høsten 2006 er besvarelsene ikke lastet opp enda, pga. tekniske problemer med forbindelsen mellom Kark og Ephorus. 19

20 [UNNTATT OFFENTLIGHETEN] I sin innstilling anbefaler arbeidsgruppen som har evaluert Ephorus at avtalen med Ephorus bør forlenges under visse forutsetninger. Disse er: 1. Tilgangen til Ephorus via Kark bør gjenopprettes. 2. Ephorus bør integreres i en helhet sammen med andre tiltak. 3. Den tekniske og administrative brukerstøtten som tilbys i dag bør fremstå som en helhetlig brukerstøtte til å omfatte veien videre etter at eventuell plagiering er mistenkt. 4. Bruken av Ephorus bør administrativt forenkles og økes i alle fagmiljøene Man kan ikke ha en prismekanisme som forhindrer bruk. Arbeidsgruppen kom også med en rekke anbefalinger som gjelder institusjonens fremtidige bruk av Ephorus og hvordan dette kontrollverktøyet best kan utnyttes SANKSJONER 3.1 MULIGE SANKSJONSTILTAK 42 Universitets- og høyskoleloven sier at dersom en student har fusket eller forsøkt å fuske ved avleggelsen av, eller forut for endelig sensur av, vedkommende eksamen eller prøve, eller under gjennomføringen av vedkommende kurs, kan eksamen, prøve eller godkjenning av kurs annulleres, jf. 4-7, (1) b). I tillegg kan studenten bli utestengt for inntil ett år, jf. 4-8 (3). I de tilfeller hvor klagenemda henlegger saken eller i de tilfeller hvor fagansvarlige ikke tar saken videre til klagenemda, kan sensorene ved mistanke om fusk og/eller irregulære forhold ved oppgave ta hensyn til dette, og dersom forholdet er grovt nok, kan det føre til at karakteren blir satt ned, eventuelt helt ned til F, selv om besvarelsene i seg selv skulle være gode. 3.2 VIRKNING AV SANKSJONER/DISIPLINÆRTILTAK 43 Rettslig sett betyr en annullering ikke mer enn et stryk. Det kommer ikke på noen karakterutskrift eller vitnemål, og institusjonene fører ikke noen form for rulleblad for studentene. Opplysninger om at en eksamensoppgave er annullert pga. fusk er også taushetsbelagte. Det kan likevel få betydning i skjerpende retning dersom det senere skulle oppstå en fuskesak som gjelder samme student. Imidlertid kan selve saksbehandlingen være en belastning, og annullering kan føles atskillig tyngre enn en strykkarakter for den som får et vedtak mot seg. Eksamener som er annullert vil telle som forsøk i forhold til tregangersregelen. 40 Undersøkelsen Etikk i utdanning blant forelesere (mars-april 2007) fant at de fleste forelesere (85%) ønsker å ta i bruk et tekstgjenkjenningsprogram (som sjekker skriftlig arbeid opp mot åpne kilder på internett og mot andre innleverte oppgaver) ved innlevering av skriftlig arbeid, dersom dette var enkelt å bruke og ikke førte til særlig merarbeid (basert på 75 svar) 41 Disse forslagene er samlet i et eget vedlegg, Vedlegg II: Forslag fra gruppen som har evaluert Ephorus ved UiB 42 Informasjon og tekst hentet fra UU Sak 46/06 Behandling av fuskesaker (saksbehandler: Per Gunnar Hillesøy) 43 Informasjon og tekst hentet fra UU Sak 46/06 Behandling av fuskesaker (saksbehandler: Per Gunnar Hillesøy) og Innspill til møte i Etikk i Utdanning-Gruppen av Per Gunnar Hillesøy (2. mars 2007) 20

ABC ved mistanke om fusk. En veiledning for ansatte ved UiB

ABC ved mistanke om fusk. En veiledning for ansatte ved UiB ABC ved mistanke om fusk En veiledning for ansatte ved UiB ABC ved mistanke om fusk En veiledning for ansatte ved UiB Januar 2015 Etikk og redelighet er et viktig satsingsområde ved UiB. Denne brosjyren

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergen

Universitetsbiblioteket i Bergen Undervisningskatalog for Universitetsbiblioteket En informasjonskompetent person er en som vet når og hvorfor en trenger informasjon, hvordan en finner informasjonen, og hvordan en vurderer, bruker og

Detaljer

ABC ved mistanke om fusk. En veiledning for ansatte ved UiB

ABC ved mistanke om fusk. En veiledning for ansatte ved UiB ABC ved mistanke om fusk En veiledning for ansatte ved UiB ABC ved mistanke om fusk En veiledning for ansatte ved UiB Desember 2010 Innledning Etikk og redelighet har vært et viktig satsingsområde for

Detaljer

Handlingsplan for arbeidet med akademisk redelighet i utdanningen ved Universitetet i Bergen 2009-2012

Handlingsplan for arbeidet med akademisk redelighet i utdanningen ved Universitetet i Bergen 2009-2012 Handlingsplan for arbeidet med akademisk redelighet i utdanningen ved Universitetet i Bergen 2009-2012 Godkjent av Universitetsstyret i møte 30.4.2009 De grunnleggende verdier for akademisk virksomhet

Detaljer

Fusk. hva er det og hvilke konsekvenser får det for deg som student?

Fusk. hva er det og hvilke konsekvenser får det for deg som student? Fusk hva er det og hvilke konsekvenser får det for deg som student? «De grunnleggende verdier for akademisk virksomhet ved UiB er åpenhet, etterprøvbarhet, vitenskapelig redelighet og kritisk diskusjon»

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergen

Universitetsbiblioteket i Bergen Undervisningstilbud fra Universitetsbiblioteket Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) har ulike undervisningsopplegg på alle nivå i utdanningen for å fremme studenters informasjonskompetanse. Dette er

Detaljer

EXF-0712 EXAMEN FACULTATUM HSL-Fakultetet

EXF-0712 EXAMEN FACULTATUM HSL-Fakultetet EXF-0712 EXAMEN FACULTATUM HSL-Fakultetet NETTBASERT 240615 pbj/bb Høst 2015 VELKOMMEN TIL STUDIET! Fakultet for Humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL) ved Universitetet i Tromsø- Norges

Detaljer

VEILEDER FOR BEHANDLING AV DÅRLIG AKADEMISK ARBEID/MINDRE FORSEELSER SOM IKKE ER FUSK

VEILEDER FOR BEHANDLING AV DÅRLIG AKADEMISK ARBEID/MINDRE FORSEELSER SOM IKKE ER FUSK VEILEDER FOR BEHANDLING AV DÅRLIG AKADEMISK ARBEID/MINDRE FORSEELSER SOM IKKE ER FUSK Fastsatt av rektor 1. april 2009 Ved behandling av saker om fusk reiser det seg spørsmål knyttet til hva som er fusk

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergen

Universitetsbiblioteket i Bergen Kurstilbud fra Universitetsbiblioteket Informasjonskompetanse er grunnleggende for å kunne gjennomføre forskning, utdanning og formidling på et høyt nivå. Kunnskap, holdninger og ferdigheter vedrørende

Detaljer

Rapportering fra Det humanistiske fakultet fakultet 2016

Rapportering fra Det humanistiske fakultet fakultet 2016 Rapportering fra Det humanistiske fakultet fakultet 2016 Antall læringsmiljøsaker (varsel, klager, avvik og positive tilbakemeldinger fra studenter) Varsling Rød Klager Gul Ros Grønn innkommet i si fra-nettskjema

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

NOTAT EKSAMENSAVVIKLING VED MNF - NYE RUTINER FRA VÅREN 2008

NOTAT EKSAMENSAVVIKLING VED MNF - NYE RUTINER FRA VÅREN 2008 NOTAT Til: Instituttene ved Mat.nat.-fakultetet Fra: Fakultetsadministrasjonen Dato: Godkjent i studieutvalget 12.12.07, sak MNF-SU 36-07 Sak: DL 200702208-15/371.0 EKSAMENSAVVIKLING VED MNF - NYE RUTINER

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil)

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER. Masterstudiet i økonomi og administrasjon

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER. Masterstudiet i økonomi og administrasjon VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER Høsten 2014 Masterstudiet i økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon INFORMASJONSKANALER http://www.hioa.no

Detaljer

Planer for og ønsker om større endringer i studieprogram, samt mindre studieplanendringer for høsten 2013

Planer for og ønsker om større endringer i studieprogram, samt mindre studieplanendringer for høsten 2013 Studiestyresak: 13/4 Saksnr.: 2012/10402 Møte: 10.4.2013 Planer for og ønsker om større endringer i studieprogram, samt mindre studieplanendringer for høsten 2013 Fakultetsadministrasjonen sendte ut brev

Detaljer

Det helsevitenskapelige fakultet Seksjon for forskningstjenester (SFF)

Det helsevitenskapelige fakultet Seksjon for forskningstjenester (SFF) Det helsevitenskapelige fakultet Seksjon for forskningstjenester () Dokumentnavn: Prosedyre ved avdekking av vitenskapelig uredelighet i ph.d.- avhandlinger ved Det helsevitenskapelige fakultet. Godkjent

Detaljer

EXAMEN FACULTATUM (EXFAC)

EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil) og examen facultatum

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 27/17 23.02.2017 Dato: 08.02.2017 Arkivsaksnr: 2007/8109 Årsmelding for 2016 - Redelighetsutvalget Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Høsten SAMPOL 212: Political Mobilization: Social Movements, Organizations, and Political Parties. Evalueringsrapport

Høsten SAMPOL 212: Political Mobilization: Social Movements, Organizations, and Political Parties. Evalueringsrapport UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for Sammenliknende Politikk Høsten 9 SAMPOL 1: Political Mobilization: Social Movements, Organizations, and Political Parties Evalueringsrapport 1 Om faget SAMPOL 1: Social

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Integrert karriereveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Valgfritt emne på master i karriereveiledning/ Videreutdanningsemne i karriereveiledning på masternivå. Emnet

Detaljer

Tilsynssensors Årsrapport. Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo

Tilsynssensors Årsrapport. Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo Tilsynssensors Årsrapport Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo Av Førsteamanuensis Eldar Bråten Institutt for sosialantropologi Universitetet i Bergen 20. april 2010

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Innledning: Arbeidsgruppen for grunnundervisning i matematikk og statistikk består av:

Innledning: Arbeidsgruppen for grunnundervisning i matematikk og statistikk består av: Versjon av 02/04-19 Innledning: Arbeidsgruppen for grunnundervisning i matematikk og statistikk består av: Jarle Berntsen, Matematisk institutt - gruppeleder Hans J. Skaug, Matematisk institutt Sigurd

Detaljer

Det sosiale. Kurs /arbeidsstue mars Tema: Mottak og førstesemester

Det sosiale. Kurs /arbeidsstue mars Tema: Mottak og førstesemester Det sosiale www.nfye.b.uib.no Kurs /arbeidsstue 5. 6. mars 2018 Tinto, V. (1993). Leaving College: Rethinking the Causes and Cures of Student Attrition, 2nd Edition, Chicago: University of Chicago Press

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Opplæringsdelen i ph.d.-utdanningen ved Det psykologiske fakultet, UiB

Opplæringsdelen i ph.d.-utdanningen ved Det psykologiske fakultet, UiB Opplæringsdelen i ph.d.-utdanningen ved Det psykologiske fakultet, UiB Det vises til ph.d.-programmet ved Det psykologiske fakultetet, UiB, opprettet av Universitetsstyret 11. april 2019. Sist revidert

Detaljer

Studentenes erfaring med veiledning. Semesteroppgaver for bedring av sluttkarakterer i MNF 115.

Studentenes erfaring med veiledning. Semesteroppgaver for bedring av sluttkarakterer i MNF 115. Studentenes erfaring med veiledning. Semesteroppgaver for bedring av sluttkarakterer i MNF 115. Thorolf Magnesen, Senter for miljø og ressursstudier, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet E-post:

Detaljer

EVALUERING SAMPOL106 POLITISKE INSTITUSJONER I ETABLERTE DEMOKRATI VÅRSEMESTERET 2014

EVALUERING SAMPOL106 POLITISKE INSTITUSJONER I ETABLERTE DEMOKRATI VÅRSEMESTERET 2014 Om emnet EVALUERING SAMPOL106 POLITISKE INSTITUSJONER I ETABLERTE DEMOKRATI VÅRSEMESTERET 2014 SAMPOL106 Politiske institusjoner i etablerte demokrati ble holdt for første gang våren 2014. Sammen med SAMPOL105

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Kurstilbud ved Universitetsbiblioteket i Bergen

Kurstilbud ved Universitetsbiblioteket i Bergen Kurstilbud ved Universitetsbiblioteket i Bergen Bestill et kurs for dine studenter Som et bidrag til å heve studentenes generelle studiekompetanse tilbyr universitetsbiblioteket kurs som annonseres på

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Sak 10/10: Seminarundervisningen på samfunnsgeografi

Sak 10/10: Seminarundervisningen på samfunnsgeografi Til: Programrådet i samfunnsgeografi Fra: Stipendiat Marielle Stigum Gleiss og stipendiat Annika Wetlesen Sakstype: Diskusjonssak Møtedato: 27. januar 2010 Notatdato: 7. desember 2009 Saksbehandler: Målfrid

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

Periodisk emnerapport for LATAM2506 og LATAM4506 Våren 2015 Tor Opsvik

Periodisk emnerapport for LATAM2506 og LATAM4506 Våren 2015 Tor Opsvik Periodisk emnerapport for LATAM2506 og LATAM4506 Våren 2015 Tor Opsvik Innledning og oppsummering Emnet LATAM2506 gir en innføring i økonomisk utvikling i Latin-Amerika med fokus på 1900-tallet. Emnet

Detaljer

SMÅ STUDIEPLANENDRINGER HØST PLANER FOR, OG ØNSKER OM STØRRE ENDRINGER I STUDIEPROGRAM

SMÅ STUDIEPLANENDRINGER HØST PLANER FOR, OG ØNSKER OM STØRRE ENDRINGER I STUDIEPROGRAM Studiestyresak: 16/1 Saksnr.: 2015/9880 Møte: 17. mars 2016 SMÅ STUDIEPLANENDRINGER HØST 2016. PLANER FOR, OG ØNSKER OM STØRRE ENDRINGER I STUDIEPROGRAM Fakultetsadministrasjonen sendte ut brev 25. januar

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak.

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Behandlet i Programstyret for master i teknologi 04.12.2003 i sak IMAT 05-03. Fastsatt av Studieutvalget

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME. Terese Syre og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter

Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME. Terese Syre og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME Terese Syre og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME) Vårsemesteret 2010 Trondheim

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Påbyggingsstudium i nordisk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 30 studiepoeng og går over ett semester. Studiet kan også fordeles over 2 semestre. Innledning

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter er på mastergradsnivå.

Detaljer

- Notat 1 Innpassing, overlapp og studiepoengreduksjon (side 2) - Notat 2 Innpassing av emner fra fagfelt som hører til andre institutt (side 3-6)

- Notat 1 Innpassing, overlapp og studiepoengreduksjon (side 2) - Notat 2 Innpassing av emner fra fagfelt som hører til andre institutt (side 3-6) Studiestyresak: 18/3 Saksnr.: 2018/2373 Møte: 14. februar 2018 BEHANDLING AV INNPASSINGSSAKER - DRØFTINGSSAK Studieseksjonen legger frem to notater til drøfting som omhandler faglig vurdering og saksbehandling

Detaljer

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng STUDIEPLAN Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs 30 studiepoeng Godkjent av leder for Samisk høgskoles forsknings- og studiestyre med vedtaksnotat 18.01.2015. 1 1. Navn på faget Andrespråkspedagogikk-

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal)

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal) 1 RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: 10.03.2017 av Hilde-Gunn Londal) Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Evaluering av

Detaljer

Studieplanendringer for studieåret 2013/14 og mindre studieplanendringer for våren 2013

Studieplanendringer for studieåret 2013/14 og mindre studieplanendringer for våren 2013 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kjemisk institutt Geofysisk institutt Institutt for biologi Matematisk institutt Institutt for informatikk Institutt for geovitenskap

Detaljer

Oppsummering av sluttevaluering av SOS101 våren 2010

Oppsummering av sluttevaluering av SOS101 våren 2010 Oppsummering av sluttevaluering av SOS101 våren 2010 Innledning Denne evalueringsrapportens hovedkilde er en surveyundersøkelse som ble gjennomført på siste forelesning (20.04.2010). Svarene fra surveyundersøkelsen

Detaljer

Balansen mellom tillit og kontroll. Berit Rokne

Balansen mellom tillit og kontroll. Berit Rokne Balansen mellom tillit og kontroll Berit Rokne Grunnleggende verdier for akademisk virksomhet åpenhet, etterprøvbarhet, vitenskapelig redelighet Ikke plagiere Ikke fabrikkere ikke forfalske kritisk diskusjon

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret Fra: Fakultetsdirektøren Sakstype: Studier Saksnr: O-sak 3 Møtedato: 12. desember 2013 Notatdato: 5. desember 2013 Saksbehandler:

Detaljer

Figur 1 Samordna opptak Primærsøkere Tilbud Ja-svar Møtt Årstall Samordna opptak

Figur 1 Samordna opptak Primærsøkere Tilbud Ja-svar Møtt Årstall Samordna opptak UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Sak: Orienteringssak A Møte: 15. november 2018 Utdanningsdata rapportert til DBH Høst 2018 BAKGRUNN Hvert semester rapporterer

Detaljer

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED 1 SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED Emne PED2201 Semester Høst 2018 Foreleser(e) Tidspunkt for underveisevalueringen Hvordan ble evalueringen gjennomført (skjema/annet) Kirsten Sivesind

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 ( trinn) Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 ( trinn) Studieåret 2014/2015 Godkjent april 2014 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 (8. 11. trinn) Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

STUDIEPLAN. Ph.d.-program i realfag. 180 studiepoeng. Tromsø. Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den

STUDIEPLAN. Ph.d.-program i realfag. 180 studiepoeng. Tromsø. Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den STUDIEPLAN Ph.d.-program i realfag 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den 09.11.2018. Navn på studieprogram Oppnådd grad Målgruppe Opptakskrav,

Detaljer

Studieplanendringer for Bachelorprogrammet i nanoteknologi våren 2015 og studieåret 2015/16

Studieplanendringer for Bachelorprogrammet i nanoteknologi våren 2015 og studieåret 2015/16 Studieplanendringer for Bachelorprogrammet i nanoteknologi våren 2015 og studieåret 2015/16 Vi viser til brev av 1. september 2014 (14/8858-KRE) om studieplanendringer for 2015/16 ved Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Tredje møte arbeidsgruppe for generiske ferdigheter og programdesign

Tredje møte arbeidsgruppe for generiske ferdigheter og programdesign Tredje møte arbeidsgruppe for generiske ferdigheter og programdesign Møtedato: 16.01.2019 10:00 Deltakere Jorun Nylehn Pål Steiner Cecilie Boge Sigrunn Eliassen Bjarte Hannisdal Birthe Gjerdevik Tema for

Detaljer

Det vises til Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Bergen, vedtatt

Det vises til Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Bergen, vedtatt OPPLÆRINGSDELEN I FORSKERUTDANNINGEN VED DET MEDISINSK- ODONTOLOGISKE FAKULTET, UNIVERSITETET I BERGEN. RETNINGSLINJER FOR BEREGNING AV STUDIEPOENG i PhD-GRADEN. Vedtatt av Styret ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

Informasjonskompetanse i masterprogram ved Det psykologiske fakultet

Informasjonskompetanse i masterprogram ved Det psykologiske fakultet Informasjonskompetanse i masterprogram ved Det psykologiske fakultet Presentasjon av Universitetsbibliotekar Eystein Gullbekk Det psykologiske fakultetsbibliotek, UiB Universitets- og høgskolerådets bibliotekutvalg

Detaljer

SPED4090 / Retningslinjer for og krav til masteroppgaven

SPED4090 / Retningslinjer for og krav til masteroppgaven Universitetet i Oslo Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk SPED4090 / Retningslinjer for og krav til masteroppgaven Studieåret 2006/2007 A. FORBEREDELSE, PROSJEKTPLANLEGGING,

Detaljer

Opplæringsdelen i forskerutdanningen ved Det psykologiske fakultet, UiB

Opplæringsdelen i forskerutdanningen ved Det psykologiske fakultet, UiB Opplæringsdelen i forskerutdanningen ved Det psykologiske fakultet, UiB. Det vises til Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Bergen, vedtatt 20.06.2013. Forskerutdanningen

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper

Detaljer

Kvalitetssystemet ved UiS Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Kvalitetsrapport for Forskerutdanningen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Kvalitetssystemet ved UiS Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Kvalitetsrapport for Forskerutdanningen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet Kvalitetssystemet ved UiS Det samfunnsvitenskapelige fakultet Kvalitetsrapport for 2014 Forskerutdanningen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 1. Innledning Doktorgradsprogrammet i Samfunnsvitenskap

Detaljer

EGENARKIVERING OG TILGJENGELIGGJØRING AV MASTEROPPGAVER I BORA

EGENARKIVERING OG TILGJENGELIGGJØRING AV MASTEROPPGAVER I BORA UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Studiestyresak: 12/22 Saksnr.: 2012/13351 Møte: 5. desember 2012 EGENARKIVERING OG TILGJENGELIGGJØRING AV MASTEROPPGAVER I BORA BAKGRUNN:

Detaljer

Tilsynssensors årsrapport for bachelorprogrammet i utviklingsstudier, UiO

Tilsynssensors årsrapport for bachelorprogrammet i utviklingsstudier, UiO Tilsynssensors årsrapport for bachelorprogrammet i utviklingsstudier, UiO 1. Bakgrunnsinformasjon 1.1 Emne og studieprogram rapporten er gyldig for Rapporten gjelder for UTV 1000 og UTV 3091 på bachelorprogrammet

Detaljer

EVALUERING SAMPOL106 POLITISKE INSTITUSJONER I ETABLERTE DEMOKRATI VÅRSEMESTERET 2015

EVALUERING SAMPOL106 POLITISKE INSTITUSJONER I ETABLERTE DEMOKRATI VÅRSEMESTERET 2015 EVALUERING SAMPOL106 POLITISKE INSTITUSJONER I ETABLERTE DEMOKRATI VÅRSEMESTERET 2015 Om emnet og undervisningsopplegget SAMPOL106 Politiske institusjoner i etablerte demokrati ble holdt for første gang

Detaljer

SVMET 1010: Sensorveiledning emneoppgaver høsten 2018

SVMET 1010: Sensorveiledning emneoppgaver høsten 2018 SVMET 1010: Sensorveiledning emneoppgaver høsten 2018 Studentene skal levere to oppgaver, den første basert på observasjoner i felt som kandidaten har selv gjennomført, og den andre på intervju som kandidaten

Detaljer

Opplæringsdelens obligatoriske del:

Opplæringsdelens obligatoriske del: OPPLÆRINGSDELEN I FORSKERUTDANNINGEN VED DET MEDISINSK- ODONTOLOGISKE FAKULTET, UNIVERSITETET I BERGEN. RETNINGSLINJER FOR BEREGNING AV STUDIEPOENG i PhD-GRADEN. Vedtatt av Styret ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

EMNERAPPORT INSTITUTT FOR BIOMEDISIN

EMNERAPPORT INSTITUTT FOR BIOMEDISIN EMNERAPPORT INSTITUTT FOR BIOMEDISIN ANNUAL EVALUATION REPORT DEPARTMENT OF BIOMEDICINE Emnekode: COURSE CODE: Emnenavn: COURSE NAME: Emneansvarlig: COURSE COORDINATOR: Rapporteringsdato: DATE OF REPORT:

Detaljer

SOS201. Sosiologisk teori: Nyere perspektiv Oppsummering av studentevaluering. av Hanne Widnes Gravermoen

SOS201. Sosiologisk teori: Nyere perspektiv Oppsummering av studentevaluering. av Hanne Widnes Gravermoen SOS201 Sosiologisk teori: Nyere perspektiv Oppsummering av studentevaluering av Hanne Widnes Gravermoen Sosiologisk institutt våren 2012 Innledning... 3 Beskrivelse av emnet... 3 Beskrivelse av studentmassen...

Detaljer

Evaluering av emnet PED2202 Barn og Ungdom: Oppvekst og opplæring våren 2019

Evaluering av emnet PED2202 Barn og Ungdom: Oppvekst og opplæring våren 2019 Evaluering av emnet PED2202 Barn og Ungdom: Oppvekst og opplæring våren 2019 Kristinn Hegna, Victoria de Leon Born og Kenneth Silseth Oppsummering Alt i alt er studentene forholdsvis fornøyde med både

Detaljer

Semesteroppgaven vil kunne erstatte den nåværende obligatoriske oppgaven i alminnelige forvaltningsrett.

Semesteroppgaven vil kunne erstatte den nåværende obligatoriske oppgaven i alminnelige forvaltningsrett. NOTAT Til: PMR Dato: 5.11.2015 Forslag til nye evalueringsformer for JUS2211 Kort om bakgrunn og formål I innstillingen fra arbeidsgruppen for alternative evalueringsformer ble det foreslått nye evalueringsformer

Detaljer

Studieplan for opplæringsdelen i PhD-programmet ved Universitetet i Bergen, Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Studieplan for opplæringsdelen i PhD-programmet ved Universitetet i Bergen, Det samfunnsvitenskapelige fakultet Studieplan for opplæringsdelen i PhD-programmet ved Universitetet i Bergen, Det samfunnsvitenskapelige fakultet STUDIERETNING GEOGRAFI OG STUDIERETNING SYSTEMDYNAMIKK (Godkjent av dekanus ved Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer ved fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid over to semestre

Detaljer

Kvalitetssikring av universitetsstudiene

Kvalitetssikring av universitetsstudiene U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet / studieseksjon Kvalitetssikring av universitetsstudiene Hvordan fungerer det på MatNat? Kvalitetshåndboken (Innhold)

Detaljer

Seniorstudent i Trondheim?

Seniorstudent i Trondheim? Seniorstudent i Trondheim? Foredrag og praktisk orientering om tilbud og muligheter, spesielt på NTNU Senioruniversitetet Rådhussalen 21. mai 2013 seniorrådgiver emeritus Studieavdelingen NTNU Eirik Lien

Detaljer

Oppsummering fra gruppeoppgavene.

Oppsummering fra gruppeoppgavene. Plagiering i UH-sektoren Felles problem, felles ansvar tirsdag 21. april onsdag 22. april 2009, Gardermoen Radisson SAS Oppsummering fra gruppeoppgavene. CASE 1 Gruppe 2: Forutsetning: Ragnar er en ganske

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Fagansvarlig: Professor Monica Martinussen Praktisk tilrettelegging: Rådgiver Line S. Forssman Viktig faglig vinkling

Detaljer

Bevis sikres og eventuelle ulovlige hjelpemidler beslaglegges.

Bevis sikres og eventuelle ulovlige hjelpemidler beslaglegges. Mistanke om fusk Arbeidsbeskrivelse nr.: KS-7.1.1 Knyttet til rutine: KS-7.1 Bortvisning/utestenging Versjon nr.: 3.0 Gyldig fra: 01.12.2018 Godkjent av: Viserektor for utdanning Revisjonshistorikk: Erstatter

Detaljer

Resultater innen utdanningsfeltet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Resultater innen utdanningsfeltet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Orienteringssak: a Saksnr.: 2018/6686 Møte: 12. april 2019 Resultater innen utdanningsfeltet ved Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Programgjennomgang for 2016

Programgjennomgang for 2016 Programgjennomgang for 2016 Masterprogrammet i teknologi, innovasjon og kunnskap ESST Society, Science and Technology in Europe TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur 1 Innhold 1. Evalueringsmateriale

Detaljer

Avtale for mastergradsstudiet

Avtale for mastergradsstudiet Avtale for toårig mastergradsstudium ved Institutt for geovitenskap revidert september 2012 Avtalen er basert på Grads- og studiereglement for UiB og på Utfyllende regler for gradsstudier ved Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING:

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Som et ledd i universitetets kvalitetssystem er Finnmarksfakultetet pålagt å ha rutiner

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 133/17 30.11.2017 Dato: 13.11.2017 Arkivsaksnr: 2017/12557 Retningslinjer for behandling av saker om mulige brudd på

Detaljer

Henvisninger og kildebruk. Vårt eller andres arbeid?

Henvisninger og kildebruk. Vårt eller andres arbeid? Henvisninger og kildebruk Vårt eller andres arbeid? Obligatoriske oppgaver En obligatorisk oppgave har både innhold og form Innholdet er å produsere kunnskap Formen er dokumentasjonen av kunnskapen Rapporten

Detaljer

Hensikten med hovedoppgaven er at studentene i løpet av medisinstudiet skal lære:

Hensikten med hovedoppgaven er at studentene i løpet av medisinstudiet skal lære: Hovedoppgaven i medisinstudiet Retningslinjer Sist revidert 11.12.2017 1. Målsetting Hensikten med hovedoppgaven er at studentene i løpet av medisinstudiet skal lære: å bruke en vitenskapelig tenke- og

Detaljer

Universitetet i Oslo Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi

Universitetet i Oslo Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Til: Instituttstyret Fra: Instituttleder Sakstype: Vedtakssak Ephorte: Saksnr: 46/2015 Møtedato: 2. desember 2015 Notatdato: 17. november

Detaljer

1.1 Prosedyre for evaluering av studier (emner og studieprogram)

1.1 Prosedyre for evaluering av studier (emner og studieprogram) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Prosedyre for evaluering av studier (emner og studieprogram) Godkjent av Studieutvalget 02.05.2017 Gjelder fra dato: 02.05.2017 1.1 Prosedyre for evaluering av

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 210752 Årsstudium i psykologi (2008-09) Årsstudiet er rettet mot dem som ønsker forståelse for psykologi som fag og vitenskap, herunder ulike teoretiske, metodologiske og faglige perspektiver.

Detaljer

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur Grunnstudier / Årsstudium i kristendom, religion og livssyn (KRL) Grunnstudier / Årstudium i kristendom, religion og livssyn gir en bred og grundig innføring i kristendom, religion og livssyn. Studiet

Detaljer

Retningslinjer for student veileder forhold

Retningslinjer for student veileder forhold FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak : 20/11 Sak nr.: Møte: 24.08.11 Retningslinjer for student veileder forhold Vedlagt saksforelegg er ved Studieadministrativ avdeling som en sak

Detaljer

Fagskolen i Troms, Avdeling Tromsø. Gjelder fra:

Fagskolen i Troms, Avdeling Tromsø. Gjelder fra: Sensorveiledning for eksamen Utgave: 1.00 Skrevet av: Una Thijssen Amundsen Fagskolen i Troms, Avdeling Tromsø Gjelder fra: 19.01.2017 Godkjent av: Una Thijssen Amundsen Dok.id.: 2.21.2.3.8 Dok.type: []

Detaljer