KARTLEGGING AV TILTAK OG RESSURSER I FORHOLD TIL ETIKK I UTDANNINGEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KARTLEGGING AV TILTAK OG RESSURSER I FORHOLD TIL ETIKK I UTDANNINGEN"

Transkript

1 KARTLEGGING AV TILTAK OG RESSURSER I FORHOLD TIL ETIKK I UTDANNINGEN I Utdanningsutvalgets møte IV, den , ble Sak 61/06 Etikk i utdanning oppnevning av arbeidsgruppe behandlet, og utvalget sluttet seg til forslaget om å sette ned en arbeidsgruppe som skal se på problematikken omkring etikk, fusk og uredelighet i utdanning. I ett av punktene i mandatet heter det at arbeidsgruppen skal gjøre en kartlegging av hvilke tiltak og ressurser universitetet har per i dag [når det gjelder etikk i utdanningen], herunder forebyggende tiltak, kontroll- og sanksjonstiltak og formidlings- og holdningsskapende tiltak, og hvordan disse brukes. Kartleggingen ble hovedsakelig gjennomført februar-mars 2007, ved direkte kontakt med relevante enheter og personer, samt to spørreundersøkelser som ble sendt fakultetene for distribusjon. Per , har vi fått inn 76 svar på undersøkelsen Etikk i utdanning forelesere og 8 svar på undersøkelsen Etikk i utdanning ledere for programstyrer/utvalg. I mars/april 2007 gjennomførte Utdanningsavdelingen en tilfredshetsundersøkelse blant studenter ved UiB Studentbarometeret Denne undersøkelsen har siden 2003 vært gjennomført annethvert år. I år ble undersøkelsen sendt til et tilfeldig utvalg på 2729, vi har mottatt 977 svar. I undersøkelsen ble studentene spurt seks spørsmål angående Etikk i utdanningen. Svarene på disse spørsmålene sier noe om dagens situasjon ved UiB når det gjelder studenters holdninger til fusk og bruk av Ephorus, samt om deres informasjonskompetanse. Blant annet svarte 12,55% at de kjenner noen som har jukset i forbindelse med eksamen eller innlevering og 1,34% svarte at de selv ville ha jukset dersom det ikke ville bli oppdaget (6,49% svarte vet ikke ). Dette notatet gir, etter beste evne, en oversikt over de tiltak som eksisterer ved UiB i dag. Det er sikkert noe som er uteglemt, enten pga av arbeidsgruppen ikke har tatt kontakt eller ikke fått tilbakemelding på forespørsler, og dette beklager vi. Likevel tror og håper vi at denne kartleggingen gir et godt og riktig bilde av situasjonen ved UiB i Hilde Haaland Kramer Sekretær, Arbeidsgruppen Etikk i utdanning 1

2 Notatet er delt inn i følgende punkter: 1. Forebyggende/Holdningsskapende tiltak 1.1 Førstesemesterstudiene Ex. phil Ex.fac. (HF) Tekst og Kultur Ex.fac. - SV Ex.fac. Juss Første studieår - Odont 1.2 Informasjon til studentene som en del av undervisnigen Tilbakemelding fra MN-fakultetet Tilbakemelding fra HF-fakultetet Tilbakemelding fra SV-fakultetet Tilbakemelding fra PSYK-fakultetet Tilbakemelding fra JUSS-fakultetet 1.3 Tiltak fra Programstyret/utvalget MN-fakultetet PSYK-fakultetet 1.4 Orientering til internasjonale studenter 1.5 Opplæring av ansatte i undervisningsstillinger 1.6 Senter for vitenskapsteori sitt tilbud 1.7 Universitetsbibliotekets tilbud Innledning Utviklingsprosjekt UBs undervisning 1.8 Bruk av egenerklæring 1.9 Seksuell trakassering og mobbing 1.10 Holdningsskapende arbeid generelt 2. Kontroll 2.1 Regelverk og informasjon 2.2 Administrative rutiner og praksis HF-fakultetet Ex.phil MN-fakultetet JUSS-fakultetet SV-fakultetet OD-fakultetet 2.3 Bruk av Ephorus (Tekstgjenkjenningsprogram) 3. Sanksjoner 3.1 Mulige sanksjonstiltak 3.2 Virkning av sanksjoner/disiplinærtiltak 3.3 Behandling av fuskesaker i klagenemda 3.4 Omfang av fuskesaker 3.5 Ressursbruk 4. Formidling 4.1 Informasjon på nett 4.2 Publiserte artikler 5. Vedlegg 1: Om Ephorus 2: Forslag fra Gruppen som har evaluert Ephorus ved UiB 3: Eksempler på UBs undervisning i Informasjonskompetanse 4: Endringer i Studieplan for Masterstudiet i Rettsvitenskap 2

3 1. FOREBYGGENDE/HOLDNINGSSKAPENDE TILTAK 1.1 FØRSTESEMESTERSTUDIENE EX.PHIL 2 Innledning Exphil er delt opp i to delemner: alfa og beta. Alfa tar seg av det som tidligere var filosofihistorie-delen, mens beta-delen dreier seg om vitenskapsfilosofiske og/eller logiske problemstillinger. Pensa er forskjellige fra fakultet til fakultet (den pedagogiske grunntanken her er en fakultetsorientering av pensum, slik at man søker å knytte det filosofiske til det faglige ved det enkelte fakultet). Videre tilbyr vi altså to undervisningsopplegg: den tradisjonelle skoleeksamen, og den nyere seminarmodellen. Undervisningen er hovedsaklig tredelt: Forelesningene er i plenum og er for både skoleeksamens- og seminarmodellstudentene. Seminarene består av ca. 25 studenter pr. gruppe. Det er knyttet flere obligatoriske arbeidskrav til denne, og målet er å få studentene til å (sam)arbeide aktivt på gruppenivå. Fokuset er likevel på den såkalte seminaroppgaven som studentene skriver i hvert av de to delemnene. I forbindelse med denne får hver student én klokketime personlig veiledning for hver av de to oppgavene. Informasjon og Undervisning I begynnelsen av semesteret får hver seminarstudent utdelt et trykket, fakultetsvist informasjonshefte om seminarmodellen. I dette heftet inngår et firesiders skriv om kildebruk og siteringsteknikk, som både orienterer generelt om viktigheten av god kildebruk samt gir helt konkrete eksempler på hvordan man siterer, setter opp referanser og skriver litteraturlister. (Dette dokumentet brukes også ved de andre førstesemesteremnene ved HF.) Seminarlederne skal i begynnelsen av kurset informere studentene om både viktigheten av god kildebruk og det at vi benytter oss av anti-plagiat-programmer som sjekker oppgavene deres. (Sistnevnte finnes det også et avsnitt om i det omtalte skrivet.) Temaet tas nok likevel helst opp i veiledningen som seminarlederen har med den enkelte student (selv om det helt sikkert varierer i hvor stor grad dette blir gjort). I tillegg finnes det på hjemmesiden i Studentportalen for den enkelte variant lenke til UiBs dokument om Bruk av kilder i skriftlige arbeider ved UiB Når studentene leverer sine endelige versjoner av seminaroppgavene i Kark, blir de bedt om å krysse av for om de har lest dokumentet om bruk av kilder i skriftlige arbeider ved UiB. Krysser de av for nei, tas de videre til dokumentet. De får altså ikke levert oppgaven før de bekrefter at de har forholdt seg til dette dokumentet. Ved to av fakultetsvariantene tilbys det dessuten bibliotekkurs i informasjonskompetanse, hvor etisk kildebruk er en av komponentene. For tiden undersøkes det om muligheten for å gjøre bibliotekskurset obligatorisk for Exphil-studentene ved HF-varianten. 1 Med-fak og MN-fak har ikke førstesemesterstudier utover ex.phil. Ved MN-fak har man innføringskurs i matematikk, hvor etikk i utdanning ikke inngår som en naturlig del av kurset. Ved MN har man derimot fagspesifikk innføringsemne i første semester, for eksempel "MNF140 Matematikk og naturvitenskap" som har et lite bibliotekskurs med i undervisningen (se punkt i denne kartleggingen) 2 Informasjon og tekst hentet fra notat fra Rune J. Falch, Faglig koordinator ved Ex.phil. (2. mars 2007) 3

4 Vurdering Vår erfaring er at studentene generelt er meget opptatt av dette [god kildebruk og plagiat], og er veldig redde for å feile her. Det viser jo på den ene siden at vi i hvert fall lykkes med å inngi dem en forståelse av at ting fungerer helt annerledes ved UiB enn i videregående skole. På den andre siden er det jo veldig synd dersom dette forebyggende arbeidet i store drag kun har karakter av skremselstaktikk. Det beste hadde selvsagt vært om studentene virkelig forstod verdien av intellektuell redelighet og akademisk integritet. Men siden vi er et førstesemesterstudium, er det begrenset hvor langt vi klarer å veilede studentene i denne prosessen. Universitetet er en helt ny kultur for mange studenter, så vi er (dessverre) nødt til å forholde oss realistisk til denne problemstillingen. På den andre siden, kanskje skremselstaktikk gir dem et lite sjokk de har godt av; jeg skal imidlertid ikke vurdere dette, siden jeg ikke er pedagog. Jeg tror at studentene i utgangspunktet har en veldig lite problematiserende innstilling til bruken av andres stoff, spesielt fra internett; og jeg tror refleksjonen over hva de anser som sitt eget og hva som er lånt er nokså fraværende hos mange. Derfor er her naturlige begrensninger på hvor ambisiøse vi kan tillate oss å være på dette planet ved førstesemesterstudiet EX.FAC (HF) TEKST OG KULTUR 4 De etiske problemstillingene tilknyttet redelighet og integritet tas opp i seminargruppene, både "teoretisk" som en overordnet problematikk tilknyttet siteringsteknikker og referanseskjema, men også "praktisk", i den fortløpende oppgaveundervisningen og - veiledningen. Dette er også ment å fungere som holdningsskapning. I den utstrekning man har oversikt, synes det ikke å være et stort omfang av bevisst fusk. I noen tilfeller oppdages det "ikke-bevisst" fusk, dvs at studenten ordrett refererer til andres verk uten sitat, men ofte med referanse. Dette skyldes ofte manglende kunnskaper om akademisk praksis, og forteller om et informasjonsbehov som vel best kan tenkes som prosessuelt over tid. Siden arbeidet med seminaroppgaven veiledes, forsøker seminarlederne å påpeke og slå ned på fusk/uredelighet alt før endelig innlevering EX.FAC SV 5 Ved SV-fakultetet finnes det innføringsemner på alle fagene. Det emnet som ligger få fakultetsnivå og som de fleste tar eksamen i er SV100 Samfunnsvitenskaplege tenkemåtar. Dette emnet fokuserer på forholdet mellom det/de som blir utforsket, forskeren og samfunnet og etikk er et sentralt tema innenfor dette området. I tillegg har fakultetet i år hatt et pilotprosjekt, et kurs i informasjonskompetanse i samarbeid med UB. Dette sees på som et forebyggende tiltak der studentene lærer om litteraturhenvisning og informasjonsinnhenting EX.FAC JUSS 6 Ved Exfac på Juridisk fakultet undervises det i etikk i utdanningen på følgende måte: 1) ved felles informasjon på orienteringsdagen for nye studenter 2) ved hjelp av en skriveveiledning i et eget kompendium til de studentene som tar Exfac 3) gjennom arbeid med en seminaroppgave. Oppgaven veiledes av en vitenskapelig ansatt som bl.a. fokuserer på kildebruk, referanseteknikk m.v med utgangspunkt i skriveveiledningen som ble nevnt i punkt 2. 3 Fra notat fra Rune J. Falch, Faglig koordinator ved Ex.phil. (2. mars 2007) 4 Informasjon og tekst hentet fra epost fra Ingrid Nielsen (27. mars 2007) 5 Informasjon og tekst hentet fra brev fra SV (27. mars 2007) 6 Informasjon og tekst hentet fra epost fra Randi Stoltz (26. mars 2007) 4

5 Det dukker jevnlig opp seminaroppgaver der kildebruken ikke holder den standarden som vi legger opp til i skriveveiledning. I ca 1-2 oppgaver (blant ca 250) er det markerte avvik. Siden ny kursansvarlig overtok i 2004, har vi hatt en besvarelse der spørsmålet om kildebruk kom på spissen. På juridisk fakultet har vi - så vidt meg bekjent - ingen formelle retningslinjer for hvordan kursansvarlige skal forholde seg til etikk i utdanningen. På Exfac har vi løst problemet gjennom skriveveiledningen, som er forfattet av kursansvarlig og som fungerer som en veiledning også for de andre som underviser på kurset. Rutinene ved uredelighet/fusk: Seminaroppgaven inngår i en mappeevaluering. Hvis det oppdages markerte avvik i denne sensuren, blir kursansvarlig gjort oppmerksom på dette gjennom den vanlige nivåkontrollen av mappeevalueringen (Nivåkontrollen gjennomføres ved at kursansvarlig er medsensor på mapper som av første sensor blir vurdert til ikke bestått. Oppgaver som gir grunn til å stille spørsmålstegn ved kildebruken, men som innholdsmessig ellers blir vurdert til bestått, kan også sendes til kursansvarlig for nivåkontroll). Hvis det stilles spørsmålstegn ved en oppgave, pleier kursansvarlig å ta saken opp med prodekan for undervisning. Ved det ene tilfellet som ble omtalt ovenfor - der spørsmålet om kildebruk kom på spissen - besluttet prodekan for undervisningen at mappen skulle vurderes som bestått, og at studenten skulle innkalles til en muntlig orientering fra kursansvarlig om at det var blitt stilt spørsmålstegn ved kildebruken. Dette ble gjort etter at sensuren hadde falt FØRSTE STUDIEÅR - ODONT 7 På første studieår i odontologi- og medisinerstudiet er det vedtatt å etablere et felles emne med navnet Etikk og Klinikk. Emnet skal undervise i ulike etiske problemstillinger som disse profesjonsgruppene står ovenfor. Emnet skal være på 5 studiepoeng fra studieåret 07/08. I tillegg har man på odontologi og tannpleierstudiet, fra studieåret 06/07, innført et obligatorisk akademisk skrivekurs og bibliotekkurs i forbindelse med skriving av prosjekt og bacheloroppgave. Kurset fokuserer blant annet på kildebruk og redelighet. 1.2 INFORMASJON TIL STUDENTER SOM EN DEL AV UNDERVISNINGEN TILBAKEMELDING FRA MN-FAKULTETET: Basert på svar fra undersøkelsen Etikk i utdanning kan vi kort sammenfatte tilbakemeldingen fra MN: 8 De aller fleste underviser/informerer om gode rutiner for litteraturhenvisning, konsekvensene av plagiering og fusk (92% av de som har svart) De aller fleste informerer muntlig/underviser om gode rutiner for litteraturhenvisning, gjerne i forbindelse med oppgaveskriving. Andre metoder som brukes i mindre grad er: informasjon på egen webside for emnet, veiledning, egen forelesning om emnet Flertallet informerer/underviser om forskningsetikk og god forskningskultur i undervisning/veiledning (61,5%) Av de som svarer at de informerer/underviser om forskningsetikk, svarer de fleste at de gjør dette gjennom veiledning og som muntlig del av undervisningen Mange informerer/underviser om profesjonsetikk og profesjonsskikkethet (38,5%) Tilbakemelding fra instituttene på grunnlag av epost-henvendlese til fakultetet: 9 7 Informasjon og tekst hentet fra epost fra Kim O. Hommen (4. april 2007) 8 Basert på 13 svar fra forelesere på undersøkelsen Etikki utdanning, mars-april

6 Molekylærbiologisk institutt MOL270 Bioetikk 10s: Tema som testing av arveeigenskapar, genterapi, kloning, stamceller, assistert befrukting, xenotransplantasjon, bruk av dyr i forsking og matproduksjon og genetisk modifisering av planter vil bli diskutert. Forståing av etiske prinsipp blir og gjennomgått. Erfaring med fuskesaker: Studenter har kopiert hele tekster fra internett uten å gjøre oppmerksom på det, eller studenter har oversatt tekster fra internett og presentert dem som sine egne. Emneansvarlig har opplyst at dette ikke godtaes, men sett på det som en del av studentens læringsprosess. Matematisk institutt: MAT292 Prosjektarbeid i matematikk, oppstart vår 2007: I det nye prosjektkurset i matematikk som er obligatorisk for alle bachelorgradsstudenter i matematikk vil det naturlig bli sett fokus på etiske rammer som en skal holde seg innenfor i forbindelse med prosjektoppgaven som skal skrives. Deler av dette vil nok komme inn i forbindelse med bibliotekkurset som skal inngå som en del av MAT292, spesielt med tanke på hvordan en skal bruke referanser i et skriftlig arbeid. MNF140 Matematikk og naturvitenskap: Her inngår et bibliotekskurs (gis av Realfagsbiblioteket); riktig sitering og plagiat er blant temaene i forelesningene her. Institutt for fysikk og teknologi: PHYS117 Eksperimentalfysikk med prosjektoppgave: Plagiat og sitering er temaet for en dobbelforelesning i begynnelsen av dette kurset. Form: Forelesning og diskusjon. Institutt for informatikk INF245 Sikre trådløse nett og INF248 Grunnleggende koder: Det holdes et lite foredrag på ca minutter om hvordan man skriver rapporter. I foredraget blir det gått gjennom bruken av kilder og det blir advart mot kopiering av tekst uten å ta med de nødvendige referanser. Det blir forklart hvorfor kopiering er et alvorlig problem som potensielt kan ødelegge fremtiden til en student ved UiB. Det viser seg at spesielt utenlandske studenter trenger å bli informert om kildebruk. INF248 er et kurs i datasikkerhet hvor også angrep mot datasystemer beskrives. I denne forbindelsen er det nødvendig å snakke om etikk når det passer naturlig inn i kurset. Kurssidene har følgende tekst (http://www.kjhole.com/websec/intro.html) som studentene skal bli kjent med helt i starten av kurset: Ethics Unless you have written authorization from the owner and operators, you should not attempt to penetrate or affect the operation of any client-server application or its underlying computer system. Such actions are a violation of university policy and, in many cases, violations of Norwegian law. The course staff may demonstrate attacks on smaller client-server applications, as well as their computer systems. We will also discuss how it may be possible for hackers to successfully attack large client-server applications and cause some serious damage. Internet banking and ATM systems will be used as examples. We will only discuss attacks that are well known to the international security community. In no way should these discussions be seen as an encouragement to carry out a real attack. Any such activity is a gross violation of the trust the course staff have shown you by accepting you as a student; it is also likely to result in substantial civil and criminal penalties. You should know that many security professionals are of the opinion that it is wrong to explain old attacks on computer systems. They believe that the best defense against 9 Informasjon mottatt fra MN fakultetet per epost 23. februar (Ingrid Solhøy) 6

7 attacks is not to release or discuss any information about the systems. This attitude is often labeled security by obscurity. During the course you will be encouraged to develop your own view on how to best develop better security in client-server applications Bokanbefaling: On Being a Scientist - praktisk innføring i do and don't. Kjemisk institutt KJEM231 Vidaregåande organisk kjemi, KJEM331 Fotokjemi, KJEM334 Syntese og retrosyntese: Spørsmål knyttet til siteringer, plagiat, IP etc blir behandlet i forbindelse med prosjektarbeid som studentene gjør på disse kursene. Temaet blir også tatt opp i forbindelse med orientering om bruk av og omvisning på biblioteket. Ellers er dette et tema som hele tiden diskuteres med hovedfags- og doktorgradsstudentene som også får skriftlig innspill om problemstillingene, for eksempel William J. Broad, "Betrayers of the Truth", Oxford University Press, som anbefales på det sterkeste, og presseklipp fra Science og Nature. I KJEM 204 Kjemiens historie blir det skrevet semesteroppgave, noe som oftest får formen av et litteraturreferat. I senere år er studentene på dette kurset forholdsvis ferske, men de har allerede skrevet semesteroppgave i grunnkurset i uorganisk kjemi. Kravet er at kildene skal oppgis, og de som ikke har gjort dette, får oppgaven tilbake med krav om komplettering. Det har aldri vært aktuelt å kontrollere avskrift av andre oppgaver ettersom alle (maks. 11 pr. år) skriver om ulike emner, og de fleste emnene ikke har vært skrevet om tidligere. Institutt for biologi Etikk /plagiering blir tatt opp som eget tema i BIO 300 Biologisk dataanalyse og forsøksoppsett. Emnet er et obligatorisk innføringsemne for alle masterstudenter ved BIO. BIO har hatt flere saker vedr. plagiering. I 2005 ble en masterstudent utvist grunnet dette. Det oppstod også en del mindre saker som har blitt ordnet underveis. Tvilen kom tiltalte til gode TILBAKEMELDING FRA HF-FAKULTETET: 10 Basert på svar fra undersøkelsen Etikk i utdanning kan vi kort sammenfatte tilbakemeldingen fra HF: De aller fleste underviser/informerer om gode rutiner for litteraturhenvisning, konsekvensene av plagiering og fusk (100% av de som har svart) De aller fleste informerer muntlig/underviser om gode rutiner for litteraturhenvisning, gjerne i forbindelse med oppgaveskriving. Andre metoder som brukes i mindre grad er: skriftlig tilbakemelding, håndbok/egen skriftlig veiledning/leverer ut God kildebruk, veiledning, egen forelesning om emnet/ub kurs/eget skrivekurs, egenerklæring Ca. halvparten informerer/underviser om forskningsetikk og god forskningskultur i undervisning/veiledning (ca. 57%) Av de som svarer at de informerer/underviser om forskningsetikk, svarer de fleste at de gjør dette gjennom veiledning og som muntlig del av undervisningen Svært få informerer/underviser om profesjonsetikk og profesjonsskikkethet (9,5%) 10 Basert på 22 svar fra forelesere på undersøkelsen Etikk i utdanning, mars-april

8 1.2.3 TILBAKEMELDING FRA SV-FAKULTETET: 11 Basert på svar fra undersøkelsen Etikk i utdanning kan vi kort sammenfatte tilbakemeldingen fra SV: Flertallet underviser/informerer om gode rutiner for litteraturhenvisning, konsekvensene av plagiering og fusk (67% av de som har svart) De aller fleste informerer muntlig/underviser om gode rutiner for litteraturhenvisning, gjerne i forbindelse med oppgaveskriving. Andre metoder som brukes i mindre grad er: utlevering av egen skriftlig veiledning, skriftlig tilbakemelding, veiledning, og egen forelesning om emnet Flertallet informerer/underviser om forskningsetikk og god forskningskultur i undervisning/veiledning (ca. 71%) Av de som svarer at de informerer/underviser om forskningsetikk, svarer de fleste at de gjør dette gjennom egen forelesning og som muntlig del av undervisningen, men også gjennom veiledning og skriftlig tilbakemelding Svært få informerer/underviser om profesjonsetikk og profesjonsskikkethet (9%) Dette gjøres gjennom gjesteforelesninger, etter- og videreutdanning, indirekte, gjennom eksempler fra litteraturen TILBAKEMELDING FRA PSYK-FAKULTETET: 12 Basert på svar fra undersøkelsen Etikk i utdanning kan vi kort sammenfatte tilbakemeldingen fra PSYK: De aller fleste underviser/informerer om gode rutiner for litteraturhenvisning, konsekvensene av plagiering og fusk (ca. 93% av de som har svart) De aller fleste informerer muntlig/underviser/veileder om gode rutiner for litteraturhenvisning, gjerne som egen forelesning. Andre metoder som brukes i er: skriftlig tilbakemelding og samarbeid med UB/eget skrivekurs De aller fleste informerer/underviser om forskningsetikk og god forskningskultur i undervisning/veiledning (ca. 93%) Av de som svarer at de informerer/underviser om forskningsetikk, svarer de fleste at de gjør dette som muntlig del av undervisningen og gjennom egne forelesninger, men også gjennom diskusjon og skriftlig tilbakemelding Få informerer/underviser om profesjonsetikk og profesjonsskikkethet (21%) Dette gjøres gjennom forelesning og gruppearbeid TILBAKEMELDING FRA JUSS-FAKULTETET: 13 Basert på svar fra undersøkelsen Etikk i utdanning kan vi kort sammenfatte tilbakemeldingen fra JUSS: De aller fleste underviser/informerer om gode rutiner for litteraturhenvisning, konsekvensene av plagiering og fusk (ca. 83% av de som har svart) De aller fleste informerer muntlig/underviser/veileder om gode rutiner for litteraturhenvisning, gjerne i sammenheng med skriftlig tilbakemelding. Få informerer/underviser om forskningsetikk og god forskningskultur i undervisning/veiledning (ca. 17%) Få informerer/underviser om profesjonsetikk og profesjonsskikkethet (17%) 11 Basert på 24 svar fra forelesere på undersøkelsen Etikki utdanning, mars-april Basert på 14 svar fra forelesere (11 fra Institutt for utdanning og helse) på undersøkelsen Etikki utdanning, mars-april Basert på 6 svar fra forelesere på undersøkelsen Etikki utdanning, mars-april

9 1.3 TILTAK FRA PROGRAMSTYRET/UTVALGET Utvalget sendte i mars en henvendelse til fakultetene om å sende ut en undersøkelse til ledere for programstyrer/utvalg. Hovedhensikten var å kartlegge om programstyrene har en strategi når det gjelder etikk i utdanning, forskningsetikk og profesjonsetikk. Kun 8 svar er mottatt per Av disse svarte: 62,5% at programstyret hadde en strategi på hvordan man skal informere om og/eller underviser i gode rutiner for litteratur henvisning, konsekvenser av plagiat og fusk, etc. i programmets emner 25% at programstyret hadde en strategi på hvordan man skal informere om og/eller underviser i forskningsetikk og god forskningskultur i programmets emner 0% at programstyret hadde en strategi på hvordan man skal informere om og/eller underviser i profesjonsetikk og profesjonsskikkethet i programmets emner MN- FAKULTETET: BIOs programstyre har vedtatt: Det innføres en obligatorisk forelesing om sitering/plagiering i BIO300. I tillegg legges det ut informasjon på de enkelte emner på studentportalen fra og med høsten Alle studenter som kommer til UiB med utenlandsk utdanning vil også få skriftlig informasjon i utlevert materiale. Det skriftlige materiale utarbeides i samarbeid med fakultetet. Som et strakstiltak sendes det ut en e-post til alle studentene ved instituttet PSYK- FAKULTETET: Programutvalget for profesjonsstudiet opplyser at de vil prøve ut tekstgjenkjenningsprogrammet Ephorus ved innlevering av semesteroppgaver for å avdekke mulig plagiat. Dette kan bli utvidet til å gjelde andre oppgaver/eksamener og flere nivå. På forskerskolen IGSIN har man også en seminarserie om neuroetikk ORIENTERING TIL INTERNASJONALE STUDENTER 16 Ved UiB får internasjonale studenter, i løpet av velkomstuken, praktisk informasjon om mange forhold ifht studenttilværelsen i Norge. Velkomstuken gjennomføres både for høst og vårsemesteret, i noe kortere utgave ved begynnelsen av vårsemesteret. Som en del av denne informasjonen, orienteres det kort om at reglene for fusk ved eksamen er særs strenge. Studentene blir oppfordret til å sette seg inn i reglementet til UiB som finnes på students.uib.no under regulations. I løpet av åpningsuken har de internasjonale studentene også egne fagmøter med fakultetet de er tatt opp ved. Utdanningsavdelingen har oppfordret til at man går inn på fusk og plagiat også på disse møtene, men vet ikke hvor stor vekt de enkelte fakultetene legger på tematikken. Ellers får studentene utdelt et skriv på engelsk ved eksamen der reglene for eksamen står listet opp (for eksempel at de ikke får bruke mobiltelefon, ikke kan snakke med sidemannen, ikke kan reise seg uten å rekke opp hånden). Informasjonen blir ikke lest opp før eksamen av vaktene, så det er opp til studenten om hun vil sette seg inn i reglene. 14 Informasjon mottatt fra MN fakultetet per epost 23. februar (Ingrid Solhøy) 15 Informasjon mottatt fra Prof. Håkan Sundberg, leder Programutvalget for profesjonsstudiet i Psykologi (per epost 28. mars, 2007) 16 Informasjon innhentet fra Ingrid Birce Muftuoglu/UA (epost datert 19. februar 2007) 9

10 Ved vårens mottak holdt Roger Strand dessuten en forelesning med tittel "Unwritten Rules and Invisible Hierarchies? University Life in a Social Democracy". Her fikk studentene et generelt innblikk i studiekultur i Norge. Plagiat ble også tatt opp som et tema. Denne forelesningen vil bli en fast post i de kommende mottakene. 1.5 OPPLÆRING AV ANSATTE I UNDERVISNINGSSTILLINGER 17 Ved UiB har kravet til pedagogisk basiskompetanse vært obligatorisk siden Tilbudet om slik opplæring er i dag modulbasert, og pedagogisk basiskompetanse oppnås ved oppfylte 20 studiepoeng. Disse 20 studiepoengene består av en obligatorisk basismodul på 10 studiepoeng og en kombinasjon av valgfrie påbyggingsmoduler på 2,5 eller 5 studiepoeng. 31 kull har gjennomført basismodulen per i dag (februar 2007). Alle modulene kan i utgangskuntet regnes som formidlings- og holdningsskapende tiltak, da man på ulike måter fokuserer på hvordan man best skal kunne etablere en god sammenheng mellom det som sies i studieplanene om læringsmål/læringsutbytte og det som skjer i undervisning/vurdering (det fokuseres bl.a. på hva som skal til for å unngå at studentene på ulike vis går "omveier", f.eks. ved fusk, for å gjennomføre et bestemt emne/utdanning). Videre er problematikken rundt Etikk i utdanning spesielt tatt opp i følgende moduler: Basismodulen (10) Læring og vurdering (5) Forskerveiledning på master og doktorgradsnivå (5) Fusk og plagiering (2,5) 18 Informasjonskompetanse (5) og IKT og læring (5) SENTER FOR VITENSKAPSTEORI SITT TILBUD 20 Senter for vitenskapsteori (SVT) har etter sitt reglement ansvar for å gjennomføre den vitskapsteoretiske opplæringa i forskarutdanningane ved Universitetet i Bergen i samarbeid med fakulteta. SVT anser vitenskapsetikk og forskningsetikk som fagområder som naturlig hører hjemme innunder vitenskapsteori, og integrerer disse områdene inn i sine undervisningstilbud. Senterets forskning inkluderer også disse områdene, blant annet gjennom prosjekter innenfor bio- og nanovitenskapenes etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter. SVTs faste undervisningstilbud omfatter primært kurs og individuell veiledning for vitenskapsteoridelen i opplæringsdelen til PhD-graden. Senteret har pr i dag ansvar og drift for dette ved Det historisk-filosofiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Ved de øvrige fakultetene har praksis variert noe, men pr 2007 gies undervisning i varierende omfang inn i opplæringsdelen til PhD ved samtlige fakulteter. Dette skjer da gjennom bestilling og kjøp av undervisning fra SVT. Senteret står videre for vitenskapsteori og etikk i den såkalte del 1 av tilbudet i Vestnorsk Nettverk-Forskerutdanninga, og mastergradskurset HUB310 Vitenskapsteori og etikk ved Institutt for biomedisin. SVT er videre leverandør av undervisning i vitenskapsteori og etikk på mastergradsnivå ved Geofysisk institutt (GEOF301), vanligvis på ulike emner og undervisningselementer ved Inst for samfunnsmedisinske fag (helsefag) og embetsstudiet i 17 Informasjon innhentet fra Arild Raaheim/UPT (epost 14. februar 2007) 18 Dette kurset ble gjennomført for første gang våren Disse kursene blir gjennomført for første gang i løpet av Informasjon og tekst hentet fra Roger Strand, SVT (10. mai 2007) 10

11 medisin, i bioetikk ved Molekylærbiologisk institutt, og fra og med 2007 også på masterstudiet i farmasi. Senteret er også leverandør av undervisning til ulike etter- og videreutdanningstilbud, blant annet for helsefag og i år også gjennom utvikling av læremateriell om bl.a. etiske og samfunnsmessige aspekter ved naturvitenskap og teknologi i forbindelse med det nye faget Teknologi og forskningslære i videregående skole. Senteret arrangerer også sporadisk nasjonale, nordiske og internasjonale forskerkurs. Ved etableringen av det nye studiet i nanoteknologi vil SVT opprette og drifte undervisningselementer i etikk på bachelor-, master- og PhD-nivå. Første PhD-kurs i nanoetikk vil finne sted i august SVT har også en reglementsfestet formidlingsoppgave internt på UiB og arrangerer åpne seminarrekker som Filosofi og samfunnsvitenskap, Naturvitenskap og filosofi og Filosofi og medisin. En særlig utfordring for SVT er at den voksende etterspørselen etter vår undervisning tærer på stabens forskningstid. Relevant og forskningsbasert undervisning i etikk og vitenskapsteori på PhD- og masternivå krever høy kompetanse, og helst dobbelkompetanse i både etikk/vitenskapsteori og det fagfeltet det er tale om. De faglige tilsatte ved senteret har derfor en subjektiv opplevelse av å ha strukket seg langt i en årrekke for å yte best mulig service til UiBs ulike fagmiljøer. Spesielt har SVT gitt mye undervisning ved Det medisinske fakultet uten å disponere en full stilling ved senteret til dette formål. SVT tok i 2006 kontakt med fakultetet og de impliserte institutter, så langt uten at dette har ført til endringer i situasjonen. 1.7 UNIVERSITETSBIBLIOTEKETS TILBUD INNLEDNING Informasjonsnavigeringen stiller i dag strengere krav til akademisk integritet, der vitenskapelig redelighet skal ivaretas i alle ledd av informasjonshåndteringen. Information literacy is knowing when and why you need information, where to find it, and how to evaluate, use and communicate it in an ethical manner (Chartered Institute of Library and Information Professionals, 2004). I norsk språkdrakt betegnes dette settet med ferdigheter og holdninger som informasjonskompetanse. Informasjonskompetanse uttrykker i dag et generelt læringsmål for UB sine undervisningstiltak. Læringsmålet impliserer etisk bevissthet og etisk refleksjon som et aspekt ved alle ledd i informasjonshåndtering UTVIKLINGSPROSJEKT De seneste årene er det lagt ned ressurser i å utvikle UB sine tjenester og undervisning. Sentralt initierte prosjekter ved UB er: 1) Etablering av læringssenter (LS 2003) Gjennom delprosjekt 1 er bibliotekene fysisk tilrettelagt for å realisere UB som læringssenter. Gjennom delprosjekt 2 ble utviklingen av læringssentrets pedagogisk innhold med læringsmateriell og undervisningsopplegg for informajonskompetanse initiert. Et nettbasert kurs i informasjonskompetanse ble også utviklet. 2) Videre utbygging av læringssentre ved UB (LS 2004) Gjennom dette prosjektet har UB videreutviklet det IKT-basert undervisningsopplegget, med styrking av fokuset på akademisk integritet. Gjennom prosjektet har en også styrket kompetanseoppbyggingen i forhold til UBansattes pedagogisk kompetanse rettet mot informasjonskompetansefeltet. En 21 Informasjon og tekst hentet fra notat fra Eystein Gullbekk, universitetsbibliotekar (5. mars 2007) 11

12 har også initiert samarbeid med fagmiljøene ved universitetet i forhold til integrering av informasjonskompetanse i studieprogrammene. 3) Digital kompetanse gjennom fleksibel læring: Informasjonssøk og kildebruk ved oppgaveskriving (Pågående) Prosjektet har som mål å utvikle læringsobjekter som skal brukes ved nettstøttede kurs på universitets- og høyskolenivå. Læringsobjektene skal inngå i et kursopplegg som skal fremme studentenes digitale kompetanse og informasjonskompetanse. Kursopplegget skal være spesielt tilpasset for fjernstudenter. Prosjektet videreutvikler også læringsmateriell og læringsobjekter for masternivå, samt for engelskspråklige målgrupper. 4) Påbyggingsmodul i Informasjonskompetanse for det universitetspedagogiske utviklingsprogrammet (Pågående) På oppdrag fra Program for læringsforskning ved Institutt for utdanning og helse utvikler UB v/det psykologigske fakultetsbibliotek en påbyggingsmodul for det universitetspedagogiske utviklingsprogrammet, rettet mot integrering av informasjonskompetanse i faglig undervisning gjennom design av studieprogrammer UBS UNDERVISNING UB underviser studenter ved UiB etter en rekke spesifikke læringsmål innenfor informasjonskompetanse. De fleste av kursene tilbys etter avtale med studieprogrammene. Det varierer imidlertid i hvor stor grad kursene er beskrevet med egne læringsmål i fagenes studieveiledninger / studieplaner. Omfanget av kursene varierer også. Enkelte kurs, slik som innføringskurs i bibliotekets redskaper (f.eks Bibliotekportalen, Bibsys og tidsskriftsindekser og baser) kan ha en varighet på 2 timer. Andre kurs, slik som søkestrategier for oppgaveskriving, kildekritikk og siteringsetikk tilbys som kursrekker på opptil 10 timers varighet. Ved de fleste fakultetsbibliotekene tilbys imidlertid alle typer kurs innenfor kursrekker der informasjonskompetanse som generelt læringsmål til sammen dekkes. Akademisk integritet og vitenskapelig hederlighet er da et eksplisitt fokus. For eksempler på kurs, se vedlegg 4. På spårsmålet om studentene har gjennomført Kurs i Informasjonskompetanse ved Universitetsbiblioteket i Studentbarometeret, svarte 17,4% ja. I NOKUT sin evaluering av kvalitetssikringssystemet ved UiB høsten 2006, ble det i rapporten til komiteen tilråd at universitetet vurderer kva som kan gjerast for at bibliotekets kurs i informasjonskompetanse skal bli eit reelt val på studentane sin timeplan. 22 Ressursbruk i undervisningen UB s ressursbruk målt i undervisningstimer 23 kan illustreres med tall fra 2006: Nivå Antall kurs 100 nivå nivå nivå 94 Frie verktøykurs 39 PhD Ikke kartlagt Samlet antall undervisningstimer var 797 (rene timer uten faktorberegning). 22 NOKUT: Universitetet i Bergen Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanning, , I forbindelse med NOKUT evalueringen høsten 2006 ble antall kurs ved de ulike fakultetsbibliotekene kartlagt. Tallene baserer seg på dette. Timeantallet for et år er derfor reelt sett høyere fordi rapporteringen ble foretatt i september måned. 12

13 1.8 BRUK AV EGENERKLÆRING Egenerklæring ved innlevering av skriftlig oppgave brukes av noen fagmiljøer ved UiB, men universitetet har ingen felles praksis eller skjema på dette området. Egenerklæringen som brukes på de forskjellige emner er noe forskjellige, men inneholder i hovedsak en bekreftelse på at studenten: Har gjort et selvstendig arbeid Ikke har innlevert oppgaven i andre emner Ikke gjengir andres arbeid uten å oppgi kilde Har inkludert i litteraturlisten de kilder som faktisk har blitt brukt Utdanningsavdelingen henvendte seg til fakultetene i oktober 2006 med spørsmål om instituttene bruker egenerklæring ved innlevering av skriftlige oppgaver og om erklæringen er obligatorisk og tilgjengelig på nett. I undersøkelsen Etikk i utdanning som foreleserne hadde anledning til å besvare, ble det også spurt om bruken av egenerklæring. Kun 17% svarer at de bruker egenerklæring ved innlevering av skriftlig arbeid. 24 På grunnlag av dette og annen informasjon, er vi kjent med at følgende fagmiljø bruker eller vil ta i bruk egenerklæring: Adm.org. Juss, på alle nivå Sam.pol. Eng. Matematisk Sosiologi Ex.phil Romansk Spansk (nettbasert undervisning) 1.9 SEKSUELL TRAKASSERING OG MOBBING 25 UiB har siden hatt en likestillingsrådgiver, som også har hatt seksuell trakassering og mobbing som arbeidsfelt. I 1996 vedtok det akademiske kollegium (DAK-vedtak 281/96) etiske retningslinjer for forholdet student-veileder. Disse har ikke vært revidert siden. Det finnes noe informasjon rundt temaet seksuell trakassering på nettsidene som omtaler likestilling (http://www.uib.no/persok/likestilling/), bl.a. om hvordan slike saker skal håndteres og hvem de kan henvende seg til. I den nye handlingsplanen for bedre kjønnsbalanse, som ble vedtatt av Universitetsstyret (Sak 15/2007), er følgende tiltak foreslått: "Tiltak 2.14: Etiske retningslinjer a. Kritisk gjennomgang og revisjon av de etiske retningslinjene for forholdet veileder - student. b. Informasjon om etiske retningslinjer i forholdet veileder student skal innarbeides i alle veiledningsavtaler. c. Forbedre informasjonen om etiske retningslinjer både til studenter og ansatte. d. Utarbeide klare retningslinjer for håndtering av trakasserings/mobbesaker, både for ansatte/studenter og mellom studenter." (side 31) For noen år siden hadde UiB mye fokus på problemet, og det var hovedtemaet under studentenes fagkritiske dag. UiB satte i samarbeid med Turbo-teateret opp et teaterstykke som het "Oleanna - en student, hennes professor og leksen han ikke ville lære." og fikk mye omtale og diskusjon både i våre aviser på UiB og i lokalpressen for øvrig. 24 Basert på 76 svar. 25 Informasjon innhentet via epost fra likestillingsrådgiver Anne Marit Skarsbø/PØA (epost 15. februar) 13

14 Omfanget av problemet er det vanskelig å si noe sikkert om, det har ikke vært gjort noen grundige undersøkelser ved UiB. Studentbarometeret 2007, UiBs tilfredshetsundersøkelse som går ut til studentene i mars, inneholder et par spørsmål på dette området. 3,48% av respondentene svarte at de har opplevd uønsket oppmerksomhet, mobbing eller trakassering ved UiB. På oppfølgingsspørsmålet I hvilken grad opplever du at UiB har et tilfredsstillende støtteapparat for oppfølging av slike saker? svarte disse følgende på en skala fra 1 til 6, hvor 1 står for svært liten grad og 6 for svært stor grad : 1 (Svært liten grad) 14,71% 2 35,29% 3 8,82% 4 8,82% 5 2,94% 6 (Svært stor grad) 0% Vet ikke 29,41% UiO og Universitetet i Stockholm har gjort noen undersøkelser, og de kom fram til at ca 10% av studentene opplever ulike former for seksuell trakassering. Det er grunn til å tro at problemet kan være underrapportert i undersøkelser og er enda større HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID GENERELT Så vidt oss bekjent har det ikke blitt gjort noe felles holdningsskapende tiltak når det gjelder Etikk i utdanning ved UiB direkte. Det som finnes av tiltak finner en blant undervisningsstaben og det arbeidet som gjøres i de enkelte emner og på de enkelte program. I NOKUT sin evaluering av kvalitetssikringssystemet ved UiB høsten 2006, ble det i rapporten til den sakkyndige komiteen tilråd at universitetet klargjør LMU sin rolle i kvalitetssikringa av det totale læringsmiljøet KONTROLL 2.1 REGELVERK OG INFORMASJON UiB har ikke per i dag et felles reglement når det gjelder etiske retningslinjer i utdanningen, men man finner relevante regler og informasjon i flere forskjellige dokumenter: Nasjonalt regelverk: Universitets- og høgskoleloven Forskningsetiske Regningslinjer for Samfunnsvitenskap, Humaniora, Juss og Teologi (NESH) Forskningsetiske Regningslinjer for Naturvitenskaplig og Teknologisk Forskning Regelverk ved UiB: Eksamensreglementene 10 etiske regler for UiB 10 regler for sidegjøremål for ansatte ved UiB Etiske retningslinjer student & veileder Regler ved innbrudd, tyveri, hærverk IKT-reglement 26 NOKUT: Universitetet i Bergen Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanning, , 28 14

15 Informasjon: Bruk av kilder i skriftlig arbeid ved UiB (I Studentbarometeret 2007, svarte 55,11% av studentene at de har lest dokumentet "Bruk av kilder i skriftlige arbeider ved Universitetet i Bergen", 25,59% svarte at de ikke hadde lest det og 19,3% at de ikke kjenner dokumentet.) Bruk av kalkulator (MN) Serviceerklæringen Instruks til kandidater før eksamensstart (også eng. versjon) (UA) 2.2. ADMINISTRATIVE RUTINER OG PRAKSIS UiB har ingen intern regulering av hva slags saksbehandling som skal skje på instituttet/fakultetet. På grunnlag av informasjon som kom fram i undersøkelsen Etikk i utdanning forelesere, kan vi si at følgende praksis (og kombinasjoner av praksis) eksisterer ved UiB og på tvers av fakultetene: Foreleser tar kontakt med faglig og adminsitrativ ansvarlig for emnet/rådfører seg med overordnede Foreleser konferer med studenten/konfronterer studenten om mistanken Foreleser tar det opp med administrasjonen hvis arbeid er innlevert/melder fra til instituttet/tar det opp med prodekan for undervisning Konferer/rådfører med andre faglærerer/kollegaer Sjekker mistanke om fusk grundig, tar kontakt med studenten og ber om at oppgaven blir skrevet på nytt/evt. sender saken videre til instituttet Rapportere videre til instituttets forskningsetiske utvalg Løsere mistanker blir ikke forfulgt/mistanke har ikke kunnet blitt bevist, derfor ikke forfulgt Vurderer besvarelsen til stryk dersom fusk/plagiat blir oppdaget/reduserer karakteren dersom studenten ikke gir en akseptabel forklaring Advarsel til studenten muntlig og skriftlig Rapporterer videre til fakultetssekriteriatet Lager oppgaver/eksamen som gjør det vanskelig å fuske/plagiere Veilede slik at det ikke skjer Det mest vanlige er å ta det opp direkte med studenten HF-FAKULTETET Fakultetet opplyser at alle studenter (på ex.phil?) som leverer oppgaver elektronisk må kvittere for at de har lest universitetets veiledning om God kildebruk i skriftlige studentarbeider ved Universitetet i Bergen. 27 HF-fakultetet har følgende rutiner for intern håndtering på fakultetet ved mistanke om fusk på emne med mappevurdering (vedtatt i 2003): Studentane må informerast nøye om konsekvensane ved fusk eller forsøk på fusk, som normalt vil vera annulering, jf 54 UHL. Dette må kunngjerast på førelesingar og ved oppslag. 2. Er det mistanke om fusk, bør instituttet kontakta dei studentane det gjeld og kalla dei inn til samtale. Her bør dei få høve til å koma med ei forklåring, og instituttet må 27 Klagenemda: Årsmelding 2005, Informasjon og tekst hentet fra epost fra Sonja Dyrkorn (15. mars, 2007) 15

16 gjera reie for kva konsekvensar fusket eller forsøket på fusk vil kunna få for studentane (jf. 54 i UHL). 3. Instituttet skriv så ein rapport til fakultetet om si handtering av saka, og fakultetet sender saka vidare til Universitetet sentralt for endeleg avgjerd EX.PHIL 29 Fusk ved Exphil oppdages både manuelt og gjennom bruk av Ephorus. Fremgangsmåten er den samme i begge tilfeller. Studenten kalles inn til et møte, hvor følgende personer er tilstede: studenten, dennes seminarleder, faglig koordinator, og instituttstyrer. Studenten blir her konfrontert med de problematiske sidene ved oppgaven, og får anledning til å gi sin versjon i saken. Studentens seminarleder er tilstede for å kunne svare på evt. spørsmål om studentens oppgave eller hvilken informasjon som er gitt, ikke gitt, hva som er blitt sagt, ikke sagt, etc. Når man mener å ha oversikt over situasjonen, sendes studenten ut på gangen mens det diskuteres om man skal foreta seg noe videre i saken. Studenten kalles så inn igjen og blir orientert om utfallet. Dersom man finner at saken er alvorlig nok, får studenten beskjed om at saken blir sendt videre til Den sentrale klagenemnden. Studenten gis anledning til å legge ved en skriftlig redegjørelse for sin oppfatning av saken. Instituttet skriver dernest et brev og utarbeider så god dokumentasjon som mulig, og materialet sendes samlet til klagenemnden via fakultetet. (Her skal det også nevnes at man legger listen høyt. Det skal relativt grove ting til før man sender over saker.) MN-FAKULTETET 30 Plagiat- og fuskesaker som kommer fra instituttene til fakultetet blir sendt videre til Den sentrale klagenemd. Vi har hatt noen plagiatsaker som har blitt behandlet i Den sentrale klagenemnd. Dette var første året etter reformen. De fleste plagiat-/fuskesaker oppdages vel i forbindelse med essayskriving og semesteroppgaver. Vi har inntrykket av at de fleste tilfellene håndteres på instituttnivå, dvs studenten får enten stryk eller får en advarsel og må innlevere på nytt. En del lærere er nok villig til å tro på studentens forklaringer (misforståelser, uvitenhet, osv), og mener at tvilen må komme tiltalte til gode. Det er sjeldent en sak går videre til fakultetet. Her mangler det rett og slett gode retningslinjer og rutiner eller kunnskap om disse. Førstesemesterstudenter får et lite bibliotekskurs i forbindelse med mottaksprogrammet, der de blir gjort oppmerksom på riktig sitering, plagiat, osv. Kursansvarlige pleier å ta temaet opp i emner hvor det er obligatorisk med skriftlige innleveringer. BIO har også lagt et eget punkt om plagiering og fusk i mastergradsavtalen JUSS-FAKULTETET 31 Fakultetsstyret vedtok i oktober 2006 endringer i Studieplan for masterstudiet i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen 32, slik at fakultetet fikk klarere og bedre regler når det gjelder fusk på skoleeksamen og man fikk for første gang regler om fusk på skriftlige hjemmearbeider, enten de er eksamen eller obligatoriske arbeidskrav. 29 Informasjon og tekst hentet fra notat fra Rune J. Falch, Faglig koordinator ved Ex.phil. (2. mars 2007) 30 Informasjon mottatt fra MN fakultetet per epost 23. februar (Ingrid Solhøy) 31 Informasjon mottatt fra JUSS-fakultetet per epost 8. mars (Johanne Spjelkavik) 32 Se vedlegg V 16

17 Dermed hadde fakultetet et gode redskaper å arbeide videre med, og studieutvalget valgte en gruppe til å gjøre selve det etterfølgende arbeidet der mistanke om fusk ble avdekket. Fakultetet mente det var særdeles viktig at de samme menneskene behandler alle sakene, da hensynet til likebehandling er særlig viktig. Den gruppen består av studiedekanen, leder for studieseksjonen og en seniorkonsulent. Fakultetet valgte bevisst å ikke ha med studenter for å unngå å sette dem i lojalitetskonflikter studentene i studieutvalget var helt enig i det. To av utvalgets tre medlemmer kan foreta saksbehandlingsgrep som å møte studenten, skrive under på brever osv (av effektivitetshensyn). Alle som er involvert i studieadministrasjon er informert om at enhver mistanke om brudd på eksamensreglementet skal rapporteres til arbeidsgruppen, og gruppen tar straks over saksbehandlingen. Ingen andre enn gruppen kan uttale seg til studenten eller andre. Brudd på eksamensreglementet skjer for det meste ifm skoleeksamen.. Prosedyren er som følger: Alle inndratte hjelpemidler (evt. rapporter om andre uregelmessigheter) leveres til seniorkonsultent ganske umiddelbart. Deretter blir saken enten forfulgt eller ikke. De som ikke forfølges. Bagatellmessige ting (en ordbok for mye, ett nettutskrift eller noe annet smått). De får et brev der vi for det første begrunner vedtaket om inndragelse. For det andre redegjør vi for hvilke regler som gjelder og mulige konsekvenser. Så redegjør vi for vår vurdering og sier at saken ikke forfølges, men at dette brevet i seg selv kan virke til at aktsomhetskravet stilles strengere neste gang. De som forfølges. De får et lignende brev, men konklusjonen er for eksempel at fakultetet kan vanskelig se at aktsomhetskravet er overholdt og studenten innkalles til et møte. I det møtet er minst to av arbeidsgruppen vår til stede. Studenten bekrefter eierskap til det aktuelle materialet (man kan aldri utelukke at det er begått feil). Arbeidsgruppen spør om studenten er klar over at dette ikke er tillatt hjelpemiddel til denne eksamen og ber om at han/hun forklare hvordan det henger sammen at det likevel ble brakt dit. Som hovedregel vil det være snakk om grov uaktsomhet det er sjelden gruppen mener å kunne bevise forsettlig fusk. Der det er tale om uaktsomt (forsøk på) fusk, gjør gruppen klart for studenten at det ikke insinuerer at han/hun har gjort det med vilje ellers vil studenten bruke veldig mye tid og energi på å prøve å overbevise oss om at det ikke var med vilje. Så forklarer arbeidsgruppen dette med strenge krav til aktsomhet, og at spørsmålet her er om dette aktsomhetskravet er oppfylt. Vanligvis forklarer studenten seg veldig greit; og det blir stort sett et spm om aktsomheten har vært grov eller bare simpel. (Departementet har sagt at her skal være et strengt aktsomhetskrav.) Denne samtalen pleier alltid å foregå i en god tone, og gruppen avslutter med å forklare studenten den videre saksgangen. gruppen antyder aldri en konklusjon i møtet, selv om den står rimelig klart for gruppen. Etter møtet snakker gruppen sammen, og blir enig om en reaksjon: I de fleste tilfellene frafalles saken etter samtalen med studenten. I motsatt fall oversendes saken til Den sentrale klagenemnden med en innstilling der skyldspørsmålet blir drøftet og innstilling underbygget. En avgjørelse blir tatt raskt. 17

18 2.2.5 SV-FAKULTETET 33 Uredelighet/ fusk oppdages grovt sett enten av seminarleder eller av eksamenskommisjon. I begge tilfeller rapporteres dette til administrasjonen som håndterer saken derfra, i samråd med faglærer. Hva som skjer videre kan variere mellom instituttene med hensyn til i hvilken grad man kaller inn studenten til samtale på instituttnivå. Det å kalle studenten inn til samtale for å forklare hva som har skjedd, praktiseres ved Institutt for sammenliknende politikk. Klare fuskesaker til eksamen sendes til den sentrale klagenemd. Før saken kommer dit er studenten innkalt til samtale med fagansvarlig og kontorsjef for å redegjøre for hva som etter studentens syn har skjedd. Denne forklaringen nedtegnes av kontorsjef og undertegnes av studenten. (praksis ved sampol) Når den administrativt ansvarlige for eksamen får melding om mistanke om fusk, gir kommisjonen en skriftlig redegjørelse om hva de anser som fusk. Eksamensansvarlig melder fra til studenten om at oppgaven vurderes som mistanke om fusk og at den er videresendt til den sentral klagenemd for videre vurdering og at dette medfører at sensur ikke vil bli kunngjort Administrasjonen skriver sak til fakultetet hvor det redegjøres for hva som har skjedd og vedlegges studentens oppgave, eventuelt sted/kapittel som studenten har skrevet av, (samt studentens forklaring. Sampol). SV-fakultetet sender saken til klagenemden. Imidlertid oppdages uredelighet ofte på et tidligere tidspunkt av seminarledere eller tilsvarende i tilknytning til det arbeidet disse gjør ved godkjenning av obligatoriske studiekrav. Seminarledere tar gjerne kontakt med administrasjonen for råd om hvordan dette skal håndteres. Administrasjonen tar kontakt med faglærer for avklaring av saken. Disse sakene dreier seg gjerne om graden av samarbeid og likhet mellom i prinsippet ulike oppgaver. Administrasjon og faglærer vurderer hvorvidt de anser dette for å være et klart forsøk på fusk og saken håndteres deretter på samme måte som klare fuskesaker. I de tilfeller hvor saken ikke vurderes til fusk, men til å være uryddig, innkalles studenten til samtale med administrasjonen hvor vi sier at vi har sett nærmere på oppgaven men funnet å kunne la den passere og vi ber studentene være nøyere med måten det kildehenvises til neste gang OD-FAKULTETET 34 Dersom fusk oppdages, blir saken oversendt kollegiesekretariatet og klagenemda. OD opplever få fuskesaker, mindre enn en sak i året (det føres ikke pr i dag noen statistikk). 2.3 BRUK AV EPHORUS (TEKSTGJENKJENNINGSPROGRAM) 35 Ephorus er et tekstgjenkjenningsprogram, et verktøy for å forhindre plagiering. Elektroniske oppgaver som blir sendt til Ephorus blir automatisk sammenlignet med tekster på Internett (åpne kilder) og i institusjonens egen database over innleverte oppgaver som Ephorus drifter. 36 UiB har hatt en avtale med Ephorus siden 1.juli Ephorus ble tatt i bruk ved UiB for å kontrollere at elektroniske eksamensbesvarelser er i tråd med Universitetet i Bergen sine retningslinjer for god kildebruk. Målet med innføringen av Ephorus var at programmet skulle virke preventivt slik at studentene ville vegre seg mot å fuske. 33 Informasjon mottatt fra SV-fakultetet per epost 26. mars (Ragnhild Stolt-Nielsen) 34 Informasjon mottatt fra SV-fakultetet per epost 4. april (Kim O. Hommen) 35 Informasjon hentet fra Innstilling fra arbeidsgruppen som har evaluert Ephorus ved UiB, 1. mars 2007, skrevet av Kathrine Slettevold/UA, gruppens leder. Innstillingen er UNNTATT OFFENTLIGHETEN og må ikke formidles før ny avtale er ferdigforhandlet. 36 For mer informasjon om hvordan Ephorus virker, se vedlegget til Innstilling fra arbeidsgruppen som har evaluert Ephorus ved UiB skrevet av Kathrine Slettevold/UA, som er vedlagt denne kartleggingen 18

19 Studentene holdning til Ephorus har blitt undersøk ifm Studentbarometeret Studentene ser ut til å være svært positive til bruken av Ephorus. På spørsmålet om studentene har deltatt på et emne hvor et tekstgjennkjenningsprogram (Ephorus) har blitt brukt i forbindelse med vurdering av skriftlige oppgaver, svarte ca. 20% ja, ca. 36% nei og ca. 44% vet ikke. På spørsmålet om i hvilken grad er det viktig at Universitetet bruker et tekstgjenkjenningsprogram (slik som Ephorus) ved innlevering av skriftlig arbeid, svarte studentene følgende på en skala fra 1 til 6, hvor 1 står for svært liten grad og 6 for svært stor grad : 1 (Svært liten grad) 2,47% 2 3,09% 3 7,00% 4 15,53% 5 23,77% 6 (Svært stor grad) 33,95% Vet ikke 14,20% Da Ephorus ble innført ved UiB, i høstsemesteret 2004, var det åpnet for at kun Ex.phil. kunne ta i bruk Ephorus. Samtidig som Ephorus ble tilgjengelig via Mi side høsten 2006, ble også rutinene endret til at alle emneansvarlige som ønsket det kunne få tildelt en Ephorus konto. Tre nye brukere fra ulike fagmiljø har søkt om brukerkonto i Ephorus så langt i Det er nå 11 aktive brukerkontoer i Ephorus i forbindelse med ulike emner ved UiB ANTALL TEKSTER SENDT INN TIL EPHORUS PÅ EXPHIL FORDELT PÅ SEMESTER: 37 ANTALL TEKSTER SENDT INN TIL EPHORUS FORDELT PÅ ANDRE EMNER: Høst besvarelser MAR (høst 2006) Vår besvarelser 38 PSYK341B 1 (våren 06) Høst besvarelser INTH304 og INTH329 ca 90 (2005 og 2006) NUTR300 og NUTR (høst 2006) Samarbeidsprosjekt Dar 5 (høst 2006) Es Salaam og SiH Totalt: 7505 besvarelser 39 Totalt: ca. 138 Det har ligget informasjon både til brukere og studenter på intranettet om Ephorus og på prosjektsiden for Ephorus på UiB sine nettsider. I tillegg har det blitt gitt aktiv informasjon utad til fagmiljøene via meldinger på Intranettet og i Mi side, samt på de syv kursene som er blitt holdt i Mi Side i januar De tekniske sidene ved bruken av Ephorus (unntatt problemet med overføring fra Kark til Ephorus), som for eksempel brukerstøtte, tilfredsstillende søk på internett, lav brukerterskel, synes å ha fungert meget bra. Derimot er det vanskeligere å si noe sikkert om den preventive virkningen av programmet, spesielt da det har vært brukt i liten målestokk på UiB. Det faktum at relativt få eksempler av plagiat på ex.phil emnene har ført til behandling i klagenemda (3 saker) kan tyde på en viss preventiv virkning, men oppgavene for 2006 har ikke vært kontrollert ennå (pga tekniske problemer mellom Ephorus og Kark). Det er derfor grunn til å tro at antallet saker oppdaget av Ephorus på ex.phil ville vært en del høyere. 37 Hver student skriver to besvarelser. Tallene vil avvike noe, all den tid en del studenter faller fra underveis i semesteret. 38 Disse ble prosessert av Ephorus på alle tre innstillinger high, standard og low. 39 For våren 2006 og høsten 2006 er besvarelsene ikke lastet opp enda, pga. tekniske problemer med forbindelsen mellom Kark og Ephorus. 19

20 [UNNTATT OFFENTLIGHETEN] I sin innstilling anbefaler arbeidsgruppen som har evaluert Ephorus at avtalen med Ephorus bør forlenges under visse forutsetninger. Disse er: 1. Tilgangen til Ephorus via Kark bør gjenopprettes. 2. Ephorus bør integreres i en helhet sammen med andre tiltak. 3. Den tekniske og administrative brukerstøtten som tilbys i dag bør fremstå som en helhetlig brukerstøtte til å omfatte veien videre etter at eventuell plagiering er mistenkt. 4. Bruken av Ephorus bør administrativt forenkles og økes i alle fagmiljøene Man kan ikke ha en prismekanisme som forhindrer bruk. Arbeidsgruppen kom også med en rekke anbefalinger som gjelder institusjonens fremtidige bruk av Ephorus og hvordan dette kontrollverktøyet best kan utnyttes SANKSJONER 3.1 MULIGE SANKSJONSTILTAK 42 Universitets- og høyskoleloven sier at dersom en student har fusket eller forsøkt å fuske ved avleggelsen av, eller forut for endelig sensur av, vedkommende eksamen eller prøve, eller under gjennomføringen av vedkommende kurs, kan eksamen, prøve eller godkjenning av kurs annulleres, jf. 4-7, (1) b). I tillegg kan studenten bli utestengt for inntil ett år, jf. 4-8 (3). I de tilfeller hvor klagenemda henlegger saken eller i de tilfeller hvor fagansvarlige ikke tar saken videre til klagenemda, kan sensorene ved mistanke om fusk og/eller irregulære forhold ved oppgave ta hensyn til dette, og dersom forholdet er grovt nok, kan det føre til at karakteren blir satt ned, eventuelt helt ned til F, selv om besvarelsene i seg selv skulle være gode. 3.2 VIRKNING AV SANKSJONER/DISIPLINÆRTILTAK 43 Rettslig sett betyr en annullering ikke mer enn et stryk. Det kommer ikke på noen karakterutskrift eller vitnemål, og institusjonene fører ikke noen form for rulleblad for studentene. Opplysninger om at en eksamensoppgave er annullert pga. fusk er også taushetsbelagte. Det kan likevel få betydning i skjerpende retning dersom det senere skulle oppstå en fuskesak som gjelder samme student. Imidlertid kan selve saksbehandlingen være en belastning, og annullering kan føles atskillig tyngre enn en strykkarakter for den som får et vedtak mot seg. Eksamener som er annullert vil telle som forsøk i forhold til tregangersregelen. 40 Undersøkelsen Etikk i utdanning blant forelesere (mars-april 2007) fant at de fleste forelesere (85%) ønsker å ta i bruk et tekstgjenkjenningsprogram (som sjekker skriftlig arbeid opp mot åpne kilder på internett og mot andre innleverte oppgaver) ved innlevering av skriftlig arbeid, dersom dette var enkelt å bruke og ikke førte til særlig merarbeid (basert på 75 svar) 41 Disse forslagene er samlet i et eget vedlegg, Vedlegg II: Forslag fra gruppen som har evaluert Ephorus ved UiB 42 Informasjon og tekst hentet fra UU Sak 46/06 Behandling av fuskesaker (saksbehandler: Per Gunnar Hillesøy) 43 Informasjon og tekst hentet fra UU Sak 46/06 Behandling av fuskesaker (saksbehandler: Per Gunnar Hillesøy) og Innspill til møte i Etikk i Utdanning-Gruppen av Per Gunnar Hillesøy (2. mars 2007) 20

Universitetsbiblioteket i Bergen

Universitetsbiblioteket i Bergen Undervisningskatalog for Universitetsbiblioteket En informasjonskompetent person er en som vet når og hvorfor en trenger informasjon, hvordan en finner informasjonen, og hvordan en vurderer, bruker og

Detaljer

ABC ved mistanke om fusk. En veiledning for ansatte ved UiB

ABC ved mistanke om fusk. En veiledning for ansatte ved UiB ABC ved mistanke om fusk En veiledning for ansatte ved UiB ABC ved mistanke om fusk En veiledning for ansatte ved UiB Januar 2015 Etikk og redelighet er et viktig satsingsområde ved UiB. Denne brosjyren

Detaljer

Handlingsplan for arbeidet med akademisk redelighet i utdanningen ved Universitetet i Bergen 2009-2012

Handlingsplan for arbeidet med akademisk redelighet i utdanningen ved Universitetet i Bergen 2009-2012 Handlingsplan for arbeidet med akademisk redelighet i utdanningen ved Universitetet i Bergen 2009-2012 Godkjent av Universitetsstyret i møte 30.4.2009 De grunnleggende verdier for akademisk virksomhet

Detaljer

Fusk. hva er det og hvilke konsekvenser får det for deg som student?

Fusk. hva er det og hvilke konsekvenser får det for deg som student? Fusk hva er det og hvilke konsekvenser får det for deg som student? «De grunnleggende verdier for akademisk virksomhet ved UiB er åpenhet, etterprøvbarhet, vitenskapelig redelighet og kritisk diskusjon»

Detaljer

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil)

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergen

Universitetsbiblioteket i Bergen Undervisningstilbud fra Universitetsbiblioteket Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) har ulike undervisningsopplegg på alle nivå i utdanningen for å fremme studenters informasjonskompetanse. Dette er

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

NOTAT EKSAMENSAVVIKLING VED MNF - NYE RUTINER FRA VÅREN 2008

NOTAT EKSAMENSAVVIKLING VED MNF - NYE RUTINER FRA VÅREN 2008 NOTAT Til: Instituttene ved Mat.nat.-fakultetet Fra: Fakultetsadministrasjonen Dato: Godkjent i studieutvalget 12.12.07, sak MNF-SU 36-07 Sak: DL 200702208-15/371.0 EKSAMENSAVVIKLING VED MNF - NYE RUTINER

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak.

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Behandlet i Programstyret for master i teknologi 04.12.2003 i sak IMAT 05-03. Fastsatt av Studieutvalget

Detaljer

EXAMEN FACULTATUM (EXFAC)

EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil) og examen facultatum

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

DISIPLINÆRE REAKSJONER OVERFOR STUDENTER

DISIPLINÆRE REAKSJONER OVERFOR STUDENTER Godkjent av universitetsdirektøren august 2009. Oppdatert av seksjonsleder Joakim Bakkevold, Avdeling for utdanning, 15. november 2011. Kapittel 15 DISIPLINÆRE REAKSJONER OVERFOR STUDENTER Innhold Formål...

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Påmelding til undervisning for nye studenter høsten 2014 IGANG. Frist: 26.

UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Påmelding til undervisning for nye studenter høsten 2014 IGANG. Frist: 26. UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Påmelding til undervisning for nye studenter høsten 2014 IGANG Frist: 26. juli IGANG-påmeldingen gjelder for studenter som har fått tilbud

Detaljer

Retningslinjer for student veileder forhold

Retningslinjer for student veileder forhold FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak : 20/11 Sak nr.: Møte: 24.08.11 Retningslinjer for student veileder forhold Vedlagt saksforelegg er ved Studieadministrativ avdeling som en sak

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

Kurstilbud ved Universitetsbiblioteket i Bergen

Kurstilbud ved Universitetsbiblioteket i Bergen Kurstilbud ved Universitetsbiblioteket i Bergen Bestill et kurs for dine studenter Som et bidrag til å heve studentenes generelle studiekompetanse tilbyr universitetsbiblioteket kurs som annonseres på

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER. Masterstudiet i økonomi og administrasjon

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER. Masterstudiet i økonomi og administrasjon VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER Høsten 2014 Masterstudiet i økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon INFORMASJONSKANALER http://www.hioa.no

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Kapittel I: Allmenne regler. 1. Generelle definisjoner

Kapittel I: Allmenne regler. 1. Generelle definisjoner Utfyllende reglement for eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet Fastsatt av studiesjef 08.08.2014 ved Det teologiske Menighetsfakultet med hjemmel i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Det

Detaljer

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Reglene er gitt med hjemmel i forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.)

Detaljer

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur Grunnstudier / Årsstudium i kristendom, religion og livssyn (KRL) Grunnstudier / Årstudium i kristendom, religion og livssyn gir en bred og grundig innføring i kristendom, religion og livssyn. Studiet

Detaljer

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng STUDIEPLAN Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs 30 studiepoeng Godkjent av leder for Samisk høgskoles forsknings- og studiestyre med vedtaksnotat 18.01.2015. 1 1. Navn på faget Andrespråkspedagogikk-

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Balansen mellom tillit og kontroll. Berit Rokne

Balansen mellom tillit og kontroll. Berit Rokne Balansen mellom tillit og kontroll Berit Rokne Grunnleggende verdier for akademisk virksomhet åpenhet, etterprøvbarhet, vitenskapelig redelighet Ikke plagiere Ikke fabrikkere ikke forfalske kritisk diskusjon

Detaljer

Felles mastergrad i informatikk programutvikling

Felles mastergrad i informatikk programutvikling Avtale for toårig mastergradsstudium Felles mastergrad i informatikk programutvikling Et samarbeid mellom: Institutt for data- og realfag, Høgskolen i Bergen og Institutt for informatikk, det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Avtale for mastergradsstudiet

Avtale for mastergradsstudiet Avtale for toårig mastergradsstudium ved Institutt for geovitenskap revidert september 2012 Avtalen er basert på Grads- og studiereglement for UiB og på Utfyllende regler for gradsstudier ved Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Institutt for biologi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Videreutdanning RFK Våren 2011

Videreutdanning RFK Våren 2011 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Våren 2011 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 2 Modulen IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Universitetet i Oslo Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi

Universitetet i Oslo Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Til: Instituttstyret Fra: Instituttleder Sakstype: Vedtakssak Ephorte: Saksnr: 46/2015 Møtedato: 2. desember 2015 Notatdato: 17. november

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Trondheim, 05.05.09 Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Retningslinjer for behandling av klagesaker ved VID vitenskapelige høgskole

Retningslinjer for behandling av klagesaker ved VID vitenskapelige høgskole Retningslinjer for behandling av klagesaker ved VID vitenskapelige høgskole Fastsatt av rektor 18. desember 2015 med hjemmel i 4-7 i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler, i forskrift

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Fagansvarlig: Professor Monica Martinussen Praktisk tilrettelegging: Rådgiver Line S. Forssman Viktig faglig vinkling

Detaljer

Akademisk skriving på bachelorprogrammet i pedagogikk 2005-2012. Solstrand april 2012 Gry Heggli

Akademisk skriving på bachelorprogrammet i pedagogikk 2005-2012. Solstrand april 2012 Gry Heggli Akademisk skriving på bachelorprogrammet i pedagogikk 2005-2012 Solstrand april 2012 Gry Heggli Min plan Målsettinger og prinsipper 2005 Evalueringer og studentperspektiv 2010 Praksis 2011-12 Vurderinger

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Retningslinjer for behandling av klagesaker Fastsatt av høgskoledirektøren 20.04.09.

Retningslinjer for behandling av klagesaker Fastsatt av høgskoledirektøren 20.04.09. Retningslinjer for behandling av klagesaker Fastsatt av høgskoledirektøren 20.04.09. Innledning De viktigste lovene er: Forvaltningsloven (fvl.) gjelder ved saksbehandling i alle offentlige virksomheter.

Detaljer

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE MAL FOR EMNEBESKRIVELSE Merk, alle punktene må fylles ut. Dersom det ikke er relevant for det aktuelle emnet skriv «ikke aktuelt». For hvert punkt er det angitt hvor informasjonen eventuelt skal legges

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

HMS-opplæringen ved MN-fakultetet

HMS-opplæringen ved MN-fakultetet HMS-opplæringen ved MN-fakultetet Kai Åge Fjeldheim, Ellen Kristine Grøholt, Yvonne Halle, Knut Mørken og Hanne Sølna 27.05.15 MN-fakultetet har vedtatt at HMS-opplæring er obligatorisk for alle våre studenter.

Detaljer

Vindu mot vest eller mot øst. Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg

Vindu mot vest eller mot øst. Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg Vindu mot vest eller mot øst Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg Det norske universitetssenter i St. Petersburg - Grunnlagt i 1998 - Et tverrfaglig forsknings-

Detaljer

Tittel: Studieplan for nytt studieprogram Lektorutdanning med master i historie eller religionsvitenskap

Tittel: Studieplan for nytt studieprogram Lektorutdanning med master i historie eller religionsvitenskap Styre: Studiestyret ved Det humanistiske fakultet Sak: 14/15 Møte: 25.09. 2015 Tittel: Studieplan for nytt studieprogram Lektorutdanning med master i historie eller religionsvitenskap Dokumenter i saken

Detaljer

Sak 10/10: Seminarundervisningen på samfunnsgeografi

Sak 10/10: Seminarundervisningen på samfunnsgeografi Til: Programrådet i samfunnsgeografi Fra: Stipendiat Marielle Stigum Gleiss og stipendiat Annika Wetlesen Sakstype: Diskusjonssak Møtedato: 27. januar 2010 Notatdato: 7. desember 2009 Saksbehandler: Målfrid

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

INSTITUTT FOR BIOLOGI: INSTITUTT FOR FYSIKK OG TEKNOLOGI

INSTITUTT FOR BIOLOGI: INSTITUTT FOR FYSIKK OG TEKNOLOGI Studiestyresak: 05/09 Saksnr.: 2009/1510 Møte: 18. mars 09 MINDRE STUDIEPLANENDRINGER FOR HØSTEN 2009 Fakultetssekretariatet sendte brev den 29.januar til alle institutt, hvor det ble minnet om den faste

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent i Avdelingsstyret

Detaljer

Rapport fra undergruppe for EKSAMEN

Rapport fra undergruppe for EKSAMEN Rapport fra undergruppe for EKSAMEN Pkt. 1 Dagens rutiner/arbeidsfordeling ARBEIDSOPPGAVER EKSAMEN HVEM GJØR DET PÅ HUM-fak Sette eksamensdatoer (i samråd med faglærere) Opprette eksamenforekomster i FS

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale?

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale? UTDRAG FRA FØRSTEAMANUENSIS SYNNE SÆTHER MÆHLE SIN VEILEDNING I REFERANSETEKNIKK FOR STUDENTER PÅ EX.FAC. -I LETT REVIDERT UTGAVE VED PRODEKAN FOR UNDERVISNING KNUT M. TANDE 4) REFERANSETEKNIKK 4.1 Hvorfor

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Årsrapport 2013 Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo 1. Det viktigste studiekvalitetstiltaket for programmet i 2013. Beskrivelse:

Detaljer

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Hilde Ørnes Oslo 25. mars 2009 Hvorfor er dette viktig? Bruk av IKT er viktig i høyere utdanning

Detaljer

Studieplan for KJEMI

Studieplan for KJEMI Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB.

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB. Emnekode Emnenamn Engelsk emnenamn Studiepoeng 15 Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Læringsutbyte/resultat Kunnskap Grunnkompetanse ITAL111 Italiensk

Detaljer

Vurderingsveiledning 2011

Vurderingsveiledning 2011 Vurderingsveiledning 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2011 Denne vurderingsveiledningen gir informasjon

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn ved NTNU skal

Detaljer

Velkommen som ny student Orienteringsmøte for årsstudiet og bachelorprogram i

Velkommen som ny student Orienteringsmøte for årsstudiet og bachelorprogram i Velkommen som ny student Orienteringsmøte for årsstudiet og bachelorprogram i pedagogikk Pedagogisk institutt, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, NTNU Vi har forventninger til deg! Vi

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnutdanning / bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 17.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 3: Vurdering og dokumentasjon 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Kildekritikk & Kildevern

Kildekritikk & Kildevern Kildekritikk & Kildevern Mesna videregående skole 5. sept 2007 Ulike typer fusk/plagiering Hele teksten er kopiert Teksten består av mer eller mindre avsnitt hentet fra forskjellige verk - mer eller mindre

Detaljer

Kvalitetssikringssystem av undervisning og læring ved Institutt for samfunnsøkonomi

Kvalitetssikringssystem av undervisning og læring ved Institutt for samfunnsøkonomi Kvalitetssikringssystem av undervisning og læring ved Institutt for samfunnsøkonomi Støttesystem for utdanningskvalitet på nett (KVASS) NTNU har utviklet et nettbasert kvalitetsstøttesystem for undervisning,

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret Fra: Fakultetsdirektøren Sakstype: Studier Saksnr: O-sak 3 Møtedato: 12. desember 2013 Notatdato: 5. desember 2013 Saksbehandler:

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

INSTRUKS FOR EKSAMENSKANDIDAT ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold

INSTRUKS FOR EKSAMENSKANDIDAT ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold INSTRUKS FOR EKSAMENSKANDIDAT ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold Før eksamen plikter studenten å sette seg inn i eksamensforskriften: «Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud

Detaljer

Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk

Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.01.11. Revidert

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

SAK KF 14-12. Veiledning for vurdering av pedagogiske kvalifikasjoner DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

SAK KF 14-12. Veiledning for vurdering av pedagogiske kvalifikasjoner DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET SAK KF 14-12 Til: Fakultetsstyret ved Det kunstfaglige fakultet Møtedato: 20.4.2012 Arkivref.: 2012/1901 Veiledning for vurdering av pedagogiske kvalifikasjoner I strategiplanen

Detaljer

Sak 61/15 Opptaksrammer 2016

Sak 61/15 Opptaksrammer 2016 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte: Sak 61/15 Opptaksrammer 2016 Vedtakssak Notat fra Studieadministrativ avdeling Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg Fra: Studieadministrativ

Detaljer

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet

Detaljer

Seniorstudent i Trondheim?

Seniorstudent i Trondheim? Seniorstudent i Trondheim? Foredrag og praktisk orientering om tilbud og muligheter, spesielt på NTNU Senioruniversitetet Rådhussalen 21. mai 2013 seniorrådgiver emeritus Studieavdelingen NTNU Eirik Lien

Detaljer

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Grunnlag: Definisjonsliste vedtatt i UMBs studienemnd 21.05.03. Oppdatert av NMBUs studieavdeling 01.08.2015 Begrepssamling og

Detaljer

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON Nye studenter høsten 2014: Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon Bachelorstudiet i regnskap og revisjon Årsstudiet i økonomi og ledelse Fakultet for samfunnsfag

Detaljer

Referat fra møte i Nasjonalt fagråd for norsk som andrespråk i Volda 22. og 23. april 2004. Følgende var til stede:

Referat fra møte i Nasjonalt fagråd for norsk som andrespråk i Volda 22. og 23. april 2004. Følgende var til stede: Referat fra møte i Nasjonalt fagråd for norsk som andrespråk i Volda 22. og 23. april 2004. Følgende var til stede: Reidun Aambø Høgskulen i Volda Hilde Osdal, Høgskulen i Volda Ragnhild Engeset Høgskulen

Detaljer

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER EMNEKODE EMNENAVN Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltakelse og medborgerskap Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltaking og medborgarskap Social science 1, 5-10. Democracy, participation and citizenship

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master)

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Samlet programbeskrivelse Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Varighet: 3 år Studiepoeng: 120 Organisering: Deltidsstudium Ansvarlig fakultet: Det medisinske fakultet Programnavn: Avansert

Detaljer

Studieutvalget - Møtereferat

Studieutvalget - Møtereferat Studieutvalget - Møtereferat Møtedato: 16.11.2011 kl. 12.15-14.30 Møteleder/referent: Kristin Solberg / Kjersti Dahle Til stede: Kristin Solberg, Ingvild Jakobsen, Irene Dahl (vara), Stine Hagavei, Vegard

Detaljer