Universell utforming: Tilgjengelig, funksjonell og estetisk bolig

Transkript

1 Universell utforming: Tilgjengelig, funksjonell og estetisk bolig Bolig tilpasset alle livssituasjoner Jølster 2. november 2017 Tina Therese Larsen, Sivilarkitekt / Seniorrådgiver, Husbanken vest

2 Eksempler på tilpasninger i eget hjem - i retning livsløpsboligen Kvaliteter, universell utforming / 2 korte filmer 2

3 Morgendagens eldre Mange flere Friskere Aktive og samfunnsengasjerte Vil bo sentralt Vil være del av et pulserende liv Vil bo hjemme, selv med store hjelpebehov Vil være selvhjulpen / ikke en byrde / vil være en ressurs 3. nov

4 Hjem kjære hjem boligen er avgjørende for trygghet, trivsel og tilhørighet. Mange seniorer bor i småhus, spesielt i distriktene. De færreste småhus har trinnfri atkomst, men her vil dette enkelt kunne løses med rampe dersom det skulle bli behov for det. (Lene Alle skal Schmidt; bo godt og trygt «Veileder Boliger for den tredje alder», NIBR 2017.) 4

5 Eldrebølgen når land I 2060 er hver femte innbygger i Norge minst 70 år Samtidig vil antallet eldre over 80 år tredobles Dette krever nytenking! 5

6 100% Økende andel eldre utfordrer kommunene 90% 80% 70% 74% 60% 50% 40% 30% 48% 42% 31% 20% 10% 0% Førde Naustdal Jølster Gaular Økning andel eldre over 80 år i

7 I 2060 er hver femte innbygger i Norge minst 70 år og antallet eldre over 80 år vil tredobles Kun 10 % av boligene er tilgjengelige for rullestolbrukere De fleste boligene er alt bygget, så det er god samfunnsøkonomi å tilrettelegge eksisterende boliger Tilgjengelighet i boliger vil kunne sikre at eldre kan bo lengre hjemme, med trygghet og trivsel. Hjemmetjenester koster en brøkdel: ,- av en plass i omsorgsbolig eller sykehjem: 1,1 mill. Morgendagens eldre Universell utforming kan bidra til å dempe behov for institusjonsplasser og omsorgsboliger. 3. nov

8 At boligen har gode kvaliteter og ligger i et godt og trygt bomiljø, er et grunnleggende premiss for at boligen skal kunne gi velferd, helse, trivsel. Universell utforming danner grunnlaget for deltakelse i samfunnet uavhengig av økonomiske eller fysiske forutsetninger, og er et boligsosialt mål. 8

9 «Den onde sirkelen» Glemsomhet, manglende koordinasjon og mindre oppmerksomhet Fall, og ubehagelig opplevelse med fall Utvikling av kognitiv svikt Redsel for nytt fall Sosial isolasjon og inaktivitet «Innovasjon i omsorg» (NOU 2011:11). fallulykker, ensomhet og kognitiv svikt 9

10 Husbankens mål Flere boliger og bygg skal være tilpasset en stadig aldrende befolkning Bosetting og integrering av flyktninger Barnefamilier og unge vanskeligstilte er prioriterte målgrupper Oppgradering av eksisterende boliger Gode boliger i gode bomiljø Raskere boligbygging, gode byggkvaliteter og spesielt fokus på universell utforming i ny og eksisterende boligmasse 10

11 Universell utforming 11

12 Universell utforming handler om å utforme våre fysiske omgivelser som ikke hemmer, men fremmer aktiv samfunnsdeltakelse for alle 12

13 Handlingsplan for uu «Regjeringens visjon er et samfunn der alle kan delta. Et viktig virkemiddel for å oppnå dette er god tilgjengelighet og omgivelser som er trygge og praktiske å bruke». Planen består av totalt 47 tiltak 10 departementer har bidratt i arbeidet Undertegnet av tre ministre: BLD, KMD og Helsedept Lansert last ned: 13

14 Husbanken i Handlingsplanen HUSBANKENS GRUNNLÅN Husbankens grunnlån skal blant annet fremme viktige boligkvaliteter som miljø og tilgjengelighet / universell utforming ved utbedring av eksisterende boliger og bygging av nye boliger. TILSKUDD TIL TILPASNING AV BOLIG Tilskudd til tilpasning av bolig skal bidra til at personer med spesielle behov får tilpasset boligen til sine behov. Tilskuddet forvaltes av Husbanken, og fordeles i hovedsak via kommunene. Tilskuddet blir gitt etter økonomisk behovsprøving. HUSBANKENS TILSKUDD TIL HEIS OG TILSTANDSVURDERING Tilskuddet går til tilstandsvurdering av borettslag, sameier og lignende, og prosjektering og installering av heis i eksisterende boligbygg. Husbanken forvalter ordningen. Tilskuddet skal bidra til å øke tilgjengeligheten i eksisterende boliger og bygg. 14

15 o o o o o Forankrer sammenhengen mellom det boligsosiale arbeidet og universell utforming Husbankens innsats både mot nybygg og oppgradering av eksisterende bebyggelse Vise hvordan universell utforming skal inngå som en kvalitet i arbeidet for å nå Husbankens overordnede mål; at alle skal bo trygt og godt. Samarbeidet med kommunene og andre aktører Last ned: 15

16 Universell utforming - en metode med mål om å oppnå et mer inkluderende miljø: et fysiologisk, kulturelt og sosialt mangfold 16

17 Universell utforming BEVEGE SEG Fremkommelighet og arealdisponering (overflater, stigningsforhold, trinnfrihet og dimensjonering for rullestol, sykkel, barnevogn) 17

18 Universell utforming - SE Enkel veifinning (orienterbarhet - lysforhold, skilting, kontraster, ledelinjer og logisk planløsning) 18

19 Universell utforming - HØRE Lydforhold, akustiske kvaliteter, støyskjerming 19

20 Universell utforming - SANSE Luftkvalitet, taktilitet (materialvalg, ventilasjonsløsninger, renhold, beplantning) 20

21 Å høre til - DELTAGELSE universell utforming legger til rette for likeverdig samfunnsdeltakelse for alle 21

22 Mennesket først brukerforståelse "There's nothing worse than answering the wrong questions well". (Alejandro Aravena) 22

23 Universell utforming handler om bevissthet og omtanke i planleggingen i ulike skalaer og ut i fra ulike brukerperspektiv. 23

24 Bomiljø 24

25 NY STANDARD MED KRAV TIL BOLIGER DU KAN BLIVE ÆLDRE I 25

26 HVOR VI BOR Mangfold og variasjon i boligtyper og beboergrupper- integrering og sosial bærekraft Tilgjengelige boliger i alle typer bomiljø- flere livsløpsboliger! 26

27 Hva man ser fra sitt vindu Gode bomiljø er godt for alle avgjørende/ forebyggende for enkelte 27

28 Gåvennlig Å komme seg fra boligen til butikken.. Bokvalitet nr.1 i spørreundersøkelse blant eldre Sentral plassering av boliger for eldre; gå til butikken, legen osv, lett å stikke innom for slektninger, kortere vei for hjemmetjenesten, spare tid, penger og miljø Nabolag og bomiljø påvirker både den fysiske og mentale helsen. Tilgjengelige utearealer i boligområder fremmer fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet styrker kontakten mellom naboer. 28

29 Møteplasser «Felles møteplasser kan bidra til å utvikle tilhørighet og sosiale bånd på tvers av sosiale og kulturelle skillelinjer» (Brattbakk m.fl. 2015) 29

30 Belysning - kveld 30

31 Lekeplass for alle 31

32 Brukskvalitet Universell utforming. Tilgjengelighet er ikke nok. Tilgjengelighet til hva? Tilgjengelig, men ikke særlig bra for noen Tilgjengelig, brukbart og TRIVELIG 3. nov

33 Katie sitter i rullestol, og trengte desperat en rampe for å komme seg inn og ut av huset i Duntocher nær Glasgow. Etter en to år lang krangel med kommunen om å få bygget en liten rampe utenfor det kommunale huset, klinte Rullestolrampen er 60 meter lang og kostet kroner kommunen til. 33

34 Schandorffs plass, Oslo. En relativt bratt, inneklemt plass er fornyet til et hyggelig uterom med universell utforming. 34

35 Boligen 35

36 VURDERE FREMTIDIG BOLIGSITUASJON - to ulike alternativer: 1. Bli boende i nåværende bolig (er den egnet til ditt behov?) 2. Flytte til ny og mer egnet bolig 36

37 FILM: TILGJENGELIG BOLIG På Tenk universelt samler vi gode løsninger med god brukskvalitet. Tenk universelt er en portal for kunnskap om og inspirasjon til universell utforming av bolig: Hvor tilgjengelig er egentlig boligen din? Denne filmen ser på noen aspekter som bidrar til en mer tilgjengelig bolig: 37

38 Uforming av inngangsparti Private og halvprivate uteområder, belysning, overdekket inngangsparti, trinnfritt, benk, se hvem som ringer på, god plass ved dør, se hvem som går forbi. 38

39 39

40 Trinnfri adkomst Universelt utformet ute og inne. Gode møteplasser/ lekeplasser, bilvei på andre siden 40

41 Universell utforming handler om å fjerne hindre og erstatte dem med gode, praktiske og estetiske løsninger fornuft. Til boliger er det i dag ikke krav om universell utforming, men krav til tilgjengelighet. Det er likevel ikke noe i veien for å ha høyere ambisjoner for boligen enn minimumskravene i byggeforskriften. Boliger som blir bygget etter NS , har kvaliteter i planløsningene som sikrer at en kan bo i boligen gjennom et helt livsløp. 41

42 Kvalitetskrav- NS11001-Del 2: Boliger Universell utforming: Boligprosjektene skal være universelt utformet i henhold til NS Universell utforming av byggverk Del 2: Boliger. I tillegg skal felles opparbeidet uteareal være universelt utformet. Ny revidert standard januar

43 Universell utforming- tre nivåer A. Universelt utformet bolig B. Livsløpsbolig C. Bolig forberedt for universell utforming

44 Universelt utformet bolig 44

45 NY DANSK STANDARD MED KRAV TIL BOLIGER DU KAN BLIVE ÆLDRE I 45

46 LIVSLØPSBOLIG: HAR TRINNFRI ATKOMST FRA ATKOMSTVEI OG PARKERINGSPLASS OG MED ALLE NØDVENDIGE ROM PÅ INNGANGSPLANET: INNGANGSPARTI, STUE, PARSENGSSOVEROM, KJØKKEN, BAD/VASKEROM/TOALETT OG BOD (OPPBEVARINGSPLASS), UTEPLASS ER BRUKBAR I ALLE FASER AV LIVSLØPET, OGSÅ DERSOM EN SKULLE BLI DÅRLIG TIL BEINS ELLER AVHENGIG AV RULLESTOL ELLER RULLATOR 46

47 Livsløpsbolig 47

48 Bolig forberedt for universell utforming 48

49 Godt lys i bolig 3. nov

50 Sol og dagslys SØR- OG ELLER VESTVENDTE OPPHOLDSROM. GJENNOMLYS. 50

51 Soverom 4,3 x 3m= 12,9 m² Mål på parseng minst 1600 mm x 2100 mm Nødvendig betjeningsareal for rullestolbruker foran skap Snusirkel utenfor dørens slagradius 51

52 Soverom 3,7 x 3 m= 11,1 m² Plass til snusirkel 1500 mm på den ene langsiden av sengen 900 mm passasjebredde frem til vindu Snusirkel utenfor dørens slagradius 52

53 Materialbruk, dagslys, lydisolering, universell utforming, godt inneklima, godt utformet planløsning som gir rom for hverdagsliv, funksjonell bolig God planløsning 53

54 TILGJENGELIG UTEPLASS. UTSIKT TIL NOE GRØNT. 54

55 Trygghetsboliger BRUK AV FARGEKONTRASTER- GOD HJELP VED KOGNITIV SVIKT 55

56 TERSKELFRITT 56

57 Ensomhet blant eldre et folkehelseproblem. Antall personer med demens vil øke. 57

58 SOSIALE FELLESROM 58

59 VELFERDSTEKNOLOGI Velferdsteknologi i bolig handler om å kunne bo hjemme lengst mulig og med best mulig bokvalitet. Teknologien skal bidra til en mest mulig selvstendig hjemmetilværelse. Dette betyr å kunne greie mer av de daglige gjøremål selv og kunne få økt kontakt med andre, det være seg familie, venner eller naboer. Bolig forberedt for velferds-/omsorgsteknologi: legge opp føringsveier i betongvegger, slik at en ved behov kan legge inn fiber og el for automatikk i dører, vinduer etc. Dette er fremtidsrettet boligplanlegging! 59

60 Reguleringsplan 12 7 Bestemmelser i reguleringsplan - antallet boliger i et område - største og minste boligstørrelse - nærmere krav til tilgjengelighet og boligens utforming - stigningsforhold (maks 1:12 1:20) - parkeringsplasser for forflytningshemmede Planbestemmelser kan sikre at prinsippet om universell utforming ikke undergraves gjennom dispensasjoner. Plan- og bygningsloven 19-2 tredje ledd: «Ved dispensasjon skal det legges vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, sikkerhet, miljø og tilgjengelighet.» Bruke reguleringsplaner til å skape mangfold i lokale boligtilbud: ulike bygningstyper, både leie og eie. 60

61 Eksempel fra Sogn og Fjordane Utfordringer o o o o o Tilkomst via trapp/ inngangsparti, med stor høydeforskjell. Hage med høyere nivå enn nåværende vei. Gulv inne tilnærmet i plan med hagen. Ønske om nytt inngangsparti Alle funksjoner på hovedplan er mulig. 61

62 62

63 63

64 64

65 Tilpassing av bolig Eksisterende bygg Tilbygg m/soverom og kjøkken 65

66 Universell utforming, fleksibilitet og livsløp Husk at huset skal fungere for skiftende generasjoner og ulik bruk over tid. En arkitekt kan prosjektere fleksible løsninger og tilrettelegge boligfunksjoner for hele livsløpet. 66

67 Funksjonsattest bolig Funksjonsattesten har til hensikt å synliggjøre hvor tilgjengelig boligen er. Gjennomført funksjonsattest vil kunne gi en oversikt over boligens tilgjengelighet og funksjonalitet i alle livets faser

68 Tverrfaglig samarbeid? 68

69 Brukerforståelse? 69

70 FILM: LINDÅSMODELLEN o Filmen fra Lindås kommune viser hvordan de har organisert arbeidet med tilpasning av bolig gjennom en tverrfaglig boligrådgivningsgruppe. En slik organisering er positivt både for kommunen og for den enkelte som trenger hjelp. o 70

71 Kompetansedeling! «Ansatte i kommuner og i byggebransjen har blitt mer positive til universell utforming!» undersøkelse fra Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) Tydelig sammenheng mellom kunnskap og positiv holdning til universell utforming. - Ansatte i kommunene har mer kunnskap og bedre begrepsforståelse enn ansatte i byggebransjen. - Politikere og rådmenn utmerker seg med god forståelse. - I byggebransjen er det de prosjekterende som kan mest om temaet. - Byggherrer og de som utfører bygging har noe mindre kunnskap. 71

72 @seuniverselt dele og vise gode eksempler 72

73 Takk for meg! 73