Rapport SSHF, Arealeffektivisering somatikk

Transkript

1 Rapport SSHF, Arealeffektivisering somatikk 5 mars 2014

2 Side 1 av 2 SSHF Arealeffektivisering hovedbygg somatikk Dokumentkontroll Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent: Dato: Prosjektnr: Arkivnr.: Saksbeh.: ASH/RG Kontroll: GHS Dokumenttittel: SSHF, AFR og arealeffektivisering hovedbygg somatikk Dato: 5.mars 2014 Hospitalitet as Lysaker Torg Lysaker Telefon

3 Side 2 av 2 SSHF Arealeffektivisering hovedbygg somatikk Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Bakgrunn og formål Tidsperspektiv Brukermedvirkning Utviklingsplan SSHF som helhet, prosjektets forhold til andre adresser/arealer Historikk SSK, observasjoner i dagens situasjon og registrerte behov Arbeidsmetode Befaringer og registreringer Et sammendrag av innhentet informasjon Behov ved prioriterte virksomheter Poliklinikkene Akuttmottak Intensivenheten Radiologisk avdeling Sengepostene Husøkonom og sengevaskesentral Pasientreiser Prioriterte virksomheter SSK, observasjoner utenfra Løsningsforslag Forslag arealeffektivisering somatikk på Eg Rokadeplan bygg Forslag organisasjonsprosjekter somatikk på Eg Økonomi Forslag til neste fase... 30

4 1 Sammendrag Oppgaven har søkt å gi et svar til sykehusledelsen på: a) Hvordan optimalisere drift og areal knyttet til somatikken ved SSK, og hvor tiltakene får stor effekt med begrenset kostnader knyttet til investeringer, ombygginger og omstillinger. b) Muligheter for å flytte og samlokalisere AFRs virksomhet på Eg De to oppgavene med løsningsforslag er presentert hver for seg i to selvstendige rapporter. Dette er del 1, arealeffektivisering av somatikken. Det er sett på midlertidige løsninger som kan igangsettes raskt, og som kan være tilfredsstillende for sykehuset i et perspektiv på 5 til 15 år. Det er sett på løsninger som innebærer fysiske endringer og ombygninger, og organisatoriske endringer som vil gi stor effekt uten tilsvarende kostnader. Gjennom undersøkelser mener prosjektet å kunne vise til at SSK ved å endre på arbeidsmetoder, organiseringer og administrering av arbeid, kan oppnå høyere utnyttelse av sine arealer. Effekten av de endringene som forslås i forhold til optimalisering av bygg 10 vil oppleves betydelige for flere fagmiljøer. Det presenteres her en rokadeplan for somatikken. Det er foreslått et ryddeprosjekt av alle rom og korridorer på plan U i bygg 5, 9 og 10. Dette vil kunne frigi store arealer som kan benyttes til annen virksomhet. Viktige områder som det skisseres løsninger for: - Økt poliklinisk kapasitet - Infeksjonspost og isolat - Utvide intensiv og etablering av intermediærenhet (som dekker LOS-behov1) - Samlokalisering poliklinikk og post nevrologi, og økt kapasitet mht senger - Akuttmottaket (nye undersøkelsesrom) - Nye areal for Revmatologi og Øye poliklinikk - Nytt radiologisenter i u-etg - Økt areal til dagkirurgi (hvis nukleærmedisin flytter til radiologisenter) - Sengevasksentral i u-etg - Betydelig reservekapasitet i underetasjen (under bygg 5, 9 og 10) - Areal til søvnsenter (samling av fire fagmiljøer ØNH, nevrologi, pediatri og lungemedisin innen søvnregistrering mv.) - Fremtidige løsninger for ØNH - Økt areal til brystkreftdiagnostikk, og dermed også økt areal for radiologisk avdeling Et viktig tiltak er å etablere bedre og større venteareal for pasienter. Dette er spesielt kritisk i tilknytning til sentral poliklinikk, akuttpoliklinikk, akuttmottaket og i tilknytning til radiologisk avdeling. En bør vurdere fremtidig organisering av bibliotektjenesten i SSHF (SSA og SSK). Dette vil få betydning for bemanning og behov for areal. Videre bør en se på muligheten til å flytte sykehusapoteket til andre egnede areal for å kunne frigjøre dette arealet til ØNH som vil ha behov for økt areal de nærmeste årene. I henhold til oppdragsbeskrivelsen fra SSHF, ønsker oppdragsgiver en gjennomgang av arealbruk i hovedbygg somatikk som grunnlag for arealeffektivisering, evt ompakking og utvikling av bygningsmassen i årene fremover. Framdrift og handlingsplan Tiltak som er høyt prioritert og som har stor positiv effekt med moderate kostnader, bør igangsettes allerede våren 2014 med tanke på implementering i 2014/15. Dette gjelder de aller fleste tiltakene som er pekt på knyttet til 1. etg i bygg 10. Et premiss for denne fremdriften er at prosessen med å flytte EFF til AFR/Kongsgård, flytte Øye til bygg 5 (tidl gyn) og Reumatologisk avdeling til bygg 9, starter så fort som mulig. 1 LOS = Lunge overvåkningssenger. Behov for inntil 4 plasser Side 1 av 31

5 Rapporten viser andre verdifulle tiltak for SSK som vil kreve større investeringer og lengre planlegging. Et eksempel er etablering av radiologisenter i U-etg, for ny MR og nukleærmedisin. Det vil være plass til 2 MR-maskiner, evt MR og PET. Rapporten anbefaler utarbeiding av forslag til prioritering mht rekkefølge av optimaliseringstiltakene med angivelse av behov for bygningsmessige endringer, organisatoriske endringer og anslag mht kostnader samt anslag mht tidsforbruk. 2 Bakgrunn og formål Denne rapporten har utgangspunkt i en bestilling fra administrerende direktør om å foreta en gjennomgang av arealene som i dag disponeres av somatikken i bygg 10 på Eg, og se på muligheten for optimalisering av disse arealene. Underveis i arbeidet er oppgaven blitt utvidet til også å gjelde bygg 5 og 9, og den er blitt mer spisset. Hensikten er å se om det er muligheter for å oppnå en bedre utnyttelse av arealene i byggene, for så å komme med forslag til praktiske og økonomisk fordelaktige løsninger sett i et midlertidig tidsperspektiv. Optimalisering av bygg 10, 5 og 9 sees uavhengig av om AFR flytter til Eg. Prosjektet foreslår løsninger der det vil bli aktuelt og omfordele bruk av areal. Sørlandet sykehus HF (SSHF) har somatiske sykehus i Flekkefjord, Arendal og Kristiansand. Dette oppdraget er kun knyttet til Sørlandet sykehus Kristiansand (SSK). Ved sykehuset i Kristiansand (SSK) ble nytt hovedbygg for somatikk på Eg tatt i bruk i 1989/90. Siden den gang har det vært store endringer i driften, ikke minst i forhold til antall senger i bruk og økt aktivitet på dagbehandling og poliklinikk. Det er gjennomført en rekke ombygginger, funksjonsendringer og interne flyttinger som følge av endringer som har skjedd i forhold til pasientbehandling. Et resultat av dette, er at en rekke rom i dag brukes til andre formål enn de ble bygget for. De fleste avdelinger opplever i dag knapphet på areal. 2.1 Tidsperspektiv Optimalisering av areal i bygg 10 - Noen av tiltakene knyttet til denne delen av rapporten kan iverksettes allerede i 2014, og flere viktig prosjekter kan implementeres i løpet av ett års tid og få stor positiv effekt på driften ved SSK. - Andre tiltak som rapporten peker på, vil kreve større investeringer og lengre planlegging. Samtidig vil disse være svært verdifulle for SSK. Et eksempel er etablering av radiologisenter i U-etg for ny MR, PET og nukleærmedisin. - Rapporten vil utarbeide forslag til prioritering mht rekkefølge av optimaliseringstiltakene med angivelse av behov for bygningsmessige endringer, organisatoriske endringer og anslag mht kostnader samt anslag mht tidsforbruk. Det anbefales at implementeringen av alle elementene med hensyn til optimalisering har en tydelig overordnet ledelse på SSHF-nivå, men at OU-prosessene forankres i organisasjonen på lavest mulig nivå. 2.2 Brukermedvirkning Det er gjennomført møter med avdelingsledere og enhetsledere i forbindelse med kartlegging av dagens bruk av areal og behov for endringer. I innkallingen til disse møtene har de blitt bedt om å forberede svar på konkrete spørsmål. Eksempelet nedenfor er knyttet til en sengepost: - Antall sengerom og antall senger pr rom - Sengerom som brukes til annen aktivitet - De viktigste udekkede behov som vil ha konsekvens for drift og areal - Oversikt over kontor og arbeidsstasjoner for ansatte - Støttefunksjoner (medisinrom, oppholdsrom for pasienter, kjøkken, lager etc) - Sambruk på tvers av fagområder? - Møterom og bruk av disse (sambruk)? - Grensesnitt mot andre fagområder/enheter? - Annet Side 2 av 31

6 Avdelingene har svart på det som er relevant i forhold til drift og behov for areal. Når det gjelder avdelinger for ikke-medisinske tjenester, har spørsmål stort sett blitt formulert i møtene. Fokuset har vært å finne ut «hvor skoen trykker», og spørsmålet om hvilke udekkede behov som vil ha konsekvens for drift og areal, har vært sentralt i alle møter med alle grupper. I tillegg til brukere ute i klinikkene, har prosjektet hatt god bistand fra eiendomsavdelingen, og har dermed fått tilgang på informasjon fra tidligere prosjekter og fått oppdatert tegningsgrunnlag. I løpet av prosjektperioden, har det vært flere oppfølgingsmøter med aktuelle nøkkelpersoner (ofte avdelingsledere og enhetsledere). Prosjektleder har i tillegg presentert foreslåtte løsninger for berørte avdelinger for å få tilbakemeldinger og innspill. Dette har vært helt nødvendig for å kunne presentere forslag som er så godt forankret som mulig i organisasjonen. Med et så omfattende arbeid over kort tid, har det imidlertid ikke vært mulig å involvere alle som vil bli berørt. Dette må gjøres i etterkant, når det blir tatt stilling til hvilke prosjekter som skal følges opp og gjennomføres. I forbindelse med prosjekt arealeffektivisering ble oppgaven utvidet til å gjelde bygg 5 og 9, og det ble i den forbindelse gjort avgrensninger ved at vi tok ut laboratoriefagene i bygg 10 i forhold til den totale rammen konsulenttjenester knyttet til Hospitalitet. Prosjektleder har imidlertid hatt møter med laboratoriefagene, og gir her en kort beskrivelse av situasjonen knyttet til disse. Det er derfor laget en tilleggsrapport (vedlegg) som omhandler laboratoriefagene. 2.3 Utviklingsplan 2030 Prosjektet Utviklingsplan 2030 ble startet i august 2012, og høringsutkastet ble offentliggjort medio februar Prosjektet Utviklingsplan har som mandat å utarbeide et forslag til en helhetlig og langsiktig utviklingsplan som omfatter virksomheten og bygningsmassen til SSHF. Prosjektet skal omfatte en planperiode frem til 2030, og i tillegg en scenarioperiode frem mot Planen skal beskrive både tjenestetilbud, driftsmodell, organisasjon og infrastruktur. Utviklingsplan 2030 skal fungere overordnet og peke ut retningen sykehuset skal bevege seg i de kommende årene. Planen skal danne grunnlaget for sykehusets treårige strategiplaner og alle større investeringer, og organisatoriske valg skal være forankret i utviklingsplanen. Høringsfristen er satt til september 2014, og utviklingsplanen skal styrebehandles senhøsten En rekke delprosjekter er gjennomført i Prosjekt Utviklingsplan Det er gjennomført en kartlegging av byggeteknisk tilstand av alle bygg på Eg. Det er en utfordring for all ombygging i bygg 10 at den tekniske infrastrukturen er mangelfull, og at alle ombygginger vil utløse ny krav, og dermed medføre betydelige merkostnader. Strategiplanprosessen for SSHF startet i 2013 og avsluttes i løpet av våren Strategiplanen skal skape nødvendig forutsigbarhet og trygghet for tjenestetilbudet for både virksomhetens pasienter, medarbeidere, samarbeidspartnere og samfunn og befolkning for øvrig. Samtidig skal planen gi nødvendig handlingsrom for videreutvikling av SSHF sin virksomhet i tråd med endringer i rammebetingelser og befolkningens behov for spesialisthelsetjenester. 2.4 SSHF som helhet, prosjektets forhold til andre adresser/arealer - Sørlandet sykehus, Arendal, har muligens potensial til å ta flere funksjoner i et midlertidig perspektiv. Prosjektet har pekt på noen områder hvor det har vært spørsmål om overføring av virksomhet fra SSK til SSA. Dette har vært knyttet til ØNH (Hørselssentral) og Øye poliklinikk. I møter med avdelingslederne og aktuelle enhetsledere i Arendal, har dette imidlertid vist seg ikke å være aktuelt. - Evjeklinikken, spesialistsenter for sykelig overvekt som er et AS hvor det offentlige eier 60 %. Klinikken kan vise til gode resultater og driver forskningsbasert. De har avtaler med Helse Nord RHF og Helse Sør-Øst RHF med underliggende helseforetak. Evjeklinikken må ses som en ressurs i Agder som SSHF bør benytte Side 3 av 31

7 seg av, og utvikle samarbeid med. Dette er ikke minst relevant i forhold til virksomheten knyttet til AFR/EFF. - Sørlandet rehabiliteringssenter, «Eiken» drives på ideell basis som et andelslag av Nasjonalforeningen for folkehelse, Fylkeshelselaget i Vest-Agder, Helselagene samt enkelte private andelseiere. SSHF bruker i dag Eiken til bl.a. rehabilitering innen ortopedi (hoftebrudd etc). 2.5 Historikk Eg Sindsykeasyl ble åpnet for mottak av pasienter oktober 1881, og ble det tredje asylet i Norge etter Gaustad i Oslo og Rotvoll ved Trondheim. Fra 1. januar 1989 ble Eg sykehus organisert med både psykiatrisk og somatisk behandlingstilbud, som Vest-Agder sentralsykehus, Eg. Ved det integrerte sykehusanlegget på Eg er det lagt opp til at fellesfunksjoner, som administrasjon, teknisk, kjøkken etc skal ivareta og betjene både somatikk og psykiatri. Nytt hovedbygg somatikk (bygg 10) sto klart 1989, Kvinne og barnesenteret ble etablert i gamle psykiatribygg 3 og 5, med forbindelseskorridor til bygg 10 i to plan. Den konstruktive utformingen av bygg 10 har lagt vekt på korte kommunikasjons og transportveier. Anlegget er bygget opp omkring to parallelle kommunikasjonsakser med hovedakse mot syd (hovedinngangen) og biakse mot nord (akuttinngang). Mellom hovedaksene er det etablert horisontale forbindelser i hver etasje, og vertikale forbindelser mellom etasjene. Mellom hver bruksetasje er det lagt tekniske mellometasjer, med en høyde på ca. 1,7 meter for fremføring av horisontale tekniske installasjoner. Ombygginger i arealer som er i drift har konsekvenser for pasientbehandlingen. Byggets konstruksjon og de tekniske mellometasjer gjør at ombygginger kan gjennomføres uten at virksomhet i over eller underliggende etasjer blir berørt. Den sydlige korridoren (hovedaksen), er sykehusets hovedgate. Her var det tenkt at all gående trafikk til poliklinikker, røntgen, laboratorier, osv samt listepasienter, besøkstrafikk og personale skulle skje. Inngang under hovedinngangen var planlagt som personalinngang. Den nordlige korridoren (biaksen), var hovedsakelig tiltenkt liggende trafikk til mottaksavdelingen, skade - og operasjonsavdeling. Sentralforsyningen var i opprinnelige planer lagt til eksisterende bygninger på Eg. Disse planene ble endret, og denne delen av virksomheten ble lagt til U. etg i bygg 10 og har medført at et betydelig antall m 2 i dag er benyttet til lager. Nye Eg ble bygget for 389 normalsenger, og 57 til 59 tekniske senger. Fra sykehuset ble bygget og frem til i dag, er antall døgnsenger redusert betydelig. Øye (opprinnelig 15 senger), ØNH (opprinnelig 15 senger) og Revma (opprinnelig 31 senger) driver i dag en virksomhet uten egne sengeposter, men har tilgang til et betydelig mindre antall senger etter behov. På neste side viser vi oversikt over Hovedbygg somatikk (bygg 10) og Kvinne- og barneklinikken (bygg 5) slik det så ut i Side 4 av 31

8 Illustrasjonen over fra 1989/90 gir et godt bilde av bygningsmassen, og viser også hvordan somatikken var organisert for 25 år siden Side 5 av 31

9 3 SSK, observasjoner i dagens situasjon og registrerte behov 3.1 Arbeidsmetode Angrepsvinkelen til denne oppgaven har vært preget av at spørsmålene som ble stilt har basert seg på en kreativ tilnærming og informasjonstilgang. Det har vært viktig å heve blikket og fremskaffe et overordnet blikk på helheten. Informasjonsinnhentingen har derfor fanget vidt i starten og smalnet inn ettersom situasjonsforståelsen har demret. Noen avdelinger var opplagt viktige å fremskaffe mer info fra. Etter hvert konsentrerte vi oss om å få fram behov de viktigste tiltakene. Vi har valgt å nevne generelle behov vi har observert i dette kapittelet, og forklarer nytten av foreslåtte tiltak under løsningsforslaget i neste kapittel. 3.2 Befaringer og registreringer Prosjektet har på Eg befart hovedbygg somatikk, bygg 10, Kvinne- og barneklinikken i bygg 5 og teknisk drift og EFF i bygg 9. Vi har vært gjennom avdelinger og funksjoner, og vi har kartlagt utfordrende situasjoner for de ulike enhetene. Vi ser at det er mange som kunne trenge ekstra arealer, eller andre arealer, og vi ser at noen har forblitt i sine opprinnelige arealer selv om drift, teknologi, sykdomsbilde og pasientbehandling har endret seg. Som et ledd i kartleggingen av arealer og hvordan de utnyttes, har prosjektet befart alle underetasjer i bygg 5, 9 og 10, samt de rom og korridorer/kulverter som er mellom byggene. Vi har låst oss inn i samtlige rom og travet gjennom alle korridorer/kulverter. Arealene preges av dårlig utnyttelse og er beskjemmet av mye rot som det kan virke som er eierløst. Vi ser et stort potensiale her ved i første omgang kun å rydde opp, sortere og kaste. De fleste kulverter og korridorer i underetasjen fungerer som lager av gammelt, utrangert utstyr, mye som sannsynligvis kan kastes. Dette bør også fjernes av brannhensyn. I bygg 9 har vi også befart arealer disponert av driftsavdelingen. Ved en gjennomgang av aktivitetene her, og dette sett i sammenlignet med andre sykehus det er relevant å sammenligne seg med, ser vi at arealet bør kunne omdisponeres til annet formål som er viktig for sykehuset, og ved at driftsavdelingen omplasseres. Driftsavdelingens registrerte areal utgjør m 2, i tillegg kommer garderober, vaskeri og div lager som ikke er registrert som driftsavdelingens areal Side 6 av 31

10 Sengevask og sengelager legger beslag på relativt store og spredte arealer på SSK, i flere etasjer og bygg. Senger lagres til dels også i korridorer. Totalt utgjør dette 452 m 2. Dagens vaskesentraler er manuelle og ikke i henhold til akseptabel hygienestandard. I tillegg gir det en utfordrende arbeidssituasjon for husøkonomen. Det vil være naturlig for SSK å diskutere evt ny løsninger for sitt framtidige sykehus, den løsningen som foreslås her, vil bli en velfungerende ordning frem til nytt sykehus er etablert (altså i ca. 20 år muligens lengre), og kunne betjene hele somatikken. 3.3 Et sammendrag av innhentet informasjon Hovedbygg somatikk Den arkitektoniske tankegangen i bygg 10, var velegnet da bygget var nytt, tilpasset behovene da, og iht økonomiske rammer. Planløsningen har i ettertid vist seg å være lite fleksibelt overfor endringer i pasientforløp, behandlingsmetoder, dag/døgn-behandling, antall liggedøgn, etc. Dagens situasjon bærer preg av at mange avdelinger føler seg «innesperret» uten muligheter for ekspansjon. Resultatene blir at de funksjoner som kan ofres, blir ofret. Dette går i det i de fleste tilfeller ut over trafikale areal og venteareal for pasienter. Dette oppleves som konfliktfylt. SSK har vært flink til å finne løsninger som fungerer på tross av utfordringene, uten at det har slitt for mye på ansatte og pasienter. Inntrykket er at SSK har god evne til å holde arbeidsstokken stabil, har svært gode rutiner mht hygiene/smitte, og har god øvelse i å gjøre det beste ut av situasjoner. Det er nok mye som oppfattes som urettferdig når vi har gjennomgått avdelingene. Vi har også fått mange beretninger om prosjekter som er igangsatt for å se på forbedringer uten at disse har kommet til utførelse. Her kan nevnes konkrete prosjekt knyttet til akuttmottak, intensivavdelingen og isolatkapasitet m.m. Det som kan ses på som denne oppgavens styrke, er at vi har hatt et overordnet fokus på helheten og har snakket med et stort antall ledere og brukere av arealene. Vi har også gjennomgått utvalgte rapporter fra tidligere, sett på årsrapporter og virksomhetsplaner, og tatt ut nøkkeltall fra virksomheten. Prosjektet har forsøkt å anlegge et nøytralt blikk på behovene til de forskjellige enhetene og mulige synergier i forhold til samhandling mellom enheter. Vi har sett at det er stor forskjell på enheter som har vært tydelige på sine behov og flinke til å stille krav, mens andre miljøer i større grad har akseptert dårlige arbeidsforhold og tilpasset seg situasjonen. Vi har i den sammenheng møtt resignasjon fra enkelte miljøer, fordi de har en forestilling om at det ikke nytter å få til forbedringer. For å si det litt enkelt: Noen skriker høyere enn andre. Men vi ser også at enheter som har høy status sliter med arealmangel og nesten har gitt opp i forhold til å håpe på bedre arbeidsforhold. I møte med organisasjonen har prosjektet av og til opplevd å være en klagemur. Samtidig har vi blitt svært godt mottatt, og mange setter sin lit til at det skal komme noe godt ut av dette prosjektet for organisasjonen. Måten dette prosjektet er designet og gjennomført på er spesiell, og vi har ikke vært med på tilsvarende prosjekter. Det som har vært prosjektet styrke, er at vi har kunnet kombinere generell kompetanse på sykehusbygg og design av virksomheter i sykehus, med svært kompetente lokale medarbeidere som kjenner organisasjonen over mange år, og som også har kompetanse innen drift, organisering og omstilling. Det har også vært til stor Side 7 av 31

11 hjelp at sykehuset har gode tegninger over absolutt hver eneste kvadratmeter med angivelse av størrelse og funksjon. Sett i oppgavens perspektiv har vi valgt ut noen funksjoner som det er helt imperativt å få forbedret forholdene for med tanke på fortsatt drift i mange år, i påvente av vedtak om ny sykehusstruktur og funksjonsfordeling som et resultat av Utviklingsplan 2030 og det pågående strategiplanarbeidet. 3.4 Behov ved prioriterte virksomheter Poliklinikkene Generelt for alle poliklinikker er at de trenger mer areal, viktigst er undersøkelsesrom. På kirurgisk og ortopedisk poliklinikk foregår i dag forundersøkelser av polikliniske pasienter på sengepostene fordi det ikke er kapasitet i poliklinikkarealet. Ved å øke antall undersøkelsesrom i poliklinikken, vil dette innebære en avlastning for sengepostene. Tilførsel av areal til kirurgi og ortopedi vil også medføre at flere inngrep kan gjøres i sentral poliklinikk i stedet for på operasjonsstuene og på dagkirurgisk enhet i 2. etg., og dermed å bidra til økt kapasitet på disse enhetene. Antall polikliniske konsultasjoner forventes å øke fremover, og det er behov for å se på flere perspektiver, ikke bare rom. Poliklinikkene kan med fordel gjennomgå sine rutiner internt og i samarbeid med hverandre med tanke på å gjøre endringer som kan gjøre at bruksfrekvensen på de enkelte undersøkelsesrom og operasjonsstuer øker. Prosjektet har foretatt en enkel gjennomgang av aktivitetstall for SSK som viser en ujevn utnyttelsesgrad pr rom pr dag, og i flere tilfeller en for lav utnyttelsesgrad Akuttmottak Akuttmottakets største utfordring ser ut til å være organisering, logistikk i pasientforløpet og areal. Når pasienten er ferdig utredet i mottaket og skal videre i systemet, til f.eks. en fagavdeling/sengepost eller røntgen, må pasientene (også liggende) vente i triagerom eller korridorarealer med kryssende trafikk. Alle typer pasienter må vente på samme sted, ingen skjerming. Venteareal til akuttpoliklinikk er i samme areal. Mottaket har i dag 4 undersøkelsesrom. I forhold til sykehusets størrelse er dette alt for lite, og undersøkelsesrom er i dag en flaskehals. Dette innebærer at pasienter må ut av undersøkelsesrom, tilbake til triagerommet eller bli liggende i korridor i påvente av videre forløp. Det er en stor utfordring med kryssende trafikk, og dette området (Akuttmottaket) er kanskje det området på sykehuset hvor dette er tydeligst. Det er et stort problem både i forhold til pasientsikkerhet, opplevelse av ivaretagelse, konfidensialitet og generell service. Dagens forhold må beskrives som fra svært krevende til uakseptable i forhold til pasientene. Mottaket har en inngang for alle henvendelser; ambulanse og helikopter, traumer, gående, pårørende og barn. Adkomstarealet er trangt og lite oversiktlig. Det byr på utfordringer for å håndtere så store oppgaver og mengder pasienter som akuttmottaket har i dag. Venteareal for pasienter av alle kategorier er i korridorer med stor trafikk av andre pasienter, pårørende, personal, varer og tjenester Intensivenheten Post operativ: Etter etableringen av Dagkirurgisk enhet, er det grunnlag for å redusere arealet til post operativ enhet, og samtidig erstatte et stort barnerom med skjerming. Intensivavdelingen: Økt areal inn mot post operativ enhet. Personalrommet bør flyttes inn mot midtkorridor for å frigjøre arealet til pasientbehandling. Intermediærenhet (LOS-enhet): Det kan etableres en intermediærenhet med til sammen 6 plasser (2 enerom og 2 to-mannsrom). En forutsetter at kontor til enhetsleder (som i dag er et fullverdig pasientrom) flyttes til midtseksjonen Side 8 av 31

12 Det gjennomføres en omfattende oppryddings- og renoveringsarbeid knyttet til Intensivavdelingen. I forkant av dette må det gjennomføres et OU-prosjekt for å få til de beste løsninger og å sikre god medvirkning Radiologisk avdeling Radiologisk avdeling utmerker seg med mange uløste behov. Det gjelder undersøkelsesrom for MR og ultralyd med tilhørende birom, egnede rom for mammografiundersøkelse og venteareal for pasienter. En av de kritiske utfordringene er venteareal for pasienter ved CT og MR. Her kan det sitte friske pasienter/ pårørende, voksne og barn, rutinekontroller, bestilte timer eller innkomne fra akuttmottak. Her kan komme hastesenger forbi fra akuttmottaket med sterkt skadede mennesker. I tillegg er dette hovedatkomst for pasienter og besøkende som skal til pasienthotellet. Tre elementer utmerker seg som prioriterte oppgaver i prosjektet. - Økt areal for undersøkelse og behandling - Få skilt kryssende trafikk - Skjermede venteareal for flere pasientgrupper Laboratoriefagene Prosjektet har hatt gjennomgang med avdeling for medisinsk biokjemi og immunologi og trafusjonsmedisin (blodbanken). Det har også vært et møte med ledelsen i avdeling for patologi. Felles for laboratoriefagene er mangel på areal til laboratorievirksomhet, kontor og tilfredsstillende personalrom. Utfordringene mht kontor er imidlertid at det er nødvendig med kontorplasser i nærhet til laboratorievirksomheten. Mange ansatte har svært dårlige kontorforhold. Laboratoriene er plassert og arrondert i sør i bygg 10 i 1. og 2. etg. Det er nesten umulig å se for seg en arealmessig utvidelse av laboratoriene slik plasseringen er nå. Kun mulig med mindre justeringer. Utnyttelsen av disponibelt areal er allerede svært høy. Etter møtene med lederne innen laboratoriefagene, har prosjektet fått en kortfattet beskrivelse av de mest prekære behovene. Det er imidlertid konkrete forhold som bør følges opp uavhengig av denne gjennomgangen. Den kommende implementeringen av nytt datasystem for laboratoriefagene vil også få organisatoriske konsekvenser og trolig bedre samordning av funksjoner. Dersom det etableres et akuttbygg i tilknytning til bygg 10, er det viktig at dette bygget også inneholder laboratoriefunksjoner Sengepostene Den generelle tilbakemeldingen her er at det er stor mangel på ensengsrom med wc/dusj. Dette fremheves som viktig iht smittevern. Det er stort behov for flere isolater på SSK, først og fremst ved at infeksjonsposten utvides. Ved å etablere nye kontakt- og luftsmitteisolater på infeksjonsposten ville presset på sengepostene avta noe. Den pågående utviklingen med økt behov for enerom vil fortsette, en utvikling som det neppe er mulig å snu. I tillegg har flere sengeposter behov for oppholdsrom og spiserom for inneliggende pasienter. De ulike avdelingene har virksomhet som enten mangler fast tilholdssted eller trenger å utvide. Det er derfor naturlig å se på løsninger for dette i denne oppgaven. Dette gjelder flere store og små områder, som for eksempel: - Sykehuset har behov for større intermediær-/overvåkningskapaistet. Dette gjelder spesielt i forhold til lungeseksjonen (lunge overvåkningssenger) og nevrologi. Etter hvert vil behovet økte innenfor flere fagområder. - Omsorg for HIV-pasienter. SSK har egen HIV- og hepatittkoordinator som ikke har egne lokaler. Aktiviteten utgjør 180 % stilling og følger opp 75 pasienter 4 dager + 1 kveld pr uke. - Ernæringsfysiologene har i dag ikke tilfredsstillende tilgang til poliklinikkrom. - Nasjonalt kompetansesenter for flåttbårne sykdommer. Denne enheten er organisert under Fagdirektøren, men miljøet er knyttet opp mot bl.a. nevrologi Side 9 av 31

13 3.4.6 Husøkonom og sengevaskesentral Det er i dag flere sengevasksentraler på SSK, og disse legger beslag på verdifullt areal, spesielt i bygg 10. Det er et sterkt ønske om å sentralisere funksjonen, og muliggjøre et vaskeri med en sengevaskemaskin. SSK har et behov for å vaske ca senger pr dag Pasientreiser Denne virksomheten administreres i dag utenfor SSK, men vil fra høsten 2014 etablere en ekspedisjon på SSK som skal koordinere trafikken. Det er behov for venteareal for ca. 20 pasienter som venter på drosje og buss. Det er i tillegg behov for areal (rom) til rullestoler mv. i nærheten av utgangen. Pasientreiser er en svært synlig funksjon på SSK og bør prioriteres i det videre arbeidet. Enheten har ansvar for å transportere pasienter til og fra sykehuset. I dag venter pasienter på drosje og buss i vindfanget ved kapellinngangen i 1. etg, bygg 10. Her er de ofte i konflikt med trafikk til prestekontor og kapell, i tillegg til at trafikk ut til drosje for andre ledes forbi her. Det er til dels lite tilfredsstillende forhold for alle parter. 3.5 Prioriterte virksomheter Prosjektet har konsentrert seg om å foreslå endringer som gir stor positiv effekt uten store investeringer og ombygginger. De fleste forslag i denne rapporten oppfyller disse forutsetningene. En av de store begrensninger til ombygging er den tekniske infrastrukturen sett i sammenheng med forskrift (TEK10) om tekniske krav til byggverk, som slår inn ved hovedombygginger. Forslagene bygger også på den kjensgjerning at det er komplisert og utfordrende å bygge i sykehus i full drift. Det er derfor foreslått endringer som er realistiske og mulig gjennomførbare sett i dette perspektiv. 3.6 SSK, observasjoner utenfra Det er en interessant øvelse å slippe fremmede til i huset og få dem til å beskrive hva de ser. Får man et ærlig svar, kan man velge å bruke det. Her er fire observasjoner fra Sørlandet sykehus, Kristiansand. Kryssende trafikk Hovedbygg somatikk fra 1989 er bygget med få muligheter for fleksibilitet. Dette var ikke arkitektens tanke, men det er alltid vanskelig å spå, og det viser seg stadig at ting ikke blir som en har tenkt. Så også her på Sørlandet sykehus i Kristiansand. Det som skulle by på fleksibilitet, ble en hindring. Dette har resultert i mye kryssende trafikk som er svært tydelig når man kommer inn i huset og vandrer rundt. Behandlingslinjer og pasientflyt utfordres kontinuerlig. Pasientgrupper som ikke bør blandes, og pasientgrupper som bør skjermes, må krysser hverandre. Det er mønstre som ikke så lett lar seg endre. Ansatte må krysse andre avdelinger for å løse sine oppgaver. Pasientgrupper hoper seg opp av ulike årsaker. Trafikk til ulike avdelinger må passere gjennom andre avdelinger og forbi ventende pasienter av alle kategorier. Venteareal for pasientene har blitt lidende, stort sett venter pasienter i trafikkerte korridorer. Stabil og innsatsvillig arbeidsstokk SSK ser ut til å ha en stabil arbeidsstokk, med lite utskifting av personal. Folk jobber her lenge. Stabiliteten kan skylles at der ikke er så mange alternative arbeidsplasser innen helse i distriktet, men mye skylles nok trivsel og vilje til å finne løsninger og skape sin arbeidsplass. Gode rutiner På tross av trangboddhet på flere avdelinger, med få ensengsrom, og der pasienter må dele bad og WC, manuell sengevask og opplagring av senger i korridorer, er det lite smitte og sykehusinfeksjoner. Dette må skylles gode rutiner blant ansatte, og den muliges kunst når det gjelder organisering. Samtidig vil positive tiltak innebære et potensial for enda bedre resultat mht kvalitet og pasientsikkerhet Side 10 av 31

14 Lagring av utgåtte artikler Det kan nok hende at SSK deler skjebne med mange sykehus ellers i landet når det gjelder oppsamling av utgåtte artikler. Mye arealer utenfor avdelingene (særlig i underetasjen) bærer preg av «eierløse gjenstander». Jo mer skjult arealet er, dess mer rot er å avsløre. Kanskje er det noe med rutiner på hvem som har ansvaret for det som lagres, og hva som skal gjøres med utrangert utstyr. Gammelt, men brukbart? Burde blitt reparert? «Vi ordner det senere», så settes det i korridorer, kulverter og avlåste rom i kjellerne, - og glemmes. Det er oppsiktsvekkende mye som er lagret og glemt i underetasjen under bygg 10, 5 og 9 ting som aldri kommer til anvendelse og som neppe havner på museum. Over: Sirkelsenger som ble fraktet til Eg fra sykehuset i Tordenskioldsgate. Der har de stått siden 1989 Under: Et rom fullt av vasker og toalettskåler. Over: Nasjonal gummisåler fra krigens dager sammen med annet gammelt rot. Under: Her er fullt brukbare sykler som ble satt hit for mange år siden. Syklene kom fra Mandal sykehus og glemt. (Der er flere enn disse). 4 Løsningsforslag 4.1 Forslag arealeffektivisering somatikk på Eg I denne oppgaven er det sett på løsninger som kan igangsettes raskt og som kan være tilfredsstillende for sykehuset i et midlertidig perspektiv på 5 til 15 år. Det er sett på løsninger som fordrer fysiske endringer, flyttinger og ombygninger, og organisatoriske endringer som vil innvirke på drift og økonomi. Gjennom undersøkelser mener prosjektet å kunne vise til at SSK ved å endre på arbeidsmetoder, organiseringer og administrering av arbeid kan få en bedre arealutnyttelse som er mer tilpasset dagens behov. Arealbehovene i somatikken er imidlertid svært uttalt i de fleste avdelingene (både innen pasientbehandling og støtte-/servicefunksjoner). Det er derfor vanskelig å forestille seg drift innenfor de fysiske rammene som eksisterer i dag i mange år til, uten at det igangsettes utvidelse i form av nybygg. For flere avdelinger og fagområder vil imidlertid de foreslåtte endringer bidra til en betydelig bedring i forhold til dagens situasjon. De ulempene enkelte må godta er svært små i forhold til de forbedringene som er mulig å få til i organisasjonen. Forslagene har som mål å presentere en løsning som skal: Side 11 av 31

15 - gi de ulike fagområdene bedre fysiske forhold for både pasienter og ansatte - lukker avvik påpekt av myndighetene gjennom div rapporter - minsker konfliktområdene mellom pasientgrupper og avdelinger - gi økonomiske besparelser på driftsbudsjettet - gi mulighet for økt pasientbehandling - gi bedre logistikk og effektiv behandling Gjennom dette arbeidet har vi fått forståelsen for at det er mange avdelinger og funksjoner som kunne trenge en endring eller økning av areal. Vi har valgt ut noen kriterier vi mener sykehuset bør prioritere etter, når tiltak skal iverksettes. Kriterier for utvelgelse: - driftsøkonomi - pasientsikkerhet - pasientflyt - arbeidsforhold - avvik/ hygiene Berørte avdelinger og funksjoner, nevnt i en realistisk realiserbar rekkefølge: - Revmatologisk avdeling og Øye poliklinikk må flytte ut av bygg 10 og inn i alternative areal for å kunne starte omorganiseringen - Akuttmottak - Intensiv (post operativ / intensiv / intermediær) - Lunge overvåkingssenter (LOS) / intermediær - Infeksjon / isolat (kontakt- og luftsmitteisolat) - Nevrologi ny organisering (samlokalisering av poliklinikk og post) - Radiologi behov for areal - ØNH behov for økt areal - Poliklinikkareal ny fordeling av areal (Nevro- og Øye pol flytter ut) - Økt behov for kontorplasser - Sengepostene Sentral sengevask og sengesentral En viktig funksjon som blir berørt i denne planen er sengevask. De har i dag arealer som ligger inneklemt i somatiske avdelinger og opptar viktig plass som kunne vært benyttet av somatiske funksjoner. Ett viktig trekk blir derfor å samlokalisere og flytte denne funksjonen til plan U i bygg 10. Senger vaskes i dag manuelt, res og lagres i korridorer i tillegg til eget lager. Dagens løsningen er påpekt som uhensiktsmessig fra husøkonomens side og lite hygienisk sett fra smittevernenheten. I dag kjører den enkelte avdeling brukte senger til nærmeste vaskeri straks sengen er tom. De fleste nye pasienter kommer i ny oppredd seng fra Akuttmottaket til sengepostene. Når sengen kommer til vaskesentralen kjøres den inn på uren side, strippes og vaskes manuelt, lufttørker (tar tid), ut på ren side, res. Avdelingen vasker ca senger pr år, vasker 7 dager i uka, dette gir ca. 110 vask pr dag. Personalet sirkulerer mellom vaskestasjonene og tjenesten er i turnus. Nok en viktig premiss for endring er forholdet til hygiene og smittevern. Flere av de foreslåtte tiltak vil ha positiv effekt i denne sammenheng. - Infeksjonsposten (1E) er underdimensjonert. For få rom, for få isolat (både kontakt- og luftsmitteisolat). - Viktigste enkelttiltak for å hindre smitte er enerom med eget wc på sengepostene. Sengepostene melder om behov for flere enerom bl.a. for å kunne håndtere lettere infeksjonspasienter som ikke må være på infeksjonsseksjonen. - Sengevasksentral! Høyt prioritert av husøkonom og smittevernenheten. - Senger som lagres i korridorer skulle vært tildekket. - Akuttmottaket har behov for kontaktsmitteisolat for forsvarlig håndtering av pasienter med mistanke om smitte. Disse har behov for isolering inntil smittestatus er avklart Side 12 av 31

16 4.2 Rokadeplan bygg 10 Planen tar for seg hver etasje for seg og starter i 1.etg Akuttmottak Akuttmottaket får ca. 45 kvm fra lungeposten. Dette gir to nye undersøkelsesrom og ny utgang for pasienter som skal videre i sykehuset. Når LOS/intermediær er etablert i 2. etg, kan mottaket utvides med nok ett stort undersøkelsesrom, ca. 25 kvm. En utvidelse av akuttmottaket er helt nødvendig uavhengig av om akuttpoliklinikken i større grad enn i dag skilles ut. Ved å tilføre 2-3 undersøkelsesrom til akuttmottaket, vil akuttmottaket kunne etablere kontaktsmitteisolat i ett av dagens undersøkelsesrom (for eksempel 1104AA). I tillegg til større kapasitet med nye undersøkelsesrom, er det svært viktig å få etablert en god flyt i pasientens forflytning gjennom mottaket. Dette gjøres ved å etablere en ny utgang fra akuttmottaket til postene og radiologisk avdeling. I dag går trafikken gjennom et venteareal som benyttes både av pasienter og pårørende til akuttmottaket og akuttpoliklinikken. Lungeseksjonen / lungeposten Dagenhet for lungekreftbehandling (DLK) som gir sitt areal til akuttmottaket, flytter til nytt rom i sengeposten (mot Infeksjonsposten). Arealet til sengevasksentralen tilføres lungeposten til disposisjon (erstatning for dagens samtalerom). Det etableres 6 intermediærsenger i tilknytning til intensiv i 2. etg. Lungeseksjonen har tidligere meldt behov for 4 lunge overvåkningssenger (LOS-senger). I og med at behovet for LOS-senger vil variere, anbefaler vi ikke å etablere en egen LOS-enhet som tilhører lungeseksjonen, men at det etableres 6 intermediærsenger som vil dekke lungeseksjonens behov for overvåkningssenger. Samtidig anbefales det å styrke kompetansen og bemanningen på lungeseksjonen allerede nå, slik at denne kompetansen både kan brukes på lungeposten (1D) nå, og i et samarbeid mellom lungeseksjonen og den nye intermediærenheten. Uansett hvor disse pasientene skal håndteres, så er det mer krevende å bygge opp tilstrekkelig kompetanse og robuste fagmiljø, enn å bygge pasientrom. Erfaringer fra andre sykehus som har etablert lokale intermediærenheter i tilknytning til sengepostene tilsier at dette ikke er en optimal utnyttelse av kompetanse og ressurser, og at det er svært krevende å bygge opp kompetanse og beholde kompetansen på disse enhetene. Dette gjelder ikke minst på sykehus av SSKs størrelse. På store universitetsklinikker er dette i større grad mulig, men også der etableres det større intermediær enheter for flere fagområder Side 13 av 31

17 Det er hevet over tvil at sykehuset vil trenge flere intermediærsenger de neste årene, og at kapasiteten i dag er mindre enn behovet. Det er derfor viktig at fase 1 mht ombyggingen av post operativ, intensiv og intermediær gjennomføres slik at en får større kapasitet både for intensiv- og intermediærpasienter. Når vi har kommet så langt i planen krever en fortsettelse at reumatologisk avdeling har flyttet ut av bygg 10. Hvor de flytter, avhenger av hva sykehusledelsen beslutning om hva som skjer med AFR. Arbeidet med etablering av sentral sengevasksentral bør også startes opp, selv om gjennomføring først skjer i Infeksjonsposten Side 14 av 31

18 Posten utvides med 3-4 sengerom, oppholdsrom for pasienter og div birom. Arealet tas fra nevrologisk avdeling, utgjør ca. 170 kvm og består av 1 ensengsrom, 1 tosengsrom, 1 firesengsrom, vaktrom og birom. Det største rommet kan etableres som et luftsmitteisolat. Dette vil både styrke isolatkapasiteten og bidra til avlastning i forhold til intensivavdelingen. De 4 nye rommene kan, uten store kostnader, benyttes som kontaktsmitteisolat. Ombygging av det største rommet til luftsmitteisolat vil ha en kostnad på ca. 7 mill kroner. Det er også mulig å etablere dør ut til atriet, men en begrenset overbygd uteplass i tilknytning til luftsmitteisolatet. Det er et dokumentert behov (flere utredninger de siste 10 årene) for flere senger, isolater, knyttet til infeksjonsposten, både kontaktsmitte og luftsmitteisolat. Kirurgisk- og ortopedisk sengepost har meldt et økt behov for infeksjonsplasser. Sengepostene tar i bruk tomannsrom til ad-hoc isolat når det er påkrevet. Intensiv har problemer med å overføre pasienter med behov for isolering til sengepost pga mangel på isolat. Økt operasjonsaktivitet ved SSK vil også øke behovet for infeksjonsplasser og isolat. Nevrologisk avdeling Nevrologisk avdeling overtar reumatologisk avdeling sine arealer på ca. 370 kvm, og kontorareal på ca. 36 kvm. Nevrologisk poliklinikk flyttes fra dagens sentralpoliklinikk og samlokaliseres med sengeposten. Dette innebærer at nevrologisk avdeling om nødvendig kan utvide sengeposten med ca. 3-6 rom. I og med at reumatologisk avdeling driftes som en ren poliklinikk i dag, ligger forholdene godt til rette for nevrologisk avdeling å overta lokalene mer eller mindre som de er i dag, dvs ekspedisjon, venteareal og kontorer. Kontorfløyen kan også brukes til poliklinisk virksomhet der det ikke er behov for medisinsk teknisk utstyr. Ekspedisjonen ligger i tilknytning til denne kontorfløyen og kan betjene pasienter både til kontorfløyen og til poliklinikkarealet på sengeposten. Effekt: Mer effektiv utnyttelse av areal og personell (poliklinikk/post/kontor) og mulighet for utvidelse av både sengepost og poliklinikk. Økt kapasitet mht kontor i 1. etg. og 1M. Nevrologisk avdeling må delta i en prosess for å se på en optimal utnyttelse av areal til poliklinikk og sengepost. I dag er utnyttelsesgraden for lav Side 15 av 31

19 Kontor/us i 1 etg 1M Nevrologisk avdeling tar i bruk kontor og undersøkelsesrom i 1. etg. Revma har tidligere også disponert kontor i 1M som nå frigis. Dette innebærer at det blir ca. 10 ledige kontor i 1M + et møterom. Dette vil bli en svært ettertraktet ressurs. Det vil være naturlig at disse kontorene disponeres av Medisinsk klinikk som har sin virksomhet i 1. og 2. etg. Nasjonalt kompetansesenter for flåttbårne sykdommer kan kanskje bruke møterommet i korridoren som i dag brukes til kontor for nevrologer (LIS). Revmatologisk avdeling Det er helt avgjørende for rokadeplanen å flytte Revmatologisk avdeling ut av bygg 10. Det er også en erkjennelse i fagmiljøet at Revmatologisk avdeling ikke trenger å være i bygg 10, men at det anses som viktig å være etablert på sykehusområdet på Eg. Prosjektet foreslår to alternative plasseringer av avdelingen, - Anbefalt løsning: EFFs lokaler i bygg 9. Dette avhenger av at sykehusledelsen går for prosjektets anbefaling om å samlokalisere EFF med AFR midlertidig på Kongsgård. Løsning for LMS må diskuteres, om de flytter med eller blir, begge deler er mulig. - Bygg 5, 2.etg, «gamle gyn» som nå er ledig foreslås reservert for øyepoliklinikk, men er også aktuell for reumatologi hvis sykehusledelsen går for flytting av AFR til Eg i modulbygg Side 16 av 31

20 Det er påkrevet med noen tilpasninger i bygg 9 (dagens EFF) for å etablere en reumatologisk poliklinikk. Grovt regnet kan dette beløpe seg på ca. 2-4 mill kroner avhengig av hvor omfattende tilpasningen blir. Da er også kostnader til oppdatert gruppe 1 rom tatt med. I tillegg kommer kostnader til Medisinsk teknisk utstyr som for eksempel ultralydapparat (utvidet park ) og ny benmassemåler (som i dag er moden for utskifting og neppe tåler flytting). Må prioriteres i forbindelse med MTU-anskaffelser. Arealet i bygg 9 vil også være tilstrekkelig for å dekke behovet for treningsareal etc for LMS (må kanskje bruke undervisningsrom i bygg 8 mer enn i dag) og for geriatrisk daghospital, dersom dette etableres. Ny øyepoliklinikk Øye poliklinikk bør flytter ut av bygg10, og det anbefales at de flytter inn i bygg 5 (tidligere gyn post). Dette arealet er i dag ledig og Øye polioklinikk kan flytte inn uten at en må gjennomføre store og kostbare ombygginger, kun mindre tilpasninger (til gruppe 1) og oppussing. Dette prosjektet, sammen med flytting av reumatologisk avdeling er kanskje det første prosjektet som bør igangsettes slik at flytting kan skje fra høsten Poliklinikkene (sentralpoliklinikk) Hele arealet mellom ventehall 1038/1071 og fasade ses under ett. Med pol. utvider sitt areal slik at de tar i bruk ekspedisjon mot ventehall. Øye- og nevro poliklinikk flytter ut, og arealet mot akuttmottaket løses som en utvidelse av virksomheten til kirurgisk poliklinikk, ortopedisk poliklinikk og akuttpoliklinikken. Undersøkelsesrom og operasjonsstuer utstyres slik at fleksibilitet mellom fagene er mulig. Alle pasienter (08:00-20:00) loses via hovedinngangen til korridor/ventehall 1068/1071 til de ulike ekspedisjoner som benyttes i dag. Dagens venteareal er knapt og kan utvides under nytt glassoverdekking av atriet. Dersom en ikke velger å bygge glasstak over atriet, bør en ta i bruk et begrenset areal (ca. 3 meter bredde) fra hoved korridor og inn i atriet. Dette vil bli en betydelig rimeligere løsning, samtidig som et svært viktig tiltak med økt venteareal for pasienter til sentralpoliklinikk og radiologisk avdeling vil bli løst. Ikke minst for de opererende fagene er det viktig å få bedre venteareal for pasienter som skal til forundersøkelser før operasjoner. Disse forundersøkelsene foregår nå på sengepostene, Side 17 av 31

21 men flyttes til sentralpoliklinikken. Forundersøkelsene kan ta flere timer (venting på prøver etc), og det er viktig at disse pasientene slipper å sitte i korridoren. Ekspedisjonene i hoved korridoren benyttes i denne planen, og ekspedisjonene i den indre korridoren kan avvikles. SSK bør på sikt vurdere å bygge om ekspedisjonene til åpne skranker som ikke går så langt ut i korridoren, og også redusere antall skranker/ekspedisjoner i og med at en har redusert med to fag (nevro og øye). Bør vurdere felles skranke og ekspedisjon for kirurgi og ortopedi. Akuttpoliklinikken Enheter 2012 Innleggelser Poliklinikk Til sammen* Medisinsk avdeling Nevrologisk avdeling Barnesenteret Revmatologisk avdeling Sum: Medisinsk klinikk Kirurgisk avdeling Ortopedisk avdeling Gynekologisk avdeling Øre-Nese-Hals avdeling Øyeavd./Anestesi/Annet Sum: Kirurgisk klinikk Til sammen *) Her er antall innleggelser og polikliniske konsultasjoner summert selv om de var to like størrelser. Det som gir mening, er å se på antall innleggelser og antall polikliniske pasienter for seg. Tallene er for hele For 2013 er tallene for akuttpoliklinikk kirurgi på 6654 og ortopedi 1550, en økning på 5,8% fra Akuttmottaket i Kristiansand er både et mottak av ØH-pasienter til innleggelse og til poliklinisk behandling. I 2012 var det polikliniske pasienter tilhørende kirurgisk klinikk, hvorav var ortopediske og kirurgisk pasienter. Skadepoliklinikken er en stor virksomhet som i dag går gjennom akuttmottaket. Økningen fra 2012 til 2013 var på ca 6%. Når det gjelder innleggelser er situasjonen den motsatte. Her er det pasienter tilhørende Medisinsk klinikk og tilhørende Kirurgisk klinikk. De avdelingene som mottar flest pasienter til innleggelse er Medisinsk avdeling (5.980), Nevrologisk avdeling (2.339), Kirurgisk avdeling (2.152) og Ortopedisk avdeling (2.072). Våren 2013 ble det gjennomført et omfattende prosjekt mht organisering av Akuttmottaket. Denne ble presentert for sykehusledelsen 17. juni Det er ikke tatt stilling til de Side 18 av 31

22 forslagene som ble presentert i prosjektrapporten. Her ble også problematikken knyttet til akuttpoliklinikken berørt. Utfordringene mht å skille ut akuttpoliklinikken fra akuttmottaket, var bl.a. plass, inngang, venteareal og personell. Vi foreslår nå en betydelig utvidelse av areal til poliklinikk tilhørende Kirurgisk klinikk (da særlig ortopedi og kirurgi). Dette gir helt nye muligheter til å skille ut akuttpoliklinikken fra akuttmottaket med egen inngang og eget venteareal utenfor akuttmottaket. Dette kan gjøres uavhengig av organisatoriske grep, men en bør i denne sammenheng se fordomsfritt på hvilken løsning som er best for pasienter og pasientlogistikk. Nå er i alle fall mulighetene til stede for å få til betydelig bedre løsninger for en stor pasientgruppe. Det ansees som et svært viktig tiltak å organisere akuttpoliklinikken på en bedre måte ved å integrere akuttpoliklinikken (skadepoliklinikken) i sentralpoliklinikken med både flere behandlingsrom og bedre venteareal. Dette vil angå over pasienter tilhørende ortopedi og kirurgi, hvorav ca 80% er ortopediske pasienter. En svært viktig side ved denne løsningen er å få separert trafikken, noe som vil minske konfliktsituasjoner mellom pasientgruppene og letter forholdene for ansatte. Det vil også bli mulig å håndtere flere pasienter enn i dag. Vi ser ikke for oss at Kristiansand legevakt i dette perspektivet (5 år) etablerer skadepoliklinikk. Dersom dette skjer på sikt, vil det frigjøre ytterligere areal til poliklinisk virksomhet, noe som uansett er positivt. Det er lite som skal til av endringer (ombygging av rom) for å få dette til. Kirurgisk og ortopedisk poliklinikk Kirurgisk poliklinikk og Ortopedisk poliklinikk utvider sitt felles areal med operasjonsstuer, undersøkelsesrom og venteareal for pasienter. Dette vil gjøre at poliklinikkene kan behandle flere pasienter enn i dag, men kanskje like viktig, pasienter som i dag opereres på operasjonsstue i 2. etg, kan ifølge avdelingsledelsen gjennomføres i arealene i 1. etg. Enkle operasjoner må i dag gjennomføres på operasjonsstuene eller dagkirurgisk enhet på grunn av manglende kapasitet (rom) i 1. etg. Kirurgisk- og Ortopedisk avdeling overtar operasjonsstuen som i dag benyttes av Øyeavdelingen og Tannklinikk (som overføres til Operasjonsavdelingen fra 1/1-2015). Øyeavdelingen vil få dekket sitt behov ved flytting til bygg 5. De har, slik vi får opplyst, ikke behov for en ren operasjonsstue. Radiolgoisenter i u-etg Radiologisk avdeling har få muligheter for utvidelse av sitt areal i 1. etg. Samtidig vet vi at behovet for billeddiagnostikk vil øke de kommende år. To områder i underetasjen peker seg ut som svært interessante områder for et fremtidig senter for MR (plass til 2 MR) og nukleærmedisin (flyttes fra 2. etg). Dersom sykehuset får PET i løpet av en 10-årsperiode (noe som er trolig), er det også mulig å plassere PET i disse arealene. Alternativ 1 og 2 bør vurderes med tanke på hvilket areal som er best egnet. Alternativ 1 (i dag benyttes dette til trykktank og sengelager) vil trolig være det beste. Dette alternativet har best takhøyde og dagslys. Samtidig kan en om ønskelig utvide arealet ytterligere mot basseng eller treningsareal. Arealet vil også kunne ha direkte tilgang til nytt akuttbygg, dersom dette blir realisert Side 19 av 31

23 Brystkreftdiagnostikk og mammografiscreening en vanskelig kabal Det er behov for å frigjøre areal for radiologisk avdeling. Det er også behov for å kunne tilby brystkreftpasienter verdige forhold, ikke minst med tanke på venteareal. Vi har derfor sett på muligheten for å ta i bruk arealet til dagens hørselssentral, da dette er de eneste arealene i nær tilknytning til radiologisk avdeling som er egnet til utvidelsesareal. Da flytte både mammografiscreening, brystkreftdiagnostikk og oppfølging til de lokalene som hørselssentralen har i dag, og frigjort areal kan benyttes av radiologisk avdeling som ultralydsenter. Utfordringene med en slik løsning er imidlertid alternativ plassering av hørselssentralen. Vi har vurdert om det er mulig å flytte denne virksomheten til Arendal (SSA). Vi har hatt flere møter med ledelsen ved ØNH og hørselssentralen, og har kommet til at det ikke er fornuftig å flytte over pasientkonsultasjoner fra SSK til SSA. Innen få år vil imidlertid ØNH måtte utvide arealmessig, og en bør derfor se dette prosjektet i sammenheng med flytting av hørselssentralen til dagens apotek, og flytting av apotek til annen lokasjon. Et annet alternativ, som ikke ansees som tilfredsstillende for sykehusapoteket og som samtidig setter en stopper for bruk av dette arealet til brystkreftdiagnostikk, er å flytte hørselssentralen og hørselspoliklinikken fra dette arealet og inn i arealet som i dag brukes av apoteket. Deretter flytte apoteket til dagens hørselssentral. Dermed får ØNH samlet sin virksomhet og får økt areal til poliklinisk aktivitet. Sykehusapoteket måtte trolig da utvide inn i atriet, noe som neppe er aktuelt. Eneste løsning er å flytte ut apoteket av bygg Side 20 av 31

24 ØNH og hørselssentralen ØNH 2015: Overtar begrenset areal fra apoteket etter at laboratoriebygg for apoteket er ferdig. Det er imidlertid ikke problemfritt i forhold til behovet apoteket har til kontor for ansatte : I løpet av denne perioden har ØNH overtatt hele apotekarealet, og hørselssentralen og poliklinikken har flyttet hit. Dette vil dekke ØNH sitt behov frem mot Øre-nese-hals avdelingen (ØNH) har store utfordringer i forhold til ventelister og økende aktivitet. Den demografiske og epidemiologisk utviklingen tilsier at behovet for ØNH vil øke betydelig i årene som kommer. Vi har derfor sett på muligheter for å tilføre mer areal til ØNH. Det er nærliggende å se på muligheten for å benytte dagens apotek til ØNH, evt. deler av dette arealet. Videre har vi sett på muligheten til å flytte hørselssentral funksjonen til SSA, og ha en hørselspoliklinikk i tilknytning til ØNH. Et alternativ til å flytte mammografi til hørselssentralen, er å flytte apoteket til dagens hørselssentral, slik at ØNH kunne overtatt apotekarealet. Dette ville gitt den optimale og fremtidsrettede løsningen for ØNH, men negativ effekt for radiologi (brystkreftdiagnostikk) og sykehusapoteket som i dag har flere ansatte plassert i kontor utenfor bygg 10. Det anbefales at det settes i gang et eget ou-prosjekt for å finne den beste løsningen i områdene: mammografi hørselssentralen ØNH / poliklinikk og apoteket. Sykehusapoteket Vi hadde forventninger om at deler av apotekets arealer vil kunne frigis når nytt laboratoriebygg tas i bruk (nybygg etableres ved SFK, tas i bruk oktober 2014). Apoteket blir da et Side 21 av 31

25 rent utsalg med distribusjon til avdelingene. Vi har hatt møte med leder for apoteket. Slik apoteket er organisert, må en diskusjon om areal tas med eierorganisasjonen som inngår avtale med sykehuset om areal og plassering. Slik vi oppfatter dialogen med apoteket, sees en løsning utenfor bygg 10, men i umiddelbar nærhet (for eksempel modulbygg på P-huset) som den beste løsningen. Det var ikke mulig for prosjektet å gå videre med denne diskusjonen, men anbefaler at en involverer sykehusapoteket i en fremtidig løsning som innebærer at arealene kan frigis til ØNH, og at gode erstatningsareal kan etableres. 2. etg bygg 10 På dette planet foreslås det få rokkeringer. Hovedoppgaven her er å forbedre forholdene på intensiv/po og utvikle etableringen av en intermediærpost. På sikt derimot (2020?) foreslås det å flytte nukleærmedisin til det framtidige radiologisenter i U-etg, samlokaliseres med ny MR og evt. PET. Arealene til nukleærmedisin brukes til utvidelse av dagkirurgi og gastro. Intensivavdelingen Intensivavdelingen har gjennomgått flere utredninger presentert med tegninger og økonomiske beregninger, senest i I dag fremstår situasjonen litt annerledes, og dette prosjektet ønsker å se på muligheten for og utviklet Intensiv/postoperativ i en sammenheng med etableringen av lunge observasjonssenger / intermediærsenter (lokalisert til det gamle MINT-areal). Spørsmålet er om en bør etablere 4 LOS-senger som er organisert under Medisinsk avdeling / lungeseksjonen i dette arealet, eller om en bør ha en intermediærenhet med 6 sengeplasser som kan benyttes av flere fagområder, og som et fleksibelt areal som også kan tas i bruk til intensivpasienter når det er fullt på intensivenheten. Dette vil helt sikkert skje selv om en tilfører flere plasser på intensivenheten. Hvordan denne enheten skal organiseres, som en LOS-enhet eller en intermediærenhet under samme ledelse som intensiv og post-operativ, må sykehusledelsen til sist avgjøre. Vår anbefaling er det siste (som en del av intensivenheten), men da med klare retningslinjer i forhold til prioritet for LOS-pasienter når behovet er tilstede. Hvilken løsning som velges, avgjør hvor mye en kan redusere av ordinære sengeplasser i lungeseksjonen, 1D. Dagens intensivareal trenger en reell «opprydding». Avdelingen preges av at den en gang ble satt sammen av tre enheter. Her er mange små og uhensiktsmessige rom, mange korridorer,her er verdifullt areal, som kunne vært brukt til pasientbehandling, men som benyttes til personalrom og kontor i dag. En effektiv utnyttelse av pasientarealet ved Side 22 av 31

26 intensivavdelingen vil være den mest økonomiske måten å øke kapasiteten. Det er mer kostnadseffektivt å etablere en tilfredsstillende infrastruktur (gruppe 2) i dette arealet, enn å ha flere lokasjoner hvor det kreves utbygging av infrastruktur. Arbeidet med effektivisering og ominnredning av dagens intensivavdeling bør prioriteres høyt. Post operativ enhet Intensiv Intermediær Intermediær LOS LOS-enheten etableres i dette arealet (over) og får inntil 4 plasser. Vi anbefaler imidlertid ikke en løsning hvor Medisinsk avdeling/lungeseksjonen eier og bemanner en egen intermediærenhet for lungepasienter (LOS-enhet), men at det etableres en intermediærenhet med 6 plasser som integreres i intensivavdelingen bemanningsmessig. Forutsetningen er at denne enheten skal dekke behovet som lungeseksjonen har for overvåkningsplasser til sine pasienter. En bør også se på kompetanseprofilen på lungeseksjonen med tanke på å ta tyngre pasienter, noe som åpenbart vil presse seg frem uavhengig av etablering av LOS-enhet eller en styrket intermediærenhet. Fase 2 etter 2020: Etter noen år vil også denne kapasiteten være sprengt, og fase 2 (innen 2020) må gjennomføres for å øke kapasiteten. Eneste mulighet innenfor bygningsmassen (bygg 10) er å flytte diaslyseenheten til 4. etg (pasienthotellet) og benytte dagens dialyseareal som ny intermediærenhet. Intensiv kan da utvide med de nye 6 intermediærplassene som etableres i I tillegg til å få større intensivkapasitet, vil en få en helt ny og større intermediærenhet som kan dekke behovet innen flere fagområder. En må da vurdere den organisatoriske tilknytningen til intermediærenheten. Videre bør det vurderes om Hjerte intensiv enhet Side 23 av 31

27 (HIE) bør samlokaliseres i den nye intermediærenheten. Vi tror det er behov for både HIE og en ny intermediærenhet for å kunne dekke behovet for intermediærplasser frem mot Høringsutkast Utviklingsplan 2030, februar 2014 (side 7) Det er viktig for SSHF å gjennomføre disse tiltakene både for å dekke dagens behov (fase 1), og å være i forkant med hensyn til økt behov de nærmeste årene. Dersom en ser på behovsframskrivingen som ligger til grunn for Utviklingsplan 2030, så er situasjonen allerede svært krevende. Spørsmålet er om det er mulig å dekke behovet for intensiv- og intermediærpasienter uten nybygg, enten dette er et nytt permanent akuttbygg eller et midlertidig modulbygg. Dersom intensiv- og overvåkningsplasser øker med ca 100% frem mot 2030, er det vanskelig å se for seg at denne kapasitetsøkningen kan ivaretas frem mot 2030 innenfor dagens bygningsmasse. Anbefaling intensiv/intermediær - Gjennomføre fase 1: (ferdigstillelse aug/sept 2015), inkl. intermediærenhet ihht beskrivelse over. Ombyggingen bør gjennomføres slik at dagens intensiv/intermediær kan benyttes i sin helhet til en ny intermediærenhet dersom intensiv etableres i nytt bygg fra ca Gjennomføre fase 2: (innen 2020): Ombygging av arealene i bygg 10 (inkl flytting av dialyse til 4. etg) vil innebære store kostnader med kort avskriving. Om ikke andre løsninger iverksettes, må fase 2 gjennomføres for å dekke intensiv- og in Side 24 av 31

28 termediærkapasitet til nytt sykehus står klart ca Denne løsningen dekker ikke behov for nyfødt intensiv enhet. - Alternativt til fase 2: nytt akuttbygg (utenfor prosjektets mandat) med bl.a. ny intensivavdeling og nyfødt intensivenhet. For å unngå ytterligere investeringer i bygg 10 etter fase 1, er nybygg et alternativ. Dette må da stå ferdig ca En snarlig avgjørelse mht nytt akuttbygg, vil redusere behovet for ytterligere ombygging av eksisterende areal. Nytt akuttbygg kan inneholde tekniske infrastruktur (nødstrøm m.m.) som også dekke fremtidig behov i bygg 10. Tidsperspektiv: Fra vedtak om etablering til nybygg ca 4 år. 3. etg bygg 10 På plan 3 foreslås det ikke store omrokkeringer. Her utnyttes eksisterende sengevasksentral til kontorer og vaktrom. Biblioteket foreslås flytte ut av bygg 10 og at det etableres et nytt søvnsenter i arealene. Samlokalisering til et senter for søvnsykdommer Søvnsenter På bakgrunn av signaler fra fagmiljøet (da særlig ØNH), og på bakgrunn av tidligere utredninger, er det nå ønskelig å samle ressursene i forhold til diagnostikk og behandling av søvnsykdommer (i første omgang søvnutredning). I dag utføres denne diagnostikken med samme utstyr og metodikk av fagområdene ØNH, lungemedisin, nevrologi og barnesenteret. Slik virksomheten er organisert i dag, er fagmiljøene fragmentert og delvis også sårbare mht tilgjengelig kompetanse. Forslaget er å samle miljøene innen dette området, og legge forholdene til rette for utviklingen av et kompetansesenter innen søvnsykdommer. Selv om de forskjellige fagområdene har forskjellig fokus i forhold til diagnostikk og utredning, er metodikken og utstyret det samme. I 2008 ble det utarbeidet en rapport under ledelse av avdelingsleder ØNH Sverre K. Steinsvåg, om utredning og behandling av søvnsykdommer ved Sørlandet sykehus HF. Siden den gang har flere forhold endret seg sammenlignet med det en forutså i 2008: - Prognoser viser at forekomst av livsstilssykdommer, inkl. ulike søvnforstyrrelser, vil øke raskere enn forventet i Årsakene til søvnforstyrrelser er mer sammensatte og mer komplekse enn det en så for seg i Side 25 av 31

29 - God behandling av søvnforstyrrelser forutsetter et tettere tverrfaglig samarbeid enn det en visste i Et viktig element her er samarbeid med tannleger i forhold til bittskinner. - Utredning og behandling av søvnforstyrrelser er blitt mer utstyrskrevende enn det en så for seg i Nøkkelpersonell i forhold kompetanse på søvnsykdommer på SSHF i 2008 har sluttet, eller er i ferd med å slutte. Dagens organisering er ikke robust. Alt dette taler for å samle kompetanse og utstyr for å håndtere et stadig økende antall personer med søvnsykdommer i et Søvnsenter. En samlokalisering vil lette den kritisk viktige tverrfaglige tilnærmingen til pasientgruppen, som innebærer kompetanse inne ørenese-halssykdommer, lungemedisin, nevrologi, pediatri, ernæring, bittskinner, livsstilsendring og kognitiv terapi. En samlokalisering vil øke utnyttelsen av kostbart utstyr, gi tverrfaglig erfaring som vil bedre den medisinske kvaliteten på utredning og behandlinger, og det vil ha kvalitetssikrede data som kan brukes i vitenskapelig sammenheng. Samtidig vil samlet økt volum av pasienter gjøre driften innen diagnostikk og utredning mer effektiv. Et tverrfaglig søvnsenter vil gjøre SSHF attraktive som samarbeidspartnere, både klinisk og vitenskapelig, for Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen. Biblioteket flytter og benyttes til senter for søvnsykdommer / søvnsenter Prosjektet stiller spørsmål om det er riktig disponering av areal å beholde biblioteket der det ligger i dag (vel 210 m2). Virksomhetens omfang er relativt lite og det bør ses på muligheter for å flytte den til annet sted på Eg. SSHF har bibliotek også ved SSA, og ansatte ved biblioteket betjener flere lokasjoner. Det anbefales at en ser på organiseringen av bibliotektjenesten i SSHF før en finner nye lokaliseringer. Dette gjelder både funksjon, areal og personell. Det er åpenbart at dette verdifullt areal i bygg 10 (over 200 m 2 ) bør brukes til klinisk virksomhet. Lungeseksjonens areal i 4. etg. flyttes hit og samlokaliseres med søvnutredning i regi av ØNH, nevrologisk avdeling og pediatri. Se eget kapittel om dette over. På sikt, og hvis det er påkrevet, må kanskje deler av arealet benyttes til en utvidelse av sterilsentralen. Pga stopp og lang utsettelse i operasjonsprosjektet (ferdig ca. 2020), kan det hende det vil bli foreslått andre løsninger når man kommer så langt. 4.etg bygg 10 En bør vurdere å utvide kirurgisk post 4A pga behov for enerom og oppholdsrom for pasientene. Hvor stor utvidelsen bør være, og hvilke rom som er mest egnet, må drøftes i etterkant av denne oppgaven. Her pekes på to alternativ. Beleggsprosenten på Pasienthotellet tilsier at dette er mulig. Lungeseksjonens rom kan innredes som 5 nye enkeltrom slik at det blir 10 hotellrom i denne fløyen og dagligstuen nederst beholdes som del av pasienthotellet. Dette arealet kan alternativt benyttes som kontor til Kirurgisk avdeling. Pasienthotellet har vært vurdert som areal for AFR-sengeposten (22 senger) ved en flytting fra Kongsgård til Eg. Det vil kreve en god del ombygging og tilpasning, og arealet ansees som uegnet av AFR pga store avstander til behandlingsrom, treningsareal, poliklinikk og uteareal. En slik løsning vil ha store transaksjonskostnader og liten synergieffekt. Det vil kreve omstillinger for mange avdelinger som igjen vil påvirke driften i lang tid. Tilbakemeldingen fra møtene vi har hatt med avdelingene er tydelig på at en ikke må flytte mer virksomhet inn i bygg 10 før nytt sykehus står klart, men tvert imot flytte virksomhet som ikke må være i bygg 10 ut til andre lokasjoner. Pasienthotellet kan utmerket godt flyttes ut av bygg 10, når/ hvis dette arealet må brukes til andre formål. En må da vurdere en etablering av pasienthotellet utenfor bygg 10, for eksempel modulbygg over parkeringshuset. Utviklingen de neste årene vil også være viktig mht behovet for et pasienthotell i lys av samhandlingsreformens tiltak og oppgavefordelingen mellom enhetene (før nytt sykehus evt. står klart). Pasienthotellet hadde gjestedøgn i 2013 (ca 10 mnd.). Største brukere er: Kirurgi (1.986), Ortopedi (1.084), Med avd (953), Nevro (548) og SFK (385) Side 26 av 31

30 U. etg Plan U kan på litt lenger sikt være gjenstand for store endringer, men det fordrer en videre utvikling det er vanskelig å forutse nå. Forslag på kort sikt er etablering av sengevaskesentral og radiologisenter (MR/PET/nukleærmedisin). Sengevask- og sengesentral Her er to muligheter avhengig av hvilke valg som gjøres for etablering av radiologi. Prosjektet foreslår å etablere sengevask og sengelager i dagens væskelager. Væskelageret er på ca 330 m 2. Alternativ 2 er å etablere vaskeriet hvor dagens trykktank og sengesentral er. Det er også andre alternativ i underetasjen Side 27 av 31

31 Treningssenteret Treningssenteret beholdes som det er. Ved flytting av AFR til Eg vil bruk av treningssenteret øke, og det vil trolig være behov for muligheten til å etablere flere treningssoner med mobil skjerming. På den måten kan flere mindre grupper trene samtidig. Dette kan imidlertid være til ulempe for bruk av treningssenteret for personalet, hvor hele rommet brukes til grupper. Bassenget Det er ikke forslag til endringer mht basseng. Behovet for bassengtrening vil også øke ved en lokalisering av AFR til Eg (uavhengig av hvor AFR plasseres på Eg). Det har vært et arbeid i gang mht kartlegging av behovet for bassenget (2013). Dette arbeidet bør sluttføres i Journalarkiv Journalarkiv disponerer et areal i underkant av 300 m2. Behov for nærhet til journalarkivet reduseres for hvert år. Lokalet tilfredsstiller ikke gjeldende krav til arkiv. På plan U i bygg 10 og 5 er det flere arkiv som er mer eller mindre passive. Her finnes også arkiv fra tidligere Mandal og Farsund sykehus. Rapporten foreslår ikke endringer på dagens organisering og plassering av arkivene, fordi dette arbeidet skal ivaretas av arkivtjenesten. Det er etablert et nasjonal fjernarkiv på Tynset som skal ta i mot arkivverdig material fra alle landets sykehus. På sikt vil dette også få betydning for SSHF. Plasseringen av de mange journalarkivene i underetasjen i dag er ikke optimal, og de fysiske arkivene (rommene) oppfyller ikke krav til standard for arkiv. Det bør derfor på sikt søkes andre løsninger, som også kan frigjøre verdifulle areal i underetasjen. Bomberom / nød operasjonsstue i u-etg. Dette arealet (markert i tegning) kan trolig frigjøres til annet bruk. Arealet kan brukes til et simuleringssenter uten at det gjøres bygningsmessige endringer i lokale. Husøkonom trenger mer lagerplass Ved å rydde lagrene ellers i bygg 10, og da særlig bygg 5 og 9, vil det være mer enn nok areal til det som i dag benyttes av andre avdelinger. Nærhet til husøkonom tilsier at husøkonom bør kunne bruke dette arealet. Fellesavdelingen Fellesavdelingen er en del av AFR fra og med 1. april Avhengig av løsning mht plassering og flytting av AFR til Eg, bør en vurdere også fysisk samlokalisering. Radiologisenter i dagens sengelager og trykktank Radiologisk avdeling har få muligheter for utvidelse av sitt areal i 1. etg. Samtidig vet vi at behovet for billeddiagnostikk vil øke både i forhold til kreftdiagnostikk, men også i forhold til akutte tilstander (for eksempel nevrologi diagnostikk ved mistanke om slag/hjerneblødning). To områder i underetasjen peker seg ut som svært interessante områder for et fremtidig senter for MR (plass til 2 MR) og nukleærmedisin (flyttes fra 2. etg). Dersom sykehuset får PET, er det også mulig å plassere PET i disse arealene. Alternativ 1 og 2 bør vurderes med tanke på hvilket areal som er best egnet. Alternativ 1 er å etablere dette der trykktank og sengelager er i dag. Dette vil trolig være det rimeligste og beste, alternativet har best takhøyde og dagslys. Samtidig kan en om ønskelig utvide arealet ytterligere mot basseng eller treningsareal en gang i fremtiden. Alternativ 2 er å etablere senteret i dagens væskelager Det å ta i bruk dette arealet for Radiologisk avdeling vil imidlertid kreve relativt store investeringer til innredning og infrastruktur. 4.3 Forslag organisasjonsprosjekter somatikk på Eg For å kunne sette denne rokadeplanen ut I live er det helt nødvendig å involvere de ansatte, klinisk personell og tillitsvalgte. Prosjektet kommer her med forslag til noen slike prosjekter som bør settes i gang raskt, slik at de får komme i forkant av endringene Side 28 av 31

32 NB: Nummer på prosjektene er ikke uttrykk for prioritering eller rekkefølge. 1. Utvidelse av akuttmottak mot lungeseksjonen, og i første omgang etablere 2 nye undersøkelsesrom. 2. Etablere Dagenhet for lungekreftbehandling (DLK) i området mot infeksjonspoten. Innrede vaskesentral til pårørende/samtalerom. Sputumrom (allerede bevilget) gjennomføres etter plan. 3. Øye poliklinikk flytter inn i lokalene til tidligere gynekologisk sengepost (bygg 5). Funksjons- og romprogram utarbeides. Arealene pusses opp og tilpasses ny drift. 4. EFF og evt. også LMS flytter til AFR/Kongsgård. Eget prosjekt mht funksjons- og romprogram. 5. Revmatologisk avdeling flytter inn i bygg 9 (tidligere areal til EFF). Funksjons- og romprogram utarbeides. Noe innredning og oppussing. 6. OU-prosess og planlegging av nytt poliklinikkareal for kirurgi/ortopedi/akuttpol. Involverer akuttmottak mht organisering og plassering av akuttpoliklinikken. En bør også iverksette tiltak mht venteareal og skranker/ekspedisjoner til kir/ort pol og akuttpoliklinikk. Arealene tas i bruk når nevrologisk poliklinikk og øye poliklinikk har flyttet ut og nødvendige tilpasninger er gjennomført. 7. Nevrologisk poliklinikk flytter inn i tidligere lokaler til revmatologisk avdeling i 1A, og Medisinsk poliklinikk overtar nye undersøkelsesrom iht plan. 8. Infeksjonsposten overtar areal fra nevrologisk avdeling (se skisse), og det bør settes i gang et eget prosjekt mht planlegging av etablering av luftsmitteisolat. 9. Fordeling av kontor mellom nevrologisk- og medisinsk avdeling. 10. Utvidelse av 4 sengerom på 4A (overtar rom fra pasienthotellet). Når lunge dagsenter flytter inn i 3.etg (søvnsenter i dagens bibliotek), kan ledig lokaler gjøres om til enkeltrom for pasienthotellet (5 rom) eller tilsvarende antall kontor. 11. Intensivprosjektet igangsettes våren Dette er det største prosjektet i denne fase, og samtidig det prosjektet som det haster å komme i gang med. Ombygging starter i beste fall senhøsten 2014 og ferdigstilles Prosjekt sentral sengevasksentral i u-etg igangsettes i løpet av 2014 med tanke på gjennomføring og etablering i Viktig får frigjøre areal, bedre hygiene og arbeidsbelastning/-miljø. Ut over disse 12 områdene bør en lage en fremdriftsplan på øvrige prosjekter som er beskrevet i prosjektet knyttet til ØNH, Hørselssentralen, Apoteket, Mammografi/brystkreftdiagnostikk, Søvnsenter (kan først etableres når vaskesentral er etablert), Sykehusbiblioteket, m.m Side 29 av 31

33 I forbindelse med ny organisering av sentral poliklinikk bør en samtidig vurdere nye skranker og ekspedisjoner (og en reduksjon fra 5-3 eller helst 5-2). Det er også viktig å etablere venteareal i atriet som beskrevet. Over: Forslag til to nye skranker/ekspedisjoner i stedet for dagens 5. Etter omstillingen er antall fagområder redusert fra 5 til 3 ved at ØNH og Nevro er flyttet ut. Under: slik ser hoved korridoren til sentralpoliklinikken ut i dag. De ter 5 store bur /ekspedisjoner. Denne løsningen ble etablert på tross av protester fra arkitekten. 5 Økonomi Kostnadsberegning kan ikke gjøres før en har hatt prosesser med de berørte avdelingene, utarbeidet romprogram og arealbehov for de enhetene som skal flyttes til nye areal (for eksempel revmatologisk avdeling og øye poliklinikk). Det er som oftest alltid mindre tilpasninger/ombygginger også der en på forhånd forventer at en kan flytte rett inn uten å gjøre endringer. Der det er bruksendringer vil en alltid støte på klassifisering av rommene, noe som kan medføre mindre eller større kostnader. Når det foreligger vedtak om hvilke prosjekter som skal iverksettes og hvordan prosjektorganisasjonen skal være, vil det bli gjennomført økonomiske beregninger for hvert enkelt tiltak. 6 Forslag til neste fase Formelle beslutninger må tas for at prosjektet skal videreføres. Det anbefales at implementeringen av alle elementene med hensyn til optimalisering har en tydelig overordnet ledelse på SSHF-nivå, og at organisasjonsutviklingsprosessene forankres i organisasjonen på lavest mulig nivå. Konkret håndtering av prosjekter som berører så mange, og får konsekvenser for ansattes hverdag og arbeidsforhold, må sikres deltagelse og medvirkning fra tillitsvalgte og vernetjenesten. Gjennomføringen av forslagene bør også ses i sammenheng, og framdriften av prosjektene bør håndteres av en ledelse. Dette for å sikre kontinuitet og beholde helhetsperspektivet i oppgaveløsningens idé. Tidsperspektiv for optimalisering av areal SSK Noen av tiltakene knyttet til denne del av rapporten kan iverksettes allerede i 2014, og de fleste viktige prosjekter kan implementeres i løpet av ett års tid og få stor positiv effekt på Side 30 av 31