Scandcam viltkamera i Aust-Agder

Transkript

1 Scandcam viltkamera i Aust-Agder OPPLYSNINGER OM SØKER: Norsk institutt for naturforskning (NINA) Postadresse: NINA, Postboks 5685 Sluppen, 7485 Trondheim Org.nr Bank/postgiro: Merkes Prosjekt Scandlynx - Viltkamera Prosjektleder John Odden, NINA E-postadresse: john.odden@nina.no Telefon: Omsøkt beløp 2017 er kr ,- Bakgrunn En fremtid med kortere snøsesong i over hele landet vil skape store utfordringer for dagens snøbaserte overvåking av gaupe, og en forvaltning av gaupe som er basert på konkrete målsettinger om antall familiegrupper. Bruk av viltkameraer har vist seg å fungere som et godt supplement til dagens snøbaserte overvåking av familiegrupper ii. Et design med relativt høy tetthet av godt plasserte kamera over store sammenhengende areal gir oss også mer informasjon enn kun tall på antall familiegrupper. Det kan lokalt være store diskusjoner om bestandstallene på gaupe og de andre rovviltartene. Viltkamera gir oss også et mål på observasjonsinnsatsen i motsetning til dagens overvåkingssystem som er basert på tilfeldige meldinger fra publikum, og kan dermed også gi informasjon om områder med lite gaupeaktivitet. En utstrakt involvering av lokale folk i oppsett og drift av viltkamera virker utvilsomt konfliktdempende i mange områder. I dag estimeres det totale antall gauper ved at man multipliserer antall familiegrupper med en omregningsfaktor iii. Omregningsfaktorene er beregnet ved hjelp av data på reproduksjon og dødelighet fra radiomerkede gauper i Skandinavia, og er kun ment å gi et grovt estimat av antall gauper på nasjonal skala [1]. Individgjenkjenning basert på bilder av gaupenes flekkmønster og romlig fangst-gjenfangst analyser kan gi oss direkte estimater på det totale antall gauper i et område med et mål på presisjonen i estimatene iv [3,5-9]. Hovedmålet med dette studiet er å evaluere den pågående overvåkingen av gaupe ved å se på oppdagbarhet av familiegrupper i deler av Aust-Agder (kart nedenfor). Dataene vil gå inn som en del av det storskala studiet SCANDCAM (viltkamera.nina.no) i regi av NINA og SLU som har viltkamera i et titalls studieområder i Norge og Sverige. SCANDCAM består av flere delprosjekter som blant annet har som mål å 1. Evaluere den pågående overvåkingen av gaupe i ulike studieområder i Skandinavia 2. Vurdere viltkamerametodikken som verktøy i overvåking av ulv og gaupe i snøfattige strøk.

2 3. Utvikle viltkamerametodikken som verktøy i langtidsstudier av demografiske parametere hos gaupe, som overlevelse og rekruttering. 4. Utvikle viltkamerametodikken som verktøy for overvåking av flere arter (hjortevilt, rovvilt, hare, invasive arter) og viltsjukdommer i skogøkosystemet. 5. Studere effekter av menneskelig forstyrrelser på struktur i ulike pattedyrsamfunn 6. Studere ulike arters bruk av ulike veikryssingsstrukturer Metodikk Eksakt studieområde diskuteres med Fylkesmannen i Aust-Agder etter følgende kriterier: Området bør være sammenhengende Et rutenett på 50 km 2 legges over området En lokalitet velges innenfor hver rute for å sikre at alle gauper i bestanden har en viss sannsynlighet for å bli detektert. Ruter med sammenhengende fjellområder og tettbefolkede områder utelates. Et forslag til studieområde er vist i Figur 1. Figur 1. Forslag til studieområde Rutiner skissert her samstemmes med SCANDCAMs pågående prosjekter andre steder i Skandinavia. Viltkameraene benyttes er av typen Bushnell Trophy Cam HD Aggressors. Kameraene tar bilde når dyr passerer foran kamera, og trigges av en kombinasjon av varme og bevegelse. I tillegg kan

3 kameraene programmeres til å ta bilder ved fastsatte intervaller. Bushnell Trophy Cam er et rimeligere alternativ til tidligere benyttede Reconyx viltkamera. Generelt benyttes et viltkamera per lokalitet. Kameraene programmeres til å ha høyest mulig sensitivitet, ta en serie på minst tre bilder og ta bildene i raskest mulig rekkefølge. Neste bildeserie startes umiddelbart etter en bildeserie har blitt tatt. Vi vil i tillegg programmere kameraene til å ta ett bilde hver dag. Dette er viktig for å få tall på nøyaktig hvilke dager kameraene har fungert, eksempelvis når batteri går tomt eller kamera snør ned. Kamera plasseres på steder hvor man lokalt vet at gaupene ferdes. Dette er kjerreveier og stier i bratt lende, fjellhyller, skogsbilveier og viltstier. På hver lokalitet skrues kamera, i den grad det er mulig, fast i trær med innretning 90 grader på forventet fartsretning, ca. 70 cm over bakkenivå, og ca. 2 meter fra veien eller tråkket. Grunneiers tillatelse vil alltid bli innhentet på alle lokaliteter, og alle kamera merkes med navn og kontaktinformasjon. Viltkameraene vil være aktiverte hele året. Kamera kontrolleres ca. 1 gang per måned av lokale hjelpere på vinterstid (oktober-mars), og ca. annenhver måned sommerstid (april-september). Personvernhensyn er ivaretatt. NINA har dialog med Datatilsynet lagd rutiner for kameraovervåkning, og har i samarbeid med firmaet Epigram utviklet egen programvare som bruker bildegjenkjenningsteknologi til automatisk sletting av menneskebilder. Alle minnekortene må derfor prosesseres av NINA. NINA har ansvar for bildeanalyser. Alle bilder av alle arter gjøres tilgjengelige via nettsiden Andelen familiegrupper oppdaget av viltkamera i studieområdene Det er vanskelig å estimere hvor stor andel av familiegruppene i de ulike studieområdene som blir oppdaget av viltkamera da ingen kjenner fasiten på hvor mange familier som er i området eller deres arealbruk. Vi vil se andelen kameraobservasjoner som inngår i grupperingen gjort av Rovdata i de aktuelle mrådene og tidsrom. Varighet Vi ser for oss er treårig prosjekt der kamera står opp fra Vår/sommer 2017 til sommer Vinter 2017/18 benyttes til planlegging og innkjøp av kamera Informasjonsflyt og rapportering Alle bilder av familiegrupper av gaupe rapporteres til Statens naturoppsyn og Rovdata på vanlig måte ( I tillegg publiseres alle bilder av rovdyr og andre arter fortløpende på nettsiden Nettsiden er åpen for alle. Vi publiserer årlige underveisrapporter. Budsjett Budsjett for treårig prosjekt med oppstart i felt våren 2018 angitt i tabell 1.

4 Budget Post Specification Price/unit Unit Sum Unit Sum Unit Sum Unit Sum Lønn (NINA): NINA forsker Timepris , , , NINA Tekniker Månedsverk , Lønn og drift lokale hjelpere: Honorar Per kamera Prosjektmøter/feltbesøk NINA Reise og opphold Feltutstyr Viltkamera Browning m boks og lås Drift viltkamera Batteri Div. utgifter Porto, poser, trykksaker, minnekort Total Kommentar Planlegging, analyser og rapportering Oppsett, håndtering av minnekort, sortering av bilder Referanser

5 i Hanssen-Bauer mfl Klima i Norge Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning oppdatert i 2015, Norsk klimaservicesenter: NCCS report. ii Odden Bruk av viltkamera i overvåking av gaupe - Et pilotstudie i tre områder på Østlandet. NINA Rapport iii Andren mf Estimating total lynx Lynx lynx population size from censuses of family groups. Wildlife Biology 8: iv Balme mfl Evaluating Methods for Counting Cryptic Carnivores. Journal of Wildlife Management 73: Blanc mfl Abundance of rare and elusive species: Empirical investigation of closed versus spatially explicit capturerecapture models with lynx as a case study. Journal of Wildlife Management 77: Burton mfl Wildlife camera trapping: a review and recommendations for linking surveys to ecological processes. Journal of Applied Ecology 52: Rodgers mfl Comparison of noninvasive genetics and camera trapping for estimating population density of ocelots (Leopardus pardalis) on Barro Colorado Island, Panama. Tropical Conservation Science 7: Bashir mfl Estimating leopard cat Prionailurus bengalensis densities using photographic captures and recaptures. Wildlife Biology 19: