Årsbudsjett Økonomiplan Vedtatt budsjett Kommunestyre Sak 13/123. Nes kommune. Postboks 14, 2151 Årnes

Transkript

1 Årsbudsjett 2014 Økonomiplan Vedtatt budsjett Kommunestyre Sak 13/123 Nes kommune Postboks 14, 2151 Årnes ~ 1 ~

2 ~ 2 ~

3 Innholdsfortegnelse. Fremstilling av vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan 5 2 Utgangspunkt og perspektiver Rammebetingelser og kort tilbakeblikk Økonomisk utgangspunkt Perspektiver for økonomiplanperioden 11 3 Rammeforutsetninger og usikkerhet Befolkningsutvikling Skatt og rammetilskudd (frie inntekter) Lønns- og prisutvikling Pensjon Rentenivå Merverdiavgiftskompensasjon Kompensasjonstilskudd Bruk av og avsetning til fond Resultatgrad Gjeldsutvikling Øvrig usikkerhet i driften 19 4 Mål Mål- og resultatstyring som styringsmodell Oppfølging av kommuneplanens mål og strategier Målkort 23 5 Økonomiplan 27 6 Driftsbudsjett Hele Nes kommune Sentraladministrasjonen og fellesutgifter Helse og velferd Oppvekst og utdanning Samfunnsutvikling og Kultur og Kirkelig fellesråd Selvkostområder 67 7 Investeringsbudsjett Tabelloversikt per prosjekt Kommentarer til investeringene Vedlegg Dekningsgrader Kommunaltekniske huseiergebyrer Gebyrregulativ Egenandeler og priser for helse- og sosialtjenester Egenandeler og priser for barnehagene og SFO Priser for Kulturskolen 93 ~ 3 ~

4 Fremstilling av vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan Årsbudsjettet for 2014 og økonomiplan ble vedtatt av kommunestyret i møte 10. desember 2013, sak 13/123. Vedtatt budsjett og økonomiplan bygger på formannskapets innstilling som igjen er bygget på rådmannens forslag. Formannskapets innstilling (saksfremlegg) og kommunestyrets vedtak (saksprotokoll) er inntatt som egne vedlegg i dette dokumentet. Det samme gjelder kommunestyrets vedtak i sak 13/118 Budsjett 2014 og økonomiplan for Esval miljøpark KF. Presentasjonen av vedtatt årsbudsjett 2014 og økonomiplan i dette dokumentet tar utgangspunkt i rådmannens forslag. Der kommunestyret har foretatt endringer i forhold til rådmannens forslag fremkommer dette ved at kommunestyrets vedtak er inntatt i det aktuelle avsnitt med overskriften kommunestyrets vedtak. Kommunestyrets vedtak er i tillegg skrevet i kursiv og med noe større tekststørrelse enn rådmannens forslag (tilsvarende det som er benyttet i dette kapitlet). Alle budsjettabeller som presenteres i dette dokumentets kapittel 6 og 7 er kommunestyrets vedtatte økonomiplan og årsbudsjett. Kommunestyrets vedtak innebar ingen endringer i betalings- og gebyrsatser, og disse vedleggene er derfor identiske med formannskapets innstilling og rådmannens forslag ~ 4 ~

5 1 Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan Rådmannen legger med dette frem sitt forslag til årsbudsjett med mål for 2014 og økonomiplan for årene 2014 til Driftsbudsjettet for Nes kommune vokser med netto 36,0 mill kroner til 1,2 milliarder kroner i 2014 sammenlignet med revidert budsjett Budsjettet følger befolkningsveksten kommunen opplever. Med nye investeringer på vel 800,0 mill kroner i perioden legger rådmannens budsjettforslag til rette for gode tjenester til stadig flere nesbuer i årene fremover. Rådmannens forslag til budsjett inneholder mange viktige initiativ for kommunens utvikling. Først og fremst viser budsjettet en prioritering av kommunens kjerneoppgaver. Nesten 8 av 10 kroner går til barnehager, skoler og omsorgstrengende. Noe av det aller viktigste kommunen gjør, er å sørge for at vi har en god skole. I løpet av de neste fire årene skal det investeres for 400 mill kroner i to nye skolebygg. Når dette ti-året er omme, vil det ha skjedd store forandringer i Nes-skolen. Det er vedtatt bygging av en ny ungdomsskole og tre nye barneskoler. «Et løft i Nes-skolen» er en handlingsplan for arbeidet med kvalitetsutvikling i perioden Det skal skapes et optimalt læringsmiljø både når det gjelder utviklingsarbeid, struktur, prosess, resultater og oppfølging. Omsorgstrengende i Nes skal være trygge på at de får rett hjelp til rett tid når behovet er der. Målet med tiltak i «Omsorgsplan for Nes kommune » skal være læring og mestring av egen livssituasjon så langt som mulig. Omsorgsplanen klargjør hvilke utfordringer Nes kommune står overfor og hvilke tiltak som må iverksettes på kort og lengre sikt for å møte utfordringene. Samtidig som rådmannen prioriterer barnehage, skole og omsorgstrengende, evner rådmannen å møte veksten i kommunen også på mange andre områder. Et godt kulturtilbud og høy deltakelse bidrar til livskvalitet og verdiskapning. Rådmannen har i tillegg valgt å videreføre FRAM-prosjektet i 2014 for å gi et godt tilbud til ungdom som faller utenfor de tradisjonelle tilbudene lag og foreninger gir. Kommunens rolle som tilrettelegger for utvikling og infrastruktur, har stor betydning for tilbudet av boliger, arbeidsplasser og for framtidig verdiskapning. Det skal gjøres grep for å møte det store etterslepet på vedlikehold av kommunale veier og bygging av gang- og sykkelveier. I investeringsbudsjettet er det satt av mer midler til å håndtere vedlikeholdsetterslepet på kommunale eiendommer. Driftsbudsjettet er redusert noe sammenlignet med Over tid har vedlikehold blitt en salderingspost i budsjettet. Kommunens eiendomsmasse utgjør om lag m2. En utfordring for kommunens økonomiske handlefrihet de neste fire årene, er at store investeringer og økt låneopptak vil medføre at en større del av kommunens inntekter vil gå til å dekke finanskostnadene. Kapitalfrigjøring og økt finansiering over driften vil være nødvendig for å kunne redusere lånebehovet. Investeringstakten er høy og opplåningen øker i takt med denne i økonomiplanen. Det siste 10-året har gjeldsnivået vært lavt, men utviklingen må følges nøye slik at det økonomiske handlingsrommet ikke svekkes for mye. De kommende årene vil antall nesbuer vokse raskere enn noen gang. Det setter kommunens tjenester under press. Det er en krevende situasjon at utgiftene til skole, barnehager, sykehjem og viktig infrastruktur vokser raskere enn inntektene. Nes klarer allikevel å håndtere situasjonen blant ~ 5 ~

6 annet ved at kommunen bruker vesentlig mindre på administrasjon enn landsgjennomsnittet. Fortsatt stram styring innenfor ansvarlige og sosiale rammer, vilje til effektivisering og samarbeid med private, lag og foreninger, er derfor nødvendig for at kommunen skal kunne videreutvikle velferdstjenestene også i framtiden. Stadig flere oppgaver søkes løst gjennom interkommunalt samarbeid. Dette organiseres i hovedsak i interkommunale selskaper (IKS). Samarbeidet innen data, brann, revisjon og krisesenter er eksempler på dette. Et tankekors ved dette er imidlertid at lokal innflytelse svekkes og kostnadene øker mer enn snittet for øvrige kommunale tjenester. Budsjettforslaget er meget stramt. Dette gjelder spesielt innen helse og omsorg hvor etterspørselen etter tjenester har økt betydelig den siste tiden. Etter rådmannens oppfatning burde dette området vært tilført mer midler. Dagens ramme gjør dette vanskelig. Rådmannen ber derfor kommunestyret vurdere å fjerne bunnfradraget i eiendomsskatten for på den måten å øke inntektene med beskjedne 3,0 mill kroner. Nes rådhus nærmer seg 50 år. Rådhuset burde ha vært et viktig signalbygg i kommunen og har et sterkt behov for rehabilitering. Spørsmålet er om det er mer hensiktsmessig å bygge et nytt kommunehus som kan være noe mer enn bare et rådhus. Rådmannen har ikke funnet rom for å legge inn investeringer til dette formålet i økonomiplanen. ~ 6 ~

7 2 Utgangspunkt og perspektiver 2.1 Rammebetingelser og kort tilbakeblikk Frie inntekter per innbygger (skatt og rammetilskudd), etter at inntektsutjamning mellom kommunene er foretatt, ligger i Nes på 94,4 % av landsgjennomsnittet. Selv om Nes kommune forutsettes å være noe rimeligere å drifte enn gjennomsnittskommunen, har Nes et mindre økonomisk handlingsrom enn mange andre kommuner. Dette gjør det nødvendig å finne effektive løsninger for å sikre innbyggerne et godt tjenestetilbud. Kommunens økonomi er nå stabilisert etter en periode med unormalt store regnskapsmessige svingninger. De svake resultatene i 2007 og 2008 førte indirekte til innlemmelse i Robek-registeret. Kommunen viste imidlertid styrke til raskt å gjøre noe med dette og var ute av registeret allerede etter regnskapsavleggelsen for Dette innebærer imidlertid ikke at kommunens inntekter relativt sett er blitt vesentlig bedre. Det er strukturelle tiltak og omlegginger i driften som har bedret de økonomiske resultatene og gjort det mulig å styrke reservene noe. Forklaringene på svingningene i netto driftsresultat er sammensatte. Meget god skatteinngang i 2006, på landsbasis og i Nes, ga et positivt driftsresultat og stor optimisme. Staten strammet betydelig inn i rammebetingelsene for 2007, og skatteinntektene sank drastisk utover høsten. Dette resulterte i et stort merforbruk i en tid hvor reservene var lave. Et meget stramt 2008 budsjett holdt heller ikke. Merforbruket ble stort, men skyldtes i stor grad krav fra Toll- og avgiftsdirektoratet om innbetaling av deponiavgifter for flere år. Det ble foretatt innstramninger i 2009 som igjen førte til et positivt resultat. Betydelige strukturelle tiltak ble gjennomført i 2010 og Dette ga store innsparinger og ditto gode driftsresultat. Resultatene ble ekstra gode fordi deponiavgiftene fra 2009 nesten i sin helhet ble tilbakebetalt fra Toll- og avgiftsdirektoratet. ~ 7 ~

8 2.2 Økonomisk utgangspunkt Drift Budsjettene for ble preget av at merforbruket i 2007 og 2008 skulle dekkes inn. Selv om dette delvis ble gjennomført ved avdragsutsettelse for deler av låneporteføljen, ble det også gjennomført betydelige strukturelle grep. I 2011 var nedbetalingen av tidligere underskudd kommet så langt at det var mulig å benytte deler av de frigjorte midlene fra de strukturelle grepene til styrking av prioriterte områder og nye tiltak. Helårseffekten for en del av tiltakene ble imidlertid først gjort gjeldende i 2012 budsjettet. Dette, sammen med nye styrkinger og sikring av nødvendige økonomiske sikkerhetsmarginer i budsjettet for 2012, gjorde at de frigjorte ressursene ble disponert fullt ut. Netto driftsresultat ble også i 2012 meget bra. Nye tiltak i budsjettet for 2013 måtte finne sin plass gjennom realvekst i inntektene og omprioriteringer innen tjenestetilbudet. Utviklingen i 2013 har vist at budsjettet for i år er strammere enn de foregående. Kostnadene har økt betydelig spesielt innen de rettighetsbaserte tjenestene. Dette understreker igjen av nødvendige buffere og nøktern budsjettering er viktig for å kunne møte denne type utfordringer. Regjeringen Stoltenberg la i sitt forslag til statsbudsjettet for 2014 opp til en betydelig realvekst i kommunenes inntekter. Regjeringen Solberg har varslet at den ikke vil endre kommuneopplegget. Hoveddelen av veksten kommer i de frie inntektene (skatt og rammetilskudd). Det vises imidlertid til at veksten i de frie inntektene må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. Anslag for vekst i frie inntekter for Nes kommune (basert på forslag til statsbudsjett for 2014) Anslag på frie intekter kr Vekst fra revidert nasjonal Vekst fra opprinnelig Vekst fra revidert budsjett 2013 til 2014 budsjett 2013 budsjett kr Prosent 1000 kr Prosent 1000 kr Prosent , , ,8 Investeringer Nes kommune har de seneste årene hatt et nøkternt investeringsvolum. Dette må ses i sammenheng med høye investeringer i første halvdel av 2000-tallet. Det ble da investert betydelig i både skole-, kultur- og helsebygg. En del av disse investeringene lå også volummessig over det driftsmidlene var i stand til å forsvare. Ikke minst var den kraftige investeringen i nye sykehjemsplasser et eksempel på det. På grunnlag av det regnskapsmessige merforbruket i 2007 og 2008, er det iverksatt betydelige strukturelle tiltak. Blant annet er flere skoler nedlagt. Dette har så langt latt seg gjennomføre med bedre utnyttelse av eksisterende bygningsmasse. Denne mulighet bør etter rådmannens vurdering bli utnyttet videre. Det vises i denne sammenheng til kommunestyrets budsjettvedtak for 2010 om å slå sammen Framtun og Auli skoler. Flere av kommunens skoler er imidlertid nå i ferd med å nå sine kapasitetsgrenser, og i kommende økonomiplanperiode er det behov for nye investeringer i skolesektoren. Ny kommuneplan vil legge føringer for dette. Det er videre ønske om både å kunne utvide idrettshallkapasiteten i kommunen og å få bygget et nytt svømmeanlegg. ~ 8 ~

9 Rådmannen har i sitt budsjettforslag satt av midler til prosjektering og bygging av to nye skoler og svømmehall i planperioden. Avsatte beløp er anslagsbevilgninger som forutsetter at det velges nøkterne løsninger. Realisering av prosjektene forutsetter videre at kommunen gjennom effektiv drift er i stand til å bygge opp overskudd og frigjøre ressurser som kan bidra til å finansiere investeringene/lånekostnadene. Lånegjeld Kommunens investeringer har i stor grad blitt lånefinansiert. Nes har likevel en relativt beskjeden lånegjeld. Dette skyldes de siste års investeringstakt og det forhold at lånene nedbetales relativt raskt. Per er kommunens lånegjeld (eksklusiv startlån) på 655,8 mill kroner. Hittil i år er det tatt opp lån på 30,0 mill kroner og det planlegges ytterligere 22,6 mill kroner innenfor rammen på 72,4 mill kroner. Resten av rammen (19,8 mill kroner) forskyves til Lånegjeld uten startlån, per anslås til 674,7 mill kroner. Lånebehov til foreslåtte investeringer i 2014 er på 111,0 mill kroner og inklusiv forskyvingen fra 2013 blir total låneopptak 130,8 mill kroner. Forventet avdrag i 2014 er 46,8 mill kroner og lånegjeld i utgangen av 2014 vil ligge på 758,7 mill kroner. En netto økning på 84,0 mill kroner. Kommunestyrets vedtak Nes kommune søker om opptak av lån på inntil 79,0 mill kroner i samsvar med finansieringsforslaget i vedlagte investeringsbudsjett og med endringer som fremgår av pkt.1. Lån forutsettes nedbetalt over 20 år. Som påpekt ovenfor, ble en vesentlig del av pålagt "inndekning av merforbruk fra tidligere år i 2010 og 2011 dekket ved avdragsutsettelse på deler av lånegjelden. For Nes var dette en relativt enkel måte å gjøre opp for seg. Løsningen innebar kun at lånekostnadene ble forskjøvet ut i tid. Kortsiktig kan dette forsvares, og innebærer en handlefrihet («buffer») som ikke er alle kommuner forunt. Hvis Nes hadde praktisert en minsteavdragsordning, ville denne muligheten ikke vært til stede. Fra 2012 ble det igjen lagt til grunn ordinær avdragsbetaling, og dette er også videreført i 2013 og Utsiktene til fortsatt lave renter gjør kortere nedbetalingstid på lånene ekstra gunstig. Konsernnivå betyr at tallene omfatter netto lånegjeld og brutto driftsinntekter i kommunale foretak og kommunens andel av netto lånegjeld og brutto driftsinntekter i interkommunale selskaper og interkommunale samarbeid. Konserntall brukes for å søke å eliminere ulik organisering i kommunene. ~ 9 ~

10 Fondsmidler Kommunens fondsavsetninger har økt siden 2008/09, og det er disposisjonsfond og ubundne investeringsfond som har hatt de største økningene. Avsetningene må ses i sammenheng med fylkesmannens anbefalinger om å budsjettere med et driftsresultat på 3-5 %. Nes kommune har oppnådd et positivt driftsresultat de siste 3 regnskapsårene. Disse er satt av på ulike fond. Også for 2014 budsjetteres det med 15,0 mill kroner i «overskudd» som forutsettes avsatt på fond. Ved utgangen av 2012 var det avsatt omlag 192,0 mill kroner i mange ulike fond. Ca 120,0 mill kroner er driftsfond hvorav cirka 48,0 mill kroner står på bundne fond, en nedgang fra 2011 på 16,0 mill kroner. Bundne fond stammer fra avsetninger som ikke står til kommunestyrets frie disposisjon. Midlene kommer fra overskudd på selvkost eller øremerkede tilskudd som ikke er benyttet i tildelingsåret. Midlene må gå tilbake til samme formål som de kom fra. Investeringsfondene utgjør 1,7 mill kroner. Det meste står på ubundne investeringsfond selv om deler av dette tidligere er «øremerket» av kommunestyret til for eksempel svømmehall (22,0 mill kroner). Kommunen har nå en ubunden fondsbeholdning som er bortimot like høy som andre KOSTRAgruppe 7 kommuner. Styrkningen av ubunden beholdning har skjedd i de siste 2-3 årene. Sammenlignet med kommunene i gruppe 7, har Nes i høyere grad greid å avsette midler til disposisjonsfond i tråd med fylkesmannens anbefaling. I vurderingen av størrelsen på disposisjonsfondene, bør det ses hen til hvilke akkumulerte premieavvik som kommunen har opparbeidet, og som skal belastes kommuneregnskapene de nærmeste årene. Dersom man har tilstrekkelige disposisjonsfond, kan disse inntektsføres i takt med utgiftsføring av premieavvik. Dermed unngås det at premieavvikene blir en reell belastning for kommunenes økonomi. ~ 10 ~

11 Oppsummering Kommuneøkonomien er fortsatt meget stram. De strukturelle tiltak som er gjennomført, har bedret kommunens økonomiske stilling, men tiltakene er ikke tilstrekkelige for å etablere en forsvarlig balanse mellom inntekter, utgifter og fondsreserver. Kommunen må kontinuerlig omstillingstiltak. Samtidig synes det som at det fra statlig hold konstant vil være et krav om effektivisering av kommunal sektor. Dette er utfordrende og krever god langsiktig planlegging og prioriteringer. Nes sitt lille fortrinn synes i dag å være gjeldssituasjonen, men den vil endres i kommende økonomiplanperiode. Skal lånegjelden og dermed finanskostnadene, økes, vil oppbygging av disposisjonsfond være ekstra viktig for å sikre at kommunen har nødvendige buffere til å møte uforutsette situasjoner, herunder økning av rentenivået. 2.3 Perspektiver for økonomiplanperioden Erfaringene fra 2013 er at budsjettdisiplinen i virksomhetene er god, men at det er krevende å drive virksomhetene innenfor dagens økonomiske rammer. Spesielt gjelder dette ved økte behov/flere brukere innenfor de rettighetsbaserte tjenestene. Virksomhetens innspill både til foreløpig økonomiplan og til årsbudsjettet for 2014, viser et stort behov for økninger i budsjettrammene sammenlignet med vedtatt budsjett for Disse behov kan i 2014 bare delvis imøtekommes med veksten i kommunenes inntekter. Selv om det fra statens side er lagt inn betydelig realvekst i kommunenes inntekter, går disse i hovedsak med til å dekke det som er nødvendig for å holde tritt med den demografiske utviklingen (befolkningsutviklingen) og til løpende pris- og lønnsvekst (deflatoren). Fylkesmannen poengterer i flere sammenhenger at en kommune bør planlegge med et netto driftsresultat på i størrelsesorden 3-5 % av driftsinntektene. Dette er midler som dels bør brukes til finansiering av kommende investeringer, dels til oppbygging av driftsreserver for å gjøre kommunen mindre sårbar for uforutsette hendelser. For Nes innebærer dette at netto driftsresultat burde vært mellom 36,0 og 60,0 mill kroner. I tillegg er rådmannen opptatt av at kommunen har tilstrekkelige buffere, og beholdningen av disposisjonsfond bør minimum ligge på 7 10 % av driftsinntektene. Med det fremlagte budsjettforslaget legger rådmannen opp til et netto driftsresultat på 16,5 mill kroner eller 1,4 % av driftsinntektene. Dette er et relativt betydelig dårligere resultat enn i budsjettet for 2013 hvor resultatgraden var på 2,4. Tatt i betraktning at Nes har en nedbetalingstakt for lån som er høyere enn minimumsavdragene og at refusjonen av merverdiavgiften fra investeringer nå føres direkte i investeringsregnskapet, mener rådmannen at dette nivået likevel er tilfredsstillende. Disposisjonsfondbeholdningen er fortsatt for lav. Det er betydelig usikkerhet med hensyn til om driftsresultatet i 2013 vil kunne bedre dette forholdet. For 2014 budsjetteres det med et resultat etter avsetninger på 15,0 mill kroner som vil gjøre det mulig med en videre oppbygging av disse reservene. Nes kommune må i overskuelig fremtid antas å være en lavinntektskommune. Dette innebærer at det er veksten i kommunesektorens frie inntekter (skatt og rammetilskudd) samlet, uavhengig av Nes kommunes egen skatteinngang, som i det alt vesentlige har betydning for hvilke frie inntekter som kan legges til grunn i kommunens budsjett. Lavinntektskommunenes muligheter for å påvirke eget inntektsnivå på kort sikt, ligger i første rekke på om en ønsker å skrive ut eiendomsskatt og til hvilket nivå. Det vil fortsatt være nødvendig med stram økonomistyring og stor oppmerksomhet rettet mot hensiktsmessige effektiviseringstiltak. I budsjettforslaget for 2014 legges det opp til å videreføre igangsatte omstillinger innenfor pleie og omsorg. Etter rådmannens vurdering er utsiktene for ~ 11 ~

12 kommende økonomiplanperiode slik at det må antas å være behov for ytterligere strukturelle grep blant annet innenfor skole-, barnehage- og pleie- og omsorgssektoren. Etterspørselen og kravene til kommunale tjenester øker på mange områder så mye at det ikke er sikkert at strukturelle grep er tilstrekkelig alene. Dette antas å kunne aktualisere en debatt om hvem som bør ha ansvaret for ulike typer tjenester. Det kan bli påkrevet å vurdere både oppgavefordelingen innenfor offentlig sektor, privat sektors rolle og potensialet i tredje sektor (frivilligheten). De kommuner som her evner å tenke nytt og utnytte andre ressurser i tillegg til kommunale skattekroner, vil kunne skaffe seg et fortrinn med hensyn til å levere gode tjenester til sine innbyggere. ~ 12 ~

13 3 Rammeforutsetninger og usikkerhet 3.1 Befolkningsutvikling Befolkningsveksten i Nes har vært klart økende de siste årene og ligget over landsgjennomsnittet hadde Nes hatt en økning på 354 innbyggere eller 1,9 % det siste året. Kommunen hadde innbyggere. Til sammenligning var veksten på landsbasis fra på 1,35 % var folketallet Dette har i år økt til per og har passert innbyggere i løpet av høsten. SSB har utarbeidet framskrivninger av folketallet basert på flere ulike forutsetninger. To av framskrivningene kalles henholdsvis middels nasjonal vekst og høy nasjonal vekst. I disse to alternativene har SSB framskrevet befolkningstallene i Nes slik: Middels nasjonal vekst (framskriving folketall per 01.01): Innbyggere etter aldersgrupper år år år år år over 90 år Antall innbyggere Årlig prosentvis vekst 1,3 % 1,4 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % Høy nasjonal vekst(framskriving folketall per 01.01): Innbyggere etter aldersgrupper år år år år år over 90 år Antall innbyggere Årlig prosentvis vekst 1,5 % 1,7 % 1,5 % 1,6 % 1,6 % Befolkningsøkningen i Nes ligger nå i overkant av SSBs prognose for høy nasjonal vekst. Framskrivningene fra SSB (høy nasjonal vekst) indikerer at: Innbyggere 0-5 år vil øke årlig med barn, og dette tyder på at det vil være stort behov for nye barnehageplasser i kommende økonomiplanperiode. Dekning av dette behovet bør ses i sammenheng med skolestrukturen. Innbyggere 6-15 år vil reduseres med i størrelsesorden 30 barn til 2015 for deretter å ligge stabilt resten av perioden. Selv med en reduksjon i antall barn i denne aldersgruppen, kan det oppstå kapasitetsutfordringer ved enkelte skoler. Dette skyldes at deler av kommunen kan ha vekst i denne befolkningsgruppen, selv om framskrivingene indikerer at det for kommunen som helhet, vil bli en reduksjon. Innbyggere år er den største aldersgruppen. Det er i denne befolkningsgruppen det ligger an til størst vekst i planperioden, med en indikert årlig vekst på mellom personer. Innbyggere år er den aldersgruppe som vil få den største relative veksten i perioden, og framskrivningene indikerer en vekst på personer per år. ~ 13 ~

14 Innbyggere år ligger an til å være rimelig stabil i planperioden, med mindre svingninger fra år til år. For innbyggere over 90 år ligger det imidlertid an til en viss vekst. Erfaringsmessig er dette en gruppe som har stort behov for kommunale tjenester. Befolkningsutvikling og kommunens inntekter I inntektssystemet for kommunesektoren legges folketall per 1.7. året før budsjettåret til grunn for fordeling av rammetilskudd og utgiftsutjamning. Når det gjelder inntektsutjevningen kommunene i mellom, beregnes dette ut i fra folketall per 1.1. i budsjettåret. Befolkningsutviklingen vil ha stor betydning for hvilke frie inntekter Nes kommune kan påregne de nærmeste årene. Med de befolkningsfremskrivninger som er skissert fra SSBs side, må en påregne at frie inntekter vil ha en realvekst i planperioden. Med vekst i både den yngste og eldste aldersgruppen, er det usikkert om veksten vil være tilstrekkelig for å finansiere det økte tjenestebehovet dette antas å ville utløse. Som følge av at det er stor usikkerhet knyttet til befolkningsutviklingen og hvilke konsekvenser dette eventuelt vil ha for tjenesteetterspørselen, har rådmannen lagt til grunn at eventuell realvekst i frie inntekter som følge av befolkningsutvikling vil medgå til å finansiere økt tjenesteproduksjon. Ut fra dette er det verken lagt opp til realvekst i frie inntekter eller realstyrking av enkelttjenester i forslaget til økonomiplan for Skatt og rammetilskudd (frie inntekter) Skatt og inntektsutjevnende tilskudd for Nes for 2014 er anslått ut fra Kommunenes Sentralforbunds modell. Modellen tar hensyn til demografi, pris- og lønnsutvikling og rammebetingelser gitt i statsbudsjettet. I og med at befolkningstall per ikke er kjent, er inntektsutjevnende tilskudd beregnet med utgangspunkt i innbyggertallet per I beregningsmodellen fra KS er det lagt til grunn at skatteveksten per innbygger i Nes blir lik skatteveksten per innbygger på landsbasis i Inntektsanslaget for skatt og rammetilskudd er videreført i planperioden. Ordinære skjønnsmidler er også videreført i hele økonomiplanperioden med samme beløp som i 2014, men det gjøres oppmerksom på at dette er usikre inntekter som tildeles av fylkesmannen år for år. Frie inntekter for økonomiplanperioden i rådmannens forslag blir med disse forutsetningene: Skjønnsmidler Netto inntektsutjevning Rammetilskudd for øvrig Skatt på formue og inntekt Sum For skatteinntekter og rammetilskudd er det i første rekke usikkerheten i de nasjonale vekstanslagene som har betydning for Nes kommunes inntekter. Samtidig er det grunn til å anta at denne usikkerheten er begrenset. Dette både fordi anslagene på makronivå bør være relativt gode. Fordi staten ved en større svikt i disse inntektene vil måtte vurdere konsekvensene for det kommunale tjenestetilbudet. Eventuelt må det iverksettes tiltak for å kompensere kommunene på annen måte. Avvik i egne skatteinntekter har mindre økonomisk betydning, men sannsynligheten er mye større for avvik lokalt enn for de nasjonale anslagene. ~ 14 ~

15 3.3 Lønns- og prisutvikling Virksomhetenes lønnsbudsjetter er beregnet på grunnlag av lønnsnivået etter årets sentrale oppgjør. Økte lønnskostnader som følge av lokalt oppgjør 2013 og lønnsoppgjøret i 2014, er avsatt på sentral lønnsreserve og beløper seg til vel 17,0 mill kroner. Denne reserven er beregnet med utgangspunkt i alle arter for lønn og sosiale utgifter. Kommunesektorens deflator (lønns- og prisvekst) er i statsbudsjettet for 2014 anslått til 3,0 %. Anslaget baserer seg på en forventet årslønnsvekst på 3,5 % (2/3) og en prisvekst på 2,0 % (1/3). Lønnsbudsjettet (inkludert sosiale utgifter) for Nes kommune er på over 700,0 mill kroner. I budsjettforslaget er det lagt til grunn en årslønnsvekst i kommunesektoren på 3,5 prosent. Endelig lønnsvekst er imidlertid et resultat av forhandlinger mellom arbeidstakerorganisasjonene og KS, samtidig som rammen for lønnsoppgjøret i kommunesektoren påvirkes av forhandlingsresultatene i øvrige tariffområder. Skulle lønnsrammen i forhandlingene gi en lønnsvekst som ligger 0,25 % høyere enn denne rammen, vil dette gi økte lønnsutgifter i størrelsesorden 1,5 2,0 mill kroner (inkludert arbeidsgiveravgift). 3.4 Pensjon Kommunesektorens pensjonsforsikringsordning er i dag bygget opp slik at det årlig skal innbetales en premie for 1/30 av forventede fremtidige pensjoner (løpende premie). I tillegg må det innbetales en premie etter lønnsregulering for å heve allerede innbetalt pensjonspremie opp fra gammelt til nytt lønnsgrunnlag (reguleringspremie). Pensjonsordningen finansieres av både ansatte og arbeidsgiver og av avkastningen på innbetalte pensjonsmidler. De ansatte trekkes 2 % i lønn som medlemspremie. Kommunen dekker differansen mellom de ansattes innbetaling og avkastningen og totalkostnaden. Til å dekke arbeidsgivers andel av pensjonspremiene, er det i virksomhetenes budsjetter lagt inn en pensjonspremie tilsvarende 17,0 % av lønnen for medlemmene i KLP og 11,5 % for medlemmene i Statens pensjonskasse (undervisningspersonalet). På grunn av endringer i reglene for hvem som skal meldes inn i pensjonsordningene (lavere stillingsbrøker) og lavere antatt avkastning på pensjonsmidlene, er det i tillegg lagt inn en ekstra reserve på 7,5 mill kroner sammen med lønnsreserven. I regnskapet er det ikke premieinnbetalingen, men beregnet pensjonskostnad som skal utgiftsføres. Pensjonskostnaden beregnes på grunnlag av langsiktige betraktninger om avkastning (garantert og forventet), rentenivå, lønnsvekst, vekst i pensjonsutbetalinger, pensjonsalder og levealder fra Kommunal- og regionaldepartementet. I tillegg inngår antatte administrasjonskostnader i pensjonskostnaden. Differansen mellom innbetalt premie og beregnet pensjonskostnad fremkommer som et premieavvik i driftsregnskapet og som fordring/gjeld i balansen. Premieavviket ble i Nes frem til 2008 tilbakeført i sin helhet i regnskapsåret etter at det oppstod. Fra 2009 gikk Nes over til en ordning med amortisering (avskrivning) av premieavviket. Hensikten med dette var å jevne ut effekten av de årlige svingningene i premieavviket. I henhold til retningslinjer fra Kommunal- og regionaldepartementet amortiseres (tilbakeføres) premieavvik oppstått i over 15 år, mens for premieavvik oppstått i 2012 og kommende år er tilbakeføringstiden reduseres til 10 år. Det er for øvrig sendt på høring et forslag om ytterligere redusering til 7 eller 5 år. KLP anslår at det kan bli et positivt premieavvik på hele 25,6 mill kroner i Dette skal tas til inntekt i 2014 og utgiftsføres over de neste 10 årene (eventuelt kortere tid). Premieavvik fra tidligere år som skal utgiftsføres i 2014, forventes å ligge på 4,5 mill kroner. Netto forventes det dermed et positivt premieavvik i 2014 på i overkant av 21,0 mill kroner. SPK har oppgitt et negativt premieavvik på 2,7 mill kroner som skal føres som kostnad. Negativt premieavvik for 2013 på ~ 15 ~

16 1,7 mill kroner føres som inntekt i I tillegg føres arbeidsgiveravgift. På dette grunnlag er det budsjettert med et netto positivt premieavvik inklusiv arbeidsgiveravgift på 22,9 mill kroner. Pensjonspremie, premieavvik og pensjonskostnader er nok de mest komplekse og usikre i elementene i kommunens budsjetter. Pensjonspremiene er for eksempel svært følsomme i forhold til lønnsveksten. Det er ikke bare årets premie, men også tidligere års innbetalte premier som det må kompenseres for ved en lønnsøkning. I en ytelsesbasert ordning er forholdet mellom lønnsvekst og økninger i folketrygdens ytelser et annet usikkerhetsmoment. Kommunal sektor har en ytelsesbasert pensjonsordning der arbeidsgiver, gjennom tariffavtale, har garantert et gitt nivå på de ansattes pensjoner. Det er imidlertid ikke bare lønnsutviklingen og folketrygdens ytelser som er usikkerhetsfaktorer når det gjelder pensjonspremien. Den påvirkes også av avkastningen på tidligere innbetalte premier og av soliditetskrav som myndighetene setter til pensjonskassene. Deler av tidligere innbetalte premier er plassert i internasjonale finans- og eiendomsmarkedene. Pensjonspremien påvirkes av markedsutvikling og hvor dyktige pensjonskasses forvaltere er i forhold til plasseringer. På grunn av betydelig usikkerhet både med hensyn til pensjonskostnadene og premieavviket i 2014 og det forhold at kommunen nå har avsatt de siste års premieavvik på pensjonsreguleringsfond, har rådmannen fraveket prinsippet om å budsjettere med avsetting av hele premieavviket i ,0 mill koner er foreslått avsatt på fond. 3.5 Rentenivå Rentenivået har over flere år ligget lavt, noe som i første rekke har sammenheng med utfordringene i europeisk og amerikansk økonomi. Norges Bank anslår at styringsrentenivået fortsatt vil være lavt i 2014 og de nærmeste årene. I pengemarkedet forventes det også en svært moderat renteutvikling. 1 ukes NIBOR (internbank) rente ligger på 1,58 %, mens 12 måneders NIBOR ligger på 1,98 %. Rådmannen tilrår at det tas høyde for en liten økning i rentene i Muligheten for rentenedgang vurderes ikke som særlig sannsynlig. I budsjettforslaget legges det opp til en gjennomsnittsrente på 2,7 % på kommunens låneportefølje i Dette er likevel 0,2 % lavere enn i opprinnelig budsjett for Nes kommune har en finansstrategi som legger til grunn at kommunen i stor grad skal ha lån og innskudd på flytende rentebetingelser, da dette over tid er det som gir det beste økonomiske resultatet for kommunen. Dette betyr imidlertid at kommunen samtidig må ha en økonomi som er så robust at den tåler svingninger i renten. Med en låneportefølje, eksklusive lån til videre utlån, på ca. 700,0 mill kroner, betyr dette at en permanent økning av renten med 1 % vil medføre at kommunens renteutgifter øker med 7,0 mill kroner. Økt rentenivå forventes imidlertid å bety at den kalkulatoriske renten innen selvkostområdet justeres opp tilsvarende, slik at deler av merkostanden må dekkes av abonnentene på disse tjenestene. Økt rentenivå vil på den annen side også gi økte renteinntekter slik at netto kostnad for kommunen blir tilsvarende mindre. Kommunen har valgt en strategi der innskudd plasseres i bankinnskudd, samt fond og obligasjoner. Det finnes mange andre former for kapitalforvaltning som har forventninger om bedre avkastning, men da også betydelig høyere risiko for tap. Det anbefales ikke at kommunen utsetter seg for dette. Kommunestyrets vedtak Reduksjon i investeringer på 45,0 mill kroner fører til reduserte finanskostnader beregnet til 2,88 mill kroner. Disse midlene brukes til økninger i driftsbudsjettet for ~ 16 ~

17 3.6 Merverdiavgiftskompensasjon Hovedregelen er at merverdiavgift vedrørende driftsutgifter budsjetteres som utgift i den enkelte virksomhets budsjett. Det meste av merverdiavgiften får imidlertid kommunen refundert i henhold til forskrift om merverdiavgiftskompensasjon, og denne refusjonen inntektsføres samlet som en overføring fra staten under fellesinntekter i driftsbudsjettet. Merverdiavgift vedrørende investeringer budsjetteres i investeringsregnskapet. Inntil 2013 ble hele eller deler av merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer inntektsført i driftsregnskapet. Fra 2014 skal merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer i sin helhet føres direkte i investeringsregnskapet. Hovedregelen som er beskrevet ovenfor, gjelder ikke virksomheter som er definert som næring, for eksempel vann og avløp, som skal følge merverdiavgiftslovgivningen. Det betyr at disse virksomhetene skal beregne merverdiavgift ved sitt salg av varer og tjenester. Merverdiavgift fra kjøp kan trekkes fra innkrevet merverdiavgift fra salg i avgiftsregnskapet med skatte- og avgiftsmyndighetene. Avregningen skjer direkte i kommunens balanse og fremgår ikke av driftseller investeringsregnskapet. Budsjettert merverdiavgift i drifts- og investeringsbudsjettene er som følger: Mva-kompensasjon i driften Mva-kompensasjon i investering Kommunestyrets vedtak Mva-kompensasjon i driften Mva-kompensasjon i investering Kompensasjonstilskudd Kompensasjonstilskuddet for investeringer i skolebygg og for sykehjem og omsorgsboliger beregnes med utgangspunkt i den til enhver tid flytende rente i Husbanken. For 2014 har rådmannen lagt til grunn en gjennomsnittlig rente på 2,0 %, og kompensasjonstilskuddene er på grunnlag av dette beregnet til 1,6 mill kroner for skolebygg og 6,5 mill kroner for sykehjem/omsorgsboliger. 3.8 Bruk av og avsetning til fond Det er foreslått brukt 14,9 mil. kroner fra bundne fond i driftsbudsjettet for Av dette forutsettes 7,2 mill kroner brukt på selvkostområder hvor fondsbruken er regelstyrt med hensyn til aktivitets- og avgiftsnivå. I budsjettet er det foreslått å avsette 16,0 mill kroner av netto premieavvik på pensjonsreguleringsfond. I investeringsbudsjettet foreslås det brukt 6,4 mill kroner fra ubundet investeringsfond som delfinansiering av investeringene. ~ 17 ~

18 3.9 Resultatgrad Kommunen plikter å legge frem et budsjett og en økonomiplan i balanse. Det anbefales i tillegg at det budsjetteres med en positiv resultatgrad som gjør det mulig å finansiere deler av investeringene over driften og som gjør det mulig å bygge opp reserver for å kunne møte fremtidige økonomiske svingninger og uforutsette hendinger. Rådmannens budsjettforslag for 2014 har et netto driftsresultat på 16,5 mill kroner (1,4 % av brutto driftsinntekter) og et resultat etter avsetninger (finansieringstransaksjoner) på 15,0 mill kroner. Resultatet er i underkant av 1,5 % av driftsinntektene. Dette er den handlefrihet som i utgangspunktet ligger i budsjettet for å kunne møte uforutsette hendelser gjennom driftsåret. Slik budsjettering gjør det mulig å få et resultat på årsbasis som kan brukes til å styrke disposisjonsfond som fortsatt er for lave i Nes. Særlig viktig blir dette når det legges opp til en økning av lånegjelden. Erfaringsmessig viser det seg at det hvert år oppstår behov for budsjettmessige styrkinger underveis i driftsåret. Dette underbygger behovet for å budsjettere med «overskudd». Status etter 4. økonomirapportering til kommunestyret i 2013, indikerer at deler av årets budsjetterte overskudd kan gå med til å dekke ordinær drift. I forslaget til økonomiplan for er det budsjettert med slik resultatgrad: (Resultatgrad = Netto driftsresultat/driftsinntekter) Resultatgrad 2,0 % 1,4 % 1,5 % 2,0 % 2,3 % Kommunestyrets vedtak Resultatgrad 2,0 % 1,4 % 1,5 % 2,1 % 2,9 % 3.10 Gjeldsutvikling Restgjeld Låneopptak Avdrag Restgjeld Kommunestyrets vedtak Restgjeld Låneopptak (*) Avdrag Restgjeld Låneopptak som vises i tabellen, er eksklusiv låneopptak til videre utlån. Låneopptakene forutsettes økt betydelig i 2014 og videre i 2015 for deretter å reduseres noe i 2016 og Rådmannens forslag til låneopptaket i 2014 består av 19,8 mill kroner som ikke tas opp i 2013 og nye 111,0 mill ~ 18 ~

19 kroner for De nye store investeringsprosjektene som forårsaker den betydelige opplåningen, er skoleutbyggingen og planene om ny svømmehall. Restgjelden øker med 348,0 mill kroner til vel en milliard kroner i økonomiplanperioden. Dette er historisk høyt, men ligger fortsatt innenfor akseptabel ramme i målkortet. Kommunestyrets vedtak Nes kommune søker om opptak av lån på inntil 79,0 mill kroner. (*) Vedtatt låneopptaket i 2014 består av 19,8 mill kroner som ikke tas opp i 2013 og nye 79,0 mill for Øvrig usikkerhet i driften Ressurskrevende tjenester Innenfor pleie- og omsorg er det etablert en toppfinansieringsordning, der kommunen etterskuddsvis får refundert 77,5 % av dokumenterbare lønnskostnader utover 1,15 mill kroner knyttet til enkeltvedtak for brukere under 67 år. For 2014 er disse refusjonene søkt budsjettert i samsvar med vurderinger som er lagt til grunn i budsjettets utgiftsside. Det er likevel knyttet usikkerhet til antall personer som faller innunder ordningen, da utmåling og behov kan endre seg gjennom året. For 2014 er det budsjettert med en refusjonsinntekt fra toppfinansieringsordningen på 23,7 mill kroner som er en samlet økning på 0,83 mill kroner. Barnevern Utgifter til tiltak har økt betydelig de siste årene. Samtidig er dette et område som det er vanskelig å økonomistyre fordi aktivitet og tiltak ofte endrer seg gjennom året, og enkelttiltak kan bety store utgifter for kommunen. Det er en refusjonsordning også innen barnevernet som gjør at de økonomiske konsekvensene av de ressurskrevende tjenestene, reduseres noe. Det er i budsjettet lagt opp til styrking av tjenesten med 1 årsverk innenfor rammen av frie inntekter og 1 årsverk finansiert gjennom økningen i øremerket statstilskudd til barnevernet. Økonomisk sosialhjelp Det er en kraftig økning i utbetalingene til økonomisk sosialhjelp 2. halvår 2013, mens budsjettforslaget for 2014 er budsjettert på lavere nivå enn hva årsprognosen for 2013 viser. Det er knyttet usikkerhet til hvordan endring i statlig støtteordning vil slå ut på sosialhjelpsbudsjettet når flere på Arbeidsavklaringspenger når sin makstid i Barnehager Barnehagene i Nes er kostbare i drift på grunn av urasjonelle lokaler. Driften i de kommunale barnehagene danner samtidig utgangspunkt for beregningen av driftstilskudd til de private barnehagene. Det er derfor av stor økonomisk betydning å drive de kommunale barnehagene rasjonelt og effektivt. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen ble innført i 2012 men er fortsatt under innfasing. Tallgrunnlaget hittil i 2013 indikerer at Nes kommunes utgifter til medfinansiering er noe lavere enn det man antok ved utarbeidelsen av budsjettet for Det er umulig å forutsi innbyggeres bruk av spesialisttjenester. Rådmannen har i sitt budsjettforslag lagt opp til en reduksjon av budsjettet med 1,1 mill kroner fra opprinnelig nivå i 2013 til Dette er et dristig anslag og forutsetter at kommunens medfinansieringsutgifter ikke stiger mer enn det de ni første månedene i 2013 kan indikere. Det antas at drift av det interkommunale øyeblikkelige døgntilbudet ved Kongsvinger sykehus vil ha en positiv innvirkning på kommunenes kostnader til medfinansiering. ~ 19 ~

20 Ressursomfordeling i pleie og omsorg Omsorgsplanens strategier med vekt på forebygging, frisklivsarbeid og rehabilitering, medfører omfordelingsgrep i ressursbruken innen pleie- og omsorgssektoren. Ergo-fysioterapitjenesten og hjemmetjeneste styrkes, mens antall langtidsplasser i institusjon foreslås ytterligere redusert. Det forutsettes derfor at tidlig innsats med bruk av velferdsteknologi, hverdagsrehabilitering og økt kompetanse og kapasitet i hjemmetjenesten vil resultere i et utsatt og begrenset sykehjemsbehov. Tatt i betraktning at kommunen står overfor en betydelig vekst i aldersgruppen og gruppen over 90 år, er det knyttet usikkerhet til om plassene lar seg avvikle med samme framdrift som budsjettet forutsetter. Energikostnader Energikostnadene kan svinge betydelig fra år til år og fra årstid til årstid. Energiforbruket er klimaavhengig, men prisen endres ikke nødvendigvis i takt med nedbørs- og temperatursvingningene. Nes fulgte for inntil et år siden, ØRUs innkjøpspolitikk for elektrisk energi med et betydelig innslag av fastpris. De siste årene viste dette seg å gi merkostnader på 5-8 % sammenlignet med om kommunen hadde kjøpt strøm i spotmarkedet. Kommunen har derfor i langt større grad gått over til kjøp av spotkraft. Med en slik omlegging bør kommunen ha en viss reserve i form av fond for å kunne møte store svingninger i strømpris. Sykefravær I budsjettforslaget er vikarutgifter beregnet med utgangspunkt i historiske tall. Dette betyr at historiske data for sykefravær under 16 dager indirekte er hensyntatt. For sykefravær over 16 dager er det ikke lagt inn bevilgninger fordi det antas at refusjon av sykelønn i stor grad vil finansiere merutgiftene kommunen har ved slike fravær. Økt sykefravær antas å innebære merkostnader for kommunen, men størrelsen på disse er vanskelig å tallfeste. I tillegg til de økonomiske konsekvensene, antas økt sykefravær også å kunne ha negativ betydning for kvaliteten på de tjenestene som kommunen leverer. Oppsummering Usikkerhet tilsier at kommunen bør ha reserver i sine budsjetter. Rådmannen mener at ved å budsjettere med et resultat etter avsetninger på 15,0 mill kroner, er det i rimelig grad tatt høyde for den usikkerheten som ligger i budsjettforslaget og det bør være er mulig å håndtere uforutsette situasjoner. Samtidig har rådmannen et håp om at det ikke blir nødvendig å bruke denne reserven til finansiering av uforutsette hendelser, slik at det ved regnskapsavslutningen blir mulig å styrke kommunens frie fond. Styrking av de frie fondene er særlig viktig når det nå planlegges med økning av lånegjelden. ~ 20 ~

21 4 Mål 4.1 Mål- og resultatstyring som styringsmodell Nes kommune har vedtatt mål- og resultatstyring som styringsmodell fra Dette fordrer at mål for tjenestene og forvaltningen angis. Gjennom plan- og styringsprosessene planlegges og gjennomføres aktiviteter som skal sikre kvalitet i tjenestene og forvaltningen. Resultatene fra aktivitetene følges opp i henhold til fastsatte mål og krav, og benyttes til å iverksette tiltak for kontinuerlig å forbedre tjenestene og forvaltningen. Styringsmodellen bidrar til økt fokus på måloppnåelse, læring og fornying i organisasjonen. Figuren under illustrerer mål- og resultatstyringsmodellen. Analyse Beslutningsgrunnlag Planlegge Vedta styringsdokumenter med mål, rammer og krav Planstrategi Kommuneplan Handlingsdel med resultatmål og økonomiplan Virksomhetsplaner Forbedre Iverksette tiltak for kontinuerlig å forbedre tjenestene og forvaltningen Gjennomføre Tjenesteproduksjon og forvaltning i henhold til styringsdokumentene Målkort m/resultater Rapportering Lederdialog Medarbeiderdialog Internkontroll Kontrollere/ følge opp Vurdere resultater i forhold til mål, rammer og krav Tjenesteproduksjon Forvaltningsoppgaver 4.2 Oppfølging av kommuneplanens mål og strategier I planstrategi og planprogram for kommuneplan , er det slått fast at Nes har behov for å utvikle et helhetlig plan- og styringssystem som ivaretar kommunens ulike roller som samfunnsutvikler, tjenesteprodusent og forvalter av fellesskapets verdier. Et helhetlig kommunalt plan- og styringssystem består av kommunes plansystem (styringsdokumenter) og kommunens ledelsesprosesser (knyttet til styringsprosesser). Systemet skal sikre en sterkere sammenheng i kommunens plandokumenter, fra kommuneplanen som det overordnede styringsdokumentet, til handlingsdel med økonomiplan og virksomhetsplaner med årsbudsjett. Gjennom et helhetlig plan- og styringssystem ivaretas både folkevalgtes ansvar for strategisk ledelse og administrasjonens ansvar for å iverksette politiske vedtak og styringssignaler. ~ 21 ~

22 Utviklingen av plan- og styringssystemet bygger på forutsetningen om at kommuneplanen er kommunens viktigste styringsdokument, og som legger føringer for all planlegging. Kommuneplanen trekker opp de langsiktige og overordnede målsettingene, som skal være styrende for hovedmål/-strategier i et mellomlangt perspektiv (handlingsdel med økonomiplan) som igjen skal gi føringer for de kortsiktige prioriteringer i årsperspektivet. På denne måten utvikles det et målhierarki, hvor mål og strategier blir gjennomgående i kommunens plan- og styringsdokumenter. De overordnede strategiske prosessene knyttet til kommuneplan (4-årshjulet) og handlingsdel med økonomiplan (1-årshjulet) er illustrert i figuren under. Planstrategi Årsbudsjett og virksomhetsplan 1-års hjul Handlingsdel med økonomiplan 4-års hjul Planprogram Årsmelding Kommuneplan Samfunnsdel og arealdel Som figuren illustrerer, blir kommuneplanens kortsiktige del (handlingsdel) med økonomiplan, det viktige bindeleddet mellom langsiktig perspektiv i kommuneplanen og kortsiktig perspektiv i virksomhetsplaner og årsbudsjett. I handlingsdelen med økonomiplan skal veivalg og tiltak for å nå kommunens visjon og mål synliggjøres. Dette innebærer at mål og strategier vedtatt i kommuneplanens samfunnsdel, konkretiseres gjennom mål for det som planlegges gjennomført i økonomiplanperioden (kommende 4 år). Målene som settes skal vise hvordan kommuneplanens satsingsområder følges opp. Dette skal sørge for at organisasjonen har noe å styre mot og gjøre det mulig å vurdere hvorvidt et resultat er godt eller dårlig. Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av kommunestyret , i sak 13/90. Samfunnsdelen har tre satsingsområder: Leve, Lære, Skape. Innenfor hvert satsingsområde er det det vedtatt overordnede mål og tilhørende strategier. Disse skal konkretiseres i handlingsdelen med økonomiplan. Det har ikke vært tid til å gjøre konkretiseringer av de overordnede målene for Mål og strategier basert på kommuneplanens samfunnsdel, legges frem i forbindelse med handlingsdel med økonomiplan for perioden ~ 22 ~

23 4.3 Målkort Målkort inngår som et sentralt element i mål- og resultatstyringen. Utgangspunktet for videre utvikling av systemet er at de fire fokusområdene Samfunn, Brukere, Medarbeidere og Økonomi, videreføres. Gjennom å sette tydelige mål og foreta systematiske målinger av resultater, skal målkortene bidra til at man på en enkel og oversiktlig måte kan følge utviklingen innen de mest sentrale områdene i kommunen. Dette er igjen med på å sikre politisk styring og kontroll, og god oppfølging av kommunens virksomheter. Gjennomgående målkort for Nes kommune bestående av 20 indikatorer og målkort knyttet til tjenesteproduksjon og kvalitet innen kommunalområdene Oppvekst og utdanning, Helse og velferd og Samfunnsutvikling og kultur, med til sammen 49 måleindikatorer, prøves ut første gang i Med bakgrunn i at samfunnsdelens overordnede mål og strategier ikke er konkretisert ennå, foreslår rådmannen å videreføre målkortene uten endringer i Rådmannen vil understreke at det kan bli aktuelt å tilpasse mål og måleindikatorer som følge av konkretisering av overordnede mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel Forslag til målkort basert på mål i kommuneplanens samfunnsdel, vil bli fremmet i forbindelse med handlingsdel med økonomiplan På sikt er intensjonen at overordnede mål og strategier vedtatt i kommuneplanen, skal gjenspeiles i kortsikte målsettinger for det enkelte år i målkortene for alle deler av organisasjonen. ~ 23 ~

24 ØKONOMI MEDARBEIDERE BRUKERE SAMFUNN Gjennomgående målkort for Nes kommune 2014 Visjon: «Det gode liv der elvene møtes» Fokus område Mål Måleindikator Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat Resultat 2014 S.1. Fremme god folkehelse S.1.1. Hver virksomhet har gjennomført minst et nytt tiltak som fremmer folkehelse 100 % 90 % < 90 % S.2. Utvikle samarbeidet med frivillige S.2.1. Hver virksomhet samarbeider med eksterne lag, foreninger ol. og har inngått minst en partnerskapsavtale 100 % 90 % < 90 % B.1. God tjenestekvalitet B.1.1. Brukertilfredshet med tjenestetilbudet Minst 4,5 4,0 < 4,0 B.2. God brukermedvirkning B.2.1. Opplevd god brukermedvirkning Minst 4,5 4,0 < 4,0 B.3. Presis informasjon om hva brukerne kan forvente B.3.1. Opplevd presis og tilrettelagt informasjon Minst 4,5 4,0 < 4,0 B.4. Tilgjengelige tjenester B.4.1. Opplevd god service Minst 4,5 4,0 < 4,0 B.5. God planlegging av tjenesteutvikling B.5.1. Hver virksomhet har oppdatert virksomhetsplan med handlingsdel 100 % 95 % < 95 % M.1. Godt arbeidsmiljø M.1.1. Medarbeidertilfredshet Minst 4,5 4,0 < 4,0 M.1.2. Nærværsprosent Minst 93 % 90 % < 90 % M.1.3. Årlig økning av nærværet M.1.4. Hver virksomhet har gjennomført tiltakene i HMS-handlingsplan Minst 0,5 % poeng bedre Samme nærvær Mindre nærvær 100 % 90 % < 90 % M.2. God ledelse M.2.1. Opplevd tydelig ledelse Minst 4,5 4,0 < 4,0 M.3. Kultur for læring og fornying M.3.1. Fornøydhet med muligheten for læring og utvikling Minst 4,5 4,0 < 4,0 M.4. God organisering av arbeidet M.4.1. Fornøydhet med tilrettelegging av egen jobb Minst 4,5 4,0 < 4,0 M.5. Godt samarbeid Ø.1. God økonomistyring M.5.1. Fornøydhet med samarbeidet med kolleger Ø.1.1. Overskridelse i forhold til budsjettramme Ø.1.2. Merforbruk i forhold til vedtatt investeringsramme Minst 4,5 Ingen overskridels e 4,0 < 4,0 1 % overskridels e > 1 % overskridels e 0 % 8 % > 8 % Ø.2 Økonomisk handlingsrom Ø.3. Effektiv tjenesteproduksjon Ø.2.1. Tilstrekkelig disposisjonsfond (i % av brutto driftsinntekter) Ø.2.2. Grad av gjeldsbelastning (i % av brutto driftsinntekter) Ø.3.1. Utvalgte produktivitetsindikatorer (KOSTRA) sammenlignet med gjennomsnittet i kommunegruppe 7 10 % 5 % < 5 % < 70 % 100 % > 100 % > = < ~ 24 ~

25 BRUKERE Målkort for kommunalområdene Nes kommune 2014 KOMMUNALOMRÅDE: OPPVEKST OG UTDANNING Visjon: «Det gode liv der elvene møtes» Fokus område Fokusmål B.1. God tjenestekvalitet Måleindikator B-OU.1.1. Gjennomsnittlig prosentvis utvikling i resultater på nasjonale prøver i lesing fra 5. trinn til 8. trinn, i forhold til gjennomsnittlig nasjonal utvikling B-OU.1.2. Gjennomsnittlig prosentvis utvikling i resultater på nasjonale prøver i lesing fra 8. trinn til 9. trinn, i forhold til gjennomsnittlig nasjonal utvikling B-OU.1.3. Gjennomsnittskarakter på skriftlig avgangseksamen i norsk hovedmål (10. trinn) Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat 5 % 0 % < 0 % 5 % 0 % < 0 % 3,5 3,2 < 3,2 Resultat 2014 B-OU.1.4. Opplevelse av barnets sosiale utvikling i barnehagen Minst 4,5 4,0 < 4,0 B-OU.1.5. Opplevelse av barnehagens evne til å stimulere språkutvikling Minst 4,5 4,0 < 4,0 B-OU.1.6. Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Minst 80 % 60 % < 60 % B-OU.1.7. Andel flyktninger som går direkte ut i arbeid / utdanning etter endt introduksjonsprogram for flyktninger B-OU.1.8. Andel saker i barneverntjenesten med avvikende saksbehandlingstid (barnevernloven) Minst 70 % 50 % < 50 % Inntil 5 % Inntil 25 % > 25 % B-OU.1.9 Andel elever med behov for spesialundervisning Inntil 6 % Inntil 6,8 % > 7,0 % B-OU Utredningstiden i saker som er tilmeldt PPT er i tråd med veileder (3 mnd) 100 % 90 % < 90 % B.2. God brukermedvirkning B.3. Presis informasjon om hva brukerne kan forvente B.4. Tilgjengelige tjenester B-OU.2.1. Andel foresatte som er svært fornøyd med kommunikasjon mellom hjem og skole B-OU.2.2. Gjennomført 2 barnesamtaler i løpet av undersøkelsesfasen (bekymringsmeldinger) B-OU.3.1. Andel foresatte som er helt enig i at de er sikre på hvilke forventninger skolen har til dem når det gjelder samarbeid med skolen B-OU.3.2. Informasjon om rettigheter og prosedyrer i undersøkelsesfasen gis av barneverntjenesten (1. samtale) B-OU.4.1. Andel foresatte som er helt enig i at de får veiledning fra skolen om hvordan de kan hjelpe barnet sitt med skolegang 90 % 70 % < 70 % Minst 80 % 50 % < 50 % Minst 70 % 50 % < 50 % Minst 90 % 60 % < 60 % Minst 80 % 50 % < 50 % ~ 25 ~

26 BRUKERE BRUKERE KOMMUNALOMRÅDE: HELSE OG VELFERD Visjon: «Det gode liv der elvene møtes» Fokus område Fokusmål B.1. God tjenestekvalitet Måleindikator B-HV.1.1 Pårørende samarbeid gjennom minst 1 pårørende samtale per år for sykehjemspasienter Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat Minst 80 % 70 % < 70 % Resultat 2014 B-HV.1.2 Opplevd tilfredshet med tildelingsenheten Minst 4,0 3,5 < 3,5 B.2. God brukermedvirkning B.3. Presis informasjon om hva brukerne kan forvente B.4. Tilgjengelige tjenester B-HV.2.1. Opplevd god brukermedvirkning i utforming av tjenestetilbudet blant pårørende i miljøarbeidertjenesten B-HV.3.1. Opplevd tilfredshet med informasjon fra NAV (NAV-brukere får den informasjon de har bruk for) B-HV.4.1. Saksbehandlingstiden for pleie- og omsorgstjenester er innenfor gjeldende frister (forvaltningsloven) B-HV.4.2. Iverksettelsestid i utførervirksomheter etter endt saksbehandling i tildelingsenheten B-HV.4.3. Opplevd tilfredshet med ventetid for svar på henvendelse i publikumsmottaket NAV Minst 4,0 3,5 < 3,5 Minst 4,8 4,0 < 4,0 Minst 75 % 70 % < 70 % Inntil 3 uker 3-5 uker Over 5 uker Minst 4,6 4,0 < 4,0 KOMMUNALOMRÅDE: SAMFUNNSUTVIKLING OG KULTUR Visjon: «Det gode liv der elvene møtes» Fokus område Fokusmål Måleindikator Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat Resultat 2014 B.1. God tjenestekvalitet B-SK.1.1 Opplevd tilfredshet med saksbehandlingen (byggesak) Minst 4,5 4,0 < 4,0 B-SK.1.2 Andel byggesaker behandlet innenfor gjeldende frister Minst 98 % 95 % < 95 % B-SK.1.3 Andel startlånsaker behandlet innenfor gjeldende frister Minst 98 % 95 % < 95 % B.2. God brukermedvirkning B-SK.2.1 Opplevd god brukermedvirkning mellom brukere og virksomhetsområdet Kommunal teknikk Minst 4,5 4,0 < 4,0 B.4. Tilgjengelige tjenester B-SK.4.1 Opplevd god tilgjengelighet til saksbehandler (byggesak) Minst 4,5 4,0 < 4,0 B-SK.4.2 Prosentvis økning i antall fysiske besøk i biblioteket Minst 5 % 3 % < 3 % B-SK.4.3 Prosentvis økning i antall selvbetjente utlån i biblioteket 20 % 10 % < 10 % ~ 26 ~

27 5 Økonomiplan Driftsinntekter Lønn og sosiale utgifter Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Finansutgifter Finans resultat eksl. Finanstrans Rev. bud. Økoplan Økoplan Økoplan Økoplan Motpost avskrivinger Netto driftsresultat, u/realvekst Bruk av fond Bruk av tidl. års regnskapsmessige mindreforbr Overføring til investeringsregnskapet Avsetn til - Disposisjonsfond - Drift Bundne fond Resultat etter avsetninger Resultatgrad 2,0 % 1,4 % 1,5 % 2,1 % 2,9 % Kommunestyret behandlet «foreløpig økonomiplan » i møte 18. juni 2013 og fattet slikt vedtak: «Hovedprioriteringene i foreløpig økonomiplan legges til grunn i det videre arbeidet med årsbudsjett 2014 og økonomiplan for » Foreløpig økonomiplan er lagt til grunn i budsjettarbeidet, men både rammer og behov er vesentlig økt siden saken ble behandlet. Herværende økonomiplan legges frem i 2014-kroner. Budsjettet i første året i økonomiplanen er identisk med forslaget til årsbudsjett for Når det gjelder driftsinntektene, er disse økt med en forutsatt realøkning på 15 mill kroner per år slik som i foreløpig økonomiplan. Dette anses å være et nøkternt anslag og bør uansett kunne forsvares i og med at planen viser et resultat etter avsetninger på minst tilsvarende beløp hvert år i perioden. Lønn og sosiale utgifter og andre driftsutgifter er holdt uendret fra 2014 budsjettet. Dette gjelder dermed også inntektsføringen av pensjonsordningenes premieavvik som føres under lønn. Kommunen har ikke grunnlag for å kunne endre dette i perioden. På den annen side er premieavviket utgiftsført som fondsavsetning nedfor. Finansinntektene er også holdt uendret i planperioden. Dette er gjort på bakgrunn av at kommunens reserver forutsettes opprettholdt ved at fondsbruk og avsetninger minst balanserer. Økonomiplanen viser endringene i finansutgiftene som er en følge av et ambisiøst investeringsprogram. Dette er kostnader det må tas høyde for i årene fremover hvis investeringsplanen ønskes gjennomført. Bruk av fond er videreført på sammen nivå som i 2014 bortsett fra i 2015 hvor ekstra fondsbruk er budsjettert for å kunne opprettholde minimumsresultatet. ~ 27 ~

28 Resultatet viser den buffer som ligger i budsjettet for 2014 og videre i økonomiplanperioden. Det er først i 2016 og 2017 at resultatet overstiger minimumsnivået og gir grunnlag for nye tiltak i driften. Resultatgraden er lav, men positiv og svakt stigende i perioden. Denne økonomiplanen er en minimumsplan på linje med det som har vært praktisert i mange år. Det har tidligere vært gjort forsøk på å lage er omfattende økonomiplaner. I 2012 ble et nytt opplegg skissert og tidligere i år ble en foreløpig økonomiplan utarbeidet og behandlet av kommunestyret. Rådmannen ønsker å videreføre årets opplegg og knytte dette sammen med kommuneplanens handlingsdel. Neste fase i dette arbeidet kommer våren ~ 28 ~

29 6 Driftsbudsjett 6.1 Hele Nes kommune Vedtatt budsjett Driftsinntekter Tall i 1000 kroner Endring Vedtatt Rådm Revidert Rev.Budsj.13 - Regnskap Budsjett forslag Budsjett Vedt.Budsj.14 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kom tj.pr Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tj.pr Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finansieringstransaksjoner Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av avsetninger Bruk av tidl.års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidl. års regnskapsm. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Resultat etter avsetninger ~ 29 ~

30 Driftsinntektene har økt med over 36,0 mill kroner sammenlignet med revidert budsjett for 2013 og med 54,0 mill kroner sammenlignet med det opprinnelig 2013-budsjettet. Brukerbetalinger og andre salgs- og leieinntekter har økt med 6,0 mill kroner, en økning på 4,5 %. Økningen har i første rekke sammenheng med økte inntekter i kommunalteknikk selvkost, økt egenbetaling som følge av flere beboere i institusjonstjenesten og forslag om økt aktivitet ved kjøkkenet i institusjonstjenesten. Overføringsinntekter med krav til motytelse er redusert med 18,7 mill kroner. Sammenlignet med opprinnelig budsjett for 2013 er nedgangen på 1,2 mill kroner. I revidert budsjett inngår refusjoner i forbindelse med sykelønn og permisjoner. Slike refusjoner budsjetteres normalt ikke på forhånd. De reguleres inn i budsjettet etterhvert som de oppstår. I tillegg skyldes nedgangen at merverdiavgiftsrefusjonen fra investeringer ikke lenger føres i driftsbudsjettet. Rammetilskudd og skatt av inntekt og formue (såkalte frie inntekter) øker med 50,9 mill kroner. Eiendomsskatten foreslås justert opp med 0,1 mill kroner som følge av økt eiendomsmasse. Det er budsjettert med en overføring/utbytte fra Esval miljøpark KF på 8 mill kroner. Dette er 2 mill kroner mer enn i Driftsutgiftene øker med 40,0 mill kroner som en økning på 3,4 %. I driftsutgiftene er vikarkostnader knyttet til sykdom og permisjoner som gir sykelønnsrefusjoner, holdt utenom. Disse budsjettreguleres gjennom budsjettåret. Pensjonsmessig premieavvik budsjetteres som en netto inntekt på 22,9 mill kroner. Dette reduserer posten sosiale utgifter tilsvarende. Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon er redusert med 5,6 mill kroner. Dette er et resultat av årets budsjettsaldering og består av kutt i en rekke poster. Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon er økt med 18,8 mill kroner. Dette skyldes primært tilskudd til private barnehager og dernest kjøp av tjenester fra våre interkommunale selskaper for data (DGI), brann (ØRB) med flere. Brutto driftsresultat for 2014 er økt med 3,9 mill kroner sammenlignet med revidert budsjett Selv om det er budsjettert med lavere innlånsrente i 2014 enn i 2013, vil rente- og avdragsutgiftene øke med 5,4 mill kroner fra revidert budsjett Dette skyldes først og fremst oppstart av store investeringsprosjekter som ny ungdomsskole og svømmehall. Disse kostnadene må påregnes å øke betydelig de nærmeste årene som følge av utbyggingen. Eventuell renteøkning vil selvsagt dra i samme retning. Netto driftsresultat er på 16,5 mill kroner. Dette tilsvarer 1,4 % av driftsinntektene. Av dette resultatet er 16,0 mill kroner foreslått avsatt til pensjonsreguleringsfond. På den annen side foreslås det bruk av bundne fond på 14,9 mill kroner. ~ 30 ~

31 6.2 Sentraladministrasjonen og fellesutgifter Sentraladministrasjonen Kort om virksomheten Under sentraladministrasjonen budsjetteres kommunens politiske og administrative ledelse. I tillegg budsjetteres midler som i løpet av året skal fordeles til virksomhetene som er lagt inn i på fellesansvar. Dette gjelder fremfor alt kommunens lønnsreservepott. Hovedutfordringer Det er generelt ønskelig å holde de administrative kostnadene nede. Kommunen har i høst deltatt på 2 større kartlegginger som begge viser at de administrative ressursene i Nes er lave. Å lede en så stor virksomhet som Nes kommune, krever imidlertid betydelig innsats både politisk og administrativt. Det skal legges til rette for at de folkevalgte får tilstrekkelig informasjon til å treffe holdbare vedtak. Dette ansvar hviler i første rekke på rådmannen og resten av sentraladministrasjonen. For 2014 er det et behov for å øke bemanningen med ett midlertidig årsverk innen personal- og lønn som følge av innføringen av nytt datasystem. Prosjektet «Fra plan til realitet» Prosjektets formål er å implementere Nes kommunes omsorgsplan , og sikre riktig innretning på morgendagens omsorgstjenester i tråd med statlige reformer og regionale satsinger. Prosjektet organiseres som et 3-årig hovedprosjekt med elleve ulike delprosjekter som fordrer koordinert implementering og gjennomføres i perioden under felles prosjektledelse. Prosjektet finansieres av disponeringsfond og eksterne prosjektmidler. Vedtatt driftsbudsjett for 2014 Beskrivelse Vedtatt Budsjett 2014 Rådm. Budsj. forslag 2014 Rev budsjett 2013 Endring i % Kommunestyrets vedtak (endringene mellom rådmannens forslag og vedtatt budsjett 2014) er markert med blå kursivskrift. Endringer i vedtatt budsjett i forhold til revidert budsjett 2013: Regnskap i Lønn inkl sosiale utgifter ,1 % Varer og tjenester til egenproduksjon ,0 % Tjenester som erstatter egenproduksjon ,4 % Overføringsutgifter ,1 % SAG1 Sum Driftsutgifter ,6 % Salgs- og leieinntekter ,2 % Overføringsinntekter med krav til motytelse ,8 % Overføringsinntekter uten krav til motytelse SAG2 Sum Driftsinntekter ,5 % Finansutgifter ,9 % Finansieringsinntekter og -transaksjoner ,1 % SAG3 Sum Finansielle poster ,3 % SUM - Sentral administrasjon ,1 % Driftsutgifter: Det er budsjettert et nytt midlertidig årsverk som følge av ressursbehovet i forbindelse med innføringen av nytt lønns- og personalsystem. 0,5 mill kroner. To andre stillinger ligger i tillegg inne med helårseffekt; næringsutvikler og prosjektleder omsorgsplan, men disse ligger med tilsvarende inntektsposter som følge av fondsinndekning Det ligger videre inne økt kostnad til internkjøp som følge av prosjekt ~ 31 ~

32 omsorgsplan. Størrelsen på kontingentkostnader har utøkt, i tillegg til at det lå en underbudsjettering inne for ,5 mill kroner som omhandler kontingenter er for øvrig synliggjort under overføringsutgifter i 2014-budsjettet, se punkt 4 i tabellen. I tillegg har tilskuddet til Kanmer utøkt som følge av en statlig vedtatt opprettelse av flere tiltaksplasser. På datasiden er flere store prosjekter igangsatt, blant annet turnussystem og lønns- og personalsystem. Det har oppstått forsinkelser i prosjektene, hvilket medfører økte kostnader for neste år. Videre har Nes i samsvar med vedtatt IKTstrategi satset på en økning av antall IKT-brukere, for å oppnå full effekt av de nye heldigitale løsningene. Tross i at DGIs forslag til budsjett i prosessen ble kuttet med 1,0 mill kroner (Nes andel), innebærer ovennevnte samlet sett at Nes finansieringsandel til DGI øker med 2,1 mill kroner. Kommunestyrets vedtak Sentraladministrasjonens budsjett for kjøp av IKT tjenester fra DGI er redusert med: Reduksjon i stillingsprosent for varaordfører fra 30% til 10%, en reduksjon på: Det skal gjennomføres en evaluering av dagens administrative organisering basert på de krav og mål som ble satt til omorganiseringen. Evalueringen skal legges frem til politisk behandling i løpet av 1. halvår Fellesutgifter Under skole ligger det flere poster som omhandler alle skolene. Her kan nevnes Et løft i Nesskolen, kjøp av tjenester fra andre kommuner (gjesteelever), leirskole, skoleskyss og tilbudet ved Skåningsrud skole og ressurssenter. De fleste med eget ansvarsnummer. Vedtatt driftsbudsjett for 2014 Beskrivelse Fellesutgifter grunnskolen Vedtatt Budsjett 2014 Rådm. budsjett forslag 2014 Rev budsjett 2013 Endring i % Regnskap i ,0 % Spesialundervisning Skoleskyss Voksenopplæring Lønnsreserve ,8 % ,3 % ,7 % ,1 % Total ,2 % På grunn av at dette er bevilgninger som i stor grad fordeles ut på virksomhetene i løpet av budsjettåret, er sammenligningen med revidert budsjett av mindre verdi. Kommunestyrets vedtak (endringene mellom rådmannens forslag og vedtatt budsjett 2014) er markert med blå kursivskrift. Kommunestyrets vedtak Budsjettet for «Fellesutgifter grunnskole», finansiering av buss til idrettslag, økes med: Samt økning til rekruttering av nye lærere til «Løft i Nes-skolen» ~ 32 ~

33 Fellesutgifter grunnskolen Hovedutfordringer Det er fortsatt vanskelig å rekruttere nok lærere med godkjent utdanning. Samtidig øker spesialundervisningen betydelig. Videre er det et økende behov for tospråklige faglærere og lærere med særskilt kompetanse innen norskopplæringen for minoritetsspråklige elever. Årets forslag til budsjett inneholder 40 % av innmeldt behov for spesialundervisning, og 70 % innmeldt behov for særskilt norskopplæring for minoritetsspråklige elever. En viktig oppgave for grunnskolen er implementeringen av handlingsplanen for et løft i Nesskolen, forbedring av elevenes læringsresultater og rekruttering av lærere og ledere. Dette arbeidet vil involvere politikere, elever, foresatte, lærere og skoleledere, og vil ha et særlig fokus i Nes-skolen i årene fremover. Det vil være viktig at både fremtidig budsjett- og økonomiplaner reflekterer en slik satsing. Et løft i Nes-skolen Budsjettforslaget til Et løft i Nes-skolen ligger inne i Grunnskole. Her er det lagt inn helårsvirkning av budsjettet for 2013, totalt 5,44 mill kroner. I tillegg er det lagt inn nye forslaget til budsjett på 2,43 mill kroner. Dette er nødvendige tiltak for å realisere deler av Et løft i Nes-skolen. De øvrige tiltakene i Et løft i Nes-skolen, som utgjør 6,9 mill kroner, blir innarbeidet i forslag til fremtidig økonomiplan. Budsjettposter i øko.planen i bud.-13 helårseff.-14 tot.sum Videreføre "Et løft i Nes-skolen" fra Videreføre tidlig innsats fra Sum Økt ledelsesressurs med 15% (red. fra 20%) Videreutdanning 5 lærere (redusert fra 10) Sum Sum "Et løft i Nes-skolen" Vedtatte tiltak som ikke er med i budsjettforslaget for 2014 Økt ledelsesressurs med 5% (15% med i budsjettforslaget) Videreutdanning 5 lærere (5 lærere med i budsjettforslaget) Etterutdanning lærere Innføringsklasse 3 stillinger Rekruttering ledere Rekruttering lærere Kompetanseutvikling for ledere Ressursgruppe grunnleggende ferdigheter Mobilskole el tilsvarende Nettbrett lærere Veileder digitale ferdigheter Sum ikke prioriterte tiltak Spesialundervisning Nes kommune har et samarbeid med Sørum kommune og Aurskog/Høland kommune om Skåningsrud som er en spesialskole som ligger på Fjuk i Sørum. Nes kommune har i dag 18 elever ved skolen, hvorav 6 elever også mottar et SFO tilbud her. ~ 33 ~

34 I tillegg gir ressurspersoner ved skolen noe veiledning ut til den enkelte skole i kommunene. I utgangspunktet har Nes kommune 15 plasser ved skolen. Imidlertid har vi mange elever som vil ha stor nytte av å motta et tilbud ved Skåningsrud skole. Dette er elever som vil trenge svært store ressurser ved sin nærskole, og som vi mener får et bedre pedagogisk tilbud gjennom en plass ved Skåningsrud skole. Det er derfor i perioden valgt å gi 18 elever plass ved Skåningsrud skole og ressurssenter. Dette gir en økning i budsjettet for dette ansvarsområdet i forhold til tidligere år. Skoleskyss For skoleåret 2013/2014 skysses ca 1200 elever til og fra skolen. Dette er nærmere 50 % av alle grunnskoleelevene i Nes. Ca 30 av disse elevene har gratis skyss på grunn av særlig farlig eller vanskelig skoleveg. Det forventes ikke større endringer i skoleskyssmønsteret det kommende året. Voksenopplæring Voksenopplæring er delt opp i to hovedområder grunnskoleopplæring for voksne og norskopplæring for innvandrere. Nes kommune kjøper i dag tjenester fra Voksenopplæringen for Øvre Romerike, som ligger på Jessheim. Avtalen om bruk av skolens lokaler på Jessheim går ut i juni Det er Ullensaker kommune, som vertskap for dette skoletilbudet, som arbeider med å finne en videre ordning for skolelokaler. Dette skaper en usikkerhet i forhold til kostnader for leie av lokaler videre fremover. Det er forventet økte fellesutgifter i forbindelse med at det er behov for å øke antall klasser ved skolen. I dag er det 547 elever som får et tilbud om norskopplæring ved Voksenopplæringen for Øvre Romerike. Av disse elevene er det 68 elever fra Nes. I tillegg er det 30 elever som får tilbud om grunnskoleopplæring, av disse er 5 fra Nes. I tillegg gir Nes kommune selv et tilbud om spesialundervisning for voksne iht. opplæringsloven. Dette inkluderer begrenset logopedbehandling, samt f.eks. opplæring i grunnleggende ferdigheter. I dag har vi begrenset med ressurser til logopedbehandling, og ressurser må leies inn for å møte noe av behovet. Lønnsreserve Kommunens lønnsreserve er budsjettert sentralt og er forutsatt å skulle dekke kostnadene som følge av lokalt lønnsoppgjør 2013 og sentralt lønnsoppgjør 2014 som forventes å ha virkning fra 1. mai. Årslønnsveksten i 2014 er fra sentralt hold anslått til 3,5 %. ~ 34 ~

35 6.3 Helse og velferd Kommuneoverlege Ansvarsområdet omfatter samfunnsmedisinske oppgaver, oppfølging av ny folkehelselov, smittevern, medisinfaglig rådgivning, kjøp av overgrepsmottakstjenester, pasientskadeerstatning, miljørettet helsevern og fastlegeordningen. Hovedutfordringer: Utfordringene er å utforme «den nye kommunerollen» som samhandlingsreformen fordrer med fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid i befolkningen. Folkehelsekoordinatorens innsats og rolle skal utformes slik at det gis helsemessige gevinster for befolkningen. Fastlegeordningen skal videreutvikles i tråd med nye kommunale oppgaver og knyttes til interkommunale samhandlingstiltak for å redusere kommunens utgifter til medfinansiering av sykehustjenester. Vedtatt driftsbudsjett for 2014 Beskrivelse Vedtatt Budsjett 2014 Rev budsjett 2013 Endring i % Regnskap i Lønn inkl sosiale utgifter ,8 % Varer og tjenester til egenproduksjon ,5 % Tjenester som erstatter egenproduksjon ,3 % Overføringsutgifter SAG1 Sum Driftsutgifter ,4 % Salgs- og leieinntekter ,0 % Overføringsinntekter med krav til motytelse SAG2 Sum Driftsinntekter ,0 % Finansieringsinntekter og -transaksjoner SAG3 Sum Finansielle poster SUM - Kommuneoverlege ,8 % Vedtatt budsjett 2014 ble som rådmannens forslag (ingen vedtak i kommunestyret). Endringer i vedtatt budsjett i forhold til revidert budsjett 2013: Driftsutgifter: Det er innarbeidet helårseffekt av stillingene som kommuneoverlege og folkehelsekoordinator. Det er knyttet stor usikkerhet til kommunens andel av pasientskadeerstatningen for Merkostnaden i 2013 er videreført i budsjettet. Økte kostnader til fastlegeordningen som følge av økt innbyggertall og høyere statlig tilskudd per listepasient. Helårsvirkning av bevilgning til Nes kommunes andel i interkommunalt samarbeid om miljørettet helsevern. Driftsinntekter: Finansieringsinntekter/bruk av fond er ubrukte partnerskapsbidrag folkehelse som benyttes som delfinansiering av lønn til folkehelsekoordinator ~ 35 ~

36 6.3.2 Psykiatri og rus Virksomheten består av psykiatrisk behandlingssamtaler, boveiledertjeneste, og oppfølging av personer med rusproblemer herunder oppfølging av LAR-brukere. Tjenesten har ansvar for kommunens psyko-sosiale kriseteam og kommunens oppfølging etter 22. juli. Virksomheten gir veiledning til ansatte i andre virksomheter samt deltagelse i tverrfaglige team. Tjenesten har 15 ansatte. Hovedutfordringer: Virksomheten opplever økt etterspørsel etter tjenester til oppfølging av unge brukere med alvorlige lidelser og stort oppfølgingsbehov. Mange unge rusmisbrukere er avdekket etter URO-aksjoner i samarbeid med politiet og det sees en ny trend der såkalte «skoleflinke og vellykkede» ungdommer bruker illegale rusmidler. Mangel på lokale bo- og omsorgstilbud for rusmisbrukere uten fast bopel vanskeliggjør oppfølgingsarbeidet. Arbeidet med forberedelse av tvangsbehandlingssaker for rusavhengige for Fylkesnemnda er økende og krever derfor midler avsatt til juridisk bistand. Virksomheten gir gruppetilbud til mennesker med angst og depresjon for å nå flere, etablere nettverk og gi hjelp for å komme raskere tilbake til en hverdag med mestring. Det er nødvendig å videreføre en god samhandling lokalt mellom ulike virksomheter og 2 linjetjenesten i å sikre koordinerte tjenester i pasientforløpet. Vedtatt driftsbudsjett for 2014 Beskrivelse Vedtatt Budsjett 2014 Rev budsjett 2013 Endring i % Regnskap i Lønn inkl sosiale utgifter ,2 % Varer og tjenester til egenproduksjon ,1 % Tjenester som erstatter egenproduksjon ,0 % Overføringsutgifter ,1 % SAG1 Sum Driftsutgifter ,2 % Salgs- og leieinntekter Overføringsinntekter med krav til motytelse ,0 % SAG2 Sum Driftsinntekter ,0 % Finansutgifter Finansieringsinntekter og -transaksjoner SAG3 Sum Finansielle poster SUM - Psykiratri og rus ,3 % Vedtatt budsjett 2014 ble som rådmannens forslag (ingen vedtak i kommunestyret). Endringer i vedtatt budsjett i forhold til revidert budsjett 2013: Driftsutgifter: Det er budsjettert med en ny prosjektstilling som psykiatrikoordinator/- rustiltaksmodeller Driftsinntekter: Statlige finansieringsmidler til ny prosjektstilling Sykelønnsrefusjoner/ permisjoner uten bruk av vikar ~ 36 ~

37 6.3.3 Fysio- og ergoterapi Virksomheten gir tjenester innen ergoterapi, fysioterapi, lokalt hjelpemiddellager, individrettet vaktmestertjeneste/praktisk bistand (inkl. trygghetsalarmer) og drift av frisklivsgrupper. I tillegg er ansvaret for administrering av privatpraktiserende fysioterapeuter tillagt virksomheten. Hovedutfordringer: Tjenestens hovedutfordring er knyttet til kapasitet. Både innen privatpraksis og den kommunale tjenesten som består ergoterapeuter, fysioterapeuter, samt det kommunale hjelpemiddellageret, er det stor etterspørsel og lange ventelister. Samhandlingsreformen har økt presset på tjenesten, der raske utskrivninger fra 2. linjetjenesten, rehabilitering lokalt og forebyggende innsats for å hindre innleggelser, fordrer bedre tilgjengelighet enn dagens kapasitet. For å lykkes med samhandlingsreformens intensjoner og omsorgsplanens strategivalg må kapasiteten utvides også i 2014 for å unngå avvik og lange ventelister. Vedtatt driftsbudsjett for 2014 Beskrivelse Vedtatt Budsjett 2014 Rev budsjett 2013 Endring i % Regnskap i Lønn inkl sosiale utgifter ,7 % Varer og tjenester til egenproduksjon ,7 % Tjenester som erstatter egenproduksjon ,0 % Overføringsutgifter ,8 % SAG1 Sum Driftsutgifter ,8 % Salgs- og leieinntekter ,5 % Overføringsinntekter med krav til motytelse ,8 % SAG2 Sum Driftsinntekter ,1 % Finansutgifter Finansieringsinntekter og -transaksjoner SAG3 Sum Finansielle poster SUM - Fysio og ergoterapi ,7 % Vedtatt budsjett 2014 ble som rådmannens forslag (ingen vedtak i kommunestyret). Endringer i vedtatt budsjett i forhold til revidert budsjett 2013: Driftsutgifter: I forslaget for 2014 er det lagt inn en utvidelse av frisklivsarbeidet i tråd med vedtatt omsorgsplan tilsvarende 40 % stilling Innsatsteamets 3 årsverk overflyttes fra Tildelingsenheten til fysio- og ergoterapitjenesten og øremerkes hverdagsrehabilitering for å oppfylle omsorgsplanens satsingsområde. Virksomheten styrkes med ytterligere 1 årsverk for å sikre nødvendig tempo og framdrift i omsorgsplanens implementering. Det er i budsjettforslaget gjort en styrking av privatpraksis, fysioterapi. Avsatt bevilgning til nytt 100 % driftstilskudd for privatpraktiserende fysioterapeut i 2014 er innarbeidet med helårseffekt. I tillegg er driftstilskuddene prisjustert, et deltidstilskudd er oppjustert til 100 % og nytt tilskudd gitt i 2013 er gitt helårseffekt. Driftsinntekter: Virksomheten er gitt en besparelse ved sykepengerefusjoner uten bruk av vikar/vakanse Økt fastlønnstilskudd kommunale fysioterapeuter ~ 37 ~

38 6.3.4 Legevakt Legevakten er primærhelsetjenestens akutte legetilbud og skal gi øyeblikkelig hjelp utenom fastlegenes åpningstid til alle som oppholder seg i Nes kommune ved akutt sykdom eller skade som ikke kan vente til første virkedag. Legevakten utgjør 4,75 årsverk i tillegg til ca 14 legevaktslegene som alle er selvstendig næringsdrivende. Hovedutfordringer: Legevakten arbeider for å sikre en kvalitativ god legevakt, som bidrar til å hindre unødvendige sykehusinnleggelser gjennom godt samarbeid med kommunens øvrige helsetjeneste og interkommunalt ø-hjelp døgntilbud lokalisert til Kongsvinger sykehus. En av utfordringene er å beholde kvalifisert personell i en situasjon hvor det er kjent og avklart at virksomheten skal avvikles innen 2016 og gjenoppstå som interkommunalt Helsehus, Jessheim. Det blir derfor en prioritert oppgave å få til en god og forutsigbar prosess for ansatte i overgangen til interkommunal utvidet akutt-tjeneste. Vedtatt driftsbudsjett for 2014 Beskrivelse Vedtatt Budsjett 2014 Rev budsjett 2013 Endring i % Regnskap i Lønn inkl sosiale utgifter ,3 % Varer og tjenester til egenproduksjon ,5 % Tjenester som erstatter egenproduksjon ,7 % Overføringsutgifter ,4 % SAG1 Sum Driftsutgifter ,7 % Salgs- og leieinntekter ,9 % Overføringsinntekter med krav til motytelse ,1 % SAG2 Sum Driftsinntekter ,6 % Finansutgifter SAG3 Sum Finansielle poster SUM - Legevakta ,8 % Vedtatt budsjett 2014 ble som rådmannens forslag (ingen vedtak i kommunestyret). Det er reelt ingen driftsalternativer til lokal legevakt i Ingen budsjettmessige endringer utover lønns- og prisjustering. ~ 38 ~

39 6.3.5 Tildelingsenheten Tildelingsenheten har ansvaret for brukerrettet saksbehandling for helse- og omsorgstjenester, herunder vederlagsberegning og er kommunens koordinerende enhet for rehabilitering og meldingsutveksling med 2. linjetjenesten. Virksomheten består i 2014 av totalt 9,4 årsverk Hovedutfordringer: Tildelingsenhetens mest sentrale utfordringer for 2014 ligger i å dreie tildelingspraksis ytterligere i retning av intensjonene og målsettingene i omsorgsplanen, og i tråd med de utfordringer samhandlingsreformen gir lokalt og regionalt. Budsjettrammene fordrer en betydelig innstramming i tildelingspraksis med en kritisk vilkårsvurdering i hver enkelt sak. Virksomheten forutsettes å ha et økt fokus på enhetskostnader ved utforming av tjenestetilbudene og begrense bruk av eksterne kjøp der kommunen har liten innvirkning på kvalitet- og kostnadsnivå. Vedtatt driftsbudsjett for 2014 Beskrivelse Vedtatt Budsjett 2014 RRev budsjett å 2013 Endring i % Regnskap i Lønn inkl sosiale utgifter ,2 % Varer og tjenester til egenproduksjon ,7 % Tjenester som erstatter egenproduksjon ,1 % Overføringsutgifter ,0 % SAG1 Sum Driftsutgifter ,5 % Salgs- og leieinntekter ,0 % Overføringsinntekter med krav til motytelse ,5 % SAG2 Sum Driftsinntekter ,7 % Finansutgifter Finansieringsinntekter og -transaksjoner SAG3 Sum Finansielle poster SUM - Tildelingsenheten ,7 % Tallene for regnskap 2012 er ikke sammenlignbare på grunn av ny organisasjonsstruktur og flyttinger av bevilgninger. Vedtatt budsjett 2014 ble som rådmannens forslag (ingen vedtak i kommunestyret). Endringer i vedtatt budsjett i forhold til revidert budsjett 2013: Driftsutgifter: Virksomheten gis et resultatkrav, gjennom revurdering av vedtak, å gi en redusert utmåling innenfor tjenesteområdene brukerstyrt personlig assistanse (BPA), støttekontakter, avlastning og omsorgslønn. Virksomheten gis et resultatkrav om å begrense eksterne kjøp, herunder sykehjemsplasser. Medfinanieringen er foreslått lavere enn inneværende år utfra forventet effekt av ØHD (øyeblikkelig hjelp døgntilbud) Innsatsteamets 3 årsverk er overført til fysio- og ergoterapitjenesten Driftsinntekter: Virksomhetens inntekter fra statens toppfinansieringsordning for brukere under 67 år, er nedjustert på grunn av økt innslagspunkt, lavere dekningsprosent og redusert kjøp ~ 39 ~

40 6.3.6 Institusjonstjenesten Virksomheten inneholder all sykehjemsdrift inkludert kantine- og kjøkkentjeneste og drifter i dag totalt 141 plasser (125 plasser på NS, samt 16 plasser på NBSS hvorav 5 plasser er vedtatt avviklet i 2013) Tjenesten har i dag totalt 147 årsverk fordelt på 370 ansatte. Hovedutfordringer: Virksomhetens viktigste utfordring er å tilpasse drift mot de utfordringer som samhandlingsreformen gir, samtidig som omsorgsplanens strategi om redusert institusjonsdrift skal følges selv om mange melder behov for institusjonstjenester. Kompetansen må utvikles for å møte nye pasientbehov, der behandling og aktiv rehabilitering i kortidsopphold blir nødvendig satsing. Tjenesten må utvikles på en måte som gjør den mest mulig effektiv og robust. I tråd med omsorgsplanen legges det til grunn at Nes sykehjem skal ivareta kommunenes institusjonsbehov (124 plasser) og at NBSS avvikles som institusjon. Strategien for dette er videreført i budsjett 2014 med forslag om avvikling av ytterligere en gruppe med 8 pasienter og avvikle sterkavdelingen i nåværende form, men med ett nødvendig, eksternt kjøp i forsterket tilbud. Institusjonsdriften har i dag en drift som går utover budsjett. Rådmannens forslag utgjør en betydelig aktivitetsreduksjon, der det ikke har vært mulig å videreføre intensivbehandling og forsterket bemanning knyttet til enkeltpasienter med høyere bemanningsbehov. Vedtatt driftsbudsjett for 2014 Beskrivelse Vedtatt Budsjett 2014 Rådm. Budsj. forslag 2014 Rev budsjett 2013 Endring i % Regnskap i Lønn inkl sosiale utgifter ,8 % Varer og tjenester til egenproduksjon ,1 % Tjenester som erstatter egenproduksjon Overføringsutgifter ,1 % SAG1 Sum Driftsutgifter ,1 % Salgs- og leieinntekter ,0 % Overføringsinntekter med krav til motytelse ,7 % SAG2 Sum Driftsinntekter ,2 % Finansutgifter ,8 % Finansieringsinntekter og -transaksjoner SAG3 Sum Finansielle poster ,2 % SUM - Institusjonstjenesten ,4 % Kommunestyrets vedtak (endringene mellom rådmannens forslag og vedtatt budsjett 2014) er markert med blå kursivskrift. Endringer i vedtatt budsjett i forhold til revidert budsjett 2013: Driftsutgifter: Helårseffekten flytting fra NBSS til Nes sykehjem i 2013 er gitt som rammekutt Midlertidig styrking av institusjonsdriften for «skånsom flytting» i 2013 trekkes ut. I budsjettforslaget for 2014 er det lagt opp til å avvikle «siste 8. gruppe» og sterkavdelingen (3 pasienter) ved (NBSS). Besparelsen er lagt inn med 9 mnd. virkning. Det er en forutsetning at berørte pasienter får et skjermet tilbud, fortrinnsvis ved Nes sykehjem. Det oppgraderes derfor ytterligere 20 plasser (2 grupper á 10 plasser) i de somatiske langtidsavdelingene med fysisk avskjerming, økt bemanningstetthet og demensekompetanse. Virksomheten vil etter denne oppgraderingen og kjent ledighet i stillinger, stå tilbake med en overtallighet på 10 årsverk og 15 ansatte. Nedbemanningen søkes løst via ~ 40 ~

41 omplasseringer og utprøving av kommunal vikarpool finansiert av refunderte sykepenger og variable lønnskostnader i virksomheter med døgnturnus. Dette skal redusere bruk av vikarbyråer, sikre bedre tilgang på kvalifiserte og kjente vikarer som sikrer kontinuitet og lokal kompetanse. Det er et mål å kunne videreutvikle og beholde egne ansatte som om noen sårt vil trenge. Institusjonskjøkkenet får en besparelse knyttet til redusert bruk av institusjonsplasser Kommunestyrets vedtak Nes Kommune skal implementere Lean-filosofien i institusjonstjenesten. Implementering gjennomføres ved hjelp av ekstern innleie, med offentlige støtteordninger og de midler som er avsatt i driftsbudsjettet Driftsinntekter: Økte salgsinntekter kjøkken Beboeres betaling for sykehjemsplass er nedjustert på grunn av reduksjon av 10 institusjonsplasser Miljøarbeidertjenesten Tjenesten gir bo- og avlastningstilbud til utviklingshemmede og andre med miljøterapeutiske bistandsbehov. Det ytes tjenester til 76 brukere. Virksomheten har 96 årsverk fordelt på cirka 160 ansatte. Hovedutfordringer: Endringer i tjenestemottakeres helsetilstand fører til stadig flere med somatiske lidelser. I tillegg har tjenesten økte utfordringer rundt brukere med psykiske lidelser. Dette gjør det nødvendig med endrede tiltak, større utmåling og tilgang på annen kompetanse. Tjenesten må videreutvikle alternative dagtilbud, da det er stor mangel på varige tilrettelagte arbeidsplasser (VTA-plasser) i Nav. Det er behov for etablering av flere bofellesskap for bedre sambruk av ressurser og skape økt trygghet for brukere som i dag bor i egen leilighet med økende bistandsbehov. Brukerne har sterke rettigheter og kommunen har ved klagesaker og tilsyn fra Fylkesmannen blitt overprøvd i sitt faglige skjønn der det nødvendige innstrammingstiltak er gjennomført. Vedtatt driftsbudsjett for 2014 Beskrivelse Vedtatt Budsjett 2014 Rev budsjett 2013 Endring i % Regnskap i Lønn inkl sosiale utgifter ,6 % Varer og tjenester til egenproduksjon ,8 % Tjenester som erstatter egenproduksjon ,2 % Overføringsutgifter ,0 % SAG1 Sum Driftsutgifter ,0 % Salgs- og leieinntekter ,6 % Overføringsinntekter med krav til motytelse ,0 % SAG2 Sum Driftsinntekter ,9 % Finansutgifter SAG3 Sum Finansielle poster SUM - Miljøarbeidertjenesten ,7 % Vedtatt budsjett 2014 ble som rådmannens forslag (ingen vedtak i kommunestyret). Endringer i vedtatt budsjett i forhold til revidert budsjett 2013: ~ 41 ~

42 Driftsutgifter: Helårseffekt av fagkonsulentstilling og bortfall av statlig tilskudd Fylkesmannens omgjøring av tvangsvedtak Utøkte avlastningsvedtak i private hjem og ved Gjerderudveien avlastningsbolig etter faglig vurdering av habiliteringstjenesten Nye brukere med enkeltvedtak nye brukere og økt bemanning dagsenter Omgjøring/ oppheving av kap. 9-vedtak Endret avlastningstiltak Sambruk av personaleressurser Endring av enkelttiltak/vedtaksendring Driftsinntekter: Inntektene fra statens toppfinansieringsordning for brukere under 67 år har en kunstig høy merinntekt ført i 2013 som er utløst av utgiftene kommunen hadde i Den foreslås likevel oppjustert i forhold til foreløpig økonomiplanen som antydet en inntektsøkning på 2,7 mill kroner. Ny beregning gir, tross forhøyet innslagspunkt og lavere dekningsgrad, en merinntekt på grunn av betydelige utgiftsøkninger i den aktuelle målgruppen Hjemmetjenesten Hjemmetjenesten er delt i 3 geografiske avdelinger og yter hjemmesykepleie og praktisk bistand (hjemmehjelp) til hjemmeboende eldre og funksjonshemmede. I tillegg har virksomheten ansvar for demensutredningsteamet, kreftskoordinator, BPA-ordningene og aktivisering av hjemmeboende eldre, inkludert dagtilbudet lokalisert på Nes sykehjem/dragsjøhytta. Virksomheten har samlet 99,01 årsverk (142 ansatte) og 400 registrerte brukere. Hovedutfordringer: Tjenesten er i sterk vekst. Kompleksiteten i pasientenes sykdomsbilde krever kompetanse og kontinuitet og dagens grunnbemanning i tjenesten er sårbar. Sykefraværet har gått ned, men kompetansedekning og bemanningssituasjonen oppleves så marginal at det utløses merarbeid, overtid og påfølgende slitasje ved fravær. Ved reduksjon av ytterligere antall sykehjemsplasser, må hjemmetjenesten styrkes både med kompetanse og kapasitet for å kunne løse flere av omsorgs- og behandlingsbehovene utenfor institusjon. Hjemmetjenesten har fokus på tjenesteutvikling og å utvikle helhetlige pasientforløp for å møte de utfordringer som både samhandlingsreformen og omsorgsplanen gir. Avdelingene i ferd med å vokse seg ut av egen lederstruktur hvor avdelingslederne har personalansvar for ca 50 medarbeider. Behovet for felles base er ytterligere aktualisert etter Arbeidstilsynets tilsyn og pålegg om forbedret garderobeforhold, slik at personalet kan skifte fra arbeidstøy til privattøy og muliggjøre at arbeidsgiver sørger for forskriftsmessig vask av arbeidstøyet. ~ 42 ~

43 Vedtatt driftsbudsjett for 2014 Beskrivelse Vedtatt Budsjett 2014 Rev budsjett 2013 Endring i % Regnskap i Lønn inkl sosiale utgifter ,4 % Varer og tjenester til egenproduksjon ,4 % Overføringsutgifter ,9 % SAG1 Sum Driftsutgifter ,4 % Salgs- og leieinntekter ,7 % Overføringsinntekter med krav til motytelse ,3 % SAG2 Sum Driftsinntekter ,7 % Finansutgifter ,2 % Finansieringsinntekter og -transaksjoner ,6 % SAG3 Sum Finansielle poster ,7 % SUM - Hjemmetjeneste ,6 % Vedtatt budsjett 2014 ble som rådmannens forslag (ingen vedtak i kommunestyret). Endringer i vedtatt budsjett i forhold til revidert budsjett 2013: Driftsutgifter: Helårseffekt av drift for leder BPA, leder for dagtilbudene samt prosjektmedarbeider helhetlig pasientforløp er lagt inn i budsjettet Det er lagt inn 1,20 årsverk Runnitunet med tilstedeværelse på dagtid for å øke tryggheten og sikre miljørettede trivselstiltak Velferdstiltak/aktivitetsmidler beboere Runnitunet Et nytt BPA-vedtak Bemanningen styrkes med i alt 11,5 årsverk med sykepleierkompetanse for å sikre både en kapasitetsutvidelse og et kompetanseløft. Hjemmetjenesten forventer med en slik økning å kunne redusere behovet for institusjon (korttidog langtidsopphold) og begrense overliggerdøgn i sykehus. Med denne økningen vil det også være styrket dekning med sykepleier-kompetanse på kveld og helg. De nye årsverkene er primært planlagt som 100 % stillinger med 9 måneders effekt En økning i antall biler gir en økt kostnad til leasing og drift Rådmannen har prioritert en generell økning i hjemmetjenesten i 2014 og ikke funnet rom for oppstart av bokollektiv ved NBSS. Tiltaket er imidlertid definert som et delprosjekt under omstillingsprosjektet «Fra plan til realitet». Prosjektgruppe er nedsatt og utredning pågår. Foreløpig beregning på bemanning dag /kveld 3,5 mill kroner pluss nattbemanning hvis all drift ved NBSS er avviklet. Det blir viktig å se på mulighetene for bruk av velferdsteknologiske løsninger som sikrer behovet for trygghet og nødvendig tilsyn. ~ 43 ~

44 6.3.9 Nav - Nes Tjenesten yter kommunale tjenester innenfor økonomisk sosialhjelp, råd og veiledning, akutt bostedsløshet og kvalifiseringsprogrammet. Tjenesten har 9,8 kommunale årsverk. Hovedutfordringer: Hovedutfordringen er å stoppe økningen i unge sosialhjelpsmottakere under 25 år ved intensivert tiltaksarbeid for å hindre at denne gruppen blir varige og passive mottakere av offentlige ytelser. Virksomheten utfordres i å utnytte kvalifiseringsprogrammet maksimalt som et godt alternativ til økonomisk sosialhjelp. I tillegg får også Nav Nes en økonomisk utfordring med brukere som når makstid med den statlige ytelsen AAP (arbeidsavklaringspenger) i 2014 og som etter det blir stående uten inntekt på grunn av nytt regelverk. Vedtatt driftsbudsjett for 2014 Beskrivelse Vedtatt Budsjett 2014 Rev budsjett 2013 Endring i % Regnskap i Lønn inkl sosiale utgifter ,2 % Varer og tjenester til egenproduksjon ,4 % Tjenester som erstatter egenproduksjon ,2 % Overføringsutgifter ,6 % SAG1 Sum Driftsutgifter ,3 % Salgs- og leieinntekter Overføringsinntekter med krav til motytelse ,4 % SAG2 Sum Driftsinntekter ,4 % Finansutgifter ,1 % Finansieringsinntekter og -transaksjoner ,8 % SAG3 Sum Finansielle poster ,3 % SUM - NAV Nes ,7 % Vedtatt budsjett 2014 ble som rådmannens forslag (ingen vedtak i kommunestyret). Endringer i vedtatt budsjett i forhold til revidert budsjett 2013: Driftsutgifter: Kvalifiseringsordningen er redusert utfra faktisk bruk i Bidragsutbetalingene fra NAV er foreslått økt utfra utviklingen 2 halvår 2013, med økt antall brukere, økte stønadslengder og høyere utleiepriser i markedet. Økningen inkluderer også videre kjøp av lokalt hospitstilbud (midlertidig boog oppfølgingstjeneste) til 4 brukere. Den foreslåtte bevilgningen er likevel lavere enn prognosen for forbruk 2013 og forutsetter at sosialhjelpssatsene i 2014 «fryses» og ikke oppjusteres i tråd med statlig, veiledende norm. Kommunenes andel av driften av Romerike krisesenter (IKS) øker på grunn av utvidet drift. Finansielle poster Bruk av bundne fond er et statstilskudd til prosjekt rettet mot ungdom for å hindre frafall fra videregående skole ~ 44 ~

45 6.4 Oppvekst og utdanning Auli skole Auli skole er en barneskole med 205 elever som ligger i boligfeltet Søndre Auli. Skolen har 27 årsverk fordelt på 31 ansatte i skole, SFO og administrasjon. Antall barn i SFO er 61. Hovedutfordringer: Resultatoppfølging og iverksetting av tiltak som fører til bedre læringsresultater, er en sentral utfordring. Det vil bli arbeidet med å utnytte ressursene bedre på tvers av klassetrinn. Vedtatt driftsbudsjett for 2014 Beskrivelse Vedtatt Budsjett 2014 Rev budsjett 2013 Endring i % Regnskap i Lønn inkl sosiale utgifter ,0 % Varer og tjenester til egenproduksjon ,0 % Tjenester som erstatter egenproduksjon Overføringsutgifter ,3 % SAG1 Sum Driftsutgifter ,4 % Salgs- og leieinntekter ,9 % Overføringsinntekter med krav til motytelse ,0 % SAG2 Sum Driftsinntekter ,8 % Finansutgifter Finansieringsinntekter og -transaksjoner SAG3 Sum Finansielle poster SUM - Aulie skole ,2 % Vedtatt budsjett 2014 ble som rådmannens forslag (ingen vedtak i kommunestyret). Endringer i vedtatt budsjett i forhold til revidert budsjett 2013: Driftsutgifter: Budsjettforslag 2014 redusert tilsvarende bortfall av refusjonsinntekter Endringer på grunnlag av antatt endring i elevtall, timetallstildeling og helårsvirkning av sentralt lønnsoppgjør 2013 Reduksjon i varer og tjenester i egenproduksjon, noe grunnet nedgang i antall elever sett i forhold til fjorårets telletidspunkt, der det var 12 flere enn nå, for budsjett Justering av budsjettbevilgning for merverdiavgift Driftsinntekter: Foreldrebetaling SFO er beregnet med utgangspunkt i antatt elevantall og forslag til betalingssatser for 2014 Refusjonsinntekter, knyttet til sykelønn og permisjoner, er ikke videreført i budsjettforslaget for ~ 45 ~

46 6.4.2 Fenstad skole Fenstad skole har 176 elever fordelt på 9 klasser. Skolen har 26 ansatte, fordelt på 15 årsverk i skole og 3,5 årsverk i SFO. Det er 61 elever i SFO hvorav 41 har hel plass. Hovedutfordringer: Fenstad skoles hovedoppgave er å etablere et godt læringsmiljø som synliggjøres ved engasjerte lærere og elever, gode læringsresultater og høy trivsel. Utfordringene er å oppnå gode resultater samtidig som vi ivaretar alle elever med spesielle behov; spesialundervisning, omsorg, oppfølging og veiledning gjennom hele skoleløpet. Vedtatt driftsbudsjett for 2014 Beskrivelse Vedtatt Budsjett 2014 Rev budsjett 2013 Endring i % Regnskap i Lønn inkl sosiale utgifter ,2 % Varer og tjenester til egenproduksjon ,3 % Tjenester som erstatter egenproduksjon Overføringsutgifter ,0 % SAG1 Sum Driftsutgifter ,2 % Salgs- og leieinntekter ,4 % Overføringsinntekter med krav til motytelse ,8 % SAG2 Sum Driftsinntekter ,4 % Finansutgifter Finansieringsinntekter og -transaksjoner SAG3 Sum Finansielle poster SUM - Fenstad skole ,3 % Vedtatt budsjett 2014 ble som rådmannens forslag (ingen vedtak i kommunestyret). Endringer i vedtatt budsjett i forhold til revidert budsjett 2013: Driftsutgifter: Budsjettforslag 2014 redusert tilsvarende bortfall av refusjonsinntekter Endringer på grunnlag av antatt endring i elevtall, timetallstildeling og helårsvirkning av sentralt lønnsoppgjør 2013 Reduksjon i andre driftsutgifter som varer og tjenester, samt noe økning på mva overføringsutgifter. Driftsinntekter: En økning i foreldrebetaling SFO, som er beregnet med utgangspunkt i antatt elevantall og forslag til betalingssatser for 2014 Økt refusjonsinntekter fra andre kommuner er justert ut fra forventninger for 2013 Refusjonsinntekter, knyttet til sykelønn og permisjoner, er ikke videreført i budsjettforslaget for ~ 46 ~

47 6.4.3 Fjellfoten skole Fjellfoten skole er en barneskole med en klasse per trinn og 140 elever. Det er 60 barn i SFO, hvorav 38 med hel plass. Skolen har 25 ansatte med følgende årsverk: Rektor 1, sekretær 0,37 lærere 11,82, assistenter i skole 1,41, leder SFO 0,65 og assistenter 2,57. Hovedutfordringer: Skolen har fokus på tidlig innsats og god resultatoppfølging. Det arbeides med et godt læringsmiljø som involverer personalet, elever og foresatte. Virksomhetens viktigste utfordringer er å gi elevene tilpasset opplæring og spesialundervisning innenfor tildelte rammer. Behovet for ledelsesressurs til oppfølging av det pedagogiske og administrative arbeidet er økende. Vedtatt driftsbudsjett for 2014 Beskrivelse Vedtatt Budsjett 2014 Rev budsjett 2013 Endring i % Regnskap i Lønn inkl sosiale utgifter ,4 % Varer og tjenester til egenproduksjon ,5 % Tjenester som erstatter egenproduksjon Overføringsutgifter ,4 % SAG1 Sum Driftsutgifter ,2 % Salgs- og leieinntekter ,8 % Overføringsinntekter med krav til motytelse ,8 % SAG2 Sum Driftsinntekter ,6 % Finansutgifter SAG3 Sum Finansielle poster SUM - Fjellfoten skole ,4 % Vedtatt budsjett 2014 ble som rådmannens forslag (ingen vedtak i kommunestyret). Endringer i vedtatt budsjett i forhold til revidert budsjett 2013: Driftsutgifter: Budsjettforslag 2014 redusert tilsvarende bortfall av refusjonsinntekter Endringer på grunnlag av antatt endring i elevtall, timetallstildeling og helårsvirkning av sentralt lønnsoppgjør 2013 Reduksjon i andre driftsutgifter som varer og tjenester, samt noe økning på mva overføringsutgifter. Driftsinntekter: Økt foreldrebetaling SFO, som beregnet med utgangspunkt i antatt elevantall og forslag til betalingssatser for 2014, en liten økning i antall plasser på 2 fra fjorårets telling. Refusjonsinntekter fra andre kommuner er redusert ut fra forventninger for En økning på refusjonsinntekter fra fagforeninger Refusjonsinntekter, knyttet til sykelønn og permisjoner, er ikke videreført i budsjettforslaget for ~ 47 ~

48 6.4.4 Framtun skole Framtun skole er en barneskole med 7 klasser fordelt på 7 trinn. Elevtallet er 132. På SFO er det 35 barn. Undervisningspersonalet består av 12 lærere i 10 årsverk og 1 assistent i 46,67 % stilling som er knyttet til skole. Bemanningen på SFO er 5 assistenter inkludert daglig leder, tilsammen 2,9 årsverk. Skolen har rektor i 100 % stilling og sekretær i 37,33%. Hovedutfordringer Det er en utfordring å sikre høy kvalitet på skolens læringsresultater, faglig og sosialt. Det er i denne sammenheng viktig å beholde og rekruttere bemanning med pedagogisk kunnskap/kompetanse. Økt administrativt arbeid gir mindre tid for ledelsen til å følge opp det pedagogiske arbeidet. Vedtatt driftsbudsjett for 2014 Beskrivelse Vedtatt Budsjett 2014 Rev budsjett 2013 Endring i % Regnskap i Lønn inkl sosiale utgifter ,1 % Varer og tjenester til egenproduksjon ,4 % Tjenester som erstatter egenproduksjon Overføringsutgifter ,5 % SAG1 Sum Driftsutgifter ,3 % Salgs- og leieinntekter ,7 % Overføringsinntekter med krav til motytelse ,0 % SAG2 Sum Driftsinntekter ,8 % Finansutgifter Finansieringsinntekter og -transaksjoner ,0 % SAG3 Sum Finansielle poster ,0 % SUM - Framtun skole ,7 % Vedtatt budsjett 2014 ble som rådmannens forslag (ingen vedtak i kommunestyret). Endringer i vedtatt budsjett i forhold til revidert budsjett 2013: Driftsutgifter: Endringer på grunnlag av antatt endring i elevtall, timetallstildeling og helårsvirkning av sentralt lønnsoppgjør Driftsinntekter: Foreldrebetaling SFO er beregnet med utgangspunkt i antatt elevantall og forslag til betalingssatser Finansielle poster: Bruk av bundne driftsfond er ikke videreført ~ 48 ~

49 6.4.5 Neskollen skole Skolens hovedoppgave er kunnskapsformidling. Neskollen har 493 elever, det er 38 pedagoger fordelt på 35,40 årsverk og 15 assistenter fordelt på 5,3 årsverk. SFO har 159 barn og 18 ansatte fordelt på 7,65 årsverk. Elevgruppa og de ansatte er nå en samkjørt gruppe etter skolesammenslåingene og er i posisjon til å møte de faglige utfordringene for videreutvikling av elevenes læringsmiljø og læringsresultater. Hovedutfordringer: Hovedutfordringene for skolen er å forbedre læringsresultatene for alle elevene. Samtidig er det en utfordring å kunne gi god nok tilpasset opplæring for alle elever med bakgrunn i den knappe ressursramma som er disponibel, både til ordinær undervisning og spesialundervisning. Skolen vil møte utfordringene gjennom blant annet gjennom implementering av SLL planen, tidlig innsats, elevvurdering og oppfølging av nasjonale prøver. Skolen vil få til dette ved å utnytte den positive viljen og kompetansen i personalet. Vi vil samarbeide på trinn, sørge for etterutdanning/videreutdanning og et tett samarbeid med PT. Foresatte vil også være en viktig samarbeidspartner. Vedtatt driftsbudsjett for 2014 Beskrivelse Vedtatt Budsjett 2014 Rev budsjett 2013 Endring i % Regnskap i Lønn inkl sosiale utgifter ,7 % Varer og tjenester til egenproduksjon ,6 % Tjenester som erstatter egenproduksjon Overføringsutgifter ,5 % SAG1 Sum Driftsutgifter ,1 % Salgs- og leieinntekter ,2 % Overføringsinntekter med krav til motytelse ,0 % SAG2 Sum Driftsinntekter ,0 % Finansutgifter Finansieringsinntekter og -transaksjoner SAG3 Sum Finansielle poster SUM - Neskollen skole ,5 % Vedtatt budsjett 2014 ble som rådmannens forslag (ingen vedtak i kommunestyret). Endringer i vedtatt budsjett i forhold til revidert budsjett 2013: Driftsutgifter: Budsjettforslag 2014 redusert tilsvarende bortfall av refusjonsinntekter Endringer på grunnlag av antatt endring i elevtall, timetallstildeling og helårsvirkning av sentralt lønnsoppgjør 2013 Reduksjon i andre driftsutgifter som varer og tjenester, samt noe økning på overføringsutgifter. Driftsinntekter: Økning i foreldrebetaling SFO. Neskollen har en økning på 16 i antall plasser på SFO, ut i fra fjorårets telletidspunkt. Refusjonsinntekter fra andre kommuner og staten er justert ut fra forventninger for 2014 Refusjonsinntekter, knyttet til sykelønn og permisjoner, er ikke videreført i budsjettforslaget for ~ 49 ~

50 6.4.6 Skogbygda skole Ved Skogbygda skole er det nå 33 personer ansatt for skoleåret Dette er fordelt på 16,5 årsverk til undervisning i skole. Ca 50% stilling til tospråklig fagopplæring, 1,5 årsverk til ledelse og 3,75 årsverk i SFO. Elevtallet per er 192 elever. I SFO er det 62 plasser, og av disse er det 40 som har hel plass. Hovedutfordringer: Skogbygda skoles oppgave er å utvikle en skole der det er tillit og godt samarbeid mellom skole og hjem, og der elever føler seg trygge og får utviklet sitt potensiale faglig og sosialt. Hovedutfordringene for skolen er å forbedre læringsmiljøet og læringsresultatene. Derfor har skolen i år hovedfokus på klasseledelse, basisfag spesielt regning og hjem skole samarbeid. Skolen har også stort fokus på oppfølging av obligatoriske tester og nasjonale prøver. Vedtatt driftsbudsjett for 2014 Beskrivelse Vedtatt Budsjett 2014 Rev budsjett 2013 Endring i % Regnskap i Lønn inkl sosiale utgifter ,6 % Varer og tjenester til egenproduksjon ,5 % Tjenester som erstatter egenproduksjon Overføringsutgifter ,5 % SAG1 Sum Driftsutgifter ,0 % Salgs- og leieinntekter ,6 % Overføringsinntekter med krav til motytelse ,6 % SAG2 Sum Driftsinntekter ,4 % Finansutgifter SAG3 Sum Finansielle poster SUM - Skogbygda skole ,6 % Vedtatt budsjett 2014 ble som rådmannens forslag (ingen vedtak i kommunestyret). Endringer i vedtatt budsjett i forhold til revidert budsjett 2013: Driftsutgifter: Budsjettforslag 2014 redusert tilsvarende bortfall av refusjonsinntekter Endringer på grunnlag av antatt endring i elevtall, timetallstildeling og helårsvirkning av sentralt lønnsoppgjør 2013 Reduksjon i andre driftsutgifter som varer og tjenester, samt noe økning på overføringsutgifter. Driftsinntekter: Foreldrebetaling SFO er beregnet med utgangspunkt i antatt elevantall og forslag til betalingssatser, mens refusjonsinntekter fra andre kommuner er justert ut fra forventninger for Økning i refusjonsinntekter fra andre kommuner, er justert ut fra forventninger for Utdanningsforbundet har frikjøpt ressurser. Refusjonsinntekter, knyttet til sykelønn og permisjoner, er ikke videreført i budsjettforslaget for ~ 50 ~

51 6.4.7 Østgård skole Østgård skole er en barneskole med kunnskapsformidling som hovedoppgave. Vi vil vise til gode resultater og høy trivsel. Skolen har 107 elever og 48 elever på SFO. Det er 16 ansatte, 8,5 årsverk i skole, og 3,3 årsverk på SFO. I tillegg rektor i 100 %, og sekretær på 37,33 %. Elevtall -. Hovedutfordringer: Den viktigste utfordringen er å forbedre de faglige resultatene, og gi tilpasset opplæring til enhver, også de sterke elevene. En annen utfordring er at elevene ved Østgård skole skal møte de samme forventningene faglig og sosialt, uansett hvilken klasse de går i. Skolen jobber derfor med læringsmiljø og klasseledelse som fokusområde, hvor vi skal sette felles standarder på en del områder, igjen før «Et løft i Nes-skolen» Vedtatt driftsbudsjett for 2014 Beskrivelse Vedtatt Budsjett 2014 Rev budsjett 2013 Endring i % Regnskap i Lønn inkl sosiale utgifter ,5 % Varer og tjenester til egenproduksjon ,2 % Tjenester som erstatter egenproduksjon Overføringsutgifter ,7 % SAG1 Sum Driftsutgifter ,0 % Salgs- og leieinntekter ,0 % Overføringsinntekter med krav til motytelse ,0 % SAG2 Sum Driftsinntekter ,5 % Finansutgifter Finansieringsinntekter og -transaksjoner SAG3 Sum Finansielle poster SUM - Østgård skole ,2 % Vedtatt budsjett 2014 ble som rådmannens forslag (ingen vedtak i kommunestyret). Endringer i vedtatt budsjett i forhold til revidert budsjett 2013: Driftsutgifter: Budsjettforslag 2014 redusert tilsvarende bortfall av refusjonsinntekter Endringer på grunnlag av antatt endring i elevtall, timetallstildeling og helårsvirkning av sentralt lønnsoppgjør Bortfall av vakt og reduksjon i vikar postene Andre driftsutgifter som varer og tjenester, samt mva overføringsutgifter Driftsinntekter: En økning i foreldrebetaling SFO, som er beregnet med utgangspunkt i antatt elevantall og forslag til betalingssatser for Østgård har en økning på 14 SFO plasser, sett i forhold til fjorårets telletidspunkt. Refusjonsinntekter fra andre kommuner og staten er redusert ut fra forventninger for 2014 Refusjonsinntekter, knyttet til sykelønn og permisjoner, er ikke videreført i budsjettforslaget for ~ 51 ~

52 6.4.8 Årnes skole Skolen har 222 elever fordelt på 13 klasser. Alle trinn har to klasser, unntatt 2. trinn som er én klasse. Skolen har 36 ansatte fordelt på 19,98 årsverk på 26 lærere og 5,09 årsverk fordelt på 10 assistenter. Det er 92 elever i SFO. Hovedutfordringer: Skolen arbeider kontinuerlig med å kunne tilby et opplæringstilbud av god kvalitet både faglig og sosialt. Fokus kommende år er tidlig innsats og god resultatoppfølging. Det er en utfordring å gi et kvalitativt godt tilbud til de minoritetsspråklige elevene. Vedtatt driftsbudsjett for 2014 Beskrivelse Vedtatt Budsjett 2014 Rev budsjett 2013 Endring i % Regnskap i Lønn inkl sosiale utgifter ,3 % Varer og tjenester til egenproduksjon ,8 % Tjenester som erstatter egenproduksjon Overføringsutgifter ,9 % SAG1 Sum Driftsutgifter ,1 % Salgs- og leieinntekter ,3 % Overføringsinntekter med krav til motytelse ,8 % SAG2 Sum Driftsinntekter ,2 % Finansutgifter Finansieringsinntekter og -transaksjoner SAG3 Sum Finansielle poster SUM - Årnes skole ,7 % Vedtatt budsjett 2014 ble som rådmannens forslag (ingen vedtak i kommunestyret). Endringer i vedtatt budsjett i forhold til revidert budsjett 2013: Driftsutgifter: Budsjettforslag 2014 redusert tilsvarende bortfall av refusjonsinntekter Det forventes en reduksjon i elevtallet i Endringer på grunnlag av antatt endring i elevtall, timetallstildeling og helårsvirkning av sentralt lønnsoppgjør 2013 Driftsinntekter: Foreldrebetaling SFO er beregnet med utgangspunkt i antatt elevantall og forslag til betalingssatser for 2013 Refusjonsinntekter fra andre kommuner er justert ut fra forventninger for 2014 Refusjonsinntekter, knyttet til sykelønn og permisjoner, er ikke videreført i budsjettforslaget for ~ 52 ~

53 6.4.9 Runni ungdomsskole Skolen er fra 2003, er i god fysisk forfatning og har skoleåret ca 500 elever på trinn. Elevene kommer fra skolekretsene Østgård, Auli, Framtun, Fjellfoten, Årnes og deler av Neskollen skole. Samlet personale utgjør noe over 60 årsverk fordelt på i hovedsak pedagogisk personale, men også assistenter. Av ledende personale har skolen rektor, assisterende rektor, tre avdelingsledere og en sosiallærer. De fire sistnevnte har delt sine stillinger mellom ledelse og undervisning, rettet mot elever. Sekretær har 90 % stilling. Hovedutfordringer: Skolens visjon er: Til skolen går man med glede. Skolens arbeid for et godt læringsmiljø og psykososialt arbeidsmiljø for alle er den viktigste utfordringen. Skolen starter virksomheten «Studierom», hvor formålet er å gi elevene både støtte og utfordringer i skolearbeid. På sikt skal dette gi bedre resultater og et redusert antall elever med behov for spesialundervisning. Vedtatt driftsbudsjett for 2014 Beskrivelse Vedtatt Budsjett 2014 Rev budsjett 2013 Endring i % Regnskap i Lønn inkl sosiale utgifter ,2 % Varer og tjenester til egenproduksjon ,3 % Tjenester som erstatter egenproduksjon ,0 % Overføringsutgifter ,3 % SAG1 Sum Driftsutgifter ,0 % Salgs- og leieinntekter Overføringsinntekter med krav til motytelse ,0 % SAG2 Sum Driftsinntekter ,0 % Finansutgifter SAG3 Sum Finansielle poster SUM - Runni ungd.skole ,3 % Vedtatt budsjett 2014 ble som rådmannens forslag (ingen vedtak i kommunestyret). Endringer i vedtatt budsjett i forhold til revidert budsjett 2013: Driftsutgifter: Budsjettforslag 2014 redusert tilsvarende bortfall av refusjonsinntekter Endringer på grunnlag av antatt endring i elevtall, timetallstildeling og helårsvirkning av sentralt lønnsoppgjør 2013 Driftsinntekter: Redusert refusjonsinntekter, knyttet til sykelønn og permisjoner, er ikke videreført i budsjettforslaget for 2014 Refusjonsinntekter fra andre kommuner er justert ut fra forventninger for Helårsvirkning av statstilskudd til finansiering av fireårig prosjekt i ungdomskolen ~ 53 ~

54 Vormsund ungdomsskole Skolen er fra 1965, og i dag huser den om lag 330 elever. Disse kommer fra skolekretsene Fenstad, Skogbygda og Neskollen. En del av skolens spesialundervisning er lagt til gården Fallet i Skogbygda. Inneværende skoleår er ca. 31 årsverk fordelt på 33 pedagogisk ansatte. I tillegg kommer en assistentressurs på ca. 300 %, samt sekretær i 90 % stilling. Hovedutfordringer: Hovedutfordringen er å oppnå forbedringer av elevenes læringsresultater, spesielt knyttet til nasjonale prøver og eksamen etter 10.trinn. Her er forbedringer av regne- og matematikkferdigheter et viktig punkt. Et annet viktig område å arbeide videre med, er å kunne gi tilfredsstillende spesialundervisning. Arbeidet med å rekruttere faglærte lærere vil fortsette. Skolen har fokus på oppfølging av elever med stort skolefravær. Vedtatt driftsbudsjett for 2014 Beskrivelse Vedtatt Budsjett 2014 Rev budsjett 2013 Endring i % Regnskap i Lønn inkl sosiale utgifter ,5 % Varer og tjenester til egenproduksjon ,2 % Tjenester som erstatter egenproduksjon Overføringsutgifter ,0 % SAG1 Sum Driftsutgifter ,3 % Salgs- og leieinntekter Overføringsinntekter med krav til motytelse ,7 % SAG2 Sum Driftsinntekter ,7 % Finansutgifter Finansieringsinntekter og -transaksjoner SAG3 Sum Finansielle poster SUM - Vormsund ungd.skole ,0 % Vedtatt budsjett 2014 ble som rådmannens forslag (ingen vedtak i kommunestyret). Endringer i vedtatt budsjett i forhold til revidert budsjett 2013: Driftsutgifter: Budsjettforslag 2014 redusert tilsvarende bortfall av refusjonsinntekter og bruk av bundne fond. Endringer på grunnlag av antatt endring i elevtall, timetallstildeling og helårsvirkning av sentralt lønnsoppgjør Økning i andre driftsutgifter som varer og tjenester, samt noe økning på overføringsutgifter. Driftsinntekter: Refusjonsinntekter fra andre kommuner er justert ut fra forventninger for 2013 Refusjonsinntekter, knyttet til sykelønn og permisjoner, er ikke videreført i budsjettforslaget for ~ 54 ~

55 Pedagogisk tjeneste Pedagogisk tjeneste skal støtte skoler og barnehager i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling slik at opplæringen blir best mulig for alle. Tjenesten skal bidra til at barn, unge og voksne med spesielle behov får hjelp, slik at de sikres gode utviklingsmuligheter. Antall ansatte er 17, fordelt på 15,60 årsverk (1,6 stillinger ubesatt). Hovedutfordringer: Pedagogisk tjeneste skal støtte skoler og barnehager i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling, slik at opplæringen blir best mulig for alle. Tjenesten skal bidra til at barn, unge og voksne med spesielle behov får hjelp, slik at de sikres gode utviklingsmuligheter. Arbeid med disse utfordringene i 2014 (Fokus på Fange opp, Følge opp, Forebygge): Forebyggende- og kvalitetsmessig godt arbeid rettet mot barns/ elevers læringsmiljø (Bl.a oppfølging av «Et løft i Nes-skolen» og Rammeplan for barnehagene.) Redusere antall tilmeldte elever/ barn til PPT og dermed redusere antall enkeltvedtak om spesialundervisning / spesialpedagogisk hjelp. God kvalitet på det spesialpedagogiske arbeidet. Vedtatt driftsbudsjett for 2014 Beskrivelse Vedtatt Budsjett 2014 Rev budsjett 2013 Endring i % Vedtatt budsjett 2014 ble som rådmannens forslag (ingen vedtak i kommunestyret). Endringer i vedtatt budsjett i forhold til revidert budsjett 2013: Regnskap i Lønn inkl sosiale utgifter ,0 % Varer og tjenester til egenproduksjon ,4 % Overføringsutgifter ,1 % SAG1 Sum Driftsutgifter ,0 % Overføringsinntekter med krav til motytelse SAG2 Sum Driftsinntekter Finansutgifter Finansieringsinntekter og -transaksjoner SAG3 Sum Finansielle poster SUM - Pedagogisk tjeneste ,0 % Justering av utgiftsbevilgninger, hovedsakelig helårsvirkning av sentralt lønnsoppgjør Varer og tjenester, samt mva ~ 55 ~

56 Barnehager Virksomheten har ansvar for 3 kommunale barnehager, tilskuddsberegning til 14 private barnehager, godkjennings- og tilsynsmyndighet for alle 17 barnehagene og kommunens Åpne barnehage i Familiens Hus. Saksbehandling av tilskudd til barn med nedsatt funksjonsevne, spesialpedagogisk hjelp og minoritetsspråklige tiltak. Administrasjon av kommunens barnehageopptak. Det er totalt 1045 barn i kommunen som har barnehageplass per i dag. Det er beregnet en vekst på 100 nye barnehagebarn innen de 10 neste årene, som gjør at vi må vurdere nye tiltak. Det er prekært behov for en optimalisering av dagens kommunale barnehagebygg. Ny kommunal barnehage på Årnes må være høyt prioritert. Hovedutfordringer Er å møte veksten i behovet for barnehageplasser med lite fleksible kommunale barnehagebygg, arbeidet med ny kommunal barnehage på Årnes, og vurdere behovet for vekst i private barnehager. Vedtatt driftsbudsjett for 2014 Beskrivelse Vedtatt Budsjett 2014 Rev budsjett 2013 Endring i % Regnskap i Lønn inkl sosiale utgifter ,9 % Varer og tjenester til egenproduksjon ,9 % Tjenester som erstatter egenproduksjon ,9 % Overføringsutgifter ,6 % SAG1 Sum Driftsutgifter ,3 % Salgs- og leieinntekter ,2 % Overføringsinntekter med krav til motytelse ,1 % SAG2 Sum Driftsinntekter ,3 % Finansutgifter Finansieringsinntekter og -transaksjoner ,0 % SAG3 Sum Finansielle poster ,7 % SUM - Barnehage ,8 % Vedtatt budsjett 2014 ble som rådmannens forslag (ingen vedtak i kommunestyret). Endringer i vedtatt budsjett i forhold til revidert budsjett 2013: Driftsutgifter: Tilskudd til barn med nedsatt funksjonsevne tildeles etter vedtak og er flyttet til tjenester som erstatter egenproduksjon før nye vedtak for 2014 behandles. Budsjettforslag 2014 redusert tilsvarende bortfall av refusjonsinntekter og bruk av bundne fond. Det er lagt inn en nødvendig økning i faglitteratur, undervisningsmateriell, annet forbruksmateriell, matvarer, avgifter-gebyrer og serviceavtaler Driftstilskudd til private barnehager. I økonomiplanen er rammen til Barnehage økt med 6,7 mill kroner på grunn av økt etterspørsel og for lavet budsjett I 3.økonomirapport 2013 ble revidert budsjett styrket med 3,3 mill kroner i tilskudd til private barnehager. Denne styrkingen er videreført. Videre er tilskuddene justert som følge av at minimums-tilskuddet for private barnehager er hevet fra 94 til 96 prosent av driftsutgiftsnivået i de kommunale barnehagene, helårsvirkningen er 1,1 mill kroner. Tilskudd til barn med nedsatt funksjonsevne tildeles etter vedtak og er flyttet fra lønn før nye vedtak for 2014 fattes Økning i MVA overføringer til staten ~ 56 ~

57 Driftsinntekter: En økning i foreldrebetaling, som følge av prisvekst og flere barn i kommunale barnehager En økning i salg av varer og tjenester, gebyrer, skyldes økning i matgebyr for hvert barn. Refusjonsinntekter for barn fra andre kommuner som går i private barnehager i Nes er justert opp Refusjonsinntekter, hovedsakelig knyttet til sykelønn, permisjoner og tilretteleggingstilskudd, er ikke videreført i budsjettforslaget for Reduksjon av andre statstilskuddsinntekter Bruk av bundne fond: Frafall av å bruke bundne fond i Kommunestyrets vedtak Rådmannen bes utrede hvordan Nes Kommune mest kostnadseffektivt kan dekke sitt lovpålagte krav til full barnehagedekning. Saken legges fram i løpet av 1.halvår 2014 Tilskuddssatser til private barnehager Tilskuddssatsene til private barnehager beregnes med bakgrunn i budsjettet til de kommunale barnehagene, barnehagebyggene og antall kommunale barn per I tillegg er det tatt høyde for kjente aktivitetsendringer i Satsene skal endelig vedtas av Utvalg for oppvekst, helse og omsorg innen Da er budsjettene til de kommunale barnehagene vedtatt og antall barn i alle barnehagene kjent. De foreløpige satsene for tilskudd er: Nes kommunes foreløpige satser 2014 Per heltidsplass Drift inkl admin Kapital Totalt Ordinære barnehager, små barn Ordinære barnehager, store barn Nasjonale tilskuddssatser 2014 Per heltidsplass Drift inkl admin Kapital Totalt Ordinære barnehager, små barn Ordinære barnehager, store barn ~ 57 ~

58 Familiens hus Familiens hus har som hovedoppgave å fremme god utvikling og helse for barn, unge, foreldre ut fra en helhetlig livssituasjon. Virksomheten har 62 ansatte i 49,3 årsverk. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten har et forebyggende fokus for å fremme god psykisk og fysisk helse til alle barn og unge fra 0-23 år, gjennom individuelle samtaler og på gruppenivå. Svangerskap- og barselomsorg gir tilbud til alle gravide. Barneverntjenesten skal treffe vedtak i henhold til loven, iverksette og følge opp tiltak, gi råd og veiledning til brukere, samt forberede og prosedere saker til fylkesnemnd. Barneverntjenesten har per tilmeldt 234 bekymringsmeldinger. Det er 200 saker inklusiv undersøkelser per Evangveien og Pegasusveien er bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger, med plass for 11 ungdommer som bosettes etter avtale med IMDI. Bofelleskapene har også ansvar for å gjennomføre ettervern for ungdommer som flytter ut av bofelleskapene, etter lov om barneverntjeneste. 17 ungdommer skal følges opp i egne boenheter i 2014 (ettervern). Åpen barnehage er et gratis lavterskel tilbud hvor barn og foresatte er sammen på dagtid. Brukere kan bygge nettverk med andre familier eller få hjelp/støtte fra tilgjengelige fagfolk. Hovedutfordringer Barneverntjenesten: Å holde lovpålagte frister i forhold til stadig økende mengde undersøkelser. Bofellesskapene for enslige mindreårige flyktninger: Tilstrekkelig oppfølging av ungdommene som flytter ut av bofelleskapene til egne boenheter (ettervern). Helsestasjons- og skolehelsetjenesten: Fange opp tidlige signaler på mistrivsel, utviklings-avvik og atferdsproblemer og bidra til at tiltak iverksettes tidlig. Skolehelsetjenesten er for lite til stede på skolene for å bidra i dette arbeidet. Budsjettforslaget inneholder en reduksjon på 1,0 mill kroner i forhold til foreløpig økonomiplan. Det er redusert 0,5 mill kroner på kjøp av konsulenttjenester og 0,5 mill kroner på barnevernstillinger. Vedtatt driftsbudsjett for 2014 Beskrivelse Vedtatt Budsjett 2014 Rev budsjett 2013 Endring i % Regnskap i Lønn inkl sosiale utgifter ,9 % Varer og tjenester til egenproduksjon ,8 % Tjenester som erstatter egenproduksjon ,3 % Overføringsutgifter ,8 % SAG1 Sum Driftsutgifter ,0 % Salgs- og leieinntekter Overføringsinntekter med krav til motytelse ,9 % Overføringsinntekter uten krav til motytelse SAG2 Sum Driftsinntekter ,2 % Finansutgifter Finansieringsinntekter og -transaksjoner SAG3 Sum Finansielle poster SUM - Familiens hus ,8 % Flyktningearbeid er fom 2014 flyttet fra Familienshus til Bygg og eiendom, og er derfor ikke med i denne oversikten. Vedtatt budsjett 2014 ble som rådmannens forslag (ingen vedtak i kommunestyret). Endringer i vedtatt budsjett i forhold til revidert budsjett 2013: ~ 58 ~

59 Driftsutgifter: Helsestasjon- og skolehelsetjenesten har stor aktivitetsøkning, og arbeidspresset på de ansatte er stort. Rådmannen har i budsjettforslaget for 2014 lagt inn en stilling Barneverntjenesten har fortsatt store utfordringer med å holde lovpålagte frister i forhold til økende mengder undersøkelser. I 2013 har tjenesten benyttet konsulent- tjenester i økende grad. I budsjettforslaget for 2014 er det lagt inn en ny stilling Bofellesskapene for enslige mindreårige flyktninger har ansvar for å gjennomføre ettervern for ungdommer som flytter ut av bofellesskapene (jfr Lov om barneverntjeneste). Det opprettes en stilling til arbeidet med ettervern. Dette dekkes av statlige tilskudd til enslige mindreårige flyktninger Gjennom 2013 har det vært en stor økning i fosterhjemsetablering. Det medfører økte utgifter til fosterhjemgodtgjørelse og utgiftsdekning på Driftsinntekter: Innen barnevern er det refusjonsordninger for noen av de mest ressurskrevende oppgavene. Refusjonen er økt på grunnlag av aktivitetsøkningen som er lagt inn på utgiftssiden Inntektene til bofellesskapene for enslige mindreårige flyktninger lå i 2013 innunder flyktning- og integreringstjenesten. Flyktningarbeidet er nå flyttet til virksomheten bygg og eiendom, mens inntektene til enslige mindreårige flyktninger føres i 2014 direkte under bofellesskapene og ettervern. ~ 59 ~

60 6.5 Samfunnsutvikling og Kultur og Kirkelig fellesråd Kommunalteknikk Virksomhet kommunalteknikk består av følgende ansvar: avløp, septik og vann, samt administrasjonskostnader for renovasjon. Av ikke selvkost ansvar har virksomheten følgende ansvar: samferdsel og grønt, kommunalteknikk administrasjon og eiendomsskattekontoret. Antall ansatte i kommunalteknikk er 24 personer i heltidsstillinger. Virksomheten utarbeider sin egen virksomhetsplan, som vil være et viktig verktøy for mål og resultater i Budsjettet legger opp til avgiftsøkning på 15 % innen avløp, ellers mindre endringer i avgiftsnivå. Vedtatt driftsbudsjett for 2014 Beskrivelse Vedtatt Budsjett 2014 Rev budsjett 2013 Endring i % Regnskap i Lønn inkl sosiale utgifter ,9 % Varer og tjenester til egenproduksjon ,3 % Tjenester som erstatter egenproduksjon Overføringsutgifter ,1 % SAG1 Sum Driftsutgifter ,8 % Salgs- og leieinntekter ,1 % Overføringsinntekter med krav til motytelse ,1 % SAG2 Sum Driftsinntekter ,2 % Finansutgifter ,8 % Finansieringsinntekter og -transaksjoner ,4 % SAG3 Sum Finansielle poster ,7 % SUM - Kommunal teknikk ,3 % Vedtatt budsjett 2014 ble som rådmannens forslag (ingen vedtak i kommunestyret). Endringer i vedtatt budsjett i forhold til revidert budsjett 2013: Samferdsel og grønt. Stillingen Ingeniør/bestiller som var tiltenkt arbeidet med konkurranseutsetting innen samferdsel og grønt budsjett, og som var belastet med halvårsvirkning, er fjernet helt. Dessuten er en 100 % fagarbeider stilling i ansvar samferdsel, fjernet fra budsjett. Disse stillingers sosiale kostnader, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter er fjernet. Øvrige reduksjoner fordeler seg på konto: vedlikehold av bygg og anlegg, sommer og vintervedlikehold av veger, strøm, og konsulenttjenester. Medfører at det fortsatt brøytes ved 10 cm snøfall. I tillegg er inntekter økt noe som en følge av utleie av veghøvel med mann. Administrasjon kommunalteknikk. Administrasjon kommunalteknikk er saldert til under forrige års budsjettnivå, og reduksjoner er utført på konto: Juridisk bistand, og konsulenttjenester. Eiendomsskattekontoret har også redusert kostnader til konsulenter (taksering etc). ~ 60 ~

61 6.5.2 Kommunal forvaltning Virksomheten består av byggesak, oppmåling, geodata og landbrukskontor. Byggesak har 2,8 årsverk og behandler alle saker etter plan- og bygningsloven (byggesaksdelen). Oppmåling har 3,1 årsverk hovedoppgaver er oppmålingsforretning og matrikkelføring i hht. Matrikkkelloven. Landbruk har 5 ansatte og behandler alle saker innenfor jord- og skogbruk. Det er en utfordring å få nok inntekter til selvkostområdene. Forslag til endring av plan- og bygningsloven er ute på høring. Endring medfører at flere tiltak unntas søknadsplikt, som igjen påvirker inntekter. Det er ikke nok inntekter på oppmålingsavdeling i forhold til antall ansatte. Bemanningssituasjonen vurderes. Vedtatt driftsbudsjett for 2014 Beskrivelse Vedtatt Budsjett 2014 Rev budsjett 2013 Endring i % Regnskap i Lønn inkl sosiale utgifter ,6 % Varer og tjenester til egenproduksjon ,3 % Tjenester som erstatter egenproduksjon Overføringsutgifter ,6 % SAG1 Sum Driftsutgifter ,9 % Salgs- og leieinntekter ,4 % Overføringsinntekter med krav til motytelse SAG2 Sum Driftsinntekter ,6 % Finansutgifter Finansieringsinntekter og -transaksjoner SAG3 Sum Finansielle poster SUM - Kommunal forvaltning ,4 % Vedtatt budsjett 2014 ble som rådmannens forslag (ingen vedtak i kommunestyret). Endringer i vedtatt budsjett i forhold til revidert budsjett 2013: For å få dekket inn kontingent til Hurdal/Vorma og Øyeren vannområde dette år, måtte det kuttes på enkelte områder både på geodata, administrasjon og landbruk. Disse pengene ( kroner) er tilbakeført de respektive områder. Det er lagt inn 0,25 mill kroner ekstra lønnsmidler på landbruk som helårseffekt for nyopprettet stilling i år. Det er ikke lagt inn 2 % nedskjæring for landbruks område. Dette fordi det ikke finns noen utgifter det er mulig å skjære ned på Bygg og eiendom Virksomhetsområdet har det overordnede ansvar for storparten av kommunens bygnings masse og består av tjenestene: Boligkontor og Økonomisk rådgivning, Flyktningearbeid, Eiendomsforvaltning, Prosjekt, Drift og vedlikehold, Renhold og vaskeri. Det er 66 ansatte på 50 årsverk. Det er et stort etterslep på vedlikehold på kommunale eiendommer. Det må hele tiden prioriteres hardt. Boligene brukes i større grad til personer med dårlig bo-kompetanse noe som også øker behovet for vedlikehold. Det er vedtatt og planlegges for flere store arbeidskrevende byggeprosjekter i 2014 og fremover. Utredning og politisk behandling av virksomhetens organisering berører mange ansatte og endringer vil nødvendigvis medføre mye arbeid rundt dette. ~ 61 ~

62 Vedtatt driftsbudsjett for 2014 Beskrivelse Vedtatt Budsjett 2014 Rev budsjett 2013 Endring i % Regnskap i Lønn inkl sosiale utgifter ,8 % Varer og tjenester til egenproduksjon ,6 % Tjenester som erstatter egenproduksjon ,7 % Overføringsutgifter ,8 % SAG1 Sum Driftsutgifter ,7 % Salgs- og leieinntekter ,2 % Overføringsinntekter med krav til motytelse ,2 % Overføringsinntekter uten krav til motytelse ,1 % SAG2 Sum Driftsinntekter ,7 % Finansutgifter ,5 % Finansieringsinntekter og -transaksjoner SAG3 Sum Finansielle poster ,5 % SUM - Bygg og eiendom ,4 % Vedtatt budsjett 2014 ble som rådmannens forslag (ingen vedtak i kommunestyret). Endringer i vedtatt budsjett i forhold til revidert budsjett 2013: Det er kuttet i budsjettet til vedlikehold dette får den konsekvens at vi skyver allerede strengt prioriterte oppgaver ut i tid. Utover dette er det også kuttet i stillinger til renhold. Renhold hver annen uke på kontor rådhus og kultur, redusert renhold i kultur bygg, kun renholdsoppgaver utføres. Helsebygg legger ned en avdeling innen prosent stilling fjernes.(omorganiseres) Ingen påvirkning på NBSS sin resterende virksomhet. Reduksjon renhold sykehjem fører til strengere prioriteringer Brann, redning og feier Vedtatt driftsbudsjett for 2014 Beskrivelse Vedtatt Budsjett 2014 Rev budsjett 2013 Endring i % Regnskap i Lønn inkl sosiale utgifter ,0 % Varer og tjenester til egenproduksjon ,0 % Tjenester som erstatter egenproduksjon ,8 % 0 4 Overføringsutgifter ,0 % SAG1 Sum Driftsutgifter ,9 % Salgs- og leieinntekter ,0 % Overføringsinntekter med krav til motytelse ,0 % SAG2 Sum Driftsinntekter ,0 % Finansutgifter ,0 % SAG3 Sum Finansielle poster ,0 % SUM - Brann, Redning, Feier ,7 % Vedtatt budsjett 2014 ble som rådmannens forslag (ingen vedtak i kommunestyret). Virksomheten er i løpet av 2013 overdratt til Øvre Romerike Brann og redning (ØRB). Budsjett for ØRB foreligger ennå ikke. Budsjettforslaget er derfor et foreløpig anslag fra Nes sin side. Endelig budsjett vil bli innarbeidet senest ved 1. økonomirapport ~ 62 ~

63 6.5.5 Kultur Kort om virksomheten: Virksomheten forvalter og administrerer de tradisjonelle kulturtjenester med høy kvalitet og stort engasjement. Alle kulturtjenestene jobber nært med frivillighet og næringsliv, og samarbeider med lag og foreninger. Tjenesteporteføljen omhandler bla.: Idrett, friluft, museer, tilskuddsordninger, kino/kulturhus, kulturskole/ukm/dks, bibliotek, forebyggende fritid/fritidsklubber, oasen, frivilligsentral og eldresenter. Fremtidige utfordringer Ønsket budsjettert kommunal andel spillemidler for forutsigbar og fremtidig anleggsutvikling Flere årsverk i kulturskole for å avta venteliste, flere egnede undervisningslokaler Økt bemanning ved biblioteket for å kunne øke åpningstid på lørdager samt øke samarbeid med og i skolebibliotekene Vedtatt driftsbudsjett for 2014 Beskrivelse Vedtatt Budsjett 2014 Kommunestyrets vedtak (endringene mellom rådmannens forslag og vedtatt budsjett 2014) er markert med blå kursivskrift. Endringer i vedtatt budsjett i forhold til revidert budsjett 2013: Et 2 % kutt på driftskostnader, er utført på alle ansvar. Nedtrekk på tilskudd til lag og foreninger med kroner. I tillegg reduseres tjenesteproduksjonen: Rådm. Budsj. forslag 2014 Rev budsjett 2013 Elevkontingent i kulturskolen prisjusteres med 5 %. Disse prisene har ikke vært regulert på noen år. Dette vil gi en merinntekt på ca kroner. Korpsene må betale mer for tjenester levert av kulturskolen, Nes kommune, i tillegg til at det er lagt inn kutt i tilskuddene. Avvikling av tilbud på tverrfløyte i Nes kulturskole, 20 % stilling. Dette medfører også Redusert inntekter fra elevinnbetalinger tilsvarende 12 plasser. Netto innsparing på kroner. Forebyggende fritid barn og unge er tatt ned med kroner kroner. Endring i % Regnskap i Lønn inkl sosiale utgifter ,3 % Varer og tjenester til egenproduksjon ,2 % Tjenester som erstatter egenproduksjon Overføringsutgifter ,0 % SAG1 Sum Driftsutgifter ,7 % Salgs- og leieinntekter ,8 % Overføringsinntekter med krav til motytelse ,6 % Overføringsinntekter uten krav til motytelse ,8 % SAG2 Sum Driftsinntekter ,4 % Finansutgifter Finansieringsinntekter og -transaksjoner ,7 % SAG3 Sum Finansielle poster ,0 % SUM - Kultur ,7 % ~ 63 ~

64 Konsekvens: Korpsene i bygda mister all fløyteinstruksjon, og kulturskole vil ikke lenger ha tilbud om undervisning på tverrfløyte. Ytterligere konsekvens kan bli at korpsene velger bort instruksjon fra kulturskole på andre instrumentgrupper, da tilbudet også blir litt dyrere. Vi vil da sitte med ansatte uten elevgrunnlag. Kommunestyrets vedtak Budsjett for idrett og friluftsliv, tilskudd til lag og foreninger økes med: Budsjett for Nes kulturskole økes med: Budsjett for idrett og friluftsliv, til kommunalt bidrag til idrettsanlegg («Smidt-modell») økes med: Budsjett for barn og unge økes med: Retningslinjer for fordeling av tilskudd til lag og foreninger mellom anlegg og medlemsaktiviteter (<20 år) skal vurderes. Rådmannen bes legges fram en sak for hovedutvalg for teknikk, næring og kultur før tilskudd for 2014 fordeles Nes kirkelige fellesråd Kirkelig fellesråd skal ivareta administrative og økonomiske oppgaver på vegne av soknene, utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomhet i kommunen, fremme samarbeid mellom menighetsrådene og ivareta soknenes interesser overfor kommunen Kommunen har etter kirkeloven ansvar for å utrede følgende utgifter etter budsjettforslag fra kirkelig fellesråd: a) utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker, b) utgifter til anlegg og drift av gravplasser, c) utgifter til stillinger for kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke, og til daglig leder av kirkelig fellesråd, d) driftsutgifter for fellesråd og menighetsråd, herunder utgifter til administrasjon og kontorhold, e) utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring, f) utgifter til kontorhold for prester Vedtatt driftsbudsjett for 2014 Beskrivelse Vedtatt Budsjett 2014 Rev budsjett 2013 Endring i % Regnskap i Overføringsutgifter ,6 % SAG1 Sum Driftsutgifter ,6 % SUM - Nes kirkelige fellesråd ,6 % Kirkelig fellesråd har etter innspill til foreløpig økonomiplan, levert inn følgende forslag til styrking av driftsbudsjettet for 2014: Kompensasjon for lønnsvekst Økt husleie i Schiefloegården Underdekning rentekomp. fra Husbanken og avdrag på vedlikeholdslån Salmebøker Fotografering av kirkesølv Sum ~ 64 ~

65 Rådmannen foreslår at Kirkelig fellesråd gis en bevilgning på 8,7 mill kroner til drift for 2014 som de selv kan prioritere innenfor. Dette er en økning på 0,48 mill kroner (5,8 %) sammenlignet med revidert budsjett Det vises forøvrig til investeringsbudsjettet. Etter forslag fra fellesrådet, foreslås festeavgiftene for gravsteder økt fra på følgende måte: Festeavgiften økes fra kr 130,- til kr 150,- per grav per år. Det betales dobbel festeavgift når avdøde hadde bopel utenfor kommunen med unntak av de som har flyttet ut etter oppnådd pensjonsalder og de som har gammelt festegravsted. Festeavgiften blir etter dette: Når avdøde hadde bopel i kommunen: Feste av enkel grav (etter frigravperioden) Feste av nytt dobbelt gravsted Fornyelse av dobbelt gravsted (etter frigravperioden) Feste av nytt gravsted for 3 Fornyelse av gravsted for 3 (etter frigravperioden) kr 150,- per år kr 150,- per år kr 300,- per år kr 300,- per år kr 450,- per år Når avdøde ikke hadde bopel i kommunen: Ny enkeltgrav Feste av nytt dobbelt gravsted Fornyelse av dobbelt gravsted Feste av nytt gravsted for 3 Fornyelse av gravsted for 3 kr 300,- per år kr 600,- per år kr 600,- per år kr 900,- per år kr 900,- per år Det er kommunestyret som skal fastsette satsene for feste av graver. Satsene ble forrige gang endret med virkning fra ~ 65 ~

66 6.5.7 Næringsvirksomhet Budsjettområdet omfatter Esval gård, Kjølstad grustak, Nes kommuneskoger og Runni Næringssenter. Vedtatt driftsbudsjett for 2014 Beskrivelse Vedtatt Budsjett 2014 Rev budsjett 2013 Endring i % Regnskap i Lønn inkl sosiale utgifter ,0 % Varer og tjenester til egenproduksjon ,2 % Tjenester som erstatter egenproduksjon #DIV/0! 0 4 Overføringsutgifter SAG1 Sum Driftsutgifter ,5 % Salgs- og leieinntekter ,6 % Overføringsinntekter med krav til motytelse SAG2 Sum Driftsinntekter ,6 % Finansutgifter Finansieringsinntekter og -transaksjoner SAG3 Sum Finansielle poster SUM - Næringsvirksomhet, Esval gård, Kjølstad grus, Kommuneskogen og Runni næringsenter ,9 % Vedtatt budsjett 2014 ble som rådmannens forslag (ingen vedtak i kommunestyret). Endringer i vedtatt budsjett i forhold til revidert budsjett 2013: På Runni Næringssenter er det lagt inn lønnsmidler som er finansiert opp ved en tilsvarende reduksjon av kjøp av konsulenttjenester. Inntektene har økt betydelig ved at man har budsjettert med økt masseuttak fra Kjølstad grustak. Inntektsøkningen er prognostisert til 0,3 mill kroner. Mindre skogeiendommer gir mindre inntekter og dette er estimert til 0,1 mill kroner.. ~ 66 ~

67 6.6 Selvkostområder Kommunalteknikk - selvkost Virksomheten består av avløp, septik og vann. Delvis ansvar med en person har vi også innen renovasjon. Hovedutfordringer: Deltakelse og og fremtidige planlegging av tiltak i to vannområder fortsetter for fullt. Opprydding av septik og kloakk i spredte områder er fortsatt fokus områder, som vil få positive ringvirkninger for miljøet i kommunen. Aktiviteten med fjerning av forurensning og opprydding av ikke godkjente renseløsninger i hele kommunen fortsetter. Vedtatt driftsbudsjett for 2014 Beskrivelse Vedtatt Budsjett 2014 Rev budsjett 2013 Endring i % Regnskap i Lønn inkl sosiale utgifter ,2 % Varer og tjenester til egenproduksjon ,5 % Tjenester som erstatter egenproduksjon ,9 % Overføringsutgifter ,9 % SAG1 Sum Driftsutgifter ,6 % Salgs- og leieinntekter ,2 % Overføringsinntekter med krav til motytelse ,8 % SAG2 Sum Driftsinntekter ,7 % Finansutgifter ,9 % Finansieringsinntekter og -transaksjoner ,6 % SAG3 Sum Finansielle poster ,5 % SUM - Kommunal teknikk, Selvkost Vedtatt budsjett 2014 ble som rådmannens forslag (ingen vedtak i kommunestyret). Avløp: Budsjett går i null og vi bruker opp våre fond medio Øker gebyrer med 14, 9 % som en følge av økte finanskostnader etter bygging av Fjellfoten RA. Vi beregner 86 nye tilknytninger i Med nye bygg er kto vedlikehold av bygg og anlegg redusert med 236 (til 221 totalt). Vann: Øker med 1,1 % i gebyrsatser. Dette er en moderat økning som ligger under generell prisøkning som vel er > 2 % i Vi kjøper inn vann fra Sør-Odal for ca per kvartal, totalt i budsjett 2013 er ,- og for 2014: ,- Nedgang begrunnes med mindre lekkasjer (- 200 ) og reduksjon av vannforbruk siden forbrukerne installerer vannmålere. (-435 ) Septik: Vi reduserer totalt gebyr med -7,4 % og det er mest på tømmegebyret. Administrasjonsgebyret/tilsynsgebyret er nytt. ~ 67 ~

68 6.6.2 Kommunal forvaltning - selvkost Denne delen av virksomheten består av byggesak og oppmåling. Byggesak har 2 saksbehandlere, foruten virksomhetsleder, oppmåling har 3 stillinger. Hovedoppgaver er saksbehandling etter planog bygningsloven, matrikkelloven og eierseksjoneringsloven, i tillegg utstrakt veiledning. Hovedutfordringer: Antall oppmålingsforretninger har gått ned, noe som har stor betydning for inntekter til oppmåling. Å få inntekter nok til 80 % selvkostfinansiering er en utfordring. Vedtatt driftsbudsjett for 2014 Beskrivelse Vedtatt Budsjett 2014 Rev budsjett 2013 Endring i % Regnskap i Lønn inkl sosiale utgifter ,0 % Varer og tjenester til egenproduksjon ,6 % Overføringsutgifter SAG1 Sum Driftsutgifter ,5 % Salgs- og leieinntekter ,0 % Overføringsinntekter med krav til motytelse ,3 % SAG2 Sum Driftsinntekter ,5 % Finansutgifter ,4 % Finansieringsinntekter og -transaksjoner ,0 % SAG3 Sum Finansielle poster ,4 % SUM - Kommunal forvaltning, Selvkost ,6 % Vedtatt budsjett 2014 ble som rådmannens forslag (ingen vedtak i kommunestyret). Byggesak: Inntekter på byggesak er satt noe ned. Dette fordi det er sannsynlig at mange tiltak som i dag er søknadspliktig, fra neste år unntas søknad. Det er usikkert om registreringen (matrikkelføring) som kommunen likevel må gjøre, kan gebyrbelegges. Disse tiltakene utgjør ca. 40 % av alle byggesaker. Oppmåling: Det er satt i gang arbeid med å se på bemanningssituasjonen på oppmåling. Ut fra oppdragsmengde er tre årsverk for mange. To av stillingene er derfor redusert til 50 %, da en evt. nedbemanning vil ta litt tid. Inntekter er redusert i hht. erfaringstall. ~ 68 ~

69 6.6.3 Feiing selvkost. Vedtatt driftsbudsjett for 2014 Beskrivelse Vedtatt Budsjett 2014 Rev budsjett 2013 Endring i % Regnskap i Lønn inkl sosiale utgifter ,0 % Varer og tjenester til egenproduksjon ,0 % Tjenester som erstatter egenproduksjon ,0 % 0 SAG1 Sum Driftsutgifter ,0 % Salgs- og leieinntekter ,0 % Overføringsinntekter med krav til motytelse SAG2 Sum Driftsinntekter ,4 % Finansutgifter ,0 % SAG3 Sum Finansielle poster ,0 % SUM - Brann, Reding, Feier. Selvkost Vedtatt budsjett 2014 ble som rådmannens forslag (ingen vedtak i kommunestyret). Virksomheten er i løpet av 2013 overdratt til Øvre Romerike Brann og redning (ØRB). Budsjett for ØRB foreligger ennå ikke. Foreliggende budsjettforslag inneholder kun den inntekt som Nes kommune skal ha fordi vi foretar selve utfaktureringen av feieavgiften. Endelig budsjett vil bli innarbeidet senest ved 1. økonomirapport ~ 69 ~

70 7 Investeringsbudsjett 7.1 Tabelloversikt per prosjekt Årsbudsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan Totalt ØP ( i 1000 kroner) Egenkapitalinnskudd KLP Telefonisystem IKT-investeringer IKT-investeringer skoler og barnehager Uteanlegg skoler og barnehager Nye skoler Fenstad og Skogbygda - nye paviljonger Ny barnehage Vormsund u.skole - varmeanlegg og takrep Svømmehall Kontorer Familiens hus og teknisk Ombygging Runnitunet Rehabilitering Runnitunet Felles base hjemmetjenesten Velferdsteknologi HMS-tiltak og utstyr institusjonstjenesten Søstersletta 3 - rømningsvei Ambulanselokaler 0 0 Omtrekking stoler THX-sal Nytt mobilt amfi store sal Nye prosjekter bystranda Vannbåren varme kulturhuskvartalet Rehabilitering kulturbygg Kommunale veier Veilystilpasninger Gang-sykkelveier Gang- og sykkelvei Hvamsmoen Sentrumsutvikling Årnes Rehabilitering kommunale bygg Rehabilitering utleieboliger Gamle Everksgården - rehabilitering Universell utforming kommunale bygg Oppfølging klima- og energiplanen Inneklimatiltak Brannutstyr i bygg Landbrukskontor Delsum Nes Bofellesskap Gjerdrudvegen Prosjektere bofellesskap NBBS og tilpasse NSH for demensbruk Prosjektere døgnbemannet bolig rusavhengige Kjøp av utleieboliger Delsum Nes inkl boliger Maskiner og utstyr kirken Kirkebygg Enøk-tiltak Utvidelse Udnes kirkegård Utvidelse Ingeborgrud kirkegård Årnes kirke - utomhusplan Avdrag vedlikeholdslån Kommunalbanken Delsum kirke Utbedringer vannforsyningsnett Utbedringer/sanering av avløpsnett Delsum selvkostområder Sum investeringer Startlån Husbanken Avdrag på startlån Sum invest inkl startlån Finansiering 40 Refusjoner utleieboliger og bofellesskap Mottatte avdrag på utlån Bruk av mva-midler Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av disposisjonsfond Sum finansiering før lån Bruk av lån Startlån Husbanken Sum finansiering ~ 70 ~

71 7.2 Kommentarer til investeringene. 1) Egenkapitalinnskudd KLP Som deleier av KLP, må kommunen være med å skyte inn egenkapital i selskapet i samsvar med Finanstilsynets krav til egenkapitaldekning. Dette er å betrakte som en finanstransaksjon som gir avkastning på linje med KLPs øvrige kapital. Etter reglene skal innskuddet føres i investeringsregnskapet. Det er ikke anledning til å lånefinansiere innskuddet. 2) Telefonisystem Kommunens sentralbord må snart skiftes ut. Det tas med midler til nytt telefonisystem i siste del av perioden. 3) IKT-investeringer IKT-hardware har relativt kort levetid. Det er ønskelig med regelmessig utskiftning av PCparken. 4) IKT-investeringer skoler og barnehager Investeringsprosjektet for IKT i skole legger til rette for at 2500 elever i Nes skolen når målene i Kunnskapsløftet om digital kompetanse som grunnleggende ferdighet. IKT er i dag et naturlig og nødvendig verktøy for elever i alle fag. Nes kommune har gjennom prosjektet «Et løft i Nes skolen» satt fokus på grunnleggende ferdigheter. Budsjettrammen gir et løft for IKT i skolen, samtidig som den gjenspeiler faktiske og realistiske kostnader for IKT i skolen fremover. De siste årene har IKT i Nes-skolen vært underbudsjettert i forhold til ambisjonene i Kunnskapsløftet og behovet for IKT som verktøy for elever og lærere. Budsjettrammen gir rom for at en i første del av perioden gjør nødvendige utskiftinger av PCer og utbygging av fleksibel infrastruktur. I andre del økes pc tettheten, samtidig som pc parken rulleres. Anskaffelse av digitale tavler vil finne sted innen budsjettrammen. Bevilgningen forutsettes også å dekke behovet for IKT investeringer i barnehagene. 5) Uteanlegg skoler og barnehager Behovet for oppgradering av uteområder og lekeapparater er relativt stort. Foreliggende plan gjelder kun kommunens barnehager. 6) Nye skoler Kommunestyrets vedtak med henhold til ny skolestruktur er fulgt opp med avsetning av midler til bygging av to nye skoler inkludert flerbrukshaller. Kostnadsoverslagene er foreløpig svært usikre. Videre planlegging vil sannsynligvis føre til justeringer av dette forslaget. Kommunestyrets vedtak Investeringsbudsjettet for nye skoler i 2014 reduseres, grunnet for lite tid til oppstart, med 20,45 mill kroner og blir 9,55 mill kroner for ) Fenstad og Skogbygda nye paviljonger Begge skoler har fått nye paviljonger i 2013, men har varslet ytterligere behov i løpet av planperioden. Midler er ført opp i ) Svømmehall Nytt prosjekt vedtatt av kommunestyret. Bevilgningen er tilpasset antatt fremdrift. Kommunestyrets vedtak I investeringsbudsjettet for svømmehall flyttes det 10,0 mill kroner fra 2014 til 2015 fordi byggestart vil skje tidligst i 2.halvår ~ 71 ~

72 9) Kontorer for Familiens hus og teknisk Familiens hus trenger flere kontorer og skal overta de lokaler i bygget som kommunalteknikk i dag disponerer. Prosjektet er blitt vesentlig dyrere pga. istandsetting av hele bygget og innredning av nye lokaler for kommunalteknikk i nabobygget. Kommunestyrets vedtak Stopp i investering, vurdere leie av lokaler for dette formålet, investeringsbudsjettet reduseres med 11,0 mill kroner. Investeringer til Familiens hus og Samferdsel og grønt stilles i bero. Administrasjonen utreder å avvikle aktiviteten i de respektive byggene ved å flytte dagens aktivitet inn i egnede, leide lokaler. Runni-arealet videreutvikles i henhold til kommuneplanens arealdel. I investeringsbudsjettet legges det inn kroner til kontortilpasninger for familienshus og kroner til kontor- og garderobetilpasninger for samferdsel og grønt. 10) Rehabilitering av Runnitunet Nytt prosjekt som gjelder utvendig rehabilitering av bygget. 11) Felles base hjemmetjenesten For å utnytte administrative og faglige ressurser best mulig, ønskes en felles base for hele hjemmetjenesten i Nes. Kommunestyret ba i 2012 om at leie av lokaler skulle vurderes framfor bygging i egen regi. Dette følges opp, men vanskeliggjøres av det store behovet for parkeringsplasser for både 50 leasingbiler med tilgang til motorvarmere, og ansatteparkering. I tilfelle egnede lokaler ikke finnes, avsettes det alternativt midler til prosjektering og bygging i 2016 og Kommunestyrets vedtak Felles base for hjemmetjenesten: Rådmannen legger fram utredning for alternative lokaliseringer / løsninger for politisk behandling i løpet av 1.halvår ) Velferdsteknologi Det foreslås en fast post til utvidet bruk av moderne velferdsteknologi (alarmer mv). Investeringsbehovet er foreløpig usikkert, prosjektet er definert, men kommer først i gang i Bevilgningene er derfor moderat forskjøvet. 13) HMS-tiltak og utstyr institusjonstjenesten Det er stort behov for utskifting av maskiner og utstyr som oppvaskmaskiner, kombidampere og kjøkkenutstyr. I tillegg må det anskaffes nødvendig pasientløfteutstyr som HMS-tiltak for ansatte for å forebygge sykefravær. 14) Ambulanselokaler Ambulansetjenesten i Nes er avhengig av nye lokaler. Tjenesten driftes av Oslo Universitetssykehus, som ønsker langtidsleie av lokaler framfor å eie. Det er i kommunens interesse å tilrettelegge for/sikre tilgang til forskriftsmessige lokaler i Nes. Inntil andre løsninger eventuelt dukker opp, anbefales det å avsetter midler til bygging av nye lokaler i tilknytning til sykehjemmet. ~ 72 ~

73 15) Kulturhuset nytt mobilt amfi i store sal Amfiet er ødelagt og har store reparasjonskostnader. Det tilrås at amfiet skiftes ut. Prosjektet er forskjøvet ett år ut i tid. 16) Nye prosjekter Bystranda Det foreslås en oppgradering av området ved Bystranda med blant annet ny scene og bru til «sørøya». Det forutsettes mer konkrete planer før bevilgninger gis i årsbudsjettet. Bevilgningen er foreslått forskjøvet ett år ut i tid. 17) Kulturbygg rehabilitering Det er stort behov for rehabiliteringstiltak både ved Årnes gamle skole, ridesenteret, Furuset arbeidersmåbruk, Stein skole og kirkestua ved Nes kirkeruiner. 18) Kommunale veier Midlene forutsettes brukt til rehabilitering og oppgradering av kommunale veier og bruer, samt utskifting av veilys. I forslaget ligger det en betydelig opptrapping av bevilgningene til dette formålet, men utarbeidet rapport viser at behovet er enda større for å komme opp på en god veistandard. På grunn av stor økning i investeringsbudsjettet generelt, forslås forlengelse av vei til innfartsparkeringen på Årnes dekket innen ordinær bevilgning. 19) Veilystilpasninger NVE fattet den 27. februar 2009 vedtak om at energiforbruket til veibelysning skal måles, på lik linje med alt annet forbruk. Dette forbruket skal måles med elektrisitetsmålere i tilknytningspunktene. NVE har bestemt at kravet om måling av veibelysning kan tilpasses fristen for innføring av avanserte måle- og styringssystemer (AMS). Denne fristen er senere fastsatt til 1.januar Dette innebærer dermed at all etablering av måling av veibelysning skal være sluttført innen denne fristen. OED legger i likhet med NVE til grunn at Hafslund Nett skal dekke kostnadene ved målerne og installasjon av disse, mens kostnader ved nødvendige tiltak i veilysinstallasjoner dekkes av veilyseieren. Herunder kan Hafslund Nett kreve at eier av veilysinstallasjonen dekker kostnadene ved tilrettelegging for måling. Kostnadene ved dette er foreløpig svært usikre. 20) Gang- sykkelveier Gang- og sykkelveier etableres i henhold til skoleskyssutvalgets anbefalinger og kommuneplanens føringer. 21) Gang- sykkelvei Hvamsmoen I forbindelse med overføringen av Udnes skole til Neskollen skole, ble det forutsatt at det skal etableres en gang- og sykkelvei mellom Tomteråsen og Neskollen langs Hvamsmoen. Prosjektet er forsinket, men byggestart forventes nå i Dette er et anlegg langs fylkesvei og kostnadene forutsettes i stor grad på sikt refundert fra fylkeskommunen. Kommunestyrets vedtak Kommunestyret krever forpliktende framdriftsplan for gang- og sykkelveier: Hvamsmoen og Haga - Munkerudteiet skal stå ferdig til skolestart i Reguleringsplan for fortau fra bommen ved Runniveien og til Årnes kirke skal være klar i løpet av Reguleringsplaner for ytterligere 1-2 gang- og sykkelveier skal gjøres ferdig i løpet av Oppdatert plan for videre bygging av gang- og sykkelveier i kommunen legges fram i løpet av 1.halvår ) Rehabilitering kommunale bygg Behovet er stort og gjelder i praksis hele bygningsmassen. Det legges opp til «sekkebevilgninger» som regnskapsmessig avsluttes hvert år. Omfattende enkeltprosjekter som ~ 73 ~

74 strekker seg over flere år, forutsettes budsjettert for seg. Midler oppført til rehabilitering må ses sammen med driftsbudsjettet. Det er ønskelig å få mest mulig over på drift, men grensen mellom drift og investering er ikke alltid like klar. Bevilgningen er foreslått økt med 1 mill kroner per år. 23) Rehabilitering utleieboliger Det planlegges også her gitt en fast årlig bevilgning, men risikoen for uforutsette hendinger er stor. På grunn av oppståtte forhold, foreslås bevilgningen i 2014 økt til 4 mill kroner. 24) Universell utforming kommunale bygg Det foreslås bevilget et uspesifisert beløp de nærmeste årene for å tilfredsstille kravene til universell utforming i dagen bygningsmasse. Foreliggende forslag til tiltak ved fire skoler gjør at bevilgningen er høyere i 2014 enn i resten av perioden. 25) Oppfølging klima- og energiplanen Det foreligger krav om utskifting av oljefyrer innen I tillegg planlegges utbedring av ventilasjonssystemer og energiøkonomiserende tiltak. 26) Inneklimatiltak Ny forskrift krever tiltak for å redusere forekomsten av radon i bygg. 27) Brannutstyr i bygg Pålegg fra ØRB innebærer behov for anskaffelse av brannslanger og nøkkelbokser. Det er krav om at nøkler er plassert i nøkkelbokser i hvert bygg. 28) Bofellesskap Bevilgningen gjelder fullfinansiering av boliger i Gjerderudveien 8. Bygget vil gi plass til 8 boenheter og vurderes som en mer effektiv utnyttelse av ressursene enn dagens løsninger. Det budsjetteres med 30 % tilskudd fra staten (husbanken). Prosjektet er beregnet å bli dyrere enn tidligere anslått. Ubrukte bevilgninger fra 2013 forutsettes overført til Prosjektet beregnes ferdigstilt i Kommunestyrets vedtak Etablering av bofellesskap, jfr kommunestyrevedtak i ) Døgnbemannet bolig rusavhengige Det avsettes prosjekteringsmidler i samsvar med vedtak i kommunestyresak 75/ ) Kjøp av utleieboliger Gjelder blant annet boliger for flyktninger. Av kommunalt eide utleieboliger disponeres nå ca. 45 % av flyktninger. Utfordringen er å få til en raskere gjennomstrømning i boligene. Dessuten har det etter hvert vist seg vanskeligere å finne aktuelle boliger å kjøpe. Den årlige bevilgningen ble halvert av kommunestyret i fjor. Rådmannen foreslår likevel en økning igjen på 1 mill kroner per år. Kommunestyrets vedtak Salg av utleieboliger. I større grad få solgt den eldre boligmassen og erstattet med nytt, 4,0 mill kroner til kjøp av utleieboliger skal finansieres med 4,0 mill kroner fra salg av utleieboliger. 31) Maskiner og utstyr kirken Det er lagt opp til å bevilge en sekkepost til dette formål på kroner per år. Dette foreslås videreført. ~ 74 ~

75 32) Kirkebygg Fellesrådet har fremmet forslag om en rekke utbedringsforslag vedrørende kirkebyggene. Ordningen med å bevilge et fast årlig beløp på kroner foreslås videreført. I foreløpig økonomiplan ble det likevel foreslått et ekstraordinært tillegg i 2014 på kroner. 33) Enøk-tiltak - kirke I foreløpig økonomiplan ble det også foreslått innført en fast sekkepost på kroner til enøk-tiltak. 34) Utvidelse Ingeborgrud kirkegård Fullfinansieringen av prosjektet foreslås forskjøvet til 2015/ ) Årnes kirke utomhusplan Midler til opparbeidelse av adkomst, parkeringsplass og rullestolrampe er tatt med i 2015/ ) Utbedring vannforsyningsnettet Nødvendig utskiftning av vannforsyningsnettet, blant annet utskiftning av gammelt ledningsnett av støpejern med hyppige lekkasjer. Det er utarbeidet en Hovedplan for vannforsyningen i Nes, men på grunn av lekkasjer har det vært nødvendig å avvike fra denne. Utbedringsarbeidet er derfor forsinket i forhold til framdriftsplanen i Hovedplanen. 37) Utbedring/sanering av avløpsnett Midlene skal benyttes i henhold til tiltak i Hovedplan avløp. 38) Startlån Husbanken Viktig virkemiddel for etablering av unge og vanskeligstilte i egen eid bolig. I henhold til retningslinjene i Nes kommune kan lån som hovedregel ytes inntil 90 % av eiendommens takserte omsetningsverdi, og inntil 100 % der Startlån har en positiv økonomisk effekt for kommunen. Aktiv bruk av Startlån påvirker tildeling av boligtilskudd på en positiv måte. Dette er kommunen avhengige av for å kunne etablere noen av de mest økonomisk vanskeligstilte i egen bolig. 39) Avdrag på Startlån Disse avdragene føres i investeringsregnskapet og budsjetteres med tilsvarende dekning i mottatte avdrag fra lånekundene. 40) Refusjoner utleieboliger Husbanken refunderer deler av kostnadene ved etablering og kjøp av utleieboliger. Det gis inntil 40 % refusjon for bygging av spesialtilpassede boliger og 20 % for anskaffelse av utleieboliger. 41) Mottatte avdrag på utlån Mottatte avdrag fra kommunens startlånskunder forutsettes å tilsvare kommunens avdrag til Husbanken. 42) Bruk av mva-refusjoner Fra 2014 skal all investeringsmoms føres direkte i investeringsregnskapet. Dette innebærer lavere totale investeringskostnader. I og med at tilbakeført mva. er budsjettert fullt ut til bruk samme år som investeringen finner sted, er det svært viktig å redusere denne posten i samsvar med eventuelle endringer på kostnadssiden. 43) Bruk av ubundne investeringsfond Inntektene fra salg av fast eiendom med mer skal avsettes på investeringsfond for bruk til delfinansiering av investeringer kommende år. Slike inntekter forutsettes budsjettregulert i løpet av året. Ubundne investeringsfond kan også bestå av tidligere ubrukte drifts- og investeringsmidler. Det budsjetteres med bruk av fondsmidler i hele økonomiplanperioden. ~ 75 ~

76 44) Bruk av disposisjonsfond Gode resultater har de siste årene gjort det mulig å avsette midler fra driften til investeringer. Dette legges det også opp til i 2014 og er i tråd med fylkesmannens tilrådinger med hensyn til budsjettering av en positiv resultatgrad på 3 til 5 %. Resultatet tas imidlertid ikke for gitt og overføringene forutsettes derfor tidligst brukt året etter at de er avsatt på fond. På grunn av spesielt store investeringer i 2015, budsjetteres med slik fondsbruk dette året. 45) Bruk av lån Resterende behov for finansiering gjøres gjennom låneopptak. Lånerammen for 2014 foreslås satt til 111 mill kroner som er 7 mill kroner mer enn i foreløpig økonomiplan. Lånebehovet de nærmeste årene vil i stor grad være avhengig av skoleutbyggingen og er økt som følge av vedtaket om bygging av svømmehall. Dagen lave rentenivå gjør det gunstig å foreta investeringer, men usikkerheten med hensyn til fremtidig renteutvikling er relativ stor. Finanskostnadene vil uansett øke betydelig de nærmeste årene, men bør likevel være forsvarlig med det utgangspunkt Nes har i dag. Kommunestyrets vedtak Nes kommune søker om opptak av lån på inntil 79,0 mill kroner. 46) Startlån Kommunens innlån av Startlån i Husbanken forutsettes å ligge stabilt på 30,0 mill kroner i planperioden. Kommunestyrets vedtak Nes kommune søker om opptak av Startlån på inntil 30,0 mill kroner. ~ 76 ~

77 8 Vedlegg Vedlegg 8.1 Dekningsgrader Vedlegg 8.2 Kommunaltekniske huseiergebyrer Vedlegg 8.3 Gebyrregulativet Vedlegg Egenandeler og priser for helse- og sosialtjenester Vedlegg Egenandeler og priser for skolefritidsordningen og barnehagene Vedlegg Kulturskolen ~ 77 ~

78 8.1 Dekningsgrader Budsjett 2014 Budsjett 2014 Dekningsgrad avløp Dekningsgrad feiing Driftsutgifter Driftsutgifter Fordelte fellesutgifter 357 Fordelte fellesutgifter Kapitalutgifter Kapitalutgifter Avsetning til overskuddsfond Avsetning til overskuddsfond Bruk av overskuddsfond Bruk av overskuddsfond Sum utgifter Sum utgifter Driftsinntekter Driftsinntekter - herav årsavgift Over- / underskudd 0 Over- / underskudd Dekningsgrad 100 Dekningsgrad Dekningsgrad septik Dekningsgrad byggesak Driftsutgifter Driftsutgifter Fordelte fellesutgifter 29 Fordelte fellesutgifter 485 Kapitalutgifter 0 Kapitalutgifter 0 Avsetning til overskuddsfond 0 Avsetning til overskuddsfond 0 Bruk av overskuddsfond 0 Bruk av overskuddsfond -602 Sum utgifter Sum utgifter Driftsinntekter Driftsinntekter herav årsavgift Over- / underskudd 0 Over- / underskudd 0 Dekningsgrad 100 Dekningsgrad 100 ~ 78 ~

79 Dekningsgrad vann Budsjett 2014 Dekningsgrad oppmåling Budsjett 2014 Driftsutgifter 9368 Driftsutgifter Fordelte fellesutgifter 202 Fordelte fellesutgifter 254 Kapitalutgifter 3364 Kapitalutgifter 0 Avsetning til overskuddsfond Avsetning til overskuddsfond 0 Bruk av overskuddsfond Bruk av overskuddsfond 0 Sum utgifter Sum utgifter Driftsinntekter Driftsinntekter herav årsavgift Over- / underskudd 0 Over- / underskudd 522 Dekningsgrad 100 Dekningsgrad 65 Dekningsgrad renovasjon Dekningsgrad deling Driftsutgifter hos Esval Driftsutgifter 102 Fordelte fellesutgifter 0 Fordelte fellesutgifter 36 Kapitalutgifter 550 Kapitalutgifter 0 Avsetning til overskuddsfond 800 Avsetning til overskuddsfond 0 Bruk av overskuddsfond 0 Bruk av overskuddsfond 0 Sum utgifter Sum utgifter 138 Driftsinntekter Driftsinntekter herav årsavgift Over- / underskudd 0 Over- / underskudd 0 Dekningsgrad 100 Dekningsgrad 100 ~ 79 ~

80 8.2 Kommunaltekniske huseiergebyrer Priser uten mva. Gebyrendring i forhold til 2013: Vann: 1,1 % Avløp: 14,9 % Septik: -7,4 % Feiegebyr: Renovasjon, næring: 9,5 % (gjennomsnitt kunden) Renovasjon, privathusholdninger: 5,0 % (gjennomsnitt abonnenten) Endret gebyrberegning (renovasjon) gjør det vanskelig å sammenligne alle endringene i gebyrsatsene fra Nytt er justering i forhold til disponibelt volum og fellesløsninger. Engangsgebyr for tilknytning (tilknytningsgebyr) Vann Avløp Normalsats, inntil 200 m 2 : Pr. overskytende m 2 : Årsgebyr Vann Avløp Abonnementsgebyr: Forbruksgebyr per m 3 : 15,38 15,22 Vannpost fritidseiendommer: 843 Vannmålerleie: 199 Ved beregning av gebyr etter areal benyttes omregningsfaktor på 1 m 2 = 1,5 m 3. Tømming av slamavskillere (septik) Slamavskillere, tette tanker mv t.o.m. 4 m 3 : 818 Administrasjonsgebyr/tilsynsgebyr 715 (I henhold til Kommunestyrevedtak av ) Årlig tillegg per m 3 for abonnementer med tanker større enn 4 m Tillegg for abonnementer som ønsker tømming hvert år, dvs utenom turnus 984 Gråvannstanker 676 Tilfeldig fakturering Spyling av privat avløp innenfor normalarbeidstid Spyling av privat avløp utenom arbeidstid Manglende avlesning av vannmåler: Gebyr for avstenging og gjenåpning av vann: Tilskudd til privat kloakkpumpe: Feiegebyr Gebyr for ett røykløp: For flere enn ett røykløp på samme hus, per overskytende røykløp: ~ 80 ~

81 Renovasjonsgebyr privathusholdninger Renovasjonsgebyr privathusholdninger Abonnementsgebyr Våtorganisk avfall 140 ltr. 280 Våtorganisk avfall 240 ltr. 479 Våtorganisk avfall 360 ltr. 722 Restavfall 140 ltr. 280 Restavfall 240 ltr. 479 Restavfall 360 ltr. 722 Restavfall 660 ltr Papir/papp 140 ltr. 142 Papir/papp 240 ltr. 241 Papir/papp 360 ltr. 362 Papir/papp 660 ltr. 666 Andel av fraksjonsgebyr 2 husholdninger deler en beholder 50 % 3 husholdninger deler en beholder 33 % 4 husholdninger deler en beholder 25 % 5 husholdninger deler en beholder 20 % 6 husholdninger deler en beholder 18 % Nedgravde avfallsbeholdere, per boenhet Bytte av avfallsbeholder, per beholder 330 Hytterenovasjon Hjemmekompostering -800 Gjødselkjeller -350 Renovasjonsgebyr næring Renovasjonsgebyr næring Enkel løsning Abonnementsgebyr 600 Våtorganisk avfall 140 ltr. 663 Våtorganisk avfall 240 ltr Våtorganisk avfall 360 ltr Restavfall 140 ltr. 663 Restavfall 240 ltr Restavfall 360 ltr Restavfall 660 ltr Papir/papp 140 ltr. 413 Papir/papp 240 ltr. 708 Papir/papp 360 ltr Papir/papp 660 ltr Bytte av avfallsbeholder 356 Utsetting av beholder, per beholder 200 ~ 81 ~

82 8.3 Gebyrregulativ GEBYRREGULATIV OG BETALINGSORDNING 2014 FOR FØLGENDE SAKSOMRÅDER: AREALPLANER BYGGESAKER KART- OG OPPMÅLINGSARBEIDER KONSESJONSSAKER M.V. SAKER ETTER FORURENSNINGSLOVEN OPPRETTELSE AV EIERSEKSJONER SAKER I MEDHOLD AV FORVALTNINGSLOVENS 27 A Nes kommune Teknisk etat Vedtatt av kommunestyret den Gjeldende fra 1. januar 2014 ~ 82 ~

83 Innhold: - Kart- og eiendomsoppgaver - Plansaker - Byggesaker - Gebyrer for arbeider etter Matrikkelloven 32 (forskrift 16) - Gebyrer for arbeider etter eierseksjoneringsloven 7 - Avgift etter viltloven - Konsesjonssaker m v - Gebyrer ved landbrukskontoret - Saker etter forurensingsloven - Andre betalingsoppdrag - Generelle bestemmelser Nes kommune, Teknisk etat Gebyrer ilagt med hjemmel i Plan- og bygningslovens 33-1, Matrikkelloven 32 (forskriftene 16) Eierseksjonseringsloven 7, siste ledd Forskrift om gebyrer for behandling av konsesjonssaker mv., Forurensingsloven 52 a og Forvaltningslovens 27 a. ~ 83 ~

84 1 Gebyrer for arbeider etter plan-og bygningsloven Kart og eiendomsoppgaver Gebyr for situasjonskart: Plansaker 2.1 Forslag til detaljreguleringsplan (inkl. vesentlig endring) På grunn av den generelle pris- og lønsveksten, samt det faktum at disse gebyrene har stått uregulert i flere år har gjort at vi for 2014 valgt å legge inn samlet økning på 5 % på disse gebyrene i forhold til 2013 nivå. Arealbeløp: Fast minstepris ( 0-10 da ) Tillegg pr da (fra da) Tillegg pr da (fra da) Tillegg pr da (over 60 da) Saksbehandling av reguleringsspørsmål iht. pbl : Mindre vesentlige endringer av regulerings- og bebyggelsesplaner ( 12-14) Avslag på reguleringsplaner eller bebyggelsesplaner Dersom forslaget trekkes før eller avslås ved 1.gangs behandling reduseres gebyret med 50% av fullt gebyr. 2.5 Beregningstidspunkt for plangebyr: Alle plangebyr beregnes iht. det gebyrregulativ som gjelder på det tidspunktet komplett planforslag foreligger hos kommunen. 2.6 Tilleggsfakturering for planer med: Konsekvensutredning: Innsigelse med mekling: * * Faktureres etter endelig vedtak eller ved endelig avgjørelse av innsigelse. Dette gebyret er konstant uansett utfall. ~ 84 ~

85 3 Gebyrregulativ byggesaker Generelt: Gebyret er bygget opp av to elementer et basisgebyr som avspeiler hovedtyngden av arbeidet innenfor hver sakskategori avhengig av tiltaksklasse, og et arealgebyr som fanger opp merarbeid som følge av størrelsen på bygget. Areal regnes etter NS 3490 (bruksareal). I tillegg kommer gebyr for behandling av eventuelle dispensasjoner. Ved prosjekter som kommer inn under flere tiltaksklasser beregnes gebyret etter byggets samlede tiltaksklasse (fastsettes av kommunen etter forslag fra ansvarlig søker). Kombinerte bygg: Består bygget av flere funksjoner, beregnes gebyret etter den funksjon som har størst areal. I gebyrsatsene inngår også dekning av kostnader til byggetilsyn. Om lag 10 % av byggesaksgebyret innkreves for tilsyn. I tillegg til basisgebyr betales kr. 18,- pr. m2 BRA (BYA der BRA ikke kan beregnes). 3.1 Søknadspliktige tiltak uten krav om ansvar (pbl 20-2) Basisgebyr 20-2a) Mindre tiltak på bebygd eiendom b) Alminnelige driftsbygninger i landbruket c) Midlertidige bygninger, konstruksjoner <2år d) Andre mindre tiltak (skilt, antenne, bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel) For mindre tiltak etter pbl 20-2 (under 15 m2 BRA/BYA) skal det betales halvt basisgebyr For endringssøknader etter 20-2 betales halvt basisgebyr 3.2 Dispensasjoner Ved flere dispensasjoner i samme sak, betales kun for en disp. (høyeste sats) Ikke gebyr for utvidelse av eksisterende bolig/hytte eller garasje/uthus i tilknytning til bolig i LNF-område. Disp. fra kommuneplan, reg.plan, bebyggelsesplan nyere enn 10 år Disp. fra planer eldre enn 10 år Disp. for tiltak langs vassdrag (pbl 1-8) Bygningens plassering, avstand fra nabogrense (pbl 29-4) Enkle kurante dispensasjoner (uten høring) ~ 85 ~

86 3.3 Søknadspliktige tiltak etter pbl 20-1 Rammesøknad/ettrinns søknad I tillegg til basisgebyr betales kr. 18,- pr m2 bruksareal (evt. bebygd areal) Tiltak med boenheter Tilt.kl. 1 Tilt.kl. 2 Basisgebyr Basisgebyr Enebolig Enebolig m/hybel-/sokkelleilighet Tomannsboliger Andre småhus (3-4 boenh.), rekkehus og lignende Tilt.kl. 3 Basisgebyr Boligblokker, terrassehus Andre typer bygningstiltak Hytte/fritidshus Garasje, uthus, naust Tilbygg/påbygg Brakker Driftsbygninger Næringsbygg, offentlige bygg Industribygg Lager Bygning for renseanlegg, avfallshåndtering, vannforsyning Kontor, forretningsbygg, administrasjonsbygg Hotell Andre bygg for overnatting Skoler, barnehager, idrettsbygg Andre næringsbygg Bruksendring og ombygging Ombygging/bruksendring <50 % av totalt areal Ombygging/bruksendring >50 % av totalt areal Bruksendring uten bygningsmessige endringer Ny boenhet Sammenføyning av boenheter Fasadeendring Bolig-/fritidshus Større bygg ~ 86 ~

87 3.5 Riving Gebyret gjelder kun der riving søkes separat. Det betales kun basisgebyr uten tillegg for areal Bygg som krever høring fra andre myndigheter <100m Mindre bygg uten høring andre myndigheter <100m Større bygg >100m Tekniske installasjoner Gjelder der installasjoner søkes separat. Kun basisgebyr Brann- og nødlysanlegg Sanitær, ventilasjon, heis (i eksisterende bygg), små avløpsanlegg Pipe og ildsted Større vann- og avløpsanlegg (flere bruksenh.) Andre typer tiltak Kun basisgebyr Tiltaksplaner (forurensning i grunnen) Skilt/reklame Støttemurer Innhegning mot veg, levegg Veg, parkeringsplass, støyvoll, brygge, basseng, dam Masseuttak, større utomhusanlegg Deling Kun basisgebyr I uregulert område I regulert område der grenser ikke er fastlagt Deling i hht. reguleringsplan 800 Arealovereføring Endringssøknader Mindre endringer (reviderte tegninger/høyder, endring av ansvarsrett) Større endringer Sakkyndig bistand eller tekniske prøver pbl 25-2 Der utført tilsyn viser vesentlig svikt som ikke er ivaretatt ved uavhengig kontroll, kan kommunen kreve sakkyndig bistand eller utføre tekniske prøver for tiltakshavers regning. Til dekning kreves gebyr tilsvarende medgåtte utgifter Ulovlig tiltak På grunn av kommunens merarbeid ved saksbehandling av ulovlige igangsatte eller utførte tiltak, skal det betales dobbelt basisgebyr. I tillegg kan kommunen kreve dekket sine utgifter til sakkyndig bistand. Gebyret skal også betales der søknaden medfører avslag Avslag Søknader som avslås gebyrbelegges med 50 % av fullt gebyr. ~ 87 ~

88 4 Gebyrer for arbeider etter Matrikkelloven 32 (forskriftene 16) For arbeider som krever tinglysning, grunnboksutskrift og lignende, faktureres de faktiske kostnadene kommunen har ved dette i h.h.t. gjeldende satser Arbeider etter Matrikkelloven Oppretting av grunneiendom og festegrunn, samt arealoverføring og grensejustering areal fra m2 kr areal fra m2 kr areal fra 2001 m2 - økning pr. påbegynt da. Kr 1500 Ved opprettelse av nye matrikkelenheter med felles grenseforløp innvilges en rabatt på 10 % I regulerte områder med digitalt grunnlag betales etter medgått tid pr. time kr Klarlegging av grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter kr For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 50 % av gebyrsatsene etter 4.1 og Andre arbeider For alle andre arbeider etter Matrikkelloven betales etter medgått tid pr. time kr Øvrige måleoppdrag betales etter medgått tid pr time kr Gebyrer for arbeider etter eierseksjonsloven Seksjonering: 3 x rettsgebyr u/befaring x rettsgebyr m/befaring Avgift etter viltloven med tilhørende hjorteviltforskrift: Fellingsavgifter for hjortevilt: Øvre rammer fastsettes av stortinget i statsbudsjettet. Fellingsavgiften betales etterskuddsvis for felte dyr. 7 Gebyrer for behandling av konsesjonssaker og jordlovssaker jfr. Landbruksdepartementets forskrift av 29. desember 1993 sist endret 6. Juni Behandling av konsesjonssaker: Grunngebyret i denne typer saker er 900 Det betales 3 promille av den første millionen gebyrpliktig kjøpesum eller leiesum. Av det overskytende betales 2 promille, inntil en sum på For leiekontrakter: Årlig leie x antall år inntil 25 år For utbyggingskontrakter: 10 x grunngebyret (kr. 750,-) Søknader om delingsamtykke etter jordloven av 12. Mai 1995 Behandling av søknader om deling etter jordloven, pr. sak: ~ 88 ~

89 9 Gebyrer for utarbeiding av planer ved landbrukskontoret Gjødselplaner: Kornbruk: Førstegangsplaner 700 Tillegg pr. skifte 50 Oppfølgingsplaner 600 Tillegg pr. skifte 30 Husdyrbruk: Førstegangsplaner 800 Tillegg pr. skifte 50 Oppfølgingsplaner 700 Tillegg pr. skifte 30 MVA kommer i tillegg 10 Utarbeiding av tekniske el. økonomiske planer: Herunder annet konsulentarbeid som ikke følger av lovpålagt kommunalt ansvar. Bistand til utarbeiding av plan pr. time: 800 MVA kommer i tillegg 11 Gebyr eiendomsoversikter/skogbruksplandata: Kart og sammendragstall av skogbruksplandata, minstepris: 800 Deretter kr 1,50 pr. dekar skog med maksimal pris på: Ønskes data utover dette kan det avtales direkte med fagansvarlig skog. Ønskes kart over jordbruksareal og jordregisteropplysninger i tillegg, er minstepris: MVA kommer i tillegg 12 Gebyr for behandling av søknader om utslippstillatelse fastsatt med hjemmel i forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg 9 og forurensningslovens 52a, og i medhold av forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg (-1331) Med anlegg menes avløpsanlegg for både boliger, fritidsboliger, turistanlegg, institusjoner og bedrifter/næringsliv/landbruk. Med PE menes personenheter, jfr 2 i forskriften. Søknad om tillatelse til tiltak Utslippstillatelse for anlegg under 15 PE Utslippstillatelse for anlegg over 15 PE Utslippstillatelse for anlegg over 100 PE Utslippstillatelse for anlegg over 500 PE Avslås søknaden betales halvt gebyr Kontroll/tilsyn for anlegg under 15 PE Kontroll/tilsyn for anlegg over 15 PE Kontroll/tilsyn for anlegg over 100 PE Kontroll/tilsyn for anlegg over 500 PE ~ 89 ~

90 13 Betalingsordning Innhenting av eiendomsopplysninger Kopiering/innhenting av aktuelle dokumenter og opplysninger der oppdragsgiver ønsker at kommunen utfører jobben: Gebyr for temakart, minstepris: 800 Ved større oppdrag faktureres for medgått tid a.kr. 650,- pr påbegynt time Gebyr for utstedelse av andre kart som ikke skal brukes i gebyrbelagte søknader: 200 Digitaldata (FKB standard) faktureres etter Geovekst avtale, minstepris: Gebyr for salg av digitalt grunnkart over internett pluss kr. 6,- pr. dekar MVA kommer i tillegg 14 Frikjøp fra parkeringsdekningskrav: Der det i medhold av plan eller vedtekt stilles krav til antall parkeringsplasser, og disse ikke lar seg innfri, kan tiltaket fristilles fra parkeringskravet ved frikjøpsavtale: Gateparkering: Langtidsparkering: Generelle bestemmelser: Betalingstidspunkt: Alle gebyrer i regulativet faktureres i "agresso" Urimelige gebyrer: Dersom gebyret åpenbart er urimelig, kan rådmannen fastsette et passende gebyr. I spesielle tilfeller kan næringsutvalget etter søknad redusere gebyret. Tidspunktet for gebyrfastsettelsen: Gebyret skal beregnes etter det regulativet som gjelder den dato kommunen mottar en tilfredsstillende søknad eller begjæring/rekvisisjon. Klage: Vedtak etter søknad om reduksjon av ilagt gebyr er å anse som enkeltvedtak etter forvaltningslovens regler, og kan påklages til Fylkesmannen. En eventuell klage sendes kommunen. ~ 90 ~

91 8.4 Egenandeler og priser for helse- og sosialtjenester Med hjemmel i nr 1349, forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester Praktisk bistand Betaling for praktisk bistand/praktisk bistand og opplæring innkreves etter følgende inntektsgrenser: Husstandens netto inntekt Betaling per time Abonnement pr mnd Inntil 2 G Kr 0,- Kr 175,-* 2 G 3G Kr 155,- Kr 417,- 3 G 4G Kr 163,- Kr 1056,- 4 G 5G Kr 179,- Kr 1.622,- Over 5 G Kr 244,- Kr 2.393,- 1G = Grunnbeløp i Folketrygden, kr ,- per (endres per ). Dag-/nattopphold Dag-/nattopphold betales med kr 72,-* per dag/natt. Dagsenter Dagsenter betales med kr 110,- per dag. Det kreves en egenandel på kr 44,- per dag for brukere som nyttegjør seg kommunal skyssordning til og fra tilbudet. Kortidsopphold i institusjon Korttidsopphold betales med kr 137,-* per døgn. Bofellesskap Husleie justeres i samsvar med konsumprisindeksen per Service- og kostabonnement kr 3 278,- per måned (mat/diverse husholdningsartikler/vask av privat tøy/vask og leie av lintøy/håndklær). Trygghetsalarm For trygghetsalarm betales kr 282,- per mnd. Installasjon av alarm, engangsgebyr kr 700,-. Flytting av alarm til ny adresse, gebyr kr 250,-. Husleie omsorgsboliger Justeres i samsvar med konsumprisindeksen per Mat til hjemmeboende Hovedrett kr 66,- per porsjon inkludert dessert i helgen. Vaskeritjenester Mottakere av hjemmetjenester vasker tøy til kilopris: Kr 31,- per kilo inkludert mva. * Priser merket med * justeres i samsvar med Helse- og omsorgsdepartementets rundskriv om endring av fribeløp og egenandeler for kommunale pleie- og omsorgstjenester per ~ 91 ~

92 8.5 Egenandeler og priser for barnehagene og SFO Satser per måned for foreldrebetaling i kommunale barnehager i 2014 BRUTTO INNTEKT ½ PLASS Vekselvis 2 og 3 dager/uke 2 DAGER/UKE 3 DAGER/UKE 4 DAGER/UKE 5 DAGER/UKE 1 Under 3 G 830,- 660,- 990, , ,- 2 Over 3 G 1 300, , , , ,- (Per er 1 G kr ,- kroner. 3G=kr ) Satser per måned for kost i barnehagene (for begge inntektsgrupper) ½ plass 2 dager/uke 3 dager/uke 4 dager/uke 5 dager/uke 140,- 115,- 160,- 230,- 270,- Satsene er foreslått økt med 3,5 % fra Satser per måned for foreldrebetaling i skolefritidsordningen (SFO ) Hel plass, over 12 t/u kr 2.700,- Halv plass, under 12 t/u kr 2.000,- Mat, uansett plasstype kr 170,- Satsene er foreslått økt med 3 % fra (inkl. i prisene over) De med deltidsplass kan benytte SFO i ferie og fridager, mot betaling på 1.000,- kroner per halvår. ~ 92 ~

93 8.6 Priser for Kulturskolen Det er lagt opp til en økning i elevkontingent for 2014 i kulturskolen med 5 %, i forholdt til Elevkontingentene i kulturskolen har stått uendret i flere år. Kontingent for 2014 Pris per halvår/kurs Materiellkostnad Aktivitet Foreldre og barn 0-3 år 740,- 0,- Kudamudra 1 040,- 0,- Instrumental-/sangundervisning 1 250,- noter Billedkunst/kunsthåndverk 1 250,- 0,- Miniteater Mikroteater Fameskolen 1 150, , ,- 200,- 0,- 0,- 10 kvelders kurs Varierende Faktureringen skjer 2 ganger i året. Det sendes ut giro midt i semesteret. Det tas forbehold om prisjusteringer gjeldende fra neste semester. Moderasjon for 2014 Nes Kulturskole gir moderasjon etter følgende takster: Antall personer fra en familie Rabatter. 1 Full pris ,- kroner rabatt av samlet beløp ,- kroner rabatt av samlet beløp. 4 eller flere 500,- kroner rabatt av samlet beløp. Aleneforeldre kan, etter søknad, få tilsvarende rabatt hvis barnet deltar i flere tilbud. Voksne får ikke rabatt. ~ 93 ~

94 Utgitt av rådmannen i Nes kommune, november 2013 Nes kommune Postboks 114, 2151 Årnes Telefon: postmottak@nes-ak.kommune.no Besøksadresse: Rådhusgata 2, 2150 Årnes ~ 1 ~

95 ~ 1 ~

96 ~ 1 ~

97 ~ 1 ~

98 ~ 1 ~

99 ~ 1 ~

100 ~ 1 ~

101 ~ 1 ~

102 ~ 1 ~

103 ~ 1 ~

104 ~ 2 ~

105 ~ 1 ~

106 ~ 1 ~

107 ~ 1 ~

108 ~ 1 ~

109 ~ 1 ~

110 ~ 1 ~

111 ~ 1 ~

112 ~ 1 ~

113 ~ 1 ~

114 ~ 1 ~

115 ~ 1 ~

116 ~ 1 ~

117 ~ 1 ~

118 ~ 1 ~

119 ~ 1 ~

120 ~ 1 ~

121 ~ 1 ~

122 ~ 1 ~

123 ~ 1 ~

124 ~ 1 ~

125 ~ 1 ~