Formannskapets sakliste

Transkript

1 Page 1 of 34 Formannskapets sakliste Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 0029/03 02/03078 KARMSUND BARNEHAGE V/BARNEBYGG AS ENDRING I KOMMUNAL GARANTI FOR LÅN 0030/03 02/03507 STARTLÅN - NY LÅNEORDNING FOR UNGE I ETABLERINGSFASEN OG ANDRE MED ETABLERINGSPROBLEMER I BOLIGMARKEDET 0031/03 03/00630 RAPPORT ANGÅENDE KARMØY KOMMUNES FJERNARKIV 0032/03 03/00368 ENØK-TILTAK I KOMMUNALE BYGG 0033/03 02/03522 HØRING VEDRØRENDE ENDRING I INDUSTRIKONSESJONSLOVEN OG VASSDRAGSREGULERINGSLOVEN 0034/03 02/03542 ENDRING AV TILLATELSE FOR KNAKKI BILOPPHOGGING AS. HØRINGSUTTALELSE. 0035/03 01/02445 KONSEKVENSUTREDNING E 39 BOKNAFJORDKRYSSINGEN 0036/03 01/02080 DIPONERING AV BYGNINGSMASSEN I KOPERVIKSOMRÅDET 0037/03 03/00405 KULTURHISTORISK SENTER, AVALDSNES. ERVERV DEL AV GNR. 86, BNR. 1. VARSEL OM VEDTAK OM EKSPROPRIASJON OG EVENTUELL FORHÅNDSTILTREDELSE 0038/03 02/01924 GJENNOMGANG AV ØKONOMIPLAN /03 00/04374 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR HEST REG.ENDRING FRA LANDBRUKSOMRÅDE TIL BOLIGOMRÅDE, GNR. 113/2 0040/03 02/03081 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR VELDETUN BARNEHAGE 0041/03 03/00041 REFERATLISTA 0042/03 EVENTUELT

2 Page 2 of 34 Karmøy rådhus, Kjell Arvid Svendsen (s) sign. Sak 0030/03 Side 7 av 66 Sak 0030/03 KARMSUND BARNEHAGE V/BARNEBYGG AS ENDRING I KOMMUNAL GARANTI FOR LÅN Side 3 av 66 Saksbehandler: Kjell Noremark Arkiv: 256 Arkivsaksnr.: 02/03078 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0029/03 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre gir Karmsund barnehage v/barnebygg AS simpel garanti for følgende lån til oppføring av 3 eller 4 avdelingsbarnehage på Norheim. A. Byggelån med inntil kr Garantiperioden opphører når lånet konverteres til lån i Husbanken, eller senest etter 2 år fra vedtakets dato. Kommunens maksimale garantiansvar kan ikke overstige kr B. Annuitetslån i Husbanken med inntil kr Garantiperioden settes til 30 år og kan forlenges med inntil 2 år. Garantien trappes ned forholdsvis i takt med lånets avdragsplan. Kommunens maksimale garantiansvar kan ikke overstige kr C. Annuitetslån i annen låneinstitusjon med inntil kr Garantiperioden settes til 15 år. Garantien trappes ned forholdsvis i takt med lånets avdragsplan. Kommunens maksimale garantiansvar kan ikke overstige kr Det forutsettes at utbygger har 75% belegg av plassene før prosjektet startes opp. Utbygger forplikter seg å garantere for driften i 5 år. SAKSFRAMSTILLING I kommunestyremøte , sak 75/02, ble Barnebygg AS gitt garanti for 2 lån på til sammen kr , herav kr i Husbanken og kr i annen låneinstitusjon til oppføring av ny 3 eller 4 avdelingsbarnehage på Norheim. Barnebygg AS har nå, i brev av , søkt om utvidelse av garantien, og med følgende begrunnelse: "Vi refererer til vår søknad av om garantier for lån til etablering og drift av privat barnehage i Karmøy kommune og vedtak gjort i kommunestyremøte k.sak 0075/02. Viser også til våre søknader av angående tomt på Stemmemyr og søknad av angående kommunalt kjøp av barnehagetomt til selvkost. På tomten, gnr. 148 bnr. 27 står i dag to bygninger som må rives og fjernes. I tillegg er det beregnet en miljøpakke

3 Page 3 of 34 bestående av bl.a. vannbåren varme, sentralstøvsuger og alarmanlegg. Vedlagt finansieringsplan viser at garantibehovet for byggelån, husbanklån og 2. prioritetslån må økes oppad til kr Garantien stilles til Karmsund Barnehage." Ovennevnte brev av med finansieringsplan er lagt ved. Avklaring/eventuelt sak vedrørende tomt vil bli behandlet av teknisk etat. Denne saken omhandler derfor bare garantien. På grunn av økte kostnader til riving/fjerning av gamle bygninger, samt miljøpakke med vannbåren varme, sentralstøvsuger og alarmanlegg søker altså Barnebygg AS om at garantien for lånet i Husbanken økes fra kr til kr og lånet i annen institusjon økes fra kr til Til sammen en økning fra til kr Rådmannens kommentarer/konklusjon: Det er behov for flere barnehageplasser i Karmøy kommune, og det er derfor positivt at private utbyggere foretar utbygging og etablering av nye barnehager. Utbygging av barnehager er også et satsingsområde fra sentralt hold, og det kan derfor forventes økt statlig støtte til barnehageområdet i årene som kommer. Rådmannen vil derfor anbefale en utvidelse av garantibeløpet slik at også de økte kostnader ved bygging og etablering av denne barnehagen blir dekket av garantien. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad STARTLÅN - NY LÅNEORDNING FOR UNGE I ETABLERINGSFASEN OG ANDRE MED ETABLERINGSPROBLEMER I BOLIGMARKEDET Saksbehandler: Synnøve K. Medhaug Arkiv: U71 Arkivsaksnr.: 02/03507 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0030/03 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar låneopptak i husbanken pålydende kr ,00 til videreutlån i forbindelse med Startslånsordningen. 2. Vedlagte retningslinjer for tildeling av "Startlån for utbedring/tilrettelegging og boligtilskudd for tilpassing av bolig", vedtas. 3. Vedlagte retningslinjer for tildeling av "Startlån for kjøp/etablering og boligtilskudd for etablering", vedtas. SAKSFRAMSTILLING STARTLÅN NY LÅNEORDNING FOR UNGE I ETABLERINGSFASEN OG ADRE MED ETABLERINGSPROBLEMER I BOLIGMARKEDET Bakgrunn for saken:. Regjeringen besluttet i august måned å innføre en ny låneordning, som erstatning for den tidligere ordningen med kjøpslån i husbanken og etableringslån i kommunen. Ordningen skulle gjelde fra Startlånet skal administreres av kommunene. Det sies at noe av hensikten med den nye ordningen er at lånekundene

4 Page 4 of 34 skal forholde seg til ett offentlig kontor, istedenfor tidligere med husbanken og i tillegg kommunen. Målet skal også være at Startlånet skal virke mer fleksibelt til å løse de lokale boligetablering/finansieringsproblemer. Startlånet er etablert i samsvar med forslagene til en arbeidsgruppe bestående av representanter fra:finansnæringens hovedorganisasjon, Sparebankforeningen, Kommunens Sentralforbund, Kommunale boligadministrasjoners Landråd og Husbanken. Målgruppen er unge i etableringsfasen, funksjonshemmede, eldre, flyktninger og andre vanskeligstilte, og utmålingen av lånet vil kunne variere fra betalingsevne til behov. Kommunene er oppfordret til å inngå et godt samarbeid med lokale banker. Karmøy kommune har også tidligere, i forbindelse med etableringslånsordningen, hatt et veldig godt samarbeid med søkers bankforbindelse, lokale banker, for å lage en best mulig samfinansiering av lånsøkerne. Det som en må merke seg her, som er en stor forskjell fra etableringslånordningen, er at her må kommunen være med på fullfinansiering, d.v.s. at Startlånet skal kunne brukes som et topplån etter grunnfinansiering i privatbank, eller husbank(nybygg), som fullfinansiering i forbindelse kjøp av bolig og Startlån sammen med Boligtilskudd for etablering, for de alle svakeste, eksempelvis 80% - 20%. FINANSLOVEN Den nye Finansloven som trådte i kraft fra 01.juli Finansloven gjelder avtaler og oppdrag om finansielle tjenester med finansieringinstitusjon eller lignende insitusjoner. Oppregning i lov og forskrift om lovens virkeområde, nevnes ikke kommunene. Heller ikke i forarbeidene er kommunene omhandlet i denne sammenheng. Justisdepartementet vil vurdere å gi en forskrift som klargjør i hvilken grad kommunens utlånsvirksomhet omfattes av loven. Uavhengig av utfallet, er Husbanken av den oppfatning at kommunene bør tilpasse sin utlånsvirksomhet til den nye loven. Hvorfor bør kommunen tilpasse sin utlånsvirksomhet til finansloven? Finansloven har til hensikt å skape like konkurranseforhold mellom finansinstitusjoner, samt ivareta hensynet til forbruker om informasjon, forutberegnelighet og tydelighet. Etter Husbankens oppfatning gjør ikke konkurransetilsyn seg gjeldende på samme måte for kommunenes utlånsvirksomhet. Imidlertid er kommunens lånkunder ofte de som avvises av andre finansinstitusjoner. Som forbruker har disse kundene samme behov for vern etter loven, som kunder i ordinære banker har. Kundens rettigheter etter loven bør dessuten ikke avhenge av hvordan Husbanken kanaliserer sine midler. I kapittel 3 i finansavtaleloven reguleres forholdene omkring lån og låneavtaler. Bestemmelsene setter blant annet krav til hvilken informasjon kundene skal ha før de inngår avtale om lån, hva avtalen skal innehold og hvilken informasjon kunden skal ha ved senere endringer i avtaleforholdet. Før avtaleinngåelse har långiver plikt til å opplyse om nominell og effektiv rente, samt gebyrer og andre lånekostnader. Ved nedbetalingslån skal låntaker få opplysninger om størrelsen, antall og forfallstid for innbetalinger i hele årets lånets løpetid, hvordan forholdet mellom renter og avdrag og andre kostnader ved hver innbetaling vil være, samt det samlede beløp som skal betales. Långiver skal også opplyse om forhold i avtalen om rente og gebyrendringer, samt låntakers rett til førtidig tilbakebetaling. Opplysningene skal være skriftlige. Kommunen har utarbeidet et rundskriv som blir oversendt til hver låntaker ved utsendelse av lånetilsagn, hvor forannevnte opplysninger fremkommer. FRARÅDNINGSPLIKTEN (Finansloven) Den som yter lån pålegges å frarå låneopptak når det på avtalepunktet er klart at låntaker ikke har økonomisk evne til å betjene lånet. Frarådning skal være skriftlig og er ikke et avslag. Frarådningsplikten pålegger ikke institusjonen aktivt å innhente opplysninger om låntaker økonomi. Husbanken er gjennom politiske vedtak pålagt å ta tapsrisiko ved utlån til spesielle grupper. Kommunens videreutlån av midler fra husbanken skal gå til vanskeligstilte husstander, herunder husstander med dårlig økonomi. Frarådningsplikten må ikke føre til at disse gruppene opplever at det blir enda vanskeligere å skaffe seg bolig. Kommunen må fortsatt være villig til å ta risiko ved slike utlån. Tapsfondene for avskriving av framtidige tap på etableringslån/startlån reduserer deler av denne risikoen. HUSBANKEN RAMMEBETINGELSER TIL KOMMUNEN Tilsagn pålydende kr ,00 annuitetslån med 5års avdragsfrihet og total løpetid på 25 år.

5 Page 5 of 34 - Eventuell tap på Startlån dekkes med 25% av kommunen og 75% av staten. - Kommunen kan avsette inntil 20% av boligtilskuddet for etablering og tilpassing til dekning av evetuelle tap på kommunens videreutlån. - Kommunen må utarbeide retningslinjer for lån og tilskuddsordningen. Forvaltning: Forvaltning av Startlånet til privatpersoner kan kommunen enten; a) forvalte selv b) forvaltningen settes ut til private aktører Regjeringen har bestemt av Husbanken ikke skal tilby kommunen forvaltning av Startlån til privatpersoner. Karmøy kommune har i lang tid hatt Lindorff A/S som låneforvalter for kommunens utlån av husbankmidler. Dette samarbeide forutsettes videreført. HUSBANKENS ROLLE ETTER : Husbankens rolle vil i hovedsak være kun å veilede kommunene, slik at kommunene gjør aktiv bruk av Startlån til kundens beste. Husbanken skal blant annet lage maler for søknadsskjema, rapporteringsskjema som kommunene 2 ganger årlig må rapportere tilbake til husbanken, hva og hvem utlånsmidlene er brukt til o.s.v. KOMMUNENS ROLLE: Kommunen skal årlig søke om låneopptak i husbanken. Kommunen skal også vurdere, behandle og følge opp søknader og låneopptak for enkeltpersoner. Husbanken stiller krav om at vedtak kan påklages, og at klageinstans er den kommunale Klagenemnd,(formannskapet). Økonomi: Når det gjelder tap på slike lån, skal kommunen dekke 25% av lånet over sitt tapsfond, mens Husbanken skal dekke de øvrige 75%. Den vesentlige forskjellen når det gjelder tap/sikkerhet, er at den gamle ordningen med etableringslån, sikret kommunen seg med høyere sikkerhet, minimum innenfor 90% av omsetningsverdien. Startlånsordning pålegger kommunen å være med på 100% finansiering inkl. omkostninger. I og med at vi nå, for enkelte grupper må gå inn med fullfinansierng, antas det at kommunen vil øke sin tapsrisiko, men kommunen må fremdeles sette av 20% av tilskuddsmidlene tapsfondet. Kommunen har mottatt tilsagn på tilskuddsmidler for hele 2003: Boligtilskudd til tilpasning kr ,00 pr.halvår, tilsammen kr ,00 for 2003 og boligtilskudd til etablering kr pr.halvår, tilsammen kr ,00 for hele Beløpet som kommunen kan avsette på tapsfondet for hele 2003 er kr ,00. Boligtilskudd til tilpasning er redusert med kr ,00 i forhold til Boligtilskudd til etablering er redusert med kr ,00 i forhold til Rådmannens kommentarer: For Karmøy kommune antar vi at innføring av startlån vil føre til merarbeid i forhold til tidligere ordning. Markedsføringen av ordningen vil føre til flere henvendelser, som vi håper å løse på en mest mulig tilfredstillende måte. I tillegg skal kommunen også foreta behandling av søknader i forbindelse med ordningen for Boligtilskudd for etablering, og utbedringslån sammen med Boligtilskudd for tilpassing, (tidligere tildelt 2 ganger årlig). Kommunen har tidligere behandlet søknader om etaberlingslån administrativt, av en gruppe bestående av på 3 personer, 1 fra finans/innford.kontoret, 1 fra økonomisk rådgivningskontor og 1 fra boligkontoret. Når det gjelder den nye Startlånsordningen må kommunen, etter henstilling fra husbanken, også foreta behandling av disse på samme måte, med tilhørende retningslinjer. Det som også blir endret er antall søknadsfrister/tildelinger fra tidligere 2 ganger årlig til 6 ganger årlig. I tillegg vet kommunen enda ikke hvor mye merarbeid dette vil påføre kommunen. Rådmannens konklusjon: Den nye låneordningen innføres,og kommunen opptar lån pålydende kr ,00 til videreutlån i forbindelse med den nye Startlånsordningen. Vedlagte retningslinjer for i forbindelse med ordningen anbefales vedtatt.

6 Page 6 of 34 Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Sak 0031/03 Side 14 av 66 Sak 0031/03 RAPPORT ANGÅENDE KARMØY KOMMUNES FJERNARKIV Side 8 av 66 Saksbehandler: Steen Erik Hagland Hansen Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 03/00630 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0031/03 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre vedtar å tegne medlemskap i Interkommunalt arkiv (IKA), og å overlate det løpende ansvaret for Karmøy kommunes arkivmateriale eldre enn 25 år til IKA fra og med De årlige driftskostnader ved et slikt medlemskap, ca. kr pr år innarbeides i de årlige budsjetter, fra og med budsjettet for Driftskostnadene for 2003, ca. kr dekkes innenfor årets IKT-budsjett. SAKSFRAMSTILLING 1. Innledning Av flere årsaker må noe gjøres i forhold til Karmøy kommunes fjernarkiv. For det første har det vært konstant plassmangel siden Mye har vært gjort i form av rydding og kassasjon både i sentraladministrasjonen og ute i de forskjellige avdelinger og institusjoner i denne anledning. Likevel fortsetter dette å være et presserende problem som får konsekvenser for arkivets tilstand. For det andre er arkivets tilstand allerede langt fra tilfredsstillende, da spesielt med tanke på det eldre arkiv Det er også fra statens side gjort grep som pålegger kommunen å forbedre arkivforholdene gjennom ny arkivlov fra 1992 med tilhørende bestemmelser fra Rådmannen har i denne saken brukt som grunnlag en ny rapport som er utarbeidet av cand.philol. Helge R. Iversen. Dette for å gi en grundigere innføring i et område som kan være noe ukjent for de fleste aktører. 2. Kommunearkivene "Disse arkivene inneholder mange verdifulle opplysninger om vår fortid, og derfor er det også svært viktig at arkivene fungerer". Ordene kom fra riksarkivar John Herstad under et besøk i Rogaland i 1984 (Stavanger Aftenblad). Kommunearkivene inneholder store mengder lokalhistorisk informasjon like tilbake til 1837, da formannskapslovene la grunnlaget for den mer moderne lokale administrasjon; kommunene. Dessverre har lite vært gjort for å ta i bruk mange av disse arkivene før de siste årene. Allerede i 1837 ble det bestemt at ordføreren hadde ansvaret for at protokoller og dokumenter ble forsvarlig oppbevart og ordnet. I 1921 ble det tilføyd at departementet kunne bestemme

7 Page 7 of 34 at eldre arkivsaker som ikke var i bruk, skulle sendes inn til et statsarkiv hvis de ikke ble oppbevart på en betryggende måte. I 1948 ble det bestemt at Riksarkivaren skulle føre tilsyn med kommunearkivene, en inspeksjonsrett som ble delegert til de enkelte statsarkiv i Dessverre ble ikke dette riset bak speilet benyttet i særlig grad, og mange arkiver ble misligholdt, skadet og delvis ødelagt gjennom årene. Først på sytti- og åttitallet ble aktiviteten økt i forhold til kommunearkivene. For Rogalands del resulterte dette i opprettelsen av Interkommunalt Arkiv (IKA) i Kommunearkivene har to hovedformål; det administrative og det historiske. Arkivene har relevans i forhold til fremtidig saksbehandling, samtidig som de skal gjøre det mulig å dokumentere kommunenes utvikling. Etter hvert minker den administrative verdien mens den historiske verdien øker. Tradisjonelt har kommunearkivene vært flittig brukt til lokalhistorisk forskning, men blir nå i stadig større grad brukt i nasjonal sammenheng som en formidabel samling kilder til fortidens samfunn. I boken Administrasjonshistorie og arkivkunnskap Kommunene skriver Liv Mykland: "Kommunearkivene rommer i sum en av de aller mest verdifulle kildeserier for norsk historisk forskning og kulturhistorisk dokumentasjon". Hvordan fungerte fattigvesenet før velferdsstaten ble født? Hvordan virket forsyningsnemnden under okkupasjonen? Hva med provianteringen under første verdenskrig? Hvordan kom de forskjellige veiene i stand? Hva med elektrisitetsforsyningen, den kommunale vannforsyningen eller den kommunale kinematografen? Hvorfor var utvandringen til Amerika spesielt stor eller liten fra enkelte kommuner? Spørsmålene kunne fortsatt over flere sider, og mange av svarene ligger helt eller delvis i kommunearkivene. 3. Karmøy kommune Karmøy kommune er resultatet av en sammenslåing av Avaldsnes, Kopervik, Skudenes, Skudeneshavn, Stangaland, Torvastad og Åkra kommuner i Dette medfører at arkivet fra før 1966 er sortert separat for hver kommune i tråd med regelverket. I 1966 ble det opprettet en arkivarstilling i kommunen som ble besatt av Lars Svendsen til han gikk av med pensjon i Arkivaren tok seg av de daglige arkivrutiner samtidig som han sorterte det eldre arkivet etter Norsk Herredsforbunds (N.H.F.) Arkivsystem fra 1950-tallet for å lette tilgjengeligheten og få det i samsvar med det nye arkivet. Denne sorteringen bryter med det fortsatt gjeldende proveniensprinsippet (det at arkivalier i størst mulig grad skal beholdes i sin opprinnelige orden), men den vil ikke bli omgjort på noen som helst måte da det fort vil gjøre det hele langt verre. Sorteringen i seg selv synes å ha vært gjort på en utførende og gjennomført måte, og Svendsen begrunnet sitt valg i hans årsoversikt for 1972: "Ordenen var det så som så med. For Avaldsnes' vedkommende var arkivaliene i nummererte pakker. En stor del av korrespondansen var helt verdiløs i et arkiv, dessuten fant jeg ikke at de fulgte de pietistiske krav jeg stiller til behandling av arkivalier Jeg tillot meg derfor å legge det hele om etter den plan som brukes i Karmøy Kommunearkiv". Svendsen samlet også aktivt inn en del manglende arkivalier og supplerte dermed det eldre arkiv. Han samlet blant annet inn et arkiv på til sammen "57 pakker" hos soknepresten i Avaldsnes, deriblant noe av den eldste kommunale korrespondanse. Alt dette ble imidlertid avlevert til Statsarkivet i En del arkivalier som skulle tilhørt kommunearkivet skal etter sigende fremdeles befinne seg i private hender. Noe befinner seg også i museers eie, deriblant en del av Forsyningsvesenets dokumenter fra andre verdenskrig som konservatoren fikk berget fra ødeleggelse. En tilkomst av arkivalier kan derfor i fremtiden også bli aktuelt for det eldre arkiv. Ligningssjef Ole Halvor Stave har allerede varslet i brev av at "ligningskontoret har en betydelig mengde arkivmateriale som skal avleveres dels til statsarkivet dels til Karmøy kommune". Han skriver videre at han anser arkivmaterialet til kommunen som svært verdifullt og at det inneholder protokoller tilbake til 1800-tallet. Ligningskontoret flytter til nye lokaler første mars og avlevering haster dermed for deres vedkommende. Heller ikke Karmøy kommunearkiv har sluppet unna ødeleggelser; " det er liten korrespondanse fra århundreskiftet og fram til 1920-årene. Fra er korrespondansen "springende", dvs. den er mangelfull. "Flyt" blir det først for årgangene Jeg har fått opplyst at en stor del av korrespondansen ble ødelagt under flytting til nytt rådhus" (Svendsen, årsoversikt 1975). Uttalelsen gjelder Åkra kommune. I 1986 var det nok en flytting av arkivet til det nye rådhuset i Kopervik, og det eldre arkivet har siden kun blitt vist sporadisk oppmerksomhet da daglige rutiner stadig har krevd mer av arkivarens tid. Lokalhistorikere som har besøkt arkivet har antydet at materiale som forelå ved tidligere besøk siden er forsvunnet. 4. Karmøy Kommunearkiv i dag Fremdeles kan vi dele Karmøy kommunes fjernarkiv inn i to hoveddeler; før og etter kommunesammenslåingen i Det eldre arkivet må sies å være et "eldre arkiv" slik det er definert i forskrift om offentlige arkiv (1998, nr.1193) 5-1, som et "arkiv som ikke lenger er i bruk for administrative formål", selv om det fremdeles kan være aktuelt å benytte seg av noe av materialet i saksbehandling. Dette arkivet er per i dag ikke tilfredsstillende lagret, og det er heller ikke tilfredsstillende tilgjengelig. I følge ovenfor nevnte forskrift 4-2, skal eldre arkiv plasseres i spesialrom for arkiv. Kravene til arkivlokaler er dermed strengere enn for det nyere arkivet. I følge 5-1 og 5-2 av samme forskrift skal eldre arkiv avleveres til arkivdepot når det er omtrent år gammelt. Kommuner kan ved "generelle føresegner eller enkeltvedtak" fastsette lengre avleveringsfrister av administrative hensyn, eller kortere frister av bevaringshensyn dersom slike endringer ikke går utover sikkerheten til arkivmaterialet. Dersom arkiv blir oppbevart på en slik måte at de

8 Page 8 of 34 står i direkte fare for å bli skadd, kan Riksarkivaren eller den han gir fullmakt til det (Statsarkivet) i følge forskriftens 4-12, gi pålegg om utbedringer som skal gjennomføres straks. I følge forskriftens 4-3 skal tilfluktsrom ikke taes i bruk som arkivlokale. Tilfluktsrom kan likevel benyttes til oppbevaring av arkivmateriale som er vedtatt kassert etter en viss tid. Karmøy kommunes fjernarkiv er plassert i tilfluktsrommet i rådhuset. Dette har man fått midlertidig tillatelse til. Spesielt for det eldre arkivet er det likevel langt fra tilfredsstillende. Et spesialrom for arkiv krever spesielle tiltak i tillegg til de vanlige kravene: - Reoler skal være av ikke brennbart materiale ( 4-4). - Man skal ikke lagre andre ting som reduserer tryggheten til arkivene ( 4-4). - Arkivmaterialet skal ikke stå tett inntil vegg og tak eller rett på golvet ( 4-4). - Det skal ikke være vannrør i rommet. Dersom slike rom i eksisterende bygninger likevel har vannrør og det er urimelig kostbart å endre røropplegget, kan en alternativt benytte tekniske løsninger som effektivt hindrer at arkivmaterialet blir skadet av vann fra rørene, for eksempel fuktfølere på gulvet, tilkoblet stengeventil og/eller alarm ( 4-6). - Spesialrom for arkiv skal varmes opp med varmekabler i gulv eller i egne vernekonstruksjoner, eventuelt med varmluftsanlegg eller andre varmekilder som ikke medfører fare for brann eller på annen måte kan skade arkivmaterialet ( 4-7). - Det skal ha selvlukkende dør og normalt ingen vindu ( 4-7). - Det skal ha automatisk brannalarm og brannslokkingsapparat ( 4-7). - Spesialrom for arkiv skal være sikret med egen innbruddsalarm ( 4-9). Det eldre arkivet består av oppunder 200 hyllemeter og opptar i dag fem hele reoler. Det er et rikt arkiv bestående av forhandlingsprotokoller/møtebøker, dagbøker, journaler, kopibøker, regnskap, korrespondanse, ruller og manntall, med mer. Formannskapenes arkiv går tilbake til 1837, fattigvesenet til 1790-årene, overformynderiet til 1859 (da overformynderiet ble kommunalt), skolene til 1770-årene, skatteligning tilbake til 1870-årene, provianteringsrådet under første verdenskrig, jordstyret sine arkiver tilbake til 1920, brannkommisjonen tilbake til sent 1800-tall. Her er det videre dokumenter om tyske beslagleggelser under andre verdenskrig, krigsskadeoppgjør etter krigen, rasjoneringsprotokoller og innleverte rasjoneringsmerker fra begge krigene og fra etterkrigstiden. Her er uvurderlige dokumenter om Avaldsnes kirke, blant annet den originale protokollen til restaureringskommisjonen av 1833, alle dokumenter (inklusive bilag) i forbindelse med restaureringene i og , samt korrespondanse i perioden og dokumenter angående opprettelsen av Kopervik Prestegjeld i Her er korrespondanse vedrørende Visnes Kobberverk tilbake til 1881, bedriftsoversikter tilbake til 1917, korrespondanse og planer om veiutbygging, kraftforsyning og vannforsyning, dokumenter fra brokomiteen (1949), dokumenter vedrørende flyplass på Karmøy tilbake til 1955, jernbanen (Oddabanen / Den Indre Stambane 1942/44), telefonutbygging tilbake til1890-årene, havnevesenets eldre arkiv, med mer. Skolearkivet alene inneholder til sammen ca. 440 protokoller for de syv kommunene. Arkivalienes tilstand, oppstilling og merking varierer sterkt i det eldre arkiv. En opprydning er under alle omstendigheter nødvendig, og en del av materialet må repareres dersom det skal være tilgjengelig for bruk. Gjennom årenes løp er det også oppstått en del feilplasseringer og rot ettersom arkivaliene til dels er dårlig merket og det ikke finnes noen oversikt over arkivets innhold. Dermed er det også foreløpig umulig å fastslå hvilke "huller" det er i arkivet og hva som måtte være forsvunnet de siste tjue årene. 5. Framtidig fjernarkiv Ettersom tilfluktsrommet ikke er godkjent som arkivlokale må et nytt lokale skaffes til veie. Dette lokalet må innfri kravene til arkivlokaler i følge forskriftens 4-3 til 4-9. Dersom det eldre arkiv fremdeles skal være en del av fjernarkivet må de ovenfor nevnte krav til spesialrom for arkiv i tillegg etterfølges (disse bør etterfølges uansett). Nytt arkiv må bygges både av hensyn til nåværende plassmangel og nåværende tilstand av lokalet. Det vil dessuten måtte bygges stort nok til å takle fremtidig tilkomst til fjernarkivet. Det eldre arkivet må i tillegg betjenes og gjøres mer tilgjengelig for publikum. På sikt ønsker Karmøy kommune å utvikle et rent elektronisk arkiv, noe som da vil gjøre kravet til plass langt mindre, og som igjen vil gjøre et nytt arkivlokale overflødig dersom eldre arkivalier avleveres til et depot. Man kan derfor benytte seg av en alternativ løsning dersom tillatelse til dette blir gitt av Riksarkivaren. Denne løsningen innebærer avlevering av det eldre arkiv til IKA. Ytterligere ti år med arkivalier (frem til 1975) kan i så fall avleveres og dermed frigjøre enda mer plass. I forbindelse med avlevering vil det være nødvendig med en ordning av arkivene i henhold til punkt 3 i "Normalinstruks for arkivdepot i kommuner og fylkeskommuner" (2002). Dette innebærer i hovedsak føring av en avleveringsliste der arkivaliene er beskrevet, merking av arkivaliene med fortløpende nummerering og hovedopplysninger om arkivaliene, rengjøring av arkivaliene (støvtørking, fjerning av tape, plast og binders), sikkerhetskopiering av innlimte dokumenter i protokoller, og ompakking av løse arkivalier, reparasjon/innbinding av skadde eller løse møtebøker, kopibøker, journaler og registre. Arkivbokser og omslag skal være syrefrie og etiketter skal være arkivholdbare. Denne oppgaven kan IKA ta på seg over et tidsrom på et par år, inkludert i medlemsprisen. Utlegg til reparasjoner og innbinding kommer i tillegg.

9 Page 9 of 34 Dersom IKA får i oppdrag å sortere arkivet skal det likevel være grovsortert før avlevering. Dette innebærer utarbeidelse av en provisorisk liste over arkivets innhold, ompakking og sortering av løse arkivalier. Arbeidstid er her vanskelig å beregne, men antas å utgjøre minst tre månedsverk for arkivet frem til Fysisk skal selve pakkingen uansett skje i samsvar med nevnte normalinstruks. Dersom det eldre arkiv ikke avleveres vil kommunen etter all sannsynlighet likevel bli pålagt av arkivverket å utføre en tilsvarende ordning. En avlevering til IKA med medlemskap vil innebære: - IKA overtar det løpende ansvaret for materialet jmf. normalinstruksen punkt og arkivforskriften 5-1 tredje ledd. I dag ligger ansvaret i kommunen ifølge forskriftens 1-1 andre ledd; "I kommunar og fylkeskommunar er arkivansvaret ein del av det overordna administrative ansvaret som er tillagt administrasjonssjefen, jf. Kommunelova 23". - Dersom det er behov for saksbehandling eller lignende, kan kommunen låne tilbake materiale i den perioden det er nødvendig med hensyn til bruken jmf. normalinstruks punkt 5.1 (kommunen skal utarbeide interne instrukser, innenfor normalinstruksens rammer, som fastsetter krav til materiale som skal avleveres til arkivdepot og regler for tilbakelån fra arkivdepot jmf. arkivforskriften 5-12). - Frigjøring av plass, oppunder 200 hyllemeter, eller nærmere 2000 arkivbokser. Ytterligere plass tilsvarende opptil 700 arkivbokser frigjøres dersom man avleverer frem til 1975 (dette avhenger av om hele arkivet skal avleveres frem til 1975, eller om deler av arkivet skal holdes tilbake, for eksempel reguleringsplaner etc.). - Stor sannsynlighet for økt forståelse for midlertidige løsninger angående det nyere arkivet inntil elektronisk arkiv blir innført. - Det eldre arkivet vil bli gjort langt mer tilgjengelig og attraktivt for forskning ved IKA og Statsarkivets felles lesesal i Stavanger. Dette vil på sikt kunne resultere i mer forskning og innsats i studiene av Karmøys historie (Rogaland historie og ættesogelag, fylkesorganisasjonen for de lokale historie- og slektsforeningene i fylket og utgiver av årboken "Ætt og heim", holder også til i samme bygg). - Bedre arbeidsvilkår for kommunens arkivar. Det største negative aspektet ved en avlevering er i seg selv det å flytte det eldre arkivet ut av kommunen. Tilgjengeligheten vil imidlertid være god også fra Stavanger, og i fremtiden vil informasjonsteknologien gjøre den stadig raskere og sikrere. Ved grovsorteringen i forkant av en avlevering vil dokumenter i spesiell tilknytning til Karmøys museer bli kopiert opp og gjort tilgjengelig i sin helhet. 23 av Rogalands 27 kommuner er i tillegg til Rogaland fylkeskommune allerede medlem av IKA. Stavanger, Haugesund og Strand er ved siden av Karmøy de eneste kommunene som ennå ikke er medlem. Økonomi Rådmannen har mottatt et tilbud fra IKA-interkommunalt arkiv vedrørende kostnadene med å delta. Kostnadene er delt i 3 med et årlig medlemskap på kr samt en hylelmeterpris på kr 230 pr år. I første omang vi vi ha behov for ca 250 hyllemeter, som vil gi en årlig kostnad rundt kr I tillegg vil materialkostnaden ved reperasjonene av arkivmaterialet beløpe seg til en kostnad rundt Kr Den årlige kostnaden fra og med 2004 vil derfor bli i størelsesorden kr For 2003 har rådmannen forhandlet seg frem til en avtale der vi ikke betaler medlaemsavgift, men kun for hyllemeter og eventuelle materialkostnader, beregnet totalt til ca kr Rådmannen har ikke beregneti detalj hva et eget kommunalt opplegg vil koste med ivisteringskostnader og tilhørende driftskostnader for de materiell- og personell messige ressurse. Rådmannen konkuderer med at bare de årlige driftskostnader i et eget opplegg vil ligge over det tilbudet som er gitt fra Interkommunalt Arkiv i Stavanger. Rådmannens konklusjon: Rådmannen har forsøkt over tid å finne en rasjonell og økonomisk og faglig løsning som tilfredsstiller dagens lov og forskrifter innenfor dagens kommunale bygninger og og økonomiske rammer. Dette har vist seg vanskelig. Rådmannen har derfor konkludert med etter en totalvurdering at den beste løsning må være å sende fjernarkivet til Interkommunalt arkiv i Stavanger for å bli tatt vare på der, samt bli medlem av dette interkommunale selskapet.

10 Page 10 of 34 Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. ENØK-TILTAK I KOMMUNALE BYGG Saksbehandler: Leif Bernhard Østhus Arkiv: S80 Arkivsaksnr.: 03/00368 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0032/03 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Med bakgrunn i økte strømpriser og sterk økning i energiutgiftene for kommunale bygg, vedtar kommunestyret å bevilge til foreslåtte enøktiltak (alternativ 1) for 24 kommunale bygg: kr ,-. 2. Til omlegging for bruk av naturgass på Norheim skole/idrettshall og Avaldsnes skole bevilges det kr ,-. 3. Bevilgningene dekkes av disposisjonsfondet. Sak 0032/03 Side 19 av 66 Sak 0032/03 SAKSFRAMSTILLING Side 15 av 66 Sammendrag av saken: Bakgrunnen for at denne saken fremmes nå er at energiutgiftene har hatt en dramatisk økning den siste tiden sammenlignet med det som har vært vanlig de senere år. Selv om det forventes at prisene på strøm vil normalisere seg utover året, vil den sansynligvis stabilisere seg på et høyere nivå. En rekke enøktiltak har bidratt til at mange bygg har fått redusert sitt strømforbruk noe, men for å få til ytterligere nedgang i forbruket, må det settes inn tiltak som krever større investeringer. Her nevnes spesielt installasjon av SDanlegg, varmepumper, naturgass og vannbåren varme. Vi har fått utredet 24 forskjellige bygg som representerer både barnehager, HVPU-boliger, skoler, aldershjem og idrettshaller. Inntjeningstid er beregnet til 4,5 år for alternativ 1 og 7,2 år for alternativ 2. Alternativ 2 omhandler samme bygningsmassen som alternativ 1, men med en mer omfattende ombyggingsplan for noen av byggene. Følgende bygg er lagt inn i denne planen: Vormedal barnehage Vedavågen barnehage Markjå barnehage Håvik barnehage Åkrahallen Vormedal skole

11 Page 11 of 34 Vedavågen skole Tuastad skole Stangeland ungdomsskole Skudenes ungdomsskole Skudehallen HVPU Rusvikveien HVPU Liarfjell 134 Håland skole Hauge skole Grindhaug skole Ferkingstad skole HVPU Eidsbakkane 19 HVPU Eidsbakkane 14 Eide skole Avaldsnes skole Avaldsnes aldershjem HVPU Aktivitetshuset Eide Øvre Eidevei 8 Avaldsnes barnehage Tiltakene dreier seg om installasjon av varmepumper, SD-anlegg og nye oppvarmingssystemer. Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken Med bakgrunn i lignende tiltak i Bømlo kommune, og som kan vise til gode resultater, har Karmøy kommune, i samarbeid med Haugaland Enøk, fått utarbeidet et forslag til en rekke enøktiltak. Alle bygg som her er foreslått, er vurdert med henblikk på enkle og rimelige tiltak som gir gode besparelser. Problemanalyse Med stadig stigende strømpriser vil det riktige være å installere mest mulig alternative energiformer i hele kommunen i årene framover. På den måten kan vi møte prissvingningene på en tryggere måte. Vi har i dag følgende alternative energiformer: Tilfeldig kraft (som vil være uaktuelt i tider med knapphet på elektrisk kraft) Fyringsolje Naturgass Varmepumper Vannbåren varme og energistyring med moderne SD-anlegg. Alle disse alternative energiformer representerer i dag en liten del av det totale energibildet i kommunen, og bør økes betydelig i årene framover, spesielt bruken av naturgass. Kommunen har nettopp inngått en rammeavtale med Gasnor as for levering av naturgass. Denne avtalen gir oss en prisgaranti på gassleveranser. Andre opplysninger Installasjon av naturgass: Når det gjelder installasjon av gass, er vi avhengig av at Gasnor legger gassledningen tilgjengelig slik at vi får gassen fram til husveggen på aktuelle bygg.foruten Kopervik Bu- og Behandlingshjem, Kopervik Nye Skole og Norheim Buog Behandlingshjem som allerede har brukt naturgass til oppvarming en tid, planlegger vi Storasund Bu- og Behandlingshjem, Norheim skole/idrettshall og Avaldsnes Historiesenter som de neste gassbrukerne i løpet av Andre aktuelle bygg kan være: Avaldsnes skole Karmøyhallen Eide skole Vormedal skole og Vormedal nye skole som de neste aktuelle brukerne av naturgass. Denne type tiltak krever en investering inne i bygget på fra 340 til ,- for å få installert ny fyrkjel og nødvendig

12 Page 12 of 34 utstyr.og har ikke bygget et tilpasset vannbåren oppvarmingssystem fra før, vil dette komme i tillegg. I alle bygg som i dag har fyringsolje som alternativ energi, vil en tilpassing til gassbruk kreve liten kostnad i og med at eksisterende oljekjel lett kan ombygges til gassfyring. Bruk av gass stiller imidlertid strengere sikkerhetkrav enn oljefyring, og vil derfor alltid kreve noe ombygging av teknisk rom. Som nevnt foran, å tilpasse kommunale bygg til naturgass, vil alltid kreve relativt store investeringskostnader, men vil likevel kunne forsvares med full tilbakebetaling etter en viss tid. Dette kan begrunnes med en gassavtale som gir kommunen en prisgaranti på gass i mange år framover. Dessuten er naturgass en energikilde som gir positiv miljøgevinst. Og sist, men ikke minst, kommunen blir etter hvert mindre avhengig av elektrisk kraft. Økonomi De enkelte tiltak som er planlagt for hvert bygg, kan vise til en tilbakebetalingstid på få år. Det betyr i praksis at å investere i denne enøkpakken er en god investering for kommunen. Alternativ 1: Total investering kr ,- Årlige utgifter kr ,- Årlig sparing kr ,- Inntjeningstid 4,50 år Alternativ 2: Total investering kr ,- Årlige utgifter kr ,- Årlig sparing kr ,- Inntjeningstid 7,28 år Installasjon av gass: I tillegg ser vi for oss investeringer i forbindelse med bruk av naturgass i perioden 2003 til 2005 etter følgende prioriteringsliste: 1. Norheim skole/idrettshall ,- Avaldsnes skole ,- SUM PRIORITET 1: ,- 2. Vormedal ungdomsskole ,- Vormedal nye skole ,- SUM PRIORITET 2: ,- 3. Karmøyhallen ,- Eide skole ,- SUM PRIORITET 3: ,- Alle tall som er kommet fram her, bygger på erfaringstall fra lignende investeringer de siste årene, og kan være noe usikre med hensyn til prisutviklingen på denne type utstyr i tiden framover. Overnevnte priseksempler er inkludert full moms-avgift. Prosjektet vil gi fra 35 til 80% refusjon på momsutgiftene og gir: For alternativ 1 ca. kr ,- i refusjon For alternativ 2 ca. kr ,- i refusjon For gass-prosjektene vil for eksempel prioritet nr. 1 gi ca. kr ,- i refusjon. Vurdering: Forslag til løsning Følgende økonomiske pakker fremkommer: Pakke 1: Investeringer på kr ,- inkl. mva for enøktiltak alternativ 1, samt investeringer på kr ,- inkl. mva for å ta i bruk naturgass på Norheim og Avaldsnes skoler. Pakke 2:

13 Page 13 of 34 Investeringer på kr ,- inkl. mva for enøktiltak alternativ 2, samt investeringer på kr ,- inkl. mva for å ta i bruk naturgass på Norheim og Avaldsnes skoler. Eventuelt lengde på tilbakebetalingstid for investering i bruk av naturgass er ikke vurdert, men det beste prosjektet med laveste investering kan vise til en tilbakebetalingstid på 8 til 10 år. Dette vil være avhengig av forskjellen mellom strømpris og gasspris som vi til en hver tid kan oppnå. Konsekvenser En satsing på enøktiltak i et så vidt stort omfang som dette, vil kunne få følgende konsekvenser: - kommunen får redusert behovet for elektrisk kraft - kommunen får redusert sine energiutgifter på kort og på lang sikt - kommunen vil bli en viktig bidragsyter i å redusere det nasjonale strømforbruket i en tid med knapphet på elektrisk kraft - kommunen vil være bedre rustet til å møte krisetider der soneutkobling av strøm kan bli en realitet - kommunen vil øke bruken av naturgass til oppvarming, noe som bør være et satsingsområde for kommunen i årene framover Rådmannens kommentarer: Det er sannsynlig at strømprisene i framtiden vil bli en stadig større belastning på kommunens budsjetter. Det er derfor viktig å ta et krafttak på enøktiltak nå slik at vi kan møte framtidens strømpriser med større økonomisk trygghet. Hvert år bygger kommunen flere tusen kvadratmeter nye bygg med et stort energibehov, som alene vil utgjøre et økt forbruk på flere hunder tusen kwh i året. I tillegg stilles det stadig nye krav til bedre inneklima på skoler og institusjoner, drift av nye ventilasjonsanlegg krever også store mengder energi. Kommunens totale energiforbruk i dag er over 30 mill. kwh. Selv om vi klarer å redusere forbruket hvert år på enkelte bygg, vil det totale bilde likevel gjenspeile en merkbar økning i energiforbruket i flere år framover. Dette skyldes at årlige sparetiltak blir for små til å holde tritt med et stadig økende behov for elektrisk kraft. Som et eksempel på strømpris fra vinteren 2002 og over nyttår 2003, en periode på 3 måneder, som riktignok var ekstra spesiell med henblikk på utetemperatur og tilgang på elektrisk kraft i markedet, viser følgende kwh-pris med alle avgifter inkludert: For et tilfeldig valgt kommunalt bygg var strømrekningen for sept.-02 på kr 0,53/kWh og for jan-03 på kr 0,98/kWh. Selv om dette vil endre seg for hele året, kan vi oppleve en vesentlig prisstigning for En investeringspakke som dette vil derfor kunne bremse noe på denne kostnadsutviklingen. Rådmannens konklusjon: Rådmannen ser store utfordringer i å holde kontroll med energiutgiftene i årene framover. Det er uhyre viktig å unngå at energiutgiftene i framtiden blir et hinder for økonomisk handlefrihet i kommunen. Rådmannen vil derfor, som et ekstraordinært tiltak, anbefale at det bevilges midler til alternativ 1,samt til installasjon av naturgass på noen bygg som forslått i vedtaket. Midler til alternativ 2 samt til flere gassinstallasjoner vil rådmannen komme tilbake til i budsjettsammenheng. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Sak 0033/03 Side 22 av 66

14 Page 14 of 34 Sak 0033/03 HØRING VEDRØRENDE ENDRING I INDUSTRIKONSESJONSLOVEN OG VASSDRAGSREGULERINGSLOVEN Side 20 av 66 Saksbehandler: Kjell Noremark Arkiv: S05 &00 Arkivsaksnr.: 02/03522 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0033/03 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: OEDs forslag til endringer i industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven som bl.a. omfatter tidsbegrensning av konsesjoner og hjemfall, er diskutert og gjennomgått. Dette er en svært omfattende og viktig sak så vel nasjonalt som for dagens eiere av kraftanlegg. Karmøy kommune kan ikke støtte forslaget til lovendring. Vi mener at det ikke er riktig å ta stilling i saken basert på foreliggende utredninger. Alternativer og konsekvenser må utredes nærmere før en lovendring vedtas. Dette bør skje ved at et bredt sammensatt utvalg med representanter fra berørte parter får i oppdrag å foreta en grundigere utredning av alternativer og konsekvenser. Deretter må utvalgets arbeid og anbefaling sendes ut på høring før det gjøres vedtak om lovendring. I den grad en lovendring medfører økonomisk tap for dagens eiere, forutsettes det at det betales erstatning for slikt tap. SAKSFRAMSTILLING Olje- og Energidepartementet (OED) har i brev av , sendt ut på høring forslag til endringer i reglene om hjemfall m.m. Høringsfristen er Etter at høringsfristen er utløpt vil OED utarbeide en proposisjon som er planlagt fremmet for Stortinget i vårsesjonen. Det er ikke sagt noe spesielt om når ny lovgivning skal tre i kraft, men tidsplanene tyder på at disse tidligst kan ta til å gjelde fra Hovedinnholdet i høringsforslaget I det 90 siders lange høringsforslaget foreslås det å innføre lovendringer som medfører en konsesjonstid på 75 år og hjemfall når konsesjonstiden er utløpt for vannkraftanlegg som eies av statsforetak, kommuner, fylkeskommuner og selskaper med minst 2/3 offentlig eierskap. Dette betyr at alle offentlige eide vannfall og kraftanlegg hjemfaller vederlagsfritt til staten etter 75 år regnet fra når lovendringene trer i kraft. Både kommuner, offentlige selskaper m.v. har i dag konsesjon på ubegrenset tid uten hjemfall til staten. OED mener at de foreslåtte lovendringer kan gjennomføres uten at det oppstår plikt til å yte erstatning etter Grunnloven. Samlet hjemfall vil da innebære en overføring av eiendeler fra kommuner, fylkeskommuner og selskaper eid av disse, til Staten. Disse eiendelene antas i dag å ha en samlet verdi på et sted mellom 160 og 200 milliarder kroner, og utgjør ca. 85% av den samlede norske kraftbransje. Endring i hjemfall og regler relatert til hjemfallet. 1. Konsesjoner som tidligere er meddelt på ubegrenset tid, omgjøres til tidsbegrenset konsesjon med konsesjonstid på 75 år fra lovendringstidspunktet og med vilkår om hjemfall ved utløpet av konsesjonstiden. Ved konsesjonstidens utløp tilfaller vannfall og kraftlag Staten uten vederlag. 2. Pålegge alle eiere en plikt til selv å hente inn konsesjoner med vilkår om hjemfall fra myndighetene etter lovendringen, og selv koste tinglysningen av konsesjonene.

15 Page 15 of Det innføres hjemmel for sanksjoner overfor konsisjonær om vedlikehold for å sikre at anleggene vil være i fullt ut driftsmessig stand ved utløpet av konsesjonstiden. 4. Opphevelse av eiers plikt til å stille garanti for konsesjonsavgift som påløper etter at anlegget er hjemfalt til Staten. Endringer vedrørende overdragelse og konsesjoner 1. Innføring av likestilling mellom offentlige kjøpere på den ene siden og private og utenlandske kjøpere på den andre siden ved innføring av like vilkår og innvilgelse av søknad om konsesjon for kjøp/leie av vannfall m.m. 2. Opphevelse av lovbestemte kommunale og fylkeskommunale forkjøpsrettigheter ved salg eller utleie av vannfall som ikke er konsedert. 3. Økning av grensene for konsesjonsplikt fra til naturhestekrefter, dvs til ca. 5MW. 4. Lovfesting av forvaltningspraksis som gjelder konsesjonsplikt ved kjøp av mer enn 90 % av aksjene i kraftprodusenter. Som nevnt er det punktet om omgjøring av evigvarende konsesjon til tidsbegrensede konsesjoner med hjemfall som er det sentrale, og med størst konsekvenser for kommunene i disse endringsforslagene. Haugaland Kraft Karmøy kommune eier ca. 45% av Haugaland Kraft, som igjen har både egne anlegg og indirekte eierskap i anlegg for store verdier. Fra en eiers side er det viktig å være klar over at forslaget både innebærer en skjerpelse og en lemping i forhold til dagens regler. For en eier som vil fortsette å eie og drive sine anlegg, kan forslaget oppfattes som en konfiskering. Vedtak om lovendringen med de premisser som er lagt til grunn, innebærer en overføring av verdier fra kommuner til Stat. Dersom eier ønsker å selge sine anlegg, kan situasjonen være annerledes. Ved salg fra offentlig eiere til private aktører, vil hjemfall etter dagens regler i utgangspunktet regnes fra opprinnelig konsesjonstidspunkt. Forslaget om eiernøytralt hjemfall om 75 år etter lovendringen, medfører at kommunene får et betydelig større marked å selge til. For Haugaland Kraft betyr dette at egne kraftanlegg og kraftanlegg tilhørende SKL etter den nye konsesjonstidens utløp, tilfaller Staten vederlagsfritt. Gjennom egne anlegg og indirekte eierskap har Haugaland Kraft kraftanlegg med en midlere årlig produksjonskapasitet på ca. 900 GWh Dagens omsetningsverdi for en slik produksjon antas å representere en verdi på over 1,5 milliarder kroner. At anleggene først skal overføres til Staten om 75 år, reduserer selvsagt verdien som overføres til Staten. En har beregnet at en hjemfallsordning som foreslått, vil utgjøre et verditap på 3 til 4%. En kan imidlertid reise spørsmål om hvorvidt tradisjonelle nåverdiberegninger gir et fullstendig korrekt bilde i denne sammenheng. Haugaland Kraft har rettigheter i Ulla-Førre anleggene etter avtale med fylkeskommunen. Det antas at også disse må bli berørt, selv om en slik uttaksrett som følge av medeiendomsinstituttet ikke spesielt behandlet i høringsnotatet. Som tidligere nevnt mener OED at den forelsåtte lovendringen kan skje uten at det oppstår plikt til å yte erstatning til kommuner og offentlige selskaper. Dette bestrides imidlertid fra flere juridiske miljøer. Det er som kjent en rekke generelle problemstillinger knyttet til hjemfall. Interessen for vedlikehold og investeringer vil avta når en nærmer seg hjemfallstidspunktet. OED erkjenner det også i notatet at redusert investeringsiver er en relevant problemstilling forårsaket av hjemfallsrett. Forslaget innebærer i utgangspunktet at det vesentlige av norsk kraftproduksjon tilfaller Staten ved utløpet av konsesjonstiden. Etter at rettigheter og anlegg er hjemfalt til Staten, kan en tenke seg ulike scenarier. Staten kan velge å utnytte anleggene til kraftproduksjon i egen regi, gjøre avtaler med tidligere eier for ny periode, tildele rettighetene til en annen aktør eller bringe kraftproduksjonen til opphør. Disse spørsmålene er ikke diskutert. Vedtas forslaget vil det som nevnt føre til at en får inn flere potensielle kjøpere ved en transaksjon. På grunn av store kapitalkostnader er det grunn til å tro at det i hovedsak vil være tale om utenlandske interesser. Det har vært tatt til orde for at en utredning også i større grad burde se på mulighetene for å legge til rette for at norske eierinteresser eventuelt kunne investere i bransjen. I høringsnotatet har en kort drøftet "alternative regimer". Foruten departementets forslag og det såkalte transaksjonsalternativet er dette gjort svært kortfattet og overfladisk. Også av denne grunn vil det være viktig å bruke noe mer tid på å gjennomgå å få fram konsekvensene ved de ulike alternativer. Erstatningsspørsmålet

16 Page 16 of 34 I høringsnotatet er erstatningsspørmålet vurdert opp mot grunnlovens 97 og 105 om forbud mot å gi lover tilbakevirkende kraft, og krav om at det skal betales full erstatning ved eiendomsavståelse. OED fastslår at disse bestemmelsene ikke er til hinder for å vedta en lovendring om hjemfall. Spørsmålet er kun om hvorvidt det skal ytes erstatning for eventuelle økonomiske tap lovendringen medfører. Departementet drøfter saken fra flere sider. En innrømmer at det her kan være tale om økonomisk tap. En konkluderer imidlertid med at privatrettslige selskaper som er eid av kommuner og fylkeskommuner, ikke har grunnlovsvern når det gjelder erstatning: "Etter en samlet vurdering har departementet kommet til at den foreslåtte lovendring kan gjennomføres uten at det oppstår en plikt til å yte erstatning etter grunnloven til de berørte statsforetak, fylkeskommuner, kommuner og offentlige selskaper." Men i et internt notat fra lovavdelingen i Justisdepartementet om saken oppsummeres det imidlertid bl.a. slik: "Det er usikkert om grunnloven 105 tillater innføring av hjemfallsrett til fallrettigheter overfor kommunene uten at det betales erstatning. Skal et slikt inngrep tillates erstatningsfritt, må det langt på veg begrunnes med at kommunene ikke er vernet av grunnlovens 105 i et tilfelle som det foreliggende." Karmøy kommunes uttalelse til høringen. Det foreslås uttalelse til høringen slik som forslaget til vedtak viser. Uttalelsen er basert på innspill fra Haugaland Kraft. De øvrige eierkommunene i Haugaland Kraft vil komme med uttalelser på linje med dette. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad Sak 0034/03 Side 24 av 66 Sak 0034/03 ENDRING AV TILLATELSE FOR KNAKKI BILOPPHOGGING AS. HØRINGSUTTALELSE. Side 23 av 66 Saksbehandler: Bjørn Reppe Arkiv: K33 Arkivsaksnr.: 02/03542 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0034/03 Formannskapet Forslag til vedtak: Formannskapet mener Knakki Bilopphogging AS utfører en viktig miljøtjeneste med å tilrettelegge for gjenbruk og gjenvinning av bildeler. Formannskapet er oppmerksom på at virksomheten Knakki bedriver kan føre til forurensing av jordsmonn og redusere områdets turistpotensiale dersom effektive mottiltak ikke iverksettes. Eksisterende tiltak sammen med planlagte tiltak bør imidlertid være tilstrekkelig for å sikre ovennevnte hensyn. SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken:

17 Page 17 of 34 Knakki Bilopphogging AS har har mottatt forhåndsvarsel fra Fylkesmannen vedrørende ny utslippstillatelse med skjerpede vilkår. Dette kommer som følge, blant annet av at en ny forskrift om kasserte kjøretøy nylig har tredt i kraft. Karmøy kommune er bedt om å komme med synspunkter på denne varsel om endring i vilkår og tiltak for tillatelse. Dokumentene har vært lagt ut til offentlig ettersyn i Karmøy kommune og der er ikke kommet inn merknader. Fakta/saksopplysninger: Knakki Bilopphogging AS er en bedrift som driver med oppsamling av bilvrak, demontering av deler og sammenpressing i sammenheng med levering av skrap til godkjente håndteringsanlegg. Sånn sett er dette en miljøbedrift. Typisk utfordring for denne type virksomhet er forurensing med miljøfarlige væsker, støy og skjemmende innsyn. Nåværende tiltak går ut på å tappe væsker over på egne beholdere før levering til godkjent mottak. Ulike typer holdes atskilt. Miljøklarering av bilene foregår på fast ugjennomtrengelig dekke tilknyttet oljeutskiller. Innkjøp av ny bilpresse med oppsamlingskar har redusert lagringstiden av behandlede vrak. Planlagte tiltak går ut på å klassifisere området inn i sikkerhetssoner for de forskjellige nivåene i prosessen med håndtering av biler. Det faste dekket for håndtering og lagring av biler skal utvides innen sommeren Området blir tilknyttet en oljeutskiller og blir gjerdet inne med minst 2,5 meter høyt gjerde med låsbar port. Forslag til løsning Kommunen støtter innføring av planlagte tiltak. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Sak 0035/03 Side 27 av 66 Sak 0035/03 KONSEKVENSUTREDNING E 39 BOKNAFJORDKRYSSINGEN Side 25 av 66 Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 01/02445 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0035/03 Formannskapet Forslag til vedtak: 1. Karmøy formannskap viser til konsekvensutredningen for E 39 Kyststamvegen Boknfjordkryssingen og finner at utredningsplikten er oppfylt. 2. Karmøy formannskap anbefaler at at alternativ 2 undersjøisk tunnel mellom Mekjarvik og Arsvågen velges for det videre arbeid.

18 Page 18 of 34 KONSEKVENSUTREDNING E 39 BOKNAFJORDKRYSSINGEN I forbindelse med arbeidet med konsekvensutredning for Boknafjordkryssing som del av utviklingen av E 39, har spørsmålet om fastlegging av utredningsprogram tidligere vært vurdert. Her var Karmøy kommunes syn at også et alternativ som innebar en fergefri forbindelse under Boknafjorden direkte til Karmøy skulle utredes. Det ble imidlertid vedtatt at et slikt alternativ ikke skulle tas med i utredningsprogrammet. Nå foreligger konsekvensutredningen for de valgte alternativer, nemlig alternativ 1, et oppgradert ferjetilbud og alternativ 2, undersjøisk tunnel mellom Mekjarvik og Arsvågen med arm til Kvitsøy. Konsekvensutredningens oppsummering og anbefaling er vedlagt. Den komplette utredning er vedlagt saken som utrykt vedlegg. Vurdering: Konsekvensene for miljø- og naturressurser vil i all hovedsak angå de kommuner som blir fysisk berørt av veganlegget. De samfunnsmessige konsekvenser vil derimot berøre hele regionen, og for enkelte forhold hele Vestlandet. Regionale virkninger a) Utvikling av arbeids- bo- og serviceregioner Det er i dag mange som har en arbeidsreise som innebærer kryssing av Skudenes- eller Boknafjorden. En ny tunnel vil bidra til at Nord- og Sør-Rogaland i betydelig større grad enn i dag vil kunne betraktes som en felles arbeids- bo- og serviceregion. Spesielt for Kvitsøy vil alternativ 2 bety en dramatisk endring med hensyn til adgang til et betydelig arbeidsmarked. b) Virkninger for næringslivet Vestlandet har stor tilgang på ressurser og lang tradisjon med både innenriks- og utenrikshandel. Vestlandet står for 43 % av landets samlede eksport. Fordelt per innbygger er dette nesten det dobbelte av resten av landet. Utfordringen på Vestlandet er mangel på fysisk infrastruktur som havneanlegg, farleder og vegsystem. Bedre vilkår for veg- og sjøtransport er avgjørende for at landsdelen skal kunne holde sin posisjon som verdiskaper. For fortsatt å kunne konkurrere med utenlandske bedrifter, er det derfor viktig å redusere bedriftenes logistikkkostnader som i dag er 50 % høgere enn for sammenlignbare bransjer i Europa. Utviklingen av E 39 kyststamvegen og forbindelse til de viktigste havnene vil være et viktig virkemiddel i strategien for å bedre næringslivets konkurranseevne. c) Lokalt næringsliv Alternativ 2 vil bidra til at regionene på en helt annen måte enn dagens transportnett kan få utviklet sine samlede ressurser. Realiseringen av dette alternativet vil medvirke til et mer fleksibelt arbeidsmarked og også større konkurranse om arbeidskraft. Statens Vegvesens konklusjon: Med utgangspunkt i tiltakets hovedmål med å bidra til å utvikle E 39 Kyststamvegen som en ledd i strategien for å skape en sterk region på Vestlandet, anbefaler Statens vegvesen med bakgrunn i måloppnåelsen og samfunnsøkonomisk lønnsomhet, at alternativ 2 Undersjøisk tunnel mellom Mekjarvik og Arsvågen med arm til Kvitsøy, velges Rådmannens konklusjon: Konsekvensutredningen som er sendt ut på høring synes å være et godt og gjennomarbeidet dokument. Etter rådmannens vurdering er utredningsplikten er oppfylt i henhold til fastsatt program. Rådmannen slutter seg til Statens Vegvesens vurdering knyttet til at E 39 - Kyststamvegen med fergefri forbindelse over Boknafjorden, vil bli en viktig stimulans og en nødvendighet for den videre utviklingen i Vestlandsregionen. Den nye forbindelsen mellom nord og sørfylket vil, sammen med T-forbindelsen, utvilsomt bidra til både å videreutvikle og utvide et felles arbeids-, bo- og servicemarked. Dette vil, på tross av at Karmøys primære ønske om alternativer ikke

19 Page 19 of 34 ble omfattet av utredningsprogrammet, gi Karmøy en mulighet og utfordring for videre utvikling. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Sak 0036/03 Side 31 av 66 Sak 0036/03 DIPONERING AV BYGNINGSMASSEN I KOPERVIKSOMRÅDET Side 28 av 66 Saksbehandler: Olav Sønstabø Arkiv: 614 C61 Arkivsaksnr.: 01/02080 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0036/03 Formannskapet Forslag til vedtak: 1. Framtidig disponering av bygningsmassen i Koperviksområdet fastsettes slik : Kinobygget brukes til : Bibliotek ca m2 Helse/sosial ca m2 Parella brukes til : Fjernarkiv, alternativt selges. 2. Nye lokaliteter til Voksenopplæring leies. Laveste tilbud på kr ,- aksepteres. Det forutsettes at refusjonsinntekter ved voksenopplæringen funksjon 213 dekker leieutgifter. Dette innarbeides i de årlige budsjetter. 3. Leieavtale i Henrik Klausensgt. forlenges. SAKSFRAMSTILLING Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken / historikk I saksnr. 84/00 fattet kommunestyret følgende vedtak : "Karmøy kommunestyre stiller til disposisjon ca m2 i kinobygget til nytt hovedbibliotek".

20 Page 20 of 34 I saksnr. 103/02 bevilget kommunestyret 10 millioner til nytt hovedbibliotek. I saksnr. 103/00 fattet formannskapet følgende vedtak : "Karmøy Voksenopplæringssenter flytter inn i ledige lokaler i 'Parella' når hovedbiblioteket flytter ut". Problemanalyse Dagens situasjon : Biblioteket er lokalisert i Parellabygget, et bygg på ca. 600 m2. Bygget er lite egnet som bibliotek, og det er i budsjett 2003 avsatt 10 million kroner til nytt hovedbibliotek. I h.h.t. ovennevnte kommunestyrevedtak arbeides det for tiden med planer for omdisponering av kinobygget til hovedbibliotek. Helse & sosial disponerer i dag ca m2 i kinobygget samt ca. 300 m2 for rehabiliteringstjenesten i Henrik Klausensgt. 2. Det forutsettes at de 1400 m2 blir værende i kinobygget, men det er ikke funnet plass til framtidig lokalisering av rehab.tjenesten her. Det foreslås derfor forlengelse av avtalen i Henrik Klausensgt. 2 til dette formål. Voksenopplæringssenteret leier i dag lokaler i Havnegaten 2 Veveriet, med et areal på rundt 1450 m2. Leieavtale for 2. etasje utgår , for 3.etasje Eiendomssjefen fraråder videre bruk av lokalene da disse er dårlige og lite tjenlige til formålet. Det har gjennom lang tid vært klaget på inneklimaet i bygget, og flere av de ansatte ved senteret har fått helsemessige problemer, noe som kan henge sammen med dårlig inneklima. Det foreligger en stor mengde dokumentasjon i sakens anledning. HMS-kontoret ved en lege og to bedriftssykepleiere ble bedt om å gjennomføre en arbeidsmiljøkartlegging ved Voksenopplæringssenteret der de gikk grundigere inn i problemstillingen. Deres konklusjon, datert , direkte sitert lyder: "Det ble ved vår screeningundersøkelse ikke funnet tegn på sykdom som uten videre kan relateres til arbeidsmiljøet. Det utelukker selvsagt ikke at de ansatte har arbeidsrelaterte helseplager. Noen kan også ha arbeidsrelatert sykdom. Vi kan imidlertid på bakgrunn av denne undersøkelsen ikke trekke sikre konklusjoner med hensyn til arbeidsrelatert sykdom. Det blir i siste instans en oppgave for medisinske spesialister å trekke slike konklusjoner. Denne kartleggingen har ikke gått inn på miljøtekniske faktorer i arbeidslokalene, men er kun en kartlegging av de opplevde fysiske og psykiske helseplager blant de ansatte. Det er ved HMS-kartleggingen kommet frem så mange helserelaterte plager og fysisk negative faktorer blant de ansatte at det i avdelingen etter vår oppfatning ikke kan anbefales videre drift i de samme lokaler. Det må i tilfelle gjøres en omfattende miljøteknisk kartlegging og utbedring av lokalene. Vi har ingen opplysninger om hvordan brukerne/elevene opplever det fysiske arbeidsmiljøet ved skole.". På bakgrunn av problemer med inneklimaet ved Veveriet er noe av virksomheten flyttet ut, og gjennomføres for tiden på ulike steder som en nødløsning. Formannskapet har tidligere vedtatt at Voksenopplæringen flytter inn på Parella når hovedbiblioteket flytter ut. Arealet som nyttes på Veveriet er ca. 1450m2, mens arealer i Parella utgjør rundt 600 m2. For å få plass til dagens tilbud ved Voksenopplæringssenteret, bør Parella påbygges til ca m2. Da tomteareal er på kun ca m2, vil dette være et svært kostbart alternativ og anses ikke å være aktuelt å gjennomføre. Oversikt økonomi I budsjett 2003 er det avsatt 10 millioner kroner til nytt hovedbibliotek på kinobygget. Det arbeides med å finne praktiske løsninger. Det er innhentet tilbud angående leie på nye lokaliteter for Voksenopplæringssenter hos to interessenter. På grunn av bygningenes ulike utforminger (areal med vindusflater m.m.) er tilbudene noe ulike. Begge gir pris på 10 års leie med opsjon på ytterligere 5 år: Math. Lande AS, Vorrå: Leieareal: 1540 m2 Kr. 580,-/m2 Leiepris: kr ,- Einar Jansen gruppen, Bygnes: Leieareal: 995 m2 Kr. 795,-/m2 Leiepris: kr ,- Einar Jansen gruppen, Kopervik: Leieareal: 1000 m2 Kr. 920,-/m2 Leiepris: kr ,- Dagens Voksenopplæringssenter : Leieareal: 1450 m2 Kr Leiepris: kr ,- Ved kontraktinngåelse innen 1. april 2003, bør det være mulig å ha klare lokalene til skolestart høsten Vurdering: Nåværende leieavtale for Voksenopplæringssenteret utgår sommeren Avtalen kan forlenges. Rådmannen