Forprosjektrapport Kalfarveien 20 Nybygg Ingeniørgeologi

Transkript

1 Forprosjektrapport Kalfarveien 20 Nybygg Ingeniørgeologi Sweco Norge Storetveitvegen 98, 5072 Bergen Telefon Telefaks (23)

2 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: RIG 01 rev Kunde: Bergen Fjellsiden AS Forprosjekt Kalfarveien 20 Nybygg ingeniørgeologi Sammendrag: Bergen Fjellsiden AS planlegger utbygging av leiligheter ved Gamle Betanien Sykehus. Planene omfatter terrenginngrep i form av sprengning av høye skjæringer nær eksisterende boliger og i tett bebygd strøk. Sweco Norge AS er engasjert av Bergen Fjellsiden AS for å oppdatere eksisterende forprosjektrapport på geofaglige løsninger. Tidligere planløsninger for bygget er nå justert for å redusere omfang av bygningsmassen betraktelig. Denne rapporten vil gi en beskrivelse av området, samt de undersøkelser som er utført. Det må påregnes behov for omfattende sikringsarbeider i de høye skjæringene som skal sprenges ut. I tillegg må eksisterende understøttende betongkonstruksjoner rives med stor varsomhet. Det vurderes ikke fare for snøskred i planområdet for nybygget. Rapporten vil gå inn på de ulike problemstillingene, og gi forslag og anbefaling til løsning. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Albert T. Duah Mensah Kontrollert av: Sign.: Roger Sørstø Andersen Oppdragsansvarlig / gruppe.: Espen Eidsvåg/Geofag Oppdragsleder / avd.: Albert T. Duah Mensah /Bygg Anlegg 2 (23)

3 Innhold Innledning GEOTEKNISK KATEGORI... 6 Sikkerhetsklasse for tiltaket etter PBL TEK 10 kap Grunnlag... 8 Det er benyttet følgende grunnlag til vurderingene:... 8 Utførte undersøkelser SITUASJONSBESKRIVELSE OG GRUNNFORHOLD Terrengforhold Grunnforhold Løsmasser Berggrunnen Radon Drenering SPRENGNING OG SIKRING AV UTSPRENGTE SKJÆRINGER Stabilitetsforhold/fjellsikringsbehov Løsmasser Bergskjæringer Sprengning Spesielle tiltak ved sprengning og uttak av berg Sikring Fremtidig vedlikehold av sikringstiltak Tilstandskontroll av bygninger Sprengningstekniske forhold Støv og støy Vibrasjoner/rystelser Arbeidstid/salvetidspunkt Videre prosjektering, undersøkelser og oppfølging SNØSKREDFAREVURDERING KALFARVEGEN 20 - NYBYGG Terrengbeskrivelse (23)

4 4.2 Klima Tidligere hendelser Skredfarevurdering Konklusjon/oppsummering (23)

5 Innledning Bergen Fjellsiden AS planlegger utbygging av leiligheter ved Gamle Betanien Sykehus. Planene omfatter terrenginngrep i form av sprengning av høye skjæringer nær eksisterende boliger og i tett bebygd strøk. Sweco Norge AS er engasjert for å utarbeide en forprosjektrapport på geofaglige løsninger. Tidligere planløsninger for bygget er nå justert for å redusere omfang av byggningsmassen. Det er særlig lagt vekt på å trekke bygget en god avstand fra naboeiendommer i forhold til tidligere plan samt redusere byggets størrelse betraktelig. Størrelse på parkeringsgarasjen i underetasjen har imidlertid forblitt det samme. Dette innebære at sprengningstiltakene for underetasjen nær eksisterende bygg forblir det samme som tidligere anbefalt. 5 (23)

6 1. GEOTEKNISK KATEGORI Eurokode 7 angir prinsipper for fastsettelse av geoteknisk kategori for prosjektering. For konstruksjoner i/på berg, herunder skjæringer, byggegroper, tunneler og bergrom, vurderes disse prinsippene ikke relevante for alle forhold. Som utgangspunkt for fastsettelse av geoteknisk kategori anbefales det at prosjektets påligtelighetsklasse (CC/RC), ref NS-EN 1990 vurderes i tillegg til grunnforholdenes kompleksitet. Geoteknisk kategori vil kunne fremkomme som en funksjon av pålitelighetsklasse og vanskelighetsgrad som angitt i matrisen i tabellene under: Vanskelighetsgraden inndeles i tre klasser; lav, middels og høy. I dette prosjektet er vanskelighetsgraden vurdert å være middels på grunn av skjæringenes høyder, oppsprekking samt tilkomstmuligheter for borerigg, se tabell 1. Det skal etableres blant annet skjæringer over 20 m høy i bakkant av planlagt bygg som skal stå åpen. Sprengningsarbeidene skal også utføres med konvensjonelle metoder uten unormale risikoer. Grunnforholdene i prosjektet er vurdert å være enkle og oversiktlige, noe som gir en påligtelighetsklasse (CC/RC) på 2, se tabell 1. Med middels vanskelighetsgrad og pålitelighetsklasse 2 er den geotekniske kategorien for sikringstiltak av utsprengte skjæring i dette prosjektet lik 2, jfr. Tabell 2. Tabell 1: Pålitelighetsklasse 6 (23)

7 Tabell 2: Geoteknisk kategori. Prosjekteringskontroll: Kravet til prosjekteringskontroll er vist i tabell 3 og (kvalitetssikring) knyttes vanligvis opp mot valgt pålitelighetsklasse, (tabell 1). Pålitelighetsklasse 2 medfører «normal kontroll», som kan utføres av annen person enn den som utførte prosjekteringen. Tabell 3: Krav til kontroll av prosjektering. 7 (23)

8 Sikkerhetsklasse for tiltaket etter PBL TEK 10 kap. 7-3 Vurderinger av skredfare er gjort i henhold til sikkerhetsklasser for bygg definert i plan- og bygningslovens tekniske forskrift (TEK 10) 7-3. Disse sikkerhetsklassene er satt på bakgrunn av de forventede konsekvensene en eventuell skredhendelse vil ha for ulike typer bygg, og gjelder både for personelle, økonomiske og andre samfunnsmessige hensyn (tabell 4). I forskriften presiseres det at byggverk hvor konsekvensene av en skredhendelse vil være særlig stor og gi uakseptable konsekvenser for samfunnet ikke skal plasseres i skredfarlig terreng. Ytterligere presisering av hvilke typer bygg som faller i de ulike sikkerhetsklassene finnes i veilederen til TEK10 ( Tabell 4: Sikkerhetsklasser for skred i henhold til TEK Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 På den undersøkte eiendommen er det planlagt å bygge en boligblokk med flere leiligheter. En slik boligblokk faller inn under sikkerhetsklasse S3 med krav om største nominelle årlige sannsynlighet for skred på 1/5000. Regelverket omfatter også opparbeidet uteområde (f.eks. hage og uteplasser) som i utgangspunktet har samme krav som boligblokken. Om skredfaren overstiger kravene innen aktuell sikkerhetsklasse må skredfaren reduseres med skredsikringstiltak for å oppfylle kravene i TEK 10. Grunnlag Det er benyttet følgende grunnlag til vurderingene: Observasjoner gjort under befaring Grunnlag i lov/forskrift: Teknisk forskrift (TEK 10) til Plan- og bygningsloven 7-3 som definerer krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger som skred, flom etc. Eurokode 7 Geoteknisk prosjektering, NS-EN :2004+NA:2008 Opticonsult rapport datert «Betanien Regulering Vurdering av grunnforhold». 8 (23)

9 Kalfarveien 20. Arkitekt og Bygg tegninger. Karttjeneste på nett, Karttjeneste på nett, Designoppdatering Kalfarveien Gamle Betanien datert Statens vegvesen Håndbok 016 Geoteknikk i Vegbygging Utførte undersøkelser Det er gjort enkle ingeniørgeologiske og geotekniske feltbefaringer. Første befaring ble utført av ingeniørgeolog Albert Duah Mensah fra Sweco Norge AS og ingeniør Svein Erik Hirth fra Rambøll Norge AS. Det ble også holdt en befaring av ingeniørgeologene Albert Duah Mensah og Kristine Hausberg Kjeilen fra Sweco Norge AS. I tillegg ble det utført en befaring av Albert Duah Mensah den 16. juni Det er ikke utført en detaljert grunnundersøkelse i forbindelse med prosjekteringen. 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG GRUNNFORHOLD 2.1. Terrengforhold Utbyggingsområdet har beliggenhet nordvest for Fløyfjellstunnelen i Bergen. Tomten er begrenset av eiendommene Forskjønnelsen 4 i øst, Forskjønnelsen 6 i nord samt Kalfarveien 20 i sør. Bergskrenten bak planlagt byggetomt er tilnærmet vertikal med høyde over 25 m. Det er mye vegetasjon over bergskrenten men løsmassesmektighet vurderes til å være lite. Teknisk kart over planområdet er vist i figur 1. Figur 2 og 3 viser hhv. flyfoto og situasjonsplan over området med inntegnet fotavtrykk for det planlagte nybygget. Figur 4a, 4b og 4c viser terrengsnitt tatt ut fra situasjonsplanen. For de nye planene er bygningskroppen redusert betraktelig og tilbaketrukket fra alle nabobygg. Fra før av er også terreng inngrep og parkeringsgarasjen redusert til en etasje med hensyn til å unngå undersprengning av eksisterende nabobygg. Konstruksjoner på baksiden av Kalfarveien 20 skal rives. Nedre del av eksisterende bergskjæringer vil sprenges for å frigjøre plass til nybyggene. I tillegg vil det foregå sprengning nær eksisterende bygg i forbindelse med grunnarbeidene spesielt ved sprengning av parkeringskjelleren. 9 (23)

10 N Figur 1: Tekniskkart over planområdet. Området for nybyggene er avrundet med rødt. (kilde: N Figur 2: Flyfoto over planområdet. Området for nybyggene er avrundet med rødt (kilde (23)

11 Figur 3: Situasjonsplan (kilde: SPACEGROUP) 11 (23)

12 4a 12 (23)

13 4b 4c Figur 4a, 4b og 4c: Terrengsnitt (kilde: SPACEGROUP) 13 (23)

14 2.2. Grunnforhold Løsmasser Eksisterende bebyggelse antas å være fundamentert på berg, eller på et tynt avrettingslag av sprengstein over berg. Opparbeidede arealer rundt byggene antas å bestå av tilbakefylte masser av sprengstein over berg. Detaljer rundt fundamentering av eksisterende bygg og tilsluttede arealer er ikke kjent. Det antas tynt løsmassemektighet over bergskrentene der det skal sprenges for nybyggene. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det lokalt i søkk i terrenget kan være større mektigheter Berggrunnen Berggrunnskart er tilgjengelig på Berggrunnskartet i figur 5 viser at berggrunnen i det undersøkte området hovedsakelig består av amfibolitt og gneis. Figur 5: Bergrunnskart der svart sirkel viser det undersøkte området (kilde: 14 (23)

15 Vi har observert følgende hovedsprekkesystem i bergmassen: 1. Skifrigheten og det mest markerte sprekkesystemet har strøk parallelt fjellskrenten, NV-SØ og fall ca. 70º mot nordøst, dvs fall inn i skjæringen. 2. Et annet markert sprekkesystem har omtrent samme strøk, men varierende fall 30-50º i motsatt retning (sydvestlig) 3. Det forekommer en del sprekker og stikk med strøk SV-NØ og varierende steile fall. I tillegg til ovennevnte sprekkesystemer er det også et stort antall sporadiske sprekker som sammen med sprekkesystemene kan skape mange potensielle avgrensede stein og blokker. Delvis er bergmassen moderat oppsrukket med hovedsakelig korte tette sprekker. Det finnes også markerte, gjennomsettende sprekker med belegg og glatte overflater. Bilder av hovedsprekkesystem er vist i figur 6 under Figur 6: Hovedsprekkesystem i planområdet. 15 (23)

16 Radon Statens strålevern anbefaler at radonnivået holdes så lavt som mulig i alle bygninger, og at tiltak iverksettes hvis radonnivået overstiger 100 Bq/m³. Det er grunneiers ansvar å foreta målinger og utføre tiltak hvis nødvendig. Etter den nye plan -og bygningsloven skal alle nye bygninger utføres med radon beskyttelse. Dersom det planlegges og utføres radonbeskyttelse i grunnen vil det ikke bli nødvendig med forundersøkelse og målinger. Erfaringsmessig er kostnadene knyttet til radonbeskyttelse minimal i forhold til de totale byggekostnadene Drenering Det ble ikke observert unormalt sig av vann i området. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at befaringene foregikk under perioder med både vinterstid med snø og frost i bakken samt i tørt sommervær. Det kan derfor ikke utelukkes noe mer sig av vann i området under perioder med mye nedbør. Det må derfor planlegges opplegg for oppsamling og behandling av overvann i anleggsfasen og på permanent basis. 3. SPRENGNING OG SIKRING AV UTSPRENGTE SKJÆRINGER 3.1. Stabilitetsforhold/fjellsikringsbehov En del sikringstiltak må påregnes i forbindelse med utbyggingen Løsmasser I utgangspunktet skal all løsmasser på berørte områder graves av fra tomten før sprengning. Det er lite løsmasser på berget i området. Det kan ikke utelukkes at det kan være større løsmassemektighet i eventuelle søkk i terrenget. Løsmasser skal graves av med stabile graveskråninger for å unngå store utglidninger eller sikres med støttekonstruksjoner Bergskjæringer Sprengning Det skal sprenges skjæring med høyder over 20 m i de høyereliggende fjellsidene bak planlagt boligblokk. Observasjoner fra befaringen viser at bergskrentene i har en relativ ugunstig oppsprekking med tanke på stabilitet. Sprekkesystem 1 og 2 avgrenser blokker og flak og gir potensiell fare for utglidning av kile og utvelting av overhengende blokker og flak. Flere steder bak eksisterende eiendom Kalfarveien 20 er bergpartier med usikker stabilitet sikret med massive understøttende betongkonstruksjoner (pilaster), se figur 7. Detaljer rundt utførelser og kvalitet er ikke kjent. Ifølge foreliggende byggeplaner skal disse betongkonstruksjonene rives/fjernes i forbindelse med sprengningsarbeidene. 16 (23)

17 Dersom man gjør inngrep i bergskrentene kan det imidlertid oppstå ustabile situasjoner, og man kan i verste fall få store ukontrollerte utfall eller utvelting av overhengende bergblokker som stedvis også kan gjelde store partier. Det er spesielt store risiko knyttet til riving/sprengning av eksisterende understøttende betongkonstruksjoner da fjerning av disse kan utsette store bergpartier for ras. Riving eller sprengning av disse understøttende betongkonstruksjonene må utføres med varsomhet og det må utføres sikker job analyse (SJA) i forbindelse med dette. Det kan også dannes mindre, lokale kiler og sprekkeavgrensede blokker. I tillegg kan det også forekomme parti med tett oppsprukket, forvitret og småfallent berg. Figur 7: Partier som er sikret med massive understøttende betongkonstruksjoner per i dag. Spesielle tiltak ved sprengning og uttak av berg Ut i fra reviderte snitt tegninger av byggeplanen vi har mottatt er bygningskroppen redusert og tilbaketrukket fra eksisterende bygg men parkeringsgarasjen kommer veldig nært eksisterende bygninger særlig Kalfarveien 20. Parkeringsgarasjen til nybygget kommer også tett inntil eksisterende boligblokk Kalfarveien 22. Detaljene rundt fundamentering av disse bygningene er ikke kjent. Det er viktig at man undersøker fundamenteringsløsning 17 (23)

18 under disse byggene slik at man planlegger grunnarbeidene mot dem. I de reviderte byggeplanene er en parkeringsetasje fjernet slik at man unngå å sprenge under eksisterende bygg. Dette vurderer Sweco som gunstig og vil hindre utstrakt bruk av støttekonstruksjoner i form av spunt eller bjelkestengsel for å sikre at fyllmasser under eksisterende bygg ikke glir ut under fundamenter og gulv på grunn. Dersom grunnfoholdene tillater det også kan det være mulig å grave ut tilbakefylte masser mot eksisterende kjellervegger før det sprenges slik at man unngå utstrakt bruk av sømboring. Dette må vurderes fortløpende under anleggsperioden. I forbindelse med sprengning nær eksisterende bygg vil det også være behov for sømboring. Sømhullene skal ha senteravstand 20 cm. Sikring Det må stilles strenge krav til sikkerhet mot nedfall, også nedfall av mindre blokk og stein. Derfor må det påregnes omfattende sikring. Rensk er en viktig del av sikringen. Det gjelder både arbeidssikring og permanent sikring. Det vil sannsynligvis bli behov for omfattende maskinrensk. Etter at all sprenging er utført må det utføres en sluttrensk i form av manuell spettrensk. Vi antar at sikring i hovedsak kan utføres med konvensjonelle bergbolter. Det skal generelt benyttes kamstålbolter i varmforsinket utførelse. Det er aktuelt å benytte bolter med lengde fra 2,4 m til 6 m og med diameter fra 20 til 32 mm. Det anbefales at det generelt benyttes fullt innstøpte bolter for Ø25 Ø32 mm bolter mens for Ø20 bolter benyttes endeforankrede bolter med polyester. Der det er behov for midlertidig boltesikring for umiddelbar sikringseffekt benyttes endeforankrede bolter med polyester. Det kan også bli behov for sikring av deler av skjæringsflaten med steinsprangnett eller tilsvarende. Steinsprangnett blir spesielt aktuell hvis det blir ferdsel av personer bak bygget men. Dersom det holdes avstengt bak bygget kan omfang av steinsprangnett reduseres eller unngås hvis grunnforholdene tillater det. Dette må vurderes nærmere under videre prosjektering. Deler av bergmassen kan også ha behov for spesiell sikring i form av høykapasitets stag og massiv understøttende betongkonstruksjoner. Det må i alle områder der det benyttes betongkonstruksjoner i kontakt med berg unngå vanntrykk bak betongen ved å bore systematisk drenasjehull i betongen. Det samme gjelder områder der det benyttes sprøytebetong mot berg. Det er entreprenørens ansvar å utføre nødvendig arbeidssikring utover driftsrensken. Arbeidssikring skal inngå i den permanente sikringen og skal utføres i samråd med byggherren. Etter sprengning, avgraving og driftsrensk av endelige skjæringer skal de geologiske og stabilitetsforhold samt behov for supplerende permanent sikring vurderes seksjonsvis sammen med en ingeniørgeolog. Større sprekkeavgrensede parti som ikke lar seg renske ned må sikres med bolter. Det anbefales systematisk boltesikring for ugunstige bergpartier. 18 (23)

19 For slepper med utgående i foten av skjæringen anbefales støping av pilastere (dvs. understøp eller bolteforankret betongstøp), dette for å stabilisere foten av sleppene. Pilastere kan også være aktuelt som sikring for store overhengende ustabile bergpartier. Endelige sikringstiltak kan avvike noe fra det som er foreslått i denne rapporten. Begrunnelsen for dette er først og fremst at valg av sikringsmetode er avhengig av praktisk gjennomførbarhet og tilkomstmuligheter. Dessuten vil det ikke være mulig å få full oversikt over det totale sikringsomfanget før sprengings -og sikringsarbeidene er i gang. Fremtidig vedlikehold av sikringstiltak Det kan ikke utelukkes at geologiske prosesser og klimaprosesser fører til at partier som i utgangspunkt har vært stabile, blir ustabile i fremtiden. Bergskjæringene må derfor ha jevnlig inspeksjon/tilsyn og vedlikeholdes. For de planlagte bergsikringstiltakene som skal utføres, anbefales det første inspeksjon etter 5 år, deretter inspeksjonsintervaller på hver 10. år. Inspeksjon kan også gjennomføres oftere i henhold til annet behov og forhold for eks. under perioder med ekstremvær Tilstandskontroll av bygninger Før sprengningsarbeidene settes i gang må det gjennomføres bygningsbesiktigelser på de nærmeste bygningene. Alle bygninger nærmere enn ca. 100 meter fra sprengningen bør besiktiges. Det må registreres spesielt eksisterende skader som kan forveksles med rystelsesskade. Forholdene som er beskrevet foran må vurderes mer detaljert etter at arbeidene er kommet i gang Sprengningstekniske forhold Det skal utføres sprenging nær bebyggelse og nær veg med mye ferdsel. I den forbindelse vil det bli nødvendig med omfattende sikkerhetstiltak, blant annet med tildekking av salver og et grundig planlagt opplegg for varsling og postering. Det må derfor kreves at entreprenøren legger fram detaljerte sprengningsplaner, samt bore- og ladeplaner. Sprengningsplanene må vise hvordan sprengningsarbeidene skal åpnes og deles opp i salver. Utsalgsretninger og pallhøyder må framgå. Overordnede planer for dekking, varsling og posting må også framgå. Bore-/ladeplaner skal være mer detaljerte enn sprengningsplanen. Her skal bl.a. følgende fremgå: Borehullsdimensjoner og boremønster Type sprengstoff og sprengstoffordeling i borehullene. Tennertyper og inndeling i tennerintervall. Enhetsladning (mengde sprengstoff pr. tennerintervall) Sprengningsplaner og bore-/ladeplaner må utarbeides og overleveres byggherren i god tid, slik at byggherren får anledning til å kommentere planene. 19 (23)

20 Sprengningsarbeidene må planlegges og utføres slik at det ikke oppstår vibrasjonsskader på bygningskonstruksjoner, VA-anlegg, trafo og kabler eller andre installasjoner i grunnen. Det må utføres rystelsesmålinger og grenseverdier for sprengningsinduserte vibrasjoner må defineres. Det må legges stor vekt på å oppnå sprengte konturer så nær som mulig teoretiske konturer. Kontursprengning må utføres for alle endelige skjæringsflater med høyde større enn ca. 3m. Kontursprengning er viktig for det endelige resultatet av sprengningsarbeidene. Konturhullene skal ha senteravtand 0,35m - 0,5m. Dårlig utført kontursprengning kan føre til uønsket utfall og betydelig økt sikringsomfang. Sprengningen må deles i flere paller. Kontur for pall 2 må av praktiske grunner ansettes noe utenfor foten av pall 1. Det må tas hensyn til dette ved utarbeiding av sprengningsplaner. Det anbefales at det ikke sprenges høyere paller enn 6 m. Støv og støy Det må planlegges tiltak for å begrense spredning av støv og støy i henhold til gjeldende forskrifter Vibrasjoner/rystelser Det må legges opp til prosedyrer for rystelsesmåling og restriksjoner på sprengningen slik at grenseverdier for vibrasjoner overholdes. Foreløpig antydes vibrasjonsgrenser for boligbygg i området etter NS 8141 til vertikalsvingehastighet v = mm/s. Ideelt sett kan store nabobygninger samt kontor og boligblokker i betong ha noe høyere vibrasjonsgrenser. Siden blokkene er fra eldre datoer og detaljer rundt kvalitet og utførelse ikke er kjent, vurderer vi disse også til vertikalsvingehastighet v = mm/s, som for vanlig enebolig. Det må også tas høyde for at hva som oppleves som sjenanse/ubehag for mennesker er langt mindre enn det bygningene tåler. Det forutsettes at entreprenøren kontrollerer rystelsesnivået etter hver salve og om nødvendig justerer salveplanen ut fra målte rystelsesverdier og lokale forhold Arbeidstid/salvetidspunkt Kommunale vedtekter for arbeidstid må overholdes. Eventuell må man definere skjerpede krav. Det må i samråd med byggherren legges opp rutiner for sprengning til faste tidspunkter Videre prosjektering, undersøkelser og oppfølging Grunnarbeidene for den planlagte utbyggingen vurderes som gjennomførbar med normale metoder for sprengning og sikring. Planene medfører imidlertid sprengningsarbeider i et utfordrende terreng og grunnarbeidene karakteriseres som krevende, spesielt på grunn av skjæringenes høyde og tilkomstmuligheter for boring og sprengning. I den forbindelse må det utføres geoteknisk prosjektering innenfor fagfeltet ingeniørgeologi. 20 (23)

21 Metoder for skånsom sprengning må beskrives og spesifiseres fortløpende under anleggsfasen. Stabilitet og sikringsbehov i endelige skjæringer må vurderes nærmere i forbindelse med videre prosjektering og oppfølging av grunnarbeidene. Sikring må også beskrives og spesifiseres. Sprengningsarbeidene må følges opp av ansvarlig ingeniørgeolog. Omfang og detaljer i permanent sikring må bestemmes etter at skjæringene er ferdig sprengt. Manuell spettrensk må inngå som en del av sikringen. Det må planlegges godt dimensjonerte drensløsninger slik at overflatevann tas hånd om, også i perioder med mye nedbør. Ved arbeid i kritiske områder som eventuelt måtte framkommer underveis, bør det utføres Sikker Jobb Analyser (SJA) der arbeidsmetoder, sikringstiltak og behovet for beredskapstiltak vurderes spesielt. 21 (23)

22 4. SNØSKREDFAREVURDERING KALFARVEGEN 20 - NYBYGG Tomten i Kalfarveien 20 ligger innen aktsomhetssonen for snøskred i NVEs aktsomhetskart, og det er under gjort en vurdering av i hvilken grad snøskredfaren er reel. 4.1 Terrengbeskrivelse Terrenget over tomten består av to skråninger, avskilt av en Skansemyren idrettsplass. Nedre skråningen er om lag 160 m høy, delvis bebygd med bolighus, med flere kryssende veier og mindre skogkledte partier i mellom. Skansemyren idrettsplass utgjør et flat områdeomlag 150 m bredt. Skråningen over idrettsplassen består delvis av sub-vertikale til vertikale skrenter og er i de mindre bratte partier bevokst med skog (bar- og løvskog). Figur 8: Helningskart (kilde: NGI) 22 (23)

23 4.2 Klima I henhold til beregninger av nedbørsdata fra den metrologiske stasjonen på Florida i Bergen er 3 dagers ekstremnedbør med 1000 års gjentaksintervall på ca. 200 mm i løpet av vintermånedene des-jan-feb (kilde e-klima). Maksimal snødybde observert ved stasjonene i Bergen sentrum (Florida og Fredriksberg) som har vært i drift siden 1949 er 61 cm. 4.3 Tidligere hendelser Det er ingen registrerte snøskredhendelser i den aktuelle skråningen. 4.4 Skredfarevurdering Flere partier i skrenten under Skansemyren idrettsplass er i NVEs aktsomhetskart indikert som et mulig løsneområde for snøskred. Terrenget er utbygd med bolighus og veier og har bare mindre sammenhengende bratte partier som i tillegg er bevokst med skog, og terrenget vurderes ikke som typisk snøskredterreng og eventuelle løsneområder i nedre skrent vurderes å være meget små. I øvre skrent er terrenget delvis for bratt til og akkumulere snø og delvis bevokst med kraftig skog som vil redusere akkumulasjon av snø og utgjøre en forankringseffekt på snølaget. Eventuelle snøras fra denne skråningen vurderes å være av mindre volum som trolig ikke har utløpsdistanse over hele idrettsanlegget. Snøforholdene i Bergen er moderate og maksimale snødybde målt i Bergen sentrum er bare 61 cm. Dette regnes som representativt for nedre skråning og tilsier at det er moderate snøforhold i området, selv om beregninger av 3-dagers ekstremnedbøren i vintermånedene er opptil 200 mm (vann-ekvivalenter). For øvre skrent vil nedbørene i vintermånedene i større grad falle som snø, men det vurderes ikke å ha stor betydning for skredfaren. 4.5 Konklusjon/oppsummering En samlet vurdering av terrengform, mangel på tidligere snøskredhendelser hendelser og snømengdene i Bergensområdet tilsier at sannsynligheten for snøskred med skadelig potensiale fra skråningene over tomten er meget lav. Sannsynligheten for snøskred vurderes som mindre enn 1/5000 og tomten innehar tilstrekkelig sikkerhet mot snøskred uten videre tiltak. 23 (23)