Storskog grenseovergangssted

Transkript

1 oliti Toll Grensekommissariat Grensevakt Ma Storskog grenseovergangssted F u n k s j o n s - o g b e h o v s a n a l y s e S t a t s b y g g n r oktober 2009 S t or skog gr ensepasser ingsst ed Østfinnmark politidistr

2 Forside: Norsk og russisk grenseovergangssted på Storskog, Pikevann til høyre

3 Forord Storskog i Sør-Varanger kommune er eneste grenseovergangssted for kjørende trafikk mellom Norge og Russland. Storskog er samtidig yttergrense for Schengen og EU/EØS med strenge krav til kontroll. Politiet, Tollvesenet, Grensekommissariatet, Forsvaret, Mattilsynet og Statens vegvesen er involvert i arbeidet ved grenseovergangsstedet. Grenseovergangsstedet har allerede pr i dag for liten kapasitet til å håndtere eksisterende trafikkvolum tilfredsstillende. Samtidig er trafikken over Storskog forventet å øke betydelig i årene som kommer. Dette skyldes både regjeringens satsing på nordområdene, arbeidet med å etablere lokal grensetrafikk i henhold til Schengen-regelverket, stor industriell aktivitet bl.a. knyttet til olje og gass, og generelt økt samhandling mellom Norge og Russland. Grenseovergangsstedets kapasitet og infrastruktur er ikke dimensjonert til å møte en økning av trafikken og nye krav knyttet til lokal grensetrafikk, og vil gi store utfordringer selv ved en mindre trafikkøkning. Konsekvensen vil bli mangelfull kontroll i strid med kravene i Schengen/EU/EØS-regelverket og økt ventetid for de reisende. De eksisterende bygningene er små og uoversiktlige. Det utvendige trafikkarealet er trangt. Særlig kort avstand mellom grenselinjen og kontrollområdet skaper unødige trafikkopphopninger og begrensede muligheter til å separere trafikken etter kontrollbehov. Arktisk klima og mørketid gir også spesielle utfordringer. Samlet gir dette et uoversiktlig grenseovergangssted med svekket kontroll med de reisende, lite fleksibilitet og smidighet for å tilpasse grensekontrollen til endringer i trafikk og krav til kontroll. Justisdepartementet ga på denne bakgrunn en prosjektgruppe bestående av representanter for de ulike etatene, ansvar for å fremlegge forslag til bedring av forholdene på Storskog. I brev av og til berørte departementer ga Justisdepartementet prosjektgruppen følgende mandat:.ansvar for å fremlegge forslag med kostnadsoverslag til bygging av ny grensestasjon med nødvendig infrastruktur dimensjonert til å håndtere en forventet økning av trafikken over grensestasjonen. Dette skal også omfatte nødvendig infrastruktur for blant annet vei, kraftforsyning og kommunikasjonslinjer (digital kommunikasjon). Prosjektet skulle ferdigstille arbeidet og avgi rapport innen 1. november Statsbygg ble engasjert som prosjektleder for en funksjons- og behovsanalyse. På bakgrunn av en forutgående tilbudskonkurranse engasjerte Statsbygg LPO arkitekter as i Oslo som sin rådgiver for i samarbeid med prosjektgruppen å gjennomføre det nødvendige analyse- og programarbeidet. Denne rapporten presenterer dette arbeidet med å beskrive tre alternativer: Et 0-alternativ som er basert på dagens løsning uten endringer. Et mellomalternativ som er basert på ombygging og utvidelse av eksisterende anlegg. Et hovedalternativ som er basert på å bygge et helt nytt anlegg lenger fra grenselinjen. Prosjektet har lagt stor vekt på å få frem muligheter og begrensninger for de ulike alternativene. Særlig viktig har det vært å belyse hvorvidt de vil gi et fremtidsrettet og effektivt grenseovergangssted som samtidig er fleksibelt og kan tilpasses endringer i trafikk eller krav til kontroll. Jeg takker alle involverte i prosjektet for stort engasement og gode forslag! Oslo 29. oktober 2009 Håkon Skulstad Prosjektansvarlig Storskog grenseovergangssted behovs- og funksjonsanalyse

4 Innhold Forord 3 0 Generelt Organisasjon og deltagere i prosessen Bakgrunnsdokumentasjon Prosess 8 1 Sammendrag og konklusjon Sammendrag Konklusjon 12 2 Problemstillinger, mål og overordnede føringer Storskog grensepasseringssted Problemstillinger Mål for prosjektet Regulering Eiendomsforhold Vei, tomt og grunnforhold Andre planer og tiltak Usikkerhet Beregningsgrunnlag kostnadsoverslag Framdrift 18 3 Bakgrunn Historikk Eksisterende anlegg og bygninger 23 4 Funksjons- og romprogram Framtidige behov Generelle krav Fellesfunksjoner Politiet Tollvesenet Grensekommissariatet 44

5 4.7 Statens vegvesen Mattilsynet Teknisk utstyr Romprogram alternativet - ingen endring Overordnet helhetsgrep Uteområder Bygninger Prosess Utvidelsespotensial Arealer og mål Kostnadsvurdering Konklusjon 54 6 Mellomalternativet - utbedret anlegg Overordnet helhetsgrep Uteområder Bygninger Prosess Utvidelsespotensial Arealer og mål Kostnadsvurdering Konklusjon 62 7 Hovedalternativet - nytt anlegg Overordnet helhetsgrep Uteområder Bygninger Prosess Utvidelsespotensial Arealer og mål Kostnadsvurdering Konklusjon 66

6

7 0 Generelt 0.1 Organisasjon og deltagere i prosessen 0.2 Bakgrunnsdokumentasjon 0.3 Prosess Storskog grenseovergangssted. Utgående trafikk. Storskog grenseovergangssted behovs- og funksjonsanalyse

8 0.1 ORGANISASJON OG DELTAGERE I PROSESSEN Oppdragsgiver Justisdepartementet Prosjektleder Hans Thomas Holm, Statsbygg Prosjektgruppe Politidirektoratet Geir Rydningen Politiet i Øst-Finnmark Håkon Skulstad, (prosjektansvarlig) Håkon Breilid Toll- og avgiftsdirektoratet Semming Bråthen Tollregion Nord-Norge Thore Johansen Mattilsynet, Distriktskontoret for Øst-Finnmark Lise Vavik Statens vegvesen Region nord John Njarga Grensekommissariatet Bjørn Løkås Garnisonen i Sørvaranger GSV Tor Kristian Pettersen Rådgiver Pål Henry Engh, oppdragsansvarlig LPO arkitekter as Lisbeth Halseth, suppleant LPO arkitekter as Kalkyle Mimmi Irene Båtnes, Statsbygg 0.2 BAKGRUNNSDOKUMENTASJON Til grunn for funksjons- og behovsanalysen er lagt følgende dokumenter: Brev fra Justisdepartementet, og Kravspesifikasjon tollvesenet, Kravspesifikasjon politiet, Ny grensekontrollstasjon på Storskog vurdering av behov for Statens vegvesen. Udatert. Kravpunktliste Mattilsynet /supplert EU kommisjonens beslutning 2001/812/ EF om betingelserne for godkendelse af grænsekontrolsteder, der er ansvarlige for veterinærkontrol af tredjelandsprodukter, som føres ind i EF. Tegninger eksisterende bygninger mottatt fra Statsbygg Nord. Kart over området samt forslag til vegløsning for E105 fra Statens vegvesen Region nord. Notat geotekniske forhold samt foreløpig analyse utført av Statens vegvesen Region nord. Diverse foto eksisterende anlegg, bygninger og aktuelle rom. 0.3 PROSESS Arbeidet er utført i tett dialog mellom alle tilstedeværende etater på Storskog, Statsbygg og rådgiver. Foruten overordnede styringsmøter 28. april og 3. juni og interne arbeidsmøter mellom Statsbygg og rådgiver, er det avholdt fire arbeidsmøter på Storskog: 23. juni 2009: Befaring eksisterende anlegg og registrering innmeldte behov september 2009: Diskusjon innmeldte behov og mulige løsninger. 8.oktober 2009: Gjennomgang og kommentarer foreløpig rapport. 20.oktober 2009: Sluttkommentarer Rådgiver har befart Mattilsynets grensekontrollstasjoner på Oslo Havn og OSL Gardermoen. Deler av prosjektgruppen har befart følegnde steder; grenseovergangsstedet på Salla, Vaalimaa, Nuijamaa (Grense Russland-Finland), Helsinki flyplass og statlig kontrollområde Svinesund. Se egne rapporter. 8 Storskog grenseovergangssted behovs- og funksjonsanalyse

9 1 Sammendrag og konklusjon 1.1 Sammendrag 1.2 Konklusjon Storskog grenseovergangssted Inngående trafikk med kø fra kontrollområdet tilbake til grenselinjen Storskog grenseovergangssted behovs- og funksjonsanalyse

10 1.1 SAMMENDRAG Grenseovergangsstedet på Storskog markerer yttergrensen for Schengen og EU/EØS, som sammen med grenseavtalen mellom Norge og Russland pålegger strenge kontrollrutiner som ivaretas av politiet, tollvesenet, Mattilsynet og Garnisonen Sør-Varanger (GSV). I tillegg utøver Statens vegvesen kontrollfunksjoner på stedet. nivå 1 Tilleggsfarger - nivå 2 PMS 647 C96/M53/Y5/K27 R22/G87/B136 PMS 248 C46/M100/Y0/K0 R155/G24/B137 Allerede med dagens trafikk er grenseovergangsstedet på Storskog trangt og uoversiktlig. Med forventet økt trafikk samt innføring av lokal grensetrafikk, vil situasjonen bli uholdbar. Dette skyldes først og fremst at avstanden mellom selve kontrollområdet og grenselinjen mot Russland er svært kort (65 m). Det skaper opphopninger og blokkering både av inngående og utgående trafikk, og hindrer nødvendig smidighet og oversikt. Pålagte kontrolloppgaver kan ikke ivaretas på en tilfredsstillende måte. PMS 130 C0/M35/Y100/K0 R240/G171/B0 PMS 355 C94/M0/Y100/K0 R0/G155/B58 PMS 3155 C100/M10/Y28/K47 R0/G103/B120 PMS 268 C85/M100/Y0/K12 R79/G45/B127 PMS 200 C3/M100/Y66/K12 R183/G18/B52 Øvrige utearealer og bygninger er små og trange. Det skaper manglende oversikt og dårlig flyt, og hindrer pålagte kontrolloppgaver samtidig som arbeidsmiljøet blir lite tilfredsstillende. Mye av kontrollen skjer utendørs uten beskyttelse for vær og vind. Visitasjonshall og Mattilsynets anlegg gir ikke mulighet for full kontroll av større kjøretøy og tømming av last. Plassering av ønsket mobil røntgenskanner er i dag ikke mulig på Storskog på grunn av arealbegrensning. Kirkenes E 105 Grense Jakobselv Rv 886 TURISTOMRÅDE N Framtidig utvikling av grenseovergangsstedet på Storskog bør tilrettelegge for lengre avstand mellom grenselinjen mot Russland og selve kontrollområdet. Fargepaletten består av 3 hovedfarge r. Det er også denert to tilleggspaletter som kan brukes ved egenp rolering (nivå 2) og som koderingsfarger til diagrammer/tegninger o.l (nivå3) Både inngående og utgående kontroll må sorteres i ulike felt for å skape flyt og smidighet i forhold til trafikkstrømmer med ulikt kontrollbehov. Visuell oversikt, enkel orientering og stor generalitet for fleksibel bruk er nødvendige mål for et nytt og bærekraftig anlegg. Dette gjelder både for utendørs- og innendørs løsninger. Økt trafikk betyr flere kontroller, økt antall reisende og større bemanning. Nåværende bygningsmasse må derfor utvides betydelig. Dette gjelder både for kontrollbygningen som også skal gi plass til lokal tollekspedisjon som er planlagt flyttet fra Kirkenes, for visitasjonshallen som må gi plass til tømming av vogntog og plass for mobil røntgenskanner, og Mattilsynets lokaler som ikke har kapasitet eller er organisert på riktig måte for å gjennomføre pålagte kontrollrutiner. Pikevann ANNET TRAFIKKOMRÅDE Eksisterende bygning STORSKOG GRENSEPASSERINGSSTED Prinsipp 0-alternativet UT INN 65m m RUSSLAND KONTROLL NORGE grenselinje TRAFIKKDIAGRAM 0 - ALTERNATIVET LPO Grunnforholdene på Storskog er svært vanskelige med mye bløt leire. Forholdene er vanskeligst nærmest Pikevann og synes å avta med økt avstand til vannet. For å begrense usikkerhet knyttet til ustabil byggegrunn bør et nytt anlegg trekkes lengst mulig bort fra Pikevann. Det er utredet 3 alternativ 0-alternativ basert på dagens løsning uten endringer. Et mellomalternativ basert på ombygging og utvidelse av eksisterende anlegg. Et hovedalternativ basert på å bygge et helt nytt anlegg lenger fra grenselinjen. 10 Storskog grenseovergangssted behovs- og funksjonsanalyse

11 Kirkenes E 105 Grense Jakobselv Rv 886 N 0-alternativet 0-alternativet betyr ingen endring av nåværende anlegg. Nåværende problemstillinger i forhold til dagens trafi kk vil bli opprettholdt og forsterket i forhold til økt trafi kk. Dagens kostnader knyttet til drift og husleie både av anlegget på Storskog og tollvesenets lokale ekspedisjon i Kirkenes vil bli opprettholdt. Pikevann TURISTOMRÅDE ANNET TRAFIKKOMRÅDE Mellomalternativet Mellomalternativet er basert på en utbedring og utvidelse av dagens anlegg i forhold til innmeldt arealbehov. Antall felt for utgående og inngående kontroll ivaretas som ønsket. Det skapes bedre fl yt og større utvendig areal ved å legge inngående hovedvei øst for Mattilsynets lokaler. Kontrollbygningen og lokalene til Mattilsynet bygges om og utvides. Ny garasje ivaretar økt kapasitet. Visitasjonshallen beholdes som i dag, men det tilrettelegges for mobil røntgenskanner utendørs. Eksisterende bygning Ny bygning STORSKOG GRENSEPASSERINGSSTED Prinsipp mellomalternativet UT INN 65m m RUSSLAND KONTROLL NORGE grenselinje TRAFIKKDIAGRAM UTVIDELSE EKSISTERENDE ANLEGG LPO Alternativet løser ikke hovedutfordringen med den korte avstanden (65 m) mellom grenselinjen mot Russland og selve kontrollområdet. Det er samtidig knyttet stor usikkerhet til utvidelse av fl ere felt for utgående trafi kk grunnet svært vanskelige grunnforhold mot Pikevann. I tillegg er det usikkerhet knyttet til fundamentering ved utvidelse av kontrollbygget. Mellomalternativet vil medføre betydelige komplikasjoner for drift av grenseovergangsstedet i anleggsperioden. Mellomalternativet er kostnadsvurdert til å kunne gjennomføres innenfor et kostnadsspenn som antas å ligge mellom NOK og NOK samlet prosjektkostnad. ANNET TRAFIKKOMRÅDE Kirkenes E 105 Grense Jakobselv Rv 886 TURISTOMRÅDE N Hovedalternativet Hovedalternativet er basert på å bygge et nytt anlegg rett nord for nåværende kontrollområde. Det vil øke avstanden mellom grenselinjen mot Russland og selve kontrollområdet fra 65 til 220 meter. En slik løsning vil legge til rette for smidighet, fl yt og kontroll samtidig som ny bygningsmasse vil være tilrettelagt for alle funksjoner som må ligge innendørs. Pikevann Et nytt anlegg forutsettes basert på en nøktern standard og åpner opp for modulløsninger med stor generalitet og endret bruk. KONTROLL Et nytt anlegg søkes trukket lengst mulig vekk fra Pikevann for å skape størst mulig sikkerhet for stabil byggegrunn. 220m Et nytt anlegg kan bygges med begrensede innvirkninger på nåværende anlegg i byggeperioden. UT INN Hovedalternativet er kostnadsvurdert til å kunne gjennomføres innenfor et kostnadsspenn som antas å ligge mellom NOK og NOK samlet prosjektkostnad. Bygning som rives Ny bygning m RUSSLAND grenselinje NORGE STORSKOG GRENSEPASSERINGSSTED Prinsipp hovedalternativet TRAFIKKDIAGRAM NYTT ANLEGG LPO Storskog grenseovergangssted behovs- og funksjonsanalyse

12 Framdrift Forventet tidsbruk fra oppstart planlegging av prosjektet til ferdigstillelse vil være ca 3 år. Planleggings- og prosjekteringsfasen vil være ca 1 år. Dersom prosjektet finansieres og igangsettes i 2011 vil det ferdigstilles i 2013/2014. Bygging av en ny grensestasjon for Garnisonen i Sør-Varanger i Storskog-området er besluttet og prosjekteringen er i startfasen. Prosjektering av ny E 105 mellom Bjørkheimkrysset og Storskog pågår. E 105 er en del av grenseovergangsstedet på Storskog og det vil være en stor fordel dersom disse prosjektene går samtidig. Infrastrukturen i området krever snarlig utbedring og det anbefales å opprette et felles infrastrukturprosjekt (vei, vann, avløp, strøm og ikt) for alle prosjektene. Dersom det besluttes å bygge nytt (eller bygge om) Storskog grenseovergangssted vil det være en stor fordel for både fremdrift og samordning med øvrige prosjekter at prosjektering finansieres og startes opp i KONKLUSJON For å møte kravene til en differensiert og smidig men samtidig god kontroll, lokal grensetrafikk og generelt økt trafikkvolum, konkluderer prosjektgruppen med at det er nødvendig å etablere en helt ny infrastruktur med et større trafikkområde og bygge nye kontrollbygninger i større avstand fra grenselinjen. Dette vil skape et fremtidsrettet og effektivt grenseovergangssted som er i stand til å møte dagens krav samtidig som det også har fleksibilitet til å tilpasse seg fremtidige endringer i trafikkvolum og kontrollbehov. Hovedalternativet er det alternativet som best ivaretar grenseovergangsstedet på Storskog på en framtidsrettet og effektiv måte. Dette skyldes ikke minst at avstanden mellom grenselinjen mot Russland og selve kontrollområdet kan øke betydelig, samtidig som et nytt anlegg ivaretar stor generalitet i forhold til økt trafikk og endret kontroll. Areal og kostnadssammenstilling Brutto m2 bygning Samlet m2 overdekning Samlet m2 trafikkareal Avstand mellom grenselinje og kontrollområde i meter Nåværende anlegg Utvidet anlegg * mill +/- 20 % Nytt anlegg 3585* ** mill +/- 20% Samlet prosjektkostnad *inkl. område for mobil røndtgenskanner 42x17m (714m2) **inkl. nytt turistområde 1187m2 12 Storskog grenseovergangssted behovs- og funksjonsanalyse

13 2 Problemstilling, mål og overordnede føringer 2.1 Storskog grensepasseringssted 2.2 Problemstillinger 2.3 Mål for prosjektet 2.4 Regulering 2.5 Eiendomsforhold 2.6 Vei, tomt og grunnforhold 2.7 Andre planer og tiltak 2.8 Usikkerhet 2.9 Beregningsgrunnlag kostnadsoverslag 2.10 Framdrift KIRKENES STORSKOG ZAPOLYARNYY NIKEL MURMANSK Kart Norge - Russland Storskog grenseovergangssted behovs- og funksjonsanalyse

14 2.1 STORSKOG GRENSEOVERGANGSSTED Storskog er eneste grenseovergangssted mellom Norge og Russland. Storskog er samtidig yttergrense i forhold til Schengen og EU/EØS. På Storskog gjennomføres grensekontroll med tilstedeværelse av: Politiet Tollvesenet Grensekommisariatet/Garnisonen i Sør-Varanger Statens vegvesen Mattilsynet I 2008 krysset tilsammen personer grensen på Storskog ut og inn av Norge. Antall kjøretøy var Regjeringens arbeid med å innføre lokal grensetrafikk for alle fastboende innenfor en avstand på 30 km på begge sider av grensen, berører ca mennesker ( i Norge og i Russland). Lokal grensetrafikk gjør det mulig å krysse grensen uten pass og visum etter en forenklet kontroll. Ordningen vil ha stor betydning for handel, kulturelt samkvem og muliggjøre arbeidspendling for innbyggerne i grenseområdet. Kravet til tollkontroll vil være den samme som i dag. Trafikken over Storskog forventes doblet i løpet av få år. Økt aktivitet knyttet til olje og gass samt generell økt samhandling mellom Norge og Russland antas å medføre betydelig økning av antall grensepasseringer de nærmeste årene. Lokal grensetrafikk alene antas å bety økt trafikk på 50% i løpet av en 3 års periode. Grensen til Russland på Storskog er, og vil fortsatt være, en turistattraksjon. 2.2 PROBLEMSTILLINGER Situsjonen ved grendseovergangsstedet kan beskrives gjennom følgende utfordringer: Politisk uttalt ønske om å forenkle grensepasseringen med krav til smidighet, hurtighet samtidig som våre internasjonale forpliktelser etter Schengen/EU/EØSregelverket med krav til kvalitet på kontrollen skal etterleves. Manglende kontrollmuligheter av større kjøretøy skaper en betydelig risiko for grenseoverskridende organisert kriminalitet som smugling og innførsel av forbudte varer (bl.a. med fare for spredning av dyresykdommer). Infrastrukturen (kontrollområde og kontrollbygninger) ved overgangsstedet er plassert i svært kort avstand (65 m) til grenselinjen dette fører til trafikkopphopninger som igjen fører til blokkering av utgående- og inngående trafikk over grenselinjen. Verken kontrollområder eller kontrollbygninger er tilrettelagt for å tilfredsstille implementering av lokal grensetrafikk med krav til smidighet, hurtighet og samtidig kvalitativt god kontroll. For liten kapasitet til å håndtere dagens trafikktopper. Manglende kapasitet på hele infrastrukturen ved grenseovergangsstedet til å møte forventet trafikkøkning. Generelt små og trange arealer i kontrollbygning i forhold til antall reisende. Trangt kontrollområde gir et uoversiktlig bilde over trafikken med svekket mulighet til sporbarhet mellom de reisende og kjøretøy. Dårlig oversikt fra relevante arbeidsplasser både over uteområder og innvendige rom og bevegelser. Manglende areal for nødvendig utstyr til bl.a. mobil røntgenskanner for kjøretøy og skanner for reisendes bagasje. Manglende tak/klimabeskyttelse/lys på utvendig kontrollområde. Uklar sonedeling av kontrollområder og kontrollbygninger gir utydelig flyt og uønsket blanding av funksjoner. 14 Storskog grenseovergangssted behovs- og funksjonsanalyse

15 Garnisonen i Sør-Varanger Ørjan Nilsen Ørjan Nilsen Jon Bertelsen Statsbygg Ørjan Nilsen Jon Bertelsen Pikevann Statens Vegvesen Statsbygg N Kart som viser eiendomsforhold på Storskog 2.3 MÅL FOR PROSJEKTET Et utvidet eller nytt anlegg må ta høyde for minst en dobling av dagens trafikk med gode muligheter for å gjennomføre kontroll. Anlegget må differensiere mellom trafikk med ulik type kontrollbehov, fungere smidig og ivareta raskest mulig passering uten unødige forsinkelser for de ulike typer reisende - f.eks. ved bruk av automatisk grensekontroll. Prosjektets overordnede hensikt er å finne fram til hovedgrep som kan ivareta flyt og overordnede forhold med stor generalitet for framtidig vekst og endrede forutsetninger. Viktige føringer for dette arbeidet er: Oppfylle rammer for kontrollvirksomheten nedfelt i EU/EØS og Schengenregelverket samt grenseavtalen. Skape god og tydelig trafikkflyt med tilstrekkelig kapasitet uten opphopninger og god oversikt i forhold til kontroll, ute og inne. Det betyr både nødvendige lengder og arealer for grenseovergangsstedet. Tydelig sonedeling for relevante funksjoner som samtidig ivaretar enkle forbindelser og stor lesbarhet også for de reisende. Tydelig avstand mellom oppstillingsområde for ventende kjøretøy og kontrollområdet. Kjøretøy og sjåfør/passasjerer skal alltid knyttes visuelt til hverandre for å sikre sporbarhet. Størst mulig oversikt over alt som skjer fra alle relevante arbeidsplasser og med enkel profilering overfor alle reisende i hele kontrollområdet. Mulig tilbakestrømning må unngås. Politiet og tollvesenet ønskes samlokalisert tettest mulig men med stor tydelighet i forhold til de respektives funksjoner. Mattilsynet skal ha egne lagre, kontrollområder og kontorfasiliteter med tilstrekkelig størrelse. Tollvesenet, politiet og Statens vegvesen kan dele visitasjonshall. En hall på 42x17m gir plass til røntgenskanner. Sikre at visitasjonshallen utformes og utstyres slik at tilfredsstillende teknisk kjøretøykontroll (spesielt av store kjøretøy) kan gjennomføres før innpassing til Norge. Det skal tilrettelegges for trafikk med store vogntog lengde 25m, vekt 60 tonn. Grenseovergangsstedet skal inn til videre være fysisk avstengt utenfor åpningstidene som i dag er fra til Døgnkontinuerlig åpning antas å ligge fram i tid, men må tilrettelegges for. Åpning fra kl til er godkjent for prøvedrift på norsk side, men avventer tilsvarende beslutning på russisk side. Storskog grenseovergangssted behovs- og funksjonsanalyse

16 Kart som viser grunnforhold på Storskog på bakgrunn av gjennomførte boringer. 16 Storskog grenseovergangssted behovs- og funksjonsanalyse

17 Uansett forslag til løsning/alternativ må full virksomhet på grenseovergangsstedet opprettholdes i anleggsperioden. Grensa mot Russland er i seg selv en turistattraksjon og besøkes daglig av turbusser. Vending av buss etc. utenfor selve området må ivaretas også i framtida. Felles kantine, personalrom, møterom etc. Teknisk infrastruktur utenfor grenseovergangsstedet er ikke inkl. i kostnadsoverslaget fordi flere offentlige prosjekt er under utvikling i området. I tillegg til prosjektet på Storskog grenseovergangssted pågår planlegging av oppgradering av E 105 og ny grensestasjon for Garnisonen i Sør-Varanger. Prosjektgruppen foreslår at det opprettes et felles prosjekt for å utrede infrastrukturen i området. 2.4 REGULERING Både utvidelse av eksisterende og bygging av et nytt anlegg på Storskog vil kreve at området omreguleres. Arbeidet må ses i sammenheng med planarbeid for E 105. Etter positiv kontakt med Sør-Varanger kommune, forventes at dette er et arbeid som kan gjennomføres raskt og uten unødige hindringer fra noen parter. 2.5 EIENDOMSFORHOLD Arealer for Storskog grenseovergangssted eies av Staten v/statsbygg og Statens vegvesen. Private grunneiere som vil bli berørt ved utvidelse eller bygging av nytt anlegg er Jon Bertelsen og Ørjan Nilsen. 2.6 VEI, TOMT OG GRUNNFORHOLD Aktuell tomt for funksjons- og behovsanalysen er begrenset i lengderetningen mellom grenseport mot Russland og avkjøring mot Grense Jakobselv (evt. korrigert for ny kryssløsning få meter lenger nord). Pikevann i vest og topografiske forhold i øst begrenser bredden på området. Svært vanskelige grunnforhold (bløt leire) synes å gi begrensninger i forhold til belastninger. Prøveboringer er foretatt i relevante borepunkter. Disse viser med tydelighet verst forhold nærmest Pikevann og at problemet avtar raskt i forhold til avstand fra vannet. Statens vegvesen planlegger å ruste opp E 105 mellom Bjørkheim og Storskog. Forestående arbeider må forholde seg til mulige tiltak i kontrollområdet. Statens vegvesen ønsker en rask avklaring, men er samtidig fleksible for alternative løsninger på Storskog. Veien mellom russiske kontrollbygninger og grenselinjen er smal. En utvidelse på russisk side kan åpne for bedre flyt i hver retning mellom norsk og russisk kontrollområde. Dette er ikke vurdert videre pga. usikkerhet knyttet til beslutninger og framdrift. Samtidig vil en slik løsning ikke ha konsekvenser for nødvendige tiltak for grenseovergangsstedet på norsk side. Det er registrert eksplosiver i grunnen. Nye funn må påregnes ved utvidelse av området. Det er ikke registrert kulturminner eller sårbare arter i området. Området kommer ikke i konflikt med verneområder. 2.7 ANDRE PLANER OG TILTAK Forsvarsdepartementet har besluttet å bygge to nye grensestasjoner, en lokalisert i området Svanvik og en i området Storskog. Ferdigstillelse på Storskog er planlagt i USIKKERHET Usikkerheter vil være kostnadsdrivende og kunne skape tidsforsinkelser. De største usikkerhetene er knyttet til grunnforhold og grunnerverv: Storskog grenseovergangssted behovs- og funksjonsanalyse

18 Usikkerhet knyttet til grunnforhold antas redusert ved økt avstand fra Pikevann. Nær Pikevann er de geotekniske utfordringene så store at det kan være vanskelig å løse dem. Grunnerverv søkes løst i dialog mellom aktuelle parter. Bl.a. bør det tilbys evt. flytting av eksisterende suvenirsalg som del av prosjektet. Evt. ekspropriasjon kan bety forsinkelse på opptil ett år. Nasjonale og internasjonale føringer samt endret næringsutvikling for eksempel knyttet til olje og gass, kan påvirke trafikkgrunnlag og kontrollrutiner, og ha konsekvenser for bl.a. kapasitetsbehov. 2.9 BEREGNINGSGRUNNLAG KOSTNADSOVERSLAG Kostnadsvurderingene er utført på bakgrunn av: Skisser utarbeidet av LPO med tilhørende arealoversikt Rom- og funksjonsprogram utarbeidet av LPO Ørje tollsted Magnormoen tollsted Det er brukt en ovenfra og ned tilnærming for å fastsette forventet kvadratmeterpris og kostnadsspenn. Kostnadsvurderingene er fremkommet der erfaringer og arbeid fra tidligere prosjekter brukes. Referansetall er dermed brukt hovedsaklig indirekte, men også direkte der dette er mulig. Kostnadsvurderingene er basert på nøktern og slitesterk standard. Teknisk infrastruktur utenfor grenseovergangsstedet er ikke inkl. i kostnadsoverslaget fordi flere offentlige prosjekt er under utvikling i området. Grunnerverv er basert på erfaringstall i området. Prosjektet befinner seg i en meget tidlig fase, og det er derfor stor uklarhet knyttet til alle valg av løsninger. Det er følgelig benyttet et spenn på +/- 20 % på kostnadsoverslaget. Følgende usikkerhetsmomenter er lagt til grunn for beregningene: Grunnforhold: Sikring av grunn under bygninger og veianlegg Omlegging av bekk Nedgraving av høyspentledning Midlertidig drift i byggeperioden Markedssituasjon og kostnadsnivå ved gjennomføring Eventuelle pålegg fra offentlige myndigheter (rekkefølgebestemmelser m.m). For mellomalternativet er det dessuten kalkulert en usikkerhet knyttet til arealeffektive løsninger i den eksisterende bygningsmassen. Usikkerhet knyttet til grunnforhold antas redusert ved økt avstand fra Pikevann. Usikkerhetsanslaget er derfor satt til 30% i mellomalternativet og 20% i hovedalternativet. Alle kostnadene er inkludert merverdiavgift FRAMDRIFT Fra oppstart planlegging til ferdig anlegg vil det gå ca tre år. Planleggings og prosjekteringsfasen vil gå over ca ett år. På generelt grunnlag vil prosjektet gjennomgå følgende faser/ha følgende fremdrift etter gitt signal om videreføring og oppstart: a) Plan- og programutvikling (ca. 1-3 mnd). b) Evt. kontraheringsfase av rådgivere (ca. 1-2 mnd). Ved samspillkontrakter også kontrahering av entreprenører (ca. 1-2 mnd). Ved totalentrepriseformer kan entreprenør kontraheres etter fasen for skisseprosjekt. c) Skisseprosjekt (ca. 1-3 mnd). d) Forprosjekt (ca. 2-3 mnd). e) Detaljprosjekt (ca. 3-5 mnd). f) Evt. kontraheringsfase av entreprenører (ved 18 Storskog grenseovergangssted behovs- og funksjonsanalyse

19 byggherrestyrte kontraktsformer, ca. 3-5 mnd). g) Byggefase (ca mnd). Alle tidsanslagene er omtrentlige. Byggefasen vil være relativt lik for såvel utvidet som nytt anlegg. Som angitt over, vil valg av kontraktsform innvirke på tidsbruken ettersom rådgivere og entreprenører skal gis tid til å regne på anbud og anbudene skal evalueres og innstilles. Dette valget henger likevel sammen med flere andre viktige faktorer (bl.a. markedet, tidsbruk, risiko og ansvar) og kan ikke vurderes separat. Dersom prosjektet tildeles midler i etapper, kan de ulike fasene startes opp tidligere og gjennomføres i sekvens. Noen viktige faktorer som påvirker tidsbruken i prosjektet i forsinkende retning ( tidstyver ), vil kunne være: Kommunal reguleringsprosess Prosesser for grunnerverv (kjøp vs. ekspropriering). Hastigheten av beslutningene i og samarbeidet mellom involverte departementer. Årstid for oppstart. Sikring av grunn (særlig ved alternativet utvidet anlegg da grunnen vil bli hardere belastet). Aktivitetene knyttet til grunnerverv og regulering kan påbegynnes tidligere og bidra til en raskere fremdrift for prosjektets realisering. Tidstyver utenfor prosjektets vil bl.a kunne være infrastrukturen i området, vann, avløp, strøm og IKT. Storskog grenseovergangssted behovs- og funksjonsanalyse

20

21 3 Bakgrunn 3.1 Historikk 3.2 Eksisterende anlegg og bygninger Lokalt postkort Storskog grenseovergangssted behovs- og funksjonsanalyse

22 3.1 HISTORIKK Norge og Nordvest-Russland har lange tradisjoner for handels- og kultursamkvem. Historiker Steinar Wikan skriver i Sør-Varangers historie (bind I) at sagaen forteller om norske vikinger på handels og plyndringstokt til Gandvik det vil si Kvitsjøen. På denne tiden tok nordmennene skatt på hele Kola-halvøya, samtidig som russerne (karelerne) tok skatt langt vestover i Finnmark. Den første grenseavtalen med nabostaten i øst er fra 1326 og ble inngått med storfyrstedømme i Novgorod. De etablerte skattegrensene stadfestes og ordningen med fellesdistrikter blir dermed formelt anerkjent. Bygdene Neiden, Pasvik og Petsjenga består som fellesdistrikter frem til den norsk-russiske grenseoppgangen og avtalen inngått fra Området blir de siste fellesdistrikter mellom nasjonalstater i Europa. Dagens anlegg Inngående felt fra Russland Utover 1800-tallet blomstrer Pomorhandelen (av russisk pomor, som bor ved havet) også kalt russehandel mellom nordmenn og kjøpmenn fra Kvitsjø-området. Vardø ble sentrum for pomorhandelen på norsk side som pågikk fra 1700-tallet og frem til Selv etter grenseoppgangen i 1826 fortsatte de siste fellesområdene som før med samenes beite på tvers av grensene, retten til å fiske laks i elvene og fjordene og annen utnyttelse av naturen. I 1852 stenges den norsk-finske grensen for reindriften og samtidig mister de finske samene retten til å fiske laks i de norske fjordene. På siste halvdel av 1800-tallet ble friheten på tvers av grensene gradvis innskrenket og det var mange grensetvister helt frem til 1920-tallet mellom Norge, Russland og Finland. Sersjant Leif Tharaldsen vaktmann Storskog Frem mot den russiske revolusjonen i 1917 var storhertugdømmet Finland i realunion med Russland. I 1917 erklærer Finland seg selvstendig og ved Dorpatfreden i 1920 overdras Petsjenga til den nye staten fordi de har blitt utestengt fra havet og har mistet sine mange hundreårige rettigheter til reinbeite ved kysten og fiske i havet. Området får navnet Petsamo. 22 Storskog grenseovergangssted behovs- og funksjonsanalyse

23 Finland beholder Petsamo helt frem til Vinterkrigen i 1939 da de må forlate området. I denne perioden har ikke Norge landegrense til Russland. Under den 2. verdenskrigen har tyskerne kontroll over området fra I 1944 tar Sovjet området tilbake og jager ut både tyskere og finner. Grensen blir lukket og det blir et mye strengere regime enn det noensinne har vært. Norge inngår ny grenseavtale med Sovjet i 1949 og ny grenselov kommer i Det første møtet mellom den norske og russiske grensekommisæren ble holdt på grenselinjen ved grensemerke (grm) 230 på Storskog 8. desember I forbindelse med møtene den første tiden, ble det satt opp telt nede ved grm Først på slutten av 60-tallet kom det opp Moelvenbrakker. Brakkene stod helt til 1985, hvor det første kontrollbygget ble reist. Det var behov for påbygging allerede etter 5 år - i og deretter i 1999 og endelig ombygging i forbindelse med at Norge gikk inn i Schengen i Ambisjonen må være å utforme grenseovergangsstedet på Storskog med stor generalitet og fleksibilitet for bedre å håndtere fremtidens endrede behov. 3.2 EKSISTERENDE ANLEGG OG BYGNINGER Storskog grenseovergangssted Uteanlegget Grenseovergangsstedet på Storskog består av trafikkareal med tilhørende bygninger. Området er begrenset av grenselinjen til Russland i syd, Pikevann i vest og veikryss mellom E 105 og riksvei 886 i nord. Innenfor denne avgrensningen, men utenfor selve kontrollområdet, ligger også et offentlig trafikkareal/ rasteplass som ivaretar ønsket turisttrafikk med tilhørende suvenirsalg bl.a. for daglige turisttransporter fra Hurtigruta. E 105 går fra E6 på Bjørkheim til St Petersburg via Murmansk. Veien krysser grensa til Russland på Storskog. Storskog grenseovergangssted behovs- og funksjonsanalyse

24 Avstanden mellom selve grensen og kontrollområdet er svært kort. Dette medfører blokkering, hindrer flyt og skaper utydelige situasjoner for kontroll- og trafikkavviklingen. Trafikkarealet er generelt trangt med dårlig kapasitet og vanskelige manøvreringsforhold. Å ivareta ønsket røntgenskanning av kjøretøy er ikke mulig innenfor eksisterende område. Trafikkarealet består av et felt for kontroll av utgående og tre felt for kontroll av inngående trafikk, samt fil for GSVs grensepatrulje. I tillegg er det areal for parkering og manøvrering av kjøretøy. Inngående felt har registreringsutstyr for radioaktivt materiale. Kontroll UT mot Russland, kontrollbygning til venstre Høyspentledning ivaretar strømforsyning til anlegget fra nord. Det er vanskelige grunnforhold i området med mye bløt leire. Dette er verst nær Pikevann og avtar med økt til avstand fra vannet. Gjennom området renner to mindre bekker. Området er svært utsatt for lynnedslag. Det er nødvendig å kartlegge nærmere hvilke tiltak som må iverksettes for å redusere risikoen. Kostnader knyttet til dette er ikke beregnet. Bygningene Anlegget består av fire hovedbygninger foruten mindre bygninger for reservestrømaggregat, hundehus, oppbevaring brøyteutstyr etc. A. Kontrollbygning med ekspedisjon, kontrollfasiliteter, kontorer, personalrom etc. for politiet og tollvesenet. B. Visitasjonshall samt mindre supplerende rom for kontroll av kjøretøy for politiet, tollvesenet og Statens vegvesen. C. Garasjebygningning og forlegning for GSVs hundetropp. Suvernirsalg Visitasjonshall 24 Storskog grenseovergangssted behovs- og funksjonsanalyse

25 D. Mattilsynet med lasteareal, kontrollrom, kjølelager, laboratorium, kontor etc. Bygningen er bygget sammen med Visitasjonshallen (B) med opprinnelig intensjon om felles bruk av selve hallen. Bygningene er små i forhold til dagens trafikk, innmeldte behov og framtidige krav. Dette gjelder først og fremst kontrollbygningen som samtidig består av små rom med dårlig oversikt for profilering og kontroll, og Mattilsynets arealer. I visitasjonshallen er tømming av vogntog ikke mulig. Ekspedisjonshall INN politi Med unntak av visitasjonshallen, foregår all kontroll av kjøretøy utendørs uten noen beskyttelse mot vær og vind og med dårlig belysning. Ekspedisjon INN Inngående ekspedisjon gir dårlig mulighet for objektsutvelgelse/profilering pga manglende utsyn fra ekspedisjonslokalet samt trange romløsninger. Arealene gir heller ikke visuell oversikt over uteområdet samt trafikkflyt. Manglende dagslys medfører dårlige arbeidsforhold. Ekspedisjon INN toll Ekspedisjon UT Utgående ekspedisjon innehar ikke visitasjonsrom hvor en kan kontrollere de reisende. Dette vanskeliggjør kontroller for bl.a. å hindre valutasmugling ut av landet. Fra ekspedisjonen er det ikke visuell oversikt over uteområdet samt trafikkflyt. Manglende dagslys medfører dårlige arbeidsforhold for de ansatte. Visitasjonshall Visitasjonshallen gir ingen mulighet for fullstendig lossing av vogntog pga begrenset bredde, noe som enkelt kan medføre smugling av gods, mennesker osv. Den gir heller ingen mulighet for kontroll av modulvogntog (60 tonn) pga begrenset lengde. Dagens visitasjonshall gir heller ikke mulighet for å benytte mobil røntgenskanner pga begrenset lengde og bredde. Storskog grenseovergangssted behovs- og funksjonsanalyse

26 Disse manglene medfører at det blir foretatt få kontroller og de kontrollene som blir utført tar ofte lang tid for de som blir kontrollert og medfører økt ressursbruk. Visitasjonshallen mangler grav, noe som vanskeliggjør kontroll av kjøretøy. Lokal tollekspedisjon Per i dag er tollvesenet lokalisert på følgende steder i Sør-Varanger kommune; Kirkenes tollkontor, Neiden ekspedisjons- og kontrollenhet og Storskog ekspedisjons- og kontrollenhet. Ved å flytte virksomheten i Kirkenes til Storskog samt samle ressursene her, vil Storskog være i stand til å håndtere både en forventet økning av reisende og kjørende ved innføring av lokal grensetrafikk. I tillegg vil en kunne bistå lokalt næringsliv samt utføre ordinære tolloppdrag ved etablering av mobile kontrollgrupper som kan rykke ut på kort varsel. Visitasjonshall Mattilsynet Mattilsynets lokaler er bygget sammen med visitasjonshallen og inneholder kontrollområder og stalling/lager for levende dyr og animalske produkter for humant konsum (HC) og ikke humant konsum (NHC). Mattilsynet har i dag svært begrensede muligheter for å kunne foreta grensekontroll på Storskog. Dette skyldes for små lokaler med begrenset lagerkapasitet og begrensede utlastingsmuligheter for vogntog. Anlegget oppfyller ikke de forskriftsmessige kravene som stilles til grensekontrollen. EU-kommisjonens beslutning 2001/812 krever kapasitet til å lagre passende produktmengder i hver temperaturkategori i påvente av avhenting eller destruksjon av varene. Dette er i dag ikke mulig. Mattilsynet Avlastingsområdet til Mattilsynet er trangt og lite hensiktsmessig. Opprinnelige planer om sambruk av visitasjonshall mellom Matilsynet og de andre etatene er ikke mulig av hygienehensyn. 26 Storskog grenseovergangssted behovs- og funksjonsanalyse

27 Areal eksisterende bygninger Bygning Nettoareal Bruttoareal B / N- faktor Kommentar A Kontrollbygning B Visitasjonshall Bygget sammen med mattilsynet (D) C Garasje GSV D Mattilsynet Bygget sammen med visitasjonshallen (B) Sum Areal eksisterende uteområder Trafikkareal Areal m2 Kommentar Kjørende fil UT, 3 filer + forbikjøring INN Gående 565 Trafikkøyer og fortau Sum Avstand mellom grenselinje og kontrollområde: 65m. Ingen organisert oppstilling mellom grenselinje og kontrollområde. Storskog grenseovergangssted behovs- og funksjonsanalyse

28 N Møtesenter Rasteplass Suvernirsalg Turistbuss Høyspentlinje i dagen Reinsdyr B B B oppkomme A Kontrollbygning 833m2 B Visitasjonshall 457m2 C Garasje / GSV 300m2 B Deteksjonsportal for radioaktivitet D Mattilsynet 266m2 Annen bebyggelse Eiendomsgrense 65m Trafikkareal 5945m2 Gangareal 565m2 B Bom m RUSSLAND NORGE Patruljetrasé GSV Grenselinje 28 Dagens situasjon Bekk

29 INN politi politi UT Plan eksisterende kontrollbygning Storskog grenseovergangssted behovs- og funksjonsanalyse

30 Plan eksisterende visitasjonshall og lokaler for mattilsynet 30 Storskog grenseovergangssted behovs- og funksjonsanalyse

31 4 Funksjons - og romprogram 4.1 Framtidige behov 4.2 Generelle krav 4.3 Fellesfunksjoner 4.4 Politiet 4.5 Tollvesenet 4.6 Grensekommissariatet 4.7 Statens vegvesen 4.8 Mattilsynet 4.9 Teknisk utstyr 4.10 Romprogram Grensekontrollstasjon Salla, Finland Storskog grenseovergangssted behovs- og funksjonsanalyse

32 4.1 FRAMTIDIGE BEHOV Et framtidig grenseovergangssted på Storskog bør framstå med stor generalitet og nødvendig kapasitet for både å ivareta økt trafikk, nødvendig smidighet og kontroll, samt være fleksibelt for å møte endrede behov. På kort sikt bør det tilrettelegges for en dobling av persontrafikken, til passeringer pr. år, og en betydelig økning av godstrafikken. Utearealer For å oppnå nødvendig kapasitet, oversikt og smidig trafikkavvikling bør avstand mellom grensen mot Russland og kontrollområdet økes betydelig. Kontroll av reisende forutsettes å skje innendørs som i dag, men med visuell sporbarhet mellom reisende og kjøretøy. For å ivareta krav til lokal grensetrafikk samt økt kapasitet, må antall felt for kontroll av utgående trafikk økes til tre; et for lokal grensetrafikk, et for personbiler og et for busser og lastebiler/vogntog. Tilsvarende må antall felt for inngående trafikk økes til fire; et for grensetrafikk, et for rød sone, et for grønn sone, og et for busser og lastebiler/vogntog. I tillegg må eksisterende felt for gjennomkjøring opprettholdes bl.a. for å ivareta GSVs behov, eventuell retur av kjøretøy og evakuering av området. Differensieringen av felt er bestemt av ulik tidsbruk for kontroll og ekspedisjon. Feltene anbefales ordnet ved innslipp av et begrenset antall kjøretøy om gangen til kontrollområdet. Venteområde for kjøretøy med passasjerer vil være utenfor kontrollområdet. Det må ivaretas plass til mobil røntgenskanner med nødvendige sikkerhetssoner på 42x17m. En slik røntgenskanner bør plasseres innendørs. Ved evt. utendørs plassering må røntgenskanneren beskyttes av et skjermende tak og suppleres med vegger som skaper nødvendig le. Bygningene For å ivareta framtidige funksjonsbehov må innvendige arealer utvides samtidig som det tilrettelegges for større generalitet, bedre flyt og enklere profilering. Kontrollarealene må utvides betydelig med større kapasitet for flere reisende og for lokal grensetrafikk. Det må etableres tre kontrolluker, både for inn- og utgående trafikk. Samtidig kreves det også tilrettelegging for skanning av bagasje. Større kontorkapasitet er nødvendig bl.a. for å ivareta ønsket flytting av tollvesenets lokale ekspedisjon fra Kirkenes. Mattilsynet har behov for større og mer fleksible arealer for å kunne utføre forskriftsmessig grensekontroll. I tillegg bør det etableres tak med supplerende klimatiltak og god lyssetting over utvendige kontrollområder både for utgående og inngående grensetrafikk. Den nye bygningsmassen bør vurderes som modul- og elementbyggeri med stor generalitet for senere endringer og reviderte behov. Det forutsettes en nøktern standard. Det må ivaretas full drift på grensestasjonen i anleggsperioden. Begrensninger Utvidelse av anlegget på Storskog må skje innenfor arealbegrensningene gitt av grenselinjen til Russland, Pikevann og kryss mellom E105 og riksvei 886. Arbeidene bør koordineres med ombygging av E105 mellom Bjørkheim og Storskog og GSVs nye grensestasjon i området som er under planlegging. En utvidelse av veibredden på russisk side kan åpne 32 Storskog grenseovergangssted behovs- og funksjonsanalyse

33 for bedre flyt i hver retning mellom norsk og russisk kontrollområde. Dette er ikke vurdert nærmere på grunn av usikkerhet knyttet til mulig gjennomføring og nødvendig framdrift. Grensen mot Russland antas å være et attraktivt turistmål også i overskuelig framtid. Et mulig turistområde må derfor opprettholdes utenfor kontrollområdet, evt. flyttes nord for krysset mellom E 105 og riksvei 886. Vendeplass for buss må ivaretas. Nåværende eier av suvenirsalget bør i så fall tilbys omlokalisering for fornyet drift. 4.2 GENERELLE KRAV Flyt, logistikk og overvåking Anlegget på Storskog er primært et trafikkanlegg med krav til flyt, enkel orientering og tydelig oversikt. Ingen aktivitet mellom kontrollområde og grensen. Lokal grensetrafikk skal kunne passere mest mulig uhindret. Antall felt er bestemt av differensiering i nødvendig tid for kontroll: 3 felt for utgående trafikk. 4 felt for inngående trafikk + mulig forbikjøring for returnerende trafikk, GSVs behov samt evakuering av området. Inngående og utgående trafikk skal ikke komme i kontakt med hverandre. Trafikken må kunne skilles både på innpassering og utpassering, slik at man unngår at reisende som allerede har vært gjennom kontroll kan blande seg med reisende som ikke har vært gjennom kontroll. Sperregjerde for å hindre mulighet for sjåfør / passasjerer å ta seg tilbake til kjøretøyet. Trafikk skal ledes til kontroll på en tydelig og effektiv måte. Kjøreretningen skal være ensrettet og kjøretøyene skal kunne overvåkes for å hindre at noen kvitter seg med varer (dropp). Det skal være god oversikt og samsvar mellom det som skjer ute og det som skjer inne. Alle reisende skal ha bagasje med seg inn. Automatisk grensekontroll for enkelte grupper reisende er under utprøving i Schengen. I forslag til ny grenselov (NOU 2009:20) åpnes det for en slik ordning. Automatisk grensekontroll innebærer automatisk avlesing av biometrisk personinformasjon i reisedokument som sammenholdes med den reisende. Samtidig søkes det i relevante registre om noe er til hinder for at personen kan passere gjennom et automatisk sluseanlegg. Denne kontrollformen skal både benyttes på persontrafikken inne i kontrollbygningen og for fører av kjøretøy i ett av de utgående og to av de inngående kjørefeltene. Fleksibilitet og generalitet For å ivareta endringer i kontrollrutiner, trafikkgrunnlag etc. skal anlegget tilrettelegges med stor generalitet for å ivareta nødvendig fleksibilitet både på kort og lang sikt uten unødige ombyggingskostnader etc. Universell utforming Anlegget skal utformes etter gjeldende krav til universell utforming som ivaretar tilgjengelighet og utforming for alle reisende. Krav til universell utforming vil også bli lagt til grunn for utformingen av den enkelte arbeidsplass, opphold og garderober ansatte etc. Skilt All skilting skal være tydelig, plasseres synlig og godt lesbare. Skiltene skal være belyste. Miljømål Anlegget på Storskog skal tilfredsstille alle relevante miljømål. Som del av den kommende prosjekteringen forutsettes utarbeidet en plan for Sikkerhet, Helse og Arbeidsmiljø (SHA) samt ytre miljø, både for gjennomføringsfasen og drift/vedlikehold av tollstasjonen. Prosjektet antas definert i miljøklasse 2 med spesifikke mål knyttet til energi, avfall og forurensning ytre miljø. Storskog grenseovergangssted behovs- og funksjonsanalyse

34 Reisende Bomanlegg Kontrollbygning Kontrollområde Deteksjonsportal for radioaktivitet Bilfri sone u / stillestående biler Lyssignal Venteområde for kjøretøy Skiltgalge Oppkjøring Norge Russland Grenselinje Organisering av inngående og utgående trafikk Prinsipp viser inngående trafikk 34 Storskog grenseovergangssted behovs- og funksjonsanalyse

35 wc venterom visitasjonskontroll toll tett vegg retur sjåfør påstigning B B B B B stopplinje stopplinje stopplinje stopplinje toll profilering ekspedisjonshall glassvegg politi lokal grensetrafikk grønn sone rød sone buss lastebil 30m B deteksjonsportal radioaktivitet gjerde bom gangport fotgjengerfelt Flytdiagram for kontrollfelt og -bygning Prinsipp viser inngående trafikk STORSKOG GRENSEPASSERINGSSTED Storskog grenseovergangssted behovs- og funksjonsanalyse LPO

36 4.3 FELLESFUNKSJONER UTEOMRÅDET Kontrollfelt UT 3 felt med lys- og bomanlegg etter et sluseprinsipp for begrenset samtidighet. Sluselengde 30m, i tillegg kommer bilfri sone på 50m tilbake til venteområdet for kjøretøy. Feltene innenfor selve kontrollområdet er skilt med trafikkøyer. Felt nærmest kontrollbygning for lokal grensetrafikk, deretter andre personbiler, og busser/ vogntog ytterst. Feltene skal overdekkes med tak og ha nødvendig vindskjerming, god belysning og lokal strålevarme. I selve feltet er det kun passeringsmulighet for ett kjøretøy i bredden. Det skal gis kontrollmulighet for søkehund. Kontroll INN Storskog Kontrollfelt INN 4 felt med lys- og bomanlegg etter et sluseprinsipp for begrenset samtidighet. Sluselengde 30m, i tillegg kommer bilfri sone på 50m tilbake til venteområdet for kjøretøy. Feltene innenfor selve kontrollområdet er skilt med trafikkøyer. Felt nærmest kontrollbygning for lokal grensetrafikk, deretter grønn sone personbiler, rød sone personbiler og busser/vogntog ytterst. Feltene skal overdekkes med tak og ha nødvendig vindskjerming, god belysning og lokal strålevarme. I selve feltet er det kun passeringsmulighet for ett kjøretøy i bredden. Det skal gis kontrollmulighet for søkehund. Dagens portalsystem for detektering av radioaktivt materiale må videreføres. Påstigning reisende Plass for stopp av kjøretøy og påstigning reisende både UT og INN etter ekspedisjon/kontroll. Sjåfør ledes av politi gjennom port i sperregjerde tilbake for å hente kjøretøy. Generelt trafikkområde Trafikkområde må dimensjoneres tilstrekkelig for manøvrering av store kjøretøy. Kortvarig parkering og 36 Storskog grenseovergangssted behovs- og funksjonsanalyse