Ingen feilmarginer 4 Vanskelig å bli gullsmed 9 Håndverk på frimerker 24 Stein er gammel kultur 36 FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING

Transkript

1 NR. 3 - OKTOBER ÅRGANG 55 FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING Ingen feilmarginer 4 Vanskelig å bli gullsmed 9 Håndverk på frimerker 24 Stein er gammel kultur 36

2 innhold Redaktørens lederartikkel... 3 Sveisefaget... 4 Rekruttering til yrkesfaglærer... 8 Vanskelig å bli gullsmed... 9 Styrkvinnen Mesterutdanningen Yrkesretting av kunnskapsløftet Videregående treskjærerutdanning Om dannelse: Astrid Søgnen Frimerker med håndverksmotiv Tegnekunnskapene får strykkarakter Vurdering for læring i yrkesfag Yrkesopplæring i Hellas Internasjonalt arbeid for lærlinger Steinhoggerfaget Vindmøllearbeider Gourmetmat på pensum Servitør i særklasse Hovslager Rekordmange søkere til industrifag Yrkesopplæring i Egypt Matspalten Vinspalten Sølje laget av lærling Katrine Askeland Foto forsidebilde: Petter Opperud

3 om kulturbevaring og kulturutvikling YRKE OKTOBER Redaktørens Spalte Kultur er et vidt begrep. Det kan ha mange betydninger og bruksområder, men kan stort sett brukes om noe som er menneskeskapt i motsetning til noe som er blitt til av seg selv, natur. Gjennom en usedvanlig tragisk hendelse i juli i år, kom det fram hvordan misforståelser og kunnskapsløshet knyttet til kulturbevaring og kulturutvikling kan få de mest forferdelige følger. Yrkesfagene er et veldig godt eksempel på hva kultur kan være og hvordan den oppstår og utvikles. Yrkesfagene samlet dekker svært store deler av virksomheten og produksjonen i et samfunn. Disse fagene er alltid i utvikling. Det er ikke mulig å stoppe et samfunn i et bestemt øyeblikk og si at dette er slik vi vil ha det for all framtid. Eller å skru utviklingen tilbake 10 eller 20 eller 50 år og si at akkurat dette øyeblikket er slik vi vil ha det. Det blir som å bygge en demning for å ta vare på en elv i et bestemt øyeblikk. Både samfunn, fag, språk og samlebegrepet kultur er alltid i utvikling. Norsk språk har alltid vært under påvirkning utenfra og har i sin tur påvirket andre språk. Vi har f eks vært påvirket av dansk, svensk, tysk og engelsk/amerikansk. Engelsk er et sammensurium av romanske, germanske og keltiske språk. I dag påvirkes norsk dessuten av bl a pakistansk, arabisk og tyrkisk. Det ene er ikke noe farligere enn det andre. Det viktigste er kommunikasjon, forståelse og empati. I yrkesfagene var internasjonale trender tradisjonelt en obligatorisk del av utdanningen. For å få svennebrev og kunne bli mester måtte man ut og reise i andre land for å lære og hente impulser. Fagspråk og teknikker var internasjonale. Samtidig må det være helt klart at det er viktig å ta vare på kultur. I Norge legger vi stor vekt på å opprettholde kunnskaper om fagområder som er i ferd med å dø ut, særlig kanskje innen håndverksfagene. Men midt oppe i dette er det jo viktig å vite at rosemaling, bunader, spekemat og folkeventyr ikke er noe som er funnet opp av norske nordmenn i Norge, like lite som de er funnet opp i noe annet enkeltland. De er en del av en mellomfolkelig kulturarv der enkelte elementer står sterkere i noen land, andre elementer andre steder. Religioner utvikles på samme måte. Både jødedom, kristendom og islam stammer fra det samme lille området i Midt-Østen. Og alle tre bygger på eller forutsetter kjennskap til det vi kaller Det gamle testamente og lovene fra 2. og 3. Mosebok. Men alle tre er videreutviklet gjennom sin spredning over hele verden. Folk vandrer fra land til land, fra verdensdel til verdensdel. Hadde det ikke vært slik, ville vi alle fortsatt bodd i Afrika. Norge i dag er annerledes enn Norge for 100 år siden. Og Norge om 100 år vil være annerledes enn Norge i dag. Men selv om vi alltid snakker om De gode gamle dager, er det få nå som egentlig vil tilbake til tida før vi hadde bedøvelse, bøker, deodoranter, fly, telefoner og antibiotika. Fremmedfrykt er farlig. Det har vi sett i Norge i år. Samtidig skal vi opprettholde stoltheten over det vi på vår side kan bidra med i verdenssamfunnet. Men det forutsetter jo nettopp at vi bidrar over landegrensene, kommuniserer med resten av verden. Lærere er kanskje den yrkesgruppen som mer enn noen andre har som oppgave å spre og bevare kultur, viderebringe faglige nyvinninger, vekke forståelse for verdien av samarbeid og lagånd og dyrke respekt for individet. Vi har all grunn til å være stolte av jobben vår! Redaksjonen: ANSVARLIG REDAKTØR Petter Opperud Telefon: Mobil: petter.opperud@utdanningsforbundet.no yrke@utdanningsforbundet.no abonnement og annonser Hilde Aalborg Telefon: hilde.aalborg@utdanningsforbundet.no utgiver Utdanningsforbundet, Hausmannsgate 17 Boks 9191 Grønland, 0134 Oslo Telefon: layout og produksjon Grafisk Kommunikasjon AS Ulf B. Amundstad Telefon: ISSN

4 ingen

5 YRKE OKTOBER feilmarginer Det er lov å gjøre feil, med det er ikke lov å ikke si ifra om dem. For de MÅ rettes opp. Arnstein Henriksen er verksmester på sveiseverkstedet på Luftforsvarets Hovedverksted på Kjeller. KJELLER Tekst og Foto: petter opperud Her er hele landets luftflåte inne til jevnlig gjennomsyn. Og gjennomsyn av et F 16 kan ta mange måneder. For når farten kommer opp i 2000 km/t, må alt fungere 100 %. Feilmarginer er ikke tema. Tradisjonsrikt fag få jobber André Svendsen skal ta fatt på fagprøven dagen etter at YRKE besøkte hovedverkstedet. Han er en av ganske få lærlinger i sveisefaget på Østlandet. For det er ikke mange bedrifter som ansetter rene sveisere lenger. De fleste bedriftene er for små til å ansette folk med fagbrev i sveising, sier Lise Hetty Olsen, leder av Opplæringskontoret for mekaniske fag. De velger heller å ansette platearbeidere og så sende dem på kurs slik at de får de nødvendige sveisesertifikatene. Lise Hetty Olsen er selv faglært sveiser og sitter i prøvenemnda for faget, men hun ser at det er i skips- og oljeindustrien på Vestlandet samt i Næringsparken på Kongsberg at faget har sine beste tider nå. - Her på Forsvarets Hovedverksted er det ansettelsesstopp, men jeg lever i håpet, sier André. - Jeg ville egentlig bli mekaniker og var utplassert på maskineringsverkstedet bak sveiseverkstedet. Men så fikk jeg besøke sveiseverkstedet og prøve TIG-sveising. Det var morsomt og annerledes, så da visste jeg hva jeg ville bli. Jeg trives veldig godt her, og blir her hvis jeg får sjansen, men da må jeg først stå til fagprøven. - Prøven vil bli en stående og en liggende sveis, samt å sette sammen en konstruksjon, sier Lise Hetty Olsen. Arbeidet skal planlegges, gjennomføres, dokumenteres og evalueres. Alt i løpet av 3 dager. (ødeleggelser som skyldes fremmedlegemer). Hver mann har sitt eget verkstedskap og før man går for kvelden må alt verktøy være inne i skapet igjen. Hvis det er noe du ikke finner, må du lete til du finner det. Vi kan ikke risikere at noen har glemt en skiftenøkkel inne i en jetmotor. Men dette blir man så vant til at det ikke er noe problem i hverdagen. Renhold og orden YRKE blir tatt med på en runde gjennom det store verkstedet. Her er det en svært godt utstyrt maskinpark med alt fra godt gammeldags verkstedutstyr til topp moderne cnc-maskineri. Det som åpenbart skiller verkstedet fra de fleste andre er likevel kravet til renhold og orden. Her ligger ingen sveisetråder på gulvet, påpeker Henriksen. Vi er veldig redde for det vi kaller for FOD Foreign Object Damage, Lærling Andre Svendsen, opplæringskontorleder Lise Hetty Olsen og verksmester Arnstein Henriksen på Luftforsvarets hovedverksted på Kjeller

6 6 YRKE OKTOBER En F-16 er egentlig bare en stor motor med en cockpit på toppen og vinger på sidene. Luftinntaket under piloten suger inn 100 kubikkmeter luft i sekundet og denne varmes opp og blåses ut bak. Kobles etterbrenneren inn, dobles farten. Til gjengjeld 5-dobles drivstofforbruket og flyet blir et lettere mål for varmesøkende raketter. - Utenfor verkstedet her er en Starfighter fra 50-tallet satt opp på en sokkel. Starfighteren gikk like fort, men den var nærmest en rakett med noen bitte små vinger på sidene. Så den gikk stort sett rett fram. F-16 har til sammenlikning en forholdsvis stor vingeflate og er lett manøvrerbar i alle retninger. - Det som sveises er deler inni motoren og flyet, forteller André og Arnstein Henriksen. - Selve flykroppen kan ikke sveises, da blir den for stiv. Den er utsatt for enorme påkjenninger under flyving og må være litt elastisk, derfor er selve flykroppen skrudd eller klinket sammen - Her på verkstedet blir absolutt hele flyet tatt fra hverandre og gått over, om det er ønskelig. Vi har fagfolk og lærlinger i 28 fag. - Jeg har hatt en fadder under hele læreperioden, forteller Andre. - Det er også en opplæringsansvarlig for hele hovedverkstedet, men lærekontrakten tegnes med opplæringskontoret, og selve opplæringen blir gitt av fagarbeidere som har spesialisert seg i de forskjellige delene av faget. - Her sveiser vi alle typer metaller og spesiallegeringer, og det er store forskjeller i metode og temperaturer. - Men lærlingene får ikke prøve seg på flyene eller flydeler, forsikrer Lise Hetty Olsen. Der er det bare fagarbeidere som som får slippe til. Fotballmål og rullestoler Bredden i sveisefaget kom klart fram på den neste bedriften vi besøkte, Norasonde. Her var det også en stor sveisehall og en sveiselærling, men produktene var noe mer knyttet til den hverdagen som omgir oss alle, f eks fotballmål og aluminiumsrammer til rullestoler for barn. - Vi produserer 500 fotballmål i året, forteller arbeidsleder Terje Madsen. Og enda er det 4 andre bedrifter som også produserer fotballmål! Lærling Martin Smestad Olsen forteller at han aldri var i tvil om yrkesvalget. - Jeg har mekka og satt sammen ting siden jeg var liten. Og jeg har jobba på et lite verksted hjemme både i ferier og på fritida, så jeg vet at det er dette jeg vil drive med. Jeg tok vg 1 og 2 på Sentrum vgs i Kongsvinger og pendler derfra hver dag. Men det er ikke så lett å få læreplass i sveisefaget, så det går greit. Jeg må nok også flytte litt på meg for å få jobb som sveiser, men det er helt greit for meg å flytte til Vestlandet, om det blir nødvendig. Martin har ingen spesielle preferanser innen faget, verken når det gjelder metoder eller produkter. Han synes rett og slett at det er morsomt å lage ting, å se at det blir nyttige produkter ut av rør og platebiter som han setter sammen.

7 YRKE OKTOBER Sveisefaget Fra kompetanseplattformen Sveisefaget skal legge grunnlag for yrkesutøvelse innen sammenføying av metalliske materialer ved hjelp av forskjellige sveisemetoder. Arbeidet omfatter både store og små konstruksjoner, rør, deler og detaljer og utøves på mekaniske verksteder og i skips-, olje- og gassindustrien. Faget stiller store krav til materialvalg, prosesser og metoder og krever kompetanse som tilfredsstiller internasjonale standarder og krav til kvalitet og miljø. Faget omfatter også kontroll av ferdig sveis, ferdigmelding og sporbarhet. NDTmetoder og rapporter inngår i hovedområdet. Ferdigstilling av produkt og dokumentasjon av utført arbeid inngår også. Målet er at lærlingen skal kunne: utføre arbeidet i tråd med arbeidsinstruksjoner, WPS-sveiseprosedyrer og gjeldende standarder bruke automatiserte sveisemetoder etter gjeldende standard gjøre rede for hvilke muligheter den aktuelle sveisemetoden har for mekanisering behandle sveisetilsett i tråd med instruks fra leverandør feilsøke på og vedlikeholde sveiseutstyr sveise etter tegninger, sveiseprosedyrer, spesifikasjoner og instrukser utføre kullbuemeisling beregne og tolke parametrer for varmetilførsel gjøre rede for hvilken betydning beskyttelsesgasser har for sveiseresultatet gjøre rede for fordeler og ulemper ved valg av sveisemetode måle forvarmings- og mellomlagstemperatur og beregne varmetilførsel Lærling Martin Smestad Olsen og arbeidsleder Terje Madsen

8 8 YRKE OKTOBER 2011 Rekruttering avgjer yrkesfaga si framtid Rekruttering til læraryrka er ei utfordring på alle nivå i utdanningssystemet. Alle skjønar at det er heilt avgjerande for den framtidige kvaliteten på utdanninga at ein klarar å trekke til seg gode kandidatar til lærarutdanningane, og at kandidatane går inn i og blir verande i læraryrket. Denne utfordringa er ekstra stor på grunn av alderssamansetninga mellom dei tilsette, der dei over 50 år utgjer ein større del enn i dei fleste andre yrke. Det kan sjå ut som denne utfordringa er ekstra stor innanfor yrkesfaga. Det er mange grunnar til det. Alle læraryrka slit med ei svak relativ lønnsutvikling. Grupper med utdanning på same nivå som lærarar og som blir rekruttert inn i privat næringsliv, har hatt langt betre lønnsutvikling over mange år. For rekrutteringa av yrkeslærarar slår dette ekstra negativt ut ettersom mange av desse lærarane både tidlegare og i framtida vil måtte kome frå stillingar i næringslivet. Den vanlegaste vegen for å bli yrkesfaglærar går frå fagbrev og studiekompetanse via yrkespraksis til yrkesteori og pedagogikk. Dette kan vere ein lang og kronlete veg. Derfor oppnår ein til vanleg formell kompetanse som yrkesfaglærar i relativt høg alder. Mange yrkesfaglærarar har derfor færre år i læraryrket når dei går av med pensjon enn andre lærarar. Og mange av dei gjennomfører delar av utdanninga etter at dei er etablert og medan dei er i jobb. Følgjeleg legg lærarutdanningsinstitusjonane til rette for delstudium. Tradisjonelt har arbeidsgjevarane, i hovudsak fylkeskommunane, løyst desse utfordringane ved å sjå bort frå dei formelle krava til kompetanse ved tilsetting i yrkesfaglærarstillingar. Ein god del yrkesfaglærarar har utdanning berre på fagbrevnivå. Dei manglar både yrkesteoretisk og pedagogisk utdanning. Likevel er dei tilsett i faste stillingar på grunn av ein gamal unntaksregel. At denne regelen sette som vilkår at desse lærarane måtte skaffe seg slik utdanning innan tre år, har fylkeskommunane i hovudsak sett bort frå, og dei færraste har lagt til rette for at slik opplæring kunne skje. forbunds kommentaren Ragnhild Lied er nestleder i Utdanningsforbundet At dette likevel har fungert utan alt for store problem, handlar i hovudsak om eit tradisjonelt skilje mellom teoretisk og praktisk opplæring innanfor yrkesfaga. Med den nye tilbodsstrukturen og utforminga av nye læreplanar, er dette ikkje lenger mogleg. I tillegg kjem høgre ambisjonar og krav knytt til å redusere fråfallet i vidaregåande opplæring, spesielt i yrkesfaga. Det finst ikkje nokon god nasjonal statistikk over talet på yrkesfaglærar, dvs. lærarar i yrkesfaglege programfag. Talet ligg truleg i nærleiken av Dersom desse var fordelt med like mange på kvart alderssteg og dei i gjennomsnitt stod 30 år i yrket, ville det årlege behovet for nyrekruttering vere mellom 3 og 400. Realiteten er truleg at vi treng langt fleire studieplassar enn dette, både fordi det er relativt mange yrkesfaglærarar som nærmar seg pensjonsalder og fordi mange som tar pedagogisk yrkesfaglærarutdanning aldri går inn i yrket. I tillegg kjem at eit mindretal står i lærarjobben i så mykje som 30 år. Truleg bør det utdannast mellom 500 og 800 yrkeslærarar pr. år dei næraste åra for å fylle behovet. Utdanningskapasiteten per år i den pedagogiske yrkeslærarutdanninga (PPU-Y) og i den 3-åringe yrkeslærarutdanninga ligg på eit langt lågare nivå. Biletet viser kort og godt at dersom ikkje staten aukar utdanningskapasiteten og fylkeskommunane tar ansvar for å legge til rette for meir attraktive lønnsvilkår og for at tilsette lærarar får høve til å fullføre yrkesfaglærarutdanninga si, kan vi gå mot ein varsla katastrofe.

9 gullsmedskolen Tema: gullsmed YRKE OKTOBER Setesdalen har svært rike tradisjoner innen sølvsmed, gullsmed og filigranfagene. Folk herfra forteller at det tidligere lå en sølvsmie rundt hver sving. VALLE I SETESDAL Tekst og Foto: petter opperud Valle sentrum Det var den store etterspørselen etter bunadssølv og tilgangen på metallet fra gruvene på Kongsberg, som gjorde dette mulig. Slik er det ikke lenger. Men fortsatt har Setesdalen den eneste videregående skolen i landet der det kun undervises i gullsmedfag. Små forhold Valle videregående er i dag riktignok en avdeling av Setesdalen videregående, og på skolen som helhet finnes det mange andre program og tilbud. Landets lengste skole, ler avdelingsleder Ann Christin Jacob. 15 mil er det mellom den sørligste og nordligste bygningen på henholdsvis Hornnes og Hovden. Valle ligger i midten. Valle er et knøttlite samfunn med bare en hovedgate og en håndfull hus. Skolen ligger ca 1 km sør for sentrum og ville nok vært landets minste videregående skole om den hadde vært selvstendig. Kun 13 elever på vg 2 og 11 på vg3 (det er 15 plasser i begge klassene, men pr. i dag er det 13 på vg2 og 11 på vg3), alle på gullsmedfag. Det dreier seg om en landsdekkende Dette er baksiden på et arbeidsstykke. Det lages pyramideformede hull innover i materialet for at mest mulig lys skal slippe inn. linje og elevene kommer fra hele landet, fra Finnmark til hjemfylket Aust-Agder, fra Vestfold til Hordaland. Elevene bor på hybel. Vg2-elevene på skolens hybelhus, vg3-elevene er innlosjert lokalt i bygda. Skolen har 6 lærere, hvorav 3 er gullsmeder, og i tillegg en sekretær (som også er gullsmed!). YRKE kommer på besøk dagen før de 11 elevene på vg3 skal opp til svenneprøven. Nervøsiteten er påtagelig både hos elever og lærere, til tross for en solid opplæringsperiode. - Vg 3 går over 2 år forteller Jacob. - Men de har bare lærerkrefter som til ett år, for halve tida jobber eleven selvstendig i verkstedet. Vi

10 10 YRKE OKTOBER 2011 Tema: gullsmed mener det er helt umulig å lære det de skal på ett år. Grunnen til at eleven får svennebrevet rett fra skolen, er at det er nærmest umulig å få læreplass hos en gullsmed i dag. Til nå har vi tatt opp elever til vg3 bare annet hvert år, siden linja er 2-årig. Men fra høsten av, vil vi ta opp halvparten av elevene hvert år forteller Jacob. Praksis og internasjonalt samarbeid - I dag har vi internasjonalt samarbeid med Nederland, Tyskland og Finland. Vi har lærere her på skolen fra disse landene og har etablert gode forbindelser til skoler der. Lærerne møtes hvert år på en messe i Munchen. 2. året på vg3 er elevene utenlands i 3 mnd. Vi jobber med å etablere liknende forbindelser til Italia, England og Sverige. Første året i vg3 er elevene ute i bedrift på hjemstedet sitt i 8 uker. Alle elevene våre sto til svenneprøven i fjor, men det kan være vanskelig å få jobb her i landet, så mange drar til skoler i utlandet for å videreutdanne seg eller få spisskompetanse. For å rekruttere til skolen, arrangerer vi workshop i februar hvert år. Da kommer interesserte elever fra hele landet for å være her en helg for å bli nærmere kjent med oss og forsikre seg om at det er dette de vil. På høsten har vi workshop for lærere fra andre skoler. Det er for å vise dem hva vi gjør på vg2. Når det gjelder fravær og frafall, så er dette blitt bedre, men til tross for at dette er en landsdekkende linje, så sliter vi med disse problemene på linje med andre skoler. Noe skyldes nok at elevene våre stort sett bor på hybel og mangler en voksenperson til å følge seg opp. Men de som fullfører her får en god utdanning. Forrige gang sto alle til svenneprøven. Selve svenneprøven går slik: Onsdag får Gullsmedlærer Lex de Jung, elev Natalie Bråten, rektor Ann-Christin Jacob og elev Ola Erlandsen Trygstad Dette er forsiden på arbeidsstykket. Baksiden var vel mer imponerende. elevene oppgaven og skal bruke dagen til å tenke. Oppgaven gir dem et tema, ikke en designskisse. (Torsdag var denne gangen Kristi Himmelfartsdag). Fredag skal de planlegge, lage skisse av design, arbeidstegning og arbeidsbeskrivelse. Mandag, tirsdag, onsdag og torsdag skal de produsere. Når fredag er ferdig skal det foreligge et produkt og en dokumentasjon. Kandidater Natalie Bråthen og Ola Erlandsen Trygstad går på vg3 og skal nå opp til svenneprøven etter 3 år på Setesdal vgs., avdeling Valle. De er moderat nervøse, de har stått til alle prøvesvenneprøvene så de mener det er godt håp. - Vi får et tema, og så skal vi lage et smykke etter eget design. Før fikk man en arbeidstegning utlevert, så det er større krav til kreativiteten nå. Vi skal bruke gult gull og hvitt gull og bruke en del faste teknikker. Gult gull er en legering av gull, sølv og kobber. Hvitt gull er en legering av gull og et platinametall. Rent gull brukes kun hvis kunder bestiller det eksplisitt. Rent gull er svært dyrt og dessuten ganske mykt, så det slites fort. Ola bestemte seg for å bli gullsmed da han skulle søke vg2 etter å ha tatt vg1 Design og håndverk ved Romsdal vgs. Jeg har søkt butikkjobb, men tar sikte på å åpne eget verksted sammen med kjæresten som er lærling i filigran i Morgedal. Natalie har søkt allmen-påbygg. Det er forferdelig vanskelig å få jobb, sier hun. Hun bestemte seg for å bli gullsmed en gang hun var i Tyrkia og fikk se produksjon av smykker. De to synes det er litt rart å bo på et så lite sted. Mens vi gikk på vg2, bodde vi på skolens hybelbygg. Da hadde vi mye fellesskap med de andre elevene. Nå bor vi spredt. Men jeg får sett veldig mye film, sier Natalie! De to er likevel helt enige om at dette har vært tre år som de alltid kommer til å huske.

11 mye finmekanikk i smykkeproduksjon Tema: gullsmed YRKE OKTOBER Jeg er opprinnelig utdannet bilmekaniker, sier Ørnulf Hasla. Det er mye finmekanikk, så dette er beslektede fag. Men jeg hadde skade i begge beina, så yrkesutøvelsen ble vanskelig. Så begynte jeg å pusle med smykkeproduksjon for meg selv. Jeg tok læra i Setesdalen og startet opp for meg selv hjemme i kjelleren i Det er vanskelig å starte opp i sølv/gullsmedfagene, for det er store startinvesteringer i utstyr og råvarer. Det var ille nok den gangen, nå er det blitt helt forferdelig, prisen på sølv har gått opp fra 2000 til 8000 kr pr kilo på ett år og gull er nå oppe i pr kilo! Det som først og fremst driver prisene opp er at kineserne kjøper alt de kommer over. Virksomheten her tok skikkelig av i 1988 da vi helt uventet fikk en kjempebestilling fra Disney i forbindelse med Epcon utstillingen. De bestilte mer enn vi noen gang hadde produsert og vi leverer til dem fortsatt. Da investerte vi i ny teknologi og nå er vi ca 15 personer fordelt på 10 årsverk. Jeg er opptatt av innholdet i faget og av å føre faget videre. Derfor deltar jeg i prøvenemndene, er leder både i Aust-Agder, Telemark og Vestfold, og vi har alltid hatt lærlinger. Katrine, som er her nå, er lærling nr 60! Svenneprøve i høst Katrine Askeland forteller at hun begynte som lærling hos Hasla i 2008, men har hatt et avbrekk pga foreldrepermisjon. Hun tente selv på fagområdet mens hun gikk på ungdomsskolen og har en søster som er gullsmed. - Planen var å starte et firma sammen med søsteren min, men så dro hun til England for å gifte seg. Nå er hun bosatt der, men det er mulig at jeg følger etter og blir med i verkstedet hun har etablert der. Her hjemme er det omtrent umulig å få jobb i bransjen og det er tøft å starte opp alene. Brudekrone fra Setesdal Ørnulf Hasla, Tom Ståle Moseid og lærling Katrine Askeland i verkstedet til Hasla i Valle sentrum Jeg skal opp til svenneprøven i filigran i høst. Da skal jeg lage et smykke/sølje fra bunnen av. Jeg kan velge mellom en lett, en middels eller en vanskelig oppgave. Poenget er å bli helt ferdig med det du velger, du må kjenne ditt eget nivå, men klarer du å bli helt ferdig med en vanskelig oppgave, så teller det mye. Vi starter med en plate og en tråd og bygger opp fra dette ved å forme, gravere og lodde. Man tvinner og valser tråden og lager små rosetter, der tomrommene igjen fylles med mindre snurrer eller kuler før det loddes sammen. For 300 millioner hvert år Ørnulf Hasla forteller at man produserer bunadssølv for ca 300 millioner hvert år i Norge. Alt er sølv, men en del av det er forgylt. Rent gull hadde blitt alt for dyrt. 100 gram gull kan forgylle flere tusen gjenstander. Det som kalles doublé er forgylt messing, men med et tykkere gullag. - Filigran kommer av fili for tråd og gran for kule. Det er en sterk filigrantradisjon i Østen og Middelhavsområdet. Kunsten kom til Norge på 1700-tallet på grunn av gruva på Kongsberg. Men man har laget smykker og gjenstander av sølv i Norge helt tilbake til vikingtida. Så ble dette umoderne på 1750-tallet og mye ble kjøpt opp av reisende oppkjøpere. En del av dette ble etter hvert kjøpt opp av Nordiska Museet i Sverige og slik ble det tatt vare på. Det som ble igjen her i Norge ble stort sett smeltet om i forbindelse med innkreving av sølvskatten da nasjonen Norge skulle bygge opp Norges banks metallbeholdning fra 1814.

12 12 YRKE OKTOBER 2011 Tema: gullsmed Moderne igjen etter 1905 Nå har vi fått tilbake noen av gjenstandene fra Sverige, evnt kopier, og en ny tradisjon er bygd opp de seinere åra. Bunader og bunadssølv ble moderne igjen fra selvstendigheten i 1905, men hovedmotivene ble hentet fra gamle gjenstander. - Da vi skulle ha ny lærling, tok vi kontakt med skolen her for å finne en som hadde lavt fravær og hadde utvist stor aktivitet i timene. Slik fant vi Katrine. Vi kan ikke velge etter hva de har laget på Vg2, for det gir for dårlig grunnlag. Egentlig foretrakk jeg modellen med 3 år i bedrift, men vi kan eventuelt også hente fra Vg1, for å forsikre oss om at de har interessen. Skole kan aldri erstatte opplæring i bedrift, men i dag må det være sånn. Det er også et faktum at 70% faller ut av faget, bl a fordi de ikke får jobb. Det lages så å si ikke gullsmykker i Norge lenger. Vi har en egen designavdeling (ledet av datteren!) og produserer noe gullsmykker, men mest sølv. En sølje tar det fra 10 til 100 timer å lage. Tom Ståle Moseids svennestykke i filigransarbeid, en bolesølje satt sammen av ca 900 deler (foto: Ørnulf Hasla) Ordførerkjeder - Av og til får vi bestilling på ordførerkjeder. Det er artige jobber. Prisen på en fullprodusert kjede varierer veldig med hva den skal inneholde, men kan ligge rundt kroner. - Jeg har aldri jobba med gull, forteller Katrine. Gull er veldig dyrt. Vg3 elevene på Valle vgs betaler kr i materiellkostnader for å kunne få noe trening med gull det siste halve året på skolen. Fram til da har de jobba med teknikker, men ikke med det ekte metallet. - Når elevene er ferdige på Valle, så får nok de fleste svennebrevet, sier Ørnulf Hasla. Men de er ikke ferdig utviklet faglig sett og bør ta seg noen år utenlands for å få spisskompetanse. Tyskland har et veldig sterkt faglig miljø innen gullsmedfaget, her kan man f eks bli gravør, fatter, siselør, fag som vi ikke har i Norge. Referanser fra et slikt opphold kan telle tungt når man senere søker jobb. Det å ha vært lærling her, teller nok også positivt, men noen jobbgaranti har vi ikke, smiler Hasla til Katrine.

13 Tom Ståle Moseid er gullsmed, sølvsmed og filigranarbeider. (Foto Ørnulf Hasla) 3 svennebrev Ved siden av Katrine i verkstedet hos Hasla sitter Tom Ståle Moseid. Han er ikke bare faglært gullsmed. I tillegg har han svennebrev som sølvsmed og filigranarbeider. Han tok allmennfag på vidergående, men søkte sommerjobb hos Hasla sommeren Jeg har alltid hatt interesse for håndarbeid, og den sommerjobben fikk meg til å tenne på gullsmedfagene. Jeg fikk læreplass i filigranfaget og læretida ble 3,5 år, siden jeg ikke hadde noe fra videregående i denne retningen. Svenneprøven ble bestått med meget godt og produktet var en vakker bolesølge med ca 900 enkeltdeler. Svennestykket i korpus, eller sølvsmedfaget Lærte meg korpus... - Etter svenneprøven søkte jeg om læreplass i gullsmedfaget, uten å få napp noen steder, så det ble PLUS-skolen i Fredrikstad. Etter svennebrev som gullsmed vendte jeg tilbake til Valle i Setesdalen og Hasla, denne gang som ansatt. Etter hvert kom jeg i kontakt med Jan Erik Gjerrud som var gullsmedlærer på Valle videregående skole, men som også var sølvsmedmester med utdanning fra Tyskland. Han begynte å lære meg korpus, eller sølvsmedfaget, og på kveldstid ble det tid til svennebrev nr 3. Det er relativt mange som har svennebrev både innen filigran og gull, men alle 3 er litt uvanlig, sier han beskjedent. - Jeg har hele livet hatt en hang til å lære mer og søker variasjon i arbeidet og det har nok vært de viktigste drivkreftene bak de 3 svennebrevene. Jeg har likevel aldri hatt noen motivasjon til å dra utenlands, selv om det kanskje kunne vært naturlig nå. De 3 svennebrevene gir meg jo stort utsyn over helheten i fagfeltet og det er veldig nyttig. Det er helt klart innen sølv jeg fortsatt har mest å lære, så her har jeg utviklingsmuligheter avslutter Tom Ståle Moseid.

14 14 YRKE OKTOBER 2011 Tema: gullsmed problemer med tiden Tiden er et stort problem for oss kommende gullsmeder, sier Serhat Turan. Han går på Vg3 Gullsmedlinja på Elvebakken videregående skole i Oslo. For det første er det for tiden veldig vanskelig å få læreplass, det er derfor jeg går her på Vg3. For det andre er prisen på gull for tiden veldig høy. Og det fører til at smykkene vi lager blir veldig dyre hvis vi bruker mye tid på å lage dem. Jeg har ikke noe særlig håp om å få jobb i et gullsmedfirma når jeg har fått svennebrevet, men jeg vil forsøke å starte opp for meg selv. - Først vil jeg ta noe tilleggsutdanning. Jeg vil ta et fagbrev til, nemlig som fatter. Det må jeg til Tyskland for å få. Og så vil jeg ta noe utdanning innen geologi for å få litt dypere kunnskaper om steiner. Lisbeth Somby er på Vg1, Design og håndverk, men har bestemt seg for å bli gullsmed. Hun er nå i en PTF periode på skolen og lager små sølvskåler til en kjole. Det er ikke bunadssøljer, men det er ikke stor forskjell, sier hun. Lisbeth er klar over at det er en lang vei å gå fram til gullsmedyrket, men likevel er det det hun vil. Foreløpig synes hun det er litt vanskelig å smi, mens hun er fascinert av filigransarbeide. Lærer Gunhild Evju Stor søking lite frafall Avdelingsleder Jorun Kristoffersen forteller at det er stor søking til gullsmedutdanningen på Elvebakken. Vi er en landslinje og det finnes bare to andre steder i Norge du kan få gullsmedutdanning i dag, nemlig på Valle i Setesdal og PLUS-skolen i Fredrikstad. I dag går det 16 elever på Vg2 Design og gullsmedhåndverk. Vi hadde 30 søkere og tok opp 17. Siden vi er en landslinje hender det av og til at noen trekker seg etter oppstart fordi de må bo veldig langt hjemmefra. Ellers er frafallet nær null. Så har vi 7 elever på VG3, som fra neste år skal bli 2-årig. - Vi starter alltid skoleåret med en overnattingstur til Hvitsten ved Oslofjorden, noen mil sør for Oslo. Her blir elever og lærere bedre kjent, og det er ikke minst viktig for en landslinje. Godt utdannet Faglærer Gunhild Evju underviser på Elvebakken 2 dager i uka, de andre dagene driver hun eget gullsmedverksted på Notodden. Hun har svennebrev i filigransarbeid, men hun har også diplomutdanning fra Kunst- og Håndverksskolen og en master i metallarbeid fra Høyskolen i Telemark. Eget verksted har hun drevet siden Jeg lærer mye av å være lærer, for du får nye Elevarbeider fra gullsmedlinja på Elvebakken vgs innfallsvinkler til arbeidet gjennom elevene, sier hun. jeg får brukt meg selv på nye måter. Etter Reform 94 ble elevene yngre. For å kunne bli gullsmed må du være god i finmekanikk, du må ha tålmodighet, konsentrasjonsevne og godt håndlag. Du bør dessuten være iderik og evne å ta hele prosessen fra ide til ferdig produkt. Jeg har selv aldri hatt lærling, det går ikke i enmannsbedrifter. Og dessverre er flere av de større bedriftene nedlagt i det siste, så det er veldig vanskelig å få læreplass. De 23 elevene i de store verkstedlokale på skolen arbeider stille og konsentrert, det pustes i slanger som får ild til å blusse opp, det sages, slipes og drilles. På et av rommene trener man i voksstøping, en eldgammel teknikk som er fullt levende i dag. Her gjør man hele prosessen fra skisse til slynga som får sentrifugalkraften til å presse det smeltede sølvet ut i de aller fineste kanalene i gipsformene.