ALLEMANNSRETT. Vidar Holthe Gravberget 26. oktober 2017 NORGES SKOGEIERFORBUND nov 2017

Transkript

1 ALLEMANNSRETT Vidar Holthe Gravberget 26. oktober 2017 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

2 Rettsgrunnlag Lov om friluftslivet av Ferdselsrett -Oppholdsrett -Nyttesrett Straffeloven av 1902 (2005) Norsk PEFC Skogstandard Skogeier skal innen rammene av rimelig næringsutnytting og privatlivets fred bidra til hensiktsmessige løsninger for anlegging av stier, skiløyper, rasteplasser og lignende og for uteområder for barnehager, skoler og skolefritidsordninger, og gi tillatelse til slike når det ikke er i strid med viktige næringsmessige eller økologiske hensyn. NORGES SKOGEIERFORBUND 2

3 Ferdselsrett Ikke skille mellom kommersiell og annen ferdsel Ikke skille mellom organisert og uorganisert ferdsel Spørsmål om skade på naturen og fortrengsel -ikke volder nevneverdig skade eller ulempe- -utilbørlig fortrengsel eller skade- Motorferdsel er ikke allemannsrett (Lov fra 1977) -ikke fritt frem for grunneier heller! Fri ferdsel på vassdrag (vannressursloven) NORGES SKOGEIERFORBUND 3

4 Oppholdsrett -Telting i inntil to døgn -Minst 150 m fra bebodd hus Friluftsmøte, idrettsstevne (f.eks. skirenn eller orienteringsløp) og liknende sammenkomst som kan medføre nevneverdig skade eller ulempe, kan ikke holdes uten samtykke av eier eller bruker av grunn hvor avsperring foretas, samling, start eller innkomst finner sted eller hvor sammenstimling av folk for øvrig må påreknes. NORGES SKOGEIERFORBUND 4

5 Bortvisning 11 skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempefor eier, bruker eller andre, eller påfører miljøet skade. Grunnens eier eller bruker har rett til å vise bort folk som opptrer hensynsløst eller ved utilbørlig atferd utsetter eiendommen eller berettigete interesser for skade eller ulempe. NORGES SKOGEIERFORBUND 5

6 Sjikanøse stengsler 13 Eier eller bruker av grunn må ikke ved stengsel eller på annen måte vanskeliggjøre ferdsel, opphold, bading eller høsting som er tillatt i denne lov, med mindre det tjener hans berettigete interesser og ikke er til utilbørlig fortrengsel for almenhetens utøvelse av allemannsrett. Uten særskilt hjemmel er det ikke tillatt å sette opp skilt eller på annen måte kunngjøre forbud mot ferdsel, opphold, bading eller høsting som er tillatt i denne lov. Stengsel, skilt eller kunngjøring som er i strid med denne paragraf, kan kreves fjernet etter 40. NORGES SKOGEIERFORBUND 6

7 Høstingsrett 5 Under ferdsel i utmark kan allmennheten høste ville nøtter som skal spises på stedet og plukke og ta med seg ville blomster, planter, bær og vill sopp, samt røtter av ville urter, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. For multer på multebærland i Nordland, Troms og Finnmark gjelder første ledd bare når eier eller bruker ikke har nedlagt uttrykkelig forbud mot plukking. Uavhengig av et slikt uttrykkelig forbud kan allmennheten alltid plukke multer som spises på stedet. NORGES SKOGEIERFORBUND 7

8 Straffelovens 323. Mindre tyveri. Med bot straffes den som gjør seg skyldig i tyveri når straffeskylden er liten fordi det gjelder er en ubetydelig verdi og forholdene for øvrig tilsier det. Tilegnelse av naturprodukter, herunder stein, kvister, vekster mv., av liten eller ingen økonomisk verdi under utøvelse av lovlig allemannsrett, straffes likevel ikke. NORGES SKOGEIERFORBUND 8

9 Fra lovproposisjonen Det vil da være straffritt for eksempel i utmark å ta reinmose til dekorasjon hjemme, tørt trevirke og kvist til lovlige bål, eller granbar til noen få granbarsenger (såfremt det da ikke voldes skade på skogen). Det er en forutsetning for straffrihet at naturproduktene er av liten eller ingen verdi. Uttak for å gjøre seg næring av det, for eksempel ved å produsere juledekorasjoner med granbar og små trenisser på reinmose, vil derfor ikke være straffritt etter tredje ledd. NORGES SKOGEIERFORBUND 9

10 Innmark Hustomt og gårdsplass er innmark På dyrket mark er det lov å ferdes til fots og på ski når marken er frosset eller snølagt, likevel ikke mellom 30.april og 14, oktober (jaktforbud til 30. september) -til fots på vei og sti som fører til utmark -med hest og sykkel på vei og opparbeidet sti.. -ikke for organisert aktivitet som sykkelløp og rideklubbaktivitet Plantefelt er ikke innmark, derimot pyntegrøntfelter NORGES SKOGEIERFORBUND 10

11 Fra lovproposisjonen Departementet antar at det vil være hensiktsmessig at kommunen i samråd med grunneier eller bruker setter opp skilt ved begynnelsen av veger og stier i innmark. Skiltet bør opplyse om hvorvidt vegen eller stien fører til utmark eller ikke, og om den fører til en veg eller opparbeidet sti, eventuelt at vegen eller stien ikke er egnet til henholdsvis riding, sykling eller liknende. NORGES SKOGEIERFORBUND 11

12 Privat vei Bilvei i utgangspunktet tillatt for allmenn kjøring Ubrøytet er utmark (15 cm snø) Kan regulere kjøring ved bom eller skilt Bom må ikke stenge lovlig ferdsel (funksjonshemmede) Avgift krever godkjennelse etter veiloven Annen ferdselsregulering besluttes av kommunen Ansvar ved ulykker NORGES SKOGEIERFORBUND 12

13 Inngrepsløyve 35 Departementet ønsker en videreføring av gjeldende rett for så vidt gjelder plikt til å føre forhandlinger. Denne plikten følger av praksis og videreføres også etter lovendring. Inngrepsløyve kan således brukes kun når man etter gjennomførte forhandlinger ikke har klart å komme frem til noen frivillig avtale. Miljøverndepartementet kan ikke se behovet for å innta plikt til forhandlinger i lovens ordlyd, bestemmelsen fungerer etter hensikten slik den er i dag, og gjeldende rett på dette punktet videreføres uendret. NORGES SKOGEIERFORBUND 13

14 Aktiviteter også med avtale Mye av disse aktivitetene er direkte tillatt etter friluftsloven, avtalene er et supplement til lovteksten Turstier med klopper (broer), varding og kvisting Skiløyper A,B,C, konkurranse, lysløype Riding, hestesentra garasje -hester Orienteringsløp (VDG-avtale) Padling - rafting (også offentlig regulering, PBL og produktkontrollov) Motorcross, Paint-ball Turist-aktivitet NORGES SKOGEIERFORBUND 14

15 Avtaler To parter; grunneier og tilrettelegger Tilrettelegger er enten forening og lag, eller kommunen Brukerne sjelden avtalepart NORGES SKOGEIERFORBUND 15

16 Tilrettelegger har ansvar for Rydding og opparbeiding Merking (etter norsk Standard) Preparering (snøscooter?) Renovasjon (plukke søppel) Varsling til brukerne (om grunneiers næring og aktivitet) Omlegging NORGES SKOGEIERFORBUND 16

17 Betaling Ikke betaling for adgang, eller fordi naturen er pen Ikke betaling av brukerne Kompensasjon for økonomisk tap Betaling for tilrettelegging eller for leie av areal NORGES SKOGEIERFORBUND 17

18 Konfliktsaker Nordkapp-platået Preparerte hundesledeløyper i Trysil Rafting i Sjoa Fellestiltak i turistdestinasjoner og kurtakst Strandsoneproblematikk, avstand til hytter, bading, ferdsel NORGES SKOGEIERFORBUND 18

19 Avtaler på nett Se vår hjemmeside: Avtaleformularer: Du kan også finne informasjon på: og under friluftsliv NORGES SKOGEIERFORBUND 19

20 Norsk PEFC Skogstandard Kravpunkt 5. Friluftsliv Naturopplevelse er en vesentlig del av friluftslivet. Kravpunktet skal bidra til å sikre mulighetene til ferdsel og naturopplevelse i skog. Krav Ved skogbrukstiltak skal det legges vekt på å ivareta opplevelseskvalitetene, særlig langs stier og skiløyper. Med stier og skiløyper menes alle stier og skiløyper som er merket, som framgår av kartserien N50 eller har tilsvarende bruk eller framstår tydelige i terrenget. Friluftsinteressene skal tillegges særlig vekt i by- og tettstedsnære skogområder blant annet ved valg av hogstform og flatestørrelse, og ved å unngå kjøreskader på stier. NORGES SKOGEIERFORBUND 20

21 Norsk PEFC Skogstandard Der hogst berører preparerte skiløyper skal skiløpere varsles om dette gjennom skilting. Allmennheten har rett til fri ferdsel, samt rett til å plukke bær og sopp innenfor de rammer som settes av Friluftsloven og annet lovverk. Næringsutøvelse på skogarealene skal gjennomføres slik at det faktiske innhold i den frie ferdselsretten opprettholdes. Skogeier skal innen rammene av rimelig næringsutnytting og privatlivets fred bidra til hensiktsmessige løsninger for anlegging av stier, skiløyper, rasteplasser o.l. og for uteområder for barnehager, skoler og skolefritidsordninger, og gi tillatelse til slike når det ikke er i strid med viktige næringsmessige eller økologiske hensyn. Dette endrer ikke rettighetsforholdene etter friluftsloven. NORGES SKOGEIERFORBUND 21

22 Norsk PEFC Skogstandard Kravpunktet «Vannbeskyttelse» er ikke til hinder for at det tilrettelegges fiskeplasser, rasteplasser og utsiktsplasser der dette ikke er i strid med viktige næringsmessige eller økologiske hensyn. NORGES SKOGEIERFORBUND 22

23 Vannressursloven 11 (kantvegetasjon) Langs vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. 3 (definisjoner) Årssikker vannføring : Vannføring som ved temperatur over frysepunktet ikke tørker ut av naturlige årsaker mer enn hvert tiende år i gjennomsnitt. Pløyeforbud på 8 m i Vestbys kommuneplan. Norsk PEFC Skogstandard, kravpunkt 24 vannbeskyttelse Lakse- og innlandsfiskloven og Naturmangfoldloven NORGES SKOGEIERFORBUND 23

24 Forskr. om brannforebygging av Generelle krav til aktsomhet Enhver plikter å vise aktsomhet ved gjennomføring av aktivitet som kan føre til brann. Det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle brannfarlige gjenstander utendørs under slike forhold eller på en slik måte at det kan føre til brann. Oppgjort ild må ikke forlates før den er fullstendig slokket. Det er i tidsrommet 15. april til 15. september forbudt å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og annen utmark uten tillatelse fra kommunen. Kommunestyret selv kan gjennom lokal forskrift fravike dette forbudet dersom lokale forhold tilsier det. Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann. NORGES SKOGEIERFORBUND 24

25 Bålbrenning Regler om bålbrenning i henhold til Forskrift om brannforebygging 3 I perioden 15. april til 15. september er det forbudt å tenne bål i skog og utmark. Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann. Med åpenbart ikke medføre brann menes f. eks. at det ligger snø på bakken, eller at det har vært mye nedbør over lang tid. Den som tenner bål eller benytter annen brannfarlig innretning er selv ansvarlig for eventuelle skader det medfører og kan anmeldes/straffeforfølges av politiet. NORGES SKOGEIERFORBUND 25