Strategi for folkehelse i Aust-Agder

Transkript

1 Strategi for folkehelse i Aust-Agder Innledning: Fylkeskommunens oppgaver etter folkehelseloven gjeldende fra januar 2012 har vært et viktig grunnlag for utarbeidelse av strategien. Strategien vil prioritere satsingsområder, danne grunnlag for årlige handlingsprogram og være et tillegg til gjeldende folkehelseplan. Relasjon til Felles plan folkehelse og levekår Agder Det har skjedd en utvikling relatert til fylkeskommunens ansvar for folkehelse siden gjeldende folkehelseplan ble vedtatt i Lov om folkehelse som angir fylkeskommunens folkehelseansvar og forskrift til loven trådte i kraft i 2012, og fylkeskommunens folkehelseansvar ble tydeliggjort og presisert. Oktober 2013 kom en statlig veileder til hjelp for kommuner og fylkeskommuners oppgaver med folkehelseoversikt. Avgrensing - Folkehelsearbeidet favner bredt Folkehelsearbeidet blir definert til å omhandle mye og favne bredt. Arbeidet må derfor avgrenses og tydelig defineres inn i fylkeskommunens oppgaveportefølje. Denne strategien vil være oppdatert på det nye innen fagfeltet, og prioritere satsingsområder for folkehelsearbeidet som skal foregå i regi av Aust-Agder fylkeskommune i perioden Strategien vil ikke gi en altomfattende fremstilling av folkehelsearbeidet. Den vil fokusere på oppgaver fylkeskommunen har ansvar for etter lovverket og være et grunnlag for rullering av handlingsprogram i påvente av ny plan. Gjennomføring Ansvaret for gjennomføringen av denne strategien ligger til Aust-Agder fylkeskommune som sådan. Folkehelsearbeidet må forankres i alle sektorer. Folkehelseloven Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Fylkeskommunens ansvar og oppgaver etter loven beskrives som følger: Arbeid med folkehelse gjennom regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting og tiltak som kan møte fylkets folkehelseutfordringer. Arbeid for å understøtte folkehelsearbeidet i kommunene. Pådriver for og samordner av folkehelsearbeid i fylket. Ha nødvendig oversikt over helsetilstand i fylket og påvirkningsfaktorer. Gjøre tilgjengelig relevante opplysninger for kommunene. Føre internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av loven overholdes. Fylkesmannen er statlig tilsynsmyndighet. Forskrift til loven trådte i kraft juli 2012 og presiserer arbeidet med oversikt. En løpende oversikt skal dokumenteres på hensiktsmessig måte som del av ordinær virksomhet, og hvert fjerde år skal det utarbeides et samlet oversiktsdokument som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet. Forskriften presiserer at oversiktene skal inneholde opplysninger om bakenforliggende 1

2 faktorer som oppvekst- og levekårsforhold, som for eksempel bolig, utdanning, arbeid og inntekt, og om fysisk og sosialt miljø. Oversiktsarbeidet omfatter innhenting av data, vurdering av konsekvenser og årsaker som skal gi grunnlag for identifisering av folkehelseutfordringer. Fylkeskommunen skal være særlig oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Fem hovedprinsipper i folkehelsearbeidet Folkehelseloven legger til grunn følgende fem hovedprinsipper for folkehelsearbeidet: Utjevning av sosiale helseforskjeller Helseforskjeller kan være sosialt ulikt fordelt etter utdanning, inntekt, yrke, kjønn, etnisitet, funksjonsevne eller geografi. Å utjevne de sosiale helseforskjellene innebærer å utjevne helseforskjellene uten at helsen til noen grupper blir dårligere. Det innebærer å arbeide for en rettferdig fordeling av helse i befolkningen. Helse i alt vi gjør Det må tas hensyn til at påvirkningsfaktorer på helsen finnes i mange samfunnssektorer som skole-, barnehage-, bolig-, kultur-, nærings- og vegsektoren i tillegg til helsesektoren. På bakgrunn av dette må det være en samlet innsats rettet mot å bedre folkehelsen, og hensyn til helse må ivaretas i alle sektorer. Bærekraftig utvikling Begrepet bærekraftig utvikling kan defineres som en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. (Verdenskommisjonen for miljø og utvikling 1987:42) Bærekraftig utvikling er et perspektiv som skal gjennomsyre folkehelsearbeidet, og kan blant annet knyttes til et langsiktig folkehelsearbeid. Føre var prinsippet I et bærekraft perspektiv innebærer føre-var også å arbeide for å fremme og vedlikeholde folks helse fremfor utelukkende å forhindre helseskade og at akutte situasjoner skal oppstå. Medvirkning Medvirkning er sentralt i folkehelsearbeidet. Den samfunnskapital som ligger i at mennesker trives, mestrer hverdagen og bidrar aktivt til fellesskapet ut fra egne ressurser og muligheter er avgjørende. Fylkeskommunens satsingsområder i lys av folkehelseloven: Oversiktsarbeid for folkehelse. Forankring i egen virksomhet. Lokal samfunnsutvikling og nærmiljøsatsing for en aktiv hverdag. Et helsefremmende samfunn fra livets start - tidlig innsats for barn og unge. Videregående skole som helsefremmende arena. 2

3 Plan og bygningsloven Folkehelse er knyttet til planlegging etter plan- og bygningsloven. Planer skal i henhold til plan- og bygningsloven 3-1 første ledd bokstav f fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet. Loven sier at den nødvendige oversikt over folkehelsen skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategi etter plan- og bygningslovens 7-1 og Planstrategi etter plan- og bygningsloven 10-1 er en drøftingsarena for utfordringsbildet for kommunen og fylkeskommunen, og drøfting av folkehelseutfordringer skal inngå i planstrategien. Sentralt i arbeid med planstrategi er å identifisere planbehov. På bakgrunn av kunnskapen om folkehelseutfordringer skal eventuelle behov for oppfølgende planlegging vurderes, herunder om tilstanden for folks helse er slik at gjeldende planer som kommuneplan og regional plan, bør justeres for bedre å adressere utfordringsbildet. Fylkeskommunen gir innspill til kommuneplaner. Opplæringsloven Kapittel 9a i opplæringsloven lovfester elever i grunnskoler og videregående skolers rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Lov om tannhelsetjenesten Fylkeskommunens oppgaver og ansvar etter tannhelsetjenesteloven innebærer både folkehelsearbeid på tannhelseområdet, ansvar for å tilby tannhelsetjenester (herunder forebyggende tjenester) til prioriterte grupper, og ansvar for å sørge for tannhelsetjenester til befolkningen for øvrig. Utdrag fra lovteksten: 1-2. (Tannhelsetjenestens formål) Fylkeskommunen skal fremme tannhelsen i befolkningen og ved sin tannhelsetjeneste sørge for nødvendig forebyggelse og behandling. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme tannhelsen (Omfanget av Den offentlige tannhelsetjenesten) Den offentlige tannhelsetjenesten skal organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen. Relasjon til Regionplan Agder 2020 Det gode livet: Agder for alle Denne strategien vil relatere seg til satsingsområdet Det gode livet i Regionplan Agder Det gode livet er et vidt favnende begrep. Sosiolog Anders Barstad mener at det ikke er mulig å bli enig om hva som skaper det gode liv og at uenigheten også må frem. Folk flest synes økonomi og sosiale relasjoner er viktig. Mens noen ikke bryr seg om gode venner, familie og trygghet: De vil heller hoppe i fallskjerm. Det er viktig å få frem denne variasjonen sier han til Dagbladet.no. Innenfor satsingen på det gode livet i regionplanen beskrives mål for hvor Agder skal være i 2020: Regionen har hatt en vesentlig nedgang av unge på uføretrygd. Arbeidsledigheten er under landsgjennomsnittet, og en økende andel av befolkningen har høyere utdanning. Agder skiller seg ikke lenger negativt ut på levekårsindeksen og likestillingsindeksen. 3

4 Folks helse og levekår henger sammen. Mål og spesifikke satsingsområder for fylkeskommunens folkehelsearbeid vil gå frem av felles folkehelseplan, denne strategien og årlige handlingsprogramsom som er relatert til denne. Felles plan folkehelse og levekår i Agder har følgende mål: Politikk- Folkehelse er et politisk satsningsområde, og skal ha en sentral plass i kommunal- og fylkeskommunal planlegging i Aust-Agder og Vest-Agder. Levekår- Det skal gjøres en målrettet innsats for å bedre helsetilstand og levekår i befolkningen. Agder skal oppnå bedre verdier på målinger av levekår og likestilling. Lokal mobilisering- Folkehelsearbeidet skal ha et positivt fokus og tiltakene skal være positive. Samhandling- Folkehelsearbeidet skal drives i samarbeid med de ulike forvaltningsnivåene. Folkehelsearbeidet i Agder skal være landsledende. Målene for fylkeskommunens folkehelsearbeid vil være som i gjeldende folkehelseplan. Folkehelsen i Norge og Aust-Agder De siste hundre år har det vært en forbedring i både helse og levealder i Norge. Vi lever stadig lengre og de fleste sier at helsa er god. Tidligere var smittsomme sykdommer en av de store helseutfordringene. Samfunnet har utviklet seg og i dag er det andre typer helseutfordringer. Folkehelseutfordringer i dag er i mange tilfeller sykdommer som er knyttet til livsstil som overvekt og fedme. Det er kreft, hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer, psykiske plager og lidelser, muskel- og skjelettsykdommer og andre smertetilstander som har størst betydning for befolkningens helse. Økende levealder, flere eldre i befolkningen og utfordringer knyttet til levevaner vil føre til at flere lever med kroniske sykdommer. Sosiale ulikheter i helse Norge har sosiale forskjeller i helse. Det er en tydelig sammenheng mellom sosiale og økonomiske ressurser og helse, jo høyere inntektsnivå eller utdanningsnivå, desto bedre helse. De sosiale ulikhetene må utjevnes uten at helsen til noen grupper blir dårligere. Sosiale helseforskjeller kan påvirkes gjennom planlegging og tiltak. Det er nødvendig å ha oversikt over påvirkningsfaktorer og fokus på sosial utjevning i helse. Innenfor alle tiltaksområder i handlingsprogrammet skal det vurderes om tiltakene vil bidra til å utjevne sosiale helse forskjeller. Levekår Levekår er påvirkningsfaktorer for helse og kan bidra til å fremme eller hemme folks helse. De kan bidra til å skape sosiale helseforskjeller. Levekår sier noe om folks liv, som boligforhold, økonomisk trygghet, skole- og arbeidsmuligheter, sosial tilhørighet. Levekår kan måles gjennom inntekt, utdanning, tilknytning til arbeidslivet, boligforhold. Levekår kan også måles subjektivt som folks opplevelse av egen livssituasjon eller livskvalitet. Påvirkningsfaktorer for helse Figuren under illustrerer mange ulike påvirkningsfaktorer for helse. 4

5 Modellen er utarbeidet av Whitehead og Dahlgren i Befolkning og folkehelseutfordringer i Aust-Agder Per bodde det personer i Aust-Agder. Dette utgjorde en folketilvekst på fra Utfordringer en ser nasjonalt som livsstilsykdommer som overvekt og fedme, og psykiske helseproblemer, vil antageligvis også være gjeldende for Aust-Agder. Folkehelseprofil for Aust-Agder som er utarbeidet av Folkehelseinstituttet, gir en indikasjon på folkehelseutfordringer i fylket. I folkehelseprofilen sammenliknes noen tall for fylket med landstall. Aust-Agder skårer lavere/dårligere enn landsgjennomsnittet på følgende faktorer: Lavere forventet levealder for begge kjønn. Flere personer har psykiske symptomer og lidelser. Færre personer har videregående eller høyere utdanning. Arbeidsledigheten er høyere. Flere uføretrygdede under 45 år. Flere barn vokser opp med enslig forsørgere. Færre fullfører videregående skole. Flere gravide røyker ved første svangerskapskontroll. Flere 10-klassinger trives dårligere og mobbes mer på skolen. Flere 5. klassinger er på laveste mestringsnivå i lesing. Flere personer bruker legemidler mot psykiske lidelser. Flere personer bruker legemidler mot KOLS og astma. Flere personer bruker kolesterolsenkende legemidler. Aust-Agder skårer høyere/bedre enn landsgjennomsnittet på følgende faktorer: Flere har tilgang til forskriftsmessig drikkevann i forhold til E-coli. Færre personer har høyt blodtrykk. Færre personer har type 2-diabetes. Færre personer bruker legemidler mot type 2-diabetes. Færre nye tilfeller av tykk- og endetarmskreft. 5

6 Fylkeskommunens satsingsområder Søknader som oversendes til vurdering innen fagfelt folkehelse vil vurderes etter om de treffer fylkekommunens satsingsområder innen folkehelsearbeid. Oversiktsarbeid for folkehelse Folkehelsearbeidet skal baseres på kunnskap. Et statistikkgrunnlag gjør en tryggere på valg av innsatsområder. Relevante data fra folkehelseinstituttet og andre må benyttes, påvirkningsfaktorer må drøftes og det må ses på årsakssammenhenger for å identifisere folkehelseutfordringer. Det er også viktig å tydeliggjøre positive påvirkningsfaktorer, spesielt utenfor helsetjenesten. Fokus på påvirkningsfaktorer innebærer en dreining av folkehelsearbeidet fra et sykdomsperspektiv til et påvirkningsperspektiv. Helsedirektoratet utarbeider på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet en veileder til hjelp i oversiktsarbeidet. Den vil inneholde Helsedirektoratets råd og anbefalinger for kommuners og fylkeskommuners oversiktsarbeid. Veilederen ble tilgjengelig oktober En nødvendig oversikt over folkehelsen på Agder og påvirkningsfaktorer bør drøftes i regional planstrategi. En langsiktig oversikt skal foreligge i forkant av oppstart med regional planstrategi. Det er viktig at oversiktsdokumentene ikke blir for stort og omfattende. Det må være enkelt og brukbart med et innhold som er plan- og styringsrelevant. Det bør være universelt utformet, som innebærer at det blir lettlest, brukbar og forståelig for folk flest. Figuren under viser hvordan folkehelselovens krav til oversikt er knyttet opp mot planstrategi etter plan- og bygningsloven. Figuren viser et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid hvor oversikt brukes som grunnlag for planstrategi, mål, og spesifikke tiltak før en evaluering. Felles statistikk- og analyseportal for Agder Felles statistikk- og analyseportal for Agder-fylkene samler eksisterende statistikk for Agder og vil være til hjelp ved utarbeidelse av oversiktsdokument og for arbeid med planstrategi. Portalen er tilgjengelig via Regionplan Agders nettsider. Fylkeshelseundersøkelser Fylkeskommunens ansvar for fylkeshelseundersøkelser er beskrevet i folkehelseloven og påfølgende forskrift om oversikt over folkehelsen. Folkehelseinstituttet har etter folkehelseloven fått i oppgave å legge til rette for standardisering av fylkeshelseundersøkelsene. De skal utvikle et system for innhold og gjennomføring av fylkeshelseundersøkelser, som kan gi kunnskap på områder der det i dag 6

7 er mangelfulle data, for eksempel om levekår, sosial ulikhet i helse, rusmiddelbruk, fysisk aktivitet, ernæring og selvopplevd helse. Det er lagt opp til at fylkeskommuner skal gjennomføre regelmessige undersøkelser, slik at fylkeshelseundersøkelsene inngår i et helhetlig nasjonalt system. Dette vil bidra til bedre nasjonale data og til at datagrunnlaget blir mer anvendelig for fylker og kommuner. En fylkeshelseundersøkelse er ikke pliktig for fylkene, men det er en forventning om gjennomføring. Noen fylkeskommuner har gjort eller er i gang med å gjøre egne fylkeshelseundersøkelser. Det vil være en fordel å kunne sammenligne seg med andre og benytte seg av Folkehelseinstituttets standardiserte maler om en skal gjennomføre fylkeshelseundersøkelser. Folkehelseinstitutt vil i løpet av 2014 utarbeide en mal for fylkeshelseundersøkelser. Aust- Agder fylkeskommune vil i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune søke om å bli pilotfylker for å teste ut malen Folkehelseinstituttet jobber med. Malen vil inneholde en hovedmodul som er felles for alle fylker og en tilleggsmodul med valgbare spørsmål for regional tilpasning. En vil i tillegg vurdere sammen med Vest-Agder fylkeskommune å samarbeide om å støtte opp om undersøkelser på Agder, for eksempel Ungdata. Ungdata Ungdata undersøkelser kartlegger den lokale oppvekstsituasjonen. Den er tilpasset skoleelever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Det er et samarbeid mellom Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), syv regionale kompetansesentre innen rus og kommunesektorens organisasjon (KS). Over 100 kommuner og to fylkeskommuner har gjennomført Ungdata undersøkelser våren Ungdataundersøkelser ble finansiert av Helsedirektoratet, Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet i perioden Det er igangsatt revisjon av spørreskjemaets grunnmodul, og endringene vil gjelde fra Det tas sikte på å videreføre ordningen som et gratistilbud for kommuner og fylkeskommuner. Det kan være aktuelt å vurdere Ungdata undersøkelser som grunnlag for plan- og utviklingsarbeid relatert til folkehelse og forebyggende arbeid overfor ungdom. Ungdata vil da ses i sammenheng med folkehelselovens krav om oversikt over folkehelsen. Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA ) Helsedirektoratet opplyser i nyhetsbrev om lokalt folkehelsearbeid av 2/2013 at det pågår et arbeid med å innlemme spørsmål om folkehelse i KOSTRA. Det ligger an til at spørsmål om forankring av folkehelse i planer etter plan- og bygningsloven vil inngå i skjemaet om plan til kommuner og fylkeskommuner fra og med Forankring i egen virksomhet Folkehelsearbeidet i fylkeskommunen skal drives gjennom tiltak i mange sektorer og på tvers av fagmiljø. Det må være både en intern og en ekstern satsing. 7

8 Tannhelsetjenesten Tannhelsetjenesten har regelmessig kontakt med 1/3 av Aust-Agders befolkning. Det fokuseres på en styrking av tannhelsetjenestens betydning i det brede samfunnsrettede folkehelsearbeidet. I møte med barn og unge har tannhelsetjenesten mulighet for tidlig innsats i det forebyggende arbeidet. Internt folkehelseteam Det finnes et internt folkehelseteam med representanter fra utdanning, planlegging, friluftsliv, kultur, idrett og tannhelse. Teamet vil bidra til å styrke samordning på tvers av avdelinger og å konkretisere folkehelsearbeidet. Møter avholdes ved behov. Samarbeid med kommunene Samarbeid med kommunene er en viktig faktor i fylkeskommunens arbeid med folkehelse. Det er utviklet samarbeidsavtaler mellom kommuner og fylkeskommune. Fylkeskommunen vil bidra til å skape treffpunkt for erfaringsutveksling og kompetanseheving for kommunene. Samarbeid med andre regionale aktører Mange aktører må samarbeide for å bekjempe utfordringene knyttet til folkehelse og levekår. Det er også utviklet en samarbeidsavtale mellom Fylkesmannen i Aust-Agder og fylkeskommunen. Andre viktige samarbeidspartnere i folkehelsearbeidet er frivillige lag og organisasjoner. De bidrar til gode helsefremmende tiltak og innsatser i lokalsamfunnene. Lokalsamfunnsutvikling og nærmiljøsatsing for en aktiv hverdag Hvordan planlegging av samfunnet gjøres vil påvirke helsen til folk. Ansvar for egen helse som å være i aktivitet er viktig, men likeså viktig er det hvordan samfunnsstrukturer påvirker folks valg. Lite av det arbeidet som fremmer folks helse har med helsetjenester å gjøre. Det finnes flere andre sektorer og organisasjoner som kan bidra til å holde folk friske. Kultur er viktig for folks helse og trivsel. Frivillige lag og organisasjoner er arena for sosial aktivitet, utfoldelse, og gir egenverdi for den som engasjerer seg. Gode steder og lokalsamfunn har stor betydning for livskvalitet, trivsel og helse. Det er betydningsfullt å ha et nærmiljø som tilrettelegger for å være fysisk aktiv og sosialt deltakende spesielt for å nå de som ikke deltar i arbeidslivet, grupper av eldre som har begrenset mulighet til å forflytte seg. For økt fysisk aktivitet er muligheter for å drive hverdagsaktivitet viktig. Planleggingen er et verktøy i folkehelsearbeidet da den skal være samordnende og utformes på en arena der kommuner, fylkeskommuner og staten møtes. Fylkeskommunen kan gi innspill til kommuneplanarbeid. Trafikksikkerhetstiltak er viktig i det skadeforebyggende arbeidet. Jobbmuligheter og trygge arbeidsplasser har også innvirkning på folkehelsen. En satsing på gang- og sykkelveier, ivaretakelse av grøntområder der folk bor, kollektivtransport og en begrenset 8

9 biltrafikk vil gjøre det enklere å ta miljø og helsevennlige valg, og vil være et bidrag til en bærekraftig utvikling og en bedre folkehelse. Et helsefremmende samfunn fra livets start tidlig innsats for barn og unge En ønsker å sette fokus på at alle barn og unge skal få en god start i livet og helsefremmende arenaer i lokalsamfunnet der barn og unge ferdes. Attraktive ute arealer betyr mye for barn og unges daglige fysiske aktivitet og for barnas motoriske, psykiske og sosiale utvikling. Mye av grunnlaget for god helse i oppveksten og gjennom livet legges tidlig i barne- og ungdomsår. Folkehelsemeldingen viser til at dårlige levekår i barndommen ofte innebærer et usunt og lite allsidig kosthold og lite fysisk aktivitet. Psykososialt stress ved manglende trygghet, mobbing og omsorgssvikt kan føre til psykiske plager senere står det i folkehelsemeldingen. Videregående skole som helsefremmende arena Et godt og inkluderende læringsmiljø fremmer elevenes helse, trivsel og sosiale og faglige læring. Det må stimuleres til helsefremmende tiltak og innsatser i videregående skoler. Dette ses i sammenheng med kapittel 9a i opplæringsloven samt Utdanningsdirektoratets satsing på Bedre læringsmiljø ( ). Fylkeskommunen vil stimulere til at alle ungdommer fullfører videregående utdanning. Dersom frafall fra videregående skole reduseres kan det sikre utdanning og arbeid og ha positive konsekvenser for folkehelsen. Gode levevaner må fremmes ved å tilrettelegge for sunne valg for de unge. Skolemiljøutvalgene ved de videregående skolene søker tilskudd til helsefremmende og forebyggende tiltak. Flere unge sliter med psykiske utfordringer. Det må arbeides på lang sikt og tverrfaglig. Det må jobbes systematisk og med tidlig innsats, allerede i barnehagen, for å fremme en god psykisk helse. Det er etter ny tobakkskadelov blitt tobakksfri skoletid gjeldende fra 1. juli Det er ikke ønskelig at skolene skal bli rekrutteringsarena for nye røykere. Handlingsprogram - økonomi Det utarbeides et handlingsprogram for folkehelse som rulleres årlig. Flere sektorer i fylkeskommunen bidrar i arbeidet. Tiltak i handlingsprogrammet finansieres over egne sektorers budsjett om ikke annet er oppgitt. Innenfor alle satsingsområder skal det vurderes om tiltakene vil bidra til å utjevne sosiale helse forskjeller. Det økonomiske grunnlag for gjennomføring avklares i ordinære budsjettprosesser og årlige økonomiplaner. 9

10 Referanseliste: En ny satsing på folkehelse Kronikk og debatt i Dagens Medisin 10/2013 av daværende helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre AP Folkehelseloven av 24. juni 2011, Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om oversikt over folkehelsen av 28. juni 2012, Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseloven med merknader til de enkelte bestemmelsene, Opptrykk til fylkesvise samlinger høsten 2011, Helsedirektoratet Folkehelseprofil for Aust-Agder 2013, Folkehelseinstituttet Felles plan folkehelse og levekår i Agder , vedtatt av fylkestingene på Agder juni 2010 God helse og flere leveår av Julie Kjelvik og Toril Sandnes, Samfunnsspeilet 2011/2 Handlingsplan folkehelsearbeid , Nordland fylkeskommune Intern strategi for å fremme folkehelse i Troms fylkeskommune , vedtatt av fylkesrådet i Troms 16. mai 2011 i sak 111/11 Meld.St. 34 ( ) Melding til Stortinget, Folkehelsemeldingen God helse felles ansvar, Helse- og omsorgsdepartementet Nettsiden Ungdata.no Nyhetsbrev om lokalt folkehelsearbeid av 2/2013, Helsedirektoratet Nyhetsbrev om lokalt folkehelsearbeid 3/2013, Helsedirektoratet Nettsiden Dagbladet.no, artikkelen Hva er det gode liv? Publisert Nettsiden Kommunetorget.no, temaområde folkehelse og kommunal planlegging Prop. 90 L, ( ) Proposisjon til Stortinget, Folkehelseloven, Helse- og omsorgsdepartementet Regionplan Agder 2020, vedtatt av fylkestingene på Agder juni