nye praksisformer En diskusjon rundt forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Eva Bergheim

Transkript

1 nye praksisformer En diskusjon rundt forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Eva Bergheim Refleksjonsnotat 2 etter 60 studiepoeng Høgskolen i Oslo og Akershus vår 2017

2 Innhold Innhold Innledning Vi vokser og blir større Læring Teknologi Organisasjon Strategisk ledelse med IKT Referanser

3 Innledning Dette er refleksjonsnotat 2 etter 60 studiepoeng. Siden oppstart på HiOA høst 2015 har jeg fulgt felleskurset for IKT-støttet læring, multimodal design, collaborative learning samt vitenskapsteori og forskningsmetode. Prosessen med selve masteroppgaven er godt i gang. Forskningsskissen er godkjent og framdriftsplanen sier at masteroppgaven skal være levert i mai Kombinert med forskning og innsamling av data kommende høst, skal jeg også følge kurset strategisk ledelse med IKT. I dette refleksjonsnotatet skal jeg diskutere forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Jeg har grublet veldig over hvor personlig jeg skal gjøre denne refleksjonen. Jeg har landet på å gjøre det på samme vis som i forrige notat, nemlig reflektere rundt min egen arbeidshverdag. Det gjør dette notatet rimelig personlig og er mer eller mindre en fortsettelse av mitt forrige. Det har skjedd store endringer på min arbeidsplass det siste året. Jeg ser det som svært lærerikt og bevisstgjørende å få reflektere og diskutere rundt egen virksomhet. Vi vokser og blir større I 2006 stod nytt skolebygg ferdig på Frogner. Dette var en stor utbygging for å ivareta den store befolkningsveksten i vestlig del av Sørum kommune. Allerede på første skoledag i nytt skolebygg var denne skolen for liten. Prognoser for innbyggertall fordret ytterligere utbygginger. I fjor slo Frogner skole seg sammen med Melvold ungdomsskole. Vi er snart i mål med flere store bygg, inkludert kultursal og svømmehall. Frogner skole og kultursenter huser nå nærmere 1000 elever. På åpningsdagen 20. august 2017 vil for øvrig også denne skolen være for liten. Frogner vokser og blir stadig større! Parallelt med utbygging og sammenslåing har vi også forholdt oss til store endringer innen IKT. Siden endringene er så mange, velger jeg å liste opp noen av dem slik: o Skolene i Sørum har byttet ut sitt skoleadministrative system fra Visma til Oppad o Byttet ut It s Learning til fordel for Skooler (Office365-basert skoleplattform) o Oppgradert hele pc-parken fra Windows 7 til Windows 10 o Oppgradert Office-pakke til versjon

4 Det er disse massive endringene det siste kalenderåret som er hele min motivasjon til å reflektere og diskutere rundt egen virksomhet. Hva har alle disse endringene hatt å si for organisasjonen (organiseringen), teknologien og for læring underveis? Læring I mitt forrige notat hevdet jeg at mine studier og min egen økte kunnskap hadde bidratt i positiv retning for skolen og for undervisningen. Jeg har bidratt til økt fokus og bevissthet på opplæring blant ansatte, slik at elevenes forutsetninger for læring skulle bli best mulig ivaretatt. Jeg er fremdeles enig med meg selv i at vi har bevega oss i positiv retning, men på grunn av alle endringene vi har vært gjennom det siste året har vi stagnert. Vi har snubla når det kommer til organisering rundt alt som har med teknologi å gjøre. Det har ført til store utfordringer for læring og kompetanseheving; både blant elever og voksne. Omfanget av alle endringene har rett og slett blitt for store. Roger Säljö (2006) beskriver læring som en kollektiv hukommelse som er bygd opp i samfunnet gjennom flere generasjoner. Han viser til ulike perspektiver på læring, der han trekker fram to ulike forskningstradisjoner som studerer hvordan mennesker lærer. Rasjonalisme; Læring og utvikling kommer innenfra mennesket selv, de indre, naturgitte evnene modes og utvikles. Menneskets medfødte egenskaper legges til grunn. Empirisme; Læring er noe man erverver seg. Perspektivet ser på læring som at man tilegner seg adferd og innhenter kunnskaper og ferdigheter gjennom ytre påvirkninger. Säljö (2006) problematiserer disse to ulike perspektivene i måten å forklare hvordan vi mennesker lærer. Han viser til Engeström (2001) som hevder at læring ikke kun er rettet mot å bevare, men at læring også har en fornyende og ekspansiv funksjon. Säljö mener dessuten at resonnement rundt disse to perspektivene mangler et viktig element, det faktum at vi mennesker er historiske og sosiale vesen. Han viser til menneskers unike evne til å samspille med sine omgivelser. Videre påpeker han at man ikke kan sette likhetstegn mellom undervisning og læring. Skolen som - 3 -

5 læringsinstitusjon er rimelig ung i menneskers historie, og det har forekommet mye læring før skolens organisering av undervisning ble allment tilgjengelig. Basert på Säljö sitt sosiokulturelle perspektiv, har jeg valgt ut noen sitater fra «Læring og kulturelle redskaper» (2006): «Læring er et betydelig mer generelt og sammensatt fenomen, og det må forstås i et betydelig bredere perspektiv» (s.15) «Læring er et aspekt av alle menneskelige handlinger og må forstås som en integrert del av sosiale praksiser» (s.16) «Læring er en konsekvens av menneskelig virksomhet og individets handlinger, men den er ikke lett å observere» (s.17) «Oftest er læring en indre og taus prosess som ikke har noen ytre tegn» (s.17) Så hvordan tilrettelegge best mulig for dette sammensatte fenomenet, læring? Hvordan skape sosiale situasjoner slik at læring skjer? Med didaktiske valg, legger læreren til rette sin undervisning slik at elevene skal ha best mulig forutsetninger for å lære på skolen. Men hva med lærerne selv? Hvordan ivareta lærernes læring? Med nytt skoleadministrasjonssystem, skoleportal, operativsystem og Office-pakke har kravet til ferdigheter og kunnskap hos lærerne økt betraktelig. De har i enda større grad enn tidligere blitt mer avhengig av teknologi før de i det hele tatt kan tenke på pedagogikk og didaktikk. Disse sitatene av Säljö jeg listet opp over, er svært så interessante å ta for seg i diskusjonen rundt endringene på Frogner skole. Sammenslåingen av to skolekulturer har ført til store organisatoriske utfordringer. Økt arbeidsmengde, flere ansatte samt mangel på lokaler til å huse personale til fellesøkter, har i sum ført til færre samlingspunkter til å skape felles sosiale praksiser. Konsekvensene av dette skal jeg prøve å diskutere mer i de neste kapitlene; «Teknologi» og «Organisering»

6 Teknologi Säljö (2006) viser til Vygotskys (1978) begrep om medierende redskaper. Som en kritikk mot et rent empirisk syn på læring, hevdet Vygotsky at mange menneskelige ferdigheter og adferdsmønstre ikke kunne forklares på behavioristisk vis. Han mente at menneskers læring handler om mer enn kun teorier og stimuli og respons, og påpekte hvilken viktig rolle tegn og redskaper har i menneskelige handlinger. Säljö beskriver videre medierende redskaper som artefakter, der han skiller mellom to typer: fysiske og språklige. De fysiske redskapene klassifiserer han som menneskeskapte. Innen teknologi kan vi beskrive både datamaskiner og dataprogrammer som menneskeskapte, digitale artefakter. Lista med endringer innen IKT på Frogner kan da listes som digitale artefakter. Alle endringene har kommet som kommunale føringer. I min rolle som IKT-ansvarlig på skolen har jeg prøvd å selge inn alle fordelene de nye systemene har å by på. Jeg blir på en måte bindeleddet mellom pedagogisk personale og ledelsen på skolen. Som dette bindeleddet prøver jeg å legge til rette for at personalet skal få nødvendig opplæring til å kunne dra nytte av alle funksjoner som systemene gir. På den andre siden, skal jeg overbevise ledelsen det faktum at IKT faktisk er nervesystemet i virksomheten vår og at det krever gjennomtenkte, strategiske tanker for å implementere fagsystemer. Med økt antall digitale artefakter på skolen, både med hardware og software, har rollen som IKT-ansvarlig endret seg betraktelig siden forrige refleksjonsnotat. Sist kunne jeg vise til positiv utvikling innenfor kunnskap og ferdigheter hos både lærere og elever. Nå ser jeg dessverre store hull i kunnskap og ferdigheter i bruk av både Skooler, Windows 10 og Office Lærerne har ikke fått muligheten til å lære seg de nødvendige funksjonene for å kunne nyttiggjøre seg disse systemene. Jonas Söderström (2013) klarer på en helt framragende måte å liste opp eksempler på hvordan IT-systemer mer eller mindre kan ødelegge arbeidshverdagen. I boka «Jævla drittsystem!» lister han opp eksempler på hvordan IT kan problematisere i stedet for å forenkle arbeidsprosesser. Så er ikke meningen her å si at både Skooler, Windows 10 og Office 2016 er håpløse systemer. Meningen med å trekke fram Söderström sine betraktninger er å påpeke viktigheten med standarder og planlagt - 5 -

7 implementering. Planer for god implementering av sentrale fagsystemer mener jeg er avgjørende for at lærerne skal kunne ta fatt på sitt pedagogiske arbeid sammen med elevene. De må selv være trygg nok i bruk av systemer, programmer og funksjoner for å kunne lære videre til sine elever. Technological Pedagogical Content Knowledge (TPACK) er en modell for å forstå og beskrive de ulike typene kunnskap en lærer trenger for å kunne gjennomføre god og effektiv undervisning i et teknologirikt læringsmiljø (Koehler, Shin, & Mishra, 2012). Modellen understreker sammenhengen og den gjensidige avhengigheten mellom fagkunnskap og pedagogikk. Den kan i korte trekk forklares ved at sirklene representerer 3 ulike kunnskapsområder hos læreren, henholdsvis kunnskap om teknologien som er valgt brukt, kunnskap om og utøvelse av pedagogikk og didaktikk og til sist kunnskap om det faget det skal undervises i. Det er selve møtepunktet for disse sirklene som skaper det «magiske punktet» i TPACK. Det er da en likevekt mellom de tre sirklene og optimal læring skjer. Etter alt av endringer det siste året, mener jeg å spore færre innslag av dette «magiske punktet». Bruk av teknologi i undervisning har vært preget av tilfeldigheter i større grad nå enn tidligere. Lærerne har uttrykt misnøye rundt fagsystemer og teknologi generelt. Figur 1 Koehler, Shin og Mishra sin TPACK-modell - 6 -

8 Jeg valgte å ende opp med diskusjon rundt organisasjon helt til slutt. Basert på egne erfaringer, mener jeg at det er selve organiseringen av læring og teknologi som er nøkkelen her. Organisasjon Så er dette ordet et substantiv, som i én organisasjon eller kan jeg betrakte det som et verb i denne sammenhengen; å organisere? Jeg velger det siste. Jeg velger å diskutere rundt dette begrepet som om det var et gjøre-ord, for det er nemlig her vi virkelig har snubla på Frogner. Vi har ikke evnet å legge til rette for lærernes læring i tilstrekkelig grad. Basert på Säljö sine påstander om at læring er en sosial aktivitet, må sosiale sammenkomster legges til rette for i en travel skolehverdag. Fellesøkter blant ansatte med fokus på læring må organiseres. Det krever planlegging og struktur. I mitt forrige notat reflekterte jeg over min egen rolle som IKT-ansvarlig på skolen. Denne rollen har endret seg det siste året. På grunn av alle endringene har antallet henvendelser på brukerrelaterte spørsmål knyttet til ymse fagsystemer økt. I mangel på organisert opplæring, har jeg opplevelsen av å drive tilfeldig opplæring og gjenta meg selv. Jeg tror ikke Frogner skole og kultursenter er unike i denne sammenhengen. Jeg tror Söderström trekker fram noe svært så universelt her. Fagsystemer påvirker folks arbeidshverdag og mangel på opplæring kan problematisere arbeidsprosesser. Jeg tror rollen som IKT-ansvarlig, slik jeg kjenner rollen i dag, har utspilt sin rolle på et vis. Tiden med fokus på hardware og maskinpark er forbi. Rollen i dag består i større grad av fokus på strategisk bruk av IKT. Strategisk ledelse med IKT Kommende høst skal jeg følge kurset strategisk ledelse med IKT på HiOA. Jeg kunne ikke fått en bedre avslutning på dette masterstudiet! Som et bindeledd mellom ledelsen og ansatte har rollen som IKT-ansvarlig utviklet seg til å bli en mer rådgiverstilling i å bistå ledelsen å drive god strategisk ledelse med IKT. God og gjennomtenkt strategi sikrer at lærerne kan finne en slags trygghet og balanse i sirkelen for TK i modellen til Koehler, Shin og Mishra. Strategi og langsiktig tekning, - 7 -

9 med bevissthet om at IKT er nervesystemet i en bedrift, sikrer implementering av fagsystemer og enhetlig opplæring. Jeg må si jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på høstens kurs. Referanser Koehler, M., Shin, T., & Mishra, P. (2012). How Do We Measure TPACK? Let Me Count the Ways. Säljö, R., & Moen, S. (2006). Læring og kulturelle redskaper: om læreprosesser og den kollektive hukommelsen. Oslo: Cappelen akademisk forl. Söderström, J., & Olsen, B. S. (2013). Jævla drittsystem!: hvordan it-systemer kan ødelegge arbeidsdagen og hvordan vi kan ta tilbake kontrollen. Oslo: Spartacus