INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING...1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING...1"

Transkript

1 Prosjektoppgave for: Master of Management Program i Kommunikasjon i Organisasjoner Eksamenskode: MAN22431 (avsluttende masteroppgave) Innleveringsfrist: (Utarbeidet av Adelina Edland tildelt karakter: A) Hvordan og i hvilken grad bidrar XXXs intranett til de ansattes opplevelse av effektivitet samt jobbmotivasjon? Hvilke faktorer er viktigst? Hva legger de ansatte mest vekt på?

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING FORMÅL OG VALG AV TEMA. AVGRENSNINGER PROBLEMSTILLING, PRESISERINGER OG YTTERLIGERE AVGRENSNINGER OM KONFIDENSIALITET OG OPPDRAGSGIVERNE Om konfidensialitet og oppdragsgiverne Om XXXs organisasjon samt relevant bakgrunnsinformasjon TEORETISK FORANKRING REDEGJØRELSE FOR NOEN AV DE MEST SENTRALE TEORIER OM INTERN KOMMUNIKASJON OG BETYDNINGEN AV EN GOD INTERN KOMMUNIKASJON OM KOMMUNIKASJON VIA WEB/INTRANETT OG BETYDNINGEN AV DENNE FOR ORGANISASJONEN OG FOR INFORMASJONSMEDARBEIDEREN OM HOLDNINGER GENERELT OM OPPLEVELSE AV EFFEKTIVITET OG OM INFORMATION SYSTEMS (IS) SUKSESS MODELLEN OM MOTIVASJON OG UTFORDRINGEN FOR ORGANISASJONEN UNDERSØKELSENS RAMMEVERK HYPOTESER SOM SKAL TESTES (MED RELEVANTE TEORIER) KONTROLLVARIABLER UNDERSØKELSESMETODER VALG AV UNDERSØKELSESSTRATEGI DATAINNSAMLINGSMETODE OM MÅLEINSTRUMENT OG OM VALG AV TESTMETODE GJENNOMFØRING AV SPØRREUNDERSØKELSEN UNDERSØKELSESPOPULASJON OG MÅLGRUPPE SPØRRESKJEMAETS INNHOLD GJENNOMFØRINGEN AV SPØRREUNDERSØKELSEN Pilottest Utsendelse av spørreskjemaer samt mottak av svar GJENNOMFØRING AV TESTER, ANALYSE AV DATA / TESTRESULTATER Resultater fra frekvenstester Test av målene, variasjon og normalfordeling Test av målene ifm. de uavhengige og de avhengige variabler" (reliabilitetstester) Faktoranalyse Analyse av dataene: Analyse av gjennomsnitt samt korrelasjoner / bivariate sammenhenger Avdekking av mulig multikolinearitet Gjennomgang av resultater fra analyse av gjennomsnitt og standardavvik Gjennomgang av resultater fra korrelasjonsanalysen Analyse av dataene: Regresjonsanalyser (test av hypotesenes gyldighet) samt modellens forklaringskraft Oppsummering av resultatene (godkjennelse og forkastelse av hypotesene) KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER IFM ANALYSE AV BESVARELSENE TIL DE LUKKEDE SPØRSMÅL TEKSTANALYSER OG KONKLUSJONER IFM. BESVARELSENE TIL DE ÅPNE SPØRSMÅL OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER AV KOMPLETTERENDE INTERVJUER OPPSUMMERING AV SAMTLIGE AV DE VIKTIGSTE FUNN MED KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER...49

3 8 HOVEDLITTERATUR LISTE OVER VEDLEGG EXECUTIVE SUMMARY...1

4

5 MAN Studentid: xxxxxx Side 1 av 51 1 INNLEDNING 1.1 FORMÅL OG VALG AV TEMA. AVGRENSNINGER Bedriftene investerer idag stadig større summer for å forbedre sin interne kommunikasjon i et håp om å oppnå bedre intern effektivitet, bedre lønnsomhet og dermed større konkurranseevne. Innføring av ny teknologi medfører at den interne kommunikasjonen og informasjonen i stadig større grad spres over elektroniske kanaler, med de fordeler og ulemper elektroniske kanaler innebærer. Ifølge forskning er elektroniske kanaler i utgangspunktet fattigere kanaler mht. overføring og forståelse av budskap enn f.eks. direkte 'ansikt-til-ansikt' kommunikasjon (Erlien, 2003, Fulckog Collins-Jarvis (2001), Rice og Gattiker (2001), Larkin og Larkin (1994). På den annen side vil begrensninger på grunn av tid, geografisk avstand og mengde informasjonsmottagere / kommunikasjonspartnere falle bort når man anvender elektroniske kanaler. Forfatteren antar derfor at utfordringen for bedriftene vil være å anvende elektroniske kanaler der det er mest hensiktsmessig ift. det man ønsker å oppnå, og samtidig forsøke å gjøre disse kanaler "rikere" og mer effektive ved f.eks. å jobbe aktivt med de parameterne man kan gjøre noe med og med tanke på at budskapet skal "treffe" mennesker. Forfatteren ønsket å få vite mer vedrørende dette. I denne forbindelse tok forfatteren kontakt med personalavdelingene i et par bedrifter og fikk tillatelse fra personal- og informasjonsavdelingen i XXX til å gjennomføre denne undersøkelsen for dem, og mer spesielt se nærmere på den interne kommunikasjonen ifm. XXXs sentrale intranettløsning (se kap for mer informasjon om oppdragsgiveren). Dette med tanke på å kunne gi dem nyttige innspill ifm. en fremtidig videreutvikling / forbedring av løsningen, samtidig med at de ønsket å avstemme "ståstedet". Prosjektoppgaven vil derfor avgrenses til å fokusere på den interne kommunikasjon via denne kanalen. Tillatelsen ble gitt også utfra en forutsetning om at undersøkelsen skulle gjennomføres så skånsomt som mulig for organisasjonen, at forfatteren skulle jobbe mest mulig selvstendig og at undersøkelsen ikke skulle "komme i veien" for den store medarbeidertilfredshetsundersøkelsen som kjøres rett over nyttår hvert år i hele XXX konsernet ("XXXXXX"). Disse betingelser aksepterte forfatteren, også med tanke på at tildelt tid og ressurser fra organisasjoner ikke er noe som automatisk følger ifm. slike studentundersøkelser. 1.2 PROBLEMSTILLING, PRESISERINGER OG YTTERLIGERE AVGRENSNINGER Den intranettløsningen som skal undersøkes ble implementert i XXX i 2002 og er den offisielle løsningen som gjelder for hele organisasjonen. Løsningen betegnes i hele XXXs organisasjonen som XXXs intranett. XXXs intranett gir også tilgang til de lokale

6 MAN Studentid: xxxxxx Side 2 av 51 intranett for de ulike verksteder / fabrikker, f.eks. XXXXX Intranett, XXXXX Intranett, osv. XXXs intranett fungerer som en slags "master" for de ulike lokale intranett. Det er første gang det kjøres en slik undersøkelse på XXXs intranett. Erfaringene med XXXs intranett er relativt "ferske" både ift. noen av de lokale intranettløsninger og ift. andre intranettløsninger som finnes i resten av XXXkonsernet (se kap for flere detaljer). Det eneste som idag finnes for å følge opp bruken av XXXs intranett er månedlige statistikker. Disse er basert på kontinuerlig logging av brukerens besøk (søkehyppighet) på de ulike sidene. Etter noen innledende samtaler med oppdragsgiveren fikk forfatteren tillatelse til å se nærmere på XXXs intranettløsningen, og på XXXs kommunikasjonsstrategidokument med de kommunikasjonsmål som er satt opp for denne kanalen. Som følge av dette besluttet forfatteren å ta utgangspunkt i ovennevnte strategidokument som sier følgende: Proactiveley inform and provide the background needed for employees to understand strategic decisions, contributing to motivation as well as efficient operations (XXX Communication Stragey document, ). Forfatteren vil samtidig forsøke å fange opp flest mulig nyttige innspill fra de ansatte vedrørende forbedringer og videreutvikling av eksisterende løsning, fordi dette som tidligere nevnt også er et ønske fra oppdragsgiveren. Som følge av dette vil det derfor være nødvendig å utvide undersøkelsen til også å se på andre faktorer (utover informasjon som skal gi forståelse av strategiske beslutninger), som kan bidra til å påvirke motivasjonen og effektivitet hos de ansatte ved bruk av XXXs intranett. Mens det kan være mindre problematisk å måle størrelser som jobbmotivasjon, viser forskning at økt produktivitet / effektivitet er størrelser som vanskeligere lar seg måle. Dette skyldes bla. at det kan dukke opp mer eller mindre uforutsette variabler som organisasjonen ikke bestandig har kontroll over. I tillegg forandrer omgivelsene seg i stadig hurtigere tempo og tvinger organisasjoner til kontinuerlige endringer. Alt dette gjør at regnestykket blir stadig mer komplisert. Med bakgrunn i dette velger forfatteren å avgrense oppgaven til å se på "de ansattes opplevelse av effektivitet", dvs. i hvilken grad de ansatte opplever at XXXs intranett påvirker effektiviteten på arbeidsplassen (det være seg i negativ eller i positiv retning). Forfatteren mener forøvrig at denne variabelen vil være en god indikator på effektivitet, og som det vil være enklere å "få tak i" og måle gitt

7 MAN Studentid: xxxxxx Side 3 av 51 oppgavens begrensninger. Forfatteren tror dessuten at det kan være sammenheng mellom opplevelse av effektivitet og jobbmotivasjon, og også dette ønsker forfatteren å få belyst nærmere. Med bakgrunn i det som er nevnt ovenfor setter forfatteren opp følgende problemstilling: Hvordan og i hvilken grad bidrar XXXs intranett til de ansattes opplevelse av effektivitet samt jobbmotivasjon? Hvilke faktorer er viktigst? Hva legger de ansatte mest vekt på? Av praktiske årsaker vil undersøkelsen avgrenses ytterligere til kun å gjelde XXXs ansatte i Norge med tilgang til XXXs intranett. Med utgangspunkt i relevante teorier og ved hjelp av en kombinasjon av ulike vitenskapelige undersøkelsesmetoder vil forfatteren samle inn, analysere samt fortolke relevante data, og håper å kunne komme med relevante innspill og konklusjoner til XXX og til den videre forskningen. Forfatteren erkjenner de begrensninger som ligger i hva en enkelt undersøkelse vil klare å belyse. Allikevel håper forfatteren å kunne fange opp relevante "felles signaler" og samtidig kunne bidra til en økt forståelse på området. Forfatteren håper på å kunne nyttigjøre seg av de eventuelle funn i fremtiden. I tillegg vil denne "øvelsen" kunne gi forfatteren verdifull trening i bruk av teori og praksis. 1.3 OM KONFIDENSIALITET OG OPPDRAGSGIVERNE Om konfidensialitet og oppdragsgiverne Dette dokumentet er skrevet for BI, ifm. Master of Management Programmet "Kommunikasjon i Organisasjoner" (avsluttende) og for XXX. Av hensyn til konfidensialitet vil alle resultater fra denne undersøkelsen bli oppsummert under ett, og navn på personer og andre opplysninger som kan lette sporbarheten vil bli anonymisert Om XXXs organisasjon samt relevant bakgrunnsinformasjon XXX er en av tre hovedenheter i XXX konsernet (XXX Olje, XXX og XXX Energi). XXXs virksomhet bygger på 85 års erfaring med produksjon og

8 MAN Studentid: xxxxxx Side 4 av 51 tilvirkning av XXX og har oppnådd en ledende rolle i følgende markedsegmenter: Folie, litografisk materiell, bygge-systemer, motorblokker og sylinderhoder, systemer for distribusjon av varme samt deler / komponenter for bilindustrien, ren XXX og magnesium. Enheten består av to sentrale stabsfunksjoner: "Finance" og "Human Resources and Organization" og 6 divisjoner: "Primary Metal", "Metal Products", "Rolled Products", "Extrusion", "Automotive" og "North America". Se vedl. 1 for mer detaljer om organisasjonsstrukturen. Enheten har ca ansatte i hele verden, hvorav ca 5700 i Norge. De ansatte som jobber i Norge og som har tilgang til XXXs intranett utgjør pr. idag ca 3300 og er fordelt på flere lokasjoner i hele landet. Som nevnt i kap. 1.2 finnes det pr. idag flere intranettløsninger i XXXkonsernet, noen sentrale og noen lokale, og det finnes lokale intranettløsninger også under XXXs intranett. Årsaken kan være XXXs divisjonaliserte struktur, med de fordeler og ulemper flere intranettløsninger innebærer. Toppledelsen i XXX er veldig fokusert på å skape en felles XXXkultur ("the XXX way"), på tvers av enhetene, avdelingene, divisjonene og landegrensene. Dette kan det være en utfordring å formidle med tanke på organisasjonens dimensjoner og det kulturelle mangfold. Hva gjelder XXXs intranett er det kun en person som er hovedansvarlig for løsningen i organisasjonen. Denne personen er også ansvarlig for den interne kommunikasjonen i enheten på global basis. Ifølge samtaler med vedkommende står det fritt for hver leder i divisjonene / avdelingene å bestemme graden av støtte / forankring ifm. bruk av intranettet i egen divisjon / avdeling. 2 TEORETISK FORANKRING 2.1 REDEGJØRELSE FOR NOEN AV DE MEST SENTRALE TEORIER I dette kapittel ønsker forfatteren å redegjøre for noen få av de mest sentrale teorier, avgrenset til det som forfatteren mener er mest relevant for denne undersøkelsen. Disse teorier er å betraktes som en slags teoretisk "paraply" (hovedutgangspunkt) for undersøkelsen, mens de mer spesifikke teorier vil bli

9 MAN Studentid: xxxxxx Side 5 av 51 gjennomgått ifm. fremleggingen av hypotesene (se kap. 4). I dette kapittelet velger forfatteren å gjøre rede for teoriene om: a) intern kommunikasjon og betydningen av en god og effektiv intern kommunikasjon, b) kommunikasjon via web / intranett og betydningen av denne for organisasjonen og for informasjonsmedarbeideren, om c) holdninger generelt, om d) opplevelse av effektivitet og om IS-suksessmodellen, og til slutt om e) motivasjon og utfordringen for organisasjonen. Forfatteren velger å gjøre det på denne måten for å forbedre oppgavens lesbarhet og samtidig gi de enkelte hypotesene en klarere teoretisk forankring. Redegjørelsen for teoriene vil dessuten hjelpe forfatteren med å holde en "rød tråd" gjennom hele oppgaven, slik at de sentrale teoriene og de mer spesifikke teoriene ikke blir glemt når besvarelsene og funn fra undersøkelsen senere blir analysert og fortolket. 2.2 OM INTERN KOMMUNIKASJON OG BETYDNINGEN AV EN GOD INTERN KOMMUNIKASJON Ifølge kommunikasjonsteorier er en god intern kommunikasjon en av de viktigste forutsetninger for økt motivasjon samt økt produktivitet / effektivitet hos de ansatte. Samtidig må den interne kommunikasjonen tilpasses de ulike kommunikasjonskanaler for å sikre best mulig oppnåelse av de ønskede effekter (Erlien, 2003). Goldhaber (1993:13) skriver at: "Organisasjonskommunikasjon er utveksling av informasjon, ideer og følelser: nedover, oppover og på tvers av organisasjonens linjestruktur". Den interne kommunikasjonen følger mønsteret i autoritets-strukturen ifm. arbeidsdeling og spesialisering. Kommunikasjonen kan gå både vertikalt, dvs. oppover og nedover i organisasjonsstrukturen, fra overordnet til underordnet og omvendt, og horisontalt, f.eks. mellom ansatte på samme nivå i organisasjonen. Den vertikale kommunikasjonen forbindes generelt med den formelle kommunikasjonen i en organisasjon, mens den horisontale kommunikasjonen forbindes med den mere uformelle kommunikasjonen. Mens innholdet i den horisontale kommunikasjonen forblir nesten uendret / upåvirket av strukturen, blir innholdet i den vertikale kommunikasjonen, både nedover og oppover i systemet, som regel forvrengt og

10 MAN Studentid: xxxxxx Side 6 av 51 filtrert etterhvert som "budskapet" passerer gjennom lagene. Dess flere lag, dess mer forvrengning og filtrering av budskapet. Dette ser ut til å være innebygget i systemet, og begrunnes i organisasjonsteorier bla. i menneskets begrensede rasjonalitet, dvs. at mennesker ikke har kapasitet til å absorbere / forstå all informasjon, og i menneskets attribusjonsfeil, dvs. at mennesker har en tendens til å attribuere / fortolke budskapet utfra egne behov, erfaringer og kultur, samt fylle eventuelle "hull" med egne behov, antagelser og persepsjoner (Jacobsen og Thorsvik, 2002: , Thorsvik, samt Kuvås, ). Disse mekanismer er med på å påvirke den formelle interne kommunikasjonen i en organisasjon, og dette kan bla. forklare hvorfor det er vanlig at ledelsen og medarbeidere opplever og fortolker den samme situasjonen / hendelsen forskjellig. Ledelsen må derfor vite hvordan medarbeidere opplever situasjonen for å kunne tilpasse kommunikasjonen deretter (Erlien, 2003, 127). Samtidig må kommunikasjonen også tilpasses de enkelte kommunikasjonskanaler da forskning viser at budskapet oppfattes forskjellig også avhengig av hvilke kommunikasjonskanaler man velger. I tillegg skriver Erlien (2003:17-18) at det er viktig å skille mellom informasjon og kommunikasjon. Informasjon er som regel kun enveis (ovenfra og ned) mens kommunikasjon derimot forutsetter en toveis dialog mellom de ansatte og ledelsen. Det er ikke en reell kommunikasjon (dialog) når en organisasjon ikke gir rom for utveksling av informasjon / ideer / følelser og synspunkter på tvers av maktstrukturene. Dette er spesielt relevant med tanke på at den interne kommunikasjonen i en organisasjon er et viktig virkemiddel ifm. organisasjons-utvikling og arbeidet med å påvirke bedriftskultur, holdninger og motivasjon, og at en god intern kommunikasjon bidrar til et godt "klima". Av disse grunner skriver Erlien (2003:17-29) at den interne kommunikasjonen er og bør være et lederansvar. Intranettet i XXX brukes idag først og fremst ifm. den formelle kommunikasjonen, og stortsett enveis ovenfra og ned. Derfor tror forfatteren at utfordringen her vil være å finne ut hvordan de ansatte opplever kommunikasjonen gjennom intranettet idag, hvordan de ansatte oppfatter / persiperer budskapet som blir formidlet gjennom denne kanalen og hva som eventuelt kan / bør gjøres for å forbedre kommunikasjonen og kommunikasjonsflyten gjennom denne kanalen slik at de ansatte opplever økt jobbmotivasjon og effektivitet i det daglige arbeidet.

11 MAN Studentid: xxxxxx Side 7 av OM KOMMUNIKASJON VIA WEB/INTRANETT OG BETYDNINGEN AV DENNE FOR ORGANISASJONEN OG FOR INFORMASJONSMEDARBEIDEREN Som nevnt innledningsvis tilhører intranettet i utgangspunkt gruppen "fattige kommunikasjons-kanaler" (ref. kap.1.1). Grupperingen mellom "fattige" og "rike" kanaler ser ut til å ha opphav i teoriene om "social presence", "media richness" og "information richness". "Social presence" teorier fokuserer på medias kapabilitet til å overføre sosial tilstedeværelse, dvs. alle de signaler både verbale og ikke verbale som vanligvis overføres og fanges opp i en ansikt-til-ansikt samtale. "Media richness" teorier fokuserer på hvordan man persiperer / oppfatter selve media og predikerer mulige utfall av mediavalg. "Information richness" teorier går ut på at de ulike media varier mht. informasjonsrikdom, dvs. muligheten for rask tilbakemelding, bruk av naturlig språk og personlig fokus, og at jo rikere et medium er jo større er muligheten for å få til en felles forståelse. Ifølge teoretikerne er "ansikt-til-ansikt" kommunikasjon den "rikeste" kommunikasjonskanalen. Når to eller flere personer snakker sammen "ansikt-tilansikt" formidles det masse informasjon, både verbalt og ikke verbalt ("information cues"), informasjon man ikke i samme grad kan formidle når man anvender elektroniske kanaler. Men her kan det være forskjeller avhengig av hvilke elektroniske kanaler man anvender og i hvilke sammenhenger. Følgende gir en indikasjon på om en kommunikasjonskanal i utgangspunkt er rik eller fattig: Dess flere mottagere og raskere overføring av meldinger / informasjon, jo fattigere er kanalen, og omvendt. Gjennom intranettet spres det meget raskt meldinger / informasjon til mange, uavhengig av lokasjon og tid, og derfor er intranettet i utgangspunkt en "fattig" kanal. Kanalen kan allikevel gjøres "rikere" ved f.eks. å inkludere bilder og lyd, ved å legge opp til mer interaktive kommunikasjonsformer (Sørnes, , Erlien, 2003, Fulck et al. 2001), eller på andre måter. Nyere forskning viser at rikdom på en kanal vil avhenge av hvordan organisasjonen anvender kanalen og av de ansattes erfaringer og kommunikasjonspreferanser via denne kanalen (Van den Hooff, 2005). Intranettet er en forholdsvis ung kanal for den interne kommunikasjonen. En enkel forklaring på intranettbegrepet er følgende: Teknologien som brukes ifm. et

12 MAN Studentid: xxxxxx Side 8 av 51 intranett er den samme som for internett, men med den forskjellen at her ligger nettet (og informasjonen) på innsiden av organisasjonens brannmur. Ifølge kommunikasjonsforskere er intranettet med på å forandre den interne kommunikasjonen samtidig med at det er med på å forandre den tidligere informasjonsmedarbeiderens rolle. Den tidligere "portvaktrollen" som informasjonsmedarbeideren hittil har hatt blir endret i lys av denne kanalen fordi teknologien som denne kanalen er bygget på oppmuntrer / legger opp til en kommunikasjonsmodell der alle kan kommunisere med alle. Fordi intranettet skaper forventninger om åpenhet og gir muligheter for bedre informasjonsflyt og lettere tilgang til en felles kunnskapsbank, påvirker intranettet ikke bare organisasjonens kommunikasjon men også organisasjonens struktur, makt og kultur (Erlien, 2003:244og Thorsvik, Denne åpenhet i kommunikasjonen stiller en del krav til organisasjonen. Sett fra brukernes behov stilles det bla. krav til at intranettets innhold og struktur oppleves som nyttig / relevant, effektivt, selvforklarende og troverdig (dvs. oppdatert og korrekt), ref. Erlien (2003: ) og Kazoleas krav om "usefulness, precision and timeliness", (2001 (red): ). For at informasjonen skal oppleves som nyttig / relevant, effektivt og selvforklarende er det derfor viktig at informasjonen er mottagerorientert. (Erlien, 2003: , iforum, 2000 og 2001, Epap, 2003, og Kommunikasjon 4/04). Fri flyt av informasjon gir både fordeler og ulemper. En av ulempene er flom og oversvømmelse av informasjon ("informasjonsoverload"), som kan medføre at de ansatte går glipp av viktig informasjon fordi de drukner i informasjonsmengden. Informasjonsmedarbeideren har derfor en viktig oppgave med i å sørge for at det er mulig å navigere i det store havet av informasjon, ved f.eks. å gjøre løsningen mest mulig brukervennlig. Samtidig må informasjonen planlegges og tilrettelegges utfra den individuelle mottakerens perspektiv, ref. ovenfor. Erlien (2003) skriver at intranett ikke bør være en passiv kanal der brukeren selv må oppsøke den informasjonen som finnes, men en aktiv toveis kommunikasjonskanal som fremmer dialog, kulturbygging og kunnskapsdeling (og dermed også følelse av fellesskap hos de ansatte). Forfatteren tror dette vil være av stor betydning for XXX for å "binde" avdelingene tettere sammen uavhengig av

13 MAN Studentid: xxxxxx Side 9 av 51 lokasjoner, og dermed bidra til å øke de ansattes jobbmotivasjon og opplevelse av effektivitet. 2.4 OM HOLDNINGER GENERELT Ifølge organisasjonspsykologene (Kaufmann og Kaufmann, 1998: ) er holdninger relativt stabile mønstre av følelser, oppfatninger og atferdsmønstre rettet mot et spesifikt objekt, mot mennesker eller mot institusjoner. Holdninger er ikke medfødte egenskaper, men formes gjennom sosialiseringsprosesser. Med sosial holdning menes generelt individets forutfattede positive og negative reaksjonstendenser overfor sosiale objekter (personer, grupper), begivenheter eller saksforhold. Disse reaksjonsmønstrene er både en naturlig og nødvendig del av oss mennesker, ettersom vi uten holdninger ikke ville makte å håndtere alle inntrykkene vi møter. Holdningene er og blir dermed en stor del av oss selv. Videre er det ikke gitt på forhånd at en spesiell holdning fører til en bestemt handling, siden holdninger kun er en disposisjon til å reagere atferdsmessig, følelsesmessig og kognitivt. I arbeidslivet kan vi se eksempler på at både ledere og medarbeidere kan være ekstremt positivt eller negativt innstilt til bedriften eller en begivenhet uten at dette får handlingskonsekvenser. Holdninger kan være knyttet til arbeid og egen arbeidssituasjon (holdninger som har med jobbtilfredshet å gjøre), til den affektive forpliktelse til sin egen organisasjon (organisasjonsforpliktelse), og til begivenheter (f.eks. organisatoriske endringer). Denne oppgaven vil fokusere på holdninger som har med egen arbeidssituasjon å gjøre, dvs. de ansattes opplevelse av økt effektivitet og motivasjon (motivasjon er også er en form for holdning) ved bruk av XXXs intranett. 2.5 OM OPPLEVELSE AV EFFEKTIVITET OG OM INFORMATION SYSTEMS (IS) SUKSESS MODELLEN Opplevd effektivitet kan defineres som mottakerens oppfattelse / persepsjon av økt effektivitet (Rai et al., 2002), og er av de grunner som er nevnt i kapittelet ovenfor, å betraktes som en holdning. De Lone og McLean (1992) utviklet en modell - ISsuksess modellen som

14 MAN Studentid: xxxxxx Side 10 av 51 senere ble utvidet av Seddon (1997) og Rai, Lang, Welker (2002), og som har til hensikt å måle de ansattes holdninger ifm. innføring av ny teknologi i organisasjonen. Rai et al. (2002) anbefaler å anvende ISsuksess modellen til fremtidige og lignende undersøkelser. I denne sammenheng har forfatteren konstatert at modellen også er blitt brukt av tidligere BI studenter ifm. undersøkelser om opplevd operasjonell effektivitet ved innføring av intranett i organisasjoner. I figuren nedenfor vises den utvidede versjonen av modellen til Rai et al.(2002). Modellen viser at systemets kvalitet og informasjonskvalitet påvirker både den opplevde nytte og brukerens tilfredshet, og at dette kan måles på flere nivåer (på individuelt- / organisasjons- og samfunnsnivå). Dersom man f.eks. erstatter input variablene "System Quality" med "Opplevelse av brukervennlighet" (dvs. webløsningens kvalitet), og "Info Quality" med "Opplevelse av informasjonsinnhold" (dvs. innholdets kvalitet), ser man her en klar sammenheng mellom teoriene bak denne modellen og Erlien og Kazoleas teorier, ref. kap.2.3. Forfatteren vil derfor også ta utganspunkt i deler av denne modellen ifm. fremsetting av enkelte av hypotesene ifm. denne undersøkelsen, se kap. 3 og OM MOTIVASJON OG UTFORDRINGEN FOR ORGANISASJONEN Motivasjon stammer fra det latinske ordet "motiv" som betyr energi. Mennesker har en "motiv-latent disposisjon" som vekkes (settes i bevegelse) ved ulike endringer i aktivitet og stimuli. En vekket tilstand av motivasjon er derfor energi som er satt i bevegelse med en retning (Martinsen, ). Furnham (2002:246) beskriver motivasjon som en individuell opplevelse som virker som en

15 MAN Studentid: xxxxxx Side 11 av 51 slags indre drivkraft og som gjør at man får lyst / føler trang til å agere. Denne drivkraften har elementer av frivillighet og valg, og den gir opphav til hensikter, planer og intensjoner om å handle. Motivasjonen er en komplisert prosess med mulighet for mange ulike utfall. Motivasjonen er i tillegg noe som er individuelt og varierer med tid, situasjon og kontekst. Det finnes et hav av teorier og modeller om motivasjon (Furnham, 2002: , Jakobsen og Thorsvik, 2002: ). Noen av de mest sentrale motivasjonsteorier er: a) Behovsbaserte teorier som f.eks. Maslows (1954) hierarkiske behovsteori (fysiologiske behov, behov for sikkerhet, sosiale behov, behov for aksept og behov for selvaktualisering), Alderfers ERG teori om eksistens, relativitet og behov for vekst ("Existence, Relatedness and Growth needs"), Murrays (1938) og Jahodas (1982) "behov og trang" teorien om menneskets latente behov, McClellands teori om behov for makt, tilhørighet og prestasjon ("need for achievement"), b) Verdistyrte teorier, som f.eks. Lockes (1976), Feathers (1985), Landys (1985) og Furnhams (1987) teorier om handling for noe som gir mening, c) Likevektsteorier, også omtalt som "Equity"-teorier, som er basert på menneskets behov for likevekt i forhold til egen input (innsats) og ouput (utfall), gjerne sammenlignet med andres input og output (rettferdighetsbehov), ref. Adams (1965) og Pritchard (1972, d) Mestringsteorier: f. eks. Banduras (1986,1990) teorier om subjektiv mestringstro og dens påvirkning for den ansattes ytelse og motivasjon (Lai, 1997: , e) Forsterkningsteorier, også kalt belønning og straffteorier, som f.eks. Jablonsky og De Vries (1972) samt Lufthans og Kreiners (1974) teorier, og til slutt f) Forventningsteorier, f. eks. teoriene til Porter og Lawlers (1968) og Furnhams (1992) som ser på motivasjon som en funksjon av forventninger (Expectancy), instrumentalitet (Instrumentality) og valens (Valence). Enklere forklart vil en persons motivasjon være avhengig av personens forventninger om at en viss innsats vil resulterer i noe som igjen vil bli belønnet på en måte som personen setter pris på. Forfatteren konstaterer at det finnes mange motivasjonsteorier, og mener at det ville være galt å si at noen teorier er bedre enn andre, spesielt sett i lys av at motivasjon er noe individuelt og varierer med tid, situasjon og kontekst (se ovenfor). Haslam, 2004: 67 skriver "Motivation is a reflection and product of self categorization, dvs. at motivasjonen avhenger av hvordan en definerer seg selv i de ulike situasjoner, som et enkelt individ eller som tilhører av en gruppe.

16 MAN Studentid: xxxxxx Side 12 av 51 Forfatteren slutter seg til Furnham (2002) som skriver at det trenges mer forskning hva gjelder selve motivasjon til å arbeide, og at effektiv ledelse dreier seg om å kombinere ulike motivasjonsteorier. Avslutningsvis ønsker forfatteren å referere til Kaufmann og Kaufmann (1998: ) som definerer kommunikasjon som den prosessen hvor en person overfører en type informasjon (budskap) til en annen person, gruppe eller organisasjon (mottaker), og der mottaker får en viss forståelse / fortolkning av budskapet avhengig av hvordan informasjonen blir persipert / oppfattet. Menneskers grunnleggende verdier er med på å bestemme persepsjon og dermed holdninger, samtidig som persepsjon og holdninger påvirkes av grad av informasjon og kommunikasjon, involvering, forventninger samt tidligere erfaringer. XXXs utfordring vil derfor være å sørge for at budskapet som overføres via intranettet blir oppfattet slik det er ment, og at kanalen anvendes på en måte som bidrar til økt engagement og motivasjon hos de ansatte slik at de involveres i organisasjonens målsetninger. Her håper forfatteren å kunne belyse hvilke faktorer XXX bør fokusere på for at intranettet skal kunne bidra til økt jobbmotivasjon (se kap. 3 og 4). 3 UNDERSØKELSENS RAMMEVERK Med bakgrunn i problemstillingen og sentrale teorier beskrevet i hhv. kap. 1.2 og 2, samt i spesifikke teorier som vil beskrives nærmere ifm. fremlegging av hver hypotese i kap. 4, setter forfatteren opp følgende modell som utgangspunkt for undersøkelsen (1):

17 MAN Studentid: xxxxxx Side 13 av 51 Notat: 1: Elementer fra IS-suksessmodellen, ref. kap. 2.5 er integrert i forfatterens modell med følgende "justeringer": System Quality er blitt "erstattet" med "Opplevelse av brukervennlighet", b) Information Quality er blitt "erstattet" med "Opplevelse av informasjonsinnhold", c) "Perceived Usefulness" er blitt integrert i "Opplevelse av informasjonsinnhold og d) "User Satisfaction" er blitt "erstattet" med "Opplevelse av effektivitet" og "Jobbmotivasjon"(se kap. 4). 4 HYPOTESER SOM SKAL TESTES (MED RELEVANTE TEORIER) Ifølge "nyere" teorier samt vitenskapelig forskning om kommunikasjon ved hjelp av webteknologi (både internett og intranett), er brukervennlige og vel utformede websider faktorer som letter forståelse av budskapet, tiltrekker seg lesernes oppmerksomhet, fremmer motivasjon til å bruke websiden og dermed bidrar med økt effektivitet samt motivasjon på arbeidsplassen (ref. kap. 2.3, samt iforum, , , , , , epaper, Januar, Februar, Mars og April 2003, Kommunikasjon 04/04, Erlien, 2003). Webspesialistene differensierer mellom brukervennlighet og utforming av weben ("web-design"). Av praktiske hensyn, og fordi forfatteren mener dette ikke vil ha noen betydning for oppgaven slik som forfatteren har tenkt å løse den, velger

18 MAN Studentid: xxxxxx Side 14 av 51 forfatteren å slå sammen disse to begreper under paraplybegrepet "brukervennlighet". Denne sammenslåingen ser også ut til å praktiseres i mye av litteraturen man finner om intranettet. Forfatteren antar at de ansattes opplevelse av "brukervennlighet" vil påvirke både de ansattes opplevelse av effektivitet og de ansattes jobbmotivasjon, og setter derfor opp følgende hypotese: H1. Den ansattes opplevelse av intranettets "brukervennlighet" er positivt korrelert til den ansattes opplevelse av effektivitet og til den ansattes jobbmotivasjon (Dess høyere opplevelse av "brukervennlighet" den ansatte får, dess høyere opplevelse av effektivitet samt jobbmotivasjon) Ifølge kognitive læringsteorier (med utganspunkt i persepsjons- og attribusjonsteorier) er mennesker utsatt for store mengder stimuli uten å ha mulighet eller kapasitet til å forholde seg til alt. Istedet for å vurdere all informasjon er mennesker tvunget til å foreta mer eller mindre bevisste seleksjoner, ref. kap Når man selekterer er tendensen at man velger ut informasjon som man antar er viktig og relevant for den situasjonen man befinner seg i, og ignorerer det meste av alt annet (Jacobsen og Thorsvik, , 2002), se også kap Utfra dette antar forfatteren at informasjon som oppleves som nyttig / relevant, og som er direkte relatert til ens arbeidssituasjon, lettere drar lesernes oppmerksomhet samtidig med at budskapet blir lettere forstått. For at informasjonen skal oppfattes som relevant og nyttig er det dessuten viktig at informasjonen oppleves som pålitelig, oppdatert og at den gis på riktig tidspunkt (når de ansatte trenger den), ref. krav om informasjonens "usefulness, precision and timeliness", ref. Kazoleas (2001) i kap. 2.3 og Rai et al.(2002) i kap Med bakgrunn i dette antar forfatteren at opplevelse av informasjonens innhold (nytte / relevans, pålitelighet og tidsriktighet) også vil påvirke de ansattes opplevelse av effektivitet samt de ansattes jobbmotivasjon, og setter derfor oppfølgende hypotese til testing: H2. Den ansattes opplevelse av intranettets informasjonsinnhold er positivt korrelert til den ansattes opplevelse av effektivitet og til den ansattes jobbmotivasjon. (Dess bedre opplevelse av informasjonens innhold den ansatte får, dess høyere opplevelse av effektivitet og jobbmotivasjon) Organisasjonsteorier samt tidligere forskning (og forfatterens undersøkelser ifm. tidligere MM studier på BI) viser at ansatte krever klar og tydelig informasjon om selskapets styring, dvs. informasjon om organisasjonens mål / retning, samt kontinuerlig informasjon om fremdriften ift. de annonserte mål. Dette gjør at de

19 MAN Studentid: xxxxxx Side 15 av 51 ansatte lettere identifiserer seg med og involveres i organisasjonens målsetninger, samtidig som de ansattes tillit og tro på organisasjonen øker. XXXs har et ønske om at intranettet skal bidra til økt forståelse av organisasjonen strategiske beslutninger, ref. kap.1.2. Med bakgrunn i dette antar forfatteren at klar og tydelig informasjon via intranettet om selskapets styring og fremdrift både vil påvirke de ansattes opplevelse av effektivitet og de ansattes jobbmotivasjon og setter derfor opp følgende hypotese til testing: H3. Den ansattes opplevelse av intranettets informasjonen om organisasjonens styring / fremdrift er positivt korrelert til den ansattes opplevelse av effektivitet og til den ansattes jobbmotivasjon. (Dess bedre opplevelse av informasjon om organisasjonens styring / fremdrift den ansatte får dess høyere opplevelse av effektivitet og jobbmotivasjon) Ifølge sosial læringsteori fremmer det å dele kunnskap med andre egen læring. Samtidig er det slik at "mennesker kan lære uten selv å erfare, dvs. at man kan lære ved å sette seg inn i hva andre har gjort og erfart, og relatere erfaringer til egen situasjon". (Jacobsen og Thorsvik, 2002:332). Ifølge organisasjons-læringsteorier er lærende organisasjoner de organisasjoner som klarer å omsette "taus kunnskap" til "eksplisitt kunnskap", dvs. formidle den "usynlige kunnskap" som den enkelte ansatte besitter i form av bla. erfaring, bakgrunn og kultur, til en mer synlig og kollektiv form for kunnskap til fordel for flere (Jacobsen og Thorsvik, ,2002) samt Lai (1997: ) om "mobilisering av kompetanse". Erlien (2003:241) anbefaler også å bruke intranett til kunnskaps-deling, ref. kap Dersom organisasjonen ved hjelp av intranettet klarer å omsette mest mulig av den "tause kunnskapen" som sitter hos det enkelte individet til kollektivt kunnskap, ved bla. å oppmuntre til kunnskapsdeling slik at de ansatte opplever at intranettet fremmer egen læring, antar forfatteren at dette også vil påvirke både de ansattes opplevelse av effektivitet og de ansattes jobbmotivasjon. Med bakgrunn i dette settes følgende hypotese opp til testing: H4. Opplevelse av egen læring / kompetanseheving ved bruk av intranettet er positivt korrelert til den ansattes opplevelse av effektivitet og til den ansattes jobbmotivasjon. (Dess høyere opplevelse av egen læring/ kompetanseheving ved hjelp av intranettløsningen den ansatte får, dess høyere opplevelse av effektivitet og jobbmotivasjon) Flere undersøkelser, både nasjonalt (1) og internasjonalt, viser at de ansattes deltagelse og medvirkning i alt som kan påvirke egen arbeidssituasjon er meget

20 MAN Studentid: xxxxxx Side 16 av 51 viktige parametere for å få de ansatte med seg. Dette ser ut til å være spesielt viktig i de skandinaviske land, ref. Hofstedes studier (Jacobsen og Thorsvik, 2002:142), Stohls studier (2001,(red):337), og Furnhams studier (2002: ) av kulturer i ulike land basert på gruppering i 4 hovedkategorier: PDI (Power Distance), MAS (masculinity), UAI (Uncertainty Avoidance) og IDV (Individuality). I denne sammenheng kan man f.eks. si at i land med lav MAS, som f.eks. i de skandinaviske land, vil verdier som tradisjonelt tilegnes den kvinnelige rollen, slik som f.eks. deltagelse, fellesskap og omsorg, være de som vil få mest støtte / tilslutning (være mest aksepterte). Teorien om viktigheten av den ansattes medvirkning og deltagelse støttes også av bla. Jacobsen og Thorsvik (2002: ), og av Erlien (2003), ref. kap.2.3. Forfatteren antar dermedr at de ansattes mulighet til å være med på å påvirke eksisterende intranettløsning hva gjelder informasjonsinnhold også vil kunne påvirke de ansattes opplevelse av effektivitet og de ansattes jobbmotivasjon. Med bakgrunn i dette settes følgende hypotese opp til testing: H5. Den ansattes opplevelse av medvirkning / deltagelse ifm. innhold / input til intranettet er positivt korrelert til den ansattes opplevelse av effektivitet og til den ansattes jobbmotivasjon. (Dess høyere opplevelse av medvirkning den ansatte får, dess høyere opplevelse av effektivitet og jobbmotivasjon) Notat 1: inklusive forfatterens forskning ifm. prosjektoppgave for MM programmet i Endringsledelse, Ifølge sosialidentitetsteorier (Haslam, 2004:80-98) vil det å føle seg som en del av "fellesskapet" (kunne identifisere seg selv med "de andre") lette kommunikasjon, forståelse og samarbeid i en gruppe. Samtidig er dette en viktig faktor for den ansattes motivasjon og trivsel i jobben. Dette støttes bla. av mange organisasjonsteorier, bla. av McClellands teori om "behov for tilhørighet" (Jacobsen og Thorsvik, 2002:234), av Maslows teori om sosiale behov (ref. kap. 2.5) og av Haslams sosialidentitetsteorier (Haslam, 2004:67:68). I dagens samfunn som preges av globalisering, turbulens, kontinuerlige endringer, større fragmentering, mer isolasjon og større usikkerhet, antar forfatteren at det vil bli et økende behov for å føle tilhørighet, fellesskap og for å "binde tettere bånd" på arbeidsplassen. Forfatteren tror teknologien vil være med på å fremskynde denne prosessen. Denne antagelse støttes av flere kommunikasjonsforskere, bla. Thorsvik ( ) og Jacobsen og Thorsvik (2002: ). Argyris går så langt som til å konkludere med at det er de organisasjonene som best klarer å ivareta de

En undersøkelse av de ansattes holdninger ifm. implementering av organisatoriske endringer (endringsvilje, oppfattelse av endringsprosessen)

En undersøkelse av de ansattes holdninger ifm. implementering av organisatoriske endringer (endringsvilje, oppfattelse av endringsprosessen) Prosjektoppgave i : Master of Management Program i Endringsledelse Eksamenskode: MAN21191 Innlevert: 14.04.2004 (frist: 07.05.2004) (Utarbeidet av Adelina Edland tildelt karakter: A ) En undersøkelse av

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Måling av medarbeidere som immaterielle verdier: Hvorfor, hva og hvordan?

Måling av medarbeidere som immaterielle verdier: Hvorfor, hva og hvordan? Måling av medarbeidere som immaterielle verdier: Hvorfor, hva og hvordan? Forum for Kunnskapsbedrifter 2. februar 2005 Oslo Børs, 1. amanuensis, Dr. Oecon/PhD Handelshøyskolen BI Måling av ikke-finansielle

Detaljer

DIFI VEILEDNING I BRUK AV AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR

DIFI VEILEDNING I BRUK AV AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR DIFI VEILEDNING I BRUK AV AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR Innhold 1. Innlogging i systemet... 3 2. Forsiden av portalen... 3 3. Redigere spørreskjema... 4 3.1 Spørsmål skal

Detaljer

INTERVJUGUIDE FOR TESTING AV VERKTØYET EUROPASS+

INTERVJUGUIDE FOR TESTING AV VERKTØYET EUROPASS+ INTERVJUGUIDE FOR TESTING AV VERKTØYET EUROPASS+ Dokumentasjon av kompetanse via Europass CV nettbasert hjelpeverktøy for ungdom Københavnprosessen og fokuset på livslang læring har ført til en økende

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Hovedtema: KTI Hytterenovasjon 2011 Trondheim 23. september 2011 Innhold FORORD... 4 OPPSUMMERING... 5 OM RAPPORTEN... 7 1. KUNDETILFREDSHET EN FORKLARING...

Detaljer

DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE

DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Psykologi bred to spalter.book Page 5 Monday, July 7, 2003 4:04 PM Innhold DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Kapittel 1 PSYKOLOGI PÅ ORGANISASJONSARENAEN...

Detaljer

Fagansvarlige: Øyvind L. Martinsen, PhD Cathrine Filstad, PhD Institutt for Ledelse og Organisasjon

Fagansvarlige: Øyvind L. Martinsen, PhD Cathrine Filstad, PhD Institutt for Ledelse og Organisasjon HRM Fagansvarlige: Øyvind L. Martinsen, PhD Cathrine Filstad, PhD Institutt for Ledelse og Organisasjon Hva er HRM? Human Resource Management Forvaltning av menneskelige ressurser. Dreier seg om: Menneskelig

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 «Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse. Mars 2012 Totalrapport

Medarbeiderundersøkelse. Mars 2012 Totalrapport Medarbeiderundersøkelse Mars 2012 Totalrapport Medarbeiderundersøkelse 23.04.2012 Om undersøkelsen Undersøkelsens formål er å innhente et informasjonsgrunnlag om sentrale arbeidsmiljøfaktorer og å bruke

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap Medarbeidersamtaler Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 UMBs visjon Universitetet for miljø- og biovitenskap skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av de foresattes perspektiver og erfaringer med barnehagene. Resultatene

Detaljer

Ofte stilte spørsmål.

Ofte stilte spørsmål. Ofte stilte spørsmål. Spm.1 Hvordan kan det dokumenteres / bevises at de ansatte er kjent med visjon, formål og kvalitetspolitikk? SVAR.1 Dette kan vises gjennom samme type tilbakemeldinger fra hver av

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse Page 1 of 5 Det Nye Ledelse Paradigmet Lederferdigheter - De viktigste ferdigheter du kan tilegne deg. Forfatter Robert B. Dilts Originaltittel: The New Leadership Paradigm Oversatt til Norsk av Torill

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 22.05.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00

Detaljer

Kompetanse som begrep og ressurs

Kompetanse som begrep og ressurs Kompetanse som begrep og ressurs Presentasjon for KS Flink med folk i første rekke. Linda Lai, ph.d, dr.oecon. Professor i ledelse og organisasjon, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) 1 Professor Linda

Detaljer

6.2 Signifikanstester

6.2 Signifikanstester 6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Arbeidsglede og ledelse Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Ledelse som kilde til ansattes jobbmotivasjon Opplevd lederstøtte

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Skjermingsprosjektet akuttnettverket

Skjermingsprosjektet akuttnettverket Skjermingsprosjektet akuttnettverket Status april 2014 Prosjektets mål Utvikle kunnskapsbasert og pålitelig måling av skjerming En søker å operasjonalisere skjermingsbegrepet slik at det kan lages et instrument

Detaljer

ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE

ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE Omstilling endringsledelse nye bedrifter som fusjonerer er overskrifter som vi ser i aviser og andre medier hver eneste dag. Noen lykkes andre ikke. En av forutsetningene

Detaljer

Kursoversikt 2009. Kurskalender 2009-1. halvår. Kurskalender 2009 2. halvår

Kursoversikt 2009. Kurskalender 2009-1. halvår. Kurskalender 2009 2. halvår Kursoversikt 2009 Målet med våre kurs er å gi deg best mulige forutsetninger for å kunne utnytte SPSS omfattende muligheter. Det gjelder uansett om du er nybegynner eller allerede bruker vår programvare

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse 2015

Medarbeiderundersøkelse 2015 Medarbeiderundersøkelse 2015 Hvorfor skal vi ha medarbeiderundersøkelse? I Hedmark fylkeskommune er de ansatte den viktigste ressursen for å realisere alle fylkeskommunens målsettinger. Gjennom en medarbeiderundersøkelse

Detaljer

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi 1. Innledning Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi skal være et styringsverktøy for å oppnå rådets kommunikasjonsmål. Vår kommunikasjon bygger på vår

Detaljer

Innhold Kapittel 1 Psykologi på organisasjonsarenaen....................... 35 Utvidet sammendrag............................................... 37 I Atferdsfag og bedrifters ytelser.................................

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

KTI: Eidefoss 2010. M.h.t. kartlegging av de ulike selskapers omdømme så er blant annet følgende områder dekket av undersøkelsen:

KTI: Eidefoss 2010. M.h.t. kartlegging av de ulike selskapers omdømme så er blant annet følgende områder dekket av undersøkelsen: Norfakta Markedsanalyse presenterer i denne rapporten resultatene fra årets markedsundersøkelse vedrørende omdømme og kundetilfredshet, gjennomført på oppdrag fra Markedskraft/ Eidefoss. Bakgrunnen for

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Denne uken: kap. 6.1-6.2-6.3: Introduksjon til statistisk inferens. - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans

Denne uken: kap. 6.1-6.2-6.3: Introduksjon til statistisk inferens. - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans Denne uken: kap. 6.1-6.2-6.3: Introduksjon til statistisk inferens - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans VG 25/9 2011 Statistisk inferens Mål: Trekke konklusjoner

Detaljer

Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene statistiske utfordringer. Rune Johansen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kristiansand 4.

Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene statistiske utfordringer. Rune Johansen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kristiansand 4. Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene statistiske utfordringer Rune Johansen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kristiansand 4. september 2014 Rune Johansen, forsker, Nasjonalt folkehelseinstitutt, divisjon

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Totalrapport Antall besvarelser: 8 398 Svarprosent: 55% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

TIØ4258 Innovasjon og mennesker

TIØ4258 Innovasjon og mennesker 1 TIØ4258 Innovasjon og mennesker Ola Edvin Vie Førsteamanuensis NTNU 2 Ch. 6: The nature of work motivation Arbeidsmotivasjon er de psykologiske kreftene som bestemmer: retningen på en person oppførsel

Detaljer

Brukskvalitet. Bruk og nytte av systemet

Brukskvalitet. Bruk og nytte av systemet Brukskvalitet Bruk og nytte av systemet Fem grunner til at systemer er vanskelige å bruke Systemet er tilpasset maskinen og arbeidsoppgaven - ikke brukeren Brukerenes arbeidsoppgaver endres raskt, mens

Detaljer

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 17-18 oktober 2006 Lillin Cathrine Knudtzon og Kristin Amundsen DESIGNMATRISE HVA HVOR- DAN GJENNOMFØR-

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Statistiske metoder Bokmål Dato: Torsdag 19. desember Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 8 Antall oppgaver: 3 Oppsettet

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

OPQ Profil OPQ. Kandidatrapport. Navn Sample Candidate. Dato 21. mai 2014. www.ceb.shl.com

OPQ Profil OPQ. Kandidatrapport. Navn Sample Candidate. Dato 21. mai 2014. www.ceb.shl.com OPQ Profil OPQ Kandidatrapport Navn Sample Candidate Dato 21. mai 2014 www.ceb.shl.com INNLEDNING Denne rapporten er konfidensiell, og er kun beregnet for den personen som har fullført personlighetstesten

Detaljer

HJELPER TIL PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE

HJELPER TIL PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE INNHOLD Kapittel 1 Psykologi på organisasjonsarenaen... 11 Utvidet sammendrag... 13 I Psykologi og atferdsfag... 13 II Psykologi som studiet av det mentale liv... 13 III Psykologi som studiet av atferd...

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Barnehagerapport Antall besvarelser: 5 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 71%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 71% Barnehagerapport Antall besvarelser: 20 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 1% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 2.

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt Vedlegg 3 til internmelding om arbeidet med evaluering i UDI Hvordan utforme en evaluering? I dette vedlegget gir vi en beskrivelse av en evaluering kan utformes og planlegges. Dette kan benyttes uavhengig

Detaljer

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Barnehagerapport Antall besvarelser: 3 BRUKERUNDERSØKELSEN 5 Svarprosent: 6% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 05 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 0 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55% Barnehagerapport Antall besvarelser: 29 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 55% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: 189 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Sykefravær blant lærere. HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik

Sykefravær blant lærere. HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik Sykefravær blant lærere HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik Fra ide til realitet Ide lansert vår 2009 Rask avklaring med Uni-Rokkan senteret Interne diskusjoner h-2009 Politisk

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015: VI BRYR OSS Rapport Ringerike Kommune 2015: Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant beboere ved kommunens

Detaljer

Kva ville du gjera om du var bladstyrar?

Kva ville du gjera om du var bladstyrar? Vanskelige samtaler 16.november 2010 Slik håndterer du dine medarbeidere. Medarbeidersamtaler planlegging og gjennomføring, håndtering av vanskelige medarbeidere, gjennomføring av vanskelige samtaler Turid

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Barnehagerapport Antall besvarelser: 42 Svarprosent: 69% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Barnehagerapport Antall besvarelser: 46 Svarprosent: 46% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai

Detaljer

Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no)

Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) 1 Strategisk satsing på kompetanse Systematisk, målbasert og langsiktig satsing på tiltak for å sikre

Detaljer

Holdninger til å inkludere bærekraftig kosthold i en profesjonell sammenheng blant kliniske ernæringsfysiologer

Holdninger til å inkludere bærekraftig kosthold i en profesjonell sammenheng blant kliniske ernæringsfysiologer Holdninger til å inkludere bærekraftig kosthold i en profesjonell sammenheng blant kliniske ernæringsfysiologer Masteroppgave Master i mat, ernæring og helse Fakultet for helsefag Institutt for helse,

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Hvis kurset du trenger ikke finnes i oversikten under, ta kontakt med oss. Vi tilrettelegger gjerne kurs etter behov.

Hvis kurset du trenger ikke finnes i oversikten under, ta kontakt med oss. Vi tilrettelegger gjerne kurs etter behov. Kursoversikt 2012 Målet med våre kurs er å gi deg best mulige forutsetninger for å kunne utnytte mulighetene i SPSS. Det gjelder uansett om du er nybegynner eller allerede bruker vår programvare og trenger

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

4 Resultatrapportene - en veileder til tolkning av resultater

4 Resultatrapportene - en veileder til tolkning av resultater 4 Resultatrapportene - en veileder til tolkning av resultater Revisjon: 01-2014 1 Hovedlinjer i modellen Krav og ressurser påvirker hverandre både positivt og negativt Høye krav og lite ressurser kan gi

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune BERGEN KOMMUNE Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune Vedtatt i Byrådet 22.9.04, sak 1531/04. Bergen kommune, Arbeidsgiverseksjonen www.bergen.kommune.no/for_ansatte/arbeidsgiverpolitikk (internett)

Detaljer

Ski kommunes kommunikasjonsstrategi

Ski kommunes kommunikasjonsstrategi Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 1. Kommunikasjonsutfordringer Å bruke kommunikasjon strategisk, betyr i Ski kommune (SK) at vi tar hensyn til at beslutninger og handlinger skal kommuniseres i alle

Detaljer

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar Nedenfor følger 90 oppgaver. Fra disse blir det hentet 10 oppgaver til eksamen. Av de 10 oppgavene du får på eksamen skal du besvare 6, men du velger

Detaljer

Lederutviklingsprogram Administrative ledere Oktober 2008 Januar 2009

Lederutviklingsprogram Administrative ledere Oktober 2008 Januar 2009 Lederutviklingsprogram Administrative ledere Oktober 2008 Januar 2009 Overordnet målsetting Utvikle en profesjonell administrativ service for den faglige ledelsen og derigjennom bidra til at NTNU når sine

Detaljer

KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll

KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll Beskrivelse av A1 A1 skal tilby en pålitelig, forbindelsesorientert tjeneste over en upålitelig, forbindelsesløs tjeneste A2. Det er flere ting A1 må implementere

Detaljer

Ingeniører og sivilingeniører i energibransjen En undersøkelse av nytte ved styrings- og ledelsessystem i energibransjen

Ingeniører og sivilingeniører i energibransjen En undersøkelse av nytte ved styrings- og ledelsessystem i energibransjen Ingeniører og sivilingeniører i energibransjen En undersøkelse av nytte ved styrings- og ledelsessystem i energibransjen HR-konferansen 2010; Styrings- og ledelsessystem, mer styr enn styring? 1 Bakgrunn

Detaljer

Organisering og ledelse av divisjon Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet

Organisering og ledelse av divisjon Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet Organisering og ledelse av divisjon Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet Nasjonalt topplederprogram Aage Westlie Gjøvik 11.4.2010 1. Bakgrunn Divisjon Prehospitale tjenester består av følgende avdelinger:

Detaljer

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon?

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? kunnskap gir vekst Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? Monica Martinussen Leder FF ved UiT Oversikt

Detaljer

KOMMUNIKASJONSPROSJEKT HJEM SKOLE FAU-KORSVOLL SKOLE, OSLO. Korsvoll, April 11, 2014

KOMMUNIKASJONSPROSJEKT HJEM SKOLE FAU-KORSVOLL SKOLE, OSLO. Korsvoll, April 11, 2014 KOMMUNIKASJONSPROSJEKT HJEM SKOLE FAU-KORSVOLL SKOLE, OSLO Korsvoll, April 11, 2014 Spørsmål om rapporten kan rettes til FAU Leder ved Korsvoll Skole Per-Otto Wold per.otto.wold@gmail.com Sammendrag FAU

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011 Glenn A. Hole Trender i arbeidslivet Organisasjonsutvikling Organisasjonsutvikling er: basert på en planlagt innsats, styrt fra toppen av organisasjonen, som omfatter

Detaljer

Veiledning for utarbeidelsen av økonomiske analyser som fremlegges for Konkurransetilsynet

Veiledning for utarbeidelsen av økonomiske analyser som fremlegges for Konkurransetilsynet Rev.dato: 16.12.2009 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5 Innhold 1 BAKGRUNN OG FORMÅL... 2 2 GENERELLE PRINSIPPER... 2 2.1 KLARHET OG TRANSPARENS... 2 2.2 KOMPLETTHET... 2 2.3 ETTERPRØVING

Detaljer

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Dag Wollebæk, Synne Sætrang og Audun Fladmoe Presentasjon av rapport, 23. juni 2015 Formål/hovedbidrag 1. Hva skjer i de ulike fasene av? Hvordan

Detaljer

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Fagutvikling kan være innføring av nye tiltak eller evaluering og justeringer av etablerte tiltak. Fagutvikling kan også være innføring av nye metoder eller det

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Stiftelsen Soria Moria. siv.skard@nhh.no

Stiftelsen Soria Moria. siv.skard@nhh.no Sosiosponsing Stiftelsen Soria Moria 28.10.2010 2010 siv.skard@nhh.no Meny DEL 1 Hva er sosiosponsing? Hvordan er det forskjellig fra andre typer sponsing (idrett) og veldedighet/gaver? DEL2 Vurdering

Detaljer

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen

Detaljer

Psykososialt IT-miljø

Psykososialt IT-miljø Psykososialt IT-miljø En av mange: Definisjon Det psykososiale miljøet dreier seg om hvordan hvert individ har det sammen med andre. Mennesker er sosiale skapninger, vi er avhengig av kontakt med andre,

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Barnehagerapport Antall besvarelser: 5 BRUKERUNDERSØKELSEN 05 Svarprosent: 56% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 0 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai

Detaljer

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode QED 1 7 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 2 Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode Kapittel 4 Oppgave 1 La være antall øyne på terningen. a) Vi får følgende sannsynlighetsfordeling

Detaljer