Sjangerteori. Sjangeranalyse av nettsteder. av Egil Jacobsen

Transkript

1 Sjangerteori. Sjangeranalyse av nettsteder av Egil Jacobsen

2 Hva er sjanger? Etymologien: Sjanger genre (fr.) genus (lat) = Slekt (-skap) = Tekster som likner hverandre. Aristoteles Poetikken: Epikk, drama og lyrikk Trekk ved teksten er det avgjørende. Retorikken - De tre talesjangrene: rettstalen, lov(prisnings)-/festtalen den rådgivende talen. Kairos dvs situasjonen er det avgjørende.

3 Hva er sjanger? Den moderne sjangerforståelsen: Sjanger handler ikke lenger først og fremst om litteratur, men om film, bilder, samtaler, radio og om hverdagslivets multimodale tekster En aktuelle diskusjonen hva er konstituerende for en sjanger: Det tekstinterne vs det teksteksterne Karakter av lovmessighet/stabilitet vs karakter av intersubjektiv forventning, sosial interaksjon og medieutvikling. Eksempel: Forelesningen som sjanger.

4 Moderne sjangerteori Den sosiale kontekstens betydning - Carolyn Miller. Språket er i bruk i sosiale situasjoner, er basert på våre forventninger i disse og preget av sterke institusjonelle normer. Typifiserte, gjentakende handlinger fører til typifiserte, gjentakende tekster/språkbruk. Sjanger kan derfor forstås som en relasjon - mellom tekstuelle strukturer og situasjonskonteksten.

5 Moderne sjangerteori Det kommunikative formålets betydning Bhatia. Sjanger er en gjenkjennbar kommunikativ hendelse med et sett av kommunikative formål. Formålene blir identifisert og forstått av alle som inngår i det aktuelle språkbruksmiljøet (diskursfellesskapet) Det er formålene som skaper sjangeren og som gjør at den får en bestemt intern struktur. En større endring av et kommunikativt formål fører til oppkomsten av nye sjangere. Sjangeren strukturerer teksten ved å legge begrensinger vha konvensjoner for struktur, form og språklige/retoriske strategier.

6 Moderne sjangerteori Sjanger foreløpig oppsummert: En likhet, et slektskap er avgjørende. Likhet i situasjon og formål blir realisert språklig. Tekstutformingen bindes og som tekstprodusenter binder vi oss ved å ta i bruk sjangere. Men hvordan identifisere vi faktisk en sjanger? Komplekse (og ubevisste) koblinger mellom: Innhold?, Form? Medium?, Formålet? Funksjonen? Strukturen/ designet? Filmsjangere kan illustrere noen utfordringer: Musical og Western. Hva er det avgjørende kriteriet?

7 Web og sjanger Mediets muligheter: Nye sjangere? Nye sjangerkombinasjoner? Anders Fagerjord opererer i boka WEB-Medier med 15 websjangere. Inndelingen er basert på det han kaller likhetstrekk. Blogg Brukergenererte tidskrifter Fotosamlinger Hypertekstlitteratur Firmahjemmesider Interaktiv grafikk Nettavis Nettmagasiner Personlige hjemmesider Portaler Søkemotorer Web-TV og nettradio Wikier

8 Web og sjanger The consept of genre is a mulitimodal consept. Theo van Leeuwen Theo van Leeuwen sjanger i nye medier: Sjanger som mal for kommunikativ handling Sjanger som mal for visuell gjenkjennbarhet Sjanger innebærer likhet i format Sjanger kan være likhet i tematisk innhold, men er IKKE likhet mht ideologi, tro eller meningsinnhold Sjanger betyr IKKE at språklige trekk er like, men at de relativt sett er homogene.

9 Web og sjanger Sjangerkompetanse støtte eller feilspor? Informasjonsarkitekturen: If you are building a web site for a music store, it`s important to know the genres of music. Chistiana Wodtke(2003) Information architecture. Design og utforming Relay on Recognition Rather than on Recall Innholdsproduksjon og websidenes delsjangere En nyhetsartikkel er ikke en fagartikkel Feilspor? Faren for kopiering. Det uoriginales kjedsommelighet eller hva som skjer når konvensjonene stopper kreativiteten. Klisjeer? Bevisst utfordre, bryte med sjangeren for å skape noe bra?

10 Sjangeranalyse av nettsteder hvordan? En tenkt problemstilling Har forskningsinstitusjoner som VF, ØF, ISF osv utviklet en egen sjanger med eventuelle undersjangere på sine nettsteder? Altså: Finnes det en sjanger vi kan kalle forskningsweb? Hvordan kan vi gjennomføre en analyse for å kunne svare?

11 Har vi en sjanger her?

12 Sjangeranalyse hvordan? En heuristikk der vi på en systematisk måte stiller ulike spørsmål til teksten og konteksten for eksempel om: Kommunikative formål Hvilke intensjoner/formål kan vi identifisere hos adressent og adressat? Kontekstuelle faktorer: Hvilke institusjoner er involvert?, hvem deltar i produksjon, distribusjon og konsumpsjon? Hvilke språkbruksmiljøer er involvert? Innhold Hvilke tema handler det om? Den visuelle overflaten Hvordan er forholdet tekst bilder? Hvordan er komposisjonen? Tekstinterne trekk Hvilke ord, register, språkhandlinger, setningsformer, teksttyper og sammenbinderinger er i bruk?

13 Sjangeranalyse hvordan? Et mulig utgangspunkt: Norman Faircloughs modell for diskursanalyse Sosial praksis - kulturkontekst Tekst / Websider Diskursiv praksis / Situasjonskontekst

14 Skrittene Sjangeranalyse av forskningsweb skritt for skritt Hva vi gjør 1. Valg av undersøkelsesobjekter. 2. Få et førsteinntrykk av situasjonskonteksten og kommunikative formål. 3. Få kunnskap om kulturkonteksten Velger ut 4 5 aktuelle nettsteder. Gjennomgang av nettstedene, pluss annet info-materiale fra institusjonene. Hva skjer? Hvem deltar? Er det tydelige intertekstuelle spor? Hvilke fagområder profileres? Hvilke kommunikative hovedformål har nettstedene? Gjennomføre en institusjonell analyse. Lesing av virksomhetsplaner, årsmeldinger, informasjonsstrategier, opplæringsdokumenter, Finne ut om lokalisering, finansiering, oppdragsinnhenting, bånd til andre institusjoner ol

15 Sjangeranalyse av forskningsweb skritt for skritt Skrittene Hva vi gjør 4. Analyse av den visuelle overflaten 5. Trekkanalyse: Hvilke kommunikative enheter /elementer finnes og hvilke oppgaver har disse? Komposisjonsanalyse: Framheving, innramming og informasjonsverdi. Kartlegge hvilke semiotiske ressurser som er i bruk og hvordan de brukes. Sammenlikne. Identifisere de ulike kommunikative enhetene. Gjennomføre funksjonell analyse av disse. Beskrive den strukturen som de utgjør. Sammenlikne. 6. Retorisk analyse Kartlegge bruk av retoriske og språklige virkemidler. F.eks etosoppbygging og metaforanalyse. Sammenlikne.

16 Sjangeranalyse av forskningsweb skritt for skritt Skrittene Hva vi gjør 7. Tekstintern analyse. Se på ordbruk, språkhandlinger, tekstsammenbindingen, modalitet, aktiv/passiv, referentkjeder osv. Sammenlikne. Vurdere grad av homogenitet. 8. Tematisk innhold Identifisere og beskrive det tematiske innholdet. Se på både tekst og bilder og samspillet mellom dem. Sammenlikne. 9. Konklusjon: Har vi en sjanger (med eventuelle under-sjangere her?) Summere opp likheter og forskjeller. Se på nytt på kommunikative formål. Trekke en konklusjon.

17 Moderne sjangerteori Avslutning: Hvorfor er sjanger interessant i forhold til web? Sjanger muliggjør gjenkjenning av kommunikativ formål og oppgaver. Sjanger etablerer felles forventningshorisont hos adressent og adressat Sjanger er kulturell ressurs tilbyr tekstnormer og forenkler vurderingen av nettstedets tekstverdi Sjanger kan effektivisere kommunikasjon fordi den økonomiserer og forenkler. Sjanger er en i seg selv en viktig semiotiske ressurs som kan bidra til å realisere mening. Sjangerkompetanse er etter min mening et viktig verktøy i kommunikasjonssituasjonen. Kan slik kompetanse dermed være et verktøy i arbeidet med å utvikle og forbedre nettsteder?

18 Vil du lese mer om sjanger? start her: RETORICA SCANDINAVICA Nr. 18. Temanummer Om sjanger.