New Zealand - Norges motpol s.4

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "New Zealand - Norges motpol s.4"

Transkript

1 i utvikling Nr , 9. årgang New Zealand - Norges motpol s.4 Du kan snart bade i Jærvassdraget s.12 Kjetil Thorsen - Snøhetta s.52 Rogaland fylkeskommune

2 nr NNHOLD Lysefjorden? Nei. Milford Sound s4 Jærvassdrag s12 Nr. 4. desember årgang Fylkesdirektør - regionalutvikling: Terje Fatland Ansvarlig redaktør: Edme R. Fredriksen Design: Cox Millimeter Tilrettelegging: Petter Mikaelsen Trykk og repro: Spesialtrykk Forsidefoto: Inge Bruland - Bitmap, Håelva s52 Kjetil Thorsen - Snøhetta Rogaland Fylkeskommune Postboks 130, 4001 Stavanger Telefon: Telefaks: E-post: ISSN: Rogaland i utvikling

3 Nå trengst det avklaring og handling Bybane s20 s57 Det manglar ikkje på dokument for å ta stilling til korleis landet skal organiserast. Det eine utgreiinga har avløyst den andre dei siste åra. Konklusjonane er omtrent eintydige. Me er best tente med tre nivå: stat - kommune - og det regionale. Det er mest om det regionale debatten har gått. Er det trong for eit tredje nivå, og kva oppgaver skal i så fall leggjast der? Ville det ikkje vera meir formålstenleg med store kommunar? Distriktskommisjonen konkluderer i si utgreiing at sterke og robuste regionar er rett grep for å løysa ut potensialet for verdiskaping i landet, og slår til orde for at dette berre kan skje dersom regionane får overført oppgåver, mynde og verkemidler frå staten, altså Stortinget. Slik sett blir det avveging å gjera regionane store nok til at så kan skje, men ikkje så store at innbyggjerane misser engasjement og føler avstand. Etter som denne prosessen går, ser stadig fleire at engasjementet for det regionale nivå ikkje er arbeid og kamp for å redda fylkeskommunen. Den dagen nye regionar er definerte er fylkeskommunen si tid ute. Det er ingen her som kjempar for eigen posisjon. Dette er grep for å styrka lokaldemokrati, desentralisera makt og verkemidler og gi folk meir rett til å styra i eige hus. Om dette skjer tilnærma slik distriktskommisjonen skisserer, vil det revitalisera folkestyret og stimulera nyskaping og verdiskaping i heile landet ved at regionar og kommunar sjølv får hand om verkemidler til samferdsel, kommuniksjonar,utdanning, forskning,næringsutvikling,kultur og idrett. Alt dette er utgreidd og dokumentert. Nå vil me ha avklaring og handling. Ventetida er over. Det er krav me set fram som innbyggjerar, veljerar og arbeidstakarar. Nå er det kritisk avgjerande at det blir halde politisk tempo for å kunne gå frå prat til arbeid og resultater. Det er å håpa at alle parti ser at folk vil ha dette som sak til stortingsvalet neste år,og at partiprogramma slik sett må avspegla partia sine standpunkt i dette spørsmålet. Det må vera eit godt og edelt hundreårsønske frå folket. Og når dette er avklart, ja det er først då det er duka og klar bane for dei som måtte vera opptatt av kommunestruktur og nye kommunegrenser. Takk for all god samhandling i året som har gått. Godt nytt år! Terje Fatland Fylkesdirektør regionalutvikling Foto: Markus Johansson

4 TEMA Regionalplan Lysefjorden? Nei 4 Rogaland i utvikling

5 Milford Sound I Fiordland Nasjonalpark

6 TEMA Regionalplan 6 Rogaland i utvikling

7 New Zealand Norges motpol Neppe noe annet land har i sum så mange likhetstrekk med Norge hva gjelder størrelse (4,0 mill. innbyggere), geografi, naturtyper, demografi, klima, kulturbakgrunn som New Zealand. Men det er også en del markante forskjeller. Det er derfor av stor interesse å studere hvordan arealer og ressurser planlegges og utnyttes. Sørvest på Sørøya ligger Fiordland nasjonalpark. Et stort sammenhengende verneområde- - med kun en adkomstveg og ingen regulær tilkomst fra sjøsiden. Det er minst 5 timers kjøring fra nærmeste mindre byer og lange dagsreiser fra større befolkningskonsentrasjoner. Allikevel er området en magnet for turistene. Hele besøkende i året. Det alt vesentlige av dette går til Milford Sound, en liten fjordarm som er 16 km lang og som har vegforbindelse til fjordbotnen. Fjorden er svært vakker men minner om mange lignende norske fjorder. Her drives en omfattende fjordcruise trafikk som frakter inntil 2000 personer om dagen. Hvordan er det mulig å få dette til? Området har 7000 mm regn i året, som normal nedbør. Det er målt opp til millimeter på et år 10 ganger så mye nedbør som normalt i Stavanger. Allikevel strømmer turistene til. Nasjonalparken er også et tyngdepunkt for fjellvandring. I sesongen må man bestille plass på fjellhyttene for å være sikret overnatting. Det er store køer. Svaret på suksessen er trolig dyktig markedsføring (til og med det pøsende regnet med fosser langs alle fjellsidene fremheves som en spesiell attraksjon), god tilrettelegging i terrenget og et variert tilbud av pakkeløsning for alle kategorier turister. Og suksessen gjelder mange områder. Queenstown en by på størrelse med Bryne trekker turister i året og har mer enn 2 mill. overnattinger. Verdensberømt som Bungyjumpets vugge. De har klart å utvikle i et variert tilbud av aktiviteter noen ekstreme som trekker folk fra hele verden. Markedsføring, fysisk tilrettelegging og et mangfold av pakketilbud er sentrale stikkord. Turistnæringen er blitt en av New Zealands viktigste næringer, og står nå for 10% av GNP. Næringen sørger for arbeidsplasser. Det er småbedrifter. Dette er godt gjort ettersom landet ligger minst 10 timers flytid til de nærmeste tyngre markedene i Sørøst-Asia og USA, 22 timers flytid fra Europa. Bare Australia ligger i rimelig reisetid på et par timer. Allikevel, turistene strømmer til fra hele verden. Som for Norge er det naturen som er den dominerende attraksjonen. Riktignok utgjør Maorikulturen et viktig element og den blir fremhevet og utnyttet på en meget positiv måte - men landets mangfold av naturtyper og mange vakre og spesielle verneområder er dominerende i markedsføringen og i den offentlige informasjon. Landet har et imponerende system av informasjonssentraler (Visitor Information Centres eller I-sites). Det er 100 nasjonale I-sites knyttet til de største attraksjonene, som både informerer og formidler overnatting, reisebilletter og opplevelsestilbud. Ofte er det suvenirbutikk og kafe i tilknytning. I tillegg til de nasjonale sentrene er det også et system av regionale sentere og lokale sentere. Nær sagt hvor man er så er informasjonstilbudet lett synlig, og ofte tilgjengelig 7 dager i uka. Den alt overveiende delen av New Zealands naturattraksjoner ligger i områder som er vernet. Landets 13 nasjonalparker utgjør 8% av arealet og er i sum 3 ganger større enn Rogaland. I tillegg er det 3500 naturreservater, 20 såkalte Conservation parks og 14 marine verneområder. Det er Department of Conservation (DOC)som står for forvaltning, tilrettelegging og informasjon i alle slike områder totalt for hele 30% av landets areal. Dernest finnes det en lang rekke regionale parker og verneområder som er opprettet av regionene og kommunene. Felles for områdene er at DOC ved ankomstområdene til parkene har en innbydende informasjonssentral som forteller om kvalitetene i området, om tilretteleggingen og hvilke tilbud som finnes for turer og opphold, der det selges høy kvalitets informasjonsmateriell og suvenirer. Det er gjennomført en enhetlig skiltning med høy standard over hele landet. Det er ikke mulig å oppdage at det er noen forskjell eller motsetning i tilretteleggingen for reiseliv og informasjon/ skjøtsel av naturverdiene på en bærekraftig måte. Det er DOC selv som lager og driver turveier, stier, fjellhytter osv. Og det er naturen, landskapet, plantelivet og dyrelivet som er fundamentet for reiselivsutviklingen. Her er tydeligvis et samarbeid med lokale næringer som produserer kunsthåndverk og andre suvenirer, som gir gjensidig økonomisk utbytte. Her har vi noe å lære i Norge hvor vi har et knippe organer med ulike roller for vern, friluftsliv, reiseliv, bygdenæringer osv. Hos oss kommer interessemotsetninger ofte i fokus, virkemidlene er spredt på mange hender og er ofte lite koordinert. Vi har i Norge etter min mening et unødig polarisert motsetningsforhold mellom vern og naturbruk. Jeg mener at vi i langt større grad bør lete etter mulighetene til å utnytte våre unike natur- og kulturverdier på en bærekraftig måte som også kan gi gevinst for lokalsamfunn og regional utvikling. Vi har et stort potensial for å samordne virksomhetene for å få til en mer høyverdig informasjon og tilrettelegging. Dette kan gi grunnlag for bedre vern av verdiene, bedre bruk av kulturminner og naturvern- og friluftsområdene, til glede for befolkningen, for å styrke reiselivet og samtidig gi grunnlag for lokalt næringsliv. Dette er en av konklusjonene jeg trekker etter to ukers opphold på New Zealand. På noen felter har vi avgjort noe å lære mens det på andre felt kan synes som om vi klart ligger foran. Folk som arbeider med naturvern, tilrettelegging for friluftsliv, reiselivsutvikling, skjelldyrking, hjorteoppdrett, landbruk uten støtte i et globalt marked og naturressursforvaltning for øvrig har utvilsomt utbytte av å studere hvordan ting gjøres i Norges motpol. Tekst/Foto: Per Frøyland Pallesen Regionalplansjef

8 TEMA Regionalplan Arbeidsdeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen Den regionale dialog I Rogaland har vi nå i halvannet år hatt en ordning der fylkesmannen og fylkeskommunen samarbeider om behandling av kommunale planer og enkeltsaker, men også om utformingen av andre større saker. Avtalen for dette samarbeidet er kalt Den regionale dialog. 8 Rogaland i utvikling

9 Premissene for samarbeidet skal være følgende: Det foretas så langt som mulig er rasjonell, faglig og funksjonell arbeidsdeling mellom partene slik at dobbeltarbeid unngås. Faglig gjennomgang og utarbeidelse av underlag i større saker - for politisk behandling eller administrative uttalelser fra fylkesmannen og fylkeskommunen, skal fortrinnsvis koordineres i en av etatene. Formålet med samarbeidet er på den ene side å spare ressurser, og på den andre side å samarbeide om saker som er viktige for utviklingen i fylket. FAKTA Samarbeidet gjelder: 1. Regional planlegging 2. Plan- og enkeltsaksbehandling 3. Utviklingsoppgaver 4. Myndighetsutøvelse 5. Policydokumenter Videre legges det til grunn at partene har ulik faglig kompetanse som gir føringer for arbeidsdelingen. Fylkesmannen har tyngdepunktene i sin fagkompetanse innenfor naturvern, vilt, ferskvannsfisk, landskap inkludert kulturlandskap, forurensning (vann, luft, støy), avfallshåndtering, landbruk - næring og arealkonsekvenser, friluftsliv (i hovedsak vern/sikring av friluftsområder), beredskap, energi, vassdrag og planjuss. Fylkeskommunen har sin hovedkompetanse innenfor demografi, generelle utviklingstrekk, arealbehov, regionale policyhensyn, samferdsel/kollektivtrafikk, tettstedsutvikling/ estetikk/ nærmiljø, almenkultur, kulturvern, idrett, friluftsliv (i hovedsak tilrettelegging og drift), landskapsestetikk, reiseliv, næringsliv, energi (gass m.m) og ressurskartlegging. Felles postmøter holdes hver mandag der sakene fordeles. Samarbeidet er nå evaluert og sak om dette er presentert for fylkestinget (sak 19/04). Erfaringene med ordningen er kartlagt både i kommunene, hos fylkesmannen og i fylkeskommunen. Erfaringene er overveiende positive. Det er et dominerende synspunkt i kommunene at saksbehandlingen på fylkesnivået er blitt mer effektiv og raskere. Det er brei enighet om at samarbeidet bør videreføres. Det har både Fylkesmannen og Rogaland fylkesting sluttet seg til. Både hos fylkesmannen og i fylkeskommunen er det imidlertid synspunkter på at samarbeidet kan videreutvikles og bli enda bedre og mer effektivt. Det er en av våre utfordringer framover. Tekst: Per Frøyland Pallesen Regionalplansjef Foto: Petter Mikaelsen Det er ikke aktuelt å flytte myndighet eller endre det formelle ansvar mellom partene. Det viktigste er å få til en hensiktsmessig arbeidsdeling der det bl.a. klargjøres hvem som tar hovedansvar i forhold til sin myndighet, og m.a.o. hvor den ene part lar være å bruke sin myndighet. Avtalen er ikke til hinder for at begge parter kan ta opp saker til behandling etter eget ønske, selv om arbeidsdelingen i utgangspunktet legger opp til noe annet. For eksempel vil fylkeskommunen kunne ta alle saker opp til politisk behandling selv om sakene er klassifisert som fylkesmannssaker. Og omvendt. Hva gjelder de kommunale plan- og enkeltsakene skal fylkesmannen i utgangspunktet ha ansvaret for saker utenfor tettsted/ utbygd by, mens fylkeskommunen har ansvar for de sakene som er innenfor tilsvarende. I tillegg har partene særlovsansvar som gir en del føringer for plasseringen ( for eksempel har fylkesmannen ansvar for miljøvernlovgivningen mens fylkeskommunen har oppgaver innenfor kulturminneloven).

10 TEMA Regionalplan De fire K-er i fylkesplanen Regionalt utviklingsprogram for Rogaland 2005 (RUP) har som ambisjon å bli et mest mulig helhetlig handlingsprogram for fylkeskommunens virksomhet som regional utviklingsaktør, og viser hvilke prioriteringer det regionale partnerskapet vil gjøre for neste år. Programmet inneholder føringer for bruken av virkemidlene innenfor næringsutvikling, FINK (friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern), det allmenne kulturarbeidet, utdanning/kompetanseutvikling og samferdsel (se figur 1), og programmet er samordnet med økonomiplanen. Oppfølgingen av programmet fordrer vesentlige endringer av arbeidsform innad i fylkeskommunen, og må involvere eksterne partnerskap på en omfattende måte. Rollen som utviklingsaktør krever endringer i holdninger og organisatoriske og institusjonelle forhold, både internt i fylkeskommunen og eksternt blant fylkeskommunens partnere. For å være en god utviklingsaktør må fylkeskommunen i mindre grad vektlegge myndighetsrollen, og i større grad legge vekt på utviklingsrollen. Arbeidet med RUP har gått parallelt med arbeidet med fylkesplanen og det er i stor utstrekning brukt samme organisering og de samme styrings-, faggruppene og sekretariatene. RUP 2005 skal vedtas i fylkestinget i desember i år og Fylkesplanen høsten Satsingsområdene i RUP tar bl.a. utgangspunkt i arbeidet med mål & strategier i fylkesplanen så langt som dette arbeidet har kommet til nå. Ved rullering av RUP for 2006 vil fylkesplanen være på plass. FAKTA RUP har 4 hovedsatsingsområder basert på de 4 K ene fra Fylkesplanen; kvalitet, konkurranseevne, kompetanse og kommunikasjon. Kvalitet / regionale levekårskvaliteter tar utgangspunkt i fylkesdelplanen for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern (FINK) og Strategisk kulturplan (SKUP). Konkurranseevne- / næringskapitelet tar utgangspunkt Strategiske Næringsplan. Kompetanse- / opplæringskapitelet tar utgangspunkt i strategisk plan for opplærings sektoren. Kommunikasjon / samferdselskapitelet tar utgangspunkt i Fylkesdelplan for samferdsel, FDP for jernbanen, FDP for havner og Regionvise FDP for areal og transport. Satsingsområdene under hvert hovedkapitel er: Kvalitet/Regionale levekårskvaliteter Folkehelse Likeverdige levekår Fysisk aktivitet Natur- og kulturbaserte opplevelser Natur- og kulturbasert næringsliv Sikring og forvaltning av natur- og kulturverdier Samarbeid / partnerskap / informasjon Geografiske partnerskapsområder Konkurranseevne/Næringsliv Mat landbasert Mat marint basert Energi Reiseliv Flere bein å stå på Tilrettelegging for næringsutvikling Kompetanse/Opplæring Fagskoleutdanning Entreprenørskap i skolen Videregående skole som regional utviklingsaktør Yrkesmessen i Rogaland Kommunikasjon/Samferdsel Trafikksikkerhet Kollektivtrafikk Gang- og sykkelvegnettet Transportsystemet Miljø Universell utforming Havner Luftfart Reiseliv Flere av satsingsområdene går på tvers av to eller flere av K ene/hovedsatsingsområdene, som for eksempel reiseliv. Dette viser at det 10 Rogaland i utvikling

11 Regionalt utviklingsprogram for Rogaland (RUP) 2005 og EU-midler Interreg-prosjekter Regionale midler Statlige støtteordninger Spillemidler Friluftsmidler Næringsrettede utviklingstiltak Europeisk kulturhovedstad/stavanger2008 Tettstedsutviklingsmidler Regionale utviklingsfond Landbruksmidler Strategisk næringsutvikling BU-midler Strategisk kulturutvikling Festivalstøtte VIRKEMIDLER / STØTTEORDNINGER Konkurranseevne Strategisk næringsplan inkl. reiselivsplan Kvalitet FINK Strategisk kulturplan Fylkesdelplan for areal og transport Fylkesdelplan for kystsonen Regionalt miljøprogram for jordbruket (RMP) RUP Regionalt utviklingsprogram INNSPILL / PARTNERE Kompetanse Strategisk plan for opplæringssektoren RUP Regionalt utviklingsprogram for Rogaland Kommunikasjon Fylkesdelplan (FDP) for samferdsel Regionvise FDP for areal og transport FDP for havner FDP for jernbanen Regionrådene Kommunene Regionale statsetater Friluftsrådene Figur 1: Oversikt over virkemidler og partnere som inngår i RUP. Næringslivet Frivillige organisasjoner Kulturinstitusjoner Figur 2: Hovedsatsingsområdene i Regionalt utviklingsprogram for Rogaland, og sentrale plandokument. Fig. 1 Fig. 2 må arbeides fra flere hold og på tvers av sektorene for å få til regional utvikling innen området, og at nettopp et regionalt perspektiv og partnerskapsarbeid må til. Fylkeskommunen har en viktig ombudsrolle på vegne av innbyggerne i fylket som berettiger samhandling med alle private, offentlige og frivillige aktører. Denne rollen er forankret både i de generelle prinsipper om folkevalgt ansvar, men konkret og formelt også i fylkeskommunens planansvar. Gjennom RUP ønsker vi å få til en bedre kobling mellom plan og virkemidler. Virkemidler fra ulike sektorer og aktører ses i sammenheng, og knyttes opp mot de regionale strategiene i fylkesplanen og eksisterende (fylkesdel)planer (se figur 2). Hensikten med regionale partnerskap er å bringe sammen ulike aktører - politikere, offentlige etater, brukergrupper og frivillige grupper - for å drøfte mål og strategiske hovedlinjer for å iverksette tiltak i situasjoner der en regional aktør ikke er i stand til å nå Hensikten med regionale partnerskap er å bringe sammen ulike aktører - politikere, offentlige etater, brukergrupper og frivillige grupper - for å drøfte mål og strategiske hovedlinjer for å iverksette tiltak i situasjoner der en regional aktør ikke er i stand til å nå vedtatte målsettinger alene. vedtatte målsettinger alene. Partnerskapet må ta utgangspunkt i de konkrete behovene til innbyggere og næringsliv i den enkelte region. Hensikten med regionale partnerskap er å være fødselshjelper til tunge prosesser som skal bringe samfunnsutviklingen i en ønsket retning. Gjennom fokus på felles problemstillinger og prosesser for å jobbe med dem, oppstår tettere nettverkskoplinger som igjen skaper enda bedre prosesser for utvikling i fylket. RUP har mål og tiltak som skal bidra til noe å leve av og for. Det er behov for bedre samordning på tvers av sektorer og å utnytte synergieffekter. Med et helhetlig regionalt utviklingsprogram kan vi unngå utilsikta og motstridende resultater. Det er behov for å informere bedre om alle støtteordningene og virkemidlene som har regional betydning, og å samordne søknadsfrister, innspill og behandling av disse. Forhåpentligvis kan RUP bidra til å forenkle og rasjonaliseres dette arbeidet og gjøre det lettere å se den totale virkemiddelbruken i sammenheng. RUP kan bare nå sine mål dersom et stort mangfold av tiltak i samspill realiseres i alle kommunene. Det er kommunene, frivillige organisasjoner og næringslivet som er de viktigste aktørene for gjennomføring av planen. Og det er samarbeid mellom disse og fylkesnivået i partnerskap som er nøkkelen til suksess. Tekst: Tom Sørum

12 TEMA Regionalplan Renseparker bidrar til utfelling av jordpartikler og opptak av næringsstoffer, gir et større dyre- og planteliv, og er fine opplevelses-elementer i landskapet. 12 Rogaland i utvikling

13 Aksjon Jærvassdrag. Økt satsing på frivillige tiltak i landbruket Badevannskvalitet i alle jærvassdrag Aksjon Jærvassdrag vil hjelpe bøndene på Jæren til å minske tilførslene av næringsstoffer til de overbelastede vassdragene. Aksjonen har derfor ansatt to nye prosjektledere som skal veilede om aktuelle tiltak, stoppe konkrete utslipp og informere om støtte-ordninger og regelverk. Aksjon Jærvassdrag er et partnerskap mellom fylkeskommunen, fylkesmannen, kommunene på Jæren og grunneierorganisasjonene. Hensikten med aksjonen er å bidra til bedre vannkvalitet i jærvassdragene og legge til rette for friluftsliv og annen flerbruk. Bakgrunnen for aksjonen er at vassdragene på Jæren er sterkt overbelastet med tilførsler av næringsstoffer fra landbruk og fra avløp. Fortsatt utgjør tilførslene omtrent det dobbelte av det som anses å være forsvarlig for å opprettholde en naturlig balanse. Jæren er en region med høy husdyrtetthet og store sammenhengende landbruksarealer. Regionen står for en stor andel av landets kjøtt- og melkeproduksjon, men dyrkingsintensiteten har også ført til en betydelig avrenning av næringsstoffer til vassdragene. Siden 1998 har tiltak som er gjennomført gjort at tilførslene av fosfor er redusert med ca 4,7 tonn årlig. Av dette bidrar reduksjoner innen landbruket ca tre fjerdedeler. Likevel kommer fortsatt ca 70 % av de totale næringstilførslene Død fisk og lammehaler i bekken - slik må det ryddes opp i umiddelbart!

14 TEMA Regionalplan Eksempler på arbeidsoppgaver vil være å: - Informere om miljøtilpasninger i landbruket og regelverket omkring forurensning. - Analysere vassdrag for å finne ut hvor det er behov for ekstra innsats. - Møte grunneiere langs utsatte vassdrag og besøke enkeltbruk. - Stoppe konkrete punkt-utslipp med avrenning til vassdrag. - Informere om støtteordninger for miljø- -tiltak, deriblant SMIL og Regionalt miljøprogram. - Oppmuntre til anlegging av tiltak som gjødslingsfrie soner langs vassdragene og renseparker. - Bistå der det er behov for investeringer eller driftsomlegging for å redusere forurensningen. til vassdragene fra landbruket, slik at dersom en skal oppnå målet om badevannskvalitet i alle jærvassdrag, er det avgjørende med fortsatt fokus på miljøriktig landbruksdrift, et nært samarbeid med landbrukets organisasjoner og involvering av den enkelte gårdbruker. Aksjon Jærvassdrag har derfor nylig ansatt to prosjektledere i et nytt prosjekt der det skal fokuseres på frivillige tiltak i landbruket. Prosjektlederne skal ha sin base på rådhusene i Time og Hå, og skal i tillegg til disse kommunene også dekke Klepp, Sandnes, Gjesdal og deler av Sola. Prosjektet vil gå over tre år og bygger på erfaringer som er gjort i et mindre, tilsvarende prosjekt i Hå. Prosjektlederne kommer til å tilbringe mye av tida si på besøk hos bønder i distriktet, ute i felten langs bekker og vann, og i kontakt med lokale grunneierlag, grende- og bekkelag. Tekst/Foto: Bernt Østnor 14 Rogaland i utvikling Jærvassdrag

15 North Sea Cycle Route Cycling On

16 TEMA Regionalplan Betydningen av internett I vårt prosjekt står slutt brukeren (dvs. syklisten) i fokus. Det betyr at når vi nå går i gang med betydelig oppgradering av vår web side, vil hensynet til sykkelturisten veie tyngst. Utvikling av web siden er prosjektets viktigste enkeltsak, også budsjettmessig. Dette blir vårt postulat for fremtiden. Når prosjektperioden er slutt og det internasjonale partnerskapet må stå på egne bein og greie seg uten den internasjonale styringsgruppen og Interreg(EU)-midlene vil websiden bli det viktigste bindeleddet, både mellom de tidligere partnerne og mellom de mange brukergruppene. I øyeblikket legges siste hånd på anbudsdokumentet på web database, web design og kart som om kort tid legges ut i hele EU/EØS området. Anbudsrunden avsluttes til nyttår. Kort om prosjektet North Sea Cycle Route Cycling On er oppfølgeren til prosjektet som etablerte North Sea Cycle Route som en sammenhengende skiltet sykkelrute rundt hele Nordsjøen. Ruten som ble offisielt åpnet på forsommeren i 2001 er 6000 km lang. Det nye prosjektet (tidligere omtalt i Rogaland i Utvikling Nr 2 juni 2003) holdt sitt første møte i Stavanger i september Under det første møte i IMG fikk partnerskap hyggelig beskjed om ruten var tildelt en Guiness verdens rekord og rekorden er å finne i jubileumsutgaven (50år) av Guiness World Records 2005 sjekk side 134! International Management Group (IMG) som basis for kunnskapsformidling Hvert land har valgt 2 personer som representerer landet internasjonalt. Til sammen representerer disse 16 personene nesten 70 fylker og minst 700 kommuner i de 8 deltagende land. Disse utgjør en internasjonal styringsgruppe (IMG) som møter hvert halvår for å administrere prosjektet. Rogaland er såkalt Lead Partner i dette prosjektet og sekretariatet holder til i Regionalplanseksjonen i fylkeshuset i Stavanger. IMG-medlemmene er det viktigste bindeleddet mellom det lokale (regionale og nasjonale) og det internasjonale og er ansvarlig for at både kunnskap og informasjon flyter raskt begge veier. En viktig del av informasjons formidlingen er de halvårlige newsletters, hvorav 2 allerede er produsert og formidlet gjennom partnerskapet. Newsletter ligger på prosjektets web side: En ny vri denne gangen er at hvert land vil bli presentert enkeltvis etter tur. Første land ut var Nederland i nr. 2, Dette gir landene anledning til å presentere beste praksis og dele sin spesialkunnskap innen for ulike deler av fagfeltet sykkelturisme. Elektronisk Gjestebok Gjesteboken på vår webside er nytt av året. Dette tiltaket er et elektronisk møtested for syklister og sykkelinteresserte. Gjesteboken skal både være en service til den som sykler, men like viktig et kilde til forbedring av ruten. Dessuten gi tips til alle som planlegger å sykle deler av, eller hele, North Sea Cycle Route. Dette er stedet hvor du deler dine erfaringer og opplevelser fra sykkelturer langs The North Sea Cycle Route - her kan du både skryte og klage! Dessuten vil du få lese om andres opplevelser langs sykkelruten. Slik finner du fram: Klikk Velg språk Klikk på en av de følgende: Riders comments (English) Gastenboek (Dutch) Gästenbuch (German) Gæstebok (Dansk) Gästbok (Svenska) Gjestebok (Norsk) Så er du der! Resultater av Monitoring Survey Formidling av resultater I partnerskapet er vi opptatt av å dele kunnskap med hverandre. I tillegg til nasjonale og regionale målinger, har prosjektet har sitt eget internasjonale monitoring program som skal fange opp det internasjonale, dvs. langdistansesyklistene og den merverdi regionene opplever som følge av etableringen av 16 Rogaland i utvikling

17

18 TEMA Regionalplan den internasjonale sykkelruta. Undersøkelsen består av årlig elektroniske tellinger (kontinuerlig) gjennom hele sykkelsesongen, pluss spørreundersøkelse hvert 3dje år. Den første spørreundersøkelsen ble utført i 2001 for å etablere 0-punktet ( bench mark ). Undersøkelsen foretas parallelt i Nord-øst England og i Rogaland. I løpet av 3 dager i juli i år ble 445 sykkel turister stoppet og intervjuet langs North Sea Cycle Route i Rogaland. De foreløpige resultatene ble presentert for IMG på møte i Tyskland i oktober. Det er registrert en økning på vel 30% i Rogaland, mens økningen i Nord-øst England var på om lag 40% sammenlignet med I Nord-Øst England ble det registrert en dobling av antall syklister som syklet mer enn 7 timer på ruten. Det viste seg til vår forundring at den desidert største aldersgruppen av syklister er mellom år og at det er nesten like mange kvinner som menn som sykler på vår rute. En annen interessant undersøkelse som ble presentert for partnerskapet i møtet var utført av den tyske sykkelorganisasjonen ADFC. Spørreundersøkelsen var gjort blant organisasjonens medlemmer. Deres svar på: Hva er din favoritt sykkelrute i utlandet? Viste at North Sea Cycle Route kom på en imponerende 6 plass, like bak Camino de Santiago i Spania og Loire-dalen i Frankrike. Kultur på hjul: Broken Column sykkeltur i Stavanger Prosjektet oppmuntrer partnerlandene til å sette fokus på sykkel og sykkelruten ved lage arrangementer av ulike slag i sine områder. Broken Column løpet i Rogaland er et godt eksempel på dette. Her har det lokale NSCRpartnerskapet tatt intitiativ til et godt og varig samarbeid med Stavanger kommune, Syklistenes Landsforening i Rogaland (SLF), Statens Vegvesen Rogaland og Rogaland Kunstmuseum om et spennende sykkelløp i Stavanger sentrum hvor alle som vil og kan får stifte nærmere bekjentskap med samtlige ruste menn som utgjør Broken Column utstillingen. Dette skal være et årlig arrangement, men løypen legges opp forskjellig fra år til år. T-skjorter med eget design lages hvert år. Sykkelløpet ble arrangert for 3dje gang den 18. september i år. Selveste Anthony Gormley var tilstede ved åpningen sammen med ordfører Leif Johan Sevland. Nestleder i komite for miljø- og regionalpolitikk i Rogaland fylkeskommune, Rune Tvedt, imponerte da han som eneste politiker syklet hele runden i det verste høstregn en kan tenke seg. En ny mulighet til kultursykling kommer i desember (vær-forbehold): Denne gangen forsøker vi Mørke sykling. Kort løype. Fokus på kunst, kultur og opplevelser i byen og som bonus får alle som deltar god mosjon (folkehelse). Stopp og start ved Julemarkedet i Stavanger. Får vi det til, blir det gløgg og pepperkaker å få kjøpt. Tekst: Eli Viten Victoria Hartland Gramstad Foto: Rogalands Avis 18 Rogaland i utvikling

19 Sykkeltur i Stavanger sentrum. Regnvær ingen hindring.

20 TEMA Regionalplan Fra Sandnes til Stavanger Hvordan gjøre kollektivtransporten så attraktiv at bileiere velger å reise kollektivt fremfor å kjøre selv? Dette spørsmålet står sentralt i EU prosjektet HiTrans som ledes av Rogaland Fylkeskommune. Formålet med HiTrans er å utvikle retningslinjer og strategier for å bedre kollektivtransporten i mellomstore byområder med innbyggere. Det unike med HiTrans er nettopp bystørrelsen. Det finnes en rekke rapporter og prosjekter som fokuserer på kollektivtransport, men de fleste av disse fokuserer på kollektivtrafikk i metropoler som Roma, London og Paris. Også på Nord- Jæren ønsker vi å forbedre kollektivtransporten, men erfaringene fra internasjonale metropoler kan ikke uten videre overføres til våre forhold. Vi skulle gjerne sagt ja til en metro som hvert femte minutt kunne frakte oss fra Hundvåg til Tasta, eller fra Tananger til Sandnes, men kostnadene er for høye. Metroer er dyre å bygge ut, og byområder på størrelse med Stavanger-Sandnes har ikke befolkningsgrunnlag til å finansiere slike systemer. Finnes det løsninger som passer bedre for byområder på vår størrelse? Svaret er ja, og det er nettopp slike løsninger HiTrans skal hjelpe oss å finne frem til. I Tyskland og i Frankrike er det en rekke mellomstore byområder hvor bare % av alle reiser foretas med bil. Dette står i sterk kontrast til vår bilandel på nærmere 80%. Årsakene til at disse byene lykkes i sin kollektivsatsing er sammensatte, men et element som går igjen i de fleste tilfeller er skinnegående kollektivtransport. I flere av suksessbyene har man bygget nye, eller gjenåpnet gamle trikkesystemer. Blant annet har man de siste 20 årene, både i Tyskland og Frankrike, satset tungt på å bygge ut bybaner. Bybaner er, sagt på en enkel måte, moderne og komfortable trikker, som i tillegg til å bevege seg i bygatene også kan benytte seg av jernbanespor. Dette gjør at bybanene i motsetning til tradisjonelle trikker som normalt bare betjener sentrale deler av en by, ofte betjener hele regioner. Bybanene er derfor svært aktuelle i en 20 Rogaland i utvikling

Kollektivtransport i byområder

Kollektivtransport i byområder Kollektivtransport i byområder Europapolitisk Forum 6. 7. november 2007 Presentasjon av Interreg IIIB prosjektet HiTrans ved Hans Magnar Lien leder for bybanekontoret på Nord Jæren HiTrans Bakgrunn Biltrafikkens

Detaljer

Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren

Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren Notat Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og I. Styringsstruktur I. 1 Forutsetninger Finansieringen av en forsert utbygging av kollektivnettet, gang og sykkeltilbudet og utvalgte

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Friluftsliv og Folkehelse. Fra Plan til Virkelighet

Friluftsliv og Folkehelse. Fra Plan til Virkelighet Friluftsliv og Folkehelse Fra Plan til Virkelighet Fra plan til virkelighet et regionalt samarbeid Fylkeskommunen har: Politikk (mye), penger (mye) og planverktøy (solide) Friluftsrådene har: Kompetanse

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

nærmiljøet - to sider av samme sak

nærmiljøet - to sider av samme sak Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Værnes 1.12.2011 Hva dere skal innom Litt om stedsutvikling Litt om friluftsliv Litt

Detaljer

KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand

KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand Fylkeskommunens roller og oppgaver Utviklingsaktør Demokratisk

Detaljer

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Forslag til Bypakke Nord-Jæren

Forslag til Bypakke Nord-Jæren Forslag til Bypakke Nord-Jæren Mai 2014 Bypakke Nord-Jæren BYPAKKE NORD-JÆREN Bypakke Nord-Jæren er foreslått som bompengepakke fra 2017. Forslaget som nå ligger klart skal gjennom en lang beslutningsprosess

Detaljer

VÅRE VISJONER FOR KYSTSTISATSING I ROGALAND. Eli Viten Ass. regionalplansjef i Rogaland fylkeskommune

VÅRE VISJONER FOR KYSTSTISATSING I ROGALAND. Eli Viten Ass. regionalplansjef i Rogaland fylkeskommune VÅRE VISJONER FOR KYSTSTISATSING I ROGALAND Eli Viten Ass. regionalplansjef i Rogaland fylkeskommune Disposisjon Historikk Hvorfor er kyststien så viktig? Utfordringer Bruk og vern Vår satsing i Friluftslivets

Detaljer

14.mai 2009 Regionalplansjef Per Frøyland Pallesen Rogaland fylkeskommune

14.mai 2009 Regionalplansjef Per Frøyland Pallesen Rogaland fylkeskommune Regionalt samarbeid om areal og transport på Jæren 14.mai 2009 Regionalplansjef Per Frøyland Pallesen Rogaland fylkeskommune Stavangerområdet har hatt en sterk vekst gjennom lang tid. Ustrukturert vekst

Detaljer

Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/

Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/ Ås kommune Forslag til kommuneplanens samfunnsdel 2015-2027 Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/01980-5 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 19.11.2014 Kommunestyret 19.11.2014 Rådmannens

Detaljer

Bypakke Nord-Jæren. Presentasjon 3. april 2014

Bypakke Nord-Jæren. Presentasjon 3. april 2014 Bypakke Nord-Jæren Presentasjon 3. april 2014 Bypakke Nord-Jæren Skal bidra til å imøtekomme regionale og nasjonale mål: Regionalplan for Jæren Belønningsordningen Framtidig bymiljøavtale Klimaforlik Nasjonal

Detaljer

Forslag til Bypakke Nord-Jæren

Forslag til Bypakke Nord-Jæren Forslag til Bypakke Nord-Jæren Februar 2015 Bypakke Nord-Jæren BYPAKKE NORD-JÆREN Bypakke Nord-Jæren blir ny bompengepakke i,, og fra 2017. Vedtaket i fylkestinget kan leses på www.rogfk.no/vaare-tjenester/samferdsel/bypakke-nord-jaeren

Detaljer

Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend

Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend Regionalt samarbeid om areal og transport på Jæren Felles planlegging for felles mål Utfordringer:

Detaljer

Høringsuttalelse: Forslag til Bypakke Nord-Jæren

Høringsuttalelse: Forslag til Bypakke Nord-Jæren KBU 28.08.14 Høringsuttalelse: Forslag til Bypakke Nord-Jæren Hildegunn Hausken og Ellen F. Thoresen Grunnlag for Bypakke Nord-Jæren Dagens bompengeordning utløper 31.12.2016. fra 2017 er det ikke bompenger

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging Rekkefølge

Samordnet areal og transportplanlegging Rekkefølge Samordnet areal og transportplanlegging Rekkefølge Ole Martin Lund AsplanViak Stavanger, tidl rådgiver Regionalplanseksjonen RFK Regionalplankonferanse 11.05.2011 Hovedutfordring Andelen av reisene med

Detaljer

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen, vegdirektør

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen, vegdirektør Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan 2014-2023 12.04.2013 Eskild Jensen (1925-2013) Vegdirektør 1980-1992 Hva er Nasjonal transportplan? Nasjonal transportplan 2014-2023

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER OPPSTARTSMØTE 9. MAI 2014, TYRIFJORD HOTELL ELLEN KORVALD, BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi

Detaljer

Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus. Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad

Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus. Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad Bakgrunn og historikk Utgangspunktet for arbeidet med en felles

Detaljer

INNKALLING MØTE 9 / 14 I STYRINGSGRUPPEN FOR TRANSPORTPLAN FOR JÆREN. Fredag 14.november 2014 Rogaland fylkeskommune Fylkesutvalgssalen

INNKALLING MØTE 9 / 14 I STYRINGSGRUPPEN FOR TRANSPORTPLAN FOR JÆREN. Fredag 14.november 2014 Rogaland fylkeskommune Fylkesutvalgssalen INNKALLING MØTE 9 / 14 I STYRINGSGRUPPEN FOR TRANSPORTPLAN FOR JÆREN Møtetidspunkt Møtested Møterom Fredag 14.november 2014 Rogaland fylkeskommune Fylkesutvalgssalen Kl 09:30 11:30 Medlemmer Navn Til stede

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

Planprogram for Regional transportplan

Planprogram for Regional transportplan Planprogram for Regional transportplan 2014-2023 Formål med planprogrammet Fylkestinget skal vedta Regional planstrategi i desember 2012. Her er det slått fast at «Samferdsel og kommunikasjon er et fundament

Detaljer

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Nasjonal Transportplan 2014-2023 Transport og logistikkonferansen 28. august 2013 02.09.2013 Terje Moe Gustavsen, vegdirektør Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Et flott syn Hvordan blir Norge fremover?

Detaljer

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene i^h HORDALAND FYLKESKOMMUNE Statens «Adresselinje_l» «Adresselinj e_2» «Adresselinje_3» «Adresselinj e_4» «Adresselinje_5» «Adresselinje_6» -7 JULI 2008 Arkivnr. /}. Ssksh. Eksp. * U.off. Behandlende enhet:

Detaljer

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Bjørn Kavli Samferdsels- og miljøsjef Troms fylkeskommune Infrastruktur og kommunestruktur Senterstruktur Bo og arbeidsmarked Vegutvikling Kollektivtransporten

Detaljer

Hva er en regional plan?

Hva er en regional plan? Hva er en regional plan? Nytt begrep for fylkesdelplan, der Rogaland har lang erfaring i bruk av dette virkemiddelet i gjennomføring av statlig og regional politikk. eks. på fylkesdelplaner er: - langsiktig

Detaljer

Fylkestinget vedtar Samarbeidsprogrammet for Hedmark (13) med årlig rullering av programmet. Hamar,

Fylkestinget vedtar Samarbeidsprogrammet for Hedmark (13) med årlig rullering av programmet. Hamar, Saknr. 5574/09 Ark.nr. 130. Saksbehandler: Ingrid Lauvdal SAMARBEIDSPROGRAMMET FOR HEDMARK 2010-2011(13) Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger

Detaljer

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet

Detaljer

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Kommuneplan for Grane Kommune

Kommuneplan for Grane Kommune Kommuneplan for Grane Kommune Trafikksikkerhet i Grane Lokal handlingsplan 2014-2017 Vedtatt i KS 18.06.2014 Retningslinjer Visjon / mål Arealplan Økonomiplan Temaplan Årsbudsjett Regnskap Årsberetning

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging

Detaljer

Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige?

Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige? Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige? Innledning til diskusjon samferdselskollegiet 4.11.2015 Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Flere virkemidler må virke sammen

Detaljer

STATUS, BAKGRUNN, SAMARBEID. Forslag til planprogram har vært på høring og endelig planprogram er vedtatt i fylkesutvalget 8.12.2014.

STATUS, BAKGRUNN, SAMARBEID. Forslag til planprogram har vært på høring og endelig planprogram er vedtatt i fylkesutvalget 8.12.2014. STATUS, BAKGRUNN, SAMARBEID Forslag til planprogram har vært på høring og endelig planprogram er vedtatt i fylkesutvalget 8.12.2014. Oppstart- og utfordringsmøte for den regionale planen 5.mars 2015. Ferdig

Detaljer

Mer kollektivtransport, sykkel og gange!

Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Lars Eide seksjonssjef Statens vegvesen Mangedobling av persontransportarbeidet Veksten i persontransportarbeidet har økt mer enn befolkningsveksten de siste 50

Detaljer

REGIONAL PLANLEGGING. Klekken

REGIONAL PLANLEGGING. Klekken REGIONAL PLANLEGGING Klekken 03.11.2015 Rollen som regional planmyndighet Fylkeskommunen har ansvar for det regionale plansystemet som omfatter: regional planstrategi regionale planer regional planbestemmelse

Detaljer

Byutviklingsavtaler Mulig innsatsområder og utfordringer i byutviklingsavtaler

Byutviklingsavtaler Mulig innsatsområder og utfordringer i byutviklingsavtaler Byutviklingsavtaler Mulig innsatsområder og utfordringer i byutviklingsavtaler Faglig nettverk for regional bolig-, areal- og transportplanlegging i Storbyregionene 4. februar 2016 Presentasjon ved Kari

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

OPPSTART AV REGIONAL PLANSTRATEGI FOR FINNMARK

OPPSTART AV REGIONAL PLANSTRATEGI FOR FINNMARK 7 11/2 Oppstart av Regional planstrategi for Finnmark 2012-2015 Behandlinger Fylkesutvalget (FU) - 15. februar 2011 Saksfremlegg: Oppstart av Regional planstrategi for Finnmark 2012-2015 2 (Hoveddokument)

Detaljer

FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014

FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014 FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014 Samferdsel - organisering i fylkeskommunen Politisk: Hovedutvalg for samferdsel bestående av 15 politikere

Detaljer

Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim. Samferdselsdepartementet 17. desember 2009

Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim. Samferdselsdepartementet 17. desember 2009 Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim Samferdselsdepartementet 17. desember 2009 27.01.2010 Steinkjer Kommune - tema/tittel 2 Hovedbudskap Sikre at det gjennomføres Konseptvalgutredning (KVU)

Detaljer

ROGALAND. best i jordvern? ROGALAND

ROGALAND. best i jordvern? ROGALAND best i jordvern? Kva er Rogalands overordna strategi for jordvern? Planar om ny E39 Ålgård-Søgne Planar om Bybåndet Sør Planar om Sandnes Øst Planlegg dobbeltspor Sandnes Nærbø Langsiktig grense for landbruk

Detaljer

Regional planstrategi Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

Regional planstrategi Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Regional planstrategi 2016 2019 Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Linda Lomeland, plansjef i Vestfold fylkeskommune Regional planstrategi (RPS) Utarbeides minst én gang i

Detaljer

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Prosjektleder Ellen Korvald Nore og Uvdal 12. mai 2009: Utgangspunkt for prosjektet Planprogrammets rammer Lokale prosesser Oppdrag fra

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Dobbeltspor til Stjørdal og elektrisk

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Samferdselsprosjekt i Rogaland

Samferdselsprosjekt i Rogaland Samferdselsprosjekt i Rogaland Ledermøte RIF, onsdag 11. mars 2015 Stine Haave Åsland Vegavdeling Rogaland Region vest: NTP 2014-2023 Investeringer store riksvegsprosjekt (stat + bompenger) Rogaland: E39

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Bedre hurtigbåt Fosen Trondheim

Detaljer

Krafttak for vegvedlikeholdet

Krafttak for vegvedlikeholdet Lillehammer 30.Januar 2008 Krafttak for vegvedlikeholdet Statens vegvesens prioriteringer nasjonalt og for Region øst/innlandet Sidsel Sandelien Regionvegsjef Statens vegvesen Region øst Oppdrag og rammer

Detaljer

Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv

Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014 2026 Forslag til planprogram februar 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse

Detaljer

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Planarbeid i Østfold Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Fylkesting Akershus og Østfold fylkesrevisjon Fylkesrådmann Administrativ organisering Akershus

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser?

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser? Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser? Hvordan påvirkes trafikkarbeidet når vi tilrettelegger for parkering ved stasjoner, holdeplasser og fergekaier? Kollektivtransportforums

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001 Saken sluttbehandles i regionrådet REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2008 - HØRING. Rådmannens innstilling: Regionrådets administrasjon

Detaljer

Nasjonale og regionale mål og føringar til planlegging i sjøen

Nasjonale og regionale mål og føringar til planlegging i sjøen Nasjonale og regionale mål og føringar til planlegging i sjøen Disposisjon 1. Nasjonal mål og føringar - politikk 2. Regionale mål og føringar - politikk 3. Plansystemet 4. Regionalplan for sjøareal Den

Detaljer

Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling

Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Saknr. 12/11896-26 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med følgende forslag

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Steinkjer tar samfunnsansvar Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Formål: Formålet med planarbeidet er å utarbeide egen kommunedelplan for samferdsel for Steinkjer kommune. Planavgrensning Kommunedelplan

Detaljer

Partnerskap for folkehelse i Rogaland

Partnerskap for folkehelse i Rogaland Partnerskap for folkehelse i Rogaland Høringsrunden Meningen er å få til en bevisstgjøring om tema, deling av erfaringer over flere nivå, hvor den enkelte høres. Kort presentasjonen for å holde tiden:

Detaljer

Forslag til Handlingsprogram 2015 (16) - Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark

Forslag til Handlingsprogram 2015 (16) - Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark Saknr. 14/8511-20 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Forslag til Handlingsprogram 2015 (16) - Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark 2012-2017 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar det framlagte

Detaljer

Plan 2013. Kan KVU-metodikk brukes for å utvikle regionale planer? Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Plan 2013. Kan KVU-metodikk brukes for å utvikle regionale planer? Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Plan 2013 Kan KVU-metodikk brukes for å utvikle regionale planer? Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Kommunenes forventninger til regionalplan Fylkeskommunens forventning til RP 17.000

Detaljer

Superbuss i Rogaland, like bra som bybane?

Superbuss i Rogaland, like bra som bybane? Superbuss i Rogaland, like bra som bybane? Tore Jensen, prosjektleder Stavangerregionen noen utviklingstrekk Ca 230.000 innbyggere Kollektivandel 6% Spredt arealbruk og høy ruteproduksjon pr. passasjer

Detaljer

Byrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016.

Byrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016. Byrådssak 1031 /16 Bergen kommunes planstrategi 2016-2019 - Oppstart av arbeidet RICT ESARK-1120-201529590-1 Hva saken gjelder: I denne saken redegjøres for rammer, premisser, organisering og fremdriftsplan

Detaljer

Fylkesordfører Nils Aage Jegstad. Bymiljøpakker

Fylkesordfører Nils Aage Jegstad. Bymiljøpakker Fylkesordfører Nils Aage Jegstad Bymiljøpakker Kollektivtransportens hovedutfordringer Kapasitet Fremkommelighet Tilgjengelighet Finansiering Investeringer Drift Gang- og sykkelvei Vi må legge til rette

Detaljer

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING Osloregionen SAMLET SAKSFREMSTILLING Styret i Osloregionen, 16.6.2015 Sak nr. 22/15 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR

Detaljer

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune,

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, > Samordnet kommuneplanrullering i Follo. > Viktige utfordringer i pålagt plansamarbeid Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, leder av areal og samferdselsgruppen i Follo Follorådet: Arealutviklingen

Detaljer

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21.

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. september 2011 Samferdselspolitiske mål Høg velferd gjennom: - God mobilitet

Detaljer

Folkevalgtopplæringen 2015, Drammen kommune DRAMMEN KOMMUNE OG BUSKERUDBYSAMARBEIDET

Folkevalgtopplæringen 2015, Drammen kommune DRAMMEN KOMMUNE OG BUSKERUDBYSAMARBEIDET Folkevalgtopplæringen 2015, Drammen kommune DRAMMEN KOMMUNE OG BUSKERUDBYSAMARBEIDET Drammen kommune og Buskerudbysamarbeidet Innledning: Drammen kommune i ulike samarbeidsrelasjoner 1. Buskerudbysamarbeidets

Detaljer

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing

Detaljer

Nasjonal politikk og regional planlegging for mennesker og landskap Utfordringer i Rogaland

Nasjonal politikk og regional planlegging for mennesker og landskap Utfordringer i Rogaland Nasjonal politikk og regional planlegging for mennesker og landskap Utfordringer i Rogaland Sandnes 6.mai 2009 Fylkesordfører Tom Tvedt Store variasjoner i natur, landskap, næringsliv, bosetning m.v. 420.000

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

Bypakke, strategi for næringsareal og samarbeid i Grenland

Bypakke, strategi for næringsareal og samarbeid i Grenland Bypakke, strategi for næringsareal og samarbeid i Grenland Birgitte Hellstrøm, Prosjektleder Bystrategi Grenland, Telemark Fylkeskommune Kunnskapsmøte - Samarbeid om infrastrukturprosjekt ByR Gardermoen

Detaljer

BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1.

BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1. Felles saksfremlegg om BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1. REVIDERT HANDLINGSPROGRAM 2010-2013 MED PRINSIPPER FOR BILTRAFIKKREDUSERENDE TILTAK. Forslag

Detaljer

Kommunedelplan for trafikksikkerhet. Forslag til planprogram Nord-Aurdal kommune. Foto: Helge Halvorsen

Kommunedelplan for trafikksikkerhet. Forslag til planprogram Nord-Aurdal kommune. Foto: Helge Halvorsen 2017-2020 Kommunedelplan for trafikksikkerhet Forslag til planprogram 25.02.2016 h Nord-Aurdal kommune Foto: Helge Halvorsen I Innhold Kommunedelplan for trafikksikkerhet - planprogram INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT RINGSAKER KOMMUNE HAMAR KOMMUNE OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT 1. Bakgrunn Målsetting Utredningen skal i utgangspunktet gi grunnlag for

Detaljer

Fjellandsbyer i Norge

Fjellandsbyer i Norge Fjellandsbyer i Norge Blir fjellet grønnere med byer? Ståle Undheim styremedlem i Forum For Fysisk Planlegging Fjellet er ressurs for mange Reiseliv og turisme: - den tredje største næringa i verden, etter

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Nytt fra (Klima- og)

Nytt fra (Klima- og) Nytt fra (Klima- og) Irene Lindblad, 23.10.2013 1 Tittel på presentasjon 7. november 2013 Ny politisk ledelse Statssekretær Lars Andreas Lunde (H) Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft (H) Politisk

Detaljer

INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER

INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 22.08.2016 2015/4383-28500/2016 / L02 Saksbehandler: Kari Huvestad Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 13.09.2016 INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER

Detaljer

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen 1.1.2010 Mer fylkesveg mindre riksveg OFFENTLIG

Detaljer

Synspunkter på fylkeskommunenes planer for friluftsliv og samarbeidet med natur- og friluftslivsorganisasjonene

Synspunkter på fylkeskommunenes planer for friluftsliv og samarbeidet med natur- og friluftslivsorganisasjonene Synspunkter på fylkeskommunenes planer for friluftsliv og samarbeidet med natur- og friluftslivsorganisasjonene Resultater fra en undersøkelse gjort for FRIFO. Røyrivannet, Østmarka i Akershus Værnes,

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 16/2217-6 Arknr.: 121 &13 Saksbehandler: Hans Vestre BEHANDLING: SAKNR. DATO Plan og byggesaksutvalget 25/16 25.08.2016 Kommuneplanutvalget 10/16 31.08.2016 HØRING - REGIONAL

Detaljer

Drammen kommune 17. april 2012

Drammen kommune 17. april 2012 Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Drammen kommune 17. april 2012 Hans Jan Håkonsen Avdelingsdirektør Statens vegvesen Region sør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger

Detaljer

STORBYPLANLEGGING OG BYMILJØ- OG BYUTVIKLINGSAVTALER , Clarion Hotel Energy Tonje K. Doolan

STORBYPLANLEGGING OG BYMILJØ- OG BYUTVIKLINGSAVTALER , Clarion Hotel Energy Tonje K. Doolan STORBYPLANLEGGING OG BYMILJØ- OG BYUTVIKLINGSAVTALER 28.04.2016, Clarion Hotel Energy Tonje K. Doolan 1 Disposisjon Hvorfor storbysatsing? Regjeringens storbypolitikk Storbysatsing hos Fylkesmannen Bymiljø-

Detaljer

Regional planstrategi for Hedmark

Regional planstrategi for Hedmark Saknr. 16/369-32 Saksbehandler: Tove Krattebøl Lisa Moan Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak:

Detaljer