New Zealand - Norges motpol s.4

Transkript

1 i utvikling Nr , 9. årgang New Zealand - Norges motpol s.4 Du kan snart bade i Jærvassdraget s.12 Kjetil Thorsen - Snøhetta s.52 Rogaland fylkeskommune

2 nr NNHOLD Lysefjorden? Nei. Milford Sound s4 Jærvassdrag s12 Nr. 4. desember årgang Fylkesdirektør - regionalutvikling: Terje Fatland Ansvarlig redaktør: Edme R. Fredriksen Design: Cox Millimeter Tilrettelegging: Petter Mikaelsen Trykk og repro: Spesialtrykk Forsidefoto: Inge Bruland - Bitmap, Håelva s52 Kjetil Thorsen - Snøhetta Rogaland Fylkeskommune Postboks 130, 4001 Stavanger Telefon: Telefaks: E-post: efr@rfk.rogaland-f.kommune.no ISSN: Rogaland i utvikling

3 Nå trengst det avklaring og handling Bybane s20 s57 Det manglar ikkje på dokument for å ta stilling til korleis landet skal organiserast. Det eine utgreiinga har avløyst den andre dei siste åra. Konklusjonane er omtrent eintydige. Me er best tente med tre nivå: stat - kommune - og det regionale. Det er mest om det regionale debatten har gått. Er det trong for eit tredje nivå, og kva oppgaver skal i så fall leggjast der? Ville det ikkje vera meir formålstenleg med store kommunar? Distriktskommisjonen konkluderer i si utgreiing at sterke og robuste regionar er rett grep for å løysa ut potensialet for verdiskaping i landet, og slår til orde for at dette berre kan skje dersom regionane får overført oppgåver, mynde og verkemidler frå staten, altså Stortinget. Slik sett blir det avveging å gjera regionane store nok til at så kan skje, men ikkje så store at innbyggjerane misser engasjement og føler avstand. Etter som denne prosessen går, ser stadig fleire at engasjementet for det regionale nivå ikkje er arbeid og kamp for å redda fylkeskommunen. Den dagen nye regionar er definerte er fylkeskommunen si tid ute. Det er ingen her som kjempar for eigen posisjon. Dette er grep for å styrka lokaldemokrati, desentralisera makt og verkemidler og gi folk meir rett til å styra i eige hus. Om dette skjer tilnærma slik distriktskommisjonen skisserer, vil det revitalisera folkestyret og stimulera nyskaping og verdiskaping i heile landet ved at regionar og kommunar sjølv får hand om verkemidler til samferdsel, kommuniksjonar,utdanning, forskning,næringsutvikling,kultur og idrett. Alt dette er utgreidd og dokumentert. Nå vil me ha avklaring og handling. Ventetida er over. Det er krav me set fram som innbyggjerar, veljerar og arbeidstakarar. Nå er det kritisk avgjerande at det blir halde politisk tempo for å kunne gå frå prat til arbeid og resultater. Det er å håpa at alle parti ser at folk vil ha dette som sak til stortingsvalet neste år,og at partiprogramma slik sett må avspegla partia sine standpunkt i dette spørsmålet. Det må vera eit godt og edelt hundreårsønske frå folket. Og når dette er avklart, ja det er først då det er duka og klar bane for dei som måtte vera opptatt av kommunestruktur og nye kommunegrenser. Takk for all god samhandling i året som har gått. Godt nytt år! Terje Fatland Fylkesdirektør regionalutvikling Foto: Markus Johansson

4 TEMA Regionalplan Lysefjorden? Nei 4 Rogaland i utvikling

5 Milford Sound I Fiordland Nasjonalpark

6 TEMA Regionalplan 6 Rogaland i utvikling

7 New Zealand Norges motpol Neppe noe annet land har i sum så mange likhetstrekk med Norge hva gjelder størrelse (4,0 mill. innbyggere), geografi, naturtyper, demografi, klima, kulturbakgrunn som New Zealand. Men det er også en del markante forskjeller. Det er derfor av stor interesse å studere hvordan arealer og ressurser planlegges og utnyttes. Sørvest på Sørøya ligger Fiordland nasjonalpark. Et stort sammenhengende verneområde- - med kun en adkomstveg og ingen regulær tilkomst fra sjøsiden. Det er minst 5 timers kjøring fra nærmeste mindre byer og lange dagsreiser fra større befolkningskonsentrasjoner. Allikevel er området en magnet for turistene. Hele besøkende i året. Det alt vesentlige av dette går til Milford Sound, en liten fjordarm som er 16 km lang og som har vegforbindelse til fjordbotnen. Fjorden er svært vakker men minner om mange lignende norske fjorder. Her drives en omfattende fjordcruise trafikk som frakter inntil 2000 personer om dagen. Hvordan er det mulig å få dette til? Området har 7000 mm regn i året, som normal nedbør. Det er målt opp til millimeter på et år 10 ganger så mye nedbør som normalt i Stavanger. Allikevel strømmer turistene til. Nasjonalparken er også et tyngdepunkt for fjellvandring. I sesongen må man bestille plass på fjellhyttene for å være sikret overnatting. Det er store køer. Svaret på suksessen er trolig dyktig markedsføring (til og med det pøsende regnet med fosser langs alle fjellsidene fremheves som en spesiell attraksjon), god tilrettelegging i terrenget og et variert tilbud av pakkeløsning for alle kategorier turister. Og suksessen gjelder mange områder. Queenstown en by på størrelse med Bryne trekker turister i året og har mer enn 2 mill. overnattinger. Verdensberømt som Bungyjumpets vugge. De har klart å utvikle i et variert tilbud av aktiviteter noen ekstreme som trekker folk fra hele verden. Markedsføring, fysisk tilrettelegging og et mangfold av pakketilbud er sentrale stikkord. Turistnæringen er blitt en av New Zealands viktigste næringer, og står nå for 10% av GNP. Næringen sørger for arbeidsplasser. Det er småbedrifter. Dette er godt gjort ettersom landet ligger minst 10 timers flytid til de nærmeste tyngre markedene i Sørøst-Asia og USA, 22 timers flytid fra Europa. Bare Australia ligger i rimelig reisetid på et par timer. Allikevel, turistene strømmer til fra hele verden. Som for Norge er det naturen som er den dominerende attraksjonen. Riktignok utgjør Maorikulturen et viktig element og den blir fremhevet og utnyttet på en meget positiv måte - men landets mangfold av naturtyper og mange vakre og spesielle verneområder er dominerende i markedsføringen og i den offentlige informasjon. Landet har et imponerende system av informasjonssentraler (Visitor Information Centres eller I-sites). Det er 100 nasjonale I-sites knyttet til de største attraksjonene, som både informerer og formidler overnatting, reisebilletter og opplevelsestilbud. Ofte er det suvenirbutikk og kafe i tilknytning. I tillegg til de nasjonale sentrene er det også et system av regionale sentere og lokale sentere. Nær sagt hvor man er så er informasjonstilbudet lett synlig, og ofte tilgjengelig 7 dager i uka. Den alt overveiende delen av New Zealands naturattraksjoner ligger i områder som er vernet. Landets 13 nasjonalparker utgjør 8% av arealet og er i sum 3 ganger større enn Rogaland. I tillegg er det 3500 naturreservater, 20 såkalte Conservation parks og 14 marine verneområder. Det er Department of Conservation (DOC)som står for forvaltning, tilrettelegging og informasjon i alle slike områder totalt for hele 30% av landets areal. Dernest finnes det en lang rekke regionale parker og verneområder som er opprettet av regionene og kommunene. Felles for områdene er at DOC ved ankomstområdene til parkene har en innbydende informasjonssentral som forteller om kvalitetene i området, om tilretteleggingen og hvilke tilbud som finnes for turer og opphold, der det selges høy kvalitets informasjonsmateriell og suvenirer. Det er gjennomført en enhetlig skiltning med høy standard over hele landet. Det er ikke mulig å oppdage at det er noen forskjell eller motsetning i tilretteleggingen for reiseliv og informasjon/ skjøtsel av naturverdiene på en bærekraftig måte. Det er DOC selv som lager og driver turveier, stier, fjellhytter osv. Og det er naturen, landskapet, plantelivet og dyrelivet som er fundamentet for reiselivsutviklingen. Her er tydeligvis et samarbeid med lokale næringer som produserer kunsthåndverk og andre suvenirer, som gir gjensidig økonomisk utbytte. Her har vi noe å lære i Norge hvor vi har et knippe organer med ulike roller for vern, friluftsliv, reiseliv, bygdenæringer osv. Hos oss kommer interessemotsetninger ofte i fokus, virkemidlene er spredt på mange hender og er ofte lite koordinert. Vi har i Norge etter min mening et unødig polarisert motsetningsforhold mellom vern og naturbruk. Jeg mener at vi i langt større grad bør lete etter mulighetene til å utnytte våre unike natur- og kulturverdier på en bærekraftig måte som også kan gi gevinst for lokalsamfunn og regional utvikling. Vi har et stort potensial for å samordne virksomhetene for å få til en mer høyverdig informasjon og tilrettelegging. Dette kan gi grunnlag for bedre vern av verdiene, bedre bruk av kulturminner og naturvern- og friluftsområdene, til glede for befolkningen, for å styrke reiselivet og samtidig gi grunnlag for lokalt næringsliv. Dette er en av konklusjonene jeg trekker etter to ukers opphold på New Zealand. På noen felter har vi avgjort noe å lære mens det på andre felt kan synes som om vi klart ligger foran. Folk som arbeider med naturvern, tilrettelegging for friluftsliv, reiselivsutvikling, skjelldyrking, hjorteoppdrett, landbruk uten støtte i et globalt marked og naturressursforvaltning for øvrig har utvilsomt utbytte av å studere hvordan ting gjøres i Norges motpol. Tekst/Foto: Per Frøyland Pallesen Regionalplansjef

8 TEMA Regionalplan Arbeidsdeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen Den regionale dialog I Rogaland har vi nå i halvannet år hatt en ordning der fylkesmannen og fylkeskommunen samarbeider om behandling av kommunale planer og enkeltsaker, men også om utformingen av andre større saker. Avtalen for dette samarbeidet er kalt Den regionale dialog. 8 Rogaland i utvikling

9 Premissene for samarbeidet skal være følgende: Det foretas så langt som mulig er rasjonell, faglig og funksjonell arbeidsdeling mellom partene slik at dobbeltarbeid unngås. Faglig gjennomgang og utarbeidelse av underlag i større saker - for politisk behandling eller administrative uttalelser fra fylkesmannen og fylkeskommunen, skal fortrinnsvis koordineres i en av etatene. Formålet med samarbeidet er på den ene side å spare ressurser, og på den andre side å samarbeide om saker som er viktige for utviklingen i fylket. FAKTA Samarbeidet gjelder: 1. Regional planlegging 2. Plan- og enkeltsaksbehandling 3. Utviklingsoppgaver 4. Myndighetsutøvelse 5. Policydokumenter Videre legges det til grunn at partene har ulik faglig kompetanse som gir føringer for arbeidsdelingen. Fylkesmannen har tyngdepunktene i sin fagkompetanse innenfor naturvern, vilt, ferskvannsfisk, landskap inkludert kulturlandskap, forurensning (vann, luft, støy), avfallshåndtering, landbruk - næring og arealkonsekvenser, friluftsliv (i hovedsak vern/sikring av friluftsområder), beredskap, energi, vassdrag og planjuss. Fylkeskommunen har sin hovedkompetanse innenfor demografi, generelle utviklingstrekk, arealbehov, regionale policyhensyn, samferdsel/kollektivtrafikk, tettstedsutvikling/ estetikk/ nærmiljø, almenkultur, kulturvern, idrett, friluftsliv (i hovedsak tilrettelegging og drift), landskapsestetikk, reiseliv, næringsliv, energi (gass m.m) og ressurskartlegging. Felles postmøter holdes hver mandag der sakene fordeles. Samarbeidet er nå evaluert og sak om dette er presentert for fylkestinget (sak 19/04). Erfaringene med ordningen er kartlagt både i kommunene, hos fylkesmannen og i fylkeskommunen. Erfaringene er overveiende positive. Det er et dominerende synspunkt i kommunene at saksbehandlingen på fylkesnivået er blitt mer effektiv og raskere. Det er brei enighet om at samarbeidet bør videreføres. Det har både Fylkesmannen og Rogaland fylkesting sluttet seg til. Både hos fylkesmannen og i fylkeskommunen er det imidlertid synspunkter på at samarbeidet kan videreutvikles og bli enda bedre og mer effektivt. Det er en av våre utfordringer framover. Tekst: Per Frøyland Pallesen Regionalplansjef Foto: Petter Mikaelsen Det er ikke aktuelt å flytte myndighet eller endre det formelle ansvar mellom partene. Det viktigste er å få til en hensiktsmessig arbeidsdeling der det bl.a. klargjøres hvem som tar hovedansvar i forhold til sin myndighet, og m.a.o. hvor den ene part lar være å bruke sin myndighet. Avtalen er ikke til hinder for at begge parter kan ta opp saker til behandling etter eget ønske, selv om arbeidsdelingen i utgangspunktet legger opp til noe annet. For eksempel vil fylkeskommunen kunne ta alle saker opp til politisk behandling selv om sakene er klassifisert som fylkesmannssaker. Og omvendt. Hva gjelder de kommunale plan- og enkeltsakene skal fylkesmannen i utgangspunktet ha ansvaret for saker utenfor tettsted/ utbygd by, mens fylkeskommunen har ansvar for de sakene som er innenfor tilsvarende. I tillegg har partene særlovsansvar som gir en del føringer for plasseringen ( for eksempel har fylkesmannen ansvar for miljøvernlovgivningen mens fylkeskommunen har oppgaver innenfor kulturminneloven).

10 TEMA Regionalplan De fire K-er i fylkesplanen Regionalt utviklingsprogram for Rogaland 2005 (RUP) har som ambisjon å bli et mest mulig helhetlig handlingsprogram for fylkeskommunens virksomhet som regional utviklingsaktør, og viser hvilke prioriteringer det regionale partnerskapet vil gjøre for neste år. Programmet inneholder føringer for bruken av virkemidlene innenfor næringsutvikling, FINK (friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern), det allmenne kulturarbeidet, utdanning/kompetanseutvikling og samferdsel (se figur 1), og programmet er samordnet med økonomiplanen. Oppfølgingen av programmet fordrer vesentlige endringer av arbeidsform innad i fylkeskommunen, og må involvere eksterne partnerskap på en omfattende måte. Rollen som utviklingsaktør krever endringer i holdninger og organisatoriske og institusjonelle forhold, både internt i fylkeskommunen og eksternt blant fylkeskommunens partnere. For å være en god utviklingsaktør må fylkeskommunen i mindre grad vektlegge myndighetsrollen, og i større grad legge vekt på utviklingsrollen. Arbeidet med RUP har gått parallelt med arbeidet med fylkesplanen og det er i stor utstrekning brukt samme organisering og de samme styrings-, faggruppene og sekretariatene. RUP 2005 skal vedtas i fylkestinget i desember i år og Fylkesplanen høsten Satsingsområdene i RUP tar bl.a. utgangspunkt i arbeidet med mål & strategier i fylkesplanen så langt som dette arbeidet har kommet til nå. Ved rullering av RUP for 2006 vil fylkesplanen være på plass. FAKTA RUP har 4 hovedsatsingsområder basert på de 4 K ene fra Fylkesplanen; kvalitet, konkurranseevne, kompetanse og kommunikasjon. Kvalitet / regionale levekårskvaliteter tar utgangspunkt i fylkesdelplanen for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern (FINK) og Strategisk kulturplan (SKUP). Konkurranseevne- / næringskapitelet tar utgangspunkt Strategiske Næringsplan. Kompetanse- / opplæringskapitelet tar utgangspunkt i strategisk plan for opplærings sektoren. Kommunikasjon / samferdselskapitelet tar utgangspunkt i Fylkesdelplan for samferdsel, FDP for jernbanen, FDP for havner og Regionvise FDP for areal og transport. Satsingsområdene under hvert hovedkapitel er: Kvalitet/Regionale levekårskvaliteter Folkehelse Likeverdige levekår Fysisk aktivitet Natur- og kulturbaserte opplevelser Natur- og kulturbasert næringsliv Sikring og forvaltning av natur- og kulturverdier Samarbeid / partnerskap / informasjon Geografiske partnerskapsområder Konkurranseevne/Næringsliv Mat landbasert Mat marint basert Energi Reiseliv Flere bein å stå på Tilrettelegging for næringsutvikling Kompetanse/Opplæring Fagskoleutdanning Entreprenørskap i skolen Videregående skole som regional utviklingsaktør Yrkesmessen i Rogaland Kommunikasjon/Samferdsel Trafikksikkerhet Kollektivtrafikk Gang- og sykkelvegnettet Transportsystemet Miljø Universell utforming Havner Luftfart Reiseliv Flere av satsingsområdene går på tvers av to eller flere av K ene/hovedsatsingsområdene, som for eksempel reiseliv. Dette viser at det 10 Rogaland i utvikling

11 Regionalt utviklingsprogram for Rogaland (RUP) 2005 og EU-midler Interreg-prosjekter Regionale midler Statlige støtteordninger Spillemidler Friluftsmidler Næringsrettede utviklingstiltak Europeisk kulturhovedstad/stavanger2008 Tettstedsutviklingsmidler Regionale utviklingsfond Landbruksmidler Strategisk næringsutvikling BU-midler Strategisk kulturutvikling Festivalstøtte VIRKEMIDLER / STØTTEORDNINGER Konkurranseevne Strategisk næringsplan inkl. reiselivsplan Kvalitet FINK Strategisk kulturplan Fylkesdelplan for areal og transport Fylkesdelplan for kystsonen Regionalt miljøprogram for jordbruket (RMP) RUP Regionalt utviklingsprogram INNSPILL / PARTNERE Kompetanse Strategisk plan for opplæringssektoren RUP Regionalt utviklingsprogram for Rogaland Kommunikasjon Fylkesdelplan (FDP) for samferdsel Regionvise FDP for areal og transport FDP for havner FDP for jernbanen Regionrådene Kommunene Regionale statsetater Friluftsrådene Figur 1: Oversikt over virkemidler og partnere som inngår i RUP. Næringslivet Frivillige organisasjoner Kulturinstitusjoner Figur 2: Hovedsatsingsområdene i Regionalt utviklingsprogram for Rogaland, og sentrale plandokument. Fig. 1 Fig. 2 må arbeides fra flere hold og på tvers av sektorene for å få til regional utvikling innen området, og at nettopp et regionalt perspektiv og partnerskapsarbeid må til. Fylkeskommunen har en viktig ombudsrolle på vegne av innbyggerne i fylket som berettiger samhandling med alle private, offentlige og frivillige aktører. Denne rollen er forankret både i de generelle prinsipper om folkevalgt ansvar, men konkret og formelt også i fylkeskommunens planansvar. Gjennom RUP ønsker vi å få til en bedre kobling mellom plan og virkemidler. Virkemidler fra ulike sektorer og aktører ses i sammenheng, og knyttes opp mot de regionale strategiene i fylkesplanen og eksisterende (fylkesdel)planer (se figur 2). Hensikten med regionale partnerskap er å bringe sammen ulike aktører - politikere, offentlige etater, brukergrupper og frivillige grupper - for å drøfte mål og strategiske hovedlinjer for å iverksette tiltak i situasjoner der en regional aktør ikke er i stand til å nå Hensikten med regionale partnerskap er å bringe sammen ulike aktører - politikere, offentlige etater, brukergrupper og frivillige grupper - for å drøfte mål og strategiske hovedlinjer for å iverksette tiltak i situasjoner der en regional aktør ikke er i stand til å nå vedtatte målsettinger alene. vedtatte målsettinger alene. Partnerskapet må ta utgangspunkt i de konkrete behovene til innbyggere og næringsliv i den enkelte region. Hensikten med regionale partnerskap er å være fødselshjelper til tunge prosesser som skal bringe samfunnsutviklingen i en ønsket retning. Gjennom fokus på felles problemstillinger og prosesser for å jobbe med dem, oppstår tettere nettverkskoplinger som igjen skaper enda bedre prosesser for utvikling i fylket. RUP har mål og tiltak som skal bidra til noe å leve av og for. Det er behov for bedre samordning på tvers av sektorer og å utnytte synergieffekter. Med et helhetlig regionalt utviklingsprogram kan vi unngå utilsikta og motstridende resultater. Det er behov for å informere bedre om alle støtteordningene og virkemidlene som har regional betydning, og å samordne søknadsfrister, innspill og behandling av disse. Forhåpentligvis kan RUP bidra til å forenkle og rasjonaliseres dette arbeidet og gjøre det lettere å se den totale virkemiddelbruken i sammenheng. RUP kan bare nå sine mål dersom et stort mangfold av tiltak i samspill realiseres i alle kommunene. Det er kommunene, frivillige organisasjoner og næringslivet som er de viktigste aktørene for gjennomføring av planen. Og det er samarbeid mellom disse og fylkesnivået i partnerskap som er nøkkelen til suksess. Tekst: Tom Sørum

12 TEMA Regionalplan Renseparker bidrar til utfelling av jordpartikler og opptak av næringsstoffer, gir et større dyre- og planteliv, og er fine opplevelses-elementer i landskapet. 12 Rogaland i utvikling

13 Aksjon Jærvassdrag. Økt satsing på frivillige tiltak i landbruket Badevannskvalitet i alle jærvassdrag Aksjon Jærvassdrag vil hjelpe bøndene på Jæren til å minske tilførslene av næringsstoffer til de overbelastede vassdragene. Aksjonen har derfor ansatt to nye prosjektledere som skal veilede om aktuelle tiltak, stoppe konkrete utslipp og informere om støtte-ordninger og regelverk. Aksjon Jærvassdrag er et partnerskap mellom fylkeskommunen, fylkesmannen, kommunene på Jæren og grunneierorganisasjonene. Hensikten med aksjonen er å bidra til bedre vannkvalitet i jærvassdragene og legge til rette for friluftsliv og annen flerbruk. Bakgrunnen for aksjonen er at vassdragene på Jæren er sterkt overbelastet med tilførsler av næringsstoffer fra landbruk og fra avløp. Fortsatt utgjør tilførslene omtrent det dobbelte av det som anses å være forsvarlig for å opprettholde en naturlig balanse. Jæren er en region med høy husdyrtetthet og store sammenhengende landbruksarealer. Regionen står for en stor andel av landets kjøtt- og melkeproduksjon, men dyrkingsintensiteten har også ført til en betydelig avrenning av næringsstoffer til vassdragene. Siden 1998 har tiltak som er gjennomført gjort at tilførslene av fosfor er redusert med ca 4,7 tonn årlig. Av dette bidrar reduksjoner innen landbruket ca tre fjerdedeler. Likevel kommer fortsatt ca 70 % av de totale næringstilførslene Død fisk og lammehaler i bekken - slik må det ryddes opp i umiddelbart!

14 TEMA Regionalplan Eksempler på arbeidsoppgaver vil være å: - Informere om miljøtilpasninger i landbruket og regelverket omkring forurensning. - Analysere vassdrag for å finne ut hvor det er behov for ekstra innsats. - Møte grunneiere langs utsatte vassdrag og besøke enkeltbruk. - Stoppe konkrete punkt-utslipp med avrenning til vassdrag. - Informere om støtteordninger for miljø- -tiltak, deriblant SMIL og Regionalt miljøprogram. - Oppmuntre til anlegging av tiltak som gjødslingsfrie soner langs vassdragene og renseparker. - Bistå der det er behov for investeringer eller driftsomlegging for å redusere forurensningen. til vassdragene fra landbruket, slik at dersom en skal oppnå målet om badevannskvalitet i alle jærvassdrag, er det avgjørende med fortsatt fokus på miljøriktig landbruksdrift, et nært samarbeid med landbrukets organisasjoner og involvering av den enkelte gårdbruker. Aksjon Jærvassdrag har derfor nylig ansatt to prosjektledere i et nytt prosjekt der det skal fokuseres på frivillige tiltak i landbruket. Prosjektlederne skal ha sin base på rådhusene i Time og Hå, og skal i tillegg til disse kommunene også dekke Klepp, Sandnes, Gjesdal og deler av Sola. Prosjektet vil gå over tre år og bygger på erfaringer som er gjort i et mindre, tilsvarende prosjekt i Hå. Prosjektlederne kommer til å tilbringe mye av tida si på besøk hos bønder i distriktet, ute i felten langs bekker og vann, og i kontakt med lokale grunneierlag, grende- og bekkelag. Tekst/Foto: Bernt Østnor 14 Rogaland i utvikling Jærvassdrag

15 North Sea Cycle Route Cycling On

16 TEMA Regionalplan Betydningen av internett I vårt prosjekt står slutt brukeren (dvs. syklisten) i fokus. Det betyr at når vi nå går i gang med betydelig oppgradering av vår web side, vil hensynet til sykkelturisten veie tyngst. Utvikling av web siden er prosjektets viktigste enkeltsak, også budsjettmessig. Dette blir vårt postulat for fremtiden. Når prosjektperioden er slutt og det internasjonale partnerskapet må stå på egne bein og greie seg uten den internasjonale styringsgruppen og Interreg(EU)-midlene vil websiden bli det viktigste bindeleddet, både mellom de tidligere partnerne og mellom de mange brukergruppene. I øyeblikket legges siste hånd på anbudsdokumentet på web database, web design og kart som om kort tid legges ut i hele EU/EØS området. Anbudsrunden avsluttes til nyttår. Kort om prosjektet North Sea Cycle Route Cycling On er oppfølgeren til prosjektet som etablerte North Sea Cycle Route som en sammenhengende skiltet sykkelrute rundt hele Nordsjøen. Ruten som ble offisielt åpnet på forsommeren i 2001 er 6000 km lang. Det nye prosjektet (tidligere omtalt i Rogaland i Utvikling Nr 2 juni 2003) holdt sitt første møte i Stavanger i september Under det første møte i IMG fikk partnerskap hyggelig beskjed om ruten var tildelt en Guiness verdens rekord og rekorden er å finne i jubileumsutgaven (50år) av Guiness World Records 2005 sjekk side 134! International Management Group (IMG) som basis for kunnskapsformidling Hvert land har valgt 2 personer som representerer landet internasjonalt. Til sammen representerer disse 16 personene nesten 70 fylker og minst 700 kommuner i de 8 deltagende land. Disse utgjør en internasjonal styringsgruppe (IMG) som møter hvert halvår for å administrere prosjektet. Rogaland er såkalt Lead Partner i dette prosjektet og sekretariatet holder til i Regionalplanseksjonen i fylkeshuset i Stavanger. IMG-medlemmene er det viktigste bindeleddet mellom det lokale (regionale og nasjonale) og det internasjonale og er ansvarlig for at både kunnskap og informasjon flyter raskt begge veier. En viktig del av informasjons formidlingen er de halvårlige newsletters, hvorav 2 allerede er produsert og formidlet gjennom partnerskapet. Newsletter ligger på prosjektets web side: En ny vri denne gangen er at hvert land vil bli presentert enkeltvis etter tur. Første land ut var Nederland i nr. 2, Dette gir landene anledning til å presentere beste praksis og dele sin spesialkunnskap innen for ulike deler av fagfeltet sykkelturisme. Elektronisk Gjestebok Gjesteboken på vår webside er nytt av året. Dette tiltaket er et elektronisk møtested for syklister og sykkelinteresserte. Gjesteboken skal både være en service til den som sykler, men like viktig et kilde til forbedring av ruten. Dessuten gi tips til alle som planlegger å sykle deler av, eller hele, North Sea Cycle Route. Dette er stedet hvor du deler dine erfaringer og opplevelser fra sykkelturer langs The North Sea Cycle Route - her kan du både skryte og klage! Dessuten vil du få lese om andres opplevelser langs sykkelruten. Slik finner du fram: Klikk Velg språk Klikk på en av de følgende: Riders comments (English) Gastenboek (Dutch) Gästenbuch (German) Gæstebok (Dansk) Gästbok (Svenska) Gjestebok (Norsk) Så er du der! Resultater av Monitoring Survey Formidling av resultater I partnerskapet er vi opptatt av å dele kunnskap med hverandre. I tillegg til nasjonale og regionale målinger, har prosjektet har sitt eget internasjonale monitoring program som skal fange opp det internasjonale, dvs. langdistansesyklistene og den merverdi regionene opplever som følge av etableringen av 16 Rogaland i utvikling

17

18 TEMA Regionalplan den internasjonale sykkelruta. Undersøkelsen består av årlig elektroniske tellinger (kontinuerlig) gjennom hele sykkelsesongen, pluss spørreundersøkelse hvert 3dje år. Den første spørreundersøkelsen ble utført i 2001 for å etablere 0-punktet ( bench mark ). Undersøkelsen foretas parallelt i Nord-øst England og i Rogaland. I løpet av 3 dager i juli i år ble 445 sykkel turister stoppet og intervjuet langs North Sea Cycle Route i Rogaland. De foreløpige resultatene ble presentert for IMG på møte i Tyskland i oktober. Det er registrert en økning på vel 30% i Rogaland, mens økningen i Nord-øst England var på om lag 40% sammenlignet med I Nord-Øst England ble det registrert en dobling av antall syklister som syklet mer enn 7 timer på ruten. Det viste seg til vår forundring at den desidert største aldersgruppen av syklister er mellom år og at det er nesten like mange kvinner som menn som sykler på vår rute. En annen interessant undersøkelse som ble presentert for partnerskapet i møtet var utført av den tyske sykkelorganisasjonen ADFC. Spørreundersøkelsen var gjort blant organisasjonens medlemmer. Deres svar på: Hva er din favoritt sykkelrute i utlandet? Viste at North Sea Cycle Route kom på en imponerende 6 plass, like bak Camino de Santiago i Spania og Loire-dalen i Frankrike. Kultur på hjul: Broken Column sykkeltur i Stavanger Prosjektet oppmuntrer partnerlandene til å sette fokus på sykkel og sykkelruten ved lage arrangementer av ulike slag i sine områder. Broken Column løpet i Rogaland er et godt eksempel på dette. Her har det lokale NSCRpartnerskapet tatt intitiativ til et godt og varig samarbeid med Stavanger kommune, Syklistenes Landsforening i Rogaland (SLF), Statens Vegvesen Rogaland og Rogaland Kunstmuseum om et spennende sykkelløp i Stavanger sentrum hvor alle som vil og kan får stifte nærmere bekjentskap med samtlige ruste menn som utgjør Broken Column utstillingen. Dette skal være et årlig arrangement, men løypen legges opp forskjellig fra år til år. T-skjorter med eget design lages hvert år. Sykkelløpet ble arrangert for 3dje gang den 18. september i år. Selveste Anthony Gormley var tilstede ved åpningen sammen med ordfører Leif Johan Sevland. Nestleder i komite for miljø- og regionalpolitikk i Rogaland fylkeskommune, Rune Tvedt, imponerte da han som eneste politiker syklet hele runden i det verste høstregn en kan tenke seg. En ny mulighet til kultursykling kommer i desember (vær-forbehold): Denne gangen forsøker vi Mørke sykling. Kort løype. Fokus på kunst, kultur og opplevelser i byen og som bonus får alle som deltar god mosjon (folkehelse). Stopp og start ved Julemarkedet i Stavanger. Får vi det til, blir det gløgg og pepperkaker å få kjøpt. Tekst: Eli Viten Victoria Hartland Gramstad Foto: Rogalands Avis 18 Rogaland i utvikling

19 Sykkeltur i Stavanger sentrum. Regnvær ingen hindring.

20 TEMA Regionalplan Fra Sandnes til Stavanger Hvordan gjøre kollektivtransporten så attraktiv at bileiere velger å reise kollektivt fremfor å kjøre selv? Dette spørsmålet står sentralt i EU prosjektet HiTrans som ledes av Rogaland Fylkeskommune. Formålet med HiTrans er å utvikle retningslinjer og strategier for å bedre kollektivtransporten i mellomstore byområder med innbyggere. Det unike med HiTrans er nettopp bystørrelsen. Det finnes en rekke rapporter og prosjekter som fokuserer på kollektivtransport, men de fleste av disse fokuserer på kollektivtrafikk i metropoler som Roma, London og Paris. Også på Nord- Jæren ønsker vi å forbedre kollektivtransporten, men erfaringene fra internasjonale metropoler kan ikke uten videre overføres til våre forhold. Vi skulle gjerne sagt ja til en metro som hvert femte minutt kunne frakte oss fra Hundvåg til Tasta, eller fra Tananger til Sandnes, men kostnadene er for høye. Metroer er dyre å bygge ut, og byområder på størrelse med Stavanger-Sandnes har ikke befolkningsgrunnlag til å finansiere slike systemer. Finnes det løsninger som passer bedre for byområder på vår størrelse? Svaret er ja, og det er nettopp slike løsninger HiTrans skal hjelpe oss å finne frem til. I Tyskland og i Frankrike er det en rekke mellomstore byområder hvor bare % av alle reiser foretas med bil. Dette står i sterk kontrast til vår bilandel på nærmere 80%. Årsakene til at disse byene lykkes i sin kollektivsatsing er sammensatte, men et element som går igjen i de fleste tilfeller er skinnegående kollektivtransport. I flere av suksessbyene har man bygget nye, eller gjenåpnet gamle trikkesystemer. Blant annet har man de siste 20 årene, både i Tyskland og Frankrike, satset tungt på å bygge ut bybaner. Bybaner er, sagt på en enkel måte, moderne og komfortable trikker, som i tillegg til å bevege seg i bygatene også kan benytte seg av jernbanespor. Dette gjør at bybanene i motsetning til tradisjonelle trikker som normalt bare betjener sentrale deler av en by, ofte betjener hele regioner. Bybanene er derfor svært aktuelle i en 20 Rogaland i utvikling