Doktorgrader ved STHF

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Doktorgrader ved STHF 2000-2014"

Transkript

1 1 Doktorgrader ved STHF Ånund Hobbesland "A study of mortality and cancer incidence among workers in the Norwegian ferroalloy industry" Arbeidet er en undersøkelse av dødelighet og krefthyppighet blant nærmere menn som hadde vært ansatt i norsk ferrolegeringsindustri i perioden i 8 ferrosilisiumsmelteverk og 4 mangansmelteverk. Tidligere undersøkelser hadde reist spørsmål om økt risiko for lungekreft, prostatakreft og testikkelkreft blant grupper av ansatte. Totalt ble det funnet 8 prosent flere døde og 4 prosent flere tilfeller av kreft enn ventet i et tilsvarende landsgjennomsnitt. Resultatene tyder på at arbeid ved smelteovnene i denne perioden økte risikoen for hjerneslag og blodtrykksbetinget hjertesvikt. Ovnsarbeid i ferrosilisiumverkene synes også å ha medført økt risiko for astma, emfysem og bronkitt, og dessuten for lungekreft og testikkelkreft. Ovnsarbeid i manganverkene var assosiert med økt forekomst av alle kreftformer samlet. Konsekvens av arbeidet: Resultatene reiser flere hypoteser om arbeidsmiljørelaterte årsaker men tillater ikke sikre konklusjoner om årsaksforholdene da det manglet detaljerte opplysninger både om eksponering i arbeidsmiljøet og røykevaner. Undersøkelsen viser at det er behov for detaljert kartlegging av eksponering i denne industrien. En slik kartlegging vil kunne bidra til økt forståelse av resultatene. 2. Espen Thiis-Evensen Endoscopic prevention of colorectal cancer. Dette arbeidet er basert på resultater fra 13-års oppfølging i verdens første randomiserte studie på endoskopisk screening og forebygging av tarmkreft ved fjerning av polypper (Telemark Polyp Study no. I TPS-I. Studien ble startet av Geir Hoff og medarbeidere ved STHF i Studien viste at screening ved hjelp av tarmkikkertundersøkelse av nederste del av tykktarmen (sigmoidoskopi) er gjennomførbart og at forekomsten av tarmkreft faktisk ble redusert i løpet av 13 års oppfølging. Thiis-Evensen gjennomførte tarmkikkertundersøkelse av hele tykktarmen (koloskopi) ved oppfølgingen av både screening- og kontrollgruppen i 1996 og fant at også koloskopi er gjennomførbart som screening. I tillegg fant han at koloskopiscreening ikke synes å ha noen uønskede, psykologiske virkninger på dem som blir screenet. Konsekvens av arbeidet: TPS-I er verdens første randomiserte studie på sigmoidoskopiscreening. Den motbeviste konsensus på 1980-tallet om at denne type screening ikke ville kunne gjennomføres bl.a. pga antakelse om at folk neppe ville møte. Oppmøtet ble 81 % - det høyeste noensinne oppnådd. Men det var en liten studie bare 400 inviterte og 400 i kontrollgruppen. 3. Michael Bretthauer Colorectal cancer screening by flexible sigmoidoscopy. Dette arbeider beskriver gjennomføringen av en stor-skala versjon av TPS-I studien (Norwegian Colorectal Cancer Prevention study NORCCAP hvor selve screeningen foregikk i Telemark og Oslo i ). Innenfor rammen av dette prosjektet er det utført en rekke delstudier som hittil har gitt 49 originalpublikasjoner og 10 doktorgradsarbeider. Bretthauer selv gjennomførte flere randomiserte studier på bruk av luft/gass ved endoskopi av tarmen. Disse studiene var sterkt medvirkende til at bruk av kulldioksyd i stedet for luft ved koloskopi er anbefalt i EUs retningslinjer. Han viste også at det er stor variasjon i skopørenes evne til å

2 2 oppdage polypper. Dette medvirket til opprettelse av Gastronet i 2003 et nasjonalt kvalitetsregister med sekretariat ved STHF. ( Konsekvens av arbeidet: NORCCAP er en storskala versjon av TPS-I ( i invitasjonsgruppen og i kontrollgruppen). Av i alt 4 store randomiserte studier som har publisert resultater etter ca. 10 år, er dette den eneste hvor deltakerne trekkes direkte fra folkeregisteret og tilbys time dvs den eneste som kan sies å være modell for et nasjonalt screeningprogram. Prosjektet med alle delprosjektene har forandret synet på valg av screeningmetoder, oppfølging av pasienter med polypper, koloskopiteknikk, kvalitetssikring og opplæring av skopører. 4. Camilla Furu Skjelbred og Mona Sæbø Colorectal carcinogenesis: Genetic susceptibility and environmental impact. Denne studien (Kolorektal cancer, Arv og Miljø KAM) er en del av NORCCAP-prosjektet. Ved hjelp av genetiske metoder ble det studert gener knyttet til omdanning av fremmedstoffer og DNA reparasjon. Dette for å kunne si noe om hvilke endringer (mutasjoner) i arvestoffet (DNA) som gir økt risiko for tarmkreft i samspill med miljøfaktorer. Studien viste at risikoen for å utvikle tarmkreft er sterkere assosiert med visse mutasjoner i gener involvert i omdanning av fremmedstoff og i gener involvert i DNA reparasjon. Konsekvens av arbeidet: Dette arbeidet har bidratt til mer kunnskap om samspillet mellom arv og miljø i forhold til risiko for tarmkreft. 5. Nils-Halvdan Morken Public health aspects of preterm birth. Denne studien tar for seg epidemiologiske endringer i andel for tidlig fødte i de skandinaviske landene. Studien viser at andelen for tidlig fødte økte fra 6,0 % til 6,4 % I perioden I Norge. Tilsvarende økning skjedde også i Danmark, mens det i Sverige var en reduksjon fra 6,3 % i 1984 til 5,6 % i For tidlig fødte er disponert for bl.a. cerebral parese og alvorlige infeksjoner. Konsekvens av arbeidet: Dette arbeidet har gitt innblikk i endringer over tid i forekomst av for tidlig fødte i de skandinaviske landene og endringer i risiko for disse barna kunnskap som vil bidra til å styre utviklingen i ønsket retning. 6. Ulrike Sagen Apathy, anxiety and depression after stroke. A four-moth follow-up study of hospitalized stroke patients. I denne studien på 150 slagpasienter har Sagen og medarbeidere undersøkt psykologiske faktorer hos pasienter med hjerneslag. Det er kjent at apati, angst og depresjon begrenser bedring etter hjerneslag og er en stor belastning for pårørende. Likevel blir slike lidelser ofte oversett og ikke behandlet. Som en følge av eldrebølgen vil flere mennesker få hjerneslag og dermed også disse alvorlige følgetilstandene. Sagen konkluderer med at apati, angst og depresjon forekommer hos en stor andel av slagpasienter (i respektive 49 %, 23 % og 19 %), men kan identifiseres ved hjelp av spørreskjemaer. Konsekvens av arbeidet: Dette arbeidet har bidratt til bevisstgjøring av invalidiserende psykiske reaksjoner hos slagpasienter. Arbeidet foreslår bruk av metoder for å påvise reaktive psykiske tilstander hos denne pasientgruppen og dermed bedre rehabiliteringen av slagpasienter.

3 3 7. Kristian Heldal Kidney transplantation in the elderly. Dette arbeidet viser resultatene etter nyretransplantasjoner utført ved Rikshospitalet på pasienter eldre enn 70 år i perioden Konklusjonen er at transplantasjon kan være et godt og realistisk behandlingsalternativ også for eldre pasienter. Nyretransplantasjon regnes generelt som den beste behandlingsform for pasienter med avansert nyresvikt. Det finnes imidlertid lite dokumenterte resultater vedrørende transplantasjon av eldre pasienter. Som en følge av eldrebølgen utvikler også flere eldre personer avansert nyresvikt, som kan medføre behov for dialysebehandling eller nyretransplantasjon. For å kunne tilby transplantasjon til et økende antall pasienter er det viktig å øke antallet nyrer som er tilgjengelig for transplantasjon. Bruk av nyrer fra eldre personer som dør til eldre med nyresvikt kan være en måte å oppnå dette. Studien viste også at resultatene etter transplantasjon har bedret seg betydelig i tiden etter årtusenskiftet da man tok i bruk moderne og mer potent immundempende behandling. Konsekvens av arbeidet: Dette pasientmaterialet, med så stor andel av eldre nyretransplanterte er unikt i verden. Studien kan revolusjonere synet på transplantasjon hos eldre både fordi arbeidet viser at det går svær bra med de eldre transplanterte og fordi behovet for økt tilgang til nyrer fra døde, eldre givere gir akseptable resultater. 8. Pål Gjerden The use of anticholinergic antiparkinson agents in Norway. Pål Gjerden og medarbeidere har tidligere påpekt foruroligende hyppige tilfeller av forgiftningsdødsfall forårsaket av det anti-kolinerge anti-parkinsonmidlet orfenadrin (Disipal). Midlet ble deretter (i 2005) trukket fra det skandinaviske markedet, men brukes fortsatt i store deler av verden. I dette PhD-arbeidet har Pål Gjerden og medarbeidere benyttet Reseptregisteret for å vise at anti-kolinerge anti-parkinsonmidler nå i all hovedsak brukes sammen med anti-psykotiske legemidler for å redusere en spesiell type bivirkninger forårsaket av slike anti-psykotiske midler. Det er hevdet at nyere anti-psykotiske midler gir færre bivirkninger enn eldre, og dermed mindre behov for ant-kolinerika for å redusere bivirkninger. Arbeidet imidlertid viste ingen variasjon mellom nyere og eldre anti-psykotika med hensyn til sambruk med anti-kolinerge anti-parkinsonmidler. Klozapin (Leponex) og zuclopentixol (Cisordinol) var de anti-psykotiske medisinene som var hyppigst i bruk over 3 år, men det var en høy grad av sambruk av zuclopentixol og antikolinerge medikamenter. En forklaring kan være at effekten av zuclopentixol ble oppfattet som så god at det veide opp for bivirkningene og at en derfor valgte å fortsette medikasjonen over tid.. Et overraskende og bekymringsfullt bifunn var at bruk av haloperidol (Haldol) var assosiert med betydelig overdødelighet. Konsekvens av arbeidet: Bruk av registerdata for på denne måten å vurdere sambruk, legemiddelsikkerhet og preferanser over tid er en ny måte å bruke registerdata på. Arbeidet har gitt innsyn i nye måter å bruke registerdata for å fremme kvalitet i behandlingstilbud. 9. Anne Kristine Møller Fell Lung function, inflammatory markers, and occupational exposure in cement production workers. Dette arbeidet viser for første gang betennelsesforandringer i luftveiene og i blod hos sementarbeidere som har vært utsatt for støvnivåer under dagens grenseverdi. Sement er det produktet som er mest brukt i bygg- og anleggsbransjen på verdensbasis. Om produksjon

4 4 eller håndtering av sement kan gi varige luftveisplager har lenge vært omstridt. En avklaring av dette spørsmålet er viktig for å sikre tilstrekkelig beskyttelse av ansatte både i sementindustrien og i bygg- og anleggsbransjen. I dette arbeidet er 4265 ansatte ved 24 sementfabrikker i Norge, Sverige, Estland, Sveits, Italia, Spania, Hellas og Tyrkia undersøkt. I første del av en fireårig oppfølgingsstudie har sementarbeidere utført pusteprøver og svart på spørsmål om symptomer fra luftveiene. Det er samtidig gjort målinger av hvor mye støv de har vært utsatt for. Resultatene viser at ansatte med høye støvnivåer har dårligere lungefunksjon enn de som puster inn mindre støv. Støvutsatte arbeidstakere rapporterte også mer plager fra luftveiene enn de kontoransatte. Møller Fell har i tillegg undersøkt norske sementarbeidere i to dybdeundersøkelser. Den første viste høyere nivå av betennelsesceller og et betennelsessignalstoff i prøver fra luftveiene (indusert sputum) i en arbeidsperiode sammenliknet med en friperiode. Det ble ikke funnet tilsvarende endringer hos kontrollgruppene. Den andre undersøkelsen viste en reduksjon i lungefunksjon og en økning av ulike betennelsessignalstoffer i blod etter en dag med støvete arbeid. Resultater fra den internasjonale oppfølgingsstudien forventes i Først da vil man se hvor mye lungefunksjonen påvirkes av sementstøvet over tid. Konsekvens av arbeidet: Resultatene fra dette arbeidet kan få betydning for forebyggende tiltak i arbeid med produksjon og bruk av sement (bygg- og anleggsbransjen). 10. Birgitte Seip Improving the quality of gastrointestinal endoscopy services. A study of the Norwegian quality assurance programme for gastrointestinal endoscopies (Gastronet). Hvert år utføres det flere tusen kikkertundersøkelser av mage-tarm-kanalen (koloskopier og gastroskopier) ved norske sykehus. Gjennom studiene i avhandlingen fant vi at mer enn 9 av 10 pasienter var fornøyde, at flertallet tolererte undersøkelsene godt og at den tekniske kvaliteten på undersøkelsene var i tråd med internasjonale anbefalinger. Gjennom studiene har vi identifisert områder som bør forbedres. Andelen smertefrie koloskopier varierte mellom sykehusene fra 22 % til 43 % (gjennomsnitt 34 %), et funn som antyder at flere sykehus har et potensial for å forbedre egen praksis. Studien viste også at oppslutningen rundt registreringene hadde sunket over tid fra 87 % i 2004 til 80 % i En slik trend kan svekke datakvaliteten. Gastronet gir nyttig informasjon om kvaliteten på mage-tarmundersøkelser i Norge, men for å lykkes som et kontinuerlig kvalitetsforbedringsverktøy er det viktig at datainnsamlingen forenkles. Det pågår et arbeid for å integrere Gastronet i sykehusenes elektroniske journalsystemer og dermed forenkle og automatisere uttrekk av data til Gastronet. Konsekvens av arbeidet: Gastronet er det første kvalitetssikringprogrammet for magetarmundersøkelser opprettet i 2003 samtidig med et lignende program i Storbritannia (opprettet helt uavhengig av hverandre). STHF er databehandlingsansvarlig. Sekretariatet er ved STHF. Pasienttilbakemeldinger har vært et hovedfokus fra dag én. Arbeidet viser et behov for mer aktiv bruk av kvalitetsdata ved de enkelte sykehus, tilsvarende de som registreres i Gastronet, for å fremme pasienttilbudet. Gastronet brukes av DIPS som modell for integrering av nasjonale kvalitetsregistre i sykehusenes elektroniske pasientjournaler. 11. Pål Kristensen Disaster-related bereavement: a study of long-term mental health effects and interventions.

5 5 Det er betydelige langtidsvirkninger etter tap av nærstående i katastrofer. Norge har gjennom tidene opplevd flere større katastrofer/storulykker som har involvert tap av mange liv. Personer som mister nærstående i katastrofer er ofte utsatt for en komplisert sorgprosess på grunn av de dramatiske omstendighetene rundt dødsfallene. I dette arbeidet har Pål Kristensen vist at tap av nærstående i katastrofer kan ha betydelige langtidsvirkninger på mental helse. I hans studie etter tsunamikatastrofen i Sørøst-Asia i 2004 og etter rasulykken i Vassdalen i 1986 har enkelte grupper av etterlatte vist seg å være særlig sårbare. For eksempel fant man at nesten 50 % av personer som selv hadde vært direkte utsatt for tsunamien, og opplevde trussel mot eget liv, hadde psykiske plager som posttraumatisk stress, depresjon og/eller forlenget sorg 2 år etter katastrofen. En annen utsatt gruppe var foreldre som mistet barn. For foreldre som mistet sønner i rasulykken i Vassdalen viste det seg at det tok fra 2-5 år å tilpasse seg tapet. Dog fant man ingen varig psykopatologisk virkning av tap i denne studien. Spesifikke intervensjoner, som det å besøke dødsstedet, kan bidra til å hjelpe de etterlatte gjennom sorgprosessen. Studien understreker forståelsen av at sorg kan ha et lengrevarende forløp enn tidligere antatt. Studien påpeker betydningen av en oppsøkende modell for oppfølging (outreach) i etterkant av katastrofer, særlig i forhold til sårbare grupper. Mens det ofte er mye fokus på umiddelbar krisehjelp i etterkant av katastrofer, må planlegging av tiltak også ivareta behovet for langtidsoppfølging. Konsekvens av arbeidet: Dette arbeidet viser et behov for å benytte en oppsøkende modell for støtte i lang tid etter katastrofer og langt utover akuttinnsatsen fra f.eks. psykiatrisk kriseteam. 12. Bente Skogsaas Prosjektsamarbeid på tvers i sykehuskontekst. Utvikling av behandlingslinjer om ambivalente språkbilder som forventningshorisont. Dette arbeidet tar utgangspunkt i møtedynamikk mellom profesjoner i et sykehusmiljø med store krav til omstilling. Det beskriver en rekke mekanismer som påvirker handlingsrommet for endringer. Bare det å få kjennskap til dette kan utvide handlingsrommet for å få til endringer på en rasjonell måte. Dette arbeidet bidrar til det. Konsekvens av arbeidet: Arbeidet bidrar til mer innsikt i mekanismer som fremmer og hemmer endringsmuligheter i sykehusmiljø med endringsbehov (dvs. alle!). 13. Hege Kersten Reducing anticholinergic burden in a frail elderly population. (Arbeidet er formeldt tilknyttet Sykehusapoteket i Skien, ikke STHF). Antikolinerge legemidler benyttes relativt hyppig til sykehjemspasienter fordi de kan lindre symptomer og plager som er vanlig i høy alder som ufrivillig vannlating og søvnforstyrrelser. Legemidlene er forbundet med høy risiko for å gi munntørrhet og kognitive bivirkninger som redusert hukommelse. Mange observasjonsstudier har derfor kategorisert antikolinerge legemidler som uhensiktsmessige hos sykehjemspasienter, og dette skaper store overskrifter i media. I dette arbeidet har Hege Kersten undersøkt effekter av å redusere bruken av antikolinerge legemidler ved tverrfaglige legemiddelgjennomganger i sykehjem. Det deltok 87 pasienter fra 22 sykehjem i studien. Det er ikke gjort tilsvarende studier før og noe overraskende fant hun ingen betydelig bedring i pasientenes hukommelse, kognitivt funksjonsnivå eller munntørrhet som følge av intervensjonen.

6 6 Mange antikolinerge legemidler omdannes til sin inaktive form via leverenzymer. Det er stor variasjon i befolkningen med hensyn til hvor raskt disse enzymene jobber, og variasjonen er i stor grad genetisk betinget. Kersten fant at ca 10 % av sykehjemspasientene hadde genmutasjoner som medfører manglende enzymaktivitet og disse pasientene hadde høyere antikolinerg aktivitet i serum enn resten av studiepopulasjonen og er trolig mer sårbare for antikolinerge bivirkninger. Resultatene viser at risikoen for bivirkninger hos eldre påvirkes av mange forhold og er vanskelig å forutse. Konsekvens av arbeidet: Arbeidet viser at risikoen for bivirkninger av antikolonerge legemidler hos eldre er vanskelig å forutse og at det krever spesiell årvåkenhet i det enkelte tilfelle. 14. Idun Røseth The Essential Meaning Structure of Postpartum Depression. A Qualitative Study. Psykolog og forsker Idun Røseth har i en fenomenologisk studie funnet at fødselsdepresjon kan oppleves på forskjellige måter som skiller seg kvalitativt fra depresjon som kan oppstå ellers i livet. Omkring 12 % av alle nye mødre sliter med symptomer på depresjon som også kan ha betydelige negative konsekvenser for den kognitive, emosjonelle og sosiale utviklingen til barnet. Dessverre er fødselsdepresjon ofte en udiagnostisert og ubehandlet lidelse. Dette arbeidet ser på kvalitative likheter og ulikheter mellom fødselsdepresjon og depresjon som ikke har sammenheng med fødsel. Deprimerte mødre føler seg adskilt og fremmedgjort fra verden og andre, inkludert babyen. Enkelte opplever i tillegg å miste eierskapsfølelsen til seg selv. Kvinner med depresjon som ikke har sammenheng med fødsel, derimot, opplever en økt sensitivitet i forhold til andres negative følelser og vurderinger. Den økte sensitiviteten i depresjon hos disse kvinnene fremtrer dermed som en mer relasjonell type depresjon, mens fremmedgjortheten i fødselsdepresjon fremtrer som en eksistensiell type depresjon. Disse funn har betydning for hvordan man bør forstå og behandle fødselsdepresjon. Konsekvens av arbeidet: Dette arbeidet påpeker forskjellene mellom fødselsdepresjon og annen form for depresjon og at tilnærmingen for behandling må bli forskjellig. 15. Tyge Tind Tindholdt Microciculation and reinnervation in breast reconstruction using deep inferior epigastric artery perforator flaps. Brystrekonstruksjon med mageskinn: Omkring 3000 norske kvinner får brystkreft hvert år. En stor del av de kvinnene som får fjernet brystet ønsker rekonstruksjon. I dette arbeidet har Tyge Tind Tindholdt sett på forskjellige aspekter ved brystrekonstruksjonsmetoden «DIEAP lapp» som rekonstruerer brystet med pasientens eget mageskinn. Dette foregår ved at hud og fettvev fra nedre del av magen flyttes på en stilk av blodkar som koples til blodkar på brystveggen. Mageskinnet formes til et bryst og vevsdefekten på magen sys sammen. Studien vier at de fleste pasienter som rekonstrueres med DIEAP lapp oppnår følesans i det nye bryst selv om nervefibrene i lappen på magen ikke koples til følenerver på brystveggen, men følesansen på huden mellom navlen og nedre del av mageskinnet blir redusert. Vellykket operasjon avhenger særlig av å opprettholde god blodforsyning til vevslappen. Noen deler av vevslappen kan være mer sårbare enn andre. Med et apparat som måler

7 7 blodgjennomstrømningen i den øverste del av huden har studien vist at det er regionale forskjeller i lappen både under og etter operasjonen. Dette har betydning i forhold til hvilken del av lappen som fjernes under operasjonen for å unngå problemer med blodforsyningen til det nye brystet etterpå. Konsekvens av arbeidet: Dette arbeidet er et sterkt bidrag til optimalisering av brystrekonstruksjon. Arbeidet gir også bedre grunnlag for på kunne forutsi sluttresultatet for pasienten. 16. Bjørn Logi Isfoss Carcinoma in situ of the urinary bladder: Detection, diagnosis, and stromal cells. I 2011 fikk 980 menn og 367 kvinner diagnosen urinblærekreft i Norge - vår femte mest hyppige kreftformen og økende blant kvinner. Behandlingen er ofte langvarig og kostnadsmessig en av de dyreste kreftformer å behandle. Forstadiet til blærekreft er ondartede celleforandringer i tilsynelatende normal slimhinne, carcinoma in situ. Disse forandringene er dessverre vanskelige å se, både for kirurger og for patologer. I dette arbeidet har Isfoss og medarbeidere sett på kvaliteten av metoder som benyttes for tidlig diagnostisering av blærekreft. I et av arbeidene er patologenes treffsikkerhet vurdert ved diagnostisering av carcinoma in situ. Isfoss har også vurdert artikler som presenterer en ny kirurgisk undersøkelsesteknikk for påvisning av celleforandringer, såkalt blålys-cystoskopi. Videre ble det undersøkt hvorvidt gen-testing av urinceller fra pasienter med blæresvulst kan erstatte cystoskopi, samt hvilken betydning sammensetningen av bindevevsceller har hos pasienter med påvist blærekreft. Noen av de viktigste funnene var at gen-test ikke kan erstatte kikkertundersøkelse av urinblæren, at WHOs veiledende tekst for patologer ikke strekker til for god diagnostisk treffsikkerhet, at blålyscystoskopi har ukjent diagnostisk dekning, at det er nedsatt antall av mastceller og vitamin A-bærende celler i bløtdelsvev hos kreftpasienter, samt at noen av dagens isoleringsmetoder for stamceller er svært unøyaktige. Konsekvens av arbeidet: Arbeidet gir ny kunnskap om teknikker for å påvise kreft i tidlig stadium, og om cellebildet i kreftpasientenes bløtdelsvev. Arbeidet er et viktig bidrag i å øke kunnskapen om tidlig diagnostikk av blærekreft, og det kan bidra til at pasienter med begynnende kreftutvikling kan behandles mer effektivt. 17. Hans Ivar Hanevik The influence of selected genetic polymorphisms and medical adjuncts on treatment outcomes in assisted reproduction. Genetisk variasjon påvirker prøverørsbehandling. Dette arbeidet ser på hvordan genetisk variasjon påvirker kvinnens respons på medisinene som gis ved prøverørsbehandling. Dersom en kvinne reagerer for mye eller for lite på medisinene hun tar under prøverørsforsøket kan dette påvirke om hun blir gravid eller ikke. Noe av denne variasjonen i respons på medisiner kan ha med genetisk variasjon å gjøre. I 4 studier av til sammen 191 kvinner viste det seg at genetisk variasjon i to av genene som ble undersøkt (BMP15 og VEGF) var assosiert med for kraftig respons på medisinene som ble gitt. Imidlertid fant man ingen sammenheng med variasjon i forskjellige andre gener som man kan tenke seg påvirker medikamentresponsen. Konsekvens av arbeidet: Dette arbeidet kan bidra til at færre pasienter opplever for høy eller for lav respons på medisiner som brukes ved prøverørsbehandling ved ufrivillig barnløshet.

8 18. Hilde Apold Modifiable Risk Factors for Severe Osteoarthritis in the Hip and Knee Dette arbeidet viser at høy vekt og vektøkning øker faren for å utvikle den kroniske leddsykdommen artrose i hofter og knær. Faren for artrose i kneleddet er særlig stor for personer med høy kroppsvekt og tungt fysisk arbeid særlig for dem med høy kroppsvekt før fylte 30 år. Det var ingen sammenheng mellom fysisk aktivitet på fritiden og fare for å utvikle alvorlig artrose. Artrose er en vanlig tilstand som fører til smerter, redusert fysisk funksjon og redusert livskvalitet. Det er ingen medisiner som kan kurere eller forsinke utviklingen av artrose. I alvorlige tilfeller er operasjon med kunstige ledd et tilbud. I Norge settes det hvert år inn i underkant av 5000 kunstige kneledd, og mer enn 7000 hofteledd. Kunnskap om risikofaktorer for artrose er viktig for å kunne hindre at sykdommen oppstår, og for å bremse utviklingen av artrose når knær - og hofteledd rammes. I dette arbeidet er informasjon fra norske helseundersøkelser koblet mot det norske leddproteseregisteret med kartlegging av risikoen for å utvikle alvorlig artrose i hofter og knær hos mer enn personer. Konsekvens av arbeidet: Dette arbeidet viser at overvekt årlig før 30 års alder gir økt risiko for kne og hofteleddsartrose. Nok en grunn til å unngå overvekt med tanke på framtidig helse. 8

Helseeffekter av screening for kolorektal kreft. Hurtigoversikt

Helseeffekter av screening for kolorektal kreft. Hurtigoversikt 2016 Helseeffekter av screening for Hurtigoversikt Hovedbudskap Det skal fattes en beslutning om hvorvidt det skal etableres et nasjonalt screeningprogram for. Kunnskapsenteret i Folkehelseinstituttet

Detaljer

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ Kreftregisteret og Sørlandet Sykehus Kristiansand tilbyr deg

Detaljer

INFORMASJON om screeningundersøkelse mot tarmkreft

INFORMASJON om screeningundersøkelse mot tarmkreft Tarmkreft Screening - forebygging Offentlig helseundersøkelse INFORMASJON om screeningundersøkelse mot tarmkreft 704104_01M.indd 1 21.01.13 14:22 Tarmkreft Screening - forebygging Offentlig helseundersøkelse

Detaljer

INFORMASJON om screeningundersøkelse mot tarmkreft

INFORMASJON om screeningundersøkelse mot tarmkreft Tarmkreft Screening - forebygging Offentlig helseundersøkelse INFORMASJON om screeningundersøkelse mot tarmkreft 704104_01M_07.16.indd 1 06.09.2017 08.42 Tarmkreft Screening - forebygging Offentlig helseundersøkelse

Detaljer

Hvordan kan screening program evalueres? Mette Kalager MD Oslo Universitetssykehus Harvard School of Public Health

Hvordan kan screening program evalueres? Mette Kalager MD Oslo Universitetssykehus Harvard School of Public Health Hvordan kan screening program evalueres? Mette Kalager MD Oslo Universitetssykehus Harvard School of Public Health Mette Kalager, Marvin Zelen, Frøydis Langmark, Hans-Olov Adami Effect of screening mammography

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1 KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols

Detaljer

Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner

Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner Avdelingsdirektør Erik Kreyberg Normann Konferanse - Innen 48 timer - Stortinget 8. mars 2012 - Erik Kreyberg Normann 1 Helsedirektoratets arbeid på kreftområdet

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Denne serien med plansjer viser foreløpige resultater for første halvår 2014 for koloskopier (kikkertundersøkelse av hele tykktarmen) som er

Denne serien med plansjer viser foreløpige resultater for første halvår 2014 for koloskopier (kikkertundersøkelse av hele tykktarmen) som er Denne serien med plansjer viser foreløpige resultater for første halvår 2014 for koloskopier (kikkertundersøkelse av hele tykktarmen) som er rapportert til det nasjonale kvalitetsregisteret Gastronet.

Detaljer

Screeningprogram for kreft i tykktarm / endetarm Notat til Nasjonalt Råd for prioritering 16.03.2010

Screeningprogram for kreft i tykktarm / endetarm Notat til Nasjonalt Råd for prioritering 16.03.2010 Screeningprogram for kreft i tykktarm / endetarm Notat til Nasjonalt Råd for prioritering 16.03.2010 Forekomst Kreft i tykktarm og endetarm (CRC colorectal cancer) er en av de hyppigst forekommende krefttypene

Detaljer

TARMKREFTSCREENING NASJONALT RÅD FOR PRIORITERING

TARMKREFTSCREENING NASJONALT RÅD FOR PRIORITERING TARMKREFTSCREENING NASJONALT RÅD FOR PRIORITERING 22.09.16 Screening et tema som skaper engasjement Diskuterer vi screening»per se», eller for hvilken tilstand det skal screenes for? 1. Tilstanden skal

Detaljer

NTNU. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer

NTNU. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU Genetisk testing 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Aktuelle læringsmål: (5.1.2 beskrive de viktigste metodene innen moderne molekylærbiologi, og

Detaljer

Underernæring og sykdom hos eldre

Underernæring og sykdom hos eldre Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av

Detaljer

NORDISK TOPPMØTE om. psykisk helse. Oslo - Mandag 27. februar Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet

NORDISK TOPPMØTE om. psykisk helse. Oslo - Mandag 27. februar Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet NORDISK TOPPMØTE om psykisk helse Oslo - Mandag 27. februar 2017 Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Hvorfor sliter unge psykisk? Hvordan kan vi forebygge psykiske plager og fremme god

Detaljer

Ulike typer screening

Ulike typer screening Ulike typer screening Hvordan virker dette på overdiagnostikk? Moderne bildediagnostikk og medisinske tester, for mye av det gode? Mette Kalager Lege, PhD Min bakgrunn Kirurg Sykehuset Telemark, OUS Radiumhospitalet

Detaljer

Genetisk testing. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer

Genetisk testing. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU Genetisk testing 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer 2 Genetisk testing Formålet med genetisk testing er: finne den genetiske årsaken til tilstanden

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Screening mot tarmkreft - undersøkelse med tarmkikkert

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Screening mot tarmkreft - undersøkelse med tarmkikkert _lopenummer navn adresse sted_, _dato_ Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Screening mot tarmkreft - undersøkelse med tarmkikkert Bakgrunn og hensikt Dette er en invitasjon til deg om å delta

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

FLERE VIL B. FINNER GENFEIL: Professor Anne. 8 8 Lørdag 28. april 2012

FLERE VIL B. FINNER GENFEIL: Professor Anne. 8 8 Lørdag 28. april 2012 8 8 Lørdag 28. april 2012 FLERE VIL B De er blant landets fremste eksperter på kreft. Her forklarer de hvilke gjennombrudd forskningen har hatt de siste årene. Funnene gir forskerne tro på at stadig flere

Detaljer

Å være voksen med NF1

Å være voksen med NF1 Å være voksen med NF1 Utgitt januar 2007 Denne brosjyren henvender seg til voksne med NF1, til leger og andre som møter denne gruppen gjennom sine profesjoner. Vi håper den kan medvirke til en bedre forståelse

Detaljer

SENSKADER. Heidi Skaara Brorson DM arena

SENSKADER. Heidi Skaara Brorson DM arena SENSKADER Tall fra kreftregisteret 2017 Nye krefttilfeller: 33 564 Hver dag over 90 personer Antall kreftoverlevere: 273 741 Hvorav 173 174 5 år fra diagnose Dette tallet rommer de som er friske og de

Detaljer

Colorectal cancer screening. Et nasjonalt pilotprosjekt i Bærum og Østfold. Per Kr. Sandvei Seksjonsoverlege Gastroenterologisk seksjon SØ

Colorectal cancer screening. Et nasjonalt pilotprosjekt i Bærum og Østfold. Per Kr. Sandvei Seksjonsoverlege Gastroenterologisk seksjon SØ Colorectal cancer screening. Et nasjonalt pilotprosjekt i Bærum og Østfold Per Kr. Sandvei Seksjonsoverlege Gastroenterologisk seksjon SØ Tykktarmskreft i Norge 5 6 % 50 60 % livstids risiko 5 års overlevelse

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker

Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker Trine Prescott Overlege Seksjon for klinisk genetikk Avdeling for medisinsk genetikk Oslo Universitetssykehus / Rikshospitalet 07.01.09 1 Huntington

Detaljer

Denne serien med PP-plansjer viser koloskopiresultater i Gastronet per sykehus/skopisenter i 2016.

Denne serien med PP-plansjer viser koloskopiresultater i Gastronet per sykehus/skopisenter i 2016. Denne serien med PP-plansjer viser koloskopiresultater i Gastronet per sykehus/skopisenter i 2016. 1 Dette viser bruk av forskjellige versjoner av Gastronet skjema ved de forskjellige sykehusene i 2016.

Detaljer

Protokoll for Gastronet nasjonalt kvalitetsregister for gastrointestinal endoskopi

Protokoll for Gastronet nasjonalt kvalitetsregister for gastrointestinal endoskopi 1 Protokoll for Gastronet nasjonalt kvalitetsregister for gastrointestinal endoskopi G Hoff 16.12.2013 Registerets offisielle navn: Gastronet. Det omfatter et register for koloskopier (Gastronet Colo)

Detaljer

Denne PP-serien gir en generell orientering om hva Gastronet er oppdatert per juni 2015.

Denne PP-serien gir en generell orientering om hva Gastronet er oppdatert per juni 2015. Denne PP-serien gir en generell orientering om hva Gastronet er oppdatert per juni 2015. 1 Kortversjonen er at Gastronet primært er et verktøy til lokalt kvalitetsforbedringsarbeid. Samtidig er det en

Detaljer

ACTINICA LOTION. Actinica Lotion beskytter huden mot UV-stråling og bidrar til å forebygge visse former for hudkreft

ACTINICA LOTION. Actinica Lotion beskytter huden mot UV-stråling og bidrar til å forebygge visse former for hudkreft ACTINICA LOTION FOREBYGGER visse former for HUDKREFT Actinica Lotion beskytter huden mot UV-stråling og bidrar til å forebygge visse former for hudkreft 2 Hva er hudkreft? Hudkreft er den vanligste formen

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten

Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten I denne modulen går vi gjennom kartleggingsverktøy som helsepersonell enkelt kan ta i bruk Modulen varer ca 20 minutter + refleksjon Hvor treffsikker

Detaljer

Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016

Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016 Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse ABC-seminar Arendal september 2016 Psykiatriens diagnoser baserer seg i stor grad på subjektive vurderinger og ikke på objektive funn Forståelsen er

Detaljer

Denne serien med tabeller og diagrammer viser resultater fra Gastronet klinisk virksomhet (ikke screeningsentre/screeningprosjekter) fra perioden

Denne serien med tabeller og diagrammer viser resultater fra Gastronet klinisk virksomhet (ikke screeningsentre/screeningprosjekter) fra perioden Denne serien med tabeller og diagrammer viser resultater fra Gastronet klinisk virksomhet (ikke screeningsentre/screeningprosjekter) fra perioden januar desember 2014. En tilsvarende rapport er tidligere

Detaljer

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Introduksjonskurs 04.09.2018 Ann-Kristin Øren Kompetansesenter i lindrande behandling

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar

Detaljer

Denne serien med diagrammer viser resultater fra klinisk koloskopivirksomhet i Gastronet i Norge (ikke screeningsentre eller screeningprosjekter) for

Denne serien med diagrammer viser resultater fra klinisk koloskopivirksomhet i Gastronet i Norge (ikke screeningsentre eller screeningprosjekter) for Denne serien med diagrammer viser resultater fra klinisk koloskopivirksomhet i Gastronet i Norge (ikke screeningsentre eller screeningprosjekter) for hele 2015. Med unntak av OUS Rikshospitalet (som har

Detaljer

HPV, celleforandringer og kreft. Av Sveinung Sørbye Overlege, klinisk patologi UNN

HPV, celleforandringer og kreft. Av Sveinung Sørbye Overlege, klinisk patologi UNN HPV, celleforandringer og kreft Av Sveinung Sørbye Overlege, klinisk patologi UNN Hvorfor får nesten aldri nonner livmorhalskreft? Humant papillomavirus (HPV) Livmorhalskreft skyldes et virus som er seksuelt

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Forslag om nasjonal metodevurdering

Forslag om nasjonal metodevurdering Forslag om nasjonal metodevurdering Viktig informasjon se på dette først! Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Familiær Middelhavsfeber (FMF)

Familiær Middelhavsfeber (FMF) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Generelt følger man denne tilnærmingen: Klinisk mistanke:

Detaljer

Innhold. Forord til andre utgave 11

Innhold. Forord til andre utgave 11 Forord til andre utgave 11 1 Pasienten din har ikke bare en sykdom 12 Kunnskapsgrunnlaget: biomedisinsk eller biopsykososial modell? 14 Den biopsykososiale modellen 16 Den biopsykososiale modellens begrensninger

Detaljer

Cancer in Norway 2015

Cancer in Norway 2015 Cancer in Norway 2015 Kreftinsidens, mortalitet, overlevelse og prevalens i Norge Norsk sammendrag CiN 2015 Image: Shutterstock Norsk sammendrag Kreft i Norge 2015 Hvordan forstå krefttall I vår årlige

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro PAPA SYNDROM Versjon av 2016 1. HVA ER PAPA 1.1 Hva er det? Forkortelsen PAPA står for pyogen artritt (leddbetennelse), pyoderma gangrenosum og akne. Det er

Detaljer

Folkehelseprofil Helse- og omsorgskomite

Folkehelseprofil Helse- og omsorgskomite Folkehelseprofil 2018 Helse- og omsorgskomite 16.1.19 heidi.rustand@asker.kommune.no Sammen for bedre: LEVEKÅR INKLUDERING NÆRMILJØ PSYKISK HELSE AKTIVE ELDRE Muskel og skjelett (unntatt brudd/skader)

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt Helsetilstanden i Norge 2018 Else Karin Grøholt 24.9.2018 Folkehelserapporten Nettutgave med enkeltkapitler som oppdateres jevnlig Kortversjon: «Helsetilstanden i Norge 2018» lansert 15.mai Kortversjon:

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Spesifikke nevromotoriske reguleringsvansker ved ADHD?

Spesifikke nevromotoriske reguleringsvansker ved ADHD? Spesifikke nevromotoriske reguleringsvansker ved ADHD? ADHD er en nevrologisk utviklingsvariant. Den er karakterisert av gjennomgripende vansker med konsentrasjon, organisering, uro og impulsivitet, som

Detaljer

MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR?

MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR? MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR? Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Faglig leder, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no

Detaljer

«Når sjela plager kroppen»

«Når sjela plager kroppen» «Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20

Detaljer

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

kols et sykdomsbyrdeperspektiv DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet

Detaljer

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Spirometri som screening, egnet eller ikke?

Spirometri som screening, egnet eller ikke? Forsvarets Bedriftshelsetjeneste Spirometri som screening, egnet eller ikke? Erlend Hassel Forsvarets bedriftshelsetjeneste Midt-Norge og Nordland 1 Albertine i politilægens venteværelse Christian Krogh

Detaljer

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Innledning Utviklingshemming er en tilstand med mangelfull utvikling på flere områder. Utviklingshemming gir forskjellige

Detaljer

Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd.

Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd. Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd. Innhold 1) Historisk tilbakeblikk 2) Vår tids forståelse av kreft 3) Kreftutvikling 4) Årsaksforhold 5) Kreft i Norge kreft i verden 6) Strategier

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer nordmenn.

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer nordmenn. Schizofreni Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer 500-600 nordmenn. Hva er schizofreni? Sykdommen debuterer vanligvis tidlig i livet (15 35 år), og fører ofte til problemer med utdanning,

Detaljer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjonsbehandling i sykehjem Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling

Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling Siri Rostoft Førsteamanuensis/overlege Geriatrisk avdeling, OUS Frailty and Cancer Research Group srostoft@gmail.com Disposisjon Hva er prehabilitering?

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

Tidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet

Tidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet Tidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet 1 Hva skal norske helsemyndigheter ha fokus på? 2 Fra helsemyndighetenes

Detaljer

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det

Detaljer

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/komp.alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter Sykehuset Innlandet

Detaljer

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Torkil Berge og Jan Fredrik Andresen Kveldspoliklinikken Raskere tilbake, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Kostnader

Detaljer

Vitamin D mangel hos eldre. Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø

Vitamin D mangel hos eldre. Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø Vitamin D mangel hos eldre Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø Hva er vitamin D Vitamin D er egentlig et hormon. Finnes i to varianter, vitamin D2 og vitamin

Detaljer

Jannicke Rabben, spesialrådgiver

Jannicke Rabben, spesialrådgiver Våre hovedmål Bidra til at færre får kreft Bidra til at flere skal overleve Sikre god livskvalitet for kreftrammede og pårørende Mål for det forebyggende arbeidet Kreftforeningens hovedmål 1: Bidra til

Detaljer

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling ÅPENT MØTE OM DIAGNOSTIKK AV LYME BORRELIOSE 16.NOVEMBER 2013 Sørlandet sykehus har forsket på Epidemiologi

Detaljer

PASIENTHEFTE CROHNS SYKDOM

PASIENTHEFTE CROHNS SYKDOM PASIENTHEFTE CROHNS SYKDOM INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er Crohns sykdom?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til Crohns sykdom... 11 Prognose... 13 Behandling... 15 3 Hva er Crohns sykdom? Crohns sykdom

Detaljer

Innhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse.

Innhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse. Innhold Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft Inger Kristin Larsen, PhD, Forsker, Kreftregisteret Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft Screening Overlevelse Årsak Fertilitet

Detaljer

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig

Detaljer

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Livreddende og livsforlengende produkter HEH - Healthcare Solutions «Vi har satt ny standard innen Helse og Trening» HEH METODEN NAV UTDANNELSE OG TILBAKE

Detaljer

Den store kuledagen 6.9.2014. Kirsten Sundby Hall Overlege dr.med Sarkomprogrammet Radiumhospitalet

Den store kuledagen 6.9.2014. Kirsten Sundby Hall Overlege dr.med Sarkomprogrammet Radiumhospitalet Den store kuledagen 6.9.2014 Kirsten Sundby Hall Overlege dr.med Sarkomprogrammet Radiumhospitalet Langtidseffekter: Bivirkninger eller komplikasjoner som er tilstede ved diagnosetidspunktet eller kommer

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

Fremtidens utfordringsbilde for de prehospitale tjenestene. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet

Fremtidens utfordringsbilde for de prehospitale tjenestene. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet prehospitale tjenestene Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet Befolkningsøkning Økt levealder Levealderen er ventet å øke fra dagens 80 år til rundt 87 år i 2060 for menn, og for kvinner fra 84 til 89 år. Frem

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm

Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm JA Hvofor? Hoved mål; Best mulig behandling for pasientene EKSEMPEL KREFT I TYKKTARM OG BRYSTKREFT 2 Nødvendig med helsefremmende/forebyggende

Detaljer

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver.

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. VEDLEGG 7 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. Studiens navn: Organdonasjon med bruk av Ekstra Corporal Membran Oksygenator

Detaljer

Styresak 113-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer 2-2014 - Resultater for Nordlandssykehuset

Styresak 113-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer 2-2014 - Resultater for Nordlandssykehuset Direktøren Styresak 113-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer 2-2014 - Resultater for Nordlandssykehuset Saksbehandler: Barthold Vonen, Jan Terje Henriksen, Tonje E Hansen Saksnr.: 2014/1610 Dato: 04.12.2014

Detaljer

Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:

Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for: Mestring av fatigue Spesialfysioterapeut Adnan Heric-Mansrud Usynlige symptomer kan ha stor betydning for: Livskvalitet Hverdagsmestring Sosial fungering Utbytte av helsetjenester Jobbdeltakelse Utbytte

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Over 30 000 personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli, PhD, Professor Kreftregisteret/ NTNU- ISM Litt

Detaljer

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 22.12.16 Sak nr: 070/2016 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer pr november 2016 Trykte vedlegg: ingen Bakgrunn for saken I styremøtene i september og

Detaljer

BCG-medac. Behandling med BCG-medac

BCG-medac. Behandling med BCG-medac NO BCG-medac Behandling med BCG-medac Behandlingen av overfladisk blærekreft følger en bestemt plan og denne brosjyren er ment som en veileder i behandlingsforløpet. Urinblærekreft Det finnes mange typer

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Anbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Anbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Anbefalinger om bruk av HPV vaksine Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt FHI anbefaler at HPV-vaksinen innføres i vaksinasjonsprogrammet Anbefalingen fra FHI bygger på flere

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer