Medlemmer: Oslo,

Transkript

1 Møteinnkalling Medlemmer: Oslo, Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Kjell Tore Innervik, Terje Winge, Bente Almås, Inger Anne Westby, Asbjørn Schaathun, Håkon Storm-Mathisen, Tom Ottar Andreassen, Ole Kristian Ruud, Eskild Abelseth Vara: Studieutvalget Møtedato Tidspunkt 13:00 Møtested NMH, møterom 140 Varamedlemmer skal bare møte etter særskilt innkalling. Saker unntatt offentlighet sendes bare til medlemmer som skal møte. Eventuelt forfall meldes snarest til Hege Brodahl. Bjørg J. Bjøntegaard viserektor Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Org. nr: PB 5190, Majorstua E: NO-0302 OSLO nmh.no Saksbehandler Hege Brodahl E: T:

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold SU 55/13 Godkjenning av protokoll fra møte SU 56/13 Kvalitetssikringssystemet - evaluering av eksamen 2013 SU 57/13 SU 58/13 SU 59/13 SU 60/13 SU 61/13 SU 62/13 Kvalitetssikringssystemet - takket nei til studieplass 2013 Forslag til studieplan for første avdeling i det frie kandidatstudiet (KAFR) - fele Forslag til revidert studieplan for mastergradsstudiet i anvendt musikkteori: startkull 2013 Forslag til videreutdanning i Gehørbasert ledelse Forslag til videreutdanning i Kultur, kritikk og kommunikasjon Oppnevning av medlemmer til programutvalgene for perioden supplering SU 63/13 Oppnevning av kammermusikkomité for perioden SU 64/13 Oppnevning av orkesterkomité for perioden Orienteringssaker U.off. X

3 SU55/13Godkjenningavprotokollframøte

4 Saksframlegg Dato: Arkivsaksnr.: /607 Saksnr. Møtedato Studieutvalget 56/ Kvalitetssikringssystemet - evaluering av eksamen 2013 Evaluering av eksamensavviklingen inngår i Musikkhøgskolens kvalitetssikringssystem i punkt 4.2: NMH skal årlig evaluere vurderingsformens relevans, innhold, form og praktisk gjennomføring. Dette krever at eksamenskommisjonene evaluerer vurderingsformens relevans, innhold, form og praktisk gjennomføring og at eksterne sensorer evaluerer emnets læringsmål, innhold og generelle faglige nivå, vurderingsformens relevans, form og innhold, og den praktiske gjennomføringen av eksamen. Vi har gjennom flere år hatt utfordringer i gjennomføringen av denne evalueringen. Noe som blant annet skyldes NMHs store emneportefølje og et stort antall individuelle utøvende eksamener på kryss og tvers av emner. Gode rutiner for utsendelse er derfor komplisert. Et kort evalueringsskjema ble sendt elektronisk til eksterne sensorer og til kommisjonsledere fordelt på 72 kommisjoner. Ved årets utsendelse har det oppstått en feil i utsendingen ved at kun utøvende- og komposisjonseksamener har blitt evaluert. Neste år må det sikres at evalueringen også innebefatter de teoretiske eksamenene. Når det er nevnt er svarprosenten ved årets evaluering den høyeste noensinne. I alt 85 % (28 av 33) av de eksterne sensorene og 71 % (51 av 72) av kommisjonsledere sendte inn skjema. Kommisjoners og eksterne sensorers evaluering av innhold, relevans og faglig nivå Det uttrykkes noe kritikk til innhold og relevans blant både kommisjonslederne og de eksterne sensorene. I det kanskje mest interessante spørsmålet i undersøkelsen; i hvilken grad emnets mål og innhold er relevant for det arbeidslivet studiet skal utdanne til, svarer 32 % av de eksterne i stor grad og 43 % i ganske stor grad. 14 % oppgir verken eller mens 11 % i liten grad. Også blant de interne kommisjonslederne varierer svarene noe på dette Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no NO-0302 OSLO nmh.no Saksbehandler Cecilie Flaatin E: Cecilie.Flaatin@nmh.no T:

5 spørsmålet. 53 % oppgir i stor grad med hensyn til relevans og 29 % ganske stor. 8 % oppgir verken eller, mens henholdsvis 6 % og 2 % i ganske liten grad og liten grad. Fritekstkommentarene tyder på at dette i noe grad dreier seg om kandidatens valg av eksamensrepertoar, NMHs mål med utdanningen og de mange, og ulike, målene kandidaten har. Det kan tolkes som at det er først og fremst er kandidatenes valg av eksamensrepertoar som vektlegges mest når man vurderer relevans for arbeidslivet. Den totale mengden og sammensetningen av repertoar (pensum) som kandidaten har vært gjennom i løpet av studietiden fremkommer i kandidatens hovedinstrumentrapport. Ingen av respondentene i evalueringen henviser til denne rapporten. Den praktiske gjennomføringen Jevnt over er vurderingen av den praktiske gjennomføringen god. Flertallet av både eksterne og interne oppgir at de har fått tilrekkelig informasjon på forhånd. En del av de eksterne oppgir at de mottok deler av informasjonen senere enn de hadde ønsket, og flere oppgir at de savnet å bli orientert om kandidatens eksamensprogram på forhånd. Blant de interne er det kun 3 personer som opplevde at de ikke mottok tilstrekkelig informasjon uten at svarene deres beskriver samme fenomen. Vurdering Deltakelsen er i år betraktelig høyere enn tidligere og dette har også gitt noe mer differensierte svar om egnet innhold og form for eksamen. Flertallet av både de eksterne og de interne vurderer imidlertid at form og innhold er egnet, samt at kandidatene fikk mulighet til å vise sin kompetanse som av de fleste oppfattes som høy. Vi ser samtidig at enkelte uttrykker et behov for å avklare hva som er utdanningens hovedmål, samt at flere referer til de repertoarkrav som stilles av orkestrene. Det kan synes som at Arbeidsmarked m.a.o. tilsynelatende for flere er ensbetydende med orkestrene. Eksamensavviklingen er svært krevende logistikkmessig, men svarene som er avgitt i denne undersøkelsen indikerer at gjennomføringen av de utøvende eksamenene våren 2013 gikk godt. Forslag til tiltak basert på rapporten: 1. Kvalitetskoordinator oversender resultatene fra evalueringene til aktuelle fagseksjonsledere som har ansvar for å bringe funnene i evalueringen til diskusjon i sin fagseksjon. Ansvarlig: kvalitetskoordinator og fagseksjonsledere. 2. Arbeidet med å få studentene til å levere hovedinstrumentrapporter, prosjektbeskrivelser, eksamensprogram etc. innen fristen til eksamenskontoret intensiveres. Dette vil måtte gjøres gjennom flere ulike kanaler. Det er allerede startet et bevissthetsarbeid blant utøvende masterstudenter om at de skal utforme og levere en prosjektbeskrivelse. Eksamenskontoret vil for våren 2014 også være mer aktive og målrettede i å purre opp studenter som ikke har levert inn det de skal. I tillegg bør det i fagseksjonene arbeides med å få instrumentallærerne til å være tydeligere overfor studentene om viktigheten av å levere dette til 2

6 eksamenskontoret. Ansvarlig: Programutvalg og fagseksjonsledere i samarbeid med Eksamenskontoret. 3. Det bør drøftes om kommisjonsledere skal samle juryen til en kort samtale i forkant av eksamen hvor det er mulig å avklare usikre momenter før man går til konserten. Ansvarlig: Eksamenskontoret 4. Eksamenskontoret vil forbedre informasjonsflyten blant annet ved at rapporter og informasjon i større grad vil bli sendt ut på e-post slik at den når raskere frem til mottager og ikke forsinkes av postgang. I eksamensplanen for våren 2014 er det satt av fem uker til eksamensgjennomføring. Studentene vil, for våren 2014, måtte melde inn spesielle behov, lyd, lys, besetning etc. i løpet av høstsemesteret slik at eksamener med krevende rigg blir tatt hensyn til i eksamensplanleggingen. Eksamenskontoret vil samarbeide tettere med produksjonsavdelingen slik at nødvendig tid blir satt av til hver enkelt kandidat samt få oversatt veiledningen for vurdering av eksamen til engelsk. Ansvarlig: Eksamenskontoret 5. Det utarbeides rutinebeskrivelse for utsendelse av evaluering av eksamen. Ansvarlig: Kvalitetskoordinator, eksamenskontoret og studieplankoordinator Forslag til vedtak: Studieutvalget slutter seg til rapporten Evaluering av eksamen våren 2013 og de vurderingene som fremgår av saksfremlegget. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Hege Brodahl Seniorrådgiver 3

7 RAPPORT FOR EVALUERING AV EKSAMEN VÅREN 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole

8 Innhold 1. Innledning Svarprosent Eksterne sensorers evalueringer Kommisjonslederes evaluering Oppsummering og anbefaling til neste års undersøkelse...13 Kvalitetssikringssystemet - Evaluering av eksamen

9 1. Innledning Våren 2013 ble det gjennomført ca 240 eksamensvurderinger av i alt 72 kommisjoner ved Norges musikkhøgskole. 33 eksterne sensorer deltok i eksamenene dette året. Evaluering av eksamensavviklingen inngår i Musikkhøgskolens kvalitetssikringssystem, System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole som beskrevet i punkt 4.2: NMH skal årlig evaluere vurderingsformens relevans, innhold, form og praktisk gjennomføring. Dette krever at eksamenskommisjonene evaluerer vurderingsformens relevans, innhold, form og praktisk gjennomføring og at eksterne sensorer evaluerer emnets læringsmål, innhold og generelle faglige nivå, vurderingsformens relevans, form og innhold, og den praktiske gjennomføringen av eksamen. Et kort evalueringsskjema ble sendt elektronisk til eksterne sensorer og til kommisjonsledere fordelt på 72 kommisjoner. Vi har gjennom flere år hatt utfordringer i gjennomføringen av denne evalueringen. Noe som blant annet skyldes NMHs store emneportefølje og et stort antall småeksamener. Gode rutiner for utsendelse er derfor komplisert. Også i år har det oppstått en feil i utsendingen ved at kun utøvende- og komposisjonseksamener har blitt evaluert. Neste år må det sikres at evalueringen også innebefatter de teoretiske eksamenene. Når det er nevnt er svarprosenten ved årets evaluering den høyeste noensinne. I alt 85 % (28 av 33) av de eksterne sensorene og 69 % (51 av 72) av kommisjonsledere sendte inn skjema. 2. Svarprosent Som det fremgår av tabellene I og II under er svarprosenten blant både eksterne sensorer og interne kommisjoner bedret seg betraktelig i år sammenlignet med tidligere år: Eksterne sensorer V09 V10 V11 V12 V13 Inviterte Respondenter Svarprosent 44 % 41% 52 % 18 % 85 % Tabell I svarprosent eksterne sensorer Kommisjonene V11 V12 V13 Antall kommisjoner Innsendte skjema Svarprosent 26 % 15 % 71 % Tabell II svarprosent kommisjoner Den sterke økningen blant de eksterne sensorene kan komme av at det ble presisert i deres kontrakt at evalueringen regnes som en del av sensoroppdraget. Det er samtidig viktig å sende ut undersøkelsen så snart som mulig etter at oppdraget er utført, samt følge opp med purringer. De siste årene har man forsøkt både å sende ut papirskjema og elektronisk skjema til de interne kommisjonene, men svarprosenten har uansett vært lav. I år ble undersøkelsen sent ut elektronisk spesifikt til kommisjonsledere, og dette har gitt hittil beste svarprosent blant de interne. Kvalitetssikringssystemet - Evaluering av eksamen

10 3. Eksterne sensorers evalueringer I denne delen gjengis vurderingene til de 28 eksterne sensorene som har deltatt i evalueringen av eksamensavviklingen våren 2013: 3.1 Eksamens innhold og relevans Vi vil be deg evaluere relevansen av emnets mål og repertoar/pensum på bakgrunn av emnebeskrivelsen. - I hvilken grad er repertoar/pensum relevant i forhold til målet for emnet? I hvilken grad mener du emnets mål og innhold er relevant for det arbeidslivet studiet skal utdanne til? Bør noe etter din oppfatning endres på når det gjelder emnets mål og/eller innhold? Repertoar er ett gjennomgående tema i innspillene til hva som kan endres i emnene. Kommentarene retter seg særlig mot om studentene utdannes primært til å bli orkestermusikere eller ikke: Selvstendighet og kontekst: De kan spesifiseres bedre, med tydeligere skille mellom 1. og 2. avdeling. En økende grad av selvstendighet kan formuleres tydeligere i emnebeskrivelsen. Kvalitetssikringssystemet - Evaluering av eksamen

11 Komposisjonsfaget bør i tillegg til det rent håndverksmessige gjøre studentene i stand til å plassere musikken de skriver i en sosial og samfunnsmesig kontekst. Repertoar: I feel the repertoire in the exams could be more varied, and the program could be more a unity. Also students should put more effort in the presentation of the concert exam. Jeg er ikke bekendt med i hvilken eksamen orkesteruddrag prøves, men de blev det ikke i de eksaminer, jeg hørte Mer av orkesterutdrag/kammermusikk I samtale med kandidatene kom det frem at et par av dem hadde som uttalt mål å få stilling som orkestermusiker. For de andres vedkommende synes emnets mål/innhold å være dekket. For "orkestermusikerne" er det noe uklart, men det kunne f.eks. la seg gjøre å ha med representative uttdrag fra litteraturen (Strauss - "Salomes dans", Ravel - solo fra "Daphnis et Cloë", Debussy - åpningen av "L'aprés midi d'un faune" etc.) - med klaverakkompagnement. Det er naturligvis et problem at kandidatene har helt forskjellige mål. It seems that the function of the masters exam in Oslo is to introduce the candidates artistical profile rather than evaluate his or her skills on the different styles of the repertory. Avklaring av mål for utdanningen: I listened to 3 bass players recital that day. 1-Was very modern and improvisational, which has not prepared her to a orchestral environment? Unless she could do it, but decided, or didn't have to show it at the recital? But, she will be well prepared to go into an environment of modern music. As I heard at the recital... 2-and 3-, had a very "standard" repertoire, which goes in to the more traditional way of playing double bass, which might easily lead them to an orchestral job... I have put a very average judgment in the 2 previous questions, because as an external sensor, it is very difficult to understand the type of musicians you want to present when they come out of school... I think that a professional musician, to day, should be able to do much more than 20 years ago, just like 20 years ago musicians should be able to do more than 50 years ago, just like 50 years ago a musicians should be able to do more than 100 years ago, and etc... The world of communication we have today, makes us be able to learn more and much faster! In my point of view, if you decide that you are an institution that stands for preservation of different styles and performance practice in music? At the end of a bachelor degree, I think students should be learned a broader range of music genre! So, they can start specializing in the master degree maybe? But, for the "external sensor" to be able to set a grade and to understand the point of what the school is trying to present, at least as a Bachelor degree, the repertoire they play AT THE RECITAL, should be more uniform in styles... (baroque, classical, romantic, first half of the 1900, second half of the 1900, and even some improvisation maybe, etc...) If you decide that the institution wants to form persons with their own personal development, researching for new forms, new performing practice, new technic, etc... Or, studying the preservation of styles, technic and etc... Individual development should be the main point, and Kvalitetssikringssystemet - Evaluering av eksamen

12 it should be clear for all teachers, and ALL SENSORS! As an external sensor, I ended up in discussions, between different teachers, sensors, about what is the point of the institution as a general term...? Which in a way, is very healthy, because it shows a big sense of care among the teachers, and their dedication to the school, or institution! But, it should not happen... Not for an external sensor, to have to think about these things when you decide if a student is ready to meet the world of music, and HOW they will meet this music world! It should just be clear among the program leaders, and the internal teachers, or sensor?! Maybe a pre-recital should be done, or other form of examinations, before the actual on the stage recital comes?!? I leave these discussions to you? This said, I think the level of Doublebass players you had at the exams, was high and inspiring. And I was very happy and satisfied by the level. I hvilken grad opplever du at eksamenen gir studentene mulighet til å vise sin kompetanse? Hvordan vurderer du samlet sett studentenes faglige nivå sammenlignet med studenter på egen institusjon/det du er vant til fra lignende eksamener? Eventuelle kommentarer til prøvens relevans, form og innhold? Et stykke i eksamensprogrammet kunne kanskje ha vært kammermusikk. Dette bl a også for å tydliggjøre den vekt mann legger på ensembelspill i studiet. Å beherske samspill og å kunne fungere i en gruppe vil for alle være relevant for det arbeidslivet studiet skal utdanne til. Jeg savner en klarere vekting/formalisering av forholdet mellom bedømmelsen av students komposisjoner og bedømmelsen av studentens arbeidsinnsats i studietiden. Kvalitetssikringssystemet - Evaluering av eksamen

13 Very impressing to have a student performing with a professional orchestra,a modern piece Prøven er høyst relevant i forhold til det profesjonelle musikliv som venter Jeg mener at studentene i eksamenssituasjonen får vist hva de står for, og også på mange måter greier å profilere seg som utøvere. De setter gjerne programmet inn i en ramme, noen bruker sceniske varianter eller bruker rommet på nye måter. De presenterer også stoffet muntlig, og virker dedikerte overfor oppgaven. prøves relevans, form og innhold var tilfredsstillende. 3.2 Den praktiske gjennomføringen Har du fått tilstrekkelig informasjon før prøvene startet? Første tabell viser responsen på dette spørsmålet i årets undersøkelse, mens tabellen under gjengir svarene fra : Tilstrekkelig 80,0 % 46,7 % 93,3 % 50% For lite 20,0 % 53,3 % 6,7 % 50 % N Ved for lite informasjon, oppgi hvilken type informasjon du savnet: Savnet program: Noter/program kunne blitt sendt sensor tidligere. Jeg skulle gjerne hatt informasjon om kandidatenes konsertprogrammer i god tid, så jeg hadde kunnet sette meg inn i for meg eventuelt ukjent repertoar, eller fått et klarere billede av hvordan kandidaten ønsker å fremstå/presentere seg. Ingen program tilsendt. Burde fått spilleprogram for eksamen av NMH. For sen informasjon om program. Rolle/vurderingskriterier: Kvalitetssikringssystemet - Evaluering av eksamen

14 Sensors rolle. Karaktærsystem. ( Ble oppdatert underveis og husket en del fra tidligere, slik at jeg mener det forløp tilfredsstillende) I missed information about what to assess on, and on how the procedure was done and why so! Ved Master-eksamen: Hvordan skal prosjektbeskrivelsen vektes? Skal den telle med i vurdering av utøvende eksamen? Generell sen informasjon: Repertoirliste, korrekte tider og datoer. Navn på student og medvirkende kunne kommet tidligere (og vært korrekte). Konkret gjennomgang av "hvem gjør hva på eksamensdagen" i forkant, slik at sensor kan forberede en mest mulig konstruktiv tilbakemelding til studenten. The information was adequate, but it came to late! I got some information papers about the students, just an half hour before they should start to play?! And I got a paper that informed me of my duties as a external sensor, just after I listened to the first candidate?!? It should come before, at home, so I would have time to understand everything before I came there! Jeg fikk materialet for sent, hoppet inn på kort varsel, men det var lovlig kort tid med 1 dag til forberedelser! For sen levering av prosjektbeskrivelse ved Master - eksamen Havde ikke fået tilsendt studieplan, så var ikke orienteret på forhånd, men blev orienteret til fulde under voteringen af de øvrige censorer, så i praksis havde det ingen betydning. Informasjon kom sent, og først etter at jeg etterlyste den 3.3 Avsluttende kommentarer og eventuelle forslag til endringer: Det kan være litt mye fokus på konsept hos "jazz" studentene. Noen sensorer vil ha problemer med karaktersetting da utøvernivå er en del av et konsept sensor på forhånd må ha kunnskap om. Rytmiskutøverstudier er ennå i begynnerfasen. det blir spennende og følge utviklingen på pedagogikk her. I feel the atmosphere of the exams is very friendly and somehow informal. This is nice. Do not change that, while making the process a little stricter! De akustiske forhold i Levinsalen er ikke optimale for eufonium. Detaljer blir borte og dynamiske forskjeller "viskes ut". Sørg for bespisning ved lange eksamensdager! Make a pre-recital with the internal sensors! Kvalitetssikringssystemet - Evaluering av eksamen

15 It is good for the students, because they get less nervous and used to the situation! And, it makes sure that you are agreeing internally on what you are presenting to the external sensor Skulle gjerne hatt gradert karakter på master Jeg synes det er betryggende å få en oversikt over studieplanen for det enkelte studium. Noe har endret seg i bachelorstudiet, f.eks. dette med muligheten for å ta operavarianten. Hvis man ikke er godt kjent med dette, kan det være en del å forholde seg til. Jeg synes sensorarbeidet allikevel gikk veldig fint og knirkefritt, og lærerne ved skolen er fine å sitte i kommisjon med. 4. Kommisjonsledernes evaluering Rundt 200 lærere deltok i eksamensgjennomføringen våren 2013 fordelt på 72 kommisjoner. Kommisjonsleder for hver av kommisjonene ble invitert til å delta i evalueringen og her gjengis vurderingene til de 51 som besvarte undersøkelsen: 4.1 Eksamens innhold og relevans Vi vil be deg evaluere relevansen av emnets mål og repertoar/pensum på bakgrunn av emnebeskrivelsen. - I hvilken grad er repertoar/pensum relevant i forhold til målet for emnet? I hvilken grad mener du emnets mål og innhold er relevant for det arbeidslivet studiet skal utdanne til? Kvalitetssikringssystemet - Evaluering av eksamen

16 I hvilken grad opplever du at eksamenen gir studentene mulighet til å vise sin kompetanse? Bør noe etter din oppfatning endres på når det gjelder emnets mål og/eller innhold? Større fordypning i mus.ped: At studenten skal vise stor genrebredde bør kanskje tones ned, da elevene gjerne ønsker å fordype seg mer. De på mus.ped sammenligner seg med de som går på utøvende når det kommer til spilleeksamen og blir heller ikke vurdert så forskjellig. Endringene bør derfor gå mer i retning mål/innhold slik den er skissert i utøvende. Fjerne karakterer på jazz: Karakterene bør vekk, i alle fall for jazzinstrumenter hvor både undervisning og studentenes fokus er så konseptbaserte. Man kan ikke sette karakter på et konsept. Man kan ikke sammenlikne et konsept mot et annet mhp kvalitet. Man kan ikke sikre at en sensor har innblikk i ethvert tenkelig konsept. Men sensor kan gi kvalifiserte tilbakemeldinger utfra sitt eget ståsted. Repertoar: gi tydelige føringer om å variere repertoaret og inkludere samtidsmusikk Det bør være krav På 4. år og master om ett verk på minimum 7-10 min. skrevet de siste 30 år, gjerne norsk Etter mitt syn man må ha et obligatorisk programm som kan vise faglighet og i hvilken grad kandidat behersker violin. F.eks.den obligatoriske del må inneholde Paganini kapriser, Bach fuge samt deler av en stor konsert. Jeg mener at programmet som består av kun modernistiske stykker er helt uakseptabelt! Det burte bestemmes at studenten SKAL ha med noe kammermusikk i sin eksamen, ikke stå BØR som det gjør nå. Jeg synes det er for vagt formulert, og at alle kandidater - i hvert fall i 4.år - SKAL ha med noe kammermusikk, både for erfaringen og for variasjon i programmet. Så liker jeg heller ikke at en kandidat fra Opera BAchelor ikke hadde noe opera i sitt program, selv om det står i studieplanen at ca 50% skal være opera. Vi bør kanskje presentere flere muligheter for studentene når de skal sette sammen eksamenskonsertene. Konsertene blir lett veldig konseptuelle. Kvalitetssikringssystemet - Evaluering av eksamen

17 4.2 Den praktiske gjennomføringen Har du fått tilstrekkelig informasjon før prøvene startet? (f.eks. angående studentene, studieplanen, sensors rolle) Første tabell viser responsen på dette spørsmålet i årets undersøkelse, mens tabellen under gjengir svarene fra : Tilstrekkelig 83 % 85 % 87 % 91 % For lite 17 % 15 % 13 % 9% Antall respondenter Ved for lite informasjon, oppgi hvilken type informasjon du savnet: Fikk all informasjonen, men måtte etterspørre den og lete den opp på nettsidene til NMH Hovedinstrumentrapportene fungerer ikke - de er ikke tilpasset studiet, og blir derfor ikke relevante. Ved to bachelor eksamener manglet program og det fantes ikke inf vedr konserten utenfor En avlyst eksamen fikk jeg ikke beskjed om Jeg mener jury må være mer represantativ. Etter mitt syn jury som består av bare 2 personer ( faglærer og sensor ) er ikke nok Savnet informasjon om at en kollega fra Musikkhøgskolen i Den Haag skulle være til stede i juryen, og på hvilken måte juryen da skulle fungere. Beskjed ble gitt pr tlf en time før eksamen og nådde meg ikke, så jeg var helt uforberdt på dette. Det hadde vært fint å få skriftlig info om dette i god tid. 4.3 Avsluttende kommentarer: Har du andre innspill til hva som kan forbedre eksamensgjennomføringen ved NMH? I sine avsluttende kommentarer har 16 av de interne kommisjonslederne gitt innspill som kan inndeles i faktorer knyttet til behovet for mer tid, forbedring av informasjonsflyten, samt noen kommentarer om juryarbeidet og innhold/form på eksamen: Tid: På noen av eksamenene var det satt av for lite tid mellom kandidatene. Det er viktig at kommisjonene har tid til å samtale om prestasjonen, sett karakter og gi tilbakemelding før neste kandidat starter. Det er nødvendig at faglærer bidrar til å kontrollere at konsertene holder seg innenfor de tidsrammer som er fastsatt i emenplanene. Kvalitetssikringssystemet - Evaluering av eksamen

18 Bedre kommunikasjon mlm NMH administrasjon/ eksamensplanlegging og student/lærer angående tilstrekkelig tidsrammer for lydprøve og konsert samt planlegging av tilstrekkelig tidsrom mellom hver enkelt eksamenskonsert ang. dette. Når det er musikere i juryen med vanlig arbeidstid i orkestrene, burde man få nok tid til å komme fra det ene stedet til skolen før eksamen begynner. Kanskje til og med tid til å spise noe. Bedre tid til samtaler i etterkant. Av og til kan det være et problem pga tidspress på sensor/saler At juryen får litt mere tid imellom eksamene. Det er fryktelig stressig som det er nå, og eksterne sensorer blir nervøse av at de må skynde seg så fælt til neste eksamen. Sangeksamen, spesielt den 31 mai, ble svært hektisk. Vi hadde altfor lite tid mellom kandidatene, spesielt siden faglærer nå skal være med på tilbakemld. Vi skulle altså rekke å diskutere kandidaten, sette karakter og ha samtale med ham/henne, på under 30 min. Det lot seg ikke gjennomføre, og mange måtte vente til sent på kvelden med å få tilbakemld. Jurysamtalene ble preget av stress og dårlig tid. Generell informasjonsflyt: Kanskje en frist både for studenter og lærere i forhold til endring av dag, tidspunkt o.l. slik at det ikke blir masse logistikkutfordringer mot slutten med påføllende uklare avtaler. Det er viktig at endringer meldes direkte til de involverte og ikke bare på nettsidene til NMH. Det var litt rot i forhold til endring av tidspunkt for sensorsamtaler. Alle sensorer fikk ikke beskjed, og det medførte at vi ikke fikk signert protokollen. Bedre kommunikasjon mlm NMH administrasjon/ eksamensplanlegging og student/lærer angående tilstrekkelig tidsrammer for lydprøve og konsert samt planlegging av tilstrekkelig tidsrom mellom hver enkelt eksamenskonsert ang. dette. Bedre koordinasjon av info. Jury og eksamensform/innhold: Det etterlyses en debatt om masteroppgaven og dens relevans. Opplever vel avhengig av ekstern sensor noe ulik oppfatning/vurdering av bokstavkarakterene(særlig) B og C Har også inntrykk av at praksisen er ulik på de forskjellige instrumentgruppene på NMH Ideelt sett burde man kanskje ha en "faglig observatør " som deltok på flere (forskjellige instrumenter) eksamener Orgeleksamen bør ha samme jury for alle kandidater, i respektive 1. og 2. avdeling Nevnte punkt om nyere repertoar er viktig Diverse: Kanskje kan denne evalueringen evalueres? Den oppleves som lite relevant. En annen ting er at man kunne tenke seg radikale endringer av vurderingen av kandidater og innhold i deres eksamen, men det er jo slett ikke noe tema her... Syns den er veldig vel gjennemfört sammenlignet med de fleste andre skoler jeg vet om. Kvalitetssikringssystemet - Evaluering av eksamen

19 5. Oppsummering og vurdering 5.1 Svarprosent Det har vært forsøkt litt ulike metoder for å innhente evalueringer av eksamener de siste årene. Rapporteringen har spesielt vært lav blant kommisjonene. I år har dette bedret seg betydelig. Både interne og eksterne har mottatt undersøkelsen per , kommisjonslederen er gitt ansvar for å svare på vegne av kommisjonen, og de eksterne sensorene har blitt opplyst i kontrakten at evalueringen er en del av sensoroppdraget. Dersom evalueringen gjennomføres på tilsvarende måte til neste år, får vi et klarere bilde av effekten av disse tiltakene. 5.2 Kommisjoners og eksterne sensorers evaluering av innhold, relevans og faglig nivå Det uttrykkes noe kritikk til innhold og relevans blant både kommisjonslederne og de eksterne sensorene. De fleste tilbakemeldingene omtaler ulike repertoarønsker og -vektinger, men et noen stiller også spørsmål ved hva man har til hensikt å utdanne NMH-studentene til; mer spesifikt, om det er først og fremst til orkesterjobber eller ikke. I det kanskje mest interessante spørsmålet i undersøkelsen; i hvilken grad emnets må og innhold er relevant for det arbeidslivet studiet skal utdanne til, svarer 32 % av de eksterne i stor grad og 43 % i ganske stor grad. 14 % oppgir verken eller mens 11 % i liten grad. Også blant de interne kommisjonslederne spriker svarene noe på dette spørsmålet. 53 % oppgir i stor grad med hensyn til relevans og 29 % ganske stor. 8 % oppgir verken eller, mens henholdsvis 6 % og 2 % i ganske liten grad og liten grad. Fritekstkommentarene omhandler i stor grad ulike innspill til repertoar, så det kan tolkes som at det er først og fremst dette som vektlegges mest når man vurderer relevans for arbeidslivet. I neste års undersøkelse kan det eventuelt inkluderes et spørsmål som etterspør mer konkret hva som bør endres i emnet for å gjøre det mer relevant for arbeidslivet. 5.3 Den praktiske gjennomføringen Jevnt over er vurderingen av den tekniske gjennomføringen svært god. Flertallet av både eksterne og interne oppgir at de har fått tilrekkelig informasjon på forhånd. En del av de eksterne oppgir at de mottok deler av informasjonen senere enn de hadde ønsket, og flere oppgir at de savnet å bli orientert om program/repertoar på forhånd. Blant de interne er det kun 3 personer som opplevde at de ikke mottok tilstrekkelig informasjon uten at svarene deres beskriver samme fenomen. 5.4 Vurdering Deltakelsen er i år betraktelig høyere enn tidligere og dette har også gitt noe mer differensierte svar om egnet innhold, form og relevans. Flertallet av både de eksterne og de interne vurderer imidlertid at form og innhold er egnet, samt at kandidatene besitter relevant kompetanse. Vi ser samtidig at enkelte uttrykker et behov for å avklare hva som er utdanningens hovedmål, samt at flere referer til de repertoarkrav som stilles av orkestrene. Arbeidsmarked er m.a.o. tilsynelatende for flere ensbetydende med orkestrene. Eksamensavviklingen er svært krevende logistikkmessig, men svarene som er avgitt i denne undersøkelsen indikerer at gjennomføringen gikk svært godt våren Eksamenskoordinator har følgende kommentarer og forslag til forbedringer i neste års avvikling: Kommentarer til funnene: - Program/repertoar: Flere sensorer melder tilbake at de har mottatt studentenes program for sent. For de utøvende eksamenene som avholdes i første del av eksamensperioden er tiden knapp fra studentene leverer inn hovedinstrumentrapport til eksamen avholdes. Fristen er 15. april men det er dessverre mange som ikke avholder fristen. Kvalitetssikringssystemet - Evaluering av eksamen

20 - Noter: Gitt antall studenter som skal avlegge hovedinstrumenteksamen er utsending av noter til samtlige sensorer for ressurskrevende, og Eksamenskontoret sender derfor normalt ikke ut noter til eksterne sensorer. I to tilfeller ble dette etterspurt og vi fikk da kopiert noter fra kandidaten og sendt materialet til sensorene. - Prosjektbeskrivelse og program på master: En del studenter har ikke levert program til eksamenskontoret eller meldt program inn til konsertproduksjon. I enkelte tilfeller er det derfor ingen informasjon å sende til sensorene. - Tidsplan: Våren 2013 var det satt av fire uker til gjennomføring av eksamen i forhold til fem uker i Dette medførte en tettere eksamensplan for mange instrumenter der i blant eksamen i sang 31. mai. Denne dagen ble det avholdt mange sangeksamener parallelt i to saler og kommisjonene hadde dessverre liten tid mellom hver kandidat. - Kommisjonsmøter: For eksamenskonserter som ble avholdt på Victoria jazzscene ble det organisert kommisjonsmøter med kandidaten den påfølgende formiddagen etter at eksamen var avholdt. Dette medførte mer organisering for eksamenskontoret og i noen tilfeller justering av tidspunkter på kort varsel. Sensorer og kandidater hadde god tid til kommisjonsmøte og sensorene ønsker at denne ordningen videreføres til våren Forslag til forbedringer: - Eksamenskontoret vil forbedre informasjonsflyten og for våren 2014 vil studenter få gjentatte purringer dersom de ikke har levert hovedinstrumentrapport/masterprogram inn til eksamenskontoret innen fristen 15. april. - Eksamenskontoret vil i større grad sende ut rapporter og informasjon på e-post slik at den når raskere frem til mottager og ikke forsinkes av postgang. - I eksamensplanen for våren 2014 er det satt av fem uker til eksamensgjennomføring og skjemaet vil forhåpentligvis ikke bli like tett som for Studentene vil, for våren 2014, måtte melde inn spesielle behov, lyd, lys, besetning etc. i løpet av høstsemesteret slik at eksamener med krevende rigg blir tatt hensyn til i eksamensplanleggingen. Eksamenskontoret vil samarbeide tettere med produksjonsavdelingen slik at nødvendig tid blir satt av til hver enkelt kandidat. - Eksamenskontoret håper faglærer (instrumentallærer) vil være tydeligere overfor studentene om viktigheten av å levere prosjektbeskrivelse og program (master) til eksamenskontoret. Dette er for ekstern sensor et viktig utgangspunkt og grunnlag for eksamenskonserten. - Vi vil drøfte ideen om at kommisjonsledere samler juryen til en liten prat i forkant av eksamen hvor det er mulig å avklare usikre momenter før man går til konsert. - Eksamenskontoret vil få oversatt veiledningen for vurdering av eksamen til engelsk. - Det vil bli utarbeidet en rutinebeskrivelse for utsendelse av evaluering av eksamen. September 2013, Cecilie Flaatin Kvalitetskoordinator Renate Hauge Sund Eksamenskoordinator Kvalitetssikringssystemet - Evaluering av eksamen

21 Kvalitetssikringssystemet - Evaluering av eksamen

22 Saksframlegg Dato: Arkivsaksnr.: /608 Saksnr. Møtedato Studieutvalget 57/ Kvalitetssikringssystemet takket nei til studieplass 2013 Rapporten Takket nei inngår i Musikkhøgskolens kvalitetssikringssystem (pkt. 1.1). Formålet er å holde oversikt over hvor mange som takker nei til tilbud om studieplass, årsaken til at de ikke tok i mot tilbud om studieplass ved NMH og hva de har valgt å gjøre i stedet. Rapporten bygger både på tallmateriale fra FS (Felles Studentsystem) og resultat fra undersøkelsen som er sendt til de som takket nei. Tallmaterialet er hentet fra FS (Felles Studentsystem) og tabellen viser hvor mange som ble tilbudt plass og hvor mange som takket nei over en 5 års periode: Samlet Tatt opp Takket nei Andel takket nei 14 % 18 % 16 % 19 % 13 % I 2013-opptaket takket i alt 45 av 350 nei til tilbud om studieplass som utgjør 13 % og er lavere enn tidligere i perioden. Årsaker til at studentene takker nei er godt kjent fra undersøkelser som er gjennomført gjennom en rekke år. Den vangliste årsaken til at studenter på bachelor og master takker nei, er vekselvis at de skal studere ved enn annen norsk institusjon eller studere i utlandet. Det fremgår også av resultatene denne gangen at flertallet av de som har svart vurderer å søke igjen. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no NO-0302 OSLO nmh.no Saksbehandler Cecilie Flaatin E: Cecilie.Flaatin@nmh.no T:

23 I årets undersøkelse er det på to instrumenter noen flere som har takket nei enn tidligere; på bratsj er 6 tilbudt plass, mens 4 av disse har takket nei, og på jazzslagverk har 3 av de 6 som er tilbudt plass takket nei. Det fremgår av undersøkelsen at de tre jazzslagverkerne som har takket nei heller har valgt å studere ved NTNU, mens den ene av bratsjsøkerne som har besvart undersøkelsen vil følge et annet studium ved NMH. Forslag til tiltak: De viktigste dataene knyttet til opptaket er registret i Felles studentsystem. Oversikt over hvem som har takket nei og om det er en skjev eller irregulær fordeling av avslag knyttet til studieprogram eller instrumentgrupper inkluderes til neste år i rapporten for søkertall. Undersøkelsen takket nei tas ut av Kvalitetssikringssystemets årshjul. En spisset undersøkelse sendes ut dersom NMH mottar flere avslag enn det som regnes innenfor normalen. Endringer i kvalitetssikringssystemet skal formelt sett behandles i Musikkhøgskolens styre og vi tar sikte på en gjennomgang og revisjon av systembeskrivelsen våren Forslag til vedtak: Studieutvalget slutter seg til rapporten Takket nei 2013 og de vurderinger som fremkommer i saksfremlegget. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Hege Brodahl Seniorrådgiver 2

24 TAKKET NEI 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

25 Innhold 1.0 Innledning Spørreskjemaet Andel takket nei Resultatene av undersøkelsen Svarprosent Hvorfor takke nei? Hvor velger de å studere i stedet? Aktuelt å søke igjen? Oppsummering og konklusjon...7 2

26 1.0 Innledning Rapporten Takket nei inngår i Musikkhøgskolens kvalitetssikringssystem (pkt. 1.1). Formålet er å holde oversikt over hvor mange som takker nei til tilbud om studieplass, årsaken til at de ikke tok i mot tilbud om studieplass ved NMH og hva har valgt å gjøre i stedet. Rapporten bygger både på tallmateriale fra FS (Felles Studentsystem) og resultat fra undersøkelsen som er sendt til de som takket nei. Årets undersøkelse ble sendt ut den 28. mai. 1.1 Spørreskjemaet I spørreskjemaet blir søkerne bedt om å oppgi årsak til at de har takket nei og hvilken institusjon de skal studere videre ved, hvis de skal studere. Til slutt er det et åpent felt for fritekstkommentarer. Undersøkelsen kunne besvares i norsk eller engelsk utgave. 1.2 Andel takket nei Tallmaterialet er hentet fra FS (Felles Studentsystem) og tabellen viser hvor mange som ble tilbudt plass og hvor mange som takket nei over en 5 års periode. Andelen som har takket nei i 2013-opptaket er det laveste for perioden: Samlet Tatt opp Takket nei Andel takket nei 14 % 18 % 16 % 19 % 13% Fordelt på utdanningsnivå Tallmaterialet i tabellene under er hentet fra FS og baserer seg på antall søkere som er tilbudt studieplass. I 2013-opptaket er antallet som takker nei gått ned for både bachelor, master og videreutdanning sammenlignet med fjoråret. Andelen avslag er også lavere enn gjennomsnittet for perioden på alle tre nivå. Bachelor Tatt opp Takket nei Andel takket nei 10 % 16 % 20 % 20 % 11 % Master Tatt opp Takket nei Andel takket nei 17 % 16 % 6 % 13 % 9 % Videreutdanning Tatt opp Takket nei Andel takket nei 15 % 22 % 20 % 22 % 16 % 3

27 Takket nei - fordelt på instrument Nedenfor følger tabell over antall søkere tatt opp og takket nei i 2012 og 2013 fordelt på hovedinstrument. Dette gjelder kun bachelor- og masterstudier der hovedinstrument inngår i studieprogrammet (KAUT, KAMP, KAKM, KAUTOP, MAUT, MADIUT, UTBA, UTMA, MAKM) Instrument Tatt opp Takket nei Tatt opp Takket nei Akkordeon/ trekkspill Blokkfløyte Bratsj Cello Cembalo Eufonium Fagott Fele/hardingfele Fiolin Fløyte Folkesang Gitar Harpe Horn Jazzbass Jazzfiolin Jazzgitar Jazzpiano Jazzsang Jazzsaxofon Jazzslagverk Jazztrombone Jazztrompet Jazztuba Klarinett Klaver Kontrabass Obo Orgel/kirkemusikk Sang Saxofon Slagverk Trombone Trompet Tuba Tallene er hentet fra Felles studentsystem 4

28 2.0 Resultatene av undersøkelsen 2.1 Svarprosent 35 av de 45søkerne som takket nei til tilbudet om studieplass ved NMH ble invitert til å delta i denne undersøkelsen. Tilsvarende som i fjor ble ikke alle invitert fordi opptaket var ikke avsluttet da undersøkelsen ble sendt ut. Det var et uttalt mål å sikre dette i år, men det har ikke fungert. Denne undersøkelsen krever en del manuell oppfølging også fordi når respondenter inviteres på ulike tidspunkt må ulike purringstidspunkt legges til. Dette lar seg ikke automatisere. Av de 35 som ble invitert har 16 svart, dette tilvarer 46 % og er lavere enn tidligere for undersøkelsen over en 5 års periode. Lavere svarprosent er trolig en konsekvens av færre antall purringer for de som er lagt til på et senere tidspunkt Inviterte Respondenter Svarprosent 86 % 63 % 68 % 59 % 46 % 2.2 Hvorfor takke nei? Hvorfor takket du nei til studieplass ved NMH? Velg den påstanden som beskriver din situasjon best: 5

29 2.3 Hvor velger de å studere i stedet? Til deg som skal studere ved en annen institusjon, hvor har du valgt å studere i stedet? Sibelius Academy in Helsinki Det Kgl. Danske Musikkonservatorium Yale School of Music, USA Barratt Due Fordi jeg har en lærer jeg ønsker å fortsette hos som befinner seg der, jeg har mange gode venner og liker og kjenner miljøet. I tillegg føler jeg at jeg i et mindre miljø kan bli tatt bedre vare på som enkeltutøver. Toneheim Folkehøgskole for å lære musikkteoretiske fag NTNU fordi det ikke er i oslo, der vil je ende opp om 3 år uansett.. kjenner miljøet på NMH godt, og føler utdaningsprogrammet ved NTNU (jazz) passer meg bedre. NTNU jazzlinja Högskolan för scen och musik, Göteborg 2.4 Aktuelt å søke igjen? Respondentene ble også spurt om det kan være aktuelt for dem å søke opptak ved NMH på et senere tidspunkt. Som det fremgår av tabellen vurderer flertallet å søke igjen: Eventuelle avsluttende kommentarer: Valget var ikke selvsagt, NMH er også et veldig bra sted å gå. Det tok tid å bestemme seg. Det var også koselig å prøvespille, med et bra opplegg. Jeg synes teori-delen er fjern i forhold til den opplæringen de fleste har hatt tidligere, å skulle i tillegg ønske dere brukte levende mennesker til prøven istedenfor en avspillings-cd. Grunnen til at jeg takket nei var fordi jeg fikk muligheten til å danne en karriere med bandet mitt. Vi fikk nettopp platekontrakt og skal gi ut album til neste år, samt å dra på turne. NMH er en super skole, men i oslo kan det være "vanskelig" å stikke seg ut blandt ALLE musikere og kunstnere.. Jeg takket nei på grunn av arbeidssituasjon og livssituasjon akkurat nå, men planlegger å søke PPU igjen til neste år. 6

30 3. Oppsummering og konklusjon Undersøkelse blant de som takker nei til tilbudt studieplass ved NMH ble innført i 2005 med formål om å kartlegge årsaker til at søkere takker nei og om avslagene knytter seg spesielt til enkelte studieprogram eller instrumentgrupper. I 2013 opptaket takket i alt 45 av 350 nei til tilbud om studieplass som utgjør 13 % og er lavere enn flere tidligere opptak. Årsaker til at studentene takker nei er godt kjent fra undersøkelser som er gjennomført gjennom en rekke år. Spørreskjemaet består også av faste kategorier som en følge av at årsakene er kjente, og den vangliste årsaken til at studenter på bachelor og master takker nei, er vekselvis at de skal studere ved enn annen norsk institusjon eller studere i utlandet. Det fremgår også av resultatene denne gangen at flertallet av de som har svart vurderer å søke igjen. Det er to instrumentgrupper med noe høyere avslag i år enn tidligere; på bratsj er 6 tilbudt plass, mens 4 av disse har takket nei, og på jazzslagverk har 3 av de 6 som er tilbudt plass takket nei. Det fremgår av evalueringen at de tre jazzslagverkerne har valgt å studere ved NTNU i stedet, mens den ene bratsjsøkeren som deltar i denne undersøkelsen vil følge et annet studium ved NMH. De viktigste dataene knyttet til opptaket er registret i Felles studentsystem. Kvalitetskoordinator vil foreslå at en evaluering blant de som takker nei tas ut av årshjulet for kvalitetssikringssystemet, og defineres som et tiltak som iverksettes dersom NMH mottar flere avslag enn det som regnes innenfor normalen. Oversikt over hvem som har takket nei og om det er en skjev eller irregulær fordeling av avslag knyttet til studieprogram eller instrumentgrupper kan inkluderes i søkertallrapporten. På bakgrunn av en vurdering av dataene før en eventuell undersøkelse sendes ut, vil det også være anledning til å spisse denne mer mot de gruppene hvor frafallet måtte være større enn normalt. September, 2013 Cecilie Flaatin Kvalitetskoordinator 7

31 Saksframlegg Dato: Arkivsaksnr.: /653 Saksnr. Møtedato Studieutvalget 59/ Revisjon av studieplan for mastergradsstudiet i anvendt musikkteori: startkull 2013 Anvendt musikkteorifagmiljøet har meldt inn et forslag om endringer i studieplanen for mastergradsstudiet i anvendt musikkteori: startkull Fagseksjonsleder har vært involvert i arbeidet og støtter forslaget til endringer. Også påtroppende programutvalgsleder er orientert om forslaget. Studieplanen ble endret betraktelig i forbindelse med implementeringen av kvalifikasjonsrammeverket før studiestart høsten Etter å ha erfart studieplanen i drift gjennom studieåret ser fagmiljøet et behov for å endre studiepoengfordelingen mellom 1. og 2. studieår, presisere/tydeliggjøre arbeidskravene, samt å justere noen formuleringer. Det innsendte forslaget fra fagmiljøet viste seg å ha noen upresise formuleringer under Arbeidskrav og Avsluttende vurdering. Forslaget som forelegges for studieutvalget er derfor en ytterligere bearbeidet utgave. Bearbeidelsen er utarbeidet i samarbeid med emnekoordinator, som også sto bak det innsendte forslaget fra fagmiljøet. Undervisningen i emnet Felles musikkteori er i studieåret allerede planlagt som i forslaget. Forslaget til endringer innebærer ingen økte økonomiske ressurser. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no NO-0302 OSLO nmh.no Saksbehandler Hege Brodahl E: hege.brodahl@nmh.no T:

32 Forslag til vedtak: Studieutvalget vedtar forslaget til revidert studieplan for Mastergradsstudiet i anvendt musikkteori startkull Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Hege Brodahl seniorrådgiver VEDLEGG: 1. Forslag til revidert studieplan for Mastergradsstudiet i anvendt musikkteori: startkull høst Innsendt forslag fra fagmiljøet 2

33 Studieplan for mastergradsstudiet i anvendt musikkteori: startkull høst 2013 Versjon 4. septembe2013 Kort oversikt Navn på studieprogram Studieprogramkode Fører til kvalifikasjon Omfang Mastergradsstudiet i anvendt musikkteori MAAT Master i anvendt musikkteori 120 studiepoeng heltidsstudium over 2 år Opptakskrav Bachelorgrad med minimum 120 studiepoeng musikkfag eller 90 studiepoeng musikkvitenskap. Det forventes gode kunnskaper innen musikkteoretiske fag, særlig innen den fordypningen man gjør i masterarbeidet. Om opptaksprøvene 2013 Kort beskrivelse av studiet Betegnelsen anvendt musikkteori viser til slektskapet mellom musikkteoretisk refleksjon og musikalsk praksis. I dette studiet er fokus i stor grad på musikken som klingende lydfenomen. Studiet omfatter fordypning i fagområder som auditiv analyse, gehør og musikalsk persepsjon, musikkhistorie og musikalsk tenkning, satsteknikker og verkanalyse. Den faglige fordypningen og spesialiseringen kommer først og fremst til uttrykk gjennom masterarbeidet. Studiet bygges rundt masterarbeidets forskningsprosjekt og forutsetter høy grad av selvstendighet og evne til planmessig arbeid og gjennomføring av prosjekt innen faste tidsrammer. Studiet retter seg mot de som ønsker å undervise i videregående skole med musikk, og andre yrker innen musikkfeltet. Formell undervisningskompetanse er betinget av praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) i tillegg dersom dette ikke ligger i forutdanningen til mastergradsstudiet. I tillegg er studiet tilrettelagt med tanke på studenter som ønsker en forberedelse til et vitenskapelig basert løp frem mot doktorgradsutdanning og forskning. Læringsmål for studiet Ved fullført mastergradsstudium i anvendt musikkteori er det forventet at kandidaten har avansert kunnskap i musikkteoretiske emner, samt relevante ferdigheter og spesialisert innsikt innenfor fordypningsemnet kan analysere og drøfte problemstillinger med utgangspunkt i musikken som kunstart og dens funksjon i et historisk, kulturelt, kunstfaglig og samfunnsmessig perspektiv kan bruke relevante analytiske teknikker for å forstå musikkens virkemidler har inngående forståelse av sammenhengen mellom musikkteori og musikken som klingende fenomen kan bruke relevante metoder for å gjennomføre forskning og utviklingsarbeid kan analysere og forholde seg kritisk til materiale fra kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning og bruke dette i sitt arbeid kan bidra til utvikling og fornyelse i det musikkteoretiske fagfeltet kan på en kritisk reflektert måte artikulere og drøfte musikkfaglige problemstillinger, både innenfor fagmiljøet og i offentligheten