Tønsberg havneområde Stratigrafiske analyser

Transkript

1 Norsk institutt for kulturminneforskning NIKU Strategisk instituttprogram Norske middelalderbyer Tønsberg havneområde Stratigrafiske analyser Eli Ulriksen (red.)

2 Norsk institutt for kulturminneforskning NIKU NIKU ble etablert 1. september 1994 som del av Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning, NINA NIKU. Instituttet har som oppgave å utføre anvendt forskning og forskningsbasert oppdragsvirksomhet innenfor kulturminnevernet og målsettingen er å være et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen anvendt kulturminneforskning. NIKU har kompetanse bl.a. innen arkeologi (forhistorie og middelalder), arkitektur, etnologi, fotografi, fysisk antropologi, geografiske informasjonssystemer, informatikk, konservering og kunsthistorie. Instituttet utfører forskning og oppdrag innenfor følgende områder: Arkeologi i middelalderbyene Arkeologiske registreringer og overvåkinger Bygningsundersøkelser Fargeundersøkelser (bygninger) Fotodokumentasjon Humanosteologi Konservering og restaurering Landskap og kulturminner Landskapsanalyser og konsekvensutredninger for kulturminner i samband med naturinngrep og arealendringer Miljøovervåking Oppmålinger Registrering av kulturminner De største oppdragsgiverne er, i tillegg til Miljøverndepartementet og Norges forskningsråd, Riksantikvaren, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og andre offentlige institusjoner og bedrifter (Statsbygg, Forsvaret ol.). Ulriksen, Eli (red.) Tønsberg havneområde. Stratigrafiske analyser. NIKU Strategisk instituttprogram Norske middelalderbyer. - NIKU publikasjoner 124: Oslo, desember 2002 NIKU publikasjoner 124 ISSN ISBN Rettighetshaver : NINA NIKU Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse NIKU har sitt hovedkontor i Oslo og distriktskontorer i Bergen, Oslo (Gamlebyen), Tromsø, Trondheim og Tønsberg. Fellesadministrasjonen med det andre instituttet i Stiftelsen, NINA, ligger i Trondheim. NIKU Publikasjoner Fra 2001 går instituttet bort fra de tidligere seriene, Fagrapport, Oppdragsmelding og Temahefte, og utgir én serie, NIKU Publikasjoner. Serien nummereres i fortsettelse av Oppdragsmeldingene, men vil innholdsmessig omfatte det vide spekter av kulturminnefaglige tema og rapporter som tidligere fordelte seg på tre serier. Fakta-ark Hensikten med disse er å gjøre viktige resultater av den faglige virksomheten tilgjengelig for et større publikum. Fakta-arkene er gratis; de er også tilgjengelige på hjemmesiden til NIKU, Prosjekt nr.: Oppdragsgiver: NIKU Tilgjengelighet: Åpen Ansvarlig signatur: Redaksjon: Grete Gundhus Formgivning og layout: Elisabeth Mølbach Opplag: 175 Trykk: Signatur AS Trykt på miljøpapir Kontaktadresse: NIKU Dronningensgt. 13, Postboks 736 Sentrum N-0105 Oslo Tlf.: Faks: Internett:

3 Referat Ulriksen, E. (red.) Tønsberg havneområde. Stratigrafiske analyser. NIKU Strategisk instituttprogram Norske middelalderbyer. - NIKU Publikasjoner 124: Det har vært gjennomført arkeologiske undersøkelser i Tønsberg mer eller mindre sammenhengende siden begynnelsen av 1970-årene. En målsetting for prosjektet var å bearbeide restanser etter arkeologiske undersøkelser fra før 1978, da kulturminneloven ga bestemmelser om at bearbeiding av dokumentasjonsmaterialet frem til en rapport skulle bekostes av tiltakshaver. Flere av de større undersøkelsene i 1970-årene, med materiale/resultater som lenge forble ubearbeidet, foregikk i områdene i nærheten av havnen. Foreliggende rapport har tatt for seg undersøkelsene i Nedre Langgate 45 fra 1972/73 samt en rekke grøfter som samlet går under betegnelsen «Nedre Langgate» og som ble utgravd i I tillegg er også en sammenfatning av upubliserte resultater fra en undersøkelse i 1999 i Nedre Langgate 40 tatt med i rapporten. Resultatene viser en utvikling av bebyggelsen i området fra bolverk/bryggekar til husbebyggelse, med gradvis forskyving av bebyggelsen utover i havnebassenget. Bryggene har ikke dannet en tett front mot sjøen. Bebyggelsen ned mot sjøen hadde en struktur av smale husrekker, avgrenset av passasjer, veiter eller dråpefall. Denne struktur ble opprettet allerede ved anleggelse av bryggene. Bebyggelsen i Tønsbergs havneområde viser stor grad av kontinuitet med hensyn til tomtebreddene mellom passasjene, mens bygningene har variert med hensyn til størrelse og plassering innad i gårdsrekkene. Tidligere publisert materiale fra middelalderbyene har i stor grad tatt for seg gjenstandene med tanke på datering av kulturlagene. Etter hvert ble fokus satt på den enkelte middelalderby, med byoppkomst, økonomisk- og sosial struktur og organisering som sentrale problemstillinger. Innen senere byforskning har imidlertid gjenstandene igjen vært sentrale, da som viktige elementer i analyser av hvilke aktiviteter som har foregått i byen, i bygården eller kanskje i eller mellom husene. En målsetting for rapporten var derfor å tilrettelegge materialet slik at det kunne være anvendelig for aktivitetsanalyser i havneområdet og til komparative studier mellom bydeler og ikke minst byene imellom. Aktivitetsanalyser er presentert i NIKU Publikasjoner 117, Emneord: Middelalderbyer, arkelologi. Abstract Ulriksen, E. (ed) Tønsberg waterfront. Stratigrafic analyses. NIKU strategic research progam Norwegian medieval towns. - NIKU Publikasjoner 124: In Norwegian. Archaeological investigations of one kind or another have been carried out in Tønsberg almost every year since the early 1970s. One of this project s purposes was to reduce the relatively substantial backlog of unworked material from investigations pre-dating the Cultural Heritage Act of 1978 (which obliges developers to pay for post-excavation work, up to and including the final excavation report). Several of the major pre-1978 investigations investigations where only a minimum of post-excavation work was carried out at the time took place on sites located close to the present-day waterfront, which is backed by the street called Nedre Langgate. This report deals with the excavations at Nedre Langgate 45 in 1972/73, together with a number of archaeologically investigated ditches grouped together under the designation «Nedre Langgate». In addition, the report presents previously unpublished results from an investigation at Nedre Langgate 40 in The painstaking process of going through the site documentation, working out and dating stratigraphic sequences, has paid dividends, providing a clearer and more detailed picture of the area s development. The archaeological record reveals how settlement pushed, step by gradual step, ever farther out into the former harbour basin, with quay-area structures and foundations being replaced by dwellings and other buildings. The quayfront itself was indented, and the settlement behind consisted of parallel rows of narrow tenements, divided by passageways, alleys or eavesdrops. This pattern can be traced all the way back to the construction of the earliest quays, and Tønsberg s waterfront settlement displays a high degree of stability throughout with regard to aspects such as property boundaries during rebuilding after rebuilding, tenements continued to occupy the same sites as their predecessors. Viewed at the level of the single structure, however, one finds considerable variation in two respects: the size of the buildings, and the manner in which they were laid out within the various properties. Many early publications of material from urban medieval sites dealt largely with artefacts, particularly in relation to the process of dating the cultural deposits. After a while, the main thrust shifted more towards study of the individual medieval towns as entities, focusing on broader themes such as their emergence as central places, their internal social structure, economic organisation, and so on. More recently, how- 3

4 ever, artefacts have again come to the fore in urban archaeological research, but now more as sources of information on the multitude of activities, great and small, that took place in the towns. The aim of this report was therefore to lay the necessary groundwork by establishing dated stratigraphic sequences, among other things that enables the artefactual material to be used for such purposes, and with a view not just to studies centred on Tønsberg alone, but ultimately to comparative work involving two or more of Norway s medieval towns. The results of some recently completed activity studies are presented in NIKU Publications 117, Key words: Medieval towns, archaeology. Forord Foreliggende rapport inngår som del av NIKUs strategiske instituttprogram Norske Middelalderbyer. En målsetting ved prosjektet var å bearbeide materiale fra Tønsberg som lå som restanser etter arkeologiske undersøkelser fra 1970-årene, det vil si fra tiden før kulturminneloven i 1978 ga bestemmelser om at bearbeiding av dokumentasjonsmaterialet frem til en rapport skulle bekostes av tiltakshaver. Middelalderbyen Tønsberg var i likhet med de andre tre største middelalderbyene i Norge - Bergen, Oslo og Trondheim - beliggende ved sjøen. Byene har således front mot sjøen, og gårdsinndeling, bebyggelse og funksjoner ble etablert og utviklet i relasjon til en slik beliggenhet. For Tønsbergs vedkommende var mye av det ubearbeidede materialet fra undersøkelser i havneområdet. Tidligere publisering av materiale fra middelalderbyene har tradisjonelt vært fokusert på gjenstandene med tanke på 4 datering av kulturlagene. Etter hvert ble fokus satt på den enkelte middelalderby, med byoppkomst, økonomisk- og sosial struktur og organisering som sentrale problemstillinger. Innen senere byforskning har gjenstandene igjen vært sentrale, som viktige elementer i analyser av hvilke aktiviteter som har foregått i byen, i bygården eller kanskje i eller mellom husene. For Tønsberg er det tidligere foretatt aktivitetsanalyser av bydelsområder som ligger utenfor, men grenser til den tidligste og mest sentrale del av byen, havneområdet. En viktig målsetting med prosjektet var derfor å tilrettelegge materialet slik at det kunne være anvendelig til komparative studier mellom bydeler og ikke minst byene imellom. Delmål for prosjektet var således å tilrettelegge grunnlagsmateriale, herunder stratigrafisk analyse av utgravninger i Nedre Langgate 45 (1972/73) og Nedre Langgategrøfter (1976) (denne rapport), samt å foreta synkrone og diakrone funksjonsanalyser for å klarlegge likheter og forskjeller mellom havneområdet og de øvrige byområdene (Ulriksen 1998, Molaug og Ulriksen 2002:32 ff, Ulriksen 2002a:37ff ). Videre målsettinger for prosjektet har også vært å forsøke å klarlegge omfang og betydning av sjørelatert kommunikasjon samt å klarlegge generelle og spesielle karakteristika ved et middelaldersk havnebyområde. Disse tema har i løpet av prosjektperioden vært presentert i ulike faglige fora (Ulriksen 2002b:29ff, og foredragene «Sjøveiskommunikasjon i området rundt Tønsberg under jernalder/middelalder», NAM 1998 og «Havn for hvem? Havn og havneforhold i og omkring Tønsberg under middelalderen», Karmøyseminaret 2001). Den middelalderske byhavnen i Tønsberg vil for øvrig også inngå i det pågående prosjektet «Middelalderbyen som kulturmiljø» under NIKUs strategiske instituttprogram Landskap. Tønsberg oktober 2002 Eli Ulriksen

5 Innhold Referat Abstract Forord Innledning Eli Ulriksen Utgravninger 1972/73 Nedre Langgate 45 Gro Edvardsen Bakgrunn Målsetting, forventninger og kildekritiske problemer Gjennomføring av undersøkelsene Sjaktplan, målesystem og feltdokumentasjon Stratigrafisk analyse Felt A, situasjon 1: Eldste kaifront Felt A, situasjon 2: Bryggeutbygging Felt A, situasjon 3: Eldste bebyggelse Felt A, situasjon 4: Tett bebyggelse Felt A, situasjon 5: Bebyggelse med ildsted Felt A, situasjon 6: Sterkt brannskadd bebyggelse Felt A, situasjon 7: Bebyggelse Felt A, situasjon 8: Usikre bebyggelsesspor Felt A, situasjon 9: Moderne konstruksjoner/forstyrrelser Felt B, situasjon 1: Kaifront Felt B, situasjon 2: Brygge med bebyggelse? Felt B, situasjon 3: Bebyggelse Felt B, situasjon 4: Konstruksjoner yngre enn situasjon Felt C og D Sammenfatning: bebyggelsesutviklingen i Felt A og B Gjenstander og datering Felt A Felt B Felt C Felt D Sammenfatning Utgravninger 1976 Grøfter i Nedre Langgate Eli Ulriksen Bakgrunn Målsetting, forventninger og kildekritiske problemer knyttet til feltarbeidet Tidligere bearbeiding av undersøkelsene Stratigrafisk analyse Delfelt K27-K Delfelt K29-K Delfelt K30-K Delfelt KP3-K Delfelt K31-K Gjenstander datering og funksjon K27-K K29-K K30-K KP3-K K31-K Sammenfattende om gjenstander og datering Utgravninger 1999 Nedre Langgate 40 Chris McLees Bakgrunn Stratigrafisk analyse Fase Fase Fase Fase Fase Fase Gjenstandsfunnene - en oversikt Diskusjon Feltets topografiske og kronologiske utvikling Aktivitet og bosettingens karakter Havneområdet Eli Ulriksen Litteratur/referanser Vedlegg 1 Tabeller Vedlegg 2 Felttegninger

6 1 Innledning niku 124 Tønsberg ligger på en halvøy på vestsiden av Oslofjorden med sjøveis adkomst i to retninger. Sør for byen ligger øya Nøtterøy som er adskilt fra Tønsberg ved et smalt sund. Sundet heter i dag Kanalen, men ble i middelalderen kalt Skiljasteinsund. (Figur 1). Middelalderbyen Tønsberg lå på nordøstsiden av Kanalen med biskopens gård Teigar på Nøtterøysiden. Hovedleia inn mot byen var via Vestfjorden på Nøtterøys vestside. Østover gjennom Skiljasteinsund gikk leia først over den såkalte Træla, et større vikområde som i nord fører opp til Oseberg. Leia videre østover går gjennom et smalt sund mellom øyene Jersøy og Husøy ut mot Oslofjorden. Siden Skiljasteinsund til tider har vært oppslammet og vanskelig farbart, har det ofte vært nødvendig å seile rundt Nøtterøy for å komme helt inn til Tønsberg nordfra. Bybebyggelsen ligger sør for og under foten av Slottsfjellet og det middelalderske borganlegget i skrånende terreng mot sjøen. Jacob Schetelig skrev i 1926 en artikkel om strandlinjen i det eldste Tønsberg. Han mente at strandlinjen i tidlig middelalder måtte ligge rett nedenfor dagens Nedre Langgate (Schetelig 1926: 439). Det ble i 1926 tatt en rekke boreprøver langs Nedre Langgate som viste at kulturlagene var tykkest nær Tollbodgaten og avtok langs gaten sørøstover. I 1929 skrev Oscar Albert Johnsen at resultatet fra boreprøvene bekrefter antagelsen om at den tidligste bebyggelsen har ligget mellom Tollbodgaten og Møllegaten (det vil si tverrgatene på hver side av undersøkelsesfeltet Nedre Langgate 45, (se Figur 2) og har bredt seg videre i sørøstlig retning. Videre skrev han at bebyggelsen har fulgt stranden, og at middelvannstanden har ligget 2-5 m nedenfor Nedre Langgate (Johnsen 1929: 51). Flere av de arkeologiske undersøkelsene i Tønsberg i de senere år har foregått i områdene nær havnen. (Figur 2). Resultater fra disse har bekreftet at de eldste arkeologiske spor etter urban bebyggelse i dette området ligger i området rundt Tollbodgaten, samtidig 6 Figur 1 (over). Tønsberg ligger ved Byfjorden med adkomst sjøveien fra to kanter. Middelalderbyen lå i skrånende terreng fra et høydedrag mellom Slottsfjellet og Haugar og ned mot sjøen (skravert område). Figur 2 (under). Kart over det sentrale Tønsberg. De senere års arkeologiske undersøkelser er avmerket, og undersøkelsene i de havnenære områdene er merket med nummer.

7 som undersøkelsene har vist at den eldste strandlinjen har ligget ovenfor Nedre Langgate og ikke nedenfor som tidligere antatt. (Figur 3). 2 Utgravninger 1972/73 Nedre Langgate 45 Foreliggende rapport omhandler undersøkelsene i Nedre Langgate 45 fra 1972/73 (kapittel 2); grøftene i Nedre Langgate som ble gravet i 1976 (med unntak av to grøfter som er bearbeidet tidligere, se Lindh 1992) (kapittel 3) samt et sammendrag av upublisert rapport fra undersøkelsene i Nedre Langgate 40 i 1999 (kapittel 4). Kapittel 2 er skrevet av Gro Edvardsen, Kapittel 4 av Chris McLees og Kapittel 1, 3 og 5 av Eli Ulriksen. Figur 3. På kartet over Tønsberg er middelalderens havnivå merket med stiplet linje, og skravert område markerer middelalderens utfyllinger i havnen. 2.1 Bakgrunn Undersøkelsene ble foretatt i løpet av to sesonger, fra juni til september 1972 og fra juni til oktober 1973, under ledelse av fil. kand. Jan E. G. Eriksson og sivilarkitekt Roar L. Tollnes. Arbeidsstyrken bestod i hovedsak av studenter fra de nordiske land og fra England. Størrelsen på arbeidsstyrken varierte, med et gjennomsnitt på personer. Bevilgede midler til arkeologiske undersøkelser i Tønsberg i 1972 var først tenkt brukt til å avslutte undersøkelsene på tomten Storgaten 47, som ble påbegynt i Blant annet på grunn av fremskyndet byggestart, måtte planene skrinlegges, og det ble besluttet å bruke midlene på tomten Nedre Langgate 45/47. Byggeplaner fantes også for denne tomten, men da disse lå lengre frem i tid, antok man å ha minst to gravesesonger til rådighet (Eriksson 1986:75). Da det etterhvert viste seg at deler av Peterskirken lå på tomten Storgaten 47 (1971-undersøkelsen), ble likevel noen midler og ressurser brukt på en hurtigundersøkelse av Peterskirken, med det til følge at man tapte omkring en måneds effektivt arbeide på tomten i Nedre Langgate (Eriksson 1973:15). Utgravningsfeltet ble tildekket slik det ble forlatt etter endt gravesesong i Rapportarbeidet og videre utgravninger ble da stilt i bero i påvente av mer konkrete byggeplaner. Pr. år 2002 er tomten fremdeles ubebygget og fungerer som parkeringsplass Målsetting, forventninger og kildekritiske problemer Eldre arkeologiske undersøkelser i Tønsberg hadde vært konsentrert om å undersøke eller lokalisere historisk kjente anlegg. Topografiske opplysninger baserte seg derfor hovedsakelig på skriftlige kilder. Ved inngangen til 1970-årene var selve middelalderbyen Tønsberg lite kjent arkeologisk sett. Jan E. G. Eriksson oppsummerer forholdene omkring mål og prioriteringer for de arkeologiske undersøkelsene i Tønsberg tidlig i 1970-årene slik: «På grunn av den svært beskjedne viten om levninger av middelalderbyen Tønsberg i 1971, måtte man starte fra null. All ny kunnskap om bebyggelsens karakter og utforming ut fra levninger i grunnen måtte tilmåles betydning. Uten et arkeologisk referansemateriale er det vanskelig å stille relevante spørsmål til nye utgravninger. Det var naturlig at spørsmål vedr. byens alder, byplanen og lokalisering av navngitte bygårder, omtalt i de skriftlige kilder, måtte bli utgangspunktet. Å finne faste levninger samt dokumentere og datere disse, var et hovedmål.» (Eriksson, 1986:72). Undersøkelsene i 1971 ble foretatt på oppsiden av den middelalderske hovedgaten Stræti og avdekket her bebyg- 7

8 gelsleslevninger orientert som dagens bebyggelse, vinkelrett på sjøen. I tillegg ble en tverrgate som strakte seg fra Stræti opp til Peterskirken avdekket. De eldste lagene og bygningskonstruksjonene på tomten viste seg å være anlagt direkte på gammel strandsand (Eriksson 1986: 74f). Dette førte til forventninger om at undersøkelsene på tomten Nedre Langgate 45 skulle kunne gi ny kunnskap om utviklingen i middelalderbyens lavere deler, nærmest bryggene. I følge eldre oppfatninger gikk byens eldste strandlinje på 800-tallet nedenfor Nedre Langgate. Kildekritisk er det problemer forbundet med dokumentasjon og gjennomføring av de tidligste undersøkelsene. Gjennomføringen av de første store arkeologiske undersøkelsene i Tønsberg bød på mange utfordringer både praktisk, personellmessig og faglig. Naturlig nok var det ikke etablert hverken dokumentasjonssystemer eller organiseringsrutiner basert på lokale forhold. Hovedmålet for de første gravingene; å finne, dokumentere og datere faste levninger, medførte at fremgraving og dokumentasjon av konstruksjoner og deres relasjoner fikk prioritet på bekostning av lagdokumentasjonen. Dette gjelder også for undersøkelsene i Nedre Langgate 45. Konstruksjoner ble tegnet, fotografert og beskrevet, til dels meget detaljert, mens lagene har fått en langt mer tilfeldig dokumentasjon. I tillegg synes arbeidsorganiseringen, ansvars- og oppgavefordelingen å ha hatt betydning for kvaliteten på dokumentasjonen. Mot slutten av gravesesongen 1973, da man kom i tidsnød, ble avdekking av de dypest liggende levningene ned til naturlig avsatt grunn prioritert fremfor systematisk dokumentasjon av både lag og konstruksjoner. Ut fra dagboksnotater synes værforholdene å ha vært vekslende under feltarbeidet. Tidvis har store nedbørsmengder skapt problemer. Innsig av grunnvann gjorde også etterhvert feltarbeidet vanskelig. Bevaringsforholdene på feltene må i all hovedsak kunne betegnes som meget gode. Unntak er topplagene og de øverste konstruksjonsrestene, som var overlagret av masser med stort innhold av sand og grus. Bortsett fra kjelleren i 8 nedre del av feltet, var det få forstyrrelser av moderne nedgravinger, noen rør og kummer, men disse stakk ikke særlig dypt ned i kulturlagene Gjennomføring av undersøkelsene Begge gravesesonger ble innledet med maskinavsjakting under overvåking. I 1972 ble det også foretatt riving av stående bygning på tomten. Bygningen hadde kjeller i den nedre delen, mot Nedre Langgate, den øvre delen var lagt direkte på markoverflaten. Kjellernedgravingen hadde fjernet drøyt 2 m kulturlag. Utgravningsfeltet kom derfor «naturlig» til å bli delt i to, hvor undersøkelser og registreringer kom til å starte på høyst ulike nivåer aldersmessig sett. I løpet av begge utgravningssesongene ble ca. 200 m 2 av tomtens i alt 600 m 2 undersøkt. Hovedfeltet ble i 1973 utvidet mot Ø og N. Mot slutten av gravingen ble feltet innsnevret igjen, til ca. 100 m 2, grunnet tidsnød. Undersøkelsene ble ført ned til steril grunn over ca. 2/3 av dette området. Kulturlagstykkelsen var på ca. 4,5 m. I øvre del av hovedfeltet ble toppmasser fjernet ned til de første trekonstruksjonene, ca. 0,5 m dybde, over en flate på ca. 130 m 2. I nedre del ble alle rivingsarbeider foretatt med maskin, likeså fjerning av kjellergulvet. Her ble ca. 60 m 2 av kjellerflaten på 80 m 2 undersøkt. Feltene ble gravd manuelt og stratigrafisk. Et nytt felt på ca. 150 m 2 ble i 1973 tatt opp V for hovedfeltet. Det ble gravet med maskin ned til hva som sammenlignet med hovedfeltet ble antatt å tilsvare gravefase 3. Deretter ble feltet lagt igjen, også grunnet tidsnød. To mindre profiler mot Ø og N ble tegnet (Figur 36 og 37). Samme år ble det også gravd en profilsjakt med maskin på NV del av tomten. Sjakten var ca. 14 m lang og 1,5 m bred og ble gravd ned gjennom hele kulturlaget. Profil mot N ble tegnet (Figur 38) Sjaktplan, målesystem og feltdokumentasjon Under arbeidet med den stratigrafiske analysen er de ulike feltene innenfor undersøkelsesområdet gitt bokstavbetegnelser. Hovedfeltets øvre del kalles felt A, nedre del, kjelleren, kalles felt B. Feltet tatt opp i 1973 V for hovedfeltet kalles Figur 4. Nedre Langgate 45. Feltoversikt. felt C, og den maskingravde profilsjakten fra 1973 kalles felt D (Figur 4). Ved gravestart ble det lagt ut et koordinatsystem for relatering av data gjennom en videreføring av det systemet som ble lagt ut for undersøkelsene i Storgaten 47 året før. Systemet var tilpasset utgravningsfeltets orientering med nordsyd aksen orientert etter fallretningen på terrenget. Dette medførte at målesystemets N ble liggende 34,077 grader Ø. Utgravningsfeltet ble likeledes inndelt i det samme 6 x 5 m rutesystemet som ble brukt året før, med den korte siden langs koordinatsystemets nord-syd akse. Utgravningsfeltet kom til å ligge mellom Y26 - Y41 og mellom X - 13 og X - 17, som berører rutene E -3 til E4, F -3 til F4 og G -3 til G4 (Figur 5). Gravingen ble gjennomført i såkalte gravefaser, som betyr at etter dokumentasjon og riving av hver frilagte bebyggelsessituasjon, begynte en ny fase. I alt syv gravefaser ble dokumentert i felt A, tre i felt B.

9 Jordprofiler har vært tegnet. Profiltegninger benyttet i analysearbeidet er avmerket på figur 4 og 5. Sjaktveggene har i liten grad vært benyttet til profiltegning, der hvor de har blitt påbegynt har de ikke blitt fulgt opp i dybden. For felt C og D består feltdokumentasjonen i all hovedsak av profiltegningene. Hovedprofil for felt A og B er lagt langs aksen Y-36, og den er tegnet kun fra en side, i F-rutene. Profilen er tegnet tilnærmet fasevis, men ikke sammenhengende i dybden innenfor felt A. I ettertid har det vist seg svært vanskelig å sette sammen de forskjellige nivåene til en sammenhengende profil. Profilen, kalt profil I, blir derfor presentert med en horisontal oppdeling i tre nivåer (Figur 7, vedlegg 2). Hovedprofil i felt B, kalt profil II, har ikke vært mulig å sette eksakt sammen med hovedprofil for felt A, den presenteres derfor separat (Figur 32). 2.2 Stratigrafisk analyse Figur 5. Nedre Langgate 45. Koordinater og ruteinndeling. Lokalisering av gjenstander ble gjennomført med ulike grad av eksakthet; i forhold til fase, rute, lag og eksakte koordinater. I utgangspunktet skulle grad av eksakthet bestemmes av gjenstandens betydning. Dette har hatt som praktisk konsekvens at typen sjeldne og/eller svært spesielle funn er dokumentert med x - y - z koordinater, mens gjenstander med betydning for såvel datering som funksjon, for eksempel keramikk og lær/sko, har fått mindre eksakt dokumentasjon. Konstruksjoner ble tegnet, fotografert og beskrevet. Lag er langt mer tilfeldig dokumentert, for enkelte finnes korte beskrivelser. Angivelse av lagenes omtrentlige utbredelse er tegnet inn på feltplaner 1:100 for hver gravefase, her er oppgitt over/under relasjoner, men ikke nødvendigvis direkterelasjoner. I tillegg til konstruksjons- og lagbeskrivelser består den skriftlige feltdokumentasjonen av dagbok, hovedsakelig ført i pennen av utgravningsleder, samt dagsrapporter utarbeidet for hver rute. Ansvar for å fylle ut dagsrapportene har ligget hos den/de som til enhver tid jobbet i ruten. Analysene omfatter felt A og B. For felt C og D blir kun profiltegningene kort kommentert. De registrerte konstruksjonene har gitt grunnlag for en stratigrafisk inndeling i ni nivåer nummerert oppover fra eldste til yngste i felt A, og tilsvarende fire nivåer i felt B. Det blir gjort rede for bebyggelsesutviklingen i felt A og B hver for seg gjennom perioder, kalt situasjoner. For felt A er det i situasjon 9 redegjort samlet for en rekke mindre konstruksjoner og konstruksjonselementer under betegnelsen Moderne konstruksjoner/forstyrrelser. Konstruksjonene har trolig ulik aldersmessig sammensetting, men det har ikke vært mulig å relatere disse nærmere til hverandre eller de øvrige utfyllings- eller bebyggelsessituasjonene. Tilsvarende gjelder for felt B, situasjon 4: Konstruksjoner yngre enn situasjon 3. For hver situasjon gis en kortfattet tolkning av bebyggelsesutviklingen, deretter en beskrivelse av den enkelte konstruksjon og en redegjørelse for lagforholdene. Metodisk sett er det utarbeidet matriser ved bearbeiding av materialet, men disse er ikke tatt med av plasshensyn. Det er utarbeidet tabeller med oversikt over konstruksjoner tilhørende hver situasjon. Situasjonene er gjengitt på egne nivåtegninger med to sidestilte illustrasjoner, hvor den ene med strektegning viser utforming, mens den andre med begrensingslinje og nummerangivelse viser den enkelte konstruksjons utstrekning. De ulike situasjonene redegjort for i analysen samstemmer ikke med innde- 9

10 lingen i de såkalte gravefasene gjort under feltarbeidet, nummerert ovenfra og ned. Med gravefase forstås en konstruksjonssituasjon slik den ble avdekket i felt uten hensyn til samtidighet og sammenheng. I den stratigrafiske gjennomgangen er konstruksjoner og lag nummererte, konstruksjonene med tillegg av bokstaven K og tilsvarende L for lagnumrene. I hovedfeltet ble det under feltarbeidet gitt i alt 109 lagnummer og 66 konstruksjonsnummer. Undernummerering med bokstav i tillegg forekommer. I forbindelse med analysearbeidet har det vært nødvendig å gi nye lag- og konstruksjonsnumre til lag eller konstruksjoner som i utgangspunktet manglet slike, og for konstruksjoner der dokumentasjonen var uklar med hensyn til hvilke elementer som det enkelte konstruksjonsnummer omfattet. Alle nye og endrede numre har fått tillegg av sifferne 10 foran, eventuelt i kombinasjon med bokstav. For eksempel: K1068, risdekke, som er omtalt, men unummerert i feltdokumentasjonen, mens K1063a og K1063b representerer en oppdeling av den opprinnelige K63. For den geografiske plasseringen av undersøkelsene ble det tatt utgangspunkt i en videreføring av koordinatsystemet fra tomten Storgaten 47. Dette førte til at målesystemets N ble liggende ca. 34 grader Ø for geografisk N. NB! I analysene refereres himmelretningene til målesystemets N. Undersøkelsene i Nedre Langgate 45 er aldri tidligere blitt bearbeidet samlet, og det ble ikke utarbeidet rapport etter undersøkelsene. Deler av materialet har imidlertid blitt bearbeidet, publisert og omtalt i annen sammenheng (Vern og Virke 1972, Vern og Virke 1973, Eriksson 1973, 1974, 1979, 1982 og 1986, Wienberg 1992, Ulriksen 2002) Felt A, situasjon 1: Eldste kaifront Konstruksjoner: K62. Lag: L104, L Situasjonen omfatter steril grunn og en laftekonstruksjon anlagt på og delvis nedsunket i steril sand i feltets NV hjørne. Et moselag med møkk og flis innenfor laftekonstruksjonen tilhører 10 også situasjonen. Situasjonen tolkes som spor etter et bryggeområde, nærmere bestemt undersøkelsesområdets eldste bryggefront, hvor laftekonstruksjonen utgjør del av et bryggekar (Figur 6 i vedlegg 2). Laftekonstruksjonen K62, som er skilt ut fra de øvrige bryggekonstruksjonene og plassert i eldste nivå, er de eneste levninger som er registrert og dokumentert som liggende på/delvis nedsunket i steril undergrunn (marint avsatt sand). Konstruksjoner (Tabell 1 i vedlegg 1) K62, bryggekar Rute F3-F4. Mangler konstruksjonsbeskrivelse fra feltarbeidet. Opplysningene er hentet fra dagsrapporter, dagbok og plantegninger. K62 består av tre stokker i retning NS, hvorav to er laftet sammen med en stokk i retning ØV, og utgjør SØ hjørnet i en laftekonstruksjon. Resten av konstruksjonen ligger utenfor utgravningsfeltet. Laftene synes å være enkle innhogg på undersiden av stokkene. Konstruksjonen måler ca. 3,9 x 2,3 m. Innenfor laftestokkene lå større og mindre steiner og tre mindre trestykker. Steinene og trebitene tolkes som oppfylling i bryggekaret. Lag Det ble ikke gravd ned til steril grunn sammenhengende over hele feltet. Steril grunn ble nådd mellom stående konstruksjoner langs hele den østre halvdel av feltet samt i øvre NV hjørne. Nivåene oppgitt for steril grunn varierer betydelig innenfor et relativt begrenset område. I et området begrenset av koordinatene X -16 og X -15 varierer nivåangivelsene med hele 0,45 m. Det er uklart hva dette kan skyldes. Imidlertid er det registrert et tydelig fall i terrenget i feltets lengderetning mot sjøen. For den syd østligste delen av feltet, rute F1, angis ikke mål på steril grunn andre enn de som kan leses ut av profil I (Figur 7 i vedlegg 2). Innenfor rute F1 er steril grunn inntegnet fra 1,40 moh. fallende til 1,20 over en avstand på ca. 2,56 m. L104, steril grunn, bestod øverst av et lag grå sand, 0,1-0,15 m tykt, over gråblå leire. Det er usikkert om sandlaget ble observert i den sydligste delen av feltet. Dagsrapporter antyder at tilsig av grunnvann har skapt problemer i de lavest liggende delene av feltet: «Om jag kom ner till blåleran vet jag ej, såg dock här och var några glimtar av den innan vattenmassorna slog igjen över den». Man kan forestille seg problemer med eksakte målinger under slike omstendigheter. L10110 mose, møkklag er avgrenset innenfor K62. Laget er gitt nummer i etterarbeidet. Både L95 og L100 nevnes i dagsrapporter hvor også K62 er omtalt, uten at relasjonene mellom lag og konstruksjon fremgår, men antas å ligge over/omkring denne. I forbindelse med avdekking av K62 beskrives en markert endring i laginnholdet; flisinnholdet avtar, laget får mer karakter av møkk og flekker av mose. Gravingen de påfølgende dager foregikk i et kompakt moselag med flis og møkk, fortsatt uten nummerangivelse. Mosen har vært særlig kompakt innenfor konstruksjonen. Moselaget ned til steril sand er derfor skilt ut som eget lag, med betegnelsen L10110, og oppfattes som oppfylling, trolig vannavsatt, i bryggekaret K62. I bunnen av moselaget nærmest sanden ble det registrert en del blåskjell, også uåpnede, sammen med noe kvist. Blåskjellene har medvirket til tolkningen av K62 som bryggekar/bryggefront forut for den sammenhengende bryggebebyggelsen i østre del av feltet Felt A, situasjon 2: Bryggeutbygging Konstruksjoner: K64, K66, K1067, K1068, K1063a, K1063b, K1065a, K1065b, K1069. Lag: L10109, L108, L107, L106, L105, L104, L103, L102, L101, L100, L99, L96b. Situasjonen omfatter jordlag og brannlag over marine avsetninger, bryggekonstruksjoner, bordlegging og et dekke av granris. Situasjonen starter med tilkomst av flis-, mose- og møkklag. Deler av avsetningene er trolig gjort under vann. Konstruksjonene er anlagt delvis på, delvis fylt i og omgitt av samme type lag. Fallet i naturbakken i retning NS tilsier at noen konstruksjoner også kan være anlagt di-

11 rekte på denne (jfr. K62, situasjon 1). Antakelsen gjelder K1063a og K1063b i østre konstruksjonsrekke. Situasjonen avsluttes med et brannlag, L 99, som mer eller mindre sammenhengende forekommer over store deler av feltet. Situasjonen tolkes som utbygging av brygger i sjøen i forlengelse av bryggefronten fra situasjon 1. Trekonstruksjoner fyller store deler av undersøkelsesflaten som i dette nivået var redusert til å omfatte bare F-rutene. To separate konstruksjonsrekker i retning NS kan skilles ut. Mellom disse går et markert, langsgående skille omtrent midt i feltet. Skillet kan observeres i de etterfølgende bebyggelsesnivåene og tolkes som et eiendomsskille. Den østre konstruksjonsrekken består av flere omfar kraftig, langsgående tømmer bundet sammen med tverrgående virke. Lengst syd i rekken var det bygget opp en laftekasse, bevart i minst tre omfar. Den vestre konstruksjonsrekken er ikke bevart i samme omfang. Den består hovedsakelig av tverrgående tømmer uten rester av langsgående sammenbinding. Et par kortere tømmerstokker helt i syd kan kanskje tolkes som rester av en langsgående sammenbinding. Lengst i S synes to lag tverrgående stokker å være sammenkoblet med tømmeret i laftekassen i østre rekke. Det frister til tolkning i retning av at også vestre rekke har hatt en laftekasse i sydenden, som sammenkoblet med østre rekke dannet en ny bryggefront. Det hefter atskillig usikkerhet ved denne delen av tolkningen. Det finnes ikke verbal beskrivelse av konstruksjonsdelene lengst syd i den vestre rekken. SV hjørne av feltet ble ikke gravd ned til det aktuelle konstruksjonsnivået, og SØ og NV for de aktuelle konstruksjonsdelene ble det ikke gravd til bunnen av kulturlagene (Figur 8 i vedlegg 2). Konstruksjoner, vestre feltdel (Tabell 2 i vedlegg 1). Ingen konstruksjoner er beskrevet i felt. En del har fått nummerbetegnelser, men ut fra feltdokumentasjonen er det vanskelig se hvilke deler som omfattes av det enkelte konstruksjonsnummer. Det at siste konstruksjonsnivå (gravefase 7) ble stående mens graving ned til undergrunn foregikk mellom konstruksjonsdelene, har gjort det vanskelig å vurdere konstruksjonenes omfang og innbyrdes sammenhenger. K64, fundamentstokker til brygge? Rute F3. Konstruksjonen består av fire stokker i retning ØV som stikker ut av vestre sjaktvegg. Tre stokker har lengder 2,2-2,4 m, den fjerde var ca. 0,7 m lang. De tre lengste stokkene ligger parallelt med 1-1,5 m avstand, den korteste ligger muligens delvis over den nordligste av de lange stokkene. Tre stokker hadde mindre brannspor. Alle de lengste stokkene hadde en eller annen form for uthugging mot østenden. To ser ut som enkle laftehugg, mens den sydligste stokken har en rektangulær utsparing med rette kanter, muligens for itapping av stående virke (jfr K66 nedenfor). Frem under den samme stokken stikker deler av en planke og en staur. På motsatt side av stokken står ytterligere tre staur på rekke i retning NS. Få lag relateres direkte til konstruksjonen, kun en henvisning relaterer den til under L98. Feltfoto viser at alle stokkene ligger på steril sand. K66, fundamentstokker/-stabber til brygge? Syd for K64, i rutene F1-F2. Konstruksjonen består av to stokker i retning ØV med fortsettelse inn i vestre sjaktvegg. Stokkene er 1,4 og 1,2 m lange og ligger parallelt med 2,6 m avstand. Mot enden av hver av stokkene er det tappet ned korte stokker eller stabber med lengder på henholdsvis ca. 0,7 og 1 m. Toppen på disse er rett avkuttet og har brannspor. Ved fremgraving hadde de innfelte stokkene en skrå helling, men det antas at de opprinnelig har vært tappet ned vinkelrett i det underliggende tømmeret. Ingen lag relateres direkte til konstruksjonen, men dagsrapporter som omtaler konstruksjonen omtaler også graving i L99 og L96. K1067, bryggekar Rute F1. SV straks syd for K66. Konstruksjonen mangler opprinnelig beskrivelse og nummerbetegnelse. K1067 består av kryssende tømmer med varierende tykkelse, to i retning ØV og tre NS, samt et løst liggende trestykke. Den har sin fortsettelse utenfor feltet i retning S og i V. Stokkene ligger i retning ØV, er avdekket i lengder på 1,4 og 1,6 m og synes å ligge i nivå over hverandre. Den lengste når bort til, og er muligens sammenbundet med en kraftig laftekonstruksjon i østre felthalvdel. Stokkene i motsatt retning, NS, synes å stikke frem i nivå mellom stokkene i retning ØV. K1067 tolkes som del av en sammenlaftet kasse. Mulige, men ikke bekreftede lagrelasjoner er til L92, L93, L99 og L101. Dokumentasjonen antyder at forholdene har vært svært gjørmete og uoversiktlige på grunn av tilsig av grunnvann. K1068, risdekke Rutene F1 og F2, med begrensing i N, muligens også i S av stokkene i K66, men fortsetter inn i vestre sjaktvegg. Avgrensingen mot S er usikker. Risdekket er ikke gitt betegnelse verken som lag eller konstruksjon i felt. Det dreier seg trolig om flere lag kvister lagt i ulike retninger. Lag- og konstruksjonsrelasjoner er usikre, men utstrekningen er markert på plantegning. Denne samt foto viser at risdekket ligger i nivå under N del av K66 og i et lag mellom denne og steril undergrunn. Konstruksjoner, østre feltdel (Tabell 2 i vedlegg 1) Konstruksjon K63 fra feltdokumentasjonen mangler beskrivelse. I notater relateres nummeret første gang til tre ubarkede, grovhugne stokker i rute F1/F2. Senere synes en laftekonstruksjon under disse, samt forlengelsen av denne i rutene F2 og F3, å ha fått samme nummerbetegnelse. Følgende nummerering er lagt til grunn i analysearbeidet: K1063a omfatter laftekassa lengst S i F1. Den sammenhengende laftekonstruksjonen med utbredelse over flere ruter N for K1063a får betegnelsen K1063b. To mindre konstruksjoner innenfor avgrensingen av K1063b får betegnelsene K1065a og K1065b, og endelig har del av en laftekonstruksjon i nordre felthalvdel fått betegnelsen K1069. K1063a - b, bryggekonstruksjon Rute F1-F3, omfatter en større laftekonstruksjon, bare delvis fremgravd. Det finnes ingen samlet konstruksjonsbeskrivelse. Konstruksjonen har en største lengde på ca. 13 m, største 11

12 bredde ca. 3,8 m. Den fortsetter i bredden inn i sjaktveggen mot Ø. K63a - b består av flere lage lange tømmerstokker i retning NS lagt eller laftet sammen med kryssende tømmer i retning ØV. Lag av kryssende stokker på tre steder gir konstruksjonen en inndeling i tre rom. Der hvor lafting er anvendt, er det gjort på enkleste måte; hugget halvt ned i undre stokk tilsvarende diameteren på kryssende stokk, uten tilpasning på langs av stokkene. Laftemåten gir ikke tette vegger. Konstruksjonen er anlagt i hellende terreng, slik at antall omfar er størst i den søndre enden. Søndre del utgjør en sammenlaftet kasse, kalt K1063a, med tre registrerte omfar tømmer. For N del, K1063b, fremgår antall omfar mindre tydelig på bilder og tegninger. I den langsgående sammenhengende veggen NS kan tre lag stokker følges over en strekning på ca. 9 m. I den resterende delen er det to lag stokker, mens de kryssende stokkene ØV i denne delen, bare har ett lag. Noen av stokkene i den nordre delen av konstruksjonen har brannflekker. Konstruksjonens søndre del, K1063a, antas å utgjøre bryggefront nr. 2 i området (Figur 9). K1065a, gulv eller bryggedekke? Rute F2, ble registrert innenfor midtre del av K1063b og bestod av planker og stokker lagt forholdsvis tett sammen som et dekke. Konstruksjonen ble under utgravning tolket som mulig rest av gulv. Fire planker og to mindre, avkuttede stokker har forlengelse inn i sjaktveggen mot Ø. Mot V lå seks mindre stokke- og plankebiter. «Gulvet» er relatert til under K1063a og under brannlag L99, men adskilt fra dette med et ca. 5 cm tykt flis- og møkklag. Det er usikkert om plankedekket har sammenheng med gulv i en bygning eller om det kan dreie seg om rester av et bryggedekke. 12 K1065b, samling av stokker Rute F2, ble også registrert innenfor K1063b samtidig med K1065a. På plantegning fremstår to mindre stokker i retning ØV, diameter ca. 0,14 m. Disse er delvis dekket av fire stokker med varierende lengder og bredder i motsatt retning. En fjerde stokk eller halvkløving i samme retning lå fremfor de underliggende stokkene. Den lengste av stokkene, 1,8 m, hadde en bredde på ca. 0,24 m, de øvrige stokkene var 0,8-1 m lange og 0,12-0,15 m brede. Brannlag L99 er relatert under stokkansamlingen. Det skulle tilsi at K1065b er yngre enn K1065a gulvplankene. Konstruksjonens funksjon er usikker. K1069, bryggekar Rute F3-F4. Konstruksjonen er ikke gitt beskrivelse og nummerbetegnelse i felt. Muligens er den opprinnelig blitt betraktet som del av andre konstruksjoner; K62 eller K1063b. K1069 er en enkel laftekonstruksjon som består av flere lag tømmer i retning NS og to parallelle tømmerstokker i retning ØV som fortsetter inn i sjaktveggen mot Ø. Avstanden mellom disse er ca. 2,3 m. Den nordligste av stokkene ØV har trolig en stokk i nivå under seg i samme retning. Ut fra plantegning og skisser ser det ut til at K1069 og K1063b er separate konstruksjoner. Brannsporene på ØV-gående stokker i begge konstruksjonene kan tyde på sammenbinding i et høyere nivå. Profil I (Figur 7, vedlegg 2) er til liten hjelp i sammenhengen. De kraftige stokkene som går inn i sjaktveggen og som burde vært lett synlige, fremkommer ikke på tegningen. Nivåangivelser på plan- og profiltegning stemmer også dårlig overens. Det er nærliggende å se K1069 som en separat konstruksjon som har dannet en første bryggefront N i feltet, liksom K1062 i situasjon 1. De få opplysningene om konstruksjonen, sammen med Figur 9. Felt A, situasjon 2. Bryggekonstruksjonene K1063a-b til høyre og K66 til venstre i bildet. Foto Riksantikvaren. usikre relasjoner til sterilt nivå, gjør det vanskelig å avgjøre om disse konstruksjonene er samtidige. De er derfor plassert i ulike nivåer stratigrafisk. Lag Steril undergrunn ble nådd i deler av samtlige ruter, F1-F4 (jfr. situasjon 1). Opplysninger om hvilke lag som finnes over steril sand/leire er divergerende, til dels motstridene. Det bør ha sin årsak dels i at de dypeste avsetningene er gjort i vann, dels i de spesielle omstendighetene under utgravningen; stort vanninnsig, graving mellom stående konstruksjoner og stort tidspress. Forholdene kan ha medført problemer med å skille lag både horisontalt og vertikalt. Et tykt, massivt humuslag med noe vekslende innhold av flis, bein, møkk, mose og kvist, L100, synes å være utbredt over hele feltet. Relatert til under eller i dette er lagene L102-L103 og L105-L108. L10109 ligger over K1065a. Situasjonen avsluttes med brannlag L99. L108 og L107 ble registrert ved graving ned til bunnen av K1063a. L108, et kraftig, gytjeaktig lag med mye flis, lå helt nede på marine avsetninger. Direkte over dette kom L107, et tykt moselag opptil 0,5 m tykt.

13 L106 og L105 antas begge å ha utbredelse i rutene F1 og F2. Utbredelsen er trolig begrenset, men det har ikke vært mulig å identifisere disse nærmere. L102 og L103, mørk leire med treflis og møkk med treflis, har uklare opplysninger om utbredelse og relasjoner. Begge synes å være relatert til L100, L102 under dette i rute F2 og F3, L103 muligens over L100 i rute F3 og 4. Et notat stiller spørsmål om L102 og L104 (steril undergrunn) er samme lag. I profil I (Figur 7, vedlegg 2) kan man skille ut to lag under brannlaget L99 i rute F3N og F4. Det øvre, nærmest brannlaget, har betegnelsen møkk og kan tilsvare L103. L100; brun jord med varierende innhold organisk materiale, skal forekomme over hele feltdelen. På profiltegning I (Figur 7, vedlegg 2) er det registrert et lag straks over steril undergrunn i rutene F4, F3 og F2 og betegnet som jord/treflis/brun kladdete jord/mose, jord, treflis. Laget tolkes som L 100. L99, brannlag, ble i første omgang oppfattet som et sammenhengende lag over hele feltet. I rutene F3 og 4 synes laget har å ha blitt renset frem sammenhengende både i retning NS og ØV, mens det er problemer med å følge laget i rute F1-2. I rute F1-F2 var lagutbredelsen i plan ikke sammenhengende på samme måte som i de øvrige rutene; laget forekom flekkvis. I de samme rutenes vestlige deler ble det i nivå under L99 registrert nok et brannlag, også dette flekkvis. Laget har fått betegnelsen L101. Mellom brannlagene ble det registrert et lag som bestod av flere tynne sjikt; leire/mose/møkk/flis. Sammen får disse betegnelsen L96b. L10109 er gitt som betegnelse på et tynt ca. 0,05 m tykt lag av flis og møkk, like over K1065a, men under L Felt A, situasjon 3: Eldste bebyggelse Konstruksjoner: K25, K1025a, K54, K55, K1055a, K56, K57, K1057a, K58, K1058a, K1058b, K60, K1060a, K61, K1073a-d, K1074. Lag: L98, L97, L96, L95, L94, L93, L92, L91, L90, L89, L1089a, L87, L86, L85, L84, L83, L82, L81, L80, L78, L77, L76, L75, L74, L73, L72, L71, L70, L69, L68, L67, L66, L65, L1065b, L64, L63, L62, L61, L60, L59, L58, L1058b, L57. Situasjonen 3 omfatter feltets første definerte bygninger: Tre stykker, hvorav en, K57, i feltets SV hjørne, var fundamentert direkte på bryggekar/ fundament, K26, i feltdel B. De best bevarte bygningsrestene, K54 og K55 midt i feltet, fremstår med ulike byggemåter. K55 er laftet, mens K54 ser ut til å ha hatt en form for pallisadevegger. Begge har trolig bare hatt ett rom med tregulv. Bygningenes funksjon er vanskelig å bestemme, men begge bør ha ligget nær brygge/sjøkant. Funksjonsanalyse foretatt på gjenstandsmateriale fra lag med tilknytning til bygningene gir ingen opplagt avklaring av spørsmål om funksjon; husholdsfunksjoner og lagring av varer i tønner antydes (Ulriksen 2002: 42ff). Det gjennomgående skillet ca. NS mellom to konstruksjonsrekker som kunne observeres allerede i situasjon 2, er tydelig markert, tydeligst i rutene F3-4, hvor en flettverksrenne er anlagt i skillet. Flettverksrenna fortsetter utenfor feltet mot N og synes å stoppe ved NV hjørne av K54. Delen med flettverksrenne bør trolig oppfattes som liggende på land, mens den nedre delen har ligget ut i sjøen. Øst for skillet er det relativt tett med konstruksjoner, i vest er konstruksjonstettheten mindre (Figur 10 i vedlegg 2). Til situasjon 3 hører primært konstruksjoner og lag fra gravefase 6, samt en del elementer fra gravefase 7. Blant disse er noen som bare fremkommer på profiltegningen, men som også burde vært behandlet som egne konstruksjoner under gravearbeidet og registrert i plan. Trolig er det disse det refereres til i et dagboksnotat hvor riving av stokker i en mellomfase omtales uten nærmere beskrivelse. Situasjon 3 deles inn i et eldste nivå, som består hovedsakelig av kraftige utfyllinger, og et yngre bebyggelsesnivå. Situasjon 3 eldste nivå - konstruksjoner (Tabell 3 i vedlegg 1) På brannlaget som avslutter situasjon 2 er det gjort kraftige utfyllinger, hvis hovedbestanddel var mose med innslag av gjødsel og treflis i varierende mengde. På og i moselagene lå en del konstruksjonsdeler som ikke er dokumentert. Disse omtales kun i et dagboksnotat som «stokker i en mellomfase» revet sammen med overliggende konstruksjonsnivå. Noen av disse elementene fremkommer nok i profil I (Figur 7, vedlegg 2), men er vanskelige å identifisere ut fra de knappe dagboksnotatene. K1073a-d, stokker Rute F1 og F2 ble registrert som del av K63 i gravefase 7. Disse er i analysearbeidet skilt ut som egen konstruksjon og plassert i situasjon 3. Nivåmessig ligger de etter alt å dømme på/i/eller nedgravd gjennon brannlaget som avslutter situasjon 2. Konstruksjonen består av fire parallelle kraftige tømmerstokker i retning ØV. Avstanden mellom den nordligste og sydligste stokken var ca. 8 m. Stokk b er tilspisset i vestenden, de øvrige rett avskåret. Alle fire fortsetter inn i profil I (Figur 7, vedlegg 2). Stokkene er grovhugne, ikke avbarket og med tydelige rester av avkappede greiner. Stokkene b og c har begge et rektangulært innhugg med noen trebiter stukket ned i. K1073 har ingen direkte forbindelse med den underliggende bryggekonstruksjonen K1063a-b og tolkes som fundamenter/avretting i forbindelse med planering/utfylling for bebyggelse, trolig også bryggeutvidelse mot S. Plantegningen som er gjort av området mellom felt A og B mot slutten av gravingen, viser at den sydligste av stokkene, K1073a, inngår i bryggekonstruksjonen som fortsetter inn i felt B (Figur 31, vedlegg 2). K1074, diverse stokker og planker Konstruksjonen omfatter rundstokker og planker som ikke er plantegnet eller på annen måte dokumentert, men som fremkommer i profil I (Figur 7, vedlegg 2). Enkelte mindre stokker finnes spredt i moselagene fra rute F2 og nordover, mens stokker med større dimensjoner og flere retninger konsentrerer seg på to steder innenfor rute F2. Liksom K1073a-d tolkes K1074 som fundamenterings-/avrettings- eller bæreelementer lagt ut i forbindelse med oppfylling og planering for ny bebyggelse. Situasjon 3 eldste nivå - Lag Flere ulike lagnummer er relatert til utfyllingen: L97, L96, L95 og L94. L94 13

14 og L95 har vært vanskelig å skille i rutene F3 og F4, likeså L96 og L97 i rutene F2 og F3. Dette lar seg heller ikke gjøre i profil I (Figur 7, vedlegg 2), hvor moselagene over brannlaget som avslutter situasjon 2 synes å utgjøre en sammenhengende lagsituasjon. Dagboksnotater bekrefter dette; lagene L94/L97 omtales som overganger til L96, samlet dekker de hele feltdelen. Lagtykkelsen varierer mellom 0,40 og 0,05 m. Over utfyllingsnivået, L 96/L97/L94/L95, som hovedsakelig bestod av mose, kommer forholdsvis kraftige stabiliseringsog bebyggelseslag. L92 er registrert i den S del av feltet som jordlag med treflis, mose, møkk og granris. Laget er relatert over moselag L96 og under K55 og K1057a. L93; møkklag med innslag av mose, granris, nøtter og treflis er registrert i midtre del av feltet, over L97 og under K54, og fortsetter trolig i rute F4 under betegnelsen L94. L98, brunt jordlag med kraftige innslag av treflis og ben, er registrert i NV delen av feltet. Det er gitt divergerende opplysninger om relasjoner til andre lag, men L98 antas å ligge over L96. L98 skal også være registrert i K25. Situasjon 3 yngste nivå Allerede fra første bebyggelsesnivå ser bebyggelsen ut til å være regulert på rekke innenfor relativt smale tomter, vinkelrett på sjøen. Bygningsrekkene rommer bare en bygning i bredden. Konstruksjoner i vestre feltdel (Tabell 4 i vedlegg 1) Konstruksjonselementene er konsentrert i S og N. Kun to konstruksjoner er nummerert og beskrevet i felt. Plantegningene viser imidlertid langt flere konstruksjonselementer. Disse, i retning ØV, er gruppert og gitt nummerbetegnelse i analysearbeidet. Konstruksjonselementene ligger mer konsentrert, er bedre bevart og lettest tolkbare i S, mens de i N er fragmentariske og vanskeligere å tolke. Konstruksjonene i vestre feltdel er relatert til over L92 i sør og L98 i N. K57, laftet bygning Rute -F1, F1 og E1. Konstruksjonen er svært sammenpresset, og bare NØ laftehjørne og deler av nord- og østveggen 14 ligger innenfor feltet. NS-gående svillstokk har opprinnelig vært trapesformet og er fundamentert på K26, bygningsfundament i feltdel B. K57 er trolig del av K7, situasjon 3, i feltdel B. K1057a, bygningsfundament? Rute F1 og E1, ligger like N for K57 og består av tømmer i ulik tykkelse og lengde, mesteparten i retning ØV, kun en stokk ligger i retning tilnærmet NS. Sistnevnte krysses lengst S av en stokk i motsatt retning som fortsetter inn i sjaktveggen mot V. Kryssingen av stokkene danner ikke noe opplagt laft, men de kan ha vært felt sammen på en enklere måte. Stokkene antas, sammen med det øvrige tømmeret, å ha fungert som fundament for bygninger. K58, flettverk Rute F3. Flettverket har retning ØV, forsvinner inn i sjaktkanten mot V og når frem til flettverksrenna i K25, i motsatt retning. I Ø er flettverket bevart kun i form av staurene. Disse står i en smal åpning mellom to stokker i retning NS. Flettverket synes ikke å ha fungert som del av en renne, men kan utgjøre en form for avgrensing av areal eller masse. K1058a, bordlegging Rute F3, F4, N for K58. K1058a består av to dragere (rundtømmer) i retning NS med rester av plankedekke over. Gulv i bygning eller plankedekke under åpen himmel? K1058b, bygningsfundament Rute F2, F4. K1058b består av tre tømmerstokker på rad i retning NS, den nordligste forsvinner inn i sjaktveggen og den sydligste hviler på en fundamentstabbe. Rester av tverrgående trevirke på to steder med ca. 5 m mellomrom antas å tilhøre konstruksjonen. K1058b tolkes som fundament for bygninger eller plankedekke. Mellom de NS-gående stokkene og flettverksrenna i K25 stikker det opp en rad stående plank som antas å ha sammenheng med K1058b. De antas å ha hatt funksjon som sperre mellom massene i det bebygde området og K25. Lag i vestre feltdel Det finnes ingen profiltegninger å kontrollere relasjonsopplysninger mot i vestre del av feltet. Den lagrekkefølgen som fremgår av 1:100-planer er utgangspunkt for analysene, supplert med opplysningene i dagsrapporter og dagbok. Det er forsøkt å skille typiske utfyllings-/stabiliserings- og avrettingslag fra bruks- og bebyggelseslag. Over lag L98 i N og L92 i S skal brannlag L91 være registrert. Flere notater tilsier at det har voldt store problemer å skille L91 og L99 under utgravningen. Det har heller ikke latt seg gjøre med sikkerhet i ettertid, men rekkefølgen bør være L99, derover L98/L92 og endelig derover L91. Over moselagene i rutee1/f1 er følgende lagsekvenser registrert i stigende rekkefølge: L85, L84, L79 og L82, L81 og endelig L64, L57. Alle er lag med treflis og varierende innhold av møkk, jord, sand og bein. Det går ikke klart frem av dokumentasjonen hvilke relasjoner som er mellom K57 og lagsekvensene, men det kan se ut til at L85, L84, L82 og L81 sammen med L79 er relatert til under/omkring K57. L81 og L84 kan være samme lag. L64 og L57 bør ligge over K57 og antas å utgjøre bebyggelses- og avrettingslag på overgangen til påfølgende bebyggelsesnivå. I rutene E2/F2 søndre delen, forekommer også L82 og L81 samt et møkklag L77. Over L77 ligger jord- og treflislaget L73 og derover L61 og L59. I nordre del av E2/F2 og i E3/F3 forekommer L87, møkklag under L86, brannlag, derover L74, et tett flislag og over dette L72, fett jordlag. Over disse igjen ligger sekvensen L66, brannflekker over L65, møkklag og endelig L61 og L59(?) som utgjør avrettings- og bebyggelseslag og danner overgang til neste bebyggelsesnivå. Brannlag L66 synes å opptre flekkvis i nivå mellom L65 og L61. Sammenhengen til konstruksjoner er uklar. Lagforholdene i F4 er uklare i dybden, men L66, brannlaget, forekommer her under L61. Samlet sett er det få sikre holdepunkter for relasjoner mellom lag og konstruksjoner i vestre del av feltet. En dagsrapport antyder at L86 og L87 er avgrenset innenfor konstruksjonen 1058b. Likeså at K58 og deler av K1058a ligger under L61 og i L72. For rute F3 gis det også eksplisitt uttrykk for at L61 ligger like under gulvet i K48

15 i den etterfølgende bebyggelsessituasjonen. Konstruksjoner i midtre feltdel (Tabell 4 i vedlegg 1) K25, grense-/passasjeområde Omtales i all feltdokumentasjon som «veita» og betegner et smalt, ca. 0,8 m bredt område i retning NS mellom to bygningsrekker; en struktur som gjenfinnes i alle påfølgende bebyggelsesperioder. Det er ikke registrert passasjedekker i K25, men ulike typer rennesystemer forekommer. Det antas at området har fungert som grensemarkering og dråpefall i de bebygde situasjonene. K25 fortsetter inn i feltdel B under betegnelsen K28. I situasjon 3 løper en flettverksrenne gjennom deler av K25, sammenhengende fra rute F2 til F4. Renna fortsetter inn i N sjaktvegg. Omtrent midt i rute F3 går de to flettverksveggene i renna sammen til én og fortsetter slik i F2. Flettverksrenna i K25 gis konstruksjonsnummer K1025. K60, tett rad stående halvkløvinger Rute F3, Ø for K25. Konstruksjonen er ikke beskrevet i felt, men konstruksjonsnummeret er markert på 1:100- skissen for gravefase 6. Raden måler ca. 0,85 m i retning ØV og fortsetter inn i profilvegg i Ø. K60 ligger tilnærmet på linje med flettverket K58 i vestre feltdel og kan som sistnevnte ha hatt en avgrensende funksjon. K1060a, bygningsfundament Rute F3-4, består av en stokk og en halvkløving. Stokken, i retning NS med fortsettelse inn i N sjaktvegg, ligger inntil, men Ø for flettverket i K25. Ved enden av stokken ligger halvkløvingen i retning ØV. Stokkene oppfattes som del av bygningsfundament. K1060b, bygningsfundament Rute F3. Består av tre stokker like syd for K1060a. To stokker i retning NS krysses av en i motsatt retning. Stokkene i retning NS har samlet lengde ca. 1,5 m på plantegningen. Avslutningen mot S er tegnet noe uklart, det er derfor usikkert om de har sin avslutning ved angitte lengde, eller om de hadde en fortsettelse mot S under jordmasser som ikke var fjernet. Stokkene tolkes som del av bygningsfundament, en parallell til K1060a. K56, stolperad Rute F3 Ø og G 3, i retning ØV. Raden målte ca. 5,25 m og bestod av 16 peler eller stolper, dannet av avbarkede småtrær med deler av kvistene sittende på. Pelene var satt ned med noe ulik avstand, varierende fra 0,10 til 0,40 m. K56 står mellom to de ØV-gående stokkene i bygningsfundamentene K1060a og K1060b og antas å ha hatt funksjon som K58 og K60. K54, bygningsrester Rute F2-G2. K54 omfatter et plankedekke tolket som rester av et gulv samt mulige veggrester til en bygning. Gulvdekket består av ni halvkløvinger i retning ØV over dragere i motsatt retning. Over gulvet, i samme retning, lå ytterligere to smale planker med ukjent funksjon festet til gulvet med et fåtall trenagler. Gulvet var begrenset mot N, S, Ø, V av «vegger» bestående av loddrette og tettstilte planker eller halvkløvinger. Tilspissing i enden av enkelte av disse tyder på at de har vært slått ned i grunnen. Veggene var mest sammenhengende bevart mot N og S. I to hjørner, mot NV og SV, sto fundamentstabber, ca. 0,9 m respektive 0,75 m høye, hvor øvre del av stokken er kløyvd og den ene halvdelen fjernet. På flatsiden i den gjenværende halvdelen er det huller for feste, noen med naglerester sittende i. Det er nærliggende å tolke de nedskårne stabbeflatene som anlegg for en eller annen form for sviller/fundamenter. Det ble ikke observert paralleller til stabbene i bygningens østende. Gulvet har en langt mindre flate enn den som «veggene» rammer inn. Mot S stikker gulvdragerne frem foran gulvplankene, slik at her kan planker være fjernet. Det er avstand mellom gulvet og «veggene» i alle retninger. Det er vanskelig å betrakte «veggene» i K54 som husvegger i vanlig forstand. Plankene synes å være rammet ned i bakken uten forankring verken i dybden eller sidelengs. Fra Bryggen i Bergen er det kjent liknende bygningsrester med stående vertikale planker eller halvkløvinger rammet ned i grunnen innenfor stabber. Bygningene oppfattes som fundamentert på stabber med et åpent rom under, og hvor de nedrammede plankene danner vegger eller avskjerming av rommet under bygningene. I bygningene på Bryggen er det få indikasjoner på gulvdekke i underrommet. Bygningene av denne typen fra Bergen har forholdsvis små grunnflater og forekommer nær kaifronten i de eldste bygningsperiodene datert til slutten av 1100-tallet (Herteig 1990: 87, 91,122 og 1991:83, 88, 91). Muligens har hus K54 hatt et solid dekke av halvkløvinger i rommet under bygningen, ulikt tilsvarende bygningsrester funnet i Bergen. Men det forklarer ikke at gulvdekket ikke når ut til veggene. Det er ikke rimelig å tenke seg rommet under huset utstyrt med veggfaste benker. Alternativt kan de pallisadelignende veggene tolkes, ikke som avskjerming av et åpent rom, men som omramming av masse for å stabilisere underlaget for en stabbebåret bygning. Gulvet kan høre hjemme i en slik sammenheng dersom forskjellene i nivå mellom konstruksjonsdelene skyldes komprimering av massene (Figur 11, neste side). K55, tømmerbygning Rute F1, F2. Bygningsrestene måler ca. 3 x 5,5 m Bygningen har deler av trapesformede svillstokker mot V og N og gulvrester bevart. Gulvet består av halvkløvinger i retning NS. I NØ hjørne har gulvet en firkantet åpning, innrammet av lister på to sider. Åpningen og innrammingen gir assosiasjoner til et hjørneildsted, men feltdokumentasjonen inneholder ingen opplysninger om brent materiale, steiner eller leire i tilknytning til disse. K55 er fundamentert på stokker og halvkløvinger av ulik lengde både i retning NS og ØV. Gulvet hviler på egne dragere. En dårlig bevart NS-gående stokk ble under utgravning tolket som mulig veggsvill til østre vegg. Bygningen har i så tilfelle vært ganske smal. Lag i midtre feltdel De fleste av lagene i midtre feltdel burde kunne identifiseres på tegningen av profil I (Figur 7, vedlegg 2). Det har imidlertid ikke latt seg gjøre uten problemer. K55 er relatert til under L65, L64 og L57 i nevnte rekkefølge regnet fra bunnen. Over L57 kommer så et nytt konstruksjonsnivå. Forholdet mellom K55 og L65 er noe uklart, det synes å fore- 15

16 Figur 11. Felt A, situasjon 3. Midt i bildet ses bygningene K55 og K54. Foto Riksantikvaren. komme både over gulvet, under og på siden av bygningen. Gulvnivået i K55 kommer ikke til syne i profil I (Figur 7, vedlegg 2), det gjør derimot fundamentene; to kraftige halvkløvinger og to spinklere rundstokker. Fundamentstokkene ligger klart under et lag av jord og treflis med mose bein og nøtteskall, tolket som L65. Samtidig ligger de tydelig på/i mose og gjødseloppfyllingen fra situasjon 3, eldste nivå. L65 har på tegningen en forholdsvis klar avgrensing mot N omkring fundamentet til K55, mens det S for K55 ikke synes å 16 være et skille mellom L65 og det underliggende laget. Mellom L65 og mose/gjødseloppfyllingen og samtidig tydelig avgrenset av de to halvkløvingene, befinner det seg et tynt lag treflis. Innholdet og den markerte avgrensingen taler for at laget har sammenheng med byggearbeider på K55. Laget har betegnelsen L1065B. Over L65 skal L64 ligge. Laget er beskrevet som jord med stor frekvens av treflis og dyrebein. Et lag med innholdsbetegnelsene treflis med litt jord, bare treflis og ren flis med markert avgrensing mot N og S omtrentlig innenfor grensene til K55, tolkes som L64. Det er vanskelig å avgjøre om L64 burde relateres til K55 eller til oppsettingen av bebyggelsen i påfølgende situasjon. L57 over L64 er identifisert i profil I (Figur 7, vedlegg 2), mellom flislaget L64 og fundamenter/gulv i påfølgende situasjon. I midtre feltdel, lengst S synes lagene L1065B, L65 og L64 å ha tilknytning til bebyggelsessituasjon 3, mens L57, muligens også L64, representerer overgang til påfølgende bebyggelsessituasjon. L60 og L58 er relatert til over K54. L60 omtales som tynt brannlag med grus som opptrer flekkvis like under gulvene i K46 og K47 i den påfølgende bebyggelsessituasjon. L60 skal ligge over L58 og er trolig identisk med et tynt lag i profil I (Figur 7, vedlegg 2) betegnet som grus og svart jord under et åpent område i gulvet i K46. L60 synes å ha utbredelse først og fremst i G-rutene, hovedsakelig N og Ø for gulvet i K54. L58 forekommer i rutene F1 og 2 og tilsvarende G-ruter. Omtalen av innholdet i L58 varierer i dokumentasjonen. Laget beskrives som rent moselag, men omtales også som jord med noe treflis og et økende moseinnhold. I analysearbeidet er følgende tolkning gjort med utgangspunkt i profil I: Et tydelig markert, tykt moselag, over gulvet i K54 med utstrekning ØV omtrent som K54, oppfattes som L58. Over den nordligste delen av L58 og under N henholdsvis S deler av K47 og K46 og skillet mellom disse, ligger et tydelig markert lag som innholdsmessig skiller seg fra det «rene» moselaget L58. Laget over mosen bør tilsvare L59. L58 bør representere utfylling, avretting over bebyggelsessituasjon 3, mens L59 representerer overgang til situasjon 4. Under L58, mellom dette og gulvet i K54, kan det i profilen skilles ut et tynt lag betegnet som ren, brun jord. Laget er tynnest midt over gulvet, men «sveller» litt i begge ender. Laget er ikke omtalt særskilt i dokumentasjonsmaterialet, men ser ut til å være det nærmeste til å representere en brukssituasjonen for K54. Langet er gitt betegnelsen L1058b. Lagsituasjonen N for K54 er mer uklar, og det er vanskelig å relatere lagopplysningene til profiltegningen. L59, L61 og L62 skal forekomme her, med L59

17 som det yngste. Her bør også L78 og L89 ha en plass. L59 skal være utbredt i rutene F4, F3 og N del av F2. Laget strekker seg også inn i tilsvarende G-ruter. Laget ble påtruffet like under gulvet i K47, over lagene L61og L62 og er beskrevet som fet brun til gråbrun jord med et lite innslag av flis. Det finnes også eksempler på at leire og små mengder mose er omtalt som innholdskomponenter. L61 skal ha sin utbredelse i rutene F2 NØ, F3, F4 samt G4. Innholdsomtalen varierer. Laget omtales dels som jordlag, dels som flislag; innhold av dyrebein og lett innblanding av mose nevnes gjennomgående, mens møkk, skjell og brann nevnes ved en anledning. Laget omtales ved en anledning som bebyggelseslag. L62 beskrives som grønn mose i rutene F3 S og F2 N. Laget omtales ellers i dokumentasjonen med svært ulike og motstridende opplysninger om innhold, utbredelse og relasjoner. Med utgangspunkt i opplysningene i dokumentasjonen er det flere alternativer til identifisering av lag og sammenhenger i profiltegningen (Figur 7, vedlegg 2). Følgende forenkling og tolkning er foretatt: I nivå under K54 og N for denne fortsetter det kraftige bebyggelseslaget L93 med ikke distinkte overganger til L89 og L78 lengst nord. På denne situasjonen med bebyggelseslag kommer konstruksjonsrestene; bygninger gulv og fundamenter. Et jord/flislag mellom K54 og fundamentene K1060a er adskilt fra bebyggelseslaget, L89/ L93, av et markert rislag, L1089a. Jord/flislaget utgjør sammen med jord/sand/ leirblandingslagene over L78, en mulig brukssituasjon knyttet til konstruksjonene. Lagene i brukssituasjonen bør tilsvare L61. Jord-/sand- /og leirlagene som utgjør L61 innenfor K1060a kan ha utgjort en gulvsituasjon knyttet til den nordligste bygningskonstruksjonen. Lagene over konstruksjons-/brukssituasjonen utgjør ny utfylling/avretting samt bebyggelseslag for en ny bebyggelse. De mest markerte av disse er L58 og L62, som begge skal inneholde mye mose og er typiske avrettings/utfyllingslag. Betegnelsen L59 forbeholdes lagene over disse; fra ca. X - 8,5 og til og med rute F4. L59 representerer liksom L57 avslutningen på situasjon 3 og overgang til bebyggelsessituasjon 4. Lagsituasjonen i K25 er dårlig dokumentert og lag her omtales sjelden eksplisitt. Planskissene over lagutbredelse relaterer kun L78 og L58 til K25. Konstruksjoner i østre feltdel (Tabell 4 i vedlegg 1) K54 og K56 forekommer både i midtre og østre feltdel. Konstruksjonene er beskrevet under avsnittet midtre feltdel. Tilsvarende gjelder for lagene L78, L64, L65, L62, L61, L60, L59, L58 og L57. Konstruksjonene i Ø feltdel representerer de eldste fremgravde i G-rutene. Nivåer under dette ble kun undersøkt i F- rutene. Relasjonsopplysninger kan kun relateres til profil VII (Figur 12). Noe hjelp er det i lag som forekommer på begge sider av profil I. For øvrig er det tatt utgangspunkt i lagrekkefølgen på 1:100- planer, supplert med opplysninger fra dagsrapporter og dagbok. K1075, fundament til passasjedekke Rute G1, G2, NØ for K54 og K55. Konstruksjonselementene er ikke beskrevet i felt. Disse består av langsgående (NS) og tverrgående (ØV) trevirke: rundtømmer, tildannede stokker og planker/halvkløvinger. Elementene omfatter også fragmenter av to båtbord. K1075 ligger i et område som i etterfølgende, yngre situasjoner rommer en tilnærmet NS-gående passasje med trebrolegginger. Det antas at deler av elementene i K1075 også representerer en passasje, fundamenter og muligens deler av et dekke. Båtbordene kan inngå som del av et slikt dekke. De langsgående, smale stokkene lengst V antas å representere fundamenter for et passasjedekke, mens tolkningen av de to tilsvarende i Ø er mer usikker. De Figur 12. Profil VII, felt A, sett mot Møllegaten. Fra grøft K31-33, Nedre Langgate kan enten tilhøre passasjen eller en østre begrensing av bygningene K54 og K55. I forbindelse med utgravningene i Nedre Langgate i 1976, ble en sjakt ført opp i nedre del av Møllegaten (se Kapittel 3.2.5). Da ble deler av Ø sjaktvegg i feltdel A fremgravd og tegnet som del av dokumentasjonen for sjakten i Møllegaten. Profiltegningen herfra, profil VII, viser at deler av K1075 har sammenheng med det eldste passasjenivået i grøft K31-K33 i Møllegaten (Figur 12). K61, diverse trevirke Rute G3/G4. Konstruksjonsnummeret er relatert til to ukjente konstruksjonselementer på 1:100-skissen for gravefase 6. Det finnes ingen konstruksjonsbeskrivelse. En dagsrapport nevner K61 med henvisning til rute G3, men uten nærmere omtale som kan være til hjelp i identifiseringen. I analysen betegner derfor K61 alle elementene tegnet inn i rutene G3-G4, N for K56. K61 omfatter da en rekke mer eller mindre løst liggende elementer: biter av stokker, staur, plankebiter og stabber. Det er fristende å se to stabber like N for K56 i sammenheng med K1060a i midtre feltdel, som deler av samme bygningsfundament. Tolkningen er imidlertid høyst usikker. K1055a, bygningsfundamenter Rute G1, betegnelse gitt i forbindelse med analysearbeidet på konstruksjonselementer NØ for K55. Elementene består av ett stk rundtømmer, ca.1,5 m langt, i retning ØV, samt del av en kløftet trestamme(?). Sistnevnte har trolig sin fortsettelse inn i rute F1 som del av fundamentene til K55. Syd for stammen stikker et mulig stokkefragment ut av sjaktveggen. K1055 representerer trolig fundamenter til eller rester av K55 i rute G1. 17

18 Lag i østre feltdel I rute G1 er L83 registrert som det dypeste lag og bør representere utfyllingsog stabiliseringslag for konstruksjonene. L83 er registrert i hele den vestre delen av rute G1 og er beskrevet som torv og møkklag eller mose-/gjødsellag, lengst syd bare mose. Over L83 bør L69 komme, med tilnærmet samme utbredelse, men med innehold av sot, sand og grus, treflis og bein. Relasjonene mellom L83 og L69 og sekvensen L65, L64 og L57 er ikke spesielt kommentert på planene for lagutbredelse, men rekkefølgen bør være L83, under L69 under L 65, L64, L57. I N del av rute -F1 ble det i området på overgangen mot feltdel B gravd i et øverste tykt jordlag blandet med noe flis, som på sin side overlagret et moselag, L29, stedvis oppblandet med mye flis. Relasjonene til lagene i F1/G1 fremgår ikke av dokumentasjonen. I området mellom de to feltene A og B ble det mot slutten av siste gravesesong gravd ned til et konstruksjonsnivå med forbindelse mellom de to feltene. Noen av konstruksjonselementene, som bestod av gjenbrukte båtdeler, kommer så vidt til syne i profil I lengst S (Figur 7, vedlegg 2) i et tykt lag med jord, gjødsel og treflis uten horisontale sjiktninger, direkte under L64. Konstruksjonene mellom de to feltene, i rute -F1, bør være fremkommet i forbindelse med graving i L88 /L29. Det bør derfor være sammenhenger mellom L 88/L29 i felt B og lagene lengst S i rutene F1 og G1, inkludert L83 og L69. Sekvensen L65/L64/L57 skal følge deretter og fyller ut opp til neste bebyggelsessituasjon. Lengst øst i rute G1, området som tilsvarer K1075s utbredelse gis følgende lagsekvens i plan for lagutbredelse: L57 over L64 over mose, sistnevnte lag har ikke nummerbetegnelse. Det er nærliggende å se moselaget som en parallell til L83. Profil VII (Figur 12) viser imidlertid kun et tykt humus/treflislag omkring fundamenter til en passasje som bør ha sammenheng med K1075. I rutene G2 og G3 S er L80 det dypest registrerte laget. Laget består av flisblandet mørk jord og bør være en parallell til L89/L92/L93-situasjonen i F-rutene. Over L80 i rute G2 kommer L69 som også finnes i G1. Over L69 skal 18 moselaget L58 komme, som i F-rutene kjennes som laget like under gulvet i konstruksjonene i den påfølgende situasjon 4. Over L69 i N del av G2 kommer også L62. L60 utgjør to mindre brannlagsflekker i rute G2 og skal ligge over L62 og L58, men i G3 under L59. I analysen av lagene i F-rutene kom man frem til at L60 fremkommer like under et ødelagt område i gulvet i overliggende K46. Samme tolkning kan gjøres for L60 i søndre del av rute G3, som kan plasseres innenfor det store hullet i gulvet K46. Tilsvarende tolkning er vanskeligere å gjøre gjeldende i rute G2. Det er riktignok huller i plankegulvet også her, men ikke med størrelse tilsvarende den som er tegnet på plan for lagutbredelse. Det vil ikke være unaturlig å finne tynne avsetninger med grus/sand like under et tregulv. Branninnslaget er imidlertid vanskeligere å forklare. I N del av rute G3 skal L76 ligge nederst, i rute G4 L78. L78 finnes også i begge tilsvarende F-ruter, her over L89/L93-situasjonen, lik L80 i G3 S. En bør derfor kunne forvente at L78 befinner seg i rute G3 N. I rutene G3-G4 er det imidlertid registrert flere lag mellom L78/L80 og L59 som danner avslutning på nivå 3/overgang til nivå 4, enn hva tilfellet er i F-rutene. Disse lagene er L76, L75, L71, L70, L68, L67, L63. L71 er et møkk- og treflislag hvor det er også skal være registrert innslag av granris. Den nærmeste parallellen i rute F3 må bli rislag L1089a og L61. L68 er fet, brun jord med treflis og dyrebein, og L67 er et tynt lag med nøtteskall. Eventuelle paralleller til disse i F3 bør være L62 eller L59. I G3 N er rekkefølgen L76 under L75 under L71 under L70, over kommer L61/L59. L76, består av mose møkk og granris og L75 av møkk og treflis, de bør være paralleller til L78 i F-rutene. L70 er beskrevet som blåleire, brun jord, enkelte treflis; overveiende blåleire. Leirlaget bør tilsvare leirlinsene i L61 i F-rutene. I rute G4 er rekkefølgen L78, under L76 under L70 under L63 under L61 og L59. L63 er et tynt brannlag, svart jord og treflis under L70. Dette tilsvarer trolig en linse i L61 registrert i profil I (Figur 7, vedlegg 2) som brent sandblandet jordlag med jern og bein(?). L63 og L70 bør da tilsvare de delene av L61 som muligens kan representere et gulvnivå med ildsted(?) i bygning K1060a. Over L63 kommer sekvensen som avslutter situasjon 3; L61/L59. Under L76 i NØ del av G4 skal et brannlag, L90, forekomme. Relasjonen til L78 er ikke omtalt, og det er derfor usikkert om laget tilsvarer L91 i rute F4, som her ligger under L Felt A, situasjon 4: Tett bebyggelse Konstruksjoner: K46, K47, K1047a, K1047b, K48, K49, K1049a, K50, K53. Lag: L56, L55, L54, L53, L52, L51, L50, L48, L47, L46, L45, L44, L43, L41, L40. Fra situasjon 3 til situasjon 4 er det skjedd en markert fortetning av bygningsmassen. Situasjon 4 preges av en tett bygningsstruktur med tilnærmet sammenhengende bygningsrekker på begge sider av dråpefallet, K25. Lengst Ø i feltet ble det registrert rester av en bordlagt passasje. Bygningene i midtre del av feltet har bordlagt gulv og spor av rominndelinger som tilsier at de har vært inndelt i minimum tre rom. I den vestre bygningsrekken har to av bygningene tregulv, mens det er mer usikkert for den tredje. To av bygningene her har hatt mer enn ett rom. Samtlige bygninger har vært laftet og utstyrt med trapesformede svillstokker fundamentert på kraftige enkeltstående stabber. Situasjonen avsluttes av en kraftig brann (Figur 13 i vedlegg 2). Til situasjon 4 hører konstruksjoner og lag fra gravefase 5. Situasjonen ble registrert over E, F og G-rutene. En del konstruksjonselementer med usikker tilhørighet er gitt nye betegnelser. Relasjonsopplysninger kan sjekkes mot profil I og profil VII (Figur 7, vedlegg 2 og figur 12). Konstruksjoner i vestre feltdel (Tabell 5 i vedlegg 1) K53, laftet bygning Rute E1/F1. Deler av konstruksjonen er skjult i vestre sjaktvegg. Mot S er konstruksjonen brutt av nedgraving for den moderne kjelleren i felt B. Konstruksjonen danner trolig NØ hjørne av en bygning og består mot Ø av en veggsvill fun-

19 damentert på en kraftig stabbe. Mot N avgrenses konstruksjonen av en veggstokk, ØV, fundamentert på steiner. Inntil sjaktveggen i S løper en delvis brannskadet stokk ØV. Det er ikke registrert spor av gulv i bygningen. K48, bygningsrester Rute E1/F1, E2/F2 og E3. Deler av konstruksjonen er skjult i V sjaktvegg. Synlige deler måler 7,6 x 3,3 m og danner del av en bygning, muligens med to rom. K48 grenser til K53 i S og avgrenses her av en svillstokk. Mot Ø, mot dråpefallet K25, avgrenses bygningen av en lang svillstokk i retning NS. Mot N mangler en tilsvarende veggavgrensing. Den N del av bygningen har et gulvdekke av langsgående planker. I søndre delen finnes en samling spinklere planker i retning ØV, muligens også rester av et gulv. K49, bygningsrester Rute F3/F4, N for K48, er målt til ca. 5,6 x 3,8 m. Konstruksjonen er tolket som rester av en laftet bygning på rekke med K53 og K48. Den er avgrenset til K25 i Ø av to svillstokker liggende etter hverandre i retning NS. Mot N og V fortsetter konstruksjonen inn i sjaktveggene. Bygningen har tregulv med tverrgående planker. Midt etter tregulvet, i retning ØV, går et mulig veggskille i form av en kraftig trapesformet svillstokk. N for svillstokken er gulvet dekket med tverrgående planker i to rader, i S av sammenhengende planker over hele den synlige bredden. Mellom den sydligste gulvplanken i K49 og gulvet i K48 er det et åpent område hvor to fundamentstokker i retning NS kommer til syne. Disse skilles ad på midten av en fundamentstokk i motsatt retning, og forsvinner mot N respektive S inn under K49 og K48. Fundamentstokkene gis konstruksjonsnummer K1049A. I forbindelse med riving av konstruksjonen kom det frem at den består av en eldre del i N og en yngre i S, og at K48 lå på yngste svillstokk i K49. Lag i vestre feltdel Lagene i vest er problematiske å relatere til konstruksjoner fordi profiltegning ikke finnes og lagopplysningene ofte er mangetydige. Relasjoner mellom konstruksjoner og lag omtales sjelden eksplisitt. L54 er registrert i rute E1. Det er avtegnet som en oval flekk på plan for lagutbredelse og beskrives enten som svart flis med gjødselblandet jord eller som sandblandet jord uten flis. Lagets utbredelse faller innenfor rammen av K53. I omtale av K53 sies det at bygningen ikke har gulv, og at det innenfor bygningen er gravd i et forholdsvis løst lag som ikke minner om gulv. Dette bør være L54. Under L54 lå L57 registrert som lag på overgangen mellom situasjon 3 og situasjon 4. Over L54 er relatert brannlaget L43 som forefinnes mer eller mindre sammenhengende over hele feltet. Over dette igjen L40, et jordog treflislag som danner overgang til neste bebyggelsessituasjon. L51 er registrert i rutene E2/F2 og E3/F3. Laget er relatert til over K48 og K49. Laginnholdet er beskrevet som et tykt, fett jord- og flislag med kvist, skjell, nøtteskall og dyrebein. Laget inneholder mange gjenstander og må betegnes som typisk avfallslag. I rute E2/F2 er L51 overlagret av L40, som danner overgang til bebyggelsessituasjonen over. I rute E3/F3 derimot er L51 overlagret av L41, rødbrun jord med treflis og hasselnøttskall. I N del av ruten ligger brannlaget L43 mellom L41 og L51. Opplysningene om utbredelsen av L41 er usikre, laget relateres i noen sammenhenger bare til rute F4, mens utbredelsesplanene plasserer det i begge ruter. L53 er i følge plan for lagutbredelse registrert i F4 V og er beskrevet som fet, mørk, ren jord. Den skriftlige dokumentasjonen omtaler L53 sammen med L45, som opptrer parallelt med L51 med et skille i plan i ruteskillet mellom F3/f4. L45 har et innhold svært likt L51; avfallslag med unntak av ett tilfelle hvor laget omtales som mørk, fet, ren jord, som jo også er innholdet i L53. Trolig er det her tale om en sammenblanding. Lagfølgen i rutene E4/F4 bør være følgende: nederst L53 derover L45 fulgt av L43 (stor brannflekk), og endelig L41. Konstruksjoner i midtre feltdel (Tabell 5 i vedlegg 1) K25, dråpefall/passasje Rute F1-F4. Ingen konstruksjonselementer er registrert i dråpefallet. Flere lag er relatert hit enn hva tilfellet var i foregående situasjon. K46, gulv med veggsviller Rute F2-F4 og G2-G4. Konstruksjonen strekker seg utenfor feltgrensen mot N. De synlige delene måler ca. 8,6 x 5,9 m. Gulvet i N del av konstruksjonen består av planker i retning NS, i den øvrige delen, ca. 2/3, var plankene lagt i motsatt retning, ØV. Skillet i retning på gulvplankene tolkes som et mulig romskille. Mot S og i V, mot dråpefallet, er gulvet innrammet av trapesformede sviller. Mot Ø består avgrensingen av tre stokker NS, lengst N et trapesformet stykke, deretter en rundstokk, brent i toppen og endelig lengst S et trapesformet stykke som er laftet sammen med svillen lengst S. Svillene var fundamentert på stabber, og gulvet lagt på dragere i retning NS og ØV. I en avstand på ca. 3 m fra S svill er det registrert rester av et mulig veggskille i form av nok en svill med retning ØV. Denne har også brannspor. K46 tolkes som gulv og veggsviller i en bygning med tre rom. Like S for skillet, mellom plankedekkene NS og ØV, er det registrert en brent stokk i nivå over selve gulvdekket. K47, gulv med veggsviller Rute F1-F2 og G1-G2. Konstruksjonen ligger S for og tett inntil K46 og fortsetter trolig utenfor feltavgrensingen mot S. Den synlige delen av K47 måler ca. 9 x 6,3 m, og består av gulv med planker i retning ØV, og som i N, V og Ø er avgrenset av trapesformede sviller. Den østre er delvis brent på oversiden. Svillene er fundamentert på sammenlaftede rundstokker. Også K47 har hatt minst to rom, ca. 3,2 m fra den N svillen er det registrert et veggskille i form av en trapesformet svill. Denne antas å være opprinnelig N vegg i bygningen, som har fått tilbygget et tredje rom mot N. K47 har trolig hatt to lag gulv. Dette fremkommer ikke av konstruksjonsbeskrivelsen, men et dagboksnotat forteller at kun det sekundære gulvet er plantegnet, mens det primære gulvet fremkommer i SØ del av konstruksjonen. Vurdert ut fra tegningen av profil I (Figur 7, vedlegg 2) er det bare den N delen som har som har to gulvnivåer. Dagboksnotatet forstås derfor slik at plantegningen av K47 viser det sekundære gulvet i den nordligste delen, mens i den sørliste delen er det primærgulvet som er tegnet. Bygningen har vært utsatt for brann. I S del av konstruksjonen lå brente dra- 19

20 gere og planker over det opprinnelige gulvet. Restene ble under utgravningen tolket som en hems, falt ned under brannen. På gulvet lå også en delvis brent dør, tolket som falt inn over gulvet i forbindelse med brann(?) samt en rekke kljåsteiner, disse også med brannspor, tolket som in situ-funn av en oppstadvev. Dersom døren skulle være falt inn under brann, betyr det at den har vendt ut mot dråpefallet. En mer naturlig plassering av en dør ville vært mot den bordlagte passasjen i Ø. K1047a, hems(?) Rute F1/G1, over gulvet i K47. Tilhører K47. Konstruksjonen fortsetter trolig utenfor feltavgrensingen mot S. K1047a er ikke beskrevet separat, men ut fra plantegning og dagsrapporter synes den å bestå av to dragere NS og et plankedekke ØV, begge deler kraftig brannskadd. Konstruksjonen måler ca. 2,9 x 3,1 m og når frem til døren som lå på primærgulvet i K47, også den med brannskader. Alternativ tolking til nedfalt hems er sekundært gulv i K47, S delen, se omtalen av L48 nedenfor (Figur 14). K1047b, veggstokker Består av rester av to tømmerstokker, kraftig brent, i retning ØV. Stokkene ligger parallelt med, men i nivå over, veggsvill i N yttervegg i K47 og det indre veggskillet lenger S. Spor av tverrgående trevirke i hver ende i flukt med yttervegg. Stokkene bør ha sammenheng med K47, deler av bygget som har blitt sterkere berørt av brannen enn gulvnivået. Figur 14. Felt A, situasjon 4. K1047a mulig brannskadd hems og dør i bygning K K52, båtkjøl Rute F1 søndre del. K52 er primært en båtkjøl, men er her trolig sekundært anvendt, det er imidlertid usikkert som hva. Konstruksjonen er kun tegnet som detaljtegning, men er markert på skisse 1:100 over konstruksjoner i gravefase 5 og bør følgelig ligge i nivå over gulvet K47. På detaljtegningen er det nevnt at K52 ligger over L43. Lag i midtre feltdel Lag- og konstruksjonsrelasjonene er usikre og vanskelig å få oversikt over, særlig gjelder dette i rute F1. Profil I (Figur 7, vedlegg 2) er tegnet separat for gravefase 5, men er vanskelig å få til å passe tegningene av nivåene over og under. Relativt få lag er registrert og omtalt med tilhørighet til dette bebyggelsesnivået, mens profiltegningen synes å vise inndeling i langt flere lag. Et brannlag kan følges på profiltegningen fra og med rute F3 mot S. Laget er forholdsvis tynt i rute F3 og et stykke inn i rute F2, men omtrent ved skillet mellom K46 og K47 øker laget i mektighet. Laginnholdet varierer fra brent sand/grus/jord til aske og trekull. Brent trevirke, deriblant en del kraftige trestokker, K1047b, hovedsakelig i retning ØV finnes i laget. Laget representerer trolig L43, brannlaget som er registrert mer eller mindre sammenhengende over hele feltet. Det tegnede brannlaget omfatter trolig også L44, et gruslag med sot i rute F3 i nivå over L43. Begge lagene befinner seg over gulvnivå i bygningene K46 og K47. Fraværet av brannlaget i rute F4 ser ut til å ha sammenheng med etableringen av K40 i neste bebyggelsessituasjon. L44/L43 stopper brått inntil en stein. Det ser ut til at L 43/L44 er blitt gjennomskåret og fjernet i forbindelse med fundamenteringen, K40. Under brannlaget L43/L44 befinner seg L45, L48 og L52. L45 er registrert i rute F4 og F3. Dagsrapportene omtaler laget med varierende innhold fra brun, fet jord, nesten uten flis til flisblandet jord med bein og varierende flismengde. Innslag av never er også nevnt. Et lag med varierende i tykkelse og betegnelsen jord/»kulturjord» kan følges i profil I (Figur 7, vedlegg 2) straks under brannlaget og over gulvet i K46. Ved ca. X-14 fortsetter laget over med jord, flis, bein og stein. Under bygning K40 i neste nivå er det markert et renere jord/flislag. Det varierende innholdet i lagene på tegningen passer for så vidt med de varierende innholdsbeskrivelsene som er gitt av L45. Lagene betraktes samlet som L45. I rute F2 er L52 registrert mellom gulvet K46 og brannlaget. Laget er beskrevet som jord, never, treflis mose. L52 kan være samme som L45. L48 er registrert i rutene F1-F2, over gulvlaget i K47. Laget kan følges på tegningen av profil I (Figur 7, vedlegg 2). Laget har noe varierende tykkelse, tykkest omkring ruteskillet F1/F2. L48 varierer også når det gjelder innholdsbeskrivelsen, fra jordlag nesten helt uten flis til jord- /flislag. Skravuren på profiltegningen tilsier forholdsvis ren jord. Laget inneholder mange funn av ulike slag og store mengder never. Dagsrapporter fremhever forekomsten av never i tilknytning til gulvnivåene, flere lag på hverandre. Logisk sett bør samme lag være representert mellom K47 og K1047a, den mulige hemsen. Kljåsteinene funnet på gulvet i K47 er relatert til L48. I nivå over L45 og L48 kommer brannlagene L43/L44, som antas å ha skadet de to bygningene betydelig, i alle fall K47. Brannen har imidlertid i påfallende liten grad skadet gulvbordene. Det betyr at jordlagene med never kan ha ligget over de bevarte gulvrestene allerede da brannen oppstod. Med utgangspunkt i brannsituasjonen, kan lagene med never tolkes som rester av torvtak som har falt ned og dekket gulvene slik at brannen i liten grad har skadet dem. Det kan forklare forekomsten av never, men ikke de mange gjenstandsfunnene. Alternativ forklaring kan være at humuslagene med never representerer avretting og/eller isolasjon mellom to gulvnivåer. Denne forklaringen medfører at det må ha vært et gulvnivå over L48 respektive L45 som kan ha blitt ødelagt under brannen. Kan for eksempel K1047a, den antatte hemsen, like gjerne representere deler av et gulvdekke? En dagsrapport skrevet under fremrensing av gulvet K47, søndre og midtre deler, støtter sistnevnte forklaring.