Det går greit om det kommer i løpet av helga. Vi skal gå gjennom innspillene på ledermøte mandag morgen.

Transkript

1 Fra: Kjersti Fjørtoft Til: Frode G. Larsen Emne: RE: Innspill om organisasjonsstrukturen Dato: 3. mars :36:17 Hei Jeg har bedt om skriftlige innspill, samt invitert til allmøte på IFF. Allmøtet ble holdt fredag 3. mars klokka Skriftlig innspill: Jeg har fått ett skriftlig innspill som går ut på at måten fakultetene er,og er foreslått, organisert på først og fremst er et spørsmål om å skape administrative enheter og at det er vanskelig å se hvordan dagens struktur og foreslåttes strukturer kan bidra til å skape faglig enhet. Men det imidlertid ønskelig å se fakultetsstruktur og tildelingsprinsipper samlet ( Dersom IFF ender opp sammen med flere enheter utenfor campus Tromsø, så kan publikasjonssnittet pr. ansatt synke) Det var bare fire stykker som møtte opp på allmøtet: Møtet valgte å kun diskutere spørsmål 1b og c. Fra vårt ståsted er det uheldig å splitte humanistiske og samfunnsvitenskapelige miljøer. Historisk sett har disse fagene samarbeidet mye i Tromsø og det bør legges til rette for at samarbeidet kan fortsette. Humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag har mye å tjene på samarbeid, både når det gjelder studietilbud og utvikling av større tverrfaglige forskningsprosjekter. Når det gjelder spørsmålet om bred versus smal modell mener vi at vi er best tjent med bred modell A. Dersom smal modell blir resultatet mener vi at vi er best tjent med smal modell A. IFF ber om at det vurderes alternativ hvor humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag er samlet. Når det gjelder campusorganisering har det ikke kommet andre innspill enn at det er viktig a campuser utenfor Tromsø har en stedlig ledelse som ivaretar regionale interesser. Hvordan denne ledelsen skal organiseres vil være avhengig av hvordan fakultetsstrukturen blir. Dette er de innspillene som har kommet fra oss. Er dette nok eller trenger du en mer fyldig rapportering. Vennlig hilsen Kjersti From: Frode G. Larsen Sent: 3. mars :58 To: Kjersti Fjørtoft <kjersti.fjortoft@uit.no> Subject: SV: Innspill om organisasjonsstrukturen Hei, Det går greit om det kommer i løpet av helga. Vi skal gå gjennom innspillene på ledermøte mandag morgen.

2 Vennlig hilsen Frode Sendt fra min Samsung-enhet Opprinnelig melding Fra: Kjersti Fjørtoft Dato: :48 (GMT+01:00) Til: "Frode G. Larsen" Emne: Innspill om organisasjonsstrukturen Hei siden Tor Ivar har brukket håndleddet og jeg har vært bortreist så får jeg det litt travelt med å sende eventuelle innspill til fakultetet i dag ( som er fristen). Det var egentlig Tor >Ivar som skulle ta seg av dette, men jeg overtar. Er det greit at jeg sender det i løpet helga? Hilsen Kjersti Kjersti Fjørtoft Professor/ head of department Department of Philosophy University of Tromsø The Artic University of Norway N-9037 Tromsø (office)

3 Organisering av UiT Norges arktiske universitet: Intern høring om rapport fra arbeidsgrupper Høringssvar fra Institutt for historie og religionsvitenskap (IHR) (Her er også arkeologi omfattet. Nytt instituttnavn er ennå ikke er formelt godkjent) Ved IHR ble det 28.2 avholdt et personalmøte der rapportene fra de interne høringsgruppene ble diskutert. Ca. 20 av instituttets medlemmer deltok på møtet. IHR har i dag i svært lite omfang aktivitet på andre campus og det var naturlig nok rapporten fra den faglige arbeidsgruppen som dominerte diskusjonen. Et overordnet synspunkt som tidlig kom fram, var at tidspunktet for denne omorganiseringsprosessen virker lite velvalgt. Siden fusjonen med Høgskolen i Tromsø i 2009 har det riktignok gått noen tid, men de aller siste fusjonene med høgskolene i Alta, Narvik og Harstad er svært ferske og har mye av den samme bakgrunn og begrunnelse som HiTø-fusjonen. Det er naturlig å tenke seg at den UiT-organisasjonsstrukturen disse enhetene er brakt inn i må ha anledning å «sette seg» før en går i gang med en ny gjennomgripende omorganiseringsprosess. Når det er sagt så forholder IHR seg til problemstillingene i den eksisterende rapporten om UiT-organiseringen på nivå 2. Måloppnåelse ved ulike alternativer Utvalget deler seg i to med et lite flertall som går inn for en smal modell med få fakulteter og et stort mindretall som går inn for en bred modell med flere fakulteter, ikke ulik den vi har i dag. Begge fraksjoner i utvalget anfører gode og legitime målsetninger for det alternativet de står for et velfungerende universitet med forskning og undervisning på høyt internasjonalt nivå, sterk tverrfaglighet, nytenkende og ekspanderende. Samtidig har utvalget arbeidet med kort tidsfrist og det oppleves å være lite av konkrete, åpenbare og verifiserbare sammenhenger mellom den måloppnåelsen man ønsker og den organisering man går inn for. Særlig gjelder dette flertallet som jo ikke kan vise til konkret stedlig erfaring på samme måte som mindretallet som jo kan forholde seg til en eksisterende struktur som vi kjenner gjennom flere år. Det blir ikke selvfølgelig for leseren hva som er de åpenbare fordelene med en smal modell, mens vi jo har en langt klarere oppfatning av hva en modell med 7-9 fakulteter innebærer. Flertallet har således den ulempen at de må argumentere for det ukjente og eksperimentelle og det blir ikke klart hvilke problemer deres alternativer faktisk vil løse.

4 Smal eller bred fakultetsstruktur Fakultetsstrukturen ved UiT kan selvfølgelig problematiseres. Det kan utvilsomt reises spørsmål om noen fakulteter er for små og om den faglige grensegangen mellom fakultetene alltid er lite vellykket. Dette er det imidlertid mulig å gjøre noe med selv uten en omfattende organisasjonsendring. Spørsmålet er her mer: Vil det tjene UiT å få en ny struktur med svært få fakulteter som er svært forskjellig fra dagens struktur? Hva oppnår en med for eksempel tre fakulteter som her foreslås av flertallet? Muligens en administrativ gevinst og rapporten viser da også til ADM2020 og regjeringens avbyråkratiseringsreform. Men hvorfor da tre fakulteter? Vil ikke to være enda mer effektivt? Eller kanskje fjerne nivå 2? Det som fra et instituttperspektiv oppleves som viktig er at avstanden mellom institutt og fakultet er mest mulig optimal. IHR mener at vi i dag har et velfungerende og balansert forhold til vårt fakultet. De siste årene er det foretatt en del justeringer i funksjonsfordelingen mellom institutt og fakultet på noen områder, og det har vært positivt. Instituttet opplever å ha betydelig autonomi, men samtidig også en positiv dialog med fakultetet både når det gjelder forskning, undervisning og saker av annen administrativ art. I en administrativ struktur med få fakulteter (3-4), frykter IHR av avstanden mellom institutt og fakultet vil øke betydelig. Vi står i fare for å miste den gode dialogen som vi i dag har. Av denne grunn er vi skeptiske til å redusere antallet fakulteter helt ned på det nivået som flertallet antyder. Tverrfaglighet og fakultetsstruktur Et premiss for flertallet synes å være at store fakultetsenheter vil fremme mer tverrfaglighet både i forskning og undervisning. Vi vil på ingen måte avvise at det kan være tilfelle store strukturer har unektelig færre grenser, iallfall innad. På den andre siden har vi erfaringer for at fakultetsgrenser sjelden utgjør et problem i forskning og forskningsprosjekter. I et av våre store forskningsprosjekter (2. verdenskrig) samarbeider vi med forskere ved to andre fakulteter ved UiT, i tillegg til eksterne universiteter og institusjoner. Når det gjelder undervisning og tverrfaglige innslag i undervisningsprosjekter, opplever vi at de formelle skranker som finnes er rammet inn av UiT-strukturen som helhet og ikke har noe med fakultetsinndeling og fakultetsgrenser å gjøre, jf. f.eks. ressursfordeling og honorering av oppdrag ved andre institutter og fakulteter. Vår erfaring når det gjelder samarbeid innenfor institusjonen tilsier mao. ikke at de utfordringer vi har på dette området løses ved administrative reformer i fakultetsstrukturen. Profesjonsfag og disiplinfag Allerede i NIFU-rapporten fra 2016 ble det kastet fram en ide om at profesjonsfag og disiplinfag kunne befrukte hverandre særskilt, med profesjonsfagene som en slags motor. Ved vårt fakultet har vi hatt lærerutdanningene med oss i snart åtte år. Den lærerutdanningen som i

5 noen grad har påvirket disiplinfagene i perioden er lektorutdanningen, som er et fakultetsprogram, ikke ILPs lærerutdanninger. De 5-årige lærermasterprogrammene som ILP har hatt siden 2010, har etter vår erfaring ikke i vesentlig grad ønsket å benytte seg av vår disiplinære fagstrukturer. I dag ser vi også at de nasjonale masterprogrammene i lærerutdanningen som er i drift fra høsten 2017 i kraft av sine rammeplaner hindrer et systematisk samarbeid mellom disiplinfag og profesjonsfag. Når det gjelder forskning opplever vi også at profesjonsfagene ikke er veldig naturlige samarbeidspartnere i forskningsprosjekter ettersom fagområdene har svært ulike perspektiver og forskningsmål. Enkeltpersoner i profesjonsutdanningene kan være gode forskningspartnere i våre prosjekter, men forskningsstrukturene er ikke veldig kompatible. Også tema for forskning er forskjellige i disiplinfag og profesjonsutdanninger. For eksempel vil utgangspunktet for å danne miljøer som kan utvikle seg til framtidige SFF-kandidater være høyst ulike. Fagdisipliner og lærerutdanninger Vi er klar over at dette utvalget ikke hevder å ha noen fasit når det gjelder hvordan fagområder bør plasseres inn i ulike fakulteter. Her gis det uttrykk for tvil og det åpnes for flere alternativer. IHR har likevel på bakgrunn av rapporten noen synspunkter på hvordan fagdisipliner bør plasseres i en nåværende eller også framtidig struktur. Ved IHR er vi noe forundret over at i alle alternativer der humaniorafagene er involvert, der er også lærerutdanningen med. Hvorfor er språkfag, religionsfag, historie, kunstfag med nødvendighet alltid knyttet til lærerutdanningene? Er ikke matematikk, naturfag, helsefag, økonomi også viktige fag i lærerutdanningene? Er språk og historie mer skolefag enn matematikk og naturfag? Skal de humanistiske fagene ses på som spesielle «støttefag» til lærerutdanningene? Det er grunn til å stille seg spørrende til dette premisset. Samfunnsvitenskapenes plassering i fakultet Et mulig alternativ som fremmes av både flertall og mindretall i utvalget, er å skille ut samfunnsvitenskapene i et eget fakultet sammen med f.eks. juss og økonomi. Fra alle fagområdene ved vårt institutt historie, religionsvitenskap og arkeologi uttrykkes det stor bekymring over en slik løsning. På alle våre fagområder er det tradisjoner for samarbeid med samfunnsvitenskapene som går tilbake til 1970-tallet. Ved både institutter og sentere ved HSLfakultetet undervises det i emner av både humanister og samfunnsvitere og på de samme fagområdene er det tilsatt vitenskapelig personale på tvers av faggrensene mellom humanister og samfunnsvitere. Vi er klar over at vi tidligere i denne høringsuttalelsen har argumentert med at det er fullt mulig å samarbeide over fakultetsgrenser, men i dette tilfellet må vi peke på at samfunnsvitenskapene og de fleste av humaniorafagene i Tromsø historisk sett har hatt nære forbindelser i noen grad har dette også vært en særkjenne ved vårt universitet. Faktisk var UiT først i landet med en slik kobling mellom tradisjonelt humanistiske fag og samfunnsvitenskapene.

6 Ved vårt institutt er det dette mulige alternativet som synes å vekke størst bekymring hos mange. Et forslag om å flytte humaniorafagene og samfunnsvitenskapene til ulike fakulteter vil ved IHR bli svært dårlig mottatt. Sluttord Begge disse utvalgene har hatt en vanskelig jobb å gjøre på kort tid i en prosess som for øvrig går ganske fort. Det forklarer at det er mye uavklart og uforløst i de forslagene som her kastes fram og som skal danne grunnlag for videre behandling saksområdet. Ved vårt institutt er vi ikke fremmed for at noen endringer i dagens fakultetsstruktur kan være kloke. Det er ikke gitt at antallet fakulteter bør være eksakt det samme som i dag. Det er mulig at det er for store ulikheter i størrelsen på fakulteter. Og det kan argumenteres for at enkelte fagområder bør bytte fakultetstilhørighet. Men dette kan også løses innenfor rammene av en revisjon, ikke en revolusjon.

7 Fra: Marcus Buck Til: Frode G. Larsen Emne: Høringsinnspill organisering av UiT Dato: 3. mars :26:12 Hei, Jeg har mottatt 4 tilbakemeldinger på invitasjonen om å komme med innspill til ny organisering av UiT Norges arktiske universitet. To av innspillene gikk ut på at både smal og bred modell var helt ok for dem. 1 Innspill gikk ut på at versjon B av begge modellene var å foretrekke, enten det nå ble en smal eller bred modell. Videre kom det 1 innspill som klart går for smal modell som vil samle alle samfunnfagene. Jeg selv mener også smal modell er best. Oppsummert blir det fra ISS følgende: 1. ISS støtter forslaget om smal modell. 2. ISS støtter forslag B i den smale modellen. Beste hilsen, Marcus Marcus Buck Instituttleder/Head/Director ISS UiT Norges arktiske universitet/the Arctic University of Norway/ La Universidad Ártica de Noruega N-9037 Tromsø

8 Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Arkivref.: 2017/1284 Dato: HSL-fakultetet Intern høring på HSL-fakultetet - Organisering av UiT 1. Arbeidsgruppe organisering av campus A) ILP vurderer viserektormodellen for å være mest hensiktsmessig på grunn av: 1) Mer hensiktsmessig med en viserektor som har tid og kapasitet til å være koordinator for hele virksomheten, mens en dekan hele tiden må avveie tidsbruken mellom eget fakultet og fellesskapet på campus. 2) De samme tid- og kapasitetsutfordringen vil kunne slå inn som regional kontaktpunkt for universitetet. Denne kontakten vil kunne medføre at campus i enda større grad har riktig fokus både innen forskning og utdanningsvirksomhet. 3) En viserektor vil kunne være en samlende faglig koordinerende leder for hele campus uavhengig av fakultet-tilhørighet 4) Unngår en potensiell rollekonflikt som ligger i dekanmodellen 5) Viserektor gir mulighet for enhetlig systemledelse uavhengig av om et campus har et fakultet eller ikke 6) En enklere tilgang til universitetets toppledelse 7) ILP opplever at vertikal integrasjon og styringsevne er godt ivaretatt i linjeorganiseringen, men opplever samtidig at den horisontale stedlige integrasjon og styringsevnen er sterkt svekket gjennom fusjonen, en viserektor kan være med på forbedre dette. B) Valg av modell for faglig organisering vs. valg av modell for campusorganisering 1) Hvis universitetet velger en faglig organisering med få fakultet vil kanskje ingen av de eksterne campusene ha egne fakultet, da vil disse campusene med tilhørende omland mangle et inntak til universitetets øverste ledelse og derfor vil en viserektor bli av særdeles stor betydning. En sterk organisering rundt campus vil kunne motvirke eventuelle negative politiske reaksjoner på at fakultet blir nedlagt. Den regionale posisjonen i universitetet vil bli bedre ivaretatt. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

9 C) Hovedmodell for koordinering av den administrative virksomheten: 1) Mest hensiktsmessig med en campusdirektør som har tid og kapasitet til å være koordinator for hele virksomheten, mens en fakultetsdirektør hele tiden må avveie tidsbruken mellom eget fakultet og fellesskapet på campus. 2) ILP vil sterkt understreke behovet for en god lokal organisering omkring den tekniskadministrative driften av campus. Vi opplever i dag at alt for mange saker sendes ut av campus og til nivå 1 i Tromsø for å løses, deretter mister campus oversikt over saken og hører ofte ikke mer til den. D) Hensiktsmessig sammensetning av campusrådene: 1) ILP mener at campusrådene må være operative faglige råd ledet av viserektor med relativt hyppige møter og for øvrig bestå av de lokale faglige ledere, dvs instituttledere og assisterende instituttledere. Tidvis bør dette forumet utvides med regionale representanter fra det offentlige og næringslivet. Har man behov for å involvere fakultetsledelse bør det være et eget fora for dette. Campusmøtene bør være et operativt teknisk-administrativt forum. 2. Arbeidsgruppe faglig organisering Arbeidsgruppen er bedt om å presentere forslag til modeller som bidrar til å forbedre effektivitet, kvalitet og resultatoppnåelse i UiTs kjerneoppgaver. I høringsuttalelsen fra ILP vil vi legge vekt på de erfaringene vi har med å drive utdanningsprogram som involverer andre enheter (institutt og fakultet) Institutt for lærerutdanning og pedagogikk er et institutt som gjennom fusjonene i både 2009 og 2013 ble sterkt berørt av omorganiseringene. Instituttet teller i dag over 200 ansatte fordelt mellom Alta og Tromsø. Innenfor Barnehagelærerutdanning, lærerutdanning, pedagogikk, spesialpedagogikk og logopedi besitter instituttet i hovedsak det meste av undervisningsressursene, med unntak av kroppsøving (fra Idrettshøgskolen) og musikk og drama (fra Det kunstfaglige fakultet). Innenfor lektorutdanningen 8-13 arbeider vi sammen med andre institutt på samme fakultet og med NT-fakultetet. Vår erfaring er at det er knyttet betydelige utfordringer til å drive utdanningsprogram hvor man må hente undervisningsressurser (les vitenskapelig ansatte) fra andre enheter. Instituttet bruker betydelige ekstra ressurser på å koordinere samarbeidet med de øvrige enhetene enn vi gjør sammenlignet med der vi disponerer de vitenskapelig ansatte selv. Vi opplever: Gjentatte koordineringsmøter uten tilstrekkelige konkrete resultater Manglende oversikt over hvem som skal undervise hvor Gjentatte diskusjoner og uenighet knyttet til omfanget av undervisningsressursene og betalingen for disse Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

10 For ILP manglende innflytelse ved tilsetting i stillinger som skal undervise på våre utdanningsprogram For ILP manglende FoU-fokus for forskningsbasert undervisning FoU-virksomheten for de ansatte styres mest i retning av den virksomheten enheten selv driver ILP opplever også drift og forvaltning av lektorprogrammet for 8-13 som utfordrende og arbeidskrevende, men likevel enklere i forhold til de enheter (institutt) som tilhører vårt eget fakultet (HSL) UiT har en overordnet ambisjon om å ha en nasjonalt ledende lærerutdanning. Ambisjonen gjelder strengt tatt alle utdanningsprogram ved UiT. ILP vil på bakgrunn av egne erfaringer anbefale en faglig organisering som tar utgangspunkt i utdanningsvirksomheten og som samler de faglig ansatte på samme program på samme enhet eller fakultet. Vår erfaring er at det er vesentlig enklere å samarbeide på tvers av enheter med forsknings- og utviklingsarbeid, enn med undervisning. Vi har en rekke vitenskapelig ansatte som har prosjekter på tvers av enheter og institusjoner. Et samarbeid som i stor grad fungere tilfredsstillende. På denne bakgrunn foretrekker ILP en faglig organisering som bygger på prinsippet om faglig integrasjon i den forstand at fakultetene gis et samlet ansvar for hele sin portefølje med utdanningsprogram. Dette betyr igjen at ILP vil anbefale ne forholdsvis smal organisasjonsmodell med få, men store fakultet. Av de foreslåtte modellene anbefaler vi smal modell A. Vi vil sterkt advare mot en modell som skiller humaniora og lærerutdanning fra samfunnsvitenskap. Da åpnes det opp for en diskusjon om den faglige og organisatoriske tilhørigheten for pedagogikk. Pedagogikk defineres tradisjonelt som et samfunnsvitenskapelig fag, men er uløselig knyttet til de ulike lærerutdanningene, spesialpedagogikk, logopedi og veiledningsfag som alle inngår i kjernevirksomheten til ILP. En deling av HSL vil også skille ILP fra fagmiljøene på ISS som vi har et utstrakt samarbeid med, bl.a. innenfor utdanningsledelse. Dersom smal modell A ikke får flertall, vil ILP anbefale en modell hvor HSL holdes samlet og Det Kunstfaglige fakultet og Idrettshøgskolen legges til HSL. Det kunstfaglige fakultet har både faglærerutdanning og PPU, og her kan det ligge til rette for faglige og utdanningspolitiske synergier sammen med ILP. Når det gjelder Idrettshøgskolen underviser mellom 5 og 6 faglige årsverk i kroppsøving og fysisk aktivitet på ILP sine utdanninger. Ingen andre enheter ved UiT henter like mye undervisning fra Idrettshøgskolen. Dersom Idrettshøgskolen opprettholdes under IRS-fakultetet eller legge til et annet fakultet, vil ILP anbefale at de ansatte på kroppsøving tilbakeføres ILP. Vennlig hilsen Odd Arne Thunberg instituttleder Chris Bull-Berg kontorsjef Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

11 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

12 Institutt for språk og kultur Arkivref.: 2017/1244 Dato: Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Høringsuttalelse angående organisering av UiT Norges arktiske universitet Det vises til epost fra fakultetsledelsen datert 17. februar 2017, der instituttene anmodes om å sende inn innspill til rapportene fra arbeidsgruppene som har hatt i oppdrag å vurdere ulike sider ved UiTs organisering. Eposten ble sendt til fagmiljøene ved ISK 21. februar 2017 med svarfrist 1. mars. Ved svarfristens utløp hadde ledelsen mottatt tre tilbakemeldinger fra medarbeiderne ved instituttet, som vedlegges dette høringssvaret. Innledningsvis ønsker ledelsen ved ISK å påpeke det uheldige i at en såpass omfattende og viktig sak som organiseringen av UiT Norges arktiske universitet er lagt opp med såpass korte frister både for arbeidsgruppenes rapportering og for fagmiljøenes mulighet til å sette seg inn i, drøfte og sende inn innspill til rapportene. I lys av dette virker det noe paradoksalt at universitetsledelsen i sitt høringsbrev gir uttrykk for at den ønsker en engasjert debatt og en bred høring, i hvert fall hvis man forstår bred i denne sammenheng som å innbefatte medarbeidere flest ved enhetene. Selv om ledelsen ved ISK mener at arbeidsgruppene har gjort en svært god jobb og vurdert en rekke viktige momenter i sin utredning av de ulike mulighetene for organisering beskrevet i rapportene, er det etter vår oppfatning også klart at det er svært vanskelig å gjøre seg opp et klart inntrykk av de mer langsiktige følgene av å velge de ulike modellene på grunnlag av rapportene. Vi tror dette kan ha virket fremmedgjørende og demotiverende for mange medarbeidere, og de fleste synes da heller ikke å ha funnet det bryet verd å ta stilling til rapportene. Selv om vi har lest begge rapportene med interesse, velger ledelsen i sitt høringssvar i hovedsak å vektlegge rapporten fra arbeidsgruppen som har vurdert ulike modeller for faglig organisering. Vi mener at følgende prinsipper bør tillegges størst vekt i valget av fremtidig organisasjonsstruktur: Fakultetene skal ha faglig nærhet, i betydningen nærhet mellom fakultetsledelsen og den faglige virksomheten Fakultetene skal ha egne styrer, ledet av en ekstern styreleder Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

13 Et fakultet skal drive utdanning fra BA- til PhD-nivå og skal ha fagmiljø som er i stand til å levere utdanning av høy kvalitet. Et fakultet skal ha et PhD-program som oppfyller NOKUTs krav Fakultetet skal ha ansvaret for hele studieporteføljen innenfor sine fagområder Fakultetet skal bidra til å integrere tradisjonelle disiplinfag med profesjonsfag Det er viktig at fakultetsstrukturen er med på å synliggjøre mangfoldet innenfor et breddeuniversitet Det er viktig at fakultetsstrukturen er med på å bidra til større distribusjon av makt, noe som også bedre ivaretar de ansattes medbestemmelse. Det er viktig at fakultetsstrukturen er med på å bidra til utdanning, forskning og formidling av høy kvalitet på alle campus Instituttledelsen er av den oppfatning at faglig nærhet mellom institutt og fakultetsledelse, samt egne styrer der vitenskapelige medarbeidere representeres, er helt avgjørende for at universitetet skal kunne nå sine ambisiøse mål. Hvis enhetene på nivå to blir for omfattende med hensyn til faglig sammensetning vil det etter vår oppfatning bli vanskeligere å opprettholde en løpende dialog mellom enheter og fagmiljøer på nivå 3 og fakultetsnivået, noe som vil være hemmende for fakultetenes mulighet for utvikle og styrke den faglige virksomheten. Det vil også bli vanskeligere å synliggjøre mindre fagmiljø Vi mener også at det er viktig at fakultetene har full råderett over egen studieportefølje, og at fakultetene bør få delegert myndighet til å opprette og nedlegge grader. Dette ville gi større handlingsrom når det gjelder utviklingen av egne studietilbud, og det ville legge til rette for at de faglige medarbeiderne er mer direkte involvert i slike prosesser, samt for å løpende styrke integreringen av disiplinfag og profesjonsfag. Så vidt vi kan se, vil slike vurderinger tale sterkt for en bred snarere enn en smal modell for organiseringen av nivå 2. Vi mener dagens plassering av egne fagområder er rimelig tilfredsstillende, og kan egentlig ikke se at noen av de alternative forslagene til dagens plassering er nevneverdig interessante å få utredet videre. Med vennlig hilsen Eystein Dahl Instituttleder, Institutt for språk og kultur UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

14 Fra: Christine Smith-Simonsen Til: Frode G. Larsen; Sonni Olsen Emne: RE: Organisering av UiT Norges arktiske universitet: Intern høring om rapport fra arbeidsgrupper Dato: 1. mars :12:48 Vedlegg: image001.png Her er CPS innspill til HSL høringsuttalelse Det kunne vært interessant å se en ny universitetsstruktur basert på de 5 tverrfaglige pilarene utmeislet i UiT strategien. I en nå temmelig omorganiseringstrøtt organisasjon er det imidlertid mest hensiktsmessig å gå for en justeringsmodell, dvs en bred modell der man kun justerer litt på eksisterende fakultetsstruktur. Dette også fordi en smal modell med kun tre fakultet oppfattes som en altfor klar sentralisering av makt, og der kontrollspennet fort vil bli forstrekt og avstanden for lang mellom nivåene. En smal modell med 5 fakultet framstår som mer overkommelig, men vil igjen kreve større omstillinger for store deler av organisasjonen. CPS noterer seg videre to ting: - Det er høyst uklart hvordan man har tenkt UB og TMU inn i strukturen. Disse bør være selvstendige enheter. TMU er antydet lagt til den faglige linja. Dette bør også gjelde UB, med den begrunnelse at de faglig sørver alle øvrige enheter ved UiT. Et universitet har slike anomalier som ikke passer inn i fakultetsstruktur, det hverken kan eller bør rasjonaliseres bort. - Det argumenteres med at omorganiseringen er drevet av faglige behov, men det framstår særlig mht smal modell som det først og fremst er adm/styrings behov og argumenter som former de overordnede prinsippene. Det er fx betegnende at Helsefak består tilnærmet urørt i alle fire modellvarianter, og dermed kan det framstå som om hele prosjektet er rettet mot å tilpasse øvrige fakultet til Helsefaks størrelse og behov. Mvh Christine Smith-Simonsen, Director Centre for Peace Studies University of Tromsø 9037 Tromsø, Norway christine.smith-simonsen@uit.no From: Frode G. Larsen Sent: fredag 17. februar :57 To: HSL Instituttledere <instled@hsl.uit.no> Cc: HSL Administrative Ledere <admled@hsl.uit.no>; HSL FAK Ledelse <ledelse@hsl.uit.no>

15 Subject: Organisering av UiT Norges arktiske universitet: Intern høring om rapport fra arbeidsgrupper Hei, Vedlagt følger høringsbrev om rapportene fra arbeidsgruppene som har hatt i oppdrag å vurdere ulike sider ved UiTs organisering. Begge rapportene følger vedlagt, og finnes også tilgjengelig på nett: Rapportene skal behandles av universitetsstyret på et ekstraordinært møte 27. mars. Før styrebehandlingen ønsker universitetsledelsen at det gjennomføres en bred høring som omfatter enheter ved UiT, Studentparlamentet, tjenestemannsorganisasjonene og eksterne samarbeidspartnere. Fakultetet er bedt om å legge opp høringen slik at ansatte og underliggende enheter gis mulighet til medvirkning (for eksempel gjennom møter, via ledere, eller ved bruk av kollegiale organer). Gitt tiden vi har til rådighet frem til høringsfristen legger fakultetsledelsen opp til følgende prosess: Instituttene/sentrene er ansvarlig for å videreformidle til sine fagmiljø, og å legge opp til en intern prosess som sikrer mulighet til medvirkning for ansatte ved egen enhet Høringen vil tas opp som tema på instituttledermøtet 27. februar Instituttene/sentrene har frist til fredag 3. mars for å komme med sine innspill til fakultetet I høringsbrevet understreker universitetsledelsen at det styret vil bli bedt om å ta stilling til på sitt møte 27.mars ikke vil være endelige forslag til full organisasjonsstruktur, men prinsipper og overordnede modeller for organisering, samt andre sentrale føringer for det videre arbeidet. Basert på styrets behandling vil det deretter bli foretatt en utredning som skal munne ut i konkrete forslag til organisasjonsstruktur og løsninger for campusorganiseringen ved UiT Norges arktiske universitet. Dette forslaget vil i sin tur bli sendt ut på en ordinær høring før den planlagte behandlingen i styrets møte i juni. Vennlig hilsen Frode

16 H ø r i n g s s v a r n o t a t Til: HSL-fakultetets ledelse Fra: Senter for samiske studier Dato: 2.mars 2017 Organisering av UiT Intern høring om rapporter fra arbeidsgrupper Senter for samiske studier viser til Fakultetsledelsens mail av vedrørende høring om organisering av UiT Norges arktiske universitet, vedlagt Universitetsledelsens brev av med vedlagte dokumenter fra Faglig organisering 2017: Rapport av fra intern arbeidsgruppe faglig organisering Rapport av fra internarbeidsgruppe campus Senter for samiske studier viser til at Universitetets strategi med hensyn til samiske forhold bygger på to prinsipper som er gjensidig avhengige av hverandre, og som må ivaretas samlet når det gjelder den framtidige organiseringen av UiT: 1. Integrering av samiske spørsmål inn i den fagporteføljen universitetet til enhver tid besitter, så langt det er strategisk, faglig, kapasitetsmessig og praktisk ønskelig og mulig. Dette sett dels også i et grenseoverskridende urfolksperspektiv (Integrasjonslinjen). 2. En samling (tverrfaglighet), fagliggjøring, spissing, synliggjøring og utvikling av samiske forhold i Senter for samiske studier i et regionalt, nasjonalt og grenseoverskridende urfolksperspektiv (Spydspisslinjen). Senter for samiske studier har i sin virksomhet så langt hatt et geografisk nedslagsfelt i sitt arbeid som kan grovt sett kan deles inn i Sápmi (naturlig nok med vekt på de samiske områdene i Norge), Barentsregionen, Arktis (nordområdene i et sirkumpolart perspektiv) og andre urfolksområder i et globalt perspektiv. Når det gjelder den framtidige organiseringen av UiT, vil vi uttrykke følgende prinsipper som viktige for Senter for samiske studier: A. At det legges til rette for en sterkere tverrfakultær tilnærming for senterets framtidige virksomhet. Derfor mener vi at det vil være en styrke om humaniora og samfunnsfag organiseres i samme fakultet som senteret. Dette gjelder uansett modell. B. At senteret må være i stand til å samhandle internt på fakultetet, på tvers av fakultære grenser og eksternt mot andre samiske partnerinstitusjoner. Færre fakulteter enn i dag, er derfor hensiktsmessig for å oppnå dette. I denne sammenheng vil vi også understreke viktigheten av at UiT får ankerfeste i den virksomhet som utøves av samiske institusjoner utenfor universitets- og høgskolesektoren. Senteret har hatt dette som en målsetting over flere år, og opplever en økende aksept og vilje til samarbeid blant disse. C. At den samiske- og urfolksdimensjonen blir synlig på alle campusene til universitetet. Senter for samiske studier har merket seg introduksjonen av «School-ordninger» som instrument for å sikre og utvikle noen av dagens merkevarer på UiT. Senterets virksomhet er en slik merkevare sett i et «spydspisslinje-perspektiv», som også vil bli styrket ved at «integrasjonslinjen» blir fastholdt og utviklet også i framtiden. Sven-Roald Nystø Fungerende faglig leder

17 Fra: Ann Therese Lotherington Til: Frode G. Larsen Emne: Re: Organisering av UiT Norges arktiske universitet: Intern høring om rapport fra arbeidsgrupper Dato: 22. februar :55:47 Vedlegg: F68B300E-B265-4C33-A2B8-302A1C3F3E52[18].png Takk for muligheten til å bidra i høringen angående ny organisasjonsstruktur for UiT. Saken ble tatt opp på Stabsmøte i dag, onsdag Alle med tilknytning til Kvinnforsk fikk høringsdokumentene på e-post på fredag, og alle som ikke hadde mulighet til å delta på Stabsmøtet kunne sende inn merknader. Stabsmøtet valgte å gi en forenklet uttalelse om modellen med tre fakulteter. Fordeler: Det vil bli enklere for Kvinnforsk å ivareta alluniversitetsfunksjonen Kvinnforsk vil (høyst sannsynlig) være tilknyttet det fakultet der det meste av vår aktivitet foregår (Samfunnsvitenskap, Humaniora, Kunst, Jus) Ulemper: Stor avstand fra «Bunn» til «topp» - problematisk styringsstruktur Fare for at Senteret blir en frittsvevende satellitt uten klar forankring Med vennlig hilsen/sincerely Ann Therese Lotherington Professor and Head of Department Centre for Women s and Gender Research UiT, the Arctic University of Norway PO. Box 6050 Langnes 9037 Tromsø Tel: Mobile: ann.t.lotherington@uit.no From: "Frode G. Larsen" <frode.larsen@uit.no> Date: fredag 17. februar To: HSL Instituttledere <instled@hsl.uit.no> Cc: HSL Administrative Ledere <admled@hsl.uit.no>, HSL FAK Ledelse <ledelse@hsl.uit.no>

18 Subject: Organisering av UiT Norges arktiske universitet: Intern høring om rapport fra arbeidsgrupper Hei, Vedlagt følger høringsbrev om rapportene fra arbeidsgruppene som har hatt i oppdrag å vurdere ulike sider ved UiTs organisering. Begge rapportene følger vedlagt, og finnes også tilgjengelig på nett: Rapportene skal behandles av universitetsstyret på et ekstraordinært møte 27. mars. Før styrebehandlingen ønsker universitetsledelsen at det gjennomføres en bred høring som omfatter enheter ved UiT, Studentparlamentet, tjenestemannsorganisasjonene og eksterne samarbeidspartnere. Fakultetet er bedt om å legge opp høringen slik at ansatte og underliggende enheter gis mulighet til medvirkning (for eksempel gjennom møter, via ledere, eller ved bruk av kollegiale organer). Gitt tiden vi har til rådighet frem til høringsfristen legger fakultetsledelsen opp til følgende prosess: <!--[if!supportlists]--> <!--[endif]-->instituttene/sentrene er ansvarlig for å videreformidle til sine fagmiljø, og å legge opp til en intern prosess som sikrer mulighet til medvirkning for ansatte ved egen enhet <!--[if!supportlists]--> <!--[endif]-->høringen vil tas opp som tema på instituttledermøtet 27. februar <!--[if!supportlists]--> <!--[endif]-->instituttene/sentrene har frist til fredag 3. mars for å komme med sine innspill til fakultetet I høringsbrevet understreker universitetsledelsen at det styret vil bli bedt om å ta stilling til på sitt møte 27.mars ikke vil være endelige forslag til full organisasjonsstruktur, men prinsipper og overordnede modeller for organisering, samt andre sentrale føringer for det videre arbeidet. Basert på styrets behandling vil det deretter bli foretatt en utredning som skal munne ut i konkrete forslag til organisasjonsstruktur og løsninger for campusorganiseringen ved UiT Norges arktiske universitet. Dette forslaget vil i sin tur bli sendt ut på en ordinær høring før den planlagte behandlingen i styrets møte i juni. Vennlig hilsen Frode