KrFUs manifest om asyl og innvandring 2015

Transkript

1 KrFUs manifest om asyl og innvandring 01

2 Innledning Kristelig Folkepartis Ungdom bygger sin politikk på den kristendemokratiske ideologi. Denne ideologien består av et sett grunnleggende verdier og prinsipper som sammen angir hvordan et godt samfunn for alle kan bygges og organiseres. Vårt verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter. Verdigrunnlaget har sin forankring i det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret. Fra disse grunnverdiene kan vi utlede flere prinsipper for hvordan samfunnet kan organiseres. Ut fra de kristendemokratiske grunnverdiene og prinsippene skapes en god og helhetlig politikk for hele samfunnet. Norge og verden Verdens befolkning er mer mobil en noensinne; vi reiser mer enn vi gjorde tidligere og flytter fra land til land mer enn før. I dag lever 1 millioner mennesker, eller,1 % av jordens befolkning, utenfor sitt hjemland. Muligheten til å reise fra et land og andres mulighet til å komme til et land gjør at kulturer er i utvikling og samfunn fornyes. Den mest alvorlige delen av dette bildet er antallet flyktninger. I dag ser verden de største flyktningstrømmene etter. verdenskrig, og i 01 var 1, millioner mennesker på flukt fra krig og kriser. Bak disse tallene skjuler det seg ufattelige menneskelige lidelser. Bare det siste året er millioner flere mennesker på flukt, og mye tyder på at det vil bli flere flyktninger fremover. Konfliktene i Palestinske områder, Afghanistan, Syria, Somalia og Sudan tvinger millioner vekk fra hjemmene sine og fra landet sitt. prosent av disse blir tatt i mot i utviklingsland; og siden 0 har Norge kun tatt i mot. På den andre siden finner man arbeidsinnvandrerne, de som flytter til et annet land, på permanent eller midlertidig basis for å arbeide. I dag arbeider millioner mennesker i andre land enn hjemlandet. Gjennom blant annet prinsippet om fri bevegelse i EØS-avtalen, får over fremmedarbeidere jobb i Norge hvert år. Dette er avgjørende for deler av det norske næringslivet, og gir muligheter til å dele nyttig kunnskap og kompetanse på tvers av landegrenser og kontinenter. Samtidig er det millioner av mennesker som søker et verdig liv; som søker seg bort fra fattigdom, sult, eller forfølgelse på grunn av politisk og religiøs tilhørighet. Dette er personer som reiser med eller uten familie til naboland eller til andre siden av verden, og som vi i Norge må stå forberedt til å ta i mot på en god og rettferdig måte. Omtrent 000 mennesker søker hvert år om asyl i Norge. Og til tross for at flyktningstrømningen globalt øker, har antallet flyktninger som søker asyl i Norge vært stabilt siden 0. Grunnlaget for opphold gis på bakgrunn av behov for beskyttelse eller særskilte humanitære grunner. Behovet for beskyttelse er regulert ved utlendingsloven i samsvar med

3 internasjonale forpliktelser gjennom blant annet FNs flyktningkonvensjon og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Antall kvoteflyktninger i dag. Alt. 1: At Norge skal ta i mot 000 kvoteflyktninger årlig. Alt. : At Norge skal ta i mot 000 kvoteflyktninger årlig. Alt. A: For å hjelpe flest mulig i akutte situasjoner skal det legges til rette for midlertidig opphold, med lavere krav til oppholdsstandard. Alt. B: I størst mulig grad sørge for fast opphold til flyktninger som søker beskyttelse. At barn, kvinner og syke skal prioriteres når søknader om beskyttelse vurderes. Uavklart identitet I vurderingen av om asylsøkere har rett til opphold, er det en rekke hensyn som må tas, blant annet innvandringsregulerende hensyn. Et tungtveiende hensyn er knyttet opp mot asylsøkerens identitet. Informasjon om identitet kan ofte være vanskelig å fremskaffe bevisgrunnlag for, noe som skaper store problemer både for myndighetene og den enkelte søker. Grunner kan være at søkeren ikke har identifikasjonspapirer, og ikke klarer å fremskaffe dette grunnet mangel på fungerende sentraladministrasjon i hjemlandet, eller andre årsaker. Noen ganger kan myndighetene være tilbakeholde med å kontakte hjemlandet ut av hensyn til søkerens sikkerhet. Ut over dette kan det forekomme tilfeller der søker med hensikt tilbakeholder informasjon og holder sin identitet skjult. KrFU mener derfor det er viktig med raske asylintervju, slik at en søker ikke blir påvirket av hva andre forteller om intervjuene, hva som kan lønne seg å si og så videre. Å bli intervjuet så fort som mulig etter at man har ankommet landet, minsker muligheten for ytre påvirkning. Det første asylintervjuet må være mer omfattende enn i dag, slik at relevante fakta fremkommer på et tidlig tidspunkt. Å etablere en ny mottaksstruktur vil vær en mulig løsning. En differensiert mottaksstruktur er et virkemiddel vi bør ta i bruk. Det går ut på å dele inn i ordinære mottak, returmottak og integreringsmottak. Ordinære mottak er for asylsøkere som nettopp har ankommet landet, i påvente av intervju og avklaring av status. Returmottaket vil være for personer som har fått avslag, i påvente av retur, og integreringsmottaket for personer som har fått opphold og venter på å bli bosatt. Vårt mål er at personer som har fått opphold i landet skal bli bosatt i en kommune med en gang, slik at de raskt kan integreres i lokalsamfunnet. At alle asylsøkere skal få intervju minst innen de første månedene av oppholdet i landet.

4 Styrke tilbudet om fri rettshjelp for asylsøkere. Etablere en differensiert mottaksstruktur med ordinære mottak, returmottak og integreringsmottak Statsborgerskap Etter å ha oppholdt seg i Norge i til sammen syv år, har en innvandrer mulighet til å søke statsborgerskap. For å få en slik søknad godkjent er det en rekke kriterier som må være oppfylt. Blant annet må søker være over 1 år, oppfylle vilkårene for permanent oppholdstillatelse og ha fylt kravene for norskopplæring. Alternativ tekst 1: For å sikre at alle som søker om å bli statsborger i Norge har tilstrekkelig kunnskap om det norske samfunnet og språk. Dette er grunnleggende viktig for å kunne delta i samfunnet og ha forståelse for måten det fungerer og er innrettet på. Derfor mener KrFU at alle som søker statsborgerskap må, for å kunne få søknaden godkjent, bestå en test i norsk og samfunnsfag. Denne testen skal være på norsk. Alternativ tekst : Det er viktig å sikre at alle som søker om å bli statsborger i Norge har tilstrekkelig kunnskap om det norske samfunnet og språk. Slik kunnskap kommer gjennom målrettet integrering og deltakelse i samfunnet, både gjennom arbeid og det sivile samfunn. KrFU mener dette er kunnskap som ikke kan måles i en test, og mener derfor ikke at dette er veien å gå. Alt. 1: Innføre en obligatorisk samfunnsfagstest på norsk for alle som søker om norsk statsborgerskap. Alt. : At ikke bestått norsktest og samfunnsfagstest skal være et krav for statsborgerskap. Asylbarn De siste årene har vi sett flere eksempler på saker der familier som har bodd lenge i Norge, ofte etter å ha fått avslag på sin asylsøknad, blir sendt ut av landet. Flere av sakene omhandler barn som er født i Norge, som aldri har kjent noe annet land, og som har bodd her i helt opp mot ti år. Det er viktig å verne om asylinstituttet. Det er kun dem som har gyldig grunn til opphold, som skal få innvilget asyl. Dem som ikke har grunnlag for beskyttelse, må reise hjem. KrFU mener asylsøkere raskere må få svar på sin søknad om asyl. Mennesker som får opphold i

5 landet skal bosettes og integreres i det norske samfunnet, og dem som ikke får opphold skal raskest mulig reise ut av landet. KrFU er fornøyd med at KrF gjennom samarbeidsavtalen med Venstre og regjeringen fikk gjennomslag for å innføre en engangsløsning for en gruppe lengeværende barn og deres nærmeste familie. Det er også enighet om en varig forskrift som har gitt grunnlag for en mer human behandling av lengeværende asylbarn gjennom endringen av utlendingsforskriftens -, som trådte i kraft. desember 01. Dette har bidratt til en mer rettferdig og human behandling av lengeværende asylbarn og deres familier. Barn som har bodd mange år i Norge, kan ha grunnlag for tillatelse på grunn av sin sterke tilknytning til landet. Det er imidlertid ingen ordninger som sikrer at det gjøres oppdaterte vurderinger av om familiene kvalifiserer for tillatelse på dette grunnlaget før en eventuell tvangsutsendelse. Familiene har tidligere fått avslag på asylsøknaden, og har etter norske myndigheters syn ikke beskyttelsesbehov. Dette er imidlertid et helt annet spørsmål enn vurderingen av om det skal gis tillatelse på grunn av barns tilknytning. Dette blir bare vurdert dersom familien selv sender inn en omgjøringsbegjæring. Familiene får ingen informasjon om regelverket og hvilken informasjon og dokumentasjon som har betydning for vurderingen av saken, eller bistand til å utforme juridisk argumentasjon. Grunnlaget for tillatelsen etableres nettopp ved at det går tid, og det er et stort behov for oppdaterte vurderinger av om familien kvalifiserer for tillatelse. KrFU mener derfor det bør settes en «utløpsdato» på asylavslag, og en grense for hvor lang tid det kan gå før det må gjøres en oppdatert vurdering før en eventuell tvangsutsendelse. - At saksbehandlingstiden blir mer effektiv - At barn som har fått endelig avslag på asylsøknaden prioriteres for tvangsretur - At sakene skal behandles i nemdmøte, med personlig oppmøte som hovedregel - At UNE skal av eget tiltak gjøre en ny oppdatert vurdering av om det foreligger grunnlag for opphold før utsendelse, dersom avslaget er over ett år gammelt

6 Enslige mindreårige asylsøkere Enslige mindreårige asylsøkere er en spesielt sårbar gruppe. De har ofte hatt svært traumatiske opplevelser i hjemland eller på reisen og har behov for et trygt og godt omsorgstilbud. Om lag ti prosent av alle asylankomster til Norge i perioden har vært enslige mindreårige asylsøkere. De fleste har kommet fra Afghanistan og Somalia. I samme periode har ca. prosent av enslige mindreårige fått opphold i Norge i form av beskyttelse eller humanitære tillatelser. Inkludert i dette tallet er ungdommer som har fått tidsbegrenset opphold fram til fylte år, som utgjør litt over tre prosent av enslige mindreårige som søkte asyl i Norge. Det forsvinner årlig rundt 0 barn og ungdommer fra asylmottak. En del av ungdommene kan ha blitt trukket inn i kriminelle miljøer og blitt utnyttet eller utsatt for kriminelle handlinger, som for eksempel menneskehandel. Enslige mindreårige asylsøkere med midlertidig opphold eller med avslag kan være i spesiell høy risiko for rekruttering, fordi de ofte er preget av manglende framtidsutsikter og ofte ser det som uaktuelt å vende tilbake til hjemlandet. - At ansvaret for barn mellom 1- år overføres til Barnevernet for å sikre god barnefaglig kompetanse og at barna får faste, stabile omsorgspersoner så lenge de er i Norge - At midlertidig tillatelser i medhold av utlendingsforskriftens - mellom 1- fjernes. Ungdommene må enten returneres til omsorgspersoner i hjemlandet eller gis ordinær tillatelse etter lovens. - At én person skal ha hovedansvaret for å følge opp saken når en enslig mindreårig forsvinner fra asylmottak eller botiltak i barnevernets regi. - At rolleforståelsen må forbedres innen hver enkelt etat og på tvers av etatene for å oppnå en effektiv håndtering av forsvinningssakene, og hindre ansvarspulverisering. - At det opprettes menneskehandelteam på transittmottak, og at kompetansen på menneskehandel styrkes på alle mottak. - At alle enslige mindreårige asylsøkere blir fulgt opp av frivillige faddere, rekruttert gjennom ulike frivillige organisasjoner Bosetting Det bor innvandrere i alle landets kommuner, og det er det offentliges ansvar å bosette flyktninger som har vært på mottak og fått opphold. Per i dag har likevel prosent av flyktningene på mottak ikke fått en kommune å flytte til, og i 01 var den gjennomsnittlige ventetiden på å bli bosatt, måneder etter å ha fått innvilget søknaden. Så lang ventetid på bosetting er noe alle parter taper på. Å ta i mot flyktninger er et nasjonalt ansvar og det krever at kommunene har de ressurser og viljen det kreves til å gjøre nettopp dette. I dag er dette en frivillig oppgave for kommunene. Hver kommune bestemmer selv om de ønsker å ta imot flyktninger, og også hvor mange. For hver flyktning som blir bosatt får kommunene et integreringstilskudd som varer i fem år. Det er helt essensielt å bosette flyktninger raskt. Det er i kommunene integreringen foregår det er her man får mulighet til å gå på norskkurs, skole og får arbeid,

7 og blir en del av et lokalsamfunn. Alternativ tekst 1: Det å skulle bosette flyktninger er en omfattende oppgave, som økonomisk kan være krevende også utover integreringstilskuddet. Det er viktig at flyktninger bli bosatt i kommuner som ønsker å ta dem i mot, altså der det både er evne og vilje. Derfor bør bosetting fremdeles være en oppgave kommunene tar på seg frivillig. Kommuner som velger å ta imot flere flyktninger enn det de blir forespurt om, skal få et ekstra tilskudd. Alternativ tekst : Det er et stort behov for å få bosatt flere flyktninger. Avtalen mellom kommunesektoren og staten om å bosette.000 flyktninger i 01 ble ikke fulgt opp 0 kommuner tok i mot. flyktninger. For å motvirke et for stort etterslep og bosette flest mulig bør staten kunne pålegge kommuner som egner seg å bosette flyktninger. Alternativ tekst : Dagens situasjon for flyktninger som venter på å bli bosatt er ganske fastlåst. Det er i realiteten kommunene som ukoordinert styrer bosettingen av asylsøkere med opphold, og alt for mange blir sittende passivisert som venteklienter på mottak i stedet for selv å kunne ta et større ansvar for å komme i gang med egne liv i Norge. En mulig vei er at flyktninger i større grad får mulighet til å bosette seg selv, og at pengene følger flyktningene. Dermed blir flyktningene gitt innflytelse over sitt eget liv, noe som også vil styrke integreringen. Samtidig er det viktig å sørge for at bosettingen er av god kvalitet, og at flyktninger som blir bosatt raskt skal få muligheten til integreres i lokalsamfunnet. For KrFU er det viktig at integreringen starter så tidlig som mulig. En differensiert mottaksstruktur er et virkemiddel vi bør ta i bruk. Her vil det være integreringsmottaket for flyktninger som har fått opphold og venter på å bli bosatt. I slike mottak vil det være mulig å starte integreringen allerede før man får en kommune å bo i. - Alternativ 1: At bosetting av flyktninger fortsatt skal være en frivillig oppgave for kommunene. - Alternativ : At staten skal kunne pålegge kommuner som egner seg å bosette flyktninger. - Alternativ : At flyktninger som er i stand til det skal få mulighet til å bosette seg selv, og at pengene skal følge flyktningen. - Innføre en differensiert mottaksstruktur med rask utbyggelse av integreringsmottak, slik at flyktninger som har fått opphold kan få startet integreringen i påvente av bosetning. Familiegjenforening Familiegjenforening innebærer at et familiemedlem i utlandet får komme til Norge for å bo sammen med ett eller flere familiemedlemmer som er bosatt i Norge. Den personen som søkeren ønsker å bli gjenforent med eller å etablere familieliv med kalles videre i teksten

8 referanseperson. Dette gjelder først og fremst nære familiemedlemmer som ektefelle/partner, barn eller samboere. Personer som søker familiegjenforening kan være i mange ulike situasjoner. KrFU ønsker å legge til rette for at familier skal kunne leve sammen, og at prosessen frem mot oppholdstillatelse er ryddig og effektiv. I dag opplever alt for mange en lang ventetid fra søknad til oppholdstillatelse. I dag må familier vente rundt 1 måneder før de får endelig svar. Dette gjør at livene til mange familier blir satt på vent. Samtidig vet vi at muligheten til familiegjenforening også kan brukes mot sin hensikt. For eksempel ved proformaekteskap, som innebærer at en søker gifter seg i den hensikt å få opphold i landet, at søkeren ikke biologisk er i familie med referansepersonen. UDI har også opplevd økning i henvendelser knyttet til tvangsekteskap i forbindelse med familiegjenforening. KrFU ønsker en human og rettferdig innvandringspolitikk. Det innebærer at dem som har grunnlag til å få opphold skal få det, samtidig som dem som ikke har grunnlag for opphold må reise tilbake til hjemlandet eller få avslag på oppholdstillatelse. Vi mener derfor det er viktig at alle får en individuell behandling av sin søknad. UDI må ha nødvendige ressurser til å oppklare fakta i tvilstilfeller, både der en oppklaring vil føre til avslag og innvilgelse. I samarbeidsavtalen mellom Solberg-regjeringen, KrF og Venstre ble det enighet om å heve underholdskravet til lønnstrin. Dette er et krav til inntekt for å få innvilget søknad om familiegjenforening. Et høyt underholdskrav vil føre til at unge mennesker vil få en større utfordring med å møte kravene som blir stilt for familiegjenforening. Dette mener vi er urimelig dersom søkeren og referansepersonen vil kunne forsørge seg selv i Norge. Vi mener dette bør være hovedregelen og ikke unntaket fra underholdningskravet. - At ventetiden normalt skal ligge på måneder, og at det etableres en makstid på 1 måneder. - At underholdskravet skal ligge på % av lønnstrinn i statens lønnsregulativ, samt at det kan gjøres unntak dersom familien vil kunne forsørge seg selv - Alt. 1 o At DNA-testing skal brukes ved tvilstilfeller som kan bidra til å oppklare tvil om identitet eller familierelasjoner. - Alt. o At DNA-testing skal benyttes ved søknader fra de landene der flest søker om familiegjenforening fra. - At aldersgrensen for familiegjenforening skal være år - Innføre kjærlighetsvisum i Norge Konvertitter

9 Tros og samvittighetsfrihet er godt forankret i folkeretten (menneskerettighetserklæringen ), internasjonalt (den europeiske menneskerettighetskonvensjonen ) og nasjonalt (grunnloven 1, 0, 1). I disse regelverkene forstås trosfrihet omfatter «frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.» Selv om retten til å ha, velge, gi uttrykk for, utøve og skifte religion er godt forankret i menneskerettighetene, i mange land i verden er virkeligheten langt fra fri utøvelse av religion. Forfølgelse på grunn av tro og livssyn er et økende problem verden må forhold seg til. Flyktningkonvensjonen anerkjenner denne virkeligheten og har inkludert religion blant årsakene for å bli forfulgt, slik at man har rett på internasjonal beskyttelse. Som undertegner av de internasjonale og regionale konvensjoner har Norge plikt til å gi opphold til asylsøkere som påberoper seg beskyttelse på grunnlag av frykten for forfølgelse på grunn av tro. De siste årene har vi sett mange saker hvor asylsøkere har konvertert fra islam til kristendom med bakgrunn fra land som Iran, Irak, Afghanistan, Eritrea. Det finnes mange varianter av konverteringssaker. Noen konverterer på veien til Norge, mens andre konverterer i Norge. Konverteringen må leses i sammenheng med at asylsøkerne møter et nytt samfunn med mulighet å velge/skifte tro for første gang. Konvertittene får nye venner og blir med i kristne menigheter og forsamlinger i nærområdet. Ofte har menigheten tiltro til at konverteringen er reell, men ikke offentlige instanser. Konverteringen kan bli sett på som et strategisk valg for å oppnå oppholdstillatelse og at konverteringen dermed ikke er ekte. Konvertittene forteller sine historier som prester, pastorer, ledere, venner og menigheter nær dem kan bekrefte. I intervjuene stilles kunnskapsspørsmål om kristen tro og kirker i Norge. Noen av spørsmålene kan være vanskelige. Når de nylig konverterte asylsøkerne strever i intervjuet, kan det lett tas som bekreftelse på manglende troverdighet. Det kan bidra til avslag og uttransportering. I en konverteringssak kontrolleres det om søkeren virkelig risikerer forfølgelse (sannsynlighetsvurdering) og om søkeren er reell konvertitt (troverdighetsvurdering). Det problematiske med disse sakene er at i mange tilfeller kommer enten selve konversjonen eller informasjon om dette etter avslag i asylsøknaden. Grunnen til at informasjon om

10 konversjonen ikke har kommet tidligere, er fordi man ikke har spurt om asylsøkers religiøse tilknytning i første intervju hos politiet. - At alle asylsøkere skal blir grundig spurt om religiøs tilknytning i første asylintervju. - At alle konverteringssaker blir behandlet i fullnemd med personlig oppmøte hvor klagerne får mulighet til å forklare seg. - At det skal legges mer vekt på den følelsesmessige konverteringsopplevelsen og veien til konversjon, enn på faglige spørsmål om kristendommen i nemdmøtene. - At nemnd skal inneholde personer med teologisk kompetanse. - At vitnemål og dokumenter fra menighetene skal vektlegges. - At kirken, UNE og UDI lager retningslinjer som gjelder for alle konverteringssaker. Arbeidsinnvandring Antallet innvandrere som kommer til Norge som arbeidsinnvandrere eller gjennom familiegjenforening er mange ganger større enn menneskene som kommer til Norge på flukt. Gjennom EØS-avtalen deltar Norge i det frie markedet, som innebærer fri bevegelse av arbeidskraft, kapital, varer og tjenester. Arbeidsinnvandring er positivt for det norske samfunnet, i form av større mangfold og bredere kompetanse. I en stadig mer globalisert verden må vi legge til rette for at folk kan bevege seg over landegrenser, og skape seg en fremtid der de ønsker å etablere seg. Fri bevegelighet kan også føre med seg noen negative konsekvenser. I utfordrende økonomiske tider og når arbeidsledigheten i Europa er høy, er det naturlig at mennesker søker arbeid i andre land. Det medfører en strøm med arbeidsinnvandrere til landet som ikke har den kompetansen som er etterspurt i det norske arbeidsmarkedet. En del drar tilbake til hjemlandet, mens andre blir i håp om å få seg arbeid. I noen tilfeller vil det også være mer lønnsomt å leve av tigging, enn å være i hjemlandet. KrFU mener vi har et ansvar for dem som oppholder seg i landet. Vi mener sosial nød bekjempes med tiltak for å forhindre fattigdom, fremfor forbud og utestengelse. Vi mener det er feil å forby det å be om hjelp gjennom tigging og vil derfor oppheve dagens kommunale mulighet til å forby tigging. Vi mener også storbyene i større grad må stille opp ved å ha tilstrekkelig sanitetsforhold. KrFU mener alle som oppholder seg i landet må få tilgang til helt nødvendig helsehjelp, uten å måtte betale for det. I situasjoner som kan være avgjørende for liv eller død, har vi et moralsk ansvar for å stille opp uavhengig av personens økonomiske evne.

11 En annen utfordring er knyttet til svart arbeid. Kombinasjonen av innleiing av utenlandsk arbeidskraft og unndragelse av skatteinntekter er svært alvorlig. Statens skatteinntekter reduseres og grunnlaget for velferden svekkes, konkurranseforhold mellom bedrifter som driver hvitt og de som driver svart blir ulike, og respekten for lover og regler undergraves. I tillegg er ofte arbeidsforholdene og arbeidsmiljøet for disse arbeiderene kritikkverdig. - At Norge fortsatt skal delta i EØS og Schengen-samarbeidet - At det blir enklere for næringslivet å tiltrekke seg høykompetent arbeidskraft fra andre land - At prosessen for godkjenning av utenlandsk utdannelse skal bli mer effektiv - At muligheten for kommunalt tiggerforbud oppheves - At storbyene i større grad må ha tilstrekkelig sanitetsforhold - At nødvendig helsehjelp skal være gratis, uavhengig av oppholdstillatelse - At det gjennomføres holdningsskapende tiltak som kan bevisstgjøre forbrukerne på at kjøp av svarte varer og tjenester er ulovlig og innebærer støtte til kriminell virksomhet. - At Oslo kommunes nye krav i standardkontraktene for offentlige innkjøp blir gjort gjeldende for alle offentlige innkjøp over en viss størrelse.