Langt igjen I forhold til utdanning og arbeid er funksjonsnedsettelse en risikofaktor. Toril Heggen Munk

Transkript

1 Langt igjen I forhold til utdanning og arbeid er funksjonsnedsettelse en risikofaktor Toril Heggen Munk

2 Abnormskolekommissionen 1877: 2). For aandssvage Børns Vedkommende kunde det ved første Øiekast synes gavnligt, at de saameget som mulig ferdedes mellem andre Mennesker, navnlig da med jevnaldrende. Men Sagen er, at de vanskelig ville finde sig til rette mellom sine jevnaldrende. De have et lidet Børns Tanke i et utviklet Legeme

3 Abnormskolekommissionen 1877: 2). For aandssvage Børns Vedkommende kunde det ved første Øiekast synes gavnligt, at de saameget som mulig ferdedes mellem andre Mennesker, navnlig da med jevnaldrende. Men Sagen er, at de vanskelig ville finde sig til rette mellom sine jevnaldrende. De have et lidet Børns Tanke i et utviklet Legeme

4 Simonsen (1999) påpeker hvordan en straks etter innføringen av folkeskolelovene i 1889 ble opptatt av å skille ut de elevene som ikke hørte hjemme i den vanlige skolen. Segregeringen var nå satt i system.

5

6

7 Spesialskoler/institusjoner O Åndsvake/psykisk utviklingshemmede/utviklingshemmede O Vanføre av ulike grunner

8 Bilde i brosjyre fra Kirke- og undervisningsdepartementet (1950)

9 St.meld. nr. 88 ( ) Tilhørighet i et sosialt fellesskap, delaktighet i fellesskapets goder og medansvar for fellesskap og forpliktelser. Spesialskoleloven ble opphevet, og bestemmelser om spesialundervisning ble inkludert i Grunnskoleloven og Lov om videregående opplæring.

10 På 1990-tallet ble de statlige spesialskolene nedlagt. Et viktig prinsipp i den nye tankegangen er normalisering. (St.meld. nr. 88 ( ))

11 Fra 1997 ble tanken om en inkluderende skole lansert gjennom et læreplanverk som understreket at elevar med særskilde opplæringsbehov skal ta del i det sosiale, faglege og kulturelle fellesskapet på ein likeverdig måte (KUF 1996).

12 For å møte kravet om et tilfredsstillende kunnskapsnivå i skolen får spesialpedagogikken i oppgave å utføre seleksjon. Dette indikerer at det eksisterer spesialpedagogisk praksis i skolen som imøtekommer lærernes og skolens behov like mye som elevenes behov (Nordahl 2000).

13 Forskarane hevdar at sambandet mellom skulesegregering og sentralitet er eit uttrykk for meir skuldast praktiske og økonomiske tilhøve og ikkje barnas behov (Tøssebro & Ytterhus 2005).

14 Lisboa-erklæringen 2007 Unge med funksjonsnedsettelse fra 29 land var samlet til et møte i Portugal i september 2007 og kom med denne erklæringen. "Vi ser en rekke fordeler ved inkluderende opplæring: vi tilegner oss større sosiale egenskaper, får mer erfaring, lærer hvordan vi skal takle den virkelige verden, og vi må skaffe oss og kunne samhandle med både funksjonshemmede og funksjonsfriske venner."

15 Oslo (ANB-NTB): Flere elever begynner på spesialskoler og i spesialklasser. Publisert :53 Oppdatert :57 Seniorrådgiver Svein Nergaard ved Lillegården kompetansesenter Skolene tar ut elever som bråker eller trekker ned skolenes resultater. Som regel heter det at det skjer til elevenes beste, sier Nergaard. (ANB-NTB) skriver Kommunal Rapport på sine nettsider.

16 Politikerne hører på administrasjonen og bevilger penger til spesialskolen Foreldre ønsker det beste for sine barn Skoleledelsen sier: Foreldrene ville det derfor har vi dette tilbudet. Foreldrene velger forsterket skole/spesialskolen/grupp en. Kommunen tenker økonomi Vi kan tilby dere det aller beste på tilbudet ved x-skolen eller i Y-gruppen Foreldre blir ikke alltid opplyst om retten til å gå på nærskolen samtidig som de har krav på spesialundervisning

17

18 Den heldige med funksjonsnedsettelse O Har foreldre med høy utdannelse O Bor sammen med begge foreldrene O Bor i en kommune med høyt utdannelsesnivå Den uheldige med funksjonsnedsettelse O Bor i mindre sentrale strøk O Har foreldre med lav utdannelse O Bor sammen med bare en forelder Langt igjen

19 Det er i altfor stor grad avhengig av foreldre og bosted hvilke muligheter du har som elev. Dette til tross for at vi har et tydelig lovverk!

20 By og land Sentrale strøk O Det opprettes spesialskoler i større grad ren segregering, Oslo er en værsting. Mindre sentrale strøk O Det opprettes ikke spesialskoler, men elever med funksjonsnedsettelser er like segregerte fra andre elever Langt igjen

21 Det er en vedtatt og villet politikk at vi ikke skal ha spesialskoler. Lovverket skal sikre elevers rett til å gå på nærskolen. Hvorfor er det så flere elever i spesialskole i dag enn da vi la dem ned for mange år siden?

22 Langt igjen

23 Langt igjen

24 Til tross for at menneskerettighetene og norsk lov slår fast at ingen skal diskrimineres i utdanning og arbeidsliv, er virkeligheten annerledes. Mange funksjonshemmede mangler de samme mulighetene til utdanning og arbeid som andre har. Vi opplever at de stenges ute på grunn av diskriminerende holdninger, liten fleksibilitet og manglende tilrettelegging.

25 Hva sier lovene? O Opplæringsloven O Plan- og bygningsloven O Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven O FNs menneskerettigheter Alle lovene fastslår retten til å leve i et inkluderende samfunn, hvor mennesker med funksjonsnedsettelser har de samme rettighetene og pliktene som alle andre har til å delta i barnehage skole arbeid fritid og at samfunnet skal bygge på Universell utforming.

26 Situasjonen i dag O Skolens forpliktelser til å sikre universell utforming er begrenset av «uforholdsmessig byrde» og Likestillingsog diskrimineringsnemnda slo våren 2011 fast at skolenes forpliktelser til å sikre universell utforming er begrenset så lenge det ikke foreligger forskrifter med tidsfrister for når universell utforming skal være på plass.

27 Segregerte tilbud Integrert tilbud Inkluderende skole Spesialskole/fors terket skole Integrering inkludering segregering

28

29 O Spesialskolene ble lagt ned i 1992, men Utdanningsforbundet mener tallet på elever utenfor den ordinære skolen er nesten fordoblet siden den gang. O 8 av 10 undervisningsbygg er utilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne Dette er med på å undergrave målsetningen om normalisering og integrering

30 Spørsmålene O Ønsker Norge å være et inkluderende samfunn bygd på FNs menneskerettigheter? O Slår vi oss til ro med: Vi vet det fins lover, men dom gjeld itte her? O Går økonomi foran rettigheter til full deltakelse? O Hva kan vi gjøre for å få Norge på rett kjøl?

31

32 Arstad folkeskole fritatt Stange realskole M Hamar Handelsskole Fritatt Ringsaker Folkehøyskole deltatt Hamar videregående skole Fritatt Hamar videregående skole fritatt Elverum videregående skole bestått Høyskole og Universitetet hadde ikke gym

33

34 Utdanningsdirektoratet Direktoratet vil dessuten påpeke skoleeiers ansvar for at den enkelte skole har tilstrekkelige økonomiske ressurser til å oppfylle elevenes og barnas individuelle rettigheter etter regelverket.

35 Et sentralt spørsmål blir om læringsmiljøet er fleksibelt organisert, inkluderende og i tilstrekkelig grad rettet mot mestringsstrategier, framfor mer ensidig vekt på elevens tilkortkomming

36 Inkludert eller segregert? RAPPORT 17/2009 Eifred Markussen, Mari Wigum Frøseth og Jens B. Grøgaard Sju av ti lærere sier seg enig i (16 prosent helt enig, 54 prosent enig) at elever med behov for ekstra hjelp og støtte får best tilpasset opplæring ved å få undervisning utenfor klassen, sammen med elever på om lag samme faglige nivå.

37

38 Abnormskolekommissionen 1877: 2). For aandssvage Børns Vedkommende kunde det ved første Øiekast synes gavnligt, at de saameget som mulig ferdedes mellem andre Mennesker, navnlig da med jevnaldrende. Men Sagen er, at de vanskelig ville finde sig til rette mellom sine jevnaldrende. De have et lidet Børns Tanke i et utviklet Legeme

39 Jeg kjenner mange, men har få venner En undersøkelse av muligheter for sosial utvikling av barn med nedsatt bevegelsesevne i Oslo-skolen NHF Oslo Å få være med og å gjøre som de andre er noe som barna i denne undersøkelsen legger vekt på. Opplevelse av annerledeshet og likhet er gjentagende og avhengig av situasjon.

40 Hvor kan man få venner? Det er tre arenaer de skaffer seg venner på. På skolen, i nabolaget og på fritidsaktivieteter. Vennene i nabolaget går som regel på samme skole

41 Hva med friminuttene? Fysisk aktivitet gjør at mange går alene Type aktivitet O Fotball O Håndball O Strikkhopp O Slå ball Sted O Stor og god skoleplass O Lange avstander O For kupert terreng O Mangler sosiale arenaer

42 Undervisningstimer og utflukter O Når alle de andre på skolen gjør noe jeg ikke kan være med på, da syns jeg ikke det er greit.

43 Aktivitetsdager på skolen O I dag er det balldag på skolen til Solveig og hun syns det er kjempekjedelig. O Noen av lærerne forteller at de opplever maktesløshet i forhold til hva de skal finne på av alternativer O Det er assistentene som oftes snakker med elevene om det

44 Aktivitetsdag - for alle

45 O..det går greit når jeg ikke kan være med, men jeg føler meg mer funksjonshemmet når jeg ikke kan være med på fotball og døball.. O Det å være den eneste som ikke kan, er ikke noe særlig

46 O O..det går greit når jeg ikke kan være med, men jeg føler meg mer funksjonshemmet når jeg ikke kan være med på fotball og døball.. Det å være den eneste som ikke kan, er ikke noe særlig O Nå går det ganske greit, men før så var det trist, da ble jeg lei meg, men nå går det bra. Jeg følte meg utafor, følte at jeg ikke kunne være med.. Hvis det var fotball så kunne jeg selvfølgelig ikke være med og da følte jeg meg utafor. Nå har jeg blitt ganske vant med det. Syns det bare er kjedelig.

47 Hva med gymtimene? O Jeg syns dette gymopplegget er ganske dårlig. Det ender ofte med at vi bare blir stående her. Vi får noen oppgaver, men det er gjerne ting som vi ikke kan holde på med hele gymtimen. Det blir kjedelig. Vi kan ikke sitte og ta disse stryrkeøvelsene hver gang heller, sier assistenten.

48 Hva blir resultatet? O Når du må gjøre noe annet, enten alene eller sammen med assistent fordi det ikke er laget et alternativt opplegg eller funnet aktiviteter som er inkluderende, betyr det i praksis at du er ekskludert fra fellesskapet.

49 Hvem har ansvaret for gymtimen? Lærer O En lærer sier han er frustrert fordi han ikke klarer å finne alternative aktiviteter Assistent O En assistent sier de to blir stående alene O En assisten med forypning i idrettsfag har ideer, men synes gymtimene blir for tilfeldige

50 Bare rullestolbrukere? O Ja, det er jo på en ma te lettere (a ha en synlig funksjonsnedsettelse), for gymlærere glemmer det jo, og da må du minne dem på at det er noe hele tiden. O Ulike diagnoser innenfor psykiatrien O Hjerte eller lungesykdommer O Allergier O mmmmmm

51 Inklusion i idrætsundervisningen Vejledning i, hvordan man inkluderer børn med fuktionsnedsættelse i idrætsundervisningen Utgitt av Handikapidrættens videnscenter Havnevej 7 DK 4000 Roskilde post@handivid.dk

52 Noen ganger blir jeg med på noe du er god på

53 Eneundervisning og fysioterapi kan ikke erstatte idrætsundervisning OFellesskap gruppe glede lek tilhørighet motivasjon

54 Noen ganger gjør alle det jeg er best på

55 Noen ganger drar vi ut i naturen som er bearbeidet slik at alle kan delta

56 Noen ganger trenger vi transport når vi skal på tur

57 Opplæringsloven Gir alle barn og unge en rett til å gå på sin nærskole ( 8-1) Gir alle barn rett til å tilhøre en klasse eller basisgruppe som skal ivareta deres behov for sosial tilhørighet ( 8-2) Gir alle elever rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som skal fremme helse, trivsel og læring Gir alle elever rett til en arbeidsplass som er tilpasset behovene, og skolen skal innredes slik at den tar hensyn til elever med funksjonsnedsettelse (kap. 9a)

58

59 Hundremeterskogen

60

61

62

63

64