Møteinnkalling. Til medlemmer av Kommunestyret. Med dette innkalles til møte på. Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl.

Transkript

1 Til medlemmer av Kommunestyret Møteinnkalling Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl. 16:30 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl Møtet settes Orienteringer: - Lunner boligstiftelse - Lunner helse- og omsorgssenter Roa, Jenny Eide Hemstad fagleder Kopi legges ut på Side 1 av 128

2 Saker til behandling: Sak 88/17 17/191 - Sak 89/17 16/ Sak 90/17 16/651 - Sak 91/17 16/ Sak 92/17 17/ Sak 93/17 17/ Sak 94/17 17/457 - Sak 95/17 16/ Sak 96/17 17/680 - Sak 97/17 16/ Sak 98/17 17/ Sak 99/17 16/ Sak 100/17 17/183 - Sak 101/17 17/ Referater og orienteringer - Kommunestyret /2 - Dispensasjonsbehandling - bolig nr 3 på landbrukseiendom Detaljregulering for Bratholt Skog felt I - Merknads- og vedtaksbehandling Detaljregulering for Bratholt Skog felt II - Merknads- og vedtaksbehandling. Revisjon av kommuneplanen Kommuneplanens samfunnsdel og planbestemmelser til kommuneplanens arealdel Søknad om støttebidrag til videreutvikling av Solobservatoriet Rehabilitering av toalettrom i Lunner rådhus Samarbeidsavtale Gjøvikregionen barnevernvakt Rapport om kvalitet og utvikling i grunnskolen i Lunner 2016 Kommunal forskrift - rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Kriterier og ventelister Handlingsregler for finansielle måltall Revidering av rutinen for varsling og saksbehandling av varslingssaker Lønnspolitisk plattform Justeringer vårhalvåret 2017 Lunner boligstiftelse - Årsregnskap for 2016 Side 2 av 128

3 Sak 102/17 17/ Endringer i selskapsavtalen for Innlandet Revisjon IKS Sak 103/17 17/67 - Godkjenning av eierstrategi for Randsfjordmuseet as Sak 104/17 17/ Nyvalg av nestleder til Klagenemnda Sak 105/17 17/ Søknad om fritak fra verv som meddommer i Gjøvik tingrett Sak 106/17 15/ Søknad om fritak fra politiske verv - Gina Roen Sak 107/17 15/ Søknad om fritak fra politiske verv - Mari Svenbalrud Sak 108/17 17/ Interpellasjon Sansehage fra Kristin Myrås, Lunner Høyre Side 3 av 128

4 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 17/ Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 88/17 Kommunestyret Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder Referater og orienteringer - kommunestyret 2017 Referatnummer: Referat: 89/17 Ordførers orientering 90/17 Rådmannens orientering 91/17 Oppfølging av politiske vedtak 92/17 Høring og offentlig ettersyn kommuneplanens arealdel Ringerike kommune 93/17 Høring forslag til tilleggsregulering forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming i driftsbygninger i landbruket og midlertidige bygninger 94/17 Intensjonsavtale mellom Lunner kommune og Sagparken utvikling AS 95/17 Informasjon om økt tilsagnsramme for investeringstilskudd 96/17 Vedtak forslag til opplegg for bompengefinansiering 97/17 Høring av lokal forskrift om lavutslippssone for tunge biler i Oslo kommune 98/17 Søknad om støtte til Vinje-senteret Budsjett for /17 Høring Endringer i reglene for nydyrking Forbud mot nydyrking av myr 100/17 Notat fra kontaktmøter 2017 Randsfjordmuseene AS 101/17 Orientering om utsettelse av arbeid med tjenestekonsesjon Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) 102/17 Utbyggingsrekkefølge på Harestua jf. gjeldende kommuneplanbestemmelser og vedtak i K-sak 84/17 103/17 Svar på søknad om støtte til klart språk i Lunner kommune 104/17 Signert protokoll generalforsamlingen HRA 105/17 Orientering til kommunene om tjenestetilbud i ny struktur 106/17 Protokoll fra generalforsamling Hadeland Energi AS 107/17 Protokoll fra generalforsamling Hadeland Kraft AS 108/17 Møteprotokoll Kontrollutvalget /17 Møteprotokoll Kommunestyret Side 4 av 128

5 110/17 Møteprotokoll Formannskapet /17 Møteprotokoll Trepart /17 Møteprotokoll Valgstyret Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: Referat 91/17, 111/17 og 112/17 ettersendes Referat 89/17 og 90/17 gis som orienteringer i møtet Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 5 av 128

6 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: GNR 112/2 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 89/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Saksbehandler: Trine Myrmo, byggesaksbehandler 112/2 - Dispensasjonsbehandling - bolig nr 3 på landbrukseiendom Formannskapets innstilling til kommunestyret: Lunner innvilger dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, med planbestemmelser 4. Med hjemmel i plan- og bygningsloven kap. 19 gir Lunner kommune dispensasjon slik at Rune Holth kan bruksendre annekset (stabburet) på gnr 112 / br 2 til bolig. Dersom boligen fortrinnsvis brukes til «grønn omsorg»/ «Inn på tunet»- satsing, ser vi at kravet om at tiltak i LNF-områder skal være tilknyttet stedbunden næring, er ivaretatt. Hensynet bak bestemmelsen om hvilke bygningstyper som regnes som landbruksbebyggelse, vurderes å ikke bli vesentlig tilsidesatt dersom det settes krav som hindrer at boligen senere kan fradeles til uendret bruk. Fordelene med å gi dispensasjon er klart større enn ulempene når en gir rom for fornuftig bruk av et eksisterende bygg. På denne bakgrunn vurderes det at det kan gis dispensasjon etter plan- og bygningslovens Vilkår: - Det må søkes bruksendring etter plan- og bygningslovens Ansvarlige foretak skal ta ansvar for at boligen blir i henhold til Plan- og bygningsloven med forskrifter. - Det må søkes om utslippstillatelse for helårs bolig. - Boligen skal brukes til «Inn på tunet»- virksomhet, eller tilsvarende aktivitet knyttet til driften av gården. Boligen skal ikke kunne deles fra landbrukseiendommen. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens 1-9, jf. Forvaltningslovens kap.vi. En eventuell klage må fremmes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker. Lunner kommune ønsker å opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf forvaltningslovens 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf forvaltningslovens 36. Side 6 av 128

7 Behandling og avstemming i formannskapet: Repr. Halvor Bratlie (SP) fremmet følgende endringsforslag: Andre avsnitt endres til: «Dersom boligen fortrinnsvis brukes til «grønn omsorg»/ «Inn på tunet»- satsing, ser vi at kravet om at tiltak i LNF-områder skal være tilknyttet stedbunden næring, er ivaretatt. Hensynet bak bestemmelsen om hvilke bygningstyper som regnes som landbruksbebyggelse, vurderes å ikke bli vesentlig tilsidesatt dersom det settes krav som hindrer at boligen senere kan fradeles til uendret bruk. Fordelene med å gi dispensasjon er klart større enn ulempene når en gir rom for fornuftig bruk av et eksisterende bygg.» Følgende setning under vilkårenes tredje punkt tas bort: «Bygget skal ikke brukes til vanlig boligutleie.» Halvor Bratlies vedtaksforslag ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling med vedtatte endringer ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Rådmannens innstilling: Lunner innvilger dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, med planbestemmelser 4. Med hjemmel i plan- og bygningsloven kap. 19 gir Lunner kommune dispensasjon slik at Rune Holth kan bruksendre annekset (stabburet) på gnr 112 / br 2 til bolig. Dersom boligen brukes til «grønn omsorg»/ «Inn på tunet»- satsing, ser vi at kravet om at tiltak i LNF-områder skal være tilknyttet stedbunden næring, er ivaretatt. Hensynet bak bestemmelsen om hvilke bygningstyper som regnes som landbruksbebyggelse, vurderes å ikke bli vesentlig tilsidesatt dersom det settes krav som hindrer at boligen blir en vanlig utleiebolig som senere kan fradeles til uendret bruk. Fordelene med å gi dispensasjon er klart større enn ulempene når en gir rom for fornuftig bruk av et eksisterende bygg, samtidig som en ikke åpner for generell utleie. En tillatelse til å ha en bolig for generell utleie vil kunne uthule bestemmelsene og gi uheldig presedens for andre saker. På denne bakgrunn vurderes det at det kan gis dispensasjon etter plan- og bygningslovens Vilkår: - Det må søkes bruksendring etter plan- og bygningslovens Ansvarlige foretak skal ta ansvar for at boligen blir i henhold til Plan- og bygningsloven med forskrifter. - Det må søkes om utslippstillatelse for helårs bolig. - Boligen skal brukes til «Inn på tunet»- virksomhet, eller tilsvarende aktivitet knyttet til driften av gården. Bygget skal ikke brukes til vanlig boligutleie. Boligen skal ikke kunne deles fra landbrukseiendommen. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens 1-9, jf. Forvaltningslovens kap.vi. En eventuell klage må fremmes skriftlig til Lunner Side 7 av 128

8 kommune innen 3 tre uker. Lunner kommune ønsker å opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf forvaltningslovens 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf forvaltningslovens 36. Side 8 av 128

9 Sammendrag: Etter varsel om pålegg om å rette opp i ulovlig boforhold, søker Rune Holth om å få bruksendre eksisterende anneks (tidligere stabbur), på sin landbrukseiendom gnr 112 / bnr 2, til bolig. Bygget har inntil nylig vært bebodd av person tilknyttet familien. Når dette familiemedlemmet ikke lenger bor i annekset, ønsker han nå å kunne bruke bygget til utleie. Han peker på at «grønn omsorg» (oppfølging av unge/voksne som trenger bistand) kan være aktuelt, men han ønsker også å kunne drive generell utleie i perioder da det er uaktuelt med «grønn omsorg». På eiendommen er det i dag 2 våningshus. Vi må ta stilling til om vi skal tillate bolig nr 3 på eiendommen. Ut fra eksisterende drift på eiendommen er det ikke behov for en tredje boenhet knyttet til den tradisjonelle landbruksdriften. Det er imidlertid en ønsket utvikling å få flere «Inn på tunet» (med «grønn omsorg»)- tilbydere i landbruket. Saksutredning: 1. FAKTABESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn Lunner kommune mottok 12. mai 2017 søknad om dispensasjon, fra Rune Holth, for å kunne bruksendre stabbur på gnr 112 / bnr 2 til bolig. Pilen på kartet til høyre viser tiltakets lokalisering i Lunner kommune. Side 9 av 128

10 Stabburet er innringet på kartet under. Lunner kommune ble i fjor høst kontaktet av ei som bodde i stabburet til Rune Holt og som ønsket adresse til bygget. Vi fant da ut at kommunen ikke har gitt tillatelse til å bruke stabburet som bolig. I 1992 mottok Lunner kommune melding om mindre byggearbeid, innredning av stabbur. Som svar på meldingen, skrev kommunen at innredningen av stabburet blir vurdert som anneks til våningshuset, og at dersom stabburet skal benyttes som selvstendig boenhet, må det i tillegg søkes om utslippstillatelse. Det ble aldri søkt om utslippstillatelse. Under vises innsendte plan- og fasadetegninger. Boligarealet er i 1. etasje. Etasjene over er kun lagringsplass. Side 10 av 128

11 Rune Holth har i e-post, datert , forklart at stabburet opprinnelig ble brukt av en gårdskar som ble sett på som en del av husholdet. Nå er vedkommende på sykehjem, og stabburet leies ut som utleiebolig. Den som nå bor i stabburet, bor ulovlig. Lunner kommune ønsker at det ulovlige boforholdet blir rettet opp, og sendte varsel om pålegg om retting og Side 11 av 128

12 ileggelse av tvangsmulkt. Frist for utflytting, eller innsending av søknad om bruksendring, ble satt til Da vi senere så at søknad om dispensasjon ikke kunne behandles politisk før i august-møtet, ga kommunen utsatt frist for utflytting/eller søknad: Dersom kommunen ikke gir dispensasjon, må bygget være fraflyttet innen Dersom kommunen gir dispensasjon, må søknad om bruksendring være mottatt hos Lunner kommune innen , eller bygget må være fraflyttet innen samme dato. 1.2 Planstatus i området og rettslig grunnlag Eiendommen gnr 112 / bnr 2 ligger i uregulert område, og er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNF-område (landbruk, natur- og friluftsområde). Planbestemmelsenes 4.2 og 4.3 sier hva slags bebyggelse som tillates på landbrukseiendommer. I LNF-områder, på landbrukseiendommer, tillates våningshus (bolighus for de som driver gården) og eventuelt kårbolig (bolig nr 2, slik at flere generasjoner kan bo på gården) dersom dette er nødvendig for driften av landbrukseiendommen. På eiendommen til Rune Holth er det allerede 2 våningshus. Ut fra eksisterende drift på eiendommen er det ikke behov for en tredje boenhet knyttet til den tradisjonelle landbruksdriften. Dersom det skal være flere boliger på eiendommen, må kommunen gi dispensasjon for dette. Bestemmelsene til kommuneplanens arealdel sier følgende: 5 gir bestemmelser om Landbruks- natur- og friluftsområder (LNF) I LNF-områder er arbeid og tiltak som nevnt i pbl 20-1 og 20-2 som ikke er tilknyttet stedbunden næring ikke tillatt. Dette gjelder også fradeling til slike formål. 5.2 sier følgende om landbruksbebyggelse: Som landbruksbebyggelse defineres våningshus, nødvendig kårbolig, Side 12 av 128

13 driftsbygninger, seterhus og skogshusvær. Driftsbygninger i landbruket er bygninger som er nødvendig for driften av for tradisjonelt jordbruk, hagebruk, gartneri og pelsdyravl (pbl 20-2). Anlegg for foredling av egne produkter, seterhus og skogshusvær inngår. Før overgang til annen bruk må det søkes bruksendring. Det skal gjøres en særskilt vurdering av behovet for kårbolig og skogshusvær før bygging tillates, jfr. jordloven. 5.3 sier følgende om kårboliger: Det kan tillates bygging av kårbolig på landbrukseiendommer der det av hensyn til driften av landbrukseiendommen er nødvendig med to boliger på bruket, jfr.retningslinjer for behandling av søknad om kårbolig i Landbruksplan for Hadeland. Bestemmelsene setter noen forutsetninger. Det framgår av plan- og bygningsloven 11-6 at kommuneplanens arealdel fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelser av eksisterende tiltak som nevnt i lovens 1-6. Kommunen kan i følge plan- og bygningslovens 19-2 gi dispensasjon fra arealplaner. 1.3 Forholdet til plan- og bygningsloven 19 Etter Plan- og bygningsloven 19-1 krever dispensasjon grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles dersom det ikke er åpenbart at søknaden ikke berører naboers interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjoner fra planer, plankrav og forbudet i Plan- og bygningslovens 1-8. Etter plan- og bygningslovens 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av Plan- og bygningsloven. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke gis dispensasjon fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en Side 13 av 128

14 direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. Etter plan- og bygningslovens 19-3 kan midlertidig dispensasjon gis tidsbestemt eller for ubestemt tid. Ved dispensasjonstidens utløp eller ved pålegg må søkeren uten utgift for kommunen fjerne eller endre det utførte, eller opphøre med midlertidig tillatt bruk, eller oppfylle det krav det er gitt utsettelse med, og hvis det kreves, gjenopprette den tidligere tilstand. Dispensasjonen kan gjøres betinget av erklæring der også eier eller feste for sin del aksepterer disse forpliktelser. Erklæringen kan kreves tinglyst. Den er bindende for panthavere og andre rettighetshavere i eiendommen uten hensyn til når retten er stiftet og uten hensyn til om erklæringen er tinglyst. Etter plan- og bygningslovens 19-4 tilligger myndigheten til å gi dispensasjon kommunen. 1.4 Begrunnelse for dispensasjon Rune Holth har følgende argumenter i sin dispensasjonssøknad: Side 14 av 128

15 1.5 Nabomerknader Dispensasjonssøknaden er nabovarslet. De som er varslet, har samtykket i tiltaket. 1.6 Landbrukskontorets vurderinger Landbrukskontoret har gitt følgende uttalelse: «Eiendommen 112/2 består totalt av 399 dekar. Av dette er 80 daa fulldyrket areal, 13 daa overflatedyrket mark, 32 daa innmarksbeite, 8 dekar bebygd areal og det resterende er skog. Den dyrkede marka brukes til kornproduksjon. Ut fra eksisterende drift på eiendommen er det ikke behov for en tredje boenhet knyttet til den tradisjonelle landbruksdriften. Søker begrunner imidlertid dispensasjonssøknaden også med ønske om å benytte boenheten til «Inn på tunet» (Grønn omsorg) aktivitet. Særlig med tanke på oppfølging av ungdom /voksne som trenger bistand. Det er en ønsket utvikling å få flere «Inn på tunet» - tilbydere i landbruket. Det er også positivt at gamle eksisterende landbruksbygninger er i bruk. Av hensyn til driftsmessige ulemper knyttet til aktiv landbruksdrift, slik som støy, støv og lukt, er det generelt en negativ holdning til å etablere nye boliger i landbruksområder. I dette tilfellet er det allerede et anneks som har vært i bruk i over 20 år, og forutsatt at bygningen ikke deles fra eiendommen, mener vi dispensasjonen ikke gir noen ny situasjon i forhold til driftsmessige ulemper. Ut fra at dette er et lovlig etablert anneks, i en eksisterende gammel landbruksbygning, som planlegges brukt til «Inn på tunet»-virksomhet mener vi det kan gis dispensasjon som omsøkt.» Det ser ikke ut til at landbrukskontoret har vurdert Rune Holths ønske om vanlig utleie i de periodene det ikke er behov for leiligheten i forbindelse med «grønn omsorg». 2. VURDERINGER 2.1 Hensynet bak bestemmelsen om antall boenheter på landbrukseiendommer Begrensningene på antall boenheter på landbrukseiendommer er satt på bakgrunn av flere forhold: Side 15 av 128

16 ønske om at dyrbar mark ikke skal nedbygges ønske om at landbrukseiendommer ikke skal oppstykkes, slik at framtidige brukere også får gode driftsforhold ønske om å hindre framtidige konflikter mellom beboere og landbruksdrift, så som klage på lukt/klage på ferdsel over dyrka mark mm Stabburet er et eksisterende bygg, og det er allerede innredet til boligformål. Å gi tillatelse til at dette blir en egen boenhet, vil ikke bidra til å bygge ned mer dyrbar mark. Beboere her kan imidlertid få behov for garasje, og de kan ønske å utvide boligen. Det vil være mulighet for at vi senere får byggesøknader, slik at tunet tettes, og senere nye driftsbygninger vil måtte plasseres på dyrkbar mark. Dersom stabburet blir en egen boenhet, vil det være vanskelig å hindre at boligen seinere fradeles til uendret bruk. Vi vil da kunne få beboere som vil bo få meter fra gjødselsbinger og areal som skal gjødsles. Konflikter mellom beboere og landbruksdrift har i perioder vært krevende for Lunner kommune. Det kan være at dersom hensynet bak bestemmelsen ikke skal settes vesentlig til side, så må det settes et vilkår som hindrer at stabburet fradeles som egen eiendom. 2.2 Retningslinjer for dispensasjonspraksis fra vedtatt arealbruk i kommuneplanen Retningslinjene sier følgende om bygging av bolig nr 2 på landbrukseiendommer der det ikke er behov for kårbolig: Det kan gis tillatelse til bygging av bolig nummer 2 på landbrukseiendom, selv om de driftsmessige vilkår for bygging av kårbolig ikke oppfylles. Bolig nr. 2 er ikke begrunnet i et landbruksmessig behov og betinger derfor at det gis dispensasjon i forhold til kommuneplanens arealdel. Ved vurdering av dispensasjonssøknad skal følgende vektlegges: Boligen skal plasseres på eller i nær tilknytning til tunet på eiendommen. Ved plassering av boligen skal det tas hensyn til natur- og kulturlandskapsverdier og innpassing i forhold til eksisterende bebyggelse og kulturmiljø. Adkomst til eiendommen skal samordnes med eksisterende adkomster. Retningslinjene er ikke til hinder for å gi dispensasjon for bolig i stabburet. Side 16 av 128

17 2.2 Konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet. Vi kan ikke se at en dispensasjon berører helse miljø og sikkerhet, om vi forutsetter at det skal settes krav til tilfredsstillende utslippsløsninger for boligen. 2.3 Statlige og regionale rammer og mål «Inn på tunet» er satsing på «grønn omsorg». Kommunal- og regionaldepartementet har en handlingsplan «Inn på tunet». Målet for «Inn på tunet» er å utvikle kvalitetssikrede og samfunnsnyttige velferdstjenester med gården som arena. Matmerk er drifts- og godkjenningsorgan for «Inn på tunetaktiviteter». 2.4 Andre lignede saker Lunner kommune har vært svært restriktiv holdning til å tillate fler enn en bolig på landbrukseiendommer. Det er sjelden noen ønsker å prøve å søke dispensasjon. Vi kan ikke vise til nyere saker. På eiendommen gnr 50 / bnr 2 har kommunen gitt tillatelse til driftsbygning der deler av bygget er innredet for at gårdens sesongarbeidere kan bo der deler av året. Sist i sak 08/467, På samme eiendom ga vi, i sak 16/202, , byggetillatelse for ny kårbolig under forutsetning av at eksisterende kårbolig rives. Vi ønsket ikke å tillate flere boliger på eiendommen. 2.5 Fordeler og ulemper ved å gi dispensasjon Lunner kommune har tidligere godtatt meldingen om innredning til beboelse i stabburet. Det er ønskelig at eksisterende bebyggelse på gårdstun brukes, slik at de ikke forfaller. Det er også bra om de som driver landbrukseiendommer har flere bein å stå på. Vi ønsker ei levende bygd der det er liv på tunene og jordbrukslandskapet driftes. Vi har erfaringer fra at bønder søker fradeling for eksisterende boliger på deres eiendom, selv om boligen er inne på gårdstunet. Vi frykter at boligen i framtida selges til personer som ikke har forståelse for landbruksdrift, og at vi må håndtere konflikter omkring luktplager o.l. Side 17 av 128

18 På gårdene rundt i kommunen er det mange uthus som kunne vært innredet til beboelse. Et vedtak i denne saken vil danne presedens for andre saker. Om vi gir dispensasjon, vil andre i samme situasjon også kunne kreve dispensasjon. 3. TOTALVURDERING Lunner kommune godtok i 1992 at stabburet ble innredet til beboelse. Den gang ble ikke kravet til utslippsanlegg for bolig ivaretatt. Av den grunn har bygget bare vært ansett som et anneks til andre bolighus på gården. Bygget er en ressurs som bør brukes, slik at bygget ikke blir stående å forfalle. Nå når «familiemedlemmet» som brukte bygget er flyttet, er det viktig å finne ny bruk, samtidig som bruken bør være del av gårdsdriften. Rune Holth ønsker å bruke stabburet for å styrke gårdens økonomi. Han ser for seg at han kan tilby boligen som del av «grønn omsorg». Kanskje kan bygget brukes av personer som trenger bo-trening e.l. Dette er virksomhet i henhold til regjeringens «Inn på tunet»- satsing. Han ønsker også å kunne leie ut boligen som vanlig bolig i perioder når han ikke driver «grønn-omsorg». Dersom bygget får status som bolig uten vilkår som knytter bruken til driften av gården, kan det være at reglene som begrenser antall boliger på eiendommen settes vesentlig til side. Man risikerer at bygget i framtida vil fradeles fra landbrukseiendommen, og at driften av landbrukseiendommen da vil kreve at landbruksjord må tas i bruk for å få plassert nødvendige driftsbygninger. Dersom formålet med bestemmelsen settes vesentlig til side, tillater ikke plan- og bygningsloven at vi gir dispensasjon. Det vil være viktig at et vedtak klargjør at boligen ikke skal kunne deles fra landbrukseiendommen. Vi ser at det er en klar fordel for bygget at det får en status som gjør at det får en hensiktsmessig bruk, slik at det blir lønnsomt å vedlikeholde bygget. Dersom vi sikrer at boligen skal knyttes til driften av eiendommen, vil fordelene med å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. 4. FORSLAG TIL VEDTAK Vi foreslår to alternative forslag til vedtak: 4.1 Søknaden innvilges med vilkår Lunner innvilger dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, med planbestemmelser 4. Med hjemmel i plan- og bygningsloven kap. 19 gir Lunner kommune dispensasjon slik at Rune Holth kan bruksendre annekset (stabburet) på gnr 112 / br 2 til bolig. Side 18 av 128

19 Dersom boligen brukes til «grønn omsorg»/ «Inn på tunet»- satsing, ser vi at kravet om at tiltak i LNF-områder skal være tilknyttet stedbunden næring, er ivaretatt. Hensynet bak bestemmelsen om hvilke bygningstyper som regnes som landbruksbebyggelse, vurderes å ikke bli vesentlig tilsidesatt dersom det settes krav som hindrer at boligen blir en vanlig utleiebolig som senere kan fradeles til uendret bruk. Fordelene med å gi dispensasjon er klart større enn ulempene når en gir rom for fornuftig bruk av et eksisterende bygg, samtidig som en ikke åpner for generell utleie. En tillatelse til å ha en bolig for generell utleie vil kunne uthule bestemmelsene og gi uheldig presedens for andre saker. På denne bakgrunn vurderes det at det kan gis dispensasjon etter plan- og bygningslovens Vilkår: - Det må søkes bruksendring etter plan- og bygningslovens Ansvarlige foretak skal ta ansvar for at boligen blir i henhold til Plan- og bygningsloven med forskrifter. - Det må søkes om utslippstillatelse for helårs bolig. - Boligen skal brukes til «Inn på tunet»- virksomhet, eller tilsvarende aktivitet knyttet til driften av gården. Bygget skal ikke brukes til vanlig boligutleie. Boligen skal ikke kunne deles fra landbrukseiendommen. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens 1-9, jf. Forvaltningslovens kap.vi. En eventuell klage må fremmes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker. Lunner kommune ønsker å opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf forvaltningslovens 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf forvaltningslovens Søknaden avslås Lunner avslår søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, med planbestemmelser 4. Hjemmel for avslaget er i plan- og bygningsloven kap. 19. Rune Holth får ikke bruksendre annekset (stabburet) på gnr 112 / br 2 til bolig. Vi vurderer at hensynet bak bestemmelsen om hvilke bygningstyper som regnes som landbruksbebyggelse, settes vesentlig til side om vi gir dispensasjon for å ha en bolig nr 3 på eiendommen. Vi ser at boligen lett vil kunne brukes til vanlig utleie som ikke kan betraktes som en del av stedbunden næring. Fordelene med å gi dispensasjon er heller ikke klart større enn ulempene. Bruksendringen vil åpne for at bygget i framtiden kan fradeles som egen boligeiendom, og dermed splitte opp landbrukseiendommen. Det er en fare for at vedtaket kan gi presedens for tilsvarende saker, slik at det etter hvert blir vanskelig å hindre fradelinger på gårdstunene i bygda vår. Side 19 av 128

20 Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens 1-9, jf. Forvaltningslovens kap.vi. En eventuell klage må fremmes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker. Lunner kommune ønsker å opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf forvaltningslovens 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf forvaltningslovens 36. Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: Aktuelle dokumenter framgår i saksframlegget. Øvrige dokument: 17/3 112/2 - Vedrørende din forespørssel om hvordan U : Rune Holth man går fram for å søke om bruksendring av stabbur til selvstendig boenhet. 17/ /2 - Dispensasjonssøknad etter Plan- og I : Rune Holth bygningsloven. 17/ /2 - Ber om uttalelse til søknad om dispensasjon for boenhet nr 3. U : Landbrukskontoret for Hadeland 17/ /2 - Svar på spørsmål om nabovarsling og U : Norconsult ansvar. 17/ /2 - Spørsmål om nabovarsling og ansvar. I : Norconsult 17/ /2 - Forhåndsvarsel om pålegg om retting og U : Rune Holth ileggelse av tvangsmukt. 16/ /2 - Stabbur er ikke selvstendig boenhet. U : Rune Holth 16/ /2 Ang. Bruk av stabbur. I : Rune Holth 17/ /2 Redegjørelse ang. bruksendring. I : Rune Holth 17/ /2 - Pålegg om retting og ileggelse av U : Rune Holth tvansmulkt. 17/ /2 - Orientering om videre saksgang om U : Rune Holth bruksendring av stabbur. 17/ /2 Uttalelse til søknad om dispensasjon for boenhet nummer 3. I : Gran Kommune Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rune Holth, Rute JEVNAKER, vskgun@online.no Rett utskrift av møtebok. Side 20 av 128

21 Roa, Utvalgssekretær Side 21 av 128

22 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: PLAN xxxx Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 90/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger Detaljregulering for Bratholt Skog felt I - merknads- og vedtaksbehandling Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven kapittel 12. Formannskapets innstilling til kommunestyret: I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for Bratholt Skog felt I forutsatt følgende tilføyelse til planbestemmelsene 5.02: «Om det avdekkes kobbergruve skal arbeidet straks opphøre i den utstrekning det berører kobbergruva. Kulturvernmyndighetene kontaktes og vern vurderes.» Samtidig oppheves den del av reguleringsplan for Myllakollen som overlapper med planforslaget. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen tre 3 uker fra underretning om vedtaket jf. plan- og bygningsloven 1-9 og forvaltningsloven kapittel VI. Behandling og avstemming i formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for Bratholt Skog felt I forutsatt følgende tilføyelse til planbestemmelsene 5.02: «Om det avdekkes kobbergruve skal arbeidet straks opphøre i den utstrekning det berører kobbergruva. Kulturvernmyndighetene kontaktes og vern vurderes.» Side 22 av 128

23 Samtidig oppheves den del av reguleringsplan for Myllakollen som overlapper med planforslaget. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen tre 3 uker fra underretning om vedtaket jf. plan- og bygningsloven 1-9 og forvaltningsloven kapittel VI. Side 23 av 128

24 Sammendrag: Ingeniør Sverre Hagen har på vegne av grunneierne fremmet forslag til detaljregulering for hyttefeltet Bratholt Skog felt I beliggende ved Ødegården/Bratholt på Mylla. Formålet er å legge til rette for hytteutvikling i tråd med gjeldende kommuneplans arealdel. Planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden 10. mai til 30. juni Det kom inn 2 merknader ved offentlig ettersyn. Viktigste merknad gjelder mulig kobbergruve. Administrasjonen anbefaler at planforslaget vedtas med en endring av planbestemmelsene. Saksutredning: 1.FAKTA 1.1 Bakgrunn for saken Ingeniør Sverre Hagen har utarbeidet og fremmet forslag til detaljregulering for hyttefeltet Bratholt Skog felt I beliggende ved Gammelsetra på Mylla. Planforslaget som gjelder to teiger, berører del av gjeldende reguleringsplan for Myllakollen. Kartutsnittet til høyre viser planområdet (to teiger). 1.2 Formell prosess og medvirkning Planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden 10. mai til 30. juni Samtidig med utlegg til offentlig ettersyn ble det varslet oppheving av del av gjeldende reguleringsplan for Myllakollen. Kommunestyrets vedtak om offentlig ettersyn satte to vilkår som skal være oppfylt før planforslaget kan fremmes for vedtaksbehandling. Disse vilkår er klippet inn under. Før sluttbehandling av planen må følgende foreligge i Lunner kommune: denne kartleggingen. Side 24 av 128

25 kapasitet til rensing av avløpsvann også fra det nye hyttefeltet og at eksisterende avløpsanlegg tilhørende Myllakollen hyttefelt ikke blir ødelagt som følge av overlappende arealbruk slik planforslaget viser. Det foreligger vedlagt dokumentasjon på at naturmangfoldkartlegging er gjennomført jf. rapport fra asplan viak datert Resultatet av denne sier at planområdet og influensområdet har liten verdi for naturmangfold. Det betyr at det ikke er funnet viktige naturtypelokaliteter eller andre verdifulle naturverdier i og i nærheten av planområdet. Det foreligger vedlagt dokumentasjon på at overlappende infiltrasjonsanlegg har kapasitet til rensing av avløpsvann også fra det nye hyttefeltet og at eksisterende avløpsanlegg tilhørende Myllakollen hyttefelt ikke blir ødelagt som flge av overlappende arealbruk slik planforslaget viser. Vilkårene er oppfylt. 2. MERKNADSBEHANDLING Nedenfor følger sammendrag av merknadene og administrasjonens kommentarer til disse. Alle merknader ligger vedlagt saken. 2.1 Fra Oppland fylkeskommune mottatt Våre merknader ved oppstartsvarsling er i all hovedsak vurdert og innarbeidet i planforslaget. Planbestemmelsene sikrer en utbygging som harmonerer med eksisterende hyttebebyggelse og omkringliggende seterområder. Det skal ligge en kobbergruve med ukjent plassering i området. Det ble ikke påvist noen kobbergruve innenfor noen av disse planområdene da fylkeskommunen befarte området ved rullering av kommuneplanens arealdel i Anbefaler at det innarbeides tekst som en tilføyelse til 5.02 Kulturminner i planbestemmelsene tilsvarende som i naboplanen (Bratholt Skog felt II).Positivt med planbestemmelser som ivaretar hensynet til evt framtidig funn av slikt kulturminne. Administrasjonens kommentar: Ok. Tas til etterretning. Side 25 av 128

26 2.2 Fra Norges vassdrags- og energidirektorat mottatt Har ikke ressurser til å behandle denne planen. Viser til plan- og bygningsloven og TEK10 som setter krav til sikkerhet mot flom og skred ved ny utbygging. Manglende uttalelse fra NVE betyr kun at NVE ikke har vurdert planen. Kommunen må selv ta ansvar for de vurderinger og vedtak som fattes. Dersom kommunen er usikker på om kravene i TEK10 er ivaretatt, svarer vi selvsagt på konkrete henvendelser. Administrasjonens kommentar: Ok. Tas til etterretning. Tas til etterretning. 3. KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for Bratholt Skog felt I forutsatt følgende tilføyelse til planbestemmelsene 5.02: «Om det avdekkes kobbergruve skal arbeidet straks opphøre i den utstrekning det berører kobbergruva. Kulturvernmyndighetene kontaktes og vern vurderes.» Samtidig oppheves den del av reguleringsplan for Myllakollen som overlapper med planforslaget. Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: Plandokumenter Naturmangfoldrapport Dokumentasjon vedr. overlappende avløpsløsning Merknader Side 26 av 128

27 Øvrige dokument: 16/8287 Underskrevet referat fra forhåndskonferanse. I : Nicolaj Hval-Thomsen 16/7722 Reguleringsplan for 109/145 og 109/145 på Mylla I : Nicolaj Hval-Thomsen (fritidstomter). 16/5841 Planinitiativ detaljreguleringsplan for 109/145 og I : Nicolaj Hval-Thomsen 109/146 på Mylla. 16/5842 Svar på spørsmål om detaljreguleringsplan for U : Nicolaj Hval-Thomsen 109/145 og 109/146 på Mylla. 17/13183 Merknader - Norges vassdrags- og energidirektoratet. I : Norges Vassdrags- og Energidirektorat Region Øst 17/12773 Detaljregulering Bratholt Skog felt I - Redegjørelse I : Ingeniør Sverre Hagen for va-anlegg. 17/8664 Offentlig ettersyn - Detaljregulering for Bratholt U : Glitre Energi Nett AS Skog felt I - Lunner kommune. 17/1325 Reguleringsplan Bratholt skog I. I : Ingeniør Sverre Hagen 17/4110 Oversender reviderte og supplerende dokumenter - I : Ingeniør Sverre Hagen detaljregulering for Bratholt Skog 1. 17/2148 Planforslag Bratholt Skog Felt I og II. I : Lisbeth Tuven Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Jarle Skau, Kjelsåsveien 141 B 0491 OSLO, Nicolaj Hval-Thomsen, Stasjonsveien HARESTUA, Halvard Lunder, Bjørgevegen LUNNER, Pål Lunder, Nedre Frøislievegen ROA, Knut Magne Ore, Dagaliveien 22 C 0776 OSLO, Nordmarka beitelag v/trond Henriksen, Storetjernsveien JEVNAKER, Fylkesmannen i Oppland, Postboks LILLEHAMMER, fmoppost@fylkesmannen.no Lunner og Jevnaker Sauebeitelag, Halvorsbøleveien JEVNAKER, g-midtmo@online.no Britt Skau, Maria Dehlis vei 36 B 1083 OSLO, Astrid Nicolaissen, Vækerøveien OSLO, Oppland fylkeskommune, Postboks LILLEHAMMER, postmottak@oppland.org Glitre Energi Nett AS, Postboks DRAMMEN, Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 27 av 128

28 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: PLAN 16/1603 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 91/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger Detaljregulering for Bratholt Skog felt II - Merknads- og vedtaksbehandling Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven kapittel 12 Formannskapets innstilling til kommunestyret: I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for Bratholt Skog felt II. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen tre 3 uker fra underretning om vedtaket jfr. plan- og bygningsloven 1-9 og forvaltningsloven kapittel VI. Behandling og avstemming i formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for Bratholt Skog felt II. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen tre 3 uker fra underretning om vedtaket jfr. plan- og bygningsloven 1-9 og forvaltningsloven kapittel VI. Side 28 av 128

29 Sammendrag: Ingeniør Sverre Hagen har på vegne av grunneierne fremmet forslag til detaljregulering for hyttefeltet Bratholt Skog felt II beliggende ved Ødegården/Bratholt på Mylla. Formålet er å legge til rette for hytteutvikling i tråd med gjeldende kommuneplans arealdel. Planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden 10. mai til 30. juni Det kom inn 3 merknader ved offentlig ettersyn. De viktigste merknadene gjelder kulturminner og omfanget av hyttebygging i Myllaområdet. Administrasjonen anbefaler at planforslaget vedtas. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn for saken Ingeniør Sverre Hagen har utarbeidet og fremmet forslag til detaljregulering for hyttefeltet Bratholt Skog felt II beliggende sør for Gammelsetra på Mylla. 1.2 Formell prosess og medvirkning Side 29 av 128

30 Planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden 10. mai til 30. juni MERKNADSBEHANDLING Nedenfor følger sammendrag av merknadene og administrasjonens kommentarer til disse. Alle merknader ligger vedlagt saken. 2.1 Protest fra Myllatoppen vel mottatt Stor konsentrasjon med bebyggelse. Samtidig har det vært og blir gjennomført flere tilsvarende utbygginger og reguleringer i dette området. Myllatoppen vel representerer 16 hytteeiere og ber om at planen blir avvist, subsidiært, dersom myndighetene mot vårt råd velger å godkjenne planen, bes om at det fremmes en revidert plan med færre enheter, høyere plankvalitet og større ubebygde skogområder i feltet. Naboer ble ikke varslet da tidligere LNF-område ble regulert til utbyggingsområde slik loven tilsier og har derfor ikke hatt anledning til å uttale seg om denne endringen. Stiller spørsmålstegn ved gyldigheten av dette tidligere vedtaket. Det har pågått stor utbyggingsaktivitet og det er fremmet/fremmes for tiden mange parallelle tilsvarende saker i nærområdet som medfører store inngrep i tidligere LNF-områder. Stort antall hyttetomter på lite areal vitner om at hensynet til høy inntjening veier urimelig mye mer enn ønsket om kvalitet i utbyggingsmønsteret og forståelse for kvaliteten som ligger i å bevare det eksisterende skogsmiljøet. Det ligger spredt hyttebebyggelse fra og 60- tallet nær området. Dette er tradisjonelle og enkle små hytter på relativt store tomter hvor skogen i hovedsak har fått stå i fred. Denne utbyggingsformen harmonerer med skogsmiljøet og gjør at bebyggelsen i mindre grad blir visuelt eksponert. Gjeldende område ligger eksponert på en åsrygg og foreslåtte utbygging vil framstå som et fremmedelement og et åpent sår i landskapet og medføre til at det spres nye og dominante plante- og insektsarter når tilkjørte masser benyttes. Side 30 av 128

31 Det omtales infiltrasjonsanlegg for gråvann, men sies ikke noe om toalettløsninger. Med henvisning til dagens tomtepriser i områder er det lett å slutte at området vil bli utbygget med høystandardhytter hvor kravet til vannklosett vil være helt betimelig. Flere av hyttene i området er avhengig av rent drikkevann fra grunnvannsbrønner. Faren for grunnvannsforurensning vil være overhengende dersom det ikke også stilles krav om, og etableres godkjente sortvannsløsninger. En evt revidert plan må ha bestemmelser om dette. Administrasjonens kommentar: Tas til orientering. Konsentrert utbygging er nødvendig for å oppfylle overordnede krav om høg utnytting når tidligere LNF-arealer tas i bruk til byggeformål. Slik sikrer en at arealene rundt fortsatt kan driftes som LNF-arealer. Rullering av kommuneplanens arealdel er behandlet i henhold til planog bygningslovens kapittel 11. Varslede og vedtatte reguleringsplaner som gjelder fritidsbebyggelse er i tråd med kommuneplanens arealdel. Se 2. prikkpunkt over. Enig i at tidligere hytteutbygging lå spredt og var mindre synlig i terrenget. Når flere hytter skal etableres er det viktig at inngrep konsentreres slik at ikke areal som endres fra LNF til fritid blir større enn nødvendig. Inngrepet vil bli synlig. En må forvente at synligheten av feltet på sikt vil dempes når vegetasjon er etablert på tomtene. Planbestemmelsene sier at terrenginngrep skal utføres så skånsomt som mulig og at det skal brukes naturlig vegetasjon ved reetablering av terreng. Det er en forutsetning for utbyggingen at det foreligger lovlig utslippsanlegg. 2.2 Merknad fra Oppland fylkeskommune mottatt Våre merknader ved oppstartsvarsling er i all hovedsak vurdert og innarbeidet i planforslaget. Planbestemmelsene sikrer en utbygging som harmonerer med eksisterende hyttebebyggelse og omkringliggende seterområder. I henhold til ROS-analysen berøres ikke planområdet av helårs vannførende bekker. Det går imidlertid en bekk fra Ødegårdsmyra og ned Side 31 av 128

32 til Mylla. Tomtene T2 og T3 innenfor Bratholt Skog II ligger dels mindre enn 20 meter fra denne bekken. Vi savner en vurdering av om bekken kan utgjøre en flomfare i forbindelse med snøsmelting eller store nedbørsmengder. Dersom det er tilfelle bør det legges inn en byggegrense mot bekken. Det skal ligge en kobbergruve med ukjent plassering i området. Det ble ikke påvist noen kobbergruve innenfor noen av disse planområdene da fylkeskommunen befarte området ved rullering av kommuneplanens arealdel i Positivt med planbestemmelser som ivaretar hensynet til evt framtidig funn av slikt kulturminne. Administrasjonens kommentar: OK. Kommunen og fagkyndig har vært på befaring og avklart forholdet til bekk vest for planområdet. Denne er normalt ikke helårsvannførende. Planområdet er avgrenset slik at det ikke skal berøres negativt av bekk når vannføring er størst. Ok. 2.3 Merknad fra Norges Vassdrags- og energidirektorat mottatt Har ikke ressurser til å behandle denne planen. Viser til plan- og bygningsloven og TEK10 som setter krav til sikkerhet mot flom og skred ved ny utbygging. Manglende uttalelse fra NVE betyr kun at NVE ikke har vurdert planen. Kommunen må selv ta ansvar for de vurderinger og vedtak som fattes. Dersom kommunen er usikker på om kravene i TEK10 er ivaretatt, svarer vi selvsagt på konkrete henvendelser. Administrasjonens kommentar: Ok. Tas til etterretning. Tas til etterretning. Side 32 av 128

33 3. KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for Bratholt Skog felt II. Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: Plandokumenter. Merknader. Øvrige dokument: 15/ /15 Varsel om igangsatt reguleringsplanarbeid. I : Ingeniør Sverre Hagen 15/3799 Uttalelse til varsel om oppstart - I : Oppland fylkeskommune reguleringsarbeidkopi av brev sendt til Ingeniør S Hagen. 14/ /15 Oversender undertegnet referat fra I : Ingeniør Sverre Hagen oppstartsmøte. 16/ /15 Varsel om igangsatt reguleringsplanarbeide. I : Ingeniør Sverre Hagen 16/14206 Oversendelse av planforslag med vedlegg - Bratholt I : Ingeniør Sverre Hagen skog felt 8C og D. 16/14398 Tilbakemelding på planforslag. U : Ingeniør Sverre Hagen 17/13006 Protest fra Myllatoppen vel. I : Myllatoppen vel 17/13184 Merknader - Norges vassdrags- og energidirektoratet. I : Norges Vassdrags- og Energidirektorat Region Øst 17/13140 Merknader - Myllatoppen vel. I : Myllatoppen vel 17/12770 Detaljregulering Bratholt Skog felt II - Redgjørelse I : Ingeniør Sverre Hagen for va-anlegg. 17/1717 Oversendelse av brev fra Nordmarka beitelag - I : Ingeniør Sverre Hagen Reguleringsplan Bratholt. 17/8666 Offentlig ettersyn - Detaljregulering for Bratholt Skog felt II - Lunner kommune. U : Ingeniør Sverre Hagen 17/2472 Reguleringsplan for Bratholt Skog felt II (8C og 8D) U : Ingeniør Sverre Hagen - tilbakemelding på planforslag. 17/1140 Reguleringsplan Bratholt Skog II. I : Ingeniør Sverre Hagen 17/4003 Oversendelse av reviderte dokumenter til reguleringsplan Bratholt Skog II. I : Ingeniør Sverre Hagen 17/1665 Reguleringsplan for Bratholt Skog felt II (8C og 8D). U : Ingeniør Sverre Hagen 17/13065 Merknader - Oppland fylkeskommune. I : Oppland fylkeskommune 17/2150 Planforslag Bratholt Skog Felt I og II. I : Lisbeth Tuven 17/1752 Merknad til oppstartsvarsel fra Nordmarka I : Ingeniør Sverre Hagen beitelag. 17/8939 Spørsmål knyttet til kommunedelplan. I : Christian Ebbesen Side 33 av 128

34 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Ingeniør Sverre Hagen, Postboks JAREN, Pål Lunder, Nedre Frøislievegen ROA, Halvard Lunder, Bjørgevegen LUNNER, Lise Hval-Thomsen, Stasjonsveien HARESTUA, Nicolaj Hval-Thomsen, Stasjonsveien HARESTUA, Astrid Nicolaissen, Vækerøveien OSLO, Hanne Harlem, Ryghs Vei OSLO, Ingeborg Wiese, Borgenveien OSLO, Jon Hoff, Nedre Gunnaråsen 5 B 3475 SÆTRE, Tore Hoff, Lilloe-Olsens Vei OSLO, Øivind Hoff, Bjørkelia 14 A 2020 SKEDSMOKORSET, Britt Skau, Maria Dehlis Vei 36 B 1083 OSLO, Jarle Skau, Kjelsåsveien 141 B 0491 OSLO, Harald Rolf Krokstrand, Revefaret 11 B 0491 OSLO, Ole Henrik Krokstrand, Bloms Gate HØNEFOSS, Christian Ebbesen, Holmengrenda 18 B 0771 OSLO, Just Bing Ebbesen, Enghaugen GRESSVIK, Jakob Eindride Leirskar, Morells Vei 21 D 0487 OSLO, Harald Steine, Arnljot Gellines Vei OSLO, Lunner og Jevnaker Sauebeitelag, Halvorsbøleveien JEVNAKER, g-midtmo@online.no Nordmarka beitelag v/trond Henriksen, Storetjernsveien JEVNAKER, Oppland fylkeskommune, Postboks LILLEHAMMER, postmottak@oppland.org Fylkesmannen i Oppland, Postboks LILLEHAMMER, fmopost@fylkesmannen.no Glitre Energi Nett AS, Postboks DRAMMEN, Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 34 av 128

35 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 17/ Ark.: 141 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 92/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Saksbehandler: Inger Kammerud, kommunalsjef samfunn og miljø Revisjon av kommuneplanen kommuneplanens samfunnsdel og planbestemmelser til kommuneplanens arealdel Lovhjemmel: Plan- og bygningslovens kapittel 11 Kommuneplan Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Revisjonen av kommuneplanen skal omfatte samfunnsdelen og bestemmelser til arealdelen. 2. Kommuneplanen revideres i tråd med opplegget som er skissert i saksutredningen. Behandling og avstemming i formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Rådmannens innstilling: 1. Revisjonen av kommuneplanen skal omfatte samfunnsdelen og bestemmelser til arealdelen. 2. Kommuneplanen revideres i tråd med opplegget som er skissert i saksutredningen. Side 35 av 128

36 Sammendrag: Vedtatt planstrategi for Lunner kommune skal være retningsgivende for kommunens planlegging mot Planstrategien beskriver planbehovet og redegjør for de viktigste prioriteringene i kommunestyreperioden. I planstrategien er det vedtatt at kommuneplanens samfunnsdel skal revideres. Fokusområder i planperioden er barn og unges oppvekstforhold, likestilling, inkludering og integrering, samt tettstedsutvikling og næringsutvikling. I denne perioden er det vurdert ikke å være behov for å revidere hele kommuneplanens arealdel, kun planbestemmelsene. Det kreves at det utarbeides et planprogram for revisjonen. Saksutredning: 1. Innledning Planstrategien for Lunner kommune ble vedtatt av kommunestyret i septembermøtet For 2017 er det gjort vedtak om revidering av samfunnsdelen og planbestemmelsene til kommuneplanens arealdel. Kommunestyret har gjennom kommunal planstrategi besluttet at kommunen skal, med de utfordringene og utviklingstrekkene man står overfor, ha særlig fokus på Barn og unges oppvekstforhold Likestilling, inkludering og integrering Tettstedsutvikling og næringsutvikling 2. Beskrivelse av saken Lunner kommunes planstrategi setter fokus på den behovsstyrte planleggingen. Det er lagt opp til et revideringsarbeid som ikke er mer omfattende enn nødvendig, og i planstrategien er det lagt føringer for en realistisk og forståelig plan rettet mot prioritering og gjennomføring. Også de nasjonale forventningene til kommunal planlegging er orientert mot det prosessuelle og har forventninger til gode og effektive planprosesser. Side 36 av 128

37 Kommuneplanen består av to hoveddeler; samfunnsdelen og arealdelen. Kommuneplanens samfunnsdel står øverst i det kommunale planhierarkiet og er kommunens viktigste overordnede styringsdokument. Samfunnsdelen skal fastlegge langsiktige utfordringer, mål og strategier både for kommunesamfunnet som helhet og for kommunen som organisasjon. Arealdelen består av et kommuneplankart med planbestemmelser, og viser sammenhengen mellom den framtidige ønskede samfunnsutvikling og arealbruken. I planstrategien er det vurdert at arealdelen har i seg nok arealer til både boligutbygging og næringsutvikling som mer enn dekker behovene kommunen har i fire-årsperioden. I planstrategien er det derfor besluttet at det kun er behov for å gjennomgå bestemmelsene til plankartet. 3. Planprosessen og organisering av arbeidet Det er flere ulike hensyn som må avveies i en forestående planprosess. På den ene siden skal samfunnsdelen se framover og virke overbyggende for kommuneplanens arealdel, eksisterende og nye kommunedelplaner og økonomiplan og fag/temaplaner i et års perspektiv. På den andre siden er det behov for å prioritere innsatsområder/strategier som kommunestyret mener skal få særlig oppmerksomhet på kort sikt. Når det gjelder bestemmelsene til arealdelen, er det registrert et behov for å revidere disse. Blant annet har utviklingen av enkeltområder i kommunen vært i en annen takt enn planen forutsatte, og flere planinitiativ begrenses av rekkefølgebestemmelser i arealdelen. I denne sammenheng må det vurderes om en revidering av bestemmelsene til arealdelen er tilstrekkelig og/eller om det er andre plangrep som må iverksettes. Når kommunestyret vedtar å revidere deler av kommuneplanen skal det utarbeides et planprogram. I planprogrammet beskrives formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegg for medvirkning og informasjon. Planprogram sendes på høring samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet vil endelig fastsettes av kommunestyret og vil være styrende for planprosessen. I planstrategien er det nedfelt at formannskapet er styringsgruppe for arbeidet med revisjonen av kommuneplanen; samfunnsdelen og arealdelen. Den videre organisering av prosjektgruppe, arbeidsgrupper og eventuelt ad hoc grupper er naturlig at framkommer av planprogrammet. Deltakelse og medvirkning i planprosessen Samfunnsdelen til kommuneplanen kan bidra til å styrke medvirkningen og forankring av kommunens planarbeid og bidra til bedre politisk styring. Hvordan Side 37 av 128

38 medvirkningen i planlegging tilrettelegges, er avgjørende for en velfungerende og effektiv planprosess. Medvirkning og deltakelse i en planprosess kan ta mange former, men den skal være meningsfull. For å sikre en tilstrekkelig interessant prosess er det for mange viktig at politikerne er synlige og tar eierskap, i oppstartsfasen og underveis i medvirkningsprosessene. Bruk framsynsmetodikk som verktøy for mer robust planlegging Samfunnsdelen til kommuneplanen er kommunens helhetlige, langsiktige planlegging. Framtiden blir sjelden en ren forlengelse av historiske utviklingstrekk. Det er derfor viktig at samfunnsdelen peker ut en ønsket samfunnsutvikling, men også er robust for andre mulige framtider. Endringer kan skje i form av nye trender, uventede hendelser eller andre mer ønskede samfunnsendringer. For Lunnersamfunnet vil utviklingen blant annet være avhengig av befolkningsvekst og effekten av større samferdselsprosjekter. Bruk av scenarioer er et verktøy for å organisere og utforske usikkerheten i hvordan samfunnet kan utvikle seg. Utvikling av ulike scenarioer (= mulige framtider) kan lett engasjere til debatt i kommunestyresalen og være en inngangsvinkel til å starte arbeidet med samfunnsdelen til kommuneplanen. 4. Sentrale tema og hovedutfordringer Visjon og verdigrunnlag Gjeldende visjon for kommuneplanens samfunnsdel er: Det gode liv lever vi bedre i Lunner! Nær naturen nær byen! Det må vurderes om den står seg godt, eller om det skal åpnes opp for en revisjon. Sentrale tema og hovedutfordringer Kommuneplanens samfunnsdel , består av målsettinger om følgende tema: Befolkningsutvikling Tettstedsutvikling Klima og energi Folkehelse Næringsutvikling Side 38 av 128

39 I planstrategien pekes det på at samfunnsdelens hovedtemaer må gjennomgås på bakgrunn av innholdet i planstrategien. Det vil være naturlig i et oppstartsseminar for Kommunestyret å diskutere en hoveddisposisjon for planprogrammet. Temaområdene må peke på det som skal gis ekstra fokus i planperioden, og bygge på status og utfordringer i planstrategien. 5. Framdrift og milepæler Framdriftsplanen viser en tentativ tidsplan, og de politiske beslutningspunkter. Framdriften vil blant annet være avhengig av kapasiteten i administrasjonen og ambisjonsnivået når det gjelder deltakelse og medvirkning i planprosessen. 6. Alternative løsninger I vedtatt planstrategi er det bestemt revisjon av samfunnsdelen og bestemmelsene til arealdelen. Side 39 av 128

40 En alternativ planstrategi for kommunens arealplanlegging er å starte opp en full revidering av kommuneplanens arealdel , vedtatt , samtidig med revidering av samfunnsdelen. Dette er ikke vedtatt i planstrategien. Dersom en slik strategi likevel skulle bli vedtatt, slår forskrift om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven inn og en revidering vil få en lengre tidshorisont enn skissert i saksframstillingen. En annen strategi er å revidere enten samfunnsdelen eller bestemmelsene til planen nå, men dette er heller ikke vedtatt i planstrategien. Vurdering/Drøfting: Skissen til en prosess for en revidering av kommuneplanens samfunnsdel og bestemmelser til arealdelen har tatt utgangspunkt i nylig vedtatt planstrategi for Lunner kommune. I planstrategien er det vurdert at kommunen har tilstrekkelig planreserver både til boligbygging og næringsutvikling i denne fire-årsperioden. Rådmannen mener at en revidering av arealdelen bør vurderes når planreservene i større grad er brukt opp. En revisjon av kommuneplanens arealdel alene er en omfattende og krevende planprosess som det tar minimum 2 år å gjennomføre Rådmannen mener et logisk tidspunkt for oppstart av et arbeid med en revidering av arealdelen er i Da vil den nye samfunnsdelen til kommuneplanen etter planen være vedtatt våren 2019, og målsettinger, strategier og prioriteringer som vedtas her, legger føringer for en eventuell revidering av arealdelen. Det nye kommunestyret i 2019 vil, på bakgrunn av samfunnsdelen, i arbeidet med ny planstrategi vurdere om planreservene er tilstrekkelige og/eller om den ønskede samfunnsutvikling krever en revidering av arealdelen. 7. Personalmessige forhold Kommuneplanprosessen skaper behov for økte ressurser, og det vil derfor være behov for å innhente ekstern konsulenthjelp. Arbeidet med revideringen av kommuneplanen vil bli ledet av den personen som tilsettes i stillingen som samfunnsplanlegger. I tillegg vil en kommuneplanprosess kreve ressurser internt fra de ulike fagavdelingene. 8. Økonomiske forhold Det vil i forbindelse med budsjett 2018 bli bedt om en egen bevilgning til formålet. Dersom muligheten for å bevilge midler til planarbeidet ikke er til stede, må planarbeidets omfang reduseres og/eller tidsplanen endres. Side 40 av 128

41 9. Konklusjon med begrunnelse: Kommuneplanens samfunnsdel og bestemmelsene til arealdelen revideres i tråd med vedtatt planstrategi Alternative vedtak Alternativ II: Revisjonen av kommuneplanen skal omfatte samfunnsdelen og en full revidering av arealdelen; plankart og bestemmelser. Alternativ III: Revisjonen av kommuneplanen skal omfatte samfunnsdelen. Alternativ IV: Revisjonen av kommuneplanen skal bare omfatte bestemmelsene til kommuneplanen Dokument i saken: Planstrategi Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 41 av 128

42 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 17/ Ark.: 027 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 93/17 Kommunestyret Saksbehandler: Inger Kammerud, kommunalsjef samfunn og miljø Søknad om støttebidrag til videreutvikling av Solobservatoriet Rådmannens innstilling: Det innvilges kr ,- til Solobservatoriet forprosjekt fase 2 under følgende forutsetninger: - I forprosjektet må det utarbeides en tydelig forretningsplan - Lunner kommune får tilbakemelding på hva tidligere bevilgninger er brukt til Beløpet dekkes av kommunens disposisjonsfond. Side 42 av 128

43 Sammendrag: Lunner kommune mottok 5. juli en søknad fra Tycho Brahe instituttet AS, Solobservatoriet (TBI) om støttebidrag til fase 2 av et forprosjekt for å muliggjøre en realisering av et planetarium og flere overnattings-«planeter». Søknaden ble framlagt i Formannskapet som en referatsak der rådmannen innledet til diskusjon. Etter drøfting i Formannskapet ble det enighet om at Lunner kommune stiller seg positive til å gi et støttebidrag, kr ,- som omsøkt, for å kunne muliggjøre en videreutvikling av Solobservatoriet, men på følgende vilkår: - I forprosjektet må det utarbeides en tydelig forretningsplan - Lunner kommune får tilbakemelding på hva tidligere bevilgninger er brukt til Saksutredning: Fakta: Lunner kommune mottok 5. juli en søknad fra Tycho Brahe instituttet AS, Solobservatoriet (TBI) om støttebidrag til fase 2 av et forprosjekt for å muliggjøre en realisering av et planetarium og flere overnattings-«planeter». Med forprosjektet forstås prosessen frem til og med presentasjon av forprosjekt og underlag for søknad om rammetillatelse. Det omsøkte støttebidraget skal inngå i en finansieringsplan som skal dekke denne fasen i prosjektet. Forprosjekt skal utføres av Arkitektfirmaet Snøhetta AS. Arbeidet er priset til ,og skal finansieres gjennom støttebidrag etter følgende plan: Bidragsyter Beløp Sparebankstiftelsen Jevnaker Lunner - Nittedal ,- Oppland fylkeskommune ,- Lunner kommune ,- SUM ,- Side 43 av 128

44 Bakgrunn: Solobservatoriet drives av Tycho Brahe Instituttet AS (TBI) og har siden oppstarten i 2008 hatt som ambisjon om å bli et attraktivt opplevelses- og formidlingssenter både nasjonalt og internasjonalt. I den forbindelse ble Snøhetta Oslo AS engasjert i 2010 for å utarbeide et forslag for fremtidig utvikling av Solobservatoriet. Resultatet av dette arbeidet ble et ambisiøst og spennende forslag for bygging av et planetarium og flere overnattings- «planeter», med en overnattingskapasitet for inntil 120 personer. For å kunne realisere fremtidsvisjonene har TBI jobbet med å få på plass en reguleringsplan som ble vedtatt i I tillegg har et annet viktig arbeid vært fredning av eksiterende bygningsmasse. Fredningsvedtaket kom høsten To viktige milepæler er dermed oppnådd på veien mot realisering. Lunner kommune har i løpet av 2016 og 2017 hatt en rekke sonderingsmøter med TBI for å vurdere hvilken rolle kommunen skal ha. I den forbindelse medfinansierte kommunen en kort utredning sommeren 2016 for å konkretisere noen av de ulike forholdene. I tillegg har kommunen hatt møte med Oppland fylkeskommune for å avklare hvilken rolle fylkeskommunen kan ha. Signalene fra fylkeskommunen er at de kan gå inn med midler tilsvarende kommunens andel. Lunner kommune har en rekke ganger behandlet og innvilget søknader om økonomisk driftsstøtte til Solobservatoriet (til sammen kr fra ): 07/ Utviklingsstøtte kr. 15/174 Søknad om økonomisk støtte til videreutvikling av Solobservatoriet kr. 15/226 Søknad om midler til restaurering av fredede bygg kr 17/14 Realisering av støtte over statsbudsjettet kr I tillegg var det et administrativt vedtak på leie av konsulent (Key Consulting) sommeren 2016 for utarbeidelse av en forstudie. Faktura på kr. 23. februar 2017 gjennomførte TBI en workshop med utvalgte næringslivsrepresentanter og 18. mai 2017 ble det avholdt et kveldsmøte, initiert av TBI i kommunestyresalen. Til stede var rådmann, varaordfører, næringsrådgiver fra Lunner kommune, fylkesvaraordfører, Sparebankstiftelsen, Lunner Almenning og Snøhetta. Formålet med begge møtene var å få på plass en finansiering for å kunne realisere en videreutvikling av Solobservatoriet. Næringslivet var veldige tydelige på sine tilbakemeldinger om at det må foreligge en forretningsplan som beskriver organisasjonsform, markedspotensialet, økonomiske beregninger m.m. Dette må ligge til grunn før man går videre. Denne tilbakemeldingen er helt i tråd hva kommunen mente sommeren 2016 og hva Lunner kommune anbefalte den gang. Som det fremkommer i søknaden er fortsatt ikke eierforholdet avklart. Turid Margrethe Næss står som privat eier av Solobservatoriet og det er driftsselskapet TBI AS som søker om støttebidrag. Side 44 av 128

45 Drøfting/Vurdering Søknaden om støttebidrag til videreutvikling av Solobservatoriet ble presentert i formannskapet som en referatsak, der rådmannen innledet til en åpen diskusjon om støttebidrag i denne fasen av prosjektet. Arbeidet med å få på plass finansiering knyttet til den ønskede utviklingen av Solobservatoriet har vært en lang prosess, og rådmannen vurderer at mye skyldes de mange forhold som må avklares. Dette er forhold som omhandler alt fra eierskap og driftsform til vurdering av markedsforhold og bedriftsøkonomiske beregninger. I tillegg må det avklares forhold rundt infrastruktur (vei, vann og avløp) og eventuelle avtaler som må på plass med grunneier (Lunner Almenning). Finansiering av forprosjekt fase 2 oppfattes som et grunnlag for å kunne gå videre med en finansiering av selve prosjektet. Det vurderes at reguleringsplanen med skisser og beskrivelser er for lite detaljerte til at investorer er villige til å vurdere prosjektet. Formannskapet stiller seg positive til å gi støttebidrag for en videreutvikling av Solobservatoriet, men på vilkår. Formannskapets konklusjon: Til referat 47/17: Rådmannen lager en sak til kommunestyremøtet med følgende merknad som utgangspunkt: Det innvilges kr ,- til Solobservatoriet forprosjekt fase 2 under følgende forutsetninger: - I forprosjektet må det utarbeides en tydelig forretningsplan - Lunner kommune får tilbakemelding på hva tidligere bevilgninger er brukt til Øvrige dokument: 17/13698 Søknad Solobservatoriet forprosjekt fase 2. I : Solobservatoriet Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 45 av 128

46 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 17/457-5 Ark.: 614 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 94/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Saksbehandler: Geir Sterten, avdelingsleder Rehabilitering av toalettrom i Lunner rådhus Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Det bevilges kr til rehabilitering og ombygging av toalettrommene sentralt i den gamle delen av rådhuset. Antall toaletter i første etasje ved servicetorg og kantine økes fra dagens tre til fem/seks. Toalettene utformes som unisextoaletter. Ett av toalettene utformes som et pissoar. 2. Investeringsbudsjettet justeres ihht vedlagte tabell. Behandling og avstemming i formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Side 46 av 128

47 Rådmannens innstilling: 1. Det bevilges kr til rehabilitering og ombygging av toalettrommene sentralt i den gamle delen av rådhuset. Antall toaletter i første etasje ved servicetorg og kantine økes fra dagens tre til fem/seks. Toalettene utformes som unisextoaletter. Ett av toalettene utformes som et pissoar. 2. Investeringsbudsjettet justeres ihht vedlagte tabell. Side 47 av 128

48 Denne saken ble behandlet i kommunestyremøte Følgende ble vedtatt: Det bevilges kr til rehabilitering og ombygging av toalettrommene sentralt i den gamle delen av rådhuset. Antall toaletter i første etasje ved servicetorg og kantine økes fra dagens tre til fem/seks. Toalettene utformes som unisextoaletter. Ett av toalettene utformes som et pissoar. Tabellen som viser budsjettjustering var ikke med i rådmannens innstilling, og budsjettjusteringen ble derfor ikke vedtatt. Saken kommer derfor opp en gang til. Sammendrag: Lunner rådhus ble åpnet i Det er ikke fortatt rehabilitering, utvidelse, eller større endringer av toalettfasilitetene siden bygget var nytt. Vi har nå vurdert behovet for rehabilitering av toalettfasilitetene i den gamle delen av rådhuset som nødvendig. Det nyeste delen av rådhuset som ble åpnet i 1991, er ikke tatt med i denne vurderingen. Side 48 av 128

49 Saksutredning: Fakta: I den gamle delen av rådhuset er det toalettrom i tre etasjer i samme akse sentralt i bygget. I nordenden av bygget er det ett toalettrom og ett bad i både andre og tredje etasje. Det er ikke fortatt rehabilitering, eller større endringer av toalettfasilitetene siden bygget var nytt. Toalettrommene og badene er i dag preget av slitasje etter langs tids bruk. Flisene har løsnet fra vegger og gulv i stort omfang. Blandebatteriene er av 2-greps type, noe som ikke er gunstig ut fra hygienehensyn. I tillegg må det til dels brukes mye kraft for å stenge kranene ordentlig. I tillegg er det en del utfordringer med toalettrommene sentralt i bygget. I første etasje ved servicetorg og kantine er det i dag to herretoaletter og ett HC-toalett. Dette skal dekke behovet for både besøkende og noen av de ansatte. Brukerne opplever at det er for få toaletter, spesielt når det pågår kurs eller møter med mange deltakere i kommunestyresalen. I andre etasje er dametoalettet trangt, og med dårlige dører ut mot fellesareal. I tredje etasje er det kun ett felles toalettrom med to avlukker. Toalettene skilles kun med lettvegger/ spanskvegger, noe som brukerne opplever som lite privat. Side 49 av 128

50 Vurdering/Drøfting: For å komme fram til mulige løsninger har vi samarbeidet med Innlandet byggservice, som er en av våre partnere i rammeavtalen for håndverkertjenester. Sentralt i bygget: Første etasje: Her det lagt opp til en løsning med totalt fem/seks toaletter i stedet for dagens tre. Får å få til dette må en ta med garderoben foran dagens toaletter, samt endre rominndelingen. Eksisterende flis på vegger og gulv erstattes med våtromsplater og vinylgulv. Eksisterende toaletter, servanter etc erstattes med nye. Side 50 av 128

51 Andre etasje: Eksisterende skillevegger, og rominndeling endres for å utnytte arealet bedre. Vi får dermed to romslige toalettrom med hver sin servant. Eksisterende flis på vegger og gulv erstattes med våtromsplater og vinylgulv. Eksisterende toaletter, servanter etc erstattes med nye. Side 51 av 128

52 Tredje etasje. Her er erstattes de to avlukkene som er i dag med to toalettrom med hvert sitt vindu. Eksisterende flis på vegger og gulv erstattes med våtromsplater og vinylgulv. Eksisterende toaletter, servanter etc erstattes med nye. Nord i bygget: 2.etasje Her er det i dag bad og toalett på en side av gangen, og todelt toalettrom med servant på den andre siden av gangen. Romløsningen er bra sånn den er i dag. Rommene renoveres med nytt dusjkabinett, nye toaletter, nye servanter etc. Veggfliser erstattes med våtromsplater. Gulvfliser erstattes med gulvbelegg eller flis. Badene bygges opp som våtrom med membran i gulv. 3.etasje Samme løsning som 2 etasje. Side 52 av 128

53 Økonomi: Prisestimat fra Innlandet byggservice. Tiltak som beskrevet i tre etasjer sentralt i bygget: kr Tiltak som beskrevet i to etasjer nord i bygget: kr Personalmessige forhold 2. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Fremdrift: Tiltaket forventes gjennomført i fjerde kvartal Konklusjon med begrunnelse: Alternativ 1: Rehabilitering og ombygging av toalettrommene sentralt i bygget. Antall toaletter i første etasje ved servicetorg og kantine økes fra dagens tre til seks. Lettvegger erstattes med permanente vegger, og rominndeling endres for å utnytte arealene bedre. Eksisterende fliser på vegger og gulv erstattes med våtromsplater og vinylgulv. Eksisterende toaletter, servanter etc erstattes med nye. Prisestimatet på dette alternativet er kr. Side 53 av 128

54 Investeringsbudsjettet justeres ihht vedlagte tabell. Alternativ 2: Rehabilitering og ombygging av toalettrommene sentralt i bygget, samt toalettrommene og badene nord i bygget. Antall toaletter i første etasje ved servicetorg og kantine økes fra dagens tre til seks. Lettvegger erstattes med permanente vegger, og rominndeling endres for å utnytte arealene bedre. Eksisterende fliser på vegger og gulv erstattes med våtromsplater og vinylgulv. Eksisterende toaletter, servanter etc erstattes med nye. De to badene bygges opp som våtrom, med membran og fliser på gulvene. Prisestimatet på dette alternativet er kr. Side 54 av 128

55 Øvrige dokument: 17/12278 Rehabilitering av toalettrom i Lunner rådhus, møtereferat fra anbudsbefaring. U : Aas & Nordal, Byggservice Innlandet AS og Vigga Bygg AS Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 55 av 128

56 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: F47 X2 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 95/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Saksbehandler: Øystein Zahl Einarsen, barnevernleder Samarbeidsavtale Gjøvikregionen barnevernvakt Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Lunner kommune tilslutter seg Gjøvik interkommunale barnevernvakt med Gjøvik som vertskommune ihht kommunelovens 28-1 b. 2. Samarbeidsavtale Gjøvikregionen barnevernvakt godkjennes. 3. Foreslått budsjett godkjennes. 4. Fremtidige kostnader tas inn i ordinært budsjett fra Kommunestyret godkjenner at barnevernleder i Lunner kommune delegerer myndigheten i hht Lov om barneverntjenester 4-6 første og andre ledd, 4-9 første og annet ledd, 4-25 annet ledd og 4-29 fjerde ledd til barnevernsjefen i Gjøvik kommune i tiden utenfor kommunens ordinære åpningstid jf. Kommuneloven 28-1 b og c. Behandling og avstemming i formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Rådmannens innstilling: 1. Lunner kommune tilslutter seg Gjøvik interkommunale barnevernvakt med Gjøvik som vertskommune ihht kommunelovens 28-1 b. 2. Samarbeidsavtale Gjøvikregionen barnevernvakt godkjennes. 3. Foreslått budsjett godkjennes. 4. Fremtidige kostnader tas inn i ordinært budsjett fra Kommunestyret godkjenner at barnevernleder i Lunner kommune delegerer myndigheten i hht Lov om barneverntjenester 4-6 første og andre ledd, 4-9 første og annet ledd, 4-25 annet ledd og 4-29 fjerde ledd til barnevernsjefen i Gjøvik kommune i tiden utenfor kommunens ordinære åpningstid jf. Kommuneloven 28-1 b og c. Side 56 av 128

57 Sammendrag: Lunner kommune har siden 2016 vurdert forskjellige løsninger for akuttberedskap, da dagens løsning med barnevernleders tilgjengelighet på mobil er både sårbar og utilstrekkelig. Å knytte seg til en interkommunal barnevernvakt som er robust og geografisk nær nok har vært ønskelig, samt at barnevernvakten naturlig samarbeider med Statens barnevern i Oppland, Sykehuset Innlandet og Innlandet politidistrikt. Når kommunene Gjøvik, Nordre- og Søndre Land, Østre- og Vestre Toten gikk sammen om å opprette interkommunal barnevernvakt på Gjøvik, er det en naturlig samarbeidspartner også med Lunner. Kommunestyret i Lunner fattet følgende vedtak 15. juni 2017: Lunner kommune inngår samarbeidsavtale om vertskommunesamarbeid for barnevernberedskap med Gjøvik kommune, jf. kommunelovens 28-1 e. Samarbeidsavtalen og budsjett for vertskommunesamarbeidet legges frem for behandling i første kommunestyremøte høsten 2017 Saksutredning: Fakta: Det har i en tid vært en prosess i regionen for å etablere en interkommunal barnevernvakt i Gjøvikregionen. Saken har vært behandlet i samtlige kommuner i Gjøvikregionen. Lunner kommune vil nå tiltre Gjøvik interkommunale barnevernvakt. Etablering av barnevernvakt har sin bakgrunn i endrede behov og forventninger hos kommunens innbyggere og andre offentlige etater, samt endringer i lov og forskrift som påvirker kommunens oppgaver innen barnevern ut over ordinær kontortid. I Lov om barneverntjenester (barnevernloven) 1-1 er lovens formål beskrevet slik: «Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid». Side 57 av 128

58 Formålet med loven må sees opp mot 1-4 om forsvarlige tjenester og 4-1 om barnets beste-perspektiv. Det er store forskjeller på hvordan kommunene har valgt å organisere sin barneverntjeneste. Dette har ført til store forskjeller i hvordan ansvaret i barnevernlovens 1-1 forstås utenfor ordinær åpningstid og har vært gjenstand for tolkninger. I juni 2016 presiserer Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i brev til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane hvordan kommunenes beredskapsansvar for barneverntjenesten er. Denne presiseringen fra Bufdir er inntatt i Prop 73L ( ) «endringer i barnevernloven». Proposisjonen stadfester at alle kommuner i Norge må ha tilgjengelig barnevernfaglig kompetanse hele døgnet og alle dager uansett størrelse og demografi. Det er presisert at det ikke er tilstrekkelig at barnevernleder er tilgjengelig på mobiltelefon. I NOU 2016:16; ny Barnevernslov, foreslås det å styrke kommunens ansvar for beredskapen og de alene kan fatte hastevedtak etter Barnevernloven ved forslag om å fjerne påtalemyndighetens (politijuristens) hjemmel til å fatte hastevedtak slik det er i dag. Egenvurdering: Barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Flere barn og unge har behov for akutt bistand fra barnevernet, og akuttiltak i barnevernet er et alvorlig men tidvis et nødvendig inngrep i barn, unge og familiers liv. Omfanget av hastevedtak øker i Norge, og det er også en forverring i opplevd kompleksitet i sakstilfanget til barneverntjenesten generelt og i akutte saker spesielt. Barneverntjenesten må ha som målsetting å gi vanskeligstilte barn og deres familier tiltak som bidrar til å redusere de belastningene en akuttsituasjon medfører. Dette innebærer både å forebygge at slike situasjoner oppstår i barnets omsorgsmiljø og å kunne utøve akuttarbeidet på en slik måte at barna ikke blir unødig skadelidende. Akuttarbeid i kommunalt barnevern innebærer mer enn bare arbeidet med akuttplasseringer etter hasteparagrafene i Lov om barneverntjenester. Mange av sakene barneverntjenesten arbeider med vil i ulike faser ha et akuttpreg av forskjellig karakter. Kriser i familier kan føre til at tiltak må settes inn raskt for å bedre situasjonen. Kriteriene for å flytte barn og ungdom akutt er strenge og medfører store omkostninger, ikke bare for barnet/ungdommen men hele familiestrukturen barnet er den del av. Førsteprioritet for barnevernvakten vil være å forsøke å avhjelpe den akutte situasjonen med andre mindre inngripende tiltak slik at en avverger at barnet flyttes utenfor hjemmet. Det er derfor viktig at barnevernvakten er til stede når krisen ER, ikke når krisen er over og familien har «landet». Da vil problemene ofte være dekket til. Barnet/ungdommen får da ikke hjelp til rett tid jf. bvl 1-4 kommunen er pålagt å ha forsvarlig drift, og hensyn til barnets beste. Barnets beste blir bedre ivaretatt av en barnevernvakt som selv kan vurdere situasjonen ut fra et barnevernfaglig synspunkt enn at politiet eller en nabo er Side 58 av 128

59 tilstede. For å unngå gjentakelse av krisen vil det være viktig å sette inn riktig tiltak umiddelbart. Kommunen oppfyller ikke sine plikter etter 1-4 hvis det ikke er tilgjengelig barnevernfaglig kompetanse i den akutte situasjonen. Akutte situasjoner der barns liv eller helse er truet oppstår gjerne utenfor barneverntjenestens ordinære åpningstid. Kommunene er i lov om barneverntjenester 1-1 pålagt å «sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid». Akuttsakene i barnevernet er de sakene der situasjonen til barna og deres familier er på sitt aller sårbare. Disse sakene er kanskje de mest krevende når det gjelder utøvelsen av det faglige skjønnet, og som ofte må gjøres under press og på kort tid. God praksis er avhengig av hvilken kompetanse og mengdetrening de ansatte ved barnevernvakten har til å håndtere krise- og akuttsaker. En nøkkelfaktor for god gjennomføring i en akutt situasjon er hvordan spisskompetente fagpersoner opptrer og vurderer situasjonen og informasjonen man får (BUFDIR - Akuttarbeid i det kommunale barnevern s 8). Situasjonene er ofte preget av høyt konfliktnivå, kaos og sinne rettet mot barnevernet. I tillegg møter barnevernet barn og familier på sitt aller mest sårbare og hvor en som fagperson lett kan bli engstelig for å vurdere feil. Basert på den valgte økonomiske modellen vil regionens barnevern spare utgifter ved å samarbeide om en interkommunal barnevernvakt sammenliknet med å ha kommunale barnevernvakter. Fordelingen av de faste kostnadene vil bli foretatt etter en prosentvis fordelingsnøkkel basert på barneinnbyggertallet i hver kommune, justert hvert nyttår. Skal hver enkelt kommune legge til rette for en egen vaktordning alene, må alle tjenestene styrkes med en økning i personalressurs. Ved etablering av barnevernvakt vil man gå over til turnusavtaler med redusert arbeidstid og kompensasjonsfri for de som deltar i vakten. Det vil oppnås økte stordriftsfordeler også ved ordinære driftskostnader. I tillegg blir kostander til innkjøp og drift av egnet fagsystem fordelt på alle samarbeidskommunene. Situasjonen i de andre Hadelandskommunene er at Jevnaker har inngått barnevernvaktsamarbeid med interkommunal barnevernvakt på Ringerike. Det er naturlig for Jevnaker, både geografisk nærhet og fordi de har daglig samarbeid med Sør-Øst politidistrikt og Vestre Viken helseforetak. Gran vil behandle sin organisering av akuttberedskap i barnevernet i løpet av høsten Som beskrevet over, er akuttarbeid i barneverntjenesten noe av det mest krevende man som ansatt blir delaktig i. Dette skyldes at den ansatte ofte kan ha liten kjennskap til de familiene man rykker ut til og at situasjonen kan være uoversiktlig med tanke på familiens utfordringer. Det er viktig å ha særskilt kompetanse i å håndtere slike situasjoner, både hva gjelder fagkompetanse men også ikke minst erfaring man får av mengdetrening. Hver barneverntjeneste i regionen vil alene ikke ha et volum på antall uttrykninger/henvendelser utenom kontortid som gjør at de ansatte får tilstrekkelig spisskompetanse gjennom erfaring. Et annet aspekt er at barneverntjenesten ofte samarbeider med andre offentlig instanser i slike saker. Side 59 av 128

60 Dette kan være ambulansetjenesten, legevakt og politi. For at et slikt samarbeid skal være effektivt og smidig, må man innarbeide samarbeidsrutiner som er kjent for alle involverte parter. Ved etablering av en interkommunal løsning vil det bli én slik samarbeidsrelasjon basert på én rutine og ikke 6 forskjellige barnevernorganisasjoner med 6 forskjellige rutiner. Dette vil øke treffsikkerheten i samarbeidet når det oppstår prekære situasjoner, som igjen gir bedre tjenester til innbyggerne. Gjøvik kommune er i ansettelsesprosesser og oppstart for den interkommunale barnevernvakten. Deres estimat for oppstartstid er forsiktig, men de forventer å være klare til full drift for alle tilsluttede kommuner fra 1. desember Konsekvens for folkehelse: Ved å etablere en interkommunal barnevernvakt, vil samarbeidskommunene ivareta sin plikt til å yte barnevernfaglige tjenester til målgruppa ihht Lov om barneverntjenester og således fremme positive effekter for folkehelsa, jf Regjeringens definisjon på folkehelse. Økonomi / budsjett Vedlagte samarbeidsavtale er standardisert for alle kommunene, og den ferdige avtale mellom Lunner og Gjøvik kommuner vil lages i samsvar med denne. Lunner kommune har innhentet kostnadsestimat med tanke på at vi kjøper tjenester fra Gjøvik. Gjøvik barnevernvakt deler kostnadene i felles utgifter og utgifter ved utrykning til hjemmet/der barnet er. De felles kostnadene fordeles ut fra kommunens barnepopulasjon i de samarbeidende kommunene. Av Gjøviks beregninger vil Lunner dekke 11 % av disse utgiftene i dette interkommunale samarbeidet. Kostnader for utrykning faktureres pr 2017 med kr pr. utrykning. I estimatet til Gjøvik barnevernvakt forventes antall utrykninger til Lunner å være 4-5 i året. Etterfakturering av variable kostnader ved utrykning kan derfor kunne bli noe lavere eller noe høyre, avhengig av antall utrykninger fra Gjøvik hjem i Lunner. Estimert årlig totalkostnad (11 % av totale utgifter) kr ,00 For 2017 vil kostnaden tilsvarende desember måned utgjøre kr ,00. Dette vil kunne tas fra omfordelte midler i årets barnevernbudsjett. Utgifter til akuttberedskap innarbeides ordinært budsjett fra Side 60 av 128

61 De ulike paragrafer Her er en oversikt over hva de forskjellige hasteparagrafer som må delegeres, gir hjemmel for. Vanlig tiltak vil være at barnet / ungdommen får plass i beredskapshjem eller på spesialisert institusjon ut fra behov. 4-1 første ledd: Når et barn er ute omsorg, skal barnevernet sette inn tiltak. Situasjonen kan eksempelvis være at foreldrene er syke, ruset eller av andre grunner ikke er til stede. 4-6 annet ledd: Der foreldrene er til fare for barna, kan barna flyttes uten foreldrenes samtykke. Dette kan eksempelvis være der foreldrene er ruset på narkotiske stoffer, utsetter barn for vold eller andre overgrep. 4-9 jf 4-8 første og annet ledd: Flytteforbud for barn som bor hjemmefra med foreldrenes samtykke. Dette kan være at foreldrene midlertidig har latt barna bo hos andre i familien, fosterhjem eller institusjon og det kan være skadelig for dem å flytte hjem ved at foreldre enten ruser seg eller er alvorlig psykisk syke. Denne paragrafen gir også hjemmel for å overta omsorgen for nyfødte barn før de forlater sykehuset annet ledd jf 4-24: Der barna har store adferdsutfordringer og må ivaretas umiddelbart fordi deres handlinger er til fare for dem selv. Dette kan være barn som ruser seg på narkotika, er med på alvorlig kriminalitet eller lar seg utnytte til prostitusjon fjerde ledd: Der barn blir utsatt for menneskehandel, og politiet vurderer faren for at barnet vil bli utnyttet og har behov for umiddelbar beskyttelse. Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: Grunnlagsdokument, barnevernvakt Gjøvik ver 1.5 (oppdatert) Samarbeidsavtale Gjøvik barnevernvakt ver. 1.3 Øvrige dokument: 16/12372 Tolkningsuttalelse - Akuttberedskap barnevern i norske kommuner. I : Gran barneverntjeneste Side 61 av 128

62 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 62 av 128

63 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 17/680-6 Ark.: A20 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 96/17 Kommunestyret Saksbehandler: Jan Woie, skolefaglig rådgiver Rapport om kvalitet og utvikling i grunnskolen I Lunner 2016 Lovhjemmel: Opplæringsloven Rådmannens innstilling: Tilstandsrapporten «Rapport om kvalitet og utvikling i grunnskolen i Lunner 2016» tas til orientering. Rapporten med kommentarer og forslag, inngår sammen med Kommunedelplan Oppvekst som en del av grunnlaget for kommunens budsjettarbeid for Side 63 av 128

64 Sammendrag: Lunner kommune utarbeidet i løpet av skoleåret 2015/2016 en helt ny versjon av tilstandsrapport for grunnskolen i kommunen. Etter behandling i kommunestyret ble det vedtatt å videreføre både innhold, format og prosess for dette arbeidet. I tillegg ble det vedtatt å sette spesielt fokus på mobbing og trivsel som tema i rapporten som gjelder for Oppvekstkomiteen har gått gjennom rapporten og gjorde følgende vedtak i sitt møte : «Rapport om kvalitet og utvikling i grunnskolen i Lunner 2016», slik den foreligger etter møtet, vedtas og rapporten oversendes kommunestyre til behandling i første møte etter sommerferien». Saksutredning: FAKTA: Opplæringsloven pålegger alle kommuner å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen. Rapporten skal drøftes i kommunestyret: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane Rapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø/elevmiljøet. I tillegg kan rapporten utvides med fagområder som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. For 2016 har temaet mobbing og trivsel vært et spesielt fokusområde i rapporten. Side 64 av 128

65 VURDERING/DRØFTING: Dagens utgave av tilstandsrapport for grunnskolen i Lunner ble til som et resultat av at Lunner kommune i var med i prosjektet «Den gode skoleeier» arrangert av KS og Fylkesmannen i Hedmark og Oppland. Prosjektet ledet fram til et ønske om å utvikle en politisk styringsmodell for skolen i Lunner, der politikerne, gjennom en nærmere dialog med partene i skolene, skulle skaffe seg et godt kunnskapsgrunnlag for å kunne fatte gode vedtak. Prosessen med SU-ene og den foreliggende kvalitetsrapporten er svaret på dette ønsket. Rapporten er utarbeidet av kommunal skoleadministrasjon i samarbeid med Kulturog Oppvekstkomiteen. I prosessen underveis har skolenes samarbeidsutvalg (SU) bidratt med egne tilbakemeldinger fra hver skole. Tilbakemeldingene er utviklet gjennom en prosess på den enkelte skole der SU ved skolene i Lunner våren 2017 har gjennomgått resultater for egen skole og gitt tilbakemelding på hvordan de oppfatter tilstanden. Politisk representant i SU-ene har også vært medlem i oppvekstkomiteen. Utgangspunktet var et arbeidsdokument som presenterte data fra skolens læringsresultater (nasjonale prøver), elev- og læringsmiljø (elevundersøkelsen) og gjennomføring i videregående skole for ungdomstrinnets del. Hver av partene i SU hadde egne spørsmålstillinger rundt de samme dataene og arbeidet med det på egne arenaer før en samlet seg i SU for å avgi en felles uttalelse. Prosessen er skissert nedenfor. Hovedinnspillene fra de lokale tilbakemeldingene er gjengitt i et sammendrag først i rapporten og hver skoles egen tilbakemelding ligger som vedlegg til rapporten. Side 65 av 128

66 Kommunal skoleadministrasjons kommentarer til de ulike dataene og resultatene som presenteres er gitt i de røde feltene. Kommentarer i grønt felt er Kultur- og Oppvekstkomiteens synspunkter og konklusjoner. Komiteen har i kapittel 7 gitt sine sluttkommentarer og fremmet en hovedinnstilling som konklusjon på rapporten. Forhold til gjeldende planverk a. Opplæringsloven DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: «Rapport om kvalitet og utvikling i grunnskolen i Lunner 2016» - vedtatt i Oppvekstkomiteens møte Øvrige dokument: Ingen Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 66 av 128

67 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: J44 &58 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 97/17 Kommunestyret Saksbehandler: Elin H Teslow, virksomhetsleder Kommunal forskrift - rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester kriterier og ventelister Lovhjemmel: Helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 og pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 Rådmannens innstilling: Kommunal forskrift rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester med kriterier vedtas. Side 67 av 128

68 Sammendrag: Kommunal forskrift skal være vedtatt og iverksatt innen Lunner kommune har innhentet veiledning for utarbeidelse av forskriften hos fylkesmannen i Oppland, og samarbeidet med Gran kommune for utarbeidelse av forslaget. Saksutredning: Lunner kommune har alltid vurdert søknader om langtidsopphold når søknaden er mottatt, uavhengig av om Lunner kommune har hatt ledig institusjonsplass. Har søker da hatt behov for langtidsopphold, hvor annen tjeneste ikke er forsvarlig, har søker fått innvilget langtidsopphold. I enkelte tilfeller har det vært faglige vurderinger som har medført at søker har fått midlertidige forsvarlig og økte tjenester, for en kortere periode, i påvente av ledig institusjonsplass. Lunner kommune har ikke operert med venteliste tidligere. Men ellers opplever ikke tjenesten at innføring av lokal forskrift vil bety vesentlige endringer ved tildeling. Vurderingskriterier-/momenter som legges til grunn i lokal forskrift er de samme kriteriene/momentene som har blitt lagt til grunn, også tidligere i henhold til tjenestebeskrivelse. Fakta: Med bakgrunn i lovendring i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven har landets kommuner fått krav om å utarbeide en lokal forskrift som omhandler retten til langtidsopphold i sykehjem og tilsvarende boliger med heldøgns tjenester. Det er også krav til at forskriften skal inneholde kriterier for tildeling og oppfølging av venteliste. Annet: Forslag til kommunal forskrift er behandlet i eldrerådet Helse- og omsorgskomiteen og i råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Øvrige dokument: 16/12984 Lovendring om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenesterkriterier og ventelister. I : Helse- og omsorgsdepartementet Side 68 av 128

69 17/2396 Kartlegging- kommunale forskrifter jf. tildeling av langtidsplasser på sykehjem og ventelister. 17/2495 Kartlegging kommunale forskrifter - tildeling av langtidsplasser på sykehjem og ventelister. 17/2411 Svar - Kartlegging- kommunale forskrifter jf. tildeling av langtidsplasser på sykehjem og ventelister. I : Fylkesmannen i Oppland I : Gran kommune U : Fylkesmannen i Oppland Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 69 av 128

70 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 17/ Ark.: 145 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 98/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Handlingsregler for finansielle måltall Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Netto driftsresultat skal være mellom 1,75 % og 5 % av driftsinntektene. a. I netto driftsresultat skal det være avsatt en udisponert buffer på 3 mill. kroner til uforutsette utgifter i løpet av året. 2. Gjeldsnivået skal være under 75 % av driftsinntektene. 3. Disposisjonsfondet skal være minst 5 % av driftsinntektene. a. Den delen av disposisjonsfondet som overstiger 7 % av inntektene, kan benyttes til finansiering av investeringer eller driftstiltak som ikke er av varig karakter. b. Buffer på 2 % ligger som en ytterligere sikkerhet for uforutsette hendelser i tillegg til den reserverte tilleggsbevilgningen under pkt. 1. Dersom denne benyttes, må den dekkes opp i forbindelse med budsjettprosessen for det påfølgende år. c. Disposisjonsfondet må minst være like stor som balanseført premieavvik. Behandling og avstemming i formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Rådmannens innstilling: 1. Netto driftsresultat skal være mellom 1,75 % og 5 % av driftsinntektene. a. I netto driftsresultat skal det være avsatt en udisponert buffer på 3 mill. kroner til uforutsette utgifter i løpet av året. 2. Gjeldsnivået skal være under 75 % av driftsinntektene. 3. Disposisjonsfondet skal være minst 5 % av driftsinntektene. Side 70 av 128

71 a. Den delen av disposisjonsfondet som overstiger 7 % av inntektene, kan benyttes til finansiering av investeringer eller driftstiltak som ikke er av varig karakter. b. Buffer på 2 % ligger som en ytterligere sikkerhet for uforutsette hendelser i tillegg til den reserverte tilleggsbevilgningen under pkt. 1. Dersom denne benyttes, må den dekkes opp i forbindelse med budsjettprosessen for det påfølgende år. c. Disposisjonsfondet må minst være like stor som balanseført premieavvik. Side 71 av 128

72 Sammendrag: Formålet med finansielle måltall er å synliggjøre hva som skal til for å ha en sunn økonomi over tid, og benytte dette som en del av beslutningsgrunnlaget i økonomiplan- og budsjettprosessen. Dette vil gi grunnlag for å sikre et godt og stabilt tjenestetilbud. Den enkelte kommune må selv vurdere hvilke måltall det er naturlig å legge til grunn. Frem til nå har vi benyttet Teknisk beregningsutvalg (TBU) sine anbefalinger til måltall. Denne saken drøfter om vi skal fortsette med det, justere eller sette andre måltall. Saksutredning: Det er viktig at kommunen har et bevisst forhold til hvilke områder det skal fastsettes handlingsregler for finansielle måltall. De finansielle måltallene bør være stabile over tid, men samtidig vurderes i forbindelse med økonomiplanarbeidet. Fra NOU 2016:4 «Forslag til ny kommunelov krever ikke at de finansielle måltallene skal være bindende for økonomiplanen og årsbudsjettene. Bindende måltall ville i praksis være å sammenligne med en innstramming av kravet til budsjettbalanse og en innsnevring av det lokale skjønnet for hvordan midlene skal og bør disponeres. Ambisjonen til den enkelte kommune bør like fullt være at de finansielle måltallene etter hvert blir mer førende for de lokalpolitiske beslutningene, slik at den økonomiske handleevnen kan styrkes over tid. Finansielle måltall kan således være et grunnlag for kommuner til å etablere en lokal økonomisk politikk, der måltallene også blir lokale handlingsregler for økonomistyringen.» Den enkelte kommune må selv vurdere hvilke måltall det er naturlig å legge til grunn. Valg av måltall og nivå vil ikke være likt for alle kommuner. Det må vurderes ut i fra situasjonen kommunen er i, økonomiske utsikter og lokale prioriteringer. Teknisk beregningsutvalg (TBU) sine anbefalinger vil ikke være egnet som styringsmål for alle kommuner. TBU sine anbefalinger for kommunal og fylkeskommunal økonomi fra 2014 er: Gjeldsnivå under 75 % av inntektene Netto driftsresultat på 1,75 % av inntektene Disposisjonsfond på 5 % av inntektene Side 72 av 128

73 Mange kommuner har i tillegg satt seg egne måltall, for eksempel for egenkapitalfinansiering av investeringer, arbeidskapital og likviditetsreserve/likviditetsgrad. I forslag til ny kommunelov, er det en lovfestet plikt for kommunestyret til å fastsette finansielle måltall for sin kommune. Dette skal være politiske målsettinger for kommunens økonomiske utvikling og stilling, og skal bidra til å øke bevisstheten om langsiktig økonomiforvaltning i budsjettprosessene, hvor årsperpektivet kan bli for dominerende bedre kunnskap om og forståelse for kommunens økonomiske stilling og hvilke politiske ambisjoner det er rom for i et flerårig perspektiv I Lunner kommune har vi de seneste årene forholdt oss til TBU sine anbefalinger. Vi lå slik an i forhold til disse ved utgangen av årene 2015 og Gjeldsnivå Gjeldsnivået er svært viktig for å kunne vurdere kommunens økonomiske handlingsrom. Samtidig kan ikke handlingsrommet bedømmes på basis av gjeldsnivået alene. Størrelsen på både netto driftsresultat og disposisjonsfond sier noe om i hvilken grad man har reserver for å møte uforutsette hendelser, uten at dette på kort sikt påvirker tjenestetilbudet. Hvis vi ser på gjeldsnivå, netto driftsresultat og disposisjonsfond i sammenheng viser tallene for Lunner kommune at gjelden øker mer enn disposisjonsfondet, slik at vi ikke er rikere selv om vi har større disposisjonsfond. Det gir allikevel en bedring i vårt økonomiske handlingsrom å ha tilgjengelige frie fond. Når vi skal fastsette handlingsregler for nøkkeltall, må vi ta stilling til i hvilken grad det er knyttet særskilt risiko til kommunens gjeld. Det er relativt lav risiko knyttet til vår gjeld, da vi ikke har noen sertifikatlån, og en god balanse mellom lån med og uten rentebinding. Side 73 av 128

74 Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter er et utrykk for kommunens gjeldsbelastning. Nøkkeltallet sier både noe om kommunens soliditet og finansieringsstruktur. Gjeldsnivået beregnes slik Langsiktig gjeld Sum inntekter eks. avskrivninger, bruk av fond, bruk av tidligere års ikke disponert netto driftsresultat og renteinntekter X 100 I de senere årene har rentenivået vært historisk lavt. Det er også ventet lave renter i de nærmeste årene. Det er viktig å ta hensyn til at gjelden vi tar opp normalt har en løpetid på mellom 30 og 40 år. Det er stor sannsynlighet for at vi i løpet av så lang tid vil ha perioder med et høyere rentenivå enn det vi har i dag. En økning av renten med 1 % vil ved et gjeldsnivå på 600 mill. kroner utgjøre 6 mill. kroner. Dette vil imidlertid delvis oppveies av høyere rente på våre bankinnskudd og høyere bidrag fra selvkostområdene. Selvkostrenten vil ikke variere helt i takt med renten på våre lån og innskudd, men intensjonen er at den over tid skal gjøre det. Tabellen under viser Norges Bank sitt anslag på styringsrenten frem til Ut over 2020 finner vi ingen tilgjengelige prognoser på rentenivået. Side 74 av 128

75 Enkelte kommuner velger å beregne en finanskostnad basert på en høyere rente enn det som er reelt i dag for å ta høyde for fremtidige renteøkninger uten tilsvarende kutt i tjenesteytingen. Forskjellen mellom kalkulert og virkelig rente kan benyttes til å betale ekstraordinære avdrag på gjeld eller avsette til fond for å redusere neste års låneopptak. De får da en lavere gjeld å betjene den dagen rentene stiger. Trondheim kommune har for eksempel en regel som sier at renter + avdrag skal utgjøre 8 % av de frie inntektene. De budsjetterer høyere avdrag når rentene er lave. Netto driftsresultat Netto driftsresultat er et måltall for hvor stor andel av driftsinntektene som kan benyttes til avsetninger og finansiering av investeringer. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene fremkommer slik: Side 75 av 128

76 Netto driftsresultat Sum inntekter eks. motpost avskrivninger, bruk av fond og bruk av tidligere års ikke disponerte netto driftsresultat X 100 I noen år vil driftsutgifter og driftsinntekter være ekstra høye, for eksempel i forbindelse med at vi mottar eller bruker øremerkede midler, eller at vi planlagt finansierer pukkel-utgifter ved bruk av disposisjonsfond. Netto driftsresultat vil da ikke gi uttrykk for «normal» aktivitet. På bakgrunn av disse forholdene, kan vi vurdere ikke å bruke dette resultatbegrepet direkte, men å lage et måltall som er justert for dette. Som grafen under viser, er variasjonene historisk sett ganske små mellom disse begrepene, slik at vi anbefaler å bruke netto driftsresultat uten justeringer som måltall. Det vil i løpet av et år normalt komme uforutsette utgifter hvor det på kort sikt er vanskelig å finne varig finansiering. Når vi nå har klart å skaffe oss et økonomisk handlingsrom, vil det være hensiktsmessig å legge til rette for stabil og forutsigbar Side 76 av 128

77 drift ved å dekke uforutsette kostnader uten at dette skal påvirke planlagt drift på øvrige områder i det aktuelle budsjettåret. Det er imidlertid viktig at det utarbeides varige løsninger i forbindelse med neste års budsjettprosess. For å skaffe dette handlingsrommet, foreslår rådmannen at det avsettes 3 mill. kroner til en reservert tilleggsbevilgning som kan finansiere nødvendige budsjettjusteringer i løpet av året. Hvor i budsjettet disse midlene legges avgjør om midlene disponeres politisk via en budsjettjustering eller administrativt. Disposisjonsfond Disposisjonsfond er egenkapital som er til kommunestyrets frie disposisjon. Når kommunen har penger på disposisjonsfond, betyr det at vi har ubenyttede midler, og det reflekteres i kommunens bankinnskudd. Jo mer vi har på fond, jo mer penger har vi i banken. Den alminnelige oppfatningen som legges til grunn, er at et disposisjonsfond på under 5 % av driftsinntektene er en indikasjon på begrenset økonomisk handlefrihet. Disposisjonsfond mellom 5 og 8 % av inntektene representerer moderat økonomisk handlefrihet, mens disposisjonsfond over 8 % representerer større grad av økonomisk handlefrihet. Vi vurderer at disposisjonsfondet bør utgjøre minst 5 % av driftsinntektene. Kommunens formål er ikke å bygge et uendelig stort disposisjonsfond, men å sikre nødvendig handlefrihet til å utføre de tjenestene som er tillagt en kommune. Vi anbefaler derfor at den delen av disposisjonsfondet som overstiger 7 % av inntektene skal benyttes til ekstraordinær nedbetaling av lån, finansiering av investeringer eller til driftstiltak som ikke etablerer et varig høyere driftsnivå. Differansen på 2 % (ca. 13 mill. kroner i 2017) kan ligge som en buffer og ytterligere sikkerhet for uforutsette hendelser i tillegg til den reserverte tilleggsbevilgningen som vi har omtalt over. Dersom denne benyttes, anbefaler vi at den dekkes opp så tidlig som mulig i neste økonomiplanperiode. For å veie opp for likviditetseffekten av det balanseførte premieavviket, anbefaler vi at disposisjonsfondet ved utgangen av hvert år minst er på størrelse med premieavviket. Dette for å sikre oss at vi har tilstrekkelig likviditet til å dekke løpende forpliktelser fremover i tid. Konklusjon med begrunnelse: 1. Netto driftsresultat skal være mellom 1,75 % og 5 % av driftsinntektene. a. I netto driftsresultat skal det være avsatt en udisponert buffer på 3 mill. kroner til uforutsette utgifter i løpet av året. 2. Gjeldsnivået skal være under 75 % av driftsinntektene. Side 77 av 128

78 3. Disposisjonsfondet skal være minst 5 % av driftsinntektene. a. Den delen av disposisjonsfondet som overstiger 7 % av inntektene, kan benyttes til finansiering av investeringer eller driftstiltak som ikke er av varig karakter. b. Buffer på 2 % ligger som en ytterligere sikkerhet for uforutsette hendelser i tillegg til den reserverte tilleggsbevilgningen under pkt. 1. Dersom denne benyttes, må den dekkes opp i forbindelse med budsjettprosessen for det påfølgende år. a. Disposisjonsfondet må minst være like stor som balanseført premieavvik. Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 78 av 128

79 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: X22 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 99/17 Kommunestyret /17 Trepartsorganet Saksbehandler: Anders Vik, fagleder personal Revidering av rutinen for varsling og saksbehandling av varslingssaker Trepartsorganets innstilling til kommunestyret: Trepartsorganet gir sin støtte til revidert rutine for varsling av kritikkverdige forhold med følgende endringer: - Det legges inn et avsnitt om ytringsfrihet der det vises til Grunnlovens Følgende setningen tas inn fra saksfremlegget: Som nevnt i avsnittet om forsvarlig varsling, vil det aldri være feil å varsle til politikere. - Om mottak i postmottak under prosedyrene: Punkt 1 og 3 gjelder ikke dersom det varsles på rådmannen selv. Behandling og avstemming i Trepartsorganet: Trepartsorganet kom i samråd frem til følgende vedtaksforslag: Trepartsorganet gir sin støtte til revidert rutine for varsling av kritikkverdige forhold med følgende endringer: - Det legges inn et avsnitt om ytringsfrihet der det vises til Grunnlovens Følgende setningen tas inn fra saksfremlegget: Som nevnt i avsnittet om forsvarlig varsling, vil det aldri være feil å varsle til politikere. - Om mottak i postmottak under prosedyrene: Punkt 1 og 3 gjelder ikke dersom det varsles på rådmannen selv. Vedtaksforslaget ble enstemmig vedtatt som Trepartsorganets innstilling til kommunestyret. Rådmannens innstilling: Trepartsorganet gir sin støtte til revidert rutine for varsling av kritikkverdige forhold. Side 79 av 128

80 Sammendrag: Rutinen for varsling av kritikkverdig forhold og saksbehandling i varslingssaker har vært til behandling i AMU og SLG og ble lagt fram for Trepartsorganet 24.november Trepartsorganet hadde noen merknader til rutinene og saksframlegget. Dette er videre utredet og Trepartsorganet inviteres til å gi sin støtte til revidert rutine for varsling. Revidert rutine og saksbehandlingsregler for varslingsgruppa ligger som vedlegg til denne saken. Saksutredning: RUTINE FOR VARSLING OG SAKSBEHANDLINGSREGLER I VARSLINGSSAKER Trepartsorganet hadde følgende innspill til det videre arbeidet med revidert rutine for varsling da saken ble behandlet 24.november, sak. 14/16: Politikernes rolle i varslingssystemet Bør det være ulike rutiner for varsling på toppledere og medarbeidere for øvrig? Kontrollutvalgets rolle Bør varsling defineres? Saksbehandling Bør det være politikere i nemnda? 1. VARSLING Definering av varsling Varsling er omhandlet i arbeidsmiljølovens(aml) 2-4, 2-5 og 3-6. Den beskriver arbeidstakers rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten, arbeidstakers vern mot gjengjeldelse mot varsling og arbeidsgivers plikt til å legge til rette for varsling. Det er kun arbeidstakers rett til å varsle som er omhandlet i AML og beskriver ikke andres rett og mulighet til å varsle, som f.eks. brukere, pårørende og innbyggere. Lunner kommune har imidlertid lagt til rette for at andre Side 80 av 128

81 enn arbeidstakere kan bruke de samme kanalene for å varsle om kritikkverdige forhold. Med kritikkverdige forhold menes brudd på lover, interne regler/retningslinjer eller allment aksepterte forhold. Eksempler på kritikkverdige forhold: Forhold som kan medføre skade på liv og helse Mobbing og trakassering Korrupsjon Maktmisbruk Underslag, tyveri og økonomiske misligheter Brudd på taushetsplikt Diskriminering Bruk av rusmidler Uforsvarlig saksbehandling(brudd på habilitetsregler) Forsvarlig framgangsmåte Fremgangsmåten ved varsling skal være forsvarlig. Det vil normalt være forsvarlig å varsle internt til en ansvarlig person i virksomheten. Det samme gjelder dersom en ansatt varsler i tråd med interne rutiner eller til tilsynsmyndigheter eller lignende offentlige organer. Hva som for øvrig er forsvarlig fremgangsmåte, avhenger av en konkret og skjønnsmessig helhetsvurdering. Det trenger for eksempel ikke være uforsvarlig å varsle politikere. I hovedsak vil vurderingstemaet være om arbeidstaker har tilstrekkelig grunnlag for kritikken, og om arbeidstaker har tatt tilbørlig hensyn til kommunens saklige interesser med hensyn til måten det varsles på. Ved varsling må uttalelsene i utgangspunktet være holdbare med hensyn til faktiske forhold. Det avgjørende er likevel at arbeidstaker har vært i god tro om sannheten i det som varsles. Hvis en arbeidsgiver skal vinne fram med en påstand om at fremgangsmåten ikke var forsvarlig, er det et minstekrav at varslingen har skadet eller skapt en ikke ubetydelig risiko for skade på arbeidsgivers interesser. Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varslingen ikke er forsvarlig. Det innebærer at det er arbeidsgiver som må bevise at varslingen har skjedd i strid med loven, ikke arbeidstaker. Side 81 av 128

82 I noen tilfeller foreligger det varslingsplikt. Det innebærer at loven pålegger en plikt til å gi opplysninger om nærmere angitte forhold til andre offentlige myndigheter. Vern mot gjengjeldelse Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar med arbeidsmiljøloven 2-4, er forbudt, jf. arbeidsmiljøloven 2-5. Det vil si at gjengjeldelse er forbudt dersom varslingen er forsvarlig. Forbud mot gjengjeldelse er viktig for å sikre trygge rammer for varsleren. Vernet gjelder alle former for gjengjeldelse, som for eksempel trakassering, ubegrunnet omplassering, dårligere lønnsutvikling, fratakelse av arbeidsoppgaver, oppsigelse og avskjed. Dersom det viser seg at det ikke forelå kritikkverdige forhold, er varsler vernet mot gjengjeldelse såfremt vedkommende har vært i god tro. En arbeidstaker som tar opp kritikkverdige forhold, må tåle å møte motargumenter hvis kollegaer og ledelse er uenige i kritikken. Dersom arbeidstaker legger fram opplysninger som tyder på at arbeidsgiver har gjengjeldt i strid med loven, må arbeidsgiver sannsynliggjøre at slik gjengjeldelse ikke har funnet sted. Dette gjør det lettere for arbeidstaker å nå fram med påstand om ulovlig gjengjeldelse fra arbeidsgiver. Arbeidstaker kan kreve oppreisning om det er gjengjeldt i strid med loven. Denne oppreisningen vil være uavhengig av arbeidsgivers skyld. Side 82 av 128

83 2. POLITIKERNES ROLLE/KONTROLLUTVALGETS ROLLE/ULIKE RUTINER FOR VARSLING PÅ TOPPLEDERE OG MEDARBEIDERE FOR ØVRIG Hovedregelen for å varsle om kritikkverdige forhold er for ansatte å varsle i linja, det vil si til nærmeste leder. Som nevnt i avsnittet om forsvarlig varsling, vil det aldri være feil å varsle til politikere. Som det går fram av forslaget til rutine, er det varslingsgruppa som skal være mottaker av alle varsler, og det er opp til varslingsgruppa å bestemme videre saksbehandling av varselet. I de tilfeller der varselet gjelder folkevalgte, rådmannen selv eller assisterende rådmann, mener rådmannen at det er kontrollutvalget som skal tre inn for å behandle varselet videre. Kontrollutvalget skal føre løpende tilsyn med forvaltningen, jf. Kommunelovens 77 og det vil være naturlig at kontrollutvalget får rollen med å behandle varsel som gjelder øverste administrative ledelse og folkevalgte. For behandling av saker som gjelder ansatte som er underlagt rådmannen er det det ledd i administrasjonen som varslingsgruppa utpeker som behandler saken. Dette er i tråd med 23, 1. og 2.ledd i Kommuneloven og Lunner kommunes delegasjonsreglement om rådmannens delegerte myndighet. 3. SAKSBEHANDLING Forholdet til ytringsfrihet, åpenhet og lojalitetsplikt er drøftet i saksframlegget fra 24.november og danner grunnlaget for håndtering av varslingssaker. Prinsippene for håndtering av varslingssaker er tatt inn i varslingsrutinen. For den som varsler må det være en visshet om at varselet blir behandlet på en forsvarlig måte og at hensynet til varsleren blir godt ivaretatt. Dette betyr at alle henvendelser skal tas alvorlig og behandles som en varslingssak inntil behandlingsansvarlig har avklart et utfall av saken. I de tilfeller der varsleren er kjent, er det viktig at det blir gitt tilbakemelding til varsleren om hvordan saken behandles og hva som blir utfallet av saken, med eventuelle tiltak som blir satt i verk som en oppfølging av saken dersom dette ikke er taushetsbelagt eller omfattet av personvernregler. Varsler har full rett til å være anonym, uavhengig av hvilken kanal varsleren benytter. I disse tilfellene vil det være vanskeligere for varslingsgruppa å gi tilbakemelding til varsleren. Hvis varselet gjelder en enkeltperson, har også denne rettigheter etter forvaltningsloven(fvl.). Som part i en sak har den det varsles på rett til å uttale seg om saken(kontradiksjon) og har partsrettigheter i form av innsyn i sakens dokumenter og rett på å varsles før et vedtak fattes. Det er i tillegg klagerett på enkeltvedtak etter Fvl. 28, dersom det på bakgrunn av en varsling skulle være aktuelt å gi en tjenstlig reaksjon. Side 83 av 128

84 Er en varslingssak offentlig? Offentleglova(Ofl.) gir i utgangspunktet innsyn i all informasjon som kommer til eller produseres i forvaltningen. Enhver kan kreve innsyn, men kommunen har ikke plikt til aktivt å informere om innholdet i sine dokumenter. Unntaket for innsyn må hjemles i lov eller forskrift. I varslingssaker vil det være 14 i Ofl. som gir adgang til å unnta dokumenter fra offentligheten. Dokumenter som enten lages fra ledelsen eller enkeltmedarbeidere på eget initiativ regnes som «interne dokumenter» og kan dermed unntas fra denne bestemmelsen. Forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt( 13) vil også kunne komme til anvendelse dersom det dreier seg om «noens personlige forhold» eller «forhold av konkurransemessige hensyn». I tilfeller der det gjelder anmeldelse av lovovertredelse vil ofl. 24 gi hjemmel for unntak fra innsyn. Varslingsrutinene skal være med å underbygge arbeidet med å utvikle Lunner kommunes verdi om åpenhet og å skape en god ytringskultur. Kommunens omdømme er avhengig av innbyggernes tillit og det er derfor viktig at opplysninger om kritikkverdige forhold blir tatt på alvor og at nødvendige tiltak iverksettes. At det tilrettelegges for å kunne varsle gjennom gode varslingsrutiner vil kunne bidra til dette. Konklusjon med begrunnelse: Rutine for varsling av kritikkverdige forhold, med vedlegg som gjelder saksbehandlingsregler for varslingsgruppa er utarbeidet i tråd med prinsipper og perspektiver som går fram av saksutredningen. Rådmannen anbefaler at Lunner kommune legger den reviderte rutinen til grunn og at Trepartsorganet gir sin støtte til denne rutinen. Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Side 84 av 128

85 Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 85 av 128

86 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 17/ Ark.: 510 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 100/17 Kommunestyret /17 Trepartsorganet Saksbehandler: Ole Øystein Larsen, rådgiver Lønnspolitisk plattform justeringer vårhalvåret 2017 Trepartsorganets innstilling til kommunestyret: Trepartsorganet anbefaler kommunestyret om å gi sin tilslutning til justert «Lønnspolitisk plattform». Jf. Rådmannens framlegg datert Behandling og avstemming i Trepartsorganet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Trepartsorganets innstilling til kommunestyret. Rådmannens innstilling: Trepartsorganet anbefaler kommunestyret om å gi sin tilslutning til justert «Lønnspolitisk plattform». Jf. Rådmannens framlegg datert Side 86 av 128

87 Fakta: Lunner kommune sin lønnspolitikk ble revidert for 3 år siden.»lønnspolitisk plattform» ble da godkjent av Trepartsorganet i møte 18. september I tiden siden sist revisjon har følgende skjedd som påvirker behovet for igjen å revidere/justere den lokale lønnspolitikken: En partssammensatt Styringsgruppe med administrativ støtte, har i perioden 8. mars tom 6. juni arbeidet med justering av «Lønnspolitisk plattform». Dette etter at spørsmålet om revidering ble behandling i SLG / og Trepartsorganet Tariffpartene ga sine innspill og delte sine erfaringer med gjeldende lokal lønnspolitikk i møte 24. februar. Partssammensatt styringsgruppe har bestått av: 3 fra SLG Dag Flacké, Hege Brænna og ass. rådmann (forfall) 3 fra de ansatte Hans I. Gustavsen/Aud Hansen, Heidi Hansen og Øidis Hoel Administrativ støtte: Anders Vik og Ole Øystein. Før Styringsgruppen fremmet sitt utkast for rådmannen i møte 6. juni, hadde et høringsdokument vært utsendt til arbeidstakerorganisasjoner, avdelinger og ledere. Høringen resulterte i 8 høringsuttalelser etter en oppstartsamling 22. mai. En vesentlig forbedring fra tidligere revisjoner av «Lønnspolitisk plattform». Følgende kom med høringsinnspill: - Harestua Arena barnehage - Harestua skole - Roa barnehage - Tilrettelagte tjenester - Areal & samfunn, E&I - Voksenopplæringen - Fellesorganisasjonen (FO) - Utdanningsforbundet Høringene resulterte i følgende: - det er i juni foretatt en språkvask av Styringsgruppens utkast til justert «Lønnspolitisk plattform» - det er i juli utarbeidet en orientering til alle ledere og medarbeidere om «Lokal lønnspolitikk hos Lunner kommune». Språkvasket 17. august og utsendt 18. august. - SLG utarbeidet 12. juni en «Arbeidsgiverprofil» for årets lokale lønnsforhandlinger. Ble presentert i lønnspolitisk drøftingsmøte 2 mellom tariffpartene den 16. juni - vedlegg 8. Retningslinjer for tildeling av stipend mangelpersonell, ble revidert Side 87 av 128

88 Justert «Lønnspolitisk plattform» er oppdatert i henhold til følgende: Kommunedelplan kommuneorganisasjon Kap. 3.2 Rett kompetanse til å utføre framtidige tjenester, kap. 3.3 Ledelse, medarbeider- og innbyggermedvirkning og 3.4 Tilgjengelige og tilpassede tjenester til innbyggerne og medarbeiderne og Innovasjonsstrategi for Lunner kommune: Endringer i plattformens kap. 1 Lønnspolitikk (1.1 Definisjon og 1.3 Mål og strategier for lønnspolitikken), kap. 2.4 Retningslinjer for lønnspolitikken og vedleggene 5, 6, 7, og 8 Vesentlige endringer i hovedtariffavtalen i inneværende tariffperiode: Innarbeidet i plattformens kap. 2. Lønn og lokal lønnsdannelse og kap. 5. Vurderingskriterier. Heltidskultur - Kommunestyrets vedtak i sak 148/15. Innarbeidet i plattformens kap. 2.4 Retningslinjer for lønnspolitikken. Organisasjonsendringer strategisk ledergruppe med rådmann og 3 kommunalsjefer. Hensyntatt i plattformens kap. 4 Modell for lokale lønnsforhandlinger, vedlegg 1, 2 og 3. Ny medarbeiderundersøkelse 10 Faktor fom Innarbeidet i plattformens kap. 1.2 Forankring Ny og tidligere forskning omkring effekter av individuelle og kollektive belønningssystemer. Innarbeidet i plattformens kap. 6. Årslønnen. Vurderinger: Heftet «Lønnspolitisk plattform» og en «Orientering til ledere og medarbeidere august 2017» gir en samlet oversikt over: Lønn som et målrettet personalpolitisk virkemiddel (plattformen) Hva som virker inn på lønnsdannelsen (orienteringen) Hva som kjennetegner Lunner kommunes overordnede lønnspolitikk (orienteringen) Orienteringen er også ment å bidra til større forutsigbarhet både for arbeidsgivers representanter og arbeidstakerorganisasjonenes tillitsvalgte: - forut for lokale lønnsforhandlinger og - ved annet lønnspolitisk arbeid i kommunen Justert «Lønnspolitisk plattform» skiller seg fra gjeldende plattform på følgende måter: språket er forenklet unngår gjentagelser oppdatert i forhold til kommunens planverk og vedtak Side 88 av 128

89 oppdatert i henhold til gjeldende hovedtariffavtale oppdatert i forhold til vår egen praksis på området. Større vekt på kompetanse, beholde/rekruttere, rettferdig lønnsnivå, lønnsmessige skjevheter og mindre vekt på individuell resultatorientert avlønning i fagstillinger, særlig HTA kap større vekt på forskningsresultater kriterier for lønnsdifferensiering er forenklet ved at detaljer er fjernet forhandlingsordningen er vesentlig forenklet ved gjennomføring av HTA kap forhandlinger en mer logisk oppbygning Det har resultert i: - et slankere dokument - kapitlene «Det vi har fokus på, det blir det mer av»,» Lønn som motivasjonsfaktor», «Faglig og ledelsesorientert karriereveg» er bortfalt. Deler av teksten er innarbeidet i andre kapitler. - kapitler har byttet plass (3 og 4), (6.2 og 6.3) - I «Modell for lokale lønnsforhandlinger«- kap. 4, er illustrasjonen blitt vedlegg 3. - Vurderingsskjema vedlegg 4 i gjeldende plattform, er bortfalt - Stipendordningen for høgskoleutdanning av mangelpersonell har blitt nytt vedlegg 8 I høringsrunden kom det en del innspill som ikke har direkte relevans for «Lønnspolitisk plattform». Disse blir ivaretatt ved oppdatering av de respektive reglementer eller retningslinjer. Fra arbeidstakerorganisasjon kom innspill som ville ha fjernet kriteriegrunnlaget individuell resultatorientert avlønning. I respekt for hovedtariffavtalens bestemmelser lar det seg ikke gjøre. Og dessuten er lønnsuttelling for oppnåelse av resultater og satte mål viktig ikke minst for ledere og medarbeidere i særlig selvstendige stillinger. Lønnspolitisk plattform ble drøftet med tillitsvalgte onsdag 16. august. Disse ga sin tilslutning til Rådmannens framlegg datert Konklusjon: Rådmannens framlegg til justert «Lønnspolitisk plattform» datert anbefales godkjent. Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: Side 89 av 128

90 Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 90 av 128

91 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 17/ Ark.: L73 &14 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 101/17 Kommunestyret Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder Lunner boligstiftelse - årsregnskap for 2016 Rådmannens innstilling: Årsberetning og årsregnskap 2016 for Lunner Boligstiftelse tas til orientering. Side 91 av 128

92 Viser til vedlagt årsberetning og årsregnskap for Lunner boligstiftelse for Valg til styret kommer som egen sak. Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: Øvrige dokument: 17/13389 Lunner boligstiftelse - Årsregnskap for I : Lunner boligstiftelse Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 92 av 128

93 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 17/ Ark.: 216 &01 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 102/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder Endringer i selskapsavtalen for Innlandet Revisjon IKS Formannskapets innstilling til kommunestyret: Representantskapets forslag til ny selskapsavtale for Innlandet Revisjon IKS godkjennes. Behandling og avstemming i formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Rådmannens innstilling: Representantskapets forslag til ny selskapsavtale for Innlandet Revisjon IKS godkjennes. Side 93 av 128

94 Sammendrag: Representantskapet i Innlandet revisjon IKS vedtok den sak 06/2017 enstemmig sammenslåing med Nord-Gudbrandsdal kommunerevisjon samt endringer i selskapsavtalen. Lunner kommune er deleier i selskapet og skal behandle forslag til endret selskapsavtale. Den nye avtalen skal gjelde fra Saksutredning: Dette er vedtaket som ble gjort i representantskapet : Representantskapets sak 06/2016 vedtak, enstemmig: 1. Nord-Gudbrandsdal kommunerevisjon og Innlandet Revisjon IKS blir slått sammen fra Selskapsavtalen 1, 2. setning endres fra til: Deltagere i selskapet er kommunene: Kommune 500 Oppland fylke 501 Lillehammer 502 Gjøvik 511 Dovre 512 Lesja 513 Skjåk 514 Lom 515 Våga 516 Nord Fron 517 Sel 521 Øyer 522 Gausdal 528 Østre Toten 529 Vestre Toten 532 Jevnaker 533 Lunner 534 Gran 536 Søndre Land 538 Nordre Land 3. Selskapsavtalen 2 endres fra til: IR har hovedkontor i Lillehammer og kontor på Gjøvik og Otta. 4. Selskapsavtalen 4, 1. avsnitt, siste setning endres til: Eiernes innbetalte deltakerinnskudd er nå Side 94 av 128

95 5. Selskapsavtalen 4 andre avsnitt endres fra til: Eier-, ansvarsdelene og innskudd fordeler seg som følger; Kommune Eierandel Innskudd 500 Oppland fylke 17,48 % Lillehammer 13,13 % Gjøvik 14,42 % Dovre 1,51 % Lesja 1,16 % Skjåk 1,25 % Lom 1,31 % Våga 1,99 % Nord Fron 3,10 % Sel 3,19 % Øyer 2,55 % Gausdal 3,24 % Østre Toten 7,67 % Vestre Toten 6,59 % Jevnaker 3,32 % Lunner 4,44 % Gran 6,86 % Selskapsavtalen 6, 1. setning endres fra til: Representantskapet er selskapets høyeste organ og består av 19 representanter. 7. Selskapsavtalen 18, ny paragraf, 18, tilføyes fra Pensjonsforpliktelser for pensjonister og oppsittere Innlandet Revisjon IKS har betydelige pensjonsforpliktelser for tidligere ansatte; pensjonister og oppsittere. Det opprettes et pensjonsfond tilsvarende denne pensjonsforpliktelse. Fondet kalles «Pensjonsfondet». Innlandet Revisjon IKS og Nord- Gudbrandsdal kommunerevisjon bidrar med midler inn i fondet tilsvarende sin forpliktelse Side 95 av 128

96 Midlene fra fondet benyttes til betaling av årlig utgift til reguleringspremie for pensjonister og oppsittere. 8. Nummereringen på tidligere 18 og 19 endres til 19 og 20. Ny 19 blir: Endret selskapsavtale trer i kraft den 1. januar Endringene i selskapsavtalens 1, 4, 6, ny 18 og endret 19 fra legges frem for godkjenning i kommunestyrene i eierkommunene og fylkestinget i Oppland fylkeskommune. Informasjon fra representantskapet: Konklusjon: Forslag til ny selskapsavtale for Innlandet Revisjon IKS godkjennes. Side 96 av 128