SPILL LEVENDE? En kartlegging av norsk dataspillbransje JOSTEIN RYSSEVIK TURID VAAGE

Transkript

1 SPILL LEVENDE? En kartlegging av norsk dataspillbransje JOSTEIN RYSSEVIK TURID VAAGE IDEAS2EVIDENCE RAPPORT 3 / 2012

2

3 JOSTEIN RYSSEVIK TURID VAAGE SPILL LEVENDE? ideas2evidence Rapport 3 / 2012 GJENNOMFØRT PÅ OPPDRAG FRA KULTURDEPARTEMENTET

4 ideas2evidence 2012 ideas2evidence Sigurdsgate Bgen Telefon: Telefax: post@ideas2evidence.com Bgen, april 2012 ISBN (nett)

5 FORORD Denne rapporten en kartlegging av norsk dataspillnæring gjennomført av ideas2evidence på oppdrag fra Kulturdepartementet. Formålet med arbeidet har vært å skaffe Kulturdepartementet best mulig faktagrunnlag for kultur- og næringspolitiske tiltak ovfor dataspillbransjen. Rapporten bygg på nøkkelinformasjon om enkeltselskap hentet fra organisasjons- og regnskapsdata fra Brønnøysundregistrene, en web-bast spørreundsøkelse sendt ut til alle selskap i bransjen samt dokumentgjennomgang for å identifise offentlige tilskudd gitt til bransjen. Vi vil rette en takk til selskapene som tok seg tid til å fylle ut spørreskjemaet vi sendte ut. Vi vil også rette en takk til Kristine Jørgensen og Jørgen Tharaldsen som villig har delt av sin kunnskap om norsk spillbransje og gitt oss tilgang til data fra undsøkelsen «Den norske spillundsøkelsen, v.1.0». Takk også til Anne Øvrebø som søkte gjennom Innovasjon Norges arkiv for å identifise des tildeling til norske spillselskap. Rapporten utarbeidet av Jostein Ryssevik og Turid Vaage ved ideas2evidence. Bgen, April 2012

6

7 INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1: Bakgrunn og metode... 1 Kapittel 2: Bransjestruktur... 5 Kapittel 3: Dataspillbransjens stke og svake sid Littatur Vedlegg: Tabell 1 Ovsikt ov selskap med kontaktinformasjon Tabell 2 Økonomiske nøkketall for enkeltselskap Tabell 3 Totaltall Tabell 4 Utgitte titl... 45

8

9 KAPITTEL 1 BAKGRUNN OG METODE ideas2evidence har på oppdrag fra Kulturdepartementet gjennomført en kartlegging av norsk dataspillbransje. Målet med prosjektet har vært å gi en komplett ovsikt ov norske selskap som utvikl og produs dataspill i, og omfatt alle plattform innen både undholdnings- og læringsspill. I tillegg det også samlet opplysning om alle titl utgitt av disse selskapene i pioden Rapporten innehold hovedsakelig en systematising og presentasjon av faktainformasjon. Det har ikke vært mulig innenfor rammene av dette prosjektet å gjennomføre omfattende analys av det innsamlede matialet. METODE OG DATABRUK Når det gjeld avgrensningen av bransjen har vi bast oss på en kartlegging gjennomført av Produsentforeningen ved årsskiftet 2012: «Den norske spillundsøkelsen, v.1.0» (Jørgensen og Tharaldsen 2012). Fordi det h var gjort et grundig og oppdatt arbeid med å identifise selskap som engasjt i dataspillutvikling, hadde det ingen hensikt å trekke opp disse grensene på nytt. Kartleggingen bast på fle datakild. Vi har for det første hentet inn foretaks- og regnskapsdata for alle selskap som med i kartleggingen. For det andre har vi gjennomført en spørreundsøkelse rettet mot de samme selskapene. For det tredje, har vi enkelte sted benyttet oss av Jørgensen og Tharaldsens datamatiale for å fylle ut hull i våre egne datamatris. Vi har også gjennomgått en rekke dokument og web-sid for å vifise opplysning og for å samle informasjon om offentlige tilskudd gitt til næringen. ØKONOMISKE NØKKELTALL For selskapsinformasjon, inkludt økonomisk nøkkeltall, har vi benyttet foretaks- og regnskapsdata fra Brønnøysundregistrene. Disse hentet inn via databasen RavnInfo. Denne databasen bygg på de opplysningene selskapene selv lev inn til Brønnøysundregistrene. H har vi hentet informasjon om selskapsform, ansatte, omsetning, lønnskostnad og resultat i pioden siste regnskapsår som tilgjengelig. Vi har på basis av disse opplysningene også begnet vdiskapingen til selskapene, defint som summen av resultat før skatt og lønnskostnad. Mk at enkelpsonforetak og lignende selskapsform ikke lev regnskapsdata til Brønnøysundregistrene. De økonomiske nøkkeltallene dfor hovedsakelig begnet for aksjeselskap og aksjeselskapslignende selskapsform. SPØRREUNDERSØKELSE Formålet med spørreundsøkelsen var dels å samle inn nøkkelinformasjon om enkeltselskap som ikke var tilgjengelig i registdataene. Først og fremst gjeld dette antall utgitte titl, hvilke plattform det utvikles for, mottak av offentlig tilskudd og andel kvinnelige ansatte. Vide benyttet vi web-undsøkelsen til å hente inn økonomiske nøkkeltall for selskap som ikke lev regnskap til Brønnøysundregistrene, først og fremst enkeltpsonforetak. Undsøkelsen også hoveddatakilde til «Tabell 4 Utgitte titl», som gir detaljt informasjon om alle utgitte titl i pioden Det siste formålet med undsøkelsen var å samle inn opplysning om bransjens virkemåte, utfordring, mulighet og markedsorienting, som dataene som dann grunnlag for SWOT-analysen i kapittel 3. Spørreundsøkelsen ble sendt til i alt 73 selskap onsdag 29. februar og ble avsluttet mandag 19. mars. Undsøkelsen ble fortrinnsvis sendt til daglig led. Det ble sendt ut to genelle purring. Ett en 1

10 gjennomgang av innkomne svar foretok vi også en ringunde til de største av de gjenværende selskapene for å få disse med. Til sammen 48 selskap svarte på undsøkelsen, noe som gir en svarprosent på 66 %. Til sammenligning oppnådde Jørgensen og Tharaldsen (2012) en svarprosent på 67 % i sin undsøkelse. Å sende ut en spørreundsøkelse så kort tid ett at de samme selskapene har mottatt en tilsvarende undsøkelse, ikke ideelt. Sett i dette pspektivet vi rimelig godt fornøyd med svarprosenten. DOKUMENTGJENNOMGANG ideas2evidence har gjennomgått data for mottatte tilskudd og antall tilskudd for hvt selskap for årene Disse tallene hentet ett en systematisk gjennomgang av alle tildeling fra Norsk filminstitutt til intaktive produksjon i pioden Tall for tildeling i 2007 var ikke tilgjengelige for oss. Vide har vi identifist norske regionale filmfonds tildeling til intaktive produksjon fra 2007-, tildeling fra Innovasjon Norge i pioden 2007-, samt Nordic Game Programs tildeling fra Når det gjeld tildeling fra Innovasjon Norge har vi ikke kunnet sikre at vi har ovsikt ov alle aktuelle tildeling. Dette fordi des tildelingssystem ikke skill ut dataspillbransjen på en enkel måte. Framgangsmåten har vært at Innovasjon Norge manuelt har gått gjennom aktuelle arkiv ett de organisasjonsnumrene ideas2evidence har identifist og sendt oss listen ov aktuelle tildeling. MEDIA-programmet i EU har ikke hatt tildeling til norske spillutvikle i pioden AVVEININGER Und følg en redegjørelse for framgangsmåte, avveining og metodiske valg som tatt und arbeidet med kartleggingen. SELSKAPER MED FLERE AKTIVITETER ENN SPILLUTVIKLING Noen av de identifiste selskapene på listen driv også annen virksomhet, blant annet e-læring, reklamevirksomhet osv. For å unngå at de økonomiske nøkkeltallene for dataspillbransjen blåses opp, har vi dfor for et fåtall selskap estimt hvor stor andel dataspillutvikling utgjør av selskapets samlede virksomhet. Disse faktorene utarbeidet i dialog med de selskapene det gjeld. Faktorene dett benyttet til å fordele de økonomiske nøkkeltallene for virksomheten på dataspill og annen virksomhet. Bare den spillrelatte andelen lagt til i våre data. Disse begningene gjort for ansatte, omsetning og lønnskostnad. Når det gjeld resultat, har det ikke vært mulig å foreta tilsvarende justing, da det ikke mulig å avgjøre hvilke bidrag ulike forretningsområd har gitt til det samlede resultatet. Selskapene dette gjeld : Hyp Intaktiv AS, (30 % spillutvikling) Agens AS, (30 % spillutvikling) Mediafarm AS, (50 % spillutvikling) Sarepta Studio AS, (50 % spillutvikling) 2

11 ANTALL ANSATTE I BRANSJEN Tallet på ansatte i norsk dataspillbransje vari mellom ulike datakild. H har vi tre kild å forholde oss til. Den første tall hentet fra Brønnøysundregistet via foretaksbasen RavnInfo. Dette tall ov pson som hev lønn i selskapet i Norge og som dmed registrt i AA-registet. Registet innehold tall for de fleste aksjeselskap, men mangl tall for andre selskapsform. RavnInfo innehold bare oppdatte tall for, ikke for tidlige år. Fra spørreundsøkelsen til selskapene har vi data for hvor mange ansatte selskapene oppgir å ha hatt hvt år fra 2007 til, og hvor mange av disse som fulltidsansatt, kvinn og ansatt i utlandet. H har vi data for 48 av de 73 selskapene. Den siste kilden til informasjon om ansatte i selskapene fra Jørgensens og Tharaldsens kartlegging. Denne kilden innehold data om antallet ansatte hvt enkelt selskap har, og hvor mange av disse som fulltidsansatte, kvinn og lønnede. Kilden innehold bare data fra. Vi har genelt valgt å bruke to tall for ansatte. Det første tall fra Brønnøysundregistrene. Det andre tall for ansatte hentet fra vår egen spørreundsøkelse. For data som mangl har vi valgt å supple fra de andre kildene. Det totale tallet på ansatte oppgitt av selskapene selv for en del selskap markt høye enn de tallene som registrt i Brønnøysund. Dette skyldes trolig fle forhold. For det første innehold de tallene som selskapene har oppgitt, også eventuelle ansatte i utlandet. For noen få selskap, blant annet Funcom AS, utgjør dette et betydelig antall. For det andre har noen selskap trolig oppgitt pson som jobb for selskapet i andre relasjon enn som ansatte. Spesifikt betyr dette at for tabell 2: Økonomiske nøkketall for enkeltselskap, i kolonnen «ansatte, hentet fra Brønnøysundregistet» har vi først og fremst bast oss på tall fra Brønnøysundregistrene. For de selskapene vi mangl tall for, har vi supplt med informasjon fra egen undsøkelse og for de selskapene vi fremdeles mangl tall for, har vi supplt med tall fra Jørgensen og Tharaldsens undsøkelse. De stedene vi har foretatt suppling til de opprinnelige tallene fra Brønnøysundregistet markt i den siste kolonnen «kilde». For kolonnen «ansatte, hentet fra spørreundsøkelse» har vi bast oss på antallet ansatte fra vår egen spørreundsøkelse. For selskap som ikke har svart på undsøkelsen har vi supplt med tall fra Jørgensens og Tharaldsens spørreundsøkelse. Supplingene også h markt i kildekolonnen sist i tabellen. I tabellen «Totaltall» har vi begnet totaltall på ansatte. H har vi valgt å vise tre ulike mål for ansatte i bransjen. Det første tallet på ansatte hentet fra Brønnøysundregistrene. Fordi dette tallet bare finnes for, har vi estimt denne størrelsen for de tidlige årene. Dette gjort ved å anta at forholdet mellom tallene fra Brønnøysundregistrene og spørreundsøkelsen den samme som i. Kolonnene «ansatte i Norge» og «fulltidsansatte» hentet fra vår egen undsøkelse. Tallene ikke supplt med andre data. Tallet på ansatte sprik noe. Dette skyldes som nevnt hovedsakelig ansatte i utlandet. Jørgensen og Tharaldsen (2012) finn i sin spørreundsøkelse at det 353 ansatte i Norge, bast på de 49 selskapene som har svart på spørreundsøkelsen. Fra Brønnøysundregistrene får vi tallet 278, mens fra ideas2evidence sin spørreundsøkelse får vi 286 ansatte i Norge. At Jørgensen og Tharaldsen får et høye antall ansatte kan i stor grad tilskrives at vi har nedjustt tallene for fire selskap d bare del av omsetningen og de ansatte arbeid med spillutvikling Dette gjort både i tallene vi present fra Brønnøysundregistrene og fra vår egen spørreundsøkelse. Vide mangl det tall for fle selskap for alle de ulike målene for ansatte. Til 3

12 tross for forskjellene, det dfor en rimelig stor grad av konsistens. Tallet på ansatte i et lønnstakforhold i Norge ligg trolig i nærheten av 280. IDENTIFISERE NORSK SPILLBRANSJE I arbeidet med rapporten «Den norske spillundsøkelsen, v.1.0» identifiste Jørgensen og Tharaldsen 73 spillselskap. Utgangspunktet for denne avgrensningen at selskapene bruk ordet «spill», «game» ell «gaming» i offentlige beskrivels av seg selv, at de har søkt støtte til intaktive produksjon fra Norsk filminstitutt, ell at de registrt som medlemm av Produsentforeningen ell Joingame. I tillegg må de ha, ell ha hatt, minimum én tittel und utvikling. Det denne listen ov spillselskap som dann utgangspunktet for den kartleggingen som gjort i denne rapporten. Ett en gjennomgang av listen har vi gjort noen få endring, slått sammen noen selskap, fjnet noen og lagt til noen. Vi står igjen med en liste som også inklud 73 selskap og som i stor grad samsvar med listen fra Jørgensen og Tharaldsen. Utfra det identifisingsarbeidet som gjennomført av Jørgensen og Tharaldsen så vel som oss, føl vi oss rimelig trygge på at listen rimelig komplett. Mk likevel at selskapene som identifist, utgjør norsk spillbransje p. Vi har ikke noen mulighet til å kontrolle avgang fra næringen i pioden En konsekvens av dette at den veksten i tallet på selskap som vi s i pioden trolig noe ovdrevet. 4

13 KAPITTEL 2: BRANSJESTRUKTUR I dette kapittelet presentes sentrale trekk ved dataspillbransjen i Norge. Vi gir først en ovsikt ov bransjens omfang og sammensetning. Dett s vi nærme på den geografiske fordelingen. Til slutt presentes en ovsikt ov offentlige tilskudd til dataspillvirksomhet. OVERSIKT Den norske dataspillbransjen, slik den defint i denne rapporten, bestod i av 73 selskap. Tallet på selskap har vokst jevnt og trutt i løpet av pioden 2007-, jf. figur 2.1. Mk at denne ovsikten bast på stiftelsesdato for de selskapene som eksistte i Figur 2.1: selskap. Selskap som blitt lagt ned i løpt av pioden 2007 og dfor ikke registrt. Dette kan bety 80 at den reelle veksten i tallet på selskap noe svake enn figur 2.1 vis Tallet på ansatte vari mellom ulike datakild. Om vi benytt de offisielle tallene på ansatte registrt i Brønnøysundregistrene, var det 278 ansatte i disse selskapene i. Noen få selskap registrt med 0 20 ansatte til tross for at de har hatt økonomisk aktivitet 10 i pioden. Det reelle tallet dfor trolig noe 0 høye Det totale antall ansatte oppgitt av selskapene selv i spørreundsøkelsen som vi har gjennomført, dimot 550. Disse tallene vil normalt også inklude ansatte i utlandet og trolig også psonell som arbeid for ell lev tjenest til selskapet, men ikke i et lønnstagforhold Figur 2.2: ansatte i Norge og totalt I Norge Totalt Tallet på ansatte i Norge oppgitt av selskapene selv, ligg dimot svært nær de offisielle tallene som registrt i Brønnøysundregistrene. Figur 2.2 vis hvordan dette tallet har utviklet seg ov tid. Mens antall selskap har vokst jevnt og trutt, det ingen tilsvarende vekst i tallet på ansatte i Norge. Dette skyldes i vesentlig grad at utviklingsarbeid blitt flyttet fra Norge til andre land. Blant annet etablte Funcom AS seg i Canada i 2009 og har ett det ovført en betydelig del av den samlede aktiviteten dit. Men selv om vi tar høyde for ovføring av virksomhet til utlandet, vis årene 2009 og 2010 en nedgang i det totale tallet på ansatte. 5

14 Figur 2.3: Selskap fordelt ett tallet på ansatte i Norge Ov Figur 2.4: Selskap fordelt ett omsetning, 2010 Und til Ov Und Figur 2.5: Selskap fordelt ett omsetning p ansatt, 2010 Und Ov Figur 2.6: Selskap fordelt ett vdiskaping, I Figur 2.3 selskapene fordelt ett tallet på ansatte i Norge slik dette registrt i Brønnøysund. Mk at vi i denne ovsikten har registrt én ansatt p enkeltpsonforetak dsom ikke noe annet oppgitt. De all fleste spillselskapene i Norge svært små. Ov halvparten av selskapene (38 selskap) har ingen ell bare én ansatt. Yttlige 15 selskap sysselsett mellom to og tre pson. Bare fire selskap har ov 10 ansatte. Dette gjeld Funcom AS med 73 ansatte i Norge, Electronic Arts Norway AS (tidlige Playfish) med 20 ansatte, Ravn Studio AS med 18 og Snow Castle AS med 11. Bransjen med andre ord domint av svært små selskap. Fltallet av selskapene også små i økonomisk målestokk. Hele 37 selskap, 56 prosent av dem vi har økonomiske data for, har en omsetning i 2010 på und en halv million kron. Yttlige 8 ligg i intvallet en halv til en million kron. Bare fire selskap hadde ov 10 million kron i omsetning i Dette gjeld Funcom AS, Electronic Arts Norway AS, Krea Media Norge AS og Mediafarm AS (estimt omsetning fra spillproduksjon). Gjennomsnittlig omsetning p ansatt i Norge (registrt i Brønnøysundregistrene) kron. Et betydelig antall selskap har en markt lave inntjening enn det. Som vist i figur 2.5, har hele 34 selskap en omsetning und p ansatt. Selv om en del av de ansatte trolig deltidsansatt, dette en inntjening som i begrenset grad i stand til å brødfø de involvte aktørene. Bare 20 av selskapene vi har økonomisk informasjon om har en høye inntjening enn en halv million kron p ansatt. Åtte av disse har en omsetning ov kron p ansatt Vi har også begnet vdiskapingen i selskapene Ov defint som summen av lønnskostnadene og årsresultatet før skatt. Dette en standarddefinisjon av vdiskaping som fortell hvor store vdi en virksomhet skap for de ansatte (lønn), eine (utbytte, reinvesting) og det offentlige (skatt). Den samlede vdiskapingen i dataspillbransjen i 2010 var i følge våre begning på vel 122 million kron. Som vist i figur 2.6, har 17 av selskapene som vi har data for, negativ vdiskaping. Dette betyr i praksis at de har et negativt resultat før skatt som større enn de totale lønnskostnadene. De med andre ord i en økonomisk posisjon som ikke bærekraftig ov tid uten tilførsel av ny kapital. 16 selskap har en positiv vdiskaping und 1 million, mens fire selskap har en vdiskaping på ov 5 million. Den siste gruppen inklud Funcom AS, Agens AS, Klapp Media AS, og Mediafarm AS. 6

15 Figur 2.7: Selskap fordelt ett aggregt vdiskaping, Und Ov Om vi s på hele pioden und ett finn vi en aggregt vdiskaping på vel 530 million kron. Tre fjdedel av denne vdiskapingen gent av ett enkelt selskap, Funcom AS. Figur 2.7 vis hvordan selskapene fordelt når det gjeld aggregt vdiskaping. Også h s vi at 17 selskap komm ut med et negativt resultat, dvs. at de ov tid har hatt et større undskudd enn de samlede lønnskostnadene. Åtte selskap har i løpet av pioden gent vdi for ov 5 million hv. I tillegg til de fire selskapene nevnt und figur 2.6, gjeld dette Caprino Filmsent AS og Hyp Intaktiv AS. Alt i alt vis disse analysene at det økonomiske fundamentet til mange av spillselskapene svært svakt. I undsøkelsen spurte vi i hvor stor grad virksomheten i spillselskapene var hovedinntektskilden til de involvte psonene ell ikke. Hvor stor andel av selskapene som har valgt de ulike svaraltnativene på dette spørsmålet vist nedenfor. Bare 44 prosent av selskapene oppgir at virksomheten i selskapet hovedinntektskilde for de fleste som involvt. 40 prosent si dimot at spillutviklingsarbeidet en biaktivitet, mens yttlige 17 prosent s på arbeidet i spillselskapene som den viktigste inntektskilden selv om det nødvendig å spe på med annen inntekt for å komme opp i en anstendig inntekt. Tabell 5: Virksomheten i selskapene biaktivitet ell hovedinntektskilde Hvilken av følgende beskrivels pass best for ditt selskap: Inntektsmessig dette en biaktivitet. Er avhengig av andre inntekt for å ovleve. 40 % Spillproduksjon den viktigste inntektskilden, men må spe på med andre inntekt for å komme opp i en anstendig lønn. 17 % Selskapet hovedinntektskilde for de fleste som involvt. 44 % GEOGRAFISK FORDELING: Samlet sett bransjen i betydelig grad konsentrt i Osloregionen. Av de 73 selskapene som med i kartleggingen, 24 lokalist i selve Oslo og 20 i de sentrale østlandsområdene. Andre vesentlige geografiske tyngdepunkt Sør-Trøndelag (Trondheim) med 10 selskap, Vest-Agd (Kristiansand) med 7 selskap og Hordaland (Bgen) med 6 selskap. Totalt det spillselskap i 13 fylk. 7

16 Oslo Sør-Trøndelag Vest-Agd Hordaland Vestfold Hedmark Akshus Buskud Troms Rogaland Østfold Nordland Telemark 1 1 Figur 2.8: selskap p fylke, En fordeling av disse selskapene på fylk vist i tabellen nedenfor. Tabell 6: Fordeling av selskap på fylke, 2010 Fylke Selskap selskap Oslo 24 Agens AS, Artplant AS, Attensi AS, Bjørnar Borg AS, Blink Studios AS, Brilliantly Blonde AS, Dalchow AS, Dail Games DA, Fifth Season AS, Frost Software AS, Funcom Oslo AS, Gatada Games AS, Guppyworks Norway AS, Hyp Intaktiv AS, Inludo AS (Playlevel), Krea Medie Norge AS, Mottimotti AS, Pinjata AS, Playstay AS, Screenplay AS, Snow Castle AS, Social Games Venture AS, Thomas Viktils Mandarin, Yes Games AS Sør-Trøndelag 10 Able Magic AS, Apdan, Btheussen It, Cyblab org AS, Gridmedia Technologies, Klapp media, Kybnesis, Mobitroll, Smartad It, Tapcat Vest-Agd 7 Agenius Intactive AS, Applicus AS, Eco Games AS, Fatcow Games AS, Kool Produktion AS, Phidu AS, Zoovolution TV Hordaland 6 D-pad Studios DA, Mediacircus E AS, Mentalfish, Rain AS, Turbo Tape Games AS, Votstopia.com AS Hedmark 5 Biometric Games DA, Eyeball Intactive AS, Krillbite Studio AS, Moondrop DA, Sarepta Studio AS Vestfold 5 Amazing Games AS, Badg Punch, Rock Pocket AS, Embmoon Enttainment AS, Sandnes Media AS Østfold 4 Arctic Hazard Game Studio AS, Caprino Filmsent AS, Minimedia AS, Virtual Game Worlds AS Buskud 3 Exit Strategy Enttainment, Kristianix Studios, Ravn Studio AS Akshus 2 Cannonball Consulting, Earththree Media AS Rogaland 2 3d Ekspten, Mediafarm AS Troms 2 Electronic Arts Norway AS(Playfish), Oh My Games DA Nordland 1 Henrik Dvgsdal IT & Media Telemark 1 Shadow-Embryo S vi på den geografiske fordelingen av ansatte, denne betydelig m konsentrt i Osloregionene enn selskapene. Dette vist i figur 2.9 som både inklud de offisielle tallene på ansatte i Norge oppgitt i Brønnøysundregistrene og tallet på ansatte oppgitt av selskapene selv. Det siste inklud som nevnt også ansatte i utlandet og trolig også psonell i et kontraktsforhold hell enn et lønnsforhold. Mens ca. 46 prosent av de ansatte oppgitt i Brønnøysund jobb i selskap med adresse Oslo, gjeld dette 69 prosent av de ansatte i følge selskapenes egne oppgav. En betydelig del av tallene for Oslo gjeld naturlig nok Funcom AS som har 8

17 henholdsvis 73 og 340 ansatte oppgitt i våre tall. Diskrepansen skyldes hovedsakelig det høye tallet på ansatte som Funcom har i utlandet (hovedsakelig (Quebec). Figur 2.9: ansatte fordelt på fylke, 2010 Oslo Hedmark Buskud Troms Hordaland Sør-Trøndelag Vestfold Akshus Rogaland Vest-Agd Østfold Nordland Telemark ansatte oppgitt av selskapene ansatte oppgitt i Brønnøysund 453 I figur 2.10 har vi begnet tallet på ansatte p selskap i de ulike fylkene. Om vi tar utgangspunkt i tallet på ansatte oppgitt i Brønnøysundregistrene, det to fylk som skill seg ut: Troms, hvor Electronic Arts Norway AS (tidlige Playfish), med sine 20 ansatte vei tungt i tallene, og Buskud, hvor Ravn Studio med 18 ansatte vei tilsvarende tungt. Oslo ligg svært høyt om vi tar utgangspunkt i det totale tallet på ansatte oppgitt av selskapet selv. Når det gjeld det offisielle tallet på ansatte i Norge registrt i Brønnøysund, dimot den gjennomsnittlige selskapsstørrelsen m modat og ikke så langt fra landsgjennomsnittet. Diskrepansen skyldes hovedsakelig tallene for Funcom AS. Totalt Troms Buskud Hedmark Rogaland Hordaland Akshus Vestfold Sør-Trøndelag Vest-Agd Østfold Nordland Telemark Figur 2.10: Gjennomsnitllig antall ansatte i Norge (Brønnøysundregistrene) og totalt, p selskap Oslo 1,1 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 2,5 2,4 2,4 1,9 2,5 4,0 5,5 5,2 5,4 4,5 4,0 3,5 3,5 3,5 4,0 4,4 7,3 8,0 9,1 11,0 ansatte oppgitt av selskapene p selskap ansatte oppgitt i Brønnøysund p selskap 13,5 18,9 9

18 Også når det gjeld den økonomiske aktiviteten, en betydelig del av aktiviteten konsentrt i Oslo. Dette illustrt i figur 2.11 som vis totalomsetning i 2010 fordelt på fylke. Figur 2.11: Omsetning i dataspillnæringen, fordelt på fylke, 2010 Oslo Buskud Sør-Trøndelag Rogaland Troms Hordaland Akshus Vestfold Vest-Agd Østfold Hedmark Nordland Av en total omsetning på 210 million kron, vel 141 million (67 %) gent av selskap i Oslo. De neste fylkene; Buskud, Sør-Trøndelag, Rogaland og Troms, står hv for vel 10 million kron i omsetning (ca. 5 prosent). Begn vi omsetning p selskap (se figur 2.12) komm også Oslo på topp med en gjennomsnittlig omsetning i 2010 på nesten 6 million kron. Dett følg Sør-Trøndelag og Troms, begge med en gjennomsnittlig omsetning p selskap på like ov 5 million kron. Figur 2:12: Omsetning p selskap, fordelt på fylke, 2010 Total Oslo Sør-Trøndelag Troms Rogaland Akshus Vestfold Buskud Hordaland Østfold Vest-Agd Hedmark Nordland Figur 2.13 vis omsetning p ansatt, bast på de offisielle tallene ov ansatte i Norge registrt i Brønnøysundregistrene. Variasjonene svært store. Tre fylk mk seg ut med en omsetning på ov 1 million kron p ansatt Dette gjeld Østfold, med ov 1,8 million kron, Rogaland med nesten 1,3 million kron og Oslo med nesten 1,1 million kron. Gjennomsnittet for landet sett und ett vel 0,7 million kron. 10

19 Figur 2.13: Omsetning p ansatt (Brønnøysundregistrene) fordelt på fylke, 2010 Totalt Østfold Rogaland Oslo Akshus Sør-Trøndelag Vest-Agd Troms Vestfold Buskud Hordaland Hedmark Nordland Vi skal også se nærme på den økonomiske parameten resultat før skatt. Dette en paramet som fortell om bransjens evne til å gene et ovskudd. Mk at det aggregt resultat for alle selskapene i hvt fylke vi s på h, ikke gjennomsnittlige resultat. Ett fylke skill seg ut med et stkt positivt resultat. Dette gjeld Rogaland hvor tallene domint av resultatene for selskapet Mediafarm AS. Dette et e- læringsselskap hvor spillproduksjon bare ett av fle forretningsområd. Mediafarm produs blant annet løsning for oljeindustrien. Fire av fylkene komm ut med et negativt aggregt resultat. Dette gjeld Sør- Trøndelag, Vestfold, Oslo, Vest-Agd. Dette betyr at dataspillbransjen samlet sett gikk med undskudd i disse fylkene i Figur 2.14: Aggregt resultat før skatt, fordelt på fylke, 2010 Rogaland Akshus Troms Østfold Hordaland Hedmark Buskud Nordland Sør-Trøndelag Vestfold Oslo Vest-Agd Det siste forholdet vi s på, gjeld vdiskaping. Figur 2.15 fordel den samlede vdiskapingen i spillbransjen i 2010 på fylke. Av en samlet vdiskaping på vel 122 million kron, altså ca. 92 million kron gent av selskap med kontoradresse i Oslo. De to neste fylkene Rogaland, med en vdiskaping på vel åtte million kron og Sør-Trøndelag med en vdiskaping på i undkant av syv million kron. 11

20 Figur 2.15: Vdiskaping, fordelt på fylke, 2010 Oslo Rogaland Sør-Trøndelag Hordaland Akshus Buskud Vestfold Østfold Hedmark Vest-Agd TILSKUDD Dataspillnæringen i betydelig grad avhengig av offentlig støtte. Norsk Filminstitutt (NFI) gir utviklingstilskudd til dataspill og andre ikke-linære produksjon på norsk ell samisk, og defin «intaktive produksjon» som dataspill ell en annen digital, audiovisuell produksjon som forutsett brukmedvirkning. NFI kan gi tilskudd i fle fas av produksjonen. Fram til 2009 hadde NFI et tak på støtte til prosjektutviklingsfasen på 1,5 million p prosjekt. Taket ble fjnet i Fra 2010 ble det også mulig å søke tilskudd til lansing i Norge. NFI kan bidra med en del tilsvarende produsentens egenkapital til distribusjon, opp til en million kron. I følge NFI har tilgang til lansingsstøtte bidratt til større kjennskap til norske spill i markedet og økt i salgstallene. NFI skriv i sine årsrapport at kvaliteten på søkne stadig økende. Dette blir blant annet fremhevet i 2008-rapporten, d det blir beskrevet en svært positiv utvikling i kvaliteten på prosjektene og profesjonaliteten til selskapene som søkte. Støttebeløpene og antall selskap som får støtte har økt i pioden. I tillegg til støtte fra NFI, har vi for denne rapporten også innhentet opplysning om støttebeløp fra Innovasjon Norge, Nordic Game Program, og de regionale filmfondene Fuzz og Midtnorsk Filmfond. Norske spillselskap kan også søke støtte i EUs EURO-media program, men norske spillutviklingsselskap har ikke mottatt slik støtte i pioden Når det gjeld Innovasjon Norge, har vi registrt alle typ støtte, også etablstøtte og tilsvarende. En ovsikt ov tilskuddene for pioden presentt i tabell 7: Tabell 7: Støtte til spillselskap, alle kild og støttetyp, År Støtte i kr summt tildeling Støtte p tildeling, gjennomsnitt SUM

21 Bast på de kildene vi har gjennomgått, har selskapene mottatt til sammen 69 million kron i offentlig støtte i pioden Denne støtten fordelt på til sammen 119 enkelttilskudd. Det til dels store variasjon mellom selskapene når det gjeld offentlige tilskudd. Tabell 8 nedenfor vis de 10 selskapene som i følge våre data har mottatt mest i løpet av pioden Til sammen har disse selskapene mottatt 41,5 million kron, noe som utgjør ca. 60 prosent av den totale støtten som tildelt norske spillselskap. Tabell 8: De 10 selskapene som har mottatt mest støtte i pioden , alle kild og støttetyp Selskap Beløp tildeling RAVN STUDIO AS TURBO TAPE GAMES AS ARTPLANT AS FUNCOM OSLO AS ATTENSI AS MINIMEDIA AS ROCK POCKET AS SNOW CASTLE AS VOSTOPIA.COM AS MEDIACIRCUS E AS ,0 10,0 5,0 Figur 2.16: Selskap fordelt ett samlet tildelingsbeløp Ingen Und Ov Figur 2.17: Tilskudd (alle kild) i prosent av omsetning og vdiskaping 13,7 11,6 6,5 6,1 4,7 4,0 19 6,8 30 8,1 I figur 2.16 selskapene fordelt ett samlet tildelingsbeløp. I alt 30 av selskapene som vi har data for, har ikke mottatt støtte fra noen kilde og yttlige 19 selskap har mottatt und en halv million kron. I alt 18 selskap har mottatt ov en million kron i offentlig støtte. Tilskuddene har, som vist i figur 2.17, vokst i løpet av pioden. Dette gjeld både nominelt og i forhold til den økonomiske aktiviteten i bransjen. Mens tilskuddene i 2007 utgjorde henholdsvis 4,7 og 6,5 prosent av omsetningen og vdiskapingen i bransjen, de tilsvarende forholdstallene 8,1 og 13,7 prosent i , Tilskudd i prosent av omsetning 2010 Tilskudd i prosent av vdiskaping 13

22 PLATTFORM I undsøkelsen har vi spurt selskapene hvilke plattform de utviklet for i. Altnativene var PC/Mac, konsoll, mobile plattform, web/brows, sosiale medi og annet. Det var mulig å krysse av for fle svar. Svarfordelingen vist nedenfor. Figur 2.18: selskapene har utviklet for, Andel av selskapene PC/Mac % Konsoll 6 12 % Mobile plattform % Web/brows % Sosiale medi % Annet 1 2 % n=48 De fleste selskapene utvikl for mobile plattform, hele 67 % av selskapene oppgir at de gjorde dette i. 65 % av selskapene oppgir at de utvikl for Web/brows. De to plattformene flest selskap utvikl for med andre ord nye plattform. PC/Mac, den m tradisjonelle formen for spill, på en tredjeplass. Rundt halvparten av selskapene oppgir at de utvikl spill for PC ell Mac. 31 % av selskapene utvikl spill for sosiale medi, og bare 12 % av selskapene utvikl spill for konsoll. 14

23 KAPITTEL 3 DATASPILLNÆRINGENS STERKE OG SVAKE SIDER I dette kapittelet s vi nærme på den norske dataspillnæringens stke og svake sid slik aktørene fra næringen selv vurd det. Dette blir gjort i form av en SWOT-analyse bast på kvalitative svar gitt i spørreundsøkelsen. I tillegg s vi nærme på hvilke synspunkt som finnes i bransjen når det gjeld utformingen av offentlige støttetiltak. SWOT-ANALYSE I dette kapittelet presentes en analyse av dataspillnæringens stke og svake sid. Matialet presentt som en såkalt SWOT-analyse. Dette betegnelsen på en systematising av virkeligheten som sett søkelyset på fire viktige forhold: Styrk og svakhet tar utgangspunkt i nåsituasjonen og de viktigste positive og negative trekkene ved næringene slik de fremstår h og nå. Mulighet og trusl relatt til endring og de grepene som kan tas for å styre utviklingen i ønsket retning. Sammenhengen mellom disse forholdene illustrt i tabellen nedenfor. Figur 3.1 SWOT-analyse genell Matialet som ligg til grunn for analysen, bast på åpne spørsmål fra spørreundsøkelsen. Det altså spillselskapenes egen virkelighetsoppfatning og vurding som komm til uttrykk. Vi har ikke utført andre analys som kunne gitt oss grunnlag for ekstne vurding av de mulighetene og utfordringene som dataspillnæringen står ovfor. 15

24 STERKE SIDER Det som ett aktørenes egne vurding fremheves som dataspillnæringens kanskje stkeste side kreativitet og talent. Bransjen består av unge mennesk med gode ide og kreative løsning. Det legges også vekt på lidenskapen og engasjementet. Miljøet sultent og preget av entreprenørånd og stå-på-vilje. Utviklne brenn for det de hold på med, og mange jobb nærmest idealistisk for prosjektene sine. At miljøet oppfatt at den norske dataspillnæringen i en utfordrposisjon bidrar til styrke dette engasjementet. Det en bransje med et stkt vekstpotensial, med mulighet for eksplosiv vekst, som tilfellet har vært med Btheussen IT s Wordfeud. Det også en genell oppfatning at bransjen i framgang og preget av optimisme. En viktig grunn til det at dataspill får stadig m oppmksomhet i media. Blant annet har Dagbladet en egen satsing på spill via nettsiden pressfire.no, og spillnyhet dfra blir ofte lagt ut på Dagbladets hovedside. Også VG og Dagens Næringslivs spillsatsing det siste året viktig for å gjøre publikum kjent med norsk spillbransje. Det gode samholdet i bransjen trekkes også fram som en viktig styrke. Miljøet forholdsvis lite og ovsiktlig og karaktises som godt og åpent. De viktige nettvkene, som Joingame, Spillmaklauget og Unity Norge trekkes fram av fle som viktige instrument for å skape dette felleskapet. De offentlige støtteordningene blir sett på som svært positive for bransjen. At det mulighet for å få støtte til utvikling fra NFI avgjørende for mange produksjon. Også etablstøtten fra Innovasjon Norge viktig for mange av selskapene i oppstartsfasen. Tilgangen på støttemidl blir trukket fram som en grunn til at bransjen voks og at fle prosjekt blir utgitt. Spesielt utviklne opptatt av å få fram hvor viktig støtten fra NFI. Særtrekk ved det norske samfunnet og økonomien trekkes også fram som gunstige. At nordmenn ofte «early adapts» av ny teknologi gjør det til et gunstig hjemmemarked for spillutviklne. Det samme gjør det faktum at folk har god råd og høy kjøpekraft. Det ofte enkle å markedsføre et spill i Norge enn i andre marked. Funcoms styrke og suksess har ett manges vurding også vært viktig, dels som inspirator og dels som kunnskapsutvikl. minst gjeld dette innen massive multiplay online sjangen. At Funcom har flagget ut del av virksomheten til Canada har i denne sammenhengen vært en styrke, siden kompetente fagfolk har blitt frigjort for de andre selskapene. SVAKE SIDER De største svakhetene til dataspillnæringen av økonomisk art. Næringene domint av små og økonomisk sårbare selskap. Inntjeningen lav og få selskap har finansiell styrke til å ta risiko ell håndte tap på større prosjekt. Det ettlyses fle større selskap med økonomisk ryggrad til å bære større produksjon, drive skikkelig markedsføring og ikke minst satse intnasjonalt. Bransjen karaktises også som umoden. Mange av de små selskapene mangl nødvendig kompetanse på viktige områd som forretningsdrift, økonomistyring, markedsanalyse o.l. En aktør beskriv at dette blant annet før til naive forventning om inntjeningsmulighet. Dette sett grens for næringenes evne til å vokse, særlig i de intnasjonale markedene. Det pekes også på at det ikke finnes kompetanse i bransjen når det gjeld mulighetene for å tiltrekke seg privat investingskapital. Kapitaltilgangen svak, men det satses hell ikke mye på å få privat venturekapital inn i selskapene. At det finnes få gode suksesshistori å vise til, bidrar også til å gjøre denne salgsjobben vanskelig. Spilleselskap ikke et naturlig investingsobjekt for norske investor. 16

25 Selv om bransjen i vekst, den fortsatt liten. Samtidig det norske hjemmemarkedet for rene norskspråklige produksjon svært lite. De offentlige støtteordningene for dataspillproduksjon ble trukket fram som en styrke. Men mange påpek også at disse ordningene har en utforming som ikke bidrar til å bygge en stk bransje. Satsingen på barn- og unge, og på hjemmemarkedet m enn det intnasjonale markedet, har representt en begrensning og bidratt til å trekke oppmksomhet vekk fra de områdene av spillindustrien hvor de store markedsmessige mulighetene ligg. Det ikke mulig å forene målet om tjene peng på spill med å lage spill for barn og unge i Norge. Markedet så lite at en bransje ikke kan leve av dette, gjennomgangstema i tilbakemeldingene. Det har i følge enkelte av aktørene vært for mye kulturtenkning bak den tildelingspraksisen som har vært ført, på bekostning av markedstenkning. Den stke vektleggingen av spill for barn og unge har også begrenset tildelingene til et fåtall selskap. Fle av de mindre selskapene men også at en for stor del av midlene har gått til de store og veletablte aktørene og at det i større grad burde satses på gründne og nykommne. Samtidig det fle som hevd at midlene spres for tynt ut ov at man i stedet burde tildele større summ til enkeltprosjekt for å legge forholdene til rette for større intnasjonale suksess. Til slutt det også mange som pek på at utdanningsmulighetene for ulike funksjon innen dataspillproduksjon få og til dels kvalitetsmessig mangelfulle. Det også fle usiøse aktør på dette markedet, blir det hevdet. Det dfor en genell mangel på gode fagfolk. Spesielt rapportes det om mangel på gode designe og produsent. Det også vanskelig å rekrutte fagfolk til en ung og usikk bransje når det lett å få seg sikre og bedre betalte jobb i andre bransj. MULIGHETER De s ut til å være enighet i bransjen om at mye ligg til rette for vide vekst. En forutsetning imidltid at bransjen får en stke intnasjonal orienting og at tiltak og støtteordning rigges opp for å bygge opp und en slik utvikling. Det norske språkmarkedet for lite til å undstøtte en hel bransje. Det vil være viktig for hele bransjen å få fram fle større selskap med mulighet for intnasjonal suksess. Dette vil kunne trekke investor til bransjen og også gi inspirasjon og en retning for andre spillutvikle. For å få dette til bør det ett manges vurding utvikles støtteordning som spesielt rettet inn mot spillbransjens behov og ikke «kopi» av tilsvarende ordning på filmområdet. Større støttebeløp til enkeltproduksjon, slate-funding og ikke minst intnasjonal lansingsstøtte, trekkes fram som relevante virkemidl. Det bør også i større grad benyttes intnasjonale konsulent i evaluingen av tilskuddssøknadene. Vide bør det også legges til rette for bedre utdanningstilbud for spillutvikle. Dette vi på sikt kunne bøte på de problemene som bransjen har med å finne høykompetent arbeidskraft. TRUSLER Den største trusselen for norsk spillbransje i følge aktørene selv de høye lønnskostnadene i Norge. En fortsatt økning i norske lønnsnivå vil være dårlig nytt for bransjen. Spillproduksjon en global virksomhet som avhengig av å kunne konkurre intnasjonalt. Det høye lønnsnivået i Norge gjør det også vanskelig å rekrutte de beste utviklne til spillproduksjon. Spillprodusentene har problem med å konkurre med lønnsnivået til altnative arbeidsgive innen blant 17

26 annet finans og olje. Det som oftest m peng å tjene i andre bransj, så det å beholde kompetansen i bransjen ov tid kan være en utfordring. At fle land har innført incentiv og skattesubsidi for spillselskap som ønsk å etable seg d, bidrar til å forstke denne trusselen. For å kunne konkurre intnasjonalt, vil norske spillselskap kunne bli tvunget til å flytte hele ell del av produksjon til land med lave lønning ell gunstige incentivordning. Dette vil på sikt kunne tappe det norske spillmiljøet for hjnekraft og kompetanse. Det vises gjne til Funcom, som allede har flyttet en betydelig del av sin spillutvikling til Quebec i Canada som tilbyr betydelige skattekutt for spillselskap. Nylig har også Storbritannia (21. mars) annonst at de vil innføre skattekutt for spillbransjen. Dette kan eventuelt bli en større utfordring for norsk spillbransje gitt den geografiske nærheten. Kostnadseffektivising gjennom outsourcing til utlandet ikke i seg selv en trussel, men vil kunne bli det om det samtidig bidrar til en selskaps- og kompetanseflukt fra den norske bransjen. Som eksportnæring, også spillbransjen rammet av utviklingen i kronekursen. En for stk krone, kombint med høyt kostnadsnivå, dfor en trussel. OPPSUMMERING Hovedpunktene fra denne SWOT-analysen presentt i følgende tabell: Figur 3.2 SWOT-analyse dataspill Nåsituasjon Framtid/strategiske grep Positive trekk STYRKER - Kreativitet/talent - Engasjement/lidenskap - Samhold/nettvk - Tung kompetanse innen massive multiplay online sjangen - Synlig i media - Offentlige støtteordning - Kjøpekraftig hjemmemarked MULIGHETER - Betydelige vekstmulighet - Forutsett stke intnasjonal og kommsiell satsing - Støtteordning som fremm intnasjonalising og kommsialising - Utvikle bedre utdanningstilbud Negative trekk SVAKHETER - Små og økonomisk svake selskap uten styrke til å ta risiko - Manglende kompetanse på forretningsmessige områd - Lite satsing på å få inn private investor - Satsingen på barn og unge og hjemmemarkedet en begrensning - Mangelfulle utdanningstilbud TRUSLER - Høyt lønnsnivå/høye produksjonskostnad - Konkurranse på lønn med andre bransj - Selskaps- og hjneflukt til land med incentivordning for spillbransjen - Stk norsk krone 18

27 VURDERING AV STØTTEORDNINGER Selskapene ble spurt hvordan de vurd relevansen av ulike offentlige virkemidl og støtteordning. Spørsmålet hadde følgende formuling: «Nedenfor nevnes ulike virkemidl som myndighetene kan benytte for å skape en positiv utvikling i den norske spillbransjen. Med utgangspunkt i behovene i ditt selskap, kan du si hvor relevante hvt av disse virkemidlene ell eventuelt har vært for de?» Svarene ble gitt på en skala fra 1 til 5, d 1 betyr «ikke relevant i det hele tatt» og 5 betyr «svært relevant». Det altså relevans for eget selskap det spørres om, samtidig som de spurte bedt om å relate dette både til dagens situasjon og tidlige fas av selskapets utvikling. Resultatene gjengitt i figur 3.3 nedenfor: Figur 3.3: Selskapenes syn på myndighetenes virkemiddel (prosent) Selskapenes syn på myndighetenes virkemiddel Støtte til realising av konkrete prosjekt Genell incentivcordning for spillutvikling (skattefradrag, refusjon av lønnsutgift ell Støtte og hjelp til intnasjonalising Støtte til nettvksbygging og etabling av møteplass for bransjen Etablingsstøtte Langsiktig støtte til utvalgte selskap med utviklingspotensial/mulighet for suksess 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 1 - relevant i det hele svært relevant Vi s at prosjektstøtte det virkemiddelet som i størst grad oppleves som relevant av bransjen. Dette også den formen for støtte som tildeles gjennom NFI og som selskapene blitt vant til å forholde seg til. Svært mange også opptatt av de fordelene for eget selskap som en genell incentivordning kan gi. De fleste nok kjent med den incentivmodellen som benyttes i Quebec og som i ulike variant også implementt i andre land. Som nevnt i SWOT-analysen oppleves fraværet av en slik ordning i Norge, kombint med et svært høyt lønnsnivå, som en trussel. Dette skyldes både de konkurransevridende effektene og faren for å miste selskap og kompetanse til andre land. Det tredje virkemiddelet som utmk seg, støtte og hjelp til intnasjonalising. SWOT-analysen viste at bransjen opptatt av å kunne satse intnasjonalt. Det en allmenn oppfatning at det norske markedet for lite og at en vide bransjevekst forutsett vellykkede framstøt på intnasjonale marked. I denne 19

28 sammenheng oppleves det som en begrensning at NFI bare gir støtte til lansing i Norge, og ikke intnasjonalt. Etablingsstøtte og støtte til nettvksbygging blir vurdt som omtrent like relevant av selskapene. Etablingsstøtte kan i dag søkes hos Innovasjon Norge og en del selskap har benyttet seg av denne muligheten. Når det gjeld støtte til nettvksbygging, det viktigste eksistende tiltaket JoinGame som finansit av Norges Forskningsråd. Fle aktør undstrek betydningen av dette nettvket og hva det vil bety for bransjen om det falt bort. Vi så da også i SWOT-analysen at samhold og nettvk ble trukket fram som en av de viktigste styrkene til den norske spillbransjen. Langsiktig støtte til utvalgte selskap med utviklingspotensial, det virkemiddelet som får minst oppslutning fra bransjen sett und ett. Dette kan kanskje ses som motsetningsfullt, gitt at SWOT-analysen la vekt på å fremme kommsialising og intnasjonalising gjennom blant annet større støttebeløp til enkeltaktør og slatefunding. Den viktigste grunnen til at dette virkemiddelet rang lavt i figur 3.3, nok at vi h rør ved en av de viktigste intessemotsetningene intnt i spillbransjen. Mens de større og veletablte selskapene opptatt av å konsentre støtten til de store lokomotivene i bransjen, har de mindre og nyetablte selskapene større intesse av at de offentlige pengene smøres tynne utov. Dette s vi tydelig i figur 3.4 d vurdingene av dette tiltaket fordelt på selskap av ulik størrelse. Figur 3.4 Langsiktig støtte, selskapsstørrelse Langsiktig støtte, selskapstørrelse Langsiktig støtte, ov 5 ansatte Langsiktig støtte, 2-4 ansatte Langsiktig støtte, 0-1 ansatte Samtlige selskap 0% 20% 40% 60% 80% 100% 1 - relevant i det hele Svært relevant 20

29 LITTERATUR Jørgensen, Kristine og Jørgen Tharaldsen (2012) «Den norske spillundsøkelsen, v.1.0» NFI (2012) Årsrapport Norsk Filminstitutt NFI () Årsrapport 2010 Norsk Filminstitutt NFI (2010) Årsrapport 2009 Norsk Filminstitutt NFI (2009) Årsrapport 2008 Norsk Filminstitutt NFI (2008) Årsrapport 2007 Norsk Filminstitutt St. meld. Nr 14 ( ) Dataspill Innovasjon Norge (2012) Offentlige vedtak om finansiing NFI (2012) Tildeling Bedrifts og foretaksdata fra Ravninfo 21

30 22

31 VEDLEGG TABELL 1 OVERSIKT OVER SELSKAP MED KONTAKTINFORMASJON Navn på selskap Organisasjons -numm Adresse Postnumm Poststed Kontaktpson 3D EKSPERTEN Nedre Strandgate STAVANGER Trondsen Tor Arne ABLE MAGIC AS Olaf Nordhagens vei 7020 TRONDHEIM Fjelnset Nina 20 D AGENIUS Stokkelandsåsen SØGNE Fladen Edvin INTERACTIVE AS AGENS AS Trondheimsveien OSLO Måseide Håvard AMAZING GAMES AS Almveien TORP Myhre Unni Stensland APDAN Rog Rødrevveien KATTEM Hansen Rog Hansen APPLICUS AS Torridalsveien 21 A 4630 KRISTIANSA ND S Stensen Amund Wanvik ARCTIC HAZARD Mølleveien VESTBY Tveita Mats GAME STUDIO AS ARTPLANT AS Øvre Slottsgate OSLO Wulff Jack Kristoffsen ATTENSI AS Hedmarksgata OSLO Isaksen Kjell Johan BADGER PUNCH Solhøyveien 1 B 3080 HOLMESTRA ND Ludvigsen Henning BERTHEUSSEN IT Elgeset gate 40 B 7030 TRONDHEIM Btheussen Håkon BIOMETRIC GAMES DA Grønnegata HAMAR Fornæss Alexand Brenna BJØRNAR BORG Lakkegata OSLO Borg Bjørnar BLINK STUDIOS AS St Olavs plass OSLO Galåen Sigbjørn Remi BRILLIANTLY BLONDE AS Ole Vigs gate OSLO Nielsen Leonore Alexandra CANNONBALL Stopp 1 Brimnes 1680 SKJÆRHALD Sjulsen Jørn Are CONSULTING Jørn Are Sjulsen EN CAPRINO Mario Caprinosv SNARØYA Caprino Remo Ivo FILMSENTER AS CYBERLAB ORG AS Richard Birkelandsvei 7491 TRONDHEIM Eikaas Tor Ivar 2 B DALCHOW AS Drammensveien OSLO Dalchow Jørn DERAIL GAMES DA Kirkesvingen 10 B 0962 OSLO Sandnes Tomas Andre DIGIMENT GAMES Oxford street LONDON Moseng Eirik LTD D-PAD STUDIO DA ASK Jo-Remi Madsen 23

32 Navn på selskap Organisasjons -numm Adresse Postnumm Poststed EARTHTREE MEDIA AS Agentgaten 2 4. etg FREDRIKSTA D ECO GAMES AS Gimlemoen KRISTIANSA ND S ELECTRONIC ARTS Strandveien Tromsø NORWAY AS tidl Playfish EMBERMOON Skolegaten SANDEFJOR ENTERTAINMENT AS D EXIT STRATEGY Tollbugata 15 C ENTERTAINMENT Leilighet 25 C Mæhre Kontaktpson Lillemoen Stein Georg Bglund Rachel Goli Jan Ivar 3044 DRAMMEN Mæhre Skjalg Sturlasson EYEBALL Grønnegata HAMAR Hauge Jonas INTERACTIVE AS FATCOW GAMES AS Torridalsveien 21 A 4630 KRISTIANSA ND S Patpatia Amit Ginni FIFTH SEASON AS Oscarsgate Oslo Baumann P FROST SOFTWARE AS Knut Alvssonsvei OSLO Jensen Christoff Bg FUNCOM OSLO AS Drammensveien OSLO Nickelsen Nicolay Dahl GATADA GAMES AS Hans Barliens gate OSLO Basbg Johan L D GRIDMEDIA AGDENES Holthe Ole-Ivar TECHNOLOGIES AS GUPPYWORKS c/o Tellus Regnskap 0166 OSLO Rosendal P NORWAY AS Tullins gate 6 HENRIK DVERGSDAL Myraveien BODØ Dvgsdal Henrik IT & MEDIA HYPER INTERAKTIV Maridalsveien OSLO Løvdal Benedikte AS INLUDO AS/PLAYLEVEL AS Veståsv OSLO Manshaus Tom- Edwin KLAPP MEDIA AS Kjøpmannsgata TRONDHEIM Helling Janne Rødsand KOOL PRODUKTION Østre Strandgate KRISTIANSA Mosvold Frank AS ND S KREA MEDIE NORGE AS Olav V's gate OSLO Kølle Henrik Skoub KRILLBITE STUDIO AS Holsetgata HAMAR Jordet Ole Andreas KRISTANIX STUDIOS AS Gravdalsveien LIERSKOGEN Kristiansen Tor Martin KYBERNESIS Ronny Øvre Møllenbg 7043 TRONDHEIM Andssen Ronny Andssen gate 78 A MEDIACIRCUS E AS Fortunen BERGEN Nakken Eldar MEDIAFARM AS Sjøhagen STAVANGER Nøst Knut MENTALFISH - PETTER SUNDNES Nybøvegen 8 B 5221 NESTTUN Sundnes Pett Myrlid MINIMEDIA AS Nøkkefaret NESODDTAN GEN Hovda Kari 24