(8) Hvordan praktiseres EU-direktivet om energibruk i andre land?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "(8) Hvordan praktiseres EU-direktivet om energibruk i andre land?"

Transkript

1 KURSDAGENE 2009 Energikrav til bygninger - i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv januar 2009, NTNU, Trondheim (8) Hvordan praktiseres EU-direktivet om energibruk i andre land? Professor Vojislav Novakovic, Dr.ing. NTNU-SINTEF

2 Innhold 1. EUs direktiv om bygningers energiytelse (EPBD) Motivasjon Hovedpunkter 2. Status for implementering av EPBD i utvalgte land Noen felles trekk Tyskland, (Storbritannia, Frankrike) Danmark, (Sverige, Finland) 3. Omarbeidet utgave av EPBD (Recast) Motivasjon Hovedtrekk

3 Energibruk i bygninger i Europa Transport 31% Residential/Tertiary 41% Industry 28% EU er nødt å fremme energisparing 160 millioner bygninger bruker 40% av energi i EU slipper ut 40% av CO 2 i EU

4 Fremtidige utsikter for energibruk i bygninger i Europa Bygningsareal med klimakjøling Source: SAVE - Energy Efficiency and Certification of Central Air Conditioners" (EECCAC)

5 Fremtidige utsikter for energibruk i bygninger i Europa EN standard (1998) Ventilation for buildings Design criteria for the indoor environment Categories of indoor environment A high level of expectation B medium level C moderate level TC 156 WI :2005

6 DIRECTIVE 2002/91/EC OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 16 December 2002 on the energy performance of buildings * * * St.prp. nr. 79 ( ) Om samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS-komiteen nr. 37/2004 av 23. april 2004 om innlemming i EØS-avtala av direktiv 2002/91/EF om energieffektivitet i bygningar

7 Directive 2002/91/EC on the Energy Performance of Buildings (the EPBD) Bakgrunn: Energibruk i Europa øker fra år til år og EU er mer og mer avhengig av import av olje og gass Forpliktelser i Kyoto protokollen krever redusert bruk av olje, gass og kull Energibruk i bygningssektoren står for ca 40% av energibruken i EU, og det er et betydelig effektiviseringspotensialet Formål: Direktivet gir et felles rammeverk for å fremme mer energieffektive bygninger innenfor EU, og tar høyde for klimatiske og nasjonale variasjoner samt inneklima og kostnadseffektivitet. Kilde: European Commission; Directorate-General for Energy and Transport

8 EUs direktiv om bygningers energiytelse DIRECTIVE 2002/91/EC OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 16 December 2002 on the energy performance of buildings Er i kraft fra: 4. januar 2003 Skal være inkorporert i den nasjonale lovginingen innen: 4. januar 2006 Full praktisering av enkelte punkter på grunn av manglende kompetanse og kapasitet hos de utførende kan utsettes til: 4. januar 2009

9 EUs direktiv om bygningers energiytelse - i korte trekk 1. Innføring av felles metode for beregning av energibruk i bygninger 2. Innføring av nasjonale minstekrav for energiytelse for nye bygg og bygg som renoveres 3. Innføring av energisertifikater for nye bygg og bygg som omsettes eller leies ut Energisertifikatet skal inneholde anbefalte tiltak I offentlige bygninger og bygg i offentlig bruk skal energisertifikatet være synlige for allmennheten. Kilde: St.prp. nr.79 ( )

10 EUs direktiv om bygningers energiytelse - i korte trekk 4. Innføring av periodiske energiinspeksjoner av Klimaanlegg over 12 kw og Fyringsanlegg over 20 kw 5. Direktivet stiller krav om at energisertifisering og energiinspeksjonene skal gjennomføres av uavhengige, kvalifiserte og/eller godkjente sakkyndige. 6. Direktivet stiller også krav om at brukere av bygg skal få informasjon om metoder og rutiner som medvirker til mer energieffektive bygninger. Kilde: St.prp. nr.79 ( )

11 Fellestrekk for gjennomføring i Europa Felles metode for beregning av energibruk i bygninger Bygningsskall Inkludert lufttetthet og kuldebroer Oppvarming av bygningen og forbruksvann Ventilasjon og luftkjøling Belysning Utnyttelse av solvarme og solavskjerming Dimensjonerende verdier for inneklima

12 Fellestrekk for gjennomføring i Europa Krav for U-verdier for bygningsskall (W/m 2 K) Land vegg tak golv vindu Hellas 0,60 0,40 0,70 Spania 0,66 0,39 0,49 1,9 Bulgaria 0,50 0,35 0,45 2,0 Italia 0,40 0,37 0,37 Slovenia 0,45 0,20 0,45 1,6 Østerrike 0,35 0,20 0,40 1,7 Slovakia 0,32 0,20 0,46 1,7 Ungarn 0,45 0,25 0,50 1,6 (2,0) Tsjekkia 0,38 0,30 0,60 1,8 Polen 0,40 0,25 0,60 1,7 Danmark 0,40 0,25 0,30 2,0 Irland 0,27 0,22 0,25 Finland 0,22 0,14 0,22 1,4

13 gemäß den 16 ff. Energieeinsparverordnung (EnEV) Erstellt am: Gebäudetyp Adresse Gebäudeteil Baujahr Gebäude Baujahr Anlagentechnik Anzahl Wohnungen Gebäudenutzfläche (A N ) Anlass der Ausstellung des Energieausweises Aussteller Neubau Modernisierung Datenerhebung Bedarf/Verbrauch durch Vermietung / Verkauf Eigentümer Unterschrift des Ausstellers Gebäudefoto (freiwillig) Sonstiges (freiwillig) Die energetische Qualität eines Gebäudes kann durch die Berechnung des Energiebedarfs unter standardisierten Randbedingungen oder durch die Auswertung des Energieverbrauchs ermittelt werden. Als Bezugsfläche dient die energetische Gebäudenutzfläche nach der EnEV, die sich in der Regel von den allgemeinen Wohnflächenangaben unterscheidet. Der Energieausweis wurde auf der Grundlage von Berechnungen des Energiebedarfs erstellt. Die Ergebnisse sind auf Seite 2 dargestellt. Diese Art der Ausstellung darf bei allen Wohngebäuden genutzt werden und ist Pflicht bei Neubauten. Zusätzliche Informationen gemäß den 16 zum ff. Energieeinsparverordnung Verbrauch sind freiwillig. (EnEV) Die angegebenen Vergleichswerte wurden an Hand von Modellrechnungen bzw. Verbrauchsauswertungen ermittelt und sollen überschlägige Vergleiche ermöglichen (Erläuterungen siehe Seite 4). Der Energieausweis wurde auf der Grundlage von Auswertungen des Energieverbrauchs erstellt. Die Ergebnisse sind auf Seite 3 dargestellt. Aussteller Dem Energieausweis sind zusätzliche Informationen zur energetischen Qualität beigefügt (freiwillige Angabe). Der Energieausweis dient lediglich der Information. Die Angaben im Energieausweis beziehen sich auf das gesamte Wohngebäude oder den oben bezeichneten Gebäudeteil. Der Energieausweis ist vor allem dafür gedacht, einen überschlägigen Vergleich von Gebäuden und Gebäudeentwürfen zu ermöglichen. Primärenergiebedarf Gebäude Ist-Wert EnEV-Anforderungs-Wert Energieträger Einsetzbarkeit alternativer Energie versorgungssysteme nach 5 EnEV vor Baubeginn berücksichtigt Erneuerbare Energieträger werden genutzt für: Heizung Warmwasser Lüftung Kühlung Die Lüftung erfolgt durch: Fensterlüftung Schachtlüftung Lüftungsanlage ohne Wärmerückgewinnung Lüftungsanlage mit Wärmerückgewinnung kwh/(m²a) kwh/(m²a) Energetische Qualität der Gebäudehülle Gebäude Ist-Wert H T EnEV-Anforderungs-Wert H T CO 2-Emissionen * Jährlicher Endenergiebedarf in kwh/(m 2 a) für Heizung Warmwasser Hilfsgeräte kg/(m² a) W/(m²K) W/(m²K) Gesamt in kwh/(m 2 a) Das verwendete Berechnungsverfahren ist durch die EnEV vorgegeben. Insbesondere wegen standardisierter Randbedin-gungen erlauben die angegebenen Werte keine Rückschlüsse auf den tatsächlichen Energieverbrauch. Die ausgewiesenen Bedarfswerte sind spezifische Werte nach der EnEV pro Quadratmeter Gebäudenutzfläche (A N ). * freiwillige Angabe ** EFH Einfamilienhäuser, MFH Mehrfamilienhäuser >400 ** gemäß den 16 ff. Energieeinsparverordnung (EnEV) Energieträger Abrechnungszeitraum von Warmwasserverbrauch: bis Anteil Warmwasser (kwh) Brennstoffmenge (kwh) Klimafaktor >400 * Gemischt genutzte Gebäude 6 Heizkessel Austausch gegen Gas-Brennwertkessel (altern. zu Nr. 8) Für Energieausweise bei gemischt genutzten Gebäuden enthält die Energieeinsparverordnung besondere Vorgaben. Danach sind - je nach Fallgestaltung - entweder ein 7 gemeinsamer Heizungsrohre Energieausweis im Keller für alle Nutzungen Dämmung oder für gemäß EnEV (ges. Pflicht ab 12/2006) Wohnungen und für die übrigen Nutzungen zwei getrennte Energieausweise auszustellen; dies ist auf Seite 1 der Energieverbrauchskennwert Ausweise erkenntlich. in kwh/(m² a) 8 Oberste Geschossdecke Dämmung gemäß EnEV (ges. Pflicht ab 12/2006) (zeitlich bereinigt, klimabereinigt) Heizung 9 Dachschräge Zwischen-/Untersparrendämmung 16 cm (altern. zu Nr. 8) einschl. Warmwasser weitere Empfehlungen auf gesondertem Blatt Heizung Kennwert Korrekturzuschlag Hinweis: Modernisierungsempfehlungen für das Gebäude dienen lediglich der Information. Sie sind nur kurz gefasste Hinweise und kein Ersatz für eine Energieberatung. Durchschnitt Die modellhaft ermittelten Vergleichswerte beziehen sich auf Gebäude, in denen die Wärme für Heizung und Warmwasser durch Heizkessel im Gebäude bereitgestellt wird. Soll ein Energieverbrauchskennwert verglichen werden, der keinen Warmwasseranteil enthält, ist zu beachten, dass auf die Warmwasserbereitung je nach Gebäudegröße kwh/m²? a entfallen können. Soll ein Energieverbrauchskennwert eines mit Fern- oder Nahwärme beheizten Gebäudes verglichen werden, ist zu beachten, dass hier normalerweise ein um % geringerer Energieverbrauch als bei vergleichbaren Gebäuden mit Kesselheizung zu erwarten ist. Das Verfahren zur Ermittlung von Energieverbrauchskennwerten ist durch die Energieeinsparverordnung vorgegeben. Insbesondere wegen standardisierter Randbedingungen erlauben die angegebenen Werte keine Rückschlüsse auf den tatsächlichen Energieverbrauch. Die Werte sind spezifische Werte pro Quadratmeter Gebäudenutzfläche (A N ) nach der EnEV. * EFH Einfamilienhäuser, MFH Mehrfamilienhäuser gemäß den 16 ff. Energieeinsparverordnung (EnEV) Energiebedarf Seite 2 Der Energiebedarf wird in diesem Energieausweis durch den Jahres-Primärenergiebedarf und den Endenergiebedarf dargestellt. Diese Angaben werden rechnerisch ermittelt. Die angegebenen Werte sind auf der Grundlage der Bauunterlagen bzw. gebäudebezogener Daten und unter Annahme von standardisierten Randbedingungen (z.b. standardisierte Klimadaten, definiertes Nutzerverhalten, standardisierte Innentemperatur und innere Wärmegewinne usw.) berechnet worden. So lässt sich die energetische Qualität des Gebäudes unabhängig vom Nutzer und der Wetterlage beurteilen. Insbesondere wegen standardisierter Randbedingungen erlauben die angegebenen Werte keine Rückschlüsse auf den tatsächlichen Energieverbrauch. Primärenergiebedarf Seite 2 Der Primärenergiebedarf bildet die Gesamtenergieeffizienz eines Gebäudes ab. Er berücksichtigt neben der Endenergie auch die so genannte Vorkette (Erkundung, Gewinnung, Verteilung, Umwandlung) der jeweils eingesetzten Endenergieträger (z. B. Heizöl, Gas, Strom, erneuerbare Energien etc.). Kleine Werte (grüner Bereich) signalisieren einen geringen Bedarf und damit eine hohe Energieeffizienz und Ressourcen und Umwelt schonende Energienutzung. Die Vergleichswerte für den Energiebedarf sind modellhaft ermittelte Werte und sollen Anhaltspunkte für grobe Vergleiche der Werte dieses Gebäudes mit den Vergleichswerten ermöglichen. Es sind ungefähre Bereiche angegeben, in denen die Werte für die einzelnen Vergleichskategorien liegen. Im Einzelfall können diese Werte auch außerhalb der angegebenen Bereiche liegen. Zusätzlich können die mit dem Energiebedarf verbundenen CO 2 -Emissionen des Gebäudes freiwillig angegeben werden. Endenergiebedarf Seite 2 Der Endenergiebedarf gibt die nach technischen Regeln berechnete, jährlich benötigte Energiemenge für Heizung, Lüftung und Warmwasserbereitung an ( Normverbrauch ). Er wird unter Standardklima und -nutzungsbedingungen errechnet und ist ein Maß für die Energieeffizienz eines Gebäudes und seiner Anlagentechnik. Der Endenergiebedarf ist die Energiemenge, die dem Gebäude bei standardisierten Bedingungen unter Berücksichtigung der Energieverluste zugeführt werden muss, damit die standardisierte Innentemperatur, der Warmwasserbedarf und die notwendige Lüftung sichergestellt werden können. Kleine Werte (grüner Bereich) signalisieren einen geringen Bedarf und damit eine hohe Energieeffizienz. gemäß 20 Energieeinsparverordnung (EnEV) Energetische Qualität Gebäudehülle Seite 2 Angegeben ist der spezifische, auf die wärmeübertragende Umfassungsfläche bezogene Transmissionswärmeverlust (Formelzeichen in der EnEV: H T ). Er ist ein Maß für die durchschnittliche energetische Qualität aller wärmeübertragenden Umfassungsflächen (Außenwände, Decken, Fenster etc.) eines Gebäudes. Kleine Werte signalisieren einen guten baulichen Wärmschutz. Hauptnutzung / Adresse Hauptstraße 11, Musterstadt Wohngebäude Gebäudekategorie Energieverbrauchskennwert Seite 3 Der ausgewiesene Energieverbrauchskennwert wird für das Gebäude auf der Basis der Abrechnung von Heiz- und ggf. Warmwasserkosten nach der Heizkostenverordnung und anderer Verbrauchsdaten ermittelt. Dabei werden die Energieverbrauchsdaten des gesamten Gebäudes und nicht der einzelnen Wohn- oder Nutzeinheiten zugrunde gelegt. Über Klimafaktoren wird der gemessene Energieverbrauch Nr. für Baudie Heizung oder Anlagenteile hinsichtlich der konkreten örtlichen Wetterdaten auf einen deutschlandweiten Mittelwert 1 mit Westfassade Klimafaktoren (=Rückseite) umgerechnet. So führen beispielsweise Wärmedämmverbundsystem m. 12cm Hartschaum u. Reibeputz Maßnahmenbeschreibung hohe Verbräuche in einem einzelnen harten Winter nicht zu einer schlechteren Beurteilung des Gebäudes. Der Energieverbrauchskennwert gibt Hinweise auf die energetische 2 Ostfassade Qualität des (=Straßenseite) Gebäudes und seiner Heizungsanlage. Innendämmung 8cm (Achtung: fachgerechte Anschlüsse!) Kleine Werte (grüner Bereich) signalisieren einen geringen Verbrauch. Ein Rückschluss auf den künftig zu erwartenden Verbrauch ist jedoch nicht möglich; insbesondere 3 können Fenster die Westseite Verbrauchsdaten einzelner Wohneinheiten Gegen Holzfenster U F = 1,3 W/(m² K) austauschen stark differieren, weil sie von deren Lage im Gebäude, von 4 der Fenster jeweiligen Ostseite Nutzung und vom individuellen Verhalten Rahmen abdichten, neue Verglasung U abhängen. Dies trifft auch zu auf die Energieverbrauchskennwerte kleiner Gebäude. Ein Korrekturzuschlag soll hier F = 1,0 W/(m² K) dazu beitragen, dass die statistisch zu erwartenden Fehler 5 kompensiert Heizkesselwerden. Erneuern gemäß EnEV (ges. Pflicht ab 12/2006) Modernisierung gemäß Nummern: Primärenergiebedarf [kwh/(m² a] Einsparung gegenüber Ist-Zustand [%] Endenergiebedarf [kwh/(m² a] Einsparung gegenüber Ist-Zustand [%] CO2-Emissionen [kg/(m² a] Einsparung gegenüber Ist-Zustand [%] Aussteller Dipl.-Ing. Walter Müller und Partner Beratende Ingenieure Südstraße Musterstadt Ist-Zustand Modernisierungsvariante 1 1, 3, 4, 5, 7, Unterschrift des Ausstellers Modernisierungsvariante 2 1, 2, 3, 4, 6, 7, Fellestrekk for gjennomføring i Europa Det finnes mange forskjellige former for sertifikater. ENERGIEAUSWEIS für Wohngebäude ENERGIEAUSWEIS für Wohngebäude CERTIFICATE FOR ENERGY PERFORMANCES OF A BUILDING Category Valid till: Building Address Type of construction Year of construction Photo of the Building! Built area m 2 Heated area m 2 Heated m 3 volume Annual energy consumption ACTUAL STANDARD Gebäude Hinweise zu den Angaben über die energetische Qualität des Gebäudes ENERGIEAUSWEIS für Wohngebäude Berechneter Energiebedarf des Gebäudes Energiebedarf Primärenergiebedarf kwh/(m² a) Hinweise zur Verwendung des Energieausweises >400 kwh/(m² a) Endenergiebedarf Nachweis der Einhaltung des 3 oder 9 Abs. 1 der EnEV (Vergleichswerte) Endenergiebedarf Normverbrauch 1 Gesamtenergieeffizienz 2 ENERGIEAUSWEIS für Wohngebäude Gemessener Energieverbrauch des Gebäudes Energieverbrauchskennwert Dieses Gebäude: kwh/(m² a) >400 enthalten nicht enthalten Verbrauchserfassung Heizung und Warmwasser Erläuterungen 4 3 Modernisierungsempfehlungen zum Energieausweis Gebäude Empfohlene Modernisierungsmaßnahmen Beispielhafter Variantenvergleich (Angaben freiwillig) Erneuerbare Energien Vergleichswerte Endenergiebedarf Lüftungskonzept Erläuterungen zum Berechnungsverfahren Vergleichswerte Endenergiebedarf Erläuterungen zum Verfahren Issued by Reg. W. Müller Issued on Signed, Sealed og dette er ikke alle

14 Fellestrekk for gjennomføring i Europa Sertifikater for boligbygg Alle land bruker beregnet behov (asset rating) for nye boligbygg For eksisterende boligbygg: Omlag 2/3 av land bruker beregnet behov (asset rating), Resten bruker målt forbruk (operational rating). Implementering av sertifikater: For nye boligbygg I 2007 implementert i ca 50% av land, I 2008 implementert i ca 70% av land, I 2009 implementert i alle land. For eksisterende boligbygg I 2007 implementert i ca 30% av land, I 2008 implementert i ca 45% av land, I 2009 implementert i ca 60% av land.

15 Fellestrekk for gjennomføring i Europa Sertifikater for yrkesbygg: For eksiterende yrkesbygg: 35% av land bruker kun beregnet behov (asset rating), 40% av land bruker kun målt forbruk (operational rating), Resten bruker begge. Implementering av sertifikater: For nye yrkesbygg I 2007 implementert i ca 40% av land, I 2008 implementert i ca 65% av land, I 2009 implementert i alle land. For eksisterende yrkesbygg I 2007 implementert i ca 25% av land, I 2008 implementert i ca 45% av land, I 2009 implementert i ca 60% av land.

16 Fellestrekk for gjennomføring i Europa Støtte for implementering: EPBD Buildings Platform EPBD Concerted Action

17 Status for implementering av EPBD Tyskland Historien Strenge energikrav i byggeforskrifter Energieeinsparungsgesetz 1976 Energieeinsparverordnung Obligatorisk energimerking av bygninger siden 1984 Obligatorisk inspeksjonsordning for kjeler siden 1978 Lovgiving Ansvarlige myndigheter: Federal Ministry of Transport, Building and Urban Development Federal Ministry of Economics and Technology Federal Ministry for the Environment, Natural Conservation and Nuclear Safety Energieeinsparverordnung 2007

18 Status for implementering av EPBD Tyskland Beregningsmetode DIN V En holistisk beregningsmetode som omfatter alle sider ved energibruken i alle typer yrkesbygg

19 Status for implementering av EPBD Tyskland Energikrav - Nye bygninger Nye energikrav er innført fra 24. juni 2007 Energikrav er satt til beregnet primær energibehov For boliger er kravet avhengig av areal/volum-foholdet For yrkesbygg settes kravet for et fiktivt referansebygg med standardiserte brukeravhengige verdier. Det aktuelle bygget må ikke overskride kravverdier for referansebygget.

20 Status for implementering av EPBD Tyskland Energikrav - Eksisterende bygninger Energikrav stilles til bygninger når Mer enn 20% av bygningsdelene (vegg, vindu, tak, golv) skal rehabiliteres Energikrav stilles i form av Maksimal primær energibehov (140% av nye bygninger), eller Maksimal gjennomsnittlig U-verdi (140% av nye bygninger), eller Maksimal U-verdi for bygningsdelen (vegg, vindu, tak, golv) som rehabiliteres (state of the art verdi)

21 Status for implementering av EPBD Tyskland Sertifisering Energiasveis Utstedes for 10 år Nye bygninger og eksisterende bygninger som har gjennomgått større rehabilitering Basert på beregnet primær energibehov Alle andre eksisterende bygninger kan velge mellom Basert på beregnet primær energibehov eller Basert på målt forbruk for siste 3 år (klimakorrigert) Inspeksjon Kjel- og oppvarmingsanlegg Klimaanlegg

22 Status for implementering av EPBD Tyskland Fremtidige tiltak Det ønskes og forventes økt reduksjon av energibruken i bygninger i tiden fremover Nye mål er satt for år 2009 og 2012 Energikravene skal skjerpes Energieeinsparverordnung % mindre i forhold til krav fra 2007 Energieeinsparverordnung % mindre i forhold til krav fra 2007

23 Status for implementering av EPBD Storbritannia Energikrav Bygningen oppfyller krav dersom: Har lavere CO 2 utslipp en måltall for bestemte typer bygg Følger bestemte regler mht bygningsmaterialer og energisystemer Følger bestemte regler for å begrense soltilskudd i bygninger uten klimakjøling Innføres kvalitetskontroll for utførelse Lufttetthetstesting og funksjonskontroll Innføres tilfredsstillende opplegg for drift og vedlikehold Energisertifikater Utrykker både energibruk og CO 2 utslipp

24 Status for implementering av EPBD Frankrike Energikrav For forskjellige typer bygninger Kan bli stilt med hensyn til: Maksimumsverdier for U-verdi for vinduer, vegg, tak Gjennomsnittlig isolasjonsevne Maksimumsverdi for primærenergibruk pr m 2 Maksimumsverdi for innetemperatur om sommeren Omregningsfaktorer for Elektrisitet - 1 kwh primærenergi = 2,58 kwh brukt energi Andre energiformer - 1 kwh primærenergi = 1 kwh brukt energi Energisertifikater Utrykker både energibruk og dens bidrag til drivhuseffekten

25 Status for implementering av EPBD Danmark Historie Strenge energikrav i byggeforskrifter Obligatorisk energimerking av bygninger Obligatorisk inspeksjonsordning for kjeler Lovgiving Ansvarlige myndigheter: Danish Energy Authority Danish National Agency of Enterprise and Construction EPBD formelt implementert siden 1. januar 2006 Beregningsmetode SBi-direction 213: Energy demand in building Inneholder beregningsprogram Denne regnemotoren skal benyttes i alle ande energiberegninger for å sikre samme beregningsmetode

26 Status for implementering av EPBD Danmark Energikrav - Nye bygninger Nye energikrav ble innført fra 1. januar måneder overgangsperiode 25% innskjerping av tidligere energikrav (fra 1995/1998) To klasser av lavenergibygninger Med henholdsvis 75% og 50% av energikrav for vanlige bygninger Energikrav er satt til levert energi nødvendig for drifting av bygningen Oppfyllelse av krav må dokumenteres for å få byggetillatelse Bevis for at krav er oppfylt i praksis må fremlegges for å få brukstillatelse

27 Status for implementering av EPBD Danmark Energikrav - Eksisterende bygninger Energikrav stilles til bygninger når Kostnader for rehabilitering overstiger 25% av bygningers totale verdi (eksklusiv tomt) eller Mer enn 25% av bygningen rehabiliteres. Mindre bygninger er ekskludert fra denne regelen Kostnadseffektive energisparetiltak Besparelsen er større enn 33% av investeringen over den forventede levetiden for tiltaket

28 Status for implementering av EPBD Danmark Sertifisering Energimerking for nye bygninger, og bygninger som omsettes og leies ut Nye bygninger Det må bevises at energikrav er oppfylt i praksis for å få brukstillatelse Eksisterende bygninger Ved omsetting og utleie kan ikke energimerke være eldre enn 5 år 14 Klasser for energimerking fra A1 til G2 Lavenergibygninger A1 og A2 For nye bygninger trenges klasse B1 for å få brukstillatelse Inspeksjon Kjel- og oppvarmingsanlegg Klimaanlegg

29 Status for implementering av EPBD Danmark Fremtidige tiltak Det ønskes og forventes økt reduksjon av energibruken i bygninger i tiden fremover Nye mål er satt for år 2010 og 2015 Energikravene skal skjerpes I 2010 med 25% i forhold til krav fra 2006 tilsvarer dagens lavenergibygninger klasse A2 I 2015 med 50% i forhold til krav fra 2006 tilsvarer dagens lavenergibygninger klasse A1

30 Status for implementering av EPBD Sverige Energikrav For forskjellige typer bygninger Stilt med hensyn til energibruk for: Oppvarming av bygningen, Oppvarming av forbruksvann, Klimakjøling og Elektrisitetsbruk for drift av tekniske installasjoner Maksimumsverdier for U-verdi Bruk av solavskjerming for å redusere kjølebehov Minimumseffektivitet for ventilasjonsanlegg tetthet og SFP Bevis for oppfyllelse av krav Beregnet energibehov er nødvendig for å få byggetillatelse Målt energibruk 2 år etter at bygget er tatt i bruk Energisertifikater er basert på målt energibruk

31 Status for implementering av EPBD Finland Energikrav Samme energikrav for alle typer bygninger Energikrav stilles ved å stille krav til Maksimal varmetap for hele bygningen Referanseverdier for U-verdi Effektivitet av varmegjenvinnig Lufttetthet for bygningen Krav om energiberegning, men ingen krav mhp beregnet energibehov Knyttet til bevisføring for byggetillatelse Krav om kontroll av innetemperatur om sommeren Energisertifikater Utstedes for 10 år for de fleste typer bygg, men Kun for 4 år for boligblokker og forretningsbygg For eksisterende bygg er basert på målt energibruk, men Differensierer på hva slags elektrisitetsbruk inngår

32 Omarbeidet utgave av EPBD (Recast) Siden EPBD ble lansert i 2002 har mange viktige hendelser skjedd og beslutninger tatt: Målet om % ble lansert i januar 2007 Andre relevant direktiver er vedtatt eller foreslått vedtatt: Eco-design of Energy-using Products Directive (2005/32/EC), Directive on the Promotion of Cogeneration (2004/8/EC), Energy End-use Efficiency and Energy Services Directive (2006/32/EC), proposed Directive on the Promotion of the Use of Energy from Renewable Sources Construction Products Directive (89/106/EEC); Sustainable Production and Consumption and Sustainable Industrial Policy Action Plan Mye nyttig erfaring er høstet gjennom prosessen med innføring av EPBD i de 27 EU + 2 land 22 land hevder å ha oppfylt krav som stilles i EPBD så langt Godkjenningsprosses er i gang

33 Omarbeidet utgave av EPBD (Recast) Recast av EPBD ble vedtatt Større fokus på potensialet for energieffektivisering Bedre organisering av arbeidet Innskjerping av krav Større næringsvirksomhet på feltet Vil i sum føre til realisering av større potensialet Det ble sagt at EPBD 2002 vil føre til 22% reduksjon av energibruken i bygninger innen 2010 Recast EPBD 2008 vil føre til ytterligere 5-6% reduksjon av energibruken i bygninger innen 2020

34 Omarbeidet utgave av EPBD (Recast) Noen smakebiter: Større fokus på primærenergi og CO 2 utslipp Energibruk uttrykkes nå i loe og Mtoe - ikke i kwh og TWh Energisertifikater skal innføres som obligatoriske deler av alle presentasjoner og salgsdokumenter ved omsetning av eiendommer Stimuleres til utvikling av verktøy for sammenligning av energiytelser i forskjellige bygninger (benchmarking) Stimuleres til større markedsandel av lavenergi- og lavutslippsbygninger Stimuleres til større markedsandel av forbildebygg i offentlig regi

35 FME - ZEB Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings Prosjektforslag fra NTNU og SINTEF, 320 Mill NOK over 8 år. Visjon: Nasjonalt forskningssenter som vil plassere Norge i front innen forskning, innovasjon og implementering mht bygninger med svært lavt energibehov og uten netto klimabelastninger. Fem arbeidspakker: Advanced Materials Technologies Climate-Adapted and Low Energy Envelope Technologies Energy Supply Systems and Services Use and Operation Concepts and strategies Stor interesse og deltakelse fra næringslivet, 70 Mill NOK

36

37 Forslag til endringer i energiloven 19. desember 2008 fremmet regjeringen forslag til endringer i energiloven om gjennomføringen av EUs direktiv om bygningers energiytelse for stortinget. Forslaget innebærer at: Eiere av yrkesbygninger og offentlige bygninger over 1000 m 2 skal ha en energiattest. Boliger skal ha energiattest ved salg eller utleie. Energiattesten vil bestå av: et energimerke, oppvarmingsmerke og en tiltaksliste

38 Forslag til endringer i energiloven Energimerket vil være en rangering av bygninger etter samme prinsipp som energimerkingen av hvitevarer. Oppvarmingsmerket vil gi en visuell fremstilling av andelen av bygningens energiforsyning til oppvarming som stammer fra fornybare energikilder. Tiltakslisten vil inneholde forslag som kan bedre bygningens energitilstand. Det blir utviklet et web-basert beregningsverktøy som danner kjernen i energimerkingen.

39 KURSDAGENE 2009 Energikrav til bygninger - i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv januar 2009, NTNU, Trondheim (8) Hvordan praktiseres EU-direktivet om energibruk i andre land? Takk for oppmerksomheten!

Direktiv om bygningers energibruk

Direktiv om bygningers energibruk Direktiv om bygningers energibruk 2002/91/EF Bakgrunn og innhold Seminar 13. mai 2004 Bakgrunn og formål Bakgrunn: Det finnes et betydelig potensial for energieffektivisering i bygningssektoren som kan

Detaljer

Energimerking av bygninger

Energimerking av bygninger Energimerking av bygninger 1 Bakgrunn for energimerkeordningen EU s Bygningsenergidirektiv, Energy Performance of Buildings Directive, EPBD Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2

Detaljer

Olav Isachsen, NVE. Status for energimerking av bygninger m.m.

Olav Isachsen, NVE. Status for energimerking av bygninger m.m. Olav Isachsen, NVE Status for energimerking av bygninger m.m. Hovedpunkter i EUs direktiv om energieffektivitet i bygninger Beregningsmetodikk for energibruk Energikrav for nye bygg og i store bygg som

Detaljer

Tiltak for bedre energieffektivitet

Tiltak for bedre energieffektivitet Tiltak for bedre energieffektivitet Prioritering av tiltak og tiltakslister som beslutningsgrunnlag 7. januar 2008 Magnus Killingland, Siv.Ing. Energi- og Prosessteknikk Mål og innhold Tiltaksliste som

Detaljer

Herzlich willkommen. Raus aus dem Förderdschungel, rein in die eigenen vier Wände. zum Vortrag. Raiffeisenbank Main-Spessart eg

Herzlich willkommen. Raus aus dem Förderdschungel, rein in die eigenen vier Wände. zum Vortrag. Raiffeisenbank Main-Spessart eg Herzlich willkommen zum Vortrag Raus aus dem Förderdschungel, rein in die eigenen vier Wände 14. September 2016 Raiffeisenbank 14. September 2016 Raiffeisenbank Raiffeisenbank Thomas Schlotterbeck Baufinanzierungsspezialist

Detaljer

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene Olav K. Isachsen NVE Fortsatt mye uavklart - men vi ser konturene av hvordan de nye ordningene

Detaljer

Diese Anleitung bezieht sich auf FixFoto, V 3.30. In älteren oder neueren Versionen könnte die Arbeitsweise anders sein.

Diese Anleitung bezieht sich auf FixFoto, V 3.30. In älteren oder neueren Versionen könnte die Arbeitsweise anders sein. Beispiele für Seitenlayouts Stand: Februar 2012 Diese Anleitung bezieht sich auf FixFoto, V 3.30. In älteren oder neueren Versionen könnte die Arbeitsweise anders sein. Inhalt Ordner A4... 1 Ordner Collagen...

Detaljer

Unterrichtsphase Das Quartett eignet sich sowohl zur Einübung als auch zur Wiederholung der Ordnungszahlen.

Unterrichtsphase Das Quartett eignet sich sowohl zur Einübung als auch zur Wiederholung der Ordnungszahlen. Quartett Berømte nordmenn Lernziel Einübung der Ordnungszahlen Wiederholung Satzstellung Vorbereitungen Sie benötigen einen Satz Spielkarten für 4 Spieler bei Gruppen von 3 Spielern werden nur 24 Karten

Detaljer

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Målene for ordningen Sette energi på dagsorden i: Markedet for boliger og bygninger Planleggingen av nybygg Stimulere til gjennomføring av tiltak Bedre informasjon

Detaljer

Olav K. Isachsen. Energimerking av bygninger Lillestrøm

Olav K. Isachsen. Energimerking av bygninger Lillestrøm Olav K. Isachsen Energimerking av bygninger Lillestrøm 03.09.2009 Er nye bygg energieffektive? Mulige årsaker Økt komfort økt bruk av kjøling Økt arealeffektivitet "flere enheter / m 2 Mer utstyr økt energibruk

Detaljer

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg EU- energidirektivet setter spor i norske bygg Hvilke tiltak må gjøres og hva koster det? Ny TEKN2007- energikravene er gjeldene fra 01.08.2009. Mange medlemmer har allerede startet. Hva krever det og

Detaljer

Slik møter vi utfordringen i Skanska

Slik møter vi utfordringen i Skanska Kan vi effektivisere oss ut av energikrisen? Slik møter vi utfordringen i Skanska Ole Petter Haugen, Skanska Norge AS SINTEF seminar 3. juni 2010, Oslo Slik møter vi utfordringen i Skanska Etablerer intern

Detaljer

Für zwischen und eingestellte Kräfte: Anhang H TVÖD (inkl. 2,00% Leistungsentgelt)

Für zwischen und eingestellte Kräfte: Anhang H TVÖD (inkl. 2,00% Leistungsentgelt) Für zwischen 01.01.2007 und 31.12.2008 eingestellte Kräfte: Anhang H TVÖD (inkl. 2,00% Leistungsentgelt) nach 1 Jahr nach 3 Jahren nach 6 Jahren nach 10 Jahren nach 15 Jahren 15 65.880,88 72.657,71 75.180,62

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Smarte Hjem & Bygg Kan vi lage bygninger uten utslipp av klimagasser?

Smarte Hjem & Bygg Kan vi lage bygninger uten utslipp av klimagasser? Smarte Hjem & Bygg Kan vi lage bygninger uten utslipp av klimagasser? Hans Martin Mathisen Leder av arbeidspakke for energiforsyning og tekniske installasjoner i FME ZEB Professor ved Institutt for energi-

Detaljer

Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen?

Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen? Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen? Potensial for energieffektivisering og energiomlegging for norske bygninger Bjorn.J.Wachenfeldt@sintef.no Igor.Sartori@ntnu.no Bakgrunn Bygningssektoren står

Detaljer

BESCHLUSS DES GEMEINSAMEN EWR-AUSSCHUSSES Nr. 123/2004. vom 24. September 2004

BESCHLUSS DES GEMEINSAMEN EWR-AUSSCHUSSES Nr. 123/2004. vom 24. September 2004 BESCHLUSS DES GEMEINSAMEN EWR-AUSSCHUSSES Nr. 123/2004 vom 24. September 2004 zur Änderung des Anhangs II (Technische Vorschriften, Normen, Prüfung und Zertifizierung) und des Anhangs IV (Energie) des

Detaljer

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010 Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Agenda Hvorfor energieffektive bygninger? Dagens energibruk i bygninger Potensial for effektivisering

Detaljer

Energimerking. Torgeir Mikalsen Mo i Rana 19.11 2009. Styringsdokument Kvalitetskultur

Energimerking. Torgeir Mikalsen Mo i Rana 19.11 2009. Styringsdokument Kvalitetskultur Energimerking Torgeir Mikalsen Mo i Rana 19.11 2009 1 Styringsdokument Kvalitetskultur Agenda Status Norske bygg Myndighetskrav energi i bygg Energiforsyning Fremdrift og hovedområder EMS Energimerkesystemet

Detaljer

Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008

Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008 Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008 William Rode, NVE Energieffektivitet i bygninger 40 % av all energi brukes i bygninger (både Norge og EU) På tross

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 8-2009

Prisstigningsrapport nr. 8-2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 8-2009 ENERGIMERKING AV BYGNINGER - NY FORSKRIFT FRA 01.01.2010 side 2/5 Forskrift om energieffektivitet i bygninger er nå på høring med frist 1. oktober,

Detaljer

Bygningsenergidirektivet Energimerking og energiinspeksjoner

Bygningsenergidirektivet Energimerking og energiinspeksjoner Bygningsenergidirektivet Energimerking og energiinspeksjoner Terje Stamer Wahl, NVE September 2005 Bakgrunn og formål med direktivet Bakgrunn: Energibruk i bygningssektoren står for ca. 40 % av energibruken

Detaljer

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 Olav K. Isachsen Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 I hereby declare.. Energimerking for yrkesbygg er i gang - men fortsatt noen forbehold.. Fra direktiv til norsk ordning Direktiv

Detaljer

Energikrav til bygninger -

Energikrav til bygninger - Energikrav til bygninger - i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv Standarder som prosjekteringsverktøy Kursdagene, 6. januar 2009 Rasmus Z. Høseggen, ph.d. Post Doc., Inst. energi- og prosessteknikk,

Detaljer

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Thor E. Lexow, 25. oktober 2012 NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger - FORMÅLET MED STANDARDEN - BAKGRUNSSIMULERINGER OG ANALYSER - SAMMENLIGNING MED TEK10 - HVORDAN BRUKE STANDARDEN? Hvem

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg

Nye energikrav til yrkesbygg Nye energikrav til yrkesbygg Norske energikrav i lov, forskrift og standarder 17. September 2008 Rica Nidelven Hotel, Trondheim Av Rolf Ulseth Institutt for energi- og prosessteknikk NTNU UN Commission

Detaljer

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Inger Andresen, sjefsforsker SINTEF Byggforsk Byggesaksdagene, StoreCell 24.04.2014 1 Dramaturgi Introduksjon av aktører Forskjeller mellom

Detaljer

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter

Detaljer

Nye standarder for energiledelse fra CEN og ISO

Nye standarder for energiledelse fra CEN og ISO 14. oktober 2009 Verdens standardiseringsdag Nye standarder for energiledelse fra CEN og ISO - bakgrunn - hva finnes - hva kommer siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge CEN/CENELEC BT/JWG Energy

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Energieffetivisering Energibransjens rolle og muligheter

Energieffetivisering Energibransjens rolle og muligheter Næringspolitisk verksted 8. mars 2010 Energieffetivisering Energibransjens rolle og muligheter Jørgen Festervoll ADAPT Consulting Energieffektivisering er den viktigste løsning på energi- og klimautfordringene

Detaljer

28 medlemmer 23 mill m²

28 medlemmer 23 mill m² MEDLEMSMØTE 29.01.2009 Hvordan dekke opp varmebehovet i bygninger ihht. til TEK07? Skanska Eiendomsutvikling Undervisningsbygg Oslo Kommune Storebrand Eiendom Sektor Gruppen Forsvarsbygg BundeEiendom Aspelin

Detaljer

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Direktoratet for Byggkvalitet Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO 17.05.2015 Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Den 16. februar sendte DIBK ut forslag til nye energikrav til bygg ut

Detaljer

Die Auswertung Evaluering

Die Auswertung Evaluering November 2010 Die Auswertung Evaluering vorgelegt von neues handeln GmbH Köln/Berlin framlagt av neues handeln GmbH Köln/Berlin 1 Zielsetzung der Präsentation Alle 91 Teilnehmer/innen des Deutsch-Norwegischen

Detaljer

Passivhusstandarden NS 3701

Passivhusstandarden NS 3701 Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter

Detaljer

Høringssvar: Utkast til endringer i energiloven energitilstand i bygninger.

Høringssvar: Utkast til endringer i energiloven energitilstand i bygninger. Til Olje- og Energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Høringssvar: Utkast til endringer i energiloven energitilstand i bygninger. I det etterfølgende gis, på vegne av Norsk, kommentarer og uttalelser

Detaljer

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng Ane T. Brunvoll Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng 1 Misjon Bidra aktivt til en bærekraftig utvikling av samfunnet 2 EU energibruk EU sikter mot nullutslippsbygg - nye bygg skal i 2020

Detaljer

Medlemsmøte 23. mars 2006

Medlemsmøte 23. mars 2006 Medlemsmøte 23. mars 2006 Bygningsenergidirektivet Standarder og beregningsverktøy Siv.ing. Thor Lexow 23. mars 2006 Privat og uavhengig medlemsorganisasjon En samling av: Norsk Allmennstandardisering

Detaljer

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg www.energimerking.no Revidert mai 2013 Hva er formålet med energimerking? Hensikten med energimerking er å øke bevisstheten om energibruk

Detaljer

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav i lov, forskrift og standard FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav Nye energikrav i teknisk forskrift Skjerpede krav til netto energibehov i bygg

Detaljer

Hvor kommer alle standardene fra? www.standard.no. Kriterier for lavenergihus/passivhus. Utkast til ny Norsk Standard

Hvor kommer alle standardene fra? www.standard.no. Kriterier for lavenergihus/passivhus. Utkast til ny Norsk Standard 25. november 2008, 10.30 10.50 Kriterier for lavenergihus/passivhus Utkast til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard Norge er en privat og uavhengig medlemsorganisasjon

Detaljer

Første forslag til energisertifisering av bygg Presentasjon OED

Første forslag til energisertifisering av bygg Presentasjon OED Første forslag til energisertifisering av bygg Presentasjon OED 13.05.2004 Enovas oppdrag Første forslag til sertifiseringsordning for nye og eksisterende bygg Hvordan de ulike ordninger kan innpasses

Detaljer

EU-Direktiv for Energibruk i bygg

EU-Direktiv for Energibruk i bygg EU-Direktiv for Energibruk i bygg Directive 2002/91/EC ble endelig vedtatt jan. 2004 målet er bedret energieffektivitet i bygninger Direktivet stiller (bl.a.) krav til Felles metode for kalkulasjon av

Detaljer

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1 Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være

Detaljer

EU-direktiv om energibruk I bygninger

EU-direktiv om energibruk I bygninger STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT EU-direktiv om energibruk I bygninger Krav til energiytelse i nye og rehabiliterte bygg Oslo 13.05.04 Brita Dagestad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BYGGEREGLER, BYGNINGSTEKNIKK,

Detaljer

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Energi Norge AS, EnergiAkademiet Oslo, 6.september 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Etablerte

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU Seminar: Kan vi effektivisere oss ut av energikrisen?, Radisson Blue Scandinavia Hotel, Oslo 3. juni 2010 Hvor kan det spares, og hvordan går vi frem? Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

DNSZ Såkornmidler 2016

DNSZ Såkornmidler 2016 DNSZ Såkornmidler 2016 Det tysk- norske studiesenteret i Kiel (DNSZ) lyser med dette ut DNSZ Såkornmidler for våren og sommeren 2016. Såkornmidlene er en incentivordning som skal fremme samarbeid mellom

Detaljer

Herzlich Willkommen Zur Feuerlöscher Schulung der FF - Lackenhof

Herzlich Willkommen Zur Feuerlöscher Schulung der FF - Lackenhof Herzlich Willkommen Zur Feuerlöscher Schulung der Verhalten im Brandfall Verhalten im Brandfall Reihenfolge der Maßnahmen: - Alarmieren - Retten - Löschen - Feuerwehr erwarten und informieren Feuerwehr

Detaljer

HVA SIER REGELVERKET OG NORSKE STANDARDER FOR PASSIVHUS. Passivhus prosjektering og gjennomføring 28.11.2012 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson

HVA SIER REGELVERKET OG NORSKE STANDARDER FOR PASSIVHUS. Passivhus prosjektering og gjennomføring 28.11.2012 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson HVA SIER REGELVERKET OG NORSKE STANDARDER FOR PASSIVHUS Passivhus prosjektering og gjennomføring 28.11.2012 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson Etablerte mål og virkemidler i EU EUs Energi- og klimapakke EU

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Ny teknisk energiforskrift for bygg

Ny teknisk energiforskrift for bygg Ny teknisk energiforskrift for bygg TEK 15 1 Energi & klimagassutslipp Sammenheng mellom energibruk og utslipp Bygg generer utslipp under: utvinning og prosessering av materialer transport bygging drift

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

Energikonsept Strindveien 4

Energikonsept Strindveien 4 Energikonsept Strindveien 4 Thommesen AS Bakgrunn Teori Integrert Design Prosess Integrert Energi Design Integrert bygnings konsept Praksis Prosjekt 1 met Prosjekt 2 Hagaløkkveien Prosjekt 3 Strindveien4

Detaljer

TEK 15 - innspill fra Norconsult

TEK 15 - innspill fra Norconsult TEK 15 - innspill fra Norconsult Åpent innspillsmøte om nye energiregler i 2015 Thon Hotel Opera 29. august 2013 Ingrid Hole, Vidar Havellen og Sylvia Skar 1. PUNKTER VI ER ENIGE I Vi er enige i Lojal

Detaljer

EU-direktiv om energibruk i bygninger kommer

EU-direktiv om energibruk i bygninger kommer energibruk i kommer Konsekvenser for byggeier og bransje v/ Mats Eriksson www.nvef.no 1 STATUS Direktivet er nå vedtatt (1.1.) Senest 31.des. 2005 skal: 1. Metode for beregning av s energieffektivitet

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Energiregler og byggeteknikk - et overblikk. Tor Helge Dokka Skanska Teknikk

Energiregler og byggeteknikk - et overblikk. Tor Helge Dokka Skanska Teknikk Energiregler og byggeteknikk - et overblikk Tor Helge Dokka Hvor er det lønnsomt å ta kuttene? Kostnader ved ulike klimatiltak i Europa, 2020. Kilde: McKinsey (2008) 2 Føringer for fremtidens energipolitikk

Detaljer

Krav til energimerking av bygninger

Krav til energimerking av bygninger Krav til energimerking av bygninger En forretningsmulighet? Gunnar Westgaard Direktør, Forretningsutvikling 22. september 2009 Stange Energi en gallerlandsby Kilde: Albert Uderzo, Asterix-tegner Slide

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

Unterrichtsphase Das Triadenspiel eignet sich zur Einführung und Vertiefung der Wörterkiste»Essen«.

Unterrichtsphase Das Triadenspiel eignet sich zur Einführung und Vertiefung der Wörterkiste»Essen«. Triaden Wörterkiste»Essen«Lernziel Wortschatz: Erweiterung des Wortschatzes»Essen«Vorbereitung Sie benötigen einen Satz Spielkarten pro Gruppe (2 4 Spieler) für jeden TN* die Karte Det hører sammen. Verlauf

Detaljer

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011 Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte

Detaljer

EU har forpliktet seg til å nå følgende mål innen 2020: NS-EN ny standard for energiledelse. Kutte utslipp av drivhusgasser med minst 20 %

EU har forpliktet seg til å nå følgende mål innen 2020: NS-EN ny standard for energiledelse. Kutte utslipp av drivhusgasser med minst 20 % 3. november 2009 Miljøledelse 09 NS-EN 16001 - ny standard for energiledelse - bakgrunn - hva finnes - hva kommer siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge EU har forpliktet seg til å nå følgende

Detaljer

NORSK TELEGRAMBYRÅ AS POSTBOKS 6817, ST.OLAVS PLASS

NORSK TELEGRAMBYRÅ AS POSTBOKS 6817, ST.OLAVS PLASS NORSK TELEGRAMBYRÅ AS POSTBOKS 6817, ST.OLAVS PLASS 0130 OSLO Telefon.: Fax.: E-post: Foretaksreg: Bankgiro: Swiftcode: IBAN: 22 00 32 00 22 03 45 24 salg@ntb.no NO914797497MVA 1644 14 74397 DNBANOKKXXX

Detaljer

Zylinderrollenlager. Zylinderrollenlager 292

Zylinderrollenlager. Zylinderrollenlager 292 Zylinderrollenlager 292 Definition und Eigenschaften 292 Baureihen 292 Ausführungen 293 Toleranzen und Lagerluft 294 Berechnungsgrundlagen 296 Einbaurichtlinien 297 Nachsetzzeichen 297 Lagerdaten 298 Zylinderrollenlager

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen)

Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen) Oslo, 30.9.2009 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen) Norges Naturvernforbund vil

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

Fremtidens klimavennlige bygninger

Fremtidens klimavennlige bygninger Forsvarets energidager 9. Juni 2010, Oslo Fremtidens klimavennlige bygninger Marit Thyholt Seniorrådgiver energi, Skanska Norge Utviklingen 2000-2020 Hva er state-of-the-art i Norge? Aktivhus, Passivhus,

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign

Detaljer

ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON KLIMA ENERGI OG MILJØ. Fremtidens byggenæring Onsdag 8. januar 2014 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson

ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON KLIMA ENERGI OG MILJØ. Fremtidens byggenæring Onsdag 8. januar 2014 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON KLIMA ENERGI OG MILJØ Fremtidens byggenæring Onsdag 8. januar 2014 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson 1 NYE ENERGIKRAV TEK10 Nye energikrav 2015 Passivhusnivå Nye energikrav

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Hvem kan utføre den lovpålagte energimerkingen av kommunale bygg? Knut E. Bøhagen Senioringeniør Seksjon for energbruk Disposisjon Energimerkeordningen for bygninger

Detaljer

Energieffektivisering med sosial profil

Energieffektivisering med sosial profil Energieffektivisering med sosial profil Seminar om energieffektivisering i eksisterende bygg Stortinget, 18. november 2011 Tore Strandskog, Norsk Teknologi Valg av tilnærming Klima- og energimål i EU (20-20-20

Detaljer

LECO- Tiltaksbeskrivelse og simulering av kontorsbygg for å oppnå energimerke B og A

LECO- Tiltaksbeskrivelse og simulering av kontorsbygg for å oppnå energimerke B og A LECO- Tiltaksbeskrivelse og simulering av kontorsbygg for å oppnå energimerke B og A Anna Svensson 1 Beskrivelse På bakgrunn av rapporten LECO- Energibruk i fem kontorbygg i Norge- Befaring og rapportering,

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive? Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk

Detaljer

Neste steg fra passivhus til nullutslippsbygg

Neste steg fra passivhus til nullutslippsbygg Neste steg fra passivhus til nullutslippsbygg Anne Gunnarshaug Lien Seniorforsker / Daglig leder ZEB / SINTEF Byggforsk Forskningssenter for miljøvennlig energi - Zero Emission Buildings Passivhus eller

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier

Detaljer

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: TOBB Nye Boliger ENERGIBEREGNINGER PRAKTISKE EKSEMPLER Metoder Seksjoner, soning og bygningskategorier Arealberegninger Oppbygging energiberegning i simien

Detaljer

Kostnadseffektive teknologiløsninger for ZEB-bygg i Norge

Kostnadseffektive teknologiløsninger for ZEB-bygg i Norge Kostnadseffektive teknologiløsninger for ZEB-bygg i Norge Virkninger for effektprofilen for fremtidens bygg Temadag om Plusskunder Oslo 2. nov 215 Karen Byskov Lindberg PhD-kandidat, Institutt for Elkraftteknikk,

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav - energitiltak og energirammer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

Horingsinnspill på EU-kommisjonens forslag til direktiv for å fremme bruk av fornybarenergikilder av den 23-januar 2008

Horingsinnspill på EU-kommisjonens forslag til direktiv for å fremme bruk av fornybarenergikilder av den 23-januar 2008 Horingsinnspill på EU-kommisjonens forslag til direktiv for å fremme bruk av fornybarenergikilder av den 23-januar 2008 ("Proposal for a Directive of the European Parliament and of the Council on the promotion

Detaljer

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet)

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Skoleanleggskonferansen 2011 Fysisk læringsmiljø Espen Løken, PhD og siv.ing. energi og miljø 21.09.2011 EUs bygningsenergidirektiv

Detaljer

Helelektisk eller vannbåren varme?

Helelektisk eller vannbåren varme? Helelektisk eller vannbåren varme? Hvorfor vannbåren varme? Miljøaspekter! Hvilke systemer bør velges? Kostnadsbildet i småhus og i blokk. Forenklede løsninger. Lønnsomhet i livsløp. Leif Amdahl Generalsekretær.

Detaljer

Norske Rørgrossisters Forening

Norske Rørgrossisters Forening Innspill fra Norske Rørgrossisters Forening til høringsnotat om forslag til Nye energikrav i bygg fra Direktoratet for Byggkvalitet Innledning og generelle betraktninger Norske Rørgrossisters Forening

Detaljer

IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg

IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg EKSBO 10.02.10 Fridtjof Unander Avdelingsdirektør Energi og petroleum CO2-utslipp bygg (inkl. elektrisitetsbruk) Andel av totale globale

Detaljer

TEK 2007 til 2020 mer enn en reise i tykkelse?

TEK 2007 til 2020 mer enn en reise i tykkelse? Skog & Tre 2011, Gardermoen 1. juni TEK 2007 til 2020 mer enn en reise i tykkelse? Marit Thyholt Seniorrådgiver energi, Skanska Norge, Avdeling for Miljøriktig bygging 1 Innhold i presentasjonen Hvordan

Detaljer

Hva betyr TEK 15, TEK 10/rev 2017

Hva betyr TEK 15, TEK 10/rev 2017 Energidagen 2017, Trondheim Hva betyr TEK 15, TEK 10/rev 2017 Anne Kristine Amble, energirådgiver, COWI 1 8 MARS 2017 NYE ENERGIKRAV Tjenester Helhetlig rådgivning AREALPLANLEGGING OG SAMFUNNSØKONOMI KART

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv

Detaljer

Energieffektive bygg for fremtiden - tendenser i markedet. Inger Andresen, dr.ing. Seniorforsker SINTEF Byggforsk Professor II, NTNU

Energieffektive bygg for fremtiden - tendenser i markedet. Inger Andresen, dr.ing. Seniorforsker SINTEF Byggforsk Professor II, NTNU Energieffektive bygg for fremtiden - tendenser i markedet Inger Andresen, dr.ing. Seniorforsker SINTEF Byggforsk Professor II, NTNU Forskningssenter for Zero Emission Buildings 2009-2016 NTNU SINTEF Byggforsk

Detaljer

Nr 1-2007. Glassmosaikk Mosaikk på netting eller med papirfront? Hva skal brukes i våte arealer

Nr 1-2007. Glassmosaikk Mosaikk på netting eller med papirfront? Hva skal brukes i våte arealer informerer Nr 1-2007 Glassmosaikk Mosaikk på netting eller med papirfront? Hva skal brukes i våte arealer Av Arne Nesje, Byggkeramikkforeningen Glass og keramikkmosaikk har blitt et populært materiale

Detaljer

Nye energikrav i tekniske byggeforskrifter

Nye energikrav i tekniske byggeforskrifter Nye energikrav i tekniske byggeforskrifter QuickTime and a IFF (Uncompressed) decompressor are needed to see this picture. STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT KRD BE HUSBANKEN LOVVERK: PBL PLAN (MD) BYGNING

Detaljer

Bærekraftig bygging Strategisk analyse

Bærekraftig bygging Strategisk analyse Bærekraftig bygging Strategisk analyse Energi, bygningsfysikk og materialer Anders-Johan Almås, PhD-stipendiat NTNU/SINTEF Byggforsk/Multiconsult 09. Mars 2010 1 Agenda Klimapåkjenninger og klimaendringer

Detaljer

NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger

NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger 20.11 2008 Kirsti Hind Fagerlund Seksjon for energibruk, Energi- og markedsavdelingen Historikk og

Detaljer

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder EPC støttestrategi Project Transparense OVERSIKT OVER OPPLÆRINGSMODULER I. Grunnleggende EPC II. EPC prosess fra identifisering av prosjekt

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer