(8) Hvordan praktiseres EU-direktivet om energibruk i andre land?
|
|
- Britt Berg
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KURSDAGENE 2009 Energikrav til bygninger - i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv januar 2009, NTNU, Trondheim (8) Hvordan praktiseres EU-direktivet om energibruk i andre land? Professor Vojislav Novakovic, Dr.ing. NTNU-SINTEF
2 Innhold 1. EUs direktiv om bygningers energiytelse (EPBD) Motivasjon Hovedpunkter 2. Status for implementering av EPBD i utvalgte land Noen felles trekk Tyskland, (Storbritannia, Frankrike) Danmark, (Sverige, Finland) 3. Omarbeidet utgave av EPBD (Recast) Motivasjon Hovedtrekk
3 Energibruk i bygninger i Europa Transport 31% Residential/Tertiary 41% Industry 28% EU er nødt å fremme energisparing 160 millioner bygninger bruker 40% av energi i EU slipper ut 40% av CO 2 i EU
4 Fremtidige utsikter for energibruk i bygninger i Europa Bygningsareal med klimakjøling Source: SAVE - Energy Efficiency and Certification of Central Air Conditioners" (EECCAC)
5 Fremtidige utsikter for energibruk i bygninger i Europa EN standard (1998) Ventilation for buildings Design criteria for the indoor environment Categories of indoor environment A high level of expectation B medium level C moderate level TC 156 WI :2005
6 DIRECTIVE 2002/91/EC OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 16 December 2002 on the energy performance of buildings * * * St.prp. nr. 79 ( ) Om samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS-komiteen nr. 37/2004 av 23. april 2004 om innlemming i EØS-avtala av direktiv 2002/91/EF om energieffektivitet i bygningar
7 Directive 2002/91/EC on the Energy Performance of Buildings (the EPBD) Bakgrunn: Energibruk i Europa øker fra år til år og EU er mer og mer avhengig av import av olje og gass Forpliktelser i Kyoto protokollen krever redusert bruk av olje, gass og kull Energibruk i bygningssektoren står for ca 40% av energibruken i EU, og det er et betydelig effektiviseringspotensialet Formål: Direktivet gir et felles rammeverk for å fremme mer energieffektive bygninger innenfor EU, og tar høyde for klimatiske og nasjonale variasjoner samt inneklima og kostnadseffektivitet. Kilde: European Commission; Directorate-General for Energy and Transport
8 EUs direktiv om bygningers energiytelse DIRECTIVE 2002/91/EC OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 16 December 2002 on the energy performance of buildings Er i kraft fra: 4. januar 2003 Skal være inkorporert i den nasjonale lovginingen innen: 4. januar 2006 Full praktisering av enkelte punkter på grunn av manglende kompetanse og kapasitet hos de utførende kan utsettes til: 4. januar 2009
9 EUs direktiv om bygningers energiytelse - i korte trekk 1. Innføring av felles metode for beregning av energibruk i bygninger 2. Innføring av nasjonale minstekrav for energiytelse for nye bygg og bygg som renoveres 3. Innføring av energisertifikater for nye bygg og bygg som omsettes eller leies ut Energisertifikatet skal inneholde anbefalte tiltak I offentlige bygninger og bygg i offentlig bruk skal energisertifikatet være synlige for allmennheten. Kilde: St.prp. nr.79 ( )
10 EUs direktiv om bygningers energiytelse - i korte trekk 4. Innføring av periodiske energiinspeksjoner av Klimaanlegg over 12 kw og Fyringsanlegg over 20 kw 5. Direktivet stiller krav om at energisertifisering og energiinspeksjonene skal gjennomføres av uavhengige, kvalifiserte og/eller godkjente sakkyndige. 6. Direktivet stiller også krav om at brukere av bygg skal få informasjon om metoder og rutiner som medvirker til mer energieffektive bygninger. Kilde: St.prp. nr.79 ( )
11 Fellestrekk for gjennomføring i Europa Felles metode for beregning av energibruk i bygninger Bygningsskall Inkludert lufttetthet og kuldebroer Oppvarming av bygningen og forbruksvann Ventilasjon og luftkjøling Belysning Utnyttelse av solvarme og solavskjerming Dimensjonerende verdier for inneklima
12 Fellestrekk for gjennomføring i Europa Krav for U-verdier for bygningsskall (W/m 2 K) Land vegg tak golv vindu Hellas 0,60 0,40 0,70 Spania 0,66 0,39 0,49 1,9 Bulgaria 0,50 0,35 0,45 2,0 Italia 0,40 0,37 0,37 Slovenia 0,45 0,20 0,45 1,6 Østerrike 0,35 0,20 0,40 1,7 Slovakia 0,32 0,20 0,46 1,7 Ungarn 0,45 0,25 0,50 1,6 (2,0) Tsjekkia 0,38 0,30 0,60 1,8 Polen 0,40 0,25 0,60 1,7 Danmark 0,40 0,25 0,30 2,0 Irland 0,27 0,22 0,25 Finland 0,22 0,14 0,22 1,4
13 gemäß den 16 ff. Energieeinsparverordnung (EnEV) Erstellt am: Gebäudetyp Adresse Gebäudeteil Baujahr Gebäude Baujahr Anlagentechnik Anzahl Wohnungen Gebäudenutzfläche (A N ) Anlass der Ausstellung des Energieausweises Aussteller Neubau Modernisierung Datenerhebung Bedarf/Verbrauch durch Vermietung / Verkauf Eigentümer Unterschrift des Ausstellers Gebäudefoto (freiwillig) Sonstiges (freiwillig) Die energetische Qualität eines Gebäudes kann durch die Berechnung des Energiebedarfs unter standardisierten Randbedingungen oder durch die Auswertung des Energieverbrauchs ermittelt werden. Als Bezugsfläche dient die energetische Gebäudenutzfläche nach der EnEV, die sich in der Regel von den allgemeinen Wohnflächenangaben unterscheidet. Der Energieausweis wurde auf der Grundlage von Berechnungen des Energiebedarfs erstellt. Die Ergebnisse sind auf Seite 2 dargestellt. Diese Art der Ausstellung darf bei allen Wohngebäuden genutzt werden und ist Pflicht bei Neubauten. Zusätzliche Informationen gemäß den 16 zum ff. Energieeinsparverordnung Verbrauch sind freiwillig. (EnEV) Die angegebenen Vergleichswerte wurden an Hand von Modellrechnungen bzw. Verbrauchsauswertungen ermittelt und sollen überschlägige Vergleiche ermöglichen (Erläuterungen siehe Seite 4). Der Energieausweis wurde auf der Grundlage von Auswertungen des Energieverbrauchs erstellt. Die Ergebnisse sind auf Seite 3 dargestellt. Aussteller Dem Energieausweis sind zusätzliche Informationen zur energetischen Qualität beigefügt (freiwillige Angabe). Der Energieausweis dient lediglich der Information. Die Angaben im Energieausweis beziehen sich auf das gesamte Wohngebäude oder den oben bezeichneten Gebäudeteil. Der Energieausweis ist vor allem dafür gedacht, einen überschlägigen Vergleich von Gebäuden und Gebäudeentwürfen zu ermöglichen. Primärenergiebedarf Gebäude Ist-Wert EnEV-Anforderungs-Wert Energieträger Einsetzbarkeit alternativer Energie versorgungssysteme nach 5 EnEV vor Baubeginn berücksichtigt Erneuerbare Energieträger werden genutzt für: Heizung Warmwasser Lüftung Kühlung Die Lüftung erfolgt durch: Fensterlüftung Schachtlüftung Lüftungsanlage ohne Wärmerückgewinnung Lüftungsanlage mit Wärmerückgewinnung kwh/(m²a) kwh/(m²a) Energetische Qualität der Gebäudehülle Gebäude Ist-Wert H T EnEV-Anforderungs-Wert H T CO 2-Emissionen * Jährlicher Endenergiebedarf in kwh/(m 2 a) für Heizung Warmwasser Hilfsgeräte kg/(m² a) W/(m²K) W/(m²K) Gesamt in kwh/(m 2 a) Das verwendete Berechnungsverfahren ist durch die EnEV vorgegeben. Insbesondere wegen standardisierter Randbedin-gungen erlauben die angegebenen Werte keine Rückschlüsse auf den tatsächlichen Energieverbrauch. Die ausgewiesenen Bedarfswerte sind spezifische Werte nach der EnEV pro Quadratmeter Gebäudenutzfläche (A N ). * freiwillige Angabe ** EFH Einfamilienhäuser, MFH Mehrfamilienhäuser >400 ** gemäß den 16 ff. Energieeinsparverordnung (EnEV) Energieträger Abrechnungszeitraum von Warmwasserverbrauch: bis Anteil Warmwasser (kwh) Brennstoffmenge (kwh) Klimafaktor >400 * Gemischt genutzte Gebäude 6 Heizkessel Austausch gegen Gas-Brennwertkessel (altern. zu Nr. 8) Für Energieausweise bei gemischt genutzten Gebäuden enthält die Energieeinsparverordnung besondere Vorgaben. Danach sind - je nach Fallgestaltung - entweder ein 7 gemeinsamer Heizungsrohre Energieausweis im Keller für alle Nutzungen Dämmung oder für gemäß EnEV (ges. Pflicht ab 12/2006) Wohnungen und für die übrigen Nutzungen zwei getrennte Energieausweise auszustellen; dies ist auf Seite 1 der Energieverbrauchskennwert Ausweise erkenntlich. in kwh/(m² a) 8 Oberste Geschossdecke Dämmung gemäß EnEV (ges. Pflicht ab 12/2006) (zeitlich bereinigt, klimabereinigt) Heizung 9 Dachschräge Zwischen-/Untersparrendämmung 16 cm (altern. zu Nr. 8) einschl. Warmwasser weitere Empfehlungen auf gesondertem Blatt Heizung Kennwert Korrekturzuschlag Hinweis: Modernisierungsempfehlungen für das Gebäude dienen lediglich der Information. Sie sind nur kurz gefasste Hinweise und kein Ersatz für eine Energieberatung. Durchschnitt Die modellhaft ermittelten Vergleichswerte beziehen sich auf Gebäude, in denen die Wärme für Heizung und Warmwasser durch Heizkessel im Gebäude bereitgestellt wird. Soll ein Energieverbrauchskennwert verglichen werden, der keinen Warmwasseranteil enthält, ist zu beachten, dass auf die Warmwasserbereitung je nach Gebäudegröße kwh/m²? a entfallen können. Soll ein Energieverbrauchskennwert eines mit Fern- oder Nahwärme beheizten Gebäudes verglichen werden, ist zu beachten, dass hier normalerweise ein um % geringerer Energieverbrauch als bei vergleichbaren Gebäuden mit Kesselheizung zu erwarten ist. Das Verfahren zur Ermittlung von Energieverbrauchskennwerten ist durch die Energieeinsparverordnung vorgegeben. Insbesondere wegen standardisierter Randbedingungen erlauben die angegebenen Werte keine Rückschlüsse auf den tatsächlichen Energieverbrauch. Die Werte sind spezifische Werte pro Quadratmeter Gebäudenutzfläche (A N ) nach der EnEV. * EFH Einfamilienhäuser, MFH Mehrfamilienhäuser gemäß den 16 ff. Energieeinsparverordnung (EnEV) Energiebedarf Seite 2 Der Energiebedarf wird in diesem Energieausweis durch den Jahres-Primärenergiebedarf und den Endenergiebedarf dargestellt. Diese Angaben werden rechnerisch ermittelt. Die angegebenen Werte sind auf der Grundlage der Bauunterlagen bzw. gebäudebezogener Daten und unter Annahme von standardisierten Randbedingungen (z.b. standardisierte Klimadaten, definiertes Nutzerverhalten, standardisierte Innentemperatur und innere Wärmegewinne usw.) berechnet worden. So lässt sich die energetische Qualität des Gebäudes unabhängig vom Nutzer und der Wetterlage beurteilen. Insbesondere wegen standardisierter Randbedingungen erlauben die angegebenen Werte keine Rückschlüsse auf den tatsächlichen Energieverbrauch. Primärenergiebedarf Seite 2 Der Primärenergiebedarf bildet die Gesamtenergieeffizienz eines Gebäudes ab. Er berücksichtigt neben der Endenergie auch die so genannte Vorkette (Erkundung, Gewinnung, Verteilung, Umwandlung) der jeweils eingesetzten Endenergieträger (z. B. Heizöl, Gas, Strom, erneuerbare Energien etc.). Kleine Werte (grüner Bereich) signalisieren einen geringen Bedarf und damit eine hohe Energieeffizienz und Ressourcen und Umwelt schonende Energienutzung. Die Vergleichswerte für den Energiebedarf sind modellhaft ermittelte Werte und sollen Anhaltspunkte für grobe Vergleiche der Werte dieses Gebäudes mit den Vergleichswerten ermöglichen. Es sind ungefähre Bereiche angegeben, in denen die Werte für die einzelnen Vergleichskategorien liegen. Im Einzelfall können diese Werte auch außerhalb der angegebenen Bereiche liegen. Zusätzlich können die mit dem Energiebedarf verbundenen CO 2 -Emissionen des Gebäudes freiwillig angegeben werden. Endenergiebedarf Seite 2 Der Endenergiebedarf gibt die nach technischen Regeln berechnete, jährlich benötigte Energiemenge für Heizung, Lüftung und Warmwasserbereitung an ( Normverbrauch ). Er wird unter Standardklima und -nutzungsbedingungen errechnet und ist ein Maß für die Energieeffizienz eines Gebäudes und seiner Anlagentechnik. Der Endenergiebedarf ist die Energiemenge, die dem Gebäude bei standardisierten Bedingungen unter Berücksichtigung der Energieverluste zugeführt werden muss, damit die standardisierte Innentemperatur, der Warmwasserbedarf und die notwendige Lüftung sichergestellt werden können. Kleine Werte (grüner Bereich) signalisieren einen geringen Bedarf und damit eine hohe Energieeffizienz. gemäß 20 Energieeinsparverordnung (EnEV) Energetische Qualität Gebäudehülle Seite 2 Angegeben ist der spezifische, auf die wärmeübertragende Umfassungsfläche bezogene Transmissionswärmeverlust (Formelzeichen in der EnEV: H T ). Er ist ein Maß für die durchschnittliche energetische Qualität aller wärmeübertragenden Umfassungsflächen (Außenwände, Decken, Fenster etc.) eines Gebäudes. Kleine Werte signalisieren einen guten baulichen Wärmschutz. Hauptnutzung / Adresse Hauptstraße 11, Musterstadt Wohngebäude Gebäudekategorie Energieverbrauchskennwert Seite 3 Der ausgewiesene Energieverbrauchskennwert wird für das Gebäude auf der Basis der Abrechnung von Heiz- und ggf. Warmwasserkosten nach der Heizkostenverordnung und anderer Verbrauchsdaten ermittelt. Dabei werden die Energieverbrauchsdaten des gesamten Gebäudes und nicht der einzelnen Wohn- oder Nutzeinheiten zugrunde gelegt. Über Klimafaktoren wird der gemessene Energieverbrauch Nr. für Baudie Heizung oder Anlagenteile hinsichtlich der konkreten örtlichen Wetterdaten auf einen deutschlandweiten Mittelwert 1 mit Westfassade Klimafaktoren (=Rückseite) umgerechnet. So führen beispielsweise Wärmedämmverbundsystem m. 12cm Hartschaum u. Reibeputz Maßnahmenbeschreibung hohe Verbräuche in einem einzelnen harten Winter nicht zu einer schlechteren Beurteilung des Gebäudes. Der Energieverbrauchskennwert gibt Hinweise auf die energetische 2 Ostfassade Qualität des (=Straßenseite) Gebäudes und seiner Heizungsanlage. Innendämmung 8cm (Achtung: fachgerechte Anschlüsse!) Kleine Werte (grüner Bereich) signalisieren einen geringen Verbrauch. Ein Rückschluss auf den künftig zu erwartenden Verbrauch ist jedoch nicht möglich; insbesondere 3 können Fenster die Westseite Verbrauchsdaten einzelner Wohneinheiten Gegen Holzfenster U F = 1,3 W/(m² K) austauschen stark differieren, weil sie von deren Lage im Gebäude, von 4 der Fenster jeweiligen Ostseite Nutzung und vom individuellen Verhalten Rahmen abdichten, neue Verglasung U abhängen. Dies trifft auch zu auf die Energieverbrauchskennwerte kleiner Gebäude. Ein Korrekturzuschlag soll hier F = 1,0 W/(m² K) dazu beitragen, dass die statistisch zu erwartenden Fehler 5 kompensiert Heizkesselwerden. Erneuern gemäß EnEV (ges. Pflicht ab 12/2006) Modernisierung gemäß Nummern: Primärenergiebedarf [kwh/(m² a] Einsparung gegenüber Ist-Zustand [%] Endenergiebedarf [kwh/(m² a] Einsparung gegenüber Ist-Zustand [%] CO2-Emissionen [kg/(m² a] Einsparung gegenüber Ist-Zustand [%] Aussteller Dipl.-Ing. Walter Müller und Partner Beratende Ingenieure Südstraße Musterstadt Ist-Zustand Modernisierungsvariante 1 1, 3, 4, 5, 7, Unterschrift des Ausstellers Modernisierungsvariante 2 1, 2, 3, 4, 6, 7, Fellestrekk for gjennomføring i Europa Det finnes mange forskjellige former for sertifikater. ENERGIEAUSWEIS für Wohngebäude ENERGIEAUSWEIS für Wohngebäude CERTIFICATE FOR ENERGY PERFORMANCES OF A BUILDING Category Valid till: Building Address Type of construction Year of construction Photo of the Building! Built area m 2 Heated area m 2 Heated m 3 volume Annual energy consumption ACTUAL STANDARD Gebäude Hinweise zu den Angaben über die energetische Qualität des Gebäudes ENERGIEAUSWEIS für Wohngebäude Berechneter Energiebedarf des Gebäudes Energiebedarf Primärenergiebedarf kwh/(m² a) Hinweise zur Verwendung des Energieausweises >400 kwh/(m² a) Endenergiebedarf Nachweis der Einhaltung des 3 oder 9 Abs. 1 der EnEV (Vergleichswerte) Endenergiebedarf Normverbrauch 1 Gesamtenergieeffizienz 2 ENERGIEAUSWEIS für Wohngebäude Gemessener Energieverbrauch des Gebäudes Energieverbrauchskennwert Dieses Gebäude: kwh/(m² a) >400 enthalten nicht enthalten Verbrauchserfassung Heizung und Warmwasser Erläuterungen 4 3 Modernisierungsempfehlungen zum Energieausweis Gebäude Empfohlene Modernisierungsmaßnahmen Beispielhafter Variantenvergleich (Angaben freiwillig) Erneuerbare Energien Vergleichswerte Endenergiebedarf Lüftungskonzept Erläuterungen zum Berechnungsverfahren Vergleichswerte Endenergiebedarf Erläuterungen zum Verfahren Issued by Reg. W. Müller Issued on Signed, Sealed og dette er ikke alle
14 Fellestrekk for gjennomføring i Europa Sertifikater for boligbygg Alle land bruker beregnet behov (asset rating) for nye boligbygg For eksisterende boligbygg: Omlag 2/3 av land bruker beregnet behov (asset rating), Resten bruker målt forbruk (operational rating). Implementering av sertifikater: For nye boligbygg I 2007 implementert i ca 50% av land, I 2008 implementert i ca 70% av land, I 2009 implementert i alle land. For eksisterende boligbygg I 2007 implementert i ca 30% av land, I 2008 implementert i ca 45% av land, I 2009 implementert i ca 60% av land.
15 Fellestrekk for gjennomføring i Europa Sertifikater for yrkesbygg: For eksiterende yrkesbygg: 35% av land bruker kun beregnet behov (asset rating), 40% av land bruker kun målt forbruk (operational rating), Resten bruker begge. Implementering av sertifikater: For nye yrkesbygg I 2007 implementert i ca 40% av land, I 2008 implementert i ca 65% av land, I 2009 implementert i alle land. For eksisterende yrkesbygg I 2007 implementert i ca 25% av land, I 2008 implementert i ca 45% av land, I 2009 implementert i ca 60% av land.
16 Fellestrekk for gjennomføring i Europa Støtte for implementering: EPBD Buildings Platform EPBD Concerted Action
17 Status for implementering av EPBD Tyskland Historien Strenge energikrav i byggeforskrifter Energieeinsparungsgesetz 1976 Energieeinsparverordnung Obligatorisk energimerking av bygninger siden 1984 Obligatorisk inspeksjonsordning for kjeler siden 1978 Lovgiving Ansvarlige myndigheter: Federal Ministry of Transport, Building and Urban Development Federal Ministry of Economics and Technology Federal Ministry for the Environment, Natural Conservation and Nuclear Safety Energieeinsparverordnung 2007
18 Status for implementering av EPBD Tyskland Beregningsmetode DIN V En holistisk beregningsmetode som omfatter alle sider ved energibruken i alle typer yrkesbygg
19 Status for implementering av EPBD Tyskland Energikrav - Nye bygninger Nye energikrav er innført fra 24. juni 2007 Energikrav er satt til beregnet primær energibehov For boliger er kravet avhengig av areal/volum-foholdet For yrkesbygg settes kravet for et fiktivt referansebygg med standardiserte brukeravhengige verdier. Det aktuelle bygget må ikke overskride kravverdier for referansebygget.
20 Status for implementering av EPBD Tyskland Energikrav - Eksisterende bygninger Energikrav stilles til bygninger når Mer enn 20% av bygningsdelene (vegg, vindu, tak, golv) skal rehabiliteres Energikrav stilles i form av Maksimal primær energibehov (140% av nye bygninger), eller Maksimal gjennomsnittlig U-verdi (140% av nye bygninger), eller Maksimal U-verdi for bygningsdelen (vegg, vindu, tak, golv) som rehabiliteres (state of the art verdi)
21 Status for implementering av EPBD Tyskland Sertifisering Energiasveis Utstedes for 10 år Nye bygninger og eksisterende bygninger som har gjennomgått større rehabilitering Basert på beregnet primær energibehov Alle andre eksisterende bygninger kan velge mellom Basert på beregnet primær energibehov eller Basert på målt forbruk for siste 3 år (klimakorrigert) Inspeksjon Kjel- og oppvarmingsanlegg Klimaanlegg
22 Status for implementering av EPBD Tyskland Fremtidige tiltak Det ønskes og forventes økt reduksjon av energibruken i bygninger i tiden fremover Nye mål er satt for år 2009 og 2012 Energikravene skal skjerpes Energieeinsparverordnung % mindre i forhold til krav fra 2007 Energieeinsparverordnung % mindre i forhold til krav fra 2007
23 Status for implementering av EPBD Storbritannia Energikrav Bygningen oppfyller krav dersom: Har lavere CO 2 utslipp en måltall for bestemte typer bygg Følger bestemte regler mht bygningsmaterialer og energisystemer Følger bestemte regler for å begrense soltilskudd i bygninger uten klimakjøling Innføres kvalitetskontroll for utførelse Lufttetthetstesting og funksjonskontroll Innføres tilfredsstillende opplegg for drift og vedlikehold Energisertifikater Utrykker både energibruk og CO 2 utslipp
24 Status for implementering av EPBD Frankrike Energikrav For forskjellige typer bygninger Kan bli stilt med hensyn til: Maksimumsverdier for U-verdi for vinduer, vegg, tak Gjennomsnittlig isolasjonsevne Maksimumsverdi for primærenergibruk pr m 2 Maksimumsverdi for innetemperatur om sommeren Omregningsfaktorer for Elektrisitet - 1 kwh primærenergi = 2,58 kwh brukt energi Andre energiformer - 1 kwh primærenergi = 1 kwh brukt energi Energisertifikater Utrykker både energibruk og dens bidrag til drivhuseffekten
25 Status for implementering av EPBD Danmark Historie Strenge energikrav i byggeforskrifter Obligatorisk energimerking av bygninger Obligatorisk inspeksjonsordning for kjeler Lovgiving Ansvarlige myndigheter: Danish Energy Authority Danish National Agency of Enterprise and Construction EPBD formelt implementert siden 1. januar 2006 Beregningsmetode SBi-direction 213: Energy demand in building Inneholder beregningsprogram Denne regnemotoren skal benyttes i alle ande energiberegninger for å sikre samme beregningsmetode
26 Status for implementering av EPBD Danmark Energikrav - Nye bygninger Nye energikrav ble innført fra 1. januar måneder overgangsperiode 25% innskjerping av tidligere energikrav (fra 1995/1998) To klasser av lavenergibygninger Med henholdsvis 75% og 50% av energikrav for vanlige bygninger Energikrav er satt til levert energi nødvendig for drifting av bygningen Oppfyllelse av krav må dokumenteres for å få byggetillatelse Bevis for at krav er oppfylt i praksis må fremlegges for å få brukstillatelse
27 Status for implementering av EPBD Danmark Energikrav - Eksisterende bygninger Energikrav stilles til bygninger når Kostnader for rehabilitering overstiger 25% av bygningers totale verdi (eksklusiv tomt) eller Mer enn 25% av bygningen rehabiliteres. Mindre bygninger er ekskludert fra denne regelen Kostnadseffektive energisparetiltak Besparelsen er større enn 33% av investeringen over den forventede levetiden for tiltaket
28 Status for implementering av EPBD Danmark Sertifisering Energimerking for nye bygninger, og bygninger som omsettes og leies ut Nye bygninger Det må bevises at energikrav er oppfylt i praksis for å få brukstillatelse Eksisterende bygninger Ved omsetting og utleie kan ikke energimerke være eldre enn 5 år 14 Klasser for energimerking fra A1 til G2 Lavenergibygninger A1 og A2 For nye bygninger trenges klasse B1 for å få brukstillatelse Inspeksjon Kjel- og oppvarmingsanlegg Klimaanlegg
29 Status for implementering av EPBD Danmark Fremtidige tiltak Det ønskes og forventes økt reduksjon av energibruken i bygninger i tiden fremover Nye mål er satt for år 2010 og 2015 Energikravene skal skjerpes I 2010 med 25% i forhold til krav fra 2006 tilsvarer dagens lavenergibygninger klasse A2 I 2015 med 50% i forhold til krav fra 2006 tilsvarer dagens lavenergibygninger klasse A1
30 Status for implementering av EPBD Sverige Energikrav For forskjellige typer bygninger Stilt med hensyn til energibruk for: Oppvarming av bygningen, Oppvarming av forbruksvann, Klimakjøling og Elektrisitetsbruk for drift av tekniske installasjoner Maksimumsverdier for U-verdi Bruk av solavskjerming for å redusere kjølebehov Minimumseffektivitet for ventilasjonsanlegg tetthet og SFP Bevis for oppfyllelse av krav Beregnet energibehov er nødvendig for å få byggetillatelse Målt energibruk 2 år etter at bygget er tatt i bruk Energisertifikater er basert på målt energibruk
31 Status for implementering av EPBD Finland Energikrav Samme energikrav for alle typer bygninger Energikrav stilles ved å stille krav til Maksimal varmetap for hele bygningen Referanseverdier for U-verdi Effektivitet av varmegjenvinnig Lufttetthet for bygningen Krav om energiberegning, men ingen krav mhp beregnet energibehov Knyttet til bevisføring for byggetillatelse Krav om kontroll av innetemperatur om sommeren Energisertifikater Utstedes for 10 år for de fleste typer bygg, men Kun for 4 år for boligblokker og forretningsbygg For eksisterende bygg er basert på målt energibruk, men Differensierer på hva slags elektrisitetsbruk inngår
32 Omarbeidet utgave av EPBD (Recast) Siden EPBD ble lansert i 2002 har mange viktige hendelser skjedd og beslutninger tatt: Målet om % ble lansert i januar 2007 Andre relevant direktiver er vedtatt eller foreslått vedtatt: Eco-design of Energy-using Products Directive (2005/32/EC), Directive on the Promotion of Cogeneration (2004/8/EC), Energy End-use Efficiency and Energy Services Directive (2006/32/EC), proposed Directive on the Promotion of the Use of Energy from Renewable Sources Construction Products Directive (89/106/EEC); Sustainable Production and Consumption and Sustainable Industrial Policy Action Plan Mye nyttig erfaring er høstet gjennom prosessen med innføring av EPBD i de 27 EU + 2 land 22 land hevder å ha oppfylt krav som stilles i EPBD så langt Godkjenningsprosses er i gang
33 Omarbeidet utgave av EPBD (Recast) Recast av EPBD ble vedtatt Større fokus på potensialet for energieffektivisering Bedre organisering av arbeidet Innskjerping av krav Større næringsvirksomhet på feltet Vil i sum føre til realisering av større potensialet Det ble sagt at EPBD 2002 vil føre til 22% reduksjon av energibruken i bygninger innen 2010 Recast EPBD 2008 vil føre til ytterligere 5-6% reduksjon av energibruken i bygninger innen 2020
34 Omarbeidet utgave av EPBD (Recast) Noen smakebiter: Større fokus på primærenergi og CO 2 utslipp Energibruk uttrykkes nå i loe og Mtoe - ikke i kwh og TWh Energisertifikater skal innføres som obligatoriske deler av alle presentasjoner og salgsdokumenter ved omsetning av eiendommer Stimuleres til utvikling av verktøy for sammenligning av energiytelser i forskjellige bygninger (benchmarking) Stimuleres til større markedsandel av lavenergi- og lavutslippsbygninger Stimuleres til større markedsandel av forbildebygg i offentlig regi
35 FME - ZEB Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings Prosjektforslag fra NTNU og SINTEF, 320 Mill NOK over 8 år. Visjon: Nasjonalt forskningssenter som vil plassere Norge i front innen forskning, innovasjon og implementering mht bygninger med svært lavt energibehov og uten netto klimabelastninger. Fem arbeidspakker: Advanced Materials Technologies Climate-Adapted and Low Energy Envelope Technologies Energy Supply Systems and Services Use and Operation Concepts and strategies Stor interesse og deltakelse fra næringslivet, 70 Mill NOK
36
37 Forslag til endringer i energiloven 19. desember 2008 fremmet regjeringen forslag til endringer i energiloven om gjennomføringen av EUs direktiv om bygningers energiytelse for stortinget. Forslaget innebærer at: Eiere av yrkesbygninger og offentlige bygninger over 1000 m 2 skal ha en energiattest. Boliger skal ha energiattest ved salg eller utleie. Energiattesten vil bestå av: et energimerke, oppvarmingsmerke og en tiltaksliste
38 Forslag til endringer i energiloven Energimerket vil være en rangering av bygninger etter samme prinsipp som energimerkingen av hvitevarer. Oppvarmingsmerket vil gi en visuell fremstilling av andelen av bygningens energiforsyning til oppvarming som stammer fra fornybare energikilder. Tiltakslisten vil inneholde forslag som kan bedre bygningens energitilstand. Det blir utviklet et web-basert beregningsverktøy som danner kjernen i energimerkingen.
39 KURSDAGENE 2009 Energikrav til bygninger - i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv januar 2009, NTNU, Trondheim (8) Hvordan praktiseres EU-direktivet om energibruk i andre land? Takk for oppmerksomheten!
Direktiv om bygningers energibruk
Direktiv om bygningers energibruk 2002/91/EF Bakgrunn og innhold Seminar 13. mai 2004 Bakgrunn og formål Bakgrunn: Det finnes et betydelig potensial for energieffektivisering i bygningssektoren som kan
DetaljerEnergimerking av bygninger
Energimerking av bygninger 1 Bakgrunn for energimerkeordningen EU s Bygningsenergidirektiv, Energy Performance of Buildings Directive, EPBD Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2
DetaljerKartenSpiel ZahlenMonster: 6
KartenSpiel ZahlenMonster: 6 Karten mit beidseitigem Druck ausdrucken ausgedruckten Seite folieren Spielkarten ausschneiden ist es, so schnell wie möglich alle Spielkarten zu sammeln, aus der sich die
DetaljerOlav Isachsen, NVE. Status for energimerking av bygninger m.m.
Olav Isachsen, NVE Status for energimerking av bygninger m.m. Hovedpunkter i EUs direktiv om energieffektivitet i bygninger Beregningsmetodikk for energibruk Energikrav for nye bygg og i store bygg som
DetaljerKartenSpiel ZahlenMonster: 8
KartenSpiel ZahlenMonster: 8 Karten mit beidseitigem Druck ausdrucken ausgedruckten Seite folieren Spielkarten ausschneiden ist es, so schnell wie möglich alle Spielkarten zu sammeln, aus d4r sich die
DetaljerHerzlich willkommen. Raus aus dem Förderdschungel, rein in die eigenen vier Wände. zum Vortrag. Raiffeisenbank Main-Spessart eg
Herzlich willkommen zum Vortrag Raus aus dem Förderdschungel, rein in die eigenen vier Wände 14. September 2016 Raiffeisenbank 14. September 2016 Raiffeisenbank Raiffeisenbank Thomas Schlotterbeck Baufinanzierungsspezialist
DetaljerTiltak for bedre energieffektivitet
Tiltak for bedre energieffektivitet Prioritering av tiltak og tiltakslister som beslutningsgrunnlag 7. januar 2008 Magnus Killingland, Siv.Ing. Energi- og Prosessteknikk Mål og innhold Tiltaksliste som
DetaljerEnergimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene
Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene Olav K. Isachsen NVE Fortsatt mye uavklart - men vi ser konturene av hvordan de nye ordningene
DetaljerDiese Anleitung bezieht sich auf FixFoto, V 3.30. In älteren oder neueren Versionen könnte die Arbeitsweise anders sein.
Beispiele für Seitenlayouts Stand: Februar 2012 Diese Anleitung bezieht sich auf FixFoto, V 3.30. In älteren oder neueren Versionen könnte die Arbeitsweise anders sein. Inhalt Ordner A4... 1 Ordner Collagen...
DetaljerUnterrichtsphase Das Quartett eignet sich sowohl zur Einübung als auch zur Wiederholung der Ordnungszahlen.
Quartett Berømte nordmenn Lernziel Einübung der Ordnungszahlen Wiederholung Satzstellung Vorbereitungen Sie benötigen einen Satz Spielkarten für 4 Spieler bei Gruppen von 3 Spielern werden nur 24 Karten
DetaljerEnergimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?
Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Målene for ordningen Sette energi på dagsorden i: Markedet for boliger og bygninger Planleggingen av nybygg Stimulere til gjennomføring av tiltak Bedre informasjon
DetaljerOlav K. Isachsen. Energimerking av bygninger Lillestrøm
Olav K. Isachsen Energimerking av bygninger Lillestrøm 03.09.2009 Er nye bygg energieffektive? Mulige årsaker Økt komfort økt bruk av kjøling Økt arealeffektivitet "flere enheter / m 2 Mer utstyr økt energibruk
DetaljerEU- energidirektivet setter spor i norske bygg
EU- energidirektivet setter spor i norske bygg Hvilke tiltak må gjøres og hva koster det? Ny TEKN2007- energikravene er gjeldene fra 01.08.2009. Mange medlemmer har allerede startet. Hva krever det og
DetaljerSlik møter vi utfordringen i Skanska
Kan vi effektivisere oss ut av energikrisen? Slik møter vi utfordringen i Skanska Ole Petter Haugen, Skanska Norge AS SINTEF seminar 3. juni 2010, Oslo Slik møter vi utfordringen i Skanska Etablerer intern
DetaljerBirger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering
Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet
DetaljerWindows 2000-Scheduler
Windows 2000-Scheduler Referent: Viktor Witt am 13.06.05 Viktor Witt Proseminar KVBK 1 Überblick Funktionsweise und Begriffe Prioritätsstufen (Welche Prioritäten gibt es? Wie kommen sie zustande?) Threadzustände
DetaljerFür zwischen und eingestellte Kräfte: Anhang H TVÖD (inkl. 2,00% Leistungsentgelt)
Für zwischen 01.01.2007 und 31.12.2008 eingestellte Kräfte: Anhang H TVÖD (inkl. 2,00% Leistungsentgelt) nach 1 Jahr nach 3 Jahren nach 6 Jahren nach 10 Jahren nach 15 Jahren 15 65.880,88 72.657,71 75.180,62
DetaljerRammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter
Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan
DetaljerTRAININGSPROGRAMME. Sitz und Haltung am Klavier SPIELSTUFE. Alle Übungen können für das Üben zu Hause oder für den Unterricht ausgedruckt werden.
Alle Übungen können für das Üben zu Hause oder für den Unterricht ausgedruckt werden. Trainingsprogramm Klavierschule, S. Sitz und Haltung am Klavier. Atme tief ein und aus. Sei entspannt. Nun setz dich
DetaljerSmarte Hjem & Bygg Kan vi lage bygninger uten utslipp av klimagasser?
Smarte Hjem & Bygg Kan vi lage bygninger uten utslipp av klimagasser? Hans Martin Mathisen Leder av arbeidspakke for energiforsyning og tekniske installasjoner i FME ZEB Professor ved Institutt for energi-
DetaljerKan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen?
Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen? Potensial for energieffektivisering og energiomlegging for norske bygninger Bjorn.J.Wachenfeldt@sintef.no Igor.Sartori@ntnu.no Bakgrunn Bygningssektoren står
DetaljerEnergimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008
Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008 William Rode, NVE Energieffektivitet i bygninger 40 % av all energi brukes i bygninger (både Norge og EU) På tross
DetaljerUtvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS
Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010 Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Agenda Hvorfor energieffektive bygninger? Dagens energibruk i bygninger Potensial for effektivisering
DetaljerBESCHLUSS DES GEMEINSAMEN EWR-AUSSCHUSSES Nr. 123/2004. vom 24. September 2004
BESCHLUSS DES GEMEINSAMEN EWR-AUSSCHUSSES Nr. 123/2004 vom 24. September 2004 zur Änderung des Anhangs II (Technische Vorschriften, Normen, Prüfung und Zertifizierung) und des Anhangs IV (Energie) des
DetaljerEnergimerking. Torgeir Mikalsen Mo i Rana 19.11 2009. Styringsdokument Kvalitetskultur
Energimerking Torgeir Mikalsen Mo i Rana 19.11 2009 1 Styringsdokument Kvalitetskultur Agenda Status Norske bygg Myndighetskrav energi i bygg Energiforsyning Fremdrift og hovedområder EMS Energimerkesystemet
DetaljerOlav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009
Olav K. Isachsen Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 I hereby declare.. Energimerking for yrkesbygg er i gang - men fortsatt noen forbehold.. Fra direktiv til norsk ordning Direktiv
DetaljerPrisstigningsrapport nr. 8-2009
OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 8-2009 ENERGIMERKING AV BYGNINGER - NY FORSKRIFT FRA 01.01.2010 side 2/5 Forskrift om energieffektivitet i bygninger er nå på høring med frist 1. oktober,
DetaljerUniversal Design Spot S100 / S102 / S104
LED-Straßenbeleuchtung LED INNENBELEUCHTUNG Universal Design Spot S100 / S102 / S104 Wohlfühl-Licht Außenliegender-Ring Maßstab: 1 : 1 SPOTS MIT AMBIENT FUNKTION Innenliegender-Ring Maßstab: 1 : 2 Hocheffi
DetaljerNye energikrav til yrkesbygg
Nye energikrav til yrkesbygg Norske energikrav i lov, forskrift og standarder 17. September 2008 Rica Nidelven Hotel, Trondheim Av Rolf Ulseth Institutt for energi- og prosessteknikk NTNU UN Commission
DetaljerBygningsenergidirektivet Energimerking og energiinspeksjoner
Bygningsenergidirektivet Energimerking og energiinspeksjoner Terje Stamer Wahl, NVE September 2005 Bakgrunn og formål med direktivet Bakgrunn: Energibruk i bygningssektoren står for ca. 40 % av energibruken
DetaljerEnergikrav til bygninger -
Energikrav til bygninger - i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv Standarder som prosjekteringsverktøy Kursdagene, 6. januar 2009 Rasmus Z. Høseggen, ph.d. Post Doc., Inst. energi- og prosessteknikk,
DetaljerNye standarder for energiledelse fra CEN og ISO
14. oktober 2009 Verdens standardiseringsdag Nye standarder for energiledelse fra CEN og ISO - bakgrunn - hva finnes - hva kommer siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge CEN/CENELEC BT/JWG Energy
DetaljerLavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger
Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Inger Andresen, sjefsforsker SINTEF Byggforsk Byggesaksdagene, StoreCell 24.04.2014 1 Dramaturgi Introduksjon av aktører Forskjeller mellom
Detaljer28 medlemmer 23 mill m²
MEDLEMSMØTE 29.01.2009 Hvordan dekke opp varmebehovet i bygninger ihht. til TEK07? Skanska Eiendomsutvikling Undervisningsbygg Oslo Kommune Storebrand Eiendom Sektor Gruppen Forsvarsbygg BundeEiendom Aspelin
DetaljerForedrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals
Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter
DetaljerHøringssvar: Utkast til endringer i energiloven energitilstand i bygninger.
Til Olje- og Energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Høringssvar: Utkast til endringer i energiloven energitilstand i bygninger. I det etterfølgende gis, på vegne av Norsk, kommentarer og uttalelser
DetaljerWissenstest Minivariante 2
Wissenstest Minivariante 2 Lernziele Mit Modul 4 können die Schüler noch einmal ihr im Medienführerschein erworbenes Wissen im Überblick testen. Die zusammenfassende Befragung ermöglicht den Lehrerinnen
DetaljerMedlemsmøte 23. mars 2006
Medlemsmøte 23. mars 2006 Bygningsenergidirektivet Standarder og beregningsverktøy Siv.ing. Thor Lexow 23. mars 2006 Privat og uavhengig medlemsorganisasjon En samling av: Norsk Allmennstandardisering
DetaljerKursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning
Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning
DetaljerDie Auswertung Evaluering
November 2010 Die Auswertung Evaluering vorgelegt von neues handeln GmbH Köln/Berlin framlagt av neues handeln GmbH Köln/Berlin 1 Zielsetzung der Präsentation Alle 91 Teilnehmer/innen des Deutsch-Norwegischen
DetaljerNS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger
Thor E. Lexow, 25. oktober 2012 NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger - FORMÅLET MED STANDARDEN - BAKGRUNSSIMULERINGER OG ANALYSER - SAMMENLIGNING MED TEK10 - HVORDAN BRUKE STANDARDEN? Hvem
DetaljerEnergieffetivisering Energibransjens rolle og muligheter
Næringspolitisk verksted 8. mars 2010 Energieffetivisering Energibransjens rolle og muligheter Jørgen Festervoll ADAPT Consulting Energieffektivisering er den viktigste løsning på energi- og klimautfordringene
DetaljerPassivhusstandarden NS 3701
Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter
DetaljerHøringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg
Direktoratet for Byggkvalitet Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO 17.05.2015 Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Den 16. februar sendte DIBK ut forslag til nye energikrav til bygg ut
DetaljerAne T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng
Ane T. Brunvoll Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng 1 Misjon Bidra aktivt til en bærekraftig utvikling av samfunnet 2 EU energibruk EU sikter mot nullutslippsbygg - nye bygg skal i 2020
DetaljerFørste forslag til energisertifisering av bygg Presentasjon OED
Første forslag til energisertifisering av bygg Presentasjon OED 13.05.2004 Enovas oppdrag Første forslag til sertifiseringsordning for nye og eksisterende bygg Hvordan de ulike ordninger kan innpasses
DetaljerEnergimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg
Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg www.energimerking.no Revidert mai 2013 Hva er formålet med energimerking? Hensikten med energimerking er å øke bevisstheten om energibruk
DetaljerMobile Breitband Kommunikationssysteme Gerhard Huber debitel AG
Mobile Breitband Kommunikationssysteme Gerhard Huber debitel AG Stuttgart, 16.07.2002 Agenda Kurzdarstellung debitel Ausblick mobile Kommunikation Wichtige Parameter und Erfolgsfaktoren Mögliche Forschungsansätze
DetaljerEU-Direktiv for Energibruk i bygg
EU-Direktiv for Energibruk i bygg Directive 2002/91/EC ble endelig vedtatt jan. 2004 målet er bedret energieffektivitet i bygninger Direktivet stiller (bl.a.) krav til Felles metode for kalkulasjon av
DetaljerEU-direktiv om energibruk I bygninger
STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT EU-direktiv om energibruk I bygninger Krav til energiytelse i nye og rehabiliterte bygg Oslo 13.05.04 Brita Dagestad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BYGGEREGLER, BYGNINGSTEKNIKK,
DetaljerEnergibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1
Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være
DetaljerNorske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting
Norske energikrav i lov, forskrift og standard FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav Nye energikrav i teknisk forskrift Skjerpede krav til netto energibehov i bygg
DetaljerHvor kommer alle standardene fra? www.standard.no. Kriterier for lavenergihus/passivhus. Utkast til ny Norsk Standard
25. november 2008, 10.30 10.50 Kriterier for lavenergihus/passivhus Utkast til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard Norge er en privat og uavhengig medlemsorganisasjon
DetaljerZAHLEN, DATEN & FAKTEN FRANCHISESTATISTIK 2018
ZAHLEN, DATEN & FAKTEN ÜBERBLICK Rahmendaten & Studiendesign 3-5 Deutsche Franchisewirtschaft auf einen Blick 6 Systementwicklung 7-11 Geografie & Internationalisierung 12-14 Franchisepartner 15-25 Betriebe
DetaljerNorconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:
Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger
DetaljerKrav til energimerking av bygninger
Krav til energimerking av bygninger En forretningsmulighet? Gunnar Westgaard Direktør, Forretningsutvikling 22. september 2009 Stange Energi en gallerlandsby Kilde: Albert Uderzo, Asterix-tegner Slide
DetaljerStyrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser
Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Energi Norge AS, EnergiAkademiet Oslo, 6.september 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Etablerte
DetaljerBrukerveiledning på tysk for Dymista Nesespray, suspensjon 137 mikrogram / 50 mikrogram per spray (azelastinhydroklorid/flutikasonpropionat)
Brukerveiledning på tysk for Dymista Nesespray, suspensjon 137 mikrogram / 50 mikrogram per spray (azelastinhydroklorid/flutikasonpropionat) BEDIENUNGSANLEITUNG Dymista Nasenspray 137 Mikrogramm/50 Mikrogramm
Detaljer. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE
. men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av
DetaljerEU-direktiv om energibruk i bygninger kommer
energibruk i kommer Konsekvenser for byggeier og bransje v/ Mats Eriksson www.nvef.no 1 STATUS Direktivet er nå vedtatt (1.1.) Senest 31.des. 2005 skal: 1. Metode for beregning av s energieffektivitet
DetaljerKonsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU
Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger
DetaljerHøringssvar, utkast til endring av energiloven (Energitilstand i bygninger)
Page 1 of 5 Til Olje- og energidepartementet Postboks 8148 0033 Oslo Høringssvar, utkast til endring av energiloven (Energitilstand i bygninger) det etterfølgende gis kommentarer til høring vedrørende
DetaljerInger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU
Seminar: Kan vi effektivisere oss ut av energikrisen?, Radisson Blue Scandinavia Hotel, Oslo 3. juni 2010 Hvor kan det spares, og hvordan går vi frem? Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof
DetaljerDNSZ Såkornmidler 2016
DNSZ Såkornmidler 2016 Det tysk- norske studiesenteret i Kiel (DNSZ) lyser med dette ut DNSZ Såkornmidler for våren og sommeren 2016. Såkornmidlene er en incentivordning som skal fremme samarbeid mellom
DetaljerHerzlich Willkommen Zur Feuerlöscher Schulung der FF - Lackenhof
Herzlich Willkommen Zur Feuerlöscher Schulung der Verhalten im Brandfall Verhalten im Brandfall Reihenfolge der Maßnahmen: - Alarmieren - Retten - Löschen - Feuerwehr erwarten und informieren Feuerwehr
DetaljerEnergikonsept Strindveien 4
Energikonsept Strindveien 4 Thommesen AS Bakgrunn Teori Integrert Design Prosess Integrert Energi Design Integrert bygnings konsept Praksis Prosjekt 1 met Prosjekt 2 Hagaløkkveien Prosjekt 3 Strindveien4
DetaljerNy teknisk energiforskrift for bygg
Ny teknisk energiforskrift for bygg TEK 15 1 Energi & klimagassutslipp Sammenheng mellom energibruk og utslipp Bygg generer utslipp under: utvinning og prosessering av materialer transport bygging drift
DetaljerNettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)
Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for
DetaljerTEK 15 - innspill fra Norconsult
TEK 15 - innspill fra Norconsult Åpent innspillsmøte om nye energiregler i 2015 Thon Hotel Opera 29. august 2013 Ingrid Hole, Vidar Havellen og Sylvia Skar 1. PUNKTER VI ER ENIGE I Vi er enige i Lojal
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av
DetaljerEU har forpliktet seg til å nå følgende mål innen 2020: NS-EN ny standard for energiledelse. Kutte utslipp av drivhusgasser med minst 20 %
3. november 2009 Miljøledelse 09 NS-EN 16001 - ny standard for energiledelse - bakgrunn - hva finnes - hva kommer siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge EU har forpliktet seg til å nå følgende
DetaljerEnergiregler og byggeteknikk - et overblikk. Tor Helge Dokka Skanska Teknikk
Energiregler og byggeteknikk - et overblikk Tor Helge Dokka Hvor er det lønnsomt å ta kuttene? Kostnader ved ulike klimatiltak i Europa, 2020. Kilde: McKinsey (2008) 2 Føringer for fremtidens energipolitikk
DetaljerHva er et Lavenergi- og Passivhus?
Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på
DetaljerNorges vassdragsog energidirektorat
Norges vassdragsog energidirektorat Hvem kan utføre den lovpålagte energimerkingen av kommunale bygg? Knut E. Bøhagen Senioringeniør Seksjon for energbruk Disposisjon Energimerkeordningen for bygninger
DetaljerVarmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011
Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte
DetaljerÅrssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2
Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra
DetaljerZylinderrollenlager. Zylinderrollenlager 292
Zylinderrollenlager 292 Definition und Eigenschaften 292 Baureihen 292 Ausführungen 293 Toleranzen und Lagerluft 294 Berechnungsgrundlagen 296 Einbaurichtlinien 297 Nachsetzzeichen 297 Lagerdaten 298 Zylinderrollenlager
DetaljerHVA SIER REGELVERKET OG NORSKE STANDARDER FOR PASSIVHUS. Passivhus prosjektering og gjennomføring 28.11.2012 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson
HVA SIER REGELVERKET OG NORSKE STANDARDER FOR PASSIVHUS Passivhus prosjektering og gjennomføring 28.11.2012 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson Etablerte mål og virkemidler i EU EUs Energi- og klimapakke EU
DetaljerUnterrichtsphase Das Triadenspiel eignet sich zur Einführung und Vertiefung der Wörterkiste»Essen«.
Triaden Wörterkiste»Essen«Lernziel Wortschatz: Erweiterung des Wortschatzes»Essen«Vorbereitung Sie benötigen einen Satz Spielkarten pro Gruppe (2 4 Spieler) für jeden TN* die Karte Det hører sammen. Verlauf
DetaljerRapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen
Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt
DetaljerMyndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet)
Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Skoleanleggskonferansen 2011 Fysisk læringsmiljø Espen Løken, PhD og siv.ing. energi og miljø 21.09.2011 EUs bygningsenergidirektiv
DetaljerFremtidens klimavennlige bygninger
Forsvarets energidager 9. Juni 2010, Oslo Fremtidens klimavennlige bygninger Marit Thyholt Seniorrådgiver energi, Skanska Norge Utviklingen 2000-2020 Hva er state-of-the-art i Norge? Aktivhus, Passivhus,
DetaljerHøringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen)
Oslo, 30.9.2009 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen) Norges Naturvernforbund vil
DetaljerNORSK TELEGRAMBYRÅ AS POSTBOKS 6817, ST.OLAVS PLASS
NORSK TELEGRAMBYRÅ AS POSTBOKS 6817, ST.OLAVS PLASS 0130 OSLO Telefon.: Fax.: E-post: Foretaksreg: Bankgiro: Swiftcode: IBAN: 22 00 32 00 22 03 45 24 salg@ntb.no NO914797497MVA 1644 14 74397 DNBANOKKXXX
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av
DetaljerLECO- Tiltaksbeskrivelse og simulering av kontorsbygg for å oppnå energimerke B og A
LECO- Tiltaksbeskrivelse og simulering av kontorsbygg for å oppnå energimerke B og A Anna Svensson 1 Beskrivelse På bakgrunn av rapporten LECO- Energibruk i fem kontorbygg i Norge- Befaring og rapportering,
DetaljerENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF
ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: TOBB Nye Boliger ENERGIBEREGNINGER PRAKTISKE EKSEMPLER Metoder Seksjoner, soning og bygningskategorier Arealberegninger Oppbygging energiberegning i simien
DetaljerEnergieffektivisering med sosial profil
Energieffektivisering med sosial profil Seminar om energieffektivisering i eksisterende bygg Stortinget, 18. november 2011 Tore Strandskog, Norsk Teknologi Valg av tilnærming Klima- og energimål i EU (20-20-20
DetaljerNye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN
Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier
DetaljerNorsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?
Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav - energitiltak og energirammer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse
DetaljerNeste steg fra passivhus til nullutslippsbygg
Neste steg fra passivhus til nullutslippsbygg Anne Gunnarshaug Lien Seniorforsker / Daglig leder ZEB / SINTEF Byggforsk Forskningssenter for miljøvennlig energi - Zero Emission Buildings Passivhus eller
DetaljerKostnadseffektive teknologiløsninger for ZEB-bygg i Norge
Kostnadseffektive teknologiløsninger for ZEB-bygg i Norge Virkninger for effektprofilen for fremtidens bygg Temadag om Plusskunder Oslo 2. nov 215 Karen Byskov Lindberg PhD-kandidat, Institutt for Elkraftteknikk,
DetaljerHoringsinnspill på EU-kommisjonens forslag til direktiv for å fremme bruk av fornybarenergikilder av den 23-januar 2008
Horingsinnspill på EU-kommisjonens forslag til direktiv for å fremme bruk av fornybarenergikilder av den 23-januar 2008 ("Proposal for a Directive of the European Parliament and of the Council on the promotion
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv
DetaljerKonsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14
Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.
DetaljerHelelektisk eller vannbåren varme?
Helelektisk eller vannbåren varme? Hvorfor vannbåren varme? Miljøaspekter! Hvilke systemer bør velges? Kostnadsbildet i småhus og i blokk. Forenklede løsninger. Lønnsomhet i livsløp. Leif Amdahl Generalsekretær.
DetaljerNye energikrav hva innebærer dette av endringer?
Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign
DetaljerENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON KLIMA ENERGI OG MILJØ. Fremtidens byggenæring Onsdag 8. januar 2014 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson
ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON KLIMA ENERGI OG MILJØ Fremtidens byggenæring Onsdag 8. januar 2014 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson 1 NYE ENERGIKRAV TEK10 Nye energikrav 2015 Passivhusnivå Nye energikrav
Detaljer