FAKTA OM NES KOMMUNE... 2 Folketall Politisk organisering i Nes kommune... 3 Administrativ organisering I Nes kommune...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FAKTA OM NES KOMMUNE... 2 Folketall 2008 2012... 2 Politisk organisering i Nes kommune... 3 Administrativ organisering I Nes kommune..."

Transkript

1

2 FAKTA OM NES KOMMUNE... 2 Folketall Politisk organisering i Nes kommune... 3 Administrativ organisering I Nes kommune... 4 Likestilling i Nes kommune... 5 Fremtidsutsikter... 7 RÅDMANNENS KOMMENTARER... 9 FINANSIELL ANALYSE Utgiftsfordeling etter art Hovedtall og regnskapsanalyse Nøkkeltall Finansplasseringer Innskudd Gjeldssituasjonen Nøkkeltall i Kostra FELLESTJENESTENE NES BRANNVESEN NES BARNESKOLE NES UNGDOMSSKOLE /NES OG FLÅ KULTURSKOLE BARNEHAGE BARNEVERN KULTUR HELSETJENESTER PLEIE OG OMSORG NAV NES TEKNISKE TJENESTER NÆRINGSFONDET IKT- SAMARBEIDET I HALLINGDAL REGNSKAPSNOTER

3 FAKTA OM NES KOMMUNE Folketall Folketallet i Nes kommune den var 3435personer, en nedgang på 17 personer fra Folketallet var på veg opp fra en bølgedal, men synes nå å være på veg nedover igjen. Det må likevel kunne sies å være noenlunde stabilt. Hroar Scheibler: Nesbyen kirke med selvportrett,

4 Politisk organisering i Nes kommune Kommunestyre Kontrollutvalg Ordfører Formannskap/ klagenemnd Administrasjonsutvalget Valgstyre Valgnemnd Oppvekst-, skole og kulturutvalg Teknisk utvalg Helse- og sosialutvalg Kommuneplanutvalg Andre utvalg Eldreråd Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Overskattetakstutvalg e-skatt Krigsskadenemnd Arbeidsmiljøutvalg Takstutvalg eiendomsskatt Overformynderi Forliksråd Vilt- og innlandsfiskenemnd Heimev. nemnd Kriseledelse Komm. repr. til eksterne styrer, råd og utvalg 3

5 Administrativ organisering I Nes kommune RÅDMANN Øverste ledelse og ansvar for hele den administrative organisasjonen, jf. kommuneloven 23. FELLESTJENESTER OG STAB Koordinering av merkantile tjenester/ sekretariat/arkiv/ikt. Personaladministrasjon Beredskap Skolefaglig ansvar Økonomi Brann- og feiervesen SERVICETORGET Informasjon Publikumsveiledning BARNESKOLE Grunnskoleopplæring/ barnetrinnet Skolefritidsordning Fremmedspråklig grunnskoletilbud UNGDOMSSKOLE/ KULTURSKOLE Grunnskoleopplæring/ Ungdomsskoletrinnet. Musikk/kulturskole TEKNISK Vannforsyning Avløp Renovasjon Grøntanlegg/lekeplasser Kommunale veier Forurensning Vaktmestertjeneste Renhold Kommunale bygg Prosjekt/byggeledelse Arealplanlegging Kommuneplan Utmarksforvaltning Jord/skog/næring Samferdsel og miljø Byggesaksbehandling Utslipp. Kart og oppmåling PLEIE- OG OMSORG Hjemme- og institusjonsbaserte pleie- og bistandstjenester. Tjenester i pleie- og omsorgsboliger. Tjenester i bokollektiv for demente. Tjenester for funksjonshemmede. Psykisk helsetjeneste. Tiltak for rusmiddelmisbrukere HELSETJENESTER Edruskapsarb/alk.bevilling Husbankordninger Boliger vanskeligstilte Legetjenesten Helsestasjon Jordmor Fysio-/ergoterapi BARNEHAGE Kommunale barnehager Tilrettelagte tilbud for barn i førskolealder. KULTUR Kulturhus/kino Kulturarrangement Bibliotek Tiltak for ungdom Kulturminner Støtte til frivillige org. Idrett. SOSIALE TJENESTER Sosialhjelp Flyktninger 4

6 Likestilling i Nes kommune Nes kommunes arbeid for likestilling er nedfelt i kommunens personalpolitiske retningslinjer: Alle medarbeidere skal behandles likeverdig og med respekt uavhengig av bakgrunn, kjønn, livssyn, etnisk eller kulturell bakgrunn og tilhørighet. Disse verdiene ligger til grunn for ansettelses- og rekrutteringsarbeidet. Retningslinjene omtaler både mål og virkemidler. Som tabellen viser, er det i dag stor overvekt av kvinner i fellestjenester, undervisning, barnehage, helse, pleie og omsorg og NAV. Kvinneandelen i fellestjenester øker stadig, mens brann fortsatt har 100% menn. Ledergruppa består av 58 % menn i LIKESTILLING Tabell 1: Kjønnsbalanse - ansatte Totalt Kvinner Menn % kvinner % menn Fellestjenester ,78 22,22 Barneskole ,81 26,19 Ungdomsskole ,33 41,67 Barnehage ,62 2,38 Kultur ,33 66,67 Helse ,75 31,25 PLO ,67 10,33 NAV ,00 0,00 Teknisk ,85 46,15 Brann ,00 100,00 Antall ansatte ,38 20,62 Antall årsverk 295,08 231,43 63,65 78,43 21,57 Tendensen er stadig færre menn og flere kvinner i Nes kommune. Tabell 2: Gjennomsnittslønn etter utdanning (i 1000 kr): Menn Kvinner Ufaglært Faglært Høyere utdanning Høyere utdanning - mer enn 3 år 446 Undervisningspers Personlig lønn Gjennomsnittslønn ledere Når det gjelder lønn, gjennomfører kommunen prinsippet om lik lønn for likt arbeid. Det har blitt større lønnsdifferanse mellom ufaglærte og faglærte, men med mindre forskjell mellom kjønnene. Kvinner ligger noe høyere enn menn i kategoriene høyere utdanning, mens det er omvendt fordeling mellom kvinner og menn for de med personlig lønn. 5

7 Tabell 3: Heltid /deltid fordelt på kjønn: Menn Kvinner Antall Antall Deltidsstilling Fulltidsstilling Oversikt over stillingsstørrelse viser at kvinner er sterkt overrepresentert på deltidsstillinger, men det er en positiv tendens med flere kvinner i hele stillinger.. Personalpolitiske retningslinjer har eget punkt for tiltak på kompetanseutvikling og rekruttering med tanke på å utjevne ubalanse mellom kjønn. Endringer fra 2011: Det er ingen store endringer i kjønnsbalansen blant ansatte i Nes kommune fra 2011 til 2012, men tendensen er et stadig synkende antall menn. SYKEFRAVÆR FORDELT PÅ KVINNER OG MENN 2012: Kvinner hadde et korttidsfravær på 1,6% og et langtidsfravær på 5,1%. Til sammen 6,7%. Menn hadde et korttidsfravær på 0,9% og et langtidsfravær på 1,4%. Til sammen 2,3%. Totalt fravær var 5,7%. Endringer fra 2011: Sykefraværet blant kvinner har gått ca 0,5% ned i Menns sykefravær er omtrent det samme. Grafen viser utviklingen i fravær fordelt på kvinner og menn 6

8 Fremtidsutsikter Skatt pr. innbygger SKATT PR. INNBYGGER Kr. pr. innbygger % av landsgjennomsnitt 92,3 90,8 90,2 88,3 90,2 De etterfølgende tabeller er hentet fra en modell Kommunenes Sentralforbund benytter i sine prognoser. 7

9 8

10 RÅDMANNENS KOMMENTARER 2012 er preget av at både inntektssiden og kostnadssiden er høyere enn budsjettert. Den økte inntektssiden gjør at kommunens driftsresultat er positivt. Men kommunen har, sammenlignet med innsparingsåret 2010 lagt seg på et høyere kostnadsnivå totalt sett. Dette må følges nøye opp. Kommunen tok for alvor tak i arbeidet med kvalitetssystemet i Det gjenstår fortsatt arbeid, men det har gitt et godt grunnlag for videre arbeid med prosedyrer og innføring av avvikssystemet i Kvalitetssystemet vil, i tillegg til å bidra til optimalisering av arbeidsrutiner, kunne bidra til enklere å få fram dokumentasjon som kreves ved tilsyn, noe som er ressurseffektivt. Kommunens byttet leverandør av sak og arkivsystem (360). I løpet av året er innføringen av emeeting planlagt. Et godt sak/arkiv-system er en forutsetning for at kommunen skal gjennomføre forsvarlig arkivering og for at saksbehandlerne skal kunne arbeide effektivt. Ved årsskiftet 2012/2013 flyttet servicetorget fra Helse og Servicetorget til kommunehuset. Det var en flytting som krevde planlegging av tjenesteleveransen og ombygging på kommunehuset i Flyttingen vil kunne bidra til en betydelig avlastning av teknisk enhet, i tillegg til at servicetorget nå befinner seg på det stedet besøkende til kommunen naturlig ser etter servicetorget. Kommunen har i 2012 startet opp arbeidet med kommuneplanen. Det er kun arealdelen som skal revideres ikke tekstdelen. Kommunen har i 2012 fulgt opp med videre arbeid innen omdømmeprosjektet. Omdømmeprosjektet har arbeidet noe i «motvind» da det er gjort tydelig for innbyggerne at det er samarbeidsproblem mellom politikere og administrasjon. Delprosjektet Nasjonal Romantisk Senter bør ikke være påvirket av disse uenighetene. Hroar Scheibler: Sissel ved Beiafjell,

11 FINANSIELL ANALYSE Regnskapsførte driftsinntekter beløper seg til 281,4 millioner. Dette er 15,5 millioner mer enn budsjettert. Denne merinntekten er blant annet: statstilskudd 2,5 millioner, refusjoner fra trygdeforvaltningen 4,6 millioner, refusjon fra kommuner 2,2 millioner, momskompensasjon 2,5 millioner, salgsinntekter 0,8.og rammetilskudd 0,9. Ut fra regnskapstallene kan en registrere at driftsinntektene har økt med 5,1 % i 2012 mot 3,2 % i Totale regnskapsførte brutto driftsutgifter ekskl. avskrivinger beløper seg til 263,4 millioner. Dette er 11,7 millioner mer enn budsjettert. Det har vært et vesentlig overforbruk på kostnadssiden. Kostnadene for lønn er 8,1 millioner høyere enn budsjettert. Dette består i det vesentlige av bruk av vikarer, ekstrahjelp og overtid. Kostnader som benyttes til kommunal produksjon er 1,5 millioner over budsjett. Kjøp av tjenester fra private er 4,9 millioner høyere enn budsjett. Det må også legges til at det i tilskudd er utbetalt 0,9 millioner mer enn budsjettert.. Fratrukket regnskapsførte inntekter med 87,3millioner har vi et nettoforbruk på 176 millioner mens budsjettert beløp var 175,5 millioner. Opprinnelig budsjett var på 175,5 millioner. Dette gir et overforbruk på 0,5 millioner i forhold til revidert budsjett. Utgiftsfordeling etter art Fordeling av driftskostnader etter kostnadsart viser følgende: 10

12 Grafen viser forholdet mellom budsjett og regnskap for Hovedtall og regnskapsanalyse I etterfølgende avsnitt beskrives kommunens økonomiske stilling ved hjelp av to finansielle modeller: balanse og finansieringsanalyse inklusiv kommunalt regnskapsresultat. Videre gis noen sentrale nøkkeltall med kommentarer. Analysene gir oversikt over og kommenterer utviklingen av forbruk(utgifter), hvor midlene kommer fra(inntekter) og hvordan dette har påvirket kommunens gjeld og formue(balanse). Gustav Adolph Morth: Motiv fra Rukkedøla, ca

13 Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renter/avdrag Renteinntekter Avdrag utlån Sum kapitalinntekter Renteutgifter Avdrag på lån Utlån Sum kapitalutgifter Netto kapitalutgifter Motpost avskrivinger A. Netto driftsresultat Investeringer Investeringsutgifter Tilskudd/refusjoner B. Netto investeringsutgift C. Salg aksjer/fast eiendom Finansiering Bruk av nye lån inkl. endr. ub. lånemidler Utlån/kjøp av aksjer Avdrag lån til videre utlån Mottatte avdrag på lån til videre utlån D. Netto ekstern finansiering E. Omlegging toppfinansiering Endring i Arbeidskap. A+B+C+D+E Regnskapsmessig over/underskudd

14 Beløp i 1000 kr NOTE EIENDELER Omløpsmidler: Kasse, postgiro,bank Fondsmidler Premieavvik Fordringer Sum omløpsmidler Anleggsmidler Aksjer Pensjonsmidler Langsiktige utlån Faste eiendeler Sum anleggsmidler Sum eiendeler GJELD OG EGENKAPITAL Gjeld Kortsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Langsiktig gjeld Sum gjeld Egenkapital Fond Likviditetsreserve Annen egenkapital Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital Bakerst i årsmeldingen presenteres regnskapsnoter. Notene viser til angitt punkt i balansen og finansieringsanalysen, og forteller mer detaljert hva som ligger bak tallene i analysen. Balansen viser kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital pr. 31. desember. Likvide midler består av kassebeholdning, postgiro og bankinnskudd. Omløpsmidler består av likvide midler, fordringer og andre omløpsmidler. De bokførte beløp for omløpsmidler og kortsiktig gjeld gir et relativt bra grunnlag for å bedømme kommunens økonomiske tilstand. Omløpsmidlene bør være større enn den kortsiktige gjelden. Som tabellen viser, er omløpsmidlene på 60,2 mill., mens den kortsiktige gjelden utgjør 39,4 mill. Dette er bedre enn forrige år, da omløpsmidlene utgjorde 54,5 mill. og kortsiktig gjeld 37,7 mill. Analysen viser hvordan kommunen har anskaffet midler og hvordan disse er brukt i løpet av året. 13

15 Endring i arbeidskapital fremkommer ved summen av netto driftsresultat, netto investeringer, salg av realkapital som fast eiendom m.v. og netto ekstern finansiering. Som det fremgår av endring i arbeidskapitalen har denne vært positiv i Modellen tar ikke hensyn til endringer i ubrukte lånemidler. Nøkkeltall Skatteinngang 14

16 Skatte- og rammetilskuddsgrad Grafen viser skatte- og rammetilskuddsgrad i prosent i perioden Framstillingen viser hvor stor andel av driftsutgiftene som dekkes inn ved kommunens andel av inntekts- og formuesskatten og rammetilskudd. Gjennomsnittlig skatte- og rammetilskuddsgrad i perioden er 64 %. Nes kommune har følgende finansplasseringer: Grunnfondsbevis i lokal sparebank: grunnfondsbevis pålydende kr. 30,- og med en kurs varierende mellom kr. 49,50 og kr. 142,- i perioden kommunen har eid dem.. Grunnfondsbevisene er primært kjøpt for å motta et årlig utbytte som normalt vil gi en avkastning noe høyere enn rente på bankinnskudd. Finansplasseringer Innskudd Nes kommune benytter den lokale Sparebank til plassering av sine likvider og fondsmidler. Pr. 31. desember hadde kommunen 27,7 millioner innestående på konto. Kommunens totale innskuddsmasse er renteberegnet med bakgrunn i inngått bankavtale. Rentesatsen fastsettes daglig og hvor 3 måneders nibor danner basis i reguleringen. Gjeldssituasjonen Utviklingen av kommunens langsiktige gjeld, viser følgende utvikling: Lånegjeld Pr. innbygger: Det ble i 2012 tatt opp lån på 10,7 millioner i Kommunalbanken og 1,5 millioner i Husbanken. 15

17 Brutto rente- og avdragsbelastning for opptatte lån i de siste fem år viser: Beløp i 1000 kr Renter Avdrag Sum Pr. innbygger 2,70 2,78 2,53 2,72 2,75 Grafen viser hvordan langsiktig lånegjeld har utviklet seg i forhold til kommunens fondsbeholdning. Tabellen viser hvor mye som er utlånt fra næringsfond pr Beløp i 1000 kr Saldo

18 Nøkkeltall i Kostra Det er i presentasjonen av nøkkeltall valgt å presentere tallene fra utvalgte Hallingdalskommuner, Gjennomsnittet i Buskerud og tall fra kommunegruppe 2 hvor Nes er plassert med bakgrunn i antall innbyggere og tidligere inntektspotensiale. Prioritering Nes Flå Gol Ål Gruppe 2 Buskerud Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år i kroner, barnehage Netto driftsutgifter pr. innbygger 6-15år i kroner grunnskoleopplæring Netto driftsutgifter pr.innbygger i kroner kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr.innbygger i kroner pleie/omsorgstjenesten Netto driftsutgifter pr.innbygger år i kroner sosialtjenesten Netto driftsutgifter pr.innbygger 0-17 år i kroner barneverntjenesten Netto driftsutgifter pr.innb. i kr. adm,styringog fellesutgifter Tabellen viser hvordan utvalgte tjenester prioriteres blant utvalgte kommuner Produktivitet/enhetskostn. Nes Flå Gol Ål Gruppe 2 Buskerud Brutto driftsutgifter i kr. Pr barn i kommunal barnehage Brutto driftsutgifter grunnskole, pr elev Elever pr. klasse klassetrinn Klasse 12 11,1 13,3 12,3 12,5 15,3 Brutto driftsutgifter i kr. Pr hjemmetjenstebruker Brutto driftsutgifter i kr. Pr. plass i komm. Institusjon Tabellen viser produktiviteten i den enkelte tjeneste sammenlignet med utvalgte kommuner. 17

19 Dekningsgrad Nes Flå Gol ÅL Gruppe 2 Buskerud Andel barn 1-5 år med barnehageplass 92,0 87,8 87,4 91,1 89,4 89,7 Legeårsverk pr innbyggere, 14,6 9,5 14,0 14,7 12,1 9,4 kommunehelsetjenesten Andel innbyggere over 80 år på institusjon 4,1 8,1 12,9 13,3 15,4 11,7 Andel plasser i enerom kommunale pleie- og 100,0 100,0 87,3 100,0 95,5 96,4 omsorgsinstitusjoner Andel sosialhjelpstilfeller år av innbyggere 3,4 5,1 4,2 3,4 3,6 4,0 samme aldersgruppe Andel barn med barneverntiltak ift. 5,5 5,5 4,7 5,5 5,5 5,3 innbyggere 0-17 år Sykkel/gangveier/turstier pr innbyggere 76,0 152,0 360,0 573,0 298,0 129,0 Tabellen viser hvor stor andel av målgruppene som benytter den tjenesten som tilbys i den enkelte kommune. Finansielle nøkkeltall Nes Flå Gol Ål Gruppe 2 Buskerud Brutto driftsresultat i prosent av 3,2 3,3 2,7 0,4 1,5 1,6 driftsinntektene Netto driftsresultat i prosent av brutto 2,8 5,6 2,7 3,0 2,2 2,5 driftsinntekter Langsiktig gjeld i prosent av 150,8 160,3 135,5 127,7 201,3 166,0 driftsinntekter Arbeidskapital i prosent av driftsinntektene 7,1 25,2 29,7 16,5 19,2 13,2 Frie inntekter i kroner pr. innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Tabellen viser de finansielle nøkkeltall for utvalgte kommuner. 18

20 Grafisk er framstilt frie inntekter i kroner pr. innbygger. Grafisk er framstilt netto lånegjeld i kroner pr. innbygger. 19

21 Grafen viser utviklingen i arbeidskapitalen. Grafen viser brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 20

22 Søylene viser langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter. Søylene viser netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. Pr. innbygger 21

23 Tjenestebeskrivelse og organisering Fellestjenestene skal samordne og ha støttefunksjon for kommunens informasjonsvirksomhet, merkantile tjenester og sekretærfunksjoner, arkiv, post, IKT, personaladministrasjon, økonomi og beredskap. I tillegg omfatter fellestjenestene brann og det skolefaglige ansvaret. Servicetorget er organisert som en del av fellestjenestene. Servicetorget står for er viktig del kommunens utadrettede informasjon. De er i tillegg det første kontaktleddet ved henvendelse til alle enheter innen kommunen. Overordna mål FELLESTJENESTENE mulig støtte slik at disse kan drive løpende tjenesteyting på kort og lang sikt.. I forhold til de satte mål for fellestjenestene har organisatoriske endringer medført at oppgaver ikke er blitt utført til rett tid. Satsingsområder Satsingsområder Grunnet vakanser innen fellestjenester har fokuset vært på korrekt og god daglig drift. Noe av det planlagte utviklingsarbeid er skjøvet til 2013 i påvente av nytilsettinger i starten av Likevel er det drevet opplæring både innen sak/arkivsystemet 360, nytt kvalitetssystem og nytt avvikssystem. I tillegg har det vært økt fokus på beredskapsarbeid. Fellestjenestene skal samordne og drive støttefunksjoner. Kommuneplanen slår fast at Nes skal ha et godt tjenestetilbud som er tilpasset brukerne og deres behov. Brukeren skal være i sentrum. De ansatte er kommunens viktigste ressurs, og en god personalpolitikk er viktig for å kunne få utnyttet denne ressursen optimalt. Hovedmålsettingen med fellestjenestenes drift er at de innenfor tilgjengelige rammer, økonomisk, bemanningsmessig og kompetansemessig skal gi enhetene best I samarbeid med de andre kommunene i Hallingdal ble det våren 2011 søkt om «Bolyst-midler». Nes kommune bidrar inn i prosjektet med omdømmeprosjektet. Omdømmeprosjektet er, for Nes, et hovedprosjekt med «nasjonalromantisk senter, «landsbyen i Hallingdal» og «elveparken» som delprosjekt. I 2012 er det Omdømmeprosjektet og Nasjonal romantisk senter som har hatt størst aktivitet Interkommunale samarbeidsprosjekter Fellestjenesten har som ansvarsområde å følge opp interkommunale systemet innen Økonomi, lønn og fakturering for samtlige Hallingdalskommuner. samarbeidsprosjekt innen IKT. Nes kommune har som oppgave å drifte Styringsmål Styringsmål Status Nes v/forrige måling Landet (årets måling) Mål 2012 Sykefravær 5,5 3,5 5,5 Resultat

24 Økonomi Konto Regnskap Budsjett Forbruk i % Regnskap i fjor Lønnsutgifter Varer og tjenester Kjøp av tjenester Overføringsutgifter Finansutgifter Salgsinntekter Overføringsinntekter Overføring uten krav Finansinntekter T o t a l t Tabellen viser hvordan tildelte ressurser er benyttet i 2012 i hele tusen.. Fellestjenestene hadde i 2012 et forbruk på 91 % av budsjettet. Det er innsparing spesielt på kraftomsetning og premieavvik.ikt er i 2012 som i 2011 for lavt budsjettert. Diagrammet viser fraværsutviklingen for avdelingen 23

25 NES BRANNVESEN Strategiske mål: Hovedmålsetningen er å drifte brannvesenet på et såpass høyt nivå at vi kan takle de utfordringer vi blir stilt overfor til enhver tid. Måloppnåelse: På beredskapssiden har vi i den sammenheng endret og intensivert øvingsplanene våre. Det er kjøpt inn et nytt datasystem (Enovate) som både forenkler planverket og systematiserer HMS-biten. Utdanning av mannskapene er krav som er satt i sentrale forskrifter men på grunn av liten satsing på deltidsbrannvesen fra sentrale myndigheter, er ikke dette kommet skikkelig i gang. Vi hadde ingen på deltidsreformen i (To er påmeldt i 2011) I november ble det imidlertid kjørt et svært vellykket TAS 3-kurs (tverrfaglig akuttmedesinsk samarbeid) i regi av Norsk Luftambulanse. Vi har ikke foretatt store investeringer på utstyrsiden i 2011 men takket være dyktige medarbeidere klarer vi å holde vårt forholdsvis gamle materiell i god stand. Samarbeidet med Flå fungerer godt og vi prøver å spesialisere oss litt forskjellig i de to kommunene, til nytte for begge. For eksempel kan nevnes overflateredning og høydemateriell. På den forebyggende siden er feiing og tilsyn av boliger så og si i rute. Vi ser stor positiv effekt av at boligtilsynet er kommet skikkelig i gang og problemer med manglende takstiger og andre sikringstiltak for feier er så å si eliminert. Konto Regnskap Budsjett Forbruk i % Regnskap i fjor Lønnsutgifter Varer og tjenester Kjøp av tjenester Overføringsutgifter Finansutgifter Salgsinntekter Overføringsinntekter T o t a l t Tabellen viser hvordan tildelte ressurser er benyttet i 2012 i hele tusen. Økonomi: Vi har totalt hatt et forbruk på 98 %. Måloppnåelse: Beredskapsbiten vanskelig å budsjettere. Vi ser gjennomgående hvert år at vi sprekker på lønnsutgifter og overføringsutgifter / kjøp av tjenester. Dette kommer av økende krav til øvelser og utdanning samtidig som utrykningsmengden varierer. At vi allikevel klarer å holde budsjettet skyldes at vi hvert år skjærer innkjøp og vedlikeholdsutgifter ned til beinet. Dette kan vi imidlertid ikke fortsette med, da det vil gå ut over beredskapen. 24

26 Diagrammet viser fraværsutviklingen for avdelingen. Nes Kirke: Akrylmaleri av Åse Lilleskar Faugstad 25

27 NES BARNESKOLE Tjenestebeskrivelse og organisering Enheten har ansvar for grunnskoleopplæring fra 1. til 7.trinn. Skolen ledes av en rektor/enhetsleder og har 2 avdelinger (1.-4. og 5.-7). Disse ledes av inspektører/avdelingsledere(fordi vi har to avdelinger, har vi delt den ene inspektørstillingen barneskolen hadde før). Skolen har ca. 30 lærere og 15 assistenter. Skoleåret 2012/2013 er det ca. 230 elever ved skolen. Overordna mål Gi tilbud om grunnskoleundervisning 1.-7.trinn I samfunnsdelen av ny kommuneplan under «Barn og unges interesser» er det satt opp noen målsettinger med særlig betydning for barneskolen(vedtatt høst 12): Nes kommune skal ha gode skoler med kompetente og stabile lærerkrefter i et stimulerende og trygt læremiljø Strategier for å nå disse målene kan bl.a. være: Tilby et stimulerende, trygt og utviklende oppvekstmiljø Ha god standard på skolebygg Satsingsområder Organisasjonsutvikling Undervisningsrettede tiltak Skolen har deltatt i regionale prosjekt (ART aggression replacement training/ Nasjonale prøver høst 2012 sinnemestering) dette følger vi opp med ART-grupper der elevene trener på nødvendige sosiale ferdigheter. It s learning er valgt som kommunens/regionens læreplattform videre framover. Dette blir et utviklingsområde for skolen i Vi har gjennom året tverrfaglig samarbeid med PPT, BUP, helsesøster og barnevernet (vi har nå utvidet til tre faste møter) samt diverse møter rundt enkeltelever(ansvarsgrupper). Barneskolen har ansvar for tidlig innsats blant annet vil dette si å legge et godt grunnlag særlig de første skoleårene (jfr grunnleggende ferdigheter). Dette er særlig viktig de 3-4 første skoleårene det er her grunnlaget legges. Skolen har nok ikke maktet å sette av så mye ressurser som vi skulle ønske til dette, men ser en liten lysning i Elevenes leseferdigheter er en nøkkelkompetanse vi bruker en del ressurser på for å sikre god framgang hele barnetrinnet. Her er det grunn til å nevne at dette er ressurser tilført skolen bl.a. fordi vi mangler logoped. Ansatte er da skolerte bl.a. til å foreta testing av elever for å avdekke hvor ressursene skal settes inn. Den innleide logopeden fungerer veldig bra, men på dette området kunne det nok vært gjort mer om vi hadde en egen logoped. Resultatene:tre mestringsnivåer (3 er best) antall elever i prosent på hvert nivå Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Engelsk 18% 60% 22% Lesing 20% 59% 21% Regning 16% 49% 35% 26

28 Styringsmål Styringsmål Status Nes v/forrige måling Landet (årets måling) Mål 2012 Resultat 2011 Brukertilfredshet (skala fra 1 6) Elevunders. 7.tr Sykefravær 3.7 < Medarbeidertilfredshet (skala fra 1 6) Antall uønskede hendelser siste kalenderår Nes kommune gjennomførte ikke personalundersøkelse i Økonomi Konto Regnskap Budsjett(revidert) Forbruk i % Regnskap i fjor Lønnsutgifter Varer og tjenester Kjøp av tjenester Overføring uten motytelse Finansutgifter Salgsinntekter Overføringsinntekter T o t a l t Tabellen viser hvordan tildelte ressurser er benyttet i 2012 i hele tusen. Med stram økonomistyring og nedskjæring på bruk av vikarer - fikk vi budsjettet i havn også i

29 Søylene viser brutto driftsutgifter på grunnskole pr elev Diagrammet viser fraværsutviklingen for avdelingen. Åse Lilleskar Faugstad: Imle, akryl på plate 28

30 NES UNGDOMSSKOLE /NES OG FLÅ KULTURSKOLE Tjenestebeskrivelse og organisering Opplæring på grunnskolens ungdomstrinn (8.-10.kl) for alle ungdommer i alderen år som er bosatt i Nes kommune. Opplæringen gis på grunnlag av opplæringslova og gjeldende læreplaner L-06. Opplæringstilbud innen musikk og dans for barn og ungdom som er bosatt i Nes og Flå, primært for aldersgruppa 6-19 år. Skoleåret består av 190 skoledager og følger kommunens fastsatte skolerute. Overordna mål Nes ungdomsskole skal være en skole der elevene lærer for livet gi den enkelte elev opplæring tilpasset evner og forutsetninger, samt individuell elevvurdering gi elevene fysiske og intellektuelle utfordringer være en skole som samarbeider godt med den enkelte elevs foreldre/foresatte være en inkluderende skole preget av trygghet og trivsel der elevene tar medansvar for egen utvikling og for fellesskapet legger vekt på det faglige læringsutbyttet til elevene Læringsmiljøet på ungdomsskolen har vært godt i Personalet på skolen har lagt vekt på gode relasjoner til hver enkelt elev og best mulig faglig utbytte for den enkelte elev, samt at flest mulig elever skulle trives på skolen. Elevundersøkelser viser at de fleste elevene trives godt på skolen. Skolen evaluerer elevenes utbytte av opplæringen ved vurdering med og uten karakterer og nivå i forhold til måloppnåelse av kompetansemålene i læreplanen av Elevenes måloppnåelse ligger noe over landsgjennomsnittet når en ser på eksamensresultater og nasjonale prøver. Nes og Flå kulturskole skal tilby opplæring innen o sang, klaver, messing og treblås o slagverk, gitar og band o samspill og korps o jazz- og klassisk dans o Musikk for alle organisere kulturskolen slik at ansatte og elever opplever et godt faglig miljø med utviklingsmuligheter. aktiv innsats for å rekruttere og ta vare på kvalifiserte lærere undervisningen har høy kvalitet o gi lærere årlige etterutdanningstilbud o tilstrekkelig utstyr o IKT som hjelpemiddel i arbeidet Kulturskolen har lagt bak seg et år med god måloppnåelse. Korps i skolen er etablert i begge kommunene og det har ført til økt rekruttering til skolekorpsene. Satsingsområder Enheten skal ha et godt arbeidsmiljø Kompetanseutvikling Bedriftshelsetjenesten (HAVA) deltok i et prosjekt på enheten med målsetning om et enda bedre arbeidsmiljø på ungdomsskolen. Rapporten fra HAVA viser at det er et godt arbeidsmiljø på skolen, samtidig ligger det i rapporten en del forslag til tiltak for at arbeidsmiljøet skal bli enda bedre. Det er jobbet med tiltakene, men arbeidet er ikke ferdig og fortsetter i Pedagogene på enheten har deltatt på skolering innenfor feltene relasjonsledelse, klasseledelse og IKT. Enheten er godt fornøyd med hva som er oppnådd innenfor satsingsområdene. 29

31 Styringsmål Styringsmål Status Nes v/forrige måling Landet (årets måling) Mål 2012 Resultat 2012 Sykefravær 2,9% 3,2 3,7% Økonomi Konto Regnskap Budsjett(revidert) Forbruk i % Regnskap i fjor Lønnsutgifter Varer og tjenester Kjøp av tjenester Overføring uten motytelse Finansutgifter Salgsinntekter Overføringsinntekter T o t a l t Regnskapet ble analysert kontinuerlig med månedlige rapporter i Regnskapet for enheten viser avvik fra budsjettet både når det gjelder utgifter og inntekter. I den daglige driften av skolen vil behovet for ressurser endres gjennom året. Det vil si at utgifter ut over budsjettet dekkes av ikke budsjetterte inntekter, og at forbruksprosenten på enkeltposter vil variere. Enheten styrte etter et forbruk innenfor budsjettrammene og resultatet viser et totalforbruk på 100 % per dags dato. Styringsmål Styringsmål Status Nes v/forrige måling Landet (årets måling) Mål 2012 Resultat 2012 Sykefravær 2,6 % 3,2 3,7% 30

32 Diagrammet viser fraværsutviklingen for avdelingen Søylene viser elever pr. klasse trinn klasse for utvalgte kommuner 31

33 Tjenestebeskrivelse og organisering Enhet barnehage tilbyr barnehageplasser til alle barn som bor i Nes kommune under opplæringspliktig alder.nes kommune har for tiden 4 kommunale barnehager med til sammen 9 avdelinger. Tre av avdelingene gir tilbud til barn fra 0 3 år, to avdelinger til barn fra 3-5 år, og 4 avdelinger til barn fra 0-5år. Enhet barnehage skal også gi tilbud og prioritere barn med funksjonshemninger Overordna mål Gi tilbud til barn som har rett på barnehageplass Alle barn som søkte til hovedopptaket fikk tildelt plass fra høsten For å klare dette, ble barnegruppa i Friskussen barnehage utvidet med 3 hele plasser for barn under 3 år. Det ble samtidig ansatt en ekstra førskolelærer i 100 % stilling. På våren 2012 ble det tildelt nye plasser for barn på venteliste ved å utvide en stilling i Rukkedalen barnehage. Gi et pedagogisk tilbud basert på faglige satsingsområder og god kompetanse Personalet har jobbet bevisst og målrettet. De fleste planer er gjennomført, og opplegg og aktiviteter blir kontinuerlig evaluert og justert til det bedre.. Alle barnehagene har hatt styrer og de fleste ped.ledere med førskolelærerutdanning. Det har vært nødvendig å ansette noen ped.ledere på dispensasjon pga. langvarig sykdom og permisjoner. Mange av assistentene er utdannet barne- og ungdomsarbeidere. BARNEHAGE Det er fortsatt ikke ansatt logoped kommune. Dette er et savn, for det er mange barn som strever med ulike språkproblemer. I enkelte tilfeller har det vært nødvendig å kjøpe logopedtjenester utenfra. Alle barnehagene har deltatt i prosjektet Felles løft for tidlig innsats som er et pilotprosjekt med språk- og sosial utvikling/stimulering som hovedområde. Prosjektet for barnehagene avsluttes våren 2013 og går da over i et samarbeidsprosjekt med skolene. Evalueringen så langt viser at dette prosjektet har vært lærerikt og nyttig for alle. Barnehagepersonale skal være i stand til å gi omsorg og opplæring i samsvar med sentrale føringer og målsettinger Barnehagene har utarbeidet egne årsplaner i tillegg til «Felles årsplan» for enheten. Disse tar utgangpunkt i Rammeplan for barnehagen. Årsplanene er i år utarbeidet som kalendere slik at de forhåpentligvis blir mer brukt og lest av foreldrene.. Barna har fått utfordringer og opplevelser/erfaringer ut fra alder og modenhet, og det har vært egne opplegg for de ulike aldersgruppene. Satsingsområder Sørge for at barna i barnehagen får en trygg og utviklende oppvekst Alle barna har venner i barnehagen og virker tilfredse med oppholdet i. Foreldrene er også fornøyd med barnehagetilbudet. Enheten opplever få/ingen klager. 32

34 Sørge for en tilfredsstillende bemanning også ved sykefravær Bemanningen dette året har vært tilfredsstillende. Bemanningsnormen i Nes er 6 (3 under 3) barn per voksen, og dette er et minimum for å kunne gi hvert enkelt barn den oppfølging og omsorg det har krav på. Det er viktig at barnehagene kan sette inn vikar ved sykdom og ferieavvikling for å kunne ivareta alle barna og drive en pedagogisk virksomhet. Vaktmestertjenesten har fungert veldig bra. Legge til rette for opplæring og oppfølging av personalet Det er utarbeidet opplæringsplaner og gjennomført kurs for alle yrkesgrupper innen enheten. Alle får også mulighet til å delta i nettverk på tvers av barnehagene.. Prosjektet «Felles løft for tidlig innsats» har også i år blitt gjennomført med 3 samlinger a 3 dager.i tillegg har det blitt utarbeidet og gjennomført handlingsplaner mellom samlingene der alle har vært delaktig. Det tverrfaglige samarbeidet har blitt styrket. Styringsmål Styringsmål Brukertilfredshet (skala fra 1 6) Status Nes v/forr. måling (2011) 5,2 (i 2009) Landet måling Mål 2012 Resultat ,0 5,0 Barnehagene har gjennomført egne undersøkelser uten vekting. Sykefravær 4,2 % 5 % 6,4 % Medarbeidertilfredshet (skala fra 1 6) 5,0 (i 2009) 5,0 Skal gjennomføres i 2013 Årsaken til at sykefraværet har gått opp, er pga. tre lange sykefravær (bl.a. pga. svangerskap). 33

35 Økonomi Konto Regnskap Budsjett Forbruk i % Regnskap i fjor Hele enheten Lønnsutgifter Varer og tjenester Kjøp av tjenester Overføringsutgifter Finansutgifter Salgsinntekter Overføringsinntekter Overføringer til uten krav Finansinntekter Total har enheten et forbruk på 99 % i forhold til budsjettet. Styrerne er flinke til å overholde egne budsjetter i forhold til varer og tjenester. Økte lønnsutgifter skyldes økte vikarutgifter ved sykdom, lønning av lærling, samt økte lønninger i forbindelse med lønnsoppgjøret i høst. En del av disse utgiftene dekkes inn med sykelønnsrefusjoner, svangerskapsrefusjon og tilretteleggingstilskudd på ca. kr (se overføringsinntekter ptk 17), samt justering av lønnsbudsjettet etter lønnsoppgjøret. Overføringsinntekter er i tillegg tilskudd fra staten (kompetansemidler, tilskudd til minoritetsspråklige og refusjon for plasser til Mottaket), kompensert merverdiavgift, refusjoner fra private og andre kommuner. Pkt. 18 er «Andre statlige overføringer» og gjelder integreringstilskudd. Pkt. 15 Finansutgifter er renger og avdrag på lån for påbygg i Nesbyen barnehage

36 Søylene viser brutto driftsutgifter pr. barn i kommunal barnehage for utvalgte kommuner. Diagrammet viser fraværsutviklingen for avdelingen. Tusjtegning: Randi Wardenær, staveloftet 35

37 INNLEDNING Årsmeldingen belyser virksomheten i Hallingdal barnevernteneste hvor det sees på målsettinger, økonomi, antall saker og bemanning samt andre faktorer som har påvirket virksomheten i MÅL Lovens målsetting: Barneverntjenestens hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barneverntjenesten skal også bidra til at barn og unge får trygge oppvekstkår Målsettingene i samarbeidsavtalen for Hallingdal barnevernteneste: Sitat fra samarbeidsavtalen: «Målsettinga med oppretting av eit felles barnevern er todelt: 1. Bidra til trygging av eit breitt fagog kompetansemiljø innan tenesta og dermed syte for god rekruttering. 2. Endra organisering som på sikt fører til kostnadseffektivisering.» Regnskap 2009 BARNEVERN Budsjett 2010 Statens mål for satsing på barnevernet gjennom øremerkede tilskudd: Målsettingen med satsingen er å styrke barneverntjenester i de mest utsatte kommunene. Mer detaljerte målsettinger er å få andelen fristoverskridelser på meldinger og undersøkelser ned. Det er også et mål å øke andelen av barn i barnevernet med tiltaksplan og omsorgsplan samt øke andelen barn i fosterhjem med tilsynsfører. Disse målene er satt fordi svært mange kommuner har avvik på disse lovhjemlede områdene. For å bidra til å nå disse målene, fikk Hallingdal barnevernteneste 1 ny saksbehandlerstilling i 2012 av disse øremerkede statsmidlene. Måloppnåelse kommenteres i årsmeldingens konklusjon. ØKONOMI Tabellen viser tall for barneverntjenestene i hele Hallingdal. Regnskapstallene for 2009 og 2010 er tall fra før sammenslåing, mens 2011 og 2012 er tall for Hallingdal barnevernteneste. Regnskap 2010 Budsjett 2011 Regnskap 2011 Budsjett 2012 Regnskap 2012 Tjeneste 244 Administrasjon / fellesutgifter Tjeneste 251 Barneverntiltak i hjemmet Tjeneste 252 Barneverntiltak utenfor hjemmet Kommentarer til regnskapstallene for 2012: Her kommenteres i all hovedsak tallene for Sammenligningen med tidligere år kan kommenteres i andre sammenhenger. Utgiftene til administrasjon/fellesutgifter (tjeneste 244) betales etter avtalt fordelingsnøkkel kommunene i mellom. Utgifter som går på det enkelte barn, enten i hjemmet (tjeneste 251) eller utenfor hjemmet (tjeneste 252), betales av den kommunen hvor barnet bor. På tjeneste administrasjon / fellesutgifter har vi brukt 112,79 % av budsjett. På tjeneste 251 barneverntiltak i hjemmet har vi brukt 74,45 % av det totale budsjett. På tjeneste 252 barneverntiltak utenfor hjemmet har vi brukt 117,25 % av budsjettet. 36

38 I regnskapstallene på tjeneste 244 for 2012 ligger det inne 2 nye stillinger. Begge stillingene, både den øremerkede stilling fra staten og den kommunale stillingen, ble budsjettert på 251. Dette fordi stillingene skulle dekkes av innsparing på den tjenesten. Det framgår av mindreforbruket på 251 i regnskapet for Hovedårsaken til merforbruket på tjeneste 244 er bruk av konsulenter til saksbehandling p.g.a. sykefravær og vakanser i stillinger og høyt merforbruk til advokat på grunn av mange saker i Fylkesnemnda og i Tingretten. Utgiftene til advokat har gått opp fra kr i 2011 til i Det har vært arbeidet med å redusere kostnadene til kjøp av tjenester. I 2011 ble det totalt bruk kr.2,8 millioner til konsulenttjenester mens det i 2012 ble brukt kr. 2,1. Kostnadene til bruk av psykologisk sakkyndig var i 2011 kr mens tilsvarende kostnad for 2012 var kr Imidlertid har, som nevnt over, utgiftene til advokat gått opp. På barneverntiltak i hjemmet (tjeneste 251) er der er mindreforbruk siden de 2 nye stillingene var budsjettert her fra 1/7-2012, men som nevnt over, er regnskapsført på tjeneste 244. På tjeneste 252 har vi et overforbruk på i underkant av 2,9 millioner. Hallingdal barnevernteneste har overtatt omsorgen for/plassert flere barn enn hva vi kjente til da budsjettet for 2012 ble lagt. Ved inngangen til 2012 hadde vi totalt 53 barn med barneverntiltak utenfor hjemmet. Ved årets slutt har vi totalt 74 barn med slike tiltak. Dette er hovedgrunnen til at vi i 2012 ikke har klart å holde oss innenfor den totale budsjettrammen på kr ANTALL SAKER Tabellen nedenfor viser totalt antall saker i alle Hallingdalskommunene i årene 2010, 2011 og2012. Tallene i rubrikken «I løpet av året» viser totalt antall saker som tjenesten har arbeidet med i løpet av året. Tallene i rubrikken «I slutten av året» viser status pr hvert år. Forskjellene i tallene «I løpet av året» og «I slutten av året» viser at det i løpet av året kommer nye saker til, mens andre blir avsluttet. «Omsorg» er tallene for antall barn som kommunene har omsorgen for og som er lovhjemlet etter bvl 4-12 og «Hjelpetiltak» viser antall barn som vi har hatt frivillig tiltak for etter bvl 4-4. Rubrikken «251» viser antall barn som har hatt tiltak hvor barnet fortsatt bor i sitt opprinnelige hjem mens rubrikken «252» viser antall barn som har hatt tiltak utenfor hjemmet. Tiltak utenfor hjemmet er i all hovedsak fosterhjem og institusjon, men det kan også være tiltak/ettervernstiltak hvor barn bor på hybel med ulike form for oppfølging. Tallene nedenfor er hentet fra SSB-rapporteringen. Ant. barn I løpet av året Slutten av året Omsorg Hj.tiltak 251 a) 252 b) Omsorg Hj.tiltak 251 a) 252 b) a) Barn med tiltak i hjemmet b) Barn med tiltak utenfor hjemmet Kommentar: Tabellen viser at Hallingdal barnevernteneste hadde omsorgs- og hjelpetiltak for 229 barn i løpet av 2012, 235 barn i 2011 og 254 barn i Vi ser nedgang i barn som får hjelp mens de bor i sitt opprinnelige hjem (fra 183 i 2010 til 143 i 2012). Det har samtidig vært en oppgang i barn som har fått tiltak utenfor sitt opprinnelige hjem (fra 71 i 2010 til 86 i 2012). Tiltak utenfor opprinnelig hjem er 37

39 både mer arbeidskrevende og mer kostnadskrevende. Antall meldinger og undersøkelser: Neste tabell viser totalt antall meldinger og undersøkelser som Hallingdalskommunene har hatt i løpet av året. Antall meldinger viser totalt antall meldinger som har kommet i løpet av året. Henlagte meldinger viser tallet på de meldingene som er avklart innen meldingsfristen og hvor det Antall meldinger Henlagte meldinger ikke blir satt i gang undersøkelse. Alle sakene som det er satt i gang undersøkelser i, finnes i rubrikken «Undersøkelser i alt». Hvert år er det gjennomført flere undersøkelser enn differansen mellom antall meldinger og henlagte meldinger. Årsaken til dette er at det finnes meldinger fra slutten av året før hvor undersøkelsen først er satt i gang året etter. Tallene nedenfor er hentet fra SSB-rapporteringen. Antall meldinger og undersøkelser Avslutta undersøkelser i Undersøkelser i alt alt Vedtak etter BVL Undersøkelser over 3 mnd Kommentar: Tabellen viser at antall meldinger økte fra 214 meldinger i 2010 til 233 i 2011 for så å gå ned til 184 meldinger i Selv om antall meldinger har blitt færre i 2012, så har innholdet i flere av meldingene vært mer alvorlige med bl.a. mistanke om vold og mistanke om seksuelle overgrep. Det har også vært en økning i saker hvor barn har store problemer p.g.a. uenighet/konflikt mellom foreldre etter seperasjon og skilsmisse. Med andre ord har ikke nedgangen i antall meldinger ført til mindre arbeid fordi sakene har vært mer komplekse og dermed vanskeligere å undersøke. I 2012 ble det arbeidet med 192 undersøkelser i Hallingdal barnevernteneste og 163 av disse sakene ble avsluttet. I 2011 ble det arbeidet med 234 saker hvor 175 av dem ble avsluttet. En av årsakene til at flere saker ble arbeidet med og avsluttet i 2011 enn i 2012, er at vi leide inn mer konsulenthjelp til å gjennomføre slike undersøkelser i I 2011 var det 94 av de 175 avsluttede sakene som førte til vedtak (tiltak) etter barnevernloven. 80 av sakene i 2012 førte til tiltak. I 2011 var det 47 av undersøkelsessakene som ikke ble gjennomført innen fristen på 3 måneder. I 64 saker i 2012 var vi ikke ferdig med undersøkelsen innen denne fristen. Det er disse avvikene som har fått presseomtale i februar 2013.Det er viktig å understreke at det har vært arbeidet med sakene, men av ulike årsaker er ikke arbeidet ferdigstilt innen fristen. Årsakene til avvikene er listet opp i punkt 6 i denne årsmeldingen. SAMMENSLÅING OG OMORGANISERING Siden 1. januar 2011 har det vært en omfattende sammenslåings- og omorganiseringsprosess i barnevernet i Hallingdal. Utfordringene har vært mange. Utfordringene har bl.a. bestått i uklare forventninger og uklare målsettinger praktiske utfordringer (flytting til uferdige lokaler, edb-systemer, postgang, arkiv, nye rutiner m.m.), et års forsinkelse i ferdigstillelse av nye lokaler (noe som førte til behov for ulike overgangsordninger) menneskelige og relasjonelle utfordringer (med bl.a. relasjonell uro og store arbeidsbelastninger) økonomiske utfordringer (bl.a. innenfor økonomistyring, økonomirapportering til 6 kommuner og flere kostnadskrevende barneverntiltak) faglige utfordringer (bl.a. stor arbeidsmengde samtidig med behov 38

40 for utvikling av nye felles rutiner, internkontrollsystem, utvikling av barnevernvakt og faglig samkjøring), samhandlingsutfordringer utad (etablering av gode samarbeidssystemer med alle kommunale instanser, familievern, BUP, PPT og Bufetat) og å utvikle en ny felles kultur og ny organisering På bakgrunn av erfaringene gjort i 2011 og 2012, ble organiseringen av tjenesten endret fra 4 til 3 team fra og med 1. januar Barn uten tiltaksplan Barn uten omsorgsplan Se også pkt. 8 «Balansen mellom daglig drift og utvikling/omstilling». AVVIK SETT I FORHOLD TIL PERSONALSITUASJONEN OG KOMPETANSE/OPPLÆRING Tabellen nedenfor viser andre avvik utover de avvikene som allerede finnes i tabellen for meldinger og undersøkelser. Barn som har vi arbeider med skal enten ha tiltaksplan eller omsorgsplan. I tillegg er det pålagt at alle barn i fosterhjem har rett på tilsynsfører med 4 tilsynsbesøk i året. Videre har alle barn som vi har omsorgen for rett til 4 oppfølgingsbesøk i året av en saksbehandler i barnevernet. Barn uten tilsynsfører Tilsynsbesøk ikke oppfylt (4 pr.år) Oppfølgingsbesøk ikke oppfylt (2/4 pr. år) Hol Ål Gol Hemsedal Nes Flå Sum Av de 187 barna som hadde hjelpetiltak hos oss i 2012, var det 39 som ikke hadde godkjent tiltaksplan. Sakene kan variere fra at tiltaksplan er under utarbeiding til at tiltaksplanen er utformet, men ikke godkjent og underskrevet av partene. 4 av de barna som vi har omsorgen for, manglet omsorgsplan. 13 barn manglet tilsynsfører. 27 barn hadde ikke oppfylt plikten om 4 besøk fra tilsynsfører pr år og i 26 saker oppfylte vi ikke plikten om 4 oppfølgingsbesøk i året fra saksbehandler. I noen tilfeller kan etter bestemte kriterier, antall oppfølgingsbesøk reduseres til 2 i året. Årsakene til disse avvikene (både i tabellen over og overskridelse av undersøkelsesfristen) kan forklares med at 2012 har vært et krevende år for Hallingdal barnevernteneste på grunn av flere forhold: Det har vært det første normale driftsåret i egne lokaler. Innflyttingen i nye lokaler på Ål skjedde like før jul i Flere praktiske forhold var ikke på plass før godt ut på vårparten Innkjøring av ny organisasjonsmodell med funksjonsdelt teamorganisering. Teamene har trengt tid til å samkjøre seg. I tillegg har vi hatt utfordringer med overføring av saker mellom teamene noe som har vist behovet for samkjøring og utvikling av godt samarbeid mellom teamene. Mange slitne medarbeidere blant annet på grunn av stor saksmengde, krevende og utfordrende saker og en krevende og utfordrende sammenslåings- og omstillingsprosess. Stort sykefravær. Sykefraværet var på hele 18 prosent første kvartal. I andre kvartal var sykefraværet på 11,8 prosent, i 3.kvartal var den på 10,5 og i 39

41 4. kvartal 11,2%. På årsbasis betyr dette et sykefraværet på 12,9 % Ledige stillinger på grunn av oppsigelser, svangerskapspermisjoner og omsorgspermisjoner. På det meste hadde tjenesten 7 ledige stillinger i en periode. Mange nyansatte med liten fartstid i fra barnevernet. Dette har krevd mye fokus og tid på opplæring, oppfølging, faglige konsultasjoner og veiledning. Mindre kjøp av konsulenttjenester (cakr ,-) og psykologisk sakkyndig (ca. kr ,-). Til en viss grad kan vi si at vi kjøpte oss ut av situasjonen i 2011 ved hjelp av konsulenthjelp og bruk av psykologisk sakkyndig. Noe vi har gjort i mindre grad i 2012 Det er mye god kompetanse i Hallingdal barnevernteneste. Imidlertid er det behov for både å utvikle kompetansen til de som allerede arbeider her og det er behov for høyrere kompetanse for å dekke behovene i de utfordrende og vanskeligste sakene. Videreutvikling av kompetansen til dagens ansatte, må skje gjennom flere ulike tiltak som bl.a. intern opplæring/kurs, eksterne kurs, videreutdanning, faglig veiledning individuelt og i gruppe og bruk av intern og ekstern konsultasjon. Vi har i 2012 gjort mye for å rekruttere fagpersoner med barnevernfaglig praksis og som allerede har relevante videreutdanninger med påfølgende relevant praksis og helst med klinisk godkjenning. Dette for å bidra til å dekke behovene i de utfordrende og vanskeligste sakene. Vi har så langt ikke lykkes med det. I 2012 har det blitt brukt tid og ressurser på opplæring i henhold til utarbeidet opplæringsplan. Dette arbeidet må fortsette i Vi må derfor satse på å videreutvikle de ansatte som vi har. Det utarbeides en opplæringsplan også for 2013 og det søkes statsmidler til å realisere tiltakene i planen. BALANSEN MELLOM DAGLIG DRIFT OG UTVIKLING/OMSTILLING Som en del av sammenslåingsprosessen har det vært viktig å finne en rimelig og formålstjenlig balanse mellom daglig drift og utvikling/omstilling. Tjenesten har hatt behov for å samkjøre seg i forhold til faglig tenkning, faglig metodisk jobbing, felles rutiner og felles forståelse og praktisering av disse. For å få dette til er man avhengig av samhandling bl.a. gjennom møter og utviklings- og opplæringsdager. Dette har vært utfordrende med den store saksmengden og den store pågangen av nye, alvorlige, krevende og utfordrende saker. Sammen med teamlederne og de ansatte har barnevernleder forsøkt å finne en rimelig og formålstjenlig balanse mellom daglig drift og utvikling/omstilling. SAMARBEIDET MED BUFETAT Det har det flere ganger de siste par årene blitt stilt spørsmål ved om oppgave- og ansvarsfordelingen mellom stat og kommune fungerer godt nok. Seinest i evalueringsarbeidet av Bufetat og Bufetats samarbeid og samhandling med kommunene. Det blir også stilt spørsmål ved om kommunene i stor nok grad ivaretar sitt ansvar i de ulike tiltakskjedene. De siste årene har det vært mye fokus på om staten gir det tilbudet som de er ansvarlige for. Nå blir også kommunene i større grad utfordret på om de ivaretar sitt ansvar. I rundskriv Q-06/2007 som tar for seg oppgave- og ansvarsdelingen mellom stat og kommune, defineres det tydelig at kommunene har ansvar for: Det forebyggende arbeidet, hjelpetiltak i hjemmet, initiativ til plassering av barn utenfor hjemmet, oppfølging av plasserte barn utenfor hjemmet og godkjenning av fosterhjem. Staten kan ha noen hjelpetiltak i hjemmet. Det gjelder i all hovedsak evidensbaserte hjelpetiltak som MST og PMTO (tiltak hvor Bufetat krever at det skal foreligge en alvorlighetsgrad som tenderer opp mot plassering). Bufetat lovde 40

42 2 statlige stillinger i Hallingdal innenfor evidensbaserte hjelpetiltak i hjemmet. Den ene stillingen var i drift i ca. 1 år før den ble trukket tilbake. I dag finnes det en slik stilling i Hallingdal. Rådmannen i Ål og barnevernleder klagde til Bufetat på dette uten å nå fram. Det betyr at kommunene selv må utvikle de kommunale hjelpetiltakene i hjemmet. I dag har Hallingdal barnevernteneste en medarbeider som er tiltaksarbeider på heltid. Det er uten tvil for lite. Hallingdal barnevernteneste har hvert år ca. 200 barn med tiltak i opprinnelig familie. I flere år har Hallingdalskommunene kompensert for dette ved å kjøpe inn tjenester fra konsulter og private oppdragstakere. Vi må utvikle dette tilbudet og gjøre det mer differensiert. Det er derfor helt nødvendig at Hallingdal får en egen gruppe på mellom 3 og 4 ansatte som skal utgjøre tiltaksapparatet til barn, unge og familier med tiltak i opprinnelig familie. Det er samtidig viktig å utvikle gode og sammenhengende tiltakskjeder mellom kommunale og statlige barneverntiltak. En av Bufetats viktigste oppgaver er å bistå kommunene med fosterhjemsplasser, beredskapshjem, institusjonsplasser og akuttplasser. Som statistikken viser, så har Hallingdal barneverntjenesten hatt betraktelig flere plassering i 2012 enn tidligere. Bufetat har ikke klart å dekke det behovet vår tjeneste har hatt. Dette har skapt forsinkelser i sakene og betydelig merarbeid for våre medarbeidere. Samarbeidsrelasjonene til Bufetat er rimelig gode, men tiltaksapparatet er ikke tilstrekkelig. SAMARBEID OG SAMHANDLING MED ANDRE INSTANSER Hallingdal barnevern har også en stor utfordring i forhold til å vedlikeholde og å utvikle god samhandling og godt samarbeid med andre kommunale tjenestene i alle seks kommunene. Dette gjelder både i det forebyggende arbeidet og i samarbeidet rundt den enkelte familie og de utsatte barna. For at barn og familier skal få et godt og helhetlig tilbud er det viktig å ha gode samarbeidsrutiner og samarbeidsrelasjoner til bl.a. barnehager, skoler, helsestasjoner, PP-tjenester, avdelinger for psykisk helse, NAV, pleieog omsorgsavdelingene og politi. I tillegg til alle de kommunale instansene, må vi videreutvikle samarbeidet med Bufetat og andre tjenester som familievernkontoret og BUP. Det eksisterer allerede mange gode samarbeidsrelasjoner og samarbeidsrutiner. Det er tatt flere initiativ fra ulikt hold for å få til dette. Imidlertid ser det ut som det er behov for å «nyetablere» samarbeid med flere av instansene samt videreutvikle både samarbeidsrelasjoner og samarbeidsrutiner. Det har vært vanskelig å bidra med tilstrekkelig oppfølging i alle kommunene p.g.a. det harde arbeidspresset som har vært (mange saker og få til å følge disse opp, se over). Videre har vi hatt intensjonen om å bidra i tverrfaglige team i alle kommunene. Det har vært vanskelig å oppfylle i 2012 p.g.a. at vi har prioritert å arbeide med sakene våre. Siste måneden i 2012 deltok vi ikke på tverrfaglige møter i det hele tatt p.g.a. bemanningssituasjonen. I løpet av 2012 måtte vi også avlyse en del av de tverrfaglige møtene bl.a. p.g.a. sykdom. Hadde vi ikke gjort denne prioriteringen, ville avvikene vært enda større i SAMARBEIDET MED ASYLMOTTAKENE Kommunene Ål, Hemsedal og Nes har asylmottak. Barnevernloven gjelder også for de barna som lever i mottakene. Begge de siste årene har vi hatt flere saker i mottakene som har ført til barnevernssaker. I perioder i 2012 har flere av utrykningene på barnevernvakta vært saker på mottakene. Det er viktig å få i gang en prosess hvor det gås opp en tydelig grense på hva mottakene skal takle selv og hva barneverntjenesten skal bidra med. Videre bør det også vurderes om de kommunene som har mottak, bør bidra med ekstra 41

43 midler til en stillingsressurs i barnevernet som er øremerket dette arbeidsområdet. KONKLUSJON, MÅLOPPNÅELSE OG UTFORDRINGER VIDERE Lukking av avvik for 2011: De to største avvikene som ble påpekt av fylkesmannen i 2011, var mangel på internkontrollsystem og rutinehåndbok. Dette avviket ble lukket våren Vi jobber fortsatt med å implementere og kontinuerlig forbedre internkontrollsystemet og rutinene. Lovens målsetting: Barneverntjenestens hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barneverntjenesten skal også bidra til at barn og unge får trygge oppvekstkår Måloppnåelse: Statistikken viser at de to siste årene har vi arbeidet mer enn tidligere med de barna som er mest utsatt. Det vises ved at vi har gitt flere barn et tilbud utenfor opprinnelig familie (fosterhjem og institusjonsplass) og vi har fortsatt gitt mange barn tiltak i opprinnelig familie. Tjenesten kan fortsatt styrkes ved å utvide tilbudet til barn i opprinnelig familie ved å utvikle vårt eget tiltaksapparat. Vi har et stort avvik på barn som ikke har tiltaksplan og vi har for stort avvik på 3 måneders fristen i undersøkelsessaker. Vi må også bli bedre på de tjenestene vi skal gi til de barna som bor i institusjon og fosterhjem. Vi har avvik både på omsorgsplaner og på antall tilsynsbesøk i fosterhjem (av tilsynsfører) og antall oppfølgingsbesøk i fosterhjem. Vi har også barn som bor i fosterhjem som ikke har oppnevnt tilsynsfører. Dette viser at vi ikke oppfyller lovens krav. Det betyr imidlertid ikke at de ansatte står på og jobber. De gjør en formidabel innsats. Det jobbes lange dager og på toppen kommer belastningen med å ha barnevernvakt. Utfordring framover: Vi må i større grad ha fokus på lukking av avvik. Det krever at vi må bruke det verktøyet som er utviklet gjennom internkontrollsystemet vårt. Avvikene for 2012 var kjente, men vi hadde ikke ressurser til å lukke avvikene. Det krever også at vi har en bemanningssituasjon som gjør det mulig samt at vi har nødvendig kompetanse. Målsettingene i samarbeidsavtalen for Hallingdal barnevernteneste: Mål: Bidra til trygging av et bredt fag og kompetansemiljø i tjenesten og dermed sørge for god rekruttering. Måloppnåelse: Vi er forhåpentligvis et stykke på vei for å nå dette målet. Imidlertid har flere enn forventet valgt å slutte i jobben. Noe som betyr at vi har hatt 2 år med mye rekrutteringsarbeid hvor en stor del av de ansatte er forholdsvis nyutdannet eller kommer fra andre tjenesteområder med liten erfaring fra barnevern. Dette har ført til behov for opplæring og kompetansebygging. Dersom vi klarer å stabilisere bemanningssituasjonen, kan målet nås på sikt. Utfordring framover: Få ned sykefraværet og redusere turnover. Jobbe videre med tiltak som får ansatte til å stå i den utfordrende barnevernsjobben. Fortsette målrettet med kompetanseheving og målrettet kulturutvikling. I 2012 har barneverntjenesten vært preget av mye pågangsmot og stor arbeidsmoral. Siste halvåret har også samarbeidsklima blitt bedre etter at mye av støyen fra omorganiseringsprosessen har lagt seg. Mål: Endret organisering som på sikt fører til kostnadseffektivisering. Måloppnåelse: Det er vanskelig å vite hva som ligger i formuleringene kostnadseffektivisering. Økonomitallene er veldig forskjellig fra kommune til kommune. Styringsgruppen for Hallingdal barnevernteneste bør ta en runde på dette for å definere hvilke forventninger som ligger i denne målsettingen. 42

44 Statens mål for satsing på barnevernet gjennom øremerkede tilskudd: Målsettingen med satsingen er å styrke barneverntjenester i de mest utsatte kommunene. Mer detaljerte målsettinger er å få andelen fristoverskridelser på meldinger og undersøkelser ned. Det er også et mål å øke andelen av barn i barnevernet med tiltaksplan og omsorgsplan samt øke andelen barn i fosterhjem med tilsynsfører. Disse målene er satt fordi svært mange kommuner har avvik på disse lovhjemlede områdene. For å bidra til å nå disse målene, fikk Hallingdal barnevernteneste 1 ny saksbehandlerstilling i 2012 av disse øremerkede statsmidlene. Måloppnåelse: Vi fikk en stilling for å få færre avvik på lovhjemlede områder, men isteden økte avvikene fra 2011 til Men det skyldes jo den totale bemanningssituasjonen. Sykemeldinger og perioder med ledige stillinger muliggjorde ikke nødvendig styrking i Utfordring framover: Få ned sykefraværet og redusere turnover. Jobbe videre med tiltak som får ansatte til å stå i den utfordrende barnevernsjobben. Barnevernet i Nes kommune Vedlagt følger en oversikt for Nes kommunene. tabellene viser: Økonomitabell Klienttabell omsorg og tiltak Meldinger og undersøkelser Til slutt følger det en kommunevis kommentar til tabellene. Etter at Hallingdal barnevernteneste ble en realitet, har det svært ulike utvikling i den enkelte kommune. Det er store variasjoner fra kommune til kommune både når det gjelder økonomi og klientstatestikk. Nes kommune Regnskap 2009 Budsjett 2010 Regnskap 2010 Budsjett 2011 Regnskap 2011 Budsjett 2012 Regnskap 2012 Tjeneste 2441 Administrasjon / fellesutgifter Tjeneste 2511 Barneverntiltak i hjemmet Tjeneste 2521 Barneverntiltak utenfor hjemmet Ant. barn I løpet av året Slutten av året Omsorg Hj.tiltak 251 a) 252 b) Omsorg Hj.tiltak 251 a) 252 b) a) Barn med tiltak i hjemmet b) Barn med tiltak utenfor hjemmet Antall meldinger Henlagte meldinger Antall meldinger og undersøkelser Avslutta undersøkelser i Undersøkelser i alt alt Vedtak etter BVL Undersøkelser over 3 mnd

45 Kommentar: I Nes kommune har antall meldinger omtrent doblet seg etter sammenslåingen; fra 18 i 2010 til 34 i 2011 og 31 i Vi ser at det ble gjennomført 35 undersøkelser i 2011 og 26 undersøkelser i Til sammen for disse to årene ble det fattet vedtak i 31 saker. Dette er en stor forskjell fra 2010 hvor ingen av undersøkelsene førte til vedtak etter lov om barneverntjenester. En mulig forklaring på dette ligger i ulik forståelse av hva som skal til for innvilge ulike barneverntiltak i og utenfor hjemmet. Nes kommune har et merforbruk på kr Også her har det vært en økning av kostnadene til tiltak for barn utenfor hjemmet. Vi ser at Nes nesten er tilbake på 2009-nivå på tjeneste 252. Avvikene på tjenestene 244 og 251 er de samme som for hele tjenesten og som er forklart tidligere i årsmeldingen. Økonomi Konto Regnskap Budsjett Forbruk i % Regnskap i fjor Hele enheten Lønnsutgifter Varer og tjenester Kjøp av tjenester Overføringsinntekter Tabellen viser hvordan tildelte ressurser i hele tusen er benyttet i

46 KULTUR Tjenestebeskrivelse og organisering Kulturleder er øverste leder i kulturenheten og er direkte underlagt rådmann. Følgende områder hører inn under kulturenheten: Kulturhus/kino, kulturarrangement, bibliotek, tiltak for ungdom, kulturminner (til en viss grad), støtte til frivillige/organisasjoner, idrett. Bygninger: Mortensløkka ungdomhus, Sorenskrivergården, Kulturhuset Banken. Lag og foreninger får tilbud om hjelp med søknader o.a., samt noe bistand til arrangement i kulturhuset, Sorenskrivergården og Mortensløkka ungdomshus. Det gis ukentlig tilbud om junior- /ungdomsklubb i Nesbyen. Barn/unge skal gis orientering om/medvirkning i kommunale beslutninger gjennom Barn- og unges kommunestyre (BUK). Det gis et oppdatert filmtilbud på Nes kino. Kulturhuset Banken. Kulturhuset leies ut til private arrangører (lag/foreninger, band/artister, bedrifter o.a.) Sorenskrivergården leies ut til selskaper og kulturarrangement. Mortensløkka ungdomshus leies ut til selskap/arrangement for barn og ungdom. Nes folkebibliotek gir et oppdatert bibliotektilbud, hvori opptatt nye elektroniske medier. Overordna mål Bred satsing på kultur. Økonomien i Nes kommune tillater ingen bred satsing på kultur, men det gis likevel en rekke tilbud om opplevelser og egenaktivitet innen ulike kulturfelt. Barn og unge skal ha et variert og tilpasset fritidstilbud. Langt på vei har en lykkes med å gi ungdom mange tilbud: F.eks. idrett, ungdoms-/juniorklubb, musikkverksted, 4H, dans, kino, korps, friluftsmuligheter, sykkelbane, kulturskole, arrangement på Hallingdal museum og biblioteket (barn). Det er likevel behov for et enda bredere spekter av aktiviteter: Cafe for eldre ungdommer, adrenalinaktiviteter (f.eks. motorcross, paintball, klatring, skatepark)), Interkommunale ungdomsarrangement (diskotek, turer, konkurranser), utvidet åpningstid på ungdomsklubben. Nesbyen skal være et knutepunkt for arrangementer og festivaler, og derved møteplass for handels- og næringsliv, idrettsaktiviteter og kulturelle opplevelser. Nesbyen har flere festivaler/store arrangement: Hallingmarken, Festspillene i Nesbyen, Kjerringtorget, Gubbetorget, nyttårskonsert. Likevel er det et stykke igjen før Nesbyen kan sies å være et knutepunkt. Prosjektet «Bolyst» vil delvis jobbe med disse temaene og vil kunne bidra til at Nes, og Nesbyen spesielt, blir enda bedre i stand til å nærme seg målsettingen. Alle som bor og vokser opp i Nes skal kunne identifisere seg med, og føle tilhørighet til kommunen sin gjennom varierte kulturtilbud. Dette er et svært ambisiøst mål og det kan være vanskelig å måle om man har oppnådd målsettingen. Administrasjonen har fått signaler fra ungdom om at de savner tilbud (både fritidstilbud, utdanningsmuligheter og jobb) og at de neppe vil vende tilbake til kommunen etter utdannelse/jobb andre steder. 45

47 Satsingsområder Arbeidsmiljø/fravær: Fraværet er fortsatt lavt i kulturenheten. Mortensløkka ungdomshus. Det har vært juniorklubb og ungdomsklubb ukentlig. Personalgruppa består av kommunalt ansatte og frivillige. Gjennomsnittlig besøk pr. gang har vært 28 barn på juniorklubb og 26 ungdommer på ungdomsklubb. Musikkverkstedet er i bruk hver eneste dag. Pr. desember 2012 var det 16 ungdommer som ukentlig øvde på musikkverkstedet. Barn og unges kommunestyre. Målsetting: Minst to møter pr. år og økt budsjettpost. Det har vært to møter i Budsjettposten er på samme nivå som i 2010 (i 2011 var den fjernet). Nes kino. Det skal gis et oppdatert filmtilbud. Filmtilbudet er oppdatert i den grad det er mulig for en liten kino. Filmtilgangen har blitt vesentlig bedre etter at kinoen ble digitalisert, men det har oppstått en annen problemstilling: Det er en del filmer Nes kino ikke får vise i det hele tatt, grunnet større krav til inntjening fra enkelte filmbyråer. Nes kino har ikke et besøk som kan oppfylle dette kravet. Besøket totalt var på 4948 personer. Det gir et gjennomsnitt pr. visning på 34 besøkende. Det er en svak nedgang fra 2011, hvor gjennomsnittet pr. visning var 36 personer. Kulturhuset Banken/Sorenskrivergården. Kulturhuset ble ikke mye brukt. Kommunen har hverken økonomiske midler eller personalmessige ressurser til å ha egne arrangement. Følgende har leid/brukt huset: Nesbyen Hornmusikklag, Flå konfirmantundervisning, Nes menighetsråd, kulturskolen, barneskolen, Bergen kulturforum, Gol voksenopplæring, Emigrantspelet, forestillinger på dagtid for grunnskolen i regi av Den kulturelle skolesekken. Sorenskrivergården: Det har vært et kulturarrangement (utstilling i forbindelse med Kjerringtorget). Ellers har det vært noen møter og 10 utleier til selskaper. Den kulturelle skolesekken har hatt to utstillinger på dagtid for grunnskolen. Fortsette regionalt samarbeid om tiltak for ungdom. Har samarbeidet med de øvrige Hallingdalskommunene om et forberedende arrangement (UKM-camp) i november for å bedre deltagelsen i ungdommens kulturmønstring (UKM) vinteren UKM-camp fungerte bra administrativt/arrangementsmessig,. Det ble avholdt ungdomsrådskonferanse i mars, med ungdom fra alle ungdomsrådene/barn- og unges kommunestyre i Hallingdal, samt mange ungdomsledere/klubbarbeidere. Det er holdt 6 møter i Hallingdal ungdomsråd. Hallingdal krets ble dannet våren Det har vært tre møter i kretsen. Formål: Skape et tettere samarbeid ungdomsklubbene i mellom, felles aktiviteter og arrangement. Kulturleder er sekretær i Hallingdal Krets. Delta i kommunalt tverrsektorielt arbeid for forebyggende ungdomsarbeid (bl.a.mot-prosjektet). Vi (kulturleder og helsesøster Gunhild Ween Helberg) er pr midt i det 7. året av MOT-prosjektet i ungdomsskolen. MOT-prosjektet er fortsatt tids-/arbeidskrevende i perioder, hvilket gjør at andre oppgaver blir utsatt/nedprioritert. Det har vært to møter i kommunens tverrsektorielle team for Barn- og ungdom, hvor forhold/problemer knyttet til denne aldersgruppen diskuteres. Kulturleder deltok på et av møtene. 46

48 Revidering av kommuneplan for idrett og fysisk aktivitet. Kommuneplanen ble revidert høsten Kulturprisen. Denne ble tildelt Grethe Ulvund Løvgaard og Trine Svarva. Biblioteket. Biblioteket har hatt en økning i utlån på 18% i.f.t Utlån bøker skjønnlitteratur for voksne er det som har økt mest, med 50%. Antall personer som har brukt biblioteket i løpet av 2012 er Lørdagsåpent har vært en suksess bra besøk denne dagen. Høytlesning for de minste den første lørdagen i hver måned har vært ujevnt besøkt ordningen vurderes. Det er nesten ingen ungdommer som bruker biblioteket. For å få tak i denne aldersgruppen må det nok en egen satsing til, jf. Ål kommune, hvor det er en deltidsstilling som har kun barn- og unge som arbeidsfelt. Styringsmål Styringsmål Status Nes v/forrige måling Landet (årets måling) Mål 2012 Sykefravær 02 % 0 0,2 % Resultat 2012 Økonomi Konto Regnskap Budsjett Forbruk i % Regnskap i fjor Lønnsutgifter Varer og tjenester Kjøp av tjenester Overføringsutgifter Salgsinntekter Overføringsinntekter T o t a l t Tabellen viser hvordan tildelte ressurser i hele tusen er benyttet i Diagrammet viser fraværsutviklingen for avdelingen. 47

49 HELSETJENESTER Tjenestebeskrivelse og organisering Tjenestekategorien består av aktiviteter knyttet til følgende funksjonsområder: Alkohol- og serveringsbevillinger, boliger for vanskeligstilte, husbankordninger, legetjeneste, helsestasjon/jordmor og fysio-/ergoterapi. Enhet helsetjenester har i 2012 hatt til sammen 9,4 faste stilllingshjemler/årsverk. I tillegg har det vært en stilling for turnuskandidat og leger og fysioterapeuter med avtalehjemler. Til sammen har det vært 19 personer tilknyttet enheten. Antallet stillinger har i 2012 vært noe redusert ved at det ikke har vært noen kommunale stillinger på asylmottaket, og det har vært ubesatt helsesøster ved permisjon. Dette har gjort at det er oppnådd noe innsparing i budsjettet. Reduksjonene på helsestasjonen har ført til noe mindre ressurser til forebyggende oppgaver. Det har i løpet av året vært liten utskifting i stillinger. De forskjellige fagområder har stor selvstendighet, men det har foregått noe koordinering gjennom ledermøter og faglige samarbeidsfora. Overordna mål Målformuleringer hentet fra virksomhetsplanen for 2012: Hovedmål for kommunale tjenester: Nes kommune skal benytte potensialet som ligger i kommunens størrelse og ressurser. Kommunen skal vedlikeholde og videreutvikle brukerorienterte, kostnadseffektive og bærekraftige kommunale tjenester. Dette ved å møte innbyggerne med respekt og effektivitet og levere tjenester til avtalt nivå og kvalitet. For enhet helsetjenester er det et mål at Nes kommune skal yte god forebyggende og kurativ helsehjelp til befolkningen innenfor de rammene som lover, forskrifter og bevilgende myndigheter setter. Enheten har som mål å utvikle en helhetlig, effektiv og produktiv offentlig tjeneste som sikrer samsvar mellom tjenestene og de faktiske behov. Målet og oppnåelsen av målet må sees i sammenheng med nasjonale føringer og interkommunalt samarbeid innen fagområdene. Satsingsområder Lokalt folkehelsearbeid: - Integrere folkehelse i planarbeid - Øke fysisk aktivitet i prioriterte grupper - Forebygging innen kosthold og tobakk - Miljøretta helsevern Folkehelse er et sentralt prioritert område og skal være forankret i kommunens overordnede ledelse og planarbeid. På grunn av budsjett- og bemanningssituasjonen har Nes kommune ikke frisklivsentral eller egen stilling for folkehelsekoordinator. Enhetsleder har fungert som kontaktperson for dette arbeidet. Ny folkehelselov ble innført fra Styrke forebyggende rusmiddelarbeid: - Undervisning, informasjon, holdningsarbeid (MOT) - Aktivitetstilbud - Tverrfaglig samarbeid - Implementere ruspolitisk handlingsplan Nes kommune er lokalsamfunn med MOT. Arbeidet er i hovedsak rettet mot ungdom 48

50 men skal nå også være en modell for helhetlig holdningsskapende arbeid i kommunen. Det er etablert tverrfaglig samarbeid om rustiltak i kommunen. Arbeidet med en interkommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan ble avsluttet første halvår. Alkoholpolitiske retningslinjer ble lagt til grunn ved behandling av bevillinger for ny periode. Rusmiddelsituasjonen i Nes kommune skal kartlegges nærmere før prioritering av tiltak. Boliger for ungdom og vanskeligstilte grupper: - Gjennomgang av behov og oppfølging av Boligpolitisk handlingsplan - Boliger for ungdom og andre med spesielle behov. Det skjer en kontinuerlig vurdering av boligbehovet gjennom en tverretatlig boliggruppe. Det har vært vurdert om kommunen kan gjøre mer for å dekke behovet for flere mindre boliger til vanskeligstilte enslige personer. Det ble i 2012 ferdigstilt to mindre boliger med tilskudd fra Husbanken. Kommunen bruker aktivt husbankens virkemidler, og det har vært stor økning i søknader om startlån til kjøp av bolig. Rehabilitering/habilitering: - Etablere tverrfaglig koordinerende team - Utvikle samarbeidet med helseforetak - Flere typer fysikalske behandlingstilbud - Opprette ergoterapeutstilling - Gjennomgang av rehabiliteringsplan Det er i Nes to hele stillinger for fysioterapeuter som har avtale om privat drift. I perioder er det vanskelig å dekke etterspørselen. Til de kommunale funksjonene og spesielt til rehabilitering på Elverhøy, hadde det vært ønskelig med økt kapasitet. Stillingen som kommunefysioterapeut i 60 % stilling ble besatt tidlig på året. Oppgaven med formidling av hjelpemidler har i hovedsak vært løst gjennom servicetorget og kontaktpersoner i pleie- og omsorg. Fysioterapi- og ergoterapitjenesten er i flere år foreslått utvidet spesielt av hensyn til forebyggende arbeid og økt rehabiliteringsbehov innen pleie- og omsorgstjenestene. For å bedre situasjonen, har kommunestyret vedtatt å øke fysioterapeutstillingen og opprette ergoterapeutstilling. Det er planlagt etablert koordinerende enhet i tilknytning til tildelingskontoret. Det har ikke vært mulig å starte arbeidet på en egen rehabiliteringsplan, men dette har i planstrategien blitt sett i sammenheng med helse- og omsorgsplan. Legetjeneste: - Gjennomgang av fastlegeavtalene - Kontinuitet i offentlige oppgaver - Interkommunalt samarbeid - Avtale om beredskap og akuttmedisin - Planlegge døgntilbud øyeblikkelig hjelp Det har vært en god og stabil legetjeneste med stor kurativ aktivitet. Legekontor og mottak trenger utvidelse og oppgradering. Arbeidet har ikke startet opp og forventes gjennomført i Gjennomgang av avtaler ses i sammenheng med dette. I samhandlingsreformen foreslås det utviding av offentlige legestillinger i kommunene blant annet for å øke det forebyggende arbeidet. Det er også ønske om økt stilling som sykehjemslege. Dette behovet er nå bedre dekket ved bruk av turnuskandidat og på bekostning av lege ved mottaket. I forbindelse med planer for lokalmedisinske tjenester ble det fra 1. september etablert interkommunale øyeblikkelighjelp plasser på Hallingdal Sjukestugu. 49

51 Helsestasjon/jordmortjeneste: - Ny avtale om beredskap og følgetjeneste - Plan for psykisk helse oppdateres - Kosthold, overvekt barn - Samspillprogram, EPDS og ICDP - Forebyggende helsearbeid, Nes statlige mottak Helsestasjonen har hatt noe redusert helsesøsterbemanning på grunn av videreutdanning og permisjoner. Lege- og fysioterapeutdekningen ved helsestasjon og skolehelsetjenesten har blitt bedre, men det er behov for ytterligere ressurser og økt tverrfaglig samarbeid. Gjennom prosjektet «felles løft» har det vært felles opplæring og samarbeid med barnevern, barnehage, skole og PPT. I tillegg til gjennomført videreutdanning har to av de ansatte blitt sertifisert innen ICDP veiledning, og det har vært gjennomført EPDS opplæring. Det har vært innført nytt dataprogram for individuelle planer og nytt fagsystem for helsestasjonen. Nyansatt jordmor i november 2011 har gjennomført nødvendig opplæring og hospitering. Fødselstallet var i 2012 på 26 inkludert 3 på mottaket noe som er en betydelig reduksjon. Kommunens alderssammensetning vil over tid utvikle seg slik at det blir færre barn og unge, og det er bekymringsfullt. I tillegg til vanlig helsestasjon og skolehelsetjeneste, blir det brukt en del tid til helsestasjon for ungdom og til en helsesøster som er MOT-informatør. Det er god vaksinasjonsdekning for barn, og det blir også gitt vaksiner til voksne ved reiser og sesonginfluensa. I forbindelse med opptrappingsplanen i psykisk helse ble helsestasjonen tildelt flere ressurser og fikk hovedansvaret for gruppen under 18 år. Helsestasjonen har prioritert psykisk helse men har likevel ikke fått revidert planen for psykisk helse i helsestasjon og skolehelsetjeneste. Det har vært jobbet intensivt med samspill og gjennomført foreldreveilederprogram. Det har også vært arbeidet med å få på plass rutiner ved overvektsproblemer. Ansvaret for følgetjeneste for gravide og fødende ble fra 2010 overført til helseforetakene, og det er nå inngått avtale med helseforetaket. Helseforetaket vil videreføre todelt vaktordning i Hallingdal, men vil ikke refundere alle utgifter. Avtalen skal reforhandles i løpet av Helsestasjonen får også mange ekstra oppgaver og utfordringer i forbindelse med asylmottaket da kommunen ikke har hatt ansatt eget helsepersonell. Barn på mottaket får tilnærmet samme tilbud som andre barn, men smittevern og førstegangsundersøkelse av voksne blir ikke gjennomført på en forsvarlig nok måte. Mange av satsningsområdene er gjennomført eller påbegynt, mens andre ikke er prioritert på grunn av manglende ressurser eller behov for organisatorisk avklaring. Reduksjoner i flere stillinger både i enheten og i fellestjenester, har vanskeliggjort personal og utviklingsarbeid i kommunen. Disse oppgavene må følges bedre opp dersom det gode faglige nivået, god rekruttering og omdømme skal beholdes. Det er en målsetting med fortsatt utvikling av organisasjonen og helhetstenkning/samarbeid i kommunen. Dette må også sees i sammenheng med interkommunalt samarbeid som er under stadig vurdering på flere områder. Når det gjelder investeringer er det tidligere vedtatt utbygging/utbedring av lokalene ved helse- og servicesenteret. Det er behov for flere kontorer til helsestasjon og legetjeneste samt en bedring av mottak/ekspedisjon. Arbeidet forventes å starte etter at servicetorget flyttet ved nyttårsskiftet. Innen helse og omsorgssektoren er det flere store og viktige oppgaver og områder hvor det skjer endringer. Staten legger føringer og prioriteringer blant annet 50

52 gjennom sine lover og overføringer. Samhandlingsreformen startet fra Målet er å få økt samarbeid mellom helseforetakene og kommunene, og det skal satses på mer forebygging og bedre koordinering av tjenester. Dette vil medføre større ansvar og flere oppgaver for kommunene. I forbindelse med samhandlingsreformen er det inngått flere samarbeidsavtaler med helseforetaket. I Hallingdal har kommunene startet opp prosjektet lokalmedisinsk tjenester som skal finne løsninger for tjenester i samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Visjonen er å kunne utvikle helhetlige helsetjenester i Hallingdal der pasientene kan få samordnete tjenester av god kvalitet uavhengig av hvilket nivå som har ansvaret for å yte tjenestene. Flere i enheten har deltatt i delprosjektgrupper, og enhetsleder er med i styringsgruppa for prosjektet. Styringsmål Styringsmål Status Nes v/forrige måling Nes (årets måling) Enheten Mål 2012 Enheten Resultat 2012 Sykefravær 6,1 % 5,7 2 % 2,1 % Det har ikke vært brukerundersøkelse eller medarbeiderundersøkelse i Sykefraværet i enheten har økt fra 1,2 til 2,1 % som fortsatt er et bra resultat. Økningen skyldes tilfeldige sykdomstilfeller som ikke er jobbrelatert. Sykefraværet totalt for kommunen har gått litt ned til 5,7 %. Økonomi Konto Regnskap Budsjett Forbruk i % Regnskap i fjor Lønnsutgifter Varer og tjenester Kjøp av tjenester Overføringsutgifter Finansutgifter Salgsinntekter Overføringsinntekter Finansinntekter T o t a l t Tabellen viser i hele tusen hvordan tildelte ressurser er benyttet i Totalt viser regnskapet en nettoutgift på som er ca 96 % av budsjettet. Siden 2011 er det en økning i utgiftene. Dette skyldes økte lønnsutgifter, og at det var spesielle inntekter/innsparinger i Også i 2012 har det vært nøktern drift og innsparinger. Selv om det var brukt 52 % av budsjettet etter første halvår, har budsjettet blitt holdt. 51

53 Av hovedpostene er det overforbruk på varer og tjenester og overføringsutgifter. Når det gjelder tjenester, er det på legetjenesten et forbruk på 115 %. Overforbruket gjelder spesielt medisinsk forbruksmateriell i tillegg til lønn og har vært dekt inn ved innsparinger på andre områder. Diagrammet viser fraværsutviklingen for avdelingen. Tusjtegning: Randi Wardenær 52

54 PLEIE OG OMSORG Tjenestebeskrivelser og organisering Enhet Pleie og omsorg yter tjenester til personer som bor eller oppholder seg i kommunen og har behov for nødvendig helsehjelp i form av pleie og omsorgstjenester. Tjenester som ytes, er: Helsetjenester i hjemmet, Praktisk bistand/opplæring, Brukerstyrt personlig assistanse, støttekontakt Opphold i sykehjem, (korttidsopphold) Avlastningstiltak, Omsorgslønn, Brukerstyrt personlig assistanse Servicetilbud som ytes, er: Omsorgsbolig, Dagaktivitetstilbud, Matombringing, Trygghetsalarm, TT-kort, Ledsagerbevis for funksjonshemmede Enheten er organisert i 5 avdelinger. To av avdelingene har samme avdelingsleder. 13 plasser på Elverhøy benyttes til ulike typer korttidsopphold og er kommunens sykehjemstilbud. Øvrige tjenestemottakere mottar ulike typer hjemmebaserte tjenester. Overordna mål Kompetanseheving Det arbeides kontinuerlig med kompetanseheving innen enhet Pleie og omsorg. Både ved at ansatte hever sin kompetanse gjennom utdanning og kurs, og ved å ha fokus på kompetanse når det rekrutteres inn i vakante stillinger. Kvalitetssikring av tjenestene For å kunne yte faglig forsvarlige pleie og omsorgstjenester, er arbeidet med kvalitetssikring sentralt i enhet pleie og omsorg. Sentrale lover og forskrifter stiller krav til hvordan tjenestene skal ytes og Forskrift om internkontroll i sosial og helsetjenesten (2002) Gir føringer for hvordan arbeidet med kvalitetssikring skal utføres. Som en del av kvalitetssikringsarbeidet har det blitt utarbeidet nye/revidert tidligere prosedyrer i tråd med nytt/endret lovverk, nye endrede behov eller fordi det gjennom avvikshåndtering har blitt avdekket behov for nye/endrede prosedyrer. Optimal ressursutnyttelse Fleksibel bruk av pasientplasser. Korttidsplassene på Elverhøy har i 2012 hatt 92 innleggelser og det er benyttet 3495 liggedøgn hvorav 204 liggedøgn var akuttinnleggelser fra lege. Kommunale omsorgsboliger er benyttet fleksibelt ut fra tilgjengelighet og behov. Dette har bidratt en god pasientflyt og gjort det mulig for kommunen å ta imot alle pasienter som har vært meldt utskrivningsklare fra sykehus uten å betale for ekstra liggedøgn. Satsingsområder Faglige tjenester Det er startet 3 ulike prosjekt i enhet Pleie og omsorg i Alle 3 prosjektene skal bidra til å videreutvikle tjenestene innenfor henholdsvis rehabilitering og demensomsorg. a) Prosjekt «Hverdagsrehabilitering» har som mål å kunne tilby rehabilitering til hjemmeboende pasienter og derved kunne utsette/unngå innleggelser for å få disse tjenestene. b) «Prosjekt Dagaktivitetstilbud rehabilitering» har som mål å kunne være en overgang fra rehabiliteringsopphold i institusjon til pasienten klarer seg hjemme, evt. med rehabilitering i eget hjem. Dette dagtilbudet har også som mål å virke forebyggende ved å utsette /unngå behov for innleggelser i sykehjem c) Prosjekt «Dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens» har som mål å kunne starte opp et dagaktivitetstilbud for personer med demens og dermed kunne bo lengre i eget hjem før flytting til tilrettelagt bolig blir nødvendig. Prosjektene forventes å ferdigstilles i

55 Arbeidsmiljø og fravær Enhet Pleie og omsorg er deltakere i et nasjonalt etikkprosjekt «Etisk kompetanseheving» (KS). Gjennom deltakelse i dette prosjektet får ansatte opplæring i og praktisert bruk av etisk refleksjon knyttet til konkrete problemstillinger i sin arbeidssituasjon. Prosjektet avsluttes høsten Det har vært fokus på ressursutnyttelse og økonomistyring gjennom hele Målet var å ha regnskap og budsjett i balanse, og det målet er nådd. I 2012 byttet enheten ressursstyringsprogram (turnusprogram). Det nye systemet vil medføre reduserte årlige kostnader i lisenser. Det har også moduler som muliggjør en bedre oversikt over kostnader knyttet til turnuser og til innleie av vikarer. Økonomi Konto Regnskap Budsjett Forbruk i % Regnskap i fjor Lønnsutgifter Varer og tjenester Kjøp av tjenester Overføringsutgifter Salgsinntekter Overføringsinntekter Finansinntekter T o t a l t

56 Det har vært fokus på ressursutnyttelse og økonomistyring gjennom hele Målet var å ha regnskap og budsjett i balanse, og det målet er nådd. I 2012 byttet enheten ressursstyringsprogram (turnusprogram). Det nye systemet vil medføre reduserte årlige kostnader i lisenser. Det har også moduler som muliggjør en bedre oversikt over kostnader knyttet til turnuser og til innleie av vikarer. Diagrammet viser fraværsutviklingen for avdelingen Søylene viser brutto driftsutgifter pr. hjemmetjenestebruker i utvalgte kommuner. 55

57 Tabellen viser brutto driftsutgifter pr. plass i kommunal institusjon for utvalgte kommuner. Tusjtegning: Randi Wardenær 56

58 Tjenestebeskrivelse og organisering Utover kommunens ansvar for økonomisk sosialhjelp etter lov om sosiale tjenester i Nav, råd og veiledning, kvalifiseringsprogram, (minimumsløsningen) har kontoret også dekket følgende tjenester: Arbeid med å få brukere inn i ulike former for arbeid og aktivitet. Flyktninger: bosetting, etablering, integrering, introduksjonsprogram, oppfølging (skole og språkpraksis) Kontoret har vært bemannet med 2,5 kommunale stillinger (20 % omsorgsperm) og 3,5 statlige stillinger hvorav 50 % av den statlige lederstillingen er refundert fra kommunen. En av de statlige stillingene er underlagt ressursenheten og er nå faglig og administrativt underlagt leder ved Nav Gol, og en statlig stilling er knyttet til habilitetsoppgaver for Buskerud (Nav ansatte i Buskerud). Faglig underlagt leder for Gol og administrativt under Nav Nes. Overordna mål Nav Nes skal være de lokale brukernes kontaktpunkt i forhold til alle tjenester som forvaltes av Arbeids- og velferdsetaten, samt kommunale tjenester som har et selvhjelpsperspektiv og bredt arbeidsrettet fokus. NAV NES Vi skal ha fokus på at våre brukere skal ha et «verdig» liv og riktig ytelse. Vi ønsker aktive brukere og økt deltakelse i yrkeslivet for grupper også med nedsatt arbeidsevne. Nav Nes skal knytte til seg samarbeidspartnere for å gi brukerne det tilbud de har behov for, så langt det kan la seg gjøre. Nav Nes skal være en god arbeidsplass for de ansatte. Det er gjort brukerundersøkelser som viser at vi har tilfredse brukere i Hallingdal og som for det meste er fornøyde med Nav Nes. Tilgjengelighet for brukerne er viktig! Mangel på lokale tiltak for enkelte brukergrupper er fortsatt en oppgave som må jobbes med fra flere hold. Arbeide med å skaffe språkpraksis og arbeidspraksisplasser må prioriteres høyt for å unngå at brukere blir gående på passive ytelser. Boligsituasjonen for enslige vanskeligstilte er fortsatt en utfordring, dette gjør seg også gjeldende ved bosetting av flyktninger, da de fleste henvendelser ved bosetting er enslige. Bosetting i kollektiv har ikke vært noen god løsning for flyktningene våre. Styringsmål Styringsmål Sykefravær Kommunalt ansatt Statlig ansatt Status Nes v/forrige måling 1,4% 0,6% Landet (årets måling) Mål ,0 6,7 Resultat ,1% 6,5% 57

59 Økonomi Konto Regnskap Budsjett Forbruk i % Regnskap i fjor Lønnsutgifter Varer og tjenester Kjøp av tjenester Overføringsutgifter Finansutgifter Overføringsinntekter Finansinntekter T o t a l t Postene varer og tjenester, kjøp av tjenester og finansutgifter er ikke delt opp i budsjett. Total forbruk på 104 % er god overenskomst med budsjett. I 2012 har vi bosatt 9 personer, 4 personer har kommet på gjenforening og 5 personer på 2 gangs bosetting. På kvalifiseringsprogram har vi hatt 4 deltakere, hvorav 2 har kommet i delvis jobb i løpet av året.. Personal situasjonen som tidligere.(20 % stilling i omsorgspermisjon i hele 2012) begynner i 100 % fom. aug Tusjtegning: Randi Wardenær 58

60 TEKNISKE TJENESTER Tjenestebeskrivelse og organisering Kommunale veger og gatelys, grøntområder, vann- og avløp, septik, slam, renovasjon og kommunale bygg. Kommuneplaner, regulerings- og bebyggelsesplaner, bygge- og delingssaker, oppmåling og kartverk, jord- og skogbruksforvaltning, friluftslivs-, vilt- og fiskeforvaltning, samferdsel, miljø- og forurensningsproblematikk samt sekretærfunksjon for næringsforvaltning. Overordna mål Tjenestetilbudet fra teknisk enhet skal være basert på service og kvalitet, herunder rask og effektiv saksbehandling, og serviceerklæringer basert på standarder. Nes kommune skal i sin arealplanlegging ha en miljøvennlig forvaltnings- og utbyggingsprofil, med en effektiv arealutnyttelse og en bærekraftig infrastruktur. Satsingsområder Renseanlegget: Ombygging av garderobe etter krav om rene og urene soner. Montert prøvetakingspunkt for akkreditert prøvetaking. Utvidet asfaltert plass for mottak fra lastebil. Avløpsnettet: Reasfaltert deler av Alfarveien nord. Lagt ny overvannledning ved parken. Anlagt ny synkekum ved Nettbuss, ved Maxbo og på Elverhøy. Rensk og vedlikehold av bruer etter bruinspeksjon av SafeControl. Kartlagt VA-infrastrukturtiltak i fjellområdene. Målt inn og reparert diverse kummer på Nattenledningen. Montert tilbakeslagsventiler i kummer langs Rukkedalsvegen. Kontrollert og merket ledningsstrekk. Montert pumpehus på P4 Vannverket: Vasket og reingjort høydebasseng øst og vest. Gjennomført forprosjekt vedrørende rehabilitering av høydebasseng vest. Satt opp gjerde rundt pumpehus i Rudveien. Skiftet vannmålere. Grøntområder: Hogging av skråning og tursti nedenfor Elverhøy. Hogging langs fylkesvei fra Østenfor hotell og brua over R7. Hogging langs Alfarvegen v/monter. Kommunale veier og plasser: Grøftet og fjernet asfalt på Garnås. Kjørt på grus. Grøftet og sprengt grøft på Thoenvegen. Grøftet deler av Alfarveien. Harpet ca. 250m2 jord fra grøftemassen. Kjørt på lager ved markedsplassen. Grøftet og lagt kabel for gatelys i Austebakkan. Luftstrekket fjernet. Rensket grøft i Rukkedalvegen etter avtale med vegvesen - sto dammer hvor bilister sprutet på gående. Startet planlegging av gang- og sykkelveg langs Blingsmovegen 59

61 Kommunale bygg: Gravd og skiftet fjernvarmeledning mellom skolene. Pusset opp C-fløy barneskolen. Pusset opp møterom og nytt servicetorg i kommunehuset. Montert teleslynge, trådløst nettverk og adgangskontroll på kommunehuset. Skiftet dører og montert brannalarmanlegg og adgangskontroll på idrettshallen. Skiftet ventilasjons- og kloranlegg ved bassenget på Elverhøy. o Gravearbeider utført av egne mannskap. o Skiftet rekkverk og heis til bassenget. Diverse etterarbeider etter påbygg Elverhøy i Gravd og reparert kloakkledning ved kommunal bolig Veidal. Gravd grøft for telefon og strømkabel til Mortensløkka. Skiftet dører og satt opp nytt rekkverk på Mortensløkka. Utvidet taket for lagring av maskiner og utstyr ved brannstasjonen. Private reguleringsplaner Det er vedtatt 2 nye private reguleringsplaner Kommunen har mottatt 8 reguleringsplaner for behandling. Offentlige planer Vedtatt kommunal planstrategi Vedtatt planprogram for kommunedelplan Nesbyen. Lagt fram forslag til kommunedelplan for Nesbyen til politisk behandling. o Gjennomført næringsanalyse, landskapsanalyse, boliganalyse og registrering av verneverdige bygg i Nesbyen sentrum i fbm. kommunedelplan for Nesbyen Vedtatt planprogram for kommuneplan for Nes. Avholdt åpent møte om kommuneplan. Behandlet innspill til kommuneplanen, inkl. tomter i LNF-områder Dispensasjoner 13 søknader om dispensasjon fra pbl, TEK eller reguleringsplaner har blitt behandlet i løpet av året. 11 av søknadene er innvilget, 2 er avslått. Oppmåling Avslutta 190 saker Redusert etterslepet av uavslutta saker fra 100 til 40 Redusert ikke påbegynte saker fra ca. 120 til ca. 70 Adressert 24 veier med 350 adresser Landbruk / utmark Avvirkning skogbruket m3 o Bruttoverdi kr avsatt skogfond kr Behandla 70 søknader om produksjonstilskudd ved søknadsomgang o Samla tilskudd kr Behandla 96 søknader om produksjonstilskudd ved søknadsomgang o Samla tilskudd kr Behandla 116 skogfondsutbetalinger til investeringer i skogbruket o Samla utbetalt kr Behandla 64 søknader om regionalt miljøprogram ved søknadsomgang o Samla tilskudd kr Behandla 12 søknader om SMIL-midler o Samla tilskudd kr Behandla 4 søknader om veganlegg med tilskudd o Samla tilskudd kr Behandla 19 søknader om skogkulturtiltak o Samla tilskudd kr Behandla 20 søknader om motorferdsel i utmark Saksbehandlersystem Nytt saksbehandlersystem, 360, ble tatt i bruk fra Enheten deltar i kjernegruppe hos leverandør for utvikling av teknisk sak. 60

62 Styringsmål Styringsmål Teknisk enhet 2011 Mål 2012 Nes kommune 2012 Teknisk enhet 2012 Sykefravær 5,2 % 5,0 % 5,7 % 3,3 % Enheten har lavt sykefravær, kun 3,3 %. Korttidsfraværet er på 1,0 % og langtidsfraværet er på 2,3 %. Tilbakemeldingene er at medarbeiderne på enheten trives veldig godt, og dette gjenspeiles i det lave sykefraværet. Økonomi (oppgitt i hele tusen.) Konto Regnskap Budsjett Forbruk i % Regnskap i fjor Lønnsutgifter Varer og tjenester Kjøp av tjenester Overføringsutgifter Finansutgifter Salgsinntekter Overføringsinntekter Finansinntekter T o t a l t Tabellen viser hvordan tildelte ressurser i hele tusen er benyttet i Regnskap viser at kjøp av varer og tjenester er kr over budsjett. Største utgift innenfor varer og tjenester er energi med kr Største utgift innenfor kjøp er tjenester er refusjon til Hallingdal Renovasjon med kr Salgsinntekter er kr under budsjett. Innenfor selvkost er det en kostnadsdekning på 94 % på kart og oppmåling, 89 % på byggesak og 20 % på private reguleringsplaner. Manglende salgsinntekter kompenseres med høyere overføringsinntekter og finansinntekter, slik at i sum viser regnskapet en drift på kr under budsjett. 61

63 Diagrammet viser fraværsutviklingen for avdelingen Nes stavkirke malt av Ole Anders Bottolfs 62

ÅRSMELDING FOR 2012 FOR HALLINGDAL BARNEVERNTENESTE

ÅRSMELDING FOR 2012 FOR HALLINGDAL BARNEVERNTENESTE ÅRSMELDING FOR FOR HALLINGDAL BARNEVERNTENESTE 1 ÅRSMELDING FOR HALLINGDAL BARNEVERNTENESTE 1. INNLEDNING Årsmeldingen belyser virksomheten i Hallingdal barnevernteneste hvor det sees på målsettinger,

Detaljer

ÅRSMELDING 2013 Ferdigstilt pr. 25. mars 2014

ÅRSMELDING 2013 Ferdigstilt pr. 25. mars 2014 ÅRSMELDING Ferdigstilt pr. 25. mars 2014 (Noen av økonomitallene stemmer ikke med innrapporterte KOSTRA-tall fra den enkelte kommune. stallene i denne årsmeldingen bygger på det som er regnskapsført på

Detaljer

FAKTA OM NES KOMMUNE. Folketall 2009 2013

FAKTA OM NES KOMMUNE. Folketall 2009 2013 FAKTA OM NES KOMMUNE... 2 Folketall 2009 2013... 2 Politisk organisering i Nes kommune... 3 Administrativ organisering I Nes kommune... 4 Likestilling i Nes kommune... 5 Fremtidsutsikter... 7 RÅDMANNENS

Detaljer

FAKTA OM NES KOMMUNE

FAKTA OM NES KOMMUNE FAKTA OM NES KOMMUNE... 1 Folketall 2009 2013... 2 Politisk organisering i Nes kommune... 2 Administrativ organisering I Nes kommune... 4 Likestilling i Nes kommune... 5 Fremtidsutsikter... 7 RÅDMANNENS

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Saker til behandling. 3/12 12/00079-2 Godkjenning av protokoll - formannskapet 18.01.2012 2. 4/12 12/00129-1 Årsrapport 2011 - Fellestjenester 3

Saker til behandling. 3/12 12/00079-2 Godkjenning av protokoll - formannskapet 18.01.2012 2. 4/12 12/00129-1 Årsrapport 2011 - Fellestjenester 3 MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: 15.02.2012 kl. 14:00 Sted: Nes kommunehus Arkivsak: 12/00623 Arkivkode: 033 Eventuelle forfall må meldes på telefon 32068300, eller til postmottak@nes-bu.kommune.no.

Detaljer

Evt. forfall melders på telefon 32068300, eller til postmottak@nes-bu.kommune.no. Saker til behandling

Evt. forfall melders på telefon 32068300, eller til postmottak@nes-bu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING Oppvekst, skole- og kulturutvalg Dato: 19.02.2013 kl. 15:00 Sted: Nes kommunehus Arkivsak: 12/00620 Arkivkode: 033 Evt. forfall melders på telefon 32068300, eller til postmottak@nes-bu.kommune.no

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Fredrikstad kommune Månedsrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst

Fredrikstad kommune Månedsrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Sykefravær 12,0% 10,0% 8,0% 6,0% 4,0% I år I fjor Mål 2,0% 0,0% Fravær hittil i år Samlet fravær Egenmeldt Legemeldt I arb.g.perioden Utdanning

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Prosjekt nr.406. Prosjekt nr.405. 244 Kjøp tenester advokat / psykolog * Egendekning 40 000 250 000 410 000 60 000 400 000 295 000 1 455 000

Prosjekt nr.406. Prosjekt nr.405. 244 Kjøp tenester advokat / psykolog * Egendekning 40 000 250 000 410 000 60 000 400 000 295 000 1 455 000 FRAMLEGG TIL BUDSJETT FOR HALLINGDAL BARNEVERNTENESTE FRÅ 1.1.2015 Budsjett 2015 samarbeid etter KL 28 Tjeneste: Navn 244 Barnevernsteneste ( adm,lønn osv ) Prinsipp for utgiftsdeling Fordeles etter fordelingsnøkkel

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Prosjekt nr.406. Prosjekt nr.405

Prosjekt nr.406. Prosjekt nr.405 SAK 9/2013: Budsjettforslag for 2014 2.gangs behandling. Budsjett 2014 Fordelings- Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol TOTALT nøkkel Budsjett 2013 samarbeid etter KL 28 Tjeneste: Navn 2441 Barnevernsteneste (

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Forfall meldes snarest på telefon 32068300, eller til postmottak@nes-bu.kommune.no

Forfall meldes snarest på telefon 32068300, eller til postmottak@nes-bu.kommune.no MØTEINNKALLING Oppvekst, skole- og kulturutvalg Dato: 18.06.2013 kl. 15:00 Sted: Nes kommunehus Arkivsak: 12/00620 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest på telefon 32068300, eller til postmottak@nes-bu.kommune.no

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10.

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10. Kommunalt Regnskap Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner Formannskapsmøte 31.10.2007 Ola Stene 1 Drifts- og investeringsregnskap Driftsregnskap Investeringsregnskap + Driftsinntekter + Brutto

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Status for barnevernet i Eidsvoll

Status for barnevernet i Eidsvoll Status for barnevernet i Eidsvoll Status i saker 2012 2013 2014 Antall meldinger 248 334 309 Antall barn under omsorg 31 41 48 Antall private tiltak 12 7 8 Fristoverskridelser 76 % 50 % 2,6 % Status per

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 13. oktober 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett 2015:

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11. Karlsøy kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

budsjett Regnskap Avvik

budsjett Regnskap Avvik Driftsregnskapet Regnskap sammenlignet med rammebudsjett pr sektor/stab Sum inntekt/utgift inkl finansposter pr sektor/stab sammenlignet med rammebudsjett Regulert Sektor/Stab Rådmann 18018253 17925932-92321

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010

TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010 Modum kommune MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR innkalles til møte 17.03.2010 kl. 18.00 Sted: Formannskapssalen TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010 Saksnummer

Detaljer

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 NOTODDEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 Behandling: Framsatte forslag på etterfølgende sider NOTODDEN

Detaljer

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte Det innkalles til kommunestyremøte på Kommunehuset tirsdag 29.10.13 kl. 18.00. Til behandling: K-SAK 35/13 B-SAK K-SAK 36/12 TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik SØKNAD OM STATLIGE ØREMERKEDE MIDLER TIL BARNEVERNTJENESTEN I MODUM OG KRØDSHERAD RÅDMANNENS FORSLAG: Modum kommune,

Detaljer

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 RAPPORTERING AV ØKONOMI OG NØKKELTALL I henhold til vedtak i sak om rapportering, følger rapporteringsrapport

Detaljer

Årsrapport 2013. Sandvollan skole og barnehage

Årsrapport 2013. Sandvollan skole og barnehage Årsrapport 2013 Sandvollan skole og barnehage 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn: Sandvollan skole og barnhage. Enhetsleder Tjenester Tjenesteleder Brukere

Detaljer

Saksframlegg. Arkiv: K1-202. Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret 29.09.2010 055/10

Saksframlegg. Arkiv: K1-202. Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret 29.09.2010 055/10 Saksframlegg REGNSKAP 2. TERTIAL 2010 Arkivsaknr: Saksbehandler: 10/996 Harry Figenschau Arkiv: K1-202 Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret 29.09.2010 055/10 RÅDMANNENS INNSTILLING: Regnskapet

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47 Arkivsaksnr.: 13/868-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Årsrapport 2013. Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring

Årsrapport 2013. Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring Årsrapport 2013 Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enheten Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sandvollan skole og barnehage 1. Om resultatenheten Sandvollan skole og barnehage Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Thomas Herstad Barnehage Bodil Myhr

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Saksframlegg. Arkiv: K1-210. Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret 23.06.2010 039/10

Saksframlegg. Arkiv: K1-210. Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret 23.06.2010 039/10 Saksframlegg REGNSKAP 1. TERTIAL 2010 Arkivsaknr: Saksbehandler: 10/289 Harry Figenschau Arkiv: K1-210 Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret 23.06.2010 039/10 RÅDMANNENS INNSTILLING: Regnskap for

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 28.02.2011 18/11 BARNEVERNETS RAPPORTERING TIL FYLKESMANN ANDRE HALVÅR 2010

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 28.02.2011 18/11 BARNEVERNETS RAPPORTERING TIL FYLKESMANN ANDRE HALVÅR 2010 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200800207 : E: F40 &14 : Lilly Anne Håversen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 28.02.2011 18/11 BARNEVERNETS

Detaljer

SEKTORDEL SOSIAL OG BARNEVERN

SEKTORDEL SOSIAL OG BARNEVERN SOSIAL OG BARNEVERN 1. ORGANISERING/OPPGAVER kommune Sosial- og barneverntjenesten og Vedtekter, samarbeidsavtale, styringsgruppe Åpen 3 dager i uken Avdelingskontor kommune Sosial- og barnevernleder og

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

MØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre

MØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre MØTEBOK Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre ØKT BOSETTING AV FLYKTNINGER - FORDELING AV ØKT INTEGRERINGSTILSKUDD Trykte vedlegg: Forslag til innstilling:

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2016/25-18 Grethe Lassemo, 35067109 200 22.03.2016 Kostra tal 2015 - vedlegg til årsmeldinga KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/3763-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Håkon Jørgensen Dato: 19.05.2014 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 36/14 Kåfjord Formannskap 26.05.2014 41/14

Detaljer

Pilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal. Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn

Pilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal. Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn Pilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn OVERORDNA PROSJEKTPLAN 2010-2014 Innledning Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Administrativ organisering av Berg kommune

Administrativ organisering av Berg kommune Administrativ organisering av Berg kommune Berg kommune gjør en midlertidig endring av den administrative organiseringen fra og med dags dato januar 2013. Berg kommune ønsker med dette å forbedre administrasjonens

Detaljer

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner:

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: 2 KONTOPLAN 2.1 Oppbygging Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: - - (- ) art ansvar tjeneste prosjekt artskonto kostnadssted funksjonsområde

Detaljer

Ansvarsdimensjon for Askim kommune

Ansvarsdimensjon for Askim kommune Ansvarsdimensjon for Askim kommune SNR. 11 POLITISK VIRKSOMHET 11000 BYSTYRET 11010 KOMITEER OG UTVALG 11020 UNGDOMMENS BYSTYRE 11030 VENNSKAPSKOMITE 11040 ELDRERÅDET 11050 OVERFORMYNDERIET 11060 FORLIKSRÅD

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014

Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014 Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014 Tertialrapport 2/2014 Personal Utdrag fra fokusområder Status tjenesteproduksjon i sektorer og staber Økonomi (drift, investeringer og

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel:

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel: Arkivsaksnr.: 11/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN Hjemmel: Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner og stiller seg bak søknad sendt av

Detaljer

Spørsmål fra formannskapet vedr. årsmelding 2011. Kommunestyret 10. mai 2012

Spørsmål fra formannskapet vedr. årsmelding 2011. Kommunestyret 10. mai 2012 Spørsmål fra formannskapet vedr. årsmelding 2011 Kommunestyret 10. mai 2012 1 Hvor mange hjemler har vi totalt, og hva betyr opprydding i hjemmelsregisteret? Økning på 15 årsverk fra 2010 til 2011 7 årsverk

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF Innholdsfortegnelse 3. kvartal 2014... Feil! Bokmerke er ikke definert. Driftsregnskapet... 3 Drift og vedlikehold... 4 Renhold... 5 Utleieboliger... 4 Sykefravær...

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Årsrapport 2010. Værnesregionen barneverntjeneste

Årsrapport 2010. Værnesregionen barneverntjeneste Årsrapport Årsrapporten gir en oversikt over aktivitet i og en status på økonomi og bemanning. Virksomhetsområde er en fellestjeneste for kommunene Selbu, Tydal, Meråker, Frosta og Stjørdal. Tjenesten

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Levanger kommune rådmannen Oppvekst i Levanger kommune

Levanger kommune rådmannen Oppvekst i Levanger kommune Oppvekst i Levanger kommune Demografi 2009 Barn og unge 0 t.o.m.19 år :5094 Fødselstall 2009 : 209 B 0-17, ikke-vestlig bakgr. (08) : 160 Antall barn i barnehage (08) :1068 Antall elever i grunnskolen

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer