St.prp. nr. 1 ( ) FOR BUDSJETTERMINEN Utgiftskapitler: Inntektskapitler:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "St.prp. nr. 1 (2003 2004) FOR BUDSJETTERMINEN 2004. Utgiftskapitler: 100-197. Inntektskapitler: 3100-3161"

Transkript

1 St.prp. nr. 1 ( ) FOR BUDSJETTERMINEN 2004 Utgiftskapitler: Inntektskapitler: Tilråding fra av 19. september 2003, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II)

2 2 St.prp. nr

3 Innhold Del I Hovedinnledning Innledning Tabelloversikter over budsjettforslaget Generelle merknader til budsjettforslaget Overføring til neste budsjettermin bruk av stikkordet «kan overføres» Årsverksoversikt Miljøomtale Del II Nærmere om budsjettforslaget Programområde 02 Utenriksforvaltning Programkategori Administrasjon av utenrikstjenesten Kap. 100 (jf. kap. 3100) Kap. 3100, jf. kap Kap. 101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101) Kap Utenriksstasjonene, jf. kap Kap. 102 Særavtale i utenrikstjenesten Kap. 103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon Kap. 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet Programkategori Utenriksformål Kap. 115 Presse-, kultur- og informasjonsformål Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner Programområde 03 Internasjonal bistand Programkategori Administrasjon av utviklingshjelpen Kap. 140 s administrasjon av utviklingshjelpen 79 Kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD) Kap. 142 NORADs administrasjon av utenriksstasjonene Kap. 143 s administrasjon av utenriksstasjonene Programkategori Bilateral bistand Kap. 150 Bistand til Afrika Kap. 151 Bistand til Asia Kap. 152 Bistand til Midtøsten Kap. 153 Bistand til Mellom-Amerika Programkategori Globale ordninger Kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling Kap. 161 Næringsutvikling (jf. kap. 3161) Kap Tilbakeføringer i samarbeid med næringslivet, (jf. kap. 161) Kap. 162 Overgangsbistand (gap) Kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter Kap. 164 Fred, forsoning og demokrati Kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering Kap. 166 Tilskudd til ymse tiltak Kap. 167 Flyktningetiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) Programkategori Multilateral bistand Kap. 170 FN-organisasjoner mv Kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner Kap. 172 Gjeldslette Programkategori Øvrig bistand Kap. 197 Bistand til ikke-oda-godkjente land og internasjonale miljøtiltak Kap. 198 Frivillige bidrag, FNs fredsarbeid

4 Forslag til vedtak om bevilgning for budsjetterminen 2004, kapitlene , Vedlegg 1 Stillinger ved utenriksstasjoner Vedlegg 2 Hovedsamarbeidsland Figuroversikt Figur 7.1 Viser bistandsforbruket i 2002, budsjett 2003 og budsjettforslag 2004 (i mill. kroner) Figur 7.2 Figuren viser utviklingen i samarbeidslandene i FNs HDI fra 1990 til HDI er basert på et utvalg av økonomiske og sosiale indikatorer. Skalaen går fra 0 til 1 hvor 1 er høyest mulig verdi Figur 7.3 Figuren viser utviklingen i samarbeidslandene i HDI fra 1990 til HDI er basert på et utvalg av økonomiske og sosiale indikatorer. Skalaen går fra 0 til 1 hvor 1 er den høyest mulige verdi Figur 7.4 Figuren viser utviklingen i samarbeidslandene i HDI fra 1990 til HDI er basert på et utvalg av økonomiske og sosiale indikatorer. Skalaen går fra 0 til 1 hvor 1 er den høyeste mulige verdi Figur 7.5 Fig. A og Fig. B viser fordelingen av NORFUNDs prinsippgodkjente prosjekter fordelt på henholdsvis kategorier og regioner Figur 7.6 Geografisk fordeling av forbruket i 2002 (mill. kroner) Figur 7.7 viser midler til forskningssamarbeid nord-sør fordelt på regioner Figur 7.8 Figuren viser forbruk 2002 sammenlignet med plantall 2004 (beløp i 1000 kroner) Figur 7.9 Figuren viser fordelingen av bidragene på de fem største mottakerne i 2002 (mill. kroner) under denne posten Figur 7.10 Tematisk fordeling 2002 og forslag

5 Tabelloversikt Tabell 7.1 Utvalgte indikatorer og status for måloppnåelse (utviklingsland).. 58 Tabell 7.2 Programkategori 03:10 Bilateral bistand Forbruk i 2002 fordelt på verdensdel og tema Tabell 7.3 Kapittel 151 -Forbruk 2002 på tematiske satsinger Tabell 7.4 Kapittel 151 Forbruk 2002 gjennom ulike bistandskanaler. 96 Tabell 7.5 Kapittel 152 -Forbruk 2002 på tematiske satsinger Tabell 7.6 Kapittel 152 Forbruk 2002 gjennom ulike bistandskanaler. 113 Tabell 7.7 Kapittel 153 Forbruk 2002 på tematiske satsinger Tabell 7.8 Kapittel 153 Forbruk 2002 gjennom ulike bistandskanaler. 125 Tabell 7.9 Norsk bilateral gjeldslette og belastning av gjeldsplanens ramme pr Tabell 7.10 Norske avtaleregulerte fordringer pr

6 6 St.prp. nr

7 St.prp. nr. 1 ( ) FOR BUDSJETTERMINEN 2004 Utgiftskapitler: Inntektskapitler: Tilråding fra av 19. september 2003, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II)

8 8 St.prp. nr

9 Del I Hovedinnledning

10 10 St.prp. nr

11 St.prp. nr Innledning Vi lever i en internasjonal brytningstid der tidligere skillelinjer er visket ut og nye utfordringer trer frem. Vi lever i en verden som blir stadig mer globalisert, ikke bare økonomisk, men også politisk, sosialt og kulturelt. For å fremme Norges interesser må vi intensivere vårt arbeid for en verden basert på internasjonalt samarbeid, folkeretten og frihet fra nød og ufred. Vårt verdigrunnlag reflekteres i vår sterke støtte til FN, vårt engasjement i fredsprosesser, vårt arbeid for menneskerettighetene, vår omfattende humanitære innsats og vår betydelige bistand til fattige land. Frihet og rettferdighet, fred og sikkerhet, demokrati og menneskerettigheter, bærekraftig utvikling og bekjempelse av fattigdom er sentrale elementer i dette verdigrunnlaget. Det forplikter oss til å søke å spille en viktig rolle for å styrke det internasjonale samarbeid og videreutvikle folkeretten og forpliktende avtaleverk for alle nasjoner. Uansett utviklingsnivå og geografisk plassering er en bedre organisert verden i alle mindre staters interesse. Sterkere global sikkerhet og forbedret velferd er avhengig av at vi lykkes i våre bestrebelser. Det atlantiske fellesskap forblir et ankerfeste for norsk utenrikspolitikk. De nye sikkerhetstrusler gjør det enda mer påkrevet med et tett og nært alliert samarbeid. Samtidig vil samarbeidet med nærstående land styrkes. Norges forsvar og sikkerhet vil også i fremtiden være fast forankret i NATO. Alliansen er grunnvollen for europeisk sikkerhet og stabilitet. NATOs utvidelse er et vesentlig bidrag til økt sikkerhet, stabilitet og samarbeid i Europa. Samtidig påtar Alliansen seg nå nye oppgaver i forhold til sikkerhetstrusler utenfor Europa. Ledelsen av den internasjonale sikkerhetsstyrken i Afghanistan (ISAF) er det første eksempel på dette. EUs utvikling av en egen evne til militær og sivil krisehåndtering er et verdifullt og stabiliserende bidrag som har norsk støtte. EU har nå overtatt oppgaver på Balkan fra FN og NATO, og lagt grunnlaget for et tettere samarbeid med Alliansen. Norge deltar i EUs sivile og militære krisehåndteringsoperasjoner. EU-utvidelsen i 2004 er positiv for Europas fremtid, men representerer samtidig en utfordring for Norge. Det blir enda viktigere å føre en gjennomtenkt, aktiv og målrettet politikk overfor EU, hvor eksisterende avtaler og ordninger må utnyttes til fulle. Gjennom EØS-utvidelsen og de nye finansieringsordningene, øker våre muligheter til å videreutvikle vårt forhold til spesielt de nye medlemslandene. Stadig flere utfordringer fordrer løsninger gjennom et tett flernasjonalt samarbeid. Kampen mot terrorisme, grenseoverskridende kriminalitet, korrupsjon, brudd på menneskerettighetene, klimaendringer og HIV/AIDS er eksempler på utfordringer som krever globale løsninger. Regjeringen vil bidra på flere måter. Norge skal fortsatt være pådriver for å finne løsninger på internasjonale problemer innenfor multilaterale rammeverk hvor FN vil være det viktigste samarbeidsforum. Vi vil støtte FNs generalsekretær Kofi Annans arbeid med å styrke og reformere FN. Vi vil videreføre vår sterke støtte til FNs arbeid for internasjonal fred og sikkerhet, utvikling og menneskerettigheter. Den verdensomspennende integrasjonen er særlig tydelig på det økonomiske området. Globaliseringen innebærer muligheter og utfordringer for alle land. Verdens nasjoner har derfor et felles ansvar for å bidra til å legge forholdene til rette for verdiskaping, en rettferdig fordeling og en bærekraftig forvaltning av miljø og ressurser. Regjeringen deltar aktivt i den pågående forhandlingsrunden i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Stabile og forutsigbare rammer for verdenshandelen er av avgjørende betydning for å sikre økonomisk vekst og velstandsutvikling. Norge har sterke interesser knyttet til bedre markedsadgang for vår eksport av tjenester og industrivarer, herunder fisk. Vi arbeider også for innstramminger i regelverket for antidumping for å unngå at disse reglene misbrukes. Samtidig legger Regjeringen stor vekt på å ivareta norske interesser i landbruksforhandlingene. Det er også viktig at utviklingslandenes og spesielt de minst utviklede landenes interesser ivaretas, og at bærekraftig utvikling legges til grunn for forhandlingene. Enigheten om FNs tusenårsmål og oppfølgingen av disse representerer et globalt partnerskap for utvikling som forplikter både fattige og rike land til betydelige reformer. Disse omfatter det globale rammeverket for handel, gjeld og investerin-

12 12 St.prp. nr ger. Det omhandler utviklingslandenes ansvar for reformer av eget styresett og det understreker viktigheten av at OECD-landene stiller opp med mer og bedre bistand. Mobilisering av privat sektor og styrking av det sivile samfunn framheves også som sentralt. Samlet utgjør disse fire frontene en reformagenda, en ny global agenda for utvikling. Regjeringen ser det som en overordnet utfordring å bidra til klarere sammenheng og bedre samsvar mellom de internasjonale utviklingsmålene og rammeverket for utvikling. Norsk utviklingspolitikk har lenge hatt som mål å bidra til en slik samling om felles mål og utviklingsstrategier, som tusenårsmålene og oppfølgingen av disse innebærer. Det er derfor Regjeringens ønske at norsk utviklingspolitikk har en slik helhetlig tilnærming. Dette er markert gjennom Handlingsplanen for bekjempelse av fattigdom i sør mot 2015, som ble lansert våren En klar rettighetstilnærming er grunnleggende for det langsiktige utviklingssamarbeidet. I tråd med omleggingen av utviklingspolitikken som over noe tid har funnet sted, presenterer Regjeringen i denne budsjettproposisjonen en modernisering av hele forvaltningen for utviklingssamarbeidet. På denne måten ønsker Regjeringen å styrke effektiviteten i utviklingssamarbeidet. Dette gjelder ikke minst innenfor området evaluering og kvalitetssikring. Det norske utviklingssamarbeidet omfatter innsats gjennom både bilaterale og multilaterale kanaler. Innsatsen for utdanning for alle skal økes i tråd med den nye utdanningsstrategien for utviklingssamarbeidet, som ble lansert i januar Det legges opp til at arbeidet innenfor helse opprettholdes på samme høye nivå, og at hiv/aids-satsingen styrkes. Strategien for næringsutvikling i Sør blir fulgt opp, og det legges opp til økt innsats innenfor landbruksområdet. Fremme av godt styresett prioriteres høyt, med respekt for menneskerettighetene, rettsstatens prinsipper, demokratisk kontroll med forvaltningen, kamp mot korrupsjon og en rettferdig fordeling. I tillegg til innsatsen gjennom det multilaterale og bilaterale stat-til-stat-samarbeidet, vil det fortsatt bli satset på et utstrakt samarbeid med norske og internasjonale, frivillige organisasjoner. Fattigdomsbekjempelse og bærekraftig utvikling var tema for FNs toppmøte i Johannesburg, høsten Toppmøtet vedtok en internasjonal handlingsplan som krever oppfølging nasjonalt og internasjonalt. Gjennom en egen nasjonal handlingsplan for bærekraftig utvikling, Nasjonal Agenda 21», viser Regjeringen retning for Norges innsats her hjemme og internasjonalt. På det utviklingspolitiske området prioriteres arbeidet med områdene vann, energi, landbruk og biologisk mangfold (WEHAB-områdene). Trass i betydelige framskritt for innsatsen mot fattigdom gjenstår enorme utfordringer. Krig og konflikter, hiv/aids-epidemien og miljøødeleggelser forhindrer framgang i denne innsatsen. Regjeringen legger derfor stor vekt på fredsbygging og aktiv medvirkning i fredsskapende prosesser. Arbeid for fred og humanitær bistand skaper grunnlag for fattigdomsbekjempelse. Varig utvikling kan imidlertid bare oppnås ved mer langsiktig samarbeid og forbedring av rammevilkårene for det enkelte land. Langsiktig utviklingssamarbeid kan forebygge nye humanitære katastrofer og konflikter, og er samtidig avgjørende for å sikre en varig fred etter krig og konflikt. På det humanitære området skal Norges bidrag være i samsvar med humanitære prinsipper og folkeretten.

13 St.prp. nr Tabelloversikter over budsjettforslaget Utgifter fordelt på kapitler (i kr) Kap. Betegnelse Regnskap 2002 Saldert budsjett 2003 Forslag 2004 Pst. endr. 03/ Administrasjon av utenrikstjenesten (jf. kap. 3100) , Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101) , Særavtale i utenrikstjenesten , Regjeringens fellesbevilgning for representasjon , Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet ,1 Sum kategori , Utenriksformål Presse-, kultur- og informasjonsformål (jf kap. 3115) , Deltaking i internasjonale organisasjoner ,8 Sum kategori ,6 Sum programområde , Administrasjon av utviklingshjelpen s administrasjon av utviklingshjelpen , Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD) , NORADs administrasjon av utenriksstasjonene , s administrasjon av utenriksstasjonene ,5 Sum kategori , Bilateral bistand Bistand til Afrika , Bistand til Asia , Bistand til Midtøsten , Bistand til Mellom-Amerika ,0

14 14 St.prp. nr (i kr) Kap. Betegnelse Regnskap 2002 Saldert budsjett 2003 Forslag 2004 Pst. endr. 03/04 Sum kategori , Globale ordninger Sivilt samfunn og demokratiutvikling , Næringsutvikling (jf. kap. 3161) , Overgangsbistand (gap) , Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter , Fred, forsoning og demokrati , Forskning, kompetanseheving og evaluering , Tilskudd til ymse tiltak , Flyktningetiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) ,0 Sum kategori , Multilateral bistand FN-organisasjoner mv , Multilaterale finansinstitusjoner , Gjeldslette ,0 Sum kategori , Øvrig bistand Bistand til ikke-odagodkjente land og internasjonale miljøtiltak , Frivillige bidrag, FNs fredsarbeid Sum kategori ,7 Sum programområde ,7 Sum utgifter ,1

15 St.prp. nr Inntekter fordelt på kapitler (i kr) Kap. Betegnelse Regnskap 2002 Saldert budsjett 2003 Forslag 2004 Pst. endr. 03/ , (jf. kap. 100) , Utenriksstasjonene, (jf. kap. 101) ,0 Sum kategori ,1 Sum programområde , Administrasjon av utviklingshjelpen, jf. kap Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD), jf. kap Sum kategori Tilbakeføringer i samarbeid med næringslivet, (jf. kap. 161) ,4 Sum kategori ,4 Sum programområde ,4 Sum inntekter ,8

16 16 St.prp. nr Generelle merknader til budsjettforslaget Utenriksministeren og Statsråden for utviklingssaker har det konstitusjonelle ansvar for følgende kapitler på s budsjett: Utenriksministeren Programområde 02 Kap. 100/3100 Kap. 101/3101 Utenriksstasjonene Kap. 102 Særavtale i utenrikstjenesten Kap. 103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon Kap. 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet Kap. 115 Presse-, kultur- og informasjonsformål Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner Programområde 03 Kap. 140 s administrasjon av utviklingshjelpen Kap. 143 s administrasjon av utenriksstasjonene Kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter (post 71) Kap. 164 Fred, forsoning og demokrati Kap. 170 FN-organisasjoner mv., post 74 FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og post 75 FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) Kap. 197 Bistand til ikke- ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak Statsråden for utviklingssaker Programområde 03 Kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD) Kap. 142 NORADs administrasjon av utenriksstasjonene Kap. 150 Bistand til Afrika Kap. 151 Bistand til Asia Kap. 152 Bistand til Midtøsten Kap. 153 Bistand til Mellom-Amerika Kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling Kap. 161/3161 Næringsutvikling Kap. 162 Overgangsbistand (gap) Kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter (post 70) Kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering Kap. 166 Tilskudd til ymse tiltak Kap. 167 Flyktningetiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) Kap. 170 FN-organisasjoner mv. (postene og 76-81) Kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner Kap. 172 Gjeldslette Budsjettstrukturen under bistandsbudsjettet Programområde 03 i budsjettproposisjonen for 2004 er utarbeidet med sikte på bedre å klargjøre mål og resultatrapporteringen på overordnet nivå så vel som på bevilgningsnivå. Kapittelinndelingen, og i hovedsak også postinndelingen, er uforandret i forhold til foregående år. På overordnet nivå legges det opp til å beskrive rammene som norsk utviklingssamarbeid og humanitær bistand foregår innenfor, herunder FNs tusenårsmål som utgjør de viktigste utfordringene for utvikling. Videre er det lagt vekt på en beskrivelse av internasjonale og nasjonale rammebetingelser som påvirker utviklingslandenes muligheter og begrensninger i kampen mot fattigdom, samt trekk ved det internasjonale utviklingssamarbeidet som Norge er en del av. For å synliggjøre politiske prioriteringer bedre, gjøres det et klarere skille mellom satsingsområder og andre prioriteringer. På landnivå (kap ) legges det opp til å knytte forbindelser mellom de enkelte lands nasjonale mål og resultater og det norske bidraget ved å gjengi både nasjonale mål og utforme forvaltningsmessige mål som definerer hva midlene under den enkelte bevilgning skal brukes til. Også for den enkelte bevilgning under programkategoriene og legges det opp til å utforme forvaltningsmessige mål som definerer hva midlene skal brukes til. Det er i opplegget videre forutsatt at det på alle nivåer skal rapporteres i forhold til de nye målene. Som et ledd i arbeidet med å bedre mål og resultatrapporteringen foreslår Regjeringen å opp-

17 St.prp. nr rette fire nye poster. Under kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling foreslås det etablert en ny post 71 Tilskudd til frivillige organisasjoners opplysningsarbeid. Slike bidrag har hittil inngått i post 70 Sivilt samfunn. Dette vil gi et klart skille mellom støtte til frivillige organisasjoners opplysningsvirksomhet i Norge og støtte til disse organisasjonenes langsiktige arbeid i utviklingsland. Under kap. 170 FN-organisasjoner mv. foreslår Regjeringen at det opprettes tre nye poster som skilles ut fra post 76 Tilleggsmidler via FN-systemet mv.; post 77 FNs aidsprogram (UNAIDS), post 80 Bidrag til globale fond og post 81 Tilskudd til internasjonal landbruksforskning. Ved å skille ut nevnte poster, vil samtidig posten for tilleggsmidler via FN-systemet bli mer begrenset og oversiktlig. Omleggingen til det nye budsjettoppsettet er krevende og er en prosess som må gå over flere år. Det gjenstår fortsatt utfordringer, særlig når det gjelder å bedre resultatrapporteringen og å gjøre aktiv bruk av prosjekt/program-evalueringer, gjennomganger og studier for å beskrive resultatoppnåelse og kvaliteten på tiltakene som støttes og utviklingseffekter som det norske utviklingssamarbeidet bidrar til. Med de endringer som er gjort med hensyn til målformuleringer i budsjettproposisjonen for 2004, forventes det at resultatrapporteringen kan bedres ytterligere i budsjettproposisjonen for 2005.

18 18 St.prp. nr Overføring til neste budsjettermin bruk av stikkordet «kan overføres» Utbetalinger til prosjekter og tiltak kan avvike fra vedtatt årsbudsjett. Ubrukte bevilgninger ett år overføres følgelig til neste budsjettermin. Overføringene er i hovedsak knyttet til 70-poster og gjelder tilskudd til prosjekter og tiltak i utviklingsland, samt tiltak i Sentral- og Øst-Europa. I samsvar med Bevilgningsreglementet 7 gis følgende oversikt over poster utenom postgruppe som har stikkordet «kan overføres» knyttet til seg (poster med overførbare bevilgninger fra en budsjettermin til neste beløp i mill. kroner): (i mill. kr) Kap. Betegnelse Overført til 2003 Forslag Utenriksforvaltningen Utviklingshjelp (ODA-godkjent) 131, Øvrig bistand (ikke ODA-godkjent)

19 St.prp. nr Årsverksoversikt Programområde/kapittel Programområde 02: Årsverk pr. mars Utenriksstasjonene 401 Sum programområde Programområde 03: 140 s administrasjon av utviklingshjelpen Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD) NORADs administrasjon av utenriksstasjonene s administrasjon av utenriksstasjonene (03-området) 66 Sum programområde Sum Antall årsverk er angitt ifølge tall fra Statens Sentrale Tjenestemannsregister (SST) pr mars Personell ansatt på lokale kontrakter ved utenriksstasjonene inngår ikke i SSTs materiale. Det vises for øvrig til eget vedlegg i proposisjonen med oversikt over ansatte ved de ulike utenriksstasjonene, herunder også lokalt ansatte.

20 20 St.prp. nr Miljøomtale for virksomheten Miljøvern og tiltak for å sikre en bærekraftig utvikling er en viktig del av norsk utenrikspolitikk, herunder utviklingspolitikken. s hovedmål på miljøområdet er å bidra til å løse globale og regionale miljøproblemer gjennom internasjonalt samarbeid og ved å integrere miljøhensyn i norsk utenrikspolitikk. FNs tusenårsmål og målene innen miljø og naturressursforvaltning i Regjeringens handlingsplan for bekjempelse av fattigdom vil stå sentralt. Det vil også bli lagt vekt på å støtte oppfølgingen av handlingsplanen fra toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg, samt gjennomføring av de multilaterale miljøavtalene. Internasjonalt samarbeid Siden FNs miljø- og utviklingskonferanse i Rio de Janeiro i 1992 har det pågått et omfattende internasjonalt samarbeid for å løse de globale miljøproblemene. Dette har omfattet samarbeid både innen rammen av de tre Rio-konvensjonene (klimakonvensjonen, forørkningskonvensjonen og konvensjonen om biologisk mangfold), samt oppfølging av Agenda 21, den globale handlingsplanen for en bærekraftig utvikling som ble vedtatt i Rio. FNs toppmøte om bærekraftig utvikling i Johannesburg i 2002 gjorde opp status for fremdriften siden Rio og staket ut kursen videre. I handlingsplanen fra toppmøtet forplikter partene seg til handling på forskjellige områder. Fattigdomsbekjempelse vil stå sentralt i arbeidet for bærekraftig utvikling i årene fremover, og det samme vil innsats på de 5 «WEHAB»-områdene (vann, energi, helse, landbruk og biologisk mangfold). Under toppmøtet i Johannesburg ble det fra norsk side annonsert at vi vil gi kr. 375 mill. (over tre år) som tilleggsmidler til WEHAB-områdene. Prioritet skal gis til tiltak som bidrar til å styrke utviklingslandenes egenkompetanse og kapasitet til å forvalte miljø og naturressurser både nasjonalt og lokalt på en bærekraftig måte. ene fra Johannesburg for vannforsyning, sanitære forhold og fiskerier er kvantifiserbare og tidfestede, mens målsetningene for bevaring av artsmangfold og utfasing av miljø- og helsefarlige kjemikalier er mindre presise. Handlingsplanen inneholder ingen reelle forpliktelser vedrørende energi. Norge deltar imidlertid i en koalisjon av land som skal fremme energieffektivitet og økt bruk av fornybare energikilder, bl.a. med den målsetting å styrke energitjenestene i utviklingsland, med vekt på mer miljøvennlig produksjon og forbruk. Norge støtter energiområdet både i UNDP og Verdensbanken. Når det gjelder biologisk mangfold, vil Regjeringen bl. a. støtte oppfølging av den internasjonale overenskomsten om bruk av plantegenetiske ressurser for mat og landbruk. Avtalen, som sikrer fri utveksling av genressurser, vil være av stor betydning for forskning og utvikling i landbruket og dermed for den globale matvaresikkerheten var FNs internasjonale vannår, og Norge deltok aktivt på Det internasjonale vannforumet (WWF III) i Kyoto, Japan. Miljøvernminister Brende ble i mai 2003 valgt til formann for FNs Kommisjon for bærekraftig utvikling (CSD) til og med CSD 12 våren Vann, sanitær og bosetting med de tilhørende Tusenårs- og Johannesburgmålene er prioriterte områder i CSDs arbeidsprogram for toårsperioden For å sikre systematisk og koordinert oppfølging av vedtakene fra Toppmøtet i Johannesburg vil Norge bidra til å styrke FN-systemets rolle i det internasjonale samarbeidet innen miljø og bærekraftig utvikling. Man vil i denne sammenheng bidra til å styrke FNs miljøprogram (UNEP) som FNs hovedorgan på miljøområdet samt bidra til at CSD fungerer som et effektivt organ. Norge vil fortsatt støtte programmer for bærekraftig utnyttelse av skog og fiskeriressurser i FAO og Verdensbankens innsats på miljøområdet, bl.a. via et tematisk fond for miljø og sosial utvikling, som forvaltes av Verdensbanken i samråd med Norge. En vil også videreføre støtten til institutter underlagt Den konsultative gruppen for landbruksforskning for å utvikle en bedre forvaltning av naturressurser. Norge er part til en rekke internasjonale avtaler på miljøområdet. De viktigste av disse er omtalt nedenfor. Klimakonvensjonen av 1994 forplikter partene til å innføre utslippsreduserende tiltak. Disse ble konkretisert i Kyotoprotokollen fra 1997, som

21 St.prp. nr pålegger industrilandene differensierte, kvantitative utslippsforpliktelser. Protokollen inneholder bestemmelser om såkalte fleksible mekanismer; felles gjennomføring, kvotehandel og den grønne utviklingsmekanismen. Det er å håpe at et tilstrekkelig antall stater vil ha tiltrådt protokollen innen utgangen av 2003 slik at den kan tre i kraft tidlig i Slik ikrafttredelse avhenger i praksis av russisk tiltredelse. Konvensjonen om biologisk mangfold av 1992 er ratifisert av Norge. Norge har også ratifisert Protokollen om handel med og håndtering av levende genmodifiserte organismer og traktaten om plantegenetiske ressurser. Konvensjonen om forørkning og tørke har til hovedmålsetting å opprettholde produktiviteten i de tørre og halvtørre økosystemene som grunnlag for bedre levekår. Det legges særlig vekt på forsvarlig forvaltning av jord-, vann- og energiressurser. En viktig målsetting er også å forebygge og redusere effekten av tørke og klimaendring. Norge deltar videre aktivt i den mellomstatlige skogdialogen under FNs skogforum. Helse- og miljøfarlige kjemikalier transporteres over store avstander via luft- og havstrømmer og som ledd i den internasjonale handelen med produkter. Den første globale konvensjonen om forbud mot og regulering av visse særlig farlige kjemikalier vil ventelig tre i kraft i For å sikre at handelssystemet bidrar til å fremme bærekraftig utvikling har Norge gått inn for at miljøhensyn integreres i WTOs regelverk og ivaretas på alle relevante områder. I de pågående WTO-forhandlingene vil Norge videreføre sitt arbeid for at handelsregelverket og multilaterale miljøavtaler forblir likestilte og sammen bygger opp om bærekraftig utvikling. Norge går bl.a. inn for avskaffelse av handelshindre på miljøvennlige varer og tjenester. Industrilandene har gjennom det internasjonale miljøsamarbeidet forpliktet seg til å bistå utviklingslandene i deres gjennomføring av de globale miljøavtalene. Flere finansieringsmekanismer er opprettet. Den viktigste er Den globale miljøfasiliteten (GEF), som ble opprettet i 1991 for å støtte opp om tiltak som gir globale miljøfordeler. Norge støtter også Den globale finansieringsmekanismen for forørkningskonvensjonen. En bedre samordning og utnyttelse av ulike finansieringsmekanismer vil være viktig for en effektiv gjennomføring av de internasjonale miljøavtalene. Regionalt samarbeid Miljøproblemene i Nordvest-Russland har et omfang og en nærhet som gjør at Norge har en betydelig egeninteresse i å bidra til å redusere dem. Det er en økende utnyttelse av regionens naturressurser, særlig petroleums- og skogressursene. Tiltak støttes over prosjektsamarbeidet med Russland og de øvrige SUS-landene og handlingsplanen for atomsaker. Prosjektsamarbeidet legger hovedvekt på beskyttelse av de nordlige havområder, det grensenære samarbeidet og kompetansebygging i forvaltning og næringsliv herunder bidrag til renere produksjon og til utvikling av miljøstyringssystemer. Etter terroranslagene har utfordringene på atomsikkerhetsområdet fått økt oppmerksomhet. Norge arbeider aktivt for å realisere internasjonale initiativ i Nordvest-Russland, som G8-landenes globale partnerskap mot masseødeleggelsesvåpen og materiale og EUs nordlige dimensjons miljøfond. Prosjekter i denne sammenheng tjener miljøet og hindrer spredning av radioaktivt materiale. Siden iverksettelse av Atomhandlingsplanen i 1995 har Norge brukt mer enn 700 mill. kroner på atomsikkerhetsprosjekter i Nordvest-Russland. Gjennom regjeringens Handlingsplan for økt kontakt med de nye EU-medlemslandene er det bygget opp et tettere miljøsamarbeid med disse landene, særlig landene i Østersjøregionen. Fokus for prosjektsamarbeidet har vært implementering av relevante miljøstandarder og kompetanseoverføring. Bidrag til renere produksjon og energieffektivisering har vært prioritert. Innsatsen dekker også bidrag til investeringer i miljøteknologi gjennom NEFCO og samarbeid med det regionale miljøsentret i Ungarn. Under samarbeidsstrukturer i Østersjørådet er det satt fokus på maritim sikkerhet og vern av særlig utsatte naturområder.den norske støtten til de ODA-godkjente landene på Vest-Balkan går i hovedsak til støtte for fredsprosesser og viktige reform- og utviklingsprosesser i regionen, samt til tiltak av kapasitets- og institusjonsbyggende karakter. På miljøsiden gis det støtte til tiltak som omfatter vann- og avløpsprosjekter, skogbruksforvaltning, mer rasjonelt og miljøvennlig landbruk, akvakultur og energieffektivisering. Gjennom UNEP er det gitt støtte til utbedring av vannrenseanlegg tilmnyttet Donau og til arbeid med opprydding av uranberikete bomber. Det er også gitt betydelig støtte til mineryddingsprosjekter. Prosjektarbeidet i ODA-godkjente Moldova, Kaukasus og Sentral-Asia fokuserer på miljø i tillegg til en rekke andre områder, hovedsakelig innen demokratisering. På miljøsektoren er det energiøkonomisering og renere industriproduksjon som har vært høyest prioritert. I forbindelse med utvidelse av EØS avtalen til de ti nye medlemslandene skal det etableres to nye

St.prp. nr. 1 (2004 2005) FOR BUDSJETTERMINEN 2005. Utgiftskapitler: 100 197. Inntektskapittel: 3101

St.prp. nr. 1 (2004 2005) FOR BUDSJETTERMINEN 2005. Utgiftskapitler: 100 197. Inntektskapittel: 3101 St.prp. nr. 1 (2004 2005) FOR BUDSJETTERMINEN 2005 Utgiftskapitler: 100 197 Inntektskapittel: 3101 Innhold Del I Hovedinnledning... 1 Innledning... 11 2 Tabelloversikter over budsjettforslaget... 3 Generelle

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2001-2002) FOR BUDSJETTERMINEN 2002. Utgiftskapitler: 100-198. Inntektskapitler: 3101-3161

St.prp. nr. 1 (2001-2002) FOR BUDSJETTERMINEN 2002. Utgiftskapitler: 100-198. Inntektskapitler: 3101-3161 St.prp. nr. 1 (2001-2002) FOR BUDSJETTERMINEN 2002 Utgiftskapitler: 100-198 Inntektskapitler: 3101-3161 St.prp. nr. 1 (2001-2002) FOR BUDSJETTERMINEN 2002 Utgiftskapitler: 100-198 Inntektskapitler: 3101-3161

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2005 2006) FOR BUDSJETTÅRET 2006. Utgiftskapitler: 100 197 Inntektskapittel: 3101

St.prp. nr. 1 (2005 2006) FOR BUDSJETTÅRET 2006. Utgiftskapitler: 100 197 Inntektskapittel: 3101 St.prp. nr. 1 (2005 2006) FOR BUDSJETTÅRET 2006 Utgiftskapitler: 100 197 Inntektskapittel: 3101 Innhold Del I Hovedinnledning... 9 1 Innledning... 11 2 Tabelloversikter over budsjettforslaget... 13 3

Detaljer

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN Kongeriket Norges regjering og Den islamske republikk Afghanistans regjering (heretter kalt «partene»), som

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2006 2007) FOR BUDSJETTÅRET 2007. Utgiftskapitler: 100 172. Inntektskapittel: 3100

St.prp. nr. 1 (2006 2007) FOR BUDSJETTÅRET 2007. Utgiftskapitler: 100 172. Inntektskapittel: 3100 St.prp. nr. 1 (2006 2007) FOR BUDSJETTÅRET 2007 Utgiftskapitler: 100 172 Inntektskapittel: 3100 Innhold Del I Hovedinnledning... 9 1 Innledning... 11 2 Tabelloversikter over budsjettforslaget... 14 3

Detaljer

Gitte bevilgninger hittil i år (tall i 1000) 01 Utenriksdepartementet

Gitte bevilgninger hittil i år (tall i 1000) 01 Utenriksdepartementet 01 Utenriksdepartementet 0100 Utenriksdepartementet 010001 Budsjett Overført fra 2009 20 245 Budsjett pr. 2010.01.01 Saldert budsjett 2010 1 699 612 Budsjett pr. 2010.05.11 Prp: p125/09-10 i350/09-10 -1

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Gitte bevilgninger hittil i år (tall i 1000) 01 Utenriksdepartementet

Gitte bevilgninger hittil i år (tall i 1000) 01 Utenriksdepartementet 01 Utenriksdepartementet 0100 Utenriksdepartementet 010001 Budsjett Overført fra 2010 51 309 Budsjett pr. 2011.01.01 Saldert budsjett 2011 1 691 595 Budsjett pr. 2011.05.13 Prp: p120/10-11 i420/10-11 6

Detaljer

11 UTENRIKS OG FORSVAR

11 UTENRIKS OG FORSVAR Utdrag fra Høyres stortingsvalgprogram 2013-2017 11 UTENRIKS OG FORSVAR 11.1 Norge i verden Norge er et åpent samfunn med en åpen økonomi. Vår utvikling, vår sikkerhet og vår velferd blir i sterk grad

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2007 2008) FOR BUDSJETTÅRET 2008. Utgiftskapitler: 100 172. Inntektskapittel: 3100

St.prp. nr. 1 (2007 2008) FOR BUDSJETTÅRET 2008. Utgiftskapitler: 100 172. Inntektskapittel: 3100 St.prp. nr. 1 (2007 2008) FOR BUDSJETTÅRET 2008 Utgiftskapitler: 100 172 Inntektskapittel: 3100 Innhold Del I Hovedinnledning... 1 Innledning... 11 2 Tabelloversikter over budsjettforslaget... 3 Generelle

Detaljer

1 (1999-2000) FOR BUDSJETTERMINEN

1 (1999-2000) FOR BUDSJETTERMINEN St.prp. nr. 1 (1999-2000) FOR BUDSJETTERMINEN 2000 Utgiftskapitler: 0100-0197 Inntektskapitler: 3100-3157 INNHOLDSFORTEGNELSE Side I Innledning... 7 1 Utenrikspolitiske rammer og hovedoppgaver... 7 2 Tabelloversikter

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2008 2009) FOR BUDSJETTÅRET 2009. Utgiftskapitler: 100 172. Inntektskapittel: 3100

St.prp. nr. 1 (2008 2009) FOR BUDSJETTÅRET 2009. Utgiftskapitler: 100 172. Inntektskapittel: 3100 St.prp. nr. 1 (2008 2009) FOR BUDSJETTÅRET 2009 Utgiftskapitler: 100 172 Inntektskapittel: 3100 2 St.prp. nr. 1 2008 2009 Innhold Del I Hovedinnledning... 9 1 Innledning... 11 Kap. 103 Kap. 104 Regjeringens

Detaljer

Prop. 1 S. (2009 2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) For budsjettåret 2010 Utgiftskapitler: 100 172 Inntektskapitler: 3100

Prop. 1 S. (2009 2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) For budsjettåret 2010 Utgiftskapitler: 100 172 Inntektskapitler: 3100 Prop. 1 S (2009 2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) For budsjettåret 2010 Utgiftskapitler: 100 172 Inntektskapitler: 3100 2 Prop. 1 S 2009 2010 Innhold Del I Hovedinnledning...

Detaljer

Prop. 1 S. (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2011. Utgiftskapitler: 100 172

Prop. 1 S. (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2011. Utgiftskapitler: 100 172 Prop. 1 S (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2011 Utgiftskapitler: 100 172 Inntektskapittel: 3100 Prop. 1 S (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag

Detaljer

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet Kunnskaps diplomati En verden i endring Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon Norsk økonomi Halvert oljepris Etterspørselen fra oljenæringen vil avta Mange bedrifter står overfor krevende omstillinger

Detaljer

NORADs utfordring: Bidra til å bekjempe fattigdom

NORADs utfordring: Bidra til å bekjempe fattigdom I NORADs utfordring: Bidra til å bekjempe fattigdom NORADs viktigste oppgave er å bidra i det internasjonale arbeidet for å bekjempe fattigdom. Dette er hovedfokus i NORADs strategi mot år 2005. Regjeringen

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet

Detaljer

SUDANGJENNOMGANGEN: RETNINGEN VIDERE FOR NORSK SUDAN-ENGASIEMENT

SUDANGJENNOMGANGEN: RETNINGEN VIDERE FOR NORSK SUDAN-ENGASIEMENT 1 SUDANGJENNOMGANGEN: RETNINGEN VIDERE FOR NORSK SUDAN-ENGASIEMENT Sudan er inne i den kritiske siste fase for gjennomføringen av fredsavtalen mellom Nord og Sør (Comprehensive Peace Agreement CPA). Fredsavtalen

Detaljer

Gitte bevilgninger hittil i år (tall i 1000) 01 Utenriksdepartementet

Gitte bevilgninger hittil i år (tall i 1000) 01 Utenriksdepartementet 01 Utenriksdepartementet 0100 Utenriksdepartementet 010001 Budsjett Overført fra 2010 51 309 Budsjett pr. 2011.01.01 Saldert budsjett 2011 1 691 595 Sum budsjett per post 1 742 904 0100 Utenriksdepartementet

Detaljer

Lansering 14. august 2007, Ingeniørenes Hus

Lansering 14. august 2007, Ingeniørenes Hus Lansering 14. august 2007, Ingeniørenes Hus Velkommen til det første møtet i Kinaforum Dagens tema: Presentasjon av Regjeringens Kinastrategi: Mål og prioriteringer i vårt forhold til Kina. Fokus, samordning

Detaljer

Gitte bevilgninger hittil i år (tall i 1000) 01 Utenriksdepartementet

Gitte bevilgninger hittil i år (tall i 1000) 01 Utenriksdepartementet 01 Utenriksdepartementet 0100 Utenriksdepartementet 010001 Budsjett Overført fra 2011 65 859 Budsjett pr. 2012.01.01 Saldert budsjett 2012 1 749 965 Budsjett pr. 2012.05.16 Prp: p111/11-12 4 000 Sum budsjett

Detaljer

Gitte bevilgninger hittil i år (tall i 1000) 01 Utenriksdepartementet

Gitte bevilgninger hittil i år (tall i 1000) 01 Utenriksdepartementet 01 Utenriksdepartementet 0100 Utenriksdepartementet 010001 Budsjett Overført fra 2011 65 859 Budsjett pr. 2012.01.01 Saldert budsjett 2012 1 749 965 Sum budsjett per post 1 815 824 0100 Utenriksdepartementet

Detaljer

Gitte bevilgninger hittil i år (tall i 1000) 01 Utenriksdepartementet

Gitte bevilgninger hittil i år (tall i 1000) 01 Utenriksdepartementet 01 Utenriksdepartementet 0100 Utenriksdepartementet 010001 Budsjett Overført fra 2013 91 275 Budsjett pr. 2014.01.01 Saldert budsjett 2014 1 794 462 Sum budsjett per post 1 885 737 0100 Utenriksdepartementet

Detaljer

Innst. 7 S. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen

Innst. 7 S. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Innst. 7 S (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Prop. 1 S (2009 2010) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 vedkommende

Detaljer

DEN FEMTE ARKTISKE PARLAMENTARISKE KONFERANSE. Tromsø, Norge, 11. - 13. August 2002. Uttalelse fra konferansen 13. August 2002

DEN FEMTE ARKTISKE PARLAMENTARISKE KONFERANSE. Tromsø, Norge, 11. - 13. August 2002. Uttalelse fra konferansen 13. August 2002 Oversettelse fra amerikansk DEN FEMTE ARKTISKE PARLAMENTARISKE KONFERANSE Tromsø, Norge, 11. - 13. August 2002 Uttalelse fra konferansen 13. August 2002 Vi, valgte representanter fra Canada, Danmark/Grønland,

Detaljer

Prop. 1 S (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 1 S (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 1 S (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2012 Utgiftskapitler: 100 172 Inntektskapittel: 3100 Prop. 1 S (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Gitte bevilgninger hittil i år (tall i 1000) 01 Utenriksdepartementet

Gitte bevilgninger hittil i år (tall i 1000) 01 Utenriksdepartementet 01 Utenriksdepartementet 0100 Utenriksdepartementet 010001 Budsjett Overført fra 2012 87 930 Budsjett pr. 2013.01.01 Saldert budsjett 2013 1 820 686 Budsjett pr. 2013.05.07 Prp: p149/12-13 0-1 450 Sum

Detaljer

St.prp. nr. 83 (1999-2000)

St.prp. nr. 83 (1999-2000) St.prp. nr. 83 (1999-2000) Om samtykke til at Norge deltar i en kapitalpåfylling i Nordisk Utviklingsfond Tilråding fra Utenriksdepartementet av 9. juni 2000, godkjent i statsråd samme dag. Kapittel 1

Detaljer

Representantforslag 135 S

Representantforslag 135 S Representantforslag 135 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Helleland, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad, Ola Elvestuen og Rasmus Hansson Dokument nr. 8:135 S (2014 2015)

Detaljer

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet skal være ledende på FN informasjon i Norge. I snart 70 år har FN-sambandet vært en støttespiller og kilde til informasjon om FN, og en viktig bidragsyter til at

Detaljer

Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan

Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan Foto: Per Arne Juvang/Forsvaret Foto : Kristin Enstad Bakgrunn: Norges engasjement i Afghanistan Hovedmålet for det

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

FN-sambandet skal bidra til en levende offentlig debatt om FN, FNs arbeid, og samarbeidet mellom Norge og FN.

FN-sambandet skal bidra til en levende offentlig debatt om FN, FNs arbeid, og samarbeidet mellom Norge og FN. STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet vil i den neste fireårsperioden bidra til økt kunnskap og engasjement om FN og internasjonale spørsmål gjennom tilstedeværelse i skoleverket, på digitale plattformer

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE BARENTSKULT RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE INNHOLD BARENTSSAMARBEIDET 3 BARENTSKULT - BAKGRUNN 3 FINANSIERINGSKILDER FOR BARENTSKULT 4 HOVEDMÅLSETTING 4 MÅLGRUPPE 4 HVEM KAN SØKE? 4 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

St.prp. nr. 75 (2002 2003) Enkelte endringer på statsbudsjettet for 2003 i forbindelse med trygdeoppgjøret mv.

St.prp. nr. 75 (2002 2003) Enkelte endringer på statsbudsjettet for 2003 i forbindelse med trygdeoppgjøret mv. St.prp. nr. 75 (2002 2003) Enkelte endringer på statsbudsjettet for 2003 i forbindelse med trygdeoppgjøret mv. Tilråding fra Finansdepartementet av 6. juni 2003, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Fra Stockholm til Svalbard Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Åpningsseminar Norsk Genressurssenter Hamar 28.11.2006 Per Harald Grue Opptakten 1960-70årene Økende bekymring for

Detaljer

Innst. 85 S. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen. Samandrag. Prop. 46 S (2009 2010)

Innst. 85 S. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen. Samandrag. Prop. 46 S (2009 2010) Innst. 85 S (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Prop. 46 S (2009 2010) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om endringar i statsbudsjettet for 2009 under Utanriksdepartementet

Detaljer

Prop. 1 S (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 1 S (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 1 S (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2013 Utgiftskapitler: 100 172 Inntektskapittel: 3100 Innhold Del I Hovedinnledning... 9 1 Innledning...

Detaljer

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat OM UTVALGET Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig 12 medlemmer Sekretariat STORT MANDAT (UTDRAG) utvalget skal foreta en bred og grundig vurdering

Detaljer

Ordningsregelverk. Nedrustning og anti-terror. 1 Mål for tilskuddsordningen. 2 Målgruppe for tilskuddsordningen. 3 Kriterier for måloppnåelse

Ordningsregelverk. Nedrustning og anti-terror. 1 Mål for tilskuddsordningen. 2 Målgruppe for tilskuddsordningen. 3 Kriterier for måloppnåelse Ordningsregelverk Nedrustning og anti-terror Ansvarlig avd./seksjon: Avd for sikkerhetspolitikk og nordområdene / Seksjon for nedrustning og ikkespredning Programområde: 02 Kap.post(er): 118.71 Sist oppdatert:

Detaljer

Internasjonalt arbeid i Troms fylkeskommune. Marthe Olsen Tromsø 21.9.2010 Fylkesrådsleders kontor

Internasjonalt arbeid i Troms fylkeskommune. Marthe Olsen Tromsø 21.9.2010 Fylkesrådsleders kontor Internasjonalt arbeid i Troms fylkeskommune Marthe Olsen Tromsø 21.9.2010 Fylkesrådsleders kontor Fylkeskommunens rolle: Regional utvikling, samferdsel, videregående opplæring, kultur og tannhelse. Forvaltningsreformen:

Detaljer

Regjeringens nordområdepolitikk

Regjeringens nordområdepolitikk Regjeringens nordområdepolitikk ikk... Statsråd Karl Eirik Schjøtt Pedersen, Statsministerens kontor Kirkeneskonferansen, 3.februar 2010 Regjeringens tiltredelseserklæring Nordområdene vil være Norges

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

Strategier for norsk utviklingspolitikk: Hva vil vi med bistanden og hvordan gjør vi det?

Strategier for norsk utviklingspolitikk: Hva vil vi med bistanden og hvordan gjør vi det? Strategier for norsk utviklingspolitikk: Hva vil vi med bistanden og hvordan gjør vi det? Innledning Norge gir mye relativt mye bistand per hode, men lite som andel av verdens totale bistand. Og bistandens

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

Regjeringens nordområdestrategi. Forord og sammendrag

Regjeringens nordområdestrategi. Forord og sammendrag Regjeringens nordområdestrategi Forord og sammendrag 1 FORORD Å utnytte mulighetene i nordområdene er en av de viktigste satsingene for regjeringen i årene som kommer. Det er i nord at vi opplever den

Detaljer

Innst. 7 S. (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen

Innst. 7 S. (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Innst. 7 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Prop. 1 S (2015 2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015 2016) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om bevilgninger

Detaljer

AVTALE OM DELEGASJON

AVTALE OM DELEGASJON DET KONGELIGE UTENRIKSDEPARTEMENT AVTALE OM DELEGASJON Avtalen knytter seg til "Program for samarbeid om høyere utdanning i Eurasia", RER- 10/0012, som Senter for internasjonalisering av høgre utdanning,

Detaljer

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

Utgiver: Copyright: Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf:

Utgiver: Copyright: Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf: Om NUPI Utgiver: Copyright: Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) Norsk Utenrikspolitisk Institutt 2014 Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf: C.J. Hambros plass 2d Postboks 8159 Dep. 0033 Oslo www.nupi.no

Detaljer

RATTSØUTVALGET: Nye roller for frivillige organisasjoner i utviklingssamarbeidet.

RATTSØUTVALGET: Nye roller for frivillige organisasjoner i utviklingssamarbeidet. August 2006 HØRINGSUTTALELSE FRA FOKUS RATTSØUTVALGET: Nye roller for frivillige organisasjoner i utviklingssamarbeidet. FOKUS - Forum for kvinner og utviklingsspørsmål - er et kompetanse- og ressurssenter

Detaljer

St.prp. nr. 94 (2000-2001)

St.prp. nr. 94 (2000-2001) St.prp. nr. 94 (2000-2001) Bevilgningsendring for kapitlene 197, 1542 og 2309 samt salg av aksjer i Arcus AS og endret sats for avgift på campingbiler Tilråding fra Finansdepartementet av 1. juni 2001,

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR NORGES SAMARBEID MED ANGOLA 2006 2010

RETNINGSLINJER FOR NORGES SAMARBEID MED ANGOLA 2006 2010 GODKJENT AV : UTVIKLINGSMINISTER ERIK SOLHEIM 13. NOVEMBER 2006 RETNINGSLINJER FOR NORGES SAMARBEID MED ANGOLA 2006 2010 Sammendrag Etter borgerkrigens slutt i 2002, har den politiske og sikkerhetsmessige

Detaljer

Innst. S. nr. 83 (2000-2001)

Innst. S. nr. 83 (2000-2001) Innst. S. nr. 83 (2000-2001) Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om endringer på statsbudsjettet for 2000 under Arbeids- og administrasjonsdepartementet St.prp. nr. 23 (2000-2001)

Detaljer

Morgendagens Norden Norges formannskap 2002

Morgendagens Norden Norges formannskap 2002 Morgendagens Norden Norges formannskap 2002 Morgendagens Norden I vårt program for det nordiske formannskapet i 2002 har vi valgt å prioritere områder som er meget viktige for utviklingen av Morgendagens

Detaljer

Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning.

Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning. NORAD Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning. Strømmestiftelsen vil takke for muligheten til å komme med innspill og

Detaljer

Notat. Oppfølgingsplan for følgeevalueringen av klima- og skoginitiativet

Notat. Oppfølgingsplan for følgeevalueringen av klima- og skoginitiativet Notat Til: Via: Kopi: Fra: Personalseksjonen Seksjon for klima, global helse og bærekraftig utvikling Seksjon for budsjett og forvaltning Seksjon for etatsstyring, budsjett og forvaltning Seksjon for multilateral

Detaljer

Innst. 143 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om

Innst. 143 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Innst. 143 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Prop. 37 S (2010 2011) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om endringar i statsbudsjettet for 2010 under

Detaljer

St.prp. nr. 29 (2000-2001)

St.prp. nr. 29 (2000-2001) St.prp. nr. 29 (2000-2001) Om endringar på statsbudsjettet for 2000 under kapittel administrerte av Utanriksdepartementet Tilråding frå Utanriksdepartementet av 17. november 2000, godkjend i statsråd same

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2013-2018 Samfunnsoppdrag Statens landbruksforvaltning setter landbruks- og matpolitikken ut i livet og er et støtte- og utredningsorgan for LMD Hovedmål 1. SLF skal forvalte virkemidlene

Detaljer

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Norge en motvillig europeer Overordnet utfordring: Norge har vært motstander av et europeisk sikkerhetssamarbeid

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Strategi for norsk UNESCO-arbeid (2009-2013)

Strategi for norsk UNESCO-arbeid (2009-2013) Strategi for norsk UNESCO-arbeid (2009-2013) Dette dokumentet presenterer strategien for norsk UNESCO-arbeid for perioden 2009-2013. Strategien skal utgjøre grunnlaget for en tydelig og helhetlig norsk

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd er en sentral

Detaljer

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver Poznan på vei fra Bali mot København Mona Aarhus Seniorrådgiver Rammene for FNs klimaforhandlinger UNFCCC FNs rammekonvensjon for klimaendringer Kyotoprotokollen 2 Miljøverndepartementet Klimakonvensjonen

Detaljer

EUs strategiske rammeverk for menneskerettigheter og demokrati

EUs strategiske rammeverk for menneskerettigheter og demokrati EUs strategiske rammeverk for menneskerettigheter og demokrati I Menneskerettigheter i hele EUs politikk 1. Den europeiske union er tuftet på en felles målsetting om å fremme fred og stabilitet, og om

Detaljer

St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 13 (2002-2003)

St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 13 (2002-2003) St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 13 (2002-2003) FOR BUDSJETTERMINEN 2003 Endringer av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet 2003 under Nærings- og Tilråding fra Nærings- og av 8. november 2002, godkjent i statsråd

Detaljer

Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementet Utenriksdepartementet 1 Utenriksdepartementets budsjett og regnskap for 2012 (tall i mill. kroner)* Overført fra forrige år Bevilgning 2012 Samlet bevilgning Regnskap Overført til neste år Utgifter 1 175

Detaljer

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale

Detaljer

Tid Hovedområde Kapitler Vurdering 4 uker Uke 34-37

Tid Hovedområde Kapitler Vurdering 4 uker Uke 34-37 Årsplaner Fokus Politikk og Årsplanen under er utarbeidet av tre lærere med tanke på undervisning etter læreverket Fokus Politikk og, derfor skiller de seg noe fra hverandre men viser også mangfoldet i

Detaljer

Meld. St. 35 (2014 2015) Sammendrag bokmål. Sammen om jobben. Næringsutvikling innenfor utviklingssamarbeidet

Meld. St. 35 (2014 2015) Sammendrag bokmål. Sammen om jobben. Næringsutvikling innenfor utviklingssamarbeidet Meld. St. 35 (2014 2015) Sammendrag bokmål Næringsutvikling innenfor utviklingssamarbeidet Innhold 1 En styrket og strategisk innrettet støtte... 5 1.1 Katalytisk og effektiv bistand... 6 2 Globale endringer...

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER:

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: Vedtatt på medlemsmøte 10. mars 2016. Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner er enige om at Frivillige organisasjoner

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

- Norsk bistand må legges om slik at den rettes inn mot å oppfylle FNs nye bærekraftmål

- Norsk bistand må legges om slik at den rettes inn mot å oppfylle FNs nye bærekraftmål WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 wwf@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Utenriksdepartementets budsjett: - Norsk bistand må legges om slik at

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Gitte bevilgninger hittil i år (tall i 1000) 01 Utenriksdepartementet

Gitte bevilgninger hittil i år (tall i 1000) 01 Utenriksdepartementet 01 Utenriksdepartementet 0100 Utenriksdepartementet 010001 Driftsutgifter Budsjett pr. 2015.01.01 Saldert budsjett 2015 1 930 000 Sum budsjett per post 1 930 000 0100 Utenriksdepartementet 010021 Spesielle

Detaljer

Sikkerhetspolitisk samarbeid i Europa eller over Atlanterhavet? Ja takk, begge deler.

Sikkerhetspolitisk samarbeid i Europa eller over Atlanterhavet? Ja takk, begge deler. 1 Foredrag i Oslo Militære Samfund 13. oktober 2003 ved Utenriksminister Jan Petersen Sikkerhetspolitisk samarbeid i Europa eller over Atlanterhavet? Ja takk, begge deler. Ærede forsamling, Mine damer

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Oslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor.

Oslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Oslo, 15. desember 2014 Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Forum for utvikling og miljø (ForUM) takker for muligheten til å

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

LM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet

LM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet LM-sak 10-11 Innledning Internasjonal solidaritetsarbeid ble foreslått som et innsatsområde på Samfunnsviternes landsmøte 2001. Siden da har internasjonal solidaritet vært et eget område innenfor foreningens

Detaljer

Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter

Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter Caritas Norge har som trosbasert aktør lang erfaring med ulike former for fredsarbeid fra flere kontinenter. Vi støtter for tiden fredsprosesser på Filippinene,

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer