SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/541 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/541 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET KOMMUNEPLANENS AREALDEL GANGSBEHANDLING INNSTILLING: Forslag til kommuneplanens arealdel sendes på off. ettersyn og høring med hjemmel i plan- og bygningslovens Rådmannen gis fullmakt til å gjøre nødvendige mindre suppleringer/justeringer/oppdateringer i plandokumentene før utlegging til offentlig ettersyn. VEDLEGG: 1. Plankart sentrale områder, datert Plankart hele kommunen, datert Hensynssoner - jernbane 4. Hensynssoner flom vassdrag 5. Hensynssoner fortettingsområder 6. Hensynssoner div. hensyn 7. Planbestemmelser og retningslinjer, datert Planbestemmelser og retningslinjer, vedlegg1 Parkering, datert Planbestemmelser og retningslinjer, vedlegg 2-4, datert Retningslinjer Byromsplan for Hamar (2013) 11. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, datert Kommunens vurdering av innspill om arealbruksendringer 13. Innspill ved planoppstart med kommentarer 14. Fortettingsanalyse (Asplan Viak 2017) 15. Utredning av småbåthavn i Hamar (Rambøll, 2017) 16. Utredning av næringsarealer i området Nydal, Olrud, Trehørningen (2013) 17. Notat oversikt over boligpotensialet i tidligere godkjente boligområder 18. Gjørsli fjelltak notat fra Rambøll 19. Gjørsli vedlegg 1 - Notat om vegadkomst 20. Gjørsli vedlegg 2 Kart vegadkomst 21. BIA1 Idrettsanlegg på Ridabu notat fra Ridabu IL 22. BN1 Lillehagen, Heggvin Sør notat med vurdering av naturverdier 23. BN1 Lillehagen Heggvin Sør notat med vurdering av risiko og sårbarhet 24. Rapport Grønne forbindelser snarveier og smett i Hamar Alle private innspill om arealbruksendringer kan ses i kartløsning: 3b40398d07b1d950b34116

2 FAKTA: Planforslaget er utarbeidet på grunnlag av planprogram for revidering av kommuneplan (samfunnsdel og arealdel) som ble fastsatt (sak 181/16). Planprogrammet sier bl.a. noe om hva det skal legges vekt på ved vurdering av private innspill om arealbruksendringer. Kommuneplanens arealdel er utarbeidet med hjemmel i plan- og bygningslovens 11-5: Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. ( ) Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt. Det vises til dokumentet «Planbeskrivelse med konsekvensutredning» som beskriver rammer for planarbeidet, prosess og medvirkning, innhold i planforslaget og gir en vurdering av konsekvenser av planforslaget med hensyn til miljø og samfunn. Plankart Under beskrives endringer i planen sammenlignet med gjeldende kommuneplan for perioden Av foreslåtte endringer i plankartet trekkes spesielt fram: Vesentlige arealer er avsatt for boligutvikling på Ridabu/Kåtorp, Slemsrud og på Stavsberg. Vesentlige arealer er avsatt for næring type C (industri, lager) i et nytt næringsområde sør for Heggvin og ved Vendkvern/Narmo, som en utvidelse av Hamar næringspark. Vesentlige arealer er avsatt for mulig utvidelse av Heggvin avfallsanlegg og deponi Vesentlige arealer er avsatt for virksomheter med regional funksjon og «stor positiv samfunnsnytte» på Vien ved E6. Areal er avsatt for idrettsanlegg ved Ridabu skole, og det foreslås omdisponering av Black river park på Hjellum til bolig. Disenstranda ved Vikingskipet avsettes til mulig sykehustomt (tjenesteyting). Trasé for jernbanen over Hamarbukta, jf kommunedelplan for strandsonen, er tatt ut. Hensynssoner for utredningskorridorene for alternativ Vest med kulvert og alternativ Øst er lagt inn i planen. Planforslaget peker på mulig område for jernbaneverksted sør for Rørosbanen på Hjellum («bestemmelsesområde» som må utredes nærmere med flere alternativer). Det er åpnet for økotun og økohotell på gården Møystad, med noen begrensninger og særskilte krav til miljøoppfølging for å trekke opp grenser mot ordinær boligutbygging.

3 Planforslaget sikrer mulighet for å etablere en ny, større barnehage på Ridabu. Her er det lagt opp til flere mulige løsninger innenfor rammene i kommuneplanen. Det er lagt inn noe utvidelsesareal for Rollsløkken skole og for Ingeberg barnehage. Det er lagt inn mulighet for utvidelse av småbåthavn på sørvestsiden av Tjuvholmen, samt mulighet for en mindre småbåthavn ved Furuberget, basert på ekstern utredning av alternativer. Nye arealer for hytteutbygging er lagt inn både på Brumund, ved Måsætra og opp mot Stenfjellet, sistnevnte med to alternativer. Stort areal regulert for boligutbygging på Greftenmoen på 1980-tallet tas ut av planen. Utbygging her vurderes ikke lenger som aktuelt. Areal for turistanlegg på Kirkeby (Vangseterområdet) tas ut av planen. Det aktuelle initiativet/tiltaket (leilighetshotell) er ikke lenger aktuelt. Vegforbindelse Kåtorp Sæhli tas ut, da det ikke vurderes som aktuelt i planperioden. Gjørsli fjelltak er spilt inn på nytt, og foreslås sendt på høring med følgende alternativ: Gjørsli fjelltak tas inn i planen som område for råstoffutvinning. Rådmannen vil likevel signalisere noe usikkerhet knyttet til om området burde vært videreført som LNF område i lys av historikken i saken. Det åpnes for at delområder i Klukhagan kan vurderes for formål som sykehjem, skole og gravlund gjennom reguleringsprosess. Liten skog på Martodden vises som grønnstruktur og gis med det en mer avklart status som grøntområde (tidligere vist til næring med hensynssone for grønnstruktur). Med tanke på hva som har kommet av private innspill er kommuneplanforslaget tydelig på at Innspill om nye boligarealer utenom etablerte tettsteder/som satellitter i kulturlandskapet avvises. Innspill om nye boligarealer i randsonen til Furuberget og Frøbergsberget avvises. Det samme gjelder innspill om bolig i de delene av Klukhagan som vurderes som mest verdifulle for friluftslivet/allmennhetens interesser. Landbruksarealer ved Hol/Vestre Alu bevares som landbruksarealer. Det kan også nevnes at det i planforslaget ikke er tatt inn forslag til endringer i kart eller bestemmelser knyttet til Hamar trekkhundklubbs base på Gåsbu. Rådmannen vil presisere at kommunen er positiv til å legge til rette for videre hundekjøringsaktivitet på Gåsbu, evt også med et ikke-kommersielt overnattingstilbud, men i lys av konflikten vedrørende støy for hyttenaboer synes det riktig å avvente situasjonen. Planbestemmelser Følgende vesentlige endringer foreslås i planen: Oppheving av rekkefølgebestemmelser knyttet til boligområder på Vold og Stavsberg. Krav om områderegulering for boligområdene på Stavsberg, med utredning av konsekvenser ved nedlegging av Hamar flyplass.

4 Mer fokus på overvannshåndtering Økt rom for boliger i sentrum med mer fleksibilitet i planbestemmelsene. Hamar byromsplan (Gehl 2013) forankres som retningslinjer Bestemmelsene for LNF-områder gjøres mer fleksible med tanke på tilbygg/påbygg til eksisterende boliger. Parkeringsbestemmelsene har tatt utgangspunkt i tidligere vedtatt handlingsplan for parkering ( ), og har redusert kravet til parkering, spesielt for sentrum, og har økt fokus på sambruksløsninger og sykkel. Rådmannen mener i utgangspunktet at det bør være mulig å redusere parkeringskravet ytterligere, men ønsker å bruke høringsperioden og innspill knyttet til temaet til å vurdere dette. Tydeligere forventninger til prosess for avklaring av høyhus. De konkrete forslagene til endringer av planbestemmelser og retningslinjer framgår av teksten i de aktuelle dokumentene med rød skrift og overstrykninger. Når det gjelder høyder på bebyggelse i sentrum mener rådmannen det bør legges til rette for økte høyder, men det foreslås ingen generell «oppjustering» for sentrumsområdet nå. Sentrumsplanen har grundige vurderinger som ligger bak høydebegrensningene for kvartalene i sentrum, og disse bør gjennomgås ved revidering av kommunedelplan for sentrum, og inntil den er på plass gjennom konkrete vurderinger i reguleringsplaner. Hensynssoner Få «hensynssoner» er lagt inn i kommuneplanens hovedkart (papirkart/pdf), av hensyn til kartets lesbarhet. Noen av de viktigste hensynssonene ligger som eget kartvedlegg. Ved høring og ved videre bruk av planen, vil plankartet med hensynssoner være tilgjengelig gjennom digital kartløsning, hvor de ulike hensynssonene kan klikkes på og av. De fleste hensynssonene er uendret fra gjeldende kommuneplan. Dette gjelder bl.a. hensynssoner for landbruksverdi, viktige kulturlandskapsområder/kulturmiljø, viktige friluftslivsområder, lekeplass-dekning (kvartalslekeplass og sentrallekefelt), viktige artsforekomster (viltområder). Andre hensynssoner er noe oppdatert: Ensartede områder, kulturminner og kulturmiljøer er supplert ihht Riksantikvarens liste over det som kalles NB!-områder i by. Hensynssoner for mulig grunnforurensning er oppdatert Viktige naturtyper er oppdatert med supplerende registrering fra 2013 Reguleringsplaner som skal gjelde foran kommuneplanens arealdel. Støysoner er oppdatert med støyområder fra nyere reguleringer og støyutredninger. Fjernvarmeanlegg og konsesjonsområde for fjernvarme ihht endret konsesjonsområde i Båndlagte områder etter annet lovverk, bla. Med justering av Åkersvika naturreservat, fredning av jernbaneområdet med mer. Nye hensynssoner som har kommet inn er: Arealer som foreslås som aktuelle fortettingsområder i egen fagrapport, vises i kommuneplanen med hensynssoner for omforming. Her gis det signal om at

5 kommunen vil bruke positive virkemidler for å stimulere til fortetting med et helhetlig grep. Vi ser at enkelte soner kommer i konflikt med kommunens kulturminneplan. Disse tilfellene vil bli vurdert nærmere i høringsperioden før endelig kommuneplanforslag legges fram til sluttbehandling. Selve fortettingsrapporten er en selvstendig fagrapport som må ses som et grunnlag for de helhetlige vurderingene kommunen må ta i kommuneplanen. Hensynssoner som viser aktsomhetssoner for flom i vassdrag (NVE datasett). Hensynssoner som viser jernbanetrasekorridorene for alt. Øst og alt. Vest med nedsenket kulvert. VURDERING: I lys av målene for befolkningsøkning og boligbygging, vil arealer som er avsatt til utbyggingsformål i planforslaget i utgangspunktet dekke behovet i planperioden. Samtidig vet vi at realisering av utbyggingspotensialet i mange områder kan ta lang tid. Det ligger fortsatt en usikkerhet knyttet til arealer som er båndlagt av utredningskorridorer for jernbanen og for næringsarealer hvor utvikling er satt på vent på grunn av usikkerhet knyttet til flom i Flagstadelva. I tillegg har kommunen behov for en variert boligutbygging ikke minst er det viktig å kunne tilby boliger som vil tiltrekke seg familier som i dag er bosatt i andre regioner som Oslo. For Hamarregionen er det særdeles viktig at det kommer tilflytting fra andre deler av landet, og for Hamar at befolkningsveksten også kommer fra andre steder en de omkringliggende kommuner. Konsekvenser av planforslaget er beskrevet i dokumentet «planbeskrivelse med konsekvensvurdering». Her framgår bl.a. vurderinger i forhold til jordvern (kap 4) og i forhold til Naturmangfoldlovens bestemmelser (kap 5). Planforslaget bygger i hovedsak opp under nasjonale, regionale og lokale føringer om samordnet areal- og transportplanlegging, med fortetting og styrking av etablerte tettsteder. Tett arealbruk gir gjennomsnittlig kortere avstander og reiselengder mellom forskjellige funksjoner i by- eller tettstedstrukturen enn spredt arealbruk. Dette gjør det mulig og attraktivt for flere å gå eller sykle. Tett arealbruk gir også mulighet for et bedre kollektivtilbud, ved at det er enklere og rimeligere å betjene flere godt med kollektivtransport. Planforslaget ivaretar i noe mindre grad nasjonale og regionale mål om jordvern. Dette må ses i lys av dagens kommunestruktur og at det oppleves at Hamar kommune har spesielle utfordringer med å få dekket behovet for familieboliger (enebolig, rekkehus) og areal for type B-næringer (regional storvarehandel) innenfor kommunegrensene. Kvalitetssikring av planforslaget Stram tidsplan gjør at det er blitt litt liten tid til kvalitetssikring av planforslaget. Bl.a. ser vi at noen hensynssoner må oppdateres, bl.a. verneområder, og at viktige stier og løyper kommer dårlig fram i plankartet. Det foreslås derfor at rådmannen gis fullmakt til å sørge for tilstrekkelig kvalitetssikring og evt mindre supplering/justering av plandokumentene før de sendes på høring.

6 KONSEKVENSER FOR BARN OG UNGE: Nedbygging av grønnstruktur og friområder til fordel for boligområder eller offentlige formål som skole og barnehage kan ha negative konsekvenser for barn og unges muligheter til lek og rekreasjon. Planforslaget innebærer omdisponering av friområder til skole/barnehage (ved Rollsløkken skole, Ingeberg barnehage og mulig ny barnehagetomt på Ridabu sør). Totalt sett tror vi ikke dette vil gi vesentlig negative konsekvenser for barn og unge i de aktuelle tilfellene. For Klukhagan tror vi også at forslaget som legges fram ivaretar barn og unges interesser, og gir mulighet for at mange nye familier kan bo nært et større naturområde samtidig som de som allerede bor nær området vil oppleve at den viktigste delen av nærmiljøet og kvalitetene der bevares. Planforslaget legger opp til et utbyggingsmønster som gjør at flest mulig kan gå og sykle eller kjøre buss til daglige gjøremål, og dette vurderes positivt for barn og unge. Det er avsatt areal til skole og barnehageformål som vil tilrettelegge for barn og ungdoms lek og læring. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER: Kommuneplanens arealdel er juridisk bindende. Arealdelen av kommuneplanen kan innebære rådighetsinnskrenkninger for grunneierne. Hovedregelen er at grunneiere ikke har krav på erstatning som følge av arealbruksendringer i kommuneplanens arealdel. I visse tilfeller kan grunneiere ha rett til å kreve innløsning av arealer. Plan- og bygningslovens 15-1 handler om dette: 15 1 Grunneierens rett til å kreve innløsning ved kommuneplanens arealdel Blir ubebygd eiendom eller større del av slik eiendom i kommuneplanens arealdel angitt som areal til offentlige trafikkområder, offentlige friområder, fellesområder, fornyelsesområder eller til statens, fylkets og kommunens bygninger og grav- og urnelunder, og eiendommen innen fire år ikke blir regulert eller angitt til annet formål i arealdelen, kan grunneieren eller festeren kreve erstatning etter skjønn, eller at ekspropriasjon straks blir foretatt, hvis båndleggingen medfører at eiendommen ikke lenger kan nyttes på regningssvarende måte. Er grunnen bebygd, har eieren eller festeren samme krav når bebyggelsen er fjernet. Dette er videre omtalt i Lovkommentar til plandelen av plan- og bygningsloven 15-1 Grønnstruktur på Martodden bør være offentlig. Størstedelen av arealet er allerede kommunalt eid, mens en mindre del bør innløses. Tomt til mulig barnehageformål på Ridabu eies i hovedsak av Opplysningsvesenets fond, men festes av Hamar kommune. Øvrig areal beslaglegger noe privat skogsmark tilhørende gården Vidarshov. Dersom barnehage skal etableres må det påregnes at slikt areal innløses. Areal for tjenesteyting på Disenstranda er avsatt med tanke på sykehus. Planbestemmelsen sier at arealet tilbakeføres til næring/bybebyggelse dersom det

7 avklares at sykehus ikke er aktuelt. Dersom det konkluderes med at det skal jobbes videre med alternativ sykehustomt på Hamar, bør saken følges opp i videre arbeide med kommunedelplan for jernbanen. Klukhagan og store deler av Furuberget og Frøbergsberget er i privat eie. Det bør vurderes om kommunen skal ta initiativ til å løse ut areal gjennom kjøp eller makeskifte. Områdene er intensivt brukt i friluftslivssammenheng og det kan være utfordrende å drive områdene som landbrukseiendom. Det er trolig mulighet for statlig tilskudd til sikring av friluftslivsområdene fordi de er del av sammenhengende grønnstruktur av regional verdi. Det er før øvrig ikke foreslått endret status for de større markaområdene ved denne revideringen (LNF-områder). Bjørn Gudbjørgsrud