Grane kommune. Møtebok. Side 1 av 36. Møtested: Laksforsen Turist Café. Møtedato: Møte i Kommunestyret. Møtetid: 10:00 13:00

Transkript

1 Grane kommune Side 1 av 36 Møtebok Møte i Kommunestyret Møtedato: Møtetid: 10:00 13:00 Møtested: Laksforsen Turist Café Møteleder Ordfører Bjørn Ivar Lamo Møteinnkalling (kunngjøring) 11. desember 2013 Fraværende representanter Tor Stabbforsmo, Oddvar Aaslid Møtende vararepresentanter Tormod Thuseth, Kim Johnny Fløtnes Til stede Andre som møtte Ledergruppen Saksnummer 043/13-052/13 Merknader til protokollen Innkalling og saksliste godkjent Underskrifter

2 Side 2 av 36 Møtebok Sak nr. Sakstittel 043/13 Møteplaner Formannskapet, Administrasjonsutvalget, Kommunestyret og Fondsstyret 044/13 Startlån til videreformidling 045/13 Valg av styrerepresentanter til Helgeland Friluftsråd 046/13 Prioritering av søknader om spillemidler 047/13 Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper 048/13 Legevaktavtale - Utredning 049/13 Ny revisjonsordning for Grane kommune 050/13 Renovasjonsgebyr for /13 Budsjettreguleringer /13 Budsjett Grane kommune Økonomiplan Til Innkalling og saksliste: Godkjent Det er ønsket at trykte vedlegg også blir tilgjengelig på hjemmesiden. Svar: Dette er allerede planlagt at skal komme med fra 2014.

3 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato Side 3 av 36 FE- 13/371 13/3939 Inger Lise Fløtnes Saksnummer Utvalg Møtedato 043/13 Kommunestyret Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret pkt. Møteplaner Formannskapet, Administrasjonsutvalget, Kommunestyret og Fondsstyret Sammendrag: Forslag til møteplan: Formannskapet Fondsstyret (Vefsna) Kommunestyret *) *) Møtestart kl Møtestart kl Møtestart kl *) = Dagmøte Administrasjonsutvalget: Ved behov Rådmannens innstilling:

4 Side 4 av Kommunestyret Behandling: KS-043/13 Vedtak: Møteplan 2014: Formannskapet Fondsstyret (Vefsna) Kommunestyret *) *) Møtestart kl Møtestart kl Møtestart kl *) = Dagmøte Administrasjonsutvalget: Ved behov

5 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato Side 5 av 36 FE /28 13/3506 Henny Hagerup Nilssen Saksnummer Utvalg Møtedato 073/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret pkt. Startlån til videreformidling Sammendrag: Etter søknad har Grane kommune mottatt bevilgning på kr ,- fra Husbanken i form av startlån til videretildeling. Lånet gis med flytende rente som serielån med totalt 20 års løpetid. Kommunen kan be om fastrente. Startlån skal bidra til at svakerestilte grupper skal kunne etablere seg i egen bolig. Det er en økonomisk behovsprøvd låneordning som skal gis til husstander som har problemer med å oppnå full finansiering i det private kredittmarked på grunn av lav inntekt og/eller manglende egenkapital. Startlån kan også benyttes til å refinansiere annen type gjeld der bruker har kommet i en vanskelig økonomisk situasjon, forutsatt at det finnes rest-sikkerhet i bolig. Startlån kan være et godt virkemiddel for å øke gjennomstrømming i kommunale boliger. Det vurderes også å være et virkemiddel for å få effekt av bolystsatsingen i Grane kommune. Det er også et viktig virkemiddel for å opprettholde folkemengden i kommunen, og spesielt få unge barnefamilier til å bli i kommunen. Bankene har skjerpet sitt krav om 15 % egenkapital, det er dermed flere som har behov for startlån for å kunne kjøpe egen bolig. Grane kommune har en saldo på kr på vår Startlånkonto. Av dette er det gitt forhåndsgodkjenninger som ikke er utbetalt på kr Forhåndsgodkjenninger gis der det ikke foreligger noen konkret bolig å by på. Det er imidlertid viktig at finansiering er på plass før det kan bys på bolig. En forhåndsgodkjenning blir trukket tilbake etter 6 måneder, og det må søkes på nytt om denne godkjenningen. Grane kommune har ikke tidligere i 2013 søkt Husbanken om startlån. At det er bevilget så vidt lite beløp fra Husbanken nå, er fordi også Husbanken har brukt opp sine midler for inneværende år. Det må derfor søkes på ny i februar Vurdering: Startlån er, nest etter bostøtten, det viktigste boligsosiale virkemiddel for å gi vanskeligstilte mulighet til å etablere seg i egne boliger. Det kan gi bedre gjennomstrømming i kommunale boliger. Egen bolig er dessuten ofte viktig i en rehabiliteringsprosess. Videre kan det være et godt virkemiddel for å få barnefamilier til å bli i kommunen.

6 Rådmannens innstilling: Grane kommune tar opp lån fra Husbanken med kr ,- som skal benyttes til videretildeling av startlån. Lånet nedbetales over 20 år. Side 6 av Formannskapet Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-073/13 Vedtak: Grane kommune tar opp lån fra Husbanken med kr ,- som skal benyttes til videretildeling av startlån. Lånet nedbetales over 20 år Kommunestyret Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. KS-044/13 Vedtak: Grane kommune tar opp lån fra Husbanken med kr ,- som skal benyttes til videretildeling av startlån. Lånet nedbetales over 20 år.

7 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato Side 7 av 36 FA-G10 12/301 13/4094 Rune Stabbforsmo Saksnummer Utvalg Møtedato 045/13 Kommunestyret Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret pkt. Valg av styrerepresentanter til Helgeland Friluftsråd Utrykte saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 8 I Helgeland Friluftsråd v/ Prosjektleder Kristian Helgesen Oppnevnelse av styremedlemmer til Helgeland Friluftsråd Trykte vedlegg: Vedtekter for Helgeland Friluftsråd. Sammendrag: Kommunestyret gjorde i møte 16. oktober 2013, sak 34/13, vedtak om at Grane kommune skal inngå permanent medlemskap i Helgeland Friluftsråd. Kommunene Vefsn, Alstahaug, Leirfjord og Herøy kommuner har også gjort vedtak om permanent medlemskap og dermed går Helgeland friluftsråd fra prosjekt til permanent drift fra og med Vurdering: I vedtektene for friluftrådet går det fram av 6 at styret skal bestå av ett medlem med vararepresentant fra hver deltakerkommune. I styret skal begge kjønn være representert i samsvar med Kommunelovens bestemmelser. Bjørn Ivar Lamo har vært Grane kommunes representant i og styreleder i interimsstyret for Helgeland Friluftsråd. Kommunestyret bes om å oppnevne en styrerepresentant og en vararepresentant til Helgeland Friluftsråd. Rådmannens innstilling: Saken fremlegges Kommunestyret uten innstilling.

8 Side 8 av Kommunestyret Behandling: Forslag fra SP: Kolbjørn Eriksen med Bjørn Ivar Lamo som vara. Forslag fra AP: Bjørn Ivar Lamo med Jenny Haugen som vara. SP trakk sitt forslag. Forslag fra AP enstemmig vedtatt. KS-045/13 Vedtak: Som styrerepresentant til Helgeland Friluftsliv velges: Bjørn Ivar Lamo, med Jenny Haugen som vara.

9 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato Side 9 av 36 FE /221 13/4085 Rune Stabbforsmo Saksnummer Utvalg Møtedato 046/13 Kommunestyret Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret pkt. Prioritering av søknader om spillemidler Sammendrag: For å fremme søknad om spillemidler stiller Kulturdepartementet krav til kommunene om en plan for fysisk aktivitet og naturopplevelse. Denne planen inneholder lister over planlagte anlegg i planperioden. Kommunestyret skal foreta ei årlig prioritering av søkere om spillemidler og sette opp disse i prioritert rekkefølge. Vurdering: Etter at Kommunestyret prioriterte søknadene for 2012, er søknad om spillemidler til akebakken på Stormoen imøtekommet med kr ,-. NMK Granes søknad om midler til utbedring av motorbanen i Svenningdal har i flere år blitt nedprioritert av fylkeskommunen, men fikk i år innvilget sin søknad. Arbeidet på banen er utført med forskuttering fra Grane kommune i form av et rentefritt lån, og dette lånet er nå innfridd. Søknadene om spillemidler til turkart for Lomsdal/Visten og tilrettelegging av fiskeplass ved Gammelsagmaro fikk avslag med begrunnelse om lav prioritering og manglende midler hos Nordland fylkeskommune. Grane kommune har i 2013 ikke mottatt noen nye søknader om spillemidler. Søknad om midler til turkart for Lomsdal/Visten og tilrettelegging av fiskeplass ved Gammelsagmaro fremmes på nytt for kommende søknadsrunde. Nøkkeltallene for disse anleggene er som følger: Helgeland Museum/Grane Næringsutvikling, fiskeplass ved Gammelsagmaro: Anleggskostnad: kr ,- Spillemidler: kr ,- Prosjektmidler: kr ,- Grane kommune, Lomsdal/Visten turkart: Anleggskostnad: kr ,- Spillemidler: kr ,- Dugnad: kr ,- Egenkapital: kr ,- Søknadene har tidligere vært behandlet i både Idrettsrådet og Komite for oppvekst og kultur (sak 12/12), uten at noen hadde innsigelser til disse.

10 Side 10 av 36 Rådmannens innstilling: Grane kommune prioriterer søknad om spillemidler i 2014 slik: 1. Helgeland Museum/Grane Næringsutvikling, fiskeplass ved Gammelsagmaro. 2. Grane kommune, Lomsdal/Visten turkart Kommunestyret Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. KS-046/13 Vedtak: Grane kommune prioriterer søknad om spillemidler i 2014 slik: 1. Helgeland Museum/Grane Næringsutvikling, fiskeplass ved Gammelsagmaro. 2. Grane kommune, Lomsdal/Visten turkart.

11 Side 11 av 36 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato FE- 13/334 13/4147 Torgar Eggen Saksnummer Utvalg Møtedato 047/13 Kommunestyret Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret pkt Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper Trykte vedlegg: Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper i Grane kommune Sammendrag: Miljøverndepartementet inviterte tidligere i år til en ny forsøksordning for perioden med adgang for kommunene til å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring gjennom arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Ordningen skulle opprinnelig begrenses til 40 kommuner. Regjeringen har nå besluttet å iverksette forsøksordningen. Ordningen utvides i tillegg slik at den omfatter alle kommunene som hadde meldt sin interesse for å delta. Ordningen er utarbeidet som et forsøk etter forsøksloven. Departementet har utarbeidet en standardisert forskrift som gir nærmere bestemmelser for forsøket, herunder om planprosessen kommunen må gjennomføre og hvilke begrensninger og hensyn som gjelder for anlegging av løypene. Forskriften følger vedlagt. For at kommunene skal kunne delta i forsøksordningen, må kommunestyret vedta forskriften og sende den til Kommunal- og regionaldepartementet for stadfesting. Departementet vil stadfeste forskriftene fortløpende etter hvert som de kommer inn. Siste frist for innsending av forskriften for stadfesting, og derved for å anses som deltaker i forsøksordningen, er 1. april Kommunen kan starte planprosessen for etablering av løyper før forskriften er stadfestet, dersom den ønsker det. Kommunen kan imidlertid ikke treffe planvedtak om snøscooterløyper eller andre vedtak forskriften gir hjemmel for før forskriften er stadfestet. Miljødirektoratet vil sørge for nærmere oppfølging av forsøksprosjektet, herunder veiledning om gjennomføring av forsøket. Veiledning og praktisk informasjon vil samles på nettstedet

12 Side 12 av 36 Rådmannens innstilling: Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper i Grane kommune vedtas, med hjemmel i lov om forsøk i offentlig forvaltning 3 og Kommunestyret Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. KS-047/13 Vedtak: Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper i Grane kommune vedtas, med hjemmel i lov om forsøk i offentlig forvaltning 3 og 5.

13 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato Side 13 av 36 FE-G21 07/325 13/4084 Tanja Pedersen Saksnummer Utvalg Møtedato 086/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret pkt. Legevaktavtale - Utredning Vedlegg: Arkivsak: 07/325 - For å gi ytterligere informasjon i denne saken. Sammendrag: Fremtidig legevaktordning i Grane kommune. Bakgrunn: Med bakgrunn i et ønske om, og et behov for, å utrede vår ressursbruk relatert til vår legetjeneste legger jeg som helse- og omsorgssjef frem et forslag om utredning av felles legevaktordning med Vefsn kommune. Ønsket er stilet fra noen av kommunens politikere, samt av vår avdeling innen helse og omsorg har økonomiske utfordringer som stiller krav til at vi nøye vurderer hvordan vi disponerer våre midler. Det er også bedt om et prinsippvedtak fra Vefsn kommune før en starter en eventuell utredning rundt det aktuelle. Faktiske opplysninger: Kommunene har ansvar for å organisere en legevaktordning som sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp hele døgnet, herunder: - Diagnostisering og behandling av akuttmedisinske tilstander - Sørge for henvisning ved behov - Vurdere, gi råd og veilede ved henvendelse om øyeblikkelig hjelp Legevakten skal sikre alle som oppholder seg i kommunen trygg behandling for tilstander som krever rask behandling av lege i situasjoner og på tider der fastlegen ikke kan benyttes. Legevaktsarbeidet i de norske kommunene er i stadig endring, og det er få kommuner i dag som ikke er med i et interkommunalt samarbeid om legevakt. Vansker med å rekruttere leger til distriktene er en av årsakene til at slike ordninger har kommet i stand, fordi en kommunal legevakt er sårbar og fører til stor vaktbelastning for legene. Vaktene kommer også i tillegg til vanlig arbeidstid i 100 % stilling. Det stilles også større krav til kompetanse og faglig standard, medisinsk utstyr, hjelpepersonell og utrykningsbil.

14 Side 14 av 36 Dagens legevaktsituasjon i Grane kommune: Legetjenesten i Grane kommune er organisert i henhold til fastelegeordningen, med legekontor på Trofors. Kommunen har 2 legehjemler og 1 turnuslege. Det er i dag et samarbeid med Hattfjelldal kommune om felles legevaktstjeneste. De har de samme ressursene som vårt legekontor, og det er derfor en 6 delt vaktturnus. Legene er alene på vakt. Turnuslegene har lege i bakvakt på sine vakter. Vakt på hverdager starter kl: 15:30 og varer til kl: 08:00 neste morgen. (16,5 timer). Helgevakt starter fredag kl: 15:30 og varer til påfølgende mandag kl: (64,5 timer). Dagens fastlegeordningen har gitt muligheter til tett oppfølging av kronisk syke samt å drive forebyggende helsearbeid. Dette har medført en reduksjon av behovet for legevakttjeneste, og er en faktor som må ses i sammenheng når en vurderer alternative løsninger for interkommunalt samarbeid. Grane er et relativt stort legevaktdistrikt når det gjelder geografi, men med et lite befolkningsgrunnlag. Kommunen sikter i mot en felles interkommunal løsning der AMK ved Helgelanssykehuset HF, avd. Sandnessjøen fungerer som legevaktsentral og tar i mot henvendelser og foretar prioriteringer. I dette samarbeidet er flere kommuner involvert og er en løsning som kommer i tillegg til ordinær legevakt. Ambulansetjenesten: Ambulansetjenesten er en viktig samarbeidspartner for legevakttjenesten. Moderne ambulansekjøretøy med avansert medisinsk utstyr, personell med høy kompetanse (fagbrev) samt trening i akuttmedisinske situasjoner er viktig på et skadested. I Grane kommune bor det ca innbyggere. Hovedtyngden av innbyggerne bor i kommunesentret Trofors. Øvrig befolkning bor i og omkring de mindre bygdesentrene Grane, Svenningdal, Fiplingdal og Majavatn. Grane ambulanse: Ambulansestasjonen i Grane ligger naturlig nok på Trofors. Ambulansen ble plassert her så sent som i Primært på grunn av E6. Graneambulansen kjører ca. 260 turer i året og har et nært samarbeid med ambulansene i Hattfjelldal og Mosjøen. Personellet som er bosatt i Grane har stasjonsvakt til 09:00 til 15:30 på hverdager. På kveld/nattestid og i helger har personellet hjemmevakt. Sentrale og lokale utviklingstrekk: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin mener at landet bør organiseres i legevaktdistrikt som hver omfatter ca innbyggere. Dette er nødvendig for å tilfredsstille krav til medisinsk og organisatorisk trygghet. Rapporten er hjelpa nærmest Forslag til Nasjonal handlingsplan for legevakt sier at Ingen legevaktlege skal arbeide aleine, hverken inne på legevakta, i sjukebesøk eller ved utrykning. Legen skal ha tilgang til transport (legevaktbil med medisinsk og annet relevant utstyr, registrert som utrykningskjøretøy) med sjåfør med relevant utdanning, for utrykningar og sjukebesøk. I denne rapporten blir morgendagens legevakt beskrevet. Slik som legevaktsordningen drives i Grane i dag, vil en ikke kunne oppfylle de kravene som vil stilles framover.

15 Side 15 av 36 Kommunal legevakt skal være et moderne, faglig kompetent, effektivt og profesjonelt medisinsk nødhjelpstilbud, samtidig som det også skal være en trygg og sikker arbeidsplass. Samhandlingsreformen har økt bevisstheten rundt samarbeid over kommunegrensene. Rapporten... er hjelpa nærmast! Forslag til Nasjonal handlingsplan for legevakt inneholder blant annet følgende retningslinjer: Legevaktdistriktet skal ha godt utstyrt legevaktstasjon i eigne lokale med legar i tilstadevakt saman med anna helsepersonell. Nasjonal kompetansesenter for legevaktmedisin kjem med forslag om krav til grunnkompetanse for legar og anna helsepersonell som arbeider i legevakt. Dei aller fleste legevaktdistrikta er i dag etter Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin si meining for små til å gje kvalitetsmessige gode nok medisinske tenester i framtida. Dei kan óg vere for små til å møte framtidas krav til offentlege organisasjonar, stabile og akseptable vaktordningar og kompetente administrative og faglege støttefunksjonar». Vurdering: I vurderingen er det lagt vekt på medisinsk-faglig kompetanse og kvalitet, trygghet for pasientene, arbeidsmiljø og rekruttering. Dagens legevaktsordning har så langt gitt et godt tilbud til kommunens innbyggere, men medfører en relativt stor vaktbelastning med mange timer beredskapsarbeid for legen. Det kan oppleves lite attraktivt å gå hyppige vakter i små vaktdistrikt fordi det gir mange timers vaktberedskap i tillegg til ordinær arbeidstid, og fordi legen jobber alene på vakt uten hjelpepersonell, noe som kan skape belastninger og utrygghet både for lege og pasienter. Større vaktdistrikt gir romsligere vaktturnus og sjeldnere legevakt. Dette bidrar positivt til å gjøre en mindre sårbar og mer attraktiv for dem som ikke ønsker en tung vaktbelastning. Videre vil en del av det utredningsarbeidet vi ønsker å få en oversikt over, være relatert til behovet for leger i vår kommune. Vi har i dag høyere legedekning pr. innbygger enn landsgjennomsnittet. Det er interessant å se på om vi kan ha mulighet til å redusere på bemanningen hvis vi inngår i et større legevaktsamarbeid. I dagens ordning hvor vi har samarbeid med Hattfjelldal vil en reduksjon i antall legestillinger gjøre oss mer sårbar. Både selve systemet fordi det er få leger som deler legevakt, men også med tanke på rekruttering fordi vaktbelastningen er/blir relativt stor. Hvis muligheten for å redusere på antall legestillinger viser seg å være tilstede, vil dette kunne få positive økonomiske konsekvenser. Både lønn og hjelpetjenester kan da reduseres. Dette må ses opp i mot mulig inntjening på den enkelte lege og vil naturlig være en del av utredningsarbeidet. Hvis en går inn i et større samarbeid om legevakt vil de positive konsekvensene kunne bli: - Bemannet legevakt for pasientbehandling - Legevaktsentral (finnes også i dag Helgelandssykehuset) - Administrasjon og kvalitetssikring - Samarbeidsutvalg - Godt fagmiljø og faglig oppdatering - Avansert medisinsk utstyr og tilgjengelige laboratorietjenester - Tilstrekkelig mengde akuttmedisinske situasjoner - Hjelpepersonell på vakt Dette betyr sikkerhet både for lege og pasient og trygg arbeidsplass. De negative konsekvensene av et større samarbeid vil kunne være at en har mindre kjennskap til pasientene. Videre vil et større geografisk område som dekkes av en legevakt kunne være mer sårbar med tanke på situasjoner som krever øyeblikkelig hjelp. Her må det gjøres et godt utredningsarbeid som sikrer at ingen innbyggere i vår kommune skal få et dårligere tilbud enn dagens situasjon er. Det har vært pekt på muligheten for at store geografiske områder kan bli sårbare ved å slå sammen legevaktsdistrikt. Sikkerheten for våre brukere vil bli vektlagt når en starter utredningsarbeidet.

16 Side 16 av 36 Det bes om at det i vurderingen legges vekt på følgende kriterier: 1. Medisinskfaglig kompetanse og kvalitetssikring For å ha tilstrekkelig ressurstilgang, bemanning og kompetanse, må legevakta være av et visst omfang. Dette er viktig for å ha tilgjengelig medisinsk utstyr, laboratorieutstyr/laboratorietjenester, hjelpepersonell, administrasjon og journalsystem, samt at en må ha en viss mengde akuttmedisinske situasjoner så helsepersonellet er godt nok trent for å kunne ta hånd om de akuttmedisinske situasjonene som kan oppstå på vakt. 2. Trygghet for pasientene Det kan gi trygghet å være nært et sykehus når en akuttmedisinsk tilstand oppstår. Legevakten i Vefsn vil ligge vegg i vegg med VLMS (Vefsn lokalmedisinske senter) og Helgelandssykehuset HF. Selv om Grane kommune er en relativ stor geografisk kommune håper vi at bruk av ambulansetjenesten på Trofors være en sikkerhet for å komme seg til lokalsykehuset i Mosjøen i rimelig tid. Ambulansetjenesten er helsevesenets forlengede arm i distriktene. Ambulansepersonellet er også godt trent på akuttmedisinske situasjoner. 3. Arbeidsmiljøet for legene Godt og trygt arbeidsmiljø for legevaktlege og hjelpepersonell er viktig. Det anbefales ikke at legevaktlege skal arbeide alene. Det finnes en del tilfeller av trusler og vold på vakt, og dette utgjør en sikkerhetsrisiko både for lege og andre pasienter. 4. Rekruttering og stabilisering av leger Ved å delta i et større legevaktsamarbeid vil legene både bli en del av et større fagmiljø, noe som er positivt, og de vil få mindre vaktbelastning. Erfaringer viser at det kan være problemer med rekruttering i mindre legevaktdistrikt med stor vaktbelastning, som kommer i tillegg til 100 % stilling. Oppsummering: Viser til innledende bakgrunn og ønske om å utrede et mulig samarbeid med Vefsn kommune angående legevakt. Vi har i dag en ordning som fungerer tilfredsstillende, men sett i lys av fremtidens krav til legevakt er det et ønske å se på alternative løsninger. Utredningen kan også begrunnes i en mulighet for ressursbesparelser. I tillegg har Vefsn kommune bedt om et politisk prinsippvedtak som sikrer at vårt arbeid kan føre frem til reelle forhandlinger hvis det viser seg å være en gjensidig gunstig ordning. Avdeling for helse og omsorg ber derfor om politisk aksept for at dette arbeidet settes i verk, og at en mulig alternativ løsning som innebærer et samarbeid med Vefsn kommune angående legevakt kan være realistisk. Viser også til tilsvarende utredningsarbeid som ble gjort i 2007, da med Arve Opsjøn som saksbehandler. Legger ved arkivsak: 07/325 som vedlegg for å gi ytterligere informasjon i denne saken. Rådmannens innstilling:

17 Side 17 av Formannskapet Behandling: Forslag fra Kolbjørn Eriksen: Det gis tilslutning til at det igangsettes forhandlinger med sikte på å etablere legevaktsordning med Vefsn kommune. Eventuelt framforhandlet avtaledokument framlegges til politisk behandling i løpet av første halvår Enstemmig vedtatt: FS-086/13 Vedtak: Det gis tilslutning til at det igangsettes forhandlinger med sikte på å etablere legevaktsordning med Vefsn kommune. Eventuelt framforhandlet avtaledokument framlegges til politisk behandling i løpet av første halvår Kommunestyret Behandling: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS-048/13 Vedtak: Det gis tilslutning til at det igangsettes forhandlinger med sikte på å etablere legevaktsordning med Vefsn kommune. Eventuelt framforhandlet avtaledokument framlegges til politisk behandling i løpet av første halvår 2014.

18 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato Side 18 av 36 FE- 13/363 13/4165 Inger Lise Fløtnes Saksnummer Utvalg Møtedato 049/13 Kommunestyret Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret pkt. Ny revisjonsordning for Grane kommune Sammendrag: 1. Bakgrunn for saken Flere revisjonsenheter i Nordlands-området tok selv initiativet sommeren/høsten 2011 til å få vurdert en sammenslåing av revisjonsenheter med bakgrunn i at en større revisjonsenhet vil gi følgende fordeler: - bedre faglig revisjon (bl.a. ved kvalitetssikring, gjennom et større faglig miljø, spisskompetanse mv) - effektivisere regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon - utnytte ressursene bedre - mindre sårbar ved vakanser mv - lettere rekruttering - større enheter gir større/klarere habilitet I tiden etter dette initiativet ble det avklart at det for følgende tre revisjonsvirksomheter var stor interesse for en sammenslåing: - Ytre Helgeland Kommunerevisjon, som betjener kommunene: Alstadhaug, Dønna, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Rødøy, Træna - Indre Helgeland Kommunerevisjon, som betjener kommunene: Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Nesna, Rana, Vefsn - Salten Kommunerevisjon IKS, som betjener kommunene: Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Saltdal, Steigen, Sørfold Med dette som utgangspunkt ble det gjennomført en del forberedende arbeid av representanter fra ledelse og ansatte i de tre revisjonsenhetene samt fra de tre kontrollutvalgssekretærene som dekker de samme områdene. I dette arbeidet ble struktur for den videre prosess lagt og i tillegg innvilget Fylkesmannen i Nordland skjønnsmidler på kr ,- til dekning av utgifter for kjøp av ekstern kompetanse i det videre prosjektarbeid. Høsten 2012 ble det etablert en arbeidsgruppe og en styringsgruppe for det videre arbeidet. Arbeidsgruppen bestod av en representant fra ledelsen og en representant fra de ansatte i hver av de tre revisjonsvirksomhetene til sammen 6 medlemmer. Arbeidsgruppens mandat var å utarbeide en rapport som grunnlag for det videre arbeide med ny revisjonsordning.

19 Side 19 av 36 Styringsgruppen tre medlemmer bestod av styrelederne i de tre revisjonsvirksomhetene. Styringsgruppens mandat var å legge premissene for det videre arbeid samt disponere skjønnsmidlene. De tre kontrollutvalgssekretærene bidrog med praktisk bistand til arbeids- og styringsgruppe. 2. Status i saken Arbeidsgruppen har nå avlevert rapporten «Rapport Nordland Revisjon grunnlag for etablering» (jfr. vedlagte rapport) som danner grunnlaget for det videre arbeidet med en ny revisjonsordning for de kommunene som i dag er tilsluttet ovennevnte tre revisjonsselskaper. Rapporten er oppsummert under «Sammendrag» side 6, og for øvrig avsluttes kapitlene 2-7 med arbeidsgruppens oppsummering og anbefaling. Rapportens kapittel 4 gir en del informasjon om dagens revisjonsordninger, men noen forhold ved Ytre Helgeland kommunerevisjon bør nevnes i tillegg: For det første så utfører denne revisjonsenheten ikke forvaltningsrevisjoner. Dermed får de 7 eierkommunene per i dag ikke et revisjonstilbud i samsvar med lovkrav om forvaltningsrevisjon. Et annet moment som må nevnes er at Ytre Helgeland kommunerevisjon ikke har egen oppdragsansvarlig revisor. Virksomheten tilfredsstiller dermed ikke revisjonsforskriftens krav til revisors kvalifikasjoner ( 11). Salten kommunerevisjon har etter egen avtale fungert som oppdragsansvarlig revisor for Ytre Helgeland våren / sommeren I en tidlig fase av rapportutarbeidelsen, oversendte arbeidsgruppen en spørreundersøkelse til ordførerne, kontrollutvalgslederne og rådmennene i alle de 22 kommunene som betjenes av de tre revisjonsvirksomhetene dette som en test på om prosjektets intensjoner kan være sammenfallende med de forventninger som sentrale representanter i kommunens egenkontroll har i forhold til en revisjonsenhet. Undersøkelsen viste at det blant de som besvarte undersøkelsen uttrykkes en klar forventning til at en felles revisjonsordning for Nordland vil medføre en styrket revisjon (jfr. vedlagte rapport, kapittel 3). Grunnlaget som er presentert i vedlagte rapport - inklusive resultatet fra ovennevnte spørreundersøkelse ble vurdert av styringsgruppen som svært oppløftende i forhold til intensjonene og mulighetene som ble lagt til grunn for en sammenslått revisjonsenhet. Som ledd i kvalitetssikring av den videre prosess for en sammenslåing, valgte derfor styringsgruppen å oversende arbeidsgruppens rapport for høring til de samme representanter for de 22 aktuelle kommunene som mottok ovennevnte spørreundersøkelse. Høringsuttalelsene som ble mottatt er innarbeidet som vedlegg i rapporten, og det ble belyst momenter som det videre arbeid vil utrede nærmere, herunder bl.a.: - økonomisk synergieffekt bør være i størrelsesorden 15-20% (rådmann Bodø) - gevinst mht effektivitet og økonomi bør skje innen 3 år (rådmann Rana + flere) - fordelingen av revisjonsutgiftene må bearbeides (flere) - selskapsformen IKS er egnet/anbefales (flere) De ansattes interesser i de tre revisjonsvirksomhetene er så langt ivaretatt fra prosjektets side ved at de har hatt likt antall representanter i arbeidsgruppen som ledelsen. De ansatte og ansattes tillitsvalgte er også gitt muligheten til å avgi høringsuttalelse til arbeidsgruppens rapport. Det forutsettes at de ansatte også i den videre prosess deltar aktivt. Det forutsettes videre at arbeidsgiverpliktene som de tre revisjonsselskapene har gjennom hele prosessen overfor sine ansatte ivaretas (jfr. også rapportens kap. 6)

20 Side 20 av Den videre prosess Styringsgruppen har vurdert at arbeidsgruppens rapport - og uttalelsene knyttet til denne - har gitt så vidt positive tilbakemeldinger i forhold til intensjonene for en sammenslåing at det er forsvarlig ressursbruk å føre saken videre frem til endelig avgjørelse. Prosjektet legger opp til en todelt behandling av spørsmålet om ny revisjon. Først denne saken til kontrollutvalg og kommunestyre med vurdering av innholdet i den nye revisjonsordningen som er beskrevet i rapporten. Deretter, og forutsatt tilstrekkelig oppslutning blant de 22 involverte kommunene, en sak med selskapsetablering og vedtak av selskapsavtale og eieravtale. Skjematisk vil de to sakene inneholde følgende elementer: «Trinn 1»: Ny revisjonsordning Vedtak om - Ønske om å inngå i en ny revisjonsordning - Oppnevning av interimsstyre - Mandat og rammer for interimsstyret. «Trinn 2»: Selskapsetablering Vedtak om - Selskapsavtale (lovpålagt) - Eieravtale (frivillig) - Avslutning av eksisterende selskaper Styringsgruppen legger opp til en politisk prosess der vedtak i Trinn 1 fattes høsten 2013, og videre at vedtak i Trinn 2 fattes våren Vedr. trinn 1 i den videre prosess Som nevnt ovenfor mener styringsgruppen at det nå med grunnlag i vedlagte rapport og høringsuttalelser - foreligger et meget godt grunnlag for å starte politisk behandling med siktemål å gjennomføre sammenslåing av de tre revisjonsvirksomhetene. Medlemmene i styringsgruppen som har vært i virksomhet frem til nå, har sagt seg villig til å fortsette det videre arbeide i form av et interimsstyre dersom dette er ønskelig fra kommunestyrene - disse er: - Einar Martin Nordnes, styreleder Ytre Helgeland Kommunerevisjon - Johnny Dahlmo, styreleder Indre Helgeland Kommunerevisjon - Johan Bakke, styreleder Salten Kommunerevisjon IKS. I tillegg bør det åpnes opp for deltakelse i interimsstyret med en representant som er valgt av og blant de ansatte. Som grunnlag for å invitere kommunestyrene til et endelig vedtak om etablering av ny revisjonsordning, er det hensiktsmessig at det til behandlingen i Trinn II blir utarbeidet et prospekt som omhandler det nødvendige beslutningsgrunnlaget og den nødvendige informasjon forøvrig, herunder bl.a.: - Utkast til selskapsavtale. Selskapsavtale er lovpålagt og skal bl.a. inneholde selskapets formål, deltagere, eierandel, innskuddsplikt og styrende organer. - Utkast til eieravtale. Eieravtale er frivillig og kan bl.a. inneholde strategi for eierskapet, håndtering av uenighet, forpliktelser/ambisjoner/mål mellom selskap og kommune, føringer for styresammensetning, retningslinjer for opptak av nye kommuner m.v. - Avslutning av eksisterende selskaper. Herunder praktiske handlinger for avslutning av de eksisterende revisjonsvirksomhetene, men også de praktiske handlingene som må gjennomføres for iverksettelse av operativ drift i den nyetablerte revisjonsvirksomheten.

21 Side 21 av 36 - Forberedende drifts-, investerings-, balanse- og likviditetsbudsjett. De forberedende budsjettene vil bl.a. vise virksomhetens samlede utgifter og kapitalbehov samt fordelingen av disse mellom kommunene ved oppstart. Når de styrende organer er på plass i den nye revisjonsordningen, må disse på selvstendig grunnlag utarbeide virksomhetens planer og budsjetter, herunder bl.a. sikre at krav og mål fra eierne innarbeides. 5. Saksbehandlingen vedrørende ny revisjonsordning Normalt fremmes en sak for kommunestyret med bakgrunn i utredning fra rådmannen og innstilling fra formannskapet. For avgjørelser som vedrører kommunens revisjonsordning, har lovgiver gitt særskilte behandlingsregler ved at saken fremmes direkte for kommunestyret etter innstilling fra kontrollutvalget (kilde: forskrift om kontrollutvalg 16, samt kommunelov 78 nr.3). Lovgivers hensikt med denne særskilte saksbehandlingen er å hindre at administrasjonssjef (dvs. den som blir kontrollert) skal kunne påvirke endringer i ordningen med hvem som skal utføre kontrollarbeidet, ressurstilgangen for kontrollarbeidet m.v. Dersom kommunestyret mener det er nødvendig å foreta endringer i innstillingens vedtakspunkter 1 3 fra kontrollutvalget, må saken bringes tilbake til kontrollutvalget for videre utredning og ny fremleggelse med innstilling til kommunestyret. Dette vil forsinke etablering av ny revisjonsordning i og med at saken da må tilbake til alle de 22 kontrollutvalgene og kommunestyrene. Dersom kommunestyret mener det er nødvendig å avgi kommentarer til saken, kan dette gjøres i kommunestyrets møteprotokoll, eventuelt som vedtakspunkt 4 osv. i sitt vedtak. Dersom kommentarene inntar en form som endrer innholdet i vedtakspunktene 1 3, må saken tilbake til kontrollutvalget for videre prosess som omtalt ovenfor. 6. Kontrollutvalgets behandling av saken. Kontrollutvalget behandlet saken i møte den (KU-sak 026/13). Protokollen fra kommunestyrevedtak 77/13 i Rana («Ny revisjonsordning for Rana kommune») ble delt ut i møtet. Kontrollutvalget mener imidlertid at Grane kommune vil være tjent med ordningen beskrevet i Rapport Nordland Revisjon. Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: 1. Grane kommunestyre ønsker å inngå i en ny revisjonsordning slik den er beskrevet i Rapport Nordland Revisjon. 2. Til det videre arbeid med etablering av nytt revisjonsselskap oppnevnes følgende interimsstyre: 1. Styreleder Salten kommunerevisjon IKS 2. Styreleder Indre Helgeland kommunerevisjon 3. Styreleder Ytre Helgeland kommunerevisjon 4. Representant valgt av og blant de ansatte i dagens tre selskaper 3. Mandat for interimsstyret: Interimsstyrets oppgave er å få på plass de ordinære eier- og styreorganene i selskapet. Interimsstyret skal derfor utarbeide forslag til selskapsavtale og eieravtale for det nye interkommunale selskapet, i tråd med de føringer som er gitt i Rapport Nordland Revisjon. Høringsuttalelsene til rapporten oversendes interimsstyret for nærmere vurdering og bearbeiding.

22 Side 22 av 36 Forslag til selskapsavtale og eieravtale legges frem til kommunestyret for behandling. Interimsstyret vurderer selv behovet for å innhente bistand fra dagens revisjonsselskaper, eller ekstern bistand i sitt arbeid. Til finansiering av interimsstyrets arbeid nyttes restfinansiering av tilskudd fra Fylkesmannen i Nordland, ca kr Interimsstyret avvikles så snart styre for Nordland Revisjon er valgt Kommunestyret Behandling: Forslag fra Grane FrP: Nytt pkt 4 i tillegg til innstilling til vedtak fra KU: 4. Som alternativ til Nordland Revisjon ønsker kommunestyret at også to alternative revisjonsordninger utredes: - Tilslutning til annen eksisterende revisjonsordning - Videreføring av tilpasset Indre helgeland Kommunerevisjon. Utredning med innstilling av sakens tre alternative ordninger legges frem for endelig behandling i kommunestyret i løpet av våren Forslag fra AP v/ordfører: 1. Grane kommune ønsker ikke å inngå i en ny revisjonsordning slik dette er beskrevet i rapporten fra Nordland Revisjon. 2. Grane kommune sier opp sin avtale med Indre Helgeland Kommunerevisjon umiddelbart og med opphør fra Det vises til Kommuneloven 27,3. 3. Grane kommunestyre ber Kontrollutvalget om å utrede flere alternative tilknytninger til eksisterende revisjonsordninger og komme med innstilling om tilknytning til en av disse. I utredningen skal det legges vekt på at kommunen får kostnadseffektive revisjonstjenester av god kvalitet og med god leveringssikkerhet. 4. Kommunestyret ber i den forbindelse også Kontrollutvalget om å legge fram en framdriftsplan for ny revisjonsordning til neste kommunestyremøte. Det vises til Kommuneloven Ila debatten tillagt en nytt pkt 5: 5. Dette med forbehold om at de andre kommunene i Indre helgeland Kommunerevisjon vedtar oppsigelse av nåværende avtale. Avstemming: Rådmanns innstillingen med nytt pkt 4 foreslått av FrP falt med 15 mot og 2 stemmer. Forslag fra AP med nytt pkt 5 ble vedtatt med 15 mot 2 stemmer. KS-049/13 Vedtak: 1. Grane kommune ønsker ikke å inngå i en ny revisjonsordning slik dette er beskrevet i rapporten fra Nordland Revisjon. 2. Grane kommune sier opp sin avtale med Indre Helgeland Kommunerevisjon umiddelbart og med opphør fra Det vises til Kommuneloven 27,3. 3. Grane kommunestyre ber Kontrollutvalget om å utrede flere alternative tilknytninger til eksisterende revisjonsordninger og komme med innstilling om tilknytning til en av disse. I utredningen skal det legges vekt på at kommunen får kostnadseffektive revisjonstjenester av god kvalitet og med god leveringssikkerhet. 4. Kommunestyret ber i den forbindelse også Kontrollutvalget om å legge fram en framdriftsplan for ny revisjonsordning til neste kommunestyremøte. Det vises til Kommuneloven Ila debatten tillagt en nytt pkt 5: 5. Dette med forbehold om at de andre kommunene i Indre helgeland Kommunerevisjon vedtar oppsigelse av nåværende avtale.

23 Side 23 av 36

24 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato Side 24 av 36 FE /282 13/3875 Arne-Martin Husby Saksnummer Utvalg Møtedato 083/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret pkt. 1.4 Renovasjonsgebyr for 2014 Sammendrag: Søndre Helgeland Miljøverk (SHMIL) ved administrasjonen anmoder eierkommunene om politisk behandling av renovasjonsgebyrene for SHMILs målsetting er å få selvkostregnskapet mest mulig i balanse. Selskapet hadde ved årsskiftet et underskudd på kr 82,12 pr. abonnent. Selskapets administrasjon foreslår derfor å justere prisene på renovasjonsgebyret med 2,9 %. Vurdering: Grane kommune bes om å følge styrets anbefaling om å fatte følgende vedtak vedrørende fastsettelse av renovasjonsgebyr for 2014: Renovasjonsgebyr 2014 Dunkstr. Grunngebyr Volumavhengig Sum Sum gebyr eks.mva inkl. mva 80 L L L L L Grunngebyret skal dekke faste lønnskostnader, avskrivninger, renter, faste transportkostnader og andre faste kostnader. Volumgebyret skal dekke tømming av dunk og papir iht. tømmekalender. Det skal også dekke driftsmaterialer, behandlingskostnader, transport til gjenvinning, andre variable driftskostnader og statlig sluttbehandlingsavgift. Abonnement som inngår fellesløsning/dunkdelingsordning gis hver en rabatt på kr. 100,- eks. mva. Bringeabonnenter betaler 2/3 avgift av satsene for 80 l dunk (33 % rabatt). Dette utgjør kr ,- eks. mva i Hytteabonnement økes fra kr 240- til 260,- eks. mva pr.mnd. Ordningen er behovsbasert og minste beregningsgrunnlag er to tømminger (dvs.1 mnd).

25 Side 25 av 36 Gebyr for dunkbytte holdes på samme nivå som i fjor, kr. 152,- eks mva pr. bytte. Feilsorteringsgebyr for brudd på pålegg om kildesortering holdes på samme nivå som i fjor, kr 400, - eks. mva for 2 hjuls dunker (80L t.om. 390L) og kr 800,- eks. mva for 660L dunker. Feilsorteringsgebyr for 2.gangs overtredelse og utover settes til dobbel sats av første gangs gebyr. Minimumsgebyr for ulovlig hen setting av avfall på returpunkter endres fra kr 640,- til 800,- eks mva. Henviser til renovasjonsforskriften 16. Kommunestyret delegerer til SHMIL å kreve inn gebyr på vegne av kommunen, samt å vurdere ekstra omkostninger med oppryddingen. Administrasjonsgebyr er 40,- kr. pr abonnent. Det har ikke vært endringer på satsen de siste fem årene derfor har vi valgt økning i Dette trekkes fra kommunenes kommunale tillegg som innkreves av SHMIL og utbetales kommunene etter fakturering ( 3 ganger i året). Rådmannens innstilling: Grane kommune følger styrets anbefaling og fatter følgende vedtak vedrørende fastsettelse av renovasjonsgebyr for 2014: Renovasjonsgebyr 2014 Dunkstr. Grunngebyr Volumavhengig Sum Sum gebyr eks.mva inkl. mva 80 L L L L L Grunngebyret skal dekke faste lønnskostnader, avskrivninger, renter, faste transportkostnader og andre faste kostnader. Volumgebyret skal dekke tømming av dunk og papir iht. tømmekalender. Det skal også dekke driftsmaterialer, behandlingskostnader, transport til gjenvinning, andre variable driftskostnader og statlig sluttbehandlingsavgift. Abonnement som inngår fellesløsning/dunkdelingsordning gis hver en rabatt på kr. 100,- eks. mva. Bringeabonnenter betaler 2/3 avgift av satsene for 80 l dunk (33 % rabatt). Dette utgjør kr ,- eks. mva i Hytteabonnement økes fra kr 240- til 260,- eks. mva pr.mnd. Ordningen er behovsbasert og minste beregningsgrunnlag er to tømminger (dvs.1 mnd). Gebyr for dunkbytte holdes på samme nivå som i fjor, kr. 152,- eks mva pr. bytte. Feilsorteringsgebyr for brudd på pålegg om kildesortering holdes på samme nivå som i fjor, kr 400, - eks. mva for 2 hjuls dunker (80L t.om. 390L) og kr 800,- eks. mva for 660L dunker. Feilsorteringsgebyr for 2.gangs overtredelse og utover settes til dobbel sats av første gangs gebyr. Minimumsgebyr for ulovlig hen setting av avfall på returpunkter endres fra kr 640,- til 800,- eks mva. Henviser til renovasjonsforskriften 16. Kommunestyret delegerer til SHMIL å kreve inn gebyr på vegne av kommunen, samt å vurdere ekstra omkostninger med oppryddingen.

26 Side 26 av 36 Administrasjonsgebyr er 40,- kr. pr abonnent. Det har ikke vært endringer på satsen de siste fem årene derfor har vi valgt økning i Dette trekkes fra kommunenes kommunale tillegg som innkreves av SHMIL og utbetales kommunene etter fakturering ( 3 ganger i året) Formannskapet Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-083/13 Innstilling: Grane kommune følger styrets anbefaling og fatter følgende vedtak vedrørende fastsettelse av renovasjonsgebyr for 2014: Renovasjonsgebyr 2014 Dunkstr. Grunngebyr Volumavhengig Sum Sum gebyr eks.mva inkl. mva 80 L L L L L Grunngebyret skal dekke faste lønnskostnader, avskrivninger, renter, faste transportkostnader og andre faste kostnader. Volumgebyret skal dekke tømming av dunk og papir iht. tømmekalender. Det skal også dekke driftsmaterialer, behandlingskostnader, transport til gjenvinning, andre variable driftskostnader og statlig sluttbehandlingsavgift. Abonnement som inngår fellesløsning/dunkdelingsordning gis hver en rabatt på kr. 100,- eks. mva. Bringeabonnenter betaler 2/3 avgift av satsene for 80 l dunk (33 % rabatt). Dette utgjør kr ,- eks. mva i Hytteabonnement økes fra kr 240- til 260,- eks. mva pr.mnd. Ordningen er behovsbasert og minste beregningsgrunnlag er to tømminger (dvs.1 mnd). Gebyr for dunkbytte holdes på samme nivå som i fjor, kr. 152,- eks mva pr. bytte. Feilsorteringsgebyr for brudd på pålegg om kildesortering holdes på samme nivå som i fjor, kr 400, - eks. mva for 2 hjuls dunker (80L t.om. 390L) og kr 800,- eks. mva for 660L dunker. Feilsorteringsgebyr for 2.gangs overtredelse og utover settes til dobbel sats av første gangs gebyr. Minimumsgebyr for ulovlig hen setting av avfall på returpunkter endres fra kr 640,- til 800,- eks mva. Henviser til renovasjonsforskriften 16. Kommunestyret delegerer til SHMIL å kreve inn gebyr på vegne av kommunen, samt å vurdere ekstra omkostninger med oppryddingen. Administrasjonsgebyr er 40,- kr. pr abonnent. Det har ikke vært endringer på satsen de siste fem årene derfor har vi valgt økning i Dette trekkes fra kommunenes kommunale tillegg som innkreves av SHMIL og utbetales kommunene etter fakturering ( 3 ganger i året).

27 Side 27 av Kommunestyret Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. KS-050/13 Vedtak: Grane kommune følger styrets anbefaling og fatter følgende vedtak vedrørende fastsettelse av renovasjonsgebyr for 2014: Renovasjonsgebyr 2014 Dunkstr. Grunngebyr Volumavhengig Sum Sum gebyr eks.mva inkl. mva 80 L L L L L Grunngebyret skal dekke faste lønnskostnader, avskrivninger, renter, faste transportkostnader og andre faste kostnader. Volumgebyret skal dekke tømming av dunk og papir iht. tømmekalender. Det skal også dekke driftsmaterialer, behandlingskostnader, transport til gjenvinning, andre variable driftskostnader og statlig sluttbehandlingsavgift. Abonnement som inngår fellesløsning/dunkdelingsordning gis hver en rabatt på kr. 100,- eks. mva. Bringeabonnenter betaler 2/3 avgift av satsene for 80 l dunk (33 % rabatt). Dette utgjør kr ,- eks. mva i Hytteabonnement økes fra kr 240- til 260,- eks. mva pr.mnd. Ordningen er behovsbasert og minste beregningsgrunnlag er to tømminger (dvs.1 mnd). Gebyr for dunkbytte holdes på samme nivå som i fjor, kr. 152,- eks mva pr. bytte. Feilsorteringsgebyr for brudd på pålegg om kildesortering holdes på samme nivå som i fjor, kr 400, - eks. mva for 2 hjuls dunker (80L t.om. 390L) og kr 800,- eks. mva for 660L dunker. Feilsorteringsgebyr for 2.gangs overtredelse og utover settes til dobbel sats av første gangs gebyr. Minimumsgebyr for ulovlig hen setting av avfall på returpunkter endres fra kr 640,- til 800,- eks mva. Henviser til renovasjonsforskriften 16. Kommunestyret delegerer til SHMIL å kreve inn gebyr på vegne av kommunen, samt å vurdere ekstra omkostninger med oppryddingen. Administrasjonsgebyr er 40,- kr. pr abonnent. Det har ikke vært endringer på satsen de siste fem årene derfor har vi valgt økning i Dette trekkes fra kommunenes kommunale tillegg som innkreves av SHMIL og utbetales kommunene etter fakturering ( 3 ganger i året).

28 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato FE /78 13/3847 Rigmor Tverå Side 28 av 36 Saksnummer Utvalg Møtedato 084/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret pkt. Budsjettreguleringer 2013 Sammendrag: Investering: Salg av Nordlandsporten kr og Tannklinikken kr reguleres inn i budsjett, avsettes kapitalfond. Egenkapital-innskudd KLP kr reguleres inn. Låneavdrag fra Helgelandskraft AS kr ,- avsettes kapitalfond. Drift: Premieavvik 2013 KLP reguleres inn i budsjett Merforbruk Pleie- omsorg. Inntektssvikt utbytte Helgelandskraft AS. Budsjett 2013 kr Regnskap 2013 kr Reguleres inn kr Inntektssvikt salg av konsesjonskraft. Kraftavtalen i 2013 er med Axpo AS. På grunn av innmatningsutgifter til Statkraft, med stadige endringer i strømprisen, har den reelle inntekten vært vanskelig å beregne. Budsjett 2013 kr Forventet inntekt 2013 kr Reguleres med Vurdering: Investering: Kontering Tekst Beløp Debet/Kredit Salg Nordlandsporten K Salg Tannklinikken K Egenkapitalinnskudd KLP D Lån Helgelandskraft AS K Avsetning fond D

29 Side 29 av 36 Drift: Inntektsført premieavvik 2012 KLP/SPK, kr , blir utgiftsført i 2013.(Ihht KS 53/12) Premieavvik 2013 KLP/SPK kr ,- skal inntektsføres i Beløpet avsettes så på fond (for å dekke kostnaden som kommer i 2014). Budsjettregulering premieavvik: Kontering Tekst Beløp Debet/Kredit Premieavvik 2012 KLP D Premieavvik 2012 SSP K Arbeidsgiveravgift D Bruk av fond K Premieavvik 2013 KLP K Premieavvik 2013 SSP D Arbeidsgiveravgift K Avsetning fond D Pleie- omsorg kommer ikke budsjettmessig i mål for Tungt klientell på sjukeheimen over lengre tid opplyses som hovedårsak. Dette gir økte kostnader på innleid personell. Utgiften til forbruksmateriell har også økt. Dette har sammenheng med økte utgifter til medisiner/ utstyr til pasienter. Samhandlingsreformen gir også økt press på avdelingen. Pasienter blir tidligere skrevet ut fra sykehus. Avdelingen har vært nødt til å øke ressursene på personell av den grunn. Regnskapstallene er gjennomgått for alle avdelinger. Reguleringen gjøres innenfor eksisterende rammer for Barnevern kr (mindreforbruk 2013) Lønnspott Oppvekst-kultur (mindreforbruk 2013) kr.xxx. NAV (mindreforbruk 2013) Budsjettregulering pleie-omsorg: Kontering Tekst Beløp Debet/Kredit Lønn sjukeheim D Lønn sjukeheim D Finasieres med: Lønnspott K Inntektssvikt utbytte Helgelandskraft AS. Budsjett 2013 kr Regnskap 2013 kr Reguleres inn kr Inntektssvikt salg av konsesjonskraft. Kraftavtalen i 2013 er med Axpo AS. På grunn av innmatningsutgifter til Statkraft, med stadige endringer i strømprisen, har den reelle inntekten vært vanskelig å beregne. Budsjett 2013 kr Forventet inntekt 2013 kr Reguleres med