MØTEINNKALLING. Møtested: Befaring flyplassen kl 09, ordinært møte Botnkrona, Rådhuset SAKSLISTE

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Befaring flyplassen kl 9, ordinært møte 1.3 Botnkrona, Rådhuset Møtedato: Tid: 1:3 Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. OPPMØTE PÅ FLYPLASSEN KL 9.. BEFARING SAKSLISTE Saksnr. 45/15 Arkivsaksnr. Tittel 1/1593 FREMTIDENS BOFORM - EN HELHETLIG ELDREOMSORG I ALSTAHAUG KOMUNE 46/15 12/168 UTREDNING AV NY KOMMUNESTRUKTUR 47/15 15/197 ÅRSMELDING/REGNSKAP ALSTAHAUG KOMMUNE /15 15/999 REGNSKAPS- OG SYKEFRAVÆRSRAPPORT PR TERTIAL 49/15 15/49 ETTERFINANSIERING KULTURHUSET 5/15 15/849 INNDEKNING AV UNDERSKUDD FOR 214 SANDNESSJØEN FJERNVARME AS 51/15 15/532 ANMODNING OM REVISJON AV ØKONOMIPLANEN FOR ALSTAHAUG KOMMUNE/UTBYTTEPRAKSIS FRA ALSTAHAUG MOTTAK KF 52/15 15/116 BUDSJETT ØKONOMIPLAN RAMMER PROSESS MV 53/15 1/18 RUTEUTVIKLING /15 14/835

2 SAMSPILL TIL VIRKEMIDLER FOR ØKT KONKURRANSEKRAFT UTVIKLINGSPROGRAM FOR BYREGIONER 55/15 15/11 SAMARBEIDSAVTALE FELLES POLITIRÅD HALD 56/15 14/22 KONSESJON - FRITAK FRA BOPLIKT GNR 8 BNR 8 57/15 14/22 PROSJEKT INFOTORG 58/15 15/878 ANMODNING OM Å OPPRETTE KOMMUNEKOMITÈ FOR TVAKSJONEN NRK REGNSKOGFONDET TILRETTELEGGING FOR FUNKSJONSHEMMEDE ELEVER VED UNGDOMSSKOLEN Ettersendes Orientering Informasjon om resultater fra BrukerPlan 215 Informasjon om tilskuddsmidler kommunalt rusarbeid fra Fylkesmannen i Nordland Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. mail. Sakspapirene er i tillegg lagt ut på Austbø Samvirkelag, Joker Tjøtta og biblioteket i Sandnessjøen, samt på Sandnessjøen, Bård Anders Langø ordfører

3 Alstahaug kommune Sak nr.: 37/1 28/1 28/1 4/11 49/11 25/11 65/12 52/12 53/14 18/15 4/15 45/15 / Behandlende organ i saken: Formannskapet Kommunestyret Kommunestyret Formannskapet Formannskapet Kommunestyret Formannskapet Kommunestyret Kommunestyret Formannskapet Kommunestyret Formannskapet Kommunestyret Dato: Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Nei. Hjemmel: Møte offentlig Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Arkivsaksnr.: 1/1593 Klageadgang: Etter FVL: Nei Etter Særlov: Nei Ikke klageadgang Arkivnr.: 146 SAK: FREMTIDENS BOFORM - EN HELHETLIG ELDREOMSORG I ALSTAHAUG KOMUNE I Saksdokumenter (vedlagt): Notat: Nytt helse- og omsorgssenter av II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) fattet kommunestyret i Alstahaug følgende vedtak: Alstahaug kommunestyre bifaller administrasjonens forelagte tids- og prosessplan for videre arbeid, med de endringer som framkommer av kommunestyrets voteringer: Milepæl mai 215. Kommunestyret skal ha seg forelagt et spesifisert kostnadsoverslag knyttet til grunninvesteringer i sykehjemstomta: grunnerverv, krav ihht avkjøring Statens vegvesen, andre krav i rekkefølgebestemmelser og fylkesmannen. 3

4 Sak 45/15 Kommunestyret skal ha seg forelagt fra adm.sjef en vurdering av de nedtrekk i vedtatt budsjett 215 og økonomiplan , og fremdriften for å realisere disse. På bakgrunn av dette vil kommunestyret ha en vurdering fra adm.sjef for hvilke rammer en sykehjemsutbygging kan ha sett i lys av Alstahaug kommunes økonomi, og hvilke konsekvenser det vil ha på øvrig drift. Vedtaket la til grunn følgende framdriftsplan: Kommunen må også i løpet av første halvdel av 215 ta stilling til entrepriseform for prosjektet. Her har man gjort seg nyttige erfaringer basert på byggingen av kulturhuset, og dette sammen med erfaringsutveksling med andre aktuelle kommuner vil gi et beslutningsgrunnlag som vil bli presentert til politisk behandling i juni 215. Prosessen ble skissert i følgende modell: Politiske avklaringe r Politiske avklaringe r Endelig vedtak igangsettelse Følgende politiske prosesser ble lagt til grunn for arbeidet videre: Kommunestyremøte 18. juni: avklaring om innhold i prosjektet og entrepriseform Kommunestyremøtet august/september: avklaring omkring anbudsgrunnlag. Side 4 av 85

5 Sak 45/15 tidsplan og jun augus milepæler mars april mai i t september oktober november desember samtaler erverving tomt x Studietur sykehjem x Studietur demenslandsby x sammenfatning arbeid vår 215 x politisk avklaring entreprise x overgang til forprosjekt x anbudsutsettelse x budsjett og økonomiplan x På bakgrunn av vedtaket ble kommunestyret orientert om status i prosjektet og kommunens økonomi den Notatet som ble utarbeidet ligger vedlagt. Sett i sammenheng med totalsituasjonen i kommunen både økonomisk og kapasitetsmessig, anser ikke administrasjonssjefen at det er tilrådelig å gå videre i arbeidet som skissert i framdriftsplanen. Økonomiplanen som ble vedtatt i desember 214 går fram til 218, og er i balanse i perioden blant annet som følge av flere store uspesifiserte nedtrekk som man per i dag ikke vet om er realistiske å gjennomføre. Videre er store deler av utgiftene til nytt helse- og omsorgssenter forskjøvet til siste år i økonomiplanen, noe som gjør at de reelle utgiftene ikke synliggjøres. For å finansiere driften i økonomiplanperioden legges det også opp til å bruke så godt som alle avsatte fondsmidler. Dette representerer ikke en bærekraftig økonomistyring, og gir kommunen betydelige utfordringer i forhold til vårt økonomisk handlingsrom framover. For å ha økonomisk evne til å bære investeringene som et nytt helse- og omsorgssenter representerer, har administrasjonen gang på gang påpekt at omstilling av dagens drift er nødvendig. Per i dag er dette i liten grad gjennomført, og kommunens økonomiske situasjon er allerede i 215 svært anstrengt. Kommunens samlede lånegjeld er svært høy, og stadig økende. Som beskrevet i økonomisaken i dagens kommunestyrepapirer ligger det an til et negativt budsjettavvik totalt i kommunen i 215 i størrelsesordenen ca. 11 millioner kroner. I tillegg kommer bruk av fond til å saldere budsjettet jf. vedtatt økonomiplan. Dersom vedtatte milepælsplan skal realiseres som planlagt, må det brukes betydelige resurser de neste månedene for å komme over i forprosjektfasen. Det vurderes at 4-6 millioner kroner er et realistisk estimat for utgifter i denne fasen. Denne summen er ikke tatt inn i budsjett for 215 Administrasjonssjefen mener det er uforsvarlig å legge opp til bruk av så betydelige summer uten at en realistisk plan for videre finansiering er lagt til grunn. At det ut fra helsefaglige vurderinger er å anbefale at et nytt helse- og omsorgssenter realiseres snarlig er udiskutabelt. Imidlertid er den økonomiske situasjonen i kommunen nå så alvorlig at administrasjonssjefen ikke kan anbefale at man går videre med prosjektet før kommunestyret har anvist tilstrekkelig finansieringen av prosjektet. IV Administrasjonssjefens innstilling: Prosjektet med realisering av nytt helse- og omsorgssenter stanses foreløpig i påvente av at kommunestyret jobber frem en plan for finansiering av prosjektet. Side 5 av 85

6 Sak 45/15 Sandnessjøen, den Børge Toft Administrasjonssjef Side 6 av 85

7 Alstahaug kommune Sak nr.: 13/12 8/12 74/13 63/13 52/14 42/14 19/15 3/15 46/15 / Behandlende organ i saken: Formannskapet Kommunestyret Formannskapet Kommunestyret Formannskapet Kommunestyret Formannskapet Kommunestyret Formannskapet Kommunestyret Dato: Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Nei. Hjemmel: Møte offentlig Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Arkivsaksnr.: 12/168 Klageadgang: Etter FVL: Nei Etter Særlov: Nei Ikke klageadgang Arkivnr.: 26 SAK: UTREDNING AV NY KOMMUNESTRUKTUR I Saksdokumenter (vedlagt): Intensjonsplan Tidslinje Veien til en ny kommune Brev fra Nesna kommune datert 28/5 215 II Saksdokumenter (ikke vedlagt): Telemarksforsknings rapport fra 214 Sentio Research, spørreundersøkelse i Alstahaug «Kriterier for god kommunestruktur» fra ekspertutvalget III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn: Alstahaug kommunestyre vedtok allerede i sak 8/12 «å utrede økonomiske og tjenestemessige konsekvenser av alternative kommunestrukturmodeller i regionen.» I etterkant av dette har regjeringen intensivert jobbingen med å realisere en ny kommunestruktur i Norge. Som en del av denne jobben har det vært nedsatt både ekspertutvalg, og man har lagt frem flere stortingsmeldinger om dette temaet. 7

8 Sak 46/15 Alstahaug kommunestyre vedtok i møte den videre deltakelse i kommunestrukturprosjektet - sammen med kommunene Herøy, Leirfjord, Dønna og Vefsn, og i kommunestyremøte den å fortsette i prosjektet med de samme kommunene Rådmennene i norske kommuner er også pålagt et utredningsansvar i forhold til alternative strukturløsninger. Det er fra sentralt hold satt i gang en kommunereform prosess. Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen til «større og mer robuste kommuner» som samsvarer bedre med de naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner som har utviklet seg over tid. Reformen er tenkt å legge til rette for at alle kommuner skal kunne gjennomføre sine lovpålagte oppgaver selv. I reformen legges det opp til at kommunene fatter vedtak senest innen sommeren 216. Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren 217. Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1.januar 22. Alstahaug kommune må nå ta stilling til det videre arbeid med reformen slik at man er i stand til å fatte et vedtak innen utgangen av desember 215, subsidiært innen sommeren 216. Reformen har som mål at det skal være gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner samt styrke lokaldemokratiet. Regjeringen nedsatte et ekspertutvalg i desember 213 som skulle vurdere prinsipper og kriterier for en god kommunestruktur. Utvalget avleverte sin rapport i desember 214. Utvalget fikk i mandat på fritt faglig grunnlag å gjennomgå og foreslå prinsipper og kriterier for en ny kommuneinndeling. Kriteriene skal i sum ivareta kommunens fire roller som 1. Demokratisk arena 2. Tjenesteyter 3. Samfunnsutvikler 4. Myndighetsutøver Kriteriene skal kunne benyttes både lokalt, regionalt og sentralt som grunnlag for å vurdere kommunesammenslåing. Kommunen som demokratisk arena, her oppsummerer utvalget at det er viktig at kommunene fortsatt har en bred oppgaveportefølje. Flere oppgaver under lokalpolitisk kontroll vil kunne styrke lokaldemokratiet. Utvalget sier også at det er viktig at den statlige styringen blir avpasset slik at det lokale politiske handlingsrommet tillater at lokale preferanser i størst mulig grad blir bestemmende for hvordan tildelte oppgaver ivaretas og for prioritering av ressurser mellom ulike oppgaver. Utvalget sier at større kommuner vil redusere dagens behov for statlig styring (Delrapport s 126). Kommunens rolle som tjenesteyter, her trekkes det fram at kommunene er produsent av velferdstjenester der Staten stiller krav til innhold og omfang gjennom lov og forskrift. Ut fra et samfunnsperspektiv trekkes det frem at det viktigste er kvalitet i tjenesten, effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser og et likeverdig tjenestetilbud uavhengig hvor i landet du bor. Kommunens rolle som myndighetsutøver, her brukes begrepene myndighetsutøvelse, tjenesteutøvelse og rettssikkerhet. Myndighetsutøvelse, forstås som utmåling av tjenester til en part i form av et enkeltvedtak. Tjenesteutøvelse, er å yte den aktuelle tjenesten i det volum og med den kvalitet som vedtaket regulerer. Rettssikkerhet, kravene til rettssikkerhet retter seg både mot innholdet i de vedtakene som fattes (materiell rettssikkerhet), og mot prosessene knyttet til disse (prosessuell rettssikkerhet). Vedtak som fastlegger plikter, fratar rettigheter Side 8 av 85

9 Sak 46/15 eller begrenser den enkeltes frihet skal ha en klar hjemmel i lov (legalitetsprinsippet). Forvaltningens avgjørelser skal ha hjemmel i lov og oppfylle lovens krav. Der hvor loven gir rettigheter til borgerne, har forvaltningen plikt til å tilstå disse rettighetene. Prosessuell rettssikkerhet skal sikre brukerne en rettferdig, hensynsfull og korrekt behandling både forut for at beslutning fattes, og ved iverksettelse. Kommunens rolle som samfunnsutvikler handler om langsiktig arealbruk og utbyggingsmønster, utbygging av infrastruktur, steds- og sentrumsutvikling, næringsutvikling, miljø og folkehelse i videste forstand. Kommunen skal gjennom planer og tiltak skape helhetlig utvikling av lokalsamfunnet og gode levekår for innbyggerne (delrapport 1 s 19 og 2). Kriterier for en god kommunestruktur I ekspertutvalgets rapport som ble lagt fram i vår, ble det anbefalt ti kriterier rettet mot kommunen og to kriterier rettet mot staten. Forlaget til kriterier og prinsipper for en god kommuneinndeling skulle være basert på oppgavene kommunene har i dag. En av ekspertutvalgets konklusjoner er at allerede innenfor dagens oppgaver er kommunestrukturen uhensiktsmessig. Formålet skulle være at kriteriene som utvalget kom fram til skulle benyttes for å vurdere kommunesammenslåing og ny kommunestruktur. Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller og oppgaveløsningen knyttet til disse. Kriteriene ivaretar samfunnsmessige hensyn som strekker seg ut over den enkelte kommunegrense, og anbefales som grunnlag for å vurdere kommunenes oppgaveløsning i dag og for å vurdere en framtidig kommunestruktur. 1. Tilstrekkelig kapasitet Kommunene må ha en tilstrekkelig kapasitet både faglig og administrativt for å kunne løse oppgavene på en effektiv og god måte. Tilstrekkelig kapasitet henger nært sammen med tilgang til relevant kompetanse. Å få én stilling med god fagkompetanse vil ikke gi grunnlaget for et godt fagmiljø. Til det trenger man også kapasitet til å behandle en viss mengde saker, ha god kontroll og oversikt, og til å utvikle fagområdene. 2. Relevant kompetanse I tillegg til tilstrekkelig kapasitet, er også relevant kompetanse avgjørende for å sikre sterke fagmiljøer og en god administrasjon. Dette innebærer også at det må være en bredde i kompetansen. Manglende kapasitet og kompetanse er også fremhevet som utfordringer for at kommunen skal ivareta sine roller som samfunnsutvikler og myndighetsutvikler. Innenfor kommunens rolle som demokratisk arena kan en kommunal administrasjon med kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte bedre den politiske styringen og utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet. Av hensyn til lokal-demokratisk styring er det avgjørende at kommunen selv kan sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse og ikke er avhengig av samarbeid eller hjelp fra andre. 3. Tilstrekkelig distanse Kommunene må ha en slik størrelse at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggerne. Dette for å sikre likebehandling og at det ikke tas utenforliggende hensyn i myndighetsutøvelsen, samt at innbyggerne sikres de rettigheter de har etter loven. I tillegg skal habilitetsreglene sikre tilliten til kommunene og beskytte den enkelte saksbehandler mot utidig press. 4. Effektiv tjenesteproduksjon Større kommuner vil legge bedre til rett for økt rammestyring fra statens side og dermed økt mulighet for å tilpasse tjenestetilbudet til lokale forhold. Større kommuner kan gi bedre Side 9 av 85

10 Sak 46/15 utnyttelse av potensielle stordriftsfordeler. Bosettingsmønsteret i kommunen og hensynet til innbyggernes ønske om nærhet til tjenestene kan gjøre det vanskelig å hente ut stordriftsfordeler på alle tjenester i kommunen. Men det vil trolig være effektiviseringsgevinster på enkelte områder slik som i den overordnede styringen og planleggingen i sektoren. 5. Økonomisk soliditet En viktig forutsetning for at kommunene skal kunne tilby sine innbyggere gode velferdstjenester er at kommunene har god kontroll på økonomien og kan håndtere uforutsette hendelser. Kommuner med sunn økonomi, som sørger for å ha et økonomisk handlingsrom, kan i større grad håndtere uforutsette hendelser uten at det får direkte konsekvenser for tjenestetilbudet til innbyggerne. 6. Valgfrihet Innbyggerne vil i større grad kreve flere valgalternativer innenfor tjenestene. Større kommuner kan tilby en større bredde i tilbudet til sine innbyggere, som vil være vanskelig å tilby i små kommuner. 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kommunene må ha en inndeling som er mest mulig funksjonell for de områder det er nødvendig å se i sammenheng for å sikre helhetlige løsninger, særlig på areal- og transportområdet. De siste tiårene har det vært en vedvarende regional integrasjon gjennom pendling og tettstedsutvikling, slik at kommunene i stadig mindre grad utgjør en funksjonell enhet. Denne utviklingen vil fortsette. Særlig i byområder gjør behovet for mer funksjonelle samfunnsutviklingsområder at kommunene bør vurdere sammenslåing. Erfaring tilsier at kommunene hver for seg har sterke insentiver for å ivareta egne behov og at de felles løsningene ikke blir optimale, verken i planleggingen eller i implementeringen av planene. I mindre sentrale strøk vil kriterier som kapasitet og kompetanse om samfunnsutvikling være viktigere når kommunesammenslåing skal vurderes. 8. Høy politisk deltakelse Det er viktig å ha et aktivt lokaldemokrati med valgmuligheter både i forbindelse med stemmegivningen og at innbyggerne har mulighet til å få sin stemme hørt mellom valgene. Større kommuner legger i dag i større grad til rette for deltakelse mellom valgene, og de har oftere ulike former for medvirkningsorgan. På noen indikatorer scorer de minste kommunene høyest valgdeltakelsen ved lokalvalg er størst i de minste kommunene og flere innbyggere i små kommuner har vært i kontakt med ordfører enn i større kommuner. Men analyser viser at for noen av disse indikatorene har resultatet mer å gjøre med kjennetegn ved innbyggerne enn at kommunen er liten. 9. Lokal politisk styring Det er avgjørende for lokal politisk styring at den kommunale administrasjonen har nødvendig kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte. Kommunene bør ha mulighet for en hensiktsmessig lokal organisering og prioritering, og ikke være nødt til å organisere sin tjenesteproduksjon i interkommunale ordninger for å levere lovpålagte velferdstjenester. 1. Lokal identitet Det er etter utvalgets vurdering to dimensjoner som spiller inn på dette området, og som kommunene bør vurdere i spørsmålet om sammenslåing: opplevd tilknytning til et område og felles identitet med andre områder. Antakelsen om at noe av dagens nærhet vil forsvinne ved større kommuner, enten det gjelder til kommunehuset, lokalpolitikerne eller tjenester, vil med stor sannsynlighet bli opplevd som problematisk og utfordrende av de berørte innbyggerne. En Side 1 av 85

11 Sak 46/15 slik opplevelse vil kunne bli forsterket dersom dagens politiske og administrative system ikke tilpasses nye forutsetninger. Resultatet vil kunne bli et svekket lokalt demokrati. Utvalget tar også som utgangspunkt at det vil være lettere å gjennomføre sammenslåinger med kommuner som i stor grad opplever å ha interkommunal identitet, enn mellom kommuner som ikke har det. 11. Bred oppgaveportefølje (kriterium rettet mot staten) Utvalget mener at det er sentralt at kommunene fortsatt har ansvar for en bred oppgaveportefølje. Utvalget tar til følge signalene fra regjeringen om at nye robuste kommuner skal tilføres flere oppgaver, og mener i utgangspunktet at flere oppgaver under lokalpolitisk kontroll vil kunne styrke lokaldemokratiet. Etter utvalgets oppfatning er imidlertid det sentrale for kommunens ivaretakelse av sin rolle som demokratisk arena at kommunene allerede i dag ivaretar betydningsfulle oppgaver. 12. Statlig rammestyring (kriterium rettet mot staten) Etter utvalgets vurdering er det viktig at den statlige styringen blir avpasset slik at det lokale demokratiske handlingsrommet tillater at lokale preferanser i størst mulig grad blir bestemmende for hvordan tildelte oppgaver ivaretas, og for fordelingen av ressurser mellom ulike oppgaver. En kommunestruktur med større og mer robuste kommuner vil etter utvalgets vurdering redusere dagens behov for detaljert statlig styring Når det gjelder kommunestørrelse anbefalte ekspertutvalget i sin delrapport, kriterier for god kommunestruktur, dette: «Samlet sett er det utvalgets oppfatning at en kommunestruktur med en minstestørrelse på 15 2 innbyggere vil gi kommuner som kan løse dagens oppgaver på en god måte for sine innbyggere, lokalsamfunnet og næringslivet. Anbefalingen tar utgangspunkt i dagens oppgaveportefølje og de oppgavene det er kjent at kommunen vil få ansvaret for i samhandlingsreformen. Utvalget har samtidig lagt vekt på at anbefalingen skal være fremtidsrettet. Med utgangspunkt i den utviklingen vi har sett de siste femti årene skal kommunene kunne håndtere en utvidelse og utvikling av oppgavene i tiår fremover. Ved eventuelle overføringer av oppgaver fra staten og fylkeskommunen ser imidlertid utvalget at det kan være behov for å justere den anbefalte minstestørrelsen for kommunene.» (s 131) Side 11 av 85

12 Sak 46/15 Økonomi: Dekning av engangskostnader: Reformstøtte(Bryllupsgaven): Kommunen mottar også kr 1..- fra Fylkesmannen til gjennomføring av folkemøter, spørreundersøkelser o.l. Prosess i Alstahaug Som tidligere nevnt har kommunestyret frem til i dag gjort flere vedtak om å delta i prosessen rundt utredning av ny kommunestruktur. Det har vært avholdt felles formannskapsmøte og kommunestyremøte med de involverte kommunene. Det har vært jobbet i både styringsgruppe og arbeidsgruppe. Det er avholdt folkemøte og det er gjennomført en spørreundersøkelse(resultat fra denne kan sees på kommunens hjemmeside) Ordførerne i de aktuelle kommunene har fungert som styringsgruppe i arbeidet, og styringsgruppa har utarbeidet vedlagt intensjonsplan. Intensjonsplanen: Forslaget til intensjonsplan er utarbeidet av ordførerne i de fem kommunene, og oversendt den enkelte kommune for politisk behandling. Planen inneholder mål for strukturendringen, avklaringer vedrørende framtidig kommunesenter, prinsipper for organisering av den nye kommunen, hvilke tjenester som skal beholdes og videreutvikles, sikring av ansattes rettigheter samt tidsplan for videre framdrift. Intensjonsplanen gir overordna avklaring på dette tidspunkt i prosessen. Når det er avklart hvilke kommuner som skal delta i kommunesammenslåingen, må intensjonsplanen erstattes av mer detaljerte avtaler mellom de deltakende kommuner. I neste fase gjør man så en mer dyptgående analyse av det aktuelle alternativ. Side 12 av 85

13 Sak 46/15 Administrasjonssjefens vurdering: Det er ingen tvil om at den kommunereformprosessen vi nå er inne i er en prosess som er initiert av regjeringen, men med støtte i Stortinget. Det er også vanskelig å kunne si at dette ikke er en sentraliseringsprosess i kommune-norge Uavhengig av dette har det etter min mening vært behov for å se nærmere på kommunestrukturene i vårt nærområde over ganske lang tid. Dette arbeidet ble også påbegynt før dagens regjeringspartier kom i posisjon. Det som etter min oppfatning vil være den største gevinsten man oppnår ved å endre kommunestrukturen vil være i forhold til vår evne til å gi gode og tilstrekkelige tjenester med nødvendig kompetanse i fremtiden. Jeg har også tro på at vi sammen kan utvikle en sterk kystkommune som er godt rustet for å videreutvikle vår region som ledende innen havbruksnæringa, store på landbruk og selvfølgelig en viktig aktør i utviklingen av den nord-norske oljeindustrien. De foreløpige tilbakemeldinger jeg har fått fra mine ledere tyder også på at de ser klare styrker i å bygge større fagmiljøer, og høyere kompetanse. Som man kan se av debatten i det offentlige rom, resultatene av Sentios spørreundersøkelse i Alstahaug kommune og ikke minst når man oppsummerer kommunestyrets gruppearbeid fra den 19/5 215, det er delte meninger om vi bør fokusere på et HALD alternativ, eller om vi skal se inn mot Vefsn evt med Grane og Hattfjelldal, men med en åpenbar vekting mot HALD løsningen. Hva som er den optimale løsning i et 3-4 års perspektiv er det ikke mulig å svare på i dag. Skal vi komme nærmer et svar på dette må vi utrede mer grundig, men det meste av tidligere erfaring går på at det er krevende å få til gode prosesser i kommuner der det er to tydelige og markante sentrum som skal slås sammen. En åpenbar svakhet i denne prosessen er at det nye inntektssystemet til norske kommuner ikke er klart før i 217. Etter min mening er det en fundamental del av prosessen vi nå ikke vet noe om. Hadde disse forutsetningene vært på plass i dag kunne det alene ha vært avgjørende for hva kommunene måtte gjøre. Nå blir det liggende som en x-faktor i kommunenes vurdering. Avslutning I henhold til intensjonsplan skal alle fem kommunene ta stilling til sin deltakelse i en ny kommune innen utgangen av inneværende år. Dette tilsier at kommunestyret må behandle saken senest i sitt siste møte i desember 215. Vedtak i juni 216 vil ikke ha innflytelse på midler til ny kommune. Disse vil være de samme enten vedtaket skjer i desember 215 eller i juni 216. Vedtak i desember 215 vil medføre at ny kommune realiseres pr , mens vedtak i juni 216 medfører at ny kommune realiseres pr Basert på styringsgruppen for ny kommunestruktur sin intensjonsplan fremmes følgende forslag til vedtak: IV Administrasjonssjefens innstilling: Side 13 av 85

14 Sak 46/15 Alstahaug kommunestyre vedtar fremlagt intensjonsplan for endring av kommunestruktur i kommunene Alstahaug, Vefsn, Leirfjord, Dønna og Herøy - og vil ta endelig stilling til hvorvidt Alstahaug kommune skal innlemmes i en ny kommune i sitt siste møte i desember 215. Sandnessjøen, den Administrasjonssjef Børge Toft Side 14 av 85

15 Alstahaug kommune Sak nr.: 47/15 / Behandlende organ i saken: Formannskapet Kommunestyret Dato: Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Arkivsaksnr.: 15/197 Klageadgang: Etter FVL: Nei Etter Særlov: Nei x Ikke klageadgang Arkivnr.: 21 SAK: ÅRSMELDING/REGNSKAP ALSTAHAUG KOMMUNE 214 I Saksdokumenter (vedlagt): Regnskap 214 Årsmelding 214 Revisjonsberetning for 214 Kontrollutvalgets behandling av regnskapssaken II Saksdokumenter (ikke vedlagt): I.h.t økonomireglementets kap. 5 skal fagsjef for regnskap leverer ferdig avlagt årsregnskap til revisjonen innen 15. februar i året etter regnskapsåret, jfr. regnskapsforskriften 1. Fra samme tidspunkt er regnskapet offentlig. Regnskapet underskrives av rådmannen og fagsjef regnskap. Årsregnskapet skal behandles av kommunestyret før 1.juli. Formannskapet skal innstille til kommunestyret i regnskapssaken. Regnskapet og årsberetningen er forelagt revisjonen og kontrollutvalget. Årsberetningen skal utarbeides i henhold til kommunelovens 48 nr.5. Årsberetningen skal behandles sammen med årsregnskapet og innen 1. juli året etter. III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Driftsregnskapet. Driftsregnskapet er gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk stort kr Det er tidligere signalisert overfor kommunestyret et noe lavere mindreforbruk for

16 Sak 47/15 Årsaken til resultatforbedringen skyldes at tilskudd til ressurskrevende brukere var for lavt anslått i opprinnelig regnskap. I og med at avviket her ble betraktet som vesentlig, valgte vi i samråd med kommunerevisjonen å åpne regnskapet for å korrigere dette. Kr av resultatet skyldes et overskudd opparbeidet gjennom økonomisamarbeidet i HALD, hovedsakelig grunnet at stillinger er holdt vakante som følge av diskusjoner/ uklarheter rundt videre samarbeid samt endringer i den økonomsike fordelingsnøkkelen. Det foreslås at disse midlene avsettes til eget disposisjonsfond. Investeringsregnskapet. Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse IV Saksbehandlers innstilling: 1. Alstahaug kommunes regnskap for 214 med et regnskapsmessig mindreforbruk stort kr godkjennes. 2. Det regnskapsmessige mindreforbruket disponeres slik: Kr avsettes til uspesifisert disposisjonsfond. Kr avsettes til disposisjonsfond Økonomiavdelingen i HALD. 3. Foreliggende årsmelding for driftsåret 214 tas til etterretning. Sandnessjøen, den V Frank Pedersen Økonomisjef Administrasjonssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 16 av 85

17 Alstahaug kommune Sak nr.: 48/15 / Behandlende organ i saken: Formannskapet Kommunestyret Dato: Saksbehandler: Heidi Mathisen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Nei. Hjemmel: Møte offentlig Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Arkivsaksnr.: 15/999 Klageadgang: Etter FVL: Nei Etter Særlov: Nei Ikke klageadgang Arkivnr.: 153 SAK: REGNSKAPS- OG SYKEFRAVÆRSRAPPORT PR TERTIAL I II Saksdokumenter (vedlagt): 1. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 1 Sekretariat/info/arkiv 2. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 11 Rådmannens kontor 3. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 112 IKT 4. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 12 Personalkontor 5. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 13 Økonomiavdelingen 6. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 2 Oppvekst og kultur 7. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 3 Helse og velferd 8. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 6 Samfunnsutvikling 9. Sykefraværsrapport samlet pr Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) I henhold til våre rutiner og økonomireglement, legges det opp til fire regnskapsrapporteringer i løpet av året: Pr. 28. februar, 3. april, 31. august og 31. oktober. Formannskapet behandler følgende rapporter: Regnskapsrapport pr og 31.1 Kommunestyret behandler følgende rapporter: Terialrapport med budsjettendringer pr. 3.4 og 31.8 Ved behov for budsjettendringer utover tertialrapporteringe pr. 3.4 og 31.8, legges også disse fra for kommunestyret. Administrasjonssjefen skal uavhengig av disse rutinene rapportere om vesentlige endringer i anslag fra forrige rapportering. 17

18 Sak 48/15 Rapportering skjer på gruppeansvarsnivå gjennom at ansvarlig etatsleder rapporterer til administrasjonssjefen. Fagsjef for undervisning/barnehage, helse og velferd og samfunnsutvikling rapporterer for henholdsvis gruppeansvar 2,3 og 6 der kommentarer gis innen de ulike tjenestenivå. Hvert enkelte gruppeansvarsområde rapporterer fra lik mal/skjema utarbeidet for regnskapsrapportering. Skjema inneholder en talldel og en kommentardel med konklusjon/tilråding. Det skal også rapporteres anslag avvik ved året slutt i kroner. Administrasjonssjefen viser til vedlagte rapporter fra det enkelte gruppeansvarområde, jfr.saksvedlegg. Gruppeansvar 1 Sekretariat/info/arkiv Ingen oppfølgingstiltak er nødvendig på nåværende tidspunkt Gruppeansvar 11 Rådmannens kontor Lønn rådmann er underbudsjettert. Administrasjonssjefen har fått ny årslønn fra i forbindelse med fast ansettelse som administrasjonssjef i Alstahaug kommune. Ny lønn med etterbetaling fra blir foretatt i juni 215. Totalt utgjør dette kr: 34,Kr. 34,- foreslås budsjettregulert. Gruppeansvar 112 IKT Ingen oppfølgingstiltak er nødvendig på nåværende tidspunkt Gruppeansvar 12 Personal Ingen oppfølgingstiltak er nødvendig på nåværende tidspunkt Gruppeansvar 13 Økonomi Ingen oppfølgingstiltak er nødvendig på nåværende tidspunkt Gruppeansvar 4 Bygg og eiendom For Gr.art 11 er det en overskridelse som skyldes etterfakturerte tjenester fra 214. Øvrige driftsposter hovedsakelig i samsvar med budsjett. Men!! lovpålagte oppgaver vil gi negativt budsjettavvik uten budsjettregulering. Dette gjelder brannanalyser som skal utføres av en 3. part, og som er nødvendige for å kartlegge tiltak som må gjennomføres for å lukke avvik i forbindelse med branntilsyn. Kostnader her er forventet å utgjøre ca. kr. 275,-Senere vil selve tiltakene kreve egne bevilgninger. Videre må det gjennomføres lovpålagt utstyrskontroll på utstyr i gymsaler, anslått til ca.kr. 5.,-. Omlegging av kommunaltekniske anlegg ved Stamnes barnehage vil pålegge kommunen å gjennomføre separering av overvann og kloakk. Kostnader kr. 5. Videre er det påkrevd å få montert nytt gjerde ved Ura barnehage samlet kostnad kr Det er behov for regulering av driftsbudsjettet for bygg og eiendom ansvar 6 med kr. 5. for å kunne gjennomføre oppgaver som betegnes som lovpålagte. Gruppeansvar 2:299 oppvekst og kultur Ansvar 2 Undervisningsadministrasjon Side 18 av 85

19 Sak 48/15 Ansvar 22 har et positivt avvik i forhold til budsjett. Ansvar 21 Kultur Kultur har på mange av de budsjetterte områdene ikke kommet i gang med drift enda. Stillinger i administrasjonen av Kulturbadet er tilsatt senere enn planlagt. Området har derfor et positivt avvik i forhold til budsjett på15 % pr april. Ansvar 22 Bofellesskapet Bofellesskapet får sine utgifter i hovedsak refundert halvårsvis på etterskudd. Resultatet pr februar viser derfor et større avvik i forhold til budsjett. Lønnsutgiftene har et negativt avvik på 1% i forhold til budsjett. Dette er forventet å balansere mot tilsvarende økt refusjon i forhold til budsjett. Ansvar 23 PP-tjenesten PPT har et avvik i forhold til budsjett på grunn av at refusjon, 1.halvår fra samarbeidskommunene ikke er regnskapsførte pr april. 215 er forventet å bli et vanskelig år for PPT. Tjenesten må redusere i stillinger for å holde vedtatt budsjett. PPT er ut fra nevnte forutsetning forventet å gå i balanse pr Ansvar 24 Barnehage Barnehage har et overforbruk i forhold til budsjett pr april. Beregning av tilskudd til ikke kommunale barnehager er 3,9 mill over budsjett. Dette skyldes betydelig flere barn i ikkekommunale barnehager pr januar enn ved budsjettering høsten -14. Kommunale barnehager har et mindreforbruk i forhold til budsjett på 4,5 %. Ansvar 25 Skolefritidsordning SFO har et positivt avvik i forhold til budsjett på 1 %. Regnskap på SFO må imidlertid sees i sammenheng med 27 spesialundervisning, fordi de fleste ansatte som regnskapsføres på disse områdene har delt stilling mellom ansvar 25 og 27. Fordelingen er ikke alltid regnskapsført helt riktig. Ansvar 25 og 27 har begge et mindreforbruk i forhold til budsjett pr april. Ansvar 26/27 Grunnskole Bjarnetjønna skole har et negativt avvik på lønn på 3 % som påvirker totalresultat for området. Øvrige skoler har balanse i forhold til budsjett. Endringer ved nytt skoleår og dertil budsjettjustering vil rette dette. Det er ut fra dette forventet balanse i forhold til budsjett for skole pr Side 19 av 85

20 Sak 48/15 Ansvar 28 Voksenopplæring Voksenopplæringa er i balanse med budsjett i forhold til forbruk. Refusjon føres halvårsvis på etterskudd og gir derfor et stort avvik i forhold til inntekt pr april. Leirfjord kommune har sagt opp deler av avtale om kjøp av tjenester fra Voksneopplæringa i Alstahaug. Dette har stor konsekvens for oss. Tiltak iverksettes for å holde balanse ved årets slutt. Ansvar 29 Kulturskole Totalt viser regnskap et negativt avvik i forhold til budsjett på 3,5 %. Dette skyldes bla. at kontingenter, salg av tjenester og Leirfjords andel ikke er ajour regnskapsført pr april.videre vil vedtatt reduksjon for 215 i størst grad bli effektuert først ved nytt skoleår, fra august mnd. Kulturskolen forventes å være i balanse med budsjett ved årsslutt. Det er behov for regulering av budsjettet med en økning av tilskudd til ikke kommunale barnehager kr. 3,- fra kr til 32 6 Gruppeansvar 3:399 Helse- velferd Helseenheten Enheten kan vanskelig summeres opp i en felles konklusjon, da den er svært divergerende i ansvar, oppgaver og utfordringer. Generelt kan det sies at det er stort trykk på tjenestene som genereres, og det er lite kapasitet i forhold til oppgavemengde. I forhold til økonomiske utfordringer vil det sannsynligvis bli behov for investeringer i helsesenteret i nærmeste framtid. Dette vil man eventuelt komme tilbake til i egen sak, og behandles derfor ikke nærmere her. Det mangler endel refusjoner fra kommuner og stat som forventes å komme i neste halvår. Frisklivssentralen har en underdekning i sitt regnskap på 25, da Leirfjord har sagt opp samarbeidsavtalen om Frisklivssentral for AlLE, og refusjonene derfra derfor uteblir. Rus og psykiatriavdelingen har fått innvilget 1.2 millioner i eksterne lønnstilskudd for å bygge opp et tilbud til kommunens rusmiddelavhengige. Dette får imidlertid ikke regnskapsmessige konsekvenser, da utgiftene vil tilsvare tilskuddet NAV NAV fikk i budsjett 215 halvert sitt budsjett til sosialhjelp. "Potten" til sosialhjelp i Alstahaug er i år på ca. 2 millioner kroner. Dette er et helt urealistisk tall, og alle midlene er per i dag oppbrukt. I fjor var regnskapstallene for sosialhjelp på ca. 4 millioner kroner, noe som er et svært godt resultat også nasjonalt. Kommunebarometeret viser at kommunen ligger som nummer 27 i landet i forhold til resultat på sosialhjelp. Dersom det ikke finnes midler til å øke sosialhjelpspotten, styres det mot et overforbruk på 2 millioner kroner på denne budsjettposten. Når det gjelder "overskudd" i forhold til integreringstilskuddet, er det vanskelig å si noe om dette per i dag. Det er budsjettert med et høyere tall på inntektssiden i år enn i fjor. At overskudd på integreringstilskuddet skal dekke opp underbudsjetteringen av sosialhjelpspotten er derfor lite realistisk. PLO Pleie - og omsorg har kjente kapasitetsproblemer i forhold til lav sykehjemsdekning. Dette gjør at enheten må kjøpe tjenester fra Dønna kommune, samt sykehuset i perioder. Det er forventet at denne utgiften vil øke i 215, og muligens gå over budsjetterte tall. Det er tidlig å si noe om dette nå, da utfordringene i neste halvår ikke lar seg forutse. Det samme gjelder forsterking av bemanning i eksisterende sykehjem og omsorgsboliger, eventuelt oppbemanning i pasientenes egne hjem. Dette er dyrt og ressurskrevende, men umulig å forutsi på dette tidspunktet. Også Side 2 av 85

21 Sak 48/15 vederlagsberegningen på sykehjemmet er umulig å forutsi, da dette er avhengig av hvilke pasienter som til en hver tid befinner seg på institusjonen. Per i dag ser budsjettet ut til å gå i balanse. TFF TFF har endel utgifter knyttet til kostnadskrevende brukere som gir rett på refusjon fra staten. Disse er ikke regnskapsført per juni, og gir derfor et skjevt bilde av forbruket på enheten. I 214 ble det gjort en endring i rapporteringsrutinene i Alstahaug, noe som medførte en økning i refusjon tilsvarende ca. 2 millioner kroner. For 215 er det budsjettert med en økning i refusjonen på ca. 2 millioner kroner. Imidlertid anses det realistisk å få inn ytterligere refusjon dersom man opprettholder rutinene som ble innført i 214. Disse er imidlertid svært ressurskrevende, og krever frigjørelse av personellressurs tilsvarende 5 % stilling. Om man legger denne forutsetningen til grunn, forventes det at man kan få inn netto 1.2 millioner kroner ekstra i 215. Det er følgende behov for regulering av budsjettet til helse og velferd: Tilføre utgiftsposten sosialhjelp kr. 2 Legevaktformidlingen blir tilført kr. 2 Frisklivssentralen blir tilført kr. 25,Inntekter for ressurskrevende brukere økes med 1 25 Gruppeansvar 41:47 Samfunnsutvikling Næring Forbruk er som planlagt. Forbruk ift årsslutt forventes som budsjettert. Brann- og Beredskap Forbruk er som planlagt. Forbruk ift årsslutt forventes som budsjettert. Kommunalteknisk Drift:Alle ansvarsområder under enheten er i henhold til budsjett. Kapitalutgifter VAR (Gr.art 15) ikke belastet. Investering: Bare et fåtall anlegg er kommet i gang. Konklusjon/tilråding: Ingen tiltak vurderes som nødvendige på nåværende tidspunkt. Plan Høyt forbruk på gr.art 11 må ses i sammenheng med 17 og at fordeling på ansvar 661 og 691 ikke er foretatt. Høyt forbruk på gr.art 12 skyldes advokatbruk i tilknytning til sak i Tømmervika/Offersøymarka (ikke tatt høyde for). Gr.art 14 må også ses i sammenheng med 17. Prosjekt Div. reguleringsplaner: Forbruk 2,45 % (timefordeling ikke foretatt) Prosjekt - Innløsning av friområde på Åsgata 2: Forbruk Prosjekt - GIS/LINE planinnsyn m/plandialog: Forbruk Konklusjon/tilråding: Det antas pr. dato ikke nødvendig med tiltak. Landbruk og miljø Lønn og sosiale utgifter er på det nivå det skal være etter en teoretisk rett sats mellom sammenligning av regnskap og budsjett per 1. mai. Samlet forbruk for samtlige ansvarssteder avviker fra dette nivå pga. overføringer som gjelder statlige øremerka tilskudd til veterinærer i vaktområde Alstahaug og Leirfjord og budsjetterte midler til landskapspark Tjøtta - Alstahaug. Side 21 av 85

22 Sak 48/15 Det antas pr. dato ikke nødvendig med tiltak. Gruppeansvar 5 Finansområdet Rammetilskudd/ skatt Ved forrige rapportering pr. februar så det ut til at vi manglet ca. 7,2 millioner kroner, hvis utviklingen pr februar skulle fortsette ut året. Utviklingen skatt i mars og april er bedre. Skattetall fra SSB for årets fire første måneder viser en vekst i forhold til samme periode i fjor på 3,4 pst for kommunesektoren samlet. I revidert nasjonalbudsjett 215 ble anslaget for inntekts- og formuesskatt for kommunene satt ned med mill. kr. Videre har kommunene gjennom RNB blitt delvis kompensert gjennom økning av rammetilskuddet. Det foreslås at frie inntekter reguleres ned med 68. Eiendomsskatt Budsjettet er på Det forutsettes ar innfasing av ny eiendomsmasse bidrar til at budsjettmålsettingen nås. Renter Det er budsjettert med kr. 2 mill. i renter. Kommunen har fast rente på ca. 1/3 av låneporteføljen. Sammensettingen av flytende-fast rente vurderes kontinuerlig. Alstahaug kommune hadde ved utgangen av 214 knapt 718 millioner kr. i lånegjeld. Budsjettet holder. Det foreslås å regulere budsjettet ned med 1 mill. kr. Aksjer/ utbytte Budsjettert utbytte fra Helgelandskraft A/S er på 4 5 kr. Styret foreslo i møte den 26. mars 39 mill. kr. i utbytte til eierne. Alstahaug kommune har 1,1 % av aksjene, følgelig blir dette kr Vi får derfor en mindreinntekt i forhold til budsjett på kr Det er videre budsjettert med et utbytte stort kr. 4 fra Alstahaug Asylsøkermottak KF. Kommunestyret fastsetter utbytte ved behandlingen av regnskapet for mottaket i juni. Avdrag på lån Budsjettert avdrag på lån er kr Budsjettet holder. Bruk av disposisjonsfond Budsjettet for 215 er saldert med bruk av 17,1 mill. kr. i disposisjonsfond. I reguleringen foreslås det å benytte ytterligere 2 mill kr. av disposisjonsfond Andre forhold Husleie asylmottaket Ved forhandlinger om ny kontrakt mellom UDI og Alstahaug Asylsøkermottak KF, ble det gjennom drøftinger mellom administrativ og politisk ledelse i kommunen og ledelsen i mottaket, gitt klarsignal til at kommunen renonserte på kravet til husleie fra mottaket. Budsjettet er på kr. 8 (rammeområde 11) og det ble signalisert en halvering av til kr. 4. Ny avtale settes i verk fra 1. april, slik at mindreinntekten blir kr. 3. Legevakt Alstahaug kommunestyre fattet i møte den , sak 6/ 15 følgende vedtak: Kommunestyret vedtar foreliggende samarbeidsavtale om legevaktsformidling mellom Helgelandssykehuset og Alstahaug kommune Det forutsettes at de fleste samarbeidende kommuner gjør likelydende vedtak. Side 22 av 85

23 Sak 48/15 Nødvendige mindre justeringer av avtalen delegeres til rådmannen. Utgifter til legevaktsformidling og medisinsk ansvarlig lege for legevaktsformidling innarbeides i regulert budsjett og økonomiplan Beløpet for 215 ser her ut til å bli ca. kr. 2. Åpning kulturbadet Alstahaug kommunestyre fattet i møte den , sak 13/ 15 følgende vedtak: Kommunestyret ser med velvilje på åpningsarrangement for Kulturbadet Sandnessjøen. Det bevilges kr. 4.,- til arrangementet som innarbeides ved budsjettjusteringen etter 1. tertial. Pensjon Som følge av feil avdekket i regnskapet for 213 for Dønna kommune i forbindelse med regnskapsavslutningen for 214, har økonomiavdelingen foretatt en helhetlig gjennomgang av samtlige føringer av premieavvik for alle kommuner i HALD-samarbeidet, helt siden ordningen ble etablert i 22. For Alstahaug har dette arbeidet resultert i at vi har avdekket feil i amortiseringen av premieavvik i årene Dette betyr i praksis at 2,2 mill.kr. disse årene er ført feil. Etter gjeldende regelverk må feil opprettes det året det avdekkes. På den annen side vi det totale premieavviket bli redusert tilsvarende, slik at utgiftene knyttet til pensjon vil bli redusert framover. Etter gjennomgang av samlede pensjonskostnader for øvrig ser det ut til at vi har en positiv differanse på ca. kr. 5. Ny gjennomgang vil bli foretatt når nye beregninger kommer i september. Merutgift i forhold til budsjett 1.7 mill. kr. Side 23 av 85

24 Sak 48/15 VURDERING: På nåværende tidspunkt ser det ut til at vi har følgende avvik mellom budsjett 215 og forventet resultat. inntekter Utgifter Husleie asylsøkermottak Legevaktformidling Åpningsarrangement kulturbad Ikke kommunale barnehage netto Helgelandskraft Næringsforeningen Sosialhjelp Frisklivssentralen Merinntekter ressurskrevende Barnehager, ramme Pensjon, netto Renter Frie inntekter Bygg og eiendom Køordner Bruk av disp.fond Lønn rådmann Bruk av disp.fond Avvik mellom inntekter og utgifter For å få balanse mellom inntekter og utgifter kr foreslås det et generelt kutt i driftsbudsjettet for enhetene med 1,8 % Enhetene som inngår i interkommunalt samarbeid er unntatt. Administrasjonssjefen anser den økonomiske situasjonen for kommunen som meget alvorlig og anbefaler at planer om framtidig sykehjem blir lagt på is til det er foretatt nødvendige tiltak for få balanse mellom utgifter og inntekter i 215 Side 24 av 85

25 Sak 48/15 Investeringer Kommunalteknisk sektor Regnskap pr Budsjett Regnskap Avvik fra Progonose 215 pr budsjett 215 Prosj.nr Investeringer i anleggsmidler Nye parkeringsautomater Utkjøp leasingbil (park/idrett) Utkjøp leasingbil (Parkering) Hjulmaskin (graver) Minitraktor Miljøtiltak i sentrum Flytebrygge Tro Fortau Botnveien del Grunnerverv Tårekanalen VA Rahab vann/avløp Rehab Peer Gynts gate-del Rehab Peer Gynts gate del Prosjektering: nytt høydebasseng Tiltak på ledningsnett Milan Tiltak Milan VBA Nye ledninger i sentrum Prosjektering: Slamavskiller Ura Pumpestasjon: Ibsens gate Avvik fra Progonose budsjett 215 Sum investeringer i anleggsmidler: Bare et fåtall anlegg er kommet i gang Plansektor Regnskap pr Prosj.nr Investeringer i anleggsmidler Diverse reguleringsplaner Budsjett 215 Regnskap pr GIS/LINE planinnsyn m/plandialog Innløsning av friområde åsgata Div.reguleringsplaner: forbrukt 2,45 % (timefordeling ikke foretatt) Bygg og eiendom Prosjekt Andvågen tilrettelagt omsorgsbolig. Bevilget kr. 9 i 214. Forbruk 944 (overføring til kommunalteknisk avdeling for grunnarbeid) Resterende kr foreslås budsjettregulert inn i 215 Prosjekt Avlastningsbolig PU forbrukt 5,8 mill pr Ubrukte lånemidler fra 213 foreslås budsjettregulert inn på prosjektet. Beløp stort 6 mill Prosjekt ombygging Tjøtta eldresenter Bevilget kr. 2.1 i 214. Ikke igangsatt før 215. Det foreslås at kr. 2 1 reguleres inn i budsjettet i 215 Side 25 av 85

26 Sak 48/15 Prosjekt kulturbadet 1553 rapporteres i egen sak For øvrige prosjekt som er lagt til enheten bygg og eiendom, er det ikke større avvik på rapporteringstidspunktet. Andre prosjekt Fjernvarme Jfr. sak 15/849. Merutgifter kr. 7,- for prosjekt 1581 underskudd fjernvarme foreslås finansiert ved utbytte Helgelandskraft aksjesalg. Fondet blir redusert med kr 7 fra kr til kr 326,IKT IKT har to prosjekter som er dukket opp i 215 Bla. må en større oppgradering av databaseserver gjøres for å få inn Enterprise 215. Denne informasjonen var ukjent i fjor høst. Kostnadsramme til sammen ca.kr. 3,Det finnes ubrukte lånemidler fra prosjekt IT-e kommune kr og prosjekt diverse IKT kr Det foreslås at ubrukte lånemidler tilhørende disse to prosjektene kr.27 5 blir regulert inn i budsjettet til dekning av to nye prosjekter i 215. Side 26 av 85

27 Sak 48/15 Budsjettendringer drift pr Rammeområde Opprinnelig Utgiftspost opp/ budsjett inntektspost ned a) 1 Sekretariat/info/arkiv Kutt i rammen 1,8 % 2. a) b) c) 11 Rådmannen Husleie asylsøkermottak Lønn rådmann Kutt i rammen 1,8 % a) 12 personalkontor Kutt i rammen 1,8 % a) b) 17 kultursektor Åpningsarrangement kulturbad Kutt i rammen 1,8 % a) 2 adm.undervisning/barnehage Kutt i rammen 1,8 % a) 242 Sandnes barnehage Kutt i rammen 1,8 % a) 243 Stamnes barnehage Kutt i rammen 1,8 % a) 248 Ura barnehage Kutt i rammen 1,8 % a) 25 barnehager generelt Kutt i rammen 1,8 % Utgiftspost ned/ Inntektspost opp Revidert budsjett ikke kommunale barnehager a) Ikke kommunale barnehage netto Bjarnetjønna skole a) Kutt i rammen 1,8 % Sandnes barneskole a) Kutt i rammen 1,8 % Sandnessjøen ungdomsskole a) Kutt i rammen 1,8 % Side 27 av