Verdiskaping og tiltak i skogbruksnæringa i Sogn og Fjordane

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Verdiskaping og tiltak i skogbruksnæringa i Sogn og Fjordane"

Transkript

1 Skognæringsforum i Verdiskaping og tiltak i skogbruksnæringa i Sogn og Fjordane Juni 2011

2 Innhaldsliste 1 Oppsummering Formål og gjennomføring Bakgrunn og formål for verdiskapingsanalysa Gjennomført arbeid Prosjektorganisering Skognæringa verdikjeda og potensiale Verdikjeda Verdiskapingspotensiale Utfordringar og moglege tiltak SWOT Fokus, tiltak og konkrete prosjekt Historikk - marknad og utvikling Nasjonalt Kystskogbruket Økonomiske rammevilkår Analyser og rapportar Landskogtakseringa i Sogn i Fjordane Andre nøkkeltal for skogen i Melding om Kystskogbruket Stiftingsmøte Skognæringa Kyst i regi av Kystskogbruket Innsikt, Skogorg. sin årlege bransjesamling, SKOG OG TRE Berekraftig skogbruk i, Rapport St.meld nr 39: Klimautfordringane landbruket ein del av løysinga Klimakur Arealforvaltning og klimatiltak i landbruket i Intervju Bedrifter / organisasjonar Oppsummering Vedlegg A. Bidragsytarar og informasjonskjelder B. Intervjumal... 42

3 1 Oppsummering Verdiskapingspotensialet for skognæringa i er stort. For å kunne realisere ein mykje større del av dette potensialet har Skognæringsforum i gjennomført ein forstudie med føremål å gi ei oversikt over potensialet i verdiskapinga i skognæringa i. Vi har teke utgangspunkt i dagens og framtida sine ressursar. Det er ynskjeleg å sjå dei ulike ledda i verdikjeda og få betre oversikt over kven som er aktørar i næringa og deira rolle for å sjå moglegheitene for auka verdiskaping i skognæringa. Fokuset har vore på hovudutfordringar og tiltak som kan bidra til næringsutvikling og auka sysselsetjing. Analysen tek utgangspunkt i starten av verdikjeda, dvs tømmeret som står på rot i skogen i fylket. At tømmeret vert avverka er ei føresetnad for vidare verdiskaping utover i verdikjeda. Verdiskapingspotensialet 10 år fram i tid er ei mogleg auke i verdiskaping i primærleddet frå 18 millionar kr årleg i dag, til 75 millionar årleg i 2020, føresett at avverkinga vert auka til kbm i Ser vi på heile verdikjeda er potensialet for auka verdiskaping frå dagens 126 millionar til 525 millionar kr i Samla potensiell verdiskaping i perioden frå 2020 til 2045, med stabil avverking på kbm per år vil vere 1,9 milliardar kr i primærleddet, og 13,1 milliardar for heile verdikjeda. Dette gir store moglegheiter for å auke foredling og trebruk i eige fylke. For å realisere potensialet har analysa på bakgrunn av djubdeintervju identifisert følgjande hovudutfordringar og tiltak: Hovudutfordringar Få skogareala i produksjon Manglande kapasitet på kaiar/terminalar, begrensingar på kommunale vegar og aukande behov for skogsvegar Samarbeid mellom skogeigedomar/skogeigarar Kunnskap om skogbruk og motivasjon hjå den enkelte skogeigar for å avverke, forynge og skjøtte skog Utvikling av driftsapparat og omsettingsledd Oppbygging av stabil og offensiv forvaltning Synleggjering av næring i samfunnsbiletet Utvikling av foredlingsverksemder i regionen Utarbeide langsiktig strategi og definere målsettingar for skogbruket på alle nivå (då også Skognæringsforum) Tiltak Kompetanseheving innan skogøkonomi og skogforvaltning hjå skogeigarar Etablering av fleire skogsentreprenørselskap Fleire skogbruksleiarar/skogforvaltarar som legg til rette og koordinerer skogsdrifter, skogkultur, vegbygging og utmarksaktivitetar Bevisst utbygging/utbetring av infrastruktur der behovet er størst. Etablere tradisjon for industriell hogst av skog Stimulere til samarbeid mellom skogeigarar. Bevisst bygge stabilt skogkompetansemiljø Bevisst satsing på rekruttering og utdanning innan skog og miljø Legge til rette for og motivere til bruk av tre og bioenergi

4 2 Formål og gjennomføring 2.1 Bakgrunn og formål for verdiskapingsanalysen Skognæringsforum i har gjennomført ei forstudie med føremål å gi ei oversikt over verdiskapingspotensiale og tiltak for å realisere dette i skognæringa i. Vi har teke utgangspunkt i dagens og framtidige ressursar. Det er ynskjeleg å sjå dei ulike ledda i verdikjeda og få betre oversikt over kven som er aktør i næringa og deira rolle for å sjå på moglegheitene for auka verdiskaping i skognæringa. Fokuset har vore på hovudutfordringar og tiltak som kan bidra til næringsutvikling og auka sysselsetjing. Denne rapporten skal nyttast til å auka bevisstheita rundt potensialet som skogen i fylket representerar og kva tiltak som bør sjåast nærare på. Skognæringsforum vart skipa i 2009 som eit organ som skulle stå for praktisk gjennomføring av arbeidet med Kystskogmeldinga., og den slår fast at den landsdekkande skogpolitikken dei seinare åra har verka best for sentrale skogstrok, og at dette har ført til at kysten har blitt hengande etter. Ansvaret for gjennomføring av tiltaka i meldinga er delt mellom eit politisk nivå, fylkesting og meldinga, og legg til grunn samhandling i gjennomføring av tiltaka i meldinga. Politisk er klimaskog markert tydeleg som viktig sak. 2.2 Gjennomført arbeid Arbeidet er basert på gjennomgang av relevante dokumenter, statistikk og intervju av aktørar i næringa. Arbeidet er i hovudsak utført av arbeidsgruppa ved Merete Larsmon, Ingunn Kjelstad og Hans Fredrik Lauvstad. PwC har vore prosjektleiar med ansvar for å strukturere og koordinere informasjonsinnhenting. Forstudia er finansiert ved hjelp av Fylkeskommune.

5 2.3 Prosjektorganisering 3 Skognæringa verdikjeda og potensiale 3.1 Verdikjeda Forynging og skjøtsel Avvirking Foredling Skogeigar Entreprenør og transport Foredlingsbedrifter Analysen tek utgangspunkt i starten av verdikjeda, dvs tømmeret som står på rot i skogen i fylket. At tømmeret vert avverka er ei føresetnad for vidare verdiskaping utover i verdikjeda. Analysen har ikkje vurdert verdiskapinga i samanheng med miljø og friluftinteresser.

6 3.2 Verdiskapingspotensiale Rapportar og intervju tilseier at det biologiske ressursgrunnlaget i skogen i gir moglegheit for ei avverking på kbm årleg ti år fram i tid, og i periode på år framover. Den globale råvareprisen stig, og er venta å stige i framtida. Tømmerprisen ventast å følgje den same utviklinga som den generelle råvareprisen, og dermed stige i framtida. Ser vi på verdiskapingspotensialet i dag og framtidig i skogen i, vil ein med det moglege avverkingskvantumet og dagens tømmerprisar få følgjande oversikt: Årleg verdiskaping primærleddet Årleg verdiskaping heile verdikjeda Dagens avverking 18 mill kr 126 mill kr Potensiell avverking mill kr 525 mill kr Samla potensiell avverking ,9 milliardar kr 13,1 milliardar kr I desse tala ligg det til grunn ein gjennomsnittleg tømmerpris på 300 kr/kbm, noko som vil vere ei forsiktig berekning, ettersom råvareprisen er venta å stige i framtida. Dagens avverkingsnivå er sett til kbm, og avverkingspotensialet i 2020 er sett til kbm. Faktor for å finne verdiskapinga i heile kjeda er 7 (henta frå Institutt for Naturforvaltning, Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås). Ein tømmerbil med hengar kan laste om lag 37 kbm tømmer kbm tømmer avverka i 2020 tilsvarer fullasta tømmerbilar. I perioden er dette tilsaman bilar som skal transportere tømmeret frå skogen til kunde/terminal, sagbenk eller treforedling. I dag har fylket sitt største sagbruk ein kapasitet på om lag kubikkmeter rundvirke. Største sagbruksaktør i Vestlands-regionen er Granvin bruk i Hordaland med ein kapasitet på opp i mot kubikkmeter.

7 4 Utfordringar og moglege tiltak Dette kapittelet er eit samandrag av gjennomgåtte analysar og gjennomførte intervju. 4.1 SWOT Tabellen under oppsummerar interne styrkjer og svakheiter for skogbruket i som har komme fram ved gjennomgang av tidlegare analysar og intervju. INTERNT Strength/styrke Høg tilvekst og stort volum i skogen som er klart for hogst. Mykje gran og sitka som er etterspurt i marknaden Gunstig klima for skogproduksjon og lite sjukdom og sopp. Skogeigarane lever ikkje av skogen, unge skogtradisjonar - noko som skapar moglegheiter i høve finne eigne løysingar og planlegge langsiktig Aukande aktivitet og vilje til utvikling Nærleik til sjø og kai nærleik til marknaden Weakness/Svakheit Mange små skogeigedomar Manglande kompetanse hos skogeigarane om aktivt skogbruk og skogøkonomi Manglande koordinering og samarbeid mellom skogeigarane, og mot skogeigarlaget Manglande planting/skogkultur. Haustingsskogbruk det vert avverka utan å forynge og sikre framtidig ressurstilgang. Låg skogbruksaktivitet i store områder Svake skogbrukstradisjonar Furu og lauvressursar som står langt frå skogsvegar Rekruttering til skogbruket er svak og er ei uvant øving Mange som ikkje er organiserte i skogeigarsamvirket Dei minste eigedomane har det største potensialet for auka avverking Inntekter frå skogbruket utgjer berre ein minimal del av skogeigaren sine inntekter. EKSTERNE Opportunity/moglegheit Samarbeid mellom skogeigarane for større uttak av skog. Rammevilkår gode ordningar for skogkultur/forynging av skog Politiske mål om auka hogst, auka bruk av tre til mellom anna bioenergi Økt konkurranse mellom trelast, papirindustri og bioenergi Skogbruket kjem positivt ut i klimarekneskapet Kystskogbruket har ein unik sjanse til å påverke nasjonal skogpolitikk Skog og miljø: Spennande framtid saman Threat/trussel Dårleg og manglande infrastruktur (kommunale vegar og skogsvegar) Låge prisar på tømmer Mangel på kai/terminalar (behov for utbetring på eksisterande anlegg) Høge driftskostnader pga av infrastruktur, terreng og små einingar. Aukande behov for tilskot til bygging av skogvegar. Nasjonale politiske føringar dårleg forankra i regionen Manglande lokal og regional skogforvaltning Politisk medvind og fokus på klima fører til auka motreaksjonar/mobilisering frå miljøorganisasjonar Skog og miljø er ei utfordring 1. Skogreising 2. Utanlandske treslag 3. Vegbygging 4. Friluftsliv, jakt og fiske 5. Biologisk mangfald

8

9 4.2 Fokus, tiltak og konkrete prosjekt Definere og forankre skognæringsforum si rolle Intervju og gjennomgang av tidligare analyser indikerer at det er behov for å koordinere arbeidet mot politikarane. Innhald Målsetning Organisering og rammer Prosjektperiode Utarbeide ein langsiktig strategi for Skognæringsforum og definere målsetningar Konkretisere langsiktig målsetning, som er konkretisert i årleg målsetjing og prosjekt for dei neste 5 åra. Prosjekteigar: Skognæringsforum Økonomi: Over løpande drift, men søknad for dei enkelte prosjekta. Dei neste fem åra. Eksempel på konkrete prosjekt er kompetanseheving og informasjon, infrastruktur, planting, rekruttering, aktivitetar mot foredlingsleddet med tanke på kva som skal til for å auke etterspørselen, lobby mot myndigheitene. Nokre av desse prosjekta kan være årlege og gjentakande, medan andre er avgrensa til eit konkret prosjekt Infrastruktur Intervju og gjennomgang av tidligare analyser indikerer at det er behov for å følgje opp hovudplanar for skogsvegar, kai- og terminal-utgreiing, samt utbetring av flaskehalsar på det offentlege vegnettet. Innhald Målsetning Organisering og rammer Prosjektperiode Setje fokus på infrastruktur som er nødvendig for næringa, gjeld også skogvegar og offentleg infrastruktur. Ein tilfredsstillande infrastruktur som mogleggjer eit tømmervolum på m 3 per år. Prosjekteigar: Skognæringsforum Økonomi: Over løpande drift, men søknad for dei enkelte prosjekta. Løpande

10 4.2.3 SMB Utvikling for aktørar i næringa Innovasjon Norge og omstillingsselskap kan gi støtte til gjennomføring av SMB utvikling (små og mellomstore bedrifter) for et utval bedrifter i skognæringa. Slike omstillingsprosjekt har fått gode tilbakemeldingar og har blitt oppfatta som utviklande og positive av deltakande bedrifter. I tillegg har det blitt skapt nye arbeidsplassar i bedriftene som har deltatt. På bakgrunn av slike positive erfaringar frå andre sektorar og område er det naturlig å vurdere om ein skal gjennomføre SMB utvikling med fokus på aktørar i skogsnæringa. Her er det ein føresetnad at aktørane har både potensial, vilje og evne til å utvikle seg. Innhald Målsetning Organisering og rammer Prosjektperiode Utvikling av utvalde Utvikle drift, nye tenester og produkt innan heile verdikjeda i skognæringa. Entreprenør og aktørar innan transport for å betre Prosjekteigar: Forprosjekt skogsnæringa i et utnytte kapasitet hausten 2011, 2-årig Foredling for å auke Økonomi: hovudprosjekt utviklingslaup med etterspørselen Avhengig av tal på deltakara i i SMB forprosjekt og forprosjekt og hovudprosjekt. hovudprosjekt Økt etterspurnad som følgje av nye produkt og stordriftsfordelar vil auke verdiskapinga og tal på arbeidsplassar i næringa. Her må ein definere potensielle aktørar for prosjektet. Skognæringsforum må på førehand kartleggje aktørar og informere om mogleg SMB prosjekt og invitere til deltaking. Viktig å velje ut aktørar frå ulike delar av verdikjeda og synliggjere kvifor dei er gode kandidatar Kompetanseheving innan skogbruk Intervju og gjennomgang av tidligare analyser indikerer at det er mangel på kunnskap hos skogeigarane i høve til skogdrift i større skala Innhald Målsetning Organisering og rammer Prosjektperiode Seminar /samling for skogeigaren og andre aktørar i næringa med fokus på stordrift. Hjelpe aktørane slik at dei blir meir profesjonelle i drifta og realiserar verdi knytt til skogen. Dette vil medføre auka verdiskaping i heile verdikjeda og fleire arbeidsplassar. Prosjekteigar: Økonomi: Avhengig av tal på deltakarar i forprosjekt og hovudprosjekt. Gjennomførast årleg Om ein vel å gjennomføre SMB utvikling kan det vere naturlig å gjennomføre dette prosjektet som en del av SMB utvikling sine fellessamlingar Bevisstgjering knytt til finansielle rammevilkår Intervju og gjennomgang av tidligare analyser indikerer at det er mangel på kunnskap hos skogeigarane i høve til finansielle rammevilkår og moglegheiter. Innhald Målsetning Organisering og rammer Prosjektperiode

11 Seminar /samling for skogeigaren og andre aktørar i næringa med fokus på finansielle rammevilkår Auke forståinga hos skogeigarane og andre om kva skogbruket betyr og kor kraftige verkemiddel ein har (skogfond). Hjelpe aktørane slik at dei kan realisere verdi knytt til skogen. Dette vil medføre auka verdiskaping i heile verdikjeda og fleire arbeidsplassar. Prosjekteigar: Økonomi: Avhengig av tal på deltakarar i forprosjekt og hovudprosjekt. Gjennomførast årleg Om ein vel å gjennomføre SMB utvikling kan det være naturlig å gjennomføre dette prosjektet som ein del av SMB utvikling sine fellessamlingar Rekruttering og utdanning Samanliknar ein rekruttering og utdanning i med andre fylke manglar ein både moglegheita til å velje skogbruk etter ungdomsskulen og aktiv rekruttering gjennom temadagar arrangert av næringa Innhald Målsetning Organisering og rammer Prosjektperiode Økt rekruttering. På kort sikt må næringa arrangere temadagar for å setje næringa på dagsorden På sikt skal ein ha ei eiga linje på vidaregåande skule. Prosjekteigar: Økonomi: Gjennomførast årleg Intervju og analyser indikerer ein trong for større koordinering mellom skogeigarane og også mellom deira kundar og leverandørar. Dette er som følgje av at skogeigarane i er små og ein må få på plass betre samarbeid for å få stordriftsfordelar. Vidare har skogen verdi som rekreasjonsområde for friluft, jakt og fiske, vern om plantar og dyreliv. Innhald Målsetning Organisering og rammer Kartleggje trong for - kva slags oppgåver ein skal ha. Studere andre område kor ein har prøvd tilsvarande tiltak Etablere og rekruttere skal auke avverking av skog og verdiskapinga i næringa. Prosjekteigar: Økonomi: Prosjektperiod e Eit forprosjekt på minst to år Samarbeid - Skogeigarar Intervju og analyser indikerer eit behov for større samarbeid. Ein bør i eit forprosjekt opprette område for samarbeid; både når det gjeld tilgang til råstoff, utnytting av produksjonsutstyr og tilnærming til marknaden. Dette vil være ein naturleg del av ansvarsområde til ein

12 Innhald Målsetning Organisering og rammer Prosjektperiode Opprette område for samarbeid med tanke på avverking, utnytte produksjonskapasitet og tilnærming til marknaden Etablere samarbeid mellom skogeigarane og sikre avverking og forynging i større skala Prosjekteigar: Økonomi: Et forprosjekt for eit år (tilsvarande prosjekt i Feios)

13 5 Historikk - marknad og utvikling 5.1 Nasjonalt Utvikling Mot slutten av 1800 talet sto det dårleg til med skogen i Noreg. Landskapet var overutnytta, det meste vart brukt til å produsere mat og trevirke til husbruk, mest ved. I samband med ny skoglov på slutten av 30 talet, vart det innført offentleg skogadministrasjon på fylkes og kommunenivå, med heradskogmeistrane som viktigaste instans i gjennomføring av skogpolitikken. Staten tok såleis over oppgåver Det norske Skogselskap hadde hatt nokre tiår. Andre verdskrig sette også preg på skogbruket. Skogoppsynet måtte sette i gang tvangshogst av ved, og okkupasjonsmakta trong mykje trevirke til militære anlegg. Planteaktiviteten gjekk ned. Etter krigen måtte eit nedslite land byggast opp igjen. Dette galdt særleg Finnmark og Nord- Troms. Ei røynsle var at oppbygginga gjekk mykje lettare der det var god tilgang på trevirke, dette var nok ein del av grunnlaget for Skogreisinga, eit program som vart sett i verk frå Skogreisinga gjaldt heile kysten frå Rogaland til Finnmark, og nokre fjellstrok. Staten har gjeve støtte til planting og andre skogkulturtiltak. Omtrent samtidig, midt på 50 talet, var den økonomiske gullalderen for skogbruket i Noreg, ofte omtala som Korea boomen. Tømmerprisane var da høge, og arbeidslønene låge, slik at forholdet mellom tømmerpris og timeløn var særs gunstig for skogeigar. I 1965 fekk vi ny lov om Skogbruk og skogvern, kor det vart lagt vekt på aktiv bruk av ressursane til næringsverksemd. Miljøomsyn kjem for første gong inn i denne skogbrukslova. Hovudprinsippet i høve til skogeigaren var fridom under ansvar. Det var ei målsetting i skogbrukslova at skogbruket skulle forsyne skogindustrien med råstoff. For ein bonde med gardsskog, har skogbruksdelen av gardsinntekta gått mykje ned dei siste 30 åra, og bonden sin eigeninnsats i skogen har vist liknande tendens. Eigarstrukturen, med mange og små eigedomar, er også eit hinder for effektiv drift av skogareala, særleg langs kysten. Mekaniseringa i skogen har endra seg vesentleg i denne perioden, slik at i dag blir kring 90% av hogsten i Noreg utførd med hogstmaskiner. Det er no aukande interesse for taubaner, og det tek til å skje utvikling også i vårt land. Skogsvegane opnar for å ta nye areal i bruk, og i det brattaste terrenget tek taubanene over for dei terrenggåande maskinene. Areala som har vegdekning er stort sett aktivt drivne, reservane av hogstmogen skog treng vegbygging for å takast i bruk Skog og miljø I 1998 om skogbruket sine organisasjonar, skogindustrien, og miljøorganisasjonane der hensikta er å ta vare på viktige miljøverdiar i skog. Det vart utarbeidd standardar for ulike skogtypar og for dei ulike inngrepa i skogen, og dei som vil få tømmeret sitt omset iv likevel framleis etter same normer som før. I samband med kommunevise skogtakstar, blir det utført MiS registreringar, miljøregistreringar i skog. Her blir spesielt verdfulle biologiske miljø registrert og kartfesta, og det blir gjort eit utval av dei viktigaste områda, der det skal takast spesielle omsyn.

14 Den nyaste skoglova, frå 2004, har eigne bestemmelsar om miljøomsyn. Desse er ikkje vesentleg Offentleg skogforvalting Inntil 1994 var all offentleg rådgjeving innan jord- og skogbruk i statleg regi. Frå 1994, då kommunane overtok ansvaret for den kommunale skogforvaltinga, har talet på skogbrukstilsette i kommunane og på fylkesnivå gått vesentleg ned. Konsekvensen av dette er redusert kapasitet og kompetanse. For tida er det liten kapasitet til vegplanlegging rundt om i kommunane, dette avgrensar bygging av dei beste skogsvegane. For å bøte på dette, er det oppretta ulike private ordningar, ofte med offentleg støtte. 5.2 Kystskogbruket Utgangspunktet på kysten var stort sett meir ugunstig enn i resten av landet. Landskapet var sterkare nedbeita, og kysten mangla det beitesterke treslaget gran. Skipinga av Det Norske Skogselskap i 1898 vart følgd opp av fylkesskogselskap langs heile kysten, og skogselskapa bygde opp planteskular. Sentralt i dette var at skogforsking, særleg retta inn mot kysten, var så tidleg etablert. Dynamiske leiarar ved Vestlandets Forstlige Forsøksstasjon i Fana ved Bergen, reiste rundt og knytte kontaktar for å finne fram til treslag og proveniensar som høvde for klima og jordbotn langs kysten. Dei mest interessante artane fann dei på Vestkysten av Nord Amerika, og i fjellstrok i Mellom- Europa. Det vart sett i gang forsøk med framande treslag og proveniensar, og planteskulane gjorde nytte av ny kunnskap i planteproduksjonen. freda mot husdyr, og som skulle vise produksjonsmoglegheitene. plantefelt som vart inngjerda, Det store steget framover kom i samband med Skogreisinga, som vart sett i gang i Skogreisinga var eit spleiselag mellom grunneigarar, organisasjonar, kommunane, fylka og staten. Gjennom god organisering og finansiering i alle ledd, vart dette eit svært vellukka prosjekt, til det vart avlyst av landbruksminister Sponheim i Hovudresultatet var tilplanting av 2,7 mill. daa. langs kysten, med meir effektive treslag enn dei stadeigne. Ulike proveniensar av norsk gran, og sitka og lutziigran frå Alaska er viktigaste treslag. Mykje av skogreisingsskogen vart planta under skjerm av lauvtre. Etter kvart som denne skjermen måtte fjernast, vart det synleg trong for industri som nytta lauvtrevirke langs kysten. Døme på slik industri er Troms Treforedling i Sørreisa, og Vestlandske treforedling i Vadheim. Desse bedriftene var viktige i si tid, men dei sleit hardt økonomisk. I samband med desse bedriftene, vart det skipa skogeigarforeiningar langs kysten, stort sett ei i kvart fylke. Sagbrukskapasiteten vart bygd ut etter kvart, dei fleste større sagbruka med eit langsiktig mål om å skulle ta hand om store mengder grantømmer når skogreisingsskogen skal haustast. Det har vore stilt spørsmål omkring kvaliteten på skogreisingsskogen. Etter at trelast frå kulturskog av gran og sitkagran vart del av mekanisk trelastsortering, har stort sett motstanden mot trelast frå kystgran stilna. Vegbygginga langs kysten vart hengande etter i høve til landet elles. Kystfylka har ca. 40% av vegtettleiken i høve til skogstroka. Det blei bygd tømmerkaier langs heile kysten, men dei færraste stettar krava til nye og vesentleg større båtar. Ikkje minst nedgangen på skogkompetanse i kommunane og på fylkesnivå verkar sterkare langs kysten, med manglande skogbrukstradisjon. Viktige skogfaglege oppgåver vart forsømt av den offentlege skogforvaltinga. Mellom anna som ein reaksjon på dette vart organisasjonen Kystskogbruket skipa i Så langt har organisasjonen teke tak i utdanning av vegplanleggarar, laga hovudplanar for skogsvegar og tømmerkaier, og har eigen fagperson på taubanedrift.

15 Tilplanting etter hogst blir forsømt i større grad i kystfylka enn i skogstroka. Det viser seg vanskelegare å få til gode anlegg for bioenergi langs kysten, men det føregår lokale forsøk Aktørar Produksjon Omsetning Foredling Informasjon rådgjeving og rettleiing Skogeigarane i fylket fordelt på 6364 skogeigedomar Skogeigarsamvirke organisasjonane: Skogeigarlag Norskog Skogeigarlag Nortømmer SB skog (Statsskog) Skogsentreperenørane Tømmertransportørane Sagbruk Treforedlingsbedrifter Bioenergiselskap / Flisselskap Vedprodusentar Skogeigarlag Fylkesmannen, Landbruksavdelinga Rådgjevingstenesta i kommunane Skogselskap Skogbrukets kursinstitutt Norsk Bygdesagforening Utvikling Skogbruket i har i hovudsak utvikla seg som på Vestlandet elles. Vårt fylke utgjer ¼ av Vestlandsskogbruket. Vi er også det mest typiske bygdefylket langs kysten, det som skjer innan landbruket er generelt viktig. Spesielt for er Borregaards Skogreisingsfond. Dette var eit uttrykk for at ei bedrift som tente gode pengar på skogbruk, satsa langsiktig for å sikre seg råstoff i framtida, og var viljug til å bruke pengar på dette daa vart tilplanta frå 1954 og framover, finansiert med rentefrie lån frå Borregaards skogreisingsfond. Dersom låna vart betalt med tømmer, var det nok at 75% av lånesummen var attendebetalt. Spesielt for er nok også at ein i tre periodar har hatt fylkestilskot til skogsvegar. Dei to siste gongene var etter orkanen i 1992, og i perioden , der ein særleg la vekt på at vegbygginga skulle løyse ut tømmer til industrien på kort sikt. var aktive ved bygging av tømmerkaier og skogvegbygging framover 1980 og 90 talet, i høve til dei andre kystfylka. I 1975 vart det bygd eit sentralsagbruk for heile fylket, Sunnfjord Sag i Bygstad. Tanken bak sentralsagbruka var at dei skulle stå klar til å foredle aukande mengder sagtømmer frå skogreisingsskogen. Skogeigarlaget var lenge største aksjonær, etter kvart har private eigarar teke over. fylkeskommune gjekk inn i arbeidet med organisasjonen Kystskogbruket i 2007, og som eit resultat av dette vart Skognæringsforum i skipa i 2009.

16 5.4 Økonomiske rammevilkår Skogen, marknaden og hovudsortiment. Skogen i Norge vert verdsett på to område. Det eine er biomasseverdien, dvs tømmeret og energivirket i skogen. Det andre er landverdien, dvs verdien av jorda og grunnen. I denne vurderinga ser vi berre på biomasseverdien. Tømmer er ei internasjonal vare og verdsmarknaden påverkar norske tømmerprisar. Prisane vert sett etter etterspurnad og tilbod. Finanskrisa i 2008 fekk store negative verknader på tømmeretterspurnaden og prisane, men i åra etterpå har marknaden tatt seg godt opp, og i 2011 er det god etterspurnad og relativt gode prisar. Tømmeret klassifiserast i ulike sortiment. Skurtømmer går til byggematerialar, medan massevirke går til papirproduksjon. I tillegg har ein energivirke og GROT (greiner og topp) som går til bioenergiproduksjon. I er det dei to førstnemnde sortimenta som i all hovudsak vert omsett. Prisane vert sett per kubikkmeter tømmer, og varierar mellom treslaga. Treslaga som vert omsett er gran, furu, sitkagran, bjørk og noko anna lauvtrevirke. Figuren under syner fordelinga av avvirka furu og gran tømmer i fylket siste åra. ( Skogeiegarlag BA, 2011)

17 Tømmeret frå vert omsett internt i fylket, nasjonalt og internasjonalt, og i 2010 var fordelinga som i figuren under. Kubikkmeter tømmer Prosent av total omsetting ,4 Norge ,1 Eksport ,5 ( Skogeigarlag BA, 2011) Skogeigarlag BA og Nortømmer AS er dei to største aktørane som driv med skogsdrifter og tømmeromsetting i fylket. Skogeigarlag er eigd av skogeigarane i fylket og er ein del av skogeigarsamvirket, medan Nortømmer er eigd av dei store skogeigarane i landet, som det er tre av her i fylket Prisar i skogen i Å plante ei granplante i, ved innkjøp av både planta og arbeidet, kosta i 2010 kr 5.35 per plante gran. Pris for furuplantingar noko lågare. I denne prisen er omlag halvparten av kostnaden sjølve planta. For ungskogpleie og avstandsregulering er prisen 600 kr per daa ( Skogeigarlag BA, 2011). I 2010 låg prisen på å bygge skogsbilveg i på om lag 650 kr per meter veg. For traktorveg var prisen 250 kr per meter (Fylkesmannen i, 2011). Figuren under viser prisutviklinga for skogsbilvegar siste tjueårsperiode: (Fylkesmannen i, Figuren over viser at vegane har vorte svært mykje dyrare (meterprisen er i 2010-kr, justert med prisindeks for offentleg vegbygging), mens totalt utbetalt tilskot er meir enn halvert. Tømmerprisen har faktisk vore relativt stabil i heile perioden (tilskot og tømmerpris er justert til 2010-kr med konsumprisindeksen).

18 For avverking har vi følgjande prisar frå 2010 (henta frå Skogeigarlag BA, 2011) : Maskinhogst kr per kbm Taubane kr per kbm Prisane varierar i høve treslag, driftsterreng, storleik på drifta og transportkostnader Inntekter i skogen Utviklinga i tømmerprisen i fylket siste åra kjem fram i figuren under. Den viser at for 2010 låg snittprisen til skogeigar på ca 300 kr per kubikkmeter tømmer, og at prisen gjorde eit hopp frå 2009 til (Sogn Fjordane Skogeigarlag BA, 2011) Ser vi nærare på prisfordelinga på det enkelte sortiment, har vi følgjande oversikt frå Skogeigarlag per 1. januar Kjøparar i Ut av fylket/eksport Skurtømmer gran kr/kbm kr/kbm Skurtømmer furu kr/kbm Spesial furu 715 kr/kbm Palletømmer gran og furu 250 kr/kbm Massevirke gran 210 kr/kbm Massevirke furu 190 kr/kbm Bjørk til ved 400 kr/kbm ( Skogeigarlag BA, 2011) Pris på spesialvirke av furu, t.d. laftetømmer vert gjort etter avtale mellom leverandør og kunde.

19 5.4.4 Skogfond som verkemiddel Ein skogeigar er pliktig til å setje av minimum 4% eller inntil 40% av bruttoverdien frå sal av tømmer og biobrensel på sin eigen skogfondkonto. Denne kontoen følgjer skogeigedomen og skogeigaren, men vert forvalta statleg, der staten får renteinntektene frå midlane. Skogeigaren får derimot skattefordelar ved avsetting til fond, og kan igjen finansiere investeringar i skogen sin med midlane frå fondet sitt. Skogeigar avgjer sjølv kor stor prosentdel av bruttoverdien på salet som skal setjast av på fond, innanfor intervallet på 4-40%. Den delen av tømmerverdien som blir sett av til skogfond vert ikkje rekna som skattepliktig inntekt. Skattlegging skjer først når pengane blir tekne ut frå fondet. Ved uttak av midlar frå fondet, får skogeigar skattefritak på 85% av uttaket, og midlane kan nyttast til: Skogkulturtiltak, som planting og ungskogpleie Nybygging og ombygging av skogsvegar, samt ombygging av velteplasser Vedlikehald av skogsbilvegar og velteplassar Miljøtiltak, som pleie av kantsoner i skog Skogbruksplanlegging Bioenergianlegg og -utstyr for varmelevering Forsikring av skog Kursavgift og kursmateriale for kurs knytt til drift av skogen Oppmerking av eigedomsgrenser Det kan også dekkje meirverdiavgift knytt til dei aktuelle tiltaka. Føremålet med skogfond er å sikre finansiering av ein berekraftig forvalting av skogressursane. Skogfondet skal gi skogeigaren eit betre grunnlag for langsiktig investeringar, samt sikre viktige miljøverdiar i den skogen som virket kjem frå, eller annan skog som skogeigaren har. Skogfondordninga er gunstig skattemessig for skogeigaren. Når du investerer kr av skogfondet i tiltak som gjev skattefordel, så vil kr vere skattefrie. Dersom du har 35,8 % marginalskatt (dvs inntekt utan toppskatt) blir det kr i redusert skatt (dvs kr x 35,8%).(Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, I står det per kr fordelt på 6000 skogfondkontoar for alle eigedomar i fylket. Av desse er ca aktive. Dette tilseier at det står mykje unytta midlar, som skogeigar kan reinvestere i skogen sin. Tilsvarande står det rentemidlar på ca kr (Fylkesmannen i, 2011). Samanliknar ein med for eksempel skogfylket Hedmark, så har skogeigarane i det fylket 206 millionar kronar på skogfond Tilskot og lovverk Skogbruk som næring består av mange ulike ledd i verdikjeda frå skogetablering-stell-avverkingtransport-sortering/foredling. Spennvidda i foredlingsgraden er også enorm - råtømmer, flis, sagbruk, høvling, bygging, møbelsnikkeri, mekanisk og kjemisk industri, fiberproduksjon, tekstil, matvarer. Tilskot som verkemiddel er styrt av lovverket. Lov om skogbruk (Skogbrukslova) LOV nr 31 har til føremål å fremje ei berekraftig forvalting av skogressursane i landet med sikte på aktiv lokal og nasjonal verdiskaping, og å sikre det biologiske mangfaldet, omsyn til landskapet, friluftslivet og forvaltaransvar. Dei offentleg verkemidla er først og fremst tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) som er regulert av Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (FOR nr 447) Føremålet med NMSK er at det ut i frå regionale og lokale prioriteringar blir stimulert til auka

20 verdiskaping i skogbruket, samtidig som miljøverdiar knytt til biologisk mangfald, landskap, friluftsliv og kulturminner blir teke vare på og utvikla vidare Forvalting og tilskotsområde Det er kommunane som har sakshandsamaransvaret for tilskota, og som lagar retningsliner for tilskot. Retningslinene vert utarbeidd i dialog med Fylkesmannen og dei lokale næringsorganisasjonane i skogbruket. Det kan gis tilskot til følgjande føremål/tiltak: skogkultur miljøtiltak vegar tynning drift i vanskeleg terreng tiltak som har som mål å auka aktiviteten og ressursutnyttinga i og frå skogen ulempestilskot til flytting av driftsapparat ved smådrifter uttak av energiflis drift med taubane drift med hest Tilskotsprosenten fordelar seg som følgjer: Tilskotstype Tilskot til traktorvegar Tilskot til skogsbilvegar Tilskot til uttak av energiflis Tilskot til drift av taubane gran Tilskot til drift av taubane furu og lauv Tilskot til drift med hest Tilskotsgrad % av total byggekostnad 30-60% av total byggekostnad 35 kr per laus kubikkmeter flis 80 kr per fast kubikkmeter 100 kr per fast kubikkmeter 100 kr per fast kubikkmeter (Fylkesmannen i, 2011)

21 6 Analyser og rapportar Publikasjon 6.1 Landskogtakseringa i Sogn i Fjordane Norsk institutt for Skog og Landskap v/ Knut Ole Viken Formål Skogforhold og skogressursar i. Nye fylkestal frå landsskogtakseringen presentert vinteren Kjem som rapport i Samandrag Areal fordelt på markslag i Markslag Sum ha. % Produktiv skogmark ,7 Prod. skog. Ikke skogbruk ,3 Uproduktiv skog ,5 Annet tresatt areal ,9 Snaumark ,4 Kystlynghei ,4 Andre arealer ,8 (Norsk institutt for Skog og Landskap, april 2011) Tabellen over viser arealet fordelt på markslag i. Vi ser at det er 2.6 millionar daa produktiv skogmark i fylket, og dette utgjer 34,7% av det totale arealet i fylket. Ser vi vidare på fordelingar av skogtypar på dette produktive skogarealet får vi følgjande fordeling:

22 (Norsk institutt for Skog og Landskap, april 2011) Figuren over viser at av dei totale 2,6 mill daa produktiv skog som er i, er vel halvparten, 53%, av arealet lauvskogdominert. 31% av dette er furudominert og 14 % er grandominert. Samla sett har totalt skogareal auka med 9% sidan Denne auken kjem hovudsakleg av attgroing av opne areal (lauvskog) og auke av tregrensa opp mot fjellet (furu og lauvskog). Figuren under viser volumfordeling på markslag gjennom historia (Norsk institutt for Skog og Landskap, april 2011) Utvikling av trevolum viser ein monaleg auke frå 1990, ein dobling i granskog, men også i furuskogen og lauvskogen som har stått tilnærma urørt i den perioden. Tilvekst Ser vi på tilvekstutviklinga for alle markslag, ser den slik ut:

23 (Norsk institutt for Skog og Landskap, april 2011) Vi ser ein samla tilvekst totalt på alle treslag på over kbm per år. Dersom ikkje lauvskogen vert utnytta betre, vil tilveksten stagnere, slik den har gjort på furua. Volum og alder Fordelt på markslag med låg, middels og høg produksjonsevne, finn vi furu og lauvskogen på dei to lågaste medan mest all granskog står og produserar på den beste skogsmarka. Aldersfordelinga i skogen viser at furu- og lauvskogen har vakse seg eldre og representerer mest all gamalskog i fylket. Figurane under illustrerer dette, og er henta frå Landskogtakseringa sine tal for Sogn og Fjordane. Hogstklassane beskriv skogen sine utviklingstrinn frå uforynga skog til gamal skog, og klassifiseringa skjer etter alder og tettleik. Hogstklasse I er skog under forynging, hogstklasse II er forynga skog, hogstklasse III er yngre produksjonsskog, hogstklasse IV er eldre produksjonsskog og hogstklasse V er gamal skog. Hogstklassefordelinga er sentral i inndelinga av skogbestand.

24 (Norsk institutt for Skog og Landskap, april 2011) Hogstklassefordeling for grandominert skog. Med granskogen, som dekker 14% av det produktive skogarealet, er det ganske annleis. Arealmessing innafor desse 14 prosentane finn vi mesteparten av skogane i yngre produksjonsskog, altså innafor aldersklassar som er for unge for hogst. Mesteparten av desse kubikkmassane er difor hogstmodne først om år. (Norsk institutt for Skog og Landskap, april 2011)

25 Driftstilhøve Ser vi på drifts- og terrengtilhøva så visar det seg ganske så logisk at gamalskogen må transporterast lengst daa gamalskog står altså meir enn ein kilometer frå skogsbilveg og meir enn da av same type skog står i det brattaste terrenget. Figuren over viser tilgang til skogressursane sett i samanheng med avstand til veg. (Norsk institutt for Skog og Landskap 2011) Figuren over viser tilgang til skogressursane sett i samanheng med terrenghelling. (Norsk institutt for Skog og Landskap 2011)

26 kog i hkl IV og V - Kor stor del er lett tilgjengelig? Kor tilgjengeleg skogen eigentleg er kan visast ved til dømes tre alternative handlingsmønster der variablane er driftstilhøve, vinsjelengde (taubanedrift) og driftsvegavstand. (Norsk institutt for Skog og Landskap, april 2011) Figuren over viser antal kbm tilgjengeleg virke i hkl IV og V, for dei tre alternativa. Tatt i betraktning at grana dekkjer 14% av produktivt areal og lauv- og furuskog dekkjar 84%, ser ein at grana står noko meir lett tilgjengeleg (hkl VI og V). Med lett meinast då normale driftsforhold, ingen vinsjing og driftsveglengde mindre enn 1 km Konklusjon Hovudkonklusjonane frå den siste skogregistreringa i fylket viser at volumet med granskog har dobla seg frå 3,4 mill kubikkmeter til 7,5 mill kubikkmeter på ca 20 år. Mykje av denne granskogen finn vi som ung produksjonsskog og store areal kan haustast om år. Det er lite nyplanting. Stor volumauke er det også for furu- og lauvskog. Skogen er tettare enn tidlegare (fleire tre), det finst fleire større tre og samtidig gror tidlegare opne areal att. Denne attgroinga gjer at lauvskogarealet i fylket har auka, medan granskogarealet framleis berre er 14% av det produktive skogarealet samanlikna med tal frå 20 år tilbake. I det arealet der gamalskogen står i dag, har vi ei stor utfordring i høve det å nytte desse ressursane, då vi finn store delar av arealet langt frå veg og i det brattaste terrenget. Dette gjeld spesielt lauv- og furuskogen. Ein vesentleg større del av granskogen står lettare tilgjengeleg. Det er ikkje ressursgrunnlaget om begrensar avverkinga av skog i.

Verdiskaping og tiltak i skogbruksnæringa i Sogn og Fjordane

Verdiskaping og tiltak i skogbruksnæringa i Sogn og Fjordane i Verdiskaping og tiltak i skogbruksnæringa i Sogn og Fjordane Juni 2011 Innhaldsliste 1 Oppsummering... 3 2 Formål og gjennomføring... 4 2.1 Bakgrunn og formål for verdiskapingsanalysa... 4 2.2 Gjennomført

Detaljer

Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog

Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog Fase 2 av skogreisinga? Fase 1 = etablering av ny skog Fase 2 = etablering av infrastruktur i skog Fase 1 av skogreisinga tok brått

Detaljer

Skogpolitiske utfordringar for Kystskogbruket

Skogpolitiske utfordringar for Kystskogbruket Skogpolitiske utfordringar for Kystskogbruket Stiftingsmøtet for Skognæringa Kyst Stavanger 11. Januar 2011 Styringsgruppemedlem Jan Magne Dahle, Vestlandsrådets repr. Utgangspunkt for Melding om Kystskogbruket

Detaljer

LOGO. Satsningssamarbeid mellom kystfylkeskommunene fra Rogaland til Finnmark

LOGO. Satsningssamarbeid mellom kystfylkeskommunene fra Rogaland til Finnmark LOGO Satsningssamarbeid mellom kystfylkeskommunene fra Rogaland til Finnmark - 2008 Balansekvantum Avvirkning 100% 75% 50% 25% 0% Kystregion Innlandsregion Det er ubalanse i den nasjonale skogpolitikken

Detaljer

Skog og verdiskaping i Sogn og Fjordane. Ingunn Kjelstad, dagleg leiar

Skog og verdiskaping i Sogn og Fjordane. Ingunn Kjelstad, dagleg leiar Skog og verdiskaping i Sogn og Fjordane Ingunn Kjelstad, dagleg leiar Kommunar og offentlege myndigheiter: Viktige premissleverandørar for vår næring! Fjordlandskap og fjell eksepsjonelle vekstvilkår for

Detaljer

Tiltaksstrategi for nærings- og miljøtiltak i skogbruket Strand kommune

Tiltaksstrategi for nærings- og miljøtiltak i skogbruket Strand kommune Tiltaksstrategi for nærings- og miljøtiltak i skogbruket Strand kommune 2018-2021 Godkjent i formannskapet 29.11.17 Innhaldsliste Innhaldsliste... 2 Bakgrunn... 2 Overordna føringar... 2 Regelverk... 3

Detaljer

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN?

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? Du kan no få oversyn over kva for ressursar og verdiar du har i skogen din. Okt-13 Kva er ein skogbruksplan? Ein skogbruksplan inneheld areal-, miljø- og ressursoversikt

Detaljer

Vika skogsveg i Åkra, bygd i 1999 Foto: Anbjørn Høivik. Hovedplan skogsveier 2013-2025 Kvinnherad kommune

Vika skogsveg i Åkra, bygd i 1999 Foto: Anbjørn Høivik. Hovedplan skogsveier 2013-2025 Kvinnherad kommune Vika skogsveg i Åkra, bygd i 1999 Foto: Anbjørn Høivik Hovedplan skogsveier 2013-2025 Kvinnherad kommune 2.2 Planstatus Hovudplanen er ikkje juridisk bindande, den bestemmer ikkje kva tiltak som skal/ikkje

Detaljer

RETNINGSLINER FOR TILSKOT TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOBRUKET (NMSK) FOR PERIODEN BØMLO KOMMUNE

RETNINGSLINER FOR TILSKOT TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOBRUKET (NMSK) FOR PERIODEN BØMLO KOMMUNE Vår dato: Vår referanse: Sak nr D- 25.10.2018 2006/1005-64026610/2018 Vår saksbehandlar: Direkte telefonnr.: Dykkar dato: Dykkar referanse: Berit Hallaråker 53 42 31 33 «REFDATO» «REF» «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE»

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

Krav om godkjenning av framande treslag i skogbruket og landskapsplanlegging

Krav om godkjenning av framande treslag i skogbruket og landskapsplanlegging Krav om godkjenning av framande treslag i skogbruket og landskapsplanlegging Utstein Kloster Hotell 17. Juni 2011 Lars Slåttå Mitt utgangspunkt: Politiske signal omkring desse tema sprikjer Eg brukar LMD

Detaljer

Melding om Kystskogbruket (2015) - Oppfølging av ny melding. v/stein Bomo fylkesskogmeister

Melding om Kystskogbruket (2015) - Oppfølging av ny melding. v/stein Bomo fylkesskogmeister Melding om Kystskogbruket (2015) - Oppfølging av ny melding v/stein Bomo fylkesskogmeister 06.03.2014 1 Kystskogmeldinga 2015 Byggjer på Kystskogmeldinga 2008, erfaringar og resultat frå oppfølgingsarbeidet

Detaljer

Lønnsomhetsvurderinger ved investering i skogplanteforedling! Harald Kvaalen, Skog og landskap

Lønnsomhetsvurderinger ved investering i skogplanteforedling! Harald Kvaalen, Skog og landskap Lønnsomhetsvurderinger ved investering i skogplanteforedling! Harald Kvaalen, Skog og landskap Lønsamt for kven? Skogeigar Skogbasert industri Samfunn Herunder CO2 binding Føresettnader for analyser Auka

Detaljer

Nytt lovverk for utsetting av utanlandske treslag. Utfordringar og alternativ for skognæringa. Fylkesskogsjef Harald Nymoen,

Nytt lovverk for utsetting av utanlandske treslag. Utfordringar og alternativ for skognæringa. Fylkesskogsjef Harald Nymoen, Nytt lovverk for utsetting av utanlandske treslag Utfordringar og alternativ for skognæringa Fylkesskogsjef Harald Nymoen, Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1 Formålsparagrafen i skogbrukslova 1.Formålet

Detaljer

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram.

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram. Kystskogbruket større konkurransekraft Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014 Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram Alf Daniel Moen, leder i styringsgruppen Kirsti Haagensli, programkoordinator Skognæringa

Detaljer

Årsmelding skog 2012. Skogfond og skogbruksstatistikk. Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga

Årsmelding skog 2012. Skogfond og skogbruksstatistikk. Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Årsmelding skog 2012 Skogfond og skogbruksstatistikk Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga 1 Innhald Forord... 3 Tømmeromsetnad... 4 Juletre og pyntegrønt... 5 Produksjon av skogflis... 5 Skogkultur...

Detaljer

Er vi førebudd på store skogskader? Ingunn Kjelstad, dagleg leiar

Er vi førebudd på store skogskader? Ingunn Kjelstad, dagleg leiar Er vi førebudd på store skogskader? Ingunn Kjelstad, dagleg leiar Agenda og avgrensing Sogn og Fjordane og vestlandet kva er det? Skogeigarsamvirket og skogressursane Stormskader og erfaringar frå Dagmar

Detaljer

Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane

Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane Side 1av 5 Saksbehandlar: Karoline Bjerkeset Avdeling: Næringsavdelinga Sak nr.: 12/8363-3 Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016 Fylkesdirektøren for næring rår hovudutvalet

Detaljer

Tiltaksstrategi for Nærings- og miljøtiltak i Skogbruket Hjelmeland kommune

Tiltaksstrategi for Nærings- og miljøtiltak i Skogbruket Hjelmeland kommune Tiltaksstrategi for Nærings- og miljøtiltak i Skogbruket Hjelmeland kommune 2016-2019 Utarbeidd 01.02.2016 av Hjelmeland kommune Innhaldsliste Innhaldsliste... 2 Bakgrunn... 2 Overordna føringar... 2 Regelverk...

Detaljer

Skogressursene i Norge øker kraftig

Skogressursene i Norge øker kraftig Rammevilkår for naturbaserte virksomheter Skog - muligheter på rot Årsmøte FHL Midtnorsk Havbrukslag Rica Nidelven 15. febr. 2012 Alf Daniel Moen Skogressursene i Norge øker kraftig Skogvolumet i norske

Detaljer

Regionalt skog- og klimaprogram for Oslo og Akershus

Regionalt skog- og klimaprogram for Oslo og Akershus Regionalt skog- og klimaprogram for Oslo og Akershus 2013 2019 Skogbruket i Oslo og Akershus Oslo og Akershus er Norges 4. største skogfylke målt i avvirkning med ca 700 000 m 3 i året. Bruttoproduktet

Detaljer

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Finnmark, Troms, Nordland, Nord Trøndelag, Sør Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest Agder Nordland

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

TEMAPLAN. Hovudplan for skogsvegar i Luster kommune

TEMAPLAN. Hovudplan for skogsvegar i Luster kommune TEMAPLAN Hovudplan for skogsvegar i Luster kommune Skogforvaltninga i Luster mars 2013 HOVUDPLAN SKOGSVEGAR I LUSTER KOMMUNE I 2010 vart det teke initiativ frå Fylkesmannen si landbruksavdeling - skog

Detaljer

Tiltaksstrategi for nærings - og miljøtiltak i skogbruket

Tiltaksstrategi for nærings - og miljøtiltak i skogbruket 2018-2021 Tiltaksstrategi for nærings - og miljøtiltak i skogbruket Åse - Berit Nytun Stryn kommune 2018-2021 1. Bakgrunn Med heimel i forskrift om tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket skal

Detaljer

Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017.

Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017. Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017. 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 Hogst statistikk m3 50000 Hogst i Surnadal kommune omsett

Detaljer

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018 Foto: Hilde Kristin Honnemyr Innleiing Tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) er ein del av kommunen sin

Detaljer

Status for skogen i Sogn og Fjordane etter Dagmar. Skogens rolle i klimatilpasning og beredskap. Torkel Hofseth Fylkesskogmeister

Status for skogen i Sogn og Fjordane etter Dagmar. Skogens rolle i klimatilpasning og beredskap. Torkel Hofseth Fylkesskogmeister Status for skogen i Sogn og Fjordane etter Dagmar Skogens rolle i klimatilpasning og beredskap Torkel Hofseth Fylkesskogmeister Til saman 16,1 millionar i ekstra støtte over Landbruksdepartementets

Detaljer

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog

Detaljer

Skogpolitiske utfordringer. Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Skogpolitiske utfordringer. Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Skogpolitiske utfordringer Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Skogpolitiske dokumenter mange St. meld. nr. 18 (1984-85) NOU 1989 : 10 Flersidig skogbruk St. meld nr.

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

saksframlegg Melding om kystskogbruket 2015

saksframlegg Melding om kystskogbruket 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.04.2015 24846/2015 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015 Miljøutvalet 20.05.2015 Fylkesrådmannens tilråding

Detaljer

Har du verneverdig skog på eigedommen din? Då kan friviljug vern vere aktuelt for deg!

Har du verneverdig skog på eigedommen din? Då kan friviljug vern vere aktuelt for deg! Har du verneverdig skog på eigedommen din? Då kan friviljug vern vere aktuelt for deg! 1 Kva er friviljug vern av skog? Friviljug skogvern er ei ordning der skogeigaren sjølv tilbyr skogareal til vern

Detaljer

Forynging av skog etter hogst

Forynging av skog etter hogst Forynging av skog etter hogst Kva betyr dette i praksis? Ved Christian Rekkedal 1 Gjeldande regelverk finst her: Skogbrukslova 6 om forynging og stell av skog, jamfør også Ot.prop 28 (2004-2005) Forskrift

Detaljer

Årsmelding skog Skogfond og skogbruksstatistikk. Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga

Årsmelding skog Skogfond og skogbruksstatistikk. Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Årsmelding skog 214 Skogfond og skogbruksstatistikk Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga 1 Innhald Forord... 3 Tømmeromsetnad... 4 Juletre og pyntegrønt... 6 Produksjon av skogflis... 6 Skogkultur...

Detaljer

Vestskog. Kven er me og kva jobbar ein med i skogbruket? Dagleg leiar Kjetil André Rødland Hotell Alexandra,

Vestskog. Kven er me og kva jobbar ein med i skogbruket? Dagleg leiar Kjetil André Rødland Hotell Alexandra, Vestskog Kven er me og kva jobbar ein med i skogbruket? Dagleg leiar Kjetil André Rødland Hotell Alexandra, 1.11.16 Agenda Om Vestskog Skogen på Vestlandet, kva er moglegheitene framover? Skogkultur Infrastruktur

Detaljer

Årsmelding skog Skogfond og skogbruksstatistikk. Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga

Årsmelding skog Skogfond og skogbruksstatistikk. Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Årsmelding skog 2013 Skogfond og skogbruksstatistikk Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga 1 Innhald Forord... 3 Tømmeromsetnad... 4 Juletre og pyntegrønt... 5 Produksjon av skogflis... 6 Skogkultur...

Detaljer

Skogbruk i Troms Regionmøte tømmerkaier Finnsnes, Lenvik Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: Tlf.

Skogbruk i Troms Regionmøte tømmerkaier Finnsnes, Lenvik Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: Tlf. Skogbruk i Troms Regionmøte tømmerkaier 15.4.2015 Finnsnes, Lenvik Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: fmtrbjo@fylkesmannen.no Tlf. 77 64 21 73 Skogbruk i Troms Ressursgrunnlaget Avsetning Infrastruktur

Detaljer

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det

Detaljer

Større konkurransekraft i kystskogbruket

Større konkurransekraft i kystskogbruket Større konkurransekraft i kystskogbruket Oslo 9. februar 2015 Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram Alf Daniel Moen, leder i styringsgruppen Skognæringa Kyst Jan Ivar Rødland, Vestskog Torbjørn Frivik, T.

Detaljer

Melding om kyststskogbruket v/fylkesskogmeister Stein Bomo

Melding om kyststskogbruket v/fylkesskogmeister Stein Bomo Melding om kyststskogbruket 2015 v/fylkesskogmeister Stein Bomo 06.03.2014 1 Melding om Kystskogbruket 2015 Rullering av kystskogmeldinga frå 2008 Positive vedtak i alle 10 fylkeskommunane frå Vest- Agder

Detaljer

Eit interkommunalt samarbeid om skogforvaltninga i Sogn Region

Eit interkommunalt samarbeid om skogforvaltninga i Sogn Region Eit interkommunalt samarbeid om skogforvaltninga i Sogn Region Prosjektet «Skog i Sogn» Bakgrunn Manglande fagkompetanse i mange av kommunane Små stillingsprosentar tillagt andre stillingar Forsømde oppgåver

Detaljer

Infrastruktursatsing i Kystskogbruket. Offentlege vegar

Infrastruktursatsing i Kystskogbruket. Offentlege vegar Infrastruktursatsing i Kystskogbruket Tømmerkaiar Skogsvegar Offentlege vegar Infrastruktursatsing Stort politisk fokus og backing Rekordhøge tilskotsrammer til skogsveg og tømmerkai Utnytte medvinden

Detaljer

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Fagdag bringebær, Vik 27. 11. 2009 Torbjørn Takle Føregangsfylke økologisk landbruk - bakgrunn Nasjonal handlingsplan 15 % økologisk produksjon og forbruk i 2015

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Kystskogbrukets konferanse 2014

Kystskogbrukets konferanse 2014 Kystskogbrukets konferanse 2014 Større konkurransekraft i kystskogbruket Stjørdal 9. april 2014 1 Skognæringa Kyst Status i dag og hva arbeider vi med? Kystskogbrukets konferanse 2014 Stjørdal 9. april

Detaljer

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-21 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 26.09.2012-27.09.2012 16.10.2012-17.10.2012 FINANSRAPPORT 2.

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/ Interkommunalt samarbeid om skogbrukskompetanse i Sogn - Sogndal kommune

Saksframlegg. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/ Interkommunalt samarbeid om skogbrukskompetanse i Sogn - Sogndal kommune Saksframlegg Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/3332-3 Arkiv: V70 Interkommunalt samarbeid om skogbrukskompetanse i Sogn - Sogndal kommune Formannskapet si tilråding: 1) Sogndal kommune deltek

Detaljer

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Universell utforming i anskaffingar Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Prosjektleiar Knutepunkt Møre og Romsdal 16.02.2011 Innkjøpsseksjonen Knutepunkt Møre og Romsdal kort informasjon Dei viktigaste utfordringane

Detaljer

Tittel: SAKSPROTOKOLL - MELDING OM KYSTSKOGBRUKET 2015 Behandling:

Tittel: SAKSPROTOKOLL - MELDING OM KYSTSKOGBRUKET 2015 Behandling: 1 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 09.06.2015 Sak: 55/15 Resultat: Innstilling enst. vedtatt Arkivsak: 15/7982 Tittel: SAKSPROTOKOLL - MELDING OM KYSTSKOGBRUKET 2015 Behandling: Votering: Innstillingen

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Melding om kystskogbruket skritt videre

Melding om kystskogbruket skritt videre Melding om kystskogbruket 2015 skritt videre Kystskogbruket - Store muligheter De 10 kystfylkene fra Vest-Agder til Finnmark 45 % av Norges produktive skogareal - hvorav 42 % hogstmoden skog balansekvantum

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Kystskogbruket. Skognæringa kyst

Kystskogbruket. Skognæringa kyst Kystskogbruket POLITIKK NÆRING FORVALTNING Fylkeskommunalt oppfølgingsprogram (FOP) Skognæringa kyst Fylkesmannsgruppa Skog og klima Verdiskaping Infrastruktur Nettverk Helhetlig infrastruktur Nettverksutvikling

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200600700-17 Arkivnr. 135 Saksh. Gilberg, Einar Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 20.06.2006 22.06.2006 VAL AV PILOTPROSJEKT

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE VANYLVEN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdelinga STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE 2005-2008 Utarbeidd av Vanylven

Detaljer

Næringsutvikling i de trebasserte verdikjedene

Næringsutvikling i de trebasserte verdikjedene Fagdag i Molde 23. oktober 2014 Ny Kystskogmelding Alf Daniel Moen Næringsutvikling i de trebasserte verdikjedene Verdiskapinga i skognæringene er ca 45 mrd. og sysselsetter ca. 35.000 Verdiskaping for

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder

Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder Fylkesmannen i Aust-Agder, landbruksavdelinga. Kjelde: Statistisk Sentralbyrå. Arbeidsinnsats og årsverk: Jordbruksteljinga 1999 og Landbruksteljinga 2010. Jordbruksareal:

Detaljer

Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås

Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås Vinst ved foredling av skogstre Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås Tema Foredling og frøplantasjar Auka vekst Betre kvalitet Auka karbonbinding Utvalg 20 25 % Evaluering Genetisk tynning Foredling Frøplantasjer/arkiver

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

Skogstrategi i Buskerud

Skogstrategi i Buskerud Skogstrategi i Buskerud - Skogoppsynet sin rolle Bø 23. april 2015 Seniorrådgiver Helge Nordby Situasjonen i skogbruket i dag - med fokus på skogindustri Nedlagt produksjon av papir/cellulose Tofte, Follum,

Detaljer

Dykkar ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 05/ Sonja Tangen, V70 &

Dykkar ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 05/ Sonja Tangen, V70 & VÅGÅ KOMMUNE NÆRINGSSEKTOREN Melding om vedtak Det Kongelige Landbruks-og matdepartement Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Dykkar ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 05/00987-3 Sonja Tangen, 61 29 36 60

Detaljer

Selbu kommune. Saksframlegg. Hovedplan for skogsbilveger i Selbu Utvalg Utvalgssak Møtedato

Selbu kommune. Saksframlegg. Hovedplan for skogsbilveger i Selbu Utvalg Utvalgssak Møtedato Selbu kommune Arkivkode: V83 Arkivsaksnr: 2016/42-7 Saksbehandler: Jan Erik Marstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling Hovedplan for skogsbilveger i Selbu 2015-2025

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Møte med SKOG mars 2014 Innspill fra Skognæringsforum Nordland til SKOG22

Møte med SKOG mars 2014 Innspill fra Skognæringsforum Nordland til SKOG22 Møte med SKOG22 20. mars 2014 Innspill fra Skognæringsforum Nordland til SKOG22 Fra Skognæringsforum Nordland: - Kurt Jessen Johanssen, leder Mosjøen Hamn KF - Inger Grethe Hansen Allskog - Jostein Saus

Detaljer

DET KONGELIGE MILJ ØVERNDEPARTEMENT. Invitasjon til å delta i verdiskapingsprogram på kulturminneområdet

DET KONGELIGE MILJ ØVERNDEPARTEMENT. Invitasjon til å delta i verdiskapingsprogram på kulturminneområdet DET KONGELIGE MILJ ØVERNDEPARTEMENT " ^ l "HORDALAND FYLKESKOMMUNE] Statsråden Baknr.ÅO ^O &>y~dok.nr. / Likelydande til fylkeskommunane 1 3 SEPT. 2005 Arkivnr, fa^d Saksh, Eksp. U.off. Dykkar ref Vår

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2015/2106 Løpenr.: 18241/2015 Arkivkode: 150 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Gry Åsne Aksvik Forvalting av særavtalekraft

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

INDRE VESTLAND. Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke

INDRE VESTLAND. Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke INDRE VESTLAND Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke 72 000 INNBYGGARAR INDRE VESTLAND FÅR DEN ELDSTE BEFOLKNINGA I FYLKET Folketalsnedgang, i beste fall stabilt

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Klage løyve til å plante sitkagran Øksnevad vid. Skule

Klage løyve til å plante sitkagran Øksnevad vid. Skule Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Rogaland fmropost@fylkesmannen.no 19. desember 2014 Klage løyve til å plante sitkagran Øksnevad vid. Skule Vi viser til vedtak gjort av Fylkesmannen i Rogaland 17.11.2014,

Detaljer

Melding om kystskogbruket skritt videre

Melding om kystskogbruket skritt videre Melding om kystskogbruket 2015 skritt videre Styringsgruppa har med dette gleden av å legge fram melding om kystskogbruket 2015 Våre utfordringer må møtes i et nært samarbeid med nasjonale myndigheter.

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

NOTODDEN KOMMUNE SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Hans Bakke Arkiv: V70 &13 Arkivsaksnr: 03/01753 Løpenummer: /04

NOTODDEN KOMMUNE SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Hans Bakke Arkiv: V70 &13 Arkivsaksnr: 03/01753 Løpenummer: /04 NOTODDEN KOMMUNE SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Hans Bakke Arkiv: V70 &13 Arkivsaksnr: 03/01753 Løpenummer: 002147/04 Utvalg: Landbruksutvalget HØRING - FORSLAG TIL NY LOV OM SKOGBRUK Rådmannens innstilling

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) I VANYLVEN KOMMUNE

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) I VANYLVEN KOMMUNE VANYLVEN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdelinga STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) I VANYLVEN KOMMUNE 2013-2016 Postadresse:

Detaljer

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016 Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016 (Høringsdokument) Forslag til trebru over Mjøsa (Kilde: Statens vegvesen) Skogen skal gi vekst i Innlandet FORORD Strategi for skog- og

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune.

Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune. Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune. Vedteke i kommunestyret den 27.04.2011. Mål: Bykle kommune har som mål å stø opp om dei brukarane som vil utvikle garden til ein deltids- eller fulltids arbeidsplass.

Detaljer

Saksbehandler : Vegard Aarnes Sak nummer : Utvalg for næring og miljø. Ferdigstilles i kommunestyret. Møtedato : 24. februar 2004

Saksbehandler : Vegard Aarnes Sak nummer : Utvalg for næring og miljø. Ferdigstilles i kommunestyret. Møtedato : 24. februar 2004 Høbøl kommune v/utvalg for næring og miljø Elvestad 1827 HOBØL Deres ref.: Vår ref.: Dato: 03/2072-2/K2-V72, K3-& 13/VAA 09.02.2004 FORSLAG TIL NY LOV OM SKOGBRUK - HØRING Saksbehandler : Vegard Aarnes

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

19.11.2014 Dialogkonferanse Nye ferjeanbod

19.11.2014 Dialogkonferanse Nye ferjeanbod Dialogkonferanse strategiske vegval nye ferjeanbod 7. november 2014 Målsetting med dagen Skyss ønskjer ein god og open dialog med næringen for å kunne utarbeide best moglege konkurransegrunnlag og kontraktar

Detaljer

Løpenr Saksnr Arkivkode Avd/Seksj/sakb Dykkar ref Dato 893/04 03/ V70 &13 SEN-NÆR-SVB

Løpenr Saksnr Arkivkode Avd/Seksj/sakb Dykkar ref Dato 893/04 03/ V70 &13 SEN-NÆR-SVB TOKKE KOMMUNE Melding om vedtak Det Kongelige Landbruksdepartement Postboks 8007 Dep., 0030 OSLO Løpenr Saksnr Arkivkode Avd/Seksj/sakb Dykkar ref Dato 893/04 03/01552- V70 &13 SEN-NÆR-SVB 16.02.2004 3

Detaljer

Statsråden. Vår ref 18/144-2

Statsråden. Vår ref 18/144-2 Statsråden Stortinget Postboks 1700 Sentrum 0026 OSLO Dykkar ref Spm 889 Vår ref 18/144-2 Dato 15. februar 2018 Svar på spm. Nr. 889 frå stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand - tilskot gitt til

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Moe Arkivsaksnr.: 08/361 Arkiv: 143 K21 Miljøplan for Luster Kommune Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre vedtek miljøplan (plan for energi, klima og ureining)

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eigedomspolitikk Jordvern for meir mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjorda for å mette dagens og komande generasjonar. Behovet for mat er venta

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer