Universitetssykehuset Nord-Norge Nr februar Kjemper for sykehusprest

Transkript

1 Pingvinen Universitetssykehuset Nord-Norge Nr februar 2008 Maler med MS-rammede munnen Olav Sivertsen stryker sine første prøvende strøk over lerretet. Med kyndig veiledning og en solid porsjon tålmodighet kan han ta fatt på en kreativ og utrykksfull hobby. SIDE 6-7 LUO,se her! Sjekk hvordan tverrfaglig samarbeid gir raskere og bedre behandling av pasienter. Kjemper for sykehusprest Prestestillingene ved UNN skal spare 1 million kroner. Det betyr i praksis en rasering av tilbudet mener sykepleier Bente Arntsen, UNN Narvik. Oppretter pasientskole Pasientskole før operasjon gir større kvalitet for pasienten og økt effektivitet for sykehuset, sier avdelingsleder Bente Christensen, UNN Tromsø

2 Prestestilling under Prestestillingen ved UNN Narvik skal muligens halveres, fra prosent. Sykehus prest Mark Drogseth er usikker på om han kan stå i en kvart stilling. Tekst: Sverre Bottenvann Foto: Rune Stoltz Bertinussen Jeg føler meg dårlig behandlet, sier Drogseth Sykehuspresten har ikke hørt noe mer enn at budsjettet til prestene på UNN skal skjæres ned med en million kroner. Det er en tredjedel av det totale budsjettet. Dette vil uvergelig føre til nedskjæringer, mener Drogseth. Overrasket Dette vil ramme sykehusene i Narvik og Harstad. Det blir for dårlig tid for meg å gi et tilbud til alle de som er interessert. I tillegg til selve sykehuset her, gir jeg tilbud til den psykiatriske enheten i Håkvik, og Nordlandsklinikken. Hvis stillingen min skal bli halvert, blir den mest å betrakte som en beredskapsstilling. Jeg er mildt sagt overrasket over forslaget. Blir vanskelig å fortsette Drogseth har i tillegg til stillingen ved UNN Narvik en 50 prosent stilling i kommunen. Han mener det blir vanskelig å fortsette ved sykehuset hvis stillingen kuttes. UNN virker ikke så veldig interessert i å ha en prest i miljøet her, det må jeg ta til etterretning. Det er ikke så interessant for meg å fortsette i en redusert stilling, av flere grunner. Kontinuiteten og tilgjengeligheten blir enda dårligere enn den er i dag, i tillegg til at det blir vanskelig for meg økonomisk. Likevel håper jeg det blir en bra løsning på dette, sier Drogseth optimistisk. Høylytt protest En som protesterer mot forslaget er Bente Arntsen. Hun er sykepleier ved geriatrisk-medisinsk avdeling, og mener forslaget er uhørt. Dette berører meg i hjerterota, uansett om jeg vil eller ikke, sier hun. At en allerede liten prestestilling skal kuttes ytterligere, mener hun er alarmerende. Sykehuspresten er en viktig samtalepartner for mange mennesker. Andre sykehus har til og med prest i sine kriseteam. Jeg vet det er omstilling ved UNN, men prestene er så få at jeg mener de burde skjermes. Jeg må få sagt hva jeg mener, fordi jeg selv har hatt stort behov for å snakke med sykehuspresten. Disse erfaringene gjør temaet ekstra emosjonelt, sier Arntsen. Stort nedslagsfelt Arntsen viser til at det er mange som kan ha behov for å snakke med en prest. Både pasienter, pårørende og ansatte kan ha behov for en prest i ulike sammenhenger. UNN har et stort nedslagsfelt, og det er alltid noen som opplever en krise. Derfor bør det være mulig å treffe en prest hele døgnet, i hvert fall på en så stor institusjon som UNN Tromsø. Prestene kan også avpasse rollen sin etter omstendighetene, og gi tilbud til både kristne og de som ikke er kristne. Saken skal tas opp på neste styremøte, men der blir det vel «business as usual», mener Bente Arntsen, og oppfordrer styret til å skåne stillingen. Narvik sykehus. Sykehusprest Mark Drogseth er oppgitt over forslaget om å kutte budsjettet til prestene ved UNN 2 leder

3 press Sykepleier Bente Arntsen ved UNN Narvik mener det er alarmerende at prestestillingen ved sykehuset muligens skal reduseres til 25 prosent. FOREBYGG BEN- SKJØRHET SPØR OSS OM RÅD OG BROSJYRER ÅPENT MANDAG - FREDAG 9-16 TELEFON: med en million kroner. (Arkivfoto: Rolf Kulseng Ytterstad) Du finner oss på UNN Tromsø, UNN Harstad, UNN Narvik og på nett: nyheter 3

4 Utdanner pasiente Tilbudet om pasientskole er egentlig som et kinderegg, sier Bente Christensen, avdelingsleder på ortopedisk avdeling. Den er positiv på minst tre måter. Tekst og foto: Sverre Bottenvann Pasienter som skal få hofteprotese ved UNN Breivika og UNN Harstad, har etter nyttår fått tilbud om å lære mer om operasjonen, og implikasjonene denne kan ha. Kortere liggetid Hele apparatet som er i sving i forbindelse med en hofteoperasjon, skal være til stede under opplæringen til pasientene. Dette betyr at en sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, anestesilege og ortoped informerer om inngrepet og oppholdet på sykehuset. Videre skal pasientene få prøve å øve seg med hjelpemidlene de trenger etter operasjonen, som krykker og gripetang. Filosofien er at bedre informerte og forberedte pasienter har bedre utbytte av operasjonen og får et enklere postoperativt forløp. Forskning viser at en slik inkluderende holdning overfor pasientene også korter ned tiden de må oppholde seg på sykehuset etter operasjonen, altså liggtiden, noe som er positivt både for pasienten, og sykehusøkonomisk, forteller Christensen. Kindereggeffekt En slik pasientskole er positiv på minst tre måter, mener Christensen. Man får et bedre forhold til pasientene, og de får et altså mer utbytte av operasjonen. Det andre er at pasientene kommer tidligere til sykehuset for å være med på opplæringstilbudet, og at de ansatte da får bedre tid til å undersøke om pasienten kan opereres. Trenger vi å undersøke en bi-lyd på hjertet, så kan vi det. Den tredje positive ringvirknin- Filosofien bak pasientskolen er at bedre informerte og forberedte pasienter har bedre utbytte av operasjonen og får et enklere postoperativt forløp, sier avdelingsleder Bente Christensen ved ortopedisk avdeling. 4 nyheter

5 ne før operasjonen gen, er at spesialistutdanningen for leger blir bedre. De kan planlegge operasjonen skikkelig, hvor de tidligere kunne risikere at andre planla for dem, på grunn av dårlig tid. På den måten kan vi si at det er en kinderegg-effekt, sier hun. Samarbeid med UNN Harstad Høsten 2006 dro ansatte fra UNN Breivika og UNN Harstad til sykehuset i Århus, for å lære om pasientskolen som allerede eksisterte i Danmark. Denne turen foranlediget et tett samarbeid mellom avdelingen i Breivika, og avdelingen i Harstad. Harstad startet sin pasientskole 23. januar. Det er artig at to ortopeder utdannet i Tromsø, nå har blitt ansatt i Harstad. Dette fører til at samarbeidet blir enda bedre. Nå gjenstår det å samkjøre omstendighetene rundt hofte-, og etter hvert kneoperasjonene i Tromsø og Harstad. Til nå har det blant annet blitt brukt ulikt utstyr for inngrepene, mens de nå skal bli like. Dette fordi UNN Breivika skal gjøre de store inngrepene, mens de mindre inngrepene skal utføres i Harstad. Da er det viktig at man samarbeider også om verktøyene man bruker, men vi er godt i gang. Det er viktig at vi blir oppfattet som ett sykehus, uansett om pasienten er i Harstad eller Tromsø, sier Bente Christensen. fakta Omtrent 150 hofteproteser og 48 kneproteser blir erstattet hos pasienter i Breivika hvert år. En hofteoperasjon, med protese, tar 1-1 ½ time å utføre Å få pasientene til å bli med på pasientskole kan redusere oppholdet på sykehuset med to dager. Klar for hofteoperasjon Etter en innsiktsfull dag vet de fire pasientene mye mer om hva som venter dem når de skal gjennom en stor hofteoperasjon. Fra venstre: Terje Olsen, Wenche Remen, Ove Johansen, Stig Remen, Oda Nilsen og Maud May Nilsen. I hele dag har fire hoftepasienter fått en grundig gjennomgang av operasjonsprosessen og hva som skal skje i rekonvalesenttiden. Tekst og foto: Astri Edvardsen Fire hoftepasienter og to ledsagere har vært på pasientskolen siden klokken åtte i morges. De har brukt dagligstua på ortopedisk avdeling som kursrom, og har hatt en innholdsrik og lang dag. Jeg fikk et bra utbytte av dagen, men opplegget kunne vært litt mer komprimert, sier hoftepasient Terje Olsen. Han føler seg nå godt forberedt på selve operasjonen og tiden etterpå. Noen av de helsefaglige ansatte har hatt PowerPoint-framvisning for oss, og andre har hatt gruppesamtaler. Vi har også fåtts snakke med dem alene. Kanskje har de bedre tid til oss i dag enn når vi ligger på avdelinga, sier Olsen. Dette er et positivt tiltak, mener Wenche Remen, som er ektemannen Stig Remens ledsager. De som var her forrige uke var også veldig fornøyde, forteller Ingelin Abelsen, sykepleier ved ortopedisk avdeling og ansvarlig for pasientskolen som holdes en uke før pasientene legges inn. Siste del på programmet er trening med krykker og andre hjelpemidler. Stig Remen har fått krykker og øver seg litt. Nå er jeg klar for operasjon, smiler han, og tar fatt på hjemturen. nyheter 5

6 Jeg er jo ikke så avansert, men et sted må man begynne. Det blir nok mest non-figurative motiver i begynnelsen Olav Sivertsen MS-rammede Olav Sivertsen vil gjerne ha noe å fylle dagene med i boligen sin på Senja. Løsningen er å ta opp igjen malepenselen, denne gangen med munnen. Med penselen rett i mu Tekst: Sverre Bottenvann Foto: Rune Stoltz Bertinussen Dagene kan jo bli litt lange, sier Olav, som nå satser på å fylle fridagene med noe meningsfylt. Han er for tiden inne til rehabilitering ved Mellomveien Bo- og rehabiliteringssenter (MBR). Har erfaring Olav Sivertsen har noe erfaring fra å male. Likevel er det noen år siden han malte landskap og stilleben, da med hendene. Det er en stor overgang å skulle holde penselen med munnen, og samtidig lage fine malerier. Olav snakket litt om å male igjen, så vi tok kontakt med Eirin Heier i Munnog Fotmalende Kunstneres Forlag i Oslo (MFK). Hun var så positiv, kastet seg på flyet og gir bort en begynnerpakke gratis, smiler Ann Tove Buene, ergoterapeut ved MBR. Jeg har aldri prøvd det med ordentlig utstyr før, og av oljemalinga ble jeg smått beruset av lukta, supplerer Olav humoristisk. Inspirert av andre Olav har hatt MS i 18 år, og sitter nå i Tilbudet er helt nytt også for de ansatte ved Mellomveien Bo- og Rehabiliteringssenter. Fysioterapeut Øystein Mortensen og ergoterapeut Ann Tove Buene følger spent med når Olav Sivertsen får veiledning av Eirin Heier. rullestol. Han kan bevege seg fra halsen og opp, og har begrenset førlighet i den ene armen. Han har tidligere ved selvsyn sett mennesker som maler med munnen, og blitt inspirert av det. Jeg møtte ei jente på MS-Senteret i Hakadal, med samme sykdom som jeg har. Hun var skikkelig flink og malte veldig presist. Jeg er jo ikke så avansert, men et sted må man begynne. Det blir nok mest non-figurative motiver i begynnelsen, vedgår senjaværingen. Masse utstyr Eirin Heier kommer inn i lokalet, med favnen full av utstyr. Hun skinner om kapp med januarsola mens hun viser fram staffeli, pensler og bøker om munn- og fotmaling. Vi driver altså et forlag i Oslo, og selger bøker, kort og kalendere. Alt dette utstyret får du helt gratis. Etter hvert kan vi se om du kan få et stipend for å videreutvikle deg, når vi får sett hva du kan, hvis dette er noe du vil drive med, forklarer hun. Hun har tatt turen til Tromsø for å vise Olav utstyret, snakke litt om hvordan man kan montere det, samt komme med gode tips. Det er dette MFK gjør, det er en verdensomspennende sammenslutning som skal sørge for å ivareta kunstnernes interesser, ved å selge arbeidene deres. Husk, du må ikke bruke fortennene, det er så belastende, forklarer Heier. Litt svingstang nå Det blir liv og røre i rommet når utstyret forsøksvis skal tilpasses Olav. Staffeliet må på et bord som kan stå nært rullestolen, og lerretet må være i rett avstand fra munnen. Olav tar noen sveip med penselen bortpå lerretet, mens ergoterapeut Ann Tove og fysioterapeut Øystein Mortensen følger med. Jeg er litt svingstang nå, sier Olav etter noen minutter. Musklene i nakken og halsen begynner å si i fra. Dette skal bli bra, bare du har det praktiske på plass rundt deg. Men du må være tålmodig, og ikke minst være motivert og ha lyst. Du må ha det som en hobby, for det skal jo være lystbetont, oppmuntrer Eirin. Pionerprosjekt Terapeutene følger godt med, for dette er minst like nytt for dem, som for Olav. MBR tilbyr et variert utvalg aktiviteter for de tre fastboende, og de åtte midlertidige pasientene senteret huser. Munnmaling har så langt ikke vært aktuelt, noe som kan endres etter denne raske innføringen. Dette er jo et pionerprosjekt for oss også, sier Øystein Mortensen, mens han betrakter anordningen med staffeli og lerret en liten halvmeter foran Olav. Tilpasset utstyret Den vordende kunstner er selv fornøyd med gjennomgangen til Eirin. Ja, dette virket jo veldig greit. Det 6 nyheter

7 Eirin Heier er kommet fra Oslo med maling, pensler og gode råd og erfaringer til Olav Sivertsen, som skal ta opp hobbyen maling. MS-rammede Olav Sivertsen malte litt i sin ungdom. Nå skal han ta opp hobbyen igjen, og lære å male med munnen. Det skal bli greit med et intensivkurs, sier han. Eirin Heier i Munnog Fotmalende Kunstneres Forlag veileder undervegs. nnen skal bli artig å prøve det ut. Nå skal jeg bare få tilpasset utstyret, så kan jeg begynne, sier Olav fornøyd. Snart kan han fylle dagene i leiligheta med skapende aktivitet, når han ikke jobber halv stilling ved økonomiavdelinga i Tranøy kommune. fakta Mellomveien Bo- og rehabiliteringssenter: Har 3 fastboende pasienter, og 8 pasienter inne på 4-ukers rehabilitering De fleste pasientene har enten cerebral parese, eller multippel sklerose Det er cirka 40 ansatte på senteret Senteret har cirka 10 måneders ventetid for rehabiliteringspasienter Munn- og Fotmalende Kunstnere Har mer enn 700 medlemmer fra 77 land Avdelingen i Norge gir for øyeblikket stipend til kunstnere Foreningen skal ivareta kunstnernes interesser, ved å selge arbeidene deres Alle som har mistet bruken av sine hender, og må male med munnen eller føttene, kan bli med i foreningen nyheter 7

8 Siri Bjørvig ved Nasjonalt senter for telemedisin (NST) er stolt over at så mange viktige beslutningstakere kommer til Tromsø under årets telemedisinkonferanse. Tidenes viktigste telemedisinkonferanse Visjonærer i verdensklasse kommer til årets Telemedisinkonferanse, som har tema «Innovasjon innen e-helse». Det vil si beslutningstakere og forskere fra selskaper og institusjoner som Microsoft, Harvard, WHO og IBM. Tekst og foto: Jan Fredrik Frantzen, NST Tromsø Telemedicine Laboratory (TTL) er i ferd med å bli den nye store utviklingsarenaen for telemedisin og innovasjon. Med beslutningstakere og forskere fra de toneangivende institusjonene innen e-helse på plass, blir årets telemedisin-konferanse i juni den aller viktigste hittil. Dette er folk som blir lyttet til, og det er viktig å ha dem med når vi nå skal lage en handlingsplan for å møte de helsemessige utfordringene vi står overfor de neste tiårene, både nasjonal og globalt, forteller Siri Bjørvig ved Nasjonalt senter for telemedisin (NST). Satser på helsevesenet Microsoft er i ferd med å satse tungt innenfor helsesektoren og sender med det ut et signal som ikke kan ignoreres. Bill Crounse, Director for World Wide Health og sjef for denne satsingen, er tidligere lege og en av verdens fremste visjonærer på bruk av IKT i helsevesenet: Elektroniske helsebibliotek er fremtiden. De gammeldagse, papirbaserte registrene er på vei ut. Microsoft har nylig kjøpt opp en stor pasientdataløsning, vi har stor tro på at Internettrevolusjonen nå kommer til helsesektoren, sier Crounse. Snur opp-ned på verden Professor Clayton M. Christensen fra Harvard i USA har blitt en verdenskjent forretningsguru etter at han i 1997 kom med boka Innovator s Dilemma, der han tok for seg hvorfor godt ledede selskaper gikk raskt fra suksess til fiasko. I juni skal Christensen skal fortelle hvilke konsekvenser dette kan få for helsevesenet. Mennesket styrer teknologien Designantropologen og «innovasjonsevangelisten» Anne Kirah fra det danske selskapet Future Navigator forsker på samspillet mellom mennesker og teknologi. Hun har lang erfaring hos store selskaper som Boeing og Microsoft og har vært tungt involvert i utviklingen av MSN Messenger. Kirah har en klar formening om hvordan kultur påvirker hvilken teknologi som blir brukt, hvordan den blir brukt og hvorfor den blir brukt slik. fakta NST ble i juni 2006 utpekt av Norges Forskningsråd som «Senter for forskningsdrevet innovasjon». Dette er en ordning for å styrke samarbeidet mellom sterke forskningsmiljø og allerede forskningsaktive bedrifter. 8 nyheter

9 Middelaldrende mest ulykkelige: Midtlivskrise er ikke noe nytt fenomen, og nå bekrefter en stor global undersøkelse at norske menn og kvinner ikke er alene om å oppleve vanskelige år midtveis i livet. Vi har best psykisk helse tidligst og sent i livet. Kurven for tilfredshet og lykke i et livsløp ser ut til å være u-formet blant 72 av landene som inngår i undersøkelsen. Blant disse befinner alle de nordiske landene seg. Fallet i livsglede rammer både menn og kvinner, enslige og gifte, rike og fattige, foreldre og barnløse og symptomer på depresjon hos middelaldrende iser ikke ut til forårsakes av verken skilsmisse, jobbforandringer eller inntekt. For gjennomsnittmennesket i den moderne verden, ser fallet i opplevd lykke ut til å komme gradvis. (Dagbladet) I retten for medisintyveri En sykepleier (46) fra UNN har vært i Nord-Troms tingrett denne måneden, tiltalt for å ha satt pasientene i livsfare gjennom å ha stjålet morfin-preparatet petidin og erstattet det med preparatet atropin. Kvinnen er tiltalt for overtredelse av straffelovens 153, første ledd, som har en strafferamme på 21 år. Retten brukte en uke på rettsforhandlingene. Her innrømmet rusmisbruk og at hun hadde stjålet preparater fra sykehuset, men benektet å ha erstattet innholdet i ampuller med petidin med preparatet atropin. Ifølge tiltalen, som er tatt ut av Statsadvokatene i Troms og Finnmark i samråd med Riksadvokaten, øker atropin pulsen hos pasienten. Medisintyveriene fant sted i perioden 1. oktober til 31. desember Til sammen skal sykepleieren ha stjålet 15 ampuller med stoffet fra narkotikaskapet på avdelingen. Tiltalen for narkotikamisbruk strekker seg over samme tidsrom. Da Pingvinen gikk i trykken tirsdag, var det opplyst at dom i saken skulle falle torsdag 31. januar. Palliasjon Nordisk lærebok The first formulation The first formulation (Formula of Universal Law) of the mora ral imperative "requires that the maxims be chosen as though they y sh shou should ould ou ld h hol hold old ol d as u uni univers nive ni ve its supreme law "Always act according to that maxim whose universality un as a law you can at the same time will", and is the "only condition on ndi diti tion ti nu und under nder nd e wh er One interpretation of the first formulation is called the "universal alizability test."[26] An agent's maxim, according to Kant, is his "subjective principle reason to act[27] The universalizability test has five steps: 1. Find the agent's maxim. The maxim is an action paired with itss motivation. Example: "I will lie for personal benefit. benefit." Lying is the action, the mo maxim. 2. Imagine a po ossible world in which everyone in a si simi mila mi l r po la posi siiti tion on n to th thee real-world agent followed th hat maxim. 3. Decide wheth her any contradictions or irrrat atio i nalities arise in th io thee po posssib ible world ld d as a result of followiing the maxiim. m.. 4. If a contradicction or irrationality arissess, acting on that max xim m is nott allo owe w d in the rea eall wo w rld. 5. If there is no o contradiction, then act c in i g on that maxim is permi miss mi ssib ss i lee, an ib nd in som me in nst stan an nce ces required d. Likestillingspris til universitetet NTNU og Universitetet i Tromsø deler årets likestillingspris fra Kunnskapsdepartementet på to millioner kroner. Jeg håper dette kan inspirere flere til videre arbeid med likestilling, sa Tora Aasland, minister for forskning og høyere utdanning under utdelingen. Bedre kjønnsbalanse i akademia er meget høyt prioritert i departementet. Det jobbes godt med likestilling i sektoren, men det går for sakte og vi har fremdeles en lang vei å gå. Jeg håper dette kan inspirere flere institusjoner til videre arbeid, fortsatte Aasland. Hun delte ut Kunnskapsdepartementets likestillingspris for 2007 under departementets årlige kontaktkonferanse for universitet og høgskoler. Likestillingsprisen på to millioner kroner er opprettet av Kunnskapsdepartementet og går til den institusjonen som har de beste tiltakene for å bedre kjønnsbalansen i akademia. I år var prisen delt i to med 1,5 mill kr til NTNU og kr til Institutt for marin bioteknologi (IMAB) ved Universitetet i Tromsø (UiT). Jeg er imponert over det arbeidet prisvinnerne har lagt ned i sitt likestillingsarbeid, sa Aasland. Begge vinnerne fikk prisen for målrettede og konkrete handlingsplaner i arbeidet for å bedre kjønnsbalansen i akademia. (forskning.no) Minst én pille om dagen: Hver nordmann brukte i snitt minst ett legemiddel daglig i Kvinner brukte nesten dobbelt så mye medikamenter mot angst, depresjon og søvnløshet som menn. Hver og en av oss brukte over kroner på legemidler i fjor. Samtidig som snittprisen på legemidler har gått ned, var det en liten økning i forbruket fra Kvinner mellom 40 og 80 år bruker om lag dobbelt så mye legemidler mot angst, depresjoner og søvnløshet som menn. Bare i aldersgruppen år har menn et så vidt høyere forbruk av angstdempende legemidler. Mens bruken av legemidler øker med årene, øker også forskjellene mellom kvinner og menn med alderen. (VG) 4-4. Studentenes reppresentasjon i institusjonens or (1) Studentene skal ha minst 20 prosent av medlemm organ som tildeles be b slutningsmyndighet. Der dette medlem, skal studenntene ha rett til å møte med ytter tale- og forslagsrett. (2) Bestemmelsen i føørste ledd kan fravikes dersom enstemmig bestemmeer noe annet. Palliasjon er 2. utgave av den nordiske læreboken En un lu ugar de lafor Mancha, cha, depalliativ cuyo nombre no quiero acordarme,og no hace mucho uccho tiempo tiempo que que vivía vivía u un n som samlet tar seg behandling hidalg go d dee los de llanza en astillero, adarga antigua, rocín flaco y galgo corred do or. pleie av pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid. MEDISIN & HELSEFAG telefon: e-post: mh@ak.uit.no web: nyheter 9

10 Går skole for å kom I høst startet Helse Nord sin satsning for å få langtidssykemeldte tilbake i arbeidslivet. Siden da har 230 pasienter blitt utredet. Tekst og foto: Espen Andreassen I 2007 fikk Helse Nord bevilget 44 millioner kroner til prosjektet «Raskere Tilbake» hvorav cirka 20 millioner gikk til Universitetssykehuset Nord-Norge. Prosjektet inkluderer revmatisk avdeling, nakke-, rygg og poliklinikken, læringsog mestringssenteret og psykiatrisk Richard Hansen og Gro Amundsen er to av de som har tatt <-Raskere Tilbake i bruk. De er svært positive til prosjektet. Se her LUO: Vi jobber bedre og raskere Raskere Tilbake er i høyeste grad et tverrfaglig samarbeid. De involverte partene tror resten av UNN har noe å lære av dem, spesielt i omorganiseringene som pågår. Prosjektet påvirker samarbeidet mellom avdelingene på en positiv måte, ikke minst når det gjelder samarbeidet mellom somatikk og psykiatri. Vi fanger opp pasientenes sammensatte lidelser på en raskere og bedre måte enn det som det tidligere tilbudet har maktet, sier psykolog Geir Arne Hansen. Vi ser at det her blir nye linjer som dukker opp på grunn av at vi har forskjellige behandlingsgrupper i samme rom, legger overlege i nakke- og ryggpoliklinikken, Franz Hintringer til. De opplever for eksempel at veiene mellom behandlingsstedene blir kortere for hver enkelt pasient. Dette vil være med på å påvirke helsetjenesten. Vi har noen praktiske erfaringer som for eksempel LUO kan dra nytte av, mener han. Dette vil være med på å påvirke helsetjenesten. Vi har noen praktiske erfaringer som for eksempel LUO kan dra nytte av. Franz Hintringer, overlege Tverrfaglig samarbeid. Fra venstre: Helsesekretær Natalie Nilsen, sykepleier Tone Vangen Fagerh Tone Næren, fysioterapeut Jostein Bentzen, psykolog Geir Arne Hansen og prosjektleder i Raskere 10 nyheter

11 me tilbake i jobb senter ved UNN Tromsø. Målgruppa er pasienter som er sykemeldt eller står i fare for å bli sykemeldt på grunn av lidelsene sine. Statlig satsning Prosjektet er en oppfølging av sykefraværsutvalget til Stoltenberg der hensikten er å få ned utgiftene i sammenheng med sykepenger, sykemeldinger og attføring, forklarer prosjektleder i Raskere Tilbake, Ellen Valberg. Det er viktig å få folk tilbake i arbeid, men det viktigste er at pasientene skal bli lindret og bli kvitt plagene de har, utdyper overlege ved revmatologisk avdeling, Tove Riise. Prosjektet har midler ut Erfaringer fra 2007/2008 sett i sammenheng med omfang av utgifter til sykepenger vil avgjøre om Staten viderefører Raskere Tilbake også i 2009 og senere år. Startet i høst Pasientene blir henvist til Raskere Tilbake via fastlege for så å bli inkludert i utredning, behandling og eventuelt undervisning som går over alt fra to dager til flere uker, avhengig av hvor alvorlig pasientens lidelse er. I undervisningen, som foregår i grupper, får pasientene lærdom for eksempel om hvordan de kan mestre eller behandle plagene sine og komme tilbake til arbeidslivet på best mulig måte. Ett eksempel er «Kurs i mestring av depresjon» som ledes av psykologer ved psykiatrisk senter og som går over åtte uker med to timer hver uke. Har hatt 230 pasienter Lærings- og mestringssenteret har også som en del av prosjektet etablert en nytt og banebrytende tilbud i gråsonen mellom helsetjenesten og NAV, her får pasientene får tilbud om et tre dagers motivasjons- og mestringskurs for å få hjelp til å se muligheter og sette i gang forandringsprosesser som kan føre de tilbake til arbeid. Prosjektet startet høsten 2007, og resultatene er allerede der. For eksempel; reumatisk avdeling startet i begynnelsen av desember og har allerede fått to pasienter friskmeldt. Totalt har gruppen av leger, fysioterapeuter, psykologer og psykiatere utredet rundt 230 pasienter og hatt mellom 150 og 200 dagbehandlinger. Lærer mye Gro Amundsen og Richard Hansen er to av de som har tatt i bruk Raskere Tilbake. Amundsen sliter med smerter i nakke og hode, mens Hansen har ryggplager. De deltar i NOR-poliklinikkens program for å komme seg tilbake til en hverdag som ikke er styrt av plagene sine. De er begge utelukkende positive til det de har vært med på så langt. Vi lærer veldig mye om kroppen og hvordan den fungerer, forklarer Amundsen om undervisningen. Det verste er jo å ikke ha informasjon om det man plages med, og bare sitte der med egne tanker, påpeker Hansen. Lærer om smerte I klasserommet får pasientene en grundig gjennomføring i hvordan kroppen er bygget opp og hvordan smertene de har kan relateres til det. Det understrekes at det skal være en dialog i undervisningen. Pasientene skal lære like mye av hverandre som av fysioterapeuten. Mange av disse har gått med smerter i lang tid og de vet hvordan det er å leve med disse smertene, forteller spesialfysioterapeut Evy Stock. Mange går med smerter uten å vite hva som plager dem, og får her en mer nyansert innsikt i hva det er som feiler dem, forklarer fysioterapeut Jostein Bentzen. eim, overlege Tove Riise, overlege Franz Hintringer, leder av lærings- og mestringssenteret Tilbake Ellen Valberg. Kirkegata 14 Tromsø Tlf EGET VERKSTED - GRAVERING nyheter 11

12 reportasje Trøster og bærer Tekst: Marie Smedsrød Foto: Marius Fiskum Noen vennlige ord, et smil og vips sitter latteren løst. Å skape trygghet i en for pasienten utrygg situasjon er en av hovedjobbene for en ambulansearbeider. Pasient Tordis Strandheim er for lengst inne i den godslige sjargongen og fleiper tilbake. 12 reportasje

13 reportajse 13

14 De gule bilene står parkert på rekke og rad i den store garasjen under stasjonen og alle vakthavende ambulansearbeidere er iført varme jakker og bukser. Ambulansestasjonen i Breivika er lys og varm mens vintermørket legger seg utenfor og vinden uler lett. Det er stille og rolig på stasjonen og i bilene, for her er det ingen som løper i unøde. Tradisjonen tro dukker det heller ikke opp akutte «blåturer» når hospitanter befinner seg i umiddelbar nærhet. Men siden 80 prosent av våre utrykninger er «trøste- og bærejobber» og bare 20 prosent er akutte utrykninger, vil en hver hospitant få fint innsyn i vår hverdag her på stasjonen. Det forteller områdeleder Morten Jørgensen som ivrig ber Pingvinens utsendte som medpassasjer i en av bilene denne dagen. Løper aldri De løper aldri, ambulansearbeiderne på UNN. De skal nemlig beholde roen både hos seg selv, kollegaene, pasienter og pårørende. Statistisk sett hentes vi alle med ambulanse en gang i livet og heldigvis for Pingvinens utsendte kan det bli med denne ene turen. Selv uten blålys og uten reel skade, øker pulsen idet båren reises opp, bæres inn i bilen og bakdøren lukkes. Fagarbeiderne Pingvinen får æren av å hospitere med denne dagen, heter Tom Thomassen og Pål Anders Ellefsen. Begge rutinerte ambulansearbeidere. Jobben deres er å ivareta syke og skadde før de kommer til UNN, og de må både kunne møte folk i krise, håndtere fødsler, hjertestans, trafikkulykker og hjerneslag. Begge har status som kvalifisert helsepersonell. Heltene Mange vikarer og lærlinger kommer inn og hospiterer hos oss og lever ut sin barndomsdrøm, forteller fagarbeider Tom Thomasen. Bildene fra diverse dramaserier på TV flimrer over netthinnen. Det er spenning, det er action, og ikke minst heltemot og mirakuløse bragder. Den jevne ambulansehverdag inneholder ingen av delene. Men alle ingrediensene kan forekomme. Ingen dag er lik den andre. Vi har en givende og variert hverdag. Verneombud og fagarbeider Torgeir Ovanger og fagarbeiderne Tom Thomasen, Pål Anders Ellefsen og Dag Ove Andreassen slår av en prat ute i garasjen. Merket på jakka viser at UNN HF er basen. Slik er det både i by og distrikt. Tom Thomasen sjekker at pasient Tordis Strandheim har det bra på hjemturen. 14 reportasje

15 I tillegg er miljøet på stasjonen i Tromsø godt, og mange kommer innom for å slå av en prat selv når de har fri, legger kollegaen Pål Anders Ellefsen til. Trivelig selskap Neste utkalling piper over sambandet. Selvsagt et «80-prosentsoppdrag». En ren transporttur. KOLS-pasient Tordis Strandheim venter på skyss i sykehusets mottakelse. Gjensynsgleden er stor når hun ser hvem som kommer. Hun er på fornavn med alle ambulansearbeiderne. Hun har for lengst lært seg sjargongen, og står for de fleste av humorkommentarene mens hun plasseres på båra. Nå skal hun hjem etter et sykehusopphold. Transport til og fra sykehuset et blitt hennes hverdag. I enkelte perioder må hun ofte inn og ut av UNN. Både for behandling og kontroll. Å være syk er ikke hyggelig, men når du fraktes av så kjekke, unge menn, veier det mye opp for problemene, fleiper hun. fakta Prehospitale ambulanseenheter i UNN-HF: 48 bilambulanser 4 båtambulanser 1 ambulansefly (base Tromsø) 1 ambulansehelikopter (base UNN) 32 ambulansestasjoner med kasernert vakt 3 ambulansestasjoner med heimevakt (Skjervøy, Sørreisa,Vannøya). 2,5 mill km utkjørt årlig med bilambulansene. Gjennomsnittlig er hvert oppdrag 190 km. 310 fagfolk er ansatt i ambulanseseksjonen Akuttmedisinsk avdeling har alt i alt 374 ansatte Miljøet på stasjonen i Tromsø godt. Mange kommer innom for å slå av en prat selv når de har fri. Pål Anders Ellefsen Det er en rolig vakt på ambulansestasjonen. Maria Høie som er andre års lærling og fagarbeider Dag Ove Andreassen har tid til en trivelig lunsjpause. Fagarbeider Pål Anders Ellefsen kjører ofte utrykning, men i dag går det rolig for seg. Bilen er utstyrt med samband og GPS for å lette jobben med å finne fram til rett adresse. Tom Thomasen og Pål Anders Ellefsen sikrer at Pingvinens utsendte er skikkelig fastspent før vi får oss en kjøretur. reportajse 15

16 nært & nyttig Helsemagasinet Pingvinen Ansvarlig redaktør: Tor Øydvin Utgiver: Universitetssykehuset Nord-Norge Produsent: Krysspress Magasin AS Grønnegata 3/5, boks 724, 9257 Tromsø. Trykk: Nr1Trykk, Tromsø Internett/intranett: intranett.unn.no/pingvinen Elektronisk samhandling mellom Bodø og Tromsø: Nært er kjært for kref I vel tre år har kreftenheten i Bodø og kreftavdelingen i Tromsø hatt ukentlig internundervisning over videokonferanse. Tekst og foto: Jan Fredrik Frantzen, NST Dette gjør pasientene tryggere og de kan behandles nær slekt og venner i lokalmiljøet, forteller lege Astrid Dalhaug ved Nordlandssykehuset. Hver mandag og torsdag kopler kreftenheten og kreftavdelingen seg opp på videokonferanse over helsenettet. Da har de undervisning og diskuterer nye problemstillinger og behandlingsmetoder for ulike kreftsykdommer. Kreftsykepleiere på Nordlandssykehuset i Lofoten har også deltatt på disse videokonferansene. I tillegg hospiterer legene i Bodø ved UNN Tromsø slik at kontakten mellom fagmiljøene er god. Bodølegene kan sende MR-, CT- og røntgenbilder over helsenettet til UNN for å få hjelp til vanskelige problemstillinger. Faglig trygghet Da vi startet opp med dette var det bare en til to kreftleger i tillegg til kreftsykepleiere her i Bodø. Det var vanskelig å få til egen internundervisning her, og derfor så man at telemedisin ga mulighet til å kunne samarbeide med UNN om dette, forteller Dalhaug. Etter ukentlig samhandling med Tromsø, føler Dalhaug at de er blitt faglig sterkere på kreftenheten i Bodø. De har utvidet til fire leger og snart fem kreftsykepleiere, og dessuten er det opprettet et palliativt team på fire. I tillegg kommer stråleenheten, som gir lindrende behandling. Dermed har de et større internt miljø å spille på og har nå også kommet i gang med egen internundervisning. Men internundervisning med Tromsø fortsetter hver uke, og når det blir tatt opp tema som er relevant for andre sykehus i helseregionen inviteres de også med på sendingene. Bedre behandling for pasientene Dette er en fin måte å holde seg faglig oppdatert på. Man blir kjent med legene på UNN slik at terskelen for å ringe til Tromsø og diskutere enkeltpasienter er senket. Dessuten blir vi mer samkjørte og følger de samme retningslinjene for kreftbehandling. Dalhaug forteller også at hun opplever at behandlinga av pasientene er blitt bedre med denne kontakten. Avhengig av hvilken kreftsykdom de har og hvor langt sykdommen er kommet, kan de nå behandles på rett nivå i helsevesenet slik at ikke alle må til UNN for behandling. Pasientene nyter godt av at vi er faglig oppdatert. De kan føle seg trygge på at de får den samme behandlinga her som de ville fått ved Universitetssykehuset i Tromsø, sier Dalhaug. Fungerende overlege ved kreftavdelinga på Nordlandssykehuset, Astrid Dalhaug, hilser på kollegene ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Det er vanskelig å håndhilse gjennom lerretet og avstanden er lang men ellers er det liten forskjell fra et vanlig møte. 16 nært & nyttig

17 Tips oss! / pingvinen@krysspress.no NY HVERDAG: Ambulansepersonalet i distriktene har fått en helt annen hverdag med endrede arbeidsforhold, og pasientene har fått et høykompetent sikkerhetsnett etter at Helse Nord RHF tok over ambulansetjenesten. Nesten alle ambulansetjenestene har gått over fra hjemmevakter til å ha tilstedevakt på ambulansestasjoner med «kasernert» vakt. Det er nå bare hjemmevakter i helgene. tpasienter Ledige stillinger ved UNN PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPEUT, Tverrfaglig smerteklinikk. Svangerskapsvikariat. Henv: Åsta-S. Myhre, tlf eller Just Thoner, tlf AVDELINGSSYKEPLEIER, Infeksjonsposten. Svangerskapsvikariat. Henv: Hege Benonisen, tlf eller Merete Lorentzen, tlf HJELPEPLEIER, Radiologisk avd. 2 stillinger. Henv: Geir Ingebrigtsen, tlf eller Anne molund, tlf TILKALLINGSVIKARER, Sentralbordet. Henv: Anne-Lise B. Halvorsen, tlf SYKEPLEIER, Hudavdelingen. Vikariat. Henv: Hillevi Knudsen, tlf eller Kari Anne Dybvik, tlf VIKARIATER SOM SYKEPLEIER + FAST HELGESTILLING SOM HJELPEPLEIER. Hematologisk seksjon: Henv: Evelyn Karlsen, tlf ASSISTENT (KOSTVERT), Senter for psykisk helse Midt- Troms. Fast stilling på Silsand. Henv: Roy Arne Bjørklund, tlf AMBULANSEARBEIDER, Ambulansestasjon Setermoen. Vikariat. Henv: Gunnar Øgård, tlf FAGANSVARLIG AMBULANSEKOORDINATOR, AMK Tromsø. Prosjektstilling, 12 mnd. Henv: Ellen Dahlberg, tlf PSYKIATRISK SYKEPLEIER/ SYKEPLEIER, Spesialpsykiatrisk avdeling. Fast stilling v/sikkerhetspost A. Henv: Jan Erik Risvik, tlf eller Bente Stellander, tlf PSYKOLOG, Spesialpsykiatrisk avdeling. Vikariat. Henv: Carina Ryssdal, tlf eller Lene Danielsen, tlf FASTE STILLINGER FOR SYKEPLEIERE. VIKARIATER FOR ERGOTERAPEUTER. Avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering Henv: Hege Teslo, tlf eller Kari Thingelstad, tlf KJØKKENASSISTENT, Spesialpsykiatrisk avdeling. Fast stilling ved alderspsykiatrisk. Henv: Margit Måsø, tlf , Lene Danielsen, tlf STATISTIKER/EPIDEMIOLOG, Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering. Fast stilling. Henv: Trine Magnus, tlf , Gro K. Rosvold Berntsen, tlf / MEDARBEIDER GAT, Senter for personalressurser. Fast stilling. Henv: Svein Malvin Vatne, tlf , Astrid Dalum, tlf , Lisbeth Tollefsen, tlf PORTØR, Portørsentralen. 2 faste stillinger. Henv: Kjell Arne Hanssen, tlf , Johannes Minde, tlf MILJØARBEIDER, Senter for psykisk helse Nord- Troms. Fast 58% stilling v/døgnenheten. Henv: Line Kristiansen, tlf MILJØTERAPEUTER, Senter for psykisk helse Nord- Troms. Faste stillinger v/døgnenheten. Henv: Line Kristiansen, tlf FORSKNINGSLEDER, Klinisk forskningssenter. 3-års stilling innen helsefaglig forskning. Henv: Anne Husebekk, tlf , Sameline Grimsgård, tlf EKSTRAVAKTER, Spesialpsykiatrisk avdeling Rus- og psykiatri: Nina B. Karlsen, tlf Sikkerhetspost A: Jan Erik Risvik, tlf Sikkerhetspost B: Jan Hugo Paulsen, tlf Alderpsykiatrisk: Margit Måsø, tlf Informasjon om stillingene, kontaktpersoner/tlf.numre, søknadsfrister, m.m. finner du under ledige stillinger på UNNs INTRAnettsider. Se også evt. nært & nyttig 17

18 RON skal nedbemanne UNN Ressursgruppe for omstilling og nedbemanning (RON) har blitt etablert. Nå kan det se ut som nedbemanningen av UNN-ansatte ikke blir så frivillig som først antatt. Tekst: Espen Andreassen Ressursgruppen vil stå sentralt i prosesser som medfører endringer i arbeidsforholdet til de ansatte ved UNN. I nær fremtid vil et antall ansatte ved sykehuset måtte forlate jobbene sine, og det er denne ressursgruppa som skal se til at prosessen går riktig for seg. Vi i RON er i gruppen for oppgaver som i hovedsak går på å hjelpe lederne med å tilpasse organisasjonen. Spesielt i spørsmål om nedbemanninger. Mye av dette går på rådgivning om hvordan lederne skal forholde seg juridisk og psykologisk i slike situasjoner, forklarer koordinator i ressursgruppen, Espen Mælen Hauge. Personalkompetanse Gruppen har 11 medlemmer, og alle disse har på en eller annen måte bakgrunn fra personalarbeid. Alle jobber til daglig ved Senter for personalressurser ved UNN og innehar blant annet organisatorisk, psykologisk og juridisk kompetanse som sykehuset trenger i spørsmål om nedbemanning og omorganisering. I prinsippet skal vi gjøre det vi alltid gjør, men det er blitt mye mer forsterket nå, sier Hauge. Flere hundre stillinger? Foreløpig har verken sykehusdirektør Tor Ingebrigtsen eller ressursgruppen oversikt over hvor store nedbemanningene blir, men tallene 200 og 300 har blitt nevnt. Omstillingene er i en for tidlig fase for å si noe mer konkret om antallet. Men at nedbemanningene kommer er det ikke noen tvil om. Vi vet kravene styret har satt og at det skal spares inn 230 millioner. Men det er jo slettes ikke sikkert at alt dette skal spares inn på nedbemanninger, sier Hauge. Tviler på frivillighet Spørsmålet som bør stilles er heller hvordan nedbemanningene kommer. Tor Ingebrigtsen har tidligere uttalt til Pingvinen at nedbemanningsprosessen i størst mulig grad, fortrinnsvis hele, skal dreie seg om frivillighet. Hauge tror imidlertid ikke at hele nedbemanningsprosessen lar seg løse med frivillighet. I situasjoner der det ikke løser seg med frivillighet og omplassering kan «ufrivillige» sluttpakker være aktuelt. Hvis vi sammenlikner med nedbemanningene i SAS, Braathens, Statoil og andre så er ikke sluttpakkene vi vil tilby nødvendigvis frivillige. Vi kan risikere å miste folk vi ikke har råd til å miste dersom det gjøres. Det er vanskelig å få folk til å gå frivillig, sier han. Ingen fra fagforeninga Av de 11 medlemmene i ressursgruppa er som sagt samtlige til vanlig ansatt i personalavdelinga. Ingen av dem har tilknytning til fagforening eller representerer de ansatte direkte. Det synes ikke de ansattes representant i styringsgruppa, Bodil Langbakk, er et problem. RON er et utvalg fra personalgruppa og er et hjelpemiddel for direktøren for å sikre seg at prosessen går slik den skal. De tillitsvalgte kommer inn fra en annen vinkel, sier Langbakk, men påpeker at de vil bli involvert i saker som gjelder enkeltpersoner. Fase 2 Overordnet fremdriftsplan 18 nært & nyttig

19 Vurderer de nye lederne Universitetssykehuset i Nord-Norge har mottatt over 30 søknader til de ledige stillingene som klinikksjefer i nye UNN. Om kun få uker vil det være klart hvem de nye lederne er. Bodil Landbakk tror de tilittsvalgte vil få et greit samarbeid med RON. Tekst: Espen Andreassen Den innledende fasen i Langsiktig utvikling og omstilling (LUO) er over. Fase II er nå i gang. Allerede 20. januar gikk søknadsfristen til de nye klinikk-, senter- og stabslederstillingene ut. Ansettelsesprosessen er dermed godt i gang. Vi har fått inn litt over 30 søknader til klinikksjefstillingene hvor litt under en tredel av disse er eksterne. Intervjuene av disse starter i uke 5, forteller prosjektmedarbeider i LUO, Hege Andersen. Arbeidet med å bestemme hvem av søkerne som får de utfordrende stillingene ledes av direktør Tor Ingebrigtsen. Frist til 15. juni Andersen regner med at alle intervjuene vil kunne være unnagjort i løpet av noen få uker. Klinikksjefene som ansettes internt kan være på plass tidligere enn de som er rekruttert eksternt på grunn av ulik oppsigelsestid. Utfordringen blir at klinikkene etableres på ulike tidspunkt utover våren på grunn av dette. Vi vil bistå hver enkelt klinikk etter hvert som personene som skal lede klinikkene kommer på plass, sier Andersen. Sykehuset har fått frist fram til 15. juni med å få den nye klinikkstrukturen oppe og gå. Det regnes med at det vil bli en overgangsperiode fra begynnelsen av mars og frem mot sommeren der strukturen tilpasses og finpusses. I tillegg skal det etableres et lederteam rundt hver enkelt klinikksjef, sier prosjektmedarbeideren. Tilrettelegger for klinikkene I løpet av den første fasen av omorganiseringen av UNN var mye av fokuset på den overordnede strukturen. I den nåværende fasen skal klinikkstrukturen gås nærmere etter i sømmene. Hvordan det blir helt ned på detaljplan vil ikke bli klart før etter at lederne er på plass. Det vil bli færre avdelinger totalt, men det er ennå ikke bestemt hvilke som slås sammen. Klinikksjefene har selvsagt et ord med i laget på hvordan de nye klinikkene skal se ut. Det skal de avgjøre i samråd med direktøren, sier Andersen. LUOs prosjektgruppe jobber parallelt med ansettelsene med en rekke delprosjekter som skal hjelpe klinikksjefenes inntreden i de nye stillingene. Dette går spesielt mot stabs- og støttefunksjoner på sentralt og klinikknivå, etablering av observasjonspost, styringsparametre og funksjoner, lederstøtte, organisasjonsutvikling og organisering av senge- og poliklinikkressurser. Ansvarsfordeling Overordnet oppgave Organisatoriske endringer Prosjektets ansvar Initiere og koordinere. Utarbeide føringer jfr. mål, mandat og kriterier. Stabsleders ansvar Utvikling og implemetering i egen enhet Linjeleders ansvar i klinikk og senter Utvikling og implementering i egen enhet Individuelt tilpassede hjelpemidler Proteser Ortoser Korsetter Spesialsko Ortopediske sko Sko oppbygging Fotsenger Innleggsåler Varme ortoser Mellomveien 23, 9007 Tromsø TELEFON TELEFAX E-POST: post@nnov.no / Avd. Harstad: Tlf Hammerfest: Tlf Kirkenes: Tlf Vi har spesialister som kan vurdere/rekvirere hjelpemiddel - ta kontakt på telefon Velkommen til oss nært & nyttig 19

20 Med utsikt mot svevestøv og kaldt klima gjør Arbeids- og miljø medisinsk avdeling en stor innsats for arbeidstakere i nord. De sjekker store og små bekymringer. Tekst og foto: Oddny J. Johnsen Hva er helsefarlig, hva er det ikke? Svevestøv fra piggdekk, arbeid i kaldt klima, sotutslippene fra Melkøya, luftforurensing i fiskeindustrien, vibrasjon i gruver, støy og vibrasjon ombord på hurtig båtene og arbeidsmiljø i geitfjøs. Dette er blant prosjektene som den vesle avdelingen, i UNN Breivikas D-fløy og eneste førsteetasje, har hender og hoder i. De skal dekke hele landsdelens behov for ekspertise innen arbeids- og miljømedisin. Ofte kan det være som nettopp i Hammerfest. Der er befolkningen bekymret på grunn av sotutslippene fra StatoilHydro, og vi bistår kommunehelsetjenesten med vurdering av, og kommunikasjon om, helsefaren. Det samme skjedde for eksempel her i Tromsø for en del år siden da forurensning fra søppelforbrenningsanlegg ble diskutert. Vi fant det da hensiktsmessig å selv å gå ut å informere om hvor lite fare dette innebar, forklarer avdelingsleder Jan Haanes Marton. Sjekker store og små be Jubilerer I 20 år har avdelingen løst større og mindre gåter knyttet til det å leve og arbeide i nordområdene. Ved siden av alle forskningsprosjektene, underviser avdelingens ansatte ved for eksempel høgskoler og universitet, og er andrelinjetjeneste for de ulike bedriftshelsetjenestene (BHT) rundt i kommunene. I prinsippet kan de dele virkefeltene sine i fire, hvor de tidsmessig bruker like deler på forskning, kunnskapsformidling, pasientutredning og diverse oppdrag, inkludert publikumskontakt og prosjekter. Årlig utreder avdelingen rundt 150 pasienter på oppdrag fra trygdevesen og fastleger, for å kunne gi en sakkyndig vurdering om pasienten har pådratt seg yrkessykdom. Hver utredning tar normalt fra en til tre dager, avhengig av hvor kompleks problemstillingen er. Luftveisallergi Mange av yrkessykdommene vi utreder er innen allergier og luftveisproblematikk, herunder KOLS. Og så blir det vår oppgave å finne ut: Hvor mye kan skyldes arbeidsplassen eller f.eks. røyking, sier Marton. Men variasjonen i eksponeringer og sykdommer er stor, og utfordringene for å finne riktig dokumentasjon om de ulike problemstillingene kan være store, supplerer yrkeshygieniker Arild Øvrum. Stipendiat Olga Shiryaeva og stipendiat Anett Kristin Larsen tar dotorgrad på et større prosjekt om arbeidsmiljø innen fiskeindustrien.

21 Å stille om De fleste har nok fått med seg at UNN er inne i en omstillingsprosess. Mange har nok også sett konturene av at omstilling ikke lenger er en forbigående tilstand. Den er vedvarende. «Så var det på an igjen...», synger Jan Eggum. Omstilling er tidens melodi. Melodien kan man si mye om. Den klinger godt i noens ører. For andre er det skjærende ulyd. Er man for, viser man til at alle omstiller. At det er nødvendig. At økonomien krever det. At marked/kunder/pasienter krever det. At det gir resultater. At myndighetene forlanger det. At det helt enkelt er en god ide. Er man kritisk, viser man til undersøkelser som dokumenterer at de fleste omstillingsprosesser er resultatløse. At lederne gjør en dårlig jobb. At ansatte ikke tas med på råd. At noen blir syke av omstilling. De har i aller høyeste grad Nordområdene som virkefelt. I år fyller Arbeids- og miljømedisinsk avdeling ved UNN 20 år. F.v. assistentlege Morten Skandfer, yrkeshygieniker Ann-Helen Olsen, yrkeshygieniker Arild Øvrum og avdelingsleder Jan Haanes Marton. kymringer Så kan man spørre; Hvordan stille seg inn, til å stille seg om? Å stille seg inn, kan blant annet bety å være oppmerksom. Med tanke på arbeidshelsa kan det innebære å legge merke til; Hvordan reagerer jeg på omstillingen? Skaper den stress/frykt? Hvilke ressurser har jeg? Hvilke muligheter har jeg? Hva kan jeg akseptere? (f.eks det jeg ikke har innflytelse over). Hvor kan jeg få hjelp? Ulike mennesker reagerer ulikt på omstilling. Det er et faktum. Med tanke på kollegaenes arbeidshelse kan det være like viktig å legge merke til; Hvordan takler de det? Er det noen som sliter? Hvilke behov har de? Hvordan kan jeg bidra? Oppe i dette må vi ikke glemme behovet for oppmerksomme ledere. Hvordan kan de bidra? God informasjon er en av nøklene. Har de forklaringer på omstillingens formål og hensikter som gir mening? Forståelse for omstillingen er en av forutsetningene for å akseptere og endre planer. Ledelsens fokus på selvbestemmelse, medvirkning, god informasjon og dialog er avgjørende for å ivareta arbeidshelsa. Men, det holder vel ikke å stoppe opp og være oppmerksom. Omstilling krever handling. Hvordan skal vi handle? Skal jeg protestere? Lage dugnad for å finne løsninger? Provosere og opponere? Være kritisk? Sitte på gjerdet? Snu ryggen til? Støtte? Mange oppskrifter foreligger, men ingen fasit. Kanskje undervurderer man behovet for et mangfold av tilnærmingsmåter til handling. Hjerneforsker og omstillingsinteresserte Kjell Fredens fra Danmark snakker særlig om lederens rolle i dette. Han påpeker at de færreste ledere er «helhjernede». Dette må ikke forstås som en fornærmelse, men en påpekning av at ledernes hjerner ikke kan romme alt. Ved omstilling trenger man både den kritiske evne, gode ideer, strategiske evner, samarbeidsånd, tvil og undring, engasjement, handlingskapasitet, oversikt, kreativitet. Kanskje må vi derfor lære oss å verdsette at det er svært mange ulike måter å bidra på. Omstilling krever handlingsmangfold. I Norge er «yrkesmedisin» som det het da avdelingen ble opprettet, et ungt og underutviklet fag sammenliknet med våre naboland. En norsk offentlig utredning (NOU) slo i 1988 fast at det skulle opprettes en avdeling for yrkesmedisin ved alle regionsykehus. Til tross for en tiltagende virksomhet og nå totalt 19 ansatte ved avdelingen på UNN, inkludert doktorgradstipendiatene, ligger arbeids- og miljømedisin i Norge fortsatt tre til åtte ganger bak nabolandene, som bruker betydelig mer midler på feltet. «Nordområdesatsing» Med erkjennelsen av å være «dårligst i klassen» er det snakk om å nasjonalt bevilge 20 millioner ekstra i året til dette fagfeltet, men i praksis er avdelingen ved UNN nå pålagt å kutte inntil 10 prosent i jubileumsåret. Vi var blant de som kuttet mest i fjor (15 prosent av budsjett). Å fjerne opp mot en fjerdedel på kort tid vil ramme hardt, og vi vil måtte droppe mange av prosjektene som vil komme arbeidstakerne i Nord-Norge til gode, erkjenner Marton. Avdelingen har et viktig og godt nettverk i universitets- og forskningsmiljøet i Breivika, og har forskningssamarbeid med for eksempel Russland, Canada og Sverige. I alt snakket og satsingen på nordområdene, er vår avdeling en spydspiss i Nordområdesatsingen til UNN, mener Marton. Han synes det er rart om ikke det snart avspeiles i budsjettene. Gjør lokaliseringen at dere har mer fokus på selve UNN enn andre arbeidsplasser? Nei, på ingen måte. Vi har like mye ansvar for å bistå ved helsefare ved et bilverksted i Brønnøysund som på en sykehusavdeling i Tromsø, primært gjennom samarbeid med BHT og øvrig førstelinjetjeneste. Når det gjelder måter å stille seg inn på og måter å handle på, er det særlig en måte jeg vil fremheve. En arv fra den gamle filosof Sokrates er å se verdien av det å stille spørsmål. Hans tanke var at spørsmål kunne bidra til å aktivisere og «vekke». Denne tanke er ikke mindre relvant i omstilling. Å reise spørsmål er avgjørende for å ivareta seg selv. Spørsmål til en kollega kan være avgjørende for hans/hennes arbeidshelse. Viktigst av alt, konstruktive og noen ganger plagsomme spørsmål kan og være avgjørende bidrag til organisasjonen for å sikre kvaliteten i den omstilling som skal finne sted. På intranettsiden til de prosjektansvarlige for omstilling på UNN, det som kalles LUO, finner vi følgende tekst; «Hvordan kan DU som arbeidstaker følge med og påvirke?» Dette er en invitasjon. Thor Eirik Eriksen, samfunnsviter, Arbeids- og miljømedisisk avdeling, UNN Tromsø arbeids- og miljømedisin 21