Dobbeltmoral. Trivsel på sjøen. Sommerpraten. Fremskritt mener Side 2. Følg med på for generelle oppdateringer

Transkript

1 Trivsel på sjøen Oslo-byråd Sylvi Listhaug (FrP) inviterte flere hundre eldre på båttur. Side 20 Eli Hagen gleder seg til sommer, sol og grillmat. Side 3 Sommerpraten Dobbeltmoral Åse Michaelsen (FrP) er oppgitt over Aps tvetydighet på Stortinget. Side 4 og 5 Lørdag 5. juni Nr årgang ISRAEL FORDØMMES Israel må tåle kraftige reaksjoner fra verdenssamfunnet etter at militære styrker bordet en nødhjelpskonvoi på vei til Gazastripen. Ketil Solvik-Olsen understreker at det er en vanskelig konflikt, og at man må nå finne løsninger, ikke ytterligere problemer. - En fornuftig løsning vil minske lidelsene til folket i både Gaza og Israel, sier han. Side 10 og 11 Fremskritt mener Side 2 Følg med på for generelle oppdateringer

2 2 Leder For sikkerhets skyld Lighter, mynter, mobiltelefon, bil- og husnøkler. Alt legges godt synlig oppå jakken, som er tatt av og lagt i kurven på rullebåndet. Den bærbare PC-en og fotoapparatet må også frem i dagslyset. Og som regel ser man flasken med mineralvann til 40 flyplasskroner forsvinne ned i en tønne som må fortone seg som enhver flaskesamlers våte drøm. Dette er første møte med gjennomlysningsmaskinen på Gardermoen, før man deretter blir beordret til å ta av seg belte, sko og øvrige tekstiler helt opp til blygselsgrensen. Med en nagende frykt for at man skal ha spist noe denne morgenen, eller glemt noe i en bortgjemt lomme, som kan gi utslag på metalldetektoren, tasser man forbi på sokkelesten mens buksen er i ferd med å gli ned på knærne. I nyhetsbildet... Håper ikke dette kommer på nyhetene. Neste år avskaffer vi hele røkla! Ikke la deg lure, Bea, får hun det som hun vil, må jeg melde meg på NAV. Lørdag 5. juni 2010 (Foto: Scanpix) Som regel kommer man seg helskinnet gjennom nåløyet og får passere alle hinder. Men med pass og flybillett hevet høyt over hodet som for sikkerhets skyld skal legitimere ens rett til å passere, er man likevel ikke trygg. På Oslo Lufthavns nettsider står det ettertrykkelig og krystallklart at man ikke skal slappe helt av. Her står det nemlig: «Det kan gjennomføres manuell stikkprøvekontroll av passasjerer og håndbagasje, selv om disse ikke har gitt utslag i metalldetektorportal eller røntgenmaskin.» Så da er det bare å stålsette seg når den uniformerte vekteren kommer mot deg med hvite hansker og anklagende blikk. Det er ikke denne avis hensikt å kritisere den omfattende sikkerhetssjekken på Gardermoen. Tross alt utføres denne til det beste for din og min sikkerhet. Hensikten vår er å sette to saker fra denne utgaven av Fremskritt inn i et perspektiv. I dette nummeret kan du lese at det flommer over av narkotika i norske fengsler. Besøkende til innsatte kan bokstavelig talt vandre rett inn, uten større sikkerhetssjekk. FrP har foreslått en rekke tiltak for å stoppe narkotikaen ved fengselsporten, blant annet såkalte screeningmaskiner. Disse kan prøves ut på deg og meg, som en ekstrasjekk på flyplassen. Hverken dette, eller noen av de andre fem tiltakene som FrP fremmet i Stortinget ble sett på som nødvendig av regjeringen med Ap i spissen. For dem er det viktigere å kontrollere reisende på norske flyplasser, enn besøkende til tunge kriminelle som soner i norske fengsler for å ha begått alvorlige forbrytelser. Vi skriver også om FrPs justisfraksjon som fremmet forslag i Stortinget om å igangsette umiddelbar bygging av ny og forbedret kontrollpost i inngangspartiet til Telemark Fengsel, avdeling Skien. Stortinget drøftet forslaget, men det rødgrønne flertallet vendte tommelen ned. Forslaget ble fremmet på bakgrunn av at TV2 lyktes å få med seg både et håndvåpen og et maskingevær inn forbi første kontrollpost i nettopp dette fengselet. Vi forstår at Cola-flasker, mobiltelefoner og bilnøkler kan være potensielle drapsvåpen i hendene til terrorister. Vi lar oss gjerne kroppsvisitere både en og to ganger. Men vi forstår ikke at Arbeiderpartiet og deres regjeringskamerater ikke skjønner at narkotika, håndvåpen og maskingevær også faktisk kan utgjøre en trussel for ansatte og innsatte i norske fengsler. Skjerp dere! Sal uten saker GOD PLASS: Det er ikke så folksomt i stortingssalen for tiden. De rødgrønne legger frem rekordfå saker denne våren. (Foto: Lars Røed Hansen) Denne våren legger regjeringen frem rekordfå saker i Stortinget. Et nytt eksempel på regjeringens flertallsarroganse, sier Siv Jensen (FrP). I løpet av vårparten kommer Stortinget til å behandle 69 saker fra regjeringen. I fjor behandlet Stortinget mer en det tredobbelte. Da ble det behandlet 217 saker. Dette viser at regjeringen overhodet ikke leverer politikk. De har makt og fine biler, men gjør lite, sier partileder Siv Jensen (FrP). Demokrati Ikke siden Stortinget begynte å føre nettstatistikk i 2000, har det vært fremmet færre saker. Problemet med dagens regjering er den flertallsarrogansen den viser. Den forholder seg til Stortinget som om vi skal bekrefte regjeringens politikk. Men det er i Stortinget politikken skal vedtas og bestemmes. Det er det som er demokrati, forteller hun. Feil fokus Fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud og Departementenes Servicecenter skylder, ifølge Aftenposten, på at «det skjer for lite». Jensen deler på ingen måte dette synet. Absolutt ikke. Det er mange store saker regjeringen burde vist initiativ i, men hvor den heller administrerer virkeligheten fremfor å fornye Norge. FAKTA Oversikt over antall proposisjoner og meldinger fra Stoltenbergregjeringen til Stortinget de siste fem vårsesjonene: Våren 2006: 114 saker Våren 2007: 153 saker Våren 2009: 217 saker Våren 2010: 69 saker Utgitt av: Fremskrittspartiet, Karl Johans gate 25, 0159 Oslo. Ansvarlig redaktør: Geir Almåsvold Mo. Forretningsfører: Erland Vestli. Redaktør: Børge Sandnes bos@frp.no Redaksjonssekretær: David Lande david.lande@frp.no Journalist: Monique Watne monique.watne@frp.no Redaksjonen: Tlf , Telefaks , fremskritt@frp.no Servicesekretariat: Sentralbord Abonnement: Telefon , abonnement@frp.no Abonnementpris ikke medl.: Helår kr 300, Halvår kr 180,. Bankgiro: Grafisk produksjon: Kommunikasjonshuset Modul AS.

3 Lørdag 5. juni 2010 SOMMERPRATEN 3 Elsker både Carl og sommeren IDYLL: Eli Hagen gleder seg til sommeren, men slår værgudene seg vrange, tar hun med seg Carl og rømmer til Spania. (Foto: Scanpix) Eli har fått oppfylt nesten alle sine drømmer. Hun har vært sammen med Carl i over 30 år, skrevet bok, hatt eget TV-program og har leilighet i solrike Spania. Nå lengter hun etter en lang og varm sommer, sjømat og en flaske spansk Castell Blanc Cava, mens hun lever livet som om hver dag er den siste. DAVID LANDE david.lande@frp.no 1. Hva betyr sommeren for deg? Jeg elsker vår og sommer. Ingenting er som Norge når solen skinner og det er godt og varmt. Men er det kaldt og regn, så er jeg så heldig at jeg kan rømme til Spania. 2. Hvilken person kunne du tenke deg å være for en dag? Jeg er i grunnen ganske godt fornøyd med å være den jeg er. Skulle gjerne vært noen år yngre og hatt livet foran meg. Men det har jeg ikke, så man må leve livet som om hver dag er den siste. 3. Dine beste grilltips? Er det fint vær så griller vi alt mulig. Men det enkle er ofte best. Grillet nakkekotelett med hjemmelaget hvitløksmør og bakte poteter, samt en liten, frisk salat er nydelig om sommeren. 4. Første sommerforelskelse? Det er så lenge siden at jeg nesten ikke husker det. Men han var høy og mørk og hadde motorsykkel. Sommerpraten NAVN: Eli Engum Hagen Jeg tror det siste var avgjørende på den tiden. Med motorsykkel kom man seg nemlig rundt omkring på fest og liknende. Det var ikke alltid så enkelt når man bodde på landet. 5. Beste reiseminne? Jeg har vært så heldig at jeg har vært på mange fantastiske reiser, blant annet i jobbsammenheng med Carl. Beste turen jeg kan huske i farta, gikk til Corn Island, en liten sydhavsøy utenfor Nicaragua. Det var en sydhavsøy i ordets rette forstand, med hvit sand, palmer og sydhavstemperatur. Absolutt ingen komfort, vi bodde på et dårlig hotell uten vinduer eller aircondition, og spiste sittende med bena i vann. Men nydelig var det. 6. Boktips? Når jeg leser bøker blir det stort FØDT: 26. oktober 1947 på Dombås STATUS: Gift med Carl I. Hagen HJERTESAK: Brenner for en mer verdig eldreomsorg sett krim. De siste bøkene jeg har lest er av en svensk krimforfatter som heter Camilla Lackberg. Hun skriver spennende med uforutsigbare endinger på bøkene sine. 7. Favoritt-CD? Det må bli Olsens Brothers «Fly on the wings of love». Den spiller vi når vi er i Spania. Da er det sommer. Hele CD en er fin av fengene låter som du både kan danse og synge til. 8. Favorittfilm? Det er mange, men det må bli «Pretty Woman» med Julia Roberts og Richard Gere. 9. Hvordan er perfekt sommerdag? Det er å våkne til sol og varme. Spise frokost på terrassen før man pakker kurven og drar på båttur på fjorden. Ingen avtaler, men dra dit man har lyst til, og returnere når man vil. Gjerne finne et usjenert sted for å bade, mens man kanskje griller på et skjær på veien hjem. Da sover man som en stein den natten. 10. Hvilken person fortjener en blomst? Ektemannen fortjener en blomst som har holdt ut med meg i over 30 år. 11. Fortell en hemmelighet. Da ville det ikke lenger være en hemmelighet, så det avstår jeg fra. 12. Hvem var din barndoms store helt/heltinne? Kan ikke huske noen spesielt bortsett fra at jeg syntes noen filmskuespillere var flotte. Spesielt Elisabeth Taylor og Sophia Loren. 13. Sommerminner fra barndommen? Det var alltid sol og varmt da jeg var liten. Husker ikke regnværsdager, så det kan umulig ha regnet. Spesielt husker jeg også det å hoppe i høyet på låven når høyet ble tatt inn i hus. Det var tørt, fint og det luktet sommer. De minnene sitter fortsatt i bakhodet. 14. Kull- eller gassgrill? Vi har begge deler, men jeg syns maten smaker best på kullgrill. 15. Hva bør en halvliter pils eller et glass vin koste på byen? En halvliter pils bør ikke koste over 30 kroner. Et glass vin det samme. 16. Hvilken kjendis eller annen person kunne du tenke deg å lure trill rundt? Å lure noen er ikke pent. Så jeg tror ikke jeg skal gi meg ut på det. 17. Hvordan er livet akkurat nå? Livet er bra, tenk på alternativet. 18. Hva drømmer du om? Jeg har vært så heldig at jeg har fått oppfylt mange av mine drømmer, så akkurat nå drømmer jeg bare om å få en nydelig lang og varm sommer ved sjøen. 19. Charterferie eller på egenhånd? Helt klart på egenhånd. 20. Favorittoppskrift for sommeren? Jeg elsker sjømat i alle fasonger om sommeren. Hummer og kongekrabbe med fersk loff, smør og majones er topp. Og da helst med Castell Blanc Cava musserende vin fra Spania. Da er det sommer.

4 4 Nyheter Lørdag 5. juni 2010 Brøler av Bøh Åse Michaelsen (FrP) hevder Aps Jan Bøhler viser dobbeltmoral når han etterlyser tiltak mot fri flyt av narkotika i fengsler. Han sier én ting i komiteen på Stortinget, og en annen ting i media, sier hun. Flere narkohunder, full visitasjon av besøkende til innsatte som bruker narkotika, og o b l i g a t o r i s k «pepperkakekontroll» av besøkende. Dette er tre av de seks tiltakene FrP tror vil redusere bruken av narkotika i fengslene. I et brev datert 25. mars avviser justisminister Knut Storberget disse tiltakene. Det gjør også flertallet i justiskomiteen, og følgelig også flertallet i Stortinget. Samme komité Samtidig gikk Jan Bøhler for få dager siden ut i VG og etterlyste tiltak mot bruk av narkotika i norske fengsler. Dette får Åse Michaelsen (FrP) til å se rødt. Bøhler og jeg sitter i samme komité og behandler dette spørsmålet. Der har FrP kommet med seks forslag som vil føre til at man får begrenset tilgang til narkotika i fengsler, men Ap avviser dem blankt. Så går han ut i media like etterpå og etterlyser tiltak. Dette er ren og skjær dobbeltmoral, tordner hun. Nulltoleranse Ifølge FAFOs undersøkelse, gjennomført i 2004, viser det seg at de cirka 60 prosent av dem som soner i fengsel har et alvorlig rusproblem. Vi må ha nulltoleranse for bruk og innførsel av narkotika i fengslene. De seks tiltakene FrP har kommet med er konkrete og fullt ut gjennomførbare, og de kommer til å gi resultater. Likevel Det er viktigere å screene besøkende til folk som har begått en kriminell handling enn å gjøre det med vanlige flypassasjerer Stortingsrepresentant Åse Michaelsen (FrP) forkaster Ap dem. Det er komplett uforståelig, sier Michaelsen. Ap ønsker tydeligvis ikke at man skal begrense strømmen av narkotika i fengslene, sier Michaelsen, som for øvrig ikke er i tvil om at regjeringen er blåøyd: De henviser til personvernet når de sier at man ikke kan føre kontroll med besøkende. De sier at stikkprøver på besøkende er en inngripen i privatsfæren. Men når man snakker om screeningmaskiner på flyplasser, reagerer de ikke. Det er merkelig. Det er viktigere å screene besøkende til folk som har begått en kriminell handling enn å gjøre det med vanlige flypassasjerer, forklarer hun. Antall beslag har økt Antall beslag av narkotiske stoffer i norske fengsler har økt fra 653 i 2008 til 1095 i Det beslaglegges nesten kun brukerdoser. På bakgrunn av de økte beslagene mener flertallet i Justiskomiteen at det kan synes som at færre har fått ruset seg i norske fengsler i 2009 enn i I tillegg hevder de også at forholdene for de innsatte

5 Lørdag 5. juni 2010 NYHETER 5 Vil vite juryens begrunnelse Billedtekst ler er blitt bedre på grunn av de mange beslagene. Dette mener FrP er en fullstendig gal fremstilling av virkeligheten. Det sier seg selv at all bruk går ned når man ikke har nok stikkkontroller. Vi har i dag altfor få. I FAKTA tillegg mener FrP at høyere beslag av narkotiske stoffer i norske fengsler trolig et bevis på flere forsøk enn innførsel og lagring, konkluderer Michaelsen. Narkotika er et stort problem i norske fengsler. FrP foreslått seks tiltak for å redusere innførsel og bruk av narkotika i norske fengsler. Dette er tiltakene: Flere narkotikahunder, egne besøksrom med økt sikkerhet og glassvegg, sanksjoner for innsatte som bryter norsk lov under soning, forby besittelse av mye kontanter i fengsel, full visitasjon av besøkende til innsatte som er tatt for besittelse eller bruk, samt obligatorisk kontroll av alle gjenstander og besøkende som går inn og ut av fengsel. Når det gjelder det siste punktet, er FrP åpen for at man kan innføre screeningmaskiner som skal bli prøvd på flyplasser. Flertallet i justiskomiteen avviste disse tiltakene. Det ble dermed heller ikke flertall for dette da saken kom opp i Stortinget for kort tid siden. Fremskrittspartiet vil opprettholde juryordningen slik den er i dag, men ønsker at juryen skal begrunne sin beslutning. DAVID LANDE david.lande@frp.no Det ligger respekt i å få beskjed om hvorfor utfallet av en straffesak blir som det gjør, sier Hans Frode Asmyhr (FrP) i Stortingets justiskomité. Nytt utvalg Debatten rundt juryordningen har rast i ulike medier den siste tiden. Det er en av grunnene til at regjeringen rett før pinse oppnevnte et utvalg som skal se på problemstillingen. Stortingsrepresentant Hans Frode Asmyhr (FrP), medlem av justiskomiteen, mener man bør beholde ordningen, men gå inn for at juryen skal begrunne avgjørelsene som blir tatt. En begrunnelse kan styrke behandlingen i en meddomsrett i forhold til en jury. Videre er det å få en begrunnelse svært viktig ikke minst for offeret, mener han. Vil beholde ordning Blant de politiske partiene på Stortinget er meningene delte. Fremskrittspartiet, Venstre og SV ønsker å videreutvikle eller justere dagens ordning, mens Arbeider-partiet og Høyre vil avskaffe hele juryordningen. Asmyhr understreker at FrP står på sin programformulering når det gjelder juryordningen, men påpeker likevel at man bør være åpne for alternativer. Det er naturlig i en slik sak at man ser på ulike løsninger. I nettopp denne saken kan den danske ordningen med en såkalt «utvidet meddomsrett» være aktuell. Det betyr tre fagdommere og opptil ni meddommere, forklarer han, og antyder dermed at Fremskrittspartiet kan være villig til å se på en subsidiær løsning. FrP står som sagt på sin programformulering. Men jeg mener at det offentlige utvalget burde se på flere alternativer. Her må den fremste fagekspertisen se på hva som er mulig å få til, sier Asmyhr. Ikke vanskelig Hvor enkelt er det å justere dagens juryordning slik at man kan få på plass praksis med begrunnet avgjørelse? Det å gi en begrunnelse vil ikke være vanskelig og kan la seg gjøre uten de helt store utfordringene. Men man trenger en smidig ordning som ivaretar kravene som Høyesterett har satt, sier Asmyhr, og legger til; Valget synliggjør viktigheten av at de som blir dømt skal få vite hvorfor de blir dømt. Jeg tror også det vil minske sjansen for justismord, mener han. Dømmes av likemenn Få vestlige land har juryordning. Foruten Norge gjelder det Danmark, England og USA. Asmyhr er likevel ikke i tvil om at det å avvikle hele juryordningen vil være et alvorlig feilgrep. Han trekker frem at juryordningen ble opprettet i 1887 for å beskytte vanlige folk mot embetsstandens overmakt, og at det var representanter for folket som skulle ha det avgjørende ordet når staten utøvde sin sterkeste maktanvendelse overfor enkeltpersoner. Den tredje statsmakts legitimitet altså domstolene med dømmende myndighet - ble sikret ved at den enkelte ble dømt av likemenn. Dette prinsippet er en stor del av grunnlaget for utviklingen av både norsk identitet og solide, norske samfunnsverdier, fastslår Asmyhr. FAKTA Juryordningen En jury er en gruppe av lekmenn (ikke-jurister) som avgjør utfallet av en rettssak. Vanligvis vil juryens hovedoppgave være å bedømme bevis-ene i saken, mens det er fagdommerens jobb å vurdere de rettslige spørsmål. Det vil variere fra land til land hvor mange medlemmer juryen skal ha (vanligvis ti eller 12), og hvordan juryen skal fatte sine avgjørelser. Det normale er at juryen kun gir et kort svar, for eksempel «ja» eller «nei» på om en tiltalt er skyldig, uten å begrunne dette nærmere. I noen land må alle medlemmene av juryen være enige før man kan nå frem til en avgjørelse, ellers vil saken måtte gå på nytt. Et alternativ er å kreve et kvalifisert flertall, slik tilfellet er i Norge der minst syv må stemme for domfellelse. I Norge ble juryordningen innført i 1887 for straffesaker som behandles av lagmannsretten. Slike juryer består av ti personer og kalles lagrette. (Kilde: Wikipedia)

6 6 NYHETER Forbudt pengeoverføring Den 1. juni ble det forbudt å gjøre pengeroverføringer fra norske bankkontoer til andre spilleselskap enn Norsk Tipping. Nordmenn i utlandet vil heller ikke kunne bruke kortene sine for å betale på casinoer eller hoteller tilknyttet kasinoer. - Dette er et grotesk inngrep i folks rett over egne penger, sier 1. nestformann i FpU, Himanshu Gulati. Lørdag 5. juni 2010 Et kjempestort skandalekryss Onsdag skrev Nettavisen om den nye «rundkjøringen» på Carl Berner, som er et av byens store knutepunkter. Samferdselsbyråd i Oslo, Jøran Kallmyr (FrP), mener krysset til 286 millioner må bygges helt om. - Dette er en av de største feil-investeringene som veivesenet har gjort i Oslo noen gang, tordner han. Kallmyr boikottet åpningen av krysset, og mener det er noe av det dummeste de har laget i Oslo noen gang. (Nettavisen) Etter syv minutter fikk hjemmesykepleieren parkeringsbot på et akuttoppdrag. Boten måtte hun selv betale. Nå vil Laila Reiertsen (FrP) se på muligheten for egne akutt-biler til hjemmetjenesten. I all hast måtte h j e m m e s y k e - pleier Kristin Vines slippe alt hun hadde i hendene for å kjøre ut til et akuttoppdrag i Bergen. I løpet av de knappe syv minuttene hun var inne hos vedkommende som hadde behov for hjelp, hadde en parkeringsvakt rukket å skrive ut en bot og klistre den på bilvinduet. Slike episoder får Laila Reiertsen (FrP) i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget til å reagere kraftig. Hun er en av FrPs stortingsrepresentanter fra Hordaland. Ansatte i hjemmetjenesten er her for å hjelpe folk. Mens de gir hjelp, bøtelegges man. Med andre ord: De får bøter for å være på jobb. I tillegg må de betale boten av egen lomme. Dette kan vi ikke akseptere, sier Reiertsen, som selv har lang erfaring som hjemmesykepleier og også har vært gruppeleder i hjemmetjenesten. Politi og ambulanse Stortingsrepresentanten ønsker nå at man ser på muligheten for å få på plass egne akuttbiler som kan bli brukt av hjemmetjenesten i de store byene. DYR UTRYKNING: Ansatte i hjemmetjenesten må betale fra egen lomme hvis de får bot mens de er ute på akuttoppdrag. Dette kan vi ikke akseptere. Kanskje burde hjemmetjenesten få egne akuttbiler, sier Laila Reiertsen (FrP). (Illustrassjonsfoto: Børge Sandnes) Vil ha akuttbiler Det er først og fremst de store byene som trenger dette, det er nok ikke nødvendig med slike biler på mindre steder. Kanskje burde hver enkelt bydel i Oslo og Bergen eksempelvis ha sin egen bil. Bilene burde merkes tydelig, og helst med en signalfarge, forklarer Reiertsen, og henviser til de gode erfaringene med ambulanser og politibiler. Disse bilene har en signalfarge. I tillegg vet folk at disse bilene ofte er ute på akuttoppdrag. Og slike kjøretøy gis ikke parkeringsbøter. Hjemmetjenesten burde også få biler som kan bli brukt på akuttoppdrag. Når det er sagt, er det viktig Jeg vet om flere situasjoner hvor dyrebar tid har gått tapt fordi man leter etter parkering. Beboerne har derfor måttet lide. Stortingsrepresentant Laila Reiertsen (FrP) at slike biler i tilfellet kun skal brukes når det gjelder akuttoppdrag for hjemmetjenesten, utdyper hun. Flere parter lider FrP-politikeren presiserer at hun for all del ikke går inn for at hjemmetjenesten ikke skal følge vanlige lover og regler når det gjelder parkering. Men man kommer likevel opp i situasjoner hvor det kan stå om liv og helse. Da er det bra å ha en ordning hvor man kan ta i bruk slike akuttbiler, sier Reiertsen, som frykter for konsekvensene hvis man ikke snart legger forholdene mer til rette for hjemmetjenesten. Jeg vet om flere situasjoner hvor dyrebar tid har gått tapt fordi man leter etter parkering. Beboerne har derfor måttet lide. I tillegg lider de ansatte fordi de får et press på seg når de må kjøre rundt å lete etter parkeringsplass i en akuttsituasjon. Samtidig vet de at de kanskje har ett dusin oppdrag som venter, sier Reiertsen, som nå har sendt et skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsministeren om saken.

7 Lørdag 5. juni 2010 NYHETER 7 På jobb med livet som innsats I forrige uke ble FrPs forslag om umiddelbar utbedring av sikkerheten ved Skien fengsel nedstemt. Folk går på jobb med livet som innsats, sier Morten Ø. Johansen (FrP). DAVID LANDE david.lande@frp.no Jeg er veldig skuffet. Ikke på egne vegne, men på vegne av de ansatte og innsatte i Skien fengsel. Dette handler om deres sikkerhet og trygghet. Om noe skulle skje nå, vil jeg holde stortingsflertallet ansvarlig, sier Johansen, som er medlem av Stortingets justiskomité. Forslaget kom som en direkte konsekvens av at TV2 lyktes å få med seg både et håndvåpen og et maskingevær inn forbi første kontrollpost i fengselet. Nedstemt Johansen stod som forslagsstiller sammen med partileder Siv Jensen, leder av Stortingets justiskomité Per Sandberg, og Bård Hoksrud. De ba i forslaget om at regjeringen skulle bevilge de nødvendige midler til å igangsette umiddelbar bygging av ny og forbedret kontrollpost i inngangspartiet til Telemark Fengsel, avdeling Skien. Stortinget drøftet forslaget, men det rødgrønne flertallet vendte tommelen ned. At stortingsflertallet forkastet forslaget, føyer seg bare nok en gang inn i rekken over de rødgrønnes manglende evne og vilje til å fatte riktige beslutninger. Nå må SKUFFET: Stortingsrepresentant Morten Ø. Johansen (FrP) er skuffet over at stortingsfl ertallet ikke tar sikkerheten på alvor i Skien fengsel. Bak denne porten ønsket FrPs justiskomité at det skulle bygges en forbedret kontrollpost. (Foto: David Lande) ansatte i Skien fengsel gå på jobb med livet som innsats, mener Johansen. Øremerkede midler Nederlaget i Stortinget til tross, Johansen lover at Fremskrittspartiet skal presse på for å få på plass en forsvarlig utbedring av sikkerheten i Skien fengsel. Neste mulighet for å fokusere på problemstillingen er i statsbudsjettet. Sikkerheten i Skien fengsel er et investeringsprosjekt, og midler må øremerkes og prioriteres. Her må sikkerheten utbedres snarest, fastslår han. Ikke rett mann Johansen trekker videre frem justisminister Knut Storbergets innsats i forhold til saken, og mener han kun lover og lyver. At forslaget ble nedstemt til tross for fagre ord fra justisministeren, er egentlig ikke overraskende. Det er bare nok en sak der Storberget ikke oppfyller det han sier han skal gjøre. Han er veldig flink til å prate, men det er også alt. Nå er det tid for handling. Storberget er ikke rett mann på rett plass, mener Johansen. Ansatte i Skien fengsel går på jobb med livet som innsats. Stortingsrepresentant Morten Ø. Johansen (FrP) Smuglet inn maskingevær Telemark Fengsel, avdeling Skien, er et høyrisikofengsel og huser mange av landets farligste kriminelle. TV2 gjorde en test av sikkerheten i fengselet 16. februar i år. Det lyktes TV-kanalen å smugle inn våpen. Ved besøket kom reporteren fra TV2 seg gjennom begge de to store portene ved inngangen til fengselet uten å møte på problemer. Videre kom han seg forbi første kontrollpost, men der måtte han legge fra seg mobiltelefonen. Ingen sjekket hva han ellers hadde med seg. Først lengre inne i besøkshuset var det kontroll og metalldetektor som kunne ha avslørt våpnene. Der la reporteren frem først et håndvåpen og deretter et maskingevær. Satte ansattes liv i fare Anders Anundsen (FrP), lederen av Stortingets kontrollkomité, går hardt ut mot forsvarsministeren. Hun har satt livet til ansatte i E-tjenesten i fare, sier han. I flere år har navnene til ansatte i Etterretningstjenesten vært kjent i et offentlig register hvor personer har tilgang. Forsvaret gjorde Forsvarsdepartementet kjent med dette i begynnelsen av 2008, men ingenting skjedde. Det var først da NRK satte fokus på dette tidligere i vår at navnene ble fjernet, noe Anundsen mener er totalt uakseptabelt. Forsvaret tok opp saken for lenge siden, og Forsvarsdepartementet har håndtert dette usedvanlig dårlig. Det bør ringe noen alarmklokker hos noen når nesten personer har tilgang til navnene på ansatte i E-tjenesten, sier han. Medieoppslag Det er via NAVs AA-register at detaljert informasjon om ansatte har ligget. Dette vitner om usedvanlig dårlig sikkerhetstenkning. For det første skal folk i E-tjenesten være sikker på at all informasjon om dem er hemmelig. Og hvis det skjer katastrofale «glipp» på dette, skal det ikke være nødvendig at det må et mediaoppslag til for å få fjernet opplysningene, sier han. Liv og helse Anundsen frykter for konsekvensene for personene dette gjelder. Fremmede makter kan ha fått tilgang til opplysninger om disse personene. Dette kan føre til alvorlige situasjoner som i ytterste konsekvens kan føre til fare for liv og helse, forteller han, og fortsetter: Jeg husker da antallet ansatte i E-tjenesten ble offentliggjort. Det ble sett på som veldig ALARMKLOKKER: To år tok det før navnene på personer som jobber i E-tjenesten ble fjernet fra et offentlig register. (Illustrasjonsfoto: Børge Sandnes) alvorlig. Nå kan man gange opp alvorlighetsgraden en del ganger, poengterer han. PST FrP-politikeren legger ikke skjul på at det kan ende med en åpen høring om denne saken i Stortinget. Det er vanskelig å la denne saken bli stående. Vi må få på plass systemer som sikrer opplysninger om personer som trenger vern fordi de jobber for å beskytte rikets sikkerhet, forklarer han, og legger til at E-tjenesten ikke er en unik sak. Det er ikke lenge siden det rullet en sak på tilgjengelig informasjon om ansatte i Politiets Sikkerhetstjeneste. Vi venter nå på et svar fra justisministeren, opplyser han.

8 8 NYHETER Vil flytte bom De næringsdrivende på Sjølyst har fått oppmerksomhet fra politikerne etter å ha satt fokus på bomplasseringen i Karenslyst allé. I flere omganger har lokalavisen tatt opp bomstriden på Sjølyst. Nå kan det se ut som striden kan få en heldig utgang for handlende fra Frogner og Bygdøy og ikke minst for de næringsdrivende i området. Blant annet så har bystyrerepresentant Jan Tank-Nielsen (FrP) bedt byrådsavdeling for miljø- og samferdsel å vurdere flytting av bommen i Karenslyst allé. (Ullern Avis) Lørdag 5. juni 2010 Blir ikke grisehus Det blir ikke noe grisehus på Skjolden gård med det første. I går kveld vedtok et enstemmig planutvalg at det meldte tiltaket på Skjolden krever regulering før eventuell bygging. Begrunnelsen er grisehusets størrelse og planlagt produksjonsvolum, omfanget av inngrep i skog, eventuelt dyrket mark og mulige virkninger for landskapet rundt. Bjørn Arild Jørgensen (FrP) vil ikke nekte noen å drive landbruk, men det må drives forsvarlig, understreket han. (Smaalenenes Avis) Krever tøffere tiltak Politiet slår alarm om eksplosiv økning av antallet asylsøkere som tas for narkosalg. Politiet har få virkemidler, og etterlyser grep fra politikerne. FrP har løsningen, sier Per-Willy Amundsen (FrP). Dagbladet har de siste dagene satt fokus på at stadig flere asylsøkere tas for narkosalg. Samtidig er det lite politiet kan gjøre. For å illustrere ett eksempel: Mens Dagbladet intervjuet Kåre Stølen, stasjonssjefen ved Grønland politistasjon, prøvde en asylsøker å selge narkotika til en politimann rett ved siden av. Asylsøkeren hadde kommet rett fra et asylmottak i Narvik til Oslo, og vært i hovedstaden i ett døgn. Asylsøkeren ble sluppet ut dagen etter at han prøvde å selge narkotika til lovens lange arm. Dette er en fullstendig uholdbar situasjon, men situasjonen er langt fra ny. Det var mye debatt om dette før valget, og regjeringen lovte at den skulle ta grep. Det har den ikke gjort. Regjeringen har feilet fullstendig, sier stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen, FrPs innvandrerpolitiske talsmann. Krever handling Amundsen er lei av all praten fra regjeringen. Han etterlyser handling. Regjeringen prater og prater, men det er bare tomt prat. Det er for meg komplett uforståelig at den fortsatt ikke har klart å få til noe. Politiet er blant de mest lojale statsansatte vi har. Når de sier ifra, så er det en god grunn til det, sier han. Frihavn Stasjonssjef Stølen sa i Dagbladet at politiet ikke har noen mulighet STRENGERE: Asylsøkere som blir tatt for å selge narkotika slipper raskt ut igjen. FrP krever at kriminelle asylsøkere skal straffes hardere. (Illustrasjonsfoto: Børge Sandnes) til å forvare asylsøkere som blir tatt. I tillegg sa han at Norge har et omdømmeproblem i resten av verden. Han sier følgende: På ryktebørsen sies det at man kan reise hit for å selge narkotika uten å få noen straffereaksjoner. Vi kan ikke la Oslo bli en frihavn for disse kriminelle, sier stasjonssjefen som etterlyser videre grep fra politikerne. «Oppskrift» Amundsen forstår frustrasjonen til stasjonssjefen. Ting er ute av kontroll. Det trengs hardere skyts. Hvis FrP hadde sittet ved makten, så hadde ikke dette skjedd. Da hadde asylsøkere sittet i mottak inntil man fikk svar på søknad om asyl. Da hadde man ikke kunnet dra fra et asylmottak fra Narvik og inn til hovedstaden for å begå lovbrudd. FrP-politikeren har «oppskriften» klar på hva man burde gjøre for å få en drastisk redusering av dette problemet. Straffene må bli strengere, og vi må ta varetekt mer i bruk. I tillegg må det bli et tema at hensynet På ryktebørsen sies det at man kan reise hit for å selge narkotika uten å få noen straffereaksjoner. Vi kan ikke la Oslo bli en frihavn for disse kriminelle. Kåre Stølen, stasjonssjefen ved Grønland politistasjon. til asylinstituttet er en «skjerpet omstendighet» når man behandler disse sakene. Høyesterett har sagt at dette ikke burde gjelde, men FrP mener det er feil. Det burde være en automatikk i dette, sier han. Forvaring Amundsen mener for øvrig det burde være en selvfølge at asylsøkere som blir tatt for å gjøre lovbrudd ikke får gå fri på gaten mens de venter på at saken kommer opp. Vi må sette folk i forvaring. Vi aner jo ikke hvor folk er mens de venter på å få saken tatt opp. Mange forsvinner. Videre må vi få en automatikk i at asylsøkere som begår mer alvorlige kriminelle handlinger får avslag på søknaden og blir sendt ut av landet. Det er null automatikk i dette i dag, sier han. Skjer det noe der du bor? VI ØNSKER TIPS OM SMÅ OG STORE SAKER fremskritt@frp.no

9 Lørdag 5. juni 2010 Nyheter 9 I MEYMANEH: For kort tid siden var Jan Arild Ellingsen i Afghanistan. Her fikk han se på nært hold at soldatene mangler livsviktig utstyr. Her er Ellingsen i samtale med en norsk offiser. Levende skyteskiver Skytterne på de lett pansrede kjøretøyene Forsvaret bruker i Afghanistan er uten noen form for beskyttelse. Jan Arild Ellingen (FrP) mener forsvarsministeren lar norske soldater kjøre rundt som skyteskive. Forleden var Jan Arild Ellingsen, FrPs forsvarspolitiske talsmann, i Meymaneh i Afghanistan sammen med Stortingets forsvarskomité. Og er det én ting som virkelig har brent seg fast hos ham etter besøket, så er det den manglende sikkerheten til flere av de norske soldatene. Skyttere som bemanner maskingeværene på de lett pansrede kjøretøyene som Forsvaret bruker i Afghanistan mangler fortsatt beskyttelse. Når soldatene kjører gjennom det grisgrendte terrenget, kjører de i praksis uten noen form for beskyttelse. De er regelrett levende mål, sier Ellingsen. Hver dag De norske styrkene i Afghanistan har bedt om å få nødvendig beskyttelse, og i januar ga Forsvarsdepartementet klarsignal for å investere i å beskytte våpenstasjonene. Den nye typen beskyttelse er fortsatt ikke på plass. Dette betyr at for hver dag som går, så utsetter vi styrkene våre for en stor sikkerhetsrisiko. Soldatene kjører i praksis uten noen form for beskyttelse. De er regelrett levende mål. Stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen (FrP) Forsvarsdepartementet sier nå at beskyttelsen tidligst kommer på plass til høsten. Det er for sent, sier Ellingsen. Dette er ikke det eneste som mangler på kjøretøyene. Da Ellingsen var i Afghanistan demonstrerte soldatene at man må ut av bilen for å få opp døren til lasterommet. Man har ikke tilgang til lasterommet fra innsiden av bilen. Man må altså ut for å hente ammunisjon og vann. Da er man levende mål, sier Ellingsen. Krever Ellingsen krever nå at det blir fortgang i saken. Han mener det skal være en selvfølge at norske kvinner og menn skal få den beskyttelsen de har krav på. Norske gutter og jenter tar en risiko når de sier seg villig til å dra til Afghanistan. Det er umoralsk og uetisk at vi ikke sørger for utstyret deres. Jeg liker dette forferdelig dårlig. Infrastruktur Ellingsen har nettopp stilt et spørsmål til forsvarsminister Grete Faremo om hun er fornøyd med kjøretøyene til de norske styrkene med hensyn til operativitet og sikkerhet. Hun svarer følgende: Kjøretøy som sendes til Afghanistan er alltid i god stand. Rent funksjonelt er kjøretøyet godt egnet til de oppdrag det er satt til å løse, og egnetheten av kjøretøyet, samt personellets sikkerhet, blir hele tiden vurdert i forhold til trusselbildet, oppdragets art og kjøretøyets egenskaper. Slitasjen på kjøretøy i Afghanistan er imidlertid stor grunnet operasjonsmønster, veistandard og klima, og vedlikeholdet er derfor krevende. Ellingsen er langt fra fornøyd med dette svaret. Da Norge bestemte seg for å bidra i Afghanistan, burde man visst at landet ikke har bra infrastruktur med fullt utbygde asfalterte veier. Samfunnet i Afghanistan ligger langt bakover tid, sammenliknet med norske forhold. Regjeringen må være klar over at det fort blir slitasje på kjøretøy, og at de må vedlikeholdes. Det burde de ha vært klar over for lenge siden, konkluderer han.

10 10 Nyheter Følger Bergen Tiggere må heretter melde fra til politiet om at de ønsker å be folk om penger i Bærum. Det avgjorde formannskapet i Bærum mot stemmene fra SV, Venstre og KrF onsdag. Som Fremskritt skriver om på side 12, har Bergen allerede innført dette. Lørdag 5. juni 2010 Vurdere nye høringer om Mongstad Det kan bli nye Mongstad-høringer i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, men ikke før til høsten. - Vi vurderer nye høringer, sier leder i kontrollkomiteen, Anders Anundsen (FrP), til NTB. Høyres Per-Kristian Foss vil avvente plenumsdebatten om Mongstad i Stortinget. (NTB) Kraftige reaksjoner me Reaksjonene mot Israel har vært mange og sterke etter at militære styrker bordet nødhjelpskonvoien på vei til Gazastripen med humanitær bistand. Ketil Solvik-Olsen (FrP) avstår så langt fra å delta i felles fordømmelse av Israels handlinger. DAVID LANDE david.lande@frp.no Nærmest hele verdenssamfunnet fordømmer Israel for handlingen som førte til flere drepte aktivister mennesker som det hevdes kun var der i fredsøyemed. Likevel mener mange at det lå en provokasjon bak fra aktivistenes side. Aktivistene hadde nemlig på forhånd blitt bedt om å la israelsk myndighetspersonell få komme ombord for å gjøre en sjekk av konvoien. Diffuse hensikter Dette ble bestemt avvist av aktivistene, og det kan definitivt virke som om tilhengerne av bistand øremerket Gaza hadde mer enn humanitære hensikter. Ikke minst underbygges denne påstanden av at Gaza Freedom March (felles palestinsk og internasjonal fredsmarsj), allerede før mandagens dødelige konfrontasjon, i en uttalelse, gjorde sine motiver klare; «En voldelig respons fra Israel vil puste nytt liv inn i den Palestinske solidaritetsbevegelsen, og rette oppmerksomheten mot blokaden», heter det. Forferdelig situasjon Provokasjonen til tross, det er likevel ingen unnskyldning for Israels håndtering av situasjonen, mener Ketil Solvik-Olsen (FrP). Han er parlamentarisk 2. nestleder i Fremskrittspartiet. Solvik-Olsen påpeker at Israel følte det var best å løse situasjonen med et kommandoraid. Med ni døde aktivister, har dette lagt Israel åpent til for hugg. Dette er et fryktelig og selvpåført sår. Ketil Solvik-Olsen (FrP) Dette er et fryktelig og selvpåført sår. Handlingen har blant annet skadet Israels forbindelser med Tyrkia, som en gang var deres nærmeste allierte i den muslimske verden, den har gitt Hamas-regjeringen i Gaza et stort propagandaløft og ytterligere komplisert fredssamtaler med den palestinske selvstyremyndigheten VANSKELIG KONFLIKT: Stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen (FrP) avstår så langt fra å delta i felles fordømmelse av Israels handl og Israel, sier han. (Foto: Scanpix) på Vestbredden, mener Ketil Solvik-Olsen. Hendelsen har for eksempel også gjort det tøffere for Obamas administrasjon i USA å overtale FNs sikkerhetsråd til å sette inn nye sanksjoner mot Irans atomprogram et program som israelske tjenestemenn insisterer på er deres høyeste prioritet, forklarer han. Internasjonal undersøkelse Solvik-Olsen forlanger som resten av verdenssamfunnet - en umiddelbar og objektiv, internasjonal undersøkelse i kjølvannet av hendelsen. Han trekker frem Jeg ønsker en undersøkelse som ser på fredsskipenes opptreden, passasjerenes tilgang på våpen og deres oppførsel overfor israelske soldater. Ketil Solvik-Olsen (FrP) enkelte spørsmål han mener det er på sin plass å stille. Hvorfor gjorde Israel det de gjorde, spør han. Hvorfor tillot Israel andre skip å passere? Hva utløste standpunktet akkurat da?

11 Lørdag 5. juni 2010 Nyheter 11 Vil ha skattefradrag for gaver til utlandet Stortingsrepresentanten Ib Thomsen (FrP) frykter at EU-regler kan sette en stopper for den særnorske ordningen, og ønsker at Stortinget skal be om en utredning av ordningen i lys av EUs politikk. Stortinget ber regjeringen utrede en videreføring av skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner tilpasset EUs politikk på området, og fremme sak for Stortinget om dette, heter det. (NTB) Raser mot Storberget Innstillingen fra justiskomiteen onsdag 3. juni er krystallklar. Stortinget kommer ikke til å innføre straffeskjerpelsene justisminister Knut Storberget lovet, og det forklares med at det blir for dyrt og komplisert. - Storberget har holdt både rettsvesenet, sine partifeller og ikke minst ofrene for narr, sier Hans Frode Asmyhr (FrP). n for tidlig å fordømme Støtter Israel Selv om et nærmest samlet verdenssamfunn fordømmer Israel for handlingen, så er det fortsatt enkelte som tenker selv og ikke kaster seg på den samme karussellen, i følge Solvik-Olsen. Jeg registrerer at blant andre president Obama har valgt en helt annen fremgangsmåte. Ikke bare nekter han å fordømme Israels statsminister Benyamin Netanyahu, men han lanserer også USA som Israels eneste venn. Jeg tror dette er ren og skjær strategi fra Obama, sier han. Flere mål Hvorfor gir Obama støtte til Israel? Obama håper nok på å vektlegge gammelt vennskap et vennskap som kan bidra til at man snakker bedre sammen om løsninger i stedet for at man automatisk deltar i et klagekor. Han ønsker nok også med dette å få Israel til å avstå fra å borde nok et skip, kanskje dempe blokaden en smule, og muligens få Netanyahu med i kommende fredsforhandlinger med palestinerne, tror Solvik-Olsen. Palestinaskjerf på talerstolen inger. Her må vi så langt det er mulig, se på løsninger og ikke problemer. En fornuftig løsning vil minske lidelsene til folket i både Gaza Jeg ønsker også å få brakt på det rene om det ble gjort en reell innsats for å finne et kompromiss med Tyrkia som faktisk sanksjonerte konvoien. I tillegg må man også huske på at Israel har en rett til å stanse mulige våpen i å komme inn til Gaza, understreker han. Ønsker fred Solvik-Olsen presiserer at den israelske bordingen var uakseptabel, men at man må få alle fakta på bordet. Han ønsker derfor at de faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd, som USA, Storbritannia, Frankrike, Russland og Kina, skal oppfordre Israel til å finne en løsning. Dette er tragisk uansett hvordan man ser på det enten man er Israel-vennlig eller ikke. En løsning vil minske lidelsene til folket i Gaza og ikke minst for israelerne. I tillegg vil det gi mer troverdighet om man får presset både israelere og den palestinske presidenten, Mahmoud Abbas, til å forhandle frem en fredsavtale, mener Solvik-Olsen. Kan ha terrortilknytning Solvik-Olsen påpeker videre at den islamsk- tyrkiske veldedighetsorganisasjonen IHH som stod bak nødhjelpskonvoien kan knyttes til et terroristnettverk. Han opplyser blant annet at Al-Qaida i 1999 hadde planer om å bombe flyplassen i Los Angeles, og at i følge franske antiterroristdommere så har organisasjonen «klare, mangeårige bånd til terrorisme og jihad». I følge fransk rettsvesen så indikeres det ikke om IHH har terrorbånd den dag i dag, men sterk mistanke er det fortsatt rundt dette. Derfor ønsker jeg en undersøkelse som også ser på fredsskipenes opptreden, passasjerenes tilgang på våpen og deres oppførsel overfor israelske soldater, sier han. Nestleder Per Sandberg (FrP) registrerer at politikere fra Ap og SV går på Stortingets talerstol iført palestinaskjerf. Jeg føler meg ikke støtt, men det er ingen vits i å kle seg demonstrativt, sier han. Tirsdag 1. juni, gikk blant annet Hadia Tajik (Ap) og Gina Knutson Barstad (SV) opp på talerstolen med palestinaskjerf rundt halsen. FrPs nestleder Per Sandberg blir ikke støtt av dette. Vi har en kleskode i Stortinget. Man må gjerne sympatisere på alle mulige måter, og gjerne for politiske saker, men det er ikke nødvendig å kle seg demonstrativt at den grunn. Vi vet uansett hva SV og Ap mener om saken med israelerne og palestinerne, sier han. Er dette et brudd på stortingets forretningsorden? Nei, jeg vil ikke si det. Jeg er sikker på at stortingspresidenten vil påpeke dette hvis så skulle være tilfelle. Jeg blir uansett ikke støtt av dette, sier han.

12 12 Nyheter Lørdag 5. juni 2010 Tiggerhovedstaden Varmt vær og skoleklasser på tur. Sommeren har kommet. Og det har også utenlandske tiggere. Det siste ville Svenn Kristiansen (FrP) gjerne vært foruten. Temperaturen bikker over 20 grader og bordene på uteserveringene er i ferd med å bli satt opp. Endelig er sommeren her, men med varmen følger også menneskene. Nærmere bestemt utenlandske tiggere. Som Fremskritt skrev i forrige nummer, foregår det en krig mellom rumenerbander om råderetten til det «beste», altså det mest innbringende, gatehjørnet i Trondheim. Politiet i Oslo har ikke meldt om lignende tilstander i Oslo, men det har vært flere medieoppslag om utenlandske tiggere den senere tiden. Oslo-politiet hevder disse personene ikke er her for å tigge, men for å bedrive kriminell virksomhet. De er en del av et organisert nettverk. Blomsterselgere og tiggere holder vakt, mens andre begår kriminelle handlinger. ÅPENLYST: Tiggere er en del av bybildet i Oslo, og ifølge politiet organiseres mye av tiggingen av bakmenn. - Vi må få mer kontroll over tiggingen og vurdere et tiggerregister etter modell fra Bergen, sier Svenn Kristiansen (FrP). (Foto: David Lande) Fri flyt Det er klart at mye av dette er organisert. Sånn skal vi ikke ha det i Oslo, sier Svenn Kristiansen, gruppeleder i Oslo FrP. Det er lite politiet kan gjøre med tiggingen. Med fri flyt av mennesker innenfor EØS-området er det i praksis fritt frem for kriminelle bander til å busse gamle og unge tiggere til Oslo. I tillegg ble løsgjengerloven opphevet av justisminister Knut Storberget i 2005, og etter dette har tiggingen økt betraktelig. Det er i prinsippet fritt frem for tigging, forteller Kristiansen, som i det siste har registrert at dette skjer på stadig flere steder i Oslo. Jeg ferdes mye her i byen, og jeg registrerer at det nå også har kommet mange tiggere rundt t-banestasjonene rundt selve byen, og ikke bare i sentrum. Tiggerne bruker stadig nye metoder, sier 70-åringen. Politiet enig Bystyret i Oslo har tidligere forsøkt å få bukt med problemet. De søkte i 2006 om å få endret politivedtektene, men forslaget ble ikke akseptert i Justisdepartementet. Jeg kan ikke forstå hvorfor. Det er på høy tid at noe gjøres. Vi kan ikke fortsette sånn som det er i dag, presiserer Kristiansen. Han ønsker nå å se nærmere på ordningen med tiggerregister, som de har i Bergen, en by FrP er med på å styre, akkurat som tilfellet er i Oslo. Fremskritt skrev om tiggerregisteret i forrige nummer. Registeret gjør at man må registrere seg for å tigge. Hensikten er å få mer kontroll over tiggingen - og har man ikke registrert seg har politiet flere muligheter til å gripe inn. Jeg kommer om kort tid til å ta kontakt med byrådet i Bergen for å høre hvordan registeret fungerer. Dette kan være aktuelt også her i Oslo. Jeg vet ikke om det kommer til å få slutt på tiggingen, men man kan i hvert fall få mer kontroll over den, sier Kristiansen. Også politimesteren i Oslo, Anstein Gjengedal, har tidligere i år uttalt til nrk.no at han tror at et tiggerregister kan være bra for Oslo. Jeg tror registrering kan forhindre organisert tigging, sa han. Bergensmodellen I Bergen må man tigge om lov. Flere kommuner, deriblant Oslo og Trondheim, ser nå mot Bergen, som fra årsskiftet innførte ordningen med et tiggeregister. Bergens-ordfører Gunnar Bakke (FrP) er fornøyd med å ha fått ordningen på plass. Jeg har inntrykk av at ordningen har hatt en preventiv effekt. Jeg tror at enkelte tiggere UTSTILLINGSVINDU: Bergensordfører Gunnar Bakke (FrP) vil absolutt råde andre kommuner til å se på muligheten for å opprette et tiggerregister. Det virker preventivt, sier han. forsvinner når de må registrere seg, forklarer han. Færre Politiadvokat Arne Fjellstad ved Sentrum politistasjon i Bergen deler denne oppfatningen. Vi antar at det er færre innslag av tigging i mai i år i forhold til mai i fjor, sier han til Bergensavisen. Per 25. mai hadde 57 personer meldt seg til i tiggerregisteret. 37 har opplyst at de er rumenere, seks er slovaker, to er polakker, en er amerikaner - og 11 er nordmenn. Jeg er overbevist om at denne ordningen fungerer. Vi får nå mer kontroll. Det er fortsatt lov å tigge, men det skal ikke være til sjenanse for publikum, sier ordfører Bakke. Sjenerende Disse tallene blir nok tatt godt i mot av andre bergensere. Analysebyrået SMI gjorde i fjor en undersøkelse der det ble spurt om folk synes tiggere på gaten er sjenerende. 92,8 prosent av de totalt 523 bergenserne som var med i undersøkelsen, svarte at dette var veldig eller litt sjenerende. Tigging er på mange måter en uting, men det er ikke tiggerne selv som er problemet. Det er bakmennene. Vanlige folk må slutte å gi penger til tiggere. Ellers sponser de bakmennene, forklarer Bakke. Fakta: Løsgjengerloven ble opphevet av justisminister Knut Storberget med virkning fra 1. januar Etter opphevelsen er det lov å tigge. Oslo har tidligere søkt om å få strengere bestemmelser om tigging inn i politivedtektene, men fikk avslag. Et flertall i bystyret ønsket dette. Etter nyttår opprettet Bergen et såkalt tiggerregister. Tiggere må registrere seg hos politiet for å tigge. Svenn Kristiansen i Oslo FrP ønsker nå å se nærmere på ordningen de har innført i Bergen. Anstein Gjengedal, politimesteren i Oslo, har tidligere uttalt at han ønsker et slikt tigger-register i hovedstaden.

13 Lørdag 5. juni 2010 Nyheter 13 Bli med på superkurs Nå er tiden inne for at nettopp du og ditt lokallag blir med på FrPs kurs i utarbeidelse av lokallagsprogram. DAVID LANDE david.lande@frp.no Arbeidet begynner nå, sier Ulf Meyer og Kenneth L. Steen, henholdsvis spesialrådgiver og rådgiver i Fremskrittspartiets kompetanseavdeling (tidligere skoleringsavdelingen). De to arbeider daglig med alt som omhandler skolering og kursing. For å sikre suksess i valgkampen i 2011 ønsker de nå å sette fokus på ett av FrPs mange kurs nemlig spesialkurs for utarbeidelse av lokallagsprogram. Øvelsen med utarbeidelse av lokallagsprogram er en av de viktigste politiske prosessene vi har. Det er i FrPs politiske program vi viser partiets politikk, prioriteringer og løsninger til både gamle og nye velgere, opplyser de to. KURSKLARE: Spesialrådgiver Ulf Meyer t.v og rådgiver Kenneth L. Steen i FrPs kompetanseavdeling er klare til å kurse FrP-ere i hvordan man skal utarbeide et gjennomført lokallagsprogram. (Foto: David Lande) Bedre struktur Programmet skal blant annet underbygge grunnlaget for retningslinjer for kommunestyregruppens ulike budsjetter. Og for at folkevalgte skal kunne vite hva de stiller til valg for, så må dette arbeidet begynne allerede nå. Man vil få bedre struktur på prosessen som igjen vil gi et bedre sluttresultat, mener Steen. Et programarbeid er i stor grad en læringsprosess. Selv om man har vært med på å utarbeide program tidligere, vil man likevel ha behov for å friske opp, og sette seg inn i ny og oppdatert informasjon, sier Meyer. Gjennomarbeidet program I Fremskrittspartiet opprettes det stadig vekk nye lokallag. Med disse følger også mange nye medlemmer, medlemmer som aldri har vært med på å sette sammen et lokallagsprogram. Flere av disse vil ha behov for en innføring i partiets politikk, i tillegg til å få et innblikk i hvordan kommunen drives i det daglige. Ved å organisere programprosessen via et kurs, vil man kunne få god struktur og kontinuitet, noe som igjen vil gi et godt gjennomarbeidet program, forklarer Meyer. FAKTA Kursfordeler: En åpen kursprosess. Samtlige medlemmer blir inkludert. Gir den enkelte mulighet til å påvirke kommunens politiske retning. Lokallaget vil få kursstøtte til å gjennomføre prosessen i henhold til Voksenopplæringslovens kriterier. Flere aktiveres Ifølge Steen er noe av tanken med kurset å få bukt med at det kun er noen svært få personer som engasjerer seg i det praktiske arbeidet, for eksempel når det gjelder utarbeidelsen av programmet. Ved å arrangere dette som et kurs aktiviserer man flere i prosessen. Kursdeltakerne får lærdom, og vil sitte igjen med et komplett program som skal benyttes av lokallaget og kommunestyregruppen, opplyser han. Etter endt kurs har man i realiteten vært innom de mest essensielle deler av en kommunes drift, legger Meyer til. FrPs kompetanseavdeling oppfordrer alle interesserte til å ta kontakt med sin lokale studieleder, og spørre når lokallaget skal kjøre programkurs. SOMMER- KAMPANJE juni Parasoll 180 cm kr 300, Caps kr 40, T-skjorter kr 40, pr stk BESTILL PÅ Omkostninger kr 75, og frakt kommer i tillegg Solskjerm kr 35, Magnetpin kr 10,

14 14 NYHETER Lørdag 5. juni 2010 Lanserer FN-tiltak FrP foreslår seks tiltak for å bedre situasjonen etter at en ny NORADrapport konkluderer med at FN-organisasjoner er inneffektive når det gjelder bistand. DAVID LANDE Medlem i Stortingets utenriks- og forsvarskomité, Morten Høglund (FrP), la i forrige uke frem et representantforslag om en norsk budsjettstrategi for bistand til FN. Noe av grunnen for dette, er NORADrapportens hovedkonklusjon. Den sier at FN-organisasjoner er ineffektive når det gjelder bistand. I tillegg omhandler rapporten spørsmål om korrupsjon, byråkratisering og FN-organisasjonenes manglende evne til å tilpasse seg nye situasjoner. FAKTA De seks tiltakene som foreslås av FrP: 1. Stortinget ber regjeringen utarbeide kontinuerlige evalueringer av FNs underorganisasjoner med hensyn til effektivitet og resultatoppnåelse. 2. Stortinget ber regjeringen om å gjøre Norges bidrag til FN avhengig av fremdriften og resultatene av reformarbeidet i organisasjonen. 3. Stortinget ber regjeringen avvikle ordningen med flerårig indikativt tilsagn til FNs underorganisasjoner. 4. Stortinget ber regjeringen legge frem en rapport om fremdriften i reformarbeidet i FNs avdeling for fredsoperasjoner (DPKO). 5. Stortinget ber regjeringen legge prinsippet om null nominell vekst i FNs budsjetter til grunn ved de årlige/toårige budsjettbehandlingene i organisasjonen. 6. Stortinget ber regjeringen bidra til at nye mandater og aktiviteter fortrinnsvis finansieres gjennom eliminering av utdaterte, irrelevante eller dupliserende mandater. HELLIG KU: FrPs utenrikspolitiske talsmann, Morten Høglund (innfelt), mener den rødgrønne regjeringen har vært alt for naiv og sett på FN som en hellig ku. Dette vil han ha slutt på. Dette er strutsepolitikk fra ende til annen. Kravene til FN-organisasjoner må bli strengere, mener han. (Foto: Monique Watne). Vil stille krav Morten Høglund, mangeårige utenrikspolitiker for Fremskrittspartiet, er ikke i tvil om at forslagene vil bidra til en fornuftig og overkommelig løsning i forhold til kritikken som har blitt FN til del den siste tiden. Vi må utvilsomt stille strengere krav til FN. Når det nå er kommet frem at FN-organisasjoner har store problemer med å levere bistand effektivt, må vi iverksette tiltak, mener han. I følge Høglund er en del av bakgrunnen for forslaget at NORAD-rapporten avslører at pengene som gis til FN-systemet hvert år, ikke når frem til det formålet de er ment for. Dette liker han dårlig. Dette er bare nok en rapport som bekrefter at FN-organisasjoner har store problemer. Norge gir åtte milliarder kroner årlig til systemet, og uansett hvordan man måler det, så er vi en av de største bidragsyterne til FN. Jeg liker derfor ikke at vi har så liten kontroll og innvirkning på hvordan disse pengene brukes og hva som skjer med dem, sier Høglund. Ønsker støtte Han ønsker nå at Stortinget kan være med på forslagene fra FrP. Det er slik at vi i dag stiller strengere krav til norske, frivillige organisasjoner enn hva vi gjør til FN. Jeg håper vi kan få med oss et flertall for at vi nå må stille de samme kravene til FN-organisasjoner, sier FrP-politikeren. Jeg liker ikke at vi har så dårlig oversikt over pengebruken. Stortingsrepresentant Morten Høglund (FrP). Strutsepolitikk Høglund påpeker at regjeringen hvert eneste år øker pengeoverføringene til FN-systemet, blant annet over bistandsbudsjettet, til tross for at resultatene og effektiviteten uteblir. Norge kan ikke fortsette å øke sitt bidrag hvert eneste år når FN i følge rapporten er dårlige på å levere resultater. Her mener jeg den rødgrønne regjeringen er naiv. De har sett på FN som en hellig ku, der det ikke har vært politisk korrekt å kritisere. Det må bli slutt denne strutsepolitikken, fastslår han.

15 Lørdag 5. juni 2010 NYHETER 15 Forlanger rent drikkevann Gjermund Hagesæter (FrP) synes det er uakseptabelt at det vil ta flere generasjoner før helsefarlige vannrør skiftes ut. Rentefrie lån og bortfall av vannavgift kan være løsningen, sier han. I den omfattende Folkehelserapporten 2010 slås det fast at det dårlige ledningsnettet i Norge kan gi mer mage- og tarmsykdommer i årene som kommer. Årsaken er at gamle rør fra krigens dager er lekk, og kan ta inn bakterier og virus. Det er uakseptabelt at vi har kommet i denne situasjonen. Norge er et rikt land som i mange år har hatt høy kvalitet på vann. Nordmenn har det privilegiet at vi kan drikke rent vann rett fra springen. Jeg blir derfor veldig opprørt over å høre disse opplysningene, sier Gjermund Hagesæter, FrPs kommunalpolitiske talsmann. Andre land Han synes det er like urovekkende at vann- og kloakkrør ofte ligger i samme grøft, og at begge er utette. I tillegg viser det seg at Norge har et mye dårligere nett av vannrør enn andre land som det er naturlig å sammenligne seg med. Dette føyer seg derfor inn i rekken av områder vi er dårlig på. Bare se på veinettet, forklarer han. LEKKER: Tarmbakterier har en lys tid i vente. Norge har vannrør fra krigens dager, og det skal lite til før de går lekk. Rentefrie lån Fornyelsestakten på ledningsnettet i Norge ligger på omtrent en halv prosent hvert år, og med dette tempoet vil det ta 200 år før ledningsnettet er byttet ut. Dette er selvfølgelig helt uholdbart. Staten må stille krav til kommunene, og også sette opp en tidsplan for ønsket fremdrift. Man kan gjerne gi rentefrie lån, sier Hagesæter, som for øvrig tror at problemet ikke hadde vært like stort hvis Norge hadde hatt færre kommuner. Man kan ikke stikke under en stol at det er de minste kommunene som er de største synderne. Kanskje har de ikke god nok kompetanse, eller ikke god nok økonomi. Problemet hadde ikke vært like stort hvis vi hadde hatt rundt 100 kommuner i Norge, sier han. Bort med vannavgifter Uansett krever FrP nå at kommunene må få flere føringer av staten. Jeg tror at det kan hjelpe til på veien om folk slippe å betale, eller Problemet hadde ikke vært like stort hvis vi hadde hatt rundt 100 kommuner i Norge. Stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter (FrP). får redusert, vannavgift. Innbyggerne betaler tross alt for en tjeneste de ikke får, sier Hagesæter, som for øvrig ikke er fremmed for at kommunene bør få en liten smekk hvis de ikke klarer å oppfylle nye krav. Staten må vurdere ulike former for negative sanksjoner. Helsefarlige vannrør går tross alt utover uskyldige innbyggere, poengterer Hagesæter. Likelønnsbløffen har ordet Fagbevegelsen fagbevegelsen fagbevegelsen, ropte Martin Kolberg fra talerstolen på Aps landsmøte. Det skulle nemlig ikke være tvil om hvem som var på arbeidstakernes side. To måneder etter at Aps nestleder Helga Pedersen, i Dagbladet, lovet at dersom de rødgrønne fikk fortsette å styre landet skulle det komme penger til kvinnelønn, signerte Jens Stoltenberg og LO-leder Roar Flåthen en avtale hvor de lovet å løfte likelønn og kvinnelønn ved årets lønnsoppgjør I skrivende stund har titalls tusen kommuneansatte lagt ned sitt arbeid, nettopp fordi de ikke har fått gjennomslag for likelønn og økt tillegg til lavtlønnede grupper. Onsdag denne uken gikk sykepleierne tilbake til sine arbeidsplasser uten å ha fått gehør for et eget lavtlønnstillegg. Selv sykepleierforbundets leder, Lisbeth Normann, innrømmer at likelønnssatsingen ikke er veldig tydelig. Selv om streik er et lovlig virkemiddel mener jeg den kommer på et meget ugunstig tidspunkt for næringslivet som har opplevd nedgangstider. For mens arbeidstakere får penger fra streikekassa, løper mye av utgiftene til næringslivet, og streiken rammer skoleelever som ikke får eksamen og foreldre som må ta fri fordi barnehagen er stengt. Hadde regjeringen stemt for forslaget FrP la frem i Stortinget for et år siden om å sette i verk tiltak for å sikre lønnsløft for de kvinnedominerte lavtlønnsyrkene i offentlig sektor, hadde streiken vært unngått. FrP har tidligere også foreslått å ty til skatte- og avgiftslettelser som en del av lønnsoppgjøret. Det ville gitt arbeidstakere mer penger i lommeboken, samt at vi kunne redusere bedriftenes kostnader. Til tross for storstreiken er det ingen, verken i LOs, Fagforbundets eller UNIOs ledelse som tør å minne Jens Stoltenberg, Martin Kolberg og Helga Pedersen om hva de lovet før valget. Nei, fagforeningspampene tør ikke ta et oppgjør med løftebruddene fra Arbeiderpartiet. Men jeg er sikker på at det hadde blitt et ramaskrik fra LO dersom vi hadde hatt en regjering med en helt annen farge som ikke hadde holdt hva den lovet. Kan denne vegringen mot å kritisere Arbeiderpartiet ha noe å gjøre med at LOs Roar Flåthen og Fagforbundets Jan Davidsen har brukt sine fagforeningsmedlemmers penger for å betale seg inn i partiets sentralstyre, og er mer opptatt av å løpe partiets ærend enn å snakke medlemmenes sak. Kanskje er det ikke så rart om velgerne føler seg forvirret og utnyttet.

16 16 KroniKK Lørdag 5. juni 2010 Ja til norsk imamutdanning Av Tord Lien, fraksjonsleder Utdanningskomiteen Imamene utdannet i den islamske verden forstår ikke det sekulære samfunnet. KroniKK Spørsmålet om det bør etableres en imamutdanning i Norge er åpenbart kontroversielt. Det er derfor ikke overraskende at utspillet om å støtte en utredning av muligheten for etablering av imamutdanning ved Universitetet i Oslo har skapt reaksjoner, både positive og negative. Det er ingen tvil om at det ikke blir enkelt. Islamsk teologi er ikke like ensartet som kristen teologi hvor flere trosretninger rekrutterer prester fra tilnærmet samme utdanning, mens islamsk teologi er mer mangfoldig. Det er heller ikke sikkert at Teologisk Fakultet ved Universitetet i Oslo vil konkludere med at det er mulig å etablere en slik utdanning i Norge etter at en eventuell utredning er gjennomført. Det viktigste målet med å etablere slik utdanning i Norge er å få slutt på at de muslimske trossamfunnene importerer imamer fra rene mørkemennfabrikker i land som står himmelvidt unna Norge og norsk og vestlig demokratisk kultur og tradisjon. Vi vet at trossamfunn er en viktig faktor for en vellykket integrering i det norske samfunnet. Mange innvandrere og etterkommere av innvandrere har identitetsproblemer; er jeg norsk, pakistansk eller hva er jeg? På skolen forsøker kanskje muslimsk ungdom ofte å være mest mulig norske, hjemme forlanger foreldrene at de skal være akkurat som i det landet foreldrene har reist fra. Årsaken til dette er at imamene har stor makt over foreldrene, som i noen tilfeller ikke kan norsk spesielt godt. Norskkunnskapene til imamene er også ofte dårlige eller fullstendig fraværende. Dagens imamer uegnet Imamene har ofte stor makt over hva foreldrene skal tillate barna. Imamer som ikke har kunnskap, og kanskje heller ikke vilje til å lære foreldrene noe om norske lover, regler og tradisjoner er ikke egnet til å gi råd om hvordan foreldre skal oppdra sine barn. Noen imamer som tjenestegjør i Norge i dag har verdier som står i veien for integrering i det norske samfunnet. Eksemplene er mange, for eksempel homofiles rettigheter, hvorvidt terror er et legitimt virkemiddel, markering av Holocaust og vold mot kvinner / kvinners rettigheter. Dette kommer av to ting. For det første er årsaken delvis at de fleste imamer i Norge har vokst opp i land der liberale verdier som menneskerettigheter, demokrati og ytringsfrihet står svakt. I tillegg tror jeg dette handler om at utdanningen deres er tatt ved institusjoner som ikke har noen tradisjon for å tilnærme seg faget sitt kritisk. Den kritiske tilnærmingen til forskning, fag og disiplin er selve kjernen i vestlig akademia. Teologisk utdanning (presteutdanning) har vært drevet ut fra disse prinsippene i årtier, noe jeg tror har vært en styrke både for utdanningen og for kirken og den rollen kirken spiller i vårt samfunn. Uansett om man liker det eller ikke har islam blitt en synlig del av det norske samfunnet. Det vil være underlig om ikke også denne delen av kultur og samfunn skal underkastes kritisk akademisk forskning og utdannelse. Kunnskap om Norge Imamer utdannet i Norge vil ikke bare snakke flytende norsk. De vil også ha lært seg noe om å vokse opp som muslim i et kristent og demokratisk land. De vil ha en helt annen kunnskap om hvordan de liberale rettighetene er til for alle, også for de muslimer som er interessert i å bli integrert til beste for seg selv og fellesskapet. Jeg sa til Dagsavisen at «En imam som har blitt skiftet bleie på av norske førskolelærere, hatt kroppsøving sammen med jenter og studert islam i et akademisk miljø som også setter kritisk søkelys på islam og andre religioners påvirkning på samfunnet, vil være bedre egnet til å gi råd til unge norske muslimer enn hva dagens imamer er.» Det står jeg fullt inne for. Det å ha vokst opp i Norge gir deg en ballast som kommer godt med når man skal legge premissene for integrering i det norske samfunnet. En liberal arena Et annet problem er at i norsk debatt kommer det teologisk progressive islam i skyggen, og får ikke være med i definisjonskampen om hva religionen er eller kan være. Verken medier, politikere eller samfunnsdebattanter løfter frem dette «andre» islam, men fortsetter å forholde seg til den konservative muslimske maktbasen. Imamene utdannet i den islamske verden har gjennom sin utdannelse ikke opparbeidet seg noen forståelse av det sekulære samfunnet, og skillet mellom religion og politikk, slik man har i vestlige land. Både i politisk og religiøs debatt omkring islam kommer det tydelig frem at debatten er preget av en rekke ulike aktører, som pretenderer å snakke «på vegne av muslimer» i Norge. Ikke minst er moskeene aktive aktører, ofte aktører som står for anti-vestlige verdier. Et islamsk institutt, som drives etter akademiske prinsipper kan få større tyngde, være bredere og mer moderat og slik fungere som en positiv identitetsmarkør for muslimer i Norge, på bekostning av de mer ekstreme miljøene. Opprettelsen av et islamsk institutt vil kunne bøte på at det i dagens offentlige debatt som oftest er konservative imamer som slipper til i media. Ved å etablere et forskningsbasert utdanningsløp vil også mer liberale og moderate krefter finne en plattform å diskutere islam fra. I mange muslimske land er det ikke mulig for jenter og kvinner å ta utdannelse innen islam. Åpnes det islamstudier i Norge vil de selvsagt være åpne også for kvinner, noe som vil styrke debatten om omskjæring av jenter og kvinners rettigheter i familien og samfunnet forøvrig. Mørkemannsimport At Islamsk Råd Norge er imot, og sier at mange trossamfunn ikke vil godkjenne utdanningen, overrasker meg ikke. Selvsagt vil de beholde sitt monopol på å uttale seg om islam og på vegne av muslimer. Dagens imamer, ofte med grunnutdanning fra madrasser og teologisk utdanning fra reaksjonære muslimske universiteter, kall dem gjerne mørkemennfabrikker, blir rekruttert til landet gjennom den såkalte ekspertkvoten. Denne muligheten til å hente inn imamer fra andre land vil opphøre når utdanningen er etablert i Norge, uansett hva Islamsk Råd Norge måtte mene om det. Politikk dreier seg om å finne best mulig praktiske løsninger. Muslimene er kommet for å bli i Norge. Da er det viktig å ha kontroll på at imamutdanningen ivaretar gode kunnskaper om Norge og våre tradisjoner. Stortingsgruppen mener at en norsk imamutdanning vil bidra til dette, og være et positivt bidrag i integreringsarbeidet.

17 Lørdag 5. juni 2010 Leserbrev 17 Leserbrev sendes elektronisk til Skriv kort ikke mer enn 30 linjer. Redaksjonen kan forkorte innleggene. Ubenyttede leserbrev returneres ikke. Leserbrevene kan ikke automatisk tas til inntekt for Fremskritt eller FrPs synspunkter. Legg gjerne ved foto elektronisk. Du skal like andres meninger i din avis. (Anders Lange) strutsepolitikk Nå vil justisminister Knut Storberget forby lekevåpen som ser ut som de ekte, fordi de brukes under ran. Dette er nok et vanvittig eksempel på den sittende regjerings strutsepolitikk. Vi forbyr eller gjemmer det, så er problemet løst. Stikk hodet i et hull i bakken og tro at faren er over. I hvilken grad hjelper et slikt forbud? Ingenting. Dette er ting som du får kjøpt over alt i hele verden, ved og forby dem i Norge åpner man bare for nok et illegalt marked. Men gitt strutsepolitikken de fører er det kanskje det som er målet. Er det slik at dette vil stoppe alle væpnede ran siden man ikke lenger har tilgang på lekevåpen? Nei, det vil bare gjøre det verre. Det finnes nok av ekte våpen, men det kan virke som de kriminelle kvier seg for og bruke dem. Nå slipper de å tenke på det. Nå blir det kun ekte våpen å få tak i til det illegale markedet har kommet seg på beina. Og hvis jeg var politi og fikk velge hvem jeg ville møte, så hadde jeg ikke vært i tvil. Hva med kniver, balltre, flasker, sprøyter, trær, frosne fisker, spekeskinker, biljekker, eller biler og motorsykler, gafler, harpuner, armbrøst, skistaver, spaserstokker, krykker eller armer i gips? Alt dette er potentielle drapsvåpen i hendene på rett person. Hijab, tørklær, luer, votter, hansker, mørke klær, kjeledresser, store bager, små bager, barnevogner (ofte brukt av internasjonale bander og er egentlig et stort problem) osv. I tråd med strutsepolitikken som føres, bør jo også dette forbys. Så kan man jo stenge alle veier og ha skjerpet kontroll med ransaking på jernbanen. Og all trafikk til utlandet må selvfølgelig forbys da dette vil føre med seg de tingene vi har forbudt. Vi bør egentlig bruke oljepengene til å bygge en svær mur rundt hele Norge så vi slipper at fremmede kommer dragene med all den styggedommen vi ikke vil ha, men som er til salgs over disk i alle andre grusomt uintelligente land, med andre ord resten av verden. Gi statsstøtte til hestehold og plastbestikk. Bo i gammer av kumøkk, siden hammer og spiker er drapsvåpen. Spis gress og vær lykkelig. Stikk hodet i et hull i bakken og ønsk deg et annet sted. Og sjekk om det hjelper. Det gjør det neppe. Johnny Hult Elverum FrP Pensjonister Jeg viser til artikkel i siste Fremskritt (side 17). Jeg husker folketrygden ble innført fra I de 7,8 prosent som de vanlige lønnsmottakere ble trukket, ble det opplyst at 1,1 prosent av dette skulle gå til syketrygd. De neste 1,9 prosent skulle gå til folketrygden. Etter en noen år fikk de som var statspensjonister et trekk på tre prosent. Pensjonistforeningen la inn protest, men dessverre for sent ble det sagt, det var allerede lov og kunne ikke endres. Det gikk flere år, så kom det et forslag fra Arbeiderpartiet om at de rike pensjonistene burde få lov til å betale 7,8 prosent av sin pensjon, men at de ikke burde ha noen særfordeler. Denne gang var pensjonistforeningen raskt ute på banen, og forslaget ble trukket. Dersom det nå er på tale å øke de tre prosentene opp til 4,7 prosent, må det gå an å stoppe forslaget denne gangen også. Jeg håper at FrP har noen som kan lete i gamle papirer. Det er ikke nok at jeg husker dette, hukommelsen kan være svekket, men det må være noen skrifter hvor en finner de forskjellige prosentene og deres plassering. Roald Danielsen Nå skal pensjonistene flås Jeg har hørt og lest at i Hellas må folk gå ned i lønn og levestandard for å redde landet sitt. I Norge er det pensjonistene som nok en gang forventes å redde landet. Det er ikke nok at vi gjorde det i perioden og bygget opp landet i etterkrigstiden. Nå er vi igjen kalt til barrikadene. Det er mulig at det «bare» blir noen hundrelapper mer i skatt for mange, men hvorfor skal én gruppe mennesker gi avkall på noe i det hele tatt? Det er ikke særlig sannsynlig at noen har latet seg til høyere pensjoner enn andre. Hvorfor skal vi gi avkall på noe vi har jobbet for/forhandlet oss til gjennom en årrekke, bare fordi vi har fått en rødgrønn flertallsregjering? Ta det med ro, herr finansminister, du får nok pengene våre. Pensjonister er ikke de som klager mest og høyest i samfunnet vårt, så det vil ikke bli særlig vanskelig engang. Anne Titt Ønsker bilpolitikken på rett spor Fellesforbundets bilpolitiske utvalg (opprettet høsten 2007) jobber for at bransjen får forutsigbare rammevilkår, og for å heve bilfagets status. De ønsker lavere avgifter på bil, samt flere og bedre veier. Det er også et ønske om et fornuftig avgiftsnivå, da den særnorske avgiftspolitikken er vanskelig å forholde seg til. Man ønsker fortgang på rassikringen på utsatte veistrekninger, samt å øke tempoet i veibyggingen. Som en avslutning bedyrer utvalget at det ikke er FrP-politikk de vil fremme Sigmund Ofstad Trondheim FrP for full oversikt stoltenbergs vegg Jeg tenkte å informere om hva jeg har vært ute for, etter at jeg ble «medlem» av Jens Stoltenbergs fanside på Facebook. Jeg ble medlem av siden hans, og uttrykte umiddelbart at jeg ikke er Ap-mann og at jeg aldri kommer til å stemme Ap, men at jeg ville komme med innspill til ham. I tiden postet jeg noen få poster med negativ kritikk til ham rundt Aps politikk og arroganse, samt den dobbelmoralen de farer med og feilaktighetene i deres såkalte «solidariske» utsagn, og jeg kopierte fra Store Norske Leksikon hva ordet solidaritet betyr og står for, hvorpå jeg hentydet at Aps politikk ikke støtter oppom dette). Dette falt tydeligvis Stoltenbergs stolthet tungt for brystet. Han er tydeligvis så stolt av seg selv at han har blokkert meg fra siden sin. Arrogant kaller jeg slikt. Jeg kan ikke lenger kommentere andres veggmeldinger, ei heller legge inn egne veggmeldinger på hans side. Men jeg er registrert som «medlem». Er ikke dette å fikse på tallene da? Ikke vil han høre mine meninger, men han vil ha meg som et tall i statistikken for å la det se ut som om han har så stor tilhengerskare. Mens realiteten er at han bestemmer hvem som skal få lov til å ytre seg på veggen hans, og det er tydeligvis bare dem som sier godord om han. Dette, min kjære venn, er ikke annet enn en diktaturisk sensur. Dette skremmer meg. Og da spør jeg meg selv om hvor mye valgene er fikset. Hjelp oss, hjelp Norge, bli kvitt Ap fra regjeringsmakten en gang for alle. Louie Andreassen

18 18 ORGANISASJON Barnehager på agendaen LIKEBEHANDLING: Ordfører Helge Andre Njåstad i Austevoll, varaordfører Tone Therese Johansen i Nittedal kommune og Line Mariam Haugan ønsker likebehandling av private- og offentlige barnehager. De mener den nye barnehageloven, som nå er ute på høring, ikke legger opp til dette. (Foto: Monique Watne). Kurskalender Juni juni Haugesund FrP Styremøte 3. juni Haugesund FrP Medlemsmøte 4. juni Vestfold FrP Kurs for medlemsansvarlige 6. juni Mandal FrP Datakurs 7. juni Midsund FrP Politikerskolen 1, politisk 8. juni Oslo FrP Politikerskolen 2, organisasjon 8. juni Balsfjord FrP Politikerskolen 2, politisk 8. juni Balsfjord FrP Politikerskolen 2, organisasjon 8. juni Kongsberg FrP Kommunalt budsjettkurs 8. juni Askøy FrP Kurs i lokallagsprogram 8. juni Oppland FrP Superkursweekend 8. juni Sogn og Fjordane FrP Kurs i nominasjonsarbeid 8. juni Sør-Trøndelag FrP Kurs for medlemsansvarlige 8. juni Sør-Varanger FrP Politikerskolen 2, organisasjon 9. juni Sør-Trøndelag FrP Kurs for studieledere 10. juni Snåsa FrP Kurs om integrering 11. juni Telemark FrP Kurs i nominasjonsarbeid 11. juni Tønsberg FrP Kurs i vedtekter og program 14. juni Sentralstyret Sentralstyremøte 15. juni Hol FrP Kurs i nominasjonsarbeid 19. juni Lund FrP Kurs i integrering Lørdag 5. juni 2010 FOLKEMØTE MOT ØKT SKATT PÅ PENSJON FrP er enig med Private Barnehagers Landsforbund (PBL) om at kommunene ikke skal kunne kreve inn overskuddet av driften av barnehagene. Austevoll-ordfører Helge Andre Njåstad, Nittedals varaordfører Tone Therese Johansen og Line Mariam Haugan, gruppeleder i Troms FrP, har alle satt seg godt inn i situasjonen med privateog offentlige barnehager. Alle er medlemmer av FrPs kommunalpolitisk utvalg, og på forrige møte fikk de besøk av Eli Sævareid, daglig leder i Trygge Barnehager. Den nye barnehageloven er ute på høring, og Sævareid snakket om forslag til ny paragraf 14 i denne loven. Paragrafen handler om regulering av uttak av verdier. Det er her kruttet ligger, sier Særeid. Ifølge FrPs gruppelederskriv legger lovforslaget nemlig opp til en detaljert regulering av overføring av verdier til eiere eller deres nærstående, det vil si uttak av overskudd. I tillegg foreslås det at verdier som er bygget opp gjennom offentlige tilskudd og foreldrebetalinger skal kunne kreves tilbakeført til kommunen dersom barnehagedriften opphører. Både varaordfører Johansen og resten av FrP er imot det som står i høringsnotatet. Vi må likebehandle barnehagene. Forslaget legger ikke opp til det, sier Johansen. FrP støtter for øvrig heller ikke det andre forslaget som er ute ut på høring; om å gi rett til barnehageplass til asylsøkere som ikke er innvilget opphold i Norge. Blant de mange sentrale saker i vårt samfunn, er forholdet til våre eldre, pensjonistene, en av de meget viktige. Vårt velferdssamfunn er bygget opp for å gi hver og en av oss trygghet for vår helse, og at mange år i arbeidslivet også skal gi økonomisk trygghet i alderdommen. I sterk kontrast til dette og til deres tidligere forsikringer om det motsatte, har vår rød-grønne regjering i disse dager sendt ut et forslag til ny beskatning av landets pensjonister. Svært mange pensjonister vil med dette forslaget allerede fra neste år kunne få sin skatt økt med flere tusen kroner. Vår rød-grønne Regjering er altså ikke til å stole på med sine løfter om trygghet! Regjeringen ser pensjonistene åpenbart som en fredsommelig og forsvarsløs gruppe som vil finne seg i hva som helst. Løftene brytes både til dagens og morgendagens pensjonister. Dette angår oss alle! Vi inviterer TiL PrOTESTMØTE MOT de rød-grønnes SKATTE- MESSigE råkjør Onsdag 9. juni kl Konferansesenteret Thon Hotell Vika Atrium, Munkedamsveien 45 (ved Vestbanen) Talere på møtet vil være: Christian Tybring-Gjedde: Stortingsrepresentant, finanskomiteen, skattepolitisk talsmann, leder av Oslo FrP. Internasjonalen, sosialistenes sang sier: «I mot oss statens lover bøyes, av skatter blir vi tynget ned.» Carl I. Hagen: Leder av FrPs Seniororganisasjon. Seniorer er en ressurs for samfunnet ikke en belastning Robert Eriksson: Stortingsrepresentant, fraksjonsleder Arbeids- og sosialkomiteen. Regjeringen stjeler fra pensjonistene! Det inviteres til åpen debatt. Enkel servering. Møt frem og si din mening om løftebruddene og skattetyranniet! Medlemshjørnet Engasjerte FrP-ere, tillits- og folkevalgte fra land og strand klargjør seg nå til årets store vervekampanje. I uke 23 vil man kunne treffe på mange FrP-ere som er ute og verver nye medlemmer. Vi anbefaler at samtlige engasjerer seg denne uken, enten man er på stand eller i hagen, til å verve minst ett nytt medlem. Husk at uten aktive medlemmer stopper FrP. Purring på medlemskontingent for 2010 på vei. Det er fortsatt FrP-medlemmer, inkludert tillits- og folkevalgte, som ennå ikke har betalt medlemskontingenten for Nå kommer det purring i posten, og vi oppfordrer derfor samtlige medlemmer som ikke har betalt om å gjøre det snarest. Kompetanseavdelingen Christian Tybring-Gjedde Carl I. Hagen Robert Erikson

19 Lørdag 5. juni 2010 Nyheter 19 Niqab på talerstolen Gjermund Hagesæter (FrP) hadde ingen betenkeligheter med å ta frem en niqab på Stortingets talerstol. Det var for å illustrere et poeng, sier han. Tidligere i år var stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter i Midtøsten med Forsvarets Høyskole. Fra Egypt kjøpte han med seg to niqab hjem til Norge. Torsdag 27. mai behandlet Stortinget FrPs forslag om å forby bruk av heldekkende plagg på offentlige steder. Det var under denne debatten Hagesæter valgte å ta frem en niqab på Stortingets talerstol. Skjult identitet Jeg ville illustrere et poeng. Niqab skjuler identiteten til personen som bærer den. Man vet ikke om dette er en person med gode eller dårlige hensikter. Den kan skjule en undertrykt kvinne, eller en person som vil begå en vinningsforbrytelse eller terrorisme, sier Hagesæter. FrP-politikeren er redd konsekvensene hvis man tillater heldekkende plagg på offentlige steder. Flertallet på Stortinget vil at dette skal bli tillatt i det offentlige rom. Hvis det skjer, kommer SKJULT: FrP hevder Norge må gjøre som Belgia, nemlig å forby bruk av heldekkende plagg i det offentlige rom. - Man ser ikke hvilket kjønn personer med slike plagg har, og man kan heller ikke vite om personen har gode eller dårlige hensikter når de skjuler seg bak heldekkende plagg, sier stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter (FrP) (Foto: Børge Sandnes). Norge til å bli et mer utrygt land, presiserer Hagesæter. Frihet Han poengterer at nei til heldekkende plagg i det offentlige rom har med frihet å gjøre. Man hevder at man skal ha frihet til å ha på seg det man vil. Jeg mener frihet er å se øynene til folk som går på Karl Johan og andre steder. Hvis folk går rundt og skjuler identiteten sin, mister jeg friheten til å se hvem jeg snakker med, forteller han. FrP fikk hard medart under debatten. Justisminister Knut Storberget sa at dette var en vanskelig sak som reiser sentrale spørsmål om sentrale verdier som frihet, likestilling og likeverd. Utfordringen er hvordan man best kan sikre kvinners frihet. Jeg tror ikke forbud og straff er den rette veien å gå. Dette skaper ofte spenning, og løser ikke problemene, sa han. Feil fokus FrPs partileder Siv Jensen forstår ikke Storbergets syn, og mener det er på tide man nå tenker på kvinner som undertrykkes gjennom å bli tvunget til å dekke seg til. De andre partiene er mer interessert i å argumentere mot FrP enn å debattere saken vi tar opp. Faktum er at minoritetskvinner i Norge formelt sett har samme rettig-heter som alle oss andre, men det er dessverre ikke reelt sett. Mange kvinner må nemlig holde seg hjemme. Det er på tide at vi nå kjemper for rettighetene til disse kvinnene, som i realiteten er uten vern og beskyttelse, sier Jensen. Hun er skuffet over at de andre partiene ikke kan ta dette innover seg. Ikke skuffet på vegne av FrP, men på vegne av minoritetskvinner i Norge. Debatten må dreie seg om å gi minoritetskvinner i Norge en identitet. Det gjør den ikke i dag, forklarer hun. FAKTA FrP fremmet 3. mars to forslag: 1. Nekte å yte offentlige tjenester til personer som opptrer i heldekkende plagg. 2. Forby bruk av heldekkende plagg på offentlig sted. Forslagene ble debattert i Stortinget torsdag 27. mai. De andre partiene stemte ned forslagene. Verv og vinn BØRGE SANDNES borge.sandnes@frp.no Til den som verver FlesT betalende medlemmer ToTalT sett 1. premie: Gavekort i FrP-butikken på kr 1.500,- 2. premie: Gavekort i FrP-butikken på kr 1.000,- 3. premie: Gavekort i FrP-butikken på kr 500,- Medlemmet må være registrert som betalende medlemmer i det sentrale medlemsregisteret innen 1. august. Trekning blir derfor ikke gjennomført før i løpet av august slik at medlemmer skal få rekke å betale. Husk at den ordinære betalingsfristen til FrP fortsatt er 31. mars. INVITERER: Medlemsansvarlig Anne Grethe Hauan er klar for å ta i mot mange nye medlemmer. (Foto: Børge Sandnes) Medlemsansvarlig Anne Grethe Hauan lokker med flotte premier, i bytte mot nye medlemmer. I uke 23 går startskuddet for Fremskrittspartiets landsdekkende vervekampanje, som inviterer gjennom tittelen; «Bli med på laget». I kampanjeperioden m e l l o m mandag 7. juni og søndag 13. juni 2010, er mulighetene for å treffe på en FrP-er s t o r. Hauan har sendt ut materiell til alle landets lokallag, med oppfordring om å være aktiv og få mange flere med i folke- bevegelsen Fremskrittspartiet. Vi har en klar målsetning for årets vervekampanje, forklarer Hauan. For det første skal hvert enkelt lokallag bevisstgjøres beovet for nyrekruttering. Dernest skaper en slik kampanje engasjement, fortsetter hun. I følge Hauan er engasjement viktig av flere grunner. En klar grunn er at vi ønsker at befolkningen skal oppfatte FrP som både engasjerte, synlige og ikke minst tilgjengelig, fortsetter hun. Til sist mener Hauan at kampanjen kan være et viktig hjelpemiddel i nominasjonsprosessen. Med fokus på nyrekruttering vil kanskje mange lag finne ut at behovet for enda flere medlemmer er tilstedet, og her kan kampanjen være et positivt bidrag, avslutter hun, og ønsker alle lykke til.

20 20 Nyheter Lørdag 5. juni 2010 Kastet loss med Sylvi Alt er mulig... Ballen er på vår banehalvdel nå. Jeg må se på den, studere den og så gjøre noe vakkert med den. Komiker Jon Gnarr er leder av tullepartiet Det Beste Partiet (Besti flokkurin) på Island. Lørdag ble partiet valgvinner i lokalvalget i Reykjavik med nesten 35 prosent av stemmene. (Islandske Radio RUV/ Hellas-politikk Sigbjørn må føle seg schizofren... Siv Jensen (FrP) gir finansminister Sigbjørn Johnsen svar på tiltale etter at han hetset FrPs økonomiske politikk og sammenliknet den med Hellas-politikk. Hun mener han møter seg selv i døren og at han har endret fullstendig mening fra han var fylkesmann i Hedmark. (VG) PÅ BØLJAN BLÅ: Hundrevis av sykehjemsbeboere kastet loss med Nesoddbåten sammen med Oslo-byråd Sylvi Listhaug (FrP) tidligere denne uken. Regien stod Oslo kommune og Seniorsaken for. (Foto: David Lande) Flere hundre eldre la fra kai med Nesoddbåten da Oslo kommune og Seniorsaken arrangerte fjordcruise for sykehjemsbeboere. DAVID LANDE david.lande@frp.no I strålende solskinn, 25 varmegrader og til svingende toner som ville gjort Duke Ellington og Count Basie grønne av misunnelse, la den eldre garde ut på «bøljan blå» tidligere denne uken. Fantastisk Eldrebyråd i Oslo, Sylvi Listhaug (FrP), var selvskreven passasjer på turen, og i følge byråden kunne dagen ikke blitt stort bedre. Dette er helt fantastisk. Tusen takk til alle som bestilte det gode været, og all ære til dere som er med her i dag for å kose seg, sa Sylvi med et stort smil. Mange ville med Interessen for fjordcruiset var formidabel: Over tusen personer ville bli med. Den store pågangen gjorde at arrangørene måtte kaste seg rundt og ordne med ekstra transport. Helt problemfritt. Det eneste som måtte til var å arrangere en ekstra båttur på onsdag. Tirsdag var det rundt 500 med. Cirka 350 sykehjemsbeboere, resten hjelpere, forteller Listhaug. Sang og musikk Over alt satt smilene løst og latteren runget i takt med bølgeskvulp og tonene fra velkjente Vidar Lønn Arnesen, som var med for å sette en ekstra spiss på det hele. Og da «Jeg tror, jeg tror på sommeren» runget på båten, kunne man se spaserstokker følge takten og rullatorer og gåstoler som nesten ble glemt - og for en liten stund var mange av de eldre tilbake i ungdommen igjen. I tillegg underholdt Stokstad-Jensen, det norske jazzorkesteret som ble etablert i Oslo i 1962, og som er kjent for å spille tradisjonell New Orleansinspirert jazz. Sikter høyt... Ambisjonene mine er så høye at de nesten ikke får plass inni meg. Låtskriver Hanne Sørvaag har det siste året vært hu der som har skrevet den norske Grand Prix-sangen. Ambisjonene er ikke blitt mindre etter MGP-suksessen. (Fædrelandsvennen god helg) Crash-bang-boom Det er et stort politisk nederlag for den rødgrønne regjeringen at det storstilte månelandingsprosjektet har krasjlandet. (Leder Dagsavisen) Trives i karantene Nei, jeg savner ikke politikken. bli med på laget Jeg ønsker medlemskap i Fremskrittspartiet // e-post: frp@frp.no skriv med blokkbokstaver Navn: Adresse: Postnr.: Sted: Tlf. priv.: Tlf. arb.: Mobil: Kommune: Fylke: E-post: Fødselsdato: Hovedmedlem kr 300,- pr. år 1 Husstandsmedlem * kr 150,- pr. år 2 Honnørmedlem ** kr 150,- pr. år 3 Ungdomsmedlem kr 150,- pr. år 4 FpU kr 50,- pr. år 5 Dato: Sign. evt. verver: * Medlemsnummer og/eller navn på hovedmedlem: ** Fødselsdato (dag/måned/år) / Alderspensjonist Uførepensjonist Sign. nytt medlem: Tillitsverv/Medlemsnr.: 1 lokalt tillegg i kontingenten kan forekomme. Forholdsmessig kontingent beregnes for første år. 2 lokalt tillegg i kontingenten kan forekomme. Hovedmedlemmets medlemsid./medlemsnummer eller navn må oppgis. 3 alderspensjonist 67 år (husk fødselsdato) / uførepensjonist må dokumenteres med vedlegg. 4 Ungdomsmedlem mellom 15 og 30 år som ønsker medlemskap i både Fremskrittspartiets Ungdom og Fremskrittspartiet. 5 Ungdom mellom 15 og 30 år som kun ønsker medlemskap i Fremskrittspartiets Ungdom. Når ditt medlemskap er registrert i det sentrale medlemsregister vil velkomstbrev og kontingentkrav bli tilsendt. Ved innmelding samtykker jeg i at FrP kan sende informasjon pr SMS og/eller e-post. Fremskrittspartiet Svarsending OSlO Tidligere statsråd Bjarne Håkon Hanssen nyter nå hver eneste dag, men innrømmer likevel at det var tungt å føle seg som «skurken» da han meldte overgang til kommunikasjonsbransjen for å bli PR-rådgiver. (Dagbladet) Stang ut! Hvis de rødgrønne mener alvor når det gjelder kutt i offentlige utgifter kan de begynne med å «sparke» miljøvernminister Erik Solheim! (SMS-innlegg i VG) Neste avis: Lørdag 19. juni