Utfordringer vedrørende utbedring og utnyttelse av skoleanlegg i Vadsø kommune.

Transkript

1 Utfordringer vedrørende utbedring og utnyttelse av skoleanlegg i Vadsø kommune. Rapport fra forprosjektgruppa for renovering av skoleanlegg i kommunen. Juni

2 Utfordringer vedrørende utbedring og utnyttelse av skoleanlegg i Vadsø kommune. 1. Innledning. Forprosjektgruppa har bestått av følgende medlemmer: Svein Dragnes ( AP) - leder Bjørn Pedersen (H) Steinar Øydvin ( Utdanningsforbundet) Ulf Holsbø ( teknisk sektor) Inger-Anita Markussen ( KUO sektor) sekretær Mandatet: Formannskapet har i møte , sak 0097/01, vedtatt følgende: Vadsø Formannskap vedtar følgende tildeling av oppdragsbeskrivelse for arbeidsgruppen som gjennom et forprosjekt skal se på utbedring og utnyttelse av skoleanleggene i Vadsø kommune: 1. Arbeidsgruppen skal fremlegge et overslag over tekniske og økonomiske utfordringer som foreligger ved Sentrum skole med hensyn til bedring av skolens inneklima. Valgte løsning forutsetter følgelig å tilfredsstille gjeldende miljøkrav. 2. Arbeidsgruppen skal fremlegge et overslag over tekniske og økonomiske utfordringer som foreligger ved Sentrum skole med hensyn til bygningsmessige utfordringer. Forslag og skisse til alternative bygningsmessige bedringer forutsettes tilpasset undervisning til dagens pedagogikk. 3. Arbeidsgruppen bes i sitt arbeid jfr. pkt. 1 og 2 se Vadsøs samlede skolestruktur i sammenheng. I dette arbeid kan en vurdere alternative fysiske løsningsmetoder til hvordan utøvelse av god pedagogisk undervisning og entre6rpenørskap kan løses i kommunen. Eventuelle økonomiske konsekvenser for slike løsningsforslag presenteres. 4. Arbeidet ferdigstilles og leveres i rapportform innen Framdrift i forprosjektgruppa: Gruppa har hatt jevnlig møter fra Gruppa ble forsinket i forhold til opprinnelig tidsfrist fordi den første arkitekten vi engasjerte ikke fulgte opp avtalen. Ny avtale ble inngått med FAK arkitekter i Vadsø i april/mai FAK har arbeidet innenfor stramme tidsfrister og avlevert sin skisse den Budsjett: Budsjett for forprosjektet er på ,- Budsjettet holdes. 2

3 Bakgrunnsmateriale: - Kartlegging av skoleanleggenes tilstand gjennom brukerundersøkelser ( vedlegg 1) - Deltakelse på kurs om inneklima og skoler, NTNU, januar 2002 ( vedlegg 2) - Deltakelse på konferanse om skolebygg og pedagogikk, arrangert av Statens utdanningskontor, Kirkenes, Befaring på skoler. - Utarbeiding av funksjonsprogram ( vedlegg 3) - Utreding av renoverings /ombyggingsmuligheter ved Sentrum skole av FAK arkitektkontor, Vadsø. ( vedlegg 4) - Utredninger i saken fra andre kommuner: Kvalsund kommune, Tromsø kommune - Referat fra møte med Voss kommune, mai Utfordringer: - Skoleanleggenes tilstand - Skoler for dagens og framtidas pedagogikk - Skolestrukturen i kommunen - Økonomiske ressurser Målsettinger i forprosjektgruppas arbeid. Forprosjektgruppa har arbeidet med to hovedmål for øyet. Vi har vurdert betingelser for renovering og ombygging av Sentrum skole. Det er mulighetene på Sentrum skole som er innfallsvinkel til modellene. Ut fra de alternativer som har åpnet seg ved vurdering av ombygging av Sentrum skole, legger gruppa fram ulike modeller til løsninger. Videre har vi hatt som mål at enhver renovering og ombygging av Sentrum må ta hensyn til pedagogiske utfordringer. Sentrum skole som den største skolen i kommunen, er bygget for en helt annen tid, og de krav og muligheter som ligger i dagens Opplæringslov og læreplanverk er annerledes. Opplæringsloven legger vekt på hver elevs rett til tilpasset og tilrettelegging av opplæring etter sine vener og muligheter. Læreplanene har et helhetsperspektiv på opplæring.. Den pedagogiske tilnærming til skolebygningens utforming finnes i vedlegg 3 - Funksjonsprogram. Skolenes arealbruk må ha v ha sammenheng med pedagogiske krav som er stilt ut fra L97 og som er relevant for framtidas skole. Det må ligge fleksibilitet til grunn både i forhold til opplæringsformer og arbeidsmetoder. Dagens skole på Sentrum er lite egnet til både til dagens og framtidas pedagogikk. Forprosjektgruppa har valgt å se bort fra driftskostnader og administrative kostnader ved ulike modeller. Dette må utredes i en videreføring av prosjektet. Skolestruktur. Kommunen har i dag en inndeling i trinn og trinn på byskolene. Elever bytter skole ved 5.klasse. For mange barn og foreldre kan overgang fra 4. til 5.klasse representere en unødig dramatisk overgang fordi barna bytter skole fra de små barneskolene til den store Sentrum skole. Skoler med trinn og trinn kan derfor synes bedre egnet. Det kan også argumenteres motsatt, nemlig at Fossen og Melkevarden skoler er for små, og mange barn kan oppleve å ikke få nok sosiale utfordringer. Verken forskning eller læringsresultat gir belegg for å si at små eller store skoler har noen fordeler når det gjelder barns læringsutbytte. 3

4 Skolen skal bidra til barns trivsel, trygghet og mestring av både sosiale og faglige situasjoner og utfordringer i dette feltet kan nok mer knyttes til estetikk og funksjonalitet i skolebygg, uteområder, personalets faglige og sosiale kompetanse, læringsmiljø i klasse og skole bl.annet. Det viktigste argumentet for trinn på en skole er da å skape mest mulig forutsigbarhet og kontinuitet for barn og foreldre under skolegangen og fysisk nærhet til hjemmet. Nasjonale målsettinger innenfor skoleutvikling har det 13-årige løp som perspektiv. Her deles skolegang inn i forhold til barnetrinn, ungdomstrinn og videregående opplæring som naturlige enheter. Kommunenes skolestruktur er uansett en politisk beslutning, og inndeling av skoler i forhold til trinn varierer i kommunene. 2. Skoleanleggenes tilstand. Brukerundersøkelsene på tilstand finnes som vedlegg 1,fra de enkelte skolene. Vi gir her en kort en beskrivelse av skolene. Som mandatet sier, har vi lagt større vekt på Sentrum skole. Fossen skole er den nyeste skolen i kommunen. Den er preget av en viss slitasje. Skolen er meget tradisjonelt bygd, med klasserom og korridorer og gir ikke rom for fleksible løsninger i forhold til rombruk og pedagogikk. Skolen er bygd for er fra klasse, til sammen 8 klasser. Det gruppa har merket seg rent bygningsmessig, i tilegg til begynnende slitasje på bygget, er at garderobene til klasserommene er for små. SFO lokalene oppleves som for trange. Melkevarden skole er godt vedlikeholdt. Som et bygg basert på åpen skoleløsning i sin tid, er den fleksibel med hensyn til rombruk. Med mottak og innskoling av flyktninger, har skolen tatt i bruk en bolig i nærheten. Dette er ikke optimalt gunstig sett fra et integreringssynspunkt. SFO lokalene oppleves også som trange. Vestre Jakobselv skole har fått en renovering etter vannlekkasjen sommeren 2001, og det er satt i gang et oppussingsarbeid med en budsjettramme på 2,1 millioner på den øvrige delen av det vannskadede bygget. I denne oppussingen ligger også en viss endring av romløsninger innenfor de eksisterende bygninger. Skolen ønsker en utvidelse i form av en sammenkobling mellom barnetrinn og ungdomstrinnsbygget på ca. 100m2. Dette kostnadsberegnes til 2 millioner i investering. Sentrum skole. Skolen er stor (10000m2 brutto) og har mange kvadratmeter som går bort i korridorer og uhensiktsmessig arkitektur. Arkitektens vurdering er at det ikke er plassmangelen som begrenser. Skolen betraktes som fullt mulig å renovere ut fra bygningens beskaffenhet. Hovedproblemene for skolen er inneklima og samt generell slitasje, og på det pedagogiske nivå: arkitekturen. Skolen har to spesialrom for sløyd og to for tekstil (både på ungdomstrinn og barnetrinn). Disse ligger i hver sin ende av bygningene. Heimkunnskapsavdelingen er forholdsvis romslig Skolen har ett datarom og ca 500 elever. 4

5 Ventilasjon og inneklima er uakseptabelt etter dagens krav. Det tekniske anlegget er for dårlig i forhold til hva som kreves. Når skolen heller ikke har rutiner i forhold til at yttertøy og/eller skole henges utenfor klasserommene, bidrar det til forverring av inneklima med damp og støv. En mekanisk forbedring av inneklima i form av å etablere en innesko- skole er for eksempel et tiltak som kan settes i verk på et hvilket som helst tidspunkt. Eksperter mener at selv optimale ventilasjonsanlegg alltid må komme i tillegg til mekaniske ordninger som reduserer støv og skitt. Ungdomstrinnsdelen ( vestfløy) preges av for små klasserom og for få grupperom. Her er det nesten ingen fleksibilitet i forhold til pedagogikk og organisering av elevgrupper utenom fast klasseorganisering. Det er denne delen av bygget som er verst stilt både klimamessig og pedagogisk. På mellomtrinnsdelen ( mot øst) er klasserommene noe større og gir en større mulighet for pedagogisk organisering. Denne delen er preget av den store aulaen som har sine funksjoner i dag som gymsal og sted for arrangementer, men som stjeler voldsomt med areal. Når biblioteket og elektronisk klasserom flytter ut av Sentrum skole i løpet av året, vil skolen få flere rom disponibel. Det er behov for rom bl.a i forhold til gruppeundervisning og innskoling av flyktninger. I dag foregår denne på tilfeldige avlukker, og i grupperom langt unna de vanlige klasserommene. Kulturskolen. I forhold til mandatet har gruppa diskutert kulturskolens rombehov i og med at den er plassert på Sentrum skole. Kulturskolen har to rom på Sentrum skole, i realiteten ett stort klasserom. I tillegg bruker kulturskolen musikkrommet. Det er få øvingsmuligheter for kulturskolens lærere, og lagerplassen er for dårlig. Gruppa tar ikke stilling til hvor kulturskolen i framtida skal lokaliseres, og viser til den rapport som er lagt fram om Samfunnshuset. Voksenpedagogisk senter blir kommentert i de ulike alternativer som lanseres nedenfor, men gruppa har ikke tolket mandatet som at vi skal drøfte Voksenpedagogisk senters lokaler. 3.Økonomi Kommunens økonomiske forbruk på elever vises i tabellene nedenfor. Vadsø kommune - antall og driftsutgifter ( tabell 1) Kommune Fylke landet Antall elever pr. skole i grunnskolen Antall elever pr. klasse i grunnskolen ,1 16,5 20,1 Andel elever i grunnskolen med språklig minoritetsbakgrunn. Pst ,9 4,7 6,9 Driftsutgifter til grunnskolen pr. elev Driftsutgifter til grunnskolen pr. innbygger ( kilde: Statistisk sentralbyrå) Kommentar til tabellen: 5

6 Driftsutgifter pr. elev i grunnskolen i Vadsø: At kommunen ligger under fylkes- /landsgjennomsnitt forklares med at vi har større elevoppfylling pr. klasse og flere elever pr. skole fordi skolestrukturen er forholdsvis sentralisert i vår kommune. Vi har relativ stor bosetting av flyktninger i forhold til folketall. Rasjonalisering av mellomledernivået i skoleadministrasjon i kommunen, påvirker også tallene for kommunen Sammenligning av antall og utgifter mellom utvalgte kommuner (tabell 2) Antall elever pr. skole i grunnskolen 2000 Antall elever pr. klasse i grunnskolen 2000 Andel elever i grunnskolen med språklig minoritetsbakgrunn. Pst Driftsutgifter til grunnskolen pr. elev 2000 Driftsutgifter til grunnskolen pr. innbygger 2000 Vadsø ,1 8, Tana 67 10,5 2, Nesseby 53 9,6 6, Båtsfjord ,8 15, Sør- Varanger ,4 8, Hammerfest ,5 2, Alta ,7 2, Kommentar til tabellen: Når det gjelder driftsutgifter pr. elev ligger Vadsø kommune noe under de andre kommunene som også har relativ høy oppfylling av elever pr klasse( f eks. Alta og Hammerfest). Vi vet for eksempel at verken Alta eller Hammerfest kommuner har en kommuneorganisering der skolene er selvstendige budsjettområder, og der det heller ikke overført ansvar for spesialundervisning til skolene. Har kan det ligge et element som øker kommunenes utgifter. Kommunens forbruk pr. elev pr skole- tall fra kommunale budsjetter(tabell 3) Sentrum Melkevarden* Fossen V.Jakobselv Sum Skolenes nettobudsjett Antall elever Drift pr. elev , , , , ,- Driftsutg.skolebygg (teknisk) Total drift pr. elev , , , , ,- * Melkevarden skole har et forholdsvis lavere nettobudsjett enn andre pga av inntekter av flyktninger. Kommentar: Tabellen er laget lokalt med basis i kommunale budsjetttall. Sprik mellom denne tabellen og tabell 2 skyldes at tabell 2 er basert på SSB og andre variabler ligger også inne, f.eks utgifter til sentraladministrasjon. Vi har med tabell 3 ønsket å belyse forholdet mellom våre skoler. Sentrum skole har forholdsvis høye driftsutgifter på bygget. Vestre Jakobselv skole har færre barn pr. klasse enn byskolene. 6

7 Tabell Vadsø Utdannings- og forskningsdepartementets foreløpige fordeling av investeringsrammen etter antall elever når det gjelder rentefrie lån til utbedring av skoler gir Vadsø kommune 17, 1 millioner av de 15 mrd. som er satt av til formålet. 4. Elevtallsutvikling Elevtallsutviklingen i kommunen tilsier ikke at det vil bli et stigende elevtall i årene framover. Der er noen topper, dagens 4 klasser (f.1992) og dagens 1.klasser ( f.1995). Ut fra statistikken alene tilsier ikke dette en utvidelse av arealer på skolene. (vedlegg) Kommunen har en variabel som går på bosetting av flyktninger. Kommunen tar i mot familier, og dette gir flere barn i skole. Det er vanskelig å vurdere antallet fordi det hele tida vil være flytting ut av kommunen. Elevtall skolene 2001/2002 (tabell 5) barnetall Kl.trinn V.Jakobsl. Fossen Melkev. Sentrum sum årskull Antall 0 år 81 1 år 89 2 år 99 3 år 87 4 år 96 5 år

8 5. Ulike modeller for framtidig struktur, renovering og oppgradering av skolebygg. Forprosjektgruppa har tatt utgangspunkt i de muligheter som gir den best mulige pedagogiske løsning i forhold til skolebygg. Skolestruktur kan være et pedagogiske spørsmål og et politisk spørsmål. Det finnes ikke fasitløsninger. I dette framlegget velger vi å se på kommunens skolestruktur som en følge av de pedagogiske løsninger ulike skolebyggvarianter gir. Gruppas innfallsvinkel er inneklima/arealbruk på Sentrum skole i dag oppmot utfordringer i L97. Disse ligger i funksjonsprogrammet. Gruppa presenterer ulike modeller. Økonomiske beregninger er gjort for alle modellene. Muligheter på Sentrum skole FAK arkitekter har lagt fram muligheter på Sentrum skole. Oppdraget har vært å vurdere renovering av hele skolen, men også å vurdere muligheter i forhold til renovering av deler av skolen til skoleformål. Sentrum skoles fordel er at vi har mye mer areal (brutto m2) en et nytt skolebygg vil gi. Den vedlagte skisse fra FAK oppfyller meget godt de krav som funksjonsprogrammet legger til grunn. En ny skole med 4 paralleller vil ha et antatt totalbehov på 7500m2 til sammenligning. FAKs forslag gir fleksible løsninger og åpner for kantine, amfi/aula som gir åpenbare flerbruksmuligheter i forhold til lokalsamfunn. Løsninger beskriver også oppgradering av utearealet. FAKs forslag til løsning legger opp til at både dagens skole med trinn og en skole med trinn er mulig på grunn av arealet som er tilgjengelig. Forprosjektgruppa har sett det som en fordel å utnytte Sentrum skole ut fra sin beliggenhet i forhold til Vadsøhallen og bibliotekbygget. Vi kan også tenke oss at hele området fra brannstasjon til kirkegård kan utnyttes til uteareal for ulike formål, med parkering i ytterkant mot nord for eksempel. Dette gir spennende muligheter dersom småskoletrinn tenkes inn på Sentrum, for eksempel jungel for småskolen. Sentrum skoles plassering i byen gir liv og aktivitet til sentrumsområdet, og det kan være en fordel for byens puls. I forhold til samfunnshuset, peker vi på to muligheter: dersom huset saneres, kan Sentrum skole gi rom for Kulturskolen/flerbruksmuligheter for kulturformål. Dersom huset renoveres, med kulturskole og andre kulturaktiviteter inn der, gir det sambruksmuligheter. Deler av Sentrum skole (underetasje) kan da ligge urenovert i denne omgang. Nedenfor presenterer vi ulike modeller for skolestruktur i kommunen. I alle modeller som drøftes, tenkes det 4 paralleller på byskolene fra 1. til og med 10.klasse. Når det gjelder Vestre Jakobselv skole, ønskes det der en sammenkobling mellom to bygninger, kostnadsberegnet til 2 millioner. I de modellene som forutsetter at hele eller deler av Sentrum skole renoveres, har vi tatt hensyn til det samfunnsmessige perspektivet med sikte på flerbruksmuligheter på Sentrum skole. Kulturskole er tegnet inn i FAKs forslag. Kantine, amfi, spesialrom bør være tilgjengelige for befolkningen og vi ser for oss aktivitet store deler av ettermiddag/kveld. I dette perspektivet ligger også den muligheten i å vende skolen oppover ved å ta i bruk Vadsøhallen og samfunnshus, grøntareal og uteområde. 8

9 Modellene A, B og C legger til grunn renovering av hele Sentrum skole til grunnskoleformål. Modellene D, E og G legger til grunn renovering av deler av Sentrum skole til grunnskoleformål. Den øvrige bygning kan brukes til andre formål eller saneres. Modell F legger til grunn sanering av Sentrum skole. Modell A legger til grunn dagens struktur. De øvrige modeller forutsetter vedtak om endring av skolestruktur. I spørsmålet om et felles ungdomstrinn for hele kommunen, vil en 4 parallellers ungdomsskole i byen gi plass til ungdomsskoleelever fra Vestre Jakobselv. Et vedtak om å flytte ungdomstrinnet i Vestre Jakobselv til byen kan fattes i denne prosessen, eller kan være en mulighet i forhold til framtidige økonomiske betingelser, for eksempel. Elevtallsutviklingen synes stabil Modell A, dagens struktur. Kommunen bevarer den eksisterende skolestruktur med klasse på Melkevarden og Fossen skoler, klasse på Sentrum skole og klasse ved Vestre Jakobselv skole. Fossen og Melkevarden skole har i dag 8 klasser hver. Sentrum skole renoveres og bygges om i henhold til funksjonsprogrammet (vedlegg1) basert på et løsningsforslag som FAK legger fram. Utfordringer: En renovering av Sentrum skole, herunder totalt oppgradert ventilasjonssystem på skolen, ombygging av begge fløyer for å få større klasserom og flere grupperom og med muligheter for arbeidslagsbaser i tilknytning til klasserom. Fjerning av korridorer, økning av antall garderober og toaletter for elever. Skolen tilpasses funksjonshemmede. Skolens tilpasning til flerbruksaktiviteter tenkes inn. Utearealer bygges om for å tilpasses flere aktiviteter. Den vedlagte rapport fra FAK arkitekter viser hvordan dette kan utføres. Rapporten har den samme gyldighet for en renovering ut fra dagens klassetrinn på Sentrum skole eller for en endret struktur. Hvis Fossen og Melkevarden fortsatt skal være 1-4 skoler, vil de ha et romproblem slik det er uttrykt i tilstandsrapportene. Garderober og SFO lokaler er trange. Vi kan se at minimalisert arealbehov ved nybygg ( Fossen) gir seg utslag i trange lokaler. For Vestre Jakobselv skoles del, tilsier ikke elevtallsutviklingen utvidelse av areal. Det vil være pedagogiske begrunnelser som må være utgangspunkt for endring/utvidelse ved denne skolen. Skolen går nå gjennom en gjenoppbygging etter vannskade, og det vil bli en oppgradering av ventilasjonsanlegg samt utbedring av bygget i enkelte klasserom. En sammenkobling mellom de to bygningene på 100m2 er ønskelig, men ikke nødvendig. 9

10 Kostnader: En ombygging av hele Sentrum skole stipuleres til 135 millioner i følge den skissen FAk legger fram, inklusive kulturskole og uterom. En utbygging av Vestre Jakobselv skole stipuleres til 2 millioner. Vi legger ikke fram kostnader i forhold til plassproblem på Fossen og Melkevarden. 5.2.Modell B, endret struktur: barnetrinn og ungdomstrinn på Sentrum: trinn på Melkevarden og Fossen skoler med en parallell på hver skole trinn på Sentrum skole med to paralleller trinn på Sentrum skole trinn ved Vestre Jakobselv skole Sentrum skole renoveres og bygges om i henhold til funksjonsprogrammet (vedlegg1) basert på et løsningsforslag som det FAK legger fram. Utfordringer: Denne modellen vil fordre vedtak om endret skolestruktur i kommunen. Med klasse på Fossen og Melkevarden skoler, vil hver av skolene da ha 7 klasser mot dagens 8 klasser. Det vil frigjøres arealer på skolene som øker fleksibiliteten der. Presset på SFO lokalene blir tilsvarende mindre. er fra klasse på Sentrum skole vil gi 14 klasser på barnetrinnet. Opplegg for 4 paralleller fra klasse vil gi 12 klasser på ungdomstrinnet. Vurderingen av skolens arealer, er at bygningen har plass til dette. I modellen tenkes inn bruk av Vadsøhallen til kroppsøvingsformål. Det må legges opp til SFO ved skolen. Lokalene til elektronisk klasserom og tekstilrom kan brukes til formålet, for eksempel. I følge arkitekten vil kostnadene med dagens struktur, modell A og modell B være det samme. Kulturskole; SFO ( ved trinn) vil være variabler her. I denne modellen utelukkes Voksenpedagogisk senter og Studiesenteret fra plassering på Sentrum skole. Kostnader: Særskilte ombygginger på Fossen og Melkevarden skoler er antakelig ikke nødvendig. Plass vil frigjøres som kan løse romproblem der. Renoveringen av Sentrum skole vil ligge på 135 millioner. Omfanget vil bli tilsvarende modell A. Sammenkobling av fløyene ved Vestre Jakobselv skole vil beløpe seg til 2 millioner. 10

11 5.3. Modell C, endret struktur, ungdomstrinn på Sentrum for hele kommunen, fullt barnetrinn på Sentrum trinn på Melkevarden, Fossen skoler med en parallell på hver skole trinn på Sentrum skole med to paralleller trinn på Sentrum skole for hele kommunen trinn ved Vestre Jakobselv skole Utfordringene vil være de sammen som i modell B. En overføring av ungdomstrinnet i Vestre Jakobselv vil ikke medføre behov for flere enn 4 paralleller ( se tabell 2). Utbygging i Vestre Jakobselv vil ikke være nødvendig. Modell C kan eventuelt bli aktuelt dersom er særlig stor nedgang i elevtall i Vestre Jakobselv gjør det nødvendig med overflytting av u-trinn til Sentrum eller dersom økonomi medfører dette Modell D, endret struktur, bare ungdomstrinn på Sentrum: 1.-7.klasse på Fossen og Melkevarden skoler med er klasse på Sentrum skole klasse på Vestre Jakobselv skole Ufordringer Denne modellen forutsetter et vedtak om endret skolestruktur i kommunen. Denne modellen vil føre til at det må skje en utbygging av Fossen og Melkevarden skoler for å få plass til 5-7. trinn, med plass til 2 klasser på hvert trinn på hver av skolene. Dette medfører 6 nye klasser på hver av skolene, til sammen 12 nye klasser. Da vil disse skolene ha 14 klasser hver, mot dagens 8. Mellomtrinnsdelen av Sentrum skole (østfløya) blir det nye ungdomstrinnet, og administrasjonsfløya ( midtfløy med gymsal) blir en spesialromsavdeling knyttet til ungdomstrinnet. Østfløya gir flere muligheter rent arkitektonisk og er lettere enn vestfløya å renovere. Den gir også større utfordringer. Bygningen må tenkes slik at flerbruk er mulig. Spesialrom ( data -, forming-,heimkunnskap gym, kantine, mediatek) bør være tilgjengelige også for lokalsamfunnet. Det kan videre tenkes at den eksisterende vestfløy oppgraderes til kulturskole, voksenpedagogisk senter og studiesenter eller avhendes. Det vil bli nødvendig med ventilasjonsanlegg og ombygging i forhold til rombehov også på denne delen dersom den skal brukes. Gruppa tar ikke kostnader med for vestfløya i denne modellen. 11

12 Kostnader. Kostnader ved ombygging av østfløy og midtfløy til ungdomstrinn: FAK arkitektkontor beregner dette til 60 millioner. Avhending eller annen bruk av vestfløy kommer i tillegg. Utbygging av Fossen og Melkevarden skoler til skoler vil bli på ca 1700m2 på hver skoler. Dette utgjør: 3400 m2x ,- = 68 millioner. Totalt vil denne modellen utgjøre ca 130 millioner Modell E, endret struktur, ny ungdomsskole, barnetrinn på Sentrum. Ny ungdomsskole klasse med to paralleller på Sentrum skole klasse med en parallell på hver av skolene Fossen og Melkevarden 1-10.klasse i Vestre Jakobselv Utfordringer: Strukturen blir den samme som i modell B, men det bygges en ny ungdomsskole på en annen tomt, tilsvarende 3700m2 for plass til 12 klasser ( 4 paralleller). Sentrum skole blir klasse med to paralleller. En ny ungdomskole vil ikke få det antall kvadratmeter som dagens bygning representerer. Den eksisterende ungdomstrinnsbygningen på Sentrum skole disponeres til andre formål, så som Voksenpedagogisk senter, Studiesenteret og Kulturskolen eventuelt avhending. Dette aspektet er ikke beregnet inn med kostnader. Renovering av Sentrum skoles østfløy og midtfløy oppgraderes til barneskole med to paralleller. Det betraktes som uheldig å legge opp til bare barneskole i sentrumsområdet. Det ligger en oppdragende effekt i at små lærer av store barn. Dersom løsningen blir separat barne- og ungdomstrinn, vil gruppa mene at en ny barneskole må ligge mer naturnært til. Kostnader Ny ungdomsskole på 3700m2 = 74 millioner. Oppgradering av østfløy på Sentrum til barnetrinn med to paralleller = 60 mill Total kostnad er 134 millioner. 12

13 5.6. Modell F, endret struktur, ny ungdomsskole, utvidelse av eksisterende barneskoler. ny ungdomsskole, med 4 paralleller trinn på Melkevarden og Fossen, to paralleller på hver Sanering av Sentrum skole Ufordringer: Se modell C og E Kostnader: Ny ungdomsskole = 74 mill Utbygging av Melkevarden og Fossen skoler til to paralleller 1-7= 68 millioner. Total kostnad: 142 millioner Sanering av Sentrum skole kommer i tillegg Modell G, endret struktur, ny barneskole, ungdomstrinn på Sentrum skole Ny barneskole med to paralleller trinn Ungdomsskole inn i østfløya på Sentrum skole, 4 paralleller Fossen og Melkevarden skole med trinn Avhending av vestfløya ved Sentrum skole Utfordringer: Denne modellen gir mulighet for å bygge et nytt barnetrinn nærmere naturen enn tomta på Sentrum skole gir anledning til. Uteaktiviteter er en vesentlig del av læreplanmål på begynnertrinnene. Det vil også være en fordel å få mulighet til å bygge særlig barnetrinn på et plan. Ungdomsskolen ved Sentrum kan gjøre seg nytte av Vadsøhallen og bibliotek bl.a. Den øvrige del av Sentrum brukes til andre formål eller saneres. Når det gjelder Fossen og Melkevarden skoler, se modell C. Kostnader: En ny barneskole med plass til 14 klasser ( to paralleller) tilsier 4000m2. Dette koster 80 millioner. Ungdomsskole i østfløya på Sentrum skole koster 60 mill. Total kostnad: 140 millioner. 13

14 Oppsummerende tabell over de ulike modellene: Modell A dagens struktur B- endret struktur C-endret struktur D- endret struktur E endret struktur F endret struktur G- endret struktur Sentrum barnetrinn 5.-7.trinn 3/4 parallell 1.-7 trinn 1.-7 trinn u-trinn trinn 4 parallell trinn 4 parallell trinn 4 parallell trinn 4 parallell trinn 4 parallell Melkevarden Fossen V.Jakobselv Ny skole b-trinn u-trinn 1.-4 trinn 1.-4.trinn trinn 1parallell trinn * trinn trinn trinn trinn trinn 4 parallell trinn 4 parallell * Flytting av ungdomstrinn i Vestre Jakobselv, kan tenkes inn i flere av modellene kostnader 137 mill. 137 mill. 135 mill. 130 mill. 134 mill. 142 mill. 140 mill. 6. Konklusjoner. De ulike modellene ligger i omtrent samme størrelsesorden investeringsmessig, og forprosjektgruppa ser ikke noe poeng i å rangere dem økonomisk. Når gruppa rangerer de ulike modellene nedenfor har vi ikke tatt økonomiske hensyn i forhold til at restlokaler eventuelt kan disponeres til andre formål eller saneres. En total sanering av hele Sentrum skole kan stipuleres til 15 millioner. Underveis i prosessen har vi forholdt oss til en eventuell renovering av Vadsø samfunnshus, men siden det ikke er gjort vedtak med hensyn til det bygget, blir det spekulasjoner å legge frem muligheter her. Vi ser likevel muligheter i forhold til å vurdere hele kvartalet fra brannstasjonen til kirkegården som tilgjengelig park/uteområde for skolen. Vadsø sentrum er ikke preget av mye grøntareal. Nedenfor presenteres relevante modeller i forhold til utnyttelse av Sentrum skole som vi vurderer å ha mulighet for den pedagogiske plattform og fleksibilitet som vi ønsker. 14

15 6.1.Rangering av modellene. Prinsippielt mener gruppa at bygninger bør utnyttes når de engang står der dersom det er teknisk mulig. Dette har FAK gitt et positivt svar på i forhold til Sentrum skole. Når det gjelder spørsmål om å bygge nytt kontra å renovere, ser vi det slik at totalkostnader kan bli omtrent det samme. Et større areal er tilgjengelig på Sentrum skole. Dette kan settes opp mot økte kostnader ved nybygg. Renovering av Sentrum skole vil gi oss kulturskole, opparbeidet uteareal for de minste barna ikke minst, mer fleksible løsninger også for framtida fordi der er mer areal. I utgangspunkt for sitt arbeid, trodde ikke forprosjektgruppa at det var mulig å gjøre noe særskilt med Sentrum skole på grunn av betongbygninger og rigid arkitektur, og at vi til nød kunne bruke østfløya. Prosessen med FAK har vist oss at potensialet på Sentrum skole er veldig godt. Vi rangerer modellene ut fra den utnyttelse av areal og bygninger vi ser på Sentrum skole. Vi rangerer de også i forhold til en strukturendring til og trinn. Spørsmål om ungdomtrinn i Vestre Jakobselv eller ikke, kan betraktes som uavhengig av disse modellene. De mest aktuelle modellene blir disse: Modell B, endret struktur: fullt barnetrinn og ungdomstrinn på Sentrum,, fullt barnetrinn på Fossen og Melkevarden skoler, 137 millioner trinn på Melkevarden og Fossen skoler med en parallell på hver skole trinn på Sentrum skole med to paralleller trinn på Sentrum skole trinn ved Vestre Jakobselv skole Denne modellen vil kunne være mer fleksibelt med hensyn til arealbruk på Fossen og Melkevarden i forhold til færre klasser og færre barn på SFO. Den eksisterende bygningsmasse på Sentrum kan utnyttes fullt ut og gi flere kvadratmeter til disposisjon enn en ny skole vil gjøre. Dette vinner bygningen på i forhold den ønskede fleksibilitet. (FAKs skisse). Modell B fører til en endret struktur, og vi ser det som en fordel at vi ikke får det pedagogiske og sosiale bruddet for barna mellom 4. og 5.trinn. Denne modellen utelukker ikke dagens struktur ( modell A) dersom det er ønskelig å bevare den. Her ligger inne 2 millioner til sammenkobling av bygninger ved Vestre Jakobselv skole. 15

16 Modell D, endret struktur, bare ungdomsskole på Sentrum, fullt barnetrinn på Fossen og Melkevarden skoler, 130 millioner: 1.-7.klasse på Fossen og Melkevarden skoler med er klasse på Sentrum skole, 4 paralleller klasse på Vestre Jakobselv skole Modellen gir en inndeling av skolestrukturen i barne- og ungdomstrinn, med barnetrinn konsentrert til Fossen og Melkevarden og en ren ungdomsskole separat på Sentrum skole. Ungdomskolen kan nyttiggjøre seg Vadsøhallen og biblioteket i byen. Flerbruksperspektivet kan ivaretas. Modell G, endret struktur, ny barneskole, fullt barnetrinn på Fossen og Melkevarden skoler, ungdomstrinn på Sentrum, 138 mill. Ny barneskole med to paralleller trinn Ungdomsskole inn i østfløya på Sentrum skole, trinn Fossen og Melkevarden skole med trinn Avhending av vestfløya ved Sentrum skole En ny barneskole bygges nærmere naturen enn tomta på Sentrum skole gir anledning til. Uteaktiviteter er en vesentlig del av læreplanmål på begynnertrinnene. Det vil også være en fordel å få mulighet til å bygge særlig barnetrinn på et plan. Ungdomsskolen ved Sentrum kan gjøre seg nytte av Vadsøhallen og bibliotek bl.a. Flerbruksperspektivet kan ivaretas. Fossen og Melkevarden skoler får en mer fleksibel rombruk med en klasse mindre på hver skole. 7. Framdriftsplan for det videre arbeid Vedtaksfase. Rapporten er overlevert rådmannen Rapporten legges frem for politisk behandling i første omgang Vadsø bystyre Bystyrekomiteen for kultur, utdanning og oppvekst får den til behandling Som en begynnende høring øsnkes det at kommuneadministrasjonen ved skoleårets start i august har et offentlig informasjonsmøte om rapporten og FAKs skisse til løsning for Sentrum der skoler, foreldre, og andre parter inviteres. 16

17 Det vil nok være flere vedtaksfaser i saken. Det vil være ønskelig å legge opp til avgrensede høringer fra alle skolenes ansatte, foreldre og elever Byggeperioden. Dersom vedtak går på å renovere hele Sentrum skole, bør prosjektet deles inn i minimum to faser og planlegges i forhold til hvordan og hvor undervisningen skal foregå i byggeperioden. Prosjekteringsfase fram til byggestart bør beregnes til et år. Antatte milepæler: 2003: Prosjektering, detaljarbeid/anbud etc 2004: Oppstart første fase 2005: Oppstart andre fase. 2006: Ferdigstilling Dersom vedtak blir renovering av Sentrum skole, må barnetrinn og ungdomstrinn deles i hvert fall som to etapper, kanskje tre. Det vil være snakk om 9-10 klasser i hver etappe. Både Vadsøhallen,Vårbrudd, samfunnshus, ledige lokaler der biblioteket er i dag og menighetshus kan være aktuelle skolebygg i byggeperioden. Undervisning her vil legge beslag på bygningene i flere år, og vil være til frustrasjon i forhold til kultur og idrettsarrangement. Det beste er å leie en skolerigg med et bestemt antall klasserom. Stipulert leie ca. 2 millioner pr. år. Det bør være mulig å oppfordre Utdanningsdirektøren til å ta et ansvar i skolerigg spørsmålet. Det kan være relevant for flere kommuner. Dersom nybygg og utbygging av andre skoler blir vedtak, vil ikke dette berøre undervisningen i form av flyttebehov i byggefasen. Vedlegg: Kartlegging av skoleanleggenes tilstand gjennom brukerundersøkelser ( vedlegg 1) Deltakelse på kurs om inneklima og skoler, NTNU, januar 2002 ( vedlegg 2) Funksjonsprogram ( vedlegg 3) Utreding av renoverings /ombyggingsmuligheter ved Sentrum skole av FAK arkitektkontor, Vadsø. ( vedlegg 4) Vadsø Forprosjektgruppa Inger-Anita Markussen sekretær 17

18 18