38. årgang. 100 år. for bibliotekene i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "38. årgang. 100 år. for bibliotekene i Norge"

Transkript

1 38. årgang år for bibliotekene i Norge

2 ebokbib Nyhet! Nå kan du låne e-bøker fra biblioteket med ebokbib Med ebokbib kan du finne, låne og lese e-bøker fra biblioteket. ebokbib er gratis og kan lastes ned fra Apples App Store. ebokbib med låneren i fokus Det er enkelt å bruke ebokbib. Du logger inn med ditt nasjonale lånekort og tilhørende PIN-kode. Hvis du ikke har nasjonalt lånekort, kan du logge på med lokalt lånernummer og tilhørende PIN-kode hvis biblioteket ditt har åpnet for dette. ebokbib gir deg automatisk tilgang til å låne eller reservere tilgjengelige titler. Dersom bibliotekene du er tilknyttet ikke tilbyr utlån igjennom ebokbib, vil du uansett kunne laste ned og lese alle de fritt tilgjengelige titlene som er lagt inn i ebokbib. Deichmanske først ut Deichmanske bibliotek har bidratt med gode innspill i utformingen av ebokbib. Deichmanske bibliotek er det første biblioteket som gir sine lånere anledning til å låne e-bøker i ebokbib. Slik laster du ned ebokbib Gå til Apples App Store og søk etter ebokbib, eller scan QR-koden under. ebokbib er utviklet av Bibliotek-Systemer as

3 Små- månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmå månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmåny nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytt SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSm SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSm månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmån nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytt SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSm 6 Smånytt 8 20 En bibliotekrevolusjon for hele folket 28 Skolebibliotekets trange kår En bibliotekrevolusjon for hele folket!...8 Even om databaser. Bibliotekorganisasjoner...15 Effektiv bibliotekreklame på den store jubileumsutstillingen i Ser frem til oppgaven som NBF-leder...20 Formidlingens kunst...21 Barbra Ring sterkt engasjert i biblioteksaken...26 Skolebibliotekets historie...28 Deichmanske bibliotek. Kjære smaapiker og gutter...32 Fra NUSSe til nettbrett...34 Fra Theklubb til Spesialgruppe for Medisin og Helsefag...38 Bibliotekvederlaget...42 Det beste på biblioteket...47 Kulturministeren fikk klare meldinger...48 Nytt fra NBF...50 Bibliotekhistorie er viktig Hvordan var bibliotekvesenet i Norge for 100 år siden? Hva vet vi? Dette nummeret setter søkelys på vår egen bibliotekhistorie. Øivind Frisvold skriver utfyllende om den spede satsningen på bibliotek på 1900-tallet. Ingrid S. Stephensen Redaktør Haakon Nyhuus gjennomførte en revolusjon på Deichmanske bibliotek. Han var inspirert av den amerikanske modellen med gratis utlån, åpne hyller, attraktive bøker og offensiv formidling. Det gamle allmuebiblioteket var erstattet av et bibliotek for hele folket. Det ble en stor suksess. Og i 1902 vedtok Stortinget en omfattende bibliotekreform. Hovedaktøren i den nasjonale bibliotekrevolusjonen var Haakon Nyhuus. Det var en sterk bevissthet om folkebibliotekenes rolle i samfunnet, og de ble målt med faglige standarder. Det samme gjaldt fagbibliotekene. Axel Drolsum kunne i 1913 innvie et nytt og moderne bibliotek ved landets eneste universitet. InnholdInnholdInnholdInnholdInn- hold- InnholdInnholdInnholdInn- holdinnhold- InnholdInnholdInnholdInnInnholdInn- holdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinn- holdinnholdinnholdinnholdinnholdinninnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinninnholdinnholdinnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhold- InnholdInnhInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhol- dinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhold- InnholdInnhol- Innhold Sommertid Åpningstider i perioden 15. mai til 14. september er fra kl til Ser frem til oppgaven som NBF-leder 38 The-klubben Nyhuus hadde vært gründeren som fikk bibliotekene på dagsordenen. Bibliotekene måtte synes, mente han. I Amerika satset man på barnebibliotek. Men i 1913 var det bare et fåtall folkebibliotek som hadde egne barneavdelinger. Bibliotekreformen av 1902 fikk også liten betydning for skolebibliotekene. Nyhuus hadde vært gründeren som fikk bibliotekene på dagsordenen. Bibliotekene måtte synes, mente han. Og i 1914 var det fokus på bibliotekene i hele landet. Agitasjon og propaganda er nok ord som ble brukt på en mer nøytral måte. I dag ville vi heller si bygge godt omdømme, utvikle relasjoner og drive markedsføring. Det handlet om å skape oppmerksomhet om bibliotekets oppgaver i et samfunn med raske endringer. Jeg vender tilbake til nåtiden og vil takke Idunn Bøyum for alle gode ideer og innspill. I mange år var Idunn medlem av redaksjonsrådet. Nå slutter hun for å ta fatt på nye oppgaver som lektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Jeg og resten av redaksjonsrådet ønsker henne lykke til videre. bibliotekforum

4 Utvidelse av åpningstiden Utvidelse av Utvidelse av åpningstiden åpningstiden Flere lånere Flere lånere Flere Utvidelse lånere av Stigende utlånstall åpningstiden Stigende utlånstall Stigende utlånstall Bedre utnyttelse Flere lånere av Bedre eksisterende utnyttelse Bedre utnyttelse fasiliteter av eksisterende av Stigende eksisterende utlånstall fasiliteter fasiliteter En ekstra service til Bedre utnyttelse brukerne En ekstra service til En av ekstra eksisterende service til brukerne brukerne fasiliteter smartbranch 100 fra smartbranch Bibliotheca 100 smartbranch En ekstra service 100 til fra Bibliotheca fra brukerne Bibliotheca smartbranch 100 fra Bibliotheca det ÅPNE BiBliotEk det ÅPNE BiBliotEk det ÅPNE BiBliotEk Utvidelse av åpningstiden Utvidelse av åpningstiden Utvidelse av åpningstiden smartbranch 100 skal ses som et supplement til bibliotekets eksisterende smartbranch løsning 100 skal med ses bemannet som et supplement åpningstid til og bibliotekets biblioteksfaglig smartbranch personale 100 skal ses som et supplement til bibliotekets eksisterende til å løsning hjelpe med lånerne. bemannet Supplementet åpningstid består og biblioteksfaglig i en utnyttelse eksisterende av løsning med bemannet åpningstid og biblioteksfaglig personale det fysiske til å rommet hjelpe lånerne. og bibliotekets Supplementet fasiliteter, består idet i bibliotekets en utnyttelse personale åpningstid til hjelpe lånerne. Supplementet består en utnyttelse av kan utvides betraktelig til glede for brukerne, som kan av Utvidelse det fysiske det fysiske av rommet rommet åpningstiden og bibliotekets fasiliteter, idet bibliotekets komme, og bibliotekets fasiliteter, idet bibliotekets åpningstid når det passer dem. åpningstid smartbranch kan utvides kan utvides 100 skal betraktelig betraktelig ses som til til supplement glede for brukerne, glede for brukerne, til bibliotekets som kan som kan komme, komme, eksisterende når det Vi har sammen når det løsning passer med passer med dem. Bibliotheca dem. bemannet åpningstid og biblioteksfaglig levert mer enn 100 løsninger til personale til å hjelpe lånerne. Supplementet består i en utnyttelse biblioteker Vi i Danmark, Sverige og Finland... og fler er på vei. Vi av har har det sammen sammen fysiske rommet med Bibliotheca levert mer enn 100 løsninger til med Bibliotheca og bibliotekets levert fasiliteter, mer enn idet 100 løsninger bibliotekets til biblioteker i Danmark, Sverige og Finland... og fler på vei. biblioteker åpningstid Se mer på kan Danmark, utvides Sverige betraktelig og og Finland til glede på for og brukerne, fler er på som vei. kan komme, når det passer dem. Se mer på og på Se mer på og på Vi har sammen med Bibliotheca levert mer enn 100 løsninger til biblioteker i Danmark, Sverige og Finland... og fler er på vei. Se mer på og på Axiell danmark A/S - Stamholmen 157, 4. sal Hvidovre - tlf Axiell danmark A/S - Stamholmen 157, 4. sal Hvidovre - tlf Axiell danmark A/S - Stamholmen 157, 4. sal Hvidovre - tlf Axiell danmark A/S - Stamholmen 157, 4. sal Hvidovre - tlf

5 Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Ledere Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet: Strong libraries and strong societies Sissel Merethe Berge leder Norsk Bibliotekforening august var jeg på IFLA i Singapore. På avslutningsmøtet fikk vi høre den nyvalgte presidenten Sinikka Sipilä fra Finland. Som motto for sin to-års periode har hun valgt «Strong libraries and strong societies». Både den nyvalgte IFLA-presidenten og Kulturdepartementet sier at gode bibliotek spiller en stor rolle i lokalsamfunnet. Kulturutredningen 2014 trakk fram bibliotekene som unike kulturarenaer og en del av den kulturelle grunnmuren, men samtidig som klar budsjettaper. Noen må ta tak og handle på vegne av bibliotekene i Norge. Begrepet en bibliotekmilliard ble født! E-bøker i bibliotek E-bøker som tilbys på en samlet plattform bør være en naturlig del av folkebibliotekenes tilbud. Vi mener at det er viktig å få på plass en nasjonal digital infrastruktur for utlån og formidling av digitale ressurser. Investeringsprogram for bibliotekbygg Bibliotekets lokaler brukes av barn, voksne og eldre fra alle samfunnslag og er en av de få eksisterende møteplassene vi har. Bibliotek bygges med tanke på formidling, møteplass og debattarena. Dette er helt i tråd med bibliotekloven som pålegger folkebibliotekene å drive med aktiv formidling. Bibliotekene er ikke lenger bare en oppbevaringsplass for bøker. For å oppnå dette trenger vi rentefrie lån til bibliotekbygg, slik det i dag gis til skole- og kirkebygg. Kompetanseutviklingsprogram NBF ønsker et nasjonalt kompetanseutviklingsprogram for biblioteksektoren. Formidling av litteratur skaper opplevelser og leseglede og er med på å gi boka merverdi. Vi som jobber i bibliotek ønsker å bli enda bedre til de oppgavene som ligger foran oss! I valgkampen har bibliotekspørsmål blitt diskutert og NBF har hatt mange oppslag og blitt referert til i media. Bibliotekstafetten som løper gjennom landet har fått stor oppmerksomhet i lokal presse. Bibliotekene er flinke til å skape oppmerksomhet rundt lokal virksomhet. Jeg er stolt over alle de gode arrangementene dere står bak! Det er svært forståelig at over 60 % av alle i Norge mener at bibliotek er viktig. Jeg skal arbeide for at bibliotekenes stemme blir hørt i diskusjoner rundt nasjonale oppgaver og styrking av den kulturelle grunnmuren. Dere som er de lokale kreftene, må fortsette det flotte arbeidet med å synliggjøre bibliotekets rolle i lokalmiljøet. På den måten står vi sammen om å legge sten på sten i den kulturelle grunnmuren. La oss stå sammen om å skape bærekraftige bibliotek for et styrket lokalmiljø. Eller som Sinikka Sipilä sier det: Let us go out there building strong libraries for strong societies. Utgiver Norsk Bibliotekforening Redaktør: Ingrid S. Stephensen I redaksjonen: Anders Ericson Smånytt: Tord Høivik Redaksjon og ekspedisjon Norsk Bibliotekforening Postboks 6540 Etterstad, 0606 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: norskbibliotekforening.no Webside Redaksjonsråd Ellen Hermanrud, leder Liv Evju Randi Nilsen Forsidebilde Foto: Forsidebildet består i hovedsak av bilder fra Kirkedepartementets album fra tallet. Det sentrale bildet er fra Nye Deichman som planlegges i Oslo og utført av Atelier Oslo og Lund/Hagem arkitekter. Kollasjen er utført av Jens-Christian Strandos. Design, layout og produksjon Opplag: 3300 ISSN Årsabonnement: kr 350,- Gratis til NBF-medlemmer Annonsepriser 2013 Format 4 farger Sort 1/1 side , ,- 1/2 side 8 100, ,- 1/4 side 6 400, ,- All bestilling av annonser skal skje via A2 Media AS. Ring Henriette tlf: E-post: Utgivelser 2013 Nr oktober Nr november Bibliotekforum forbeholder seg retten til å gjøre bladets innhold tilgjengelig også i elektronisk form. Vi tar med glede imot stoff. Blader merket er medlem av Den Norske Fagpresses Forening Bladet trykkes på klorfritt miljøvennlig papir bibliotekforum

6 tsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmån t ttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm ttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmå ttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm Smån ttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm yttsmånytt SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttS yttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm yttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytts yttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytts Små Små nytt Smånytt Ole Brumm og skolebibliotek Ett øre pr. dag i 1913 Folkebiblioteket i Jevnaker ble opprettet i Kommunen ga en startkapital på to hundre kroner, men staten bevilget to hundre og seksti kroner. I tillegg ga Hadelands glassverk femti og godseier Borch tjue kroner. Jevnaker arbeiderparti, Kistefos fagforening, Randsfjord fagforening og Randsfjord handelslag ga ti kroner hver. Aldersgrensen var 15 år. Man fikk ikke låne en skjønnlitterær bok uten å låne en faglitterær samtidig. Overdagspenger for bøker som ble beholdt for lenge var ett øre per dag. Rikka Deinboll var ansatt ved Deichmanske bibliotek i 45 år, det meste av tiden som leder for bibliotekets barne- og skoleavdeling. Hun sørget for moderne utlån og lesesal for barn ved det nye hovedbiblioteket (1933) og bygde ut skolebibliotektjenesten i Oslo sammen med sentrale skolefolk. Da Norsk bibliotekskole startet i 1939, var Rikka Deinboll daglig leder, med Arne Kildal som overordnet ansvarlig. Deinboll oversatte også barnebøker fra svensk og engelsk, og fant på det norske navnet til verdens mest berømte bjørn: Ole Brumm. Hos A.A. Milne heter han jo Winnie the Pooh. Verden i 1913 Kvinnelig stemmerett innføres i Norge. Woodrow Wilson blir amerikansk president. Den mexikanske revolusjon bryter løs. Kong George den første av Hellas blir myrdet. Den lille havfrue avdukes. Den siste shogun, Tokugawa Yoshinobu, dør. Vårofferet av Stravinsky har premiere i Paris. Per Borten bl Firkantegg skaper konflikt Norsk språkstrid rammet også Donald Duck. I en serie fra 1963, som strekker seg over fem nummer av bladet, drar Donald og nevøene til en dal dypt inne i Andesfjellene. Her er alt firkantet, fra egg til mennesker. I den amerikanske utgaven, Lost in the Andes, hadde firkantfolket snakket Sørstatsdialekt. I den norske snakket de Vossamål. En professor fra Voss hadde funnet dalen i 1863 og bosatt seg der i fem år. Han lærte innbyggerne vossedialekt og å sette pris på alt som hadde med Voss å gjøre. Da bladet ble lagt ut på Deichmanske Bibliotek, kom det inn protester fra nynorskfolk som følte seg latterliggjort. Lederen for barneavdelingen, førstebibliotekar Rikka Deinboll, la de aktuelle numrene til side, slik at spørsmålet kunne behandles av DRUFT, Det rådgivende utvalg for tegneserier i Norge. Det hører med til historien at Deinboll var en tidligere leder av DRUFT. Utvalget kom raskt og enstemmig fram til at episodene ikke kunne sies å være diskriminerende for noen norsk språkgruppe. Men medlemmene påpekte at nynorsken var full av feil, «med en blanding av gamle og nye former». Bladene ble deretter lagt ut på nytt 6 bibliotekforum 5 13

7 tsmånyt tsmånyttsmånytts månyttsmånyttsmånytts ttsmånyttsmånyttsmånyttsmå ttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmån ånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmå månyttsmånyttsmånytt SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyt yttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytt Smånytt månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytts- månyttsmåny yttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmå- nyttsmånyttsm yttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmå- nyttsmåny månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytt- Smån nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytts- nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytt- SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmå- Framtid uten bøker Ray Bradbury publiserte boka Fahrenheit 451 i I denne framtidsfortellingen har alle bøker blitt forbudt. Hovedpersonen Guy Montag er brannmann og blir kalt inn for å brenne opp bøker som blir oppdaget. Montag ender opp med å flykte fra byen han bor i, for å slutte seg til en gruppe fredløse som bor i skogene utenfor. De bevarer litteraturen ved å lære seg bøkene utenat og fortelle dem til hverandre. Bradbury har kommentert boka slik: - Da jeg skrev Fahrenheit 451 trodde jeg at jeg beskrev en verden som kunne oppsto om fire eller fem tiår. Men bare for noen uker siden så jeg et ektepar i Beverly Hills gå tur med hunden. Jeg stoppet sjokkert opp og så etter dem. Kvinnen hadde en liten radio i hånden, ikke større enn en sigaretteske, med en antenne som vibrerte. Noen tynne tråder av kobber gikk fra radioen opp til en elegant liten plugg som hun hadde i øret. Der gikk hun og lyttet til fjerne vinders sus og hvisking, og skrik og skrål fra såpeopera, uten å ense hverken mannen eller hunden. Ektemannen som hjalp henne opp og ned fra fortauet kunne like gjerne vært et helt annet sted. Dette var ingen fortelling. Voldsom reklame i trettiåra Verden i Også i år er der skrevet en overveldende mengde romaner og fortellinger i vårt land, skrev Eugenia Kielland om bokåret Dette rike tilsig av skjønnlitteratur er vel stort sett en ting å glede seg over. Allikevel må det nok sies at der for tiden sendes ut for mange bøker, for mange likegyldige og middelmådige bøker, som når de først er kommet på markedet, forceres frem gjennom en voldsom reklame fra forlagene. I en tid da skriveferdigheten er så utbredt som nu, kan noen hver falle på den utvei å gripe til pennen når alt annet slår klikk Fotomekanisk utlån i Skien Etter 70 år i Skiens Festivitetslokales gamle bygning kunne biblioteket ta i bruk eget nybygg i Skistredet 12 i april Hele nybygget kostet omtrent en million kroner, heter det på nettsiden om bibliotekets historie. - Gulvbelegget er linoleum i en lys grågrønn tone, en praktisk farge. Møterommene er utstyrt med dypgrønne veggtavler, arbeidsbord konstruert i sortlakkert firkantrør med eik plater, har stoler av typen "City", en behagelig og etter sigende en anatomisk riktig utformet stol i presset eikefinér Smånytt - NBF feirer femti år. De Gaulle legger ned veto mot britisk medlemskap i EU. (EEC) Dr. No har Norgespremiere på Eldorado kino. Coca Cola lanserer sin første diett-cola. Den nyvalgte guvernøren i Alabama lover velgerne at raseskillet aldri vil bli fjernet: "segregation now, segregation tomorrow, and segregation forever. Finn Alnæs utgir Koloss. Sylvia Plath tar sitt eget liv. Byen Skopje i Jugoslavia blir ødelagt av jordskjelv. The Freewheelin' Bob Dylan slippes. John Kennedy blir myrdet. Fredskorpset blir opprettet. Tegneren Steffen Kverneland blir født.. på forniklede stålbein. En monter i vindfanget ser ut til å virke som det rene drivhus for et stadig frodigere blomsterarrangement. Utlånsdisken er utformet med henblikk på Remington Rands fotomekaniske utlånsapparat som vil bli installert i løpet av sommeren Musikkanlegget, som er stereofonisk, betjenes fra "mixerbord" i ekspedisjonen hvor en har kabinett for båndspiller og to platespillere og hylleinnredning for det diskotek en så smått er i gang med å bygge opp. Bachelor of Library Science Arne Kildal var en av stifterne av NBF. Han hadde studert moderne bibliotekdrift i USA og tok graden Bachelor of Library Science i New York i Etter tre års praksis ved Yale University Library og Library of Congress ble han biblioteksjef i Bergen i 1910, bare tjuefem år gammel. Han reorganiserte biblioteket etter amerikansk modell og fikk reist et moderne bibliotekbygg som fortsatt er i bruk. Han var medlem av bystyret, bok- og teateranmelder, og en av drivkreftene bak den nye bibliotekforeningen. Kildal var også den første redaktøren av tidsskriftet Bok og bibliotek og den første direktøren for Statens bibliotektilsyn, der han avsluttet sin karriere i I det første nummeret av Bok og bibliotek, fra 1934, varslet Kildal at bladet vil legge særlig vekt på å gi opplysninger om beslektede grener av folkeoplysningsarbeidet, som for eksempel virksomheten i kringkastingen, kinematografen, studiecirklene. bibliotekforum

8 En bibliotekrevolu for hele folket! I 1913 døde den store bibliotekpioneren Haakon Nyhuus. Samme år ble Norsk Bibliotekforening stiftet. Kampen for gode bibliotek kunne fortsette. «Biblioteksaken» sto på dagsorden i politikk og i tidens aviser. Øivind Frisvold tar oss med på en reise tilbake til bibliotekdebatten i NBFs pionertid. Tekst: Øivind Frisvold På Deichmanske bibliotek hadde Haakon Nyhuus gjennomført en hel revolusjon. Den amerikanske ideen om «Free Public Libraries» ble overført og tilpasset norske forhold med gratis utlån, åpne hyller, attraktive bøker og offensiv formidling. Det gamle allmuebiblioteket var erstattet av et bibliotek for hele folket. Suksessen var et faktum, og utlånet økte sensasjonelt! En omfattende bibliotekreform Men hva med resten av landet, var det mulig å nå alle? Svaret er ja! Stortinget vedtok i 1902 en omfattende bibliotekreform. Statens virkemiddel var øremerkede bevilgninger, ikke bare til bøker, men etter hvert også til personale. Statens egen bibliotekkonsulent ga råd og veiledning, en ny biblioteksentral leverte bøker og effektive tekniske løsninger. Det ble arrangert kurs og årlige bibliotekmøter. Støtteordningen stimulerte til innsats: Jo større de lokale bevilgningene var, jo mer la staten til. Mange bibliotek fikk også nye lokaler. Hovedaktøren i denne nasjonale bibliotekrevolusjonen var også Haakon Nyhuus. Han la et solid fundament for Karl Fischer som ble ansatt i stillingen som statens bibliotekkonsulent i Det var en sterk bevissthet om folkebibliotekenes rolle i samfunnet, og de ble målt med faglige standarder. Det samme gjaldt fagbibliotekene. Axel Drolsum kunne i 1913 innvie et nytt og moderne bibliotek ved landets eneste universitet. Norge et foregangsland Kort sagt: For hundre år siden var Norge et foregangsland. Bibliotekfolk fra hele Norden valfartet hit for å se og lære. Men totalt sett var bibliotekstandarden ujevn. Derfor ble Norsk Bibliotekforening stiftet for «å fremme norsk bibliotekvesen». I jubileumsåret, hundre år etter, er det derfor god grunn til stille spørsmål som: Hvorfor var det påkrevet å stifte en slik forening akkurat da? Hvilke oppgaver var det bare en forening som kunne «fremme»? og like viktig: Hvordan ble «biblioteksaken» den gangen fremmet og legitimert i offentligheten? Det statlige Bibliotekkontoret allierte seg med landets første avisutklippsbyrå. Alle utklipp om bibliotek ble sirlig limt inn i store protokoller. Dette materialet, som heldigvis fortsatt eksisterer, ble flittig brukt også i departementets eget tidsskrift, «For Folke- og Barneboksamlinger», som Fischer redigerte. Til sammen gir bladet, og de bevarte avisutklippene, et fasettert bilde av hvordan bibliotekene og foreningen ble presentert for allmennheten. Bibliotekrikets tilstand for hundre år siden I 1913 kunne tidsskriftet publisere statistikken for I noen av bykommunene var det stor aktivitet. På utlånstoppen lå Kristiansand med hele 4,54 utlån pr innbygger, men gjennomsnittet for de 47 byene som 8 bibliotekforum 5 13

9 sjon oppga utlånstall var på bare 2,03. Mest skuffende var det nok at ni av byene/ladestedene fortsatt manglet folkebibliotek, men både i Drammen, Kongsberg og Holmestrand var saken i god gjenge. (FFBB 1913 s.49f) Avismaterialet fra 1913 viser også at utviklingen var god i mange byer, men at flere fortsatt arbeidet under vanskelige forhold. Det største problemet var dårlige lokaler og mangel på lesesaler. I Skien var biblioteket installert «i to smaa kot, der hverken gir betjening eller publikum fornødent albuerum» (Fremskridt 19/3 1913). I Kongsvinger beklaget bibliotekaren at det i ukens to korte åpningstimer nesten ikke var plass til voksne lånere: «I disse 2 Timer skal ekspederes ca 50 Laanere, hvorav omtrent 4/5 er Barn. Det vil si: mellem 140 og 190 Bøker skal bokføres. Hertil kommer Ordningen av Boksamlingen efterpaa. Hvorledes kan man saa forlange, at Bibliotekaren skal kontrollere hvilke Bøker Barnene ikke bør læse!» (Hedemarkens Amtstid ) Så langt om byene; på landsbygda var nok forholdene enda dårligere mange steder. Et innlegg i skiensavisa Norig sier det slik: «Det finst verkeleg her i det upplyste Telemork bygder, som ikkje hev boklaan av noko slag. Hovedaktøren i både den nasjonale bibliotekrevolusjonen og de store forbed-ringene ved Deichmanske bibliotek i Kristiania var Haakon Nyhuus. Han ble også valgt til den første formannen i Norsk Bibliotekforening, men døde som følge av gassforgiftning kort tid etter. Byste i det nåværende Hovedbiblioteket på Hammersborg i Oslo sentrum. Kunstneren er Gunnar Janson.

10 Hev det kome eit forslag i den leidi i heradstyret, so vart det tagt eller røysta ihel.» Konklusjonen var klar: «Dei bygder finnst. Men det er ei skamm.» ( ) I Trøgstad herredstyre ble det også klaget over at det bare var «skitne og fæle bøker». Det ble foreslått å øke bevilgningen til 150 kroner, men ordføreren fant at det måtte greie seg med 75 kroner. (Østre Linje ). Det typiske biblioteket på landsbygda hadde mellom 500 til 1000 bøker, oppbevart i skap, oppstilt etter løpenummer. Åpningstiden var like før og etter kirketid. Med Bibliotekreformen fulgte Kjørvik fant at forholdene i «gamle Noreg» ikke var slik som i USA, og det sentrale opplegget ikke var tilpasset våre forhold. For folk på bygdene var det «gresk» når en stor oppslagsbok om norsk historie fikk følgende mystiske formular i gullskrift bokryggen: q(r)948.1 Sch 16. (s.54) Det handlet nok om mer enn bokrygger og Deweys desimalklassifikasjon. De nye ideene fra USA passet foreløpig best i byene. Det var her de store sosiale og økonomiske endringene fant sted, og det var her Fra Norsk Bibliotekforenings stiftelsesmøte i Stavanger i Selv om kvinnene nettopp hadde fått stemmerett, er det herrene som har inntatt de første plassene og gjør mest av seg! Stavanger kommune innbød for øvrig til middag: «... den specielle og uutgrundelige aandsatmosfære fra bibliotekene laa saa let og fin over salen, at borgermester Kielland trods rypestekens duft, erklærte, at han følte et pust fra møtet av en sterk, villende, landgsgavnlig bevægelse, som la vore forgjængeres ædle og dype tanker tæt ind til os ved de depoter av koncentrert aandsliv som heter biblioteker.» FFBB, 1913, s mange tekniske forbedringer som burde være til hjelp i de minste bibliotekene. Alle kunne nå følge med på de sentralt kvalitetssikrede bestillingslistene, få ferdig utstyrte bøker, katalogkort og trykte kataloger. Hvorfor tok det da så lang tid før landsbygda kom med? I 1913 var det fortsatt et 50-talls landkommuner som manglet bibliotek. (FFBB 1913, s. 136) Bibliotekinspektør i Akershus, M. A. Kjørvik (1938), konstaterte i et pessimistisk tilbakeblikk at det var bra at staten hadde tatt ansvar, men «ute på bygdene hadde veiret liksom fare framum, og det meste vart som fyrr.» (s. 53). vi lignet mest på det som skjedde i USA. Derfor var de nye brukerne i byene, det var arbeidere som krevde ny kunnskap om samfunn, praktiske og tekniske forhold. Barnebibliotek På samme måte var det med de amerikanske ideene om barnebibliotek. Disse fikk også best innpass i byene. I 1913 var det riktig nok bare et fåtall folkebibliotek som hadde egne barneavdelinger. Bibliotekreformen av 1902 fikk i første omgang liten betydning for skolebibliotekene. Dette arbeidet var for lengst tatt hånd om av Nyhuus Eventyrtime på Grünerløkka bibliotekfilial i Kristiania. Kilde: Protokoll med fotografier og utklipp fra Kirkedepartementets bibliotekkontor. største «konkurrent», lesebokredaktøren Nordahl Rolfsen. Han hadde helt fra 1897 ledet «Centralstyret for de norske folkeskolers barne- og ungdomsbiblioteker». Høsten 1912 ble det kjent at Centralstyret hadde økonomiske problemer. Rolfsen måtte fratre som leder, og virksomheten ble i praksis satt under statlig administrasjon. Saken vakte stor interesse i avisene, og i Aftenposten fikk Haakon Nyhuus anledning til å argumentere for at skolebibliotekene måtte håndteres på samme måte som folkebibliotekene. Aftenposten hadde forhørt seg med Nyhuus som innrømmet at Rolfsens innsats hadde «vistnok på mange maader været grundlæggende», men den bibliotekmessige organisering holdt ikke mål. Selv hadde han opplevd at folkebibliotekenes inspektører hadde «fundet barneboksamlinger flytende omkring i det væsentlige som herreløst gods» ( ) Rolfsens store fortjeneste var å skaffe bøker til skolene, men tiltaket resulterte ikke i gode skolebibliotek. Ordningen hemmet også utviklingen av folkebibliotekenes tilbud til barn. På landet ble folkebiblioteket mest for voksne. Denne 10 bibliotekforum 5 13

11 «markedsdelingen» fikk offentlig sanksjon og fortsatte i årevis. Hva var godt stoff i avisene? Avisklippene fra 1913 er om stort og smått. Her finnes utdrag fra årsmeldinger, oversikt over nye bøker, klager på landsmålskupp i bokvalget, smittefare ved bøker osv. Men de store oppslagene handler helst om nye, tidsmessige bygninger, lesesaler og tilbud til barn. Bergens Folkeblad fortalte med stor iver om bibliotekar Kildal, som hadde vært i England, Tyskland og Holland med kommunalt stipend for å studere bygninger. Kildal hadde også god kjennskap til amerikanske folkebibliotek fra sin studietid. Som nyansatt sjef var det hans oppgave å legge detaljerte planer for Bergen Off. Bibliotek, som endelig skulle komme seg ut fra loftet på byens kjøtthall og inn i en ny, spesialtegnet bygning. Det hele var godt forberedt av forgjengeren, bibliotekar Valborg Platou. Hun hadde med stor kløkt skaffet sponsorer og var fra starten klar på at dette skulle bli en bygning etter engelske og amerikanske forbilder. Kildal mente at bygningen måtte ha et «smukt Ydre og en praktisk Indredning». Men hovedsaken så ut til å være «at sprede den bedste Læsning til flest mulig Folk paa den billigst mulige Maade.» ( ) Slik brukte Kildal Nyhuus slagord for å vise at kommunen og de private sponsorene skulle få valuta for pengene. Det nye biblioteket ble laget etter beste amerikansk oppskrift, rasjonelt og effektivt. Avisene meldte også om planer for nye bygg i Kristiansand og Fredrikstad. I Narvik ville man ha et kombi-bygg for kirke, bibliotek og folkeakademi. Professor Nordhagen, som også hadde tegnet biblioteket i Bergen, laget en effektiv utnyttelse av arealene Saltdal folkeboksamling lånte ut lokalene til «Blåveisen», som holdt «symøte». Fra Kirkedepartementets bibliotekkontors bildesamling. for søndagsskole, kvinneforening, lesesaler og rom for foredrag og folkeakademi. Tidens Tegn gjenga Nordhagens tegninger, og pekte på at byen også ville få et «kulturcentrum» med bibliotek og folkeakademi. ( ) Den første spesiallagede folkebibliotekbygningen kom imidlertid i hovedstaden. 12. januar 1913 presenterte Tidens Tegn det ferdige råbygget til den nye filialbygningen på Schous plass. Planleggingen hadde pågått lenge, og for første gang så man hvor viktig det var å få «tegnet inn» et nytt og bedre bibliotektilbud til barn: «Biblioteket faar to meget store og lyse læsesaler i første etage. En for barn på hundre kvadratmeter gulvflate og en lidt mindre for voksne.» ( ) Utlånssamlingens åpne reoler var i midtfløyen, og i inngangspartiet ble publikum ledet gjennom garderobe med håndvasker. I etasjen over var det satt av plass til foredragssal. Denne filialen ble først åpnet høsten 1914, men August Nielsens tegninger «etter amerikansk grundtype» var godt kjent. Sammen med Bergens Off. Bibliotek var dette de første stilskapende «Carnegie-bibliotekene» på norsk grunn. Åpningen fikk stor pressedekning. Overskriften i Tidens Tegn sa det slik: «Biblioteket på Schous plass stormes. Et vakkert bibliotek og en vellykket aapning». Lokalitetene ble behørig anmeldt og lovprist for sine «eiketræs møbler», «skindbetrukne stoler», «massive metallamper» og «tykke bordplater». Her hadde interiøret fått det uforstyrrelige preget av verdighet som hovedinngangens granitttugler inviterte til. Men åpningen var ikke bare verdig: «Det maatte en hel konstabel til for at berolige strømmen, da dørene omsider blev lukket op.» Avisen konkluderte slik: «Allerede paa aapningsdagen har hundreder av gutter overbevist bystyret om, at pengene var udmerket anbragt». ( ). Avisen sier intet om jentene. To dager etter åpningen fikk Socialdemokraten telefon fra bibliotekaren, og journalisten formidlet følgende hjertesukk: «Vi har ikke en bok igjen. Vi maa si nei til en mængde barn - Det er forfærdelig.» Og journalisten la forklarende til at «paa stemmen var det let at høre, at bibliotekaren avgjort følte sig som forbryder og ordbryder trods han er mere end skyldfri." ( ) Senhøstes 1913 kunne endelig landets eneste universitetsbibliotek ta i bruk sin nye bygning på Drammensveien. Plasseringen var ikke så strategisk, det var langt til brukerne i sentrum, og avstanden ble enda større til det senere universitetet på Blindern. Men du verden, bygningen var storslagen og moderne! Det ble stor feiring. De kongelige ble vist rundt, og de «fandt alt saare godt». Likevel dristet Morgenposten seg til å si at den «tunge Soliditet virker dog unødig massivt.» Avisen illustrerer Forts. neste side bibliotekforum

12 «Smaa indtægter» En hjemmelaget plakat fra et bibliotek, der man oppfordrer til sjølberging gjennom hold av fjærkre, kaniner og hagedyrking. Fra Kirkedepartementets bibliotekkontors bildesamling. det dette inntrykket med fotografi fra «Vestibulen»: «Den er hugget i Granit og alle Vægflater er i Frescopuds og med Dekorationer i Hvælv og Buer av Maleren Emanuel Vigeland. Det er vakkert men virker litt som en befæstet Borg i Middelalderen, unødig tungt for sin Bestemmelse.» ( ) Bygget var utformet i den kontinentale bibliotektradisjon og lite påvirket av de nye tankene som var kommet til landet fra de amerikanske folkebibliotekene. Lys over land Selv om biblioteksaken ble møtt med lunken likegyldighet i mange kommuner, er det få vitnesbyrd i avisene med direkte og tydelig uttalt bibliotekmotstand. Ett oppslag finner vi i Fædrelandsvennen, «Fra det mørke», om sørlandsbygda Spangereid. Der fikk kommunen tilbud om å overta en samling bøker, alle innkjøpt fra «Centralstyrets» kataloger. Som grunnstamme i et kommunalt bibliotek kunne dette gi kommunen rett til å søke statsstøtte. Herredsstyret sa nei takk, og i debatten var argumentene klare: Bøker kunne en kjøpe selv, den dårlige litteraturen ville forderve ungdommen og dessuten var det fare for at de unge ville slutte å lese bibelen. Herredsstyret fattet følgende vedtak: «Da der er stillet den betingelse at det skal være grundlag for et sognebibliotek, finder man ikke at kunne motta gaven, da der ikke for tiden findes steming for oprettelse av bibliotek i Spangereid.» (3.7.14) Tanken om lesningens skadevirkninger var nok utbredt også utenfor det «mørke fastland». Arbeiderdikteren Johan Falkberget mente at også arbeiderne leste lite før fagforeningenes tid. «Var der nogen, som viste en særlig udpreget Trang til Læsning, saa blev det sagt: «Den gutten blir det ikke noget af. Han vil bare læse!». Falkberget hevdet at denne holdningen ble endret etter hvert som fagforeningene ble utbredt. Arbeiderne skjønte at «et af de viktigste Kampmidler var Kundskab. De fik først sine egne smaa Fagblade, senere sine store politiske Blade det gav Selvbevidsthed og lyse Forhaabninger, dette at vide noget man gik igang med at anskaffe sig Bøger gjennem sine Fagforeninger til en Begyndelse socialistiske Skrifter, som vækket Kundskabstørsten ganske voldsomt, og det maatte saavel Skjønliteratur som videnskabelige Værker til for at stille den.» (Dagsposten ) En merkesak for arbeiderbevegelsen Bibliotek ble en merkesak for arbeiderbevegelsen i mange byer. Den sosialdemokratiske avisen Tidens Krav i Kristiansund mente at byen hadde en vesentlig mangel: «Naar vi hører berette hvor langt man er naaet paa andre steder i utviklingen av folkeboksamlinger med læsesaler, er det virkelig pinligt for vor bys vedkommende, at vi endnu skal leve paa et for vore forholde saa tilbakelagt stadium.» ( ) I Fredrikstad konstaterte avisen for samme parti at byens såkalte «stadsbibliotek» ikke holdt mål. Også her var det relevant å lage en sammeligning med andre mer utviklede steder: «Hvad de fleste byer har selv de mindste : et virkelig kommunebibliotek, mangler vi her.» Dette var i følge avisen grunnen til at de forskjellige foreningene i byen måtte ha sine egne bibliotek. Derfor var det bedre om byen kunne samle seg og lage et nytt, felles kommunalt bibliotek. (Smaal. Social-Demokrat, medio feb.1917) Avisen var i tvil om saken fikk støtte fra Høire, som kanskje fortsatt var interessert i å holde «arbeiderklassen nede i uvidenhed». Tanken ble blankt avist av byens konservative organ, Fredrikstad og Omegns Tidende ( ). Det er likevel ikke de sterke politiske kampsakene som preger bibliotekdebatten i disse årene. Det var bred aksept for at folkebiblioteket i motsetning til det gamle allmuebiblioteket skulle være felles for alle samfunnsklasser. Rikfolk støttet opp, og private gaver var viktige bidrag, spesielt i forbindelse med nye bygg. Det er bred enighet om bibliotekets betydning for så vel den åndelige som den materielle utvikling. En sitert gjenganger i avisinnlegg og årsmeldinger er den amerikanske presidenten Theodore Roosevelt jr. som hadde uttalt: «Næst efter kirken og skolen er det folkebiblioteket, som er den virksomste arbeider i den gode saks tjeneste i Amerika. Det utbytte i moralsk, aandelig og materiel henseende, som kan hentes fra en omhyggelig utvalgt samling av gode bøker, som staar til fri benyttelse for det hele folk, kan ikke sættes høit nok. Ingen kommune har raad til at være uten folkebibliotek» (Her fra: Grimstad-Posten ) 12 bibliotekforum 5 13

13 Barn og ungdom fikk mye oppmerksomhet i argumentasjonen. Biblioteksjefen i Bergen, Arne Kildal, stilte spørsmålet slik i Morgenavisen: «Skal ungdommen faa læse?» Biblioteket hadde lenge hatt lesesaler i skolene. På regnværsdager var det likevel slik at det var «kø af barn, som ikke kan komme ind af mangel paa plads, og som venter på at nogen skal gaa». Kildal var spesielt opptatt av å skaffe et kvalitetstilbud til dem under 16 år, og han var stolt over å ha «udryddet den skadelige Nick-Carter litteratur», men nå var det helt påkrevet å skaffe ungdommen «god litteratur til erstatning for den slette, som vi tog ifra dem?» For Kildal var spørsmålet enkelt: «Skal vi gi den unge generation adgang til at vokse og udvikles i et sundt spor, eller skal vi bare la dem stagnere på et tidlig tidspunkt.» ( ) Samme melding kom fra andre byer. Haugesunds Avis pekte på at flertallet av byens barn ikke hadde annen underholdning enn den tvilsomme «moralske paavirkning» barna fikk på gaten og i kinoene. Avisen slo fast at barn trengte tumleplasser, slik at folkehelsen ble styrket. Det var et kraftig middel i kampen mot tæringen. Men like viktig var den åndelige påvirkningen. Løsningen var å bygge lesesaler og «forelæsningsrum» for barn, etter amerikansk mønster, «men afpasset efter de lokale og pekuniære forholde.» ( ) Dagbladet formidlet også begeistret ideene om barnebibliotek fra USA. Her fikk barna de beste lokalene «på solsiden» med blomster og ild på peisen: «Alt er anlagt på at vinde barnets hjerte, saa at de smaa gjester kan føle sig som hjemme i biblioteket.» Det var de kvinnelige bibliotekarene som passet til å hjelpe barna inn i litteraturen og «ved at skjærpe læselysten hos de smaa gjester. Selv de mindste barn fra de fattigste hjem har adgang til marmorpaladset.» Avisen var imponert over de amerikanske bibliotekene og hvordan de evnet å «skape dyktige borgere. Derfor søker de at faa makt over de smaa barn og søker at holde barna under bøkernes indflydelse hele livet.» ( ) Her var det ingen tvil. Biblioteket var nøkkelen til fremgang, et stabilt og godt samfunn. Audun Hjermann i Norsk Sjøfartsblad sa det slik i et innlegg for «sjømandsbiblioteker»: «Kunst og litteratur er like viktige faktorer i ethvert forhold, som blomster og hvite gardiner i smaafolks stuer». (14/9 12) En forening må til «Er ikke nu den tid kommet da norske biblioteksfolk bør slutte sig sammen til en forening for bedre at hævde og fremme sine interesser?» Spørsmålet ble stilt på Bibliotekmøtet i Tønsberg 6. oktober Ville den 27 år unge spørgeren, Arne Kildal, stifte en interesseforening, en klassisk profesjonsforening eller en fagforening? Han var klar på at foreningen ikke bare skulle «hævde bibliotekstandens interesser», men at oppgaven var å «fremme biblioteksinteressen i landet, at utveksle meninger og erfaringer og naa større resultater i det aktive biblioteksarbeide». Kildal gikk igjennom en hel rekke arbeidsoppgaver som foreningen skulle arbeide med. Det gjaldt alt fra faglig kursvirksomhet, til standarder for katalogisering og utgivelse av tidsskrifter. Mye av dette var nok inspirert av virksomheten i «The American Library Association», som Kildal kjente godt. Han oppfordret sterkt til at nå måtte alle krefter trekke samme vei: «En forening er grundet på kooperasjonsprincipet, og dens styrke ligger just i dette samarbeide mot fælles maal.» (FFBB 1912, s 118) Samtidig var det også ganske klart at foreningen ikke oppfattet myndighetene som en motpart. Her skulle det også være et tett samarbeide med staten: «Likeoverfor centraladministrationen blir foreningens opgave nærmest at fungere som talerør for bibliotekernes opfatning, mens omvendt foreningens styre vil ivareta fællesanliggender i nøieste samarbeide med Kirkedepartementets sakkyndige» (Kildal 1915, s.28). Det ser ikke ut til at noen hadde innsigelser mot at Bibliotekforeningen ble en sammenslutning for nær sagt alle parter og interesser: bibliotekbrukere, bibliotekansatte og bibliotekeiere lokalt og sentralt helt inn i sentraladministrasjonen. Dette En liten bokorm: "Det maa tidlig krøkes som krok skal bli" heter det, og denne unge mannen synes ogsaa at mene det, og det ser ogsaa ut til at han benytter sin dag godt fra den tidlige morgen av. Og deri gjør han ret - for det gjælder at nytte tiden og ta det grundig fra først av. Man maa utdanne sig for sit fag...» Kilde: FFBB, 1913, s. 87. kunne bli en superkooperasjon med sterk miks av interesser og makt. Riktig nok sa departementets mann, Karl Fischer, at han ikke ville sitte i styret, men departement og forening kom til å holde seg med felles tidsskrift og felles bibliotekmøter i generasjoner. Lenge var det usikkert om fagbibliotekarene ville være med. Det var folkebibliotekarene som Forts. neste side bibliotekforum

14 I tillegg til utlånssystem med kort var det for rundt hundre år siden også vanlig med kvitteringshefte, der låneren fikk med seg en gjenpart. Plansje fra Kirkedepartementets bibliotekkontors bildesamling. drev saken fram; fagbibliotekarene fryktet at Nyhuus og foreningen skulle utsette dem for (amerikanske) «bibliotektekniske reformer ved U.B.» (Kildal 1968, s. 107). Ideen om en bibliotekforening ble altså luftet på møtet i Tønsberg i 1912, men stiftelsen skjedd året etter i Stavanger. Her fremmet departementets mann, Karl Fischer, et resolusjonsforslag. Han ville at det skulle rettes «en indtrængende henvendelse» til kommuner og foreninger om å opprette folkebibliotek «hvor slike ikke findes, og at bringe de biblioteker som nu er vanskjøttet i tidsmæssig stand.» Oppropet ble enstemmig vedtatt av de 33 deltakerne, nesten alle bibliotekfolk, lærere eller politikere med bakgrunn fra folkebibliotek, men foreløpig ingen deltakere fra fagbibliotek. (FFBB 1913, s. 108). For statens mann kunne den nye foreningen sikkert være nyttig. Departement og forening hadde felles interesser, og nå kunne de dele arbeidsmåter og aksjonsformer. «Litt blaasen i trompeten» Haakon Nyhuus ble formelt valgt til den første lederen av foreningen, men høsten 1913 var hans helse så svekket at han ikke kunne komme på stiftelsesmøtet. Nyhuus døde julenatt samme år, 46 år gammel. Senere undersøkelser viste at det i hans kummerlige kontor var en gasslekkasje, og at dette hadde bidratt til utvikling av anemi. (Kildal 1966, s. 53) Avisene brakte svært fyldige nekrologer. Selv blant bibliotekets brukere var han savnet. En innsender i Ørebladet klager over at man så for lite til den nye bibliotekaren, før hadde «Bestyreren jevnlig færdes i Lokalerne. Dette satte Publikum Pris paa. Nu synes Bestyreren at holde sig altfor beskedent tilbage, hvilket Publikum ikke sætter Pris paa.» ( ) Klagen ble oversendt til Deichmanskes nye biblioteksjef, Arne Arnesen. Han var en dyktig bibliotekar, men i motsetning til forgjengeren mer opptatt av Dewey og andre tekniske forhold. Nyhuus hadde vært gründeren som fikk bibliotekrevolusjonen i Artikkelforfatter Øivind Frisvold og Norsk Bibliotekforenings leder Ingeborg Rygh Hjorthen studerer protokollene med bilder fra Kirkedepartementets bibliotekkontor for rundt hundre år siden. Foto: Anders Ericson gang. Ingen enkeltperson sto klar til å ta over, men jobben kunne gå videre til den nye Bibliotekforeningen. Arne Kildal overtok ledervervet. Han ville at biblioteket og bibliotekaren, som de sa det i USA, måtte komme seg «outside the walls». Det nyttet ikke å sitte innemurt mellom bokstablene. Bibliotekarene skulle snakke med folk og med de riktige folkene, og de måtte arbeide bevisst agitatorisk og propagandistisk. Pressen måtte fôres med store og små nyheter. Etter hvert ville («den naturlig beskjedne?») bibliotekar måtte innse «at litt blaasen i trompeten er nødvendig for at fange opmerksomheten hos det tyvende aarhundredes rastløse og selvoptatte publikum.» (FFBB 1913 s. 19.) Bibliotekene måtte synes på den store, nasjonale jubileumsutstilling i 1914, men også gjennom en «mere intens bibliotekagitation utover landet.» (FFBB 1914, s.1) «Agitasjon» og «propaganda» er ord som nok ble brukt på en mer nøytral måte enn slik de oppfattes to verdenskriger senere. I dag ville vi vel heller si «bygge godt omdømme», «utvikle relasjoner» og drive «markedsføring». Det handlet, da som nå, om å skape oppmerksomhet om bibliotekenes oppgaver i et samfunn med raske endringer. Kunnskapsbehovet var stort, ikke bare blant tidens yrkesutøvere, men også i den store gruppen som fikk stemmerett i Departementets mann kunne ikke gjøre dette alene. Det var nyttig å ha en forening å spille på og med. Stor takk til bibliotekar Sissel Stork, HiOA, som har reddet Bibliotekkontorets store utklippsamlinger for ettertiden! Andre kilder: FFBB, dvs.: For Folke- og barneboksamlinger Arnesen, A. (1939) Våre bybiblioteker s I: Norsk Bibliotekforening. Jubileumsskrift Oslo Kildal, A. (1968) Da Norsk Bibliotekforening ble til s I: hans Bokhyllen er den stige. Oslo Kildal, A. (1966) Haakon Nyhuus november Minneskrift. Oslo Kildal, A. (1915) Norsk Bibliotekforening. S I: Bibliotekarbeide i Norge. Bergen Kjørvik, M.A.(1939) Folkeboksamlingane på landsbygda og vilkåra for dei. I: Norsk Bibliotekforening. Jubileumsskrift Oslo Eveno nomdat databas baser E Evenom nomda databa baser Eveno nomd datab base Even nom data ser 14 bibliotekforum 5 13

15 abaser er Evenomdatab venomdatabaser Evenom databaser Evenomdatabaser tabaser Evenomdatabaser Evenomdatabase Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdat Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eveno mdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Ev atabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatab aser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser r Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eve omdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomd databaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdata Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabase Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser NBF feirer sitt jubileum i dette heftet, og jeg er med blant gratulantene! Det ville vært naturlig å snakke om NBF som database og informasjonskilde, men det har jeg allerede gjort i nr 8, Året etterpå skrev jeg om IFLA, i nr 8, Dermed er to viktige bibliotekorganisasjoner omtalt, men det er mange flere å skrive om, rike kilder til informasjon. Så her er noen smakebiter. Men først, for å gjenta noe jeg sier ofte: Man kan søke i dokumentene fra disse foreningene på to måter. Enten ved å bruke foreningenes egne søkemuligheter eller, og det er min favoritt, bruke Google eller Bing og avgrense til foreningenes hjemmesider med domenesøk eller site søking, noe jeg skrev om i nr 10, For å gjenta det viktige: Ved å legge inn site: og domeneadresse så avgrenser man søket til bare de sidene med dette navnet. Hvis man vil ha dokumenter fra IFLA om open access så er søkestrengen open access site:ifla. org og tilsvarende for de andre organisasjonene. Så til de forskjellige foreningene. Først og fremst, NBF har adresse norskbibliotekforening.no og IFLA har ifla.org, dermed er to viktige nevnt. Så til andre: Danmarks bibliotekforening har ny adresse, En del informasjon fra 2011 og tidligere ligger også på den gamle, Danmarks Forskningsbiblioteksforening, er også meget innholdsrik. De to bibliotekforeningene i Danmark har et utall publikasjoner til salgs og holder også mange faglige seminarer og informasjonsdager som er verd å delta på. For folk sør i Norge er ikke Danmark så langt borte. Våre svenske søsken, Svensk biblioteksförening har adresse Der finner vi også meldinger om konferanser i og dokumenter fra nabolandet. Utenfor Skandinavia har vi de til dels meget store engelskspråklige bibliotekorganisasjonene. American Libraries Association ALA, ala.org er den store amerikanske bibliotekforeningen med mange viktige dokumenter. Først og fremst rettet mot amerikanske forhold, naturlig nok, men mye med internasjonal interesse. Bibliotekorganisasjoner Even om databaser Special Libraries Association, SLA, sla.org er stor forening rettet mot, som navnet sier, alle andre bibliotek enn folkebiblioteksektoren. SLA er internasjonal med over 9000 medlemmer fra 75 nasjoner, med en overvekt av amerikanske deltakere. De har satset på å bli mye mer internasjonale, men det er få medlemmer utenfor USA. De har en hjemmeside som er elegant, men utrolig lite informativ om avdelinger de har som både er faglige og geografiske. Så den beste måte å bruke siden er site search. De har årlige store konferanser i USA, og et par ganger (med mange års mellomrom!) har de hatt internasjonale SLA konferanser, sist i Brighton i I UK slet jeg litt med å finne bibliotekforeningen inntil jeg fikk vite at CILIP, som står for the Chartered Institute of Library and Information Professionals, faktisk er NBFs søster i UK. Den ble dannet av en sammenslåing av Institute of Information Scientists (IIS) og Library Association (LA). Jeg har latt meg forvirre av navnet som så for imponerende og ekskluderende ut, ordet chartered virket litt skremmende. CILIP har en høy aktivitet med mange avdelinger og faglige underorganisasjoner og mange dokumenter. Besøk her er meget anbefalt. LIBER (Ligue des Bibliothèques Européennes de Recherche - Association of European Research Libraries) er internasjonalt nettverk for fag og forskingsbibliotek. Som navnet sier, orientert mot Europa, men flere enn 400 bibliotek fra mer enn 40 nasjoner er medlemmer, blant andre fra Nepal. Hvis ikke dette er nok, det er en stor liste over bibliotekforeninger på Wikipedia med lenke til hjemmesidene: en.wikipedia.org/wiki/list_of_library_associations Facebook må også nevnes. Mange av foreningene har sider på Facebook, som vår egen NBF: https://www. facebook.com/norskbibliotekforening. Vi er ikke de eneste, mange av foreningenes hjemmesider har lenker til Facebooksider, og mange lokalforeninger er der også. Av førstebibliotekar Even Hartmann Flood, UBiT Flere artikler av Even Hartmann Flood: bibliotekforum

16 Effektiv bibliotekrekla på den store Jubileum Bjørnsons begravelse var 1900-tallets første, store begivenhet. Men noen år senere ble den overgått av Jubileumsutstillingen for Norges grunnlov i En og en halv million besøkende kom til Frognerparken i Oslo. Her fikk de en mektig demonstrasjon av hvor langt landet hadde nådd i sivilisasjon og utvikling etter 100 år som selvstendig nasjon. Det var ikke bare våre egne, nasjonale herligheter som ble vist fram. Fra Kongo var det (som en kontrast?) importert en hel «Negerlandsby». Det var reist godt over 200 bygninger, og hvorfor skulle man da ikke også ha et folkebibliotek midt i all viraken? Tekst: Øivind Frisvold Den lille boka fra jubileumsutstillingen i 1914 har et fargerikt omslag. Omkranset av en nasjonal guirlander ser vi inn i et landskap. Mellom fjord og fjell danser ildtunger fra tente sankthansbål. Bildet er forsynt med følgende tekst av Eilert Sundt: «Nu ere Almue-Bibliothekerne mig Jonsok-Ilde. Det er saa morsomt at se dem tændes. De hilse hverandre fra hver sin Haug og Hei». Karl Fischer hadde sitert Sundts artikkel, fra Folkevennen 1863, i «sitt» bibliotekblad i Fischer kritiserte Spangereid herred i Lister, som ikke ville ha boksamling og som fryktet at ungdommen skulle slutte å lese bibelen. Fischer var ikke i tvil. Ungdommen måtte få de gode bøkene, «det eneste middel til at fortrænge de daarlige er at skaffe gode». Eilert Sundt hadde ønsket at han kunne komme opp på en fjelltopp og fått se «dem alle og tælle hver og en og saa beskrive det muntre Syn jeg saa». Karl Fischer konstaterte imidlertid at han ikke ville få noe muntert syn i sine gamle hjemtrakter «om han nu kunde se ut over Spind og Spangereid. I mørke ligger de begge» FFBB 1914 s.56 Det ble laget et «Jubileumsbibliotek», og avisene forteller at her var det praktisk innredning, pene granitolbind og Rembrandt-reproduksjoner på veggene. Tidens Tegn avslørte at også besøkende som ønsket seg en stille stund i alt maset kunne få «en fredelig time med sin yndlingsforfatter» ( ). Men hensikten var nok mer offensiv. Det lille bibliotek var proppet med informativ statistikk. Her ble også bibliotekrikets tilstand fortalt på store plakater: - I 1830 var det ca 50 boksamlinger med statsstøtte, i 1913 var det Stat og kommune hadde økt støtten, fra 1876: kr , til 1913: kr I 1837 hadde bibliotekene bøker, nå var tallet steget til Utlånet var steget «umaadelig» fra 1904: , til vel 1.6 millioner bind i 1912 (For Folke- og Barneboksamlinger, FFBB 1914, s.52) Statens bibliotekkonsulent, Karl Fischer, presenterte planene for Jubileumsbiblioteket allerede på Bibliotekmøtet i Hensikten var å lage et mønsterbibliotek som kunne tjene som forbilde for et mindre bybibliotek eller en større landsens boksamling. Selv om biblioteket skulle være åpent for vanlig bruk, var hovedfunksjonen en annen: Det gjaldt å skape interesse for biblioteksaken, og tidspunktet var perfekt. Fischer hadde et godt 16 bibliotekforum 5 13

17 me sutstillingen i 1914 Statens bibliotekkonsulent, Karl Fischer, presenterte planene for et mønsterbibliotek på Jubileumsutstillingen i 1914 allerede på Bibliotekmøtet i Mønsterbiblioteket skulle tjene som forbilde for et mindre bybibliotek eller en større landsens boksamling. Det gjaldt å skape interesse for biblioteksaken. Kilde: FFBB poeng. Han ville at vi skulle feire «100-aarsdagen for vor frihet med god samvittighet». Derfor var det nødvendig med økt innsats for bibliotekene. Han gjentok oppfordringen i Innlegget ble sitert i avisene, og Agderposten i Arendal presenterte saken slik: «Den skam kan ikke nogen kommune ha sittende paa sig naar vi feirer 100 aars dagen for vor frihet at den er uten noget offentlig bibliotek. Hva der har været arbeidet for gjennem 100 aar, ja længer endda, det maa vel nu endelig være modent til gjennemførelse, Saa la det ske!» (8.3.13). Da Jubileumsutstillingen åpnet var man dessverre ikke helt kvitt skammen. Utviklingen hadde vært positiv, men fortsatt var det 44 kommuner «hvor folkebibliotek ikke er oprettet eller besluttet oprettet, derav 2 byer, nemlig Drøbak og Aasgaardstrand». (FFBB 1914, s.75) Kanskje kunne «Jubileumsbiblioteket» vekke de siste, sløveste kommunene? Strategien var å ikke klage, syte eller true. Det gjaldt å skape et positivt budskap som også kunne nå fram til dem som ikke kom til Frognerparken. Derfor ble det skaffet privat finansiering av en egen (og påkostet) publikasjon: «Folkeboksamlinger, Hvorfor trænger vi dem». Den var skrevet spesielt for dem som ville arbeide for saken, og boka har korte og appellative artikler om folkebibliotekets betydning for barn og ungdom, for bøndene, for landsungdommen, for håndverkeren, for arbeideren. I innledningen svingte professor og Bjørnson-biograf Christen Collin seg til de store høyder: Verdens boksamlinger gjemmer menneskehetens «aandelige kapital, opsamlet og øket gjennem tusener av aar.» Enhver bok er en hermetisk «opbevarer av aandskraft», - som et stykke stenkull eller en diamant som lagrer tidenes kunnskap og innsikt. Derfor kunne bibliotekene gi «lys og varme og drivkraft, - den klare tankes lys, følelsens inderlighet og varme, den sterke viljes drivmagt» (s.3f) I sannhet en solid fornyelse av Grundtvigs motto om det sorte muld (folket) og solen (opplysningen). Selv om Collin fikk åpne ballet med sin hyllest til den velkjente folkeopplysningstanken, er tonen i boken praktisk og pragmatisk. Det er den amerikanske bibliotekmodellen, dens likhetsidealer og de praktiske kunnskapsbehov som får dominere. Martha Larsen har begge beina godt plantet på bakken i sin programartikkel, «Den moderne biblioteksbevægelse». Larsen hevdet at det ikke var tilfeldig at det var i USA man hadde omskapt bibliotekene fra «velgjørenhetsanstalter med fattigkost fra aandens rike til virkelige kundskapskilder hvorav alle kan øse, hvor enhver, hvilket samfundslag, hvilket dannelsestrin han end er fra, kan komme for aa faa sin kundskapstrang stillet». Det gamle allmuebiblioteket var bare «en slags fattighjælp for dem som ikke var velstående nok til aa skaffe sig bøker». Folkebiblioteket var for hele folket og for alle samfunnslag. Det var ingen tilfeldighet at det nye biblioteket måtte komme fra USA. Det var her den moderne bibliotekbevegelsen var oppstått, og det var også her det var samme skole «for den vordende president likesaavel som for den vordende dagarbeider.» (s.13f) Forts. neste side bibliotekforum

18 Samme år som Jubileumsutstillingen åpnet var var det en innsender i For folke- og barneboksamlinger som ville ha «Ny fart i biblioteket», og han stilte spørsmål om hvor det «var blit av den norske biblioteksaand?» - og hvor var det «blit av begeistringen for biblioteksaken» Nils Eggen (sic) konkluderte med at begeistringen var død «med de personligheter der engang bar den frem» (1914, s. 120) Herr Eggen kunne nok hverken få Bjørnson eller Nyhuus på barrikadene igjen. Men Jubileumsutstillingen ga tross alt et skikkelig kick for bibliotekene. Pressen kunne fortelle at det i denne utstillingssommeren både var et stort bibliotekmøte og kurs for bibliotekarer. Optimismen var stor, men i slutten av juli var det politiske bildet endret. Første verdenskrig ble etterfulgt av depresjon og blytunge tider også for norske bibliotek. Med sine 90 små sider gir jubileumspublikasjonen en god sammenfatning av tidens politiske begrunnelse for bibliotek. Det legges vekt på bibliotekets nytteverdi i et samfunn med store sosiale endinger. I artikkelen «Demokratiet og folkeboksamlingene» siterte Karl Fischer selveste keiser Napoleon: «Karrièren staar aapen for alle talenter» (s.61). Bibliotekets oppgave var å foredle talentene i et samfunn preget av demokratisering, allmenn stemmerett, mer utdanning og industrialisering. Folkeopplysning og kunnskapsformidling var etterspurt. Det var derfor man «trængte» bibliotek. KILDE Arnesen, Arne, Karl Fischer & Martha Larsen (1914) Folkeboksamlinger. Hvorfor trænger vi dem. Utgitt av Folkeboksamlingskomiteen ved Norges jubileumsutstilling. Kristiania Martha Larsen var en av de mange som hadde tatt sin bibliotekarutdannelse i USA. Hun var spesielt opptatt av å nå fram til nye brukergrupper og av formidling til barn. Hun var en driftig biblioteksjef i Trondhjem fra , aktiv i etableringen av Bibliotekforeningen og med i planleggingen av Jubileumsbiblioteket. Dessverre for norsk bibliotekvesen «ble» hun gift og sluttet med lønnet arbeid. Hun hadde sentrale roller i kvinne- og fredsak, også internasjonalt. Da ektemannen, Gunnar Jahn, ble medlem i Nobelkomiteen skal han ha sagt: «Det må være feil. De må mene min kone.» I Norsk biografisk leksikon antydes det at Martha nok hadde «indirekte innflytelse» på komitéens arbeid! Avisinnlegg og oppslag 18 bibliotekforum 5 13

19 Universitetet i Oslo Torco 1000 Aas Torco 1000 IMDI Torco 3000 Verdalsøra ungdomsskole Torco 6000 Sam Eyde Vgs Torco 1000 NUPI Quartz Voss Torco 1000 Universitetet i Agder Torco 1000 Fleksible oppbevaringssystemer som gjør hverdagen enklere for brukere Torco er en ledende norsk leverandør av oppbevaringssystemer. Våre produket har høy kvalitet, prisene er konkurransedyktige og vi kan tilby både standardløsninger og skreddersøm. Vi har egen fabrikk på Gol i Hallingdal hvor storparten av sortimentet produseres. Våre kunder er over hele landet - og de er fornøyd med oss! Torco AS - Elveveien Gol - Tlf:

20 Formidling God formidling er en kunst. En utstilling som både gir ny viten og reiser nye spennende spørsmål er British Museums enestående "Ice Age Art - arrival of the modern mind" denne våren. Vi møter menneskets skaperkraft gjennom år, innsiktsfullt presentert med verkene til noen av vår tids store kunstnere som Picasso og Henry Moore, som hentet inspirasjon hos de første kunstnerne. Tekst: Mette Newth, forfatter. Illustrasjon: Philip Newth. Av alle de utsøkte gjenstandene er det nok den unnselige spydslyngen som er mest tankevekkende: for hvordan har dette jaktredskapet overlevd i år? Det er naturlig at fruktbarhetssymbolene kvinne og fallos er gjengangere i vår historie. Hjulet er også en logisk oppfinnelse. Men spydkasteren er et spesialisert jaktredskap. Den slanke pinnen, med en krok som spydskaftet ble plassert i for å gi ekstra kraft i kastet mot byttet, er en enkel og genial oppfinnelse. Den har vandret over enorme avstander, gjennom voldsomme klimaendringer og finnes i høyst ulike kulturer. Teknisk sett er det lite som skiller dagens spydkaster/attel (fra de gamle aztekernes atlatl), som trimmer mennesker eller hunder, fra den år gamle spydkasteren i vakkert utskåret mammuttann 1. Men likhetstrekkene forklarer ikke hvordan redskapet har levd i så ufattelig lang tid. Kun ved hjelp av den menneskelige hukommelse? Sikkert svar får vi aldri, men spydkasteren setter vår tids dyrking av elektronisk hukommelse i perspektiv. Om vi fortsetter å overflødiggjøre vår egen hukommelse, vil våre barn ha nødvendig overlevelseskunnskap den dagen strømmen går? Stadig flere museer verden over er dyktige formidlere av kunnskap som vi/publikum ikke visste at vi savnet. Vårt eget Naturhistoriske museums formidling av dinosaurene på Svalbard er et utmerket eksempel. Men lenge før museene begynte hadde vanlige folkebibliotek mestret kunsten å bringe fram i lyset lite synlige bøker, litterære genre og temaer, og bibliotekene hadde tatt utfordringen med å nå lesere med spesielle behov, det være seg kulturelt, språklig eller fysisk. Forfatteren Mette Newth mener at en av bibliotekenes viktige oppgaver fremover er å invitere til offentlig samtale og debatt. Fram i lyset En funksjonshemming er en barriere så lenge den omgis av taushet. Når tausheten brytes, vekkes kunnskapstørst, barrieren smuldrer og kommunikasjon mellom mennesker oppstår. For ca. 40 år siden var svaksynte og blinde sjeldne bibliotekbrukere. Naturligvis, mente mange. De har jo sitt spesialbibliotek, og spesiallagde bøker finnes på skoler og i barnehager. "Men bibliotek er for alle. Blinde barn bør også få bøker i vanlige bibliotek." Min ustoppelig nysgjerrige forfattermake, Phil, bestemte seg for å lære om å lese med fingertuppene. I ett år fikk han lov å sitte bakerst 1 Ca år gammel spydkaster funnet i Montastruc, Tarn-et-Garonne, Frankrike. 22 bibliotekforum 5 13

Effektiv bibliotekreklame Biblioteket på den store jubileumsutstillingen i 1914

Effektiv bibliotekreklame Biblioteket på den store jubileumsutstillingen i 1914 Effektiv bibliotekreklame Biblioteket på den store jubileumsutstillingen i 1914 Bjørnsons begravelse var 1900-tallets første, store begivenhet. Men noen år senere ble den overgått av jubileumsutstillingen

Detaljer

E-bøker! Seniornett Larvik 26. mai 2014. Rigmor Haug Larvik bibliotek

E-bøker! Seniornett Larvik 26. mai 2014. Rigmor Haug Larvik bibliotek E-bøker! Seniornett Larvik 26. mai 2014 Rigmor Haug Larvik bibliotek Hva er e-bøker? Definisjon Hvilken duppedings for å lese e-bøker? Nettbrett, lesebrett, smarttelefoner, pc Kjøpe e-bøker Ett eksempel

Detaljer

Hør en bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst VOKSEN

Hør en bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst VOKSEN Hør en bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst VOKSEN Vanskelig å lese trykt tekst? Vi har en bok til deg NLB er biblioteket for alle som har problemer med å lese trykt tekst og vanlige

Detaljer

ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010

ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010 ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010 Årsmelding 2010 Årstad vgs Generelt Utlån: 7.168 (Dette er en oppgang på 25% fra 2009!!!) hvorav 4.867 er andre medier enn bøker. (3.132 lån var til ansatte,

Detaljer

SAMARBEID I SØR. Prosjektrapport

SAMARBEID I SØR. Prosjektrapport SAMARBEID I SØR Prosjektrapport Forord En stor takk til Vest-Agder Fylkesbibliotek for prosjektmidler. Uansett hva som blir utfallet av kommunesammenslåingen så har denne turen vært vellykket. Mange ansatte

Detaljer

STRATEGIPLAN 2016-2020

STRATEGIPLAN 2016-2020 STRATEGIPLAN 2016-2020 1. Bakgrunn Utviklingen av bibliotekene det neste tiåret vil forme ikke bare biblioteket, men også ideen om hva biblioteket er i hele dette århundret. Folkebibliotekene står sterkt

Detaljer

1989: BIBSYS fornyer seg

1989: BIBSYS fornyer seg 1989: BIBSYS fornyer seg Av: Jorunn Alstad BIBSYS Biblioteksystem ble tatt i bruk som husholdningssystem for bibliotekene ved NTH og det Kgl. Norske Vitenskapers Selskap i 1976. BIBSYS utviklet seg imidlertid

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

Ser vi på websøket i dag er det i praksis en oversikt over vår varebeholdning. Den sier noe: Beholdning Tilgjengelighet Informasjon om varen

Ser vi på websøket i dag er det i praksis en oversikt over vår varebeholdning. Den sier noe: Beholdning Tilgjengelighet Informasjon om varen Foredrag i Design og Websøk Intro (2. slide) 1. Websøk hva er det? 2. Hvordan er ditt websøk? 3. Funksjonalitet versus design (lage til det verst mulig utseende på søk) 4. AIDA 5. Vi startet på nytt 6.

Detaljer

Innledning om samlingsutvikling. Deichmanske, 04. november 2011

Innledning om samlingsutvikling. Deichmanske, 04. november 2011 Innledning om samlingsutvikling Copyright. http://www.runeguneriussen.no/ Deichmanske, 04. november 2011 Jannicke Røgler, Buskerud fylkesbibliotek Mål for møtet: Økt refleksjonsnivå om kassering og samlingsutvikling

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Folkebibliotek. Slik: Ikke slik: Krysser du i feil rute, fyll inn hele ruten slik: og sett nytt kryss i riktig rute. Din bakgrunn og erfaring

Folkebibliotek. Slik: Ikke slik: Krysser du i feil rute, fyll inn hele ruten slik: og sett nytt kryss i riktig rute. Din bakgrunn og erfaring Folkebibliotek I innbyggerundersøkelsens første del svarte du at du hadde erfaring med et folkebibliotek i løpet av de siste 12 månedene. Har du brukt flere folkebibliotek, så svar ut fra din erfaring

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Roswitha Skare Universitetet i Tromsø

God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Roswitha Skare Universitetet i Tromsø God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Samlingsutvikling i folkebibliotek Roswitha Skare Universitetet i Tromsø Hva er samlingsutvikling? handler om å ta avgjørelser om hva å ta inn like mye som om

Detaljer

Hjemmesider og blogger

Hjemmesider og blogger Publiseringsarenaer Publiseringsarenaer Ulike publiserings- og delingsarenaer er ypperlig for å dele ulike filer med andre. Ofte kan man bruke embedkode for å vise fram filer (bilder, videoer, presentasjoner)

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget

Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget Delutredning 2 Kuplanær/FDV Tjenestestruktur - Aure Folkebibliotek, lokaler Tustna Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget Bibliotekets

Detaljer

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre.

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre. Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold Er ditt parti fornøyd med standarden på biblioteket i deres kommune? Ønsker ditt parti å satse

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

1-ÅRS RAPPORT FOR GALLERIPROSJEKTET.

1-ÅRS RAPPORT FOR GALLERIPROSJEKTET. -ÅRS RAPPORT FOR GALLERIPROSJEKTET. Galleri - utprøving av spesialavdeling for ungdom og unge voksne ved Bergen Off. Bibliotek, hovedbiblioteket. Ved utbyggingen av hovedbiblioteket i 999/2, ble det mulig

Detaljer

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Museum i relieff Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Hva driver dere egentlig med om vinteren?. Det er et spørsmål de ansatte ved Telemark museum stadig får. Nå svarer de med en installasjonsutstilling

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Våren 2016 Ullensaker bibliotek. Program. Kunnskaps-, kultur- og møteplassen tilgjengelig, attraktiv og utviklende!

Våren 2016 Ullensaker bibliotek. Program. Kunnskaps-, kultur- og møteplassen tilgjengelig, attraktiv og utviklende! Våren 2016 Ullensaker bibliotek Program Kunnskaps-, kultur- og møteplassen tilgjengelig, attraktiv og utviklende! Ullensaker bibliotek - det moderne biblioteket i flyplasskommunen Ullensaker! Som vertskapskommune

Detaljer

Mål for prosjektet. Evaluering

Mål for prosjektet. Evaluering Mål for prosjektet Prosjektets to hovedmål er: 1. Fylkesbibliotekene i Oppland, Sør-Trøndelag og Hedmark vil med dette prosjektet etablere bibliotekene i fylkene som arena og møteplass for den uavhengige

Detaljer

EBØKER PÅ BIBLIOTEKET. om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter

EBØKER PÅ BIBLIOTEKET. om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter EBØKER PÅ BIBLIOTEKET om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter OM PROSJEKTET nasjonalt pilotprosjekt for utlån av ebøker i første omgang: norsk skjønnlitteratur støttet av ABM-utvikling første

Detaljer

TRYSIL FOLKEBIBLIOTEK ÅRSMELDING 2014

TRYSIL FOLKEBIBLIOTEK ÅRSMELDING 2014 TRYSIL FOLKEBIBLIOTEK ÅRSMELDING 2014 TRYSIL FOLKEBIBLIOTEK ÅRSMELDING 2014 2014 var et spennende år for Trysil folkebibliotek. Vi åpnet Knøttebiblioteket på Prestgardsjordet, og pusset opp og malte den

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Hur finansiera och driva open accesstidskrifter

Hur finansiera och driva open accesstidskrifter Hur finansiera och driva open accesstidskrifter vid ett universitet? Kungliga biblioteket, Stockholm 25. oktober 2012 Jan Erik Frantsvåg Open Access-rådgiver Universitetsbiblioteket i Tromsø Litt om meg

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990

Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990 Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990 Spørreliste nr. 155 B FORSAMLINGSLOKALER De fleste lokalsamfunnene her til lands har ett eller flere forsamlingslokaler (hus eller saler) der folk kan samles.

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Når elever har tatt alle sitteplasser, kan man ikke være kravstor med avisleseplass

Når elever har tatt alle sitteplasser, kan man ikke være kravstor med avisleseplass Når elever har tatt alle sitteplasser, kan man ikke være kravstor med avisleseplass 1 Årsmelding bibliotek 2014 Ansvarsområde storlek på avdeligen og fravær 2013 (%) Ansvar Ansvarsbegrep Evt. endringer

Detaljer

Nyheter fra Eidsberg bibliotek

Nyheter fra Eidsberg bibliotek Nyheter fra Eidsberg bibliotek BibliofilApp Last ned app for selvbetjening og elektronisk lånekort. reservering og lånersider. Dette er en app som gjør det lett å finne fram til bibliotekets tjenester.

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf)

Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf) Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf) Søknadssum: 55 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Moss bibliotek /

Detaljer

Det startet med Oskar Braaten og Harald Johnsen

Det startet med Oskar Braaten og Harald Johnsen Det startet med Oskar Braaten og Harald Johnsen En samtale mellom forfatteren Oskar Braaten og ordfører Harald Johnsen på toget til Kristiania en dag i september 1919, ser ut til å være selve opptakten

Detaljer

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009)

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Fotonettverket Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Solveig Greve og Åsne Digranes Kolofon Fra redaksjonen Denne nekrologen er tidligere publisert i Universitetet i Bergen sin nettavis den 24.4.2009

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo

Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo 1 Myter om bibliotek Vi trenger ikke bibliotek, nå som all informasjon finnes på nettet. Vi trenger

Detaljer

Stein er seksjonssjef ved Seksjon for kultur- og vitenskapshistorie, og dermed både for Gunnerusbiblioteket på Kalvskinnet, og Dorabiblioteket.

Stein er seksjonssjef ved Seksjon for kultur- og vitenskapshistorie, og dermed både for Gunnerusbiblioteket på Kalvskinnet, og Dorabiblioteket. Stein Olle Johansen Fortalt til: Eva Sauvage Stein er seksjonssjef ved Seksjon for kultur- og vitenskapshistorie, og dermed både for Gunnerusbiblioteket på Kalvskinnet, og Dorabiblioteket. Jeg begynte

Detaljer

BIBLIOTEKET. Biblioteket. Oppegård og Frogn arkivdepot. i Kolben

BIBLIOTEKET. Biblioteket. Oppegård og Frogn arkivdepot. i Kolben BIBLIOTEKET Biblioteket i Kolben Oppegård og Frogn arkivdepot Generelt Oppegård bibliotek omfatter: Biblioteket i Kolben Flåtestad bibliotek Arkivdepot for Frogn og Oppegård kommuner Biblioteket i Kolben

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET

VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET August 2008 Foto: Jurgita Kunigiškyt Foto: Kai Myhre Daglig

Detaljer

STEMMER 100 ÅR MED STEMMERETT FOR KVINNER I NORGE

STEMMER 100 ÅR MED STEMMERETT FOR KVINNER I NORGE FØ R S T E G A N G S STEMMER 100 ÅR MED STEMMERETT FOR KVINNER I NORGE Foto: Wilse, Norsk Folkemuseum. Før kvinner fikk stemmerett, lærte de seg å stole på sin egen stemme. For å bli hørt. Vi hadde aldri

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Hei alle sammen. I september har vi fortsatt å introdusere barna gradvis for temaet vi skal ha i prosjektet. Vi har funnet tegninger av vikinger og vikingskip

Detaljer

Spire jobber for en rettferdig og bærekraftig fordeling. hovedfokus på miljø, matsikkerhet og internasjonal

Spire jobber for en rettferdig og bærekraftig fordeling. hovedfokus på miljø, matsikkerhet og internasjonal Hva jobber Spire med? Spire arrangerer årlige kampanjer som setter fokus og jobber politisk med sentrale temaer innenfor Spires hovedfokusområder. Høsten 2011 het kampanjen Monsanto ut av oljefondet. Våren

Detaljer

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Tema: Studiemestring, studieteknikk og motivasjon Antall: 166 stk Karakterskala 1-6, hvor 1 = Svært dårlig

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Innst. 175 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:79 S (2013 2014)

Innst. 175 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:79 S (2013 2014) Innst. 175 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:79 S (2013 2014) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Foredrag til Bibliotekmøtet i Stavanger 23. mars 2012. Linked open data brukt på en spesialsamling for bedre å nå ut til brukerne

Foredrag til Bibliotekmøtet i Stavanger 23. mars 2012. Linked open data brukt på en spesialsamling for bedre å nå ut til brukerne 1 Foredrag til Bibliotekmøtet i Stavanger 23. mars 2012. Bruk av åpne data Linked open data brukt på en spesialsamling for bedre å nå ut til brukerne Åpningsbilde eks. på digitalmanuskript Tordenskiold

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Bibliotekstatistikk: Grunnskolebibliotek. Adresseinformasjon

Bibliotekstatistikk: Grunnskolebibliotek. Adresseinformasjon Adresseinformasjon Hvordan endre adresseopplysningene? Dette er adresseopplysningene vi har registrert. Øverst i skjemaet er det spørsmål om opplysningene nedenfor er riktige. Se spesielt etter om feltene

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Spørsmål A: Hva er bibliotekenes oppgaver i dagens samfunn, og på hvilken måte kan bibliotekene ta en aktiv rolle i den nye bibliotekvirkeligheten?

Spørsmål A: Hva er bibliotekenes oppgaver i dagens samfunn, og på hvilken måte kan bibliotekene ta en aktiv rolle i den nye bibliotekvirkeligheten? Biblioteksjefmøte 2.oktober 2013 Gruppearbeid Gruppe 1 Spørsmål A: Hva er bibliotekenes oppgaver i dagens samfunn, og på hvilken måte kan bibliotekene ta en aktiv rolle i den nye bibliotekvirkeligheten?

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET Skattejakten i Eidsvolls Våren 1814 ble Eidsvollsbygningen kanskje det aller viktigste stedet i norsk historie. Her ble nasjonen Norge født, etter mer enn 400 år sammen med Danmark. Men hvordan så det

Detaljer

Kunsten å velge bok (Ref #1308049190366)

Kunsten å velge bok (Ref #1308049190366) Kunsten å velge bok (Ref #1308049190366) Søknadssum: 64000 Kategori: Ny formidling Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Bergen Offentlige Bibliotek, Oasen filial / 964338531 Folke

Detaljer

SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET AKTIVT UTADVENDT

SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET AKTIVT UTADVENDT SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET AKTIVT UTADVENDT Navn på prosjektet: Aktivt utadvendt Støtte fra Nasjonalbiblioteket: kr 110 000 Ansvarlig kontaktperson: Richard Madsen 33064152. richard.madsen@holmestrand.kommune.no

Detaljer

Vi vil på de neste sidene gi deg en kort presentasjon av de ulike kapitlene i lærerveiledningen God fornøyelse!

Vi vil på de neste sidene gi deg en kort presentasjon av de ulike kapitlene i lærerveiledningen God fornøyelse! Velkommen til en liten demonstrasjon av LESEMYSTERIET -et dynamisk musikkspill basert på språkleker for småtrinnet! Vi vil på de neste sidene gi deg en kort presentasjon av de ulike kapitlene i lærerveiledningen

Detaljer

Dette er et utdrag fra boka

Dette er et utdrag fra boka WHAT'S MY NAME Dette er et utdrag fra boka KENNETH PETTERSEN Dette utdraget er laget mtp markedsføring. WHAT'S MY NAME er Kenneth Pettersens debutbok. Boka er på 60 sider og har 88 dikt. Opplag: 100. Forfatterens

Detaljer

Studietur til Stockholm og København 17. 18.juni 2014

Studietur til Stockholm og København 17. 18.juni 2014 Studietur til Stockholm og København 17. 18.juni 2014 Tio Tretton, Kulturhuset Sköndal folkebibliotek Stockholms Stadsbibliotek Rentemestervej bibliotek Kulturhuset Valby Vigerslev bibliotek Tio Tretton

Detaljer

Fjellsangen (Å, kom vil I høre en vise om Gjest )

Fjellsangen (Å, kom vil I høre en vise om Gjest ) Fjellsangen (Å, kom vil I høre en vise om Gjest ) Velle Espeland Stortjuven Gjest Baardsen var en habil visedikter, og han hadde en god inntekt av salget av skillingsvisene sine mens han satt i fengsel.

Detaljer

Faglige seminar på Det 73. norske bibliotekmøte, Stavanger, 21. 23. mars 2012

Faglige seminar på Det 73. norske bibliotekmøte, Stavanger, 21. 23. mars 2012 POSTADRESSE: 7491 Trondheim BESØKSADRESSE: Abelsgt. 5, Teknobyen TELEFON: 90 25 40 00 FAKS: 73 59 68 48 E-POST: asbjorn.risan@bibsys.no ORGANISASJONSNR: 974 767 880 INTERNETT: www.bibsys.no SAKSBEHANDLER:

Detaljer

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev?

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? For de fleste av oss vil leserbrev være det mest naturlige hvis vi skal bidra til synlighet for partiet og partiets standpunkter i valgkampen. Leserbrev-sidene

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

Brukarundersøking Bibliotek. Resultat

Brukarundersøking Bibliotek. Resultat Brukarundersøking Bibliotek 2012 Resultat 30 enheter(kommune) er med i lands-snittet Side Luster Land Høyest kommune Lavest kommune Slik svarer du på spørsmålene - - - - Service 5,4 5,2 5,7 4,7 Brukermedvirkning

Detaljer

Arrangement. på Arkivsenteret Dora. Høsten 2014

Arrangement. på Arkivsenteret Dora. Høsten 2014 Arrangement på Arkivsenteret Dora Høsten 2014 DIS Sør-Trøndelag Slekt og Data og Arkivsenteret Dora arrangerer foredrag, omvisninger, kurs og gir personlig veiledning i slekts- og lokalhistorisk forskning.

Detaljer

Portal for utlån av ebøker

Portal for utlån av ebøker Portal for utlån av ebøker Søknadssum 400 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Buskerud fylkesbibliotek Adresse PB 3554 3007 Drammen Organisasjonsnummer 974606097 Hjemmeside http://www.buskerud.fylkesbibl.no/

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Utgivelsen har fått støtte fra Fritt Ord og fra Bergesenstiftelsen.

Utgivelsen har fått støtte fra Fritt Ord og fra Bergesenstiftelsen. 2016 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Carina Holtmon Sats/ebok: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1825-7 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no Utgivelsen har fått støtte fra Fritt

Detaljer

Johan B. Mjønes. Blodspor i Klondike

Johan B. Mjønes. Blodspor i Klondike Johan B. Mjønes Blodspor i Klondike Forfatteromtale: Johan B. Mjønes (f. 1976) er oppvokst på Orkanger, bosatt i Oslo. Han har skrevet flere kritikerroste romaner for voksne. Død manns kiste (2013) var

Detaljer

Prosjektets målsetting Å etablere et "kulturhistorisk film-arkiv" for bevaring av viktig kulturhistorisk materiale slik at de kan sikres og bevares.

Prosjektets målsetting Å etablere et kulturhistorisk film-arkiv for bevaring av viktig kulturhistorisk materiale slik at de kan sikres og bevares. Kulturhistorisk filmprosjekt Det kulturhistoriske filmprosjektet ble startet i 1985. Hvorfor et kulturhistorisk filmprosjekt? Professor i psykiatri Dr. Arne Sund var initiativtaker til prosjektet. Arne

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

FutureLab - Søking på nett

FutureLab - Søking på nett Oppgavehefte FutureLab - Søking på nett 3 timer kurs i søkemetodikk og -verktøy 18. oktober 2012 Kursholdere: Nora MacLaren STAR, Avdeling for IT, Universitetet i Tromsø Vibeke Bårnes KS-biblioteket, Universitetsbiblioteket,

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR NORD-SØR BIBLIOTEKET 2006

ÅRSRAPPORT FOR NORD-SØR BIBLIOTEKET 2006 ÅRSRAPPORT FOR NORD-SØR BIBLIOTEKET 2006 Nord-Sør biblioteket Nord-Sør biblioteket ble opprettet høsten 1993, som ett av tre nasjonale kompetansebibliotek. Biblioteket ble finansiert som et prosjekt fram

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP UTVIKLINGSPLAN - - 2018 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert på Byåsen,

Detaljer

White Paper Plantasjen

White Paper Plantasjen White Paper Plantasjen Når man kommuniserer i mange kanaler samtidig er det avgjørende å møte kunden med det tilbudet de er på jakt etter. [ ]Utgangspunktet vårt har hele tiden vært å skape verdens mest

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Vårprogram 2016 Askim bibliotek

Vårprogram 2016 Askim bibliotek Vårprogram 2016 Askim bibliotek Vi åpner dørene til kunnskap og kultur Velkommen til biblioteket Vårens program byr på et mangfold av aktiviteter for alle aldersgrupper. Du får som vanlig lesestunder for

Detaljer

Donald bruker jula på å hamle opp med gruveaksjonistene på Finnmarksvidda

Donald bruker jula på å hamle opp med gruveaksjonistene på Finnmarksvidda NRK Nordnytt LENKEGJENG: Årets julehefte er satt til Finnmark, og er spekket med dagsaktuelle problemstillinger og referanser. Handlinger spinner mye rundt reindrift og gruvedrift. Foto: Disney Donald

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer