Konjunkturrapporten 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konjunkturrapporten 2009"

Transkript

1 Konjunkturrapporten

2 Konjunkturrapporten 2009 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag 2. Utviklingen i Finanskrisen 4. Bedriftenes vurdering av 2009 Omsetting Investeringer Resultat Sysselsetting Kredittilgang i industrien 5. Norge et lite land i verden 6. Norsk Industris ønsker om tiltak 7. Om undersøkelsen 8. Vedlegg Spørsmål Bedrifter som har svart 2

3 1. Sammendrag Rammer all industri Krisen rammer nå all industri. Industriproduksjonen ble gradvis redusert høsten De siste månedene er også sysselsettingen redusert I økende tempo. Først og fremst ved at antall innleide har gått kraftig ned. Men nå ser vi også at det øker på med permitteringer og oppsigelser i en lang rekke bedrifter. Det er hevet over tvil at sysselsettingsutviklingen i 2009 blir negativ. Vesentlig forverret Industriens finansieringssituasjon er blitt vesentlig forverret. For det første gjennom økt rentepåslag, dernest ved et regulært sammenbrudd i finansiering via obligasjonsmarkedet, og dernest gjennom at bankene har strammet inn på tilgangen på lån. Enkeltbedrifter opplever renten som dramatisk høy. Et særlig problem er det at obligasjonsmarkedet er så godt som uttørket, noe som gjør finansieringssituasjonen for mange bedrifter svært krevende. Omsetningsfall Norsk Industris medlemsbedrifter tror på et omsetningsfall på hele åtte prosent i løpet av Dette fallet er større og mer dramatisk enn under forrige krise i 2002/03. Den negative utviklingen må vurderes opp mot fem års kontinuerlig vekst og en vekst i 2008 på i overkant av fem prosent. Mer enn 60 % av de spurte har kuttet i sine investeringsplaner. Det er ingen kortvarig krise vi står overfor. Internasjonale nedgangstider og kredittproblemer i alle land vil dra lavkonjunkturen ut i Sysselsettings ras Vesentlig dårligere markedsutsikter fører til negative tall for investeringsvurderingene og for sysselsettingsutviklingen i bedriftene. På bakgrunn av bedriftenes svar, kan vi legge til grunn at det vil skje et ras i sysselsettingen i inneværende år. Nedgangskonjunkturen er brå og den forsterkes i urovekkende grad av at kredittmarkedet knapt fungerer. Ikke lønnstillegg i år Det dramatiske fallet i etterspørselen bidrar til fokus på kostnadssiden i bedriftene. Med et overheng på to prosent, vil kjøpekraften opprettholdes i år uten at det gis lønnstillegg. For Norsk Industri og medlemsbedriftene er det viktig at det i år ikke blir gitt generelle lønnstillegg. I fjor var den norske lønnsveksten nær det dobbelte av veksten hos våre konkurrentland. Hva må gjøres? Medlemsbedriftene og Norsk Industri peker på en lang rekke tiltak som må på plass, for at situasjonen skal kunne normaliseres. Forslagene analyseres og begrunnes i rapporten. Det må raskt ryddes opp i bankvesenets funksjonsevne. Spesielt må obligasjonstrusselen sorteres ut, den alene kan fullstendig ødelegge storbankenes evne til å fungere i år. Et betydelig milliardbeløp må overføres fra Innovasjon Norge i form av lån. Mange bedrifter foreslår redusert arbeidsgiveravgift og lavere formuesskatt. Økt avskrivingssats vil stimulere investeringer i de bedrifter som vil satse fremover. 3

4 Økt støtte til forsknings og innovasjonsaktiviteter Mer fleksible permitteringsregler og forbedrede muligheter for bedriftsintern opplæring under permittering. Petroleumsaktiviteten må opprettholdes En styrket realfagsatsing og flere studieplasser ved NTNU Avregning av underskudd mot tidligere overskudd. Det vil bedre likviditeten for mange bedrifter i 2009 En fremtidsrettet opprusting av viktig infrastruktur. Som en toppleder uttrykker det: Det er ikke likegyldig hva det offentlige nå bruker penger på. 4

5 2. Utviklingen i 2008 Industriens aktivitetsnivå, omsetning og inntjening var på et tilfredsstillende det meste av Industribedriftene sysselsatte over årsverk for første gang på nærmere 10 år. Industriproduksjonen har økt markant siden 2003, men ble redusert mot slutten av fjoråret. I 2008 var omsetningen for bransjene som inngår i Norsk Industri 651,2 milliarder kroner (en oppgang på 8,7%). Av dette utgjorde inntektene fra eksportmarkedet 309 milliarder kroner (en oppgang på 6,6%) og hjemmemarkedet 342,5 milliarder kroner (en oppgang på 9,9%). Utvikling i bedriftene i Norsk Industri Hjemmemarkedet Eksportmarkedet Prosent Figur 1 Industribedriftene har fem gode år bak seg, se figur. I løpet av disse årene har omsetningen i bedriftene økt med mer enn 50 prosent, og økningen er jevnt fordelt mellom hjemme og eksportmarkedet. For 2008 var utviklingen i de to markeder mellom seks og ti prosent i omsetningsvekst. Veksten i industriens omsetning kom i første halvår, andre halvår har vist en svakere utvikling, og trenden er nedadgående til og med desember måned. Figuren viser utviklingen i omsetning de siste årene var vekståret for industri både på hjemme og eksportmarkedet, men også de to siste årene har vært gode, 2008 var særlig godt på hjemmemarkedet. Industrien har økt omsetningen, nominelt, fra et nivå på litt over 500 milliarder kroner i årene til over 800 milliarder kroner både i 2007 og Omsetningsveksten har først og fremst kommet fra industribransjene som er organisert i Norsk Industri (dvs. utenom næringsmiddel, grafisk/forlag og trelast/trevarer). Veksten var størst for produsenter av maskiner og utstyr som har mer enn fordoblet omsetningen både på hjemme og eksportmarkedet. Tilbakegangen har satt inn Industriproduksjonen er fortsatt relativt høy selv om veksten ble redusert gradvis i løpet av høsten En god ordresituasjon i verftene, høyt aktivitet ved petroleumsraffineriene og den ovennevnte utviklingen i maskinindustrien bidrar imidlertid til at industriproduksjonen foreløpig er på et høyt nivå. I tillegg økes produksjonen fra nye og utvidede solenergibedrifter i Narvik, Glomfjord, Årdal, Kristiansand og Herøya. 5

6 Figuren viser industriproduksjonen i 2008 sammenlignet med tilsvarende periode i For 2008 til og med november viser syv bransjer vekst i industriproduksjonen, for tremåneders perioden september til november er det fremdeles vekst i syv bransjer, mens industriproduksjon for november har vekst i fire bransjer og tilbakegang for de øvrige. Felles for alle bransjer er at situasjonen har forverret seg i løpet av høsten, og kun den nevnte produksjonsutviklingen innen solenergi viser en positiv utvikling for høsten sammenlignet med resten av året, se figur. For metallprodusenter er situasjonen mest endret fra en vekst i år sammenlignet med i fjor på nærmere ti prosent i år til et fall i industriproduksjonen i november på 15 prosent sammenlignet med november i fjor, se figur. Industriproduksjon endringer 07/08 1 Figur 2 Sysselsetting Industrisysselsettingen falt med over årsverk fra høykonjunkturen i 1998 til om lag personer ved inngangen til Årsakene er blant annet en sterk kostnadsøkning per time for norske bedrifter sammenlignet med konkurrenter og en vanskelig situasjon for industrien i 2002/2003 på grunn av lavkonjunktur, sterk krone og en betydelig økning av kraftprisene fra Nedgangen i sysselsettingen var jevn frem til 2004 da den flatet ut på grunn av forbedret verdensøkonomi og en normalisering av kronekursen mot euro. Fra 2005 til 2008 økte industrisysselsettingen med om lag personer. På det høyeste i fjor var det mer enn sysselsatte i industrien. I tillegg var det om lag innleide og årsverk i industribedriftene er registrert som aktivitet i servicenæringen. De siste månedene er sysselsettingen redusert kraftig, første og fremst ved at antall innleide har gått ned, og på grunn av permitteringer og oppsigelser i en lang rekke bedrifter. Ved inngangen til 2009 er sysselsettingen i industri og bergverk igjen under årsverk. Utviklingen i 2009 blir negativ, men det er vanskelig å spå hvor stor nedgangen i industrisysselsettingen vil bli i Det er heller ikke mulig å spå når nedgangen i sysselsettingen vil stoppe. 6

7 Solid ordremasse og investeringer har løftet elektroindustrien Bedriftene i elektrobransjen har utviklet seg svært godt i 2008, både på hjemmeeksportmarkedet. Grunnen er økningen i investeringene i kraftsektoren og nye initiativer som EUs fornybardirektiv. Etterslep på vedlikehold og reinvesteringer i kraftforsyningen her hjemme holder aktiviteten oppe. En ikke ubetydelig ordre backlog bidrar til god aktivitet i 2009 og også Flere leverandører til energiforsyningen kalkulerer derfor med et aktivitetsnivå for 2009 på linje med eller høyere enn for Enkelte leverandører beskriver situasjonen som all time high for 2009, 2010 og Satsningen på fornybar energi bidrar til å opprettholde, og i noen grad øke aktivitetsnivået. Her kan nevnes prosjekter knyttet til småkraft, vindkraft og oppgradering av eksisterende produksjonsanlegg. Internasjonalt er det høy aktivitet på noen områder, som kraftoverføring. EUs fornybardirektiv har lagt føringer for Europas fremtidige energiforsyning. Skal EU nå sine mål innen 2020 må store prosjekter i gang, også i Norge. Det er bekymringsfullt at det i Norge tar opp mot 10 år å få konsesjonsbehandlet en søknad om kraftutbygging. Vi ser at andre land er langt raskere med komme i gang. Uansett har norske leverandører tro på at Norge kan spille en aktiv rolle på området fornybar energi. ENOVA har i en rapport beregnet potensialet for offshore vindkraft i norsk farvann, teoretisk beregnet til TWh (Norsk vannkraft utgjør i et normalår ca TWh). Figuren viser omsetning i kraftsektoren fordelt på hjemme og eksportmarkedet. Omsetningen på eksportmarkedet har økt jevnt fra 2003, mens hjemmemarkedet har en mer ujevn utviklingen med en tilbakegang i slutten av 2007 før det igjen har vært omsetningsvekst de siste måneder. Omsetning produksjon av elektrisk utstyr mv. Elektro hjemme Elektro eksport Mrd kr des.00 des.01 des.02 des.03 des.04 des.05 des.06 des.07 des Figur 3 7

8 3. Finanskrisen Industri og bergverksbedriftenes finansieringssituasjon er blitt vesentlig verre de siste månedene. Forverringen skyldes økt påslag i renten og at bankene har strammet inn på tilgangen på lån. Bedriftene betaler i dag flere prosentpoeng mer i rentepåslag på obligasjons, sertifikat og banklån ut over sentralbankenes rente. Selv om rentenivået har falt den siste måneden er bedriftens lånekostnad høyere i dag sammenlignet med sentralbankenes rentenivå enn det var for to år siden. For enkelte bedrifter er renteøkningen dramatisk. Tilgangen på nye lån, særlig i obligasjonsmarkedet, er i dag svært vanskelig. Norske bedriftene har de siste ti årene i økende grad fått finansiering via det internasjonale obligasjonsmarkedet. I dag er markedet tilnærmet ikke fungerende. Dette gjør finansieringssituasjonen for bedriftene krevende, samtidig som bedriftene vurderer obligasjonene refinansiert via ordinære banklån. Regjeringens tiltak for et bedre fungerende finansmarked, operativt fulgt opp av Norges Bank, har nå trådd i kraft, og man har vunnet de første erfaringene. Bildet er uoversiktlig og endres fortløpende, men det finnes en rød tråd i erfaringene så langt. Vi tror Regjeringen i sin vurdering må skille skarpt mellom - om Norges Bank er fornøyd med banktiltakene - om bankene er fornøyd med banktiltakene - om kundene er fornøyd med bankene Pengemarkedsrentene har falt til dels mye. Dette er svært positivt mht totalkostnadene ved lån, men har hittil ikke endret den avventende holdningen i bankene. Vi registrerer at Norges Bank er bekymret for at bankene strammer for mye inn, ettersom bankene rapporterer at det er dette de vil gjøre fremover. Det er fremdeles et faktum at mye av likviditeten bankene er tilført, ender opp på konto i Norges Bank, fremfor å bli resirkulert som bankene i en normalsituasjon ville gjort. Vi legger til grunn at Regjeringen og Norges Bank fortsatt løpende evaluerer og justerer virkemidlene for å få kredittmarkedet til raskt å fungere bedre. I løpet av neste år forfaller obligasjonslån notert på Oslo Børsen for en verdi av et betydelig antall milliarder kroner. Dette kan bli krevende å få refinansiert om ikke finansmarkedet raskt fungerer vesentlig bedre enn i dag. Det store spørsmålet er i hvilken grad bankene er villige og i stand til å overta denne finansieringen. Hvis bankene skal påta seg denne rollen, vil dette definitivt gå på bekostning av annet utlån. Tempoet for normaliseringen av finansmarkedet er derfor svært viktig. 8

9 Konsekvensene av kredittørke og obligasjonstrusselen for arbeidsledigheten kan enkelt illustreres slik: Ledighet Kredittørke som nå + ikke løst obligasjonstrusselen Kredittørke som nå, men løst obligasjonstrusselen Kredittørke og obligasjonstrusselen løst Urealistisk Tid Figur 4 Vi registrerer at det fortsatt er en del usikkerhet fra bankene mht om tiltakene er velegnet for dem. Fra industriens ståsted er det svært viktig at banktiltakene raskt når en større bredde av banker, samt at dette reduserer deres innlånskostnad. Pr i dag har et betydelig antall banker tatt del i banktiltakene, men problemet rundt manglende langsiktighet for bankenes innlån er ikke løst. Det vil ha stor betydning for mange bedrifters fremtid og utviklingen i arbeidsledigheten i 2009, om bankene fungerer noenlunde normalt om noen måneder eller om problemene skulle strekke seg langt inn i Det er vår oppfatning at bedriftslånemarkedet rammes hardere enn privatlånemarkedet. Det setter arbeidsplasser i fare. Det er først når bankene fungerer normalt og bankenes næringslivskunder er rimelig fornøyd, at finanskrisen er over. Vi frykter det er langt frem dit. Vi erkjenner at det i årene fremover vil være økt risikopåslag i forhold til situasjonen tidligere i Det er et naturlig resultat av lav prising av risiko gjennom flere år. Men dagens nivå for risikoaversjon er ikke bærekraftig. Bedriftscase: De ordinære bankene er svært restriktive med likviditeten. Vi har opplevd at vår bank har trukket tilbake kreditter. Det viktigste for vår bedrift ville være om Innovasjon Norge kunne fått økte rammer for utlån til bedrifter. Adm.direktør Anders Svenheim, Svenheim Møbelindustri, Lunde, Telemark Vi ser allerede at tapene på næringsengasjementer har begynt å komme. Dette vil dessverre bidra til å forlenge fasen før bankene responderer som i en normalsituasjon. Tilsynelatende fortsetter utlån til næringslivet i Norge på et høyt nivå. Offisiell statistikk, representert ved K2 tallene, viser at bedriftenes lånevekst falt fra 19,1% i oktober til 17,4% i november. Det er imidlertid vår vurdering at dette tallet underkommuniserer hva som faktisk skjer i kredittmarkedet. Til dels er det slik at mange bedrifter ennå trekker på tidligere etablerte kredittlinjer. Og det er mange tidligere lånebeslutninger som nå kommer til utbetaling beslutninger som i disse dager hadde fått nei, kommer nå med faseforskyving ut til betaling. Statistikk for vurderinger av nye søknader om kreditt finnes ikke. Her må vi forholde oss til bankfolks utsagn om hvordan bankene nå responderer. Og da tyder mye på en skarp nedadgående kurve i tallene. 9

10 Det hele kan illustreres som følgende Figur 5 1 (Figuren er reell den er hentet fra OECDs Composite Leading Indicator for Norge. Denne inneholder flere delindikatorer bl.a. børs og pengemarked, produksjon, ordre, ledighet med mer) Kredittveksten måles oppover og tidsperspektivet bortover i figuren. Kredittveksten var på høyt historisk nivå og tiltok over lang tid forut for bankkrisen. Selv om totaltallene tilsynelatende ennå kun faller gradvis (pga tidligere godkjente søknader som nå kommer til utbetaling), er det liten tvil om at det har skjedd et sjokk i markedet. De som fremmer nye lånesøknader merker det. Figuren vil nok best illustrere det man opplever når man fremmer en søknad, dvs. renset for tidsetterslepet i offisiell statistikk. Etter at markedet har stupt en stund, vil vi på et eller annet tidspunkt kommer tilbake til en ny og mer normal situasjon. Der vil utlånsveksten være på et lavere nivå, dels pga lavere etterspørsel, dels fordi bankene har varig noe mer risikoaversjon enn før. Figur 6 4 I figuren over har vi skravert et areal som er ment å indikere verdien av perioden med ikketilfredsstilt kredittgiving. 10

11 Vi gjør oppmerksom på at figurene er nor forenklet fremstilt. Formålet er imidlertid lettere å forstå: Vi antar den første fasen innebærer mer kreditt tørke enn neste fase. Vi antar at 2009 blir mer preget av å være et år med banker som ikke fungerer enn tilfellet blir i Og vi antar første halvår 2009 blir verre enn andre halvår Det er derfor tiltak som iverksettes må kunne få rask effekt. Hva bør Regjeringen gjøre? Vi mener vi har grunn til å frykte at aktivitetsnivået i samfunnet dras svært langt ned om en bare skal basere seg på at bankene gradvis kommer på beina igjen. Dette understreker at Regjeringens innsats for å få opp bankenes utlånsvirksomhet fremdeles må være hovedfokus. Problemstillingen blir ikke mindre akutt hvis bankene skal ta en andel av de milliardbeløpene som obligasjonsforfallene i år forårsaker. Det pågår diskusjoner mellom bankenes foreninger og Regjeringen om dette, alternativ som hybridkapital med mer. Vår frykt er at det her kommer for små og/eller for trege resultater til at dette er eneste spor å forfølge. Det er dessuten noen agendaer som forkludrer det hele, fra et kundeperspektiv regjeringen har så langt hatt en tilnærmet bedriftsøkonomisk tilnærming til bankenes problemer ved at det synes å være svært viktig å unngå at bankenes private eiere kan skumme fløten ved senere utbytte. Bankene, derimot, vil betakke seg tiltak som innebærer begrensninger mht. deres egen drift i kjølvannet av statlig bistand, slik vi så i løsningen vedrørende Eksportfinans. Resultatet kan derfor bli små og sene tiltak. Taperen i denne spillsituasjonen er lånekundene. Vi mener Regjeringen ikke kan unngå en betydelig likviditetstilførsel direkte til næringslivet første halvår 2009 via statsbanksystemet. Å opprette nye institusjoner vil ta tid. Vi må derfor benytte eksisterende strukturer. Konkret mener vi Regjeringen må videreføre det sporet man har lagt seg på når en ekstra milliard kroner i lavrisikolån via Innovasjon Norge ble lansert i november. Bedriftscase: Vi ønsker oss tilgang på risikokapital. Konsernsjef Olav Volldal, Kongsberg Automotive Holding ASA, Buskerud Vi mener Regjeringen bør øke rammen for lavrisikolån via Innovasjon Norge med et tosifret milliardbeløp. Dette koster kroner null over statsbudsjettet. I tillegg vil vi foreslå å øke både rammen for Innovasjonslån med et milliardbeløp, vesentlig øke rammen og støtteintensiteter samme sted for IFU kontrakter, brukerstyrte forskningsprosjekter i Forskningsrådet samt omdisponere/øke rammen til Enovas satsing på ny teknologi. Dette koster penger. Dette kan for så vidt porsjoneres ut, men retningen bør være klar i krisepakka som lanseres 26. januar. Hvis Regjeringen gjør ovennevnte, vil det i 2009 være naturlig å fjerne eventuelle selvpålagte begrensninger pr engasjement, og heller kreve at prosjektene er utviklende. Storbedriftenes internasjonale finansiering, høye eksportandel, få bankalternativer, samt store behov for arbeidskapital gjør dem relativt mer sårbare nå enn før. Ovennevnte ordninger/institusjoner vil kunne håndtere relativt store mengder kapital og risikokapital raskt i markedet og fungere som et midlertidig tiltak i påvente av det vi frykter er en altfor treg normalisering av bankenes situasjon. Fra bankenes side ville det finnes argumenter mot slikt, men næringslivet er bankenes kunder og kan om ingenting gjøres, bli bankenes tapsbomber. Og særlig lavrisikolånene vil senere kunne refinansieres til ordinære banklån i markedet på et tidspunkt når bankene er over det verste. 11

12 Bedriftscase: Jeg etterlyser en tilskuddsordning for de minste bedriftene som opplever en brå downperiode hvor likviditeten brått blir et problem. Det kunne innebære ettergivelse av renter på lån fra Innovasjon Norge og/eller rentefrie lån fra Innnovasjon Norge. Daglig leder Ted Bugge, Tinn Belysning AS, Rjukan, Telemark Valutakursen Siden september i fjor og kollapsen til Lehman Brothers har volatiliteten i valutamarkedet vært unormalt høy. De store og velkjente valutaene som dollar, euro, yen og sveitsiske franc styrket seg kraftig gjennom fjoråret. Mens mer perifere valutaer som den norske og svenske kronen, samt valutakursene i flere fremvoksende økonomier, svekket seg. Hovedårsaken ligger i det økonomene kaller redusert risikoappetitt, spesielt siden september. Figur 7 Kilde: DnB NOR Markets Når usikkerheten er høy ønsker investorer seg ut av det ukjente og tar gjerne pengene sine hjem, eventuelt til de store og velkjente valutaene. Det har den norske kronen fått merke, som har svekket seg 20 prosent mot euro det siste halvåret. Det nye året har derimot de mer perifere valutaene styrket seg, som mange varslet kom til å skje. Både den norske og svenske kronen styrker seg i januar, spesielt mot euroen. 12

13 Euro NOK SEK 11,5 11,0 10,5 10,0 9,5 9,0 8,5 8,0 7,5 11,5 11,0 10,5 10,0 9,5 9,0 8,5 8,0 7,5 Figur 8 1 Prognosene tilsier at kronekursen gradvis vil styrke seg utover i 2009, parallelt med at risikoaversjonen internasjonalt avtar. Det vil innebære en gradvis normalisering. I de vanskelige årene gikk lavkonjunktur hånd i hånd med en svært sterk kronekurs på sitt verste var 7,21 mot Euro. Dagens lavkonjunktur er hittil fulgt av en oppsiktsvekkende svak kronekurs. Isolert sett er det til industriens fordel, ettersom industrien eksportere en betydelig andel av sin produksjon. Men mange industribedrifter har lån i Euro. Et lån på 100 millioner Euro vil normalt bety ca 800 millioner kroner. Kursen har over tid lagt seg på et nivå på ca 8 kroner og lå omtrent der for et år siden, og faktisk så sent som i september Eurokursen passerte noen korte timer i desember magiske 10 kroner og var pr verdt ca 9,86. Det betyr at balanseverdien på det samme lånet da var på 986 millioner kroner. Bedriften med et slikt lån må da pga. regnskapsreglene ta differansen på ca 186 millioner kroner som tap i regnskapet for De må heldigvis ikke ut med pengene likviditetsmessig, men må bokføre det som et (papir )tap. Og egenkapitalen vil formelt bli redusert tilsvarende pr årsskiftet. Banken som har lånt ut pengene kan ha en avtale som nå formelt kan være brutt, for eksempel ved at egenkapitalen nå er blitt for lav. Banken kan da i henhold til avtalen forlange tilleggssikkerhet. Dette vil være et paradoks i en tid da finansmarkedet fungerer dårlig, og da alle sjeføkonomene i de store bankene spår en gradvis normalisering av kronekursen gjennom Pr 19. januar er kronekursen i Euro på 9,12. Det betyr for eksempelet over at 74 millioner (40 prosent) av det formelle (papir )tapet allerede er borte 19 dager etter årsskiftet. Norsk Industri forventer at bankene erkjenner at kronekursen pr var på at unormalt lavt nivå og at bankene forholder seg til sine kunder ut fra mer normale nivåer på valutakursen. 13

14 4. Bedriftenes vurdering Resultater av undersøkelsen Resultater fra undersøkelsen 4.1. Omsetning 2009 Medlemmene i Norsk Industri varsler et betydelig fall i aktiviteten i industrien i Medlemmene forventer en nedgang i omsetningen på nærmere åtte prosent. I inntektene fra eksportmarkedet forventer bedriftene et fall på 7,9% mot en vekst i 2008 på 6,6%, og på hjemmemarkedet forventer bedriftene en inntektsreduksjon på 7,4% sammenlignet med vekst på 9,9% i Vi kan fastslå et dramatisk omslag for bedriftene i 2009 etter fem år med kraftig omsetningsøkning. Ulike prognosemakere forventer en kraftig reduksjon i den globale veksten. Store deler av OECDområde vil få negativ vekst i 2009, mens land som Kina og India vil redusere den økonomiske veksten. FNs vurdering av verdensøkonomien er at 2009 vil være den svakeste året siden ( The world economy is mired in the severest financial crisis since the Great Depression. Kilde: Pressemelding fra FN: ) For våre medlemsbedrifter vil varigheten av den økonomiske nedgangen være den avgjørende faktor, jo lengre den globale nedgangen varer jo større blir konsekvensene for industrien. Figuren viser utviklingen i omsetningen for medlemsbedriftene sammenlignet med de siste årene. Utvikling i bedriftene i Norsk Industri Figur 9 1 Summen av vurderingene til medlemsbedriftene i Norsk Industri i 2009 viser en større reduksjon i omsetningen enn bedriftene hadde i nedgangskonjunkturen 2002/03. Da falt omsetningen på hjemmemarkedet samlet med 1,5%, mens omsetningen på eksportmarkedet viste et fall på om lag fem prosent. Nå vurderer altså bedriftene at omsetningen vil reduseres mye kraftigere på hjemmemarkedet ( 7,4%) og en større svikt i eksportmarkedet ( 7,9%). Den kraftige nedgangen i omsetningen vil få konsekvenser for resultat og sysselsetting. 14

15 Hvordan vil utviklingen være gjennom 2009? 14 % Hovedtyngden av utviklingen første 6 mnd. Hovedtyngden av utviklingen siste 6 mnd. 59 % 27 % Jevnt fordelt gjennom året 1 Figur 10 Fig? viser at flere enn hver fjerde bedrift forventer at hovedtyngden av utviklingen vil finne sted siste halvdel av Nytt av året er spørsmålet om omsetting fordelt på halvår. Selv om de fleste svarer jevnt fordelt, har en langt større andel svart at hovedtyngden av utviklingen kommer i 2. halvår heller enn i 1. halvår. Det er altså en tro blant mange bedrifter på at 2. halvår 2009 blir bedre enn 1. halvår. Dette er en kritisk forutsetning som ikke nødvendigvis er overens med det bildet Norsk Industri tegner av forløpet for kredittmarkedet og hva internasjonale konjunkturspådommer legger til grunn, se kap. 6. Dersom lavkonjunkturen trekker ut, kan derfor bedriftenes 2009 anslag vise seg å være for optimistiske. Videre kan oljeselskapenes press på leverandørindustrien føre til utsettelser av ordre i år. Bedriftenes anslag for utvikling i omsetning varierer vesentlig mer i 2009 enn det som har vært vanlig ved tidligere konjunkturrapporter. Variasjonene sier noe om både generell usikkerhet i verdensøkonomien og stor volatilitet i pris og volumutviklingen i ulike markeder. Petroleumsaktivitet i 2009 Aktiviteten i sektoren kommer i stor grad fra investeringer som er styrt av etterspørsel, oljepris, potensielle prosjekter og kapitaltilgang. Investeringene har økt i de siste årene og anslås i 2008 til totalt 127 milliarder kroner. Petroleumsinvesteringene er langsiktige, ofte år fra funn til utbygget felt, og det er viktig at det nå holdes stø kurs uavhengig av svingninger i oljepris, finanskrise og økonomiske forhold i januar Statistisk Sentralbyrå har på basis av data fra oljeselskapene anslått at investeringene vil vokse videre i 2009 til ca. 145 milliarder kroner, se figur. Oljeindustriens Landsforening la frem konjunkturrapport i slutten av oktober, mens oljeprisen var i overkant av 60 dollar/fat med forventning om et investeringsnivå på rundt 120 milliarder kroner fra 2010 og fremover, se figur. 15

16 Investeringsprognose norsk sokkel Milliarder kroner Fjerning Rør/landanlegg Drift Utbygging Leting Kilde: SSB, OLFs konjunkturrapport 1 Figur 11 Norsk leverandørindustri har i løpet av de siste årene oppnådd en sterk posisjon globalt med en årlig internasjonal omsetning på 95 milliarder kroner (kilde: MENON Business Economics, oppdrag fra OED) basert på teknologi og løsninger fra norsk sokkel. Et høyt og jevnt aktivitetsnivå på norsk sokkel samt tilstrekkelig finansiering og piloteringsmuligheter for ny teknologi vil være avgjørende for videre internasjonal satsing. Leverandørindustrien er i hovedsak engasjert i drift, offshoreutbygging og landanleggene, og dette utgjør hoveddelen av investeringene, se figur. I de siste årene har vi sett en betydelig kostnadsøkning som sammen med en lavere oljepris og vanskelig kapitaltilgang kan gi kansellering eller utsettelse av planlagt aktivitet. Totalkostnadene kan grovt fordeles med en tredjedel hver på boring, tjenester og innkjøpte varer. Av disse er det riggkostnadene og stål som har hatt den største økningen, mens kostnadene knyttet til de tjenestene leverandørindustrien utfører med hensyn til studier, engineering, fabrikasjon, drift mv. har hatt en forholdsmessig beskjeden økning. For hele verdikjeden innen petroleum må det arbeides med å finne bedre og mer effektive former for samhandling og effektivisering som sikrer fortsatt lønnsom utbygging og drift av norsk sokkel og et bredt internasjonalt engasjement. Med kraftig nedgang i verdensøkonomien, oljepris som har falt 100 dollar/fat fra toppnotering i fjor sommer til 40 dollar/fat og vanskelig tilgang på kapital har oljeselskapene tydelig kommunisert at de revurderer utbyggingsplaner, og det kan ved en vedvarende lav oljepris forventes lavere investeringer enn anslått. I løpet av de siste årene er det bygget opp kapasitet på både engineering og fabrikasjon for å møte etterspørsel på norsk sokkel og internasjonalt. En nylig gjennomført undersøkelse blant våre medlemsbedrifter viser et rimelig godt belegg fremover for engineering, mens det for byggeverkstedene ikke er booket inn tilstrekklig arbeid nå til å sikre full beskjeftigelse fra fjerde kvartal 2009, se figur. 16

17 Figur 12 De to største og viktigste prosjektene for leverandørindustrien i 2009 som det ventes plan for utbygging og drift(pud) for er Ekofisk og Goliat, som til sammen har en anslått total investeringsramme på ca. 130 milliarder kroner. I tillegg forventes Plan for Utbygging(PUD) for mindre felt som Oselvar (Dong), Pi (BG), Flyndre(Mærsk), Gudrun/Sigrun(StatoilHydro) og Peik (Lundin) i Nordsjøen, Njord flanke (StatoilHydro), Marulk (ENI) og Trestakk (StatoilHydro) i Norskehavet. Av hensyn til aktivitetsnivå og sysselsetting i industrien er det viktig at PUD for prosjektene godkjennes og at prosjektene gjennomføres Industriens investeringer kuttes Har bedriften siste 3 måneder endret investeringsplaner for 2009? 34 % 36 % Ja, kuttet disse Vurderer kutt Vurderer økning Ja, økt disse Nei 2 % 4 % 25 % Figur 13 5 Nær 60 % melder at investeringsplanene for 2009 i løpet av de siste tre måneder er kuttet eller vurderes kuttet. Svært få øker investeringene, mens en drøy tredel har latt investeringene inneværende år forbli på samme nivå som for noen få måneder siden. Her ser vi helt konkrete og industrielt logiske utslag av pågående finanskrise/lavkonjunktur. 17

18 Dersom vi vekter resultatene med omsetning forsterkes dette bildet og nær 75% har kuttet eller vurdere å kunne investeringer. Dette antyder at det er i store bedrifter investeringene forventes å endres hurtigst. Kombinasjonen dårlige markedsutsikter og vanskelig tilgang til finansiering er hovedårsakene til kuttene. I de kvalitative tilbakemeldingene er det ytterst mange som påpeker usikkerheten som gjør seg gjeldende, samt at likviditeten prioriteres. 4 viktigste grunner til at investeringsplaner er kuttet/vurderes kuttet Dyrt lønnsoppgjør 16 % Kundene får ikke finansiering 15 % Bedriften får ikke finansiering 20 % Vesentlig dårlige markedsutsikter 90 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 14 1 Dette bildet endres kun marginalt dersom vi vekter med omsetning. Svarene viser at SSBs positive tall om investeringer i industrien i 2009, innhentet i fjerde kvartal 2008 (sendt SSB fra bedriftene i oktober) ikke lenger er relevane. Bedriftscase: Vi må få tilgang til ulike kredittfasiliteter. Det er nødvendig med tilgang på risikokapital for små bedrifter som erstatning for det sviktende finansmarkedet. For oss innebærer det en risiko for at store, nye industriprosjekter går tapt som følge av mangel på kapital. Adm. direktør Ivar S. Fossum, Nordic Mining ASA, Oslo Hva gjør de globale bedriftene i 2009? Verdens største aluminiumsselskap, Alcoa, er et av de første selskapene som har lagt frem kvartalsrapport for 4.kvartal 2008 og synspunkt på utsiktene for Alcoa eier to aluminiumsverk i Norge (Lista og Mosjøen) og en stor anodefabrikk i Mosjøen. Hvis tankegangen fra selskapet blir retningsgivende for andre globale selskap vil ikke nedgangen i verdensøkonomien reverseres i Som vår egen undersøkelse viser, vil også investeringene i Alcoa kuttes kraftig fra 2008 til 2009 (ca. 55%), se figur. MEN som figuren viser vil investeringskuttet være mye sterkere i andre halvår enn i første. I annet halvår vil Alcoa stort sett gjør driftsinvesteringer, investeringer i ny kapasitet nærmer seg null og kuttet fra første til annet halvår vil være over 60 prosent. Hvis mange bedrifter gjør som Alcoa, kan vi oppleve at nedgangen i verdensøkonomien vil vare utover i

19 Alcoas investeringer Figur Resultatutviklingen Utvikling i resultat åå/åå 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, % 51 % 52 % 34 % 28 % 22 % 20 % 16 % 13 % Høyere Uendret Lavere 2007/ / / Figur var et godt år mht. resultatutvikling. To av tre bedrifter fikk høyere resultat enn året før. For svært mange bedrifter var 2008 et godt år de tre første kvartalene og et svakt år siste kvartal. Prognosene for resultatutvikling for 2008 er dermed at halvparten fikk resultatfremgang, en tredel fikk svakere resultater og en sjettedel uendret. Norsk Industri har aldri tidligere spurt om antatt resultatutvikling for et år som ennå ikke er i gang, da vi normalt ville anse det som useriøst. I år har vi gjort et unntak, grunnet den brå og uventede endring i markeds og kredittforholdene. Bildet fra fjoråret er nå snudd på hodet. Halvparten spår resultatnedgang, mens en firedel har tro på hhv bedring og/eller stabilitet. Den svake kronekursen kan her være en positiv faktor. Figurene over viser at den gode utviklingen snur i I 2009 kan bildet bli endret i svært stor grad. Det er lite overraskende i lys av fallet i omsettingen i Dette vil legge føringer på både investeringsvurderingene og sysselsettingsutviklingen for året. 19

20 Vektes data med omsetning øker andel som også forventer lavere resultat i 2008 over 10 prosentpoeng. Dette tyder på at store bedrifter rammes hardest av et betydelig svakere siste kvartal 2008 som følge av de brått forverrede globale markedsforholdene samme periode Sysselsettingen Det samme bildet ser vi i vurderingene av sysselsettingssituasjonen 2008 vs (figuren under). Utvikling i sysselsetting åå/åå 0,6 53 % 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 47 % 40 % 12 % 42 % 37 % 35 % 11 % 23 % 2007/ / / Høyere Uendret Lavere Figur 17 3 Sysselsettingen økte sterkt i 2007 og inn i Sysselsettingsutviklingen ble i fjor bedre enn resultatutviklingen. Ordremassene som tross alt skal leveres bidrar til at avskallingen i industrien var lav i fjor. Dobbelt så mange bedrifter økte sysselsettingen i forhold til dem som nedbemannet. Vi må legge til grunn at det også her kom et skifte mot slutten av fjoråret ettersom markedsforholdene endret seg totalt for flere på samme tid vil gi en sterk reduksjon i sysselsettingen. Det er en naturlig utvikling i en brå nedgangskonjunktur som forstrekes av at kredittmarkedet fungerer dårlig. Hvor sterk reduksjonen blir, avhenger av utviklingen av internasjonale konjunkturer, utviklingen i finansmarkedene, samt effekten av norske og andre lands mange krisepakker. Ser vi på tilsvarende vektet med omsetning er det tegn på at større bedrifter har begynt å nedbemanne på slutten av 2008, men likevel forventer nær to tredeler en lavere sysselsetting også i Bedriftscase: Vi er en bedrift med ordrereserve på ca 4 uker. Permitteringsreglene er altfor stivbente, og ikke noe vi engang kan vurdere i dagens situasjon. Vi ønsker oss fleksible regler mht. arbeidskraften. Dagens regler legger opp til å vente til krisa er total, for så å si opp folk. Vi er en kompetansebedrift, som ofte bruker to år på å lære opp folk. Vi vil nødig gi slipp på dem med tanke på lysere tider om noen måneder. Adm.direktør Arvid Bjørnstad,, BecoTek AS, Åmot, Buskerud 20

Beskjeden fremgang. SVAK BEDRING I SYSSELSETTING Sysselsetting har vært den svakeste underindeksen i tre år, og er fortsatt det,

Beskjeden fremgang. SVAK BEDRING I SYSSELSETTING Sysselsetting har vært den svakeste underindeksen i tre år, og er fortsatt det, RAPPORT 4 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Beskjeden fremgang SVAK BEDRING I SYSSELSETTING Sysselsetting har vært den svakeste underindeksen i tre år, og er fortsatt det, men øker

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Hvordan kan fastlandsøkonomien

Hvordan kan fastlandsøkonomien Hvordan kan fastlandsøkonomien overleve? Temaseminar, 10. april 2014 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Utvikling i industribransjene - brutto driftsmargin Brutto driftsresultat/ produksjonsverdi

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Tor Steig, sjeføkonom NHO Den aktuelle markedssituasjonen NHO bedriftene Høst 10 Vår 10 Høst 09 Vår 09 Høst

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11.

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11. Nr. 1 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11. februar NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Samlet

Detaljer

Finanskrise - Hva gjør Regjeringen?

Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finansforbundet. august Statssekretær Henriette Westhrin 1 Disposisjon Den internasjonale finanskrisen Kort om utvikling og tiltak Hva gjør Regjeringen for å dempe utslagene

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 3 2015 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27. AUGUST OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner

Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Nr. 2 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2010 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i februar 2010

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i februar 2010 Nr. 1 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i februar 2010 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER I denne runden rapporterte

Detaljer

NCE Maritime Klyngeanalysen 2012

NCE Maritime Klyngeanalysen 2012 KLYNGEANALYSEN 2012 NCE Maritime Klyngeanalysen 2012 Scenarioer for 2020 Arild Hervik Oddmund Oterhals NCE Maritime Ålesund, 25. september 2012 Hovedpunkter i fjorårets analyse Svak vekst for rederiene,

Detaljer

Verdensøkonomien lav/moderat vekst og ellers mye rart. Norge det har snudd (sterke støtputer har dempet nedgang)

Verdensøkonomien lav/moderat vekst og ellers mye rart. Norge det har snudd (sterke støtputer har dempet nedgang) Hovedpunkter Oljepris dempes av høy produksjon Verdensøkonomien lav/moderat vekst og ellers mye rart Norge det har snudd (sterke støtputer har dempet nedgang) Regionen oljenedgangen flater ut (men både

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Makrokommentar. November 2016

Makrokommentar. November 2016 Makrokommentar November 2016 Store markedsbevegelser etter valget i USA Finansmarkedene ble overrasket over at Donald Trump vant det amerikanske presidentvalget, og det var store markedsreaksjoner da valgresultatet

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2016

Makrokommentar. Mars 2016 Makrokommentar Mars 2016 God stemning i mars 2 Mars var en god måned i de internasjonale finansmarkedene, og markedsvolatiliteten falt tilbake fra de høye nivåene i januar og februar. Oslo Børs hadde en

Detaljer

Ser vi lyset i tunnelen?

Ser vi lyset i tunnelen? RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Ser vi lyset i tunnelen? ROGALAND OVER DET VERSTE? Resultatindeksen for Rogaland er nå på det samme nivået som Hordaland, og det er økt

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Optimismen er tilbake

Optimismen er tilbake RAPPORT 1 2017 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Optimismen er tilbake ETTERSPØRSELSDREVET OPPGANG Særlig mellomstore og eksportorienterte bedrifter melder om sterk økning i etterspørselen.

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Boligmarkedet Nr

Boligmarkedet Nr Boligmarkedet 2016 Nr. 1-2016 Boligprisene vil øke med 3-4 prosent i 2016 Slik blir boligmarkedet i 2016 Historisk lave renter og begrensede ringvirkninger fra oljekrakket Økt ledighet, utsikter til svak

Detaljer

Kvar går oljeindustrien, korleis vert Vestlandet ramma og kva kan ein gjere? Dir. Knut E. Sunde, Norsk Industri Haramskonferansen 2016

Kvar går oljeindustrien, korleis vert Vestlandet ramma og kva kan ein gjere? Dir. Knut E. Sunde, Norsk Industri Haramskonferansen 2016 Kvar går oljeindustrien, korleis vert Vestlandet ramma og kva kan ein gjere? Dir. Knut E. Sunde, Norsk Industri Haramskonferansen 2016 Vekst omsetning 2016 3% Alle Petrorelatert Øvrige 2% 1% 3 % 0% -1%

Detaljer

RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015

RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015 RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015 OM UNDERSØKELSEN Formålet med konjunkturundersøkelsen er å kartlegge markedsutsiktene for medlemsbedriftene i RIF. Undersøkelsen

Detaljer

Europakommisjonens vinterprognoser 2015

Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009).

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009). Oppgave uke 47 Pengepolitikk Innledning I denne oppgaven skal jeg gjennomgå en del begreper hentet fra Norges Bank sine pressemeldinger i forbindelse med hovedstyrets begrunnelser for rentebeslutninger.

Detaljer

Makrokommentar. September 2014

Makrokommentar. September 2014 Makrokommentar September 2014 Svake markeder i september Finansmarkedene var også i september preget av geopolitisk uro, og spesielt Emerging Markets hadde en svak utvikling. Oslo Børs holdt seg relativt

Detaljer

Makrokommentar. September 2016

Makrokommentar. September 2016 Makrokommentar September 2016 Markedsuro i september Aksjemarkedene hadde i sum en tilnærmet flat utvikling i september, til tross for perioder med markedsuro. Aktørene i finansmarkedet etterlyser flere

Detaljer

Markedskommentar. 1. kvartal 2014

Markedskommentar. 1. kvartal 2014 Markedskommentar. kvartal des. jan. jan. jan. jan. feb. feb. feb. feb. mar. mar. mar. mar. Aksjemarkedet Utviklingen i aksjemarkedene har vært relativt flat dersom man ser. tertial under ett. Oslo Børs

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Med dette som bakteppe valgte Norges Bank å holde renten uendret på 0,75 % 17.desember. Hovedpunktene som ble nevnt i pressemeldingen var:

Med dette som bakteppe valgte Norges Bank å holde renten uendret på 0,75 % 17.desember. Hovedpunktene som ble nevnt i pressemeldingen var: Oljeprisen faller videre Uendret rente fra Norges Bank men nedjustering i rentebanen Svak forventet produksjonsvekst Svak konsumentindeks Litt opp på arbeidsledigheten Lave / Fallende renter Svak NOK og

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Markedsrapport 3. kvartal 2016

Markedsrapport 3. kvartal 2016 Markedsrapport 3. kvartal 2016 Oppsummering 3. kvartal Kvartalet startet bra og juli ble en god måned i aksjemarkedene. Etter at britene besluttet å tre ut av EU i slutten av juni, falt aksjemarkedene

Detaljer

Antall bedrifter. Rederi 17 9 (53 %) 85 % Skipsverft (79 %) 98 % Skipskonsulenter 15 9 (60 %) 96 %

Antall bedrifter. Rederi 17 9 (53 %) 85 % Skipsverft (79 %) 98 % Skipskonsulenter 15 9 (60 %) 96 % 2010 synes å bli et rimelig godt år økonomisk med noe lavere omsetning Klyngemekanismene synes fortsatt å fungere rimelig godt gjennom finanskrisen Ordreinngangen tar seg opp tidligere enn antatt Det mest

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2016

Makrokommentar. Mai 2016 Makrokommentar Mai 2016 Norske aksjer opp i mai 2 Oslo Børs hadde også i mai en positiv utvikling, med en oppgang på 1,8 prosent. Oljeprisen fortsatte opp, og Iå ved utgangen av måneden på rundt 50 USD

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden Nr. 3 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 3. - 28. september 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Vi er mer optimistiske men fortsatt utfordringer i 2017

Vi er mer optimistiske men fortsatt utfordringer i 2017 Vi er mer optimistiske men fortsatt utfordringer i 2017 Først. Et kort tilbakeblikk på 2016 1 2 3 4 5 Vekst i ansatte Bedriftene venter økt sysselsetting det neste året. Det er fylkesvise forskjeller.

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større.

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større. HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 22.11.2009 Pengepolitikk Innledning Oppgaven forklarer ord og begreper brukt

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge Verden slik den så ut! Hva har skjedd? 1. Finansuro sensommeren

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale

Detaljer

Brent Crude. Arbeidsledighet % Norges Bank overrasket markedet og lot renten være uendret på 1,25 %

Brent Crude. Arbeidsledighet % Norges Bank overrasket markedet og lot renten være uendret på 1,25 % Norges Bank overrasket markedet og lot renten være uendret på,5 % De fleste analytikere og markedsaktører forventet et rentekutt på,5 punkter på gårsdagens rentemøte i Norges Bank. Dette var blitt signalisert

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Optimisme i Sogn og Fjordane

Optimisme i Sogn og Fjordane RAPPORT 4 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Optimisme i Sogn og Fjordane ROLIGERE NEDGANG Vestlandsindeks 4/2015 viser at den negative utviklingen fortsetter, men i et roligere

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. JANUAR FEBRUAR

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. JANUAR FEBRUAR REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 201 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. JANUAR - 18. FEBRUAR OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Ifølge kontaktene

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2017

Makrokommentar. Januar 2017 Makrokommentar Januar 2017 Rolig start på aksjeåret Det var få store bevegelser i finansmarkedene i januar, men aksjer hadde i hovedsak en positiv utvikling. Markedsvolatiliteten, her vist ved den amerikanske

Detaljer

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringen Stabil utvikling og vekst Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringens Landsforening Organiserer nesten hele verdikjeden i byggenæringen NHOs nest største landsforening 4.100 medlemsbedrifter

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 23. april - 15.

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 23. april - 15. Nr. 2 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 23. april - 15. mai 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

HORDALAND PÅ BØRS. Johannes D. Neteland Styreleder Bergen Næringsråd

HORDALAND PÅ BØRS. Johannes D. Neteland Styreleder Bergen Næringsråd HORDALAND PÅ BØRS Johannes D. Neteland Styreleder BERGEN NÆRINGSRÅD 3000 MEDLEMMER FRA ALLE BRANSJER I BERGENSREGIONEN Næringspolitikk setter dagsorden Møteplass Viktigste møtearena mellom næringsliv,

Detaljer

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

LTLs markedsbarometer

LTLs markedsbarometer 01 LTLs markedsbarometer Resultater fra 1. kvartal 2012 1 Hovedkonklusjoner 1. kvartal 2012 LTLs markedsbarometer viser at: Markedsindeksen for LTL-bedriftene falt sterkt, fra +27 i 4. kvartal til +5 i

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 2 2016 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Ifølge kontaktene

Detaljer

R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S KONJUNKTURRAPPORT

R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S KONJUNKTURRAPPORT R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S F O R E N I N G KONJUNKTURRAPPORT Høst 2014 2 OM UNDERSØKELSEN Formålet med konjunkturundersøkelsen er å kartlegge markedsutsiktene for medlemsbedriftene i RIF.

Detaljer

Budsjettrenter 2015 2018

Budsjettrenter 2015 2018 Budsjettrenter 2015 2018 (Oppdatering etter ny pengepolitisk rapport PPR3/14) Kommunalbanken har de siste årene laget forslag til budsjettrente / flytende rente til bruk i kommende budsjett- og økonomiplanperiode.

Detaljer

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus SpareBank 1 SR-Bank Markets Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus Forusmøtet 2014 29. April 2014 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, Sparebank 1 SR-Bank - 1 - Hvor store blir endringene og hvordan

Detaljer

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7 Månedsrapport 7/14 Den svenske Riksbanken overasket markedet Som vi omtalte i forrige månedsrapport ble markedet overasket av SSB s oljeinvesteringsundersøkelse og sentralbankens uttalelser på sist rentemøte

Detaljer

Aktuell kommentar. Norske kroner ingen trygg havn. av Alexander Flatner, seniorrådgiver i Markedsoperasjons- og analyseavdelingen i Norges Bank *

Aktuell kommentar. Norske kroner ingen trygg havn. av Alexander Flatner, seniorrådgiver i Markedsoperasjons- og analyseavdelingen i Norges Bank * Nr. 3 2009 Aktuell kommentar Norske kroner ingen trygg havn av Alexander Flatner, seniorrådgiver i Markedsoperasjons- og analyseavdelingen i Norges Bank * * Synspunktene i denne kommentaren representerer

Detaljer

Forandring fornyelse - forbedring

Forandring fornyelse - forbedring Forandring fornyelse - forbedring 21. Offshore Strategikonferansen Stavanger, tirsdag 10. februar 2015 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industris Konjunkturrapport 2015 Spørsmål sendt

Detaljer

Budsjettrenter

Budsjettrenter Budsjettrenter 2015-2018 Kommunalbanken har de siste årene laget forslag til budsjettrente / flytende rente til bruk i kommende budsjett- og økonomiplanperiode. Renteforslagene er utarbeidet for kommuner

Detaljer

Meld. St. 1. ( ) Melding til Stortinget. Nasjonalbudsjettet 2010

Meld. St. 1. ( ) Melding til Stortinget. Nasjonalbudsjettet 2010 Meld. St. 1 (2009 2010) Melding til Stortinget Nasjonalbudsjettet 2010 Tilråding fra Finansdepartementet av 9. oktober 2009, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) for husholdninger,

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27.

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. 1 Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. oktober 2009 1 Amerikansk økonomi har vokst på stadig flere finansielle

Detaljer

Markedsrapport 2. kvartal 2016

Markedsrapport 2. kvartal 2016 Markedsrapport 2. kvartal 2016 Oppsummering 2. kvartal Sammenlignet med første kvartal så andre kvartal lenge ut til å bli en rolig periode i aksjemarkedet. Det var først i siste del av juni at svingningene

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter drivkrefter for varehandelen. Juni 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom

Makroøkonomiske utsikter drivkrefter for varehandelen. Juni 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Makroøkonomiske utsikter drivkrefter for varehandelen Juni 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom DN med ny # Det går bedre i verden lav oljepris hjelper godt for mange Verdensøkonomien støttes av oljeprisnedgang

Detaljer

Oljenedturen brer om seg

Oljenedturen brer om seg RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljenedturen brer om seg LAVERE OPTIMISME Både resultat- og forventningsindeksen faller til nye bunn-nivåer. Differansen mellom opplevd

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Månedsrapport 01/14. Markedskommentar. Aksjekommentar

Månedsrapport 01/14. Markedskommentar. Aksjekommentar Månedsrapport 01/14 Markedskommentar Starten på det nye året har ikke bydd på de helt store store overraskelsene, utover en litt slapp børs åpning her hjemme. Etter en sterk avslutning i 2013 korrigerer

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden Nr. 4 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 5. - 30. november 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1 Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no 2008 E-CO ENERGI Q1 KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2008-31. MARS 2008 (Tall for 2007 i parentes) Det ble et

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2014

Makrokommentar. Juni 2014 Makrokommentar Juni 2014 Positive aksjemarkeder i juni Juni var en god måned for aksjer, og flere av de store markedene endte måneden et par prosent opp. Geopolitiske spenninger har igjen vært fremtredende

Detaljer

Makrokommentar. August 2016

Makrokommentar. August 2016 Makrokommentar August 2016 Aksjer opp i august Aksjemarkedene har kommet tilbake og vel så det etter britenes «nei til EU» i slutten av juni. I august var børsavkastningen flat eller positiv i de fleste

Detaljer