PS 11/88 Referatsaker

Transkript

1 PS 11/88 Referatsaker Side 351

2 Kommunalteknisk kontor Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /3683 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/2 Komite for plan, næring og miljø /18 Bystyret Trafikksikkerhetsplan , evaluering av tiltak 2010 Vedlagt oversendes oversikt over status på tiltak som er vedtatt i Trafikksikkerhetsplan for utførelse i I henhold til planen skal det foretas en årlig rapportering til bystyret. Saksbehandler: Sissel C. Tverli Rolf Kåre Jensen rådmann Henrik K. Brækkan Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1 TS planen - evaluering av tiltak TS planen , evaluering 2010 TS plan - evaluering av tiltak 2010 Side 352

3 BODØ KOMMUNES TRAFIKKSIKKERHETSPLAN - EVALUERING AV TILTAK Tiltak Ansvarlig Evaluering Vedta handlingsplan for sykkel, sette av midler for oppfølging Tekn. avd. Sykkelplanen vedtatt. Det arbeides med finansiering. Vedlikehold fortau og g/s-veier: sette av midler til gjennomføring av tiltak Tekn. avd. Ikke tildelt midler. Fortau Ripnesveien: gang-/sykkelvei Kafe Kjelen * Tekn. avd. Reg.plan vedtatt. På grunn av problemer med grunnerverv ble tildelte trafikksikkerhetsmidler søkt overført til fortau i Hunstadringen. Det arbeides med å få gjennomført erverv. Fortau Hunstadringen: Unnliveien g/s-vei Hunstad barneskole Tekn. avd. Breddeutvidelse for fortau er utført. Det vil bli satt ned kantstein og asfaltert så snart tela er borte. Fortau: Bodinveien: Kirkevn. Myrvollvn. * Tekn. avd. Reguleringsplan er utarbeidet og klar for oversendelse til bystyret. Oppstart Fortau Per Helgesens vei * Tekn. avd. Reg.plan vedtatt. Grunnerverv pågår. Oppstart 2011/2012. Fortau Gjerdåsveien: Reinparkveien Ragnar Schjølbergs vei + fortau Ragnar Schjølbergs vei: Reinslettveien Gjerdåsveien * Tekn. avd Fortau Kleivaveien Tekn. avd Gjøre det attraktivt å gå og sykle (snarveier, beplantning, belysning m.m.) Tekn. avd. Ikke tildelt midler. Utarbeide rutiner for rydding av vegetasjon Tekn. avd. Det er laget brosjyre og brev som Bodø Bydrift legger i postkassene til beboere med henstilling om beskjæring. Hvis beboerne ikke utfører beskjæringen gjør Bodø Bydrift det. Utarbeide rutiner for gang- og sykkelveiinspeksjon Tekn. avd. Ikke utført Gjennomføre trafikkopplæring i gr.skolen i samsv. med Kunnskapssløftet OK-avd. Sykkelgården i Bratten aktivitetspark er nesten ferdig utbygd; skilt, trafikklys og oppmerking vil komme på plass når snøen forsvinner. Bratten har også laget kursopplegg for lærere, og tilbud om kurs vil bli sendt ut i løpet av mars. To skoler gjennomførte sykkelopplegg i Bratten i 2010, og flere har bestilt time i Side 353 Engasjere en prosjektleder og etablere en prosjektgruppe Tekn. avd. Ikke tildelt midler Kartlegge nærområdet rundt skolene ( Digitale Barnetråkk ) OK-avd. Arbeidet med å finne en egnet skole for gjennomføring et pilotopplegg startet allerede våren 2010, og etter div. forsøk ble Østbyen skole med. Første møte med skolen og en ekstern veileder er gjennomført og kartleggingsarbeidet er i gang. Kommunens folkehelsegruppe samt barnetalspersonen er involvert i / orientert om prosjektet. Bearbeide og prioritere kartleggingsresultatene og forslag til tiltak Tekn. avd. Må avvente til kartleggingen er gjennomført Gjennomføre tiltakene m. kostnader i henh. til prioriteringsliste (rulleres årlig) Tekn. avd. Må avvente kartleggingen Tilbud til kommunalt ansatte foreldre om å følge barn i 1. kl. til skolen OK-avd. Dette tiltaket er ikke fulgt opp. Utarbeide og innføre en reisepolicy for kommunens ansatte H&S-avd. Det er gjennomført et møte med kommunaldirektøren ved H&S-avdelingen, men tiltaket er så langt ikke fulgt opp. Utarbeide en transportpolicy for kjøp av tjenester Innkjøpskont Dette tiltaket er ikke fulgt opp, bl.a. fordi tiltaket var plassert på Eiendomskontoret i stedet for Innkjøpskontoret. Gjennomføre HMS-kurs for en utvalgt gruppe kommunalt ansatte H&S-avd. Det er gjennomført et møte med kommunaldirektøren ved H&S-avdelingen, men tiltaket er så langt ikke fulgt opp. Gjennomføre oppfriskingskurs for ansatte som bruker bil i tjenesten OK-avd. Det er utviklet et kursopplegg i Bratten aktivitetspark, og det første kurset ble gjennomført høsten 2010, med ansatte ved Bopro som deltakere. Dette ble meget vellykket, og flere kurs vil bli gjennomført i Utvikle et effektivt system for registrering av trafikkfarlige forhold Tekn. avd. Under utarbeidelse / uttesting system innen Rosy for å håndtere veitekniske meldinger, trafikkfarlige forhold skal registreres her. Utarbeide og ajourføre en oversikt over uløste trafikksikkerhetstiltak Tekn. avd. Gjøres når registreringsverktøy er på plass. Sette av midler til utbedring av trafikkfarlige punkter Tekn. avd. Bygd ca. 50 m fortau i Ringveien / Trettliveien med opphøyd gangfelt over Fjellveien og fartshump i Trettliveien. Utbedret, asfaltert og satt opp rekkverk på gang-/sykkelveien fra parkeringsplass ved Fogdveien til Alstadskolene. Lagt 3 fartshumper i Prestmarkveien (skolevei Grønnåsen skole) Bestilt planlegging av gangsti Svartlia (skolevei). Bestilt fartshump Fogdveien ved Kronlia (skolevei) + 3 fartshumper Misvær.

4 Oppfølging av planen (fortløpende evaluering, revisjon m.m.) Tekn. avd. Mars 2011 Driftsmidler Faglig Trafikkforum Tekn. avd. Driftsmidler ble tilført i 2010, og gruppa har opparbeidet en god posisjon i kommunens trafikksikkerhetsarbeid. Oppgradere Børre Buss -konseptet, utskifting av busser OK-avd. Den gamle Børre Buss ble erstattet med en ny brukt buss høsten Det vil bli lagt fram en sak om utskifting av Amanda Buss i mars Ferdigstille Bratten Aktivitetspark som sentral trafikksikkerhetsarena OK-avd. Det nye Trafikksikkerhetssentret er fullfinansiert (ca. 21 mill. kr) og Eiendomskontoret i kommunen har overtatt prosjektansvaret. Anbudspapirer m.m. ble utarbeidet i 2010, og det er forventet byggestart våren Beskrivelse av de enkelte tiltakene hvor det er satt av økonomiske midler: 1. Gjennomføring av trafikkopplæring i grunnskolen, i samsvar med Kunnskapsløftet. Sykkelopplæring ligger inne som kompetansemål på 4. og 7. klassetrinn i grunnskolen. Det er startet opp et systematisk arbeid med utvikling av moduler for opplæring av lærere, og det er også gjennomført konkrete opplegg for elever i regi av Bratten aktivitetspark. En lærer ansatt i Bratten vil arbeide videre med dette. Side Kartlegge nærområdet rundt skolene ( Digitale barnetråkk ) Dette er i utgangspunktet et tiltak som på sikt skal dekke alle skolene i kommunen. Med utgangspunkt i tilgjengelig økonomi etableres det et pilotprosjekt ved en skole, og en kompetent lærer ved skolen frikjøpes eks. ½ dag pr uke for å arbeide med dette. Dataverktøyet Digitale barnetråkk benyttes i arbeidet, slik at man også skaffer seg kompetanse i bruken av dette. I tillegg til den avsatte potten på kr søkes Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg (NFTU) om kr til materiell. 3. Utarbeide og innføre en reisepolicy for kommunens ansatte Det tas kontakt med kommunaldirektøren på H&S for å lage en strategi for dette tiltaket. 4. Gjennomføre oppfriskingskurs for ansatte som bruker bil i tjenesten Flere virksomheter i Bodø kommune med ansatte som bruker bil i tjenesten har tatt kontakt med Bratten aktivitetspark for å få tilbud om oppfriskingskurs for sine ansatte. Trafikklærerne i Bratten skal utvikle et kursopplegg, og de vil i neste omgang gjennomføre slike kurs for ansatte i kommunens organisasjon. 5. Sette av midler til utbedring av trafikkfarlige punkter Dette vil gjøre kommunen i stand til å foreta mindre utbedringer, bygge fartshumper m.m.. 6. Driftsmidler Faglig Trafikkforum Dette vil sikre FTBs arbeid i 2010, og først og fremst dekke reelle utgifter til drift av gruppa. Det skal etableres en egen nettside for FTB, og det søkes om eksterne tilskudd til dette. I tillegg til dette vil tiltak som i utgangspunktet ikke hadde noen kostnad bli gjennomført, så langt som ressursene rekker. Dette vil gi Bodø kommune en plan som ikke bare inneholder rene fysiske tiltak, men hvor trafikanten også tilgodesees. Dette er i tråd med føringene fra Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg hva angår tildeling av TS-midler til fysiske tiltak (Aksjon skoleveimidler).

5 Fylkesmannen i Nordland 18 APR Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Grethe Breimo, / gbr@fmno.no Deres dato Deres referanse,i33 G22 ) / 6866 Bodø kommune Postboks Bodø /ca, A/V- l/ Bodø kommune - krav om lovlighetskontroll av formannskapsvedtak fattet etter kommuneloven 13 - påkrav kausjonsansvar for Bodø Glimt Vi viser til kommunens oversendelse mottatt her Sakens bakgrunn: Formannskapet vedtok i møte den , sak 10/164 følgende: 1. Bodø kommunes kausjonsansvar for Bodø Glimts lån på kr finansieres med bruk av disposisjonsfondet. 2. Vedtaket gjøres i henhold til kommuneloven 13." Bakgrunnen for vedtaket var at bystyret i PS sak 06/137 garanterte for et lån til Bodø Glimt stort kr 1,5 mill. I vedtaket heter det at garantien gis med pro rata ansvar som forutsettes nedtrappet i takt med nedbetaling av lånet. I november 2010 meldte Nordlandsbanken at lånet var misligholdt, og at kommunens ansvar ble gjort gjeldende fra samme dato. Beregnet garanti og rente var til sammen på kr og ble betalt til banken innen fristen Denne utgiften var det ikke tatt høyde for i budsjettet, og det ble derfor foreslått finansiering over disposisjonsfondet. På grunn av regnskapsavslutningen ble denne saken behandlet etter kommuneloven 13. Den fremmet representantene Tom Cato Karlsen, øystein Wik og Knut A. Hernes krav om lovlighetskontroll av formannskapets vedtak. I lovlighetsklagen er det bl.a. anført følgende:,5 I. Iforkant av innbetaling av de 1,1 millionene til Nordlandsbanken, må det ha vært en kontakt mellom Nordlandsbanken og Bodø kommune, og Bodø kommune må ha hatt en viss tid på seg for å få innbetalt beløpet. Hvorfor har man valgt å benytte seg av Kommunelovens 13, fremfor å innkalle til et ekstraordinært formannskapsmøte før betalingen fant sted? 2. Den 8. desember, samme dag som innbetalingen av de 1,1 millionene skulle være utført, var Statens hus Moloveien 10, 8002 Bodo Telefon: Telefaks: Kommunalavdelinga Telefon: Telefaks: Side 355 E-post postmottak@fmno.no Internett

6 Side 2 av 4 hele bystyret (og formannskapet) samlet til forhandlinger i bystyrets møte. Ordføreren hadde sin sedvanlige orientering om ulike saker i forkant av møtet, men det ble ikke nevnt med et eneste ord at kausjonsansvaret til Bodø kommune var blitt gjort gjeldende, og at innbetalingen på 1,1 millioner kroner allerede var utført. Vedtaket jfr. 13 må jo da allerede ha vært gjort, siden innbetalingen allerede var gjort innen betalingsfristen som var 8. desember, og dermed mener de undertegnede at dette er et klart brudd på Kommunelovens 13, 2. ledd. Formannskapet var samlet denne dagen, men ble like vel ikke informert. Krav om lovlighetskontroll ble behandlet i formannskapet den Formannskapet vedtok mot 3 stemmer å avvise kravet om lovlighetskontroll. Bystyret behandlet saken i møte den , og vedtok mot 10 stemmer å opprettholde formannskapets vedtak i sak 10/164 om å finansiere kausjonsansvaret på med bruk av disposisjonsfondet. Følgende forslag fikk 11 stemmer og falt: 1. Bystyret mener at folkevalgte organ umiddelbart bør varsles når det fattes vedtak ihht I denne saken hadde administrasjonen og de som var kjent med saken i politisk ledelse anledning til å orientere Bystyret om dette i Bystyrets møte den 8. og 9. desember. Bystyret finner det kritikkverdig at dette ikke fant sted. 3. For ettertiden bør Bystyret omgående orienteres. 4. Kravet om lovlighetskontroll sendes videre til vurdering hos Fylkesmannen i Nordland. Følgende forlag fikk 14 stemmer og falt: "I denne saka var vilkåret for bruk av hasteparagrafen og vedtak i formannskapet etter 13 i kommuneloven ikke til stede i og med at bystyret hadde møte 8. og 9. desember. Forslaget fra administrasjonen skulle dermed vært lagt fram for bystyret til vedtak." Saken ble oversendt hit for lovlighetskontroll. Fylkesmannens vurdering: Myndighet til å foreta lovlighetskontroll etter kommuneloven 59 ligger hos det enkelte departement, men er delegert til fylkesmannen innenfor de fleste områder. Ved lovlighetskontroll skal det i følge 59 nr 4 tas stilling til om en avgjørelse )5 a) er innholdsmessig lovlig b) er truffet av noen som har myndighet til å treffe en slik avgjørelse, og c) er blitt til på lovlig måte" Dersom Fylkesmannen ved lovlighetskontrollen finner at det ved avgjørelsen er gjort slike feil at avgjørelsen må sies å være ugyldig, skal vedtaket oppheves. Det ligger imidlertid utenfor Fylkesmannens lovlighetskontroll å vurdere kommunens skjønnsutøvelse eller hensiktsmessigheten av et vedtak. Side 356

7 Side 3 av 4 Lovlighetskontroll er ikke en klage i forvaltningslovens forstand. Fylkesmannen har derfor ikke kompetanse til å fatte ny avgjørelse, bare til å oppheve den foreliggende avgjørelsen dersom den er ugyldig. Vi forstår det slik at lovlighetsklagen går på om formannskapet hadde myndighet til å fatte vedtak etter kommuneloven 13, dvs, om vedtaket er fattet av rett myndighet. Spørsmålet er om vilkårene for å benytte hasteparagrafen er oppfylt i dette tilfelle. Videre hevdes det at det foreligger brudd på bestemmelsen om at det ordinært kompetente organet skulle varsles om vedtaket, jf. 13 nr 2. Følgende fremgår av kommuneloven 13: "Kommunestyre eller fylkestinget kan selv bestemme at formannskapet eller fylkesutvalget, et fast utvalg, kommunerådet eller fylkesrådet skal ha myndighet til å treffe vedtak i saker som skulle vært avgjort av annet organ, når det er nødvendig at vedtak treffes så raskt at det ikke er tid til å innkalle dette." I forarbeidene til loven NOU 1990:13, s. 358 uttaler Kommunelovutvalget følgende: "Det er bare i situasjoner hvor det er fysisk umulig å få sammenkalt det kompetente organ, at det kan utøves beslutningsmyndighet på dette grunnlag. Var det mulig å sammenkalle rett organ, er vedtaket truffet av galt organ, og dette vil kunne bety at det er ugyldig." Dette er også uttalt i Ot.prp. nr 42 ( ) s Fylkesmannen fremhever at bruken av hastekompetansen er knyttet til situasjoner hvor det er nødvendig å handle så raskt at det ikke er tid til å innkalle det ordinært kompetente organ. Det må være tale om at berettigede hensyn kan bli skadelidende ved en forsinkelse. Dette kan omfatte så vel offentlige som private hensyn, og kan omfatte situasjoner hvor det gjelder å yte hurtig hjelp, og situasjoner hvor en utsettelse vil kunne påføre kommunen tap eller skade. Det er opplyst at kommunen fikk melding om at lånet var misligholdt den Endelig beregning av kausjonsansvaret og tilhørende rente ble mottatt den med frist for innbetaling den Ved forsinket betaling ville det bli belastet 9 % av det totale beløpet fra forfall og til betaling skjer. I henhold til etablert praksis informeres bystyret om slike økonomiske konsekvenser i forbindelse med tertialrapportering hvor det også vedtas finansiering. Denne saken kom etter årets siste tertialrapport. Neste tertialrapport finner sted først i juni 2011, og ville være for sein i forhold til regnskapsavslutningen for Siden saken har direkte konsekvens for kommunens endelige regnskapsresultat for 2010, har rådmannen valgt å legge saken fram for politisk behandling i 2010 for finansiering. Saken ble derfor lagt frem i første ordinære formannskapsmøte som var Siden neste bystyremøte var først i februar 2011 måtte dette behandles etter kommuneloven 13. Etter det vi får opplyst har formannskapet i sin tid fått delegert myndighet til å fatte vedtak etter kommunelovens 13 når det ikke er tid til å innkalle bystyret. Vi har videre fått opplyst fra kommunen at vedtak om bruk av disposisjonsfondet tilligger bystyret. Dersom formannskapet skulle kunne fatte vedtak i saken, må dette skje enten på bakgrunn av en delegasjon fra bystyret i den konkrete saken eller ved bruk av 13. Vi registrerer at bystyret hadde møte den 8. og 9. desember, og man kunne delegert til formannskapet å finne dekning for utbetalingen. At kommunen måtte dekke beløpet på bakgrunn av den tidligere gitte garantien, er vel ikke omtvistet. Når det ikke foreligger noe Side 357

8 Side 4 av 4 delegasjonsvedtak, blir spørsmålet om vilkårene for å bruke hastebestemmelsen i dette tilfelle var til stede. Kommunen skriver at hastebestemmelsen ble benyttet av hensyn til tidsfristen for årsregnskapet, idet saken har direkte konsekvens for kommunens endelige regnskapsresultat for Spørsmålet er om saken hastet så mye at det ikke var tid til å innkalle bystyret. Etter kommuneloven 31 nr 2 skal et folkevalgt organ innkalles med "høvelig varsel". I dette kravet ligger at innkallingen må sendes så tidlig at man kan få et mest mulig fulltallig fremmøte. Medlemmene må få vite at møtet skal holdes så tidlig at de enten kan innrette seg etter dette eller sørge for at varamedlemmer blir varsel tidsnok til å kunne møte. Normalt bør innkallingen være medlemmene i hende senest fire-fem dager i forveien, jf. Ot.prp. nr 42 ( ) s I følge bystyrets reglement skal møte i bystyret innkalles med minst 8 dagers varsel. Saken kom inn til kommune den og endelig beregning fra banken ble mottatt Saken var klar til behandling i formannskapsmøtet den Fylkesmannen mener at det var tid til å innkalle bystyret til å behandle den aktuelle saken. Et ekstraordinært møte for å behandle én sak er riktignok upraktisk og medfører økte kostnader for kommunen, men slike hensyn er ikke vektlagt i denne sammenheng. Fylkesmannen finner at vilkårene for å fatte vedtak etter 13 ikke var til stede i dette tilfelle. Fylkesmannen må derfor erklære formannskapets vedtak for ugyldig, og vedtaket må oppheves. Bystyret har imidlertid behandlet saken i møte den , og har fattet samme vedtak som formannskapet om dekning av kausjonsansvaret, slik at opphevelsen av formannskapsvedtaket ikke får noen praktisk betydning. Melding om vedtaket skal skje på førstkommende møte i det opprinnelige kompetente organet i henhold til 13 nr 2. Første møte i bystyret var i februar, og vi kan derfor ikke se at bestemmelsen er brutt på dette punkt. Hvorvidt bystyret burde ha vært informert om saken i desembermøtet er opp til de politiske organer å avgjøre, og det vil ikke Fylkesmannen ha noen formening om. Konklusjon: Formannskapets vedtak i sak 10/64 av erklæres ugyldig og oppheves, idet vilkårene for å bruke 13 ikke anses å være oppfylt. Samme vedtak er for øvrig fattet av bystyret den i sak 11/1. Saken er behandlet av Fylkesmannen i medhold av kommuneloven 59, jf. Kommunaldepartementets reviderte rundskriv H-25/92, jf. rundskriv H-6/95. Avgjørelsen forutsettes gjort kjent for kommunestyret. Med hilsen Roar Arne Kvitvik (e.f.) avdelingsdirektør Tor Sande kontorsjef Side 358

9 Politisk sekretariat Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /3644 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/20 Bystyret Melding - Bodø kommunale pensjonskasses regnskap og årsberetning for 2010 Vedlagt følger Bodø kommunale pensjonskasses (BKP) regnskap og årsberetning for Iflg. selskapsvedtekter for BKP årsregnskap, skal fastsatt og revidert årsregnskap og årsberetning legges fram for kommunen og konsernenhetene. I løpet av 2010 har BKPs soliditet forbedret seg og bufferkapitalen er styrket. Årets overskudd etter pliktige avsetninger ble 56,7 mill kroner, som er 41,9 mill kroner over budsjett. Etter avsetninger og resultatdisponeringer viser regnskapet et årsresultat på 20,0 mill kroner. 11,5 mill kroner er overført til risikoutjevningsfondet og resterende 8,5 mill kroner er overført til annen opptjent egenkapital. Forvaltningskapitalen økte i 2010 fra 1,7 mrd kroner til 1,9 mrd kroner, det vil si en økning på 200 mill kroner (212,8 mill kroner i 2009). Netto finansresultat ble 116,3 mill kroner mot 128,5 mill kroner i Årets resultat må sies å være tilfredsstillende. Resultatregnskapet er sammensatt av teknisk regnskap og ikke-teknisk regnskap. Teknisk regnskap inneholder forsikringsdelen av vår virksomhet og kollektivporteføljens andel av finansresultatet. Ikke teknisk regnskap inneholder selskapsporteføljens andel av finansresultatet samt administrasjonskostnader. Felles avkastning og investeringer i de to porteføljene i 2010 er fordelt med 95,38 prosent på kollektivporteføljen og 4,62 prosent på selskapsporteføljen. Aktuaren har foretatt en resultatanalyse som viser renteresultat (finansresultat, garantert rente premiereserve/premiefond), risikoresultat (forsikringsmessig resultat) og administrasjonsresultat (innbetalt administrasjonspremie minus lønns- og driftskostnader). Det foreligger eksplisitte regler for resultatdisponering av de ulike resultatene: Renteresultat kr Overført til kursreguleringsfondet Overført til tilleggsavsetninger Risikoresultat kr Avsatt til risikoutjevningsfondet (46,1 %) Avsatt til premiefond (44,3 %) Korreksjon tidligere års regnskap 08/09 (9,6 %) Administrasjonsresultat kr Overført til egenkapital Side 359

10 God finansavkastning i 2010 gjorde at renteresultatet ble på 63,4 mill kroner mot 72,4 mill kroner i Av dette er 37,7 mill kroner overført til kursreguleringsfondet (urealisert gevinst av finansavkastningen) og 25,6 mill kroner til tilleggsavsetninger, som kan tilbakeføres dersom finansinntektene ikke skulle være tilstrekkelig til å dekke den garanterte renten i framtiden. Risikoresultatet ble på 24,9 mill kroner mot 27,1 mill kroner i I samsvar med Forsikringsvirksomhetslovens bestemmelser og aktuarens anbefalinger, er årets risikoresultat avsatt med 11,5 mill kroner til risikoutjevningsfondet (avsetning for å møte upåregnelige tap ved forsikringsvirksomheten) og 11,0 mill kroner til premiefondet (kundenes midler). Innkrevd rentegarantipremie i 2008 og 2009 ble ikke avsatt til opptjent egenkapital. Det betyr at risikoutjevningsfondet har vært for stort for disse to årene og at premiefondet og risikoutjevningsfondet er tilført til sammen 2,4 mill kroner for mye. Feilen er rettet opp i regnskapet og har medført at 2,4 mill kroner er overført fra risikoresultatet til egenkapitalen. Administrasjonsresultatet ble på 1,6 mill kroner mot 4,9 mill kroner i Resultatet er i sin helhet overført til egenkapitalen. Finansforvaltningen sett under ett ga en avkastning på 116,3 mill kroner. Dette ga en tidsvektet verdijustert avkastning på 6,5 prosent (9,3 prosent i 2009) og den bokførte avkastning ble 6,3 prosent (8,6 prosent i 2009). Beregnet etter Dietz-metode ga kollektivporteføljen en verdijustert avkastning på 6,7 prosent. Styret har satt som mål en gjennomsnittlig årlig avkastning på 5 prosent over 10 år, noe BKP hittil har klart. Gjennomsnittlig verdijustert avkastning siste 10 år er på 5,3 prosent og de siste 5 år på 5,0 prosent. Tilsvarende tall for bokført avkastning er henholdsvis 5,1 prosent og 5,2 prosent. Når det gjelder arbeidsgivers premie, har BKP en av de laveste premie av samtlige kommunale pensjonskasser. Det er ikke innbetalt ny egenkapital i 2010 men det er overført 8,5 mill kroner av overskuddet til egenkapitalen. Etter denne overføringen utgjør BKPs egenkapital 101,6 mill kroner pr Krav til egenkapital var på 49,1 mill kroner. Kapitaldekningen er pr ,6 prosent, som gir en overdekning på 52,5 mill kroner. Beløpet kan fullt ut benyttes som bufferkapital. Bufferkapitalen er styrket i 2010 med 79,9 mill kroner. Risikoutjevningsfondet på 36,0 mill kroner kan bare telle med inntil det nivået for forsikringsrisiko som en tester mot. Usikkerhet og svingningene i finansmarkedet framover stiller store krav til å ha tilstrekkelig bufferkapital i tillegg til at risikoovervåkning og kapitalforvaltning må følges nøye. Styret arbeider med ulike alternativer for styrking av bufferkapitalen for å sikre tilstrekkelig avkastning i årene framover og møte en fortsatt usikker framtid. Dette er nødvendig både for å håndtere veksten i forvaltningskapitalen samt svingninger i markedet. Uten en slik styrking av bufferkapitalen øker sannsynligheten for at aksjeandelen må reduseres. Med vennlig hilsen Knut Brox Daglig leder Bodø kommunale pensjonskasse Side 360

11 <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side 361

12 Årsberetning 2010 for Bodø kommunale pensjonskasse 1 Side 362

13 INNHOLDSFORTEGNELSE HOVEDTALL FOR BKP... side 3 SAMMENDRAG side 4 ÅRSBERETNING side 6 1. Formål, organisasjon og ledelse... side 6 - styret... side 7 - administrasjon... side 7 - arbeidsmiljø/ytre miljø... side 8 - katastrofeassuranse... side 8 - driftskostnader... side 8 2. Forsikringsvirksomheten... side 8 - medlemsbestand... side 8 - premieforhold... side 9 - pensjonsytelser... side 9 - pensjonister/utbetling av pensjoner... side 9 - forsikringsmessige avsetninger... side Finansvirksomheten... side 11 - forvaltningskapital/avkastning... side 11 - egenkapital/ solvensmarginkapital/soliditet... side 13 - risikostyring... side 14 - resultatdisponering... side Fremtidsutsikter... side 15 - fortsatt drift... side 16 RESULTATREGNSKAP... side 17 BALANSE side 18 EGENKAPITAL OG FORPLIKTELSER.. side 19 KONTANTSTRØMANALYSE side 20 NOTER.... side 21 FORSIKRINGSTEKNISK OPPGJØR PR side 35 AKTUARERKLÆRING side 36 REVISJONSBERETNING side 35 RESULTATBEGREP... side 38 NØKKELTALL... side 39 2 Side 363

14 H O V E D T A L L Nøkkeltall fra driftsregnskapet i tusen kroner Premieinntekter Premiereserve fra KLP Finansresultat (netto) Pensjonsytelser (netto) Driftskostnader Nøkkeltall fra balansen: Egenkapital Risikoutjevningsfond (sikkerhetsf.) Kursreguleringsfond Premiereserve Tilleggsavsetninger Premiefond Forvaltningskapital Forholdstall: Driftskostnader i % av premieinnt. 4,7 3,9 3,3 4,4 4,6 Driftskostnader i % av 0,35 0,30 0,35 0,38 0,37 forvaltningskapital Gjennomsnittlig totalavkastning* Bokført avkastning i % 4,47 7,71-0,73 7,38 7,43 Verdijustert avkastning 6,70 8,40-2,35 5,20 7,24 Verdijustert avkastning inkl. 6,50 9,30-0,68 4,06 4,65 anleggsmidler til markedsverdi Egenkapitaldekning i % 16,57 17,21 17,22 14,76 14,18 Solvensmarginkapital Solvensmarginkapital i % 251, Dekningsgrad premiereserve i % 100,00 100,00 100,00 100,0 100,0 Arb.giverpremie i % eks.regul. prem 8,00 8,15 8,05 7,75 7,60 Reguleringspremie Rentegarantipremie Medlemsbestand: Medlemmer i alt Premiebetalende medlemmer (yrkesaktive) Oppsatte rettigheter over 3år under 3 år Pensjonister inkl.refusjonspensjoner utbetalt til andre kasser) Administrasjon antall gj.snitt stillinger i 2010: ,8 3,8 3,8 3,4 3,4 * I % p.a. Dietz (Hardys formel før 2010) 3 Side 364

15 S A M M E N D R A G I løpet av 2010 har BKPs soliditet forbedret seg og bufferkapitalen er styrket. Årets overskudd etter pliktige avsetninger ble 56,7 mill kroner, som er 41,9 mill kroner over budsjett. Etter avsetninger og resultatdisponeringer viser regnskapet et årsresultat på 20,0 mill kroner som er overført til risikoutjevningsfondet med 11,5 mill kroner og 8,5 mill kroner som er overført til annen opptjent egenkapital. Bufferkapitalen er betydelig styrket fra 150,6 mill kroner ved utgangen av 2009 til 230,5 mill kroner ved utgangen av 2010, det vil si med 79,9 mill kroner. Egenkapitaldekningen er på 16,6 prosent (17,2) mot et minstekrav på 8 prosent Dette gir en overdekning av egenkapital på 49,8 mill kroner. I henhold til Søderberg & Partners risikoanalyse er sannsynligheten svært liten (0 prosent) for at pensjonskassen skal komme under myndighetenes minimumskrav til egenkapital i løpet av Vekst i forvaltningskapitalen øker imidlertid kravet til egenkapital. Det jobbes fortsatt med Bodø kommune for å få styrket egenkapitalen slik at pensjonskassen kan ha nok bufferkapital til å håndtere veksten i forvaltningskapitalen samt tåle svinginger i markedet. Dette er nødvendig om samme aktivafordeling som nå skal kunne opprettholdes ved ny uro i markedet. Uten en slik styrking av bufferkapitalen øker sannsynligheten for at aksjeandelen må reduseres. Forvaltningskapitalen økte i 2010 fra 1,7 mrd kroner til 1,9 mrd kroner, det vil si en økning på 200 mill kroner (212,8 mill kroner i 2009). Netto finansresultat ble 116,3 mill kroner mot 128,5 mill kroner i Årets resultat må derfor sies å være tilfredsstillende. Finansforvaltningen beregnet av kollektivporteføljen etter Dietz metode ga i 2010 en verdijustert avkastning på 6,7 prosent (8,4 prosent i 2009 etter Hardys formel) mens den bokførte avkastningen ble 4,5 prosent (7,7 prosent i 2009). Gjennomsnittlig verdijustert avkastning for kommunale pensjonskasser ligger på 7,7 prosent mot livselskapene som oppnådde 6,8 prosent. Styret har satt som mål en gjennomsnittlig årlig avkastning på minimum 5 prosent over 10 år, noe BKP hittil har klart. Gjennomsnittlig verdijustert avkastning siste 10 år er på ca. 5,3 prosent og de siste 5 år på 5,0 prosent. Tilsvarende tall for bokført avkastning er henholdsvis 5,1 prosent og 5,2 prosent Pensjonskassene er fra 1.januar 2010 underlagt bestemmelsene om solvensmarginkapital. Aktuaren har beregnet kravet til 65,6 mill kroner. BKPs solvenskapital er på 165,3 mill kroner, som utgjør 251,9 % av kravet. Dette er godt over det lovpålagte 100 %. Investeringsstrategien med fortsatt å ha en stor del av obligasjonene som anleggsmidler er videreført. Pr var 62,4 prosent av forvaltningskapitalen lagt til anlegg mot 63,1 prosent i Denne strategien har vist seg robust ved at den stabiliserer avkastningen og tar bort svingningene i obligasjonsverdiene. Styret har fortløpende vurdert aksjeandelen og gjort nødvendige tilpasninger gjennom året i forhold til risiko og egenkapital. Aksjeandelen var 13,8 prosent ved utgangen av året. 4 Side 365

16 BKP har avtale med Søderberg & Partner om ALM-analyse (Asset Liability Management) med risikoovervåking. ALM tar hensyn til gjeldssiden når det avgjøres hvordan kapitalen skal forvaltes og dette oppdateres løpende og rapporteres hver måned til pensjonskassen. Det er også inngått avtale med Søderberg & Partner om overvåking av kapitalforvaltningen. Styret følger utviklingen i pensjonskassens soliditet løpende. Pr var medlemsbestanden i pensjonskassen personer, en økning på 3,8 prosent mot 6,9 prosent i Aktive (premiebetalende) medlemmer har gått opp med 1,9 prosent til Oppsatte rettigheter (inkl. alle under 3 år) har økt med 4,7 prosent til personer og antall pensjonister har økt med 3,9 prosent til 1.444, mot 6,0 prosent i Utviklingen i antall uføre blant ansatte i Bodø kommune er en viktig faktor i forhold til pensjonskassens resultat. Uføreutviklingen på nye uføre i 2010 har vært positiv sammenlignet med Det ble innvilget 41 nye uførepensjoner i 2010 mot 60 i uføre er kommet tilbake i jobb, 12 helt tilbake og 6 delvis tilbake. Netto er antall uføre gått ned med 7 personer i 2010 mot en oppgang på 7 personer i En av årsakene til den positive utviklingen er Bodø kommunes satsing på å få sykemeldte fort tilbake i jobb. BKP er en egen juridisk enhet med styret som øverste organ. Styret har bestått av seks medlemmer. BKPs formål er å yte pensjoner til medlemmer og deres etterlatte i henhold til pensjonskassens vedtekter. Administrasjonen består av 3,8 årsverk. Arbeidsmiljøet er godt. Sykefraværet har i 2010 gått ned fra 5,2 prosent til 3,2 prosent. 5 Side 366

17 Å R S B E R E T N I N G FORMÅL, ORGANISASJON OG LEDELSE Bodø kommunale pensjonskasse (BKP) ble opprettet av Bodø kommune. BKPs formål er å yte pensjon til medlemmene og deres etterlatte i henhold til Hovedtariffavtalens bestemmelse. Styret har satt som sitt hovedmål å sikre pensjonsrettighetene gjennom nøktern og aktiv forvaltning av fondsmidlene. Det er også lagt stor vekt på god service overfor medlemmer, pensjonister og arbeidsgivere. Alle funksjoner i pensjonskassen er skilt ut fra kommunens øvrige virksomhet. Pensjonskassens midler holdes atskilt fra kommunen og kassen hefter ikke for kommunens og øvrige medlemsbedrifters forpliktelser. BKP er en pliktig pensjonsordning for ansatte i Bodø kommune som fyller Hovedtariffavtalens minstekrav for medlemskap. Unntatt for medlemskap er lærere som er tilsluttet Statens Pensjonskasse samt sykepleiere som er tilsluttet Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Legeordningen som tidligere var i KLP, ble fra flyttet til BKP. BKP kan også omfatte pensjonsordninger for selskaper som fyller vilkårene i vedtektenes 1 1. Ved utgangen av 2010 hadde følgende virksomheter/stiftelser pensjonsordning i BKP: Bodø Havn KF Bodø kommunale pensjonskasse Bodø kommune Bodø Kirkelige Fellesråd Bodø Kulturhus KF Bodø Produksjonssenter AS (BOPRO) Bodø Spektrum KF (tidligere Nordlandsbadet KF) Internasjonalt Senter i Bodø Salten Brann IKS Salten Regionråd Team Bodø KF Da Bodø Energi valgte å opprette egen pensjonskasse fra , ble aktive medlemmer, uførepensjonister og AFP-pensjonister flyttet til Bodø Energi Pensjonskasse. Oppsatte rettigheter og alderspensjonister ble stående igjen i BKP. Fra blir disse også flyttet. Det vil medføre flytting av premiereserve på ca. 18 mill kroner. STYRET BKP er en egen juridisk enhet med eget styre som øverste organ. Styrets sammensetning i tiden består av 6 medlemmer, hvorav 4 oppnevnt av bystyret og 2 utpekt av arbeidstakernes organisasjoner blant innskuddspliktige medlemmer i pensjonskassen. 6 Side 367

18 Fra ble følgende valgt: Oppnevnt av bystyret Varamedlemmer Einar Lier Madsen leder (AP Kirsten Hasvoll (SV) Gøril Hongset (FRP) Eva Leivseth (H ) Svein Blix Karin Bjune Sveen Bente Larsen Jørn Stemland Utpekt av arbeidstakerorganisasjonene Kornelija Rasic (FF) Svein Erik Jensen (FF) Thor-Arne Tobiassen (TEKNA) Edel Stemland (YS-K) Fra har Bente Larsen bedt seg fritatt for styrevervet. Jørn Stemland er valgt som fast medlem og Merete Almbakk som varamedlem. I forhold til likestilling er fordelingen mellom kjønn i styret 4 menn og 2 kvinner. Styret har i 2010 avholdt 9 møter og ett styreseminar over to dager. Til sammen har styret behandlet 72 saker og 27 varia. Styret har arbeidsgiveransvaret for de ansatte i pensjonskassens administrasjon. ADMINISTRASJON Pensjonskassens administrasjon har kontorplass i Bøchmanngården, Torvgata 1 i Bodø og består av: Daglig leder Turid Andersen 100 prosent stilling Økonomiansvarlig Irene Stork Wisth 100 prosent stilling Konsulent Ann-Kristin Jørgensen 80 prosent stilling Konsulent Inger Marie Storvik 100 prosent stilling Av BKPs ansatte er det 4 kvinner. Fra 1.april 2011 er det ansatt ny daglig leder som er en mann. Det er ellers ikke iverksatt likestillingstiltak. KLP Forsikringsservice AS er pensjonskassens aktuar og forsikringstekniske konsulent. Regnskapet føres etter regnskapsloven med tilhørende Forskrift om årsregnskap m.m. for pensjonskasser. Revisjonen utføres av Revisor AS Pensjonskassen hører inn under Finanstilsynets tilsynsområde og Trygderetten er ankeinstans for vedtak som vedrører pensjon og samordning. ARBEIDSMILJØ/YTRE MILJØ Arbeidsmiljøet anses som godt. Sykefraværet i BKP var i ,2 prosent av total arbeidstid mot 5,2 prosent i Det har ikke inntruffet noen yrkesskade i løpet av året. Pensjonskassens virksomhet er av en slik art at det ikke forurenser det ytre miljø. Forvaltningen skjer innenfor etisk regelverk. Eksterne forvaltere blir hvert halvår bedt om bekreftelse om etisk forvaltning. BKP har inngått samarbeidsavtale med NAV om et mer inkluderende arbeidsliv. 7 Side 368

19 KATASTROFEREASSURANSE BKP har fra fornyet avtalen med Chaucer Holdings PLC om katastrofereassuranse. Avtalen må fornyes hvert år. I forhold til avtalen er en katastrofe en enkelt begivenhet som medfører at minst 3 av de yrkesaktive medlemmer i pensjonskassen blir uføre eller avgår med døden. DRIFTSKOSTNADER Samlet driftskostnadene utgjorde 4,7 prosent av premieinntektene mot 3,9 prosent i 2009 samt 0,35 prosent av forvaltningskapitalen mot 0,30 prosent i FORSIKRINGSVIRKSOMHETEN MEDLEMSBESTAND Medlemskap i BKP er obligatorisk for alle ansatte med en arbeidstid på minst 14 timer pr. uke. Timelønnet arbeidstakere meldes inn i pensjonskassen hvis arbeidstiden i gjennomsnitt minst utgjør 168 timer i løpet av et kvartal. Det betyr at alle som ikke har et fast forpliktende arbeidsforhold blir midlertidig trukket for pensjonspremie ved utlønningen. Avregning blir gjort etter hvert kvartal, og dersom de fyller vilkårene på 168 timer, blir de innmeldt i pensjonskassen, hvis ikke får de pensjonspremien tilbakebetalt. Unntatt for medlemskap er sykepleiere som på grunn av særlov er tilmeldt pensjonsordningen for sykepleiere i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og lærerne som har medlemskap i Statens Pensjonskasse. Antall medlemmer i BKP (aktive, alle oppsatte rettigheter og pensjonister) var pr økt fra til , en oppgang på 3,8 prosent mot en oppgang på 5,4 prosent i 2009, jfr. siste side nøkkeltall. Antall aktive medlemmer har det siste året gått opp med 53 (39) personer til 2.827, 2098 kvinner og 729 menn. Gjennomsnittalderen (beregnet ut fra alder hele året pr ) er 43,7 år mot 43,5 år i I alt tidligere ansatte står i pensjonskassens register med opptjente rettigheter (over og under 3 år), en økning på 258 (4,7 prosent) mot 374 (7,3 prosent) i Av de har mer enn 3 års opptjening og dermed en selvstendig rett til fremtidig pensjon ved oppnådd aldersgrense. For de øvrige med medlemstid kortere enn 3 år, vil tiden over 6 mnd i Bodø kommunale pensjonskasse overføres og medregnes ved fremtidig pensjonering fra stilling hos annen offentlig arbeidsgiver, dersom samlet tjenestetid blir over 3 år. Overføringsavtalen har bestemmelser for behandling av slike tilfeller. 8 Side 369

20 PREMIEFORHOLD Arbeidstakerne blir trukket 2 prosent av pensjonsgrunnlaget. Arbeidsgivers premie i 2010 var 8,00 prosent, 0,15 prosent lavere enn i Tilsvarende premiesats for ordningen for folkevalgte var 22,0 prosent. Sammenlignet med de øvrige kommunale pensjonskassene, har BKP en av de laveste premiene. I tillegg ble det innkrevd 61,5 mill kroner i reguleringspremie mot 47,9 mill kroner i Reguleringspremien beregnes av premiereserven og dekker kostnader knyttet til økningen i lønn og G-regulering av pensjonene. Rentegarantien ble innkrevd med 1,5 mill kroner mot 1,2 mill kroner i Premieinntektene inkludert reguleringspremie og rentegarantipremie, utgjorde 146,7 mill kroner i 2010 mot 131,3 mill kroner i PENSJONSYTELSER Den kommunale pensjonsordningen er tariffestet. Alders- og uførepensjon er en bruttoordning med fast ytelsesplan og med garantert ytelse på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget inntil 12 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) ved fratreden ved full opptjening 30 år. Fra ble det innført netto ektefelle- og barnepensjon med henholdsvis 9 prosent og 15 prosent av medlemmets pensjonsgrunnlag. For barnepensjon gjelder nettoreglene ved alle dødsfall etter 1.januar For ektefellepensjon er det gitt overgangsregler. I Hovedtariffavtalen gjeldende fra er det gjort endringer i TPO-vedtektene når det gjelder likestilling av pensjonsrettigheter til enker og enkemenn. Endringene trår i kraft med virkning fra Avtalefestet pensjon (AFP) er en tariffbestemt ytelse som administreres av BKP, men som i sin helhet finansieres av arbeidsgiver. Dette gjelder både for AFP fra 62 år og fra fylte 65 år. AFP er en ikke forsikringsbar ytelse. Ved fratreden uten rett til straks begynnende pensjon, gir 3 års medlemstid eller mer en selvstendig oppsatt rett til fremtidig pensjon. Pensjonsutbetalingene reguleres i takt med folketrygdens grunnbeløp. BKP har overføringsavtale med Statens Pensjonskasse og de øvrige pensjonsordningene i offentlig sektor. Avtalen sikrer at arbeidstakere som har vært medlem av flere offentlige pensjonsordninger, får pensjon fra siste ordning som om de hele tiden hadde vært medlem av en og samme ordning. Overføringsavtalen inneholder også obligatorisk sikringsordning for opptjente pensjonsrettigheter hos arbeidsgivere som opphører. PENSJONISTER/UTBETALING AV PENSJONER Pr var det registrert pensjonister (inkl. 76 AFP-pensjonister) en økning fra 2009 med 54 personer (3,9 prosent mot 6,0 prosent i 2009), jfr. siste side - nøkkeltall. 9 Side 370

21 Oversikt over pensjonister pr viser at alderpensjonistene økte med 63 personer (10,5 prosent), ektefellepensjonistene har gått ned med 5 personer (- 3,0 prosent) og netto uførepensjonister gikk ned med 7 personer (- 1,3 prosent). Netto utbetalte pensjoner utgjorde 46,8 mill kroner i 2010 mot 44,1 mill kroner i 2009, en økning på 6,1 prosent mot 4,5 prosent året før. Utbetalt alderspensjon har økt med 12,5 prosent (8,3 prosent i 2009) mens utbetalt uførepensjon har gått ned med 1,0 prosent (pluss 4 prosent i 2009). Utbetalte pensjoner fordeler seg slik (hele tusen): År Alderspensjon Uførepensjon/attføring Etterlattepensjon Barnepensjon Tap på krav uførepensj 105 Refusjoner inn Refusjoner ut Sum Uførepensjoner: Antall innvilgede nye uførepensjoner i 2010 var 41 (35 kvinner og 6 menn) mot 60 (49 kvinner og 11 menn) i I tillegg var det 4 med oppsatte rettigheter som fikk innvilget uførepensjon (6 i 2009). Årsaken til denne nedgangen antas å være Bodø kommunes satsing på å få sykemeldte tilbake til jobb snarest mulig. Gjennomsnittsalderen for de nye uføre var 51,8 år mot 52,2 år i Gjennomsnittsalderen på alle uføre er 56,5 år mot 56,2 år i Forsikringsteknisk oppgjør viser at netto antall uføre pr hadde en nedgang på 7 personer (minus 1,3 prosent) mot pluss 7 (pluss 1,4 prosent) i Denne nedgangen skyldes bl.a. færre nye uføre (jfr. ovenfor), en del har nådd aldersgrensen for stillingen og dermed gått over til alderspensjon, 18 personer kom tilbake i jobb (12 helt tilbake og 6 delvis tilbake) mot 23 i 2009 (11 helt tilbake og 12 delvis tilbake). I tillegg er 2 uføre døde mot 7 i AFP-pensjon: I 2010 var det 27 som gikk av med AFP (14 kvinner og 13 menn) mot 14 i 2009 (5 kvinner og 9 menn). Av disse var det 16 som gikk av med 100 prosent AFP mens de resterende gikk av med delvis AFP. 20 var under 65 år og 7 var over 65 år. Pr var det til sammen 76 personer som fikk utbetalt AFP mot 70 personer i Av disse var 45 under 65 år og 31 over 65 år. Fra har arbeidsgiverne dekket alle utgiftene til AFP fra 62 år til 67 år da dette ikke er en forsikringsbar ytelse som kan dekkes av premiereserven. Fra 65 år foretas det en utjevning blant alle virksomheter/stiftelser som har medlemskap i BKP. I 2010 ble det utbetalt 13,7 mill kroner til AFP-pensjonister (inkl. konsernenhetene) mot 13,2 mill kroner i 2009, en økning på 4,2 prosent mot 26,3 prosent i Side 371

22 År AFP år AFP år Sum Økning i prosent 4,2 26,3 37,8 17,5-4,7 FORSIKRINGSMESSIGE AVSETNINGER Pensjonskassen skal ha en premiereserve tilsvarende kontantverdien av pensjonskassens samlede forpliktelser overfor medlemmene. Pliktige avsetninger er beregnet av pensjonskassens aktuar på grunnlag av status Det forsikringstekniske beregningsgrunnlagets forutsetninger om dødelighet/levetid er tilpasset tariffen K 2005 med Finanstiltlsynets minstekrav til sikkerhetsmarginer i forhold til denne. Det er også foretatt en justering av uføretariffen fra og med forsikringsteknisk oppgjør pr Årets pliktige avsetning til premiereserve og erstatningsreserve (for uanmeldte og uoppgjorte forsikringstilfeller) er på til sammen 109,2 mill kroner. De pliktige avsetninger framkommer slik: Premiereserve Administrasjonsreserve Erstatningsreserve (IBNR/RBNS) Sikkerhetsfond Til sammen FINANSVIRKSOMHETEN FORVALTNINGSKAPITAL/AVKASTNING BKPs forvaltningskapital økte gjennom året fra mill kroner til mill kroner, en økning på 200 mill kroner (11,6 prosent) mot 213 mill kroner (14,2 prosent) i Pensjonskassen har innrettet kapitalforvaltningen etter Forsikringslovens regelverk og Kapitalforvaltningsforskriften. Nye bestemmelser innebærer bl.a. at pensjonskassens forvaltningskapital skal deles i en kollektiv- og en selskapsportefølje. Kollektivporteføljen består i det vesentlige av eiendeler som motsvarer de forsikringsmessige avsetninger til dekning av kontraktsfastsatte forpliktelser. Selskapsporteføljen består av eiendeler som motsvarer pensjonskassens ansvarlige kapital og eventuell annen gjeld utover forsikringsforpliktelsene. Pensjonskassen har valgt å forvalte kollektiv- og selskapsporteføljen samlet men splittet på grunnlag av forholdet mellom egenkapital og forsikringsmessige avsetninger. For 2010 er selskapsporteføljens andel 4,62 prosent og kollektivporteføljens andel 95,38 prosent. Denne inndelingen fremgår av det som i ny oppstillingsplan er kalt hhv. teknisk og ikke-teknisk regnskap. 11 Side 372

23 BKP har avtale om aktiv forvaltning hos Carnegie Kapitalforvaltning ASA og Alfred Berg Kapitalforvaltning AS. Aktiv forvaltning er en tjeneste som tilbys av forvaltere som har tillatelse fra myndighetene til å forvalte andres midler etter individuelle skriftlige avtaler. BKP har også inngått avtale med Søderberg & Partners om ALM-analyse med risikoovervåking. ALM (Asset Liability Management) tar hensyn til gjeldssiden når det avgjøres hvordan kapitalen skal forvaltes og dette oppdateres løpende og rapporteres til pensjonskassen. Hensikten med ALM-analysen er å gi BKP et grunnlag for å avgjøre hvilke aktivaallokering som løpende vil oppfylle de krav som pensjonskassen har, innen rammene av gjeldende regelverk, med hensyn til risiko og avkastning. Det er også inngått avtale med Søderberg & Partners om ekstern uavhengig overvåking av kapitalforvaltningen i henhold til Kapitalforvaltningsforskriften, som skal rapporteres jevnlig til styret. De foretar også risikoanalyser i henhold til rundskriv 7/2008 fra Finanstilsynet som omhandler risikoanalyser/stresstester i forsikringsselskaper og pensjonsforetak. Styret har utarbeidet retningslinjer for kapitalforvaltningen som forvalterne må følge. Denne blir revurdert minst en gang årlig. Målsettingen er å oppnå en tilfredsstillende avkastning, slik at pensjonskassen til enhver tid kan møte de forpliktelser som den har påtatt seg, innenfor en forsvarlig risikoramme. Pr var samlet aktiva plassert slik (prosentvis fordeling) med følgende tidsvektet avkastning (forvalternes rapportering justert for daglig vektede kontantstrømmer): Fordeling Fordeling Avkastning Avkastning Referanseindeks Aktivaklasse porteføljen Referansen Pengemarked/bankinnskudd 4,33 4,54 2,66 2,32 ST2X - durasjon 180 dager Obligasjoner, norske 14,39 13,35 5,45 4,45 ST4X - durasjon 3 år Obligasjoner, internasjonal ST4X durasjon 3 år Anleggsobligasjoner 63,01 62,41 4,96 4,45 ST4X - durasjon 3 år Aksjer norske 5,26 4,80 25,38 22,27 Oslo Børs Fondsindeks Aksjer internasjonale 9,52 8,95 10,80 12,45 MSCIWINOK inkl. utbytte Eiendom 3,49 5,96 13,50 6,50 ST5X durasjon 5 år Sum 100,00 100,00 6,30 6,06 For å unngå store kurssvingninger i verdien på obligasjonsporteføljen, er en stor del av obligasjonene fortsatt lagt til anlegg. Andelen anleggsobligasjoner er i løpet av 2010 gått ned fra 63,01 prosent til 62,41 prosent. Anleggsobligasjonene har gitt en avkastning på 4,96 prosent mens omløpsobligasjonene har gitt 5,45 prosent, som er hhv. 1,51 prosent og 1,00 prosent bedre enn referanseindeksen. Pengemarked/bankinnskudd ga en avkastning på 2,66 prosent og slo referanseindeksen med 0,34 prosent Avkastningen på norske aksjer ble 3,11 prosent bedre enn Oslo Børs Fondsindeks (referanseindeksen) og 7,4 prosent bedre enn Oslo Børs Hovedindeks. Avkastningen på internasjonale aksjer ble 1,65 prosent høyere enn referanseindeksen. Årets finansresultat ble 116,3 mill kroner mot 128,5 mill kroner i Dette ga en tidsvektet bokført avkastning på 6,30 prosent (der anleggsobligasjonene er vurdert til amortisert kost) og verdijustert avkastning ble 6,50 prosent (der anleggsobligasjonene er målt til markedsverdi). Tidligere gjaldt Forskrift om mål for livforsikringsselskapenes kapitalavkastning av , der Finanstilsynet påla livforsikringsselskapene/pensjonskassene å beregne et mål for kapitalavkastning i form av en prosentsats. Dette avkastningsmålet ble kalt Hardys formel og beregnet et pengeveid gjennomsnitt hvor finansinntekter ble delt på et gjennomsnitt av 12 Side 373

24 forvaltningskapitalen 1.1. og fratrukket finansinntekter. Denne beregningen ble gjort kun av kollektivporteføljen og ga et annet resultat enn beregningen av samlet finansresultat. Fra gjelder FOR nr. 575: Forskrift om beregning av kapitalavkastning i livsforsikringsselskaper mv. Forskriften gjelder også for norske pensjonsforetak. Også her skal avkastningen beregnes av kollektivporteføljen, både bokført og verdijustert avkastning. For hver periode beregnes kapitalavkastningsrenten ved å se på endringer i porteføljens markedsverdi justert for inn- og utbetalinger i hver periode ved bruk av Modifisert Dietzmetode. Beregnet etter Dietz-metode ga kollektivporteføljen en verdijustert avkastningen på 6,7 prosent mot 8,4 prosent beregnet etter Hardys formel i Tilsvarende ble den bokførte avkastningen på 4,5 mot 7,7 i Gjennomsnittlig verdijustert avkastning for kommunale pensjonskassers kollektivportefølje var 7,7 prosent (10,1 i 2009) mens livselskapene fikk et gjennomsnitt på 6,8 prosent (6,2 i 2009) og private pensjonskasser 10,7 prosent (14,4 i 2009). De to første linjene i tabellen nedenfor, viser avkastningen de siste 9 år beregnet etter Hardys formel mens 2010 er beregnet etter Dietz metode. Fra 2008 er avkastningen beregnet bare av kollektivporteføljen mens årene før viser avkastning på hele porteføljen. Nederste linje viser verdijustert avkastning der anleggsobligasjonene er vurdert til markedsverdi på hele porteføljen (har bare hatt denne målingen siden 2004): Verdijustert avkastning 2,10-0,27 10,43 6,49 9,26 7,24 5,20-2,35 8,40 6,70 Bokført avkastning 3,00-0,27 10,43 5,20 5,75 7,43 7,38-0,73 7,71 4,47 Verdijustert avkastning (inkl. anleggsobl. til markedsverdi) 9,32 9,38 4,65 4,06-0,43 9,30 6,50 Styret har satt som mål en gjennomsnittlig årlig avkastning på minimum 5 prosent over 10 år, noe BKP hittil har klart. Gjennomsnittlig verdijustert avkastning siste 10 år var på ca. 5,3 prosent og de siste 5 år var på 5,0 prosent. Bokført avkastning gir et gjennomsnitt på 5,1 prosent de siste 10 år og 5,2 prosent de siste 5 år. EGENKAPITAL/SOLVENSKAPITAL/SOLIDITET Det er ikke innbetalt noe egenkapital i 2010, men det er overført ca. 1,6 mill kroner fra administrasjonsresultatet, 3,9 mill kroner fra rentegarantipremien og 3 mill kroner fra ikke teknisk resultat, til sammen 8,5 mill kroner. Etter denne overføringen utgjør BKPs egenkapital pr ,6 mill kroner. Krav til egenkapital var på 49,1 mill kroner. Det gir en overdekning på 52,5 mill kroner utover minstekravet. Pr var kapitaldekningsgraden 16,6 prosent mot 17,2 prosent i Styret følger utviklingen i pensjonskassens soliditet løpende. Det blir månedlig utarbeidet rapporter som viser porteføljens status og avkastning, risiko og buffere. ALM-analysen som blir gjort hver måned, viser at risikonivået har gått ned i løpet av Side 374

25 Bufferkapitalen til BKP er blitt styrket i 2010 med 79,9 mill kroner. Det meste av årets overskudd er overført til tilleggsavsetninger og egenkapital. Kursreguleringsfondet er økt med 37,1 mill kroner, tilleggsavsetningene er økt med 25,7 mill kroner og egenkapital over minstekravet på 8 prosent er økt med 2,8 mill kroner. Når det gjelder risikoutjevningsfondet på 36,0 mill kroner, kan det benyttes i den nye stresstesten som gjelder fra 2008 med inntil det nivået for forsikringsrisiko som en tester mot. Nytt regelverk fra sier at premiefondet ikke kan regnes med i stresstesten. Bufferkapital Egenkapital utover 8 prosent 52,6 49,8 44,5 32,4 25,6 Kursreguleringsfond 50,4 10,5 0 24,0 48,9 Tilleggsavsetninger 91,5 65,8 3,3 39,8 39,4 Risikoutjevningsfond 36,0 24,5 11,1 - - Sum bufferkapital 230,5 150,6 58,9 96,2 113,9 Premiefond 120,0 114,9 98,6 95,7 85,6 RISIKOSTYRING Pensjonskassen har valgt en forvaltningsstrategi med forholdsvis moderat risiko. Med risiko menes i denne sammenheng sannsynligheten for svingninger i våre aktivas verdi. For å sikre en høyest mulig avkastning i forhold til det valgte risikonivå, er det bygget opp en portefølje som består av obligasjoner, aksjer, eiendom og bankinnskudd. For å stabilisere avkastningen og ta bort svingningene i obligasjonsverdiene, er en stor del av obligasjonene lagt til anlegg. De ulike aktiva er i varierende grad utsatt for finansiell risiko: kredittrisiko, renterisiko, likviditetsrisiko og valutarisiko. Kredittrisiko er risiko for endring av finansielle eiendelers verdi som følger av markedets syn på utstederes kredittverdighet. For å holde kredittrisikoen innenfor akseptable rammer, har styret satt en del krav i retningslinjene for kapitalforvaltning i tillegg til at styret har forhåndsgodkjent forvalternes kredittvurderingssystem samt debitorliste. Nedre rating er satt til BBB. Det har ikke vært kredittap på verdipapirer i BKP. Renterisiko er risiko for verdiendringer av rentebærende instrumenter som obligasjoner og pengemarkedsplasseringer, som følger av endringer i det generelle rentenivået. Risikoen avhenger av gjennomsnittlig løpetid på rentebindingen på instrumentene (durasjon). Styret har fastsatt rammer for akseptabel renterisiko. Likviditetsrisiko er risikoen for at posisjoner ikke lar seg realisere innen en gitt frist uten betydelig prisnedgang. BKP har for det meste plassert midlene i likvide papirer/fond som kan realiseres på kort varsel. Det er kontinuerlig kontroll med at det er tilstrekkelig beløp innestående på bankkonto som sikrer likviditet til drift av pensjonskassen samt utbetaling av pensjoner. Valutarisiko er verdiendringer som følger av svingninger i valutakursene. Styret har vedtatt at investering i eiendom internasjonalt skal valutasikres % av valutaeksponeringen mot norske kroner. Investeringer i internasjonale aksjer skal normalt ikke valutasikres, men dette blir vurdert fortløpende. I 2010 har den internasjonale aksjeporteføljen ikke vært valutasikret. 14 Side 375

26 RESULTATDISPONERING Det er fra 2008 kommet endring i regnskapsprinsipper og prinsipper for tilordning av avkastning og overskudd (ny årsregnskapsforskrift basert på IFRS og ny forsikringsvirksomhetslov). Risikoresultat, renteresultat og administrasjonsresultat er beregnet av aktuar. Det foreligger eksplisitte regler for resultatdisponering av de ulike resultatene. Styret har i møte 22.februar 2011, i samsvar med Forsikringsvirksomhetslovens bestemmelser og etter aktuarens anbefalinger, vedtatt følgende resultatdisponeringer: Risikoresultat (i hele tusen) kr Avsatt til risikoutjevningsfondet (46,1 prosent) kr Avsatt til premiefond (44,3 prosent) kr Korreksjon tidligere års regnskap 08/09 til EK (9,6 prosent)kr Renteresultat kr Overført til kursreguleringsfondet kr Overført til tilleggsavsetninger kr Administrasjonsresultat kr Overført til egenkapital kr FREMTIDSUTSIKTER Oppgangen i markedet fra 2009 fortsatte inn i starten av Begynnelsen av 2010 viste en sterk oppgang, mens utover våren kom reaksjonen på den sterke oppgangen. Frem til midten av sommeren falt børsen kraftig, men utover høsten steg børsen og det ble en sterk avslutning på året. I sum ble 2010 et godt børsår. Risikoaversjonen i markedet forventes fortsatt å avta, og det forventes en moderat god vekst i Rentebildet er mer blandet. De internasjonale rentekurvene peker oppover, men renteoppgangen synes ikke snarlig. Norges Bank varsler moderate renteøkninger de nærmeste måneder. Med fortsatt lav, men stigende rente, nasjonalt og internasjonalt, vil avkastningen på rentepapirer ikke gi spesielt god avkastning de nærmeste par årene. Dette kan kompenseres ved at tiltakende økonomisk aktivitet gir en god utvikling i aksje- og eiendomsmarkedene. Usikkerhet og svingningene i finansmarkedet stiller store krav til å ha tilstrekkelig bufferkapital i tillegg til at risikoovervåkning og kapitalforvaltning må følges nøye. Bufferkapitalen er styrket fra 150,6 mill kroner til 230,5 mill kroner ved utgangen av I tillegg kan risikoutjevningsfondet på 36 mill kroner benyttes i den nye risikoanalysen/stresstesten som Finanstilsynet har pålagt pensjonskassene å benytte og som skal rapporteres for styret hvert kvartal. På grunn av regelendringer kan ikke premiefondet på 120 mill kroner regnes med som buffer. Vekst i forvaltningskapitalen øker kravet til egenkapital. Det jobbes fortsatt med Bodø kommune for å få styrket egenkapitalen slik at pensjonskassen kan ha nok bufferkapital til å håndtere veksten i forvaltningskapitalen samt tåle svinginger i markedet. Dette er nødvendig om samme aktivafordeling som nå skal kunne opprettholdes ved ny uro i markedet. Uten en slik styrking av bufferkapitalen øker sannsynligheten for at aksjeandelen må reduseres. 15 Side 376

27 I henhold til Søderberg & Partners risikoanalyse er risikoen for at BKP skal komme under myndighetenes minimumskrav til egenkapital i løpet av 2011, svært liten (0 prosent). FORTSATT DRIFT Årsberetningen og regnskapet for 2010 er avlagt under forutsetning av fortsatt drift av egen lokal pensjonskasse, og styret bekrefter at forutsetningene er til stede. Styret kjenner ikke til at det er vesentlig usikkerhet knyttet til årsregnskapet og kjenner ikke til ekstraordinære forhold som har betydning for vurderingen av pensjonskassens regnskap. Det er ikke inntruffet forhold etter regnskapsårets slutt som har betydning for vurdering av regnskapet. Styret anser at resultatregnskapet og balansen for 2010 med noter gir god informasjon om driften gjennom året og den økonomiske stillingen ved utgangen av året. Styret og administrasjonen vil også i tiden fremover gjennom sitt arbeid tilstrebe å videreutvikle og drive pensjonskassen som en konkurransedyktig ordning til beste for medlemmer og arbeidsgivere. Bodø, den 22.mars 2011 Einar Lier Madsen Gøril Heitmann Svein Blix styreleder nestleder styremedlem Jørn Stemland Kornelija Rasic Thor Arne Tobiassen styremedlem styremedlem styremedlem Turid Andersen daglig leder 16 Side 377

28 RESULTATREGNSKAP TEKNISK REGNSKAP Note Premieinntekter Forfalte premier, brutto Avgitte gjenforsikringspremier Overføring av premiereserve fra andre pensjonskasser Sum premieinntekter Netto inntekter fra investeringer i kollektivporteføljen Renteinntekt og utbytte mv. på finansielle eiendeler Netto driftsinntekt fra eiendom Verdiendringer på investeringer Realisert gevinst og tap på investeringer Sum netto inntekter fra investeringer i kollektivporteføljen Andre forsikringsrelaterte inntekter Andre forsikringsrelaterte inntekter Sum andre forsikringsrelaterte inntekter Erstatninger Utbetalte erstatninger Sum utbetalte erstatninger Resultatførte endringer i forsikringsforpliktelser - kontraktsfastsatte forpliktelser Til (fra) premiereserve, brutto Endring i tilleggsavsetninger Endring i kursreguleringsfond Endring i premiefond Overføring av tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond fra andre Sum resultatførte endringer i forsikringsforpliktelser Forsikringsrelaterte kostnader Forsikringsrelaterte kostnader Sum andre forsikringsrelaterte kostnader RESULTAT AV TEKNISK REGNSKAP IKKE TEKNISK REGNSKAP Netto inntekter fra investeringer i selskapsporteføljen Inntekter fra investeringer i datterforetak, og lignende Renteinntekt og utbytte mv. på finansielle eiendeler Netto driftsinntekt fra eiendom Verdiendringer på investeringer Realisert gevinst og tap på investeringer Renteutgifter -501 (552) Netto inntekter fra investeringer i selskapsporteføljen Forvaltningskostnader og andre kostnader knyttet til selskapsporteføljen Forvaltningskostnader og andre kostnader knyttet til selskapsporteføljen Sum forvaltningskostnader og andre kostnader knyttet til selskapsporteføljen RESULTAT AV IKKE TEKNISK REGNSKAP Resultat før skattekostnad Skatt på andre resultatkomponenter ÅRSRESULTAT Overført til risikoutjevningsfond Overført til/fra annen opptjent egenkapital Sum overføringer Side 378

29 BALANSE EIENDELER Note EIENDELER I SELSKAPSPORTEFØLJEN Investeringer Investeringseiendommer Investeringer som holdes til forfall Aksjer og andeler (inkl. aksjer og andeler målt til kost) Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning Utlån og fordringer Finansielle derivater Andre finansielle eiendeler Sum investeringer Fordringer Fordringer i forbindelse med direkte forretninger Fordringer i forbindelse med gjenforsikringsforretninger 0 0 Andre fordringer Sum fordringer Andre eiendeler Anlegg og utstyr Kasse, bank Sum andre eiendeler Forskuddsbetalte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter Andre forskuddsbetalte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter Sum eiendeler i selskapsporteføljen EIENDELER I KUNDEPORTEFØLJENE Investeringer i kollektivporteføljen Investeringseiendommer Investeringer som holdes til forfall Aksjer og andeler (inkl. aksjer og andeler målt til kost) Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning Utlån og fordringer til virkelig verdi Finansielle derivater Andre finansielle eiendeler Sum investeringer i kollektivporteføljen SUM EIENDELER Side 379

30 EGENKAPITAL OG FORPLIKTELSER Note Innskutt egenkapital Aksjekapital/grunnfondsbeviskapital/garantifond Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Fond for urealiserte gevinster Risikoutjevningsfond Annen opptjent egenkapital Sum opptjent egenkapital SUM EGENKAPITAL Forsikringsforpliktelser i livsforsikring -kontraktsfastsatte forpliktelser Premiereserve Tilleggsavsetninger Kursreguleringsfond Erstatningsavsetning Premiefond Sum forsikringsforpliktelser Avsetninger for forpliktelser Pensjonsforpliktelser o.l Andre forpliktelser Sum forpliktelser SUM EGENKAPITAL OG FORPLIKTELSER Einar Lier Madsen Gørill Heitmann Svein Blix styreleder nestleder styremedlem Jørn Stemland Kornelija Rasic Thor-Arne Tobiassen styremedlem styremedlem styremedlem Turid Andersen daglig leder 19 Side 380

31 KONTANTSTRØMANALYSE Innbetalte premier Netto utbetalte pensjoner Utbetaling drifts- og lønnskostnader, skattekostnad Netto kontantstrøm av operasjonelle aktiviteter (A) Netto inn/utbetaling kjøp/salg finansielle eiendeler (B) Innbetaling ved flytting fra andre Innbetaling av egenkapital 0 Utbetaling fra premiefondet Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter ( C ) Netto kontantstrøm i perioden (A+B+C) Likviditetsbeholdning pr Likviditetsbeholdning pr Side 381

32 NOTER TIL REGNSKAPET Note 1 Regnskapsprinsipper Regnskapet er ført i henhold til: * Regnskapsloven av 17. juli 1998 * God regnskapsskikk * Forskrift om årsregnskap m.m. for forsikringsselskaper av 16. desember 1998 * Finanstilsynets rundskriv * Forsikringsloven med forskrift * Standard kontoplan (med tilpasninger) som er utarbeidet av NPF/DSKP med referanser til oppstillingsplan. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med Forskrift om årsregnskap m.m. for forsikringsselskaper av 16. desember 1998 (årsregnskapsforskriften) fastsatt av Finansdepartementet med hjemmel i Lov om årsregnskap m.v. av 17. juni 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) 10-1, tredje ledd. Årsregnskapsforskriften er med virkning fra 1. januar 2008 endret som følge av endringer i forsikringslovgivningen og tilpasning til internasjonale EU-godkjente regnskapsprinsipper (IFRS/IAS). FINANSIELLE EIENDELER Virkelige verdier Med virkelige verdier menes det beløp aktivaposter kan omsettes for i en transaksjon på armlengdes avstand mellom velinformerte, frivillige parter. For aksjer, omløpsobligasjoner og terminkontrakter er beregningene bygget på observerbare markedsverdier. Obligasjoner som holdes til forfall er vurdert til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetoden. For bygninger og fast eiendom innhentes jevnlig ny takst av uavhengig firma. Usikkerheten i beregninger av virkelige verdier anses som svært liten. Utenlandske aksjer og aksjeeierlån Investering i et eiendomsfond i Sverige er frivillig kategorisert til virkelig verdi over resultatet fordi måling og rapportering til virkelig verdi resulterer i mer relevant informasjon. Obligasjoner som holdes til forfall Investeringer som holdes til forfall vurderes til amortisert kost ved bruk av effektiv rente metoden. For påløpte renter er benyttet verdier fra forvalterne pr Aksjer og andeler Aksjer tilordnes anskaffelseskost ved FIFO-metoden (først inn først ut). FORDRINGER Premiefordringer og andre fordringer er balanseført til pålydende. Fordringene er ikke vurdert å være tapsutsatt. FORSIKRINGSMESSIGE AVSETNINGER Avsetninger til forsikringsfond Premiereserve Premiereserven utgjør den forsikringstekniske kontantverdien av pensjonsrettigheter opptjent på beregningstidspunktet. I nåverdiberegningen er benyttet 3% diskonteringsrente. Beregningen foretas av pensjonskassens aktuar. Administrasjonsreserve er midler som er avsatt for å dekke fremtidige kostnader vedrørende utbetaling av pensjon. Erstatningsreserve er midler avsatt for å dekke erstatninger som er inntruffet, men som ikke er kjent. Tilleggsavsetninger representerer en buffer som kan brukes hvis den finansielle avkastningen ikke når den garanterte rente på 3% som er brukt ved vurdering av pensjonskassens totale forsikringsforpliktelser. 21 Side 382

33 Risikoutjevningsfond er en lovmessig avsetning for å møte upåregnelige tap ved pensjonskassens forsikringsvirksomhet. Pensjonsforpliktelser egne ansatte er forpliktelser utover det som dekkes av den kollektive tjenestepensjonsordning. Årets pensjonskostnader tilsvarer betalte arbeidsgiverpremier korrigert for estimert endring i påløpte forpliktelser med fradrag for tilordnet andel av pensjonskassens totale forsikringsfond beregnet etter Norsk RegnskapsStandard for pensjonskostnader. I den påløpte forpliktelsen inngår framtidige AFP-ytelser. Det er gjort påslag for arbeidsgiveravgift til folketrygden. Felles forvaltning På grunnlag av forholdet mellom egenkapital og forsikringsmessige avsetninger er alle finansaktiva fordelt pro rata mellom selskapsporteføljen og kollektivporteføljen. Åpningsbalansen pr er grunnlag for fordeling av avkastning på finansielle midler i Pr er selskapsporteføljens andel 4,62 % og kollektivporteføljens andel 95,38 %. I årsmeldingen for 2009 fremgår det at UB fordelingsnøkler var 5,51% (selskapsporteføljen) og 94,49% (kollektivporteføljen). Dette er endret til 4,92% (selskapsporteføljen) og 95,08 % (kollektivporteføljen) pga justering av tilordnet forhold mellom eiendeler kollektivporteføljen og forsikringsmessige forpliktelser. Note 2 Premieinntekter Pensjonskassens styre fastsetter årlig premiesatsen i pensjonsordningen etter anbefaling fra ansvarshavende aktuar. Fjorårets satser i parantes. Forfalt premie Arbeidsgiverpremie 8,00 % 8,15 % Normalpremie 5,75 % (5,80 %) Administrasjonspremier 0,95 % (1,05 %) Rentegarantipremie Reguleringspremie Ikke forsikringsbar ytelse 1,30 % (1,30 %) Medlemspremie 2% Frivillig premie/etterbetaling tidligere år Sum forfalt premie Hvorav finansiert ved overførsel fra premiefond Overføring av premiereserve fra andre forikringsselskaper/pensjonskasser Sum premieinntekter Note 3 Renteinntekter fra finansielle eiendeler Renter av bankinnskudd Renter av verdipapirer omløp Renter av pengemarkedsfond Renter av aksjeeierlån eiendom Sverige Renter av verdipapirer anlegg Sum renteinntekter fra finansielle eiendeler Andel selskapsporteføljen Andel kollektivporteføljen Side 383

34 Note 4 Netto realiserte og urealiserte gevinster og kursreguleringsfondet Realiserte gevinster Realiserte tap Urealiserte gev./tap AKTIVA Renter Sum avkastning Aksjefond internasjonale Aksjefond norske Omløpsobligasjoner Pengemarkedsfond Holde til forfall obligasjoner amortisering Valutaterminer Eiendom Sverige Sum avkastning forvaltere Eiendom Bodø oppskrivning Renter av bankinnskudd Rentekostnad Husleieinntekter Sum avkastning egne plasseringer Sum finansinntekter Realiserte gev./tap Urealiserte gev./tap Renteinnt. Leieinnt. Oppskrivn. Eiendom Finansinntekter Selskapsportefølje Kollektivportefølje SUM Kursreguleringfond og Fond for urealiserte verdier Verdiendring obligasjoner holdt for omsetning norske Verdiendring obligasjonsfond holdt for omsetning norske Verdiendring aksjer holdt for omsetn. internasjonale Valutaterminsikring - markedsverdi Verdiendring aksjefond holdt for omsetning norske Verdiendring aksjefond holdt for omsetning internasjonale SUM Til kursreguleringsfondet Til fond for urealiserte verdier Ved avslutning av regnskapet for 2010 utgjorde kursreguleringsfondet kroner. Dette ble splittet i fond for urealiserte gevinster som tilhører selskapsporteføljen og i kursreguleringsfond som tilhører kollektivporteføljen. Fondene gir utrykk for sum differanse mellom markedsverdier og kostnader for aktiva som måles til virkelig verdi over resultatet. Kursreguleringsfondet har i 2010 økt med kroner. 23 Side 384

35 Note 5 Erstatninger m.v. Direkte utbetalte pensjoner Endring Alderspensjon % Uførepensjon % Etterlattepensjon % Barnepensjon % Tap på krav uførepensjon % Sum direkte utbetalte pensjoner % Utbetalte refusjonspensjoner iht overføringsavtalen % Mottatte refusjonspensjoner iht overføringsavtalen % Netto utbetalte pensjoner % Med fordeling av refusjoner: 2010 Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Barnepensjon Netto utbetalte pensjoner Note 6 Ytelser og lån til ledende ansatte m.m. Ytelser til ledende personer Daglig leder Styret Lønn Pensjonskostnader Annen godtgjørelse Annen godtgjørelse til daglig leder er dekning av telefonutgifter etter Statens regulativ. Annen godtgjørelse til styret er fast styrehonorar. Det er ikke gitt lån eller sikkerhetsstillelse til daglig leder, styremedlemmer eller ansatte. Note 7 Lønns-og driftskostnader Lønnskostnad Revisjon Aktuar Diverse tjenester fra Bodø kommune Hvorav husleie Forvaltningshonorar og gebyrer Øvrige driftskostnader Sum andre driftskostnader Sum driftskostnader Herav relatert til forsikring Herav relatert til finansforvaltning Antall årsverk i pensjonskassen har vært 3,8 i Lønnskostnader er fordelt med 20 % på finansforvaltning og 80 % på forsikring. Merverdiavgift er inkludert i revisjonshonoraret. 24 Side 385

36 Note 8 Skatt Skattekostnad Beregnet skatt - - For lite/mye avsatt skatt tidligere år Årets skattekostnad Inntektsskatt Årets resultat Midlertidige forskjeller Permanente forskjeller % gevinst/tap aksjer Framført underskudd Skattemessig resultat Note 9 Resultatanalyse og fordeling av resultat Aktuar har beregnet: (hele tusen) Renteresultat Risikoresultat Administrasjonsresultat Sum resultatelementer Premie til avkastningsgaranti Til/fra tilleggsavsetninger Til kursreguleringsfond Risikoresultat som tilføres premiefondet Resultat av teknisk regnskap etter disposisjon Spesifikasjon omkostningsresultatet: Beregningsmessige omkostninger Vedlikehold administrasjonsreserve - Årets faktiske omkostninger Adm. resultat overført annen egenkapital Risikoresultatet Avsetning til premiefond Avsetning til risikoutjevningsfond Korreksjon tidligere års regnskap 08/09 til EK Administrasjonsresultat Overførtes til egenkapital Renteresultat Overført til kursreguleringsfond Overføres til tilleggsavsetninger Side 386

37 Selskap og egenkapital Ikke teknisk resultat Administrasjonsresultat Innkrevd rentegarantipremie Innkrevd rentegarantipremie 2009 og Korreksjon skatt Resultatført endring egenkapital Innkrevd rentegarantipremie i 2008 og 2009 ble ikke avsatt til opptjent egenkapital. Dette betyr at risikoutjevningsfondet har vært for stort disse to årene og at premiefondet og risikoutjevningsfondet er tilført til sammen 2,38 mill kroner for mye. Feilen er rettet opp i 2010 regnskapet jfr resultatført endring egenkapital. Note 10 Endring i forsikringsmessige avsetninger Premiereserve inkl administrasjonsreserve og erstatningsreserve Årets netto overføring til premiereserve fremkommer slik: Inngående balanse Til premiereserve Til administrasjonsreserve 0 0 Til erstatningsreserve Overføring av premiereserve fra andre forsikringsselskap/pensjonskasser Overføring av premiereserve til andre forsikringsselskap/pensjonskasser 0 0 Netto bevegelse Utgående balanse Pr er premiereserven tilstrekkelig til å dekke forsikredes opptjente rettigheter i pensjonsordningen. Den beregnede premiereserve pr består av pensjonsforpliktelser på 1457,39 millioner kroner, administrasjonsreserve 44,4 millioner kroner og erstatningsreserve på 14,57 millioner. Administrasjonsreserven som skal dekke kostnadene ved framtidig utbetaling av pensjoner, utgjør 2,93 % av full nettoreserve. Premiefondets anvendelse: Inngående balanse Innbetalinger fra kunder Andel risikoresultat og korr. tidl år Overført til premiefond Overført til dekning av premie Overført fra andre pensjonskasser Overført fra premiefond Rente til premiefond Netto bevegelse Utgående balanse Tilleggsavsetninger Inngående balanse Overført fra/til andre forsikringsselskap/pensjonskasser Overført av årets overskudd Utgående balanse Side 387

38 Premiefondet kan benyttes av forsikringskundene for betaling av pensjonspremier. Størrelsen på de enkelte kunders premiefond har betydning ved fordeling av garantert rente. Fordeling av årets overskudd til premiefond er basert på de enkelte kunders premiereserve. Andel Premiefond fordelt på kunder IB Brukt/tilført Garantert overskudd UB rente risikoresultatet Bodø Kommune Folkevalgte Bodø Havnevesen KF BOPRO Bodø Kulturhus KF Salten Regionråd KF BKP Bodø Kirkelige Fellesråd Internasjonalt Senter Team Bodø KF Bodø Spektrum KF Salten Brann Totalt Premiereserve Pensjonsgrunnlag inkl. adm.reserve Bodø kommune Folkevalgte Bodø Havn Bodø Produksjonssenter Bodø Kulturhus KF Salten Regionråd Bodø kommunale pensjonskasse Bodø Kirkelige Fellesråd Internasjonalt Senter Team Bodø Bodø Spektrum KF Salten Brann Bodø Energi Total inkl. premiereserve Bodø Energi s premiereserve blir overført til Bodø Energi Pensjonskasse Note 11 Kapitalavkastning Hardy's formel Hardy's formel Hardy's formel Hardy's formel Dietz metode Bokført totalavkastning 4,47 % 4,41 % 7,71 % -0,73 % 7,38 % Verdijustert totalavkastning 6,70 % 6,65 % 8,40 % -2,35 % 5,20 % Fra og med 2008 gjelder avkastningen kollektivporteføljen. Fra og med 2010 skal kapitalavkastningen beregnes etter Modifisert Dietz metode (pengevektet metode). Dietz vektlegger kontantstrømmer til/fra porteføljen. Gjennomsnittlig (geometrisk) avkastning for de siste 5 år er bokført 5,19 % og verdijustert 4,96 % pro anno. 27 Side 388

39 Note 12 Bygninger og andre faste eiendommer Pensjonskassen fikk pr 31/12-02 overført eiendom fra Bodø kommune. Dette gjelder Storgata 8 (kinolokaler i Framgården) og Speiderveien 4 (kontorbygg). Bodø kommune har ansvaret for forvaltningen og driften av eiendommene. Bodø kommune har fra overtakelsen rett til å leie eiendommene fra pensjonskassen for en periode på fem år. Leieperioden forlenges automatisk for nye fem år med mindre Bodø kommune senest 6 måneder før utløpet av leieperioden skriftlig har meddelt at leieforholdet ikke ønskes forlenget. Ny leieperiode på 5 år er inngått fra og med Pensjonskassen kan si opp leieforholdet med seks måneders skriftlig varsel. For begge eiendommene er avtalt at årlig husleie reguleres i henhold til endringen i konsumprisindeksen. Den avtalte husleie er i samsvar med taksert netto inntektsoverskudd som er markedspris for tilsvarende arealer minus kostnader til vedlikehold, forsikringer, administrasjon, samt offentlige avgifter og skatter. Storgata 8 (kinolokaler i Framgården): Eiendommen ligger i Bodø sentrum. Bruttoareal er på 1377 m2 hvor alt areal inngår i utleiedelen. Takst på 24,5 millioner kroner er datert desember Speiderveien 4 (kontorlokaler): Eiendommen ligger i Østbyen 1,2 km til Bodø sentrum. Utleid areal er på 1298 m2. Takst på bygningen 9,4 millioner kroner er datert ultimo november Inntekter fra bygninger og annen fast eiendom Storgata , Speiderveien , Sum inntekter fra bygninger og annen fast eiendom Verdier Inngående balanse Storgata Speiderveien Verdireguleringer i regnskapsåret Storgata Speiderveien Utgående balanse Storgata Speiderveien Leieinntekter Andel selskapsporteføljen Andel kollektivporteføljen Det er i desember 2010 investert i Storebrand Eiendomsfond Norge KS for kr Fondet består av utleiebygg i Oslo og de største norske byene. Eiendom Ansk. kost Markedsverdi Storgata Speiderveien Storebrand Eiendomsfond Norge KS Sum Eiendom Andel selskapsporteføljen Andel kollektivporteføljen Side 389

40 Note 13 Obligasjoner Risikovekt Pålydende verdi Ansk.kost Balanseverdi Påløpte renter Markedsverdi Stat 0 % Statsgarantert 0 % Statsforetak 10 % Fylke/kommunegarantert 20 % Bank/kredittgarantert 20 % Aksjeselskap 100 % Sum Obligasjoner som holdes til forfall er vurdert til amortisert kost ved bruk av effektiv rente metoden. Samtlige papirer i anleggsporteføljen er børsnoterte. Holde til forfall obligasjoner Effektiv rente 4,87 % 4,85 % Løpetid 5,07 5,08 Balanseverdier 2010 Inngående balanse Tilgang Avgang Reklassifisert 0 Årets periodisering Utgående balanse Balanseverdi Påløpt rente SUM Selskap Kollektiv SUM Norske debitor Utenlandske debitorer SUM Note 14 Omløpsobligasjoner Omløps- Pålydende Risiko- vekt Ansk.kost Markedsverdi renter med renter Påløpte Markedsverdi Obligasjoner verdi Stat 0 % Finanssektor 10 % Kommuner, fylker og finans 20 % Aksjeselskaper 100 % Sum Omløpsobligasjoner Effektiv rente 4,17 % 4,07 % Løpetid 3,92 2,92 29 Side 390

41 Markedsverdier 2010 Inngående balanse Tilgang Avgang Verdiendring netto Utgående balanse Balanseverdi Påløpt rente SUM Selskap Kollektiv SUM Norske debitorer Utenlandske debitorer 0 SUM Note 15 Aksjer og andeler - omløpsmidler ISIN Aksjefond Ansk. kost Markedsverdi NO CARNEGIE ØSTEUROPA NO CARNEGIE WORLDWIDE II NO CARNEGIE AKSJE NORGE V NO Alfred Berg Global Quant LU Alfred Berg Nordic Small Cap I NO Alfred Berg NORGE NO Alfred Berg GAMBAK Sum alle aksjefond Aksjefond 2010 Inngående balanse Tilgang Avgang Tildelte andeler Verdiendring netto Utgående balanse Aksjefondenes underliggende består av børsnoterte aksjer. De utvalgte aksjefond gir samlet en god global diversifisering. ISIN Pengemarkedsfond Ansk. kost Markedsverdi NO Carnegie Likviditet NO Alfred Berg Likviditet Sum pengemarkedsfond Pengemarkedsfond 2010 Inngående balanse Tilgang Avgang Verdiendring netto Utgående balanse Side 391

42 Aksjefond og pengemarkedsfond er klassifisert som holde for omsetning og vurdert til virkelige verdier over resultatet. Netto avkastning beregnet for aksjefond er sammensatt av realiserte og urealiserte gevinster/tap slik det framgår av note 4. For pengemarkedsfond er realiserte gevinster bokført som renter som vist i note 3. Aksjer og andeler Ansk. kost Markedsverdi Aksjefond Pengemarkedsfond Org Dreyfushammarn 31/ SE RB1/RE5 Profi I og II Fastigheter Sverige AB SUM AKSJER OG ANDELER Verdi terminkontrakt eiendom Sverige (Finansielle derivater) Påløpte renter eiendom Sverige (Andre finansielle eiendeler) Samlet bokført verdi av eiendomsinvestering i Sverige I eiendomsselskapet Dreyfushammarn 31/33 Holding AS ble det investert kroner i Det er tilbakebetalt kroner av innbetalt aksjekapital. Posten er klassifisert som tilgjengelig for salg. Eiendom i Sverige er frivillig kategorisert til virkelig verdi over resultatet. Investeringen består av 20 % aksjer og 80 % aksjeeierlån, samt valutasikring av SEK Det utbetales årlig renter av aksjeeierlånet og terminkontrakten medfører inn- eller utbetalinger i form av realisert agio eller disagio hver 3. mnd. Investeringen er i 2010 oppskrevet med 4 % på grunnlag av uavhengig taksering ved årsskiftet 2009/2010. Aksjer og andeler Terminkontrakt Påløpte renter Selskap Kollektiv SUM Norske aksjer og andeler % Plassering i utenlandske markeder % SUM % Note 16 Egenkapital Innskutt egenkapital Egenkapitalinnskudd Innskutt egenkapital Risikoutjevningsfond Tilført fra årets risikoresultat Risikoutjevningsfond Opptjent egenkapital Fond for urealiserte gevinster Årets overskudd Opptjent egenkapital Sum egenkapital Side 392

43 Note 17 Kapitaldekning og stresstest Ansvarlig kapital (i 1000 kr) Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Årets overskudd til egenkap Netto ansvarlig kapital Beregningsgrunnlaget spesifisert etter risikovektet volum, i 1000 kr % % % % Derivater Sum eiendeler Vektet beløp balanse Vektet beløp derivat Kursregulering Sum beregningsgrunnlag Kapitaldekning 16,57 % 17,21 % 17,22 % 14,76 % 14,18 % Krav ansvarlig kapital 8% Overskudd ansv. kapital 8% Stresstest Solvency II til virkelige verdier (mill kroner) Stresstest Solvency II til bokførte verdier (mill kroner) Renterisiko -98,428 Renterisiko -11,958 Norske og OECD aksjer -32 % -84,989 Norske aksjer -20 % -18,416 Øvrige aksjer (ikke OECD) -45 % -11,614 Utenlandske aksjer -20 % -39,865 Eiendomsrisiko -20 % -17,279 Eiendomsrisiko -12 % -10,368 Valutarisiko -20 % -34,307 Valutarisiko -12 % -20,584 Spreadrisiko -46,632 Spreadrisiko -5,708 Fradrag korrelasjon aktiva 104,684 Fradrag korrelasjon aktiva 27,828 Totalt -188,565 Totalt -79,071 Egenkapital 101,578 Maksimal reduksjon i EK i hht soliditetskrav 55,412 Risikoutjevningsfond 36,013 Tilleggsavsetninger 91,460 Tillggsavsetninger 91,460 Kursreguleringsfond 47,641 Kursreguleringsfond 50,432 Risikoutejevningsfond som kan medregnes 6,053 Overskudd hold til forfall 21,285 Bufferkapital 200,566 Risikomargin for forsikringsmessige forpliktelser -35,553 Forsikringsrisiko liv -17,444 Bufferkapital 265,214 Fradrag korrelasjon for samlet risiko 11,390 Forsikringsrisiko liv -29,073 Samlet tapspotensial -85,125 Fradrag korrelasjon for samlet risiko 19,793 Overskudd bufferkapital 115,441 Samlet tapspotensial -197,845 Bufferkapitalutnyttelse 42 % Overskudd bufferkapital 67,369 Bufferkapitalutnyttelse 75 % 32 Side 393

44 Note 18 Solvensmargin Netto ansvarlig kapital (i 1000 kr) % av risikoutjevningsfond % av tilleggsavsetning Solvensmarginkapital Minstekravet til solvensmargin Samlet solvensmarginkapital i % av solvensmarginkrav 251,9 % 235,1 % Note 19 Netto pensjonsforpliktelser PENSJONSFORPLIKTELSER Brutto påløpt forpliktelse Pensjonsmidler i ordning for tjenestepensjon Netto forpliktelse før arb.giveravgift Ikke resultatført estimatendring/-avvik Balanseført netto forpliktelser før arbeidsgiveravgift Avsatt til arbeidsgiveravgift Balanseført netto forpl./midler inkludert arbeidsgiveravgift Endring netto pensjonsforpliktelse Endring av netto pensjonsforpliktelser inngår i pensjonskostnader for 2010 i tillegg til betalte premier for den kollektive ordningen og utgifter til AFP til felles forsikringsordning. 33 Side 394

45 Bodø Kommunale Pensjonskasse Forsikringsteknisk oppgjør 31 desember 2010 Antall Antall Reserve opptjente Reserve opptjente forsikrede forsikrede ytelser ytelser Aktive Fripoliser Oppsatte i alt Alderspensjon Ektefellepensjon Barnepensjon Uførepensjon Aktuelle i alt TOTALT Dekningsgrad iht amortisasjonsplan 100,0 % 100,0 % Netto premiereserve iht amortisasjonsplan Administrasjonsreserve Premiereserve inkl. administrasjonsreserve Erstatningsreserve (IBNR/RBNS) Samlet pensjonsgrunnlag for aktive Antall aktive Gjennomsnittlig pensjonsgrunnlag for aktive Arild Halvorsen 34 Side 395

46 35 Side 396