Kommuneplan for Voss

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommuneplan for Voss 2007 2018"

Transkript

1 Kommuneplan for Voss Vedteken av Voss kommunestyre Voss - ein god stad for alle

2 INNHALD 1. PLANGRUNNLAG OG PLANARBEID JURIDISK PLANGRUNNLAG PLANPERIODE PLANARBEIDET KOMMUNEPLAN, ØKONOMIPLAN OG ÅRSMELDING ANDRE KOMMUNALE PLANAR YTRE PLANFØRESETNADER VOSS I VERDA INTERNASJONALE OG NASJONALE TRENDAR RIKSPOLITISKE BESTEMMELSAR, RETNINGSLINER OG FØRINGAR FYLKESPLAN OG REGIONALE RETNINGSLINER NATURVERN SAMFERDSLE FORSVARET LOKALE PLANFØRESETNADER AREAL TOPOGRAFI GEOLOGI KLIMA ØKONOMISK VIKTIGE NATURRESSURSAR KARAKTERISTIKK AV VOSS KOMMUNE FOLKESETNAD SYSSELSETTING KOMMUNAL ØKONOMI VOSS SOM REGIONSENTER VISJON (30 ÅRS PERSPEKTIV) OVERORDNA MÅL ( 12 ÅRS PERSPEKTIV) :

3 7. VOSS KOMMUNE SOM ORGANISASJON MILJØVERN OG BEREKRAFTIG UTVIKLING NATURFORVALTNING, FRILUFTSLIV OG KULTURMINNEVERN UREINING KLIMA OG ENERGI LEVEKÅR, FOR BARN OG UNGE BARNEHAGE GRUNNSKULE VIDAREGÅANDE SKULAR AKTIVITETSTILBOD FOR BARN OG UNGE BARNEVERN HELSETENESTER PEDAGOGISK - PSYKOLOGISK TENESTE (PPT) TVERRFAGLEG ARBEID KULTURSKULE LEVEKÅR, VAKSNE OG ELDRE VAKSENOPPLÆRING SOSIALE TENESTER HELSETENESTER PLEIE OG OMSORGSTENESTER KULTUR KYRKJER NÆRINGSLIV KOMMUNAL NÆRINGSVERKSEMD LANDBRUK IKT REISELIV KOMMUNAL TILRETTELEGGING OG TEKNISKE TENESTER BUSTADBYGGING

4 12.2. FRITIDSBUSTADER CAMPINGPLASSAR VASSFORSYNING, AVLAUP OG AVFALL FØREBYGGING OG BEREDSKAP MOT BRANN OG ULYKKER SAMFERDSLE VEGAR KOLLEKTIVTRANSPORT VEDLEGG Oversikt over kommunedelplanar og temaplanar 2. Retningsliner for LNF- område med høg naturverdi 3. Retningsliner for LNF -område der landbruk er delt i kjerneområde 4. Retningsliner for kulturminne 5. Retningsliner for senterstruktur og senterutvikling i Voss 6. Retninsliner/føresegner for område der det er opna for spreidd bustadbygging 7. Retningsliner/ føresegner for fritidsbustader 8. Estetiske retningsliner for bygge- og anleggstiltak 9. Retningsliner for campingplassar og oppstillingsplassar for campingvogner 10. Føresegner for område avsett til råstoffutvinning 11. Oversikt over felt med fritidsbustader i Voss kommune 12. Overordna vurdering av konsekvensar ved ny arealbruk 13. Sjekkliste for nye tiltak i kommuneplanen Temakart (utrykte vedlegg) 4

5 1. PLANGRUNNLAG OG PLANARBEID 1.1. JURIDISK PLANGRUNNLAG I medhald av plan- og bygningslova (pbl) 20 skal alle kommunar driva fortløpande planlegging for å samordna den fysiske, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklinga i kommunen. Dette skjer gjennom kommuneplanen som er kommunen sitt overordna styringsverktøy. Kommuneplanen er samansett av ein skriftleg del og ein arealdel. Den skriftlege delen av planen er retningsgjevande for kommunen sin politikk i planperioden. Arealdelen viser noverande og framtidig arealdisponering i kommunen og er saman med føresegnene juridisk bindande. Nye tiltak i arealdelen er konsekvensvurdert på eit overorda nivå (jf. vedlegg 12 og 13) PLANPERIODE Planperioden er 12 år, Planen skal rullerast minst kvart 4 år PLANARBEIDET Planarbeidet har vore leia av Formannskap/plan og økonomi. Som oppstart av planarbeidet vart det utarbeida eit planprogram som m.a. gjer greie for føremål, prosess, medverknad og fokusområde ved rulleringa. 4 arbeidsgrupper sette saman av representantar frå politikarar, administrasjonen og næringsliv/lagsliv har førebudd planrevisjonen; Arbeidsgruppe 1 ( tema ; Bustad og hyttebygging m.m..) har hatt følgjande medlemmer ; Gunn Berit Lunde Aarvik (leiar), Nils Tveite, Arne Mosefinn, Sigrun Isaksen Andresen, Knut Myklebust, Ola Folkestad, Berly Mjøs Giljarhus, Sverre Kvistad, Knut Kinne, Gunnar Bergo (sekr). Arbeidsgruppe 2 ( tema ; Næringsutvikling ) har hatt følgjande medlemmer ; Leiv Arne Vangsnes (leiar), Finn Rasmussen, Arvid Fardal, Magne Skjeldal, Voss Grunneigar - samskipnad, Vossaforum, Cruise Voss, Iril Schau Johansen, Roy Nilsen, Anders Gjøstein (sekr.) Arbeidsgruppe 3 ( tema ; Samferdsle) har hatt følgjande medlemmer ; Sigbjørn Hauge (leiar), Trond Håvard Bjørnstad, Lilly Karin Helland, Bjarte Håkon Kaldestad, Olav Lydvo, Lars Tore Rogne, Bjarne Skjervheim, Jørgen Steensæth, Richard Jacobsen, Olav Auganes (sekr.) Arbeidsgruppe 4 ( tema ; Barn og unge) har hatt følgjande medlemmer ; Arnfinn Gjeråker (leiar), Terje Aas, og Torunn Ringheim, Aud Huchinson, Kristian Østrem, Gunnar Dagestad, Marit Isungset (sekr.) Oppstart av planarbeidet er kunngjort etter reglane i PBL. Det er halde ope møte om planarbeidet og det er halde eigne møte med ulike interessegrupper. Administrasjonen har på grunnlag av innspel og arbeidet i arbeidsgruppene utarbeidd eit planutkast, som vart lagt ut til offentleg ettersyn i september Planen vart vedteken av kommunestyret 29 mars

6 1.4. KOMMUNEPLAN, ØKONOMIPLAN OG ÅRSMELDING Kommuneplanen er den overordna planen for Voss kommune. Planen gjev saman med statlege krav og retningsliner rammene til underliggjande planar. Dei prioriterte tiltaka i kommuneplanen (handlingsprogrammet) utgjer grunnlaget for kommunen sin økonomiplan. Handlingsprogrammet er markert i eigne boksar i kvart kapittel. Økonomiplanen skal med utgangspunkt i kommuneplanen og årsbudsjettet gje realistiske vurderingar av kommunen sine samla inntekter og utgifter og synleggjera kva kommunen sine inntekter skal nyttast til dei komande åra. Planen gjeld for 4 år, men vert rullert årleg. I årsmelding vert resultata og aktiviteten i høve til årsbudsjett oppsummert og måloppnåing og utvikling i høve kommuneplan /økonomiplan vert vurdert. Kommuneplan, økonomiplan og årsmelding har no fått ei lik oppbygging, basert på overskrifter i KOSTRA*, for å styrkja og tydleggjera samspelet mellom desse ANDRE KOMMUNALE PLANAR Det er utarbeidd ei rekkje kommunedelplanar og temaplanar i kommunen. Ei oversikt over desse finst i vedlegg 1. * KOSTRA; kommunane si rapportering til staten. Voss frå Mølster ( foto: G.Bergo) 6

7 2. YTRE PLANFØRESETNADER 2.1. VOSS I VERDA «Verda er vid, men Voss er vidare» heiter det. Sjølv om Voss har det største landarealet i Hordaland, er vi små både når det gjeld areal og folketal i ein større samanheng. I 1999 passerte folketalet på jorda 6 mrd. Årleg aukar folketalet i verda med 1.2 %. Ein reknar med at vi er ca. 9 mrd. menneske i 2050 (tab. 1). Tabell 1. Folketal på jorda ( i milliardar ) År Folketal , , Avgrensa ressursar Dei siste 10 åra har kornproduksjonen i verda flata ut, likevel med ein ny auke i Kornlageret pr. person vart halvert i 10 års perioden fram til tusenårsskiftet. Mengde fanga fisk pr. person frå havfiskeria vart redusert med 10 % i den same perioden. Fleire av dei viktigaste naturressursane våre er ikkje fornybare. T.d. er ca. 80 % av energiforbruket i verda frå ikkje fornybare kjelder. Vi veit med andre ord at vårt forbruk i dag ikkje er berekraftig. Nord - sør perspektiv Det er stor forskjell på fattig og rik, og dermed også svært ulik bruk av naturressursane på jorda. I 1990 hadde dei rikaste 20 % av menneska på jorda 60 gonger så store inntekter som dei fattigaste 20 %. Samanlikna med ein gjennomsnittleg verdsborgar brukar ein gjennomsnittleg nordmann : 2 gonger meir kjøt 2-3 gonger meir energi 3 gonger meir areal 3-4 gonger meir metall 4 gonger meir fisk og mjølkeprodukt Frå 1960 til i ca.2000 vart vi nordmenn 3 gonger rikare. Det kan difor vera grunn til å stilla spørsmål om berekraftige kvotar eller økologiske delar for kvar og ein av oss. 7

8 Miljøproblem Overforbruk og ureining i industrilanda og rovdrift på jord- og skogressursar i u-landa er hovudårsaker til dei globale miljøproblema. Global oppvarming, nedbryting av ozonlaget og tap av biologisk mangfald er døme på dei alvorlege konsekvensane som vår forvaltning har medført. I Noreg forbrukar vi i dag langt meir naturressursar pr. innbyggjar enn ei berekraftig og rettferdig fordeling skulle tilseia. Energiforbruket har gjennomsnittleg auka med 1,3 % årleg sidan 1976 og utsleppa av klimagassar låg 11 % høgare i Noreg i 2004 samanlikna med Vi bør difor stilla spørsmål om dagens forbruksnivå skal leggjast til grunn i vår planlegging for nye generasjonar. Samtidig som vi har hatt ein sterk vekst i produksjon og forbruk, har teknologisk utvikling medverka til at fleire miljøproblem er redusert dei siste 10-åra. Ny dagsorden for det 21. hundreåret? Verdskommisjonen for miljø og utvikling definerte berekraftig utvikling og gav oss slagordet «tenkja globalt og handla lokalt». I sluttdokumentet frå FN sin store miljøkonferanse i Rio de Janeiro i 1992 vart det fokusert på korleis ein kan møta dei store og internasjonale miljøproblema. Det var semje om at det burde utarbeidast lokale handlingsplanar der det vart utforma lokale agendaer (dagsorden) for det neste hundreåret. Dette vil m.a. innebera at: Vi må tenkja og planleggja langsiktig for komande generasjonar. Vi må mobilisera heile lokalsamfunnet til innsats for ei berekraftig utvikling. Det er venta at overordna avgjerder gjennom fleirnasjonale avtalar og nasjonalt lovverk i framtida i aukande grad vil leggja premissar for lokal handlefridom. Vi skal likevel ikkje undervurdera kva det vil seia at vi lokalt etterstrevar ei meir berekraftig utvikling. Ein føresetnad for å oppnå resultat på globalt nivå er at lokalsamfunna engasjerer seg og ser sine handlingar i eit langsiktig perspektiv. Vi bør ta dei alvorlege utfordringane på alvor og ta steg i retning av ei berekraftig utvikling innanfor alle verksemder i kommunen INTERNASJONALE OG NASJONALE TRENDAR Ei stadig sterkare globalisering medfører at vi i aukande grad vert påverka av dei same økonomiske, politiske og kulturelle utviklingstrekka som elles i verda. Aukande grad av innog utvandring medfører utvikling av stadig meir fleirkulturelle samfunn. Den teknologiske utviklinga gjev nye moglegheiter, men kan samtidig vera trugande. Bioteknologi og genmanipulering er døme på dette. I deler av Europa har EU og regionaliseringa ført til at nasjonalstaten har vorte svekka. Regionalisering er også tema i Noreg, men utan at arbeidet så langt har medført vesentlege endringar. Den tydlegaste omlegginga av oppgåvefordelinga går i dag på å styrkja lokaldemokratiet og det kommunale sjølvstyret. Dette har resultert i overføring av stadig fleire oppgåver og mynde til kommunane. Samtidig er kravet om større og meir effektive kommunar forsterka dei siste åra. Individualisime, privatisering og sterkare marknadsorientering er andre trendar i tida. I Noreg har "velferdsstaten" eit nivå som er høgare enn nokon gong. Forventningar og krav til offentlege tenester er samtidig større og tydelegare enn tidlegare. 8

9 2.3. RIKSPOLITISKE BESTEMMELSAR, RETNINGSLINER OG FØRINGAR Nasjonalt regelverk gjev sterke føringar for kva oppgåver kommunen skal prioritera. I ein kommune med avgrensa inntekter kan dette koma i konflikt med målsetjinga om å auka den kommunale handlefridomen. Arbeidet med oppgåvefordelinga mellom stat, fylke og kommunane har pågått i fleire år. Eit hovudtrekk i dette arbeidet er overføring av meir mynde og fleire oppgåver til kommunane. Det er problematisk at nye påbod ofte ikkje vert fylgde opp med dei økonomiske ressursane som må til for å gjennomføra tiltaka. Enkelte lover gjev ibuarane spesifikke krav på ytingar; som oftast i form av eit minimumstilbod. Men ofte er det formulert målsetjingar i føremålsparagrafar, stortingsmeldingar og andre dokument som skaper forventningar om tenestetilbod av høgare kvalitet enn minimumsnivået. Rundskriv T-2/98 B Nasjonale mål og interesser i fylkes- og kommuneplanleggingen gjev ei samla oversikt over statlege krav og utfordringar. Rikspolitisk bestemmelse av 8 januar 1999 innebar at kommunen ikkje kan tillata etablering av kjøpesenter utanfor sentrale deler av byar og tettstader. Den rikspolitiske bestemmelsen er seinare erstatta av fylkespolitiske retningsliner om stadutvikling og senterstruktur. I medhald av pbl er det gjeve følgjande rikspolitiske retningslinjer (RPR) som skal utgjera ein del av grunnlaget for kommunal planlegging: RPR for samordna areal- og transportplanlegging ( T-5/93) RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (T- 1/95) RPR for verna vassdrag (T- 1082) 2.4. FYLKESPLAN OG REGIONALE RETNINGSLINER Fylkesplan for Hordaland er ein felles og samordna plan for fylkeskommunen og statlege styringsorgan på fylkesnivået. Fylkesplanen og fylkesdelplanar er ein del av grunnlaget for kommunal planlegging. Det er m.a. utarbeida fylkespolitiske retningsliner / prinsipp for regionalt utbyggingsmønster samferdsel areal- og naturressursar stadutvikling og senterstruktur kulturminne universell uforming 9

10 2.5. NATURVERN Vossavassdraget oppstraums Vangsvatnet, Øvstedalsvassdraget, samt Nærøydalsvassdraget, Granvinvassdraget og Undredalselvi er varig verna mot kraftutbygging. Stortinget har fleire gonger understreka at ein og bør vera varsam med andre former for inngrep i dei verna vassdraga. I Voss er i alt 7 område (totalt ca. 110 km 2 ) verna med heimel i naturvernlova: Tabell 2. Område verna med heimel i Naturvernlova. Lokalitet Type verneområde Naturtype Areal Håmyrane (i Storåsen) Naturreservat Myr 315 daa Lønaøyane (ved Lønavatnet) Naturreservat Våtmark 352 daa Rekvesøyane (ved Vangsvatnet) Naturreservat Våtmark 190 daa Grånosmyrane (Rjoandvassdraget) Naturreservat Våtmark 3350 daa* Fadnesskaret (i Teigdalen) Naturreservat Edellauvskog 140 daa Stølsheimen Landskapsvernområde Fjellområde 367 km 2 ** Nærøyfjorden Landskapsvernområde Fjell/fjord 576 km 2 *** * Av dette ligg noko under halvparten i Voss. Resten ligg i Aurland. ** Av dette ligg ca. 59 km 2 i Voss. Resten ligg i Vik, Høyanger, Modalen og Vaksdal. *** Av dette ligg ca. 48 km 2 i Voss. Resten ligg i Aurland og Vik. Nærøyfjordområdet, som ein del av Vestnorsk fjordlandskap, vart i juni 2005 innskrive på UNESCO si liste over verdsarvomåde. Dette er det einaste området i Noreg som er innskrive som eit reint naturområde SAMFERDSLE Det er utarbeidd kommunedelplan for jernbanetraseen gjennom Voss. I år 2001 vart det sett inn krengjetog mellom Oslo og Bergen noko som har medført kortare reisetid til Bergen og Oslo. For lokaltrafikken mellom Voss og Bergen har det vore ei viss innskrenking i rutetilbodet dei seinare åra. Reguleringsplan for tunnel bak Vangen er vedteken. Ein bompengesøknad for å realisera tunnelen* er godkjent lokalt/regionalt og vil truleg bli vedteken av stortinget hausten Anleggstart er planlagt i Ny trase for E 16 mellom Lundarosen og Oppheim er under planlegging i form av ein eigen kommunedelplan. "Rammeplan for avkøyrsler", Statens vegvesen, Hordaland skal følgjast ved etablering av avkøyrsler 2.7. FORSVARET Forsvaret er i endring, og regiment på Bømoen vart nedlagt i Samtidig vart det oppretta eit alliert øvingssenter med base på Bømoen. Store fjellareal mellom Mjølfjell og Brandset er bandlagde som skyte- og øvingsområde for forsvaret. * I tillegg inneheld bompengeprosjektet ny vegtrase i Skjervet og Mønshaugen Palmafossen. 10

11 3. LOKALE PLANFØRESETNADER 3.1. AREAL Voss kommune ligg i indre del av Hordaland og grensar i vest til Vaksdal, i sør til Kvam og Granvin, i aust til Ulvik, og i nord til Aurland og Vik i Sogn og Fjordane fylke. Av kommunen sitt totalareal på 1815 km 2 ligg 678 km 2 over 900m.o.h., og 76 km 2 er dekka av ferskvatn (tab.3). Tabell 3. Arealbruk i Voss kommune. Arealbruk Areal i km2 % Jordbruksareal (fulldyrka jord, natureng og overflatedyrka mark) Produktivt skogsareal (barskog og lauvskog) Utbygd areal (tomter, vegar, jernbane mv.) Ferskvatn Anna areal (snaufjell, ikkje produktiv skog mv.) ,2 17,1 2,2 4,2 73,3 Jord- og skogbruksareal henta frå Fylkesstatistikk Hordaland TOPOGRAFI Landskapet i hovuddalføret er prega av breiare dalar og mjukare former enn elles i indre deler av fylket. Eit mangfald av dalar skjer ned i terrenget i ulike himmelretningar. Vossavassdraget med sine mange greiner er ein dominerande faktor i landskapsbiletet. Langs hovudvassdraget finst store areal med flate moar GEOLOGI Berggrunnen i store delar av kommunen er dominert av granittar, gneisar, kvartsitt og kvartsskifer. I nordlege delar av kommunen inneheld berggrunnen m.a. den lyse bergarten anorthositt. I Tvildesåsen er det førekomst av bly/sølv. Fleire stader har det vore drive uttak av skifer. Sentrale delar av kommunen er prega av fyllitt med vekslande mengde kvarts og kalk. Frå ca år sidan forsvann isen i det vesentlege frå landet vårt. Dei lausavsetjingar som finst er danna under issmeltinga og seinare. Alle dei store moane i Voss er danna av breelvar, og er avsette i havet eller i store breinnsjøar. Under siste istid sto havet i Vossaområdet opptil 100m høgare enn no KLIMA Voss ligg i overgangssona mellom kyst- og innlandsklima. På årsbasis har Vossevangen omlag 1.200mm nedbør, og i dei fire sommarmånadene har Vossevangen omlag same nedbørsmengde som Geilo og Oslo (i underkant av 300mm). Det er store lokalklimatiske variasjonar i Voss. Som hovudregel har vestlege område mest kystprega klima, medan austlege delar har meir preg av innlandsklima. 11

12 3.5. ØKONOMISK VIKTIGE NATURRESSURSAR Stein (anorthositt og skifer, jf. temakart) Sand- og grusavsetningar (jf. temakart) Vossavassdraget Jordsmonnet som vekstmedium Skog Vilt, laks/sjøaure og innlandsfisk Vossanaturen som opplevingsverdi for friluftsliv og reiseliv Nærøydalselva med Jordalsnuten bak ( foto: G.Bergo) 12

13 4. KARAKTERISTIKK AV VOSS KOMMUNE 4.1. FOLKESETNAD Tabell 4. Utviklinga i folkesetnaden i Voss frå Tala frå er gjennomsnitt pr. år for 5-års bolkar. År Folkemengd Fødd Død Fødselsoverskot Innflytt Utflytt Netto innflytt Folketilvekst Kjelder: NOS Folketallet i kommunene NOS Nye Distriktstall SSB 2007 Frå 1978 til 1991 var folketalet tilnærma konstant. Etter den tid har ein hatt nedgang sjølv om det i 1990-åra har vore fødselsoverskot i alle åra unnateke 1992 og Årsaka til nedgangen er at utflyttinga frå kommunen har vore større enn innflyttinga sidan slutten av 1980-talet. I 1999 og 2000 endra dette seg og innflyttinga vart større enn utflyttinga. Frå 2001 og fram til i dag har det stort sett våre eit fødselsoverskot, men netto innflytting var negativ både i 2001, 2003, 2005 og Samla sett har folketalet vore i svak vekst. I januar 2007 var folketalet i kommunen Som i landet elles lever kvinner lengre enn menn. I Voss var såleis 70 % av ibuarane over 90 år kvinner i 2005 ( tab. 5). Tabell 5. Aldersfordeling for folkemengda i Voss 1 jan Aldersgr. (år) Sum Begge kjønn Menn Kvinner Kjelde: SSB 13

14 Tabell 6 viser at Voss har markert fleire eldre enn gjennomsnittet i fylket. Denne problemstillinga kjem ein attende til under kap. 10. Tabell 6. Folkemengd etter alder ( % ) i Voss og Hordaland fylke 1jan Aldersgruppe (år) Voss 5,9 10,3 9,5 56,6 10,9 5,5 1,2 Hordaland 6,5 11,1 9,5 60,2 8,1 3,9 0,7 Kjelde: SSB Det vesentlege av folketilveksten sidan 1960 finn me i sentrale deler av Voss. Auken har skjedd i sjølve sentrum, men også i sentrumsnære område. I vest har det skjedd ei auke i folketalet i Evangerområdet. I Skulestadmoen har folketalet minka noko dei siste åra (jf. tab. 7). Tabell 7. Folketal i ein del grunnkrinsar. Grunnkrins / Folketal Bolstad/Vassenden/Rongen Evanger /Skorve /Teigdalen Bordalen / Gjerald Sentrumsområdet Fenne / Mønnshaugen Kvitli / Tjukkebygda Skulestadmarka / Skulestadmoen Myrkdalen I førre planperiode var det venta ein folketalsauke i hovudsak utifrå den forventa utviklinga av språkteknologi på Tvildemoen. Folketalet i 2006 var forventa å bli , medan det faktisk vart Med ein middels nasjonal vekst (dvs; fruktbarheit, levealder, mobilitet, og netto innvandring) har SSB pr. i dag følgjande folketalsframskrivingar for Voss (tab.8) ; Tabell 8. Folketalsframskriving, , basert på middels folkevekst (MMMM) er faktisk folketal pr Totalt åringar åringar åringar åringar åringar åringar åringar åringar åringar Talet på personar 70 år og over ser ut til å gå ned i kommunen (likevel auke for dei over 90). Talet på åringar ser derimot ut til å auke sterkt, noko som igjen tyder på ein sterk vekst i talet på eldre etter Talet på personar i dei mest yrkesaktive aldersgruppene ligg an til å gå ned. Det blir også nedgang mellom dei yngste, men fleire tenåringar. Etter framskrivingar pr (MMMM) vil folketalet i 2020 vera og i

15 4.2. SYSSELSETTING Sysselsettinga har gått ned i landbruk og industri. I siste planperiode har det komme til fleire nye arbeidsplassar innan varehandel og byggje- og anleggsverksemd (jf. kap. 11). Det er fleire som pendlar ut enn inn av kommunen for å finne seg arbeid. Flest pendlar til Bergen (ca. 468 i 2003, noko som er ein auke på 118 sidan 1998). Frå Bergen pendla det 143 arbeidstakarar til Voss i I Granvin hadde 309 personar Voss som arbeidsplass i Tabell 9. Prosent heilt arbeidsledige i Voss i (Regionalstatistikk Hordaland) % av arb. styrken 1235 Voss Heilt ledige 3,1 3,4 3,1 2,8 3,5 3,1 3,0 Arbeidsmarknadstiltak 1,6 1,5 2,1 0,7 0,3 Personar Heilt ledige Arbeidsmarknadstiltak Kjelde: SSB Statistikkbanken/ Aetat Hordaland Arbeidsløysa i Voss har gått noko ned dei seinare åra. Nedgangen har mest kome til syne i form av talet på personar på tiltak, som ved utgangen av 2005 er svært lågt. Ved utgangen av 2005 hadde Voss litt lågare arbeidsløyse/personar på tiltak enn både Hordaland (3,2/ 0,3 %) og landet (3,0/ 0,4 %) KOMMUNAL ØKONOMI Gjeld Voss kommune har på grunn av stor gjeld og høgt aktivitetsnivå i høve til inntektene, liten økonomisk handlefridom. Pr var gjelda på 403,9 mill. kr, eller ca kr pr. ibuar. I tillegg har kommunen ansvar for eit lån på ca. 12 mill kr som Voss Idrettshall har teke opp. Investering For å redusera gjelda som kommunen har er låneramma sett til 15 mill. kr dei neste åra. Dette avgrensar kva investeringar kommunen kan gjera. I tillegg kjem lån til formål som er sjølvfinansierande og til lån til rehabilitering av skulebygg (rentefrie lån frå staten). Drift Rekneskapen for år 2005 viser totale driftsutgifter på 631 mill.kr. Fordelinga av driftsutgiftene går fram av figur 1. 15

16 1.1 Sentrale styringsorgan 0,3 % 1.6 Tekniske formål 18,0 % 1.2 Pedagogiske tenester 32,2 % 1.5 Utvikling 4,6 % 1.4 Personale og økonomi 4,3 % 1.3 Helse og sosial 40,6 % Figur 1. Fordeling av driftsutgiftene til Voss kommune Det er ikkje rom for vesentleg auke i den totale ramma for drift dei næraste åra, med mindre overføringane frå staten vert auka monaleg. Pr har vi eit akkumulert underskot på nær 7,5 mill.kr. Budsjettet er svært stramt. Sjølv om forventningar og krav til offentlege tenester er større enn tidlegare, har ein lagt vekt på at handlingsprogrammet i kommuneplanen skal vera mest mogleg realistisk og basert på økonomiske føresetnader VOSS SOM REGIONSENTER Voss ligg sentralt plassert i høve til Bergensbana og stamvegen mellom Bergen og Oslo. Vossevangen som transportknutepunkt og med sine mange tilbod innan handel, offentlege tenester, kultur o.s.b er det naturlege regionsenteret i indre Hordaland. Også for kommunane Vik, Granvin og Aurland har Voss viktige regionfunksjonar. Det er ei utfordring å vidareutvikla desse sentrums-funksjonane i samarbeid med nabokommunane. Voss er ein god stad og bu, med rik natur og kultur. I sentrum er likevel vegtrafikk årsak til vesentlege problem med luftforureining og støy. Det meste av sentrumstrafikken er lokaltrafikk, men stamvegtrafikken utgjer òg ein vesentleg del. Tunnel bak Vangen, saman med ein strammare parkeringspolitikk i sentrumsområdet er avgjerande for å betra trafikktilhøva og miljøet i sentrum. 16

17 5. VISJON (30 års perspektiv) Voss har mange sterke sider og er ein god kommune å bu i. Dette vil vi ta vare på og vidareutvikla. Vårt framtidsbilde er slik ; Voss - ein god stad for alle Med dette meinar vi at Voss er ein trygg og attraktiv kommune i utvikling, der det er tilrettelagt for god livskvalitet - for alle. 6. OVERORDNA MÅL ( 12 års perspektiv) : " - Voss kommune skal vidareutviklast som eit sterkt og attraktivt regionsenter ". Strategiar for å nå visjon og overordna mål : Leggja til rette for ei berekraftig utvikling*. Framtidig planlegging skal skje innan rammene til Lokal Agenda 21**. Fokus på langsiktig styring. Setja innbyggarane i sentrum. Vidareutvikla kommunen som service-organisasjon, m.a. gjennom omstilling, effektivisering, brukarundersøkingar og forplikting gjennom tenesteskildringar. Flytta fokus frå reparasjon til førebyggande arbeid. Planleggja og leggja til rette for alle, også for dei med ulike funksjonshemmingar. Universell utforming*** skal leggjast til grunn for planlegging og tiltak. Vidareutvikla sikrings- og beredskapsarbeidet slik at faren for ulykker / kriser vert minimalisert. Gjennomføra arbeidet med regulering av Vangen Vest, "miljøtunnel" og ny skyss-stasjon. Vidareutvikla dei urbane kvalitetane på Vangen samtidig som ein opprettheld livskraftige bygdesamfunn. Leggja til rette for gode bustadtilbod, med utgangspunkt i eksisterande infrastruktur. Leggja vekt på det estetiske i opplæring, planlegging og utbygging. Leggja til rette for ei framtidsretta næringsutvikling, med spesiell fokus på reiseliv, landbruk og småskala næringsliv. Styrka samarbeidet med nabokommunar og Bergen, m.a. innan utdanning og reiseliv. Medverka til at Voss er attraktiv å flytta til, også for ungdom med høgare utdanning. Medvirka til å utvikla nye og allsidige kultur- og fritidstilbod, m.a. ved å byggja kulturhus på kulturhustomta. * Berekraftig utvikling ; ei utvikling som imøtekjem våre behov utan å øydeleggje moglegheitene for at framtidige generasjonar skal få dekka sine behov (Bruntlandskommisjonen 1987). ** Lokal Agenda ; dagsorden for det 21hundreåret, der globalt ansvar, generasjonsperspektiv og lokal medverknad er viktige stikkord. *** Universell utforming ; Utforming av produkt og omgjevnader, slik at dei kan brukast av alle menneske, i så stor utstrekning som mogeleg utan trong for tilpassing eller spesiell utforming. 17

18 7. VOSS KOMMUNE SOM ORGANISASJON Administrasjonen sine hovudoppgåver er å leggja til rette for politiske organ si verksemd, setja i verk politiske vedtak, forvalta lokalt og statleg regelverk, og vera eit serviceorgan for ibuarane. Kommunen må ha ein organisasjon som sikrar at ibuarane sine ønskje og behov vert registrerte og vurderte i samanheng. Det må eksistera ein felles «bedriftskultur». Dei tilsette er kommunen sin viktigaste ressurs. Arbeidet med helse, miljø og sikkerheit (HMS) bør vidareutviklast. Kommunen har i fleire år hatt ein stram økonomi. Organisasjonen bør vera endringsorientert for å skaffe handlingsrom til prioriterte tiltak. Mål : - Voss kommune skal vidareutviklast til ein organisasjon som er målretta, effektiv, lærande og serviceinnstilt - Sjukefråværet bør liggje under landsgjennomsnittet - Balansert målstyring (BMS) skal nyttast som styringssystem og for vurdering av organisasjonen sin effektivitet - Kommunen skal framstå som ein nytenkjande og attraktiv arbeidsplass ved å investera 2 % av brutto lønskostnader i kompetanseutvikling Handlingsprogram , prioriterte tiltak utover dagens drift I= investering, D= drift * KOSTRA funksjon Politisk styring, administrasjon og kontrollorgan (100,120, 130, 180)* - Sikra dei tilsette turvande fagleg utvikling, jf. opplæringsplan (D) Andre tiltak Effektivisera organisasjonen ved fokus på leiing, heilskap, samlokalisering og systematisk bruk av IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi). - Vidareutvikla servicefunksjonar der og statlege einingar er integrert. - Fokusera på HMS-arbeid gjennom bruk av internkontroll. - Rullera kommunen sin opplæringsplan ( Strategisk kompetanseplan) jamleg. - Styrkja det overordna personalarbeidet i kommunen, og ha ein meir aktiv seniorpolitikk. - Formidla relevant og tilstrekkeleg informasjon og utvikla samarbeidet med media, lag og organisasjonar og råd. - Dimensjonera bemanning i høve til dei oppgåver som skal løysast. - Systematisk kopling mellom planar og økonomi. - Sikra eit meir forsvarleg vedlikehald av den samla bygningsmassen. 18

19 8. MILJØVERN OG BEREKRAFTIG UTVIKLING 8.1. NATURFORVALTNING, FRILUFTSLIV OG KULTURMINNEVERN Voss kommune er rik på natur, kulturminne og kulturlandskap og har mange attraksjonar både i regional og nasjonal samanheng. Dette gjev grunnlag for rike og allsidige opplevingar. Det er derfor viktig at ein er merksam på desse verdiane, og at ein forvaltar dei på ein berekraftig måte, slik at dei også i framtida kan vera ein ressurs både for fastbuande og tilreisande. Områdevern Fleire område er verna etter naturvernlova (jf. kap. 2). I tillegg er deler av Myrkdalsdeltaet og våtmarksområdet i Lundarosen regulert som spesialområde, våtmark, etter PBL. Dei siste 10-åra har område med inngrepsfri natur vorte kraftig redusert i kommunen. Mål : - Inngrepsfri natur* og eit representativt utval av ulike naturtypar skal sikrast i kommunen Vassdrag Vossavassdraget, oppstraums Vangsvatnet, vart varig verna mot kraftutbygging i verneplan III (1986). Øvstedalsvassdraget og Nærøydalselvi (med unntak av Jordalselva) fekk varig vern i suppleringsplan for verna vassdrag i Plan for "Differensiert forvaltning av vassdrag i Voss kommune" (jf. vedlegg 1) gjev rammer for forvaltning av verneverdiar og brukarinteresser i vassdraga. Mål : - Vassdrag med tilhøyrande nedslagsfelt skal forvaltast slik at ein sikrar god vasskvalitet og unngår vidare inngrep i strandsona. Biologisk mangfald Biologisk mangfald er variasjonsbreidda av artar, gener og dei ulike naturtypane artane er avhengige av. Voss kommune har gjennomført kartlegging av biologisk mangfald, både i høve til naturtypar og trua artar. Det er utarbeida viltkart for kommunen og kommunale handlingsplanar for viltforvaltning og for forvaltning av innlandsfiske ressursane (jf. vedlegg 1). Laksestamma i Vossavassdraget har internasjonal verneverdi, men har vore i kraftig tilbakegang sidan slutten av 1980-talet. Verna og inngrepsfrie område, område med spesielle naturkvalitetar og større viktige viltområde, er i temakart markert som LNF-område med høg naturverdi. Retningsliner er utarbeida for forvaltning av desse områda (vedlegg 2). Mål : - Det biologisk mangfaldet i kommunen skal sikrast. I område med høg verdi skal ein unngå inngrep. * Inngrepsfri natur ; Natur utan tekniske inngrep (som vegar, kraftutbygging m.m. etter definert liste. Ulike klassar etter avstand til inngrep) 19

20 Friluftsliv Friluftsliv er viktig for trivsel og god helse. Dei seinare åra er det tilrettelagt ei rekkje friluftsområde i kommunen. Kommunen har utarbeida eigen handlingsplan for friluftslivet (jf. vedlegg 1). Mål : - Ved tilrettelegging av friluftsområde skal det takast spesielt omsyn til unge, eldre og funksjonshemma ved universell utforming, der dette er muleg Friluftsområde ved Tintrabrua ( foto: G.Bergo) Kulturminne Voss er rekna for å vera ein av kommunane i Hordaland som er rikast på faste kulturminne. Kjende fornminne er automatisk freda gjennom kulturminnelova, og er markert med rune R i arealdelen. Vidare er eit 30-tals nyare kulturminne vedtaks-freda etter initiativ frå riksantikvaren. Evanger sentrum er regulert til spesialområde vern som kulturhistorisk verdifullt bygningsmiljø. Kommunedelplan for kulturminne vart vedteken i Det er utarbeid retningsliner for forvaltning av kulturminne (vedlegg 4). Mål : - Kulturminne og kulturlandskap skal registrerast, sikrast og forvaltast på ein forsvarleg og framtidsretta måte. Vedtekne, kommunale retningsliner skal leggjast til grunn for arbeidet Handlingsprogram , prioriterte tiltak utover dagens drift I = investering, D = drift * = KOSTRA funksjon Naturforvaltning, friluftsliv og kulturminnevern (360,365)* - Ta vare på biologisk mangfald i kommunen (D) - Følgja opp tiltaka i handlingsplan for viltforvaltning, handlingsplan for forvaltning av fiskeressursane og kommunedelplan for idretts- og friluftsliv - Følgja opp tiltaka i kommunedelplan for kulturminne - Sikra at det vert teke omsyn til landskapsverdiar og eksisterande bygningsmasse ved all utbygging. Det må setjast krav til estetisk kvalitet og ein bør styrkja og vidareutvikla lokal byggjeskikk. 20

Framlegg til KOMMUNEPLAN FOR VOSS 2007-2018

Framlegg til KOMMUNEPLAN FOR VOSS 2007-2018 Framlegg til KOMMUNEPLAN FOR VOSS 2007-2018 Framlegg pr. 21 sep. 2006 INNHALD 1. PLANGRUNNLAG OG PLANARBEID... 5 1.1. JURIDISK PLANGRUNNLAG... 5 1.2. PLANPERIODE... 5 1.3. PLANARBEIDET... 5 1.4. KOMMUNEPLAN,

Detaljer

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Ungdomsplan for Balestrand kommune Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Balestrand mai 2014 1 INNHALD 1. Bakgrunn for planen... side 3 1.1 Førebyggande innsats er forankra i lov og regelverk. side 4 2. Rullering

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR VOSS 2015 2026. Samfunnsdelen

KOMMUNEPLAN FOR VOSS 2015 2026. Samfunnsdelen Voss kommune KOMMUNEPLAN FOR VOSS 2015 2026 Samfunnsdelen Vedteken av Voss kommunestyre 23 april 2015 1 INNHALD 1. PLANGRUNNLAG OG PLANARBEID... 5 1.1. JURIDISK PLANGRUNNLAG... 5 1.2. PLANPERIODE... 5

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

6. Natur og miljø; - herunder arealbruk/-forvaltning, universell utforming, infrastruktur

6. Natur og miljø; - herunder arealbruk/-forvaltning, universell utforming, infrastruktur SPØRSMÅL VED FOLKEMØTET 25.02.10 I planprogrammet inngår eit kapittel om medverknad frå innbyggarane. Kommunen valte å arrangera ein temakveld der 5 (hovudtema 1,2,3,6og7) av dei 8 hovudtema i planarbeidet

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26.

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr. Kva meiner bygdemøte i Gaupne; 1) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere for Lustrasamfunnet/ Luster kommune? 2) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Jølster har vakker og særmerkt natur; vatn og elv, daler og lier, fjell og bre. Jølster er strategisk plassert i fylket der Skei er eit naturleg knutepunkt for

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

TA KAMPEN FOR EIT ET VARMT SAMFUNN

TA KAMPEN FOR EIT ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR EIT ET VARMT SAMFUNN TA FOR KAMPEN EIT SVEIO FOR MED ET VARMT HØGE STAVANGER MILJØMÅL, UTAN KLASSESKILJE Valgprogram OG SOSIAL 2015-2019 URETT Stavanger Sveio SV Valprogram 2015-2019 SV har

Detaljer

Me har fått realisert store prosjekt som gjev innbyggjarane gode tenester og betre

Me har fått realisert store prosjekt som gjev innbyggjarane gode tenester og betre SKAPA OG DELA Me er stolte av kommunen vår! Me har fått realisert store prosjekt som gjev innbyggjarane gode tenester og betre buforhold. Her kan nemnast ny barnehage, renovering av Lærdalsøyri skule og

Detaljer

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. Utval for plan og miljø OHA Råd for seniorar og menneske med OHA nedsett funksjonsevne 012/14 Ungdomsrådet 08.04.2014 OHA Sakshandsamer: Øystein Havsgård Arkivsaknr 13/1119

Detaljer

Bli med på laget TIME SENTERPARTIET

Bli med på laget TIME SENTERPARTIET TIME Grunnsyn Senterpartiet vil at Norge skal bygga framtida si på dei kristne grunnverdiane og vårt demokratiske styresett. Målet vårt er å skapa eit betre samfunn der rettferd, jamstilling og retten

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

Ei god framtid for alle!

Ei god framtid for alle! Demokrati og politisk styring Ei god framtid for alle! * At kommunereforma skal tuftast på frivilligheit og fakta Senterpartiet har som grunnhaldning at samanslåing av kommunar skal vere frivilleg. Vi

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Velkomen til Voss! Voss - ein god stad for alle. Torbjørg Austrud Kommunalsjef tekniske tenester

Velkomen til Voss! Voss - ein god stad for alle. Torbjørg Austrud Kommunalsjef tekniske tenester Velkomen til Voss! Voss - ein god stad for alle Torbjørg Austrud Kommunalsjef tekniske tenester Voss kommune Voss kommune er med 1815 km2 den største kommunen i Hordaland fylke. Voss sentrum ligg ca 50

Detaljer

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Analyse av nøkkeltal for kommunane Selje, Vågsøy, Eid, Hornindal, Stryn, Gloppen og Bremanger Deloitte AS Føresetnader og informasjon om datagrunnlaget i analysen

Detaljer

Austevoll Venstre. Program 2011-2015. www.austevoll.venstre.no. 73588_Programmal 2011 A5 8s.indd 1 30.06.11 09.25

Austevoll Venstre. Program 2011-2015. www.austevoll.venstre.no. 73588_Programmal 2011 A5 8s.indd 1 30.06.11 09.25 Austevoll Venstre Program 2011-2015 www.austevoll.venstre.no 1 73588_Programmal 2011 A5 8s.indd 1 30.06.11 09.25 Ein kommune for alle Austevoll Venstre ønskjer at me skal ha ein god og trygg kommune å

Detaljer

Dei Grøne vil gi lokaldemokratiet større armslag, og gi innbyggjarane i Haram meir påverknad på dei sakane som vert avgjorde lokalt.

Dei Grøne vil gi lokaldemokratiet større armslag, og gi innbyggjarane i Haram meir påverknad på dei sakane som vert avgjorde lokalt. Grøn politikk er basert på rettferd og likskap for alle menneske, både for oss som lever i dag og for framtidige generasjonar. Målet er eit økologisk og sosialt berekraftig samfunn, slik at vi ikkje overlèt

Detaljer

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM Lærdal kommune PLANPROGRAM Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 2 2 Overordna føringar og rammer for planarbeidet... 3 2.1 Nasjonale føringar... 3

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

Venstre gjer Bjerkreim grønare.

Venstre gjer Bjerkreim grønare. Bjerkreim Venstre Venstre gjer Bjerkreim grønare. Venstre er miljøpartiet. Me kjempar for fleire grøne lunger, reinare luft, og strakstiltak for å senka klimautsleppa. Det bør alltid vera enklast og billegast

Detaljer

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune Planprogram Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021 Sund kommune Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 4 1.2.1 Nasjonale føringar... 4 1.2.2 Regional plan... 5 2. Formål...

Detaljer

Kommunestyrevalet 2015. Menneskeverd i sentrum. Valprogram for Hyllestad KrF

Kommunestyrevalet 2015. Menneskeverd i sentrum. Valprogram for Hyllestad KrF Kommunestyrevalet 2015 Menneskeverd i sentrum. Valprogram for Hyllestad KrF Hyllestad KrF går til kommunevalet med et sterkt ynskje om å kunna bidra aktivt i kommunepolitikken i fireårsbolken 2015 2019.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

Barnehageplan for Vinje kommune 2015-2019

Barnehageplan for Vinje kommune 2015-2019 Barnehageplan for Vinje kommune 2015-2019 Vedteken i Kommunestyret, sak 14/82, 11.12.2014 Planen er eit overordna politisk vedteke dokument for barnehagane i Vinje kommune. Planen inneheld felles satsingsområde

Detaljer

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden

Detaljer

ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING 24. driftsår

ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING 24. driftsår ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING Org.nr: 841843932 24. driftsår - 2 - ÅRDAL UTVIKLING Selskapet si verksemd Hovudoppgåva til stiftinga Årdal Utvikling er tiltaksarbeid og næringsutvikling i Årdal kommune.

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre JONE Avgjerd av: Saksh.: Jon Nedkvitne Arkiv: Objekt: N-101.1 Arkivsaknr 2004002075 Fylkesplanen for

Detaljer

Hovudsatsingane for Odda Senterparti ved kommunevalet 2015 Senterpartiet vil arbeide for Kommuneøkonomi med rom for fondsavsetjing Satsing på auka

Hovudsatsingane for Odda Senterparti ved kommunevalet 2015 Senterpartiet vil arbeide for Kommuneøkonomi med rom for fondsavsetjing Satsing på auka Hovudsatsingane for Odda Senterparti ved kommunevalet 2015 Senterpartiet vil arbeide for Kommuneøkonomi med rom for fondsavsetjing Satsing på auka vedlikehald av kommunale vegar og bygg Gode og brukartilpassa

Detaljer

Planstrategi Flora kommune

Planstrategi Flora kommune FLORA KOMMUNE Flora kommune 2012 2015 Vedtatt i Bystyret 06. november 2012 1.0 Innleiing...3 1.1 Kvifor planstrategi og planprogram...3 2.0 Visjon og overordna målsettingar...4 3.0 Bustad trivsel og oppvekst...5

Detaljer

Framtidige behov for hjelpemiddel

Framtidige behov for hjelpemiddel Framtidige behov for hjelpemiddel AV SIGURD GJERDE SAMANDRAG Hjelpemiddelformidling er ein stor og viktig del av hjelpetilbodet for alle med funksjonsvanskar. Samfunnet satsar store ressursar på formidling

Detaljer

Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE

Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE OSTERØY Framtidas Osterøy Høgre vil at Osterøy skal vere ei god kommune å leve i og ei attraktiv kommune å busetje seg og etablere bedrifter i. Tryggleik for den einskilde

Detaljer

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 Vedtatt i Kommunestyret, sak nr 18/10 16.september 2010 1 2 Innhald 1. Innleiing...3 2. Planprosessen...3 3. Planperiode, revidering og evaluering...4

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD

SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD LINDÅS KOMMUNE KVERNHUSMYRANE 20 5914 ISDALSTØ Bergen, 6. juli 2015 SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD På vegne av Anders Myking Fammestad, søker as i samarbeid

Detaljer

INTENSJONSAVTALE FOR SAMANSLA ING AV ODDA KOMMUNE, JONDAL KOMMUNE OG ULLENSVANG HERAD

INTENSJONSAVTALE FOR SAMANSLA ING AV ODDA KOMMUNE, JONDAL KOMMUNE OG ULLENSVANG HERAD INTENSJONSAVTALE FOR SAMANSLA ING AV ODDA KOMMUNE, JONDAL KOMMUNE OG ULLENSVANG HERAD I samband med den pågåande kommunereforma i Noreg tek Odda kommune, Jondal kommune og Ullensvang herad sikte på å slå

Detaljer

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21.

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. september 2011 Samferdselspolitiske mål Høg velferd gjennom: - God mobilitet

Detaljer

Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden

Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden Kraftverk eksisterande, planar og potensial Biologisk mangfald Sårbart høgfjell Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk

Detaljer

Utkast til program Meland Høgre 2015

Utkast til program Meland Høgre 2015 Utkast til program Meland Høgre 2015 TRYGGE ARBEIDSPLASSAR Meland blei i fjor kåra til Noregs beste kommune på nyetableringar. Trygge arbeidsplassar er ein føresetnad for velferda i samfunnet vårt. Meland

Detaljer

Innleiing. 1. Mål for samanslåinga. 2. Betre tenester

Innleiing. 1. Mål for samanslåinga. 2. Betre tenester Intensjonsavtale kommunesamanslåing mellom Masfjorden, Gulen, og Solund kommunar. Vedteke i Masfjorden (xx.xx.2016), Gulen (xx.xx.2016) og Solund (xx.xx.2016) kommunestyrer. Innleiing Gulen, Solund og

Detaljer

Program for. Sykkylven Venstre

Program for. Sykkylven Venstre Program for Sykkylven Venstre for perioden 2015-2019 Rett tilbod til der folk bur. Ein liten administrasjon, i konstant endring og i samsvar med behova. I dette programmet finn du Sykkylven Venstre sine

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10

NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10 NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10 1. FØREMÅL Det skal vere ein SFO i kommunen. Skulefritidsordninga skal leggja til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

SOGN driftig raus ekte

SOGN driftig raus ekte SOGN driftig raus ekte Regionalplan for splan 2013-2014 Næringsutvikling Fylkesgrenser grenser hinder eller utvikling? Sogn skal styrka seg som region og bli interessant for nye etableringar. må bli meir

Detaljer

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.»

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.» Valle Venstre «Menneska er viktigare enn systemet.» Dette er Valle Venstre: Venstre er eit liberalt parti. Ein liberal politikk tek utgangspunkt i det enkelte mennesket, samstundes med at alle har ansvar

Detaljer

Vik kommune. Planprogram. Tematisk kommunedelplan for grunnskulen 2015 2019

Vik kommune. Planprogram. Tematisk kommunedelplan for grunnskulen 2015 2019 Vik kommune Planprogram Tematisk kommunedelplan for grunnskulen 2015 2019 Planprogrammet tek føre seg mandat, framdriftsplan, føringar, målsetjingar, tema, organisering og medverknad i planprosessen. 1

Detaljer

PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR

PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR Hans-Erik Ringkjøb Ordførar, Voss kommune SLIDE 1 AGENDA Kva er kompetansearbeidsplassar? To framtidsbilder SAIL Port Northern Europe Attraktivitet gjennom kvalitetar

Detaljer

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER 1.0 GENERELLE FØRESEGNER ( 20-4, 2. ledd) Kommunedelplanen har rettsverknad på den måten at grunneigar ikkje kan bruke eller byggje på sin eigedom på anna måte

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 - perla ved Sognefjorden - Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 Arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rådmannen Oversyn over økonomiplanperioden Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rekneskap Budsj(end) Budsjett

Detaljer

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE INFORMASJON OM HJELPEINSTANSANE for barnehage og skule Ål kommune I dette heftet er det samla informasjon om hjelpeinstansar som samarbeider med barnehage og skule. Desember 2014 PPT FOR ÅL OG HOL Pedagogisk-psykologisk

Detaljer

FÅ FART PÅ SVEIO ME TEK SVEIO VIDARE KUNNSKAP OG KVALITET I SKULEN. GOD FOLKEHELSE I ALLE LEDD. GODE KLIMALØYSINGAR. EIT GODT ARBEIDSLIV FOR ALLE

FÅ FART PÅ SVEIO ME TEK SVEIO VIDARE KUNNSKAP OG KVALITET I SKULEN. GOD FOLKEHELSE I ALLE LEDD. GODE KLIMALØYSINGAR. EIT GODT ARBEIDSLIV FOR ALLE FÅ FART PÅ SVEIO KUNNSKAP OG KVALITET I SKULEN. GOD FOLKEHELSE I ALLE LEDD. GODE KLIMALØYSINGAR. EIT GODT ARBEIDSLIV FOR ALLE ME TEK SVEIO VIDARE Sveio.arbeiderparti.no SKULAR OG BARNEHAGAR I SVEIO SKAL

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 05/1508-9606/08 Saksbeh.: Berit Marie Galaaen Arkivkode: PLAN 301/1 Saksnr.: Utval Møtedato 82/08 Formannskap/ plan og økonomi 05.06.2008 43/08 Kommunestyret 19.06.2008

Detaljer

Intensjonsavtale kommunesamanslåing mellom Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Modalen, Radøy og Solund

Intensjonsavtale kommunesamanslåing mellom Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Modalen, Radøy og Solund UTKAST - arbeidsdokument Intensjonsavtale kommunesamanslåing mellom Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Modalen, Radøy og Solund Innleiing Dette er eit notat som oppdaterast fortløpande med omsyn

Detaljer

Lokal Agenda fylke HANDLINGSPROGRAM 2000 HORDALAND FYLKESKOMMUNE

Lokal Agenda fylke HANDLINGSPROGRAM 2000 HORDALAND FYLKESKOMMUNE 21 Lokal Agenda fylke HANDLINGSPROGRAM 2000 HORDALAND FYLKESKOMMUNE KOPI AV VEDTAK: Komite for miljø og samferdsel 21.02.00 Ottar Tangen og Cathrin Rustøen (FRP) sette fram slikt alternativt forslag til

Detaljer

VÅGSØY ARBEIDaRPARTI Valprogram 2015-2019

VÅGSØY ARBEIDaRPARTI Valprogram 2015-2019 VÅGSØY ARBEIDaRPARTI Valprogram 2015-2019 VÅRE VERDIAR arbeide for ei trygg og forutsigbar framtid for innbyggjarar, næringsliv og lag/ organisasjonar. Vi engasjerer oss, jobbar for ansvarlege løysingar

Detaljer

Sandeid skule SFO Årsplan

Sandeid skule SFO Årsplan SFO Årsplan Telefon: 48891441 PRESENTASJON AV SANDEID SKULE SIN SFO SFO er eit tilbod til elevar som går på i 1. til 4. klasse. Rektor er leiar av tilbodet. Ansvaret for den daglege drifta er delegert

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

Handlingsprogram 2015

Handlingsprogram 2015 Handlingsprogram 2015 Helse og omsorg Sosial ulikskap Bustader Helse og omsorg, kap.1.6 Sentrale føringar, rammetilskot: Satsing på helsestasjons og skulehelseteneste Kommunal medfinansiering av samhandlingsreforma

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal» Notat Til: Kopi: Frå: Kommunestyret og kontrollutvalet Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 216 13/1449-13 10263/15 28.01.2015 Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Detaljer

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Sak 30/10 MØTEBOK PORTEFØLJESTATUS PR FEBRUAR 2010 Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 20/10 Os Formannskap PS 16.03.2010 / Os kommunestyre

Detaljer

Eit liberalt Sund. «Mennesket er viktigare enn systemet. Venstre prioriterer folk først.»

Eit liberalt Sund. «Mennesket er viktigare enn systemet. Venstre prioriterer folk først.» Eit liberalt Sund «Mennesket er viktigare enn systemet. Venstre prioriterer folk først.» Eit liberalt Sund Kunnskap og like muligheter Kvaliteten på tilbodet til kvar einskild elev i kommunen må alltid

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen

Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Vedlegg 6.1 Konsekvensutgreiing. Utdrag for område A14 og A15 (G17 og G18 på plankart) Utført av: Aurland Naturverkstad AS v/ Christoffer Knagenhjelm, Knut Frode

Detaljer

Regionale føringar og utfordringar knytt til idrett og fysisk aktivitet Britt Karen Spjeld. www.hordaland.no

Regionale føringar og utfordringar knytt til idrett og fysisk aktivitet Britt Karen Spjeld. www.hordaland.no Regionale føringar og utfordringar knytt til idrett og fysisk aktivitet Britt Karen Spjeld Kvifor skal personar innan psykisk helsevern vere i fysisk aktivitet? Kvifor skal personar innan psykisk helsevern

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 200407511-17 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit, Ekerhovd, Per Morten, Gåsemyr, Inger Lena Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 01.06.2010

Detaljer

VEDTEKT av februar 2007

VEDTEKT av februar 2007 IKS VEDTEKT av februar 2007 Vedteken i følgjande kommunar: Bokn Etne Haugesund Tysvær Vindafjord Vedtekt av februar 2007 Side 1 av 5 INNHALD Side 1. Heimel... 2 2. Deltakarar... 2 3. Føremål... 2 4. Hovudkontor...

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013

10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013 INTERNT NOTAT MASFJORDEN KOMMUNE «SSE_NAVN» Til: Kommunestyret Frå: Alf Strand Dok. ref. Dato: 10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013 Vedtekter for barnehagane i Masfjorden Vedlagt følgjer reviderte vedtekter

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Vaksdal Venstre. «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre

Vaksdal Venstre. «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre Vaksdal Venstre «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre Eit liberalt Vaksdal Næring og nyskaping Venstre vil legge betre til rette for næring

Detaljer

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande

Detaljer

Ny kommune i Sogn Sogn kommune. Balestrand, Leikanger, Vik og Sogndal

Ny kommune i Sogn Sogn kommune. Balestrand, Leikanger, Vik og Sogndal Ny kommune i Sogn Sogn kommune Balestrand, Leikanger, Vik og Sogndal Vedteke i Balestand (dato), Leikanger (dato), Sogndal (dato) og Vik (dato) kommunestyrer. Innhald Innleiing... 3 1. Visjon og mål...

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Os KrF 2015-2019. www.krf.no. INFORMASJON // Foto: Øyvind Ganesh Eknes, Jakob Enerhaug

Os KrF 2015-2019. www.krf.no. INFORMASJON // Foto: Øyvind Ganesh Eknes, Jakob Enerhaug 2015-2019 www.krf.no INFORMASJON // Foto: Øyvind Ganesh Eknes, Jakob Enerhaug Os KrF YRKJE Doktor ingeniør ALDER 47 år BUSTAD Os 1. kandidat Jakob Enerhaug Ein god oppvekst Os KrF meiner at trivsel og

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir

Kvam herad. Sakspapir Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Utval Møtedato Saknr Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne 01.06.2015 014/15 Kvam formannskap 03.06.2015 034/15 Kvam eldreråd 08.06.2015 023/15 Kvam heradsstyre 16.06.2015

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Kontrollutvalet i Leikanger kommune Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Bente Hauge 20.05.2015 8/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 MØTEPROTOKOLL Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 Innkalling til møtet vart gjort i samsvar med 32 i kommunelova. Sakslista vart sendt medlemene

Detaljer

Handlingsprogram og økonomiplan 2015 2018

Handlingsprogram og økonomiplan 2015 2018 Handlingsprogram og økonomiplan 2015 2018 AVDELING 31 Gol barnehage ANSVAR: 3130-3137 Gol kommune Internt notat Til: Hege Mørk/Rådmannen Dato: 28.10.2014 Fra: Wenche Elisabeth Olsen Referanse: 14/01623-32

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I SØR-FRON KOMMUNE

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I SØR-FRON KOMMUNE 1 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I SØR-FRON KOMMUNE 1 EIGAR Sør-Fron kommune eig dei kommunale barnehagane. 2 FORMÅL Dei kommunale barnehagane i Sør-Fron skal drivast i samsvar med lov om barnehagar

Detaljer

Foto: Sindre Skrede / NRK

Foto: Sindre Skrede / NRK Foto: Sindre Skrede / NRK Samling for landbruks- og miljøforvaltninga i kommunane. Hotel Alexandra 4-5. november 2015 Villrein Arealbruk, kommunane sin forvaltning av villreinareal Foto: Harald Skjerdal

Detaljer

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Vaksdal kommune SAKSFRAMLEGG Saksnr: Utval: Dato Formannskap/plan- og økonomiutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Revisjon av retningsliner

Detaljer

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Mai 2010 AUD- rapport nr. 6-10 Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Dei fire vestlandsfylka Rogaland, Hordaland, Sogn

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eigedomspolitikk Jordvern for meir mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjorda for å mette dagens og komande generasjonar. Behovet for mat er venta

Detaljer