Byrådssak 1274 /13. Strategiske valg knyttet til drift av Hovedanlegg for svømming og stup ESARK

Transkript

1 Byrådssak 1274 /13 Strategiske valg knyttet til drift av Hovedanlegg for svømming og stup BJOL ESARK Hva saken gjelder: Frem mot åpningen av Hovedanlegg for svømming og stup må det foretas en rekke strategiske valg knyttet til fremtidig drift av anlegget. Bystyret er i en tidligere sak b.sak 289/10 orientert om noen viktige tema som krever avklaring. Ved behandling av ovennevnte bystyresak sluttet bystyret seg til den innstilling som byrådet la frem. I denne sak gjøres det rede for en del overordnete valg som må tas for å bringe arbeidet med å utvikle en robust drift av Hovedanlegget noen steg videre. I tillegg pekes det på at en nødvendig betingelse for et godt resultat fra den foreslåtte organisasjonsløsning, er at kommunen som oppdragsgiver og eier av selskapet utvikler og tydeliggjør sin rolle. Dette gjelder både utvikling av en balansert oppdragsavtale og systemer for oppfølging av den. Hovedanlegget Avgjørende for anleggets suksess og derved gevinstene som kan høstes ved å investere 1 milliard, ligger i bruken av anlegget. En bred og intensiv bruk - hvor store deler av befolkningen faktisk er brukere, er i denne sammenheng grunnleggende. Det må tas noen strategiske grep som sikrer dette. I valgsituasjoner har en sjeldent fullgod informasjon om alle mulige løsninger. Valg må treffes på bakgrunn av tilgjengelig informasjon samt de grunnleggende ideer om hva et slikt anlegg skal bidra til å realisere. De strategiske valg mht hvilke grep som tas nå i den innledende fasen for å realisere anleggets potensiale, vil være retningsgivende for det videre arbeid og dermed hvilken arbeidsmetodikk som må utvikles for å realisere gevinster også i tiden fremover. Tidligere vedtak I forbindelse med bystyrets behandling av ovennevnte sak ble bl.a. følgende vedtak fattet (vedtakspunkt 3 og5): «Bystyret slutter seg til de overordnete retningslinjer vedr driftsmodell for anlegget som gjøres rede for i den fremlagte sak.» «I valg av organisasjonsmodell skal det legges vekt på løsninger som bidrar til at det kan leveres gode tjenester samtidig som kommunens nettoutgifter til tiltaket holdes på et forsvarlig nivå. Dette innebærer en balansering av to forhold: a. En bredest mulig bruk av anlegget med lang åpningstid b. En mest mulig effektiv drift med fokus på økte inntekter og lave kostnader.» Dette har dannet utgangspunkt for det videre arbeid med denne sak. Driftsform Det anbefales at driften av Hovedanlegg for svømming blir organisert i et AS heleid av Bergen kommune. Forholdet mellom de to partene Bergen kommune og Helleren AS - vil være en tjenesteleveringsavtale med forankring i en oppdragsavtale, hvor Bergen kommune fastlegger de rammer driften av anlegget skal skje innenfor. I arbeidet med å utvikle den driftsløsning som beskrives nærmere i saksutredningen, har 1

2 en spesielt tatt hensyn til konkurranselovgivningen og lovgivningen knyttet til mva-kompensasjonen i offentlig sektor. For å bidra til og klargjøre de utfordringer en vil stå overfor i denne sammenheng, har en benyttet PwC som ekstern konsulent. Beslutnings- og oppfølgingspunkter Nederst i saksutredningen er det foretatt en opplisting av noen beslutnings- og oppfølgingspunkter som må få oppmerksomhet i det videre arbeid med å få på plass en robust drift av anlegget. Å gi innhold og struktur til en ny organisasjon som skal drifte Hovedanlegget, vil være krevende å få på plass både i forhold til tid og de mange utfordringer som må adresseres under veis. For å få til en realistisk planlegging, vil det være viktig å få fastsatt tidspunkt for åpning av anlegget, og derved den tidsramme en har til disposisjon. Parallelt med denne sak fremmes det en sak til bystyret om etablering av det aksjeselskapet som skal drifte Hovedanlegg for svømming og stup. Å vedta etablering og å fastsette selskapets vedtekter tilligger bystyret å ta stilling til. Vedtakskompetanse: Byrådets fullmakter 17: «Byrådet er delegert en generell fullmakt til å forestå den løpende drift av Bergen kommunens virksomhet herunder foreta anskaffelser samt tildeling av rettigheter til tredjeperson/organisasjon på områder som ikke er regulert av lov.» Byråden for kultur, næring, idrett og kirke innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: 1. Den offisielle åpning av Hovedanlegg for svømming og stup fastsettes til å skje på samme tidspunkt som Amalie Skram videregående skole som ligger i samme bygningskropp som hovedanlegget, åpner. 2. I forkant av den offisielle åpning skal det være en prøvedrift for å kjøre anlegget inn. 3. Nødvendig nøkkelpersonell ansettes og fases inn i prosjektet ved behov. 4. Daglig leder og annet nøkkelpersonell overføres til et AS under forberedelse, fra det tidspunkt selskapet er etablert. 5. Byrådet legger til grunn at det videre arbeid med å forberede driften av Hovedanlegg for svømming og stup skjer med utgangspunkt i de beslutnings- og utviklingspunkter som er sammenfattet under saksutredningens hovedpunkt 8. Dato: 8. mai 2013 *** Ikke slett denne linje elektronisk godkjenning flettes inn *** Gunnar Bakke byråd for kultur, næring, idrett og kirke 2

3 Saksutredning: 1.0 BAKGRUNN 1.1 Status Hovedanlegg for svømming er under ferdigstillelse. Anlegget vil stå klar til bruk i Kostnadene knyttet til bygging er høye, og vil ligge i størrelsesorden 1 milliard når anlegget er klart for åpning. Dette er det mest kostbare anlegg Bergen kommune så langt har oppført. Verdien av anlegget må først og fremst ses i lys av den aktivitet som kan skapes med utgangspunkt i anlegget. Anlegget må bli noe langt mer enn et svømmestadion for de store anledninger, selv om det også skal fylle denne funksjonen. Anleggets plassering på Nygårdstangen - i den sydlige del av Bergen sentrum gir et inntak til å se anlegget og bruken av det som et strategisk brohode for byutvikling i dette området. Bystyret fattet i møte bl.a. følgende vedtak (vedtakspunkt 6): «Bystyret vil anmode byrådet å vurdere om det er hensiktsmessig å legge til rette for annen aktivitet i tilknytning til Hovedanlegg for svømming og stup, som kan bidra til å bygge opp under anlegget og skape økt aktivitet i dette sentrumsnære byområdet.» I samme sak b.sak 289/10 - ble det også gjort rede for målsettinger som skal legges til grunn for driften av anlegget og utviklingstrekk på idrettsfeltet, samtidig som det ble trukket opp en del rammebetingelser som vil virke styrende på kommunens valg av løsninger Generelle føringer på valg av organisasjonsform En viktig rammebetingelse for driften av Hovedanlegget er at det skal legges til rette for politisk styring og oppfølging av virksomheten. Bystyret/byrådet vil være politisk ansvarlig for innhold, omfang og oppgaveutførelse ved anlegget. Bergen kommune skal finansierer basisvirksomheten ved anlegget. Gjennom tydelige bestillinger målsettinger etc., og oppfølgingssystemer som sjekker hvilke resultater som nås, vil kommunen gjennom oppdragsavtalen kunne sikre at virksomheten har tilstrekkelig oppmerksomhet mot basisvirksomheten med utgangspunkt i de bevilgninger som årlig stilles til disposisjon. Et viktig premiss for kommunens oppfølging og utvikling av egen virksomhet, er at det innenfor de overordnete rammer som trekkes opp, legges til rette for en styring som skaper myndiggjorte medarbeidere og som derved også bidrar til å etablere rom for initiativ og skaperkraft i den aktuelle organisasjon. En må vokte seg for å etablere for detaljerte målsettinger og kontrollrutiner som svekker ansattes opplevelse av ansvar og arbeidsglede. Kommunens økonomiske situasjon legger klare rammer for hvilke føringer som på generell basis bør legges på driften av Hovedanlegget. En må unngå føringer som bidrar til økte kostnader som ikke står i forhold til de mål og resultater som skal nås Premiss for valg av organisasjonsform Valg av organisasjonsform vil representere en av de sentrale beslutningene som må tas, og som vil være retningsgivende for mange senere beslutninger. I forbindelse med bystyrets behandling av ovennevnte sak (b.sak 289/10 behandlet i bystyret ) ble bl.a. følgende vedtak fattet (vedtakspunkt 5): «I valg av organisasjonsmodell skal det legges vekt på løsninger som bidrar til at det kan leveres gode tjenester samtidig som kommunens nettoutgifter til tiltaket holdes på et forsvarlig nivå. Dette innebærer en balansering av to forhold: a. En bredest mulig bruk av anlegget med lang åpningstid b. En mest mulig effektiv drift med fokus på økte inntekter og lave kostnader.» 3

4 Å ta anlegget i bruk vil medføre en økning i kommunens driftsbudsjett. Økt ressursbruk på dette området vil måtte ses i sammenheng med prioriteringer i et kommuneperspektiv dvs. ressursbruken knyttet til skole, pleie og omsorg mv - på den ene side, og på den annen side i et sektorperspektiv hvor en må se de nye driftsutgiftene ved Hovedanlegget i sammenheng med det totale driftsbudsjettet på idrettsfeltet. Uansett hvilke vurderinger en legger til grunn når driftsbudsjettet for anlegget etableres, er det viktig at en har en så effektiv ressursbruk som mulig, sett i lys av de målsettinger som skal nås. 1.4 Eksterne rammebetingelser Selv om den oppgaveløsning som planlegges gjennomført i anlegget i det alt vesentlige må anses for å falle inn under det en kan benevne som offentlig oppgaveløsning, må en aktivt forholde seg til konkurranselovgivningen. En må unngå å komme i en posisjon der kommunen kan anklages for å komme i konflikt med statsstøttereglene, dvs. etablerer konkurransevridende tiltak. Virksomheten ved anlegget må også organiseres slik at kommunen totalt sett ikke mister kompensasjon av mva med utgangspunkt i den ordning som er etablert for offentlig sektor. En viktig forutsetning for å kunne motta slik mva-kompensasjon både på investeringer til bygging av anlegget og i driften, er at kommunen har full styring av bruken av anlegget. Kommunen kan bare få mva-kompensasjon ved investeringer i eiendom som brukes i løsning av offentlige oppgaver i egen regi. Dersom lokaler skal leies ut til andre, vil kommunen måtte skifte til den ordinære mva-fradragsordningen som gjelder for privat sektor. Regelverket som er etablert på dette området er relativt generelt utformet. Dette innebærer at de konkrete løsninger som velges, i de enkelte tilfeller må godkjennes av skattemyndighetene. 2.0 DRIFTSLØSNINGER 2.1 Driftskonsepter Hva skal en ha oppmerksomhet mot i driften? Et enkelt svar er at en skal se til at den oppgaveløsning som er knyttet til bestillingen/oppdraget gjennomføres og de ønskete resultater nås. Det en må ta stilling til, er hvilken type oppmerksomhet en vil stimulere til i oppgaveløsningen hvilket driftskonsept som skal etableres. I prinsippet kan det i denne sammenheng legges to klare alternative perspektiver til grunn for arbeidet en slik driftsenhet. En kan ha et - Kostnadsdrevet driftskonsept - Inntektsdrevet driftskonsept Et kostnadsdrevet driftskonsept er det en ofte forbinder med ordinær kommunal drift. Gjennom det årlige driftsbudsjett tildeles enheten/anlegget ressurser som indikerer hvilke kostnader en virksomhet kan ha. Fokus er på kostnader. Budsjettets kostnadsside legger de avgjørende føringene på hvilken drift en kan ha. Dette gir mindre fokus på inntektssiden. Alternativt kan en bygge opp et inntektsdrevet driftskonsept, hvor fokus er på at inntekter må skaffes «før» en kan pådra seg kostnader. Enhver kostnad må holdes opp mot hvordan kostnaden bidrar til å realisere de inntekter en trenger for å kunne gjennomføre planlagt oppgaveløsning. Det finnes mange måter/modeller for å omstille og effektivisere en virksomhet. LEAN er en slik modell. Det sentrale i dette konseptet er å «fjerne» de deler av arbeidet som ikke er verdiskapende, og som således kan oppfattes som unødvendige. Både innenfor denne modellen og mer generelt kan en si at en får hva en styrer på. Mao dersom en har et kostnadsdrevet fokus, så vil en få økte kostnader, og motsatt dersom en styrer på inntekter, vil en få økte inntekter. Et viktig valg en må ta stilling til, er om driftskonseptet ved Hovedanlegget skal være kostnadsdrevet eller inntektsdrevet. 4

5 2.2 Valg av organisasjonsform Selv om et kostnadsdrevet fokus er det som karakteriserer ordinær kommunal drift - en fagetat, er det i prinsippet mulig å legge større vekt også på inntekter i en slik driftsmodell. Modellen i seg selv stimulerer imidlertid i begrenset grad til et slikt inntektsfokus. Andre organisasjonsformer som KF og AS er mer egnet dersom fokus er på å skape en organisasjonskultur i driften med forankring i en inntektsdrevet oppgaveløsning. I b.sak 289/10 foretok byrådet en gjennomgang av muligheter og utfordringer knyttet til å legge driften av Hovedanlegget inn i et AS. Bystyret sluttet seg til de overordnete retningslinjene vedr driftsmodell som ble trukket opp i saken. Med utgangspunkt i dette har byrådet i sitt videre arbeid med å utvikle en robust organisasjonsform ved Hovedanlegget, lagt til grunn et inntektsdrevet driftskonsept. I et slikt perspektiv vil det være riktig slik byrådet ser det, å etablere et AS eid 100 % av Bergen kommune til å forestå driften av anlegget. 2.3 Kommunen som oppdragsgiver Bergen kommune har tatt investeringen ved å bygge anlegget. Kommunen har også påtatt seg forpliktelser som følge av at anlegget er et nasjonalt anlegg et Hovedanlegg for svømming og stup. Denne forpliktelsen er neppe til hinder for å legge til rette for et driftskonsept som sikrer en bred bruk. Det er kommunen som må gi anlegget dets innhold. Styringen ligger i kommunen. Hvilke økonomiske ressurser som stilles til disposisjon, koplet mot kommunens ønsker om hva anlegget skal være, vil legge klare føringer på driften. Uansett hvilken driftsform en legger på anlegget, vil en sterk og tydelig ledelse/«bestillerfunksjon» være avgjørende for hva en får ut av de ressurser som stilles til disposisjon. Forutsetningen om en tydelig ledelse gjelder uansett hvilken organisasjonsform en velger i driften. Dvs. uavhengig av om en styrer på tillit slik en etatsmodell legger opp til, eller om en styrer på kontrakt - slik en organisasjonsform hvor en skaper en større avstand mellom bestiller og leverandør i form av et KF eller AS, innebærer. Det er på kommunens hånd alle overordnete avveininger knyttet til driften av anlegget må gjøres. Det er her ulike interesser og behov må holdes opp mot hverandre. Sentrale tema vil være hvor mye brukstid som skal tildeles svømmeidretten, hvor mye brukstid og -areal som skal settes av til svømmeopplæring, prinsipper for hvordan en skal legge til rette for publikumsbading og bruk av terapibassenget samt fastsette overordnete prinsipper for annen inntektsbringende virksomhet i anlegget. Bergen kommunes styring av den virksomhet som skal finne sted i Hovedanlegget, vil skje gjennom en årlig oppdragsavtale. Oppdragsavtalen vil med utgangspunkt i de økonomiske ressurser kommunen legger inn i tjenesteleveringsavtalen, legge nødvendige føringer på oppgaveløsningen. Fokus må være på resultater som skal nås, og ikke styring på hvilke konkrete aktiviteter selskapet må sette i verk for å nå resultatene. 2.4 Etablering av et AS et middel Etablering av et AS er et middel for bedre bruk av kommunens ressurser på det aktuelle oppgaveområdet, og er ikke et mål i seg selv. En avgjørende forutsetning for at et slikt selskap kan bli et nyttig redskap i kommunens oppgaveløsning, er at kommunen utvikler og forbedrer sine funksjoner som oppdragsgiver. Målet er å skape grunnlag for bedre og mer effektive løsninger i driften, både i form av økt kvalitet og service i tjenesteleveringen, og i form av mer kostnadseffektiv drift som kan frigjøre ressurser til annen oppgaveløsning i kommunens regi. Tydelig arbeidsdeling gir et godt grunnlag for utvikling av en mer spisset kompetanse. Samtidig vil en slik arbeidsdeling bidra til å tydeliggjøre plassering av ansvar. Når styringsdialogen går mellom likeverdige parter i det åpne rom, vil løsningene ofte bli mer gjennomarbeidete enn når de først og fremst 5

6 fremstår som tanker i noens hoder. Å skape en viss avstand mellom den som er oppdragsgiver og den som skal løse oppgaven, vil i seg selv legge grunnlaget for en bedre og tydeligere styringsdialog. 2.5 Forholdet mellom selskapet og kommunen Hensikten med å etablere et AS er å stimulere til en mer inntektsdrevet innretning av virksomheten. En slik innretning vil samtidig gi økt fokus på hvilke kostnader en faktisk kan tillate seg å ha. Å organisere driften av anlegget i et eget selskap, vil kunne bidra til en større grad av ryddighet rundt den oppgaveløsning som kan bli utfordret av statsstøtteregelverket. En slik organisering vil på den annen side kunne utfordre kommunens bruk av mva-kompensasjonsordningen som er etablert for offentlig sektor. Basert på rådgivning fra PwC som etter avholdt konkurranse ble valgt som rådgiver i dette prosjektet, er det etablert følgende opplegg hva angår oppgave og ansvarsdeling mellom et selskap som på vegne av kommunen skal drifte de oppgaver som ligger i tjenesteleveringsavtalen. For å sikre full mva-kompensasjon knyttet til investeringer i og drift av anlegget, etableres et AS eid 100 % av kommunen til forestå driften av anlegget med utgangspunkt i en tjenesteleveringsavtale. Selskapets oppgaveløsning er forankret i en oppdragsavtale en bestilling fra kommunens side. I oppdragsavtalen beskrives de oppgaver som skal gjennomføres omfang, kvalitet og frekvens. Dermed er den grunnleggende forutsetning om at kommunen har den reelle beslutningsmyndighet vedr hvilke oppgaver som skal utføres, ivaretatt. Selskapet er ansvarlig for å organisere, utvikle og iverksette oppgavene som er tatt inn i oppdragsavtalen. Selskapet skal legge til rette for en oppgaveløsning som gir smarte driftsløsninger både sett i et kostnads- og i et inntektsperspektiv. Kommunen skal ha den økonomiske risikoen for driften dvs. dekker kostnader til påkostninger på anlegget, fastmontert inventar og utstyr mv Kommunen skal bære de løpende driftskostnader knyttet til driftsansvaret for bygningen, som f eks energi, vedlikehold mv Inntektene som skapes i anlegget med utgangspunkt i den kommunale oppgaveløsningen inntekter fra publikumsbading mv. føres i kommunens regnskap. Selskapet drifter anlegget basert på oppdragsavtalen. Selskapet fakturerer Bergen kommune månedlig basert på oppdragsavtalen. Når aksjeselskapet utfører oppgaver på vegne av kommunen må selskapet som hovedregel beregne mva av det vederlaget kommunen yter for selskapets tjenester. Kommunen vil på sin side være berettiget til å kreve kompensasjon etter momskompensasjonsloven for merverdiavgift som faktureres fra aksjeselskapet, forutsatt at den tjeneste aksjeselskapet leverer er til bruk i kommunens kompensasjonsberettigete virksomhet. Det etableres incentivordninger som sikrer at selskapet har fokus på oppgaveløsning som er viktig for Bergen kommune: o Inntekter fra publikumsbading høyest mulig besøk gitt ivaretakelse av krav til sikkerhet mv. o Lavest mulig energibruk gitt det omfang og den kvalitet tjenestene skal leveres med o Et verdibevarende renhold som bidrar til å holde vedlikeholdskostnadene nede Kort sammenfattet innebærer driftsløsningen at kommunen fastsetter hva som skal utføres i anlegget, mens selskapet gis kompetanse til å ta stilling til hvordan de oppgavene som spesifiseres i oppdragsavtalen, skal utføres. 2.6 Selskapets virksomhet Incentivordningene som er tenkt etablert i driften, skal bidra til en mest mulig målrettet og kostnadseffektiv drift. Målet er ikke å få et overskudd i driftsselskapet, men å bidra til lavest mulige 6

7 kostnader for kommunen gitt det aktivitetsnivå og den kvalitetsstandard som fastsettes i oppdragsavtalen. De gevinster som selskapet oppnår gjennom ulike incentivordninger, vil i det enkelte år komme til uttrykk i selskapets regnskap. Eventuelle overskudd vil gå til å videreutvikle driften gjennom nye tiltak for utvikling av mer effektive driftsløsninger og/eller anskaffelse av utstyr som selskapet trenger for å realisere en enda bedre tjenestelevering i anlegget. Den gevinst som selskapet oppnår som følge av ulike incentivordninger, vil ikke representere en varig verdi for selskapet. Gevinstene en bedre drift gir, skal komme kommunen til gode i form av lavere kostnader/høyere inntekter. Selskapet er et redskap og ikke et mål i seg selv i denne sammenheng. 3.0 HVA SKAL LEGGES INN I ET AS? 3.1 Et blant flere anlegg Hovedanlegg for svømming er et nytt anlegg. Et anlegg som kommer i tillegg til andre svømmehaller drevet i regi av kommunens Idrettsservice. Dette dreier seg om 3 bydelsbassenger (Slåtthaug, Åstveit og Stemmemyren) samt et mindre opplæringsbasseng i Landåshallen, og et mindre terapibasseng i Vestlandsheimen. Sentralbadet vil bli avviklet som følge av bygging av Hovedanlegget. Bergen kommune ved Etat for eiendom eier også 14 skolebasseng, hvorav 5 er 25 m (Ytrebygda, Garnes, Storetveit, Sandgotna og Ortun) og 9 er mindre opplæringsbasseng. 12 av 14 skolebasseng tilfredsstiller ikke dagens forskriftsmessige krav. Hovedanlegget er i kraft av sin geografiske plassering, størrelse og teknologiske utrusting unikt sett i forhold til de øvrige svømmeanleggene. I lang tid fremover vil dette anlegget være kommunens flaggskip på idrettsområdet, samtidig som et nytt anlegg med mange bruksmuligheter vil kunne danne grunnlag for utprøving av nye driftsformer. Med utgangspunkt i hva en ønsker å utvikle Hovedanlegget til, må kommunen på et idrettspolitisk grunnlag ta stilling til hvordan en ønsker å utvikle kommunens øvrige svømmeanlegg, og hvordan bruken av disse skal inngå i en helhetlig politikk knyttet til svømmeidretten, svømmeopplæring og publikumsbading. Avhengig av hvilke løsninger en ser for seg, bør selve driften av badene på et senere tidspunkt overlates til den organisasjon som får i oppdrag å drive Hovedanlegget. Parallelt med at kommunen på et idrettspolitisk grunnlag tar stilling til hvordan de øvrige badeanleggene skal utvikles og drives, må selskapet som skal drifte Hovedanlegget gis tid til å forberede en mulig overtakelse av driften ved de øvrige badeanleggene. Å få på plass en robust og «forretningsorientert» driftsorganisasjon i Hovedanlegget, vil være en utfordring stor nok for et nytt selskap. I oppstartfasen bør en unngå å legge for mange og tunge oppgaver inn under selskapet. 3.2 Svøm Bergen I kunnskapsløftet er det et mål at elevene skal ha lært seg å svømme innen utgangen av 4. trinn. Det foreligger imidlertid ikke detaljerte ferdighetskrav. Det er heller ikke etablert noe normert timetall for opplæringen. Det er den enkelte skole som organiserer svømmeopplæringen. Byrådsavdeling for barnehage og skole (BBS) har et sentralt faglig tilbud om kvalifisering av lærere som skal stå for svømmeopplæringen. Ved Seksjon for idrett er det under utvikling en egen driftsorganisasjon for å bistå skolene i svømmeopplæringen. Gjennom «Svøm Bergen» vil det bli utviklet rammer og innhold for svømmeopplæringen i skolen. Dette vil skje i samarbeid med svømmeklubbenes opplæringstilbud, men også ved at organisasjonen forestår opplæring i Hovedanlegget og ved andre utvalgte bydels- /skolebasseng. Et slikt tilbud bør inneholde pedagogisk opplegg, gjennomføring, transport og logistikk. En slik organisering vil medføre at skolenes lærere eventuelt kan frigis til annet gjøremål. Et samordnet opplegg antas å gi en betydelig økning av kapasiteten i det enkelte basseng. Ved bruk av profesjonell kompetanse vil en kunne differensiere opplæringen i det enkelte basseng gjennom nivådeling og ikke klassedeling, ved gjennomføringen av opplæringen. En omlegging av dagens svømmeopplæring i tråd 7

8 med ovennevnte vil kunne bety en vesentlig kvalitetshevning i tilbudet. Omleggingen vil imidlertid være omfattende og krevende. Derfor vurderes det som hensiktsmessig å fase inn et slikt prosjekt gjennom en gradvis opptrapping med start i Hovedanlegget når dette står ferdig. Hovedbassenget ved det nye anlegget vil ha vesentlig større kapasitet enn Sentralbadet som skal avvikles. Driftsorganisasjonen «Svøm Bergen» planlegges lagt til Hovedanlegg for svømming og stup når anlegget er klart til å settes i drift. Dette innebærer at daglig leder ved anlegget vil måtte involvere seg i dette arbeidet parallelt med en rekke andre oppgaver som må forberedes og gjennomføres før anlegget kan åpnes. 3.3 Synliggjøring av kostnader Drift av Hovedanlegget vil innebære en vesentlig økning i kommunens utgifter også når en trekker fra de driftsutgifter som frigjøres ved avvikling av Sentralbadet. Ved å lage et organisatorisk skille mellom den avdeling i kommunen som skal ivareta den idrettspolitiske oppgaveløsningen og den organisasjonsenheten som skal ivareta driften av anlegget, etableres det et bedre grunnlag for å synliggjøre de faktiske utgifter ved ulike deler av virksomheten. En slik synliggjøring kan være et godt redskap i prioriteringsdiskusjoner innenfor oppgaveområdet. Sentrale kostnader (energi mv) vedr driften av anlegget fastlegges i oppdragsavtalen og blir bare gjenstand for fakturering i den grad det etableres resultatbaserte incentiver i oppgaveløsningen som får betydning for hvilken kompensasjon som rettmessige skal tilfalle selskapet. God drift av anlegget og opplevd kvalitet fra brukernes side, vil være avhengig av gode vedlikeholdsrutiner og de ressurser som settes av til et verdibevarende vedlikehold i anlegget. Å løfte temaet vedlikehold inn i en oppdragsavtale som fornyes hvert år, vil bidra til et mer vedvarende fokus på vedlikeholdsutfordringene både fra Bergen kommune som bestiller og selskapet, enn det en vanligvis får til når en styrer på tillit fremfor kontrakt. Selskapet må på sin side etablere driftsløsninger som bidra til å forebygge slitasje, samtidig som kommunen som eier må sørge for at det er midler avsatt til løpende vedlikehold av bygningskropp og utstyr. 4. VURDERINGER VEDR. MVA- OG KONKURRANSELOVGIVNINGEN 4.1 MVA-lovgivningen For å sikre en størst mulig grad av likeverdighet mellom det å utføre en type oppgaveløsning i kommunens egen regi, og kjøp av den samme tjenesten i markedet, får kommunene kompensert betalt mva-avgift ved kjøp av tjenester fra eksterne leverandører. Dette gjelder også for investeringer foretatt i bygg og anlegg. Bygging av Hovedanlegg for svømming og stup er omfattet av en slik kompensasjonsordning. Denne avregnes fortløpende og er opp gjennom årene dels inntektsført i driftsbudsjettet og dels i investeringsbudsjettet. Fra 2014 vil hele refusjonen kommunesektoren får ved investeringer i bygg og anlegg, bli inntektsført i investeringsbudsjettet. Et alternativ til å få mva refundert som en kompensasjonsordning (gjelder kun for offentlig virksomhet) ved oppføring av bygg, er å velge en ordinær fradragsordning på linje den ordning næringslivet bruker. Denne ordningen forutsetter at en har en utleie og derved en drift som gir grunnlag for fradrag av inngående mva. Det er også mulig å lage et opplegg hvor en innenfor samme byggeprosjekt bruker en kombinasjon av de to ordningene slik at de lokaler som skal brukes i kommunens oppgaveløsning får en refusjon etter kompensasjonsloven, mens areal som skal leies ut til andre, får en refusjon av mva forankret i en ordinær fradragsordning. 8

9 4.2 MVA-Hovedanlegget Ved bygging av Hovedanlegget har en som nevnt lagt til grunn en refusjonsordning forankret i kompensasjonsloven dvs. lagt til grunn at det skal være kommunal tjenesteyting ved anlegget og at arealene skal brukes i kommunens oppgaveløsning. Etter hvert som driftsprofil for anlegget blir tydeliggjort, kan det som følge av dette være behov for å foreta korreksjoner i den løpende mva-kompensasjon. F. eks ved at en for noen mindre deler av anlegget skifter til en ordinær fradragsordning. Dette vil dreie seg om arealer som tenkes leid ut til eksterne aktører. Det store arealet i denne sammenheng er fellesarealet mellom Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune hvor skolen skal drive elevkantine i skoletiden og hvor det kan være aktuelt å få inn en ekstern driver av kafe/restaurantvirksomhet, samt utleie av areal til en svømmebutikk og en kiosk innenfor Bergen kommunes del av arealet. I tillegg må en med utgangspunkt i den faktiske bruk av anlegget for øvrig ta stilling til om en skal bruke det styrkerom som planlegges for svømmeidretten på en slik måte at også andre brukere som betaler for adgang, kan benytte arealene. En må vurdere refusjonsordningene opp mot driftsprofilen en ønsker å legge på anlegget. Det må foretas en nøye gjennomgang av hvor grensen går mellom ordinær kommunal oppgaveløsning og annen type virksomhet som kan gi inntekter ved anlegget. 4.3 Konkurranselovgivning og statsstøtte Når en kommune innenfor en og samme organisasjon driver både offentlig oppgaveløsning og virksomhet som bærer preg av økonomisk aktivitet, kan en komme i fare for å bryte konkurranselovgivningen vedrørende ulovlig statsstøtte. En måte å håndtere dette på, er å utlyse konkurranse om oppdrag som kan anses som økonomisk aktivitet. Drift av kafe/restaurant, kioskvirksomhet og svømmebutikk er illustrasjoner på slik virksomhet. Også bruk av et styrkerom for idretten som et «treningssenter» i kombinasjon med publikumsbading, kan i forhold til treningssenterbransjen ses på som økonomisk aktivitet. Det er følgelig viktig for kommunen uansett organisasjonsform å unngå å komme i en situasjon hvor en i forhold til statsstøttereglene kan mistenkes for kryss-subsidiering. Dvs. at en bruker de ressurser som er satt inn i den offentlige oppgaveløsningen til å dekke kostnader knyttet mot «konkurranseutsatt» virksomhet. Denne type problemstillinger vedr statsstøttereglene kan være like relevante å ta hensyn til enten en velger en organisasjonsform som kommunal etat eller en etablerer et AS. 4.4 Egenregi Utgangspunktet for organiseringen av oppgaveløsningen i Hovedanlegg for svømming og stup er at den skal skje innenfor de rammer i konkurranselovgivningen som kan betegnes som egenregi. Kommunen skal fortsatt være ansvarlig for og ha kontroll med den oppgaveløsning som skjer ved anlegget, selv om tjenester kjøpes fra et selskap organisert som et eget rettslig subjekt. Dette hensynet legger en del føringer på de rammebetingelser selskapet gis. Dette innebærer; - Etablering av et AS til å betjene en tjenesteleveringsavtale med kommunen. Selskapet skal eies 100 % av Bergen kommune. - Kommunen står som eier av anlegget og mottar mva-kompensasjonen - Selskapet utfører oppgaveløsning på vegne av kommunen dvs. en oppgaveløsning som ikke innebærer økonomisk aktivitet. Selskapet gis en avtalt kompensasjon for arbeidet. - Selskapet foretar en frivillig registrering i merverdiavgiftsregisteret. Dette gjør det mulig å drive avgiftspliktig virksomhet og få fradrag for inngående mva knyttet til oppgaveløsning som kan karakteriseres som økonomisk aktivitet - Tildeling av kontrakten til selskapet forutsettes å skje innenfor en ramme av egenregi - i form av en tjenesteleveringsavtale. Inntekter utover de som følger av avtalen med kommunen, kan ikke 9

10 overskride 10 % av selskapets samlete inntekter/omsetningen. Skjer dette må avtalen mellom kommunen og selskapet sette ut på konkurranse, hvor også andre eksterne aktører må inviteres til å legge inn tilbud på de aktuelle driftsoppgavene. 5. SENTRALE RAMMEBETINGELSER 5.1 Reklame i anlegget Når det gjelder reklame i anlegget er det to viktige spørsmål å ta stilling til. a. Hvor ønskelig er det å eksponere anlegget for reklame? b. Hva er realistisk å forvente av inntekter knyttet til salg av reklameplass/sponsing ved et slikt anlegg? Idrettsarenaer og idrettslig aktivitet er i økende grad eksponert for reklame og sponsing. Ingen ballidretter på toppnivå ville i dagens situasjon vært mulig å opprettholde uten reklame og sponsing. Også langt nedover i divisjonssystemet er reklame og sponsorbidrag avgjørende for å hjulene til å gå rundt. Det er få om ingen arenaer for toppidrett som ikke har et betydelig innslag av sponsing/reklame. Mange av arenaene på toppnivå eies av idrettslagene selv. For å bruke to eksempler fra Stavanger. Eierne bak ishockeylaget Stavanger Oilers som i oktober 2012 åpnet sin nye storstue, solgte relativt nylig arenanavnet til DNB. Navnet ble etter sigende solgt for 50 millioner forankret i en tiårig avtale. Dette gir inntekter fra salg av arenanavnet på 5 mill. per år i perioden. En annen arena i Stavangerområdet- Sørmarka Arena som er organisert som et IKS (Interkommunalt selskap) eid av fire kommuner, har som målsetting å oppnå en inntekt fra reklame/sponsing og samarbeidsavtaler med næringslivet på 10 mill. per år. De er vel ikke der enda, men de har allerede noen mill. årlig av inntekter fra slik virksomhet. Dersom reklameinntekter ses på som viktige for holde kommunens nettokostnader knyttet til driften av Hovedanlegget nede, må en stille det andre spørsmålet. Hvor realistisk er det å skaffe reklame/sponsor og andre inntekter fra samarbeidsavtaler med næringslivet? Det er grunn til å anta at en med utgangspunkt i den uslepne diamant anlegget i dag representerer, vil være mulig å få næringslivet med på samarbeidsavtaler som kan gi penger i kassen. Hvorvidt arenanavnet kan selges og eventuelt til hvilken pris, vil en først kunne ta rede på gjennom å foreta et salgsfremstøt. Reklameinntekter og ikke minst sponsorinntekter vil kunne knyttes til utvikling og drift av aktiviteter som ligger utenfor kommunens basisdrift i anlegget. Slik virksomhet vil derved fremkomme som en tilleggsverdi. En tilleggsverdi som f eks kan knyttes til den aktuelle sponsor og gi grunnlag for profilering. Mulighetene finnes, men det må tas noen strategisk valg om en faktisk skal sette i gang et arbeid for å realisere det verdipotensialet som ligger i reklame, i sponsorvirksomhet og i andre typer samarbeidsavtaler med næringslivet. 5.2 Oppdragsavtalen Den årlige oppdragsavtalen som inngås med forankring i de budsjettmidler som kommunen stiller til disposisjon for oppgaveløsningen, vil i sterk grad styre selskapets oppmerksomhet. Hvilke føringer som etableres i oppdragsavtalen bestillingen, vil følgelig være retningsgivende for selskapets oppgaveløsning. På samme måte vil det system som kommunen oppretter for å fange opp avvik, virke styrende på selskapets atferd. Det er kommunens tydelighet på dette punkt, og den sammenheng som etableres mellom målsettinger og ressurser, som legger grunnlaget for oppgaveutførelsen i selskapets regi. Det må etableres et grunnlag for en styringsdialog partene i mellom med utgangspunkt i oppdragsavtalen og det system for oppfølging av den, som kommunen etablerer. 10

11 6. ETABLEING AV ET AKSJESELSKAP 6.1 Vedtekter Ved etablering av et AS må det utvikles og vedtas vedtekter for selskapet. Vedtekter er dels av formell karakter de må være til stede for at et selskap kan etableres, mens har også noen politiske aspekter ved seg. Ved etablering av nye idrettsanlegg er det mulig å søke om spillemidler. Denne tilskuddsordningen forvaltes av Kulturdepartementet. Også til Hovedanlegg for svømming og stup har kommunen mottatt spillemidler Det er vanligvis kommuner og idrettslag som søker og mottar spillemidler. For å regulere annet eierskap har departementet etablert retningslinjer på området gjennom dokumentet «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2012». I punkt i dette dokument fremgår at: «Det er et grunnleggende prinsipp at tilskudd i form av spillemidler ikke skal danne grunnlag for fortjenestebaserte eierformer. Av den grunn må følgende krav være oppfylt for å få tilskudd: 1. Idrettslag/organisasjonsledd i NIF og/eller det offentlige skal inneha kontroll med eierforhold og drift. 2. Det skal ikke foretas økonomiske utdelinger (utbytte etc.) til eierne. 3. Et eventuelt overskudd skal tilfalle idrettslige formål. 4. Ved oppløsning/avvikling skal formuen tilfalle idrettslige formål.» Dersom driften ved et anlegg finansiert med spillemidler settes ut til et AS, skal Kulturdepartementet i henhold til retningslinjene godkjenne selskapets vedtekter. Et selskaps vedtekter sier noe om styrets ansvar og det ansvar som ligger til generalforsamlingen. Kommunen v/byrådet er selskapet generalforsamling jf. byrådets fullmakter. Kommunen eier anlegget. Driftsselskapet eies 100 % av kommunen. Gjennom tjenesteleveringsavtalen og den mer generelle oppdragsavtalen, definerer kommunen rammene for selskapets virksomhet. Disse grepene tilkjennegir at kommunen har det som kan betegnes som full kontroll med selskapets virksomhet. Bergen kommune har i brev til departementet og orientert departementet om at en tar sikte på å etablere et AS til å forestå driften ved Hovedanlegget. I brevet har en argumentert for at siden driften av anlegget skjer i kommunens egen regi gjennom etablering av et 100 % eid selskap, som forestår driften med utgangspunkt i en tjenesteleveringsavtale, så kommer ikke retningslinjenes bestemmelser om at selskapets vedtekter skal godkjennes av departementet, til anvendelse. I brev fra departementet fremgår det at departementet aksepterer Bergen kommunenes argumentasjon, og konkluderer med at: «Det vil derfor ikke være grunnlag for å innhente hverken departementets forhåndssamtykke etter punkt i bestemmelsene eller departementets godkjenning av selskapets vedtekter etter vedlegg 6 i bestemmelsene.» Ved utarbeidelse av vedtekter for selskapet har en lagt seg tett opp til det som departementet har beskrevet som standardvedtekter for aksjeselskaper som driver idrettsanlegg som har fått tildelt spillemidler. 6.2 Aksjekapital Selskapet må utstyres med en aksjekapital. Sett fra selskapets ståsted kan det være fornuftig å ha en tilstrekkelig egenkapital til at en både kan ta en kalkulert risiko i det inntektsbringende arbeidet, samtidig som en har tilstrekkelig kapital til å møte uventete hendelser i driften akutte behov for fornyelse av utstyr mv. På den annen side kan en innvende at det i liten grad er behov for å binde noe særlig stor kapital til et selskap som på oppdrag fra Bergen kommune skal forestå driften av et anlegg, der kommunen selv står for vedlikehold mv. 11

12 Egenkapital skal forrentes gi avkastning. Det er imidlertid ikke noe poeng at selskapet skal gå med overskudd som gjør at selskapet kommer i en skatteposisjon. Overskudd som skapes ved at selskapet driver på en kostnadseffektiv måte og bidrar til å generer nye inntekter, vil først og fremst komme til uttrykk i at kommunens nettobidrag til driften av anlegget over tid reduseres. Selskapets aksjekapital bør minst ligge i størrelsesorden 1,0 3,0 mill. avhengig av bl.a. hvilket ansvar for fornyelse av utstyr og driftstilbehør som legges på selskapet. Basert på ovenstående vil byrådet anbefale at selskapet etableres med en egenkapital på NOK 1.0 mill. 6.3 Oppnevning av styret Et AS må ha et styre. Antall styremedlemmer må fastsettes i vedtektene. Likeså må en på prinsipielt grunnlag ta stilling til hvem som bør rekrutteres til styret og hvilken kompetanse styrerepresentantene totalt sett bør inneha. Byrådet som selskapets generalforsamling utpeker styret. Styret må sammensettes med utgangspunkt i hvilken kompetanse oppgaveløsningen vil kreve dvs. hva som vil være viktige oppgaver som selskapet skal ivareta. For å unngå uklare styringslinjer har Bergen kommune innført et prinsipp om at bystyrepolitikere som representerer kommunens øverste myndighet og derved overordnet byrådet, ikke bør sitte i styrer i aksjeselskaper mv. hvor byrådet er tillagt myndighet til oppfølging av kommunens interesser. Det kan bidra til uklarhet mht ansvar dersom representanter fra det organ som kan avsette byrådet, plasseres i en situasjon hvor de selv er ansvarlig for utviklingen på de områder som kan gi grunnlag for å reise mistillit mot byrådet. Byrådets ansvar for å avsette og reoppnevne styrer som ikke fungerer, vil også bli vanskeliggjort dersom det er bystyrepolitikere som sitter i de aktuelle styrer. Selskapet som skal etableres og utføre oppgaveløsningen vil falle inn under konkurranselovgivningens bestemmelser om egenregi. En forutsetning for egenregi er at kommunen har full kontroll på selskapet. Hvordan styret oppnevnes og eventuelt avsettes vil understreke denne kontrollen. I diskusjonen med kommunens eksterne rådgiver i denne sak - PwC, er det kommet opp at det er et kriterium for kommunens direkte kontroll med selskapet, at det er politikere som sitter i styret gjerne at 50 % av styret består av politikere. Dette kan være en relevant problemstilling i en kommune styrt etter formannskapsmodellen, hvor den politiske styringen med forvaltningen er svakere enn i en parlamentarisk styreform. I en parlamentarisk styreform hvor byråden er «hands on» i forhold til kommunens selskaper, med egne fullmakter til å ta styringsgrep i forhold til kommunens heleide selskaper, må dette antas å stille seg annerledes. Et annet tema som også må tas stilling til ved oppnevning av styrerepresentanter, er hvorvidt en skal oppnevne representanter til styret fra ulike interesseorganisasjoner f eks idretten. Skal idrettens interesser i forhold til den oppgaveløsning selskapet skal stå for, ivaretas gjennom at idretten har egne representanter i styret, eller er det slik at det er kommunens politiske ledelse som har ansvaret for å konvertere interesser og prioriteringer til praktisk arbeid gjennom den årlige oppdragsavtalen? Å foreta prioriteringer mellom ulike interesser er kjernen i det politiske arbeid. Uansett må det være slik at en styrerepresentant ikke skal ivareta partsinteresser i sitt styrearbeid. Selskapets interesser skal være retningsgivende for alt arbeid i styret. 6.4 Stiftelsestidspunkt Andre sentrale aspekter ved stiftelse av et aksjeselskap er å fastsette åpningsbalansen og finne riktig tidspunkt for stiftelse av selskapet. Dess mer forberedende arbeid som er gjort i forkant av stiftelsen av selskapet, og hvordan dette arbeidet har materialisert seg i verdier, dess mer presis gjennomgang må en ha av selskapets åpningsbalanse. Åpningsbalansen må også avspeile hvilke ressurser i form av inventar og utstyr mv., som ligger i anlegget og som selskapet skal eie og derved ansvarlig for vedlikehold av. Dette vil fremgå av tjenesteleveringsavtalen. 12

13 Hva som er riktig tidspunkt for etablering av selskapet vil bla avhenge av hvordan en setter grensesnittet mellom det forberedende arbeid som skjer i kommunens regi, og når stafettpinnen skal overføres til det nye selskapet. Det er kommunen som må utvikle premissene for selskapets arbeid og hvordan kommunen vil styre og følge opp den virksomhet selskapet skal utføre. Selskapets styre vil på den annen side ha en viktig funksjon i å utvikle selskapet til å forestå en robust og utviklingsorientert oppgaveløsning, med utgangpunkt i de premisser som tjenesteleveringsavtalen gir. Hva som er riktig tidspunkt for registrering av selskapet må ses i lys av de øvrige strategiske valgene som er knyttet til å ta i bruk Hovedanlegg for svømming og stup. Når selskapets vedtekter er vedtatt av bystyret, bør det delegeres til byrådet å ta stilling til tidspunkt for registrering av selskapet. Registrering av selskapet vil skje når all nødvendig informasjon som trenges i forbindelse med etableringen, foreligger. 7. FORBEREDELSER TIL ÅPNING 7.1 Tidspunkt for åpning Bygging av anlegget pågår. Det har vært noen forsinkelser knyttet til byggeprosjektet. Entreprenør gjør regning med at anlegget vil være klar for overlevering høsten 2013 og frem mot årsskiftet. Fra dette tidspunkt legges det opp til en prøvedrift i anlegget. Prøvedrift er nødvendig for å sikre at både bygg og de tekniske installasjonene fungerer etter intensjonen. Tidspunktet for den offisielle åpningen er ikke bestemt. En mulighet er en offisiell åpning samtidig som den videregående skolen tas i bruk, dvs. over sommeren En annen mulighet er åpning på et tidligere tidspunkt f eks en gang på våren Et innendørs badeanlegg har høysesong høst/vinterhalvåret. Åpning av anlegget med en bred presentasjon av de muligheter anlegget innbyr til mht opplevelser og aktivitet bør følgelig skje ved oppstart av høysesongen for et slikt anlegg. Dette heller mot en åpning i august samtidig som den videregående skolen åpner. En slik løsning vil også gjøre det mulig å få til en felles markering med Hordaland fylkeskommune av den sentrumsutvidelse det innebærer å ta i bruk dette nye anlegget på Nygårdstangen. Det er ikke bare et svømmeanlegg som åpnes, men et strategisk brohode for videre byutvikling i dette området. Fastleggelse av tidspunkt for den formelle åpningen av Hovedanlegget, innebærer samtidig at en tar stilling til tid en har til disposisjon til planlegging og forberedende arbeid knyttet til åpning av anlegget. Dette gir føringer på hvilket innhold en åpningsuke kan ha, men også hvilken tid en har til disposisjon for å etablere samarbeidsrelasjoner med aktuelle samarbeidspartnere i forkant av åpningen. Selv om en tilsynelatende har god tid, vil mange av de prosesser en skal gjennom både i selskapet og i kommunen, være krevende. 7.2 Hva slags type åpning Bergen kommune er eier av en betydelig eiendomsportefølje. Nye lokaler for kommunens virksomhet er klar for innflytting med jevne mellomrom. En har et opplegg for å innvie nye bygg. Det en må ta stilling til, er om åpningen av Hovedanlegg for svømming og stup skal skje på samme måte som for hvilken som helst ny gymnastikksal eller kunstgressbane, eller om et milliardanlegg og det byutviklingsgrep dette representerer skal ha en annen og mer spektakulær åpning? En vel forberedt åpningsuke vil kunne gi en tydelig markedsføring av anlegget, samt bidra til å etablere rammer rundt anlegget som en kan dra nytte av i lengre tid enn det åpningsuken varer. Hvordan åpningen blir, vil bidra til å bygge et omdømme godt eller dårlig. Det er forskjell om en får et omdømme som et anlegg hvor en makter å legge til rette for en bred bruk og hvor «hele» befolkningen er målgruppe, eller om omdømmet blir at det er et kostbart anlegg med begrenset bruk. Den første vurderingen av anlegget har en tendens til å klebe seg til våre vurderinger, og er i ettertid krevende å fjerne. 13

14 Videre kan det være grunn til å anta at det er lettere å skape positive samarbeidsrelasjoner rundt et anlegg som skal åpne og som synes å bli en suksess, enn å sette i gang et slikt arbeid i etterkant. Dess større trykk en ønsker å ha mot å inngå samarbeidsavtaler med eksterne aktører, dess større betydning kan det ha, å få til en god åpning av anlegget. En litt spektakulær åpning vil koste litt, men kan være en god investering for fremtiden. Byråd for kultur, næring, idrett og kirke vil anbefale at en fastsetter åpning av Hovedanlegg for svømming og stup til august Det innledes et samarbeid knyttet til åpningsarrangement med Hordaland fylkeskommune som på dette tidspunktet åpner Amalie Skram videregående skole i samme bygningskropp. Kommunens idrettsseksjon og selskapet som vil bli etablert pålegges i fellesskap å forberede den offisielle åpningen av anlegget. 7.3 Ansette daglig leder og annet kritisk personell En kritisk faktor for en god start på driften av anlegget, er raskt å få på plass daglig leder og annet kritisk nøkkelpersonell. I tillegg til å forberede anleggets tekniske drift anlegget bør fungere perfekt fra den offisielle åpningsdagen, må arbeidskapasiteten rettes inn mot å forankre anleggets betydning og de muligheter det åpner for, i byens befolkning, idretten og aktuelle samarbeidspartnere som kan være interessert i å profilere seg selv ved å inngå som samarbeidspartner. Dersom en velger et AS som organisasjonsform, er det vanligvis styret som har myndighet til å ansette daglig leder. Sett i lys av tidspunkt for ferdigstilling av anlegget og alle avklaringer og prosedyrer som må på plass før et selskap formelt sett er etablert, må en vurdere om det er mest riktig i denne situasjon at kommunen ansetter daglig leder og annet kritisk personell, og overfører dette personellet til selskapet ved selskapets etablering. Byråd for kultur, næring, idrett og kirke vil anbefale en slik løsning. 8. OPPSUMMERING BESLUTNINGS- OG OPPFØLGINGSPUNKTER I saksutredningen er det tatt opp ulike tema som har relevans ved etablering av en driftsfunksjon. Det er anrettet et grunnlag for diskusjon og stillingtaken til en rekke beslutningstema. Noen tema anbefales det å ta direkte stilling til i denne sak, mens andre tema først og fremst er identifisert for å legge til rette for at administrasjonen kan sette av nødvendig kapasitet til oppfølging og videreutvikling. For å lykkes i det utviklingsarbeid etablering av et AS til å forestå driften av Hovedanlegg for svømming og stup gjennom en tjenesteleveringsavtale, må en ha vedvarende oppmerksomhet mot de utfordringer dette gir både på kommunens hånd og på selskapets hånd. Nedenfor skal en oppsummere de mest sentrale beslutnings- og utviklingstemaene i denne sammenheng. 1. Åpning av anlegget Tidspunkt for åpning fastsettes til august 2014 Det innledes et samarbeid med Hordaland fylkeskommune vedr åpning av Hovedanlegget og den videregående skolen Kommunens idrettsseksjon og selskapet som etableres pålegges i fellesskap å planlegge/forberede den offisielle åpningen av anlegget. 2. Ansettelse av daglig leder Ansettelse av daglig leder ved anlegget og annet kritisk nøkkelpersonell fases inn etter behov når denne sak er behandlet i byrådet Daglig leder og annet nøkkelpersonell overføres til selskapet når dette er klart for operativ drift. 3. Driftskonsept 14

15 Det legges et inntektsdrevet driftskonsept til grunn for den fremtidige drift og utvikling av Hovedanlegg for svømming og stup. Det legges til rette for inntekter fra reklame og samarbeidsprosjekter med eksterne aktører herunder sponsing Det skjer en frivillig registrering i merverdiavgiftsregisteret fra selskapets side slik at en kan trekke fra inngående mva der dette er aktuelt Når det gjelder mva-refusjon knyttet kommunens investeringer i anlegget, legger en til grunn at en viderefører dem mva-kompensasjonsordning som så langt har vært lagt til grunn. En må vurdere mulighetene for å få til em mva-fradragsordning for de arealer som skal leies ut til andre og hvilke betingelser dette innebærer. Driften av Hovedanlegget forutsettes å skje i det som karakteriseres som egenregi. 4. Hva skal legges inn i et AS? Et AS dimensjoneres for drifting av Hovedanlegg for svømming og stup med utgangspunkt i en tjenesteleveringsavtale. Det åpnes for at drifting av kommunens øvrige svømmeanlegg på et senere tidspunkt kan legges inn i selskapet Driftsfunksjonen «Svøm Bergen» legges inn i selskapet 5. Forberedende og oppfølgende arbeider Kommunens overordnete premisser for å styre selskapets virksomhet, må tydeliggjøres En oppdragsavtale må utvikles Det etableres en tjenesteleveringsavtale mellom Bergen kommune og selskapet som avklarer rettigheter og plikter Det må settes i gang et arbeid hvor en konkretiserer hvordan Bergen kommune ønsker å følge opp sin leverandør av driftstjenester på dette området, for å sikre at kommunens målsettinger nås. Det må settes i gang et arbeid som fastsetter selskapets åpningsbalanse ved etablering Det må startes et arbeid med å identifisere mulige styremedlemmer i selskapet, slik at dette er på plass en tid før selskapet formelt registreres Som følge av at Svøm Bergen legges inn under selskapet, må en frem til selskapet er i operativ drift ta stilling til hvordan grensesnittet mellom Svøm Bergen og kommunens øvrige svømmeanlegg skal være både prinsipielt og praktisk 6. Senere arbeid Både i kommunen og i selskapet settes det i gang et arbeid for å avklare de muligheter og begrensninger som en mulig fremtidig overføring av driften av kommunens svømmeanlegg til selskapet, innebærer. Etter åpningen av anlegget må det legges frem et opplegg for hvordan en skal evaluere om en greier å realisere de potensielle gevinster I egen sak til bystyret som fremmes parallelt med denne sak, tar en stilling til tema knyttet til nødvendige avklaringer i forbindelse med etablering av aksjeselskapet. Selv om vedtekter for selskapet mv. må fastsettes av bystyret i den nevnte sak, har en likevel også i denne sak tatt inn sentrale aspekter forbundet med stiftelse av selskapet, ut fra et ønske om å få belyst de utfordringer en står over for i en bredest mulig sammenheng. 15