Stjerneløpet Førde juni.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Stjerneløpet 2004. Førde 18. - 20. juni."

Ferdinand Lorentzen
8 år siden
Visninger:

1 Stjerneløpet Førde juni. 1. DAG: Torsdag 17. juni om formiddagen la flere medlemmer fra Oslo avdelingen av sted mot Førde fra to forskjellige startpunkter utenfor Oslo. De to gruppene møttes etter Noresund og der spiste vi Av: Hilde Olsson med kommentarer fra Redaktøren. Fotos: Kjetil Tveitan, Bjarne Hage og Dag Myhrer. Årets Stjerneløp ble holdt i Førde i regi av Bergens avdelingen. Det tar sine timer å forflytte seg fra Oslo til Førde og vi brukte derfor til sammen fire hyggelige dager på Stjerneløpet med reise og opphold: Deltagerne fra Oslo foran Stalheim hotell fredag morgen. Utsikten på vei ned fra Vikafjellet. felles lunsj. Med sosialt samvær føles alltid reisen både kortere og morsommere. Noe som også gjorde bilturen oppover til en fin opplevelse var den storslagne naturen. Hver gang man reiser til Vestlandet, blir man minnet på hvor vakkert og ubebodd Norge er med høye fjell, dype daler, fosser, gamle Forberedelser før start lørdag morgen. 1

Årets Stjerneløp ble holdt i Førde i regi av Bergens avdelingen.

2 Køen frem mot start. fjellgårder og sauer som ligger og slapper av midt i veibanen. Veien gikk via Gol over fjellet mellom Hol og Aurland. Etter å ha kjørt opp og ned denne fjellstigningen kom den tøffeste utfordringen for vår 220 Sb på slutten av dagen; da skulle bilen prøve seg på de lange og stupbratte bakkene opp til Stalheim hotell. Det var flere av sjåførene som var noe stresset da bilene foran stanset midt i de bratteste bakkene på grunn av motgående turistbuss på Jan Lind skrur skruer så fort fingrene vil være med - og det var dem! Politiet står og vinker oss inn, men det er til en post og ikke til kontroll. vei ned, men til alt hell klarte vi å starte igjen uten problemer. Om vi ser bort fra at det luktet brent clutch over hele dalen da. Da alle veteranene var vel oppe ved det gamle trehotellet, var det passasjerene i 220èn som hadde en utfordring; Ville vi få et rom på hotellet, eller måtte vi ta turen ned igjen etter å ha slitt oss opp? Vi hadde ringt flere ganger underveis for å prøve å bestille et rom, men det var ingen ledige. Vi hadde ikke før lukket bildøren før vi fikk beskjed fra en våre medreisende fra Oslo-avdelingen, at de hadde ordnet et rom for oss, et hotellværelse med to rom. Så nå var det bare å slappe av og nyte oppholdet. Nå ja, lommeboken nøt det absolutt ikke, Stalheim er med sin beliggenhet en turistattraksjon i seg selv og kjenner sin markedspris. 2. DAG: Fredag 18. juni var det planlagt omvisning i Lærdalstunnelen på veien til Førde. Med et barn på fire år passet dette ikke så bra for oss. Men denne omvisningen kan det leses mer om i en annen artikkel i dette nummeret av Bulletinen Vår familie la derimot veien over Vikafjellet og fikk oss en artig stopp ved en liten rødmalt kafè ytterst mot et fjellstup på vei ned til Vik i Sogn. Betjeningen var en gammel dame som stekte vafler til oss og skrøt av fjellvannet vi fikk servert. At veien over Vikafjellet var nesten like bratt som Stalheimskleivene gikk ikke frem av NAFs veibok. Nok en turistbuss på vei ned sørget for at det igjen luktet brent clutch over hele dalen og nå nærmet pedalens dødgang seg null. 2

Det var flere av sjåførene som var noe stresset da bilene foran stanset midt i de bratteste bakkene på grunn av motgående turistbuss på Jan Lind skrur skruer så fort fingrene vil være med - og det

3 En pause underveis i løypa. Sent på ettermiddagen var vi fremme i Førde og ble tatt i mot av hyggelige og travle komitémedlemmer som delte ut startpakker og t-skjorter. En liten kommentar: Kanskje en burde spandere t-skjorte til begge på laget og ikke bare sjåføren, slik som det ofte er på Stjerneløpene. Noen var mer travle og slitne enn andre. Anne Hjertholm fortalte at hun hadde måttet bruke nattetimene til de siste forberedelsene. Om ettermiddagen forsøkte redaktøren å finne en plass i Førde med en løftebukk slik at jeg kunne komme til for å justere clutchen. Men ingen av bensin stasjonene i Førde var i besittelse av noe slikt. Den som Damelaget poserer for fotografen. i følge sikre kilder (mann med hatt) engang skulle ha hatt en bukk, var nå omgjort til automatdrift og lokalene til storkiosk Da ga jeg opp og returnerte til hotellet for å bruke kvelden på sedvanlig vis nyte kveldens koldtbord, prate med gamle kjente og se på bilene på parkeringsplassen! 3. DAG: Etter å ha vært på hvert Stjerneløp i 15 år skulle jeg denne lørdagen prøve noe nytt; Kjøre damebil! Noe som virkelig var på tide! Kristin Torgersen, Grethe Denstad og jeg slo oss sammen i bilen til Kristins samboer, Sven Olav Szallies, en 280 SE. Det eneste hannkjønnet som fikk være med var min 4-åring Clemens. Våre menn måtte fint finne på andre løsninger enn å kjøre sammen med oss. Det endte med at Sven Olav og Tor Denstad slo seg sammen og min mann Kjetil Tveitan satt på med Jan Lind. I stresset for å komme oss av sted på morgenen hadde vi glemt Clemens sitt kosedyr, noe han var Hva veier en startermotor? Harald Hilsen er ikke helt sikker. ulykkelig for. Da var det en ekstra hyggelig overraskelse at Anne Hjertholms datter stakk en fin stor bamse med startnummer med klubblogo på til ham gjennom vinduet ved startstreken. Dette var noe alle barna fikk og som selvfølgelig gjorde turen morsommere for dem. Oppgavene var mest av det praktiske slaget og i tillegg enkelte kjappe spørsmål. Ved startstreken gjaldt det å 3

Anne Hjertholm fortalte at hun hadde måttet bruke nattetimene til de siste forberedelsene.

4 Team Denstad / Szallies. Til og med en buss møtte opp under årets løp. komme nærmest mulig streken med forhjulene uten å kjøre på den. (Litt selvskryt: Etter løpet fikk vi vite at vårt lag var det som hadde kommet nærmest streken uten å kjøre på den.) Deretter skulle én på laget skru mutre på så mange skruer som mulig på begrenset tid. Så var det et kjapt spørsmål om bilens bredde. Det virket som om postmannskapet ble stum et lite øyeblikk da vi svarte riktig på spørsmålet. Det var kanskje ikke damelaget han ventet det av! Lenger ut i løypa skulle vi gjette på vekten av en startmotor og samme sted skulle vi også slå bordtennisballer gjennom en liten ring. Viktigere enn resultater er å ha det morsomt, og jeg tror vårt lag må ha kommet høyt på listen over å ha det moro. Vi fikk høre at man alltid visste når vår bil var i anmarsj ettersom man kunne høre latteren på lang avstand Etter løpet hadde vi en lang ettermiddag Løpets eldste bil, Alex Vassbottens 230, 1937 modell. til vår disposisjon og det ble både tid til å besøke en lokal kafé og samle krefter til festen på kvelden. Å være passasjer under Stjerneløpet var en ny og behagelig opplevelse. I Jan Linds 560 SEC var det så behagelig at en nesten kunne sovne. Vi skvatt likevel høyt da vi passerte en radar i veikanten. Like etterpå kom vi inn til en post og her stod selveste Pelle politibil en veteran boble. Radaren SL ene var godt representert under årets løp. 4

) Deretter skulle én på laget skru mutre på så mange skruer som mulig på begrenset tid. Så var det et kjapt spørsmål om bilens bredde.

5 Detaljene må være i orden, koffertsett må man ha. Jarle Tvedt trår til og justerer redaktørens clutch. På festmiddagen om kvelden fikk komité medlemmene, som hadde stått på og laget et bra Stjerneløp, velfortjent takk og blomster av Mercedes klubbens president. Programmet besto videre av trekning av flotte gevinster og premieutdeling for høyeste plasseringer på Stjerneløpet. Bra er det at en de siste årene har forstått at det som oftest er et ektepar i hver bil som løser oppgavene, slik at begge navnene kommer på resultatlista. Jon Syrstadeng og Helga fra Trondheims avdelingen vant sammenlagt for andre gang og ligger dermed godt an til å få pokalen til odel og eie. Etter at festmiddagen var over og midnattstimen var passert ble det svært folksomt på hotellrommet deres når flere av oss ble invitert inn for å drikke seiers skålen. viste seg å være noe luringen Willy Rasmusen hadde snekret sammen i garasjen for å erte oss litt. Fem poster og en løype på ca 80 km var akkurat passe. Ute på parkeringsplassen etter innkomst fant jeg Jarle Tvedt som stilte opp som løpets servicemann. Da jeg fortalte om clutchen var han ikke sen om å stille i kjeledress og med garasjejekk og på en to tre var clutchen justert. Når han var i gang tok han likegodt å strammet begge hjullagrene foran også! En stor takk skal du ha, tre uker senere gikk bilen igjennom EU-kontroll uten problemer. Morsomt at også flere lastebiler var med denne gang. 5

Programmet besto videre av trekning av flotte gevinster og premieutdeling for høyeste plasseringer på Stjerneløpet.

6 For første gang hadde vi en UNIMOG med på løpet. 4. DAG: Mange timer bilkjøring hjem til Oslo, men bilturen føltes litt kortere etter å ha kikket på resultatlista og oppdaget at vårt lag sammenlagt kom på 4. plass! Så damer: Neste år må dere stille opp til damelag slik at vi får egen dameklasse! Ikke alle reiste hjem for egen maskin søndag. Toppakningen til Arve Jonasen lakk og hadde kanskje ikke hatt godt av turen opp Stalheimskleivene. LMK-forsikringen sikret hjemturen. Jon og Helga Syrstadeng ble dette Stjerneløpets vinnere. Arrangementskomiteen æres. 6

sammenlagt kom på 4. plass! Så damer: Neste år må dere stille opp til damelag slik at vi får egen dameklasse!

Like dokumenter

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany