I samsvar med møteplan holdes det møte i Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet

Transkript

1 UNIVERSITETET I BERGEN Møteinnkalling I samsvar med møteplan holdes det møte i Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet , kl. 08:30-13:00 i Christiesgate 13, 5.etg. Innkalling er sendt til: Jarle Eid, Inger Hilde Nordhus, Gro Mjeldheim Sandal, Rune Krumsvik, Svein Larsen, Gunn Elisabeth Søreide, Marit Therese Schmid, Arild Mellesdal, Henrik Gilde, Henriette Linnea Reigstad, Erlend Brevik Saksliste og sakspapirer følger vedlagt. Eventuelle forfall bes meldt snarest til varamedlem og sekretariatet, tlf , evt. per e-post til post@psyfa.uib.no Bergen, Jarle Eid dekan Ragna Valen fakultetsdirektør

2 Saksliste Styresak Saker til behandling U.off. S 97/11 S 98/11 S 99/11 S 100/11 S 101/11 S 102/11 Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte Fullmaktssaker styret ved Det psykologiske fakultet Orienterings- og referatsaker styret ved Det psykologiske fakultet Implementering nye rutiner og videre oppfølging av retningslinjer knyttet til skikkethetsvurdering ved Det psykologiske fakultet Opprettelse av nye valgemner på psykologprogrammet S 103/11 Arbeidsplaner våren 2012 S 104/11 S 105/11 Opptaksprosedyrer til profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Bergen - ett årlig opptak fra høsten 2012 NFRs evaluering av biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning i plan for oppfølging S 106/11 Tilsetting - førsteamanuensis i generell psykologi X S 107/11 S 108/11 S 109/11 S 110/11 S 111/11 S 112/11 S 113/11 Tilsetting - stipendiatstillinger tilknyttet instituttene ved Det psykologiske fakultet Utlysningstekst - førsteamanuensis i klinisk psykologi (unge og voksne) Bistillingsavtale Bistillingsavtale Bistillingsavtale Revisjon av mandat for programstyrene ved Det psykologiske fakultet Budsjett 2012 Det psykologiske fakultet X

3

4 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet Dato: Arkivsaksnr: 2011/234 Fullmaktssaker styret ved Det psykologiske fakultet 1. Komitéoppnevning to postdoktorstillinger ved Det psykologiske fakultet. Sak 11/ Oppnevning av bedømmelseskomité Krister Westlye Fjermestad. Sak 2006/ Ph.d.-grad Innstilling oppnevning av opponenter Øivin Christiansen. Sak 2007/ Ph.d.-grad Innstilling oppnevning av opponenter Sigurd William Hystad. Sak 2007/ Ph.d.-grad Innstilling oppnevning av opponenter Geir Scott Brunborg. Sak 2008/ Utlysningstekst Postdoktor Cognitive control and Neuroimaging ved IBMP Sak 11/ Utlysningstekst Postdoktor Neuroimaging, ved IBMP/ knyttet til K.G. Jebsen Centre. Sak 11/ Tilsetting Lars Glasø som professor II ved ISP i tre år. Sak 11/ Tilsetting Thomas Terje Manger som professor i 20 % stilling ved ISP Sak 11/10967 Forslag til vedtak: Fakultetet tar de vedlagte sakene til etterretning. Jarle Eid dekan Ragna Valen fakultetsdirektør

5 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 100/ Dato: Arkivsaksnr: 2011/231 Orienterings- og referatsaker styret ved Det psykologiske fakultet 1. Orientering fra Universitetsstyret / Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning / Nasjonalt fagråd for utdanningsvitenskap / Nasjonalt råd for lærerutdanning. 2. Referat fra møte i Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning , Høgskolen i Hedmark, Elverum. 3. Referat fra møte i arbeidsutvalget i NRHS Referat fra møte i arbeidsutvalget i NRLU Referat fra instituttrådsmøte IPED. Sak 2011/ Referat fra instituttrådsmøte IKP. Sak 2011/ Referat fra instituttrådsmøte ISP. Sak 2011/ Referat fra KUE møte Sak 2011/ Referat fra FFU møte Sak 2011/ Referat fra FFU møte Sak 2011/ Oppsummering av fakultetets arbeid med Sentre for fremragende utdanning (SFU) pr. november Oppnevning av medlemmer i Innstillingsrådet for studentlegater for perioden Orientering om Dobbeltkompetanseprosjekt (DK) 14. Orientering om PSYK100 eksamen Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar de vedlagte sakene til orientering. Jarle Eid dekan Ragna Valen fakultetsdirektør

6 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet Dato: Arkivsaksnr: 2010/10814 Implementering av nye rutiner og videre oppfølging av retningslinjer knyttet til skikkethetsvurdering ved Det psykologiske fakultet Bakgrunn Fakultet har vært igjennom et grundig arbeid med gjennomgang av eksisterende rutiner og retningslinjer knyttet til løpende og særskilt skikkethetsvurdering i lærer- og psykologutdanningene, samt forslag til nye rutiner og videre oppfølging. KUE behandlet saken første gang i møte den 6. oktober Det ble da gjort vedtak om å oppnevne en arbeidsgruppe som skulle gjennomgå rutiner for skikkethetsvurderinger. Fakultetsstyret behandlet saken den 20. oktober og gjorde følgende vedtak (sak 58/10): Styret for Det psykologiske fakultet slutter seg til forslaget til oppnevningsprosess og mandat knyttet til arbeidsgruppe for Skikkethet i lærer- og helsefagutdanningene - rutiner for skikkethetsvurdering og retningslinjer for intern behandling av bekymringsmeldinger. Utvalget bes legge fram sin innstilling innen 1. mars Etter vedtaket i fakultetsstyret ble arbeidsgruppen oppnevnt med følgende type sammensetning: To faglig ansatte (en fra psykologprogrammet og en fra lærerutdanningen), to administrativt ansatte (en fra psykologprogrammet og en fra lærerutdanningen), en fra Det medisinsk-odontologiske fakultet og to studentrepresentanter (en fra psykologprogrammet og en fra lærerutdanningen). Første møtet ble avholdt 17. januar Arbeidsgruppen som ble oppnevnt bestod av: Førsteamanuensis Anita Lill Hansen, Institutt for samfunnspsykologi, leder Førsteamanuensis Marit Ulvik, Institutt for pedagogikk Professor Kristin Klock, Institutt for klinisk odontologi Seniorkonsulent Hilde Hjertager Lund, studieseksjonen Førstekonsulent Hege Sygna, studieseksjonen Student Kristine Sirevåg, psykologprogrammet Student Henrik Gilde, psykologprogrammet I tillegg har universitetslektor Roar Solholm ved Institutt for klinisk psykologi bidratt som rådgiver i arbeidet. Arbeidsgruppen hadde frist til 1. mars 2011 for å levere sin innstilling. Arbeidsgruppen leverte to rapporter, en for lærerutdanningen og en for psykologutdanningen. Rapportene er like i oppbygning og type forslag, men er utformet ulikt der det er innholdsmessige og

7 side 2 av 3 praktiske forhold som tilsier det. Som det framgår i rapportene, skisseres det i begge rutiner for oppfølging av løpende og særskilt skikkethetsvurdering, konkretisert gjennom kasusbeskrivelser. Avslutningsvis kommer arbeidsgruppen med en rekke områder fakultetet anbefales å følge opp. Rapportene ble behandlet i KUE den 30.mars Det ble her gjort følgende vedtak: KUE takker komiteen for et godt arbeid. Rapportene sendes til instituttene for uttalelse, og saken tas så opp i KUE igjen. Etter behandling og vedtak i KUE den 30.mars 2011 ble rapportene sendt på høring til instituttene med høringsfrist 27. mai Høringsrunde til instituttene Innen fristen hadde Institutt for pedagogikk og Institutt for klinisk psykologi kommet med innspill. Institutt for klinisk psykologi berømmer rapporten og har ingen forslag til endringer. Institutt for pedagogikk berømmer rapporten og kom med flere forslag til presiseringer, som f.eks. at det er nødvendig at poenget med korrekt tjenestevei fremgår i informasjonsarbeidet om hvordan fagmiljø, institutt og fakultet skal håndtere bekymringsmeldinger. Videre sier instituttet at studentenes vern ikke må tones for mye ned: "...studenten skal også vernes mot vilkårlighet, derfor er det viktig at dette poenget kommer med i rapporten". Etter høringsrunde hos berørte institutter ble saken endelig behandlet i KUE den 13. september Arbeidsgruppens anbefalinger var et godt utgangspunkt for å videreutvikle og iverksette tiltak som kan bidra til gode rutiner for skikkethetsarbeid ved fakultetet. Med utgangspunkt i områder og punkter skissert i rapportene, er punktene videre omstrukturert og sortert. Justert liste med punkter ble framlagt på møte i KUE den 13. september Følgende vedtak ble gjort: «Med utgangspunkt i etablert lovverk skal fakultetet 1. Se til at ledelse på alle nivå må ha oppmerksomhet mot skikkethet og bidra til at ansatte og studenter utvikler en kultur for å se skikkethetsvurdering som en integrert del av studieprogrammet. 2. Arbeide forebyggende overfor studentene ved å gi optimalt med informasjon og kunnskap om feltet og om saksgang ved bekymring. Etablere rutiner for å gi muntlig informasjon om forskriften for alle studenter, inklusive å legge ut håndbok/informasjon på internett. 3. Etablere rutiner for at alt undervisningspersonale, inklusive veiledere i intern og ekstern praksis, vurderer studentenes skikkethet, og at alle har kjennskap til både ansvar og rutiner knyttet til skikkethet. 4. Presisere skikkethet som et læringsmål under "Generell kompetanse" i emnebeskrivelser i studieplanen. 5. Utarbeide plan for informasjon til studenter og til ansatte 6. Utarbeide håndbok/brosjyre basert på arbeidsgruppens rapport 7. Oppnevne administrativ ansvarlig på fakultetsnivå for å følge opp skikkethetsvurderingene (utover at visedekan for utdanning er faglig ansvarlig for fakultetets skikkethetsrutiner). Visedekan får fullmakt til å iverksette det videre arbeidet med tanke på at alt skal være klart til studiestart januar Rutinene for skikkethetsvurdering må løpende justeres etter hvert som erfaringer tilsier det. Rutinene skal evalueres etter 3 år, dvs. i løpet av våren 2015.

8 side 3 av 3 Forslag til vedtak: Fakultetsstyret støtter vedtak i KUE den 13.september 2011 med som punktvis skisserer konkrete forslag til implementering og videre oppfølging av rutiner og retningslinjer for skikkethetsvurdering ved Det psykologiske fakultet. Tidsplan for implementering er i løpet vårsemesteret Visedekan vil i samarbeid med studieseksjonen utarbeide informasjonsbrosjyre og informasjonsbrev til instituttledere, emneansvarlige og lærere. Jarle Eid dekan Ragna Valen Fakultetsdirektør

9 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet Dato: Arkivsaksnr: 2011/12039 Opprettelse av nye valgemner på psykologprogrammet Bakgrunn Institutt for klinisk psykologi (IKP) tilbyr som en del av profesjonsutdanningen i psykologi, en rekke valgemner i studiets 2. avdeling. Studentene skal ta minst to emner a 1,5 sp. I denne emneporteføljen inngår bl.a. rettspsykologi, søvn i klinisk praksis, spiseforstyrrelser m.m. Programstyret for psykologprogrammet behandlet den (sak 39/11) søknad fra Institutt for klinisk psykologi (IKP) om opprettelse av to nye valgemner: - PSYK374R Tvangslidingar - PSYK374S Mindfullness i klinisk praksis Leder for programstyret vedtok etter fullmakt en anbefaling om at emnene slik de foreligger opprettes, og tilbys studentene fra og med vårsemesteret KUE fattet tilsvarende vedtak i møte (sak 33/11), og med forutsetning om at endringen implementeres innenfor dagens ressursramme/-fordeling. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret vedtar at emnene PSYK374R og PSYK374S opprettes i tråd med saksforelegget. Det forutsettes at endringen implementeres innenfor dagens ressursramme/- fordeling. Visedekan gis fullmakt til å godkjenne eventuelle justeringer som trengs for å få emnebeskrivelsen i tråd med hvordan fakultetet følger opp det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Jarle Eid dekan Ragna Valen fakultetsdirektør

10 side 2 av 2 Vedlegg 1 Emnebeskrivelse PSYK374R 2 Emnebeskrivelse PSYK374S

11 PSYK374R Tvangslidingar (OCD) Undervisningssemester Vår og haust Undervisningsspråk Norsk Fagleg innhald Studentane skal få kunnskap om diagnostisering/ differensialdiagnostisering, vanleg forekommande co-morbiditet og klinisk forståing av tvangslidingar (OCD). Studentane skal vidare gjerast kjend med behandlingsplanegging og gjennomføring av dokumentert verksam psykologisk behandling for OCD. Studentane skal få oversyn over aktuelle utfordringar knytt til implementering av dokumentert verksam psykologisk behandling av OCD. Krav til forkunnskapar Emnet er ein del av profesjonsstudiet. For å verte tatt opp til profesjonsstudiet vert det kravd årsstudiet i psykologi (60 studiepoeng). Læremiddelomtale Anbefalt litteratur er på omlag 250 sider. Bates, S & Grönberg, A: Om igjen, og om igjen og om igjen. Dokumentert virksom behandling av tvangslidelser. Fagbokforlaget, 2011/12 (er under utgivelse, kan forhåndsbestilles) Undervisningsmetodar Førelesingar, seminar og praktiske øvingar. Obligatoriske aktivitetar (særskilde krav) Sjå vurdering/eksamensformer Evaluering Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med Det psykologiske fakultet sin prosedyre for undervisningsevaluering. Evaluering av undervisninga skal skje minimum kvart tredje semester. Vurdering / eksamensformer

12 Obligatorisk frammøte (80%). Bestått/ikkje bestått. Fagleg ansvarleg Professor/psykologspesialist Gerd Kvale

13 PSYK374S Mindfulness i klinisk praksis Undervisningssemester Vår og haust Undervisningsspråk Norsk Fagleg innhald Emnet skal gje praktisk erfaring med mindfulnessøvingar, og kunnskap om teori og forsking på mindfulness i klinisk arbeid. Det blir lagt vekt på korleis terapeutar kan nytte mindfulness til å styrke sin relasjonskompetanse, og korleis dei kan hjelpe klientar å nytte mindfulnessøvingar. Krav til forkunnskapar Emnet er ein del av profesjonsstudiet. For å verte tatt opp til profesjonsstudiet vert det kravd årsstudiet i psykologi (60 studiepoeng). Læremiddelomtale Anbefalt litteratur er på omlag 100 sider. Undervisningsmetodar Førelesingar, seminar og praktiske øvingar. Obligatoriske aktivitetar (særskilde krav) Sjå vurdering/eksamensformer Evaluering Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med Det psykologiske fakultet sin prosedyre for undervisningsevaluering. Evaluering av undervisninga skal skje minimum kvart tredje semester. Vurdering / eksamensformer Obligatorisk frammøte (80%) og refleksjonsnotat. Bestått/ikkje bestått.

14 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 103/ Dato: Arkivsaksnr: 2007/10885 Innføring av arbeidsplaner fra våren 2012 Som en oppfølging av fakultetets seminar for KUE, FFU, Styret og instituttlederne den 17.november 2011 legges det frem forslag om at fakultetet går over fra et retrospektivt undervisningsregnskap til prospektive arbeidsplaner med virkning fra våren Fakultetet innførte i 2008 et system for arbeidsregnskap som verktøy for årlig planlegging på fakultetet (fakultetsstyresak 36/07). Normer for tid til undervisning, veiledning, arbeidslederansvar, komitéarbeid med mer var basert på styrets diskusjon med bakgrunn i anbefalinger fra normkomiteen (sak 22/08 og 29/08). Som nevnt i saksfremlegget til styret (sak 22/08): Arbeidsplanene er ment som planleggingsverktøy som ledd i å sikre tid til forskning, sikre en hensiktsmessig og god fordeling av undervisnings- og administrasjonsoppgaver. Til tross for at ordningen i utgangspunktet var tiltenkt å fungere som planleggingsverktøy, har praksis vært at undervisningsregnskap har blitt utarbeidet individuelt for foregående kalenderår, basert på egenutfylling av aktiviteter. Utfylling av arbeidsregnskap har blitt praktisert på noe ulik måte, og erfaringene har vist at det har vært vanskelig å anvende arbeidsregnskap for fjorårets oppgaver som grunnlag for å planlegge fremtidige aktiviteter. Etter innføringen av institutter er det instituttleder som er mottaker av undervisningsregnskapet, og undervisningsregnskapene utgjør instituttenes oversikt over det samlede arbeidsomfang. De blir brukt som bakgrunn for arbeidsdeling innad i instituttene og som dokumentasjon av stillingsbehov i budsjettdiskusjoner. Undervisningsregnskap har imidlertid ikke fungert optimalt verken som planleggingsverktøy eller som grunnlag for fordeling knyttet til stillingsressurser. På lederseminaret den ble det pekt på flere årsaker til dette: dels at den individuelle utfylling av regnskapene i noen grad er skjønnsmessig og avhengig av hvordan den enkelte oppfatter normer og arbeidsoppgaver, dels at mottaker av undervisningsregnskapene har endret seg fra å være fakultetets undervisningsseksjon til instituttlederne, dels at normene samlet sett er for vide og at fagadministrative oppgaver er gitt for stor vekt (jf. fakultetsstyresak 29/08), samt at prinsippet om å telle opp allerede gjennomførte aktiviteter tar oppmerksomheten vekk fra det viktigste: planlegging av aktiviteter og en forutsigbar fordeling av arbeidsoppgaver ved grunnenhetene. I tillegg kommer at instituttlederne har personalansvar og utøvende arbeidsledelse ved sine grunnenheter, noe som også innebærer at de må ha oversikt over tilgjengelige ressurser og mulighet til å omfordele oppgaver og aktiviteter innenfor egne ressursrammer. På ledersamlingen den var det bred enighet om at et enkelt og transparent system for arbeidsplanlegging ville være et viktig verktøy for instituttledernes organisering av arbeidet ved fakultetets grunnenheter.

15 side 2 av 3 Pr. i dag benytter IPED et system der arbeidsplanlegging er i fokus mens de andre instituttene i stor grad benytter systemet med undervisningsregnskap. Temaet undervisningsregnskap og arbeidsplaner har vært oppe til diskusjon ved fakultetet flere ganger i 2010 og Bakgrunnen har særlig vært innføringen av institutter i mai 2010 og de nye rutinene som dette medførte. Videre har universitetsledelsens pålagg fra februar 2011 om at fakultetene ikke lenger kunne hyre inn egne ansatte til å gjennomføre ekstraoppgaver som for eksempel ekstra undervisning og sensur (jf. brev fra Riksrevisjonen til UiB). På et arbeidsseminar for instituttlederne og administrative ledere på instituttene 9.mai 2011 ga man klart uttrykk for et ønske om å komme over fra retrospektiv oversikt til prospektiv planlegging. Ønsket var blant annet å sikre en hensiktsmessig og god fordeling av arbeidsoppgaver samt å ha bedre grunnlag for både å kunne vurdere ressursbehov innenfor ulike studieprogram og å kunne planlegge bedre for mer sammenhengende tid til forskning. På fakultetsstyreseminar 17.november 2011 ble diskusjonen fulgt opp, og også her fremkom det ønske om å gå over til arbeidsplanlegging. Et forhold som ble diskutert var instituttenes studieplanfestede aktiviteter. Her inngår forpliktelser om undervisning og sensur, og dette er aktiviteter som med nødvendighet må få første prioritet i arbeidsplanlegging. Det ble også på fakultetsstyreseminaret fremhevet at en må sikre positiv samhandling og dugnadsånd som ligger i det å stå bak studieprogram. Det fremkom også ønske om at en innføring av arbeidsplanlegging bør følges opp med en evaluering. Samlet sett foreligger et ønske om at fakultetet innfører arbeidsplanlegging som verktøy. Mange av de vitenskapelige ansatte er medlemmer av styrer og komiteer som kompenseres med frikjøp av undervisningstid. I arbeidsplaner er det derfor behov for å inkludere styre- og komitéarbeid slik at instituttene har samlet oversikt over arbeidsomfang som de tilsatte har. Diskusjonene ved fakultetet har kun dreid seg om undervisnings- og administrasjonstid og ikke forskningstid. Fokuset for arbeidsplanene er derfor undervisnings- og administrasjonstiden. Det foreslås at fakultetet tar i bruk et enklere verktøy/skjema for arbeidsplanlegging der instituttene primært legger inn allerede planlagt undervisning, veiledning og estimert sensurbehov for vårsemesteret Dernest legges det inn kjente fagadministrative oppgaver, verv, utvalg og styredeltakelse for våren Det vil være naturlig å legge opp til at instituttledere og administrasjonssjefer i samarbeid med fakultetsledelsen evaluerer erfaringene med overgang til arbeidsregnskap i løpet av våren 2012, med sikte på at ordningen tilpasses og innføres som permanent ordning fra studieåret Forslag til vedtak Ordningen med arbeidsplanlegging innføres, og ordningen med undervisningsregnskap avvikles. Et forenklet arbeidsplanverktøy prøves ut og evalueres ved samtlige institutter i løpet av våren 2012 med utgangspunkt i tidligere vedtatte normer for arbeidstid. Fakultetsledelsen og instituttlederne vurderer behovet for justeringer av normer og rutiner for

16 side 3 av 3 praktisering av arbeidsplaner med sikte på at fakultetet fra studieåret har innført arbeidsplaner ved samtlige grunnenheter. Jarle Eid dekan Ragna Valen fakultetsdirektør

17 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 104/ Dato: Arkivsaksnr: 2011/10275 Forslag om ett årlig hovedopptak til profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Bergen fra høsten 2012 Bakgrunn Fakultetsledelsen mottok henvendelse fra styremedlem professor Gro M. Sandal og professor Svein Larsen vedrørende opptaksprosedyrer til profesjonsstudiet i psykologi i forbindelse med styremøtet i oktober (styresak 87/11 Opptaksprosedyrer til profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Bergen). Fakultetsstyret drøftet saken i oktobermøtet og med bakgrunn i styrets drøftinger skjedde følgende: 1. Styremedlem Svein Larsen trakk tidligere innsendt brev med forslag om vedtak om innføring av venteliste. 2. Styremedlemmene Henriette L. Reigstad, Erlend Brevik og Henrik Gilde ønsket å utsette saken om ett årlig opptak til neste styremøte. Etter dette gjorde fakultetsstyret følgende vedtak i styresak 87/11 (foreløpig møteprotokoll): Fakultetsstyret konstaterer at forslag om innføring av venteliste er trukket og at en forbereder en sak til senere styremøte om ett årlig hovedopptak med fordeling av oppstart høst og vår. I etterkant av styremøte i oktober har fakultetsledelsen hatt flere møter med studentene (studentfrokost 2.11 og eget møte med gjennomgang av saken med studentrepresentanter i ulike utvalg, råd og styrer den ) for å drøfte og belyse bakgrunnen for saken og som en forberedelse til styrets behandling. Som en oppfølging av styresak 87/11 inviteres fakultetsstyret med dette til å drøfte ett årlig hovedopptak med fordeling av oppstart høst og vår på bakgrunn av de endringer som har skjedd ved de øvrige lærestedene og erfaringene fra fakultetets opptak til profesjonsstudiet ved UiB våren Dagens opptaksordning/prosedyrer for opptak til profesjonsstudiet ved UiB I perioden ble opptaksordningen inngående drøftet i fakultetets ulike organer, og fakultetsstyret vedtok høsten 2010 at karakterer fra lavere grads studier (60 sp) i psykologi fortsatt skulle utgjøre opptaksgrunnlaget for profesjonsstudiet (jfr. styresak 44/2010). Opptaksreglementet for profesjonsstudiet i Bergen er forankret i Nasjonalt profesjonsråd for psykologutdanning og er vedtatt av Universitetsstyret i 2004, jfr Universitetsstyresak 04/1722. Dette vedtaket avløste den tidligere opptaksordningen der en karaktergrense på 2,5 fra psykologi grunnfag (tilsvarende årsstudiet) utløste en studierett i form av plass på venteliste for opptak til studiet.

18 side 2 av 4 Ved opptaket til profesjonsstudiet ved UiB høsten 2011 innkom 491 søknader. Etter administrativ og faglig gjennomgang var det ca 280 kvalifiserte søkere til de 41 studieplassene. Av disse hadde over 90 søkere karakteren A i samtlige tellende delemner. Opptaket ble derfor avgjort ved loddtrekning, og 45 av søkerne fikk tilsendt tilbud om studieplass. De resterende med A-kvalifisering som ikke ble trukket ut, ble plassert på en suppleringsliste som ble benyttet for å etterfylle ledige studieplasser frem til ca en uke etter studiestart. Høsten 2011 var det opptak til de 32 plassene ved UiT, og det var siste gang NTNU gjennomførte opptak basert på årsstudiet. Opptaksordningen i et nasjonalt perspektiv Universitetet i Bergen har 82 studieplasser på profesjonsstudiet i psykologi. Opptaket til 82 studieplasser gjennomføres i juni og november med opptak til 41 plasser hver gang. Ved UiO og NTNU gjennomføres opptak til profesjonsstudiet i sin helhet via samordna opptak. Ved UiT er det lokalt opptak til 32 studieplasser en gang pr år. Nordnorske søkere har prioritet til 75 % av studieplassene (8 plasser er dermed frie plasser). De som gjennomfører årsstudiet og tilsvarende første året i sin bachelorutdanning i psykologi, er søknadsberettiget til profesjonsstudiet i psykologi ved UiB og UiT. De som ble tatt opp sommeren 2011, vil kunne være søknadsberettiget sommeren Tabell 1 viser oversikten over disse studieplassene på ulike utdanningsinstitusjoner. Oversikten viser at det våren 2012 kan være om lag 1570 kandidater som er søknadsberettiget til de 114 studieplassene ved UiB og UiT. Lærested Studieplasser/samordna opptak Studieplasser Totalt kvalifiserende studieplasser Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo NTNU Universitet i Tromsø Høgskolen på Lillehammer Høgskolen Ansgarskolen Årsstudiet i psykologi Bachelor i generell psykologi Bachelor i arbeids- og org.psyk. Årsstudiet i psykologi Bachelorgrad i psykologi Årsstudiet i psykologi Bachelorgrad i psykologi Årsstudiet i psykologi Bachelorgrad i psykologi Årsstudiet i psykologi Bachelorgrad i psykologi Årsstudiet i psykologi Folkeuniversitetene ---- * ---- Bjørknes Høgskole ----* ---- Utenlandske læresteder ---- * ---- Samlet antall kvalifiserende Studieplasser: 1570 Tabell 1. Studieplasser via Samordna opptak våren 2011 som kan kvalifisere for søknad til profesjonsstudiet ved UiB våren 2012.

19 side 3 av 4 Erfaringer og framtidsutsikter - økende konkurranse om opptak ved UiB Dagens studiestruktur på lavere grads studier i psykologi er blant annet begrunnet i historiske forhold. Det ene er at det ved etablering av profesjonsstudiet i psykologi i Bergen på 1970-tallet var behov for å sikre en god og stabil rekruttering ved å ta opp en stor gruppe studenter til psykologi grunnfag og la de beste av disse (dvs. laud garanti eller konkurransekarakter) bli tatt opp på profesjonsstudiet i psykologi. Det andre momentet er at det ved kvalitetsreformen og Bologna-prosessene på 2000 tallet ble mulig å bygge ut bachelorstudier, og i noen grad masterstudier, i psykologi, pedagogikk, helsefremmende arbeid, barnevern osv. Søkertallene over flere år bekrefter at psykologstudiet er svært attraktivt, og at kandidater er sikret jobb etter studiet. Den markerte økningen i studenter som reiser til de øvrige nordiske eller europeiske land for å studere psykologi, kan tyde på at det totalt sett er en underdekning av studieplasser i psykologi i Norge. Ettersom NTNU, fra og med 2012, ikke lenger tar opp kandidater fra årsstudiet i psykologi vil det i praksis kun være de 82 studieplassene ved UiB og de 8 frie studieplassene ved UiT, dvs. 90 studieplasser som er åpne for samtlige av de vel 1500 kandidatene i kvalifiserende studieløp. Dette gir et forholdstall mellom potensielle søkere og studieplasser på 17:1. Det er derfor sannsynlig at karakterkravet vil ligge på A i årene fremover. En gjennomgang av karakterstatistikk fra UiB viser at under 10 % av kandidatene oppnår å få beste karakter A i alle tellende delemner på første forsøk. De fleste må derfor ha ett eller flere forsøk på å forbedre karakterer. Denne gruppen av gjentaksstudenter må søke seg inn på årstudiet på nytt via samordna opptak og vil dermed fortrenge nye studenter, samtidig som fakultetet taper inntekter i form av manglende studiepoengproduksjon. Antallet gjentaksstudenter ved UiB har de siste to årene ligget stabilt på om lag studenter. Hvis disse studieplassene i stedet hadde gått til nye studenter, ville dette både gitt flere nye studenter studiemuligheter og gitt fakultetet en betydelig resultatfinansiering på to til fire mill kr fra disse, forutsatt gjennomføring av emnene/studieprogram. Det hefter stor usikkerhet mht hvor mange studenter som i fremtiden vil kunne være kvalifisert med karakter A i alle tellende delemner. Hvis andelen gjentaksstudenter ved UiB reflekterer studenter som er i ferd med å oppnå toppkarakter A og en tilsvarende andel studenter ved de andre lærestedene (jfr. tabell 1) også er i ferd med å oppnå beste karakter som kvalifiseringsgrunnlag, kan det være kandidater pr år som oppnår beste karakter A som kvalifiseringsgrunnlag til de 90 åpne studieplassene ved UiB og UIT. Vurdering: Gjennomgangen av studiestatistikk og søkertall viser at samtlige studieprogram har meget god søkning og blir ansett å tilby en attraktiv forskningsbasert utdanning av høy kvalitet. Imidlertid fører frafallet av studenter på de to bachelorgradene og en forholdsvis stor andel av årsstudentene som ikke fullfører utdanningen, til at fakultetet taper relativt sett betydelige studiepoenginntekter som kunne vært benyttet til å styrke den faglige virksomheten i programmene. Det er ytterligere problematisk at inntil om lag 1/3 av studentene på årsstudiet er gjentaksstudenter som opptar studieplasser for nye studenter og gir mindre muligheter for fremtidige studenter. Fakultetet får heller ikke studiepoengsinntekter fra disse, men det påløper utgifter til undervisning og eksamen.

20 side 4 av 4 Mulige tilpasninger i dagens ordning En ordning med ett årlig opptak vil gi bedre forutsigbarhet for de studentene som søker i opptak for profesjon. Fakultetet har autonomi til å gjøre tilpasninger i sine lokale opptaksordninger innenfor gjeldende reglement og forskrifter. Gitt at det lokale opptaket til profesjonsstudiet administrativt og faglig også er meget arbeidskrevende, og at samtlige av de øvrige universitetene nå har lagt om til ett opptak i året, vil det være naturlig at også vårt fakultet vurderer ett årlig opptak fra høsten Et årlig opptak vil være ressursbesparende og kan i tillegg samordnes med lokale suppleringsopptak til bachelorgradene i psykologi og tilgrensende fagområder. En fordel med å legge det årlige opptaket til høstsemesteret (fra 2012) vil være at en da kan ta opp kandidater til samtlige 82 studieplasser fordelt på 41 med oppstart i august og 41 med oppstart påfølgende januar. I tillegg til de 82 plassene vil det være naturlig å operere med en suppleringsliste som blir stående frem til neste hovedopptak slik at en er sikker på å få fylt opp plassene dersom noen skulle trekke seg. Nødvendig justering av søknadsdato og regelverk skjer på dekanens fullmakt Samlet vurdering: Ett årlig opptak til profesjonsstudiet, med fordeling av oppstart, vil gi søkere bedre forutsigbarhet og vil sammen med mulighet for lokale suppleringsopptak på bachelorprogrammene (jmf styresak 86/11 om dimensjonering behandlet i oktobermøtet) kunne gi et tilbud om bedre gradsgivende utdanningsløp for fakultetets studenter. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret anbefaler ett årlig opptak til profesjonsprogrammet med utgangspunkt i dagens opptaksordning. Ordningen med ett årlig hovedopptak gjøres gjeldende fra Nødvendig justering av søknadsdato og regelverk skjer på dekanus fullmakt. Jarle Eid dekan Ragna Valen fakultetsdirektør

21 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 105/ Dato: Arkivsaksnr: 2011/13740 NFRs evaluering av biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning i plan for oppfølging Bakgrunn for evalueringen Forskningsrådet gjennomførte i 2011 en fagevaluering av forskningsmiljøene i biologi, medisin og helsefag. Fagevalueringen omfattet UoH-sektoren, inklusive helseforetak, og instituttsektoren. Formålet med evalueringen var å foreta en kritisk gjennomgang av styrker og svakheter ved forskningen innenfor biologi, medisin og helsefag, inklusive psykologi i et internasjonalt perspektiv. Evalueringen har hatt hovedfokus på vitenskapelig kvalitet og relevans. Temaer som strategi og forskningsledelse, rekruttering og samarbeid er også kartlagt og evaluert. Evalueringen hadde også som mål å identifisere forskningsområder som har behov for å styrkes for å sikre at Norge i fremtiden har den kompetansen som trengs på områder av stor nasjonal betydning. Undersøkelsen er den største som har vært gjennomført i Forskningsrådets regi noensinne. Evalueringen sett i sammenheng med universitetets betingelser Ved Universitetet i Bergen er det lagt opp til at ansatte i vitenskaplige stillinger skal ha en fordeling av arbeidstiden med 46% undervisning, 8% administrasjon og 46% forskning. En fortsatt styrking av fakultetets forskning vil innebære at fakultetet og instituttmiljøene må legge vekt på skjerme ansattes forskningstid og legge til rette for sammenhengende tid til forskning også i perioder der den enkelte ikke har forskningstermin. Administrative gjøremål vil lett kunne fortrenge forskningstid, og det er derfor viktig at grunnenheter tar i bruk arbeidsplaner og kritisk vurderer omfanget av administrative prosesser og møtevirksomhet. Gjeninnføringen av instituttnivået kan også føre til dobbeltarbeid og mer tid til administrative prosesser dersom en ikke sørger for god arbeidsdeling mellom instituttledelse og programstyrer. Fakultetet bør ha et bevisst forhold til omfanget av administrative oppgaver og om mulig forenkle og redusere tid som medgår til fagadministrative prosesser. Den enkelte ansatt har tradisjonelt hatt stor grad av frihet til å definere og innrette egen forskning. Denne akademiske friheten til fri og uavhengig forskning er en grunnleggende del av universitetets tradisjon og samfunnsoppdrag og må bevares. Sett under ett utgjør de fast vitenskaplig tilsattes forskningstid en betydelig økonomisk ressurs. Fagerbergutvalget og NFR-evalueringen setter fokus på ansattes bruk av egen forskningstid. Universitetenes samfunnsoppdrag blir i større grad enn tidligere satt i fokus. I fakultetets oppfølging av NFR-

22 side 2 av 4 evalueringen vil det derfor også være grunn til å synliggjøre hvilke overordnede forventninger til ansattes bruk av egen forskningstid som over tid har blitt etablert ved fakultetet. En tydelig forventning er at ansatte skal søke å publisere egen forskning i internasjonale fagfelletidsskrift. Det er en målsetting at fakultetet skal opprettholde og helst øke sin andel av publiseringer i nivå 2 tidsskrift. Videre har en ved fakultetet etablert en felles forventning om at ansatte i faste vitenskaplige stillinger skal inngå i aktive forskningsfellesskap/ forskningsgrupper. Den enkelte ansattes driftsmidler fra fakultetet vil være begrenset, og det er derfor av stor betydning at ansatte etablerer nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid der en fremmer søknader om eksterne midler. Universitetene har et særlig ansvar for rekruttering til forskning. Det psykologiske fakultet har over tid lykkes godt med å stimulere flere til å bidra til forskerutdanning og veiledning av stipendiater. Ettersom stipendiater normalt vil ha flere veiledere, så er det naturlig å forvente at fast vitenskaplig tilsatte også deltar aktivt i veiledning av stipendiater og i fakultetets forskerutdanning. Fakultetet og forskningen er i økende grad avhengig av at samfunnsoppdraget synliggjøres i form av formidling og forskningsbasert undervisning. Over tid har disse forventningene til ansattes bruk av egen forskningstid blitt tydelig og for svært mange også en helt nødvendig del av egen forskningsvirksomhet. En fortsatt aktiv tilrettelegging for at ansatte skal ha nødvendig tid til egen forskning bør derfor også innbefatte en drøfting og tydeliggjøring av hvilke forventninger en bør kunne stille ansattes forskningstid. Evalueringsprosessen Et viktig mål med evalueringen var å se fagområdene i hele sin bredde og på tvers av institusjonsgrensene. Fagmiljøer fra åtte universiteter, seks universitetssykehus, tre andre sykehus, en vitenskapelig og tre statlige høyskoler, 13 forskningsinstitutter, tre vitenskapelige museer og fem andre enheter knyttet til universitetene deltok i evalueringen. Nærmere 400 forskningsgrupper ble evaluert og ca 4400 forskere har sendt inn sin CV til evalueringskomiteen. Ved UiB har totalt 85 forskningsgrupper blitt evaluert. Av disse er 16 grupper fra 4 av 5 institutter ved Det psykologiske fakultet evaluert. Evalueringen hadde form av en innsendt egenevaluering hvor hver av forskningsgruppene redegjorde for antall ansatte, antall publikasjoner, disputaser, ekstern finansiering og hvordan gruppene var organisert. I tillegg foretok gruppene en vurdering gjennom en SWOT-analyse. Resultat av evalueringen Evalueringen ble publisert i sin helhet 17. november 2011 på Forskningsrådets hjemmesider, og viste gjennomgående en stor spredning i kvalitet på forskningsgruppene ved UiB, særlig innenfor fagområdene medisin og psykologi. Evalueringen har graderinger for gruppene fra weak til excellent. Av de 16 gruppene som ble evaluert ved Det psykologiske fakultet, får én av gruppene beste karakter (excellent), og to får den dårligste karakteren (weak). Fem av gruppene våre ligger i det øvre sjiktet (very good to excellent), og disse representerer over 55% av fakultetets vitenskapelig ansatte som har vært evaluert. Under 5 % av vitenskapelige er med i de lavest vurderte gruppene, og disse består av svært små forskningsgrupper. Rapporten har ikke til hensikt å evaluere enkeltpersoner, men gir en beskrivelse av den enkelte forskningsgruppe i tillegg til å gi relativt spesifikke råd. Det gis råd både av faglig karakter og vedrørende organisering og gruppestørrelser. En ser fra rapportene at det er svært store variasjoner i størrelsen av de evaluerte gruppene både nasjonalt og innenfor fakultetet - noe som fremstår sentralt i vurderingen av de ulike graderinger og råd som gis. Ved den forrige store nasjonale evalueringen av medisin- og helsefag (2004) ble instituttene evaluert som grunnenheter, mens ved denne evalueringen var det 16 store og små

23 side 3 av 4 forskningsgrupper som ble presentert for de internasjonale evalueringspanelene. Antall vitenskapelig ansatte var nesten det dobbelte av det en hadde ved den forrige evalueringen. Vi går i denne sammenheng ikke inn på de konkrete anbefalingene gitt til forskningsgruppene, men peker heller mot noen generelle momenter som fremkommer i evalueringsrapporten. En av de viktigste generelle anbefalingene fra evalueringen er at forskningsgruppene bør være av en viss størrelse. Kritisk masse i forskningsgrupper oppnås ofte gjennom samarbeid på tvers av institusjonene. Videre pekes det på et sterkere fokus på å gi muligheter for rekrutteringsstillinger for yngre forskere. Videre oppfølging av evalueringen Anbefalinger og råd i fagevalueringene skal danne basis for generelle tiltak og faglige prioriteringer. Evalueringene er også ment å være et redskap for institusjonenes strategiske og faglige utviklingsarbeid. For våre miljø vil det på noen områder kunne gjennomføres relativt raske oppfølginger, mens oppfølgingen på andre områder vil innebære mer langsiktige planer og prosesser. Det videre oppfølgingsansvaret skal være forankret ved de enkelte instituttene, og det vil være instituttene sitt ansvar for at virksomhetsplanene til de respektive forskningsgruppene sees i sammenheng med NFR evalueringen. Det er ønskelig at også de miljøer som ikke ble evaluert i denne omgang ser på de fagovergripende tilbakemeldingene i rapporten og verdien av samarbeid både innad på instituttet og i forskningsgruppene, og videre med eksterne miljø. Instituttene vil i samarbeid med fakultetet deretter vurdere mekanismer og virkemidler som kan bidra til å skape og videreutvikle gode forskningsmiljø. Dette inkluderer blant annet å bidra til lederopplæring i forskningsgruppene, styrke kompetansen til yngre forskningsledere, og eventuell bruk av SAC-midler ved behov tilknyttet oppfølging av evalueringen. Deltakelse i diskusjon og planlegging av hvilke virkemidler som kan øke kvalitet og styrke vår forskningsvirksomhet blir en viktig premiss i vårt arbeid fremover. Som en oppfølging av rapporten vil Forskningsrådet invitere institusjonene og fagmiljøene til å komme med innspill til hvordan utfordringer på nasjonalt og lokalt nivå kan løses. I januar/februar 2012 vil Forskningsrådet arrangere et møte med ledelsen for de evaluerte institusjonene og gjennomgå funn og anbefalinger i rapporten. Forskningsrådet vil deretter legge frem en plan for den videre oppfølgingen av evalueringen. Tidslinje for oppfølging av NFR evalueringen 17. november 2011: Rapporten ble publisert 21. november 2011: Rapporten diskutert på Instituttledermøte 7. desember 2011: Sak i fakultetsstyret Medio desember 2011: Sende forespørsel om oppfølgingsplaner videre til instituttene, med frist for tilbakemeldinger medio januar. Januar/februar 2012: Fakultetsledelsen vil møte instituttene ved behov 2. februar 2012: Saken diskuteres i FFU møte

24 side 4 av 4 Februar 2012: Budsjettfordeling i fakultetsstyret, eventuelle innspill til økonomiske virkemidler må være på plass til dette. Februar 2012: Forskningsrådet arrangerer møte med ledelsen for de evaluerte institusjonene og gjennomgår funn og anbefalinger i rapporten. Forskningsrådet vil deretter lage en plan for den videre oppfølgingen av evalueringen. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret vil be om å få tilbakemelding på hvordan instituttene vil bruke NFR evalueringen til å videreutvikle sine fagmiljø. Forslag til virkemidler vil bli tatt opp i forbindelse med budsjettbehandling og oppfølging av strategiplan. Jarle Eid dekan Ragna Valen fakultetsdirektør Vedlegg: Tabelloversikter

25 Tabellvedlegg 11/13740 Tabell 1 Resultat av evalueringen, Det psykologiske fakultet HEMIL IBMP IKP ISP Excellent Bergen fmri-group (6) Very good The Bergen Group for Treatment Research (5) FALK/ Bergen Bullying Research Group (5) Good to very good Good Bergen Cognition and Learning Group (5) The Operational Psychology Research Group (4) Society and Workplace Diversity Research Group (2) Fair to good Social Influence Processes on Adolescent Health (SIPA) (7) Group for Qualitative Research on Mental Health (2) Bergen Laboratory for the Study of Decision, Intuition, Consciousness and Emotion (4) Fair Multicultural Venues in Health and Education (MC Venues) (7) Research Group on Experimental and Clinical Stress (3) The Bergen Relational Theory and Psychotherapy Research Group (1.5) Bergen Judgment and Decision Making and Social Cognition (2) Weak to fair Social Norms and Interaction (1) Weak Trauma Psychology Research Group (2) Performance Anxiety Research and Qualitative Clinical Studies (2) Antall fast vitenskapelig ansatte pr gruppe er oppgitt i parantes. Tabell 2 Fordeling av vitenskapelig ansatte på de ulike karakterer Antall faste vit ansatte 1 % faste vit ansatte Antall vit ansatte 2 % vit ansatte Excellent 6 10, ,4 Very good 10 17, ,3 Good to very good 9 15, ,6 1

26 Good 2 3,4 7 3,8 Fair to good 13 22, ,6 Fair 13, ,5 18,6 Weak to fair 1 1,7 3 1,6 Weak 4 6,8 6 3,2 58,5 100% 185,5 100% 1 Inkluderer professor og førsteamanuensis (men ikke professor II) 2 Inkluderer professor, førsteamanuensis, postdoktorer, ph.d. kandidater og forskere (men ikke professor II) Tabell 3 Karakterskalaen Excellent: Very good: Good: Fair: Weak: Internasjonalt ledende forskning, original forskning av internasjonal interesse, publisering i internasjonalt ledende journaler og høy produktivitet. Forskning med høy grad av originalitet, men som likevel ikke er på høyde med de beste standarder. En publiseringsprofil med stor grad av internasjonalt ledende journalier. Høy produktivitet og veldig relevant for internasjonal forskning i sine områder. Forskning på et godt internasjonalt nivå med publikasjoner i internasjonalt og nasjonalt anerkjente journaler. Forskning av relevans til både nasjonal og internasjonal forskningsutvikling. Forskning som bare delvis holder god internasjonal standard, den internasjonale publiseringsprofilen er beskjeden. Hovedsakelig nasjonale publikasjoner, begrenset bidrag til forskningen. Forskning av manglende kvalitet og publikasjonsprofilen er mager: få internasjonale publikasjoner, ingen original forskning og lite relevans til nasjonale problemer. 2

27 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 108/ Dato: Arkivsaksnr: 2011/12968 Utlysningstekst - førsteamanuensis i klinisk psykologi (unge og voksne) Bakgrunn I styresak 72/10 og styresak 73/07 ble det redegjort for fakultetets behov for å erstatte faktisk og forventet avgang ved Institutt for klinisk psykologi innenfor en fem års periode. Instituttet har en med sine rundt 12 tilsatte en relativt liten fast stab der kravet til dobbeltkompetanse har gjort rekruttering krevende. I samråd med instituttet har fakultetet lagt opp til en suksessiv utlysning av stillinger, hvorav to stillinger ble fylt i løpet av 2011 (klinisk barn og klinisk eldre). Erfaringene fra siste utlysningsrunde viser at tilsettingsprosessene er tidkrevende, men at en nå i større grad ser at ferdige kandidater fra dobbeltkompetanseprosjektet er aktuelle søkere. Oppstart av revidert studieplan i psykologi i januar 2012 vil, sammen med avvikling av eksisterende studieplan, forutsette at IKP har en tilfredsstillende basisbemanning som kan ivareta begge studieløpene. Etter ressursdialog med IKP ønsker fakultetet derfor å lyse ut en stilling som førsteamanuensis i klinisk psykologi (unge og voksne). En tar sikte på utlysning med tiltredelse høsten Det fremlegges med dette utlysningstekst oversendt fra instituttleder Per Einar Binder. Det foreligger ikke stillingsomtale. Fakultetsledelsens kommentarer For å styrke den kliniske forskningen og samhandlingen med helseforetaket bør det åpnes for at stillingen kan kombineres med redusert stilling i helseforetaket. Det er videre ønskelig at stillingsinnehaver kan ta ansvar for en av veiledningsgruppene ved IKP og dermed frigjøre lønnsmidler tilsvarende en 20 % universitetslektorstilling. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret godkjenner vedlagte utlysningstekst som førsteamanuensis i klinisk psykologi (unge og voksne). Dekan får fullmakt til å godkjenne stillingsomtale når denne foreligger. Jarle Eid dekan Ragna Valen fakultetsdirektør Vedlegg: 1. Utlysningstekst 2. Oversendelse fra IKP

28 FØRSTEAMANUENSIS I KLINISK PSYKOLOGI Ved Institutt for klinisk psykologi, Det psykologiske fakultet, er det ledig ei stilling som førsteamanuensis i klinisk psykologi (11/12968). Stillinga vil vere tilknytt poliklinikk for unge og vaksne, og har særleg vekt på undervising og forsking på behandling innan hyppig førekomande psykiske lidingar som angst og/eller depresjon, med særleg fokus på lavterskeltilbod for slike grupper. Det psykologiske fakultet er eit breiddefakultet som for tida underviser meir enn 1500 studentar. Fakultetet tilbyr profesjonsutdanning for psykologar, bidreg med pedagogikkdelen av lærarutdanninga, og tilbyr grader innan eit vidt felt: barnevern, Gender and Development, helsefremjande arbeid, pedagogikk, psykologi, arbeidsog organisasjonspsykologi og logopedi. Fakultetet sine strategisk prioriterte hovudsatsingsområde innan forsking er knytt til helse, læring, utviklingsrelatert forsking og basalforsking i vid forstand. Forskinga er organisert i forskingsgrupper som samla har ei stor tematisk spennvidde. Omlag 130 studentar er påmeldt i fakultetets ph.d. - program. Fakultetet sin ambisjon er å tilby ei forskarutdanning som er konkurransedyktig både nasjonalt og internasjonalt. Institutt for klinisk psykologi har ansvar for forsking og undervisning innanfor kjerneområde i profesjonell psykologisk kunnskap. Desse er grunnlag for psykologars yrkesutøving i helsevesenet, både innanfor spesialisthelseteneste, førstelinje og lavterskeltilbod. Instituttets forsking og kompetanse omfattar utredning og behandling av et bredt spekter av psykiske lidingar. Instituttet skal utvikle og formidle kunnskap innanfor dei sentrale områda av evidensbasert psykologisk behandling. Vidare har instituttet kompetanse om korleis slik behandling kan utøvast i forhold til alle aldersgrupper og innanfor ei breidde av sosiokulturelle kontekster. Fakultetet driv fire poliklinikkar som gjer profesjonsstudiestudentane i psykologi opplæring i grunnleggande kliniske ferdigheiter som psykolog. Tre av desse har tilknytting ved Institutt for klinisk psykologi. Desse klinikkane samarbeider med Helse Vest om tilvising av pasientar og rettleiingsressursar For nærare informasjon om Institutt for klinisk psykologi, sjå I stillinga vil det også vere oppgåver knytt til det kliniske opplæringstilbodet ved poliklinikk unge og vaksne. Dette vil innebere koordinering og samarbeid med helsevesenet om studentbehandling av pasientar. Det vil også inngå konsultasjon og opplæring av praksisrettleiarar og anna arbeid knytt til organisering, utforming og kvalitetsforbetring av den kliniske opplæringa. Undervisingsdelen av stillinga er knytt opp mot den til ein kvar tid gjeldande studieplan. Den som vert tilsett i stillinga må også knytte seg til ei av forskingsgruppene ved Fakultetet. Søkjarar må ha doktorgrad i psykologi eller tilsvarande og vere godkjend spesialist i klinisk psykologi eller ha tilsvarande kompetanse. Instituttet ønskjer ei klar satsing innanfor forsking og undervising i klinisk psykologi på alle nivå. Undervisingsrøynsle er difor ønskjeleg og klinisk røynsle innan klinisk voksenpsykologi ein føresetnad for tilsetjing. Den som verte tilsett må kunne dokumentere forskingskompetanse innafor klinisk voksenpsykologi, med særskilt vekt på behandlingsforsking.

29 Dersom det ikkje melder seg kvalifiserte søkjarar for fast tilsetjing, kan det verte aktuelt med mellombels tilsetjing som førsteamanuensis for ein periode på inntil tre år, dersom det er sannsynleg at vedkommande vil oppnå doktorgradskompetanse og klinisk spesialitet i løpet av denne perioden. Ved utløpet av tilsetjingsperioden vil kompetansen til vedkommande verte vurdert på nytt med tanke på fast tilsetjing. Det vil bli gjennomført intervju og prøveforelesing i tilsettingsprosessen. Undervisingsspråket er til vanleg norsk. Ein stillingsomtale med nærare presisering av fagkrins og ansvarsområde, særskilte plikter og andre forhold som det vert lagt vekt på ved tilsetjinga, kan ein få frå sekretariatet for Det psykologiske fakultet, tlf , e-post: post@psyfa.uib.no Utfyllande opplysningar om stillinga kan ein få ved å vende seg til: Instituttleiar Per- Einar Binder, tlf , e-post: Per.binder@psykp.uib.no. Universitetspedagogisk basisutdanning er eit krav for stillinga. Den som vert tilsett vil få tilbod om opplæring dersom kravet ikkje er oppfylt før tilsetjing. Løn etter lønssteg 57 (kode 1011/LR 24.1) ved tilsetjing. Vidare opprykk skjer etter tenesteansiennitet i stillinga (lønssteg 57/64). For særleg kvalifiserte søkjarar kan det verte aktuelt å vurdere høgare løn. Den statlege arbeidsstyrken skal i størst mogleg grad spegle mangfaldet i befolkninga. Det er difor eit personalpolitisk mål å få ei balansert alders- og kjønnssamansetjing og rekruttere personar med innvandrarbakgrunn. Personar med innvandrarbakgrunn vert oppmoda om å søkje stillinga. Universitetet i Bergen nyttar "meir offentleg innsyn" ved tilsetjing i vitskaplege stillingar. Opplysningar om søkjaren kan bli gjort offentlege sjølv om søkjaren har oppmoda om ikkje å bli ført opp på søkjarlista. Dersom oppmodinga ikkje blir teken til følgje, skal søkjaren varslast om dette. Den som vert tilsett må rette seg etter dei retningslinene som til ei kvar tid gjeld for stillinga. Søkjarar må oppgje dei arbeida eller delar av arbeida som det skal leggjast særleg vekt på ved vurderinga. Desse bør ikkje vere fleire enn 10. Søknaden må også innehalde oversyn over vedlegg som dokumenterer søkjaren sine kliniske og pedagogiske kvalifikasjonar. Ein søkjer elektronisk i JobbNorge via knappen Søk på jobben til Universitetet i Bergen. Merk at kun søknad og CV skal sendast elektronisk. Papirkopi av søknaden, saman med fullstendig oversyn over utdanning og tidlegare arbeidserfaring (eigen CV), vedlagt kopi av vitnemål og attestar, og vitskaplege arbeid med liste over desse (alt i 4 eksemplar), sendast til Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen, Postboks Bergen. Søknaden skal merkast 11/12968 Søknadsfrist: