andakt Givertjeneste Karmel Biskopens julehilsen til menighetsbladene julen 2012 En rosehilsen Erling J. Pettersen, Stavanger biskop

Transkript

1

2 mb REDAKSJONEN REDAKSJONEN andakt Biskopens julehilsen til menighetsbladene julen 2012 En rosehilsen ArnoldArnold Hjelmås Hjelmås Lars-Tore Lars-Tore AndaAnda Kåre Kåre Vold Vold Åse Osmundsen Åse Osmundsen AnneAnne Netland Netland POSTADRESSE POSTADRESSE Menighetsblad Menighetsblad for Avaldsnes for Avaldsnes postboks postboks AVALDSNES AVALDSNES E-POSTADRESSE E-POSTADRESSE NETTADRESSE NETTADRESSE karmoy.menighetsblad.no karmoy.menighetsblad.no KASSERER KASSERER AnneAnne MarieMarie Netland Netland Visnesgarden Visnesgarden AVALDSNES AVALDSNES BANKGIRO: BANKGIRO: NESTE NESTE NUMMER NUMMER AV AV MENIGHETSBLADET: MENIGHETSBLADET: blad nr. blad1 nr Redaksjonsmøte: redaksjonsmøte: kl. 21 kl. 7:001 7:00 Sistesiste frist for friststoff: for stoff: I posten: i posten: Første Første uke i uke mars. i juni TRYKK FORSIDEN: Laget av Hanne Andreassen Hjelmås SIDE 9-11 Laget av Johanna H. Gismervik Menighetsblad for Avaldsnes er laget med gratis såkalt "open source" dataprogram: layout: scribus ( bilder: gimp ( 2 Avaldsnes Menighetsblad Erling J. Pettersen, Stavanger biskop En av høstens fineste opplevelser var Salmekvelden vi inviterte til i egen stue. Det ble trangt om plassen, og sanggleden var sterk. Salmedikteren Eyvind Skeie var sammen med oss, og han hadde valgt en tekst av julens store salmedikter Svein Ellingsen, «Det finnes en dyrebar rose». Bildet av rosen som «trosser all frost på jorden/ og blomstrer og blomstrer igjen» har levd i meg siden. Jeg ser for meg rosetogene etter 22. julitragedien, og blomsterhavet foran flere av kirkene våre, og lar salmeteksten synke inn: «Den blomstrer fremdeles i verden/ og dufter av sommer, til trøst/ for alle som bøyes av smerte/ i jordlivets nakne høst./ Å, brennende rose som blomstrer/ i kulde og smerte og savn!/ Å, hellige tegn på jorden/ Guds kjærlighet er dens navn.» Guds kjærlighet som fikk ansikt i et nyfødt, sårbart barn i en krybbe. Englene svarte på Guds kjærlighet med sang: "Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som Gud har glede i!" (Lukas 2,14) Som min julehilsen gir jeg videre denne første julesangen og et lite dikt av Ragnhild Bakke Waale om den første salmekvelden på Betlehemsmarkene «Kjære juleengler»: "Så vakkert dere sang den natten, /den stjernenatten på hyrdemarkene,/ så uendelig vakker gjenklangen er/ fra den magiske stjernenatten,/ gjenklangen gjennom århundre,/ vakkert drysset ut/ som stjernene over jordas netter,/ så lyset stråler fram/ over skyggelandet.» Velsignet julehøytid! Givertjeneste Karmel Planleggingen av tilbygg til Karmel går stadig framover. Vi minner om at kontoen for gaver eller fast givertjeneste er Det går også Servicetorget an å gi rentefritt lån på kr. Nytt fellesnummer for alle eller mer med t menighetene i Karmøy prosti: tilbakebetaling på 1-5 år. Alle ! bidrag tas imot med stor takk!

3 Hva juletreet forteller Skikken med å ta inn og pynte et grantre (evt. furu eller andre bartrær) startet i Tyskland på tallet. Skikken spredte seg til Sverige og Danmark på slutten av tallet, og første gang det er nevnt i Norge er i Det startet i Kristiania og spredte seg til de andre byene etter hvert, men først i begynnelsen på tallet var skikken slått igjennom i alle samfunnsklasser. som skal være hans lys i verden. Stjerna i toppen viser til Betlehemsstjerna som viste veien til barnet i krybben. Lenkene/glitteret, som enten de henger rett ned eller går i spiral nedover, er I våre dager kan vi nesten ikke tenke oss jula uten juletreet, og vi pynter det etter alle kunstens regler. Mange har et bevisst forhold til hva de henger på treet, men for de fleste er det vel tradisjon og det vi synes ser fint ut, som bestemmer. strålene fra stjerna som lyser ned til korset, symbolisert ved juletrefoten. Juletrefoten var jo opprinnelig laget som et kors eller et kryss av tre, så det var lettere å se sammenhengen før. Men studerer vi en moderne juletrefot, har den gjerne bevart noe av korssymbolikken i utformingen den også. Pakkene legger vi rundt juletrefoten, for å symbolisere at gjennom korset har Gud gitt oss den største gaven. Derfor plasserer vi også våre gaver her i takknemlighet for det Gud har gitt. Kulene som vi henger på treet viser at evangeliet er for hele jorden. Korgene og andre hjerteformede Men juletreet og pynten har en sterk symbolikk som kan gi oss en inderligere opplevelse hvis vi tenker over det. symboler skal vise Guds kjærlighet. Før var gjerne disse fylt med godter som barna kunne «høste» andre juledag. Selve treet, som er grønt når de andre står med nakne greiner, symboliserer livets tre fra Edens hage. Flagg: Norske flagg skal vise at vi vil at Lysene, som jo i begynnelsen skulle være Noen bruker flagg av alle slag for å vise at Jesus kom til frelse for alle folk og nasjoner. Norge skal være et kristent land. levende lys, symboliserer både Jesus, som er livets lys, og de som hører ham til, Jul eller Kristmesse? Jul kommer av det norrøne ordet jól eller jólablót. Jula var opprinnelig den hedenske feiringen av midtvinter dagen i Norden. Den kristne høytiden og festen vi kjenner best til i dag, er til minne om Jesu Kristi fødsel. Den kristne juledagen er 25. desember. Når den gresk ortodokse kirke feirer jul den 6. januar, er det ikke fordi de regner at Jesus ble født en annen dato, men fordi de fremdeles bruker den julianske kalender som ligger 13 datoer bak vår. Julaften markerer begynnelsen på natten som er blitt valgt til å markere at Jesus ble født, ingen kjenner den egentlige fødselsdagen. Kristus i julenavnet I storparten av Europa har feiringen fått et kristent navn: På engelsk brukes navnet Christmas (kristmesse), tysk Weihnachten (vienatt), fransk noël (fødsel). I Skandinavia har høytiden fått beholde sitt gamle germanske navn jul. England har de bevart Yuletide som en arkaisk form. Jo mere vi er sammen Typiske elementer i julefeiringen i hele verden er levende lys, festlig lag, sammenkomster i familien, tradisjonspreget mat, gaver, bruk av symboler som rødt og grønt, nisser, engler, stjerner og julekrybber. Det er likevel ulike tradisjoner fra land til land. I Norge blir julen feiret med julemat, levende lys og musikk. Vi gir hverandre gaver, de fleste pynter juletre og synger julesanger. Mange har gang rundt juletre og det er populært å gå på juletrefest i romjulen eller etter nyttår. Kirkegang Engler er selvfølgelig englene som kom med gledesbudskapet første julenatt. Så neste gang du ser på juletreet, kan du tenke på at det som henger her, egentlig viser oss hele frelseshistorien. GLEDELIG JUL! red. og lesing av juleevangeliet hører også med for mange. Folk har tradisjoner som ofte har vart i mange generasjoner. (Fra "Kirkeaktuelt.no") Avaldsnes Menighetsblad 3

4 Kvinnekvelden Blå aften! Preses Helga Haugland Byfuglien med blå hatt for anledningen! Blue Ladies Pyntekomiteen hadde gjort en formidabel jobb for at alt skulle bli så koselig som mulig. 4 Avaldsnes Menighetsblad Blide fjes og god mat hører sammen

5 Jul i New York Rapport fra Sjømannskirken ved Marit Areklett Det er lørdag 3. november En knapp uke etter stormen Sandy. I Sjømannskirken er Kristus lyset i lysgloben tent, alterteppet lyser opp som en sol og minner om håp. De siste dagene har Sjømannskirka vært møtested for turister, studenter og fastboende som på ulikt vis har opplevd stormen og konsekvensene av den. De kommer innom for å bli sett og møtt, for å låne en dusj og lade pc og er. Mange har vært uten strøm i flere dager. I dag er kirken fylt med barn som går på norsk skole, en folkehøgskole fra Sunnfjord, norske studenter som baker julekaker, turister og fastboende klar for risgrøt eller vafler. Kunstnere fra Vestlandet forbereder kunstutstilling i Trygve Lie Gallery i kjelleren. Frustrerte maratonløpere fra Norge har fått vite at NYC Maraton er avlyst for første gang i historien Over 200 personer innom i dag. En salig blanding. Lukten av krumkaker og pepperkaker vekker julestemningen i nordmenn langt hjemmefra. Ja, det er tidlig, men innen midten av november har vi arrangert 2 julemarkeder. Et i Washington DC og et på Sjømannskirken her på Manhattan. Hei Pauline, det er Marit fra Sjømannskirka. Hvordan har du det etter stormen? I dag ringer jeg Brooklyn gjengen for å høre hvordan alle har det en liten uke etter Sandy. Og for å invitere til gudstjeneste inkludert kirkebuss og kirkekaffe. Pauline får noen ekstra spørsmål. Om å feire jul på Sjømannskirken. Pauline har bodd i New York i over 40 år. Født i Bergen, oppvokst på Tofterøy på Sotra, ferierer årlig i Norge og i Lillehammer og på Egerøy ved Egersund. De fleste julaftene de siste 40 år har hun feiret i New York på Sjømannskirken. Først i Brooklyn, siden 1992 på Manhattan. Det begynte Allerede adventsstemning i sjømannskirken sjømannskirken. Marit Areklett husker vi bl.a. som kirketjener i Avaldsnes. Hun jobber nå som diakonal medarbeider ved Sjømannskirken i New York. med at mannen var bortreist i julen på jobb. Eg tok bodnå med te Sjømannskirken, og feira jul der. Det var ikke middag. Men gudstjeneste og juletregang. Etter hvert flyttet kirken til Manhattan. Vi fortsatte å feire jul på Sjømannskirken. Vi syntes det var så trivelig. Pauline snakker begeistret om julegudstjeneste med inkludering av barna. Om julemiddag, juletre, julesanger og julenisse. Om koselig stemning og at det er kjekt å møte andre folk. Det e alltid så festligt! sprudler Pauline. Det hender hun får høre: "E du ikkje hima på julaften? De kan ikkje begripe at eg går ut på julaften Pauline forteller at hun vil fortsette å feire julaften på Julemarkedet er neste tema. Pauline lover å stille opp hver dag, 3 dager i strekk. Som koordinator for julemarkedet, gleder jeg meg over hver frivillig som vil bidra. Hele Visnesgardens tante Ingrid har i år har spøta litt til julemarkedet i 52. gate i New York. Knut Storberget er i byen noen uker og har lovet å stikke innom og åpne arrangementet. Med på laget har vi også en god gjeng andre frivillige, som har vært med i mange år, eller hjelper til for første gang. Jeg har feiret julaften her på kirka en gang før. Rart å oppleve fullt hus med ventelister til julaften med pinnekjøtt og ribbe og juletregang på takterrassen.. Først gudstjeneste, så rigget vi om rommet og dekket bord til 130 personer. Til turister og fastboende, eldre og studenter, småbarnsfamilier og single. Til en flykaptein og hans besetning. Og Pauline! I et kirkerom med Kristuslyset tent i lysgloben. Og et alterteppe som lyser som en sol og minner oss om håp! Avaldsnes Menighetsblad 5

6 Me i Credo og han Sigvart! av Åse Osmundsen Sigvart med Credo og orkester i godt slag! Bryllups- og begravelsesorkesteret: Torjus Vierli, Sigvart Dagsland, Ingelin Reigstad Norheim og Hildegunn Garnes Reigstad. Her også med Arnfinn Tobiassen for anledningen! To fornøyde Credo-damer sammen med artisten: Heidi Kalstø Kvalevåg og June Thorland. Årets julekort? 6 Avaldsnes Menighetsblad

7 Ein super "Good Night" i Håvikhallen Tekst: Marta Vikingstad Foto: Elise Osmundsen Fredag 9. november var 400 ungdommar samla i Håvikhallen på Good Night. Arrangementet starta med konsert av åtte tensing-kor frå heile Haugalandet, blant anna Testimonia frå Avaldsnes. Etter konserten var det gudsteneste med nattverd og preik av Lars Tore Anda. Programleiarane var Johanna Gismervik, Martin Hauge, Harald-André Skeie og Anette Sunde. Kvelden vart avslutta med volleyball- og kanonballturneringar, sumobryting og masse anna gøy. Det var ein fantastisk morosam kveld, og mange gler seg allereie til neste års Good Night-arrangement Full innsats under volleyballturneringa! 2. Sumobryting var ein populær aktivitet! 3. Benjamin Haastø Sunde i aksjon! Innlevingsrik dans til songen "Du er så fin"! 5. Good Night vart opna med kul dans av alle fire programleiarane! 6. Djup konsentrasjon under kanonballturneringa! Avaldsnes Menighetsblad 7

8 Trosopplæringsnytt Bibel til 4 åringene i menigheten av Gro Torunn 20. september var 31 spente 4-åringer samlet til skattejakt i kirka vår, anledningen var den årlige utdelingen av bibel til 4-åringene våre. Ved ankomst mottok alle barna hver sin kikkert og sjørøverhatt, og vi samlet oss framme i koret til samlingsstund med sang og bibelfortelling. Etterpå startet skattejakten der barna ved hjelp av kikkertene fant fram til viktige ting i kirka vår alter, døpefont, lysglobe og til og med det store orgelet fikk de prøve seg på. Kjekt å få kikkert og sjørøverhatt av kantor Arnfinn! Neste trosopplæringsprosjekt er LYS VÅKENovernatting i kirka for 6.-klassinger 1. og 2. desember og DÅPSSKOLE for 1.-klassinger Endelig: Skattkisten åpnes! Helt til slutt fant vi skatten ei kiste full av skatter: Den viktigste Bibelen, som er full av skatter - fortellinger om Jesus, men også gullpenger (av sjokolade) og gullmedalje til alle skattejegere på 4 år! BABYSANG starter også opp igjen 26. februar For alle aktiviteter: Husk å melde deg på til Gro Torunn tlf Julegavetips: Da søndagen kom, 23.9., var skattejegerne og enda flere 4-åringer samlet til høsttakkefestgudstjeneste i Avaldsnes kirke. De deltok både i inngangsprosesjon med høstens grøde og som forsangere, og fikk selvsagt hver sin barnebibel med seg hjem! Hvis det er noen 4-åringer i menigheten som ikke fikk deltatt på skattejakt/gudstjenesten denne gang, er det bare til å ta kontakt med menighetskontoret tlf , så kan dere hente Bibelen der. Neste år blir det samling med nye 4-åringer i september. 8 Avaldsnes Menighetsblad Witness!! sin flotte CD: "Millionar av takk!" Det er ennå mulig å få tak i et eller flere eksemplar. Kan kjøpes via korlederne, på menighetskontoret, Skudenes/Aakra Sparebank, Libris Hillesland eller Bok og Media i Haugesund. LØP OG KJØP!

9 Avaldsnes Menighetsblad 9

10 1 0 Avaldsnes Menighetsblad

11 Avaldsnes Menighetsblad 11

12 Brasilianske misjonærer på Avaldsnes Daiana Carla Luiz (26) og Bruno Leonardi (26) er begge fra Brasil, og bor og arbeider i menigheten vår dette skoleåret. De er studenter på et bibel- og misjonsseminar i Curitiba (FATEV), og har sin praksis i Avaldsnes. De er allerede godt i gang, og gjør en flott innsats blant barn og unge. Menighetsbladet har tatt en liten prat med dem for å bli litt bedre kjent. Daiana kommer fra delstaten Santa Catarina sør i Brasil. Hun kommer delvis fra en pinsevenn-bakgrunn, men havnet etter hvert i en luthersk menighet sammen med moren sin. Gjennom ungdomsarbeidet i denne menigheten, tok hun et standpunkt for å tro på Gud for fire år siden. Etterhvert kom hun i kontakt med FATEV, og bestemte seg for å studere der. Når hun blir spurt om hva som er det beste med å bo på Avaldsnes, smiler hun stort når hun trekker fra vertsfamilien sin: "Gud har gitt meg en fantastisk gave ved at jeg får bo hos Anne Grethe og Nils Johannes Bowitz-Øygarden og bli kjent med familien deres." Ellers synes hun at staben i Avaldsnes menighet har mange fantastiske mennesker. "Vi har det så morsomt og jeg føler ikke at noen spørsmål er for dumme. Jeg føler meg enormt godt motatt". Hvis Daiana skal nevne noe hun savner fra Basil, må det være vennene fra FATEV. Daiana har 2 1 /2 år igjen av studiene, og ser for seg en framtid som misjonær. Hvor? Nei, det får Gud bestemme Avaldsnes Menighetsblad FAKTABOKS OM BRASIL Innbyggernavn: Brasilianer, brasiliansk Hovedstad: Brasília Tidssone: UTC 2 til 5 Areal: [a] km² (rangert som nr. 5) Befolkning: Styreform: Føderal republikk President: Dilma Rousseff Offisielt språk: Portugisisk Uavhengighet fra Portugal: 7. september 1822 Valuta: Brasiliansk real (BRL) Bruno kommer fra en liten by som heter Vila Valério og ligger i delstaten Espírito Santo i sørøstregionen av Brasil. Han er oppvokst i en tradisjonell luthersk familie, og deltok på alt som forgikk i menigheten. Som 1 5 åring var han på leir, og tok den gangen et selvstendig standpunkt for den kristne troen. Et team fra FATEV besøkte byen han der bodde, og gjennom dette ble han inspirert til å studere der. Bruno begynte å studere teologi, samtidig ble han engasjert i arbeidet for hjemløse i Curitiba. Bruno forteller også om en varm velkomst på Avaldsnes. Han trives veldig godt, og nå når han til og med spiller litt fotball, hjelper det mot lengselen til fotballens høyborg, Brasil. Det hender han savner ris og bønner, som er brasiliansk grunnkost. Samtidig roser han kokkekunstene til sin norske vertsmor, Carola Syre Utvik. Han har det bra hos Carola og Toralf og ungene i Visnes, understreker han. Bruno har 1 1 /2 år igjen av studiene på FATEV, og er spent på hvor Gud vil lede han etter det. FAKTABOKS OM FATEV FATEV er et bibel- og misjonsseminar for lekfolk, teltmakermisjonærer og fulltidsmisjonærer, tilknyttet den brasilianske fornyelsesbevegelsen Movimento Encontrão og misjonsorganisasjonen Missão Zero. Skolen har misjon som sin hovedoppgave og ønsker blant annet at studentene skal arbeide i områder der det ikke er lutherske menigheter fra før. Hovedprinsippet ved skolen er at teori og praksis skal gå hånd i hånd. FATEV har ca 100 fjernstudenter i tillegg til de tre klassene som følger skolens ordinære undervisning lokalt. Fakultetet har bygget opp et bibliotek med over titler, og dette ønsker en å gjøre tilgjengelig over internett. Ikke minst fjenstudentene vil ha stor nytte av det. Misjonærene Mona Dysjeland Gjesing og Rasmus Gjesing, som er utsendt fra Avaldsnes menighet, arbeider begge ved FATEV.

13 Gi håp til jul! Også i år vil Avaldsnes menighets offer på julaften gå til Kirkens Nødhjelp, som blant mange andre prosjekter også prøver å følge opp ofrene for borgerkrigen i grensestrøkene i Myanmar (Burma). Her er en artikkel av Jorunn Strand Askeland om en kvinne fra dette området og de forhold hun og tusenvis av andre må leve under. I Burma er håpet om en bedre framtid tent etter at regimet nå har åpnet opp og viser vilje til en styrt overgang til demokrati. Men, uroen og krigen er ikke over i flere provinser. Fortsatt jages folk på flukt. Fortsatt er det ikke trygt å vende hjem. Gjennom kirkepartnere arbeider vi både på grensen og inne i landet, og vi gjør oss klare til å følge flyktningene hjem og sloss for deres rettigheter: Her er Wah Day Nyar sin livssituasjon i høst: Krigen har vært en del av livet mitt siden jeg var liten. Jeg opplevde at landsbyen vår ble angrepet og vi måtte flykte mange ganger, forteller Wah Day Nyar. Etter at hun ble gift, kidnappet soldatene mannen hennes flere ganger og tvang ham til å arbeide for dem. Til slutt drepte de ham: Da var jeg gravid med vårt andre barn og falt helt sammen. Jeg ville bare dø for jeg trodde vi kom til å sulte i hjel. Men noen venner klarte å holde liv i oss. Familien kom etter hvert til en landsby for internt fordrevne i Burma der Kirkens Nødhjelps partner arbeider. Her har jeg fått mulighet til å dyrke og selge sesamfrø, og sammen med andre i landsbyen har vi bygget opp igjen skolen så ungene kan få skolegang. Akkurat nå er det trygt her vi bor. Men myndighetene har bestemt at de skal bygge en stor demning her og da vil våre jorder stå under vann. Jeg gruer meg til enda en gang å være på flukt. Drømmen er å komme hjem til min egen landsby med alt jeg har lært og bidra til å bygge den opp igjen.når vi tenker på Burma tenker vi ofte på Aung San Suu Kyi og demokratibevegelsen i landet. Men det gjelder å huske på at landet også er åsted for verdens lengste borgerkrig. Kirkens Nødhjelp har jobbet for mennesker på flukt i Burma i snart 20 år: Vi jobber med lokale organisasjoner som befinner seg der flyktninger og internt fordrevne er og gir livsviktig nødhjelp. Vi har gjennom det kirkelige nettverket nådd inn i områder som ellers har vært stengt for nødvendig mat og helsehjelp. Dette nettverket er også en viktig brikke i sivilsamfunnet i landet, som trengs for å i vareta folks grunnleggende rettigheter og for å bidra til at den nye åpenheten blir hele befolkningen til del, forklarer Anne Marie Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, og legger til: Går du i kirken på julaften, er det stor sjanse for at du vil bli utfordret til å gi en gave til Kirkens Nødhjelps arbeid. Gjør det, for det hjelper oss å nå lenger! Nå er det for første gang på mange år håp for Burma, og vi skal ikke svikte dem. Lørdag 25. mai 2013 MARKEDSDAG på og ved KARMEL og for KARMEL ALLE OPPFORDRES ALLEREDE NÅ TIL Å KRYSSE UT DENNE LØRDAGEN for å være med å skaffe inntekter til NYE KARMEL Diakoniutvalget i menigheten tar initiativ til dette, MEN vi må være maaaaange som drar sammen denne dagen!!! Derfor er vi på banen allerede for at alle skal få muligheten til å bidra. Litt om hva vi tenker skal foregå lørdag 25.mai : Kafé - Speidertivoli - Kubingo - Bilvask - Bruktsalg fra bagasjerom ALT TIL INNTEKT FOR NYE KARMEL KOM MED FORSLAG TIL AKTIVITET!! Else E. Avaldsnes Menighetsblad 1 3

14 Fakler for de forfulgte! 1 8. oktober ble det arrangert fakkeltog i Oslo, Bergen, Stord og Kristiansand til støtte for dem som blir forfulgt, trakassert og diskriminert for sin tro denne gangen med hovedvekt på de kristne i Egypt, Syria og Irak. 8. november ble tilsvarende arrangement avholdt i Stavanger (bildet) med ca. 250 deltakere som gikk i tog fra Domkirkeplassen, rundt Breiavatnet og til Petrikirken der det ble holdt en markering med appell av Fawzi Khalil fra Egypt og Stig Magne Heitmann fra Opendoors Norway. bispedømmeråd har et nært samarbeid med. Vi takker for svaret, og håper på fortsatt engasjement både lokalt og nasjonalt. Våre trossøsken som opplever undertrykkelse og trakassering, må ikke bli glemt! (red.) Vi har flere ganger etterlyst biskopenes engasjement i denne saken, og Avaldsnes menighetsråd har sendt henstilling både til biskop Pettersen i Stavanger og til preses Helga Haugland Byfuglien i Trondheim. I fakkeltoget i Oslo 1 8. oktober, var faktisk hele bispekollegiet med, noe som vi ser på som en stor oppmuntring! Menighetsrådet har også fått svar fra biskop Pettersen, der han støtter oss i vårt Fakkeltoget i Stavanger 8. november samlet godt og engasjement for saken, og der han viser til det arbeid som vel 250 deltakere. Her samles vi på Domkirkeplassen foregår i det stille, ikke minst gjennom Mellomkirkelig råd for før start. Den norske kirke og Stefanusalliansen, som biskop og Årets gullkonfirmanter! 1 4 Avaldsnes Menighetsblad av

15 Fotnoter fra orgelgalleriet av Arnfinn Tobiassen Huskonsert for givertjeneste For å bidra til inntektene til menighetens givertjeneste fant kantor Arnfinn Tobiassen og barne- og ungdomsarbeider Johanna Gismervik på at de kan holde huskonserter ved bursdager, brylluper, barnedåper og andre anledninger. De kommer de hjem til de som ønsker det og holder en liten huskonsert for de som er til stede. Honoraret for dette går i sin helhet til givertjenesten. De har allerede vært på flere husbesøk. På bildet under hadde Margareth Bårdsen bestilt konsert i forbindelse med sin fars 80 års dag den 1 4. februar, som en overraskelse til jubilanten. Johanna var forhindret denne gangen, men Liv Olen Skorpe Sjøen stilte sporty opp, og det ble en riktig fin konsert. De som ønsker å få besøk, kan kontakte Arnfinn eller Johanna på menighetskontoret. Denne givertjenesten er opprettet for å kunne avlønne diakoniarbeider og barne- og ungdomsarbeide r i den delen av stillingen som må dekkes av menigheten. Kontonr. for givertjenesten er: Avaldsnes Menighetsblad 1 5

16 Hvorfor er gudstjenesten som den er? Del 4 av Arnfinn Tobiassen I våre gudstjenester på Karmel eller i Olavskirken bruker vi en del dialog, som regel mellom prest eller liturg, og menighet. Denne dialogen kan vanskelig beskrives som en hverdagslig samtale, men grunnen til at det nettopp ikke er det, er fordi det liturgiske språket har sitt fokus på den fantastiske 2000 år gamle nyheten om Jesu død og oppstandelse. I følge Stig Wernø Holter (førsteamanuensis ved Griegakademiet i Bergen) skal dialogen være handlende, å ha som mål å skape sin egen virkelighet, samt å opprette en åndelig dimensjon midt i den materielle verden. Tanken er at man dermed løfter blikket og språket opp til et annet nivå for å ære Gud. Med tradisjoner som går nesten 2000 år tilbake i tid, samtidig som at både språket generelt og gudstjenestespråket spesielt utvikler seg, er det interessant å se hvordan delene av nattverdliturgien har beholdt sin ordlyd og posisjon. Etter åpningsdialogen mellom liturg og menighet ( Herren være med derem som blir fulgt av sammenhengende lovprisning ( I sannhet verdig og rett er det, at vi alltid og alle steder takker degm ), kommer lovsangen Hellig, hellig, hellig også kalt Sanctus. Åpningslinjen er hentet fra Jesaja 6,3, og var en tekst som Jesaja hørte serafene synge (serafer er himmelske vesener som tjener Gud, og kommer av ordet seraf som betyr brennende). Den fortsetter med HosiannaM Velsignet være hanm Hosianna, som igjen er hentet fra Matteus 21,9 der vi hører om Jesu inntog i Jerusalem. På samme måte som Jesus ble hyllet av folket den gang, viser menigheten sin begeistring hver søndag for Jesu tilstedeværelse i nattverden. Leddet Verba er det viktigste leddet i nattverdbønnen som leses før hvert 1 6 Avaldsnes Menighetsblad nattverdmåltid tar til. Det begynner med ordene Vår Herre Jesus Kristus i den natt da han ble forrådt, tok han et brødm og kan ikke unnværes i den lutherske tradisjonen og forståelsen av nattverden. Wernø Holter skriver at ved lesningen av Verba blir brød og vin konsekrert, dvs. innviet til Jesu legeme og blod. I dét nattverdmåltidet begynner, synger vi, med ordene Du Guds lam, en gjentakelse av ordene Johannes døperen brukte om Jesus som Guds lam (Johannes 1, 29). Dette leddet, på latinsk kalt Agnus Dei, kom relativt sent inn i gudstjenestefeiringen, faktisk ikke før år 700. Til sammenligning har Sanctus vært i bruk siden det tredje århundret og Verba siden rundt år 1 75 e.kr. Leddet er en sunget bønn om miskunn og fred, og det er ikke tilfeldig at vi synger denne i det vi mottar Jesu legeme og blod. Her i Avaldsnes menighet har vi valgt å foreløpig beholde melodiene til de liturgiske leddene som er nevnt her. Med nye melodier på Kyrie og Gloria har vi fått litt frisk luft inn i gudstjenestens rytme, men samtidig beholdt en del melodier som er lett gjenkjennelig, sånn at også besøkende og de som gjerne går litt sjeldnere til gudstjeneste kan være frimodige til å delta i sangen.

17 av Lars-Tore Anda Jeg satt og så på Lindmo på NRK på lørdagskvelden. (3. nov) Tema var "Reisen til julestjernen", den nyinnspilte versjonen av det gamle teaterstykket. Hanne Krog var der og, hun som hadde hovedrollen Sonja i filmen fra Mange har det som fast rutine å se filmen på julaften, det hører liksom med til juletradisjonen for mange. I annonseringen av den nyinnspilte filmen heter det at denne historien er kanskje den viktigste julehistorien for mange. Og det er fint med tradisjoner rundt juletiden enten det er film, mat eller andre ting. Hanne Krogh ble spurt om hvorfor hun trodde filmen var blitt så viktig. Og svarte at i disse sekulariserte tider hadde vi behov for grunnfortellingene. "Reisen til julestjernen" - jeg har aldri sett filmen selv - handler om kampen mellom det gode og det vonde, og det gode vinner til slutt. Det gjør også godt å minne hverandre på at det er viktig at vi bryr oss om hverandre og viser hverandre omsorg. Et stort hjerte har Sonja i filmen. Jeg tenker at Hanne Krogh har veldig rett i at det er viktig å holde fram det hun omtaler som grunnfortellingene. De fortellingene som vi har med oss og som sier noe om hvem vi er og hva som er viktig for oss. Det handler om tradisjon og det handler om kultur. Jesusfortellingen er en slik grunnfortelling, tenker jeg. Julens viktigste fortelling handler om Gud som ble menneske. Om lyset som kom til verden, slik evangelisten Johannes forteller oss det. Lyset som skinner i mørket. Og om denne fortellingen, i motsetning til mange andre julehistorier som bare er ren diktning, faktisk viser seg å fortelle noe som hendte den gang på Betlehemsmarken. Så får det mye å si for vår måte å tenke om livet på. Er historien sann, får det betydning for livet vårt hele året og ikke bare noen hektiske uker i slutten av året. Tenker vi om mannen som ble født i en stall og lagt i en krybbe at han er Gud, da blir han også mer enn en julejesus som vi pakker vekk ved nyttårskifte hvert år, på linje med julenissen. En helårsjesus, som vil være til stede i våre liv alltid, uansett, under alle forhold. En tro som har sitt utgangspunkt i at Gud ble menneske mellom plankebitene i stallen ute på Betlehemsmarken. En tro som gjør at vi kan møte alle livets dager, for den er slitesterk i møte med alle livets utfordringer, og gleder med. Og da, med det utgangspunktet våger jeg å ønske alle en riktig god jul. En hjertelig takk til alle dere Tlf annonsører som er med på å gjøre det mulig å gi ut bladet vårt! God jul! Avaldsnes Menighetsblad 1 7

18 Gudstjeneste vi samles om Guds ord Bedehusinfo Karmel : Ikke møte : Samtale om søndagens tekst - Kirsten /Arne Haug : Misjonssambandet -Hjørdis : Israelsmisjonen - Kristian 1 8 Avaldsnes Menighetsblad 07.02: : 21.02: 28.02: Ikke møte Indre sjømannsmisjon - Odd Johan Normisjonen - Lars Magne Samtale om søndagens tekst - Grete 07.03: : 21.03: 28.03: Ikke møte Misjonsselskapet - Einar Misjonssambandet - Hjørdis Ikke møte (skjærtorsdag) Håvik Møteoppsettet var ikke klart i skrivende stund, men her er datoene for vårhalvårets "Vi over 60" : Kvalavåg bedehus 06.04: Håvik bedehus 11.05: Karmel menighetshus 01.06: Kvalavåg bedehus

19 Familienytt Døpte: Runar Bernbo Oliver Johannes Bertelsen Mæland Sander Waage Skeie Ingrid Wenneck Malene Børresen Christoffer Eidebakken Fredrik Johansson Christian Nymann Hermine Skeie Olsen Adrian Stange Ola Jakobsen Fureli Gabriel Hansen Håheim Astrid Lyngstad Elena Jacobsen Berntsen Ludvig Johan Sandøy Borgø Jonas Kvalevåg Maja Kvindesland Victor Lothe Veland Mariell Steinstø Bårdsen Theodor Meling Lindanger Emilian Rianco Odda Magnus Davidsen Vikshåland Thomas Davidsen Vikshåland Vielser: Katrine Gloppen Løken og Sigbjørn Brekke Kristine Welde og Per Martin Ødelund Kristina Munkejord og Bjørn Andre Johannessen Malin Høie Jørgensen og Marius Sebak Jørgensen Silje Aamot Haga og Eivind Bjøralt Sandvik Rebekka Eide Syvertsen og Torbjørn Torbjørnsen Elisabeth Alne Paulsen og Petrus Henricus Gerdina Maria Hendriks Clelia Simeao Pires og Bjørnar Hovden Bergetun Maria Tobota og Claus Andre Johannessen AVALDSNES MENIGHET Døde: Ståle Skeie f Odd Terje Kristoffersen f Marit Sofie Larsen f Jonas Endresen Langåker f Marie Berdinessen f Helge Arnstein Garshol f Tor Sigmund Dahl f Birger Harry Gåskjølen f Hjørdis Lovise Leknes f Nils Kristian Kolstø f Jostein Anders Sørvik f Elisa Wilhelmsen f Bertha Gurine Østevik f Siv Elisabeth Røksund og Tormod Lie Marte Lovise Lillesund og Herman Emil Eileraas Karen Burchall Westvik og Aleksander Knutsen Cathrine Olsen og Arvid Johan Andersen Renate Bennett og Ken Alexander Saga Grethe Wiig og Thomas Samdal Inga Toma og Frode Ingebrigtsen Susanne Therese Askeland og Jacob Opheim Den norske kirke i Karmøy servicetorget tlf post@karmoykirken.no administrativ leder Tordis Hebnes telefon kontor tordis.hebnes@karmoykirken.no prost Helge S. Gaard telefon kontor helge.gaard@karmoykirken.no prosten@karmoykirken.no sokneprest Lars Tore Anda telefon kontor lars.tore.anda@karmoykirken.no kantor Arnfinn Tobiassen telefon kontor telefon kirken arnfinn.tobiassenl@karmoykirken.no kateket Sigrid Dysjeland telefon kontor sigrid.dysjeland@karmoykirken.no diakoniarbeider Else Mønnich Egenberg telefon kontor else.egenberg@karmoykirken.no barne og ungdomsarbeider Johanna Gismervik telefon kontor johanna.gismervik@karmoykirken.no menighetsarbeider Gro Torunn H. Utvik telefon kontor gro.torunn.utvik@karmoykirken.no Aina Nortveit tlf. kirken vikar for arbeidsleder Asbjørn Kolstø telefon redskapshus menighetsråd Leder: Kåre Vold nestleder: John Lindtner : misjonærer Anne Storstein Haug e post: annestorsteinhaug@gmail.com Mona Dysjeland e post: mdysj@yahoo.no monadysjeland.blogspot.com kirkeverge Marta L. Medhaug telefon kontor kirkevergen@karmoykirken.no Avaldsnes Menighetsblad 1 9

20 AIL-NYTT AVALDSNES IDRETTSLAG INFORMERER Førjulspresang til skolene Før jul skal Avaldsnes idrettslag selge brettspillet Kongen av Haugalandet. Det er et morsomt brettspill for hele familien som vi håper skal bli en populær julegave og ligge under mange juletrær på selveste julaften. Kanskje var det idrettslaget som var først ute som julenisse dette året. I midten på november la vi nemlig turen innom skolene i bygda og overleverte en liten førjulspresang. Skolene fikk overlevert to brettspill hver av idrettslaget som elevene kan kose seg med framover. Kanskje kan de også trekke noe lærdom fra spillet. Kongen av Haugalandet eller Haugalandspillet, som det også kalles, dreier seg nemlig kun om lokale Stor aktivitet inn mot barn og unge spørsmål. Familiespillet ligner mye på det mer kjente Trivial Purshuit. Her er det imidlertid kun spørsmål som vedgår Haugalandet, og med mange spørsmål om og fra Avaldsnes. Spillet kan brukes av alle aldersgrupper. På baksiden finnes nemlig en lokal variant av Den Forsvunne Diamant. Så nå kan elevene på Håvik og Avaldsnes finne Den Røde Diamant både i Kvalavåg, Visnes og sentrum av Avaldsnes. Vi ønsker em god fornøyelse. Dersom du ønsker å sikre deg Haugalandsspillet kan det kjøpes gjennom idrettslaget, eller i butikkene i sentrum av Avaldsnes. Også distriktets Shell Select stasjoner selger spillet som koster kr 395,- De gleder seg til å spille Haugalandspillet disse elevene på Avaldsnes. Fra venstre Kathrine Larsen, Lisa Jørgensen, Markus Bjørkheim og Johannes Skjold. Nissemarsj og Juledisko i idrettsskolen Er vi blitt flinkere inn mot barn og unge? Det spørsmålet er det naturlig at vi stiller oss etter en rekke arrangement inn mot barn og unge som har gitt klubben stor suksess. Håndballskolen var det lange ventelister på og håndballen gjennomførte et knirkefritt arrangement hvor barn og unge storkoste seg. Barnehagefesten ble en storveis fest for 4-5 åringene, og nylig hadde idrettskolen knallsuksess med sin håndballring for jenter og gutter 6-8 år. Sponsorcupen samlet hele 20 bedrifter til fotballmoro i hallen. Her deltok ¼ del av alle sponsorene våre med iver og glede. Det var over hundre medlemmer og gjester på 75-års jubileumsfesten og mange nye ansikter. Når vi også tar med at klubben i løpet av september besøkte alle barnehagene og skolene i Avaldsnes, har vi all grunn til å være fornøyde med måten idrettslaget har vist seg fram på. Det er viktig at idrettslaget er synlige og aktive inn mot de unge, og at vi har et positivt og godt forhold til skolene og barnehagene i bygda. Vellykkede arrangement er vårt beste varemerke i så henseende. Intet er kjekkere enn å glede barn og unge det har idrettslaget gjort mye av i høst. Avaldsnes har hatt en rekke tiltak i høst for å rekruttere flere barn og unge. Dette bildet er fra barnehagefesten i fotballhallen. avaldsnes idrettslag Kontortid hverdager kl. 08:00 15:30 Daglig leder: Norvald A. Kaldheim Tlf: norvald@avaldsnes.no gjør lokalmiljøet rikere, tryggere og morsommere