HELSE OG OMSORG. I 2008 ble det ikke foretatt nye investeringer i utstyr. Kunnskap og kompetanse var investeringene i 2008.

Transkript

1 Helse og omsorg er inndelt i 3 avdelinger med hver sin driftsleder: Sykehjemmet, hjemmetjenestene og kjøkkenet. Helse er et samlebegrep for helsesøster, jordmor, psykiatriske sykepleiere, fysio- og ergoterapeuter og koordinator. Helse er organisert under helse og omsorgssjef. Netto viser regnskapet et merforbruk på 4,7 %. Både utgifter og inntekter viser økning i forhold til budsjett. Ansvar (T) Regnskap Avvik Sum budsjett Adm. pleie/omsorg Helsetjenester Eldre/funksjonshemmede Ungbo Flesbergtunet, sykehjemmet Kjøkkentjenesten Hjemmetjenesten Omsorgsboliger Psykiatri Sum helse og omsorg Utgifter: Generelt er kostnadene økende. Stort lønnsoppgjør på fast lønn og på variable tillegg gjør at kostnadene har økt på tjenesteytingen innen helse og omsorg. Dette omfatter også de tjenestene vi kjøper fra andre kommuner. Ressurskrevende brukere har i 2008 medført økt aktivitet og økt antall ansatte på flere områder i etaten. 2.1 Investeringene hjemmetjen 14 % kjøkkentjen 5 % ungbo 14 % Ansvarsfordeling omsorgsbol 9 % administrasj 5 % ÅRSMELDING 2008 FLESBERG KOMMUNE SIDE 28 helsetjen 12 % sykehjem 39 % eldre/funksj 2 % Inntekter: Økning i inntekter p.g.a. refusjon for ressurskrevende brukere under 67 år. Det gis ikke refusjon for ressurskrevende brukere over 67 år. Økte tilskudd til kompetanseheving fra fylkesmannen. Store sykelønnsrefusjoner. Inntektsvurderingen på kjøkkenet var for optimistisk i I 2008 ble det ikke foretatt nye investeringer i utstyr. Kunnskap og kompetanse var investeringene i Personalressurser P.g.a. ressurskrevende brukere har man i 2008 måttet øke personalressurser i etaten. Dette vil trolig fortsette. I 2008 har man fått stadig flere henvendelser om tjenester til barn med forskjellige typer adferdsavvik. Dette er barn som utfordrer både skole og andre systemer. Etatene trenger kompetanse og veiledning for å mestre disse utfordringene Personalressursene har fordelt seg slik: Hovedgrupper av ansatte Årsverk Ledere (administrative lederstillinger) 2,0 2,0 3,0 3,0 3,0 Fysioterapeuter, ergoterapeut, vernepleier, aktivitør, kommunale leger, psykolog 4,0 4,0 5,0 5,0 5,0 lærere 1,0 1,0 Saksbehandlere, sekretærer, fullmektiger 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 Assistenter, kokker, hjemmehjelpere m.v. 20,8 20,4 18, Sykepleiere, jordmor, helsesøster, psyk. spl. 11,2 10,8 11,3 11,3 11,6 Hjelpepleiere/omsorgsarbeidere 18,5 17,6 19, ,17 Vaktmester, sjåfør 1,0 1,0 1,0 0,9 0,9 Omsorgslønn, støttekontakter, lærlinger, andre + + 1,3 + 3,43 5, ,3 62,3 65,1 67,5

2 Økning i antall årsverk: Ressurskrevende brukere har ført til en økning tilsvarende 5 årsverk. Øremerket tilskudd til psykiatri har medført krav om økt tilbud til barn og unge. Her ser vi også økende behov. Familiekonsulent startet i I 2008 kom det krav om å utarbeide en lokal norm for lege i kommunen. Det innbærer en økning av kommunal legeressurs (kommunelege/tilsynslege) i kommunen. Antall personer som trenger støttekontakt for å motvirke sosial isolasjon er økende. Kommunen har vedtatt å ta imot lærlinger, og i 2008 tok etaten i mot 2 lærlinger i helse- og omsorgsfag. De vil få læretiden på 2 år i Flesberg kommune (i institusjon og hjemmetjenestene i kommunen). Antall som er innvilget omsorgslønn er stabilt. Antall behandlede saker Adm. behandlede saker (etter sakstype): Vedtak etter Lov om sosiale tjenester 4-2a - e miljøarbeid, omsorgslønn, støttekontakt m.v. Vedtak etter lov om sosiale tjenester 4 2a e. Hjemmehjelp Vedtak etter Lov om helsetj. hjemmesykepleie Opphold i sykehjem, korttid/langtid 84/ /115 Diverse (tilskudd, ledsagerbevis m.v.) Utskriving fra langtidsopphold Stadig mange saker i etaten, og det er et stort press på institusjonstjenestene. I 2008 har man hatt store og tunge pasientsaker i institusjon og i hjemmetjenestene. På tross av krevende utfordringer har man klart å ta imot pasientene, og gi tjenester til alle som har krav. Det er etablert gode rutiner for søknad om tjenester, vedtak og saksbehandling. 3.1 Arbeidsprogram 2008 / økonomiplan Arbeidsprogram 2008 (fra økonomiplan/årsbudsjett) Arbeide med intersektorielt samarbeid Interkommunalt, Interregionalt samarbeid innen helse Utredninger/arbeider Planarbeider Interkommunalt samarbeid Status pr Samarbeidsavtaler med Helse sørøst, HF Blefjell. Samarbeidsavtale i folkehelse med fylkeskommunen. Faste samarbeidsmøter med Dps Kongsberg Samarbeidsavtale og møter med tannhelsetjensten. Samarbeid mellom Helse og omsorg, oppvekst og kultur og NAV innen rus og barnevern. Interkommunalt ledersamarbeid i regionen fortsetter Legevaktssamarbeid i Numedal ble startet opp høsten Strukturering av hjemmehjelpstjenestene. Fast arbeidstid er gjennomført. Kartlegging av hjemmetjenestene pågår. Rehabilitering i Flesberg kommune prosjektet har ligget nede og skal startes opp igjen. Folkehelse i vidt perspektiv. Utrede vaskeri og barnebolig i samarbeid med Rollag. Samtaler om disse temaer skal fortsette. ÅRSMELDING 2008 FLESBERG KOMMUNE SIDE 29

3 Kvalitetsutvikle etatens tjenester. Prosedyrebeskrivelser. Oppjustere og vedlikeholde disse. Arbeide for bevissthet hos ansatte om dette. Kompetanseutviklingsplan. Utdanning for ufaglærte innen etaten Styrke brukermedvirkning. Være en etat i stadig positiv omstilling som yter tjenester av høy kvalitet til brukerne Jobbe for å beholde dyktige og entusiastiske medarbeidere i etaten. Herunder en bevisst og aktiv holdning i forhold til avlønning, godt arbeidsmiljø og positive, faglige utfordringer i arbeidet. Utvikle IKT som arbeidsverktøy, Gat soft kjøpt inn. Planlegger innkjøp og bruk av mobilt profil i 2010 Videreutvikle etatens informasjon til publikum ved hjelp av IKT og internett. Tilrettelegge tjenester for e- servicetorget Kontinuerlig prosess. I 2008 startet et kvalitetsprosjekt der den enkelte medarbeider læres opp i kontinuerlig kvalitetsforbedring. Dette er et prosjekt som forventes å vare i 3 år. Fokus på kvalitetsutvikling/kontinuerlig kvalitetsforbedring. Planen utvikles videre og kompetanseutvikling skal være en del av den overordnede kvalitetsstrategi, og en del av en planlagt helse og omsorgsplan. Må videreutvikles. Kontinuerlig prosess Kontinuerlig prosess. En utfordring med sykepleiermangel. Etablert en ordning med fagsykepleier på topp. Yter stipend til en sykepleierstudent mot bindingstid etter ferdig utdanning. Gat-soft er implementert i sykehjemmet. Grunnet barnesykdommer er ikke systemet innført i resten av etaten. Dette skal videreføres i Pågående prosess. Her er det uløste oppgaver. Kostradata 2008 Flesberg Flesberg Flesberg Flesberg Gruppe Rollag Nore og Uvdal Legeårsverk pr innb. 9,2 9,3 9,3 10,1 11,0 11,7 16,0 Fysioterapiårsverk pr innb. 6,6 6,7 9,3 9,3 9,5 13,5 11,4 Andel over 80 år på institusjon 12,8 12,8 14,3 9,9 15,4 19,6 17,4 Nto. dr.utgifter pr. institusjonsplass Legeårsverk pr innbyggere sammenliknet med Rollag, Nore og Uvdal og Tinn. Flesberg kommune har mindre andel legeårsverk enn noen av kommunene vi sammenlikner oss med, men vi ligger noe over landsgjennomsnittet. Det kan synes som om kommunen har et riktig nivå på legetjenesten. Den er effektivt utnyttet og tilstrekkelig i forhold til behov. Fysioterapi årsverk pr innbyggere sammenliknet med Rollag, Nore og Uvdal og Tinn. Her ligger Flesberg svært lavt, også sett på landsbasis. Både Rollag og Flesberg har ca 100 % stilling med fysioterapeut. Rollag har vesentlig færre innbyggere enn Flesberg, men tjenesten i Rollag bruker mye tid på hjelpemidler. Dette er oppgaver som tilligger ergoterapeuten i Flesberg. For å få et riktig bilde, må man se disse funksjonene sammen. Fysioterapeutene i Flesberg arbeider utelukkende med fysioterapi. Fysioterapitjenesten bør vurderes økt sett i sammenheng med stadig økte krav om rehabilitering i kommunen, og manglende tilbud fra helseforetakene. Ergoterapeuten tar seg av alt av hjelpemidler, søknader, tilpassing, rådgivning etc. 85,5% av hjemmetjenestene blir gitt til brukere over 67 år. Det er høyt sammenliknet med landsgjennomsnittet, og høyere enn alle de kommunene som vi sammenlikner oss med. Årsaken til dette er at det har rådet usikkerhet på hvor man skal registrere psykiatri pasienter. De skal registreres som en del av hjemmetjenestene i fremtiden. I 2008 ble det fattet 118 vedtak på korttidsopphold i institusjon. De fleste av disse reiste hjem etter endt opphold. På tross av beboere med høy alder og til dels skrøpelig helse, klarer man i institusjonen å gi en tjeneste som setter brukerne i stand til å bo hjemme så lenge som mulig. Med opptrening av fysioterapeut, tilrettelegging av ergoterapeut og oppfølging av hjemmesykepleien, får de eldre den trygghet de trenger for å mestre å bo hjemme. Andel av innbyggere over 80 år som er på institusjon er noe lavere enn for landsgjennomsnittet. Det er på linje med Tinn, og vesentlig lavere enn Rollag og Nore og Uvdal. Det tyder på at det er flere ÅRSMELDING 2008 FLESBERG KOMMUNE SIDE 30

4 institusjonsplasser i forhold til antall mennesker over 80 år. Det kan også tyde på at man i nabokommunene har basert seg mer på institusjonsomsorg, enn tjenester til hjemmeboende. Store avstander kan være en årsak til denne prioriteringen. Utvikling Antall sykehjemsplasser 31.12: Korttid Langtid Antall hjemmehjelps mottakere Antall hjemmesykepleiemottakere Antall hjemmesykepleie + hjemmehjelp Kort om seksjoner/avdelinger Visjon for etaten: Livskvalitet i alle livets faser Etaten har følgende tilbud/tjenester. Langtidsopphold i sykehjem for brukere som trenger døgnkontinuerlig pleie og omsorg. Alle andre tiltak er forsøkt, eller vurdert som ikke forsvarlige tilbud for brukeren. Kortidsopphold i sykehjem er et tilbud for brukere som trenger: 1. Opptrening/oppfølging etter sykdom eller sykehusopphold. 2. Vurderingsopphold. Vurdering av hvilket tjenestetilbud som er riktig for brukeren i fremtiden. 3. Opphold ved nytt behov eller krise. (Bruker kan få et tilbud når det blir en ledig plass) 4. Opphold i forbindelse med terminal sykdom og død. 5. Avlastningsplasser. Dagsenteropphold er et dagtilbud til hjemmeboende eldre med tilbud om mat, sosialt samvær, fysisk trening og stimulering. Transport til og fra hjemmet. Stor betydning for skrøplige hjemmeboende. Omsorgsboliger. Tilrettelagt bolig med livsløpsstandard. Beboerne får tjenester fra hjemmebaserte tjenester etter samme standard som andre hjemmeboende eldre. Ungbo. 5 boliger for unge funksjonshemmede med omfattende hjelpebehov. Tjenesten bygges opp i forhold til brukernes behov. Tjenesten er organisert som en del av hjemmetjenestene. Hjemmesykepleien gir et sykepleietilbud til hjemmeboende. Syke- og hjelpepleiere reiser rundt i hele kommunen for å gi tjenester til hjemmeboende. Trygghetsalarm er et tilbud til eldre hjemmeboende som er utrygge i sin hjemmesituasjon. Hjemmehjelp er et tilbud til hjemmeboende eldre som er helt avhengig av hjelp for å klare dagliglivets gjøremål. Etaten saksbehandler og gir tjenester i henhold til lov og vedtatte standarder. Helsetjenesten: Helsesøster, jordmor, fysioterapeut og lege gir tjenester i form av svangerskapsomsorg, helsestasjonsarbeid og skolehelsetjenesten. Helsestasjon for ungdom ble etablert i Habilitering og rehabiliteringstjenester: Ergo- og fysioterapeuter. Psykiatriske sykepleiere arbeider blant brukere som har problemer med å takle hverdagen. Ved samtaler og forskjellige støttetiltak blir brukerne satt i stand til å mestre sin tilværelse. Legene er viktige og nødvendige samarbeidspartnere i helse- og omsorgsarbeidet. Kjøkkenet betjener hele senteret, både beboerne på avdelingene og i boligene samt brukerne av dagtilbudet og levering av mat til hjemmeboende eldre. Flesbergtunet er et senter der unge og gamle har funksjonelle og gode boliger tilpasset deres behov. Biblioteket oppsøkes av tunets beboere, av barna fra barneskolen og fra bygdas innbyggere for øvrig. Det skaper liv til senteret. Kantinen betjenes av brukere som har et arbeidstilbud i kantinen i et samarbeid med kjøkkenet. ÅRSMELDING 2008 FLESBERG KOMMUNE SIDE 31

5 Arbeidsprogram/utfordringer 2009 Utredninger/ Arbeider Planarbeider Kvalitetsutvikling. Kvalitetsprosjekt i kontinuerlig kvalitetsforbedring. Rusplan skal fullføres i samarbeid med sosial og skole. Kompetanseutviklingsplan videreutvikles. Demensplan Palliasjonsplan Plan for folkehelse Psykiatriplan (rulleres) Plan for funksjonshemmede Plan for pleie og omsorg Overnevnte planer blir en del av en overordnet helse og omsorgsplan for hele etaten. Denne skal ferdigstilles før kommunestyremøtet i oktober Interkommunalt samarbeid. Oppgaver under arbeid, planlegging Planer om samarbeidsprosjekter (også interkommunalt) Reformer/sentrale føringer: Arbeidsmiljø PLOM-prosjektet (ressursstyring) i Kongsbergregionen videreføres nå som et ledernettverk og et samarbeidsnettverk. Legevaktsamarbeid i Numedal videreutvikles og videreføres i årene fremover. Infeksjonskontrollprogram med assistanse fra Sykehuset Blefjell? Samarbeid med Sykehuset Blefjell HF og Sykehuset Buskerud HF Samarbeid mellom etatsledere og mellomledere. Lager felles systemer for å styrke tjenesten, gjøre tjenesten litt mindre sårbart. Utstrakt samarbeid om tjenester og fag på tvers i Numedal: * Demensprosjektet utvikles videre. Numedalskommunene er modellkommuner i demensarbeidet. * Palliasjonsprosjektet utvikles videre. Numedalskommunene skal ha et etablert tilbud om smertelindring og tilbud om tilrettelegging for døende og deres familier. * Rehabiliteringsprosjektet skal utarbeides og påbegynnes. Samhandlingsreformen vil gi føringer for tjenestene i årene fremover. Legges frem juni Interkommunalt samarbeid i forhold til psykiatri- ny barn/unge/familie konsulent startet i 2008, psykolog starter opp mai Den blå timen inn i fremtiden. Interkommunalt samarbeid kultur og pleie og omsorg. Konseptet har nå blitt et flagg skip, et modell konsept. Kompetanseutvikling: Utdanning av helsefagarbeidere, sykepleiere og spesialister. Herunder søke ekstern finansiering av tiltak. Ny folkehelsekoordinator i begynnelsen av Folkehelseprosjekter i samarbeid med andre etater, frivillige organisasjoner og fylkesnivået: Kostholdsprosjekt Bevegelse/trim (prosjekt) Forebygge stress (prosjekt) Helsefremmende arbeidsplasser Søke ekstern finansiering av prosjektene Samhandlingsreformen april Vil medføre store endringer. Vil få stor betydning for kommunene. Nasjonal helseplan Opptrappingsplan for psykisk helse. St.mld. nr. 25 Fremtidens omsorgsutfordringer. Samarbeid i Kongsbergregionen Full deltakelse for alle funksjonshemmede. Design for alle. Utviklingstrekk Ha fokus på arbeidsmiljø og omdømme. ÅRSMELDING 2008 FLESBERG KOMMUNE SIDE 32