Møteinnkalling. Grane kommune. Møtested: Kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 18:00. Forfall meldes til Servicetorget tlf

Transkript

1 Grane kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 18:00 Forfall meldes til Servicetorget tlf Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Med henvisning til forvaltningsloven 8, 3. ledd, vil en be om at beskjed om mulig inhabilitet blir meddelt Servicetorget. Forvaltningsloven 8, 3. ledd: Medlem skal i god tid si fra om forhold som gjør eller kan gjøre han ugild (inhabil). Før spørsmålet avgjøres, bør varamann eller annen stedfortreder innkalles til å møte og delta ved avgjørelsen dersom det kan gjøres uten vesentlig tidsspille eller kostnad. Saksliste Sak nr. Sakstittel 016/10 Referatsaker 017/10 Søknad om fritak fra politiske verv 018/10 Søknad om fritak fra politiske verv 019/10 Palliativ plan for Grane og Hattfjelldal kommune 020/10 Trafikksikkerhetsplan /10 Nytt gebyrregulativ for byggesaker. 022/10 Kunstgressbane ved Vegset - Ny beh. av eventuell forskuttering av spillemidler 023/10 Interkommunalt krisesentertilbud for kommunene Hattfjelldal, Grane. Vefsn, Leirfjord, Alstahaug, Herøy og Dønna. 024/10 Eiendomsskatt - presisering av vedtak 025/10 Kontrollutvalgets årsrapport /10 Grane kommunes årsoppgjør for Desisjon. 027/10 - B - Budsjett Økonomiplan Trofors, den 23. juni 2010 Bjørn Ivar Lamo Ordfører Lars E. Kapskarmo Rådmann

2 Side 2 av 41 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato DATO- 10/267 10/2476 Inger Lise Fløtnes Saksnummer Utvalg Møtedato 016/10 Kommunestyret Referatsaker Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 10/1867 I Indre Helgeland Kommunesrevisjonen 2 10/2177 U Grane IL / Grane Skolekorps Revisjonsberetning - årsregnskap og årsberetning 2009 Skjenkebevilling 11. juni Grane Idrettslag og Grane skolekorps.

3 Rådmannens innstilling: Referater/meldinger tas til orientering.

4

5 Side 5 av 41 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato FE /390 10/2371 Lars-Erik Kapskarmo Saksnummer Utvalg Møtedato 017/10 Kommunestyret Søknad om fritak fra Politiske verv. Utrykte saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 156 I Siri Helen Kroken Stabbforsmo Søknad om fritak fra politiske verv Sammendrag: Siri Stabbforsmo søker om fritak fra samtlige politiske verv i Grane kommune fra Søknaden begrunnes i stort arbeidspress over lang tid ifm utvikling av egen gårdsdrift. Dette går ut over hennes arbeid hjemme, samt den tid som nødvendigvis må avsettes til politisk arbeid. Vurdering: Kommunelovens 40 omhandler de sentrale rettigheter og plikter som knyttes til vervet som folkevalgt. Pliktene er ikke helt uten uten reservasjoner, og både sykdom, arbeidssituasjon og generelle velferdsgrunner kan gi fritak for møteplikt ift utøvelsen av et offentlig verv. I begrepet folkevalgt og folkevalgt organ menes ikke bare de organer som er sammensatt ved direkte valg, men også samtlige nemnder, styrer, utvalg, råd mv som er oppnevnt i medhold av denne- og andre lover. Den generelle møteplikten er basert på prinsippet om at er man først valgt, så har man selvsagt også plikt og rett til å fungere i vervet el vervene. Kommunelovens 15 gir Kommunestyret rett til å frita en representant etter søknad, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, for den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Fritaksgrunn med bakgrunn i en søkers arbeidsforhold må nødvendigvis bli en skjønnsmessig vurdering. Det er videre mulig for Kommunestyret å frita en politisk valgt representant fra vervet i et politisk organ, styre mv uten at vervet som kommunestyrerepresentant blir berørt. Hun anfører i sin søknad at det er spesielt problematisk med møter på dagtid, som er tilfelle for henne som FS-representant, mens møtene i KS normalt avholdes utenom normal arbeidstid. I Siri Stabbforsmos tilfelle er det ikke anført om evt lengde på fritak. Med ca ett år igjen av valgperioden må det antas at søknaden gjelder fra og ut valgperioden.

6 Side 6 av 41 Konklusjon / muligheter: Kommunestyret kan ut fra ovennevnte innvilge Siri Stabbforsmo fritak fra alle politiske verv i Grane kommune fra og ut valgperioden. Alt kan KS innvilge henne fritak fra vervet som medlem i Formannskapet, men ikke fritak fra Kommunestyret. Alt kan KS innvilge henne fritak fra alle politiske verv, men fortsatt opprettholde evt oppnevnelse(r) til xx, som ikke er basert på krav om å være fast representant i KS. Ved evt fritak fra vervet som KS-medlem, og/eller FS-medlem må allerede utpekte varamedlemmer fra samme gruppe tre inn i hennes sted i den nummerorden de er valgt. Viser det seg at denne framgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40% av medlemmene i organet, skal det- så langt det er mulig- velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn. Ref Kommunelovens 16, pkt 3 og 5. Som ny fast rep til KS er det da Betty Kappfjell som er aktuell kandidat. Etter lista over varamedlemmer til FS er første kvinne på vara-lista Ellen Schjølberg. Det bemerkes at Ellen Schjølberg i dag er medlem i NFF-komiteen.

7 Rådmannens innstilling: Ingen innstilling avgis.

8

9 Side 9 av 41 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato FE /390 10/2420 Inger Lise Fløtnes Saksnummer Utvalg Møtedato 018/10 Kommunestyret Søknad om fritak fra politiske verv Utrykte saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 157 I Martin Fossli Fritak fra politiske verv Sammendrag: Martin Fossli søker om fritak fra alle i politiske verv i Grane kommune. Fritaket ønskes gjeldende fra og med snarest. Søknaden begrunnes med at han ikke er bosatt i Grane kommune. Vurdering: Kommunelovens 40 omhandler de sentrale rettigheter og plikter som knyttes til vervet som folkevalgt. Pliktene er ikke helt uten reservasjoner, og både sykdom, arbeidssituasjon og generelle velferdsgrunner kan gi fritak for møteplikt ift utøvelsen av et offentlig verv. I begrepet folkevalgt- og folkevalgt organ menes ikke bare de organer som er sammensatt ved direkte valg, men også samtlige nemnder, styrer, utvalg, råd mv som er oppnevnt i medhold av denne eller andre lover. Den generelle møteplikten er basert på prinsippet om at er man først valgt, så har man selvsagt også plikt og rett til å fungere i vervet eller vervene. Kommunelovens 15 gir Kommunestyret rett til å frita en representant etter søknad, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden. Kommunelovens 15 nr. 2: Ved registreringspliktig flytting fra kommunen/fylkeskommunen er også hovedregelen at en trer endelig ut av de verv som omfattes av 14 nr.1 *) Dersom vedkommende blir registrert tilbakeflyttet i løpet av en toårsperiode etter registrert flytting, følger det imidlertid av 15 nr. 1 annen setning at han/hun trer inn i vervet igjen. Med mindre det da foreligger grunnlag for fritak, må slik gjeninntredelse ikke bare anses som en rett, men som en plikt for vedkommende. *) - formannskap og fylkesutvalg - faste utvalg - kommunedelsutvalg - kontrollutvalg - kommuneråd og fylkesråd - kommunale eller fylkeskommunale nemnder

10 Rådmannens innstilling: Martin Fossli gis fritak fra vervet som vara i kommunestyret fra

11 Side 11 av 41

12 Side 12 av 41 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato FE- 10/159 10/1690 Karin Ingebrigtsen Saksnummer Utvalg Møtedato 007/10 Komité for helse og omsorg /10 Kommunestyret Palliativ plan for Grane og Hattfjelldal kommune Trykte vedlegg : Palliativ plan for Grane og Hattfjelldal Sammendrag: Hattfjelldal og Grane kommune har i de siste3 årene hatt samarbeid om kreft- og palliativ behandling (lindrende behandling til de pasienter som nærmer seg eller er i livets sluttfase). Samarbeidet var initialt mellom legene og etterpå også med pleie og omsorgstjenestene i begge kommunene. Det har vært et tverrfaglig team mellom kommunelegene Øystein Hauso ( Grane ), Anne Brose, Britt Blaunfeldt Petersen,( Hattfjelldal ) kreftsykepleier i Grane, Åse Linder Pettersen, Sykepleier Hattfjelldal, Hilde Breivik og pleie og omsorgssjef i Grane, Karin Ingebrigtsen. Målet var å få utarbeidet en felles plan for å ivareta oppgavene til disse pasientgruppene på en best mulig måte, dette både i henhold til fag, ressurser og lovgivning. Faget har hele tiden vært i fokus. Det er lagt vekt på at disse pasientene skal få en så god omsorg som mulig og at helsetjenesten skal være forsvarlig. Kommunene er ved lov pålagt å gi nødvendig helse og omsorgstjenester. Det må til en hver tid finnes personell med nødvendig faglig kompetanse. Ressurser: Hattfjelldal og Grane kommune har legevaktsamarbeid. Det er alltid en lege tilgjengelig dersom behov oppstår utover kontortid. Alle legestillingene i begge kommunene er besatte. Grane har kreftsykepleier og Hattfjelldal har sykepleier som tar denne utdanningen nå. Begge kommunene har vært sitt sykehjem. Det foreslås å gjøre i stand et spesielt rom: Omsorgsrommet, på begge sykehjem. Omsorgsrommet skal først og fremst brukes til pasienter som har behov for palliativ pleie og behandling. Dersom rommet er ledig brukes det til andre pasienter som er inne på avlasting eller korttidsplass. Pasientene skal i første omgang få den behandling, lindring og hjelp de trenger i eget hjem. Hvis situasjonen skulle bli slik at dette ikke lenger er ønskelig eller mulig, skal omsorgsrommet ved sykehjemmet være en mulighet for videre pleie og behandling. En del av kreftpasientene får komplikasjoner med blant annet lymfødem, ( væskeutredelse fra lymfebanen). Behandling for lymfødem gis av fysioterapeut med spesiell tilleggsutdanning innen feltet. Pr i dag må disse pasientene dra til Mosjøen for å få behandling. Det er ønskelig at slik behandling skal kunne gis lokalt, sånn at pasientene ikke trenger å reise så langt.

13 Side 13 av 41 Vurdering: Det økende fokuset på lindrende behandling nasjonalt, regionalt og kommunalt har ført til at Grane og Hattfjelldal har utarbeidet en felles plan for å etablere et faglig godt tilbud til alvorlig syke, døende og deres pårørende. Vi mener at en felles plan er hensiktsmessig da vi hver for oss er for små til å ivareta disse oppgavene alene. Det vil til en hver tid være variasjon i behovet for palliativ behandling. Våre ressurser er små, vi har få fagfolk med kompetanse og dette må organisasjonen ta høyde for. Planen legger opp til at oppgavene innen palliativ behandling skal løses innen for egen ramme og organisasjon, men til tider og ved spesielle tilfeller skal vi kunne bistå hverandre over kommunegrensene, både med råd, veiledning, men også med personalressurs. Alene er tjenesten sårbar. Samhandlingsreformens konsekvenser er ennå ikke avklart for kommunene, men signalene er at vi må være best mulig rustet til å løse de fleste av våre helse og omsorgsoppgaver i egen kommune eller ved å samarbeide over kommunegrensene. Omsorgsrommet ved sykehjemmene må pusses opp, møbleres med hensiktsmessige møbler, bilder, ekstraseng til pårørende, et lite kjøleskap, tv, radio, cd og pasienttelefon. Det må dannes et fagteam/ basisteam for nettverksbygging og fagutvikling innen palliativ behandling på tvers av kommunegrensene. Fagteamet skal bestå av leger, sykepleiere og møtes minimum 2 ganger i året, ellers ved behov. Vi må bruke leger og kreftsykepleiere både for veiledning og internundervisning på tvers av kommunegrensene. Vi må også få økt kompetanse innen palliasjon ved å utdanne/ kurse nøkkelpersonell, for eksempel sykepleier og hjelpepleiere, gjerne med hospitering i palliative enheter/ undervisningssykehjem og ved eksterne/ interne kurs. Den lokale fysioterapiressurs må kurses innen lymfødembehandling. Administrative og økonomiske konsekvenser: Grane kommune har i rammeoverføring fra staten for 2010 fått kr ,- øremerket til samhandling/ forebygging og vi foreslår at disse pengene brukes får å sette omsorgsrommet i stand ved Grane Sykehjem som en engangskostnad. Kursing av fysioterapeut i lymfødembehandling, kostnad kr ,- som en engangskostnad, kan dekkes innenfor eksisterende ramme for Helse og Pleie og Omsorg. Kurs for palliativ behandling til ansatte innen helse og omsorgstjenesten i regi av RKK, kostnad kr ,- pr år ( vikarinnleie og reisekostnader) Resten dekkes innenfor egen ramme. Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar palliativ plan for Grane og Hattfjelldal kommune. Det brukes inntil kr ,- fra rammeoverføringen for 2010 til istandgjøring av omsorgsrommet på sykehjemmet. Pleie og Omsorgsavdelingens budsjett styrkes med kr ,- /pr år fra 2011 for å dekke utgifter ved hospitering. Pleie og Omsorgsavdelingens budsjett styrkes med kr ,- / pr år fra 2011 for kursing/oppdatering av personell innen palliasjon.

14 Side 14 av 41 Kursing av fysioterapeut i lymfødembehandling kr ,- som en engangskostnad dekkes innenfor rammen for Helse- og Pleie og Omsorgsavdelingens budsjett i fellesskap Komité for helse og omsorg Behandling: KOH-007/10 Vedtak: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

15 Side 15 av 41 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato FE- 08/335 10/2024 Halvar Botnen Saksnummer Utvalg Møtedato 015/10 Komité for oppvekst og kultur /10 Kommunestyret Trafikksikkerhetsplan Trykte dokumenter: Forslag til Trafikksikkerhetsplan for Grane kommune Sammendrag: Det er en forutsetning for tildeling av midler til Aksjon skolevei at kommunene har utarbeidet en lokal trafikksikkerhetsplan. Forslag til slik plan ligger vedlagt. Vurdering: Rådmannens innstilling: Komiteen for oppvekst og kultur som er kommunens trafikksikkerhetsutvalg vedtar Grane kommunes trafikksikkerhetsplan og oversender planen til formannskap og kommunestyre for videre godkjenning Komité for oppvekst og kultur Behandling: KOK-015/10 Vedtak: Forslaget ble enstemmig vedtatt med følgende tillegg: Punkt 6.1, nytt strekpunkt : Bedre skilting (30 km/t) i sentrum på Trofors Punkt 6.2, endring av strekpunkt 4: Samarbeid med Statens vegvesen om fartsreduksjon på E6 fra Fellingfors til Minde

16 Side 16 av 41 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato FE /412 10/2123 Tone Larsen Saksnummer Utvalg Møtedato 045/10 Formannskapet /10 Kommunestyret Nytt gebyrregulativ for byggesaker Utrykte saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 4 I Fylkesmannen i nordland Budsjett økonomiplan Bakgrunn Kommunal og Regional Departementet (KRD) har nylig varslet kommunene om at ny byggesaksdel av plan- og bygningsloven vil tre i kraft Fra samme dato oppheves dagens hjemmel for fastsetting av forskrift om gebyr (regulativ) i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr Dette innebærer at alle byggesaksgebyr som ble vedtatt i kommunestyret i desember 2009 og som skulle gjelde for 2010, må behandles med ny hjemmelshenvisning. KRD sier at oppdatert gebyrregulativ må foreligge med ikraftsetting dersom kommunen skal kunne gebyrlegge den fortløpende behandlingen av saker innkommet eller oppstått etter denne datoen, jf. overgangsbestemmelsene i ny lovs Det framlagte forslaget til gebyrregulativ tar opp i seg de endringer hva angår hjemmelshenvisninger som gjøres gjeldende i den nye bygningsdelen. Plan- og bygningslovens presiseringer om kommunens tilsynsplikt og oppfølging av ulovligheter er også tatt inn i regulativet. Endringene er forøvrig vist med rød tekst i vedlagte forslag. Vurdering av økonomiske konsekvenser Det legges her ikke opp til justering av tidligere vedtatte gebyrsatser for Rådmannens innstilling: Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 33-1, godkjenner Molde kommunestyre gebyrregulativ for byggesaksbehandling mv. 2010, jf. vedlagte forslag datert Gebyrregulativet gjøres gjeldende fra

17 Side 17 av Formannskapet Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-045/10 Innstilling: Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 33-1, godkjenner Grane kommunestyre gebyrregulativ for byggesaksbehandling mv. 2010, jf. vedlagte forslag datert Gebyrregulativet gjøres gjeldende fra GEBYRER FOR - BYGGESAKSBEHANDLING, RIVING - DISPENSASJONER - GODKJENNING AV FORETAK M.V. Hjemmel: Bruk av gebyr er hjemlet i plan- og bygningslovens Vedtak: Grane kommunestyre. juni 2010, sak xxx/10. Saksbehandling/kontroll: Byggesaksbehandling, tilsyn, riving, dispensasjoner, godkjenning av foretak m.v. ALMINNELIGE BESTEMMELSER Gebyrer vedtatt med hjemmel i plan- og bygningslovens 33-1 og gjelder tiltak som blir behandlet etter forskrift om byggesak Gebyrregulativet tar utgangspunkt i de bygningstyper som er definert i GABregisteret/matrikkelen. Bygg/oppmåling/planer GEBYR OG AVGIFTER 2010 sats Byggesaker Trinnvis behandling (PBL 95 a) % vis fordeling av grunnsatsen Byggetillatelse næringsbygg (200 m2) Gebyr Byggetillatelse Bolighus i maks 2 etasjer (120m2) Gebyr 6800 Byggetilatelse mindre bygg/tilbygg/hytter (60 m2) Gebyr 4200 Endring av byggesak etter påbegynt-avslutett Gebyr 1000 saksbehandling Godkjenning av foretak (1. gangs) Gebyr 1920 B yggesak som er igangssatt uten formell tillatelse 3* gebyret Eierseksjonering etter medgått tid Pr time Meldingssaker Gebyr 1200

18 Side 18 av 41 Kommunenes tilsynsplikt er klarere i ny bygningsdel av plan- og bygningsloven. Om lag 10 % av byggesaksgebyret innkreves for tilsyn. Oppmåling Utsetting av Bolighus/garasje/uthus Gebyr Egne satser Tegning av Situasjonskart Gebyr Hjemlet Dispensasjonssaker etter lov/forskrift Gebyr i IDelingssaker/behandl. og kartforr. (1,5 mål) Gebyr matrikkelloven Kartforr. punktfeste Gebyr Innløsning av festekontrakt (kont.forr.) Gebyr Vann og avløp Tilknytting av vann (120m2) Avgift 4220 Tilknytting av avløp (120m2) Avgift 4220 Årsavgift vann (boligareal 120m2) Gebyr 2990 Årsavgift hytte 1470 Årsavgift vann målt forbruk pr m3 Gebyr 10,50 Fastpris pr år for de som har vannmåler Avgift 2000 Årsavgift avløp (inkl slambehandling) (120m2) Gebyr 3970 Årsavgift avløp målt forbruk pr m3 Gebyr 21,00 Slamtømming / behandling (inntil 4 m3) Gebyr 910 Utslippsak - sandfilter Gebyr 1460 Utslippstillatelse for oljeholdig avløpsvann Gebyr 1520 Feiing Avgift Plan- og dispensasjonsbehandling Behandling av planprogram 1000 Behandling av konsekvensutredning Gebyr 2000 Dispensasjon reg.planer, formålsendring som ikke Gebyr 1000 krever høring (eks fra utbygging til landbruk/grønt) Dispensasjon fra reguleringsplan, krever høring 2000 Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, LNF 2500 streng sone til utbygging etter PBL 93 (gjelder ikke for tiltak innen landbruk, natur og friluftsliv). Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, øvrige 1200 områder Mindre vesentlige reg.pl.endring Gebyr 3780 Reg.pl.behandl. - enkel plan og planer i avsatte utbyggingsområder, samt hytteområder H1-H25 i kommuneplanens arealdel, samt LNF områder for spredt utbygging. Reg.pl.behandl. - i LNF streng sone og andre ressurskrevende planer (søker varsles om gebyrsstr v/ 30-behandling). Pluss kr 700 pr tomt. Avgiftsreduksjon for digital plan i SOSI-format * Gebyr 6800 Gebyr % av plangebyret

19 Side 19 av 41 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato FE /218 10/2017 Rune Stabbforsmo Saksnummer Utvalg Møtedato 014/10 Komité for oppvekst og kultur /10 Formannskapet /10 Kommunestyret Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret pkt.1.10.b, 1.4.b og 1.2. Kunstgressbane ved Vegset - Ny behandling av eventuell forskuttering av spillemidler Utrykte saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 15 I Nordland Fylkeskommune Spillemidler Orientering om saksbehandling framover, samt tidligere fylkesrådsvedtak om prioriteringer av større anlegg 16 I Nordland Avslag på søknad om spillemidler til Fylkeskommune 17 I Nordland Fylkeskommune Svenningdal Motorbane Fordeling av midler til idrettsanlegg 2010: Tilsagn om ordinære midler til Idrettshall Sammendrag: Kommunestyret behandlet i april 2009 forskuttering av spillemidler til kunstgressbane på Vegset med følgende vedtak: "Grane kommune forskutterer ikke kr ,- til kunstgressbane i 2009 på grunn av kommunens økonomiske situasjon. Kunstgressprosjektet tas opp til ny vurdering i prosessen med utarbeidelse av neste økonomiplanperiode." Administrasjonen har fått signaler fra politisk hold om at saken ønskes fremmet på nytt, og legges derfor fram til ny behandling. Vurdering: Kostnaden med å bygge en kunstgressbane i Grane vil være kr ,-. Av dette beløpet vil den kommunale egenkapitalen være kr ,-. Resterende sum på kr ,- vil dekkes inn av spillemidler, egenkapital fra Grane IL, dugnad og momskompensasjon. Grane kommune kan tidligst fremme søknad om spillemidler i Skal banen bygges før, må Grane kommune forskuttere hele beløpet på kr ,-.

20 Side 20 av 41 Kultur- og kirkedepartementet stiller krav til at kommunene må fatte vedtak om avsetting av egenkapital før de fremmer søknad om spillemidler. Administrasjonen ønsker å opplyse om at det i Nordland er stor søkermasse på spillemidlene. Dette innebærer at det i verste fall kan ta 5-8 år før søknaden innvilges. Administrasjonen har undersøkt opp mot Kultur- og kirkedepartementet. og fått opplyst at det ikke foreligger planer om nye "tiltakspakker" til idrettsanlegg. KUNSTGRESSBANE - OPPSPLITTING AV KOSTNADER I HENHOLD TIL SPILLEMIDDELSØKNAD BESKRIVELSE KJØP RABATT KJØP DUGNAD SUM 25% Mva SUM MATERIALER ARBEID Kjøp TOTALT RIGG PLANLEGGING GRUNNARBEIDE OPPBYGGING DRENERING TOPPDEKKE ANNET PROSJEKTOPPFØLGNING TOTALKOSTNAD FINANSIERING I HENHOLD TIL OPPSETT I SPILLEMIDDELSØKNAD Søknadssum Kr Grane kommune Kr Egenkapital Idrettslag Kr Fylkeskommunale tilskudd Kr. 0 Private tilskudd Kr Lån Kr. 0 Dugnad Kr Gaver / rabatter Kr Andre tilskudd (mva) Kr Tidligere spillemidler Kr. 0 SUM Kr Administrasjonen ønsker å opplyse om at årlig driftskostnad for en kunstgressbane i Grane vil være kr ,-. Viser til vedlagte forprosjekt for detaljert informasjon. Stipulert anleggstid for bygging av kunstgressbane på Vegset er tre uker. Dersom Kommunestyret ønsker å bevilge penger til bane i inneværende år, vil den kunne ferdigstilles høsten Rådmannens innstilling: 1. Grane kommune forskutterer spillemidler på kr ,- til bygging av kunstgressbane på Vegset. Kr ,- dekkes av konto , ubundne fond og kr ,- dekkes av konto , Næringsfondet, kommunal del. Totalbeløpet på kr ,- overføres til ansvar 4040.

21 Side 21 av Når Grane mottar spillemidler til anlegget, skal første del av tilskuddet gå til tilbakebetaling av lån fra Næringsfondet, kommunal del. 3. Resterende spillemidler innbetales til konto for ubundne fond. 4. Grane kommunes egenkapital på kr ,- dekkes av konto , ubundne fond Komité for oppvekst og kultur Behandling: Nye saksopplysninger: Etter at saken var laget, har FS gjort et vedtak hvor det er brukt penger fra ubundne fond med det resultatet at det ikke er nok penger igjen til å kunne bruke 5,1 millioner til kunstgressbanen. Monica Hoff fremmet dermed følgende forslag: 1. Grane kommune forskutterer kr ,- til bygging av kunstgressbane på Vegset. Summen dekkes av konto nr , Næringsfondet, kommunal del. Totalbeløpet overføres til ansvar Når Grane kommune mottar spillemidler til anlegget, skal tildelte spillemidler tilbakeføres Næringsfondet, kommunal del. 3. Grane kommunes egenkapital på kr ,- dekkes av konto , Næringsfondet. Forslag fra Are Halse: 1. Saken utsettes. 2. Dersom saken fremmes på neste møte i KOK, vil komiteen ha en konsekvensutredning: Hvilke følger får det for andre prosjekter om vi bruker kr ,- fra Næringsfondet til kunstgressbane? KOK-011/10 Vedtak: Forslag fra Monica Hoff falt med 2 mot 3 stemmer. Forslag fra Are Halse vedtatt med 3 mot 2 stemmer

22 Nye opplysninger i saken Med bakgrunn i Komite for oppvekst og kulturs vedtak i møte 10. mai 2010, fremmer administrasjonen tre alternativer for løsning i denne saken: 1. Kommunestyrevedtaket fra april 2009 opprettholdes. Saken tas opp til ny vurdering i forbindelse med utarbeidelse av økonomiplan for Dette innebærer at kunstgressbane planlegges bygd i løpet av årene dersom kommuneøkonomien gjør dette mulig. 2. Dersom kommunen setter av kr ,- i egenkapital ved å belaste disposisjonsfond xx, kan kommunen fremme søknad om spillemidler i Byggestart for anlegget vil da bli det året kommunen får tilsagn om spillemidler, tidligst Grane kommune avsetter kr ,- i egenkapital for bygging av kunstgressbane ved å belaste disposisjonsfond xx. Videre tar kommunen opp et kortsiktig lån på kr ,-, som brukes til å forskuttere spillemidlene. Dersom Kommunestyret velger denne løsningen kan anlegget realiserers høsten Dersom det tas opp et lån, vil rentekostnadene ved 3% rente, gi en ekstra utgift på ca. kr ,- og må dekkes over det kommunale budsjettet i årene mens man venter på å få tilsagn på spillemidlene. Rådmannens innstilling: Kommunestyrevedtaket fra april 2009 opprettholdes. Saken tas opp til ny vurdering i forbindelse med utarbeidelse av økonomiplan for Dette innebærer at kunstgressbane planlegges bygd i løpet av årene dersom kommuneøkonomien gjør dette mulig Komité for oppvekst og kultur Behandling: KOK-014/10 Vedtak: Rådmannens innstilling falt med 4 mot en stemme Atrernativ 2: Kommunen setter av kr ,- i egenkapital ved å belaste disposisjonsgfond XX og fremmer søknad om spillemidler. Byggestart for anlegget vil da bli det året kommunen får tilsagn om spillemidler, tidligst i Are Halse fremmet følgende tillegg til dette alternativet: -eller når kommunen finner midler til å forskuttere restsummen. Siden rådmannens innstilling falt, ble det stemt alternativt over alternativ 2. Vedtatt med 3 mot 2 stemmer.

23 Formannskapet Behandling: Forslag fra Bjørn Ivar Lamo: Pkt. 2: Restfinansiering, evt. forskuttering tas opp i forbindelse med det ordinære budsjettarbeid for Forslag fra Annbjørn Brennhaug: Pkt. 3: Grane IL, fotballgruppa oppfordres til å etablere et prosjekt i forbindelse med kunstgressbanen for å dekke renteutgifter ved låneforskuttering eller for å redusere kommunens egenandel. Dette vil bli vurdert i videre budsjettarbeid for Vedtatt med 3 mot 2 stemmer. De 2 som stemte mot stemte for rådmannens innstilling, med tillegg av pkt. 3. FS-042/10 Innstilling: Pkt. 1: Kommunen setter av kr ,- i egenkapital ved å belaste disposisjonsfond Næringsfond kommunalt, og fremmer søknad om spillemidler. Pkt. 2: Pkt. 3: Restfinansiering, evt. forskuttering tas opp i forbindelse med det ordinære budsjettarbeid for Grane IL, fotballgruppa oppfordres til å etablere et prosjekt i forbindelse med kunstgressbanen for å dekke renteutgifter ved låneforskuttering eller for å redusere kommunens egenandel. Dette vil bli vurdert i videre budsjettarbeid for 2011.

24 Side 24 av 41

25 Side 25 av 41 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato FA-H43 07/470 10/2122 Arve Opsjøn Saksnummer Utvalg Møtedato 044/10 Formannskapet /10 Kommunestyret Interkommunalt krisesentertilbud for kommunene Hattfjelldal, Grane. Vefsn, Leirfjord, Alstahaug, Herøy og Dønna. Trykte saksdokumenter i akrivsaken: Interkommunalt krisesentertilbud for kommunene Hattfjelldal, Grane, Vefsn, Leirfjord, Alstahaug, Herøy og Dønna. Sluttrapport av Avtale om interkommunalt krisesenter. Utrykte saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 3 I Mosjøen krisesenter Opprettelse av ny samarbeidsavtale 1 I Mosjøen krisesenter Interkommunal avtale mellom kommunenen: Vefsn, Grane og Hattfjelldal og Mosjøen krisesenter 4 I Mosjøen Krisesenter Budsjett U Mosjøen Krisesenter Mosjøen krisesenter, interkommunal avtale 6 I Mosjøen krisesenter Klage på vedtak 7 U Mosjøen Krisesenter Mosjøen krisesenter - svar på klage over tilskudd for I Hattfjelldal kommune Oppsigelse av samarbeidsavtale 9 I Fylkesmannen i Kommunenes krisesentertilbud Nordland 10 I Vefsn kommune Nytt krisesentertilbud Sammendrag: Sommeren 2010 vedtok Stortinget en ny lov om krisesentertilbud som trådte i kraft 1. jan Den nye loven pålegger kommunene å sørge for et krisesentertilbud som kal omfatte kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler i nære relasjoner, og som har behov for rådgivning eller et trygt og midlertidig botilbud. Kommunene kan selv velge hvordan de vil organisere og drive tilbudet. Den nye krisesenterloven. I lovens 2 heter det at tilbudet skal omfatte: - Et gratis helårs, heldøgns trygt og midlertidig botilbud. - Et gratis dagtilbud. - Et helårs og heldøgns råd- og rettledningstilbud pr. telefon. - Oppfølging i reetableringsfasen. Andre lovkrav er bl.a. at:

26 - Kommunene skal sørge for god kvalitet på tilbudet og at de ansatte har kompetanse til å ta vare på de spesielle behovene til brukerne. - Botilbudet til kvinner og menn skal være fysisk atskilt. - Krisesentertilbudet blir samordnet med andre deler av tjenesteapparatet. - Krisesenteret har meldeplikt til barnevernet ved mistanke om mishandling, adferdsvansker og omsorgssvikt overfor barn. - Den som får oppgaver som innebærer kontakt med brukere skal legge fram politiattest. - Plikt til å innføre internkontroll med at virksomhet og tjenester som utgjør krisesentertilbudet oppfyller myndighetskravene. - Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunene oppfyller sine plikter. Etter en overgangsperiode på ett år (2010) legges det statlige tilskuddet inn i rammetilskudd til den enkelte kommune. Størrelsen på tilskuddet til den enkelte kommune er ikke avklart. Alle kostnader utover det statlige tilskuddet må finansieres av kommunene. Det er stilt ekstraordinære midler til disposisjon i år 2010 for at kommunene kan få på plass tilbud for menn m.v. Grane kommune vært tilknyttet Mosjøen krisesenter samarbeidsmessig med Vefsn kommune og tidligere også Hattfjelldal kommune. Denne ordningen fyller ikke lenger de krav som den nye loven stiller. Grane kommune har betalt tilskudd til drift av krisesenteret i forhold til innbyggertall. I 2010 er det flere deltakende kommuner, bl.a. Alstahaug, og kostnaden (egenandel) for Grane kommune er redusert til kr Utover kommunal andel er det gitt statstilskudd til drift av krisesenteret forholdsvis. Etter overgangsåret 2010 hvor tilskudd fortsatt utbetales fra staten, skal dette inngå i rammetilskudd fra 2011 til den enkelte kommune. Kostnad for Grane kommune inkludert tilskudd i rammen er løst anslått til kr til kr til drift av det nye lovpålagte tiltaket. Selv om det vesentlige skal dekkes av rammeoverføringen fra staten, blir det sannsynligvis fortsatt en egenandel for Grane kommune. Etter initiativ fra enkeltkommuner og regionråd vinteren 2010 ble det nedsatt en arbeidsgruppe fra kommunene Hattfjelldal, Grane, Leirfjord, Herøy, Dønna, Alstahaug og Vefsn. Arbeidsgruppas sammensetning: Sissel Marit Bue, leder, Hattfjelldal kommune. John-Arvid Heggen, Vefsn kommune. Arve Opsjøn, Grane kommune. Kjell Olav Lund, Leirfjord kommune (repr. også Herøy og Dønna). Hans Jan Aarsund, Alstahaug kommune. Ragnhild Forså, Mosjøen Krisesenter. Side 26 av 41 Mandat: Arbeidsgruppa skal utrede et godt og helhetlig krisesentertilbud som oppfyller kravene i Krisesenterloven. Målgruppe, innhold og kapasitet. Ifølge krisesenterloven er målgruppen for tilbudet kvinner, menn og barnsom er utsette for vald eller trusler om vald i nære relasjoner ( 1). Arbeidsgruppa anbefaler at kvinner, menn og barn skal få tilbud fra samme krisesenter. Anbefalingen er økonomisk begrunnet. Botilbudet til kvinner og menn må være fysisk adskilt.( 2). Hvordan skal kommunene tolke barn i forhold til krisesentertilbud? Arbeidsgruppa mener lovgivernes intensjon har vært at krisesentertilbudet må tilrettelegges for å kunne ta imot barn som har behov for vern mot vold og overgrep, inkludert det å det å oppleve

27 vold og overgrep i familien. Det innebærer at både barn som kommer sammen med mor eller far elle oppsøker senteret alene må tilhøre krisesenterets målgruppe. Innhold. - Krisesenteret skal gi brukere et helårs og heldøgns tilbud om rådgivning. - Senteret skal gi tilbud om et trygt og midlertidig botilbud. - Senteret skal gi brukeren oppfølging i reetableringsfasen, om nødvendig i samarbeid med andre deler av serviceapparatet. - Krisesenterets tilbud er gratis for brukerne og det skal ikke kreves henvisninger eller timeavtaler. - På grunn av et stort geografisk område kan tilbudet oppleves som lite tilgjengelig, og derfor har arbeidsgruppa foreslått at krisesenteret skal ha ukentlige/månedlige kontordager i samarbeidskommunene. Funksjonskrav. Arbeidsgruppa har beskrevet aktuelle funksjonskrav til lokaler både ut fra forventet kapasitetsbehov og krav til universell utforming m.v. Vefsn kommune har vist arbeidsgruppa lokaler som med små utbedringer vil oppfylle disse kravene Lokalene vil kunne disponeres av et nytt krisesenter fra og med årsskiftet 2011/2012. Bemanning. Med bakgrunn i opplysninger om bemanningsnormer i forskjellige typer døgnkontinuerlige virksomheter, arbeidsmiljølovens krav og arbeidstidsbestemmelsene i kommunal sektor gir det en grunnbemanning på 3,81 årsverk. Det foreslås også tilleggsressurser slik at totalbemanningen blir på 5,5 årsverk. Kompetansekrav. Krisesenterloven hjemler at Departementet kan gi forskrift om kompetanse for ansatte ved krisesentrene. En slik forskrift vil sannsynligvis komme. Arbeidsgruppa anbefaler at det stilles krav om formalkompetanse hos personer som skal arbeide i kommunenes krisesenter. Slik kompetanse må bl.a. dekke rådgivningsbehovet hos brukerne, krise (psykiatri) og barnefaglige problemstillinger, henvisningskompetanse samt kjennskap til aktuelt regelverk og det øvrige tjenesteapparats oppgaver og ansvar. Ansatte må ha minimumskompetanse tilsvarende 3-årig helse- og sosialfaglig utdanning på videregående skoles nivå. Leder må ha 3-årig høgskoleutdanning i helse- og sosialfag og kunnskap og erfaring i ledelse og økonomistyring. Ansatte ved krisesenteret må kunne legge fram politiattest, jfr. lovens 7. Organisering. Styringsstruktur. Arbeidsgruppa har vurdert tre forskjellige organisasjonsformer. - Interkommunalt selskap (IKS), jfr. kommunelovens Kjøp av tjenester fra ideell organisasjon (Mosjøen krisesenter). - Overføring av myndighet til vertskommune, jfr. kommunelovens 28a. Arbeidsgruppas flertall mener at vertskommunemodellen er en organisasjonsmodell som gir den mest effektive drift av senteret og som best vil kunne ivareta de offentlige interessene i tilbudet. Arbeidsgruppa anbefaler på denne bakgrunn kommunene å be Vefsn kommune påta seg ansvar for drift av et interkommunalt krisesentertilbud for kommunene. Budsjett/finansiering. Side 27 av 41

28 Budsjett. Arbeidsgruppa har satt opp et forslag til driftsbudsjett for 2010 med kr Man anbefaler at dette utkastet tillagt prisstigning for 2011 utgjør krisesenterets budsjett for Finansiering. Arbeidsgruppa foreslår at driften av krisesentertilbudet finansieres gjennom tilskudd fra samarbeidskommunene. Arbeidsgruppa anbefaler at en bruker enhetskostnad pr. innbygger som grunnlag for kommunenes tilskudd. Side 28 av 41 Oppsummering. Arbeidsgruppa anbefaler at det etableres et interkommunalt krisesentertilbud for kommunene Hattfjelldal, Grane, Vefsn, Leirfjord, Alstahaug, Herøy og Dønna. Senteret foreslås lagt til Mosjøen. Arbeidsgruppa anbefaler videre at senteret drives av Vefsn kommune etter vertskommuneprinsippet, kommunelovens 28a. Senteret skal gi kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner et helårs og heldøgns tilbud om rådgivning og et trygt og midlertidig botilbud. Arbeidsgruppa anbefaler at senteret skal ha en grunnbemanning på 3,81 årsverk og en lønnsressurs tilsvarende 5,5 årsverk. Vurdering: Krisesenterloven stiller helt andre krav til kommunene om etablering av tilbud. Som en relativt liten kommune vil ikke Grane kommune ha mulighet eller økonomiske rammer til å få etablert tilbudet. Med så vidt mange kommuner som deltar er det både ut fra effektivitet, økonomiske rammer og kvalitetskrav den beste løsningen å samarbeide om en løsning. Vertskommunemodellen har arbeidsgruppa kommet fram til som den beste driftsmessige og styringsmessige løsningen. Både vertskommunen og de øvrige samarbeidskommunene vil i hovedsak ha samme interesser i tiltaket. Det kan også nevnes at Vefsn kommune vil kunne stille svært godt egnede lokaler til disposisjon. IKS vurderes å være en selvstendig juridisk enhet som det kan være vanskelig å forholde seg til eller påvirke når det gjelder å utvikle eller endre tjenesteområdet. Kjøp av tjenester fra private vil kunne være vanskelig fordi det skal være et åpent lavterskeltilbud hvor registrering og kartlegging av enkeltbrukere neppe vil være i tråd med lovverket. Andre måter å følge opp kvaliteten i tilbudet for brukerne vil værevanskelig å finne. Det vil i alle tilfelle være vanskelig styringsmessig og usikkerhet i forhold til utviklingsprognoser og kostnadsutvikling. Kommunene får rammetilskudd til tiltaket det vil som andre slike tilskudd være basert på folketall og etter all sannsynlighet på fordeling av befolkningen. Fordeling av driftskostnadene pr. innbygger vil dermed være den sannsynlige beste løsning. Rådmannens innstilling: Grane kommune inngår samarbeid med kommunene Hattfjelldal, Vefsn, Leirfjord, Alstahaug, Herøy og Dønna om etablering og drift av et felles krisesentertilbud lagt til Mosjøen. Senteret drives som et interkommunalt krisesenter etter vertskommunemodellen med Vefsn kommune som vertskommune. Grane kommune slutter seg til fremlagt avtale om interkommunalt krisesenter. Driftsformen gir den mest effektive, økonomiske og kvalitative beste løsning, samtidig som den gir best offentlig styring med dette lovpålagte tilbudet. Samarbeidet vil gi kvalitetsmessig og økonomisk forutsigbarhet, og sikre at Grane kommune i samarbeid med de øvrige deltakende kommuner oppfyller kravene i Krisesenterloven Samarbeid etter vertskommunemodellen er hjemlet i Kommunelovens 28a.

29 Side 29 av Formannskapet Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-044/10 Innstilling: Grane kommune inngår samarbeid med kommunene Hattfjelldal, Vefsn, Leirfjord, Alstahaug, Herøy og Dønna om etablering og drift av et felles krisesentertilbud lagt til Mosjøen. Senteret drives som et interkommunalt krisesenter etter vertskommunemodellen med Vefsn kommune som vertskommune. Grane kommune slutter seg til fremlagt avtale om interkommunalt krisesenter. Driftsformen gir den mest effektive, økonomiske og kvalitative beste løsning, samtidig som den gir best offentlig styring med dette lovpålagte tilbudet. Samarbeidet vil gi kvalitetsmessig og økonomisk forutsigbarhet, og sikre at Grane kommune i samarbeid med de øvrige deltakende kommuner oppfyller kravene i Krisesenterloven Samarbeid etter vertskommunemodellen er hjemlet i Kommunelovens 28a.

30

31 Side 31 av 41 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato FE- 09/308 10/2386 Jonny Haldorsen Saksnummer Utvalg Møtedato 024/10 Kommunestyret Eiendomsskatt - presisering av vedtak Trykte vedlegg: KS-sak 035/09 Eiendomsskatt videreføring i 2010, tilpasning av utskrivningsgrunnlag Sammendrag: ETTERSENDES!!!! Vurdering: Rådmannens innstilling:

32

33 Side 33 av 41 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato FE /373 10/2470 Inger Lise Fløtnes Saksnummer Utvalg Møtedato 025/10 Kommunestyret Kontrollutvalgets årsrapport 2009 Utrykte saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 40 I Indre Helgeland Kontrollutvalgssekretariat Behandlingssak til kommunestyret fra kontrollutvalget Trykte saksdokumenter i arkivsaken: Kontrollutvalgets årsrapport 2009 KS-sak 042/05: Gammelvekta Trixie AS Sammendrag: Enkeltsaker fra kontrollutvalget oversendes fortløpende for behandling i kommunestyret. Kontrollutvalgets årsrapport blir derfor av en mer summarisk karakter. Årsrapporten viser blant annet status i kontrollutvalgets oppfølging av de vedtak kommunestyret har fattet når rapporter fra kontrollutvalget er behandlet. Det er administrasjonens effektuering av slike vedtak som følges opp. Kontrollutvalget godkjente sin årsrapport for 2009 i møte den (KU-sak 005/10), og vedtok samtidig å oversende den til kommunestyret med innstilling til vedtak (endelig avklaring av ordlyd i årsrapporten ble foretatt i KU-møte ). Vurdering:

34 Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: Kommunestyret tar Kontrollutvalgets årsrapport 2009 til orientering.

35 Side 35 av 41

36 Side 36 av 41 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato FE- 10/243 10/2220 Jonny Haldorsen Saksnummer Utvalg Møtedato 050/10 Formannskapet /10 Kommunestyret Grane kommunes årsoppgjør for Desisjon. Trykte vedlegg: Dok.dato Tittel Revisjonsberetning Kontrollutvalgets uttalelse om årsregnskapet Regnskap Årsberetning 2009 Sammendrag: Revisjonens forslag til uttalelse: 1. Det fremlagte årsregnskap fastsettes som Grane kommunes regnskap for år Kommunestyret har merket seg revisors begrunnede tvil om det avlagte regnskap sammenfattet skal anbefales godkjent, eller ikke, på grunn av vesentlige feil og mangler. Rådmannen sørger for å etablere mer betryggende intern kontroll rundt alle forhold ved årsavslutningen. Kommunestyret forventer at kvalitetssikret årsregnskap avlegges i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk heretter. 2. Den fremlagte årsrapport for år 2009 godkjennes. Mangler revisor har påpekt må rettes for ettertiden. 3. Den fremlagte revisjonsberetning for år 2009 tas til orientering. 4. Kommunestyret viser til avviksanalyse under punkt 7.2 mellom vedtatt netto driftsbudsjett og netto driftsregnskap. Kommunestyret konstaterer at halvparten av rammene hadde merforbruk, målt etter avvik 1. Etter avvik 2 hadde to rammer merforbruk. Målt etter begge parametre kommer ramme 4 spesielt svakt ut med betydelig merforbruk. Kommunestyret viser til revisors bemerkninger om tiltak for å unngå merforbruk, ved at rådmannen plikter å holde seg løpende informert om den reelle budsjettsituasjonen, og ved behov rapportere til formannskap og kommunestyre i tide. Kommunestyret pålegger rådmannen å forsikre seg om at det finnes budsjettdekning før anvisning av utgifter, med mindre det gjelder utgifter av den karakter hvor kommunen er rettslig forpliktet uansettbevilgning. Kommunestyret innskjerper kravet til budsjettets bindende virkning for alle budsjettbrukere samt fristen for avleggelse. Fortsatt merforbruk av den størrelse kommunen hadde i 2008 og 2009, og forsinkelser, er uakseptabelt. Kommunestyret viser til vedlegget til revisjonsberetningen, og har særlig merket seg en positiv trend i nøkkeltall i 2009, blant annet skatte- og rammetilskudd, resultatgrad og

37 netto resultatgrad. I motsatt retning trekker økning i rente- og avdragsbelastningene 1 og Kommunestyret viser til revisors 6 forbehold, over regelbrudd på lov, forskrift og GKRS. Det forutsettes at rådmannen innretter årsregnskap slik at forholdene forbedres i Kontrollutvalgets uttalelse om årsregnskapet 2009 avgitt i møte 27/5-10 er følgende: Side 37 av Kontrollutvalget vedtar uttalelse om årsregnskapet 2009 for Grane kommune med de momenter som fremkom i møtet. 2. Kontrollutvalget vedtar å følge opp revisors påpekninger fra regnskapsrevisjonen 2009 i løpet av høsten Vurdering:

38 Grane kommune har et mindreforbruk i 2009 på kr ,14. Imidlertid fikk kommunen kr ,- i momskompensasjon i Uten momskompensasjon, med tillegg av noen andre mindre avvik, ville årsregnskapet kommet ut med et merforbruk (underskudd) på kr ,86. Dette har medført at rådmannen allerede våren 2010 har satt i gang et arbeid med å redusere på driftsutgiftene i kommunen. Kommunen har et merforbruk i investeringsregnskapet i 2009 på kr ,63. Hoveddelen av dette, kr ,- skyldes manglende finansiering vedrørende arbeidet på GBU. Imidlertid har selve kostnadene for bygging av skolen medført mindre overskridelser, hovedsakelig knyttet til byggetrinn 1. Dette siste vil rådmannen komme tilbake til i en annen sak til kommunestyret. Rådmannen vil i sitt forslag til vedtak anbefale kommunestyret at årets overskudd på kr ,14 i sin helhet går med til å dekke merforbruk i investeringsregnskapet på kr ,63. Resterende beløp på merforbruk i investeringsregnskapet på kr ,49 vil foreslås dekket ved en budsjettregulering høsten Grunnen er at merforbruket i investeringsregnskapet skal dekkes inn i løpet av Alternativet vil bli å ta opp et lån som skal betales tilbake i løpet av et par år. Med de tiltak som er satt i verk av rådmannen mener har at dette skal være realistisk for Rådmannen har allerede satt i gang arbeidet for å forbedre budsjett og regnskapsrutiner i At ansvarsområde teknisk/næring fikk et merforbruk i 2009 skyldes blant annet feil ved budsjetteringen hvor salg av hus ble budsjettert på drift, men er investering. Samme forhold gjelder miljøgata i sentrum av Trofors hvor det var lagt inn som investering, med egentlig er driftsutgifter. Forøvrig var det flere regnskapsmessige forhold som ble avsluttet i 2009 som likviditetsreserve og Terra-fondene som også fikk regnskapsmessige konsekvenser. I tillegg kommer som nevnt finansieringen av GBU. Dette sammen med ny kompetanse innenfor økonomi var medvirkende årsak til disse forholdene. Forholdene er mer oversiktlig i Kommunen har i 2009 mottatt kr ,- i forbindelse med at det ikke ble noen utbygging av Vefsna, det såkalte Vefsna-fondet. Dette styrker kommunens tilgang på midler som blir rettet mot næringslivet. Rehabilitering og investering i Grane barne- og ungdomsskole medfører at kommunens utgifter til renter og avdrag har økt de siste årene. Kommunen har en forholdsvis kort nedbetalingstid på sine lån med hovedsakelig 20 års nedbetalingstid. Dette vil over tid være med på å bedre den økonomske situasjonen. Rådmannens innstilling: 1. Det fremlagte årsregnskap fastsettes som Grane kommunes regnskap for år Kommunestyret har merket seg revisors begrunnede tvil om det avlagte regnskap sammenfattet skal anbefales godkjent, eller ikke, på grunn av vesentlige feil og mangler. Rådmannen sørger for å etablere mer betryggende intern kontroll rundt alle forhold ved årsavslutningen. Kommunestyret forventer at kvalitetssikret årsregnskap avlegges i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk heretter. 2. Den fremlagte årsrapport for år 2009 godkjennes. Mangler revisor har påpekt må rettes for ettertiden.

39 Side 2 av Den fremlagte revisjonsberetning for år 2009 tas til orientering. 4. Kommunestyret viser til avviksanalyse under punkt 7.2 mellom vedtatt netto driftsbudsjett og netto driftsregnskap. Kommunestyret konstaterer at halvparten av rammene hadde merforbruk, målt etter avvik 1. Etter avvik 2 hadde to rammer merforbruk. Målt etter begge parametre kommer ramme 4 spesielt svakt ut med betydelig merforbruk. Kommunestyret viser til revisors bemerkninger om tiltak for å unngå merforbruk, ved at rådmannen plikter å holde seg løpende informert om den reelle budsjettsituasjonen, og ved behov rapportere til formannskap og kommunestyre i tide. Kommunestyret pålegger rådmannen å forsikre seg om at det finnes budsjettdekning før anvisning av utgifter, med mindre det gjelder utgifter av den karakter hvor kommunen er rettslig forpliktet uansettbevilgning. Kommunestyret innskjerper kravet til budsjettets bindende virkning for alle budsjettbrukere samt fristen for avleggelse. Fortsatt merforbruk av den størrelse kommunen hadde i 2008 og 2009, og forsinkelser, er uakseptabelt. Kommunestyret viser til vedlegget til revisjonsberetningen, og har særlig merket seg en positiv trend i nøkkeltall i 2009, blant annet skatte- og rammetilskudd, resultatgrad og netto resultatgrad. I motsatt retning trekker økning i rente- og avdragsbelastningene 1 og Kommunestyret viser til revisors 6 forbehold, over regelbrudd på lov, forskrift og GKRS. Det forutsettes at rådmannen innretter årsregnskap slik at forholdene forbedres i Årets overskudd på kr ,14 går i sin helhet med til å dekke merforbruk i investeringsregnskapet på kr , Resterende beløp på merforbruk i investeringsregnskapet på kr ,49 vil foreslås dekket ved en budsjettregulering høsten Formannskapet Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-050/10 Vedtak: 1. Det fremlagte årsregnskap fastsettes som Grane kommunes regnskap for år Kommunestyret har merket seg revisors begrunnede tvil om det avlagte regnskap sammenfattet skal anbefales godkjent, eller ikke, på grunn av vesentlige feil og mangler. Rådmannen sørger for å etablere mer betryggende intern kontroll rundt alle forhold ved årsavslutningen. Kommunestyret forventer at kvalitetssikret årsregnskap avlegges i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk heretter. Side 2 av41