NAVIGARE. Økt sikkerhet i fiskeflåten. Styrmenn på sjukehusskip. Mannfolk utan vest. Sightseeing i Schiedam. Ramsalt litteratur.

Transkript

1 NAVIGARE Sjøfartsdirektratet The Nrwegian Maritime Directrate Økt sikkerhet i fiskeflåten Side Styrmenn på sjukehusskip Side 6 9 Mannflk utan vest Side Sightseeing i Schiedam Side Ramsalt litteratur Side Nrsjøcup del II Side 42-43

2 innhld Nrwegian Maritime Directrate At OSM we realise that wh we are is nt abut hw many ships we perate r hw many ffices we have. Thse are nly numbers, and the heart and sul f OSM is nt abut size. It s abut peple! We believe that we will cntinue t grw and strengthen ur psitin as lng as we always remember ur missin: T make ur custmers successful. OSM emplys mre than 5000 peple arund the wrld, delivering the best service mney can buy in the fllwing fields: Ship Management, Offshre Rig Management, Crew Management and Engineering. It s all abut peple! We are lking fr experienced and cmpetent fficers We have vacant psitins fr all fficer categries t man ur grwing fleet f LNG, LPG, Oil and Chemical Tankers, as well as ur Offshre Vessels (PSV, AHTS, Cable, FPSO, FSO, etc) We are lking fr peple wh enjy the challenges f perating sphisticated tnnage in a multicultural envirnment. Fre mre infrmatin please cntact ur persnnel department. Cvs can be sent t applicatins@sm.n, r yu may register yur applicatin at The New Generatin in Ship Management pht: Arild de Lange Nilsen 4 Leder: Diskusjner m sikkerhet 6 Styrmenn på sjukehusskip 10 Mannflk utan vest 12 Unngå kø ta båtførerbevis nå 13 Erfaringsutveksling mellm tilsynene 14 AIS SART Nytt verktøy fr maritim redningstjeneste 18 Sjøsikkerhetsknferansen Sjøfartsdirektratet g rederiene ISM samarbeidsprsjekt 22 Fiskeflåten Må få bedre hldning til sikkerhet 26 Samarbeid fr økt sikkerhet i fiskeflåten 28 ISPS fellesinspeksjner av nrske havner g skip 47 Erfaringsutveksling mellm tilsynene 48 Sjøfartens histrie del 1 52 Skipsmedisin Mt en lysere framtid? / Ship medicine Twards a brighter future? 56 Felles innsats mt grunnstøtinger g kntaktskader 58 Ulykker per tredje kvartal Ny ffshre drikkevannsveileder 60 Nytt fra IMO: NAV 55, MSC 85, Fr varmt med drakt Verftsknferansen Besøk fra Bangladesh Velferden/Leisure and cultural activities 30 Går fran fr helse g velferd / Frntrunners fr health and welfare 32 Filmtjenesten 36 Sightseeing i Schiedam år til sjøs g favnen full av pkaler 40 Ramsalt litteratur 42 Farstad til tpps i Nrdsjøcupen II 44 Farstad Shipping ASA Satser på velferd 46 Ftknkurransen fr sjøflk 47 Velferden invitert til Bergen Maritime Skle FØR OG ETTER OPERASJON. Patrick hadde ein svulst sm vkste g vkste. Utan hjelp kunne den ha teke livet av han. VERDENS STØRSTE vindmøller finnes i Schiedam. Utgiver/Publisher: Sjøfartsdirektratet/ Nrwegian Maritime Directrate Ansvarlig redaktør/editr-in-chief: Kmmunikasjnsdirektør/Directr f Cmmunicatin and Public Relatins: Eilif Fjn Redaktør/Editr: Bente Amandussen bente.amandussen@sjfartsdir.n Oversetter/Translatr: Bjørg Rssebø Andrew Walls Annnse/Ads.: TerraMedia, Osl Tre E. Busengdal, Telefn: Mbil: Telefax: E-pst: tre@media-team.n Grafisk frmgivning/design and layut: Reidun Nappen, Haugesund Bk & Offset Trykk/Printed at: Haugesund Bk & Offset Bladet utkmmer kvartalsvis The Magazine is issued fur times yearly Opplag/Circulatin: ca Alle rederier med nrskregistrerte fartøy på 50 brt. g ver tildeles 3 eksemplarer per fartøy utenriks, 1 per fartøy innenriks, fruten 1 til rederiet. 1 eksemplar tildeles kntrllpliktig passasjerfartøy, lasteskip på 25 bt g derver, fiske- g fangstfartøy på 10,67 meter g derver, samt utenriksstasjner g arbeidskntrer. Sirkulasjn m brd: Skipsfører skal besørge distribusjn av det innstiftede bilaget m lver g frskrifter til besetningsmedlemmer i ledende stillinger. Skipsfører skal gså besørge ppbevaring av bilaget. Samtidig anmdes skipsfører eller andre sm mttar bladet, å la det sirkulere blant besetningsmedlemene. Sjøfartsdirektratet: Besøksadresse/Visiting address: Smedasundet 50A Pstadresse/Pstal address: Pstbks 2222, N-5509 Haugesund Telefn: Telefaks: E-pst: pstmttak@sjfartsdir.n Internett: Bestilling av bladet rettes til dkumentasjnssenteret i Sjøfartsdirektratet. Frsidebilde: Kjell Ove Strvik, Nrwegian Seafd Exprt Cuncil Redaksjnen avsluttet: ISSN-nr N AV I G A R E N AV I G A R E The OSM Grup, Svinddveien 12, 4857 Arendal, Nrway. Tel ,

3 leder Sigurd Gude, fungerende sjøfartsdirektør Diskusjner m sikkerhet I skrivende stund, g særlig når jeg ser på gradestkken m mrgenen, må jeg si meg enig med dem sm varsler været, at smmeren ver fr i år. Nå frbereder ganske mange fritidsbåteiere langs nrskekysten seg på vinterpplaget Selv m det kan synes lenge til neste års sesng, så vet vi j at tiden går frt. Derfr minner jeg enda en gang m kravet til båtførerbevis sm kmmer 1. mai i En sak er at kravet bare gjelder fr de sm er født etter 1. januar 1980, ne helt annet er det at båtførerprøven bør så mange sm mulig ta selv m man er født før nevnte dat. Det er j slik at man aldri blir helt utlært, g det er alltid ne sm kan friskes pp igjen. Følg derfr med på Sjøfartsdirektratets hjemmesider fr ppdaterte pplysninger, alternativt på hjemmesiden til Nrsk Test selskapet sm på våre vegne er delegert å administrere båtførerprøvene g registeret ver utstedte bevis. En viktig sak å tenke ver er at det er tusenvis sm skal ha båtførerbevis 1. mai neste år, derfr er det klkt å ta prøven så frt sm mulig. Venter man fr lenge kan man kmme bakerst i en allerede lang kø. I september lanserte statsråd Brustad bruk flytevest -kampanjen. Denne kampanjen har statsråden bedt Sjøfartsdirektratet g Redningsselskapet m å drive frem. Det første prsjektmøtet er fr lengst avhldt g rapprt fra dette med indikasjn på finansieringsbehv er sendt til statsråden. Internasjnalt arbeid Møtevirksmheten i IMO er tradisjnelt i første halvdel av et kalenderår, i så måte har ikke 2009 vært annerledes enn tidligere år. Allikevel har året 2009 vært særlig preget av den pågående revisjnen av STCW-knvensjnen, et revisjnsarbeid sm skal ferdigstilles med en ny knvensjn. Den nye knvensjnen skal endelig fastsettes i en diplmatknferanse i Manila i juni På særlig et punkt har Nrge, i alle fall til å begynne med, stått ganske alene hva gjelder hviletid g unntaksparagrafen sm har med skipets sikkerhet å gjøre. Vi var på ingen måte frnøyd med det pprinnelige frslaget, da det m enn bare i terien kunne medføre at det var lvlig å jbbe 98 timer i et strekk uten hvile. Vår ppfatning har hele tiden vært at hviletiden måtte spesifiseres til et visst antall timer per døgn uansett, et Kystvakten KV Tr, sm låg ved kai i Haugesund under Sjøsikkerhetsknferansen syn vi har hevdet i de fra hvr dette har vært diskutert utenfr g i IMO. Påvirkning tar fte lang tid, g det har det gjrt i dette tilfellet. Derfr er det gledelig å se at mange sm tidligere var imt ss nå ser ut til å falle ned på vårt syn. Vi har de beste frhåpninger til IMOs STW-møte i januar i Sjøsikkerhetsknferansen Sjøfartsdirektratets årlige sjøsikkerhetsknferanse ble hldt 23. g 24. september i Haugesund. Antall deltagere var ne lavere i år enn i fjr, til gjengjeld var det den første sjøsikkerhetsknferansen med en prfesjnell møteleder. Prgrammet var sm vanlig fkusert rundt det menneskelige element med mange interessante fredrag, g spennet var vidt. Fra sikkerhetskampanjen i fiskeflåten til vertredelsesgebyr etter skipssikkerhetslven. Nytt av året var fartøyene sm lå langs kai under knferansen. Her var kystvaktskipet Nrnen, redningsskøyta Bergen Kreds, lsbåten LOS 109 g Hrdaland plitidistrikts splitter nye g lynraske RIB av Fabi Buzzi-fabrikat. Det var mange sm ble stre gutter da de suste av sted i 60 knps fart under en av de mange demnstrasjnsturene. Grunnstøtinger g kntaktskader mt kai I Navigare nummer 1/2009 skrev jeg m grunnstøtinger. Mitt initiativ verfr næringen har blitt fulgt pp, i første rekke med ppmerksmheten rettet mt passasjerskipene i innenriksfarten. Sammen med næringen har vi gått gjennm det freliggende ulykkes materialet fr å se m det var nen fellestrekk sm kunne etableres. Dette arbeidet kulmi nerte i et fellesmøte med ledelsene i våre største fergerederier 1. ktber. Møtedeltagerne var skjønt enige m at nye regler ikke var rett medisin, g de var like enige m at etablerte prse dyrer må følges. Alternativt, hvis det fremkmmer frslag til endring av prsedyrene så må dette føre til revisjn av gjeldende prsedyre. Fr fraktefartøyene vil tilsvarende pplegg bli gjennmført når sakskmplekset er tilstrekkelig utredet. Safety discussins This year s summer is lng gne, and even thugh it may seem like frever until next year s summer, we all knw that time ges by very quickly. Therefre, I wuld like t remind yu f the requirement fr Certificate f Batmanship applicable frm 1 May This requirement applies nly t thse brn after 1 January Hwever, the Batmans Exam shuld be taken by as many peple as pssible regardless f whether ne s date f birth is prir t the said date r nt. The fact remains that ne can never be fully educated, and that there is always smething t brush up n. Internatinal wrk Meetings in IMO are tradinally carried ut during the first six mnths f the calendar year, and in that respect, the year 2009 has nt been any different frm previus years. Nevertheless, the year 2009 has been especially marked by the nging audit f the STCW Cnventin, an audit which will be cncluded with a new cnventin. The new cnventin will be established at the diplmatic cnference in Manila in June Nrway has, at least in the beginning, been standing mre r less alne n the item f rest perids and the exemptin paragraph relating t ship safety. We were by n means satsified with the riginal prpsal, because the result may be if nly in thery that it will be legal t wrk 98 hurs withut rest. All alng, ur pinin has been that rest perids must be specified t a certain number f hurs per 24 hurs regardless, an pinin we have argued in all the prper frums utside as well as within IMO. Influence ften takes time, and in this case it has. It is therefre gratifying that s many wh previusly were against us, nw seem t land n ur side. We have great expectatins fr the IMO STW meeting in January The Safety at Sea Cnference The Nrwegian Maritime Directrate hsted its annual Safety at Sea Cnference n the 23rd and 24th f September in Haugesund. As usual, the prgramme fcused n the human element and many interesting lectures were given. A nvelty this year was the ships alngside the quay during the cnference. Amng the ships was a brand new and extremely fast RIB f the Fabi Buzzi make. Many men became big bys when racing alng at a speed f 60 knts during ne f the many demnstratin runs. Ships running agrund and cntact damages against quay In Navigare N 1/2009 I wrte abut ships running agrund. My inititative has been fllwed up, firstly thrugh fcusing n dmestic passanger vessels. Tgether with the industry, we have reviewed the available accident material in rder t disclse any cmmn features. This wrk culminated in a jint meeting with the management f ur largest ferry cmpanies n 1 Octber. Participants in the meeting were all agreed that new regulatins were nt the right medicine, and they were just as agreed that established prcedures have t be fllwed. Existing prcedures must be revised if amendments t the prcedures are prpsed. An equivalent activity will be carried ut als fr carg vessels when the cmplexity f the cases has been sufficiently reviewed. 4 N AV I G A R E N AV I G A R E

4 Styrmenn på sjukehusskip Styrmenn på sjukehusskip I år 2000 ppst det søt musikk mellm t av elevane på skuleskipet Gann. Elise g Knut har sidan utdanna seg til dekksffiserar medan dei budde i ein gamal taubåt, g dessutan gifta seg i ei sjømannskyrke. Etter å ha jbba på Havfrskningsinstituttet sine skip ei tid, reiste dei til eit sjukehusskip i Vest-Afrika. Her brukte dei yrket sitt til å hjelpe nkre av dei fattigaste menneska i verda. Skipet sm Elise g Knut Glten drg til er drive av den internasjnale rganisasjnen Mercy Ships, ein kristen hjelperganisasjn sm i ver 30 år har EKSOTISKE FARVATN. M/S Africa Mercy til kai i Benin i Vest-Afrika. brukt sjukehusskip til å gi hjelp. Då me var elevar på Skuleskipet Gann låg Mercy Ships sitt fartøy Anastasis i Bergen. Under eit elevtkt dit fekk me Jne Ullenes, Mercy Ships Nrge kmme mbrd g sjå g høyre frå arbeidet sm dei dreiv, seier Elise frå Radøy i Hrdaland. Heilt sidan den gngen har me prata m at det hadde vre fltt å reise ut med Mercy Ships, g n hadde me muligheiten. Då var det bare til å hppe i det! Dei t reiste til Benin i april i år, fr å vere ute i tre månadar. På sjukehusskipet Africa Mercy bur det ver 400 frivillige frå ver 35 ulike nasjnar. Her skulle dei bu i ein parlugar g ha sin arbeidsplass sm styrmenn. Me visste ikkje heilt kva me skulle frvente, seier dei t. Mercy Ships er j annleis enn alt me har gjrt før. Men ekteparet frtel m ei gjevande tid i Afrika. Det er utruleg å sjå kva det medisinske persnellet mbrd kan gjere fr flk, g dette må være den mest meiningsfulle jbben ein kan ha sm styrmann, seier Elise. Dei synes begge det var fltt å kunne bruke sitt eige yrke til å gi denne hjelpa. Sjølv m ikkje me kan perere flk, bidrar me likevel ved å drive båten. Hs Mercy Ships har alle sin faste stilling mbrd, g mange har lang utdanning fr å kunne gi denne hjelpa. Nkn driv sjukehuset, nkn lager mat, nkn driv utviklingshjelp i land, nkn jbbar med administrasjn, medan nkn driv båten. Alle er like viktige, g dette ga Elise g Knut pplevinga av å nå ut til dei fattige, sjølv m dei begge jbba sm dekksffiserar. Arbeidet sm styrmenn Første dagen då me km skulle båten frhalast fr å bunkre, frtel Elise. Og sidan me var styrmenn skulle me leie frtøyningsperasjnen. Men alt var j nytt g ingen prata nrsk, så det gjekk litt ver styr. Den blide jenta ler g frteller m krleis det var å måtte snakke engelsk ver internsambandet m brd. The Tugbat ist fast. Over! Eg visste j ikkje kva eg skulle seie, ler Elise. H meiner at radikulturen er litt rundare i kantane i Nrge enn i britisk g amerikansk tradisjn. Rger-Rger, ler h. Ein annan ting sm den kvinnelege dekksffiseren syntes var annleis var respekten h blei møtt med frå spesielt afrikanarane mbrd. Dei har str aktelse fr autritetar. Men eg er j berre ei lita jente frå Radøy g var mykje yngre enn dei, flirer Elise. H frtel at MADAME MATE. Elise Glten var andrestyrmann på M/S Africa Mercy. ein av kllegane hennar mbrd knsekvent mtalte h sm Madame Mate. Han var nk ikkje vant med ein kvinneleg styrmann, ler h. M/S Africa Mercy SIKKERHETSANSVARLIG. Knut Glten hadde blant anna ansvar fr livbåtane på M/S Africa Mercy. Ekteparet var begge andrestyrmenn mbrd, men hadde kvar sine ansvarsmråde. Elise jbba med navigasjnsutstyret, kartrettelsar g liknande, Africa Mercy er verdas største veldedige sjukehusskip g har vre i Mercy Ships sidan Før heitte fartøyet Drnning Ingrid g var tgferje i Danmark. Africa Mercy sm vart bygd i 1980, er 152 meter lang g brutttnn. Sjukehuset mbrd er på 1200 kvadratmeter g har blant anna seks perasjnssalar, sengepst fr 78 pasientar, intensivavdeling g CT-scanner. Africa Mercy er sm eit eige samfunn. Her er blant anna butikk, kafé, kntr, bank g frisør. I tillegg er det skule g barnehage fr barna sm bur mbrd saman med familiane sin. 6 N AV I G A R E N AV I G A R E

5 Styrmenn på sjukehusskip medan Knut hadde ansvar fr sikkerhets utstyr sm til dømes livbåtar. Dei er einige m at det var mykje å gjere heile tida medan dei var mbrd. Africa Mercy er ein str båt med mykje flk g utstyr, så det var alltid nk å henge fingrane i, frtel Knut. Sjukehusskipet ligg til kai ver lengre peridar fr å gi hjelp. Elise g Knut gjekk derfr ikkje sjøvakter medan dei var mbrd, men styrmennene går likevel beredskapsvakt kvar fjerde døgn. Ein av dei hadde derfr vakt annankvar dag, så fritida dei hadde saman blei derfr avgrensa. Men vanlegvis er me j på frskjellige båtar, så bare det å kunne jbbe saman var j veldig fltt, seier dei t. Ein ny kultur Når dei ikkje hadde vakt eller arbeida sm dagmann, var dei fte i land. Hamnene sm Mercy Ships besøker byr på stre eventyrmuligheter, g dei var gså på barneheimsbesøk i byen der skipet låg. Dei var einige m at det var veldig givande å leike med barna der. Dei frtel dessutan at det var gdt å vere t når dei km til eit land så annleis enn det vante Nrge. Sjølv m det var fredeleg i Benin, så var det j veldig fattig der, så inntrykka er mange, seier Knut, g frtel gså at n når dei er kmne heim er det mange inntrykk sm skal bearbeidast. Han ser det sm ekstra fint at dei var ute saman. Då kan ein prate m det sm ein har pplevd ilag, g bearbeidinga n etter at me km heim har gått knirkefritt, seier styrmannen frå Stra. Mercy Ships gir hjelp i fattige land, men pererer aldri i mråder med krig eller ur. Eg følte aldri at det var farleg å ferdast rundt i landet, seier Knut. Mannskapet er trygge mbrd g bur gdt. Eg har aldri budd på ein så str lugar, frtel han. Her var både sfa, dbbeltseng g bad. M/S Africa Mercy er nymbygd g spesiallaga fr Mercy Ships sitt arbeid. Lugarane er derfr tilpassa fr lange pphald mbrd. Nkre av mannskapet bur g jbbar på sjukehusskipet ver fleire år, andre tar eit krtare pphald, slik sm Elise g Knut. Heile mannskapet jbbar frivillig. Elise måtte søke m permisjn frå sin faste jbb hs Havfrskningsinstituttet fr å kunne reise ut, g h var spent på m h ville få det. Men det var aldri nk prblem! Eg fekk alt eg ba m derifrå, seier Elise frnøgd. H trur arbeidsgivaren hennar likte det h skulle vere med på spesielt gdt, g at det bidrg til at h fekk permisjn. Ein annleis jbb På spørsmål m kva vener g kllegaer heime tenker m det dei t gjrde, frtel Elise g Knut at nkre av kllegaene flirte g sa at dei t sikkert kunne få jbbe gratis her heime gså, dersm det var det dei ville. Men når flk fekk høyre meir m kva me skulle vere med på, virka det sm m dei fleste syntes det var ein fltt ting å gjere, seier Elise. Eg trur mange i Nrge kunne ha tenkt seg nk slikt, men det er eit strt skritt å ta fr flk med jbb, hus, barn g så vidare. Dei t meiner det dessutan er snakk m eit øknmisk spørsmål, g at det kjem an på kva ein pririterer. På spørsmål m dei ville ha reist igjen, svarer Knut at ei slik ppleving går det i alle fall ikkje an å angre på. Men neste gng vil eg ha med svigermr!, flirer han. Mercy Ships Mercy Ships er ein internasjnal, kristen hjelperganisasjn, sm sidan ppstarten i 1978 har brukt sjukehusskip til å gi medisinske tenester av høg kvalitet til nkn av dei fattigaste menneska i verda. Vanlege inngrep er fjerning av svulstar, leppe-g ganespalte- eller klumpft krreksjn, VVF-perasjnar g bidrag til betre tannhelse. Organisasjnen gir gså utviklingshjelp sm bygging av vegar, skuler g kyrker, samt undervis ning. I samarbeid med lkal arbeidskraft blir det starta bedrifter sm sikrar arbeids plassar fr lkalbeflkningen. Mercy Ships tilbyr LEGAR I AKSJON. Mercy Ships har gjennmført perasjnar sidan rganisasjnen starta i sine tenester gratis til alle trengande uavhengig av rase, kjønn g religin. Mercy Ships har kntr i 15 ulike land, medan hvudkntret er i USA. Mercy Ships Nrge har kntr i Stavanger, g jbbar blant anna med å frmidle nrdmenn sm ønskjer teneste mbrd. Dette kan vere alt frå helsepersnell, reingjeringspersnell g kkkar til resepsjnistar, lærarar g sjøflk. Blant sistnemnte er nrske maritime lærlingar. Mercy Ships Nrge er medlemsreiarlag hs Maritimt Opplæringskntr i Haugesund, g tilbyr pplæring fr mtrmann- g matrslærlingar kvart år. Les meir på ØVING. Knut Glten er klar til å låre livbåten, medan kna Elise Glten løyser ut livbåt-daviten. FØR OG ETTER OPERASJON. Patrick hadde ein svulst sm vkste g vkste. Utan hjelp kunne den ha teke livet av han. SMIL. Ali er ein av dei mange heldige ungane sm har fått krrigert pen leppe- g ganespalte, medan Isabelle blei perert fr medfødt klumpft. 8 N AV I G A R E N AV I G A R E

6 Mannflk utan vest Sjøfartsdirektratet g Redningsselskapet har fått i ppdrag frå Nærings- g handelsdepartementet å planlegge ein haldningskampanje retta mt vaksne menn. Målet er å få ned antall ulykker med vaksne menn i frbindelse med bruk av fritids båtar. Dag Inge Aarhus, nettredaktør Sjøfartsdirektratet Kampanjen vart lansert i haust av dåværande nærings- g handelsminister Sylvia Brustad. - Nå må me ta et felles krafttak fr å redusere antall dødsulykker med fritidsbåtar, sa Brustad i frbindelse med ein kampanjemarkering i Osl. Vaksne menn ver 50 år er verrepresentert på ulykkesstatistikken fr fritidsbåtar. Trenden har frtsatt gså i Tall fr første halvår viser at av de 16 sm mkm i fritidsbåtulukker, så var ti av dei menn ver 61 år. Atferdsendring Innføring av bligatrisk båtførarbevis fr førarar født etter 1. januar1980 frå mai neste år, er et viktig tiltak fr å ØNSKJER BETRE HALDNING. I haust lanserte dåverande statsråd Sylvia Brustad ideen m at Sjøfartsdirektratet g Redningsselskapet saman skal få til ein haldningskampanje retta mt vaksne menn. Her er ministeren saman med fungerande sjøfartsdirektør Sigurd Gude g Hilde Hamre frå Redningsselskapet. høyne kmpetansen blant båtførarane. Regjeringa har freslått at båtførerbeviset kan inndras g at køyrefrbd kan ileggas alle, uansett alder. - I tillegg til dette vil me i samarbeid med Redningsselskapet g Sjøfartsdirektratet sette i gang ei haldningskampanje fr å nå fram til gruppa sm er verrepresentert på dødsstatistikken, nemlig gdt vaksne menn, sa Brustad i frbindelse med presseknferansen kr bakgrunnen fr ønsket m ein slik kampanje ble presentert. Målsettinga med kampanjen er å skape ein atferdsendring til sjøs blant vaksne menn. Det må skapast gde hldningar g infrmerast m de farar sm er frbundet med å ferdast i fritidsbåt. Blant anna er det viktig å bruke flytevest når man er i båt. Ikkje klar ver faren Redningsselskapet g Sjøfartsdirektratet har hatt dei første planleggingsmøta allereie, kr andre berørte parter gså er invitert til å delta. - Freløpig er det fr tidlig i dette arbeidet til å si ne m kva knkret dette vil føre til av kampanje tiltak, men arbeidsgruppa sm nå jbbar med det er alle einige m at dette skal være ein viktig satsing fr å få ned antall ulykker med tragisk utfall, seier Bjørn Reppe, sm er underdirektør fr Sjøvett g fritidsfartøy-avdelinga i Sjøfarts direktratet. Han er gså satt til å lede arbeidsgruppa sm skal jbbe med kampanjen. MANN OVER BORD. Sjølv under demnstrasjnen i ein stille Oslfjrd, var det vanskeleg fr testpersnen å kme seg m brd i båten att utan flytevest. Bruk vest! Reppe får støtte frå fungerande sjøfartsdirektør Sigurd Gude i at dette er eit tema sm må ut til flk flest ikkje minst fr å redde liv. - Eg trur ikkje dei er klar ver kr farlig det kan bli, m ein eksempelvis faller ver brd frå ein fritidsbåt utan flytevest, seier Gude. Han påpeker at sjølv det å ta seg pp i ein liten pen jlle kan være vanskelig med våte klede på. Han trur gså at ein kan treffe de vaksne gjennm Vis Sjøvett satsingsmrådet i Sjøfartsdirektratet sm er retta mt barn. - Eg trur at et barn sm seier til pappa at han bør bruke flytevest, treffer betre enn m eg seier det same, seier Gude avslutningsvis. Dødsulukker første halvår 2009 Eldre menn tppar frtsatt statistikken Antallet mkmne første halvår er det same sm i fjr 16 persnar. Ulukkesmønsteret er gså strt sett det same sm fjråret. Det var 15 menn, éi kvinne g ingen barn sm mkm. I år er imidlertid antallet på gdt vaksne menn enda meir markant enn tidligare. Av de 16 mkmne var ti eldre enn seksti år. Fall ver brd g kantringar var sm vanlig dei hyppigaste årsakene til ulukkene. Dei t siste åra har det gså vre uvanlig mange sm mkmmer på pent hav. Det er fte utlendingar sm driv med fiske. Psitivt g verraskande er det at av dei seks sm vart sjekka fr prmille, var alle edru. Bruk av flyteplagg ville utvilsamt ha redda mange av de mkmne. 10 N AV I G A R E N AV I G A R E

7 Unngå kø ta båtførarbevis nå Er du født 1. januar 1980 eller seinare g skal føre fritidsbåt med lengde ver 8 meter, eller sm har mtr med effekt meir enn 25 HK, då må du frå 1. mai 2010 ha båtførarbevis. Rundt persnar må ta båtførarbevis innan smmeren, ne sm kan bli et prblem dersm alle venter til i siste liten. Nkre vanlege spørsmål g svar Kven må ha båtførarbevis fra smmeren av? Er du født eller seinare g skal føre fritidsbåt med lengde ver 8 meter eller sm har mtr med effekt meir enn 25 HK, då må du frå 1. mai 2010 ha båtførarbevis. Kr kan eg ta båtførarbevis? Det er firmaet Nrsk Test AS sm utsteder bevis g gjennmfører prøver. De har mange teststader rundt m i heile landet. Se fr meir infrmasjn. Må eg ta kurs først? Nei, ein trenger ikkje ta kurs. Men det kan være nyttig med tanke på det ein skal lære fr å føre ein båt på ein trygg g sikker måte. Kva kstar det å ta båtførarbevis? Det kstar kr. 525,- å ta prøva inkludert kstnader til prduksjn av krt g utsending (Denne prisen kan verta justert frå neste år). I tillegg må ein rekne nkre hundrelappar til nødvendig litteratur. Vel ein å ta kurs, så vil prisane variere. Det er mange sm annnserar med kurs i lkale aviser, så følg med der dersm du vil gå på kurs i frkant av prøven. Treng eg bevis dersm båten går mindre enn 10 knp? Det vil avhenge av størrelsen på båt g mtr, i g med at fart ikkje er brukt sm krav til bevis. Er båten ver 8 meter eller har meir enn 25 HK, så må du ha bevis (dersm ein gså er født eller seinare). - Me kan ikkje garantere at det ikkje blir ventetid på å ta båtførarbevis dersm alle ventar til i siste lita, seier Bjørn Reppe i Sjøvett g fritidsfartøy avdelingen i Sjøfartsdirektratet. Han påpekar at det er firmaet Nrsk Test AS sm skal stå fr gjennmføring av prøver g utsteding av båtførarbevis på ppdrag frå Sjøfartsdirektratet. Men sjølv m firmaet har pparbeida mange teststader, så kan det altså bli ventetid dersm mange nk utsettar det å ta prøva. Etter første mai 2010 så er det ingen vei utanm fr dei sm mfattast av kravet til båtførarbevis. Etter denne dat har ein ikkje lv å føre båt i henhald til krava utan å ha båtførarbeviset på plass, seier Reppe. Han trur g håper mange vil strøyme til fr å ta prøva når julefeiringa er ver g flk begynner å planlegge våren g smmaren. Sjølv m det nå er eit krav m båtførarbevis fr dei sm mfattas av dette, så er det ikkje krav til at ein må ta kurs fr å ta prøven. Her kan den enkelte velge sjølv m ein vil lese seg til det eller ta et kurs. Det finnes mange tilbd m kurs, g fr mange vil nk dette være nyttig i frhld til å lese sjølv, seier Reppe. Han påpeker at Sjøfartsdirektratet ikkje gdkjenner de enkelte kursstader i g med at det ikkje er krav til kurs fr å ta båtførarprøven. Det er mykje infrmasjn m båtførarprøven på Sjøfartsdirektratets nettside. Her kan ein gså finne link til Nrsk Test AS, dersm ein har spørsmål knytta til kr g når ein kan ta ei slik prøve. Erfaringsutveksling mellm tilsynene Sjøfartsdirektratet, Luftfartstilsynet, Jernbanetilsynet g Petrleumstilsynet er i prsess med erfaringsutveksling ved tilsynsarbeid. Bjørn Vik Mjeltebakk seniringeniør Sjøfartsdirektratet Målsettingen med denne faglige utvekslingen mellm tilsynene er å lære av hverandre, få nye impulser sm kan påvirke g heve kvaliteten på tilsynsarbeid ved revisjner g inspeksjner. Når alle er i mål med utvekslingen skal erfaring ene evalueres. Samarbeidet startet med møte mellm tilsynene i Osl smmeren 2008, der tilsynenes struktur g assessrenes utsjekking av revisjnsledere st på prgrammet. Ne frsinket i frhld til ønsket kjøreplan er man nå i gang med den praktiske erfaringsutvekslingen. Frsinkelsen skyldes det merarbeidet g den vanskelige arbeidssituasjnen sm både UNIFORMER FOR SJØ OG LAND Unifrmsjakke i skinn. Crdura unifrmsjakke. Røff g slitesterk. Avtagbart fleecefór gjør jakken til en helårsjakke. Unifrmskjrter i 55/45% bmull/plyester, easy care, antikrøllbehandlet stff. Kakiskjrter, krte ermer. Unifrmsbukser, easy care. Unifrmsbukser, ull/pl. Natgensere med rund- eller v-hals, nå gså i srt. Nat zip, srt. Distinksjner. Serviceunifrmer. Besøk vår nettbutikk eller ring ss: Luftfartstilsynet g Sjøfartsdirektratet hadde etter flyttingen til henhldsvis Bdø g Haugesund i Sjøfartsdirektratet har vært med på bservasjnsbasis hs Luftfartstilsynets inspeksjn, her virksmhetstilsyn ved helikpterselskapet Bristw Nrway AS (tidligere Nrsk Helikpter AS) Hvedbase Sla, 13 g 14. ktber Ved Luftfartstilsynets inspeksjn hs Bristw Nrway AS var det påfallende mange likheter mellm de revisjnsfunn sm ble avdekket ved flyselskapet g de funn sm blir bservert m brd i skip g hs rederier. Dette gjelder i manualer, trening, avviksbehandling, rganisasjn g ledelse, peratøransvar, instrukser g prsedyrer, dkumentasjn, med mer. TILSYNSSAMARBEID. Flyperative inspektører i Luftfartstilsynet Olav Mnsen, tidligere jagerflyger, flykaptein i SAS g helikpterflyger, g Knut Bjørsvik, tidligere flykaptein på ulike passasjerfly g helikpterflyger, her sammen med Bjørn Vik Mjeltebakk fra Sjøfartsdirektratets Kntrll g Inspeksjnsavdeling, revisjnsseksjnen, fran et av Bristw Nrway AS Super Puma helikpter på Sla Hvedflystasjn. Flyselskapets internrevisjn var impnerende gd g er et psitivt bidrag å ta med seg til den maritime næringen. Neste utveksling er Luftfartstilsynet sm skal være med på ISM-revisjn m brd på en passasjerferge. Pst- g besøksadresse: Markm Unifrmer AS, Akershusstranda 1, N-0150 Osl Tlf: Fax: pst@markm.n Org Se detaljer g kmplett utvalg på Vi ønsker alle en riktig gd jul g et gdt nytt år! 12 N AV I G A R E N AV I G A R E

8 MÅ KOMME RASKT PÅ PLASS. Utfallet av en redningsaksjn avhenger i mange tilfelle av hvr raskt et redningshelikpter kan kmme frem til den nødstedte. AIS SART kan i så måte gjøre redningsberedskapen bedre. Sigmund Andreas Breivik, seniringeniør Sjøfartsdirektratet AIS SART Nytt verktøy fr maritim redningstjeneste Ny teknlgi kan bidra til å gjøre redningsarbeid til sjøs mer effektivt. Signalene kan ppdages av fly på svært lang avstand. Redningstjenesten har stre frventninger til teknlgien. Lkaliseringssender fr søk g redning i det autmatiske identifikasjnssystemet AIS (Autmatic Identificatin System) er nå gdkjent g likestilt med radartranspnder. (SART). Senderen har internasjnalt fått betegnelsen AIS SART (Search and Rescue Transmitter), mens radartranspnderen betegnes sm Radar-SART (Radar Search and Rescue Transpnder).FNs sjøfartsrganisasjn IMO har endret betegnelsen radar transpnder til search and rescue lcating device. Både AIS SART g Radar-SART faller inn under denne betegnelsen g kan nå benyttes likestilt. Fra januar 2010 kan skip velge hvilket lkaliseringsutstyr de vil benytte seg av, fr å tilfredsstille internasjnale bestemmelser. Sjøfartsdirektratet har vært en pådriver i IMO fr å få fram et alternativ til radartranspnderen. AIS senderen fr søk g redning er et resultat av dette g har fremkmmet i samarbeid med nrsk industri i dette tilfellet Jtrn AS, sm har bidratt med de tekniske løsningene. AIS-sender fr søk g redning er en teknlgisk nyvinning, selv m prsessen fra ide til et ferdig utprøvd g gdkjent prdukt har tatt nesten seks år. Hvrdan virker en AIS SART? Teknlgisk sett baseres AIS-senderen på følgende prinsipper, frteller Jan Erik Sæter sm er prduktsjef hs Jtrn AS. Enheten er prgrammert fra fabrikant med en unik identitetskde. Den mttar sin psisjn fra en innebygget psisjnsmttaker. Identitet g psisjn sendes så i det maritime VHF-båndet på de internasjnale AISfrekvensene AIS 1 g AIS 2 ( g MHz). I detalj fregår dette etter et fastsatt mønster. Hvert minutt sendes en sekvens sm består av åtte meldinger. Hver melding tar mlag 25 millisekunder å sende. Fire meldinger sendes på AIS 1 g fire på AIS 2. Samtlige åtte meldinger sendes innenfr en tidshrisnt på 14 sekunder. Denne tidshrisnten er definert ut fra utregninger sm er gjrt i frbindelse med hvrdan bølger beveger seg (bølgedal g bølgetpp). Frtreffeligheten med den nye teknlgien, sier Sæter, er at mttakere i AIS kun trenger å detektere én av de åtte meldingene. Ved at meldingene sendes innenfr en tidshrisnt på 14 sekunder, vil man med rimelig str grad av sannsynlighet få avsendt én melding når enheten er på en bølgetpp. Radartranspnderen er, til frskjell fra AIS-sender fr søk g redning, en enhet sm benytter radar fr detektering. Den gir ikke identifikasjn på samme måte sm AIS-senderen, men svarer med 12 sweep når den treffes av en radarstråle. Helt fra begynnelsen av 1990-årene har radartranspnder vært å finne m brd på skip sm mfattes av SOLAS-knvensjnen. Den benytter en teknlgi sm i sin tid ble utviklet av Mitsubishi i Japan. Alle sm kan mtta AIS Alle sm kan mtta g detektere AISsignaler, vil gså kunne mtta g detektere signaler fra en AIS-sender fr søk g redning, frsikrer Jan Erik Sæter. Signalet mttas sm et nisifret identitetsnummer, hvr de tre første tallene vil være 970. De resterende seks sifrene benyttes til å angi fabrikant (t sifre) g enhetens serienummer (fire sifre). På fartøy sm ikke kan avlese AIS grafisk vil infrmasjn m identitet g psisjn bli vist i tallfrmat. Dersm fartøyets AIS er kplet pp mt et elektrnisk kart, vil det grafiske symblet fr AIS-sendere fr søk g redning (en sirkel med et kryss), bli vist i tillegg. Testing av AIS SART Sm en del av prsessen i arbeidet med å lage en internasjnal standard fr AIS-sendere fr søk g redning, er det gjennmført til sammen tre tester i regi av IALA (Internatinal Assciatin f Marine Aids t Navigatin and 14 N AV I G A R E N AV I G A R E

9 Lighthuse Authrities) g IEC (Internatinal Electrtechnical Cmmissin), hvr en sender fra Jtrn AS er brukt sm testbjekt. Testene viser at AISsender fr søk g redning kan dkumentere verlegne resultater, sammenlignet med andre lkaliseringsenheter, så sm heiming ( hming ) på frekvensen 121,5 MHz g søk etter radartranspnder. AIS-senderen gir en bedre rekkevidde g en nøyaktig psisjn, slik at man gjennm standard AIS-utstyr autmatisk kan pltte en havarist eller nødstedt på et elektrnisk kart, eller mtta psisjnen i tallfrmat. Den kan således bidra til å gjøre redningsarbeidet til sjøs raskere g mer effektivt, g tidsfaktren kan sm kjent være helt avgjørende fr utfallet av en redningsaksjn. Den første testen ble gjennmført i Skttland smmeren Testen gikk ut på å søke med fartøy etter AISsender i verflatestilling. Testresultatet viste at senderen gir nøyaktig psisjn inntil mellm åtte g ti nautiske mil. En av frdelene med denne metden er at psisjnen kan plttes direkte i et elektrnisk kart, siden AIS er et heldigitalt system. Den andre testen ble utført i England i september Testen gikk ut på å søke etter AIS-sender med et redningshelikpter fra Maritime and Castguard Agency. Under testen fløy helikpteret i 300, 750, 1000 g 2500 fts høyde. Signalene fra AIS-senderen ble detektert på avstander mellm 26.5 g 40 nautiske mil. Den tredje testen ble utført av den amerikanske kystvakten utenfr Key West, Flrida, i januar Et redningsfly (SAR aircraft) ble brukt til å lkalisere enhetene sm fløt i sjøen. Det ble fretatt søk fra 1000, 5000, g fts høyde. Denne testen mfattet gså rekkeviddetester av radartranspnder g nødpeilesenderens frekvenser (406/121,5 MHz). AISsendere ble mntert på frskjellige innretninger sm, når de var plassert i sjøen, ga frskjellige høyder ver havet 0,1, 0,5 g 1,0 meter. Resultatene ble igjen målt til å være svært gde. Ved å plassere senderen i en høyde på én meter ver havet økte rekkevidden fra 40 nautiske TEKNISK. J høyere man flyr, j tidligere vil man kunne detektere signalet, frklarer prduktsjef Jan Erik Sæter i Jtrn AS, sm har bidratt med de tekniske løsningene i utviklingen av AIS SART. mil (1000 ft) til 132 nautiske mil ( ft). Nødpeilesenderens alarmeringsfrekvens (406 MHZ) hadde mtrent samme rekkevidde, mens radartranspnderen ppnådde nautiske mil. Signaler fra nødpeile senderens peilefrekvens (121,5 MHz) hadde kun en rekkevidde på m lag fire til ni nautiske mil. Frventninger Redningstjenesten i Nrge bør snarest mulig ta i bruk dette nye hjelpemiddelet, mener Jan Erik Sæter. Siden signaler fra AIS-sendere fr søk g redning kan detekteres fra fly på svært lang avstand, er det viktig at nrske redningshelikptre får installert utstyr sm kan mtta disse signalene, sier han. HAR FORVENTNINGER. Redningsinspektør Stein Slberg ved HRS-Sør mener AIS SART vil kunne bli en str hjelp i redningsarbeidet. Jan Erik Sæter støttes av Stein Slberg, sm er redningsinspektør ved hvedredningssentralen i Sør-Nrge. Hvedredningssentralene anser AISsendere fr søk g redning sm et viktig bidrag til å frbedre sikkerheten i den maritime delen av redningstjenesten, sier han. Testene sm er gjennmført har bekreftet frventningene vi har hatt til bruken av denne teknlgien. Vi hilser velkmmen at teknlgien tas i bruk gså på andre mråder enn sm et rent antikllisjnssystem. NÅR FRAM. Det er mulig å mtta signaler fra en AIS SART, selv m den befinner seg bak gegrafiske hindringer, sm hlmer g øyer. MELDNINGER. Fire meldinger sendes på AIS 1 g fire på AIS 2. Ved at meldingene sendes innenfr en tidshrisnt på 14 sekunder, vil man med rimelig str grad av sannsynlighet få avsendt én melding når enheten er på en bølgetpp. Flere sm ser På maritim side har man nå muligheten til et reelt valg når det gjelder utstyr m brd i verlevingsfarkster. Vi håper de fleste velger denne nye teknlgien, sm vi trr vil gi en større mulighet fr å bli sett, sier Slberg. Alle fartøy sm mfattes av internasjnale bestemmelser, g etter hvert de fleste andre yrkesfartøy i kmmersiell trafikk samt flere fritidsbåter, er utstyrt med AIS g vil kunne mtta signaler fra en AISsender fr søk g redning. I tillegg vil den landbaserte vervåkingen av AIS gså kunne plukke pp signalene. Det betyr at det er adskillig flere øyne sm ser. Vi ønsker ikke at utviklingen stpper her, men ser det sm et naturlig neste steg at gså satellittnødpeilesendere blir utstyrt med en AIS-sender, i tillegg til den peilefrekvensen sm kreves i dag, frtsetter Slberg. Når en satellittnødpeilesender aktiveres g sender ut nødalarm er man avhengig av enheter med spesialutstyr fr å detektere alarmsignalet. Alarmen sm utløses går via satellitter til Hvedredningssentralen, sm igjen alarmerer g aktiverer nødvendige ressurser, så sm helikptre eller fartøy. Redningshelikptre g spesielle fartøy sm redningsskøyter, kystvaktskip g beredskapsfartøy har i dag utstyr fr å mtta g peile signaler fra nødpeilesenderes peilefrekvens (121,5 MHz). AIS TEST. Signalene fra en AIS-sender fr søk g redning er lett å avlese. Hvedredningssentralen vil gså be skip i det aktuelle mrådet m umiddelbart å gå til den psisjnen sm nødalarmsignalet ppgir, sier Slberg. Men erfaringen tilsier at det kan være vanskelig å lkalisere fartøy eller nødstedte uten gde peilemuligheter i siste fase av søket. Dersm en AIS-sender fr søk g redning installeres i en nødpeilesender, vil alle fartøy sm har krav m AIS, samt fartøy sm frivillig har installert dette utstyret, når de er innenfr dekningsmrådet til systemet, kunne se utsendelsen fra den sm er i nød, g kan derved gi hurtig bistand. Med andre rd, en str frbedring, fastslår han. Nrske SeaKing redningshelikptre er i denne sammenheng kun utstyrt med mttakere eller peilere fr frekvensen 121,5 MHz. Med intrduksjnen av AIS-sender fr søk g redning, er dette ikke lenger tilfredsstillende. Vi ser det sm svært viktig at redningshelikptrene raskest mulig blir utstyrt med sender g mttaker fr AIS, samt å kunne peile signaler fra nødpeilesendere (406Mhz), sier Slberg. Uten slikt utstyr i redningshelikptrene vil ikke redningstjenesten kunne dra nytte av de frbedringer sm AIS-senderen fr søk g redning gir. Oppfrdrer Sjøfartsdirektratet hilser den nye teknlgien velkmmen. Når ulykken først er ute, er det viktig at redningsarbeidet blir utført så effektivt sm mulig. Eiere av nye skip ppfrdres derfr til å inkludere AIS-sender fr søk g redning sm et alternativ til radartranspnder. Eiere av eksisterende skip ppfrdres gså til å vurdere å implementere AIS-sendere sm en del av redningsutstyret g legge planer fr eventuell utskifting. 16 N AV I G A R E N AV I G A R E

10 Sjøsikkerhetsknferansen 2009 Sjøsikkerhetsknferansen 2009 Fkus på haldningar Om lag t hundre deltakarar frå reiarlag, rganisasjnar, ffentlege etatar g maritim verksemd hadde i ktber t dagar med fkus på tryggleik på sjøen. Dagens navigatører må ta stilling til enrme mengder infrmasjn. Sivilingeniør Øystein Andreassen fra Kngsberg Maritime har deltatt i utviklingen av kmmandsystemer fr skip i ver tjuefem år. Fremdeles har en br vinduer g man bserverer skip g mgivelser både Årets sjøsikkerhetsknferanse blei pna med eit utfrdrande fredrag frå fungerande sjøfartsdirektør Sigurd Gude. Me treng ikkje eit utvida regelverk, sa han. Me treng etterleving av det regelverket sm allereie ligg der. Han peika på at det sidan den fyrste etableringa av Sjøfartsdirektratet i 1903 g fram til ein fekk ein ny Skipssikkerhetslv i 2007, har skjedd mykje innan den maritime næringa. Samstundes sm regelverk g teknikk har utvikla seg frtløpande, etterlyste Gude betre hldningar til tryggleik hjå den enkelte reiar g sjømann. - Når mlag 70 prsent av våre pålegg kjem sm fylgje av manglande vedlikehald, så lurar eg på m vedlikehaldssystema mbrd fungerer i det heile tatt, sa Gude i ein nk ppgitt tne. Fylgjene av manglande vedlikehald kan ksta dyrt, både i frm av risik fr ulykker g i frm av stre vertredelsesgebyr. Gude var tydeleg på at Sjøfartsdirektratet n var gdt i gang med arbeidet med å bruka vertredelsesgebyr i dei tilfeller det trengs ein kraftigare reaksjn. Han viste til at det fram til n var ilagt vertredelsesgebyr på pptil krner, men at dette ikkje var nk øvre grense. Innleiinga til Gude var starten på t dagar med mange viktige g interessante fredrag. Oppsummeringa etter dei t dagane blei frå Sjøfartsdirektørens side gjennm syn g hørsel. Likevel får navigatørene stadig mer infrmasjn gjennm instrumenter g underliggende systemer. Nen av disse er påkrevde, andre er mer bekvemmelighetsinnretninger. Systemene er fte levert fra ulike prdusenter med str variasjn i utseende g betjening. Dag Inge Aarhus, nettredaktør Sjøfartsdirektratet MYKJE FOLK PÅ STAND. Mange var nysgjerrige på kva standsene hadde å by på av infrmasjn. Infrmasjnsstrømmen på br Under Sjøsikkerhetsknferansen delte Øystein Andreassen Kngsberg Maritimes tanker rundt infrmasjnsstrømmen på br. Hva er den viktige infrmasjnen på br, g hvrdan inkluderes sikkerhetsvurderinger i design g lay-ut? at knferansen hadde vre vellykka både faglig g ssialt. Gude etterlyste derimt fleire deltakarar frå reiarlaga, g var gså innstilt på at direktratet må gjera ein enda betre jbb fr å selja knferansen inn til dei sm arbeidar med tryggleik til daglig både på reiarkntra g dei sm er ute på skipa. Helge Thime Iversen førsteknsulent Sjøfartsdirektratet Andreassen stilte derfr spørsmålet m dette kan skape kas i tillegg til at det fte blir estetisk usammenhengende. Man risikerer å få inn så mye data at viktig infrmasjn drukner i det sm er av mindre betydning. Den stre datamengden kan gså føre til flere unødvendige vurderinger. Overtredelsesgebyr er en administrativ avgjørelse. Det vil si at det er et enkeltvedtak sm Sjøfartsdirektratet fatter, med klageadgang til departementet. Overtredelsesgebyr gis fr regelbrudd sm har skjedd. Dersm frmålet er å rette pp frhldet framver, er andre frvaltningstiltak mer aktuelle, fr eksempel tilbakehld eller tvangsmulkt. Overtredelsesgebyr har sm frmål å være en straff. Tanken er at vi skal få et mer effektivt sanksjnssystem enn tidligere. Raskere reaksjn vil virke preventivt g bidra til å styre adferd i rederier i en psitiv sikkerhets- g miljømessig retning. Vedø redegjrde så fr reglene m vertredelsesgebyr, sm finnes i skipssikkerhetslven kapittel 9 g frskrift m vertredelsesgebyr. De vertredelsene det er aktuelt å ilegge vertredelsesgebyr Andreassen stilte så spørsmål m hva sm er den viktigste infrmasjnen på br, g pengterte at det ikke finnes et entydig svar på dette. Hva sm er viktigst avhenger av situasjnen man er i g pera sjnen man utfører til enhver tid. Andreassen mente at det er viktig med en velrganisert br, g at en lgisk g unifrm ytre ppbygging vil være til str hjelp. Målet må være å definere hvilken infrmasjn sm er faktisk nødvendig g rganisere teknlgien rundt brukernes arbeidsplass. Kmprimering g reduksjn i antall paneler g instrumenter må tilstrebes. Andreassen mente at fkuset må brt fra utstyret i seg selv g ver på selve infrmasjnen. Situatin Awareness (SA) står i så måte sentralt. Dette betyr infrmasjnsstrømmen må gjennm tre viktige faser. Man skal fange pp infrmasjn, frstå den g deretter kunne bruke den. Andreassen svarte på spørsmål fra salen g bekreftet at standardisering av utstyr er en gd ide, med frbehld m at ulike fartøytyper har ulike behv. Han trdde likevel at det vil være vanskelig i praksis da det er mange kmmersielle interesser i denne utviklingen. Videre sa han at det er str variasjn i engasjementet rederier viser ved design av br. Nen tar det man får servert fra verftet mens andre er med å påvirke ned til minste detalj. På spørsmål m det er mulig å få til et alarmsystem uten lik lyd på de ulike alarmene svarte Andreassen at dette er en utfrdring i dag ettersm mange Overtredelsesgebyr etter skipssikkerhetslven En rask reaksjn sm skal virke preventivt Karin Vedø innledet sitt fredrag på sjøsikkerhetsknferansen med litt m hva vertredelsesgebyr er g hva sm er bakgrunnen fr innføring av dette virkemidlet. fr er vertredelser sm ikke anses sm vesentlige. Vesentlige vertredelser frfølges av plitiet. I vurderingen av m en vertredelse er vesentlig, ser man på mfang g virkning av vertredelsen, samt graden av utvist skyld. Rederi er hvedpliktsubjektet etter skipssikkerhetslven g dermed gså aktuell fr å bli ilagt vertredelsesgebyr fr vertredelser av bestemmelser i skipssikkerhetslven. I tillegg kan det ilegges vertredelsesgebyr til skipsfører, andre sm har sitt arbeid m brd, samt persner ansatt i rederiadministrasjnen. Fr fysiske persner er skyldkravet simpel uaktsmhet. Spørsmålet er m handlingen er i strid med frsvarlig pptreden på mrådet g m vedkmmende er å bebreide. Fr rederi er det bjektivt ansvar. Rederiet kan således ilegges straff selv m ingen enkeltpersn er å bebreide. leverandører fte bruker de samme under leverandørene. Dermed kan kmpnenter sm gir alarmlyden være like i uavhengige systemer. Han påpekte at nen regelverk i klassen hadde krav til sentralt alarmsystem g at dette løste ne av prblemet. Fungerende sjøfartsdirektør, Sigurd Gude, spurte m det var gjrt frsøk på å få til stemmealarmer sm i flyindustrien i frhld til situasjner der det kreves rask g drastisk handling. Andreassen sa at det er gjrt en del frsøk med talt melding til navigatøren, men at dette krever at all bakenfrliggende infrmasjn er hundre prsent pålitelig til enhver tid. Kngsberg Maritime er så langt ikke kmmet til det stadiet at et slikt system trygt kan lanseres. Utmåling av vertredelsesgebyr skjer etter en knkret vurdering i hver enkelt sak. Mmenter i denne vurderingen er blant annet hvr alvrlig vertredelsen er, m rederiet kunne ha frebygget vertredelsen, m rederiet har ppnådd nen frdel ved vertredelsen, samt rederiets øknmiske evne. Overtredelsesgebyret skal fr rederier utgjøre minimum 0,8 flketrygdens grunnbeløp (G), sm i dag utgjør kr ,-. Overtredelsesgebyr fr enkeltpersner skal utgjøre minimum 0,2 G, sm er kr ,-, g maksimum 0,6 G, sm er kr ,-. Eksempler på saker direktratet har hatt til vurdering i 2009 er brudd på reglene m sertifikat, vakthld, slepetillatelser, verlast, hviletid, samt miljøsaker. Sjøfartsdirektratets mål er at vertredelsesgebyr skal være en rask reaksjn sm virker preventivt. 18 N AV I G A R E N AV I G A R E

11 Sjøfartsdirektratet g rederiene ISM samarbeidsprsjekt Færre kntaktskader ved manøvrering til kai g bedre sikkerhetsinfrmasjn til passasjerer er målene fr samarbeidet. Distributør i Nrge Bjørn Vik Mjeltebakk, seniringeniør Sjøfartsdirektratet Sjøfartsdirektratet g rederiene møttes 27. mai i år fr faglige samtaler m sikkerhet på r-r-passasjerferger. Dette ble ppstarten til et samarbeidsprsjekt innenfr ISM-sikkerhetsstyring. På prgrammet st Manøverprsedyrer g Sikkerhetsinfrmasjn til passasjerer, sm altså er Sjøfartsdirektratets ekstra ISM-fkusmråder resten av dette året g i Oppgaver g mål En faglig bredt sammensatt gruppe av nautisk g teknisk kmpetanse er valgt ut av rederiene g Sjøfartsdirektratet, g gruppens felles hvedppgaver g målsettinger er: 1. Merkbar nedgang i antall kntaktskader ved manøvrering til kai. 2. Frbedring av sikkerhetsinfrmasjn til passasjerer. Rederienes ansvar g ppgave er å ppdatere prsedyrene fr manøvrering til kai g sikkerhetsinfrmasjn, samt å sørge fr at disse blir etterlevd hundre prsent. Dette skal rederiene gså verifisere ved internrevisjner. Sjøfartsdirektratets ppgave er å verifisere at prsedyrene er ppdatert g rette ekstra fkus på dette ved ISM-revisjnene m brd, blant annet intensivere intervjuarbeidet under revisjnene. Etterlevelse Det er ikke tilfeldig at nettpp disse t fkusmrådene er valgt ut, g det er ikke tilfeldig at det er valgt ut en faggruppe fra både rederiene g Sjøfartsdirektratet. Fkusmrådene er valgt ut på grunnlag av resultater fra revisjner, inspeksjner g bservasjner m brd, samt statistisk materiale, g samarbeidsprsjektet er en nødvendighet fr å kmme det viktige skrittet videre, nemlig at de ppdaterte prsedyrene blir etterlevd. At det er nedsatt en egen felles gruppe fr gjennmføring g verifikasjn av dette arbeidet illustrerer alvret sm ligger bak g pririteringen sm nå er igangsatt. Sammensetning Faggruppen sm er nedsatt består av følgende persner: Arild Hlmeide (Tide Sjø AS), Svein Slheim (Fjrd1 Fylkesbaatane), Karstein Hlm (Fjrd1 MRF), Reidar Jhnsen (repr. Trghatten Nrd AS, Trghatten Trafikkselskap AS g Fsen ASA), Aage Rykkje g Bjørn Vik Mjeltebakk (Sjøfartsdirektratet, Kntrll g inspeksjn, revisjnsseksjnen), Jhn Ramsøy (Sjøfartsdirektratets stasjn Bergen) Nils-Ivar Sørdal (Sjøfartsdirektratets stasjn Trndheim) SAILOR Stasjnær VHF RT5022 SAILOR Bærbare VHF/UHF/ATEX LOPOLIGHT LED Lanterner - Full Range KVH Satellitt TV Antenner & V-SAT Infrmasjn g nærmeste frhandler se plaris-as.n Plaris Electrnics Nrge AS Stanseveien 4, N-0975 Osl Phne Fax mail@plaris-as.n 20 N AV I G A R E N AV I G A R E

12 Fiskeflåten Må få bedre hldning til sikkerhet Sjøfartsdirektratets kampanje med økt tilsyn av fiskeflåten avslørte stre mangler i sikkerhetsarbeidet. Nå går næringen sammen fr å ta tak i prblemet. Lars Alvestad, underdirektør Sjøfartsdirektratet Sjøfartsdirektratet har fulgt nøye den utviklingen sm har vært i fiskeflåten innenfr sikkerhet g etterlevelsen av vårt regelverk. Fiskere g redere har i alle år vist en fantastisk evne til mstilling g handlekraft, tatt i betraktning av skiftende plitikk g regulering, både når det gjelder fiskerifrvaltning samt nye frskrifter g regelverk innenfr sikkerhet. Men, basert på tilbake meldinger fra næringen g våre egne inspektører, hadde vi en følelse av at regelverket ikke ble skikkelig etterlevd g at det nk fantes en dårlig hldning til en strukturert sikkerhetstenkning. Kampanje Skjemaer sm direktratet sendte ut fr å kartlegge tilstanden i flåten ble i liten grad besvart, g dette medførte at vi ikke kunne danne ss et gdt bilde av hvrdan sikkerhetskulturen var etablert. Fr å få versikt ver situasjnen gjennm førte vi derfr en kampanje med uanmeldte tilsyn, slik at vi kunne kmme med nødvendige tiltak g retningslinjer. Kampanjen ble varslet i media, g sjekklistene våre inspektører brukte ved inspeksjn ble lagt ut på vår nettside. Vi etablerte dessuten et gdt samarbeid med fiskeribladet Fiskaren, sm fiskerne bruker sm sin fremste infrmasjnskanal. Nedslående resultater Vi startet med uanmeldte tilsyn 5. januar i år, g frtsatte hele vinteren g sensmmeren. Resultatene var nedslående. Av nærmere 500 kntrllerte fartøy har vi 50 % tilbakehldelser basert på ver 2300 pålegg. Enkeltvis g samlet er disse graverende g underbygger påstanden vår m manglende sikkerhetskultur blant redere g den enkelte fisker. Hveddelen av påleggene gikk på navigasjnsinstrumenter; manglende g ikke ppdaterte kart fr farts mrådet; mangler ved redningsflåter, redningsdrakter g vester; luker g lukkeanrdninger fr lufttilførsel; laste rm g brennljesystemer; installasjn g vedlikehld av elektriske anlegg; samt manglende stabilitetsdkumenta sjn g frståelse fr behvet fr dette fr å ha en sikker drift. System Samtidig må vi gså berømme mange redere g fiskere fr at de har tatt sikkerhet på alvr. Flere av de fartøyene vi inspiserte kunne kvitteres ut med null pålegg, g mange av dem utviste et veldig fkus på vedlikehld av utstyr g tidsfrister. Alt sikkerhetsarbeid g vedlikehld var satt i system, g man hadde gde rutiner på ppfølging. Vi så både enkle systemer sm rederne selv hadde bygd pp g systemer sm enkelte knsulentfirmaer hadde vært invlvert i. Fr eksempel hadde kystntbåten Bernt Oskar g knsulentfirmaet Sirkel satt sammen et gdt system sm lettet hverdagen til rederen i arbeidet med å hlde fartøyet i rden. Arbeidsgruppe Frut fr kampanjen hadde direktratet i september 2008 invitert til et arbeidsmøte i frbindelse med Sjøsikkerhetsknferansen i Haugesund. Frmålet var å pprette en arbeidsgruppe fr å frebygge ulykker i fiskeflåten. Gruppen ble etablert i nvember i fjr. Kystfiskarlaget g sjømannsrganisasjnene, sammen med frsikringsselskaper g andre aktører i næringen, er representert i gruppen. Nrges Fiskarlag takket nei til å delta, g sm et resultat av dette fikk vi aldri pp å gå det samarbeidet sm hadde vært ønskelig frut fr kampanjen. Men etter sm tiden har gått, har vi fått med Nrges Fiskarlag. Det gjør at når vi nå skal se på ulike løsninger g frskriftsendringer fr å imøtekmme resultatet av kampanjen, kan få til en bred medvirkning i dette arbeidet. Nrges Fiskarlag har sammen med de andre aktørene lagt ned et enrmt arbeid i hldningsskapende arbeid. Det er nk en medvirkende årsak til at vi 2008 ikke hadde nen dødsulykker i fiskeflåten. Basert på det arbeidet sm alle har gjrt, g sm man på ulike måter tar med seg inn i arbeidsgruppen, mener vi at vi har et bredt g gdt grunnlag fr å klare å gjøre ne med prblemene sm kampanjen avdekket. Videre arbeid Sjøfartsdirektratet mener at vi i liten grad vil klare å snu en dårlig trend med nye regelverk g frskrifter alene. Den største g viktigste innsatsen vil ligge i hldningsskapende arbeid g infrmasjn. Arbeidsgruppen fr frebygging av ulykker har satt pp nen delprsjekter sm de skal jbbe videre med. Disse er: Gjennmgang av utførte frskningsprsjekter sm det er relevant å bygge videre på. Etablering av en nettprtal sm vil gjøre sikkerhetsinfrmasjn g regelverk mer tilgjengelig fr yrkesfiskerne, samt være bidragsytende i pplærings- g rekrutteringsøyemed. Felles HMS-kampanjer sm mhand ler ulike HMS-aspekter fr yrkesfiskere. Dette kan være kampanjer sm kjøres i fellesskap på arenaer der fiskerne møtes, eksempelvis på fiskerimesser. Knkrete prdukter kan være sikkerhets-dvd, infrma sjnsbrsjyrer, fakta-ark, annnser, messemateriell g lignende. Gjennmgang av fagplan g innhld i dagens sikkerhetspplæring fr fiskere, fr å vurdere m denne ivaretar ILLUSTRASJONSFt: Anders Lyngvær, Ftknkurransen fr sjøflk 2007 arbeidstakernes sikkerhet g helse i samsvar med den teknlgiske g ssiale utviklingen i samfunnet. Gjennmgang av relevant regelverk fr fiskeflåten. Vurdere endringer sm vil gi sikkerhetsmessig gevinst. Det skal gså fretas vurderinger m regelverket kan frenkles på enkelte mråder g m det er nødvendig å utarbeide veiledningsmateriell til deler av regelverket fr å sikre frståelse g etterlevelse i næringen. Vurdere frsknings- g utviklingsprsjekter innenfr sikkerhet. Dette vil i tilfelle være knkrete utviklingsprsjekter sm eksempelvis kan mhandle utvikling av nye typer verne utstyr, nødstppanrdninger g annet utstyr sm fremmer sikkerheten m brd, tretthetsprblematikk, bemanningsrdninger g så videre. 22 N AV I G A R E N AV I G A R E

13 Se på hvrdan rdningen med verneg miljøarbeid, g pplæring av de aktørene sm skal delta i dette arbeidet, fungerer innenfr de ulike fartøy- g fiskerigruppene. Sett i lys av dette, er vi ptimistiske på at vi skal få til en endring til det bedre g ulykkestallene frhåpentligvis vil gå nedver. Det er veldig viktig at vi alle er med å bidra både plitisk g faglig, g ikke minst med finansiering av arbeidet sm må gjøres siden dette ikke ligger innenfr de nrmale budsjettene til hver enkelt. Uten slik bred støtte vil arbeidsgruppen få altfr dårlige arbeidsfrhld Sjekk fr bestilling av kurs g pplæring, ledige stillinger g annen infrmasjn m ss. ILLUSTRASJONSFt: Anders Lyngvær, Ftknkurransen fr sjøflk 2007 g vil vanskelig kunne gjøre en frsvarlig jbb. Vurdere regelverk Sjøfartsdirektratet vil gså på eget initiativ jbbe videre med disse utfrd ringene, g vi vil prøve å få ut infrmasjn g veiledninger sm kan hjelpe den enkelte reder g fisker til en sikrere hverdag. Samtidig vil vi se på eget regelverk g frskrifter fr å kunne avdekke svakheter g ikke minst hvr vi eventuelt må gjøre skjerpelser fr å få pp sikkerhetstenkingen. Sjøfartsdirektratet jbber nå med å frenkle g samle regelverket fr fartøy fra seks til 15 meter i én frskrift. Når denne er klar vil vi legge pp til en bred dialg med næringen, slik at vi får med det sm er nødvendig g ikke minst klarer å rydde av veien misfrståelser g uklarheter. Allerede nå i høst skal våre fagflk ut på reise med rganisasjner g andre aktører fr å infrmere m det arbeidet vi gjør. Her vil vi gså si ne m bakgrunnen fr g hvrdan vi tenker ss at pphevingen av unntaksbestemmelsen fr sikkerhetsstyringssystemer i fiskeflåten skal etableres. Dette er sak sm har vært ute til høring g sm vi nå frbereder i frhld til innspill sm er kmmet. Engasjere familien Vi ser at den kampanjen vi hadde inn i mt fiskeflåten g det fkuset dette har fått både i media g næringen, har gjrt at vi har fått en helt annen frståelse fr det arbeidet sm må gjøres. Sjøfartsdirektratet planlegger en ppfølging av kampanjen. Både fr de fartøyene sm ble kntrllert i år g andre, vil vi frtsette med uanmeldte tilsyn neste år. Samtidig må alle dra lasset i lag fr å endre hldninger g øke frståelsen fr at sikkerhetsplanlegging er nødvendig fr at hver enkelt yrkesutøver i denne gruppen skal kmme trygt tilbake fra fiske. Ikke minst skal familiene til fiskerne føle seg tryggere på at de får sine kjære hjem igjen. Sjøfartsdirektratet vil utfrdre hele familien til å engasjere seg i sikkerhetsarbeidet, slik at det blir en naturlig ting å fkusere på egen g andres sikkerhet. Kmplett tjenesteleveranør innen beredskap g sikkerhetspplæring langs hele Kysten Kystverket er en nasjnal etat fr kystfrvaltning g samferdsel til sjøs. Etaten har ansvar fr fiskerihavner, farleder, navigasjnsinstallasjner, lstjenester g trafikkntrll. Virksmheten dekker gså maritim sektr av nasjnal transprtplan samt myndighets- g frvaltningsppgaver i tilknytning til lver g regelverk fr havner, farleder g lsplikten. Kystverket har gså ansvar fr statens beredskap mt akutt frurensning. StatSlSASPIRANTER Kystverket skal, med frbehld m uendrede lspliktbestemmelser g endelig gdkjenning fra Kystverkets hvedkntr, ta inn statslsaspiranter fra 1. ktber 2010 Fr fullstedig kunngjøring g elektrnisk søknad med CV henvises til etter 1. ktber Søknadsfrist: Kntaktinf: Tmmy Haugsnes, senirrådgiver. Tlf: / ARBEIDSOPPGAVER Lsen skal gi råd til skipsføreren med hensyn til fartøyets fremdrift, navigering g manøvrering. Lsen er ansvarlig fr lsingen. Lsen skal samarbeide med nrske myndigheter sm Frsvaret, Sjøfartsdirektratet, Tll, Pliti m.m. g rapprtere frhld sm kan være av betydning fr sikkerhet g miljø g medvirke til at lvbrudd avdekkes. KVALIFIKASJONER Fr å kunne søke sm statslsaspirant, må Fr å kunne søke sm statslsaspirant, må søkeren fylle følgende minstekrav: Må inneha navigatørsertifikat sm gir rett til å være verstyrmann på ethvert skip av hvilken sm helst størrelse i uinnskrenket fart. Må ha bestått eksamen sm kreves fr å få rett til å være skipsfører på ethvert skip av hvilken sm helst størrelse i uinnskrenket fart. Må ha minst 3 års fartstid sm ansvarshavende vaktffiserser på br, eller verstyrmann på skip ver 200 BT, eller minst 3 års sjømilitær fartstid i tilsvarende stillinger. Effektiv mbrdværende tjeneste skal summeres fr å være tellende. PERSONLIGE EGENSKAPER Gde samarbeids g kmmunikasjnsevner Disse kandidatene må kunne fremlegge: Evne til å arbeide selvstendig. Helseerklæring fr lsaspiranter (skjema LB0017) utstedt av autrisert sjømannslege. Gde evner til kntaktskaping Aktuelle kandidater vil bli innkalt til Plitiattest (vandels- attest). Bekreftede kpier av arbeidspsyklgiske tester g intervju i navigatørsertifikat, farts-ppgave g vitnemål skal ikke løpet av februar - april sendes med søknaden, men tas med ved eventuell innkalling til intervju. I TILLEGG TIL OPPLÆRING TILBYR VI: Det tas sikte på at 1. deleksamen avhldes etter ca 3-4 måneders pplæring. I pplæringstiden frem til bestått 1. deleksamen vil statslsaspiranten være tilsatt sm statslsaspirant. Etter bestått 1. deleksamen tilsettes statslsaspiranten sm statsls g lønnes deretter. Betingelsen fr tilsetting sm statsls er bestått eksamen, g at aspiranten blir sikkerhetsklarert. Det tas frbehld m at statslsen ikke kan påregne verføring eller tilsetting i annen sjøtrafikkavdeling før etter 3 år fra første deleksamen. På bakgrunn av et persnalplitisk mål m at arbeidsstyrken skal gjenspeile beflkningssammensetningen generelt, både når det gjelder kjønn g kulturelt mangfld, ppfrdres kvinner g persner med minritetsbakgrunn til å søke stillingene. Sentralbrd: Klikk deg inn på fr utfyllende stillingstekst g fr å søke på stillingen 24 N AV I G A R E N AV I G A R E

14 Samarbeid fr økt sikkerhet i fiskeflåten Sm et resultat av de mange tragiske ulykkene i fiskeflåten har Sjøfartsdirektratet tatt initiativ til et samarbeidsfrum sm skal se på tiltak fr å øke sikkerheten g frebygge persnulykker. Frumet har nå fått gde innspill fra Danmark. Hilde Stange, rådgiver Sjøfartsdirektratet DANSK MODELL. Flemming Nygaard Christensen, direktør i Fiskeriets Arbejdsmiljøråd i Danmark, frtalte m suksessen med sikkerhetsarbeid i fiskeflåten. Arbeidet startet etter at det ble arrangert en wrkshp i frbindelse med fjrårets Sjøsikkerhetsknferanse fr å finne nye ideer til å drive et mer effektivt sikkerhetsarbeid g nå ut med budskapet til fiskerne. Arbeidsgruppen sm fruten Sjøfartsdirektratet består av Nrsk Sjømannsfrbund, Nrges Kystfiskarlag, Bud g Hustad frsikring, Cefr, SINTEF fiskeri g havbruk, Fiskeri- g havbruksnæringens Frskningsråd g Fiskeridirektratet. Ole Gerg Kch fra Nrsk Sjømannsfrbund ble valgt til leder. Gruppen har hatt fem samlinger i løpet av året sm har gått, g er nå i gang med til sammen åtte delprsjekter sm mhandler ulike sikkerhetstiltak fr fiskeflåten. Nylig tilsluttet Nrges Fiskarlag seg gså til dette samarbeidet, g fiskernes interesser skal derfr være behørig ivaretatt i arbeidsgruppen. Dansk mdell Et av delprsjektene fr arbeidsgruppen går ut på å etablere et samarbeid med Fiskeriets Arbejdsmiljøråd i Danmark, fr å utveksle erfaringer g sikkerhetsrelatert infrmasjnsmateriell. I anledning arbeidsgruppens femte samling i september hadde man derfr invitert direktør Flemming Nygaard Christensen, fr å rientere m hvrdan HMS-arbeidet rganiseres innenfr fiskeflåten i Danmark. Med frmål å bedre sikkerhet g arbeidsmiljø i fiskeflåten, ble den danske Søfartsstyrelsen i 1989 pålagt å pprette syv havnesikkerhetsutvalg, g i 1998 km lven m å pprette Fiskeriets Arbejdsmiljøråd. Havnesikkerhetsutvalgene arbeider på reginalt nivå, Fiskeriets Arbejdsmiljøråd på nasjnalt. Begge steder fyller aktive fiskere g redere de styrende rganer. Driften av Fiskeriets Arbejdsmiljøråd finansieres gjennm et lvpålagt bidrag fra alle danske fiskere sm driver ervervsmessig fiske. I tillegg mttar rådet støtte ver Søfartsstyrelsens budsjett. Hjelp g råd Fiskeriets Arbejdsmiljøråd har sm ppgave å infrmere g veilede fiskeflåten m helse, miljø g sikkerhet g frebygge arbeidsskader. De bistår med løsninger av arbeidsmiljømessig g sikkerhetsmessig art g gir tilbud m yrkeshygieniske målinger. Fiskeriet Arbejds miljøråd bevilger hvert år midler til utvikling av prdukter g hjelpemidler sm gir sikkerhetsgevinst fr fiskeflåten. Det er erfaringene fra ulykkeshendelser sm avgjør hva sm skal være pririterte frsknings- g utviklingsprsjekter. Rederier kan få hjelp til støymåling m brd i sine fartøy, samt få utarbeidet støymålingsrapprter g frslag til avhjelping av støyprblemer. Rådgivning ved nybygg, mbygging eller innflagging av fartøy er gså en del av rådets ppgaver. Dersm besetningen har vært utsatt fr traumatiske pplevelser i frbindelse med en ulykkeshendelse, krdinerer rådet krisehjelp g er med på å sikre at de invlverte får en frsvarlig ppfølging. Ved tilfeller av yrkessykdm eller yrkesskade, bidrar rådet med hjelp g rådgivning dersm det er behv fr det. En annen viktig ppgave er å fremme frslag m regelverksendringer, uttale seg m nye regler g bidra til frtlkning av regelverket. Undervisning g infrmasjnsvirksmhet er gså en viktig del av rådets ppgave. De utgir en rekke publikasjner g infrmasjnsmateriell sm fiskerne kan bestille g få tilsendt uten kstnad, eller laste ned fra Fiskeriets Arbeidsmiljøråds nettside. Risikvurdering Flemming Nygaard Christensen påpekte at risikvurdering er en av de viktigste ulykkesfrebyggende aktivitetene m brd. Rådet har vært med på å utvikle et nettbasert system fr utarbeidelse av risikvurdering. Prinsippet i systemet er at det skal være enkelt å betjene g inn hldet skal være tilpasset det enkelte fiskeri, fr eksempel ntfiske, trål, snurrevad g så videre. Når beset ningen har gått gjennm en vurdering av farene m brd g registrert resultatene, legger systemet pp til at man på en enkel måte kan skrive ut handlingsplan g arbeidsinstruks fr jbben. Slik sikrer man dkumentasjn av risikgjennmgangen. Fiskeriets Arbejdsmiljøråd gir bistand til dem sm ønsker pplæring g praktisk gjennmgang av risik vurdering m brd på det enkelte fartøy. En str frdel med den danske mdellen fr rganisering av helse, miljø g sikkerhetsarbeidet i fiskeflåten, er at den bidrar til kntinuitet i arbeidet g åpner Fra prblem til løsning: Klassing av skip g ffshre units System- g kvalitetssertifisering (ISM/ISPS) Sertifisering av prdukter til den maritime industri Løsningsutvikling Kursing g utdanning tlf: fr en tett kmmunikasjn mellm den utøvende næringen g myndighetene. I Nrge gjøres det mye gdt arbeid innenfr sikkerhet fr fiskere på ulike nivå, men utfrdringen er å samrdne disse ressursene slik at man kan dra lasset i fellesskap g skape kntinuitet i sikkerhetsarbeidet g implementeringen av ulike sikkerhets tiltak. Besøket fra Fiskeriets Arbejdsmiljøråd gav ny giv g inspirasjn til det videre arbeidet fr å sikre liv g helse i fiskeflåten. Kanskje bør Nrge se til Danmark når det gjelder fremtidig Mve Frward with Cnfidence rganisering av sikkerhetsarbeidet? Ulykkesstatistikk fra Danmark viste i hvert fall en klar nedgang i antall persnulykker etter innføring av denne rganisasjnsmdellen. Det bør være en gd indikasjn på at en slik rganisering er verd å se nærmere på. I Bureau Veritas er målet å være det beste alternativet fr deg! BV_annnse175x125_HIGHRES.indd N AV I G A R E N AV I G A R E

15 ISPS fellesinspeksjner av nrske havner g skip Dårlig adgangskntrll er en av manglene sm er avdekket ved havneinspeksjner g uanmeldte tilsyn på nrske skip. Sjøfartsdirektratet vil derfr følge pp klasseselskapene med revisjner av deres ISPS-prsedyrer. ISPS-kden (Internatinal Ship and Prt Facility Security Cde) ble etablert sm et preventivt tiltak etter terrrangrepene i USA i Den internasjnale sjøfartsrganisasjnen, IMO er utsteder av regelverket. Over 160 land imøtekmmer i dag kravene i kden. ISPS-kden ble implementert med virkning fra første juli 2004, g inkludert i SOLAS kapittel XI-2 m Special Terje Sagebakken, underdirektør Sjøfartsdirektratet measures t enhance maritime security. Kden innehlder en rekke myndighetskrav g krav til knkrete sikkerhetstiltak sm skal iverksettes m brd på skip i internasjnal fart g FOTO: BENTE AMANDUSSEN i havneanlegg sm betjener slike skip. Målet er å frhindre terrranslag mt internasjnal skipsfart. ISPS-kden består av t deler - Part A sm er bliga triske krav g Part B sm er anbefalinger. Avdekket mangler I henhld til direktiv 2005/65/EC skal EFTAs vervåkningsrgan ESA freta kntrll av etterlevelse av nevnte direktiv i samme mfang sm EU gjennmfører kntrll innenfr sine land g havner. I 2009 har det blitt gjennmført flere inspeksjner i nrske havner. Ved disse inspeksjnene har Sjøfartsdirektratet deltatt. I tillegg har aktuelle nrske ISPS-sertifiserte fartøyer blir inspisert uanmeldt. Disse uanmeldte inspeksjnene har avdekket mangler m brd i disse skipene. Spesielt en mangel går igjen g er en klar indikasjn på at ISPS ikke fungerer i henhld til kravene i kden det er liten, eller fullstendig mangel på, adgangskntrll m brd på de skipene sm har blitt inspisert. Revisjner Basert på disse avvikene har Sjøfartsdirektratet bestemt å følge pp klasseselskapene med revisjner av deres ISPS-prsedyrer samt sjekklister. Revisjner utføres ved de fem gdkjente klasseselskapenes (ABS, BV, DNV, GL g LR) kntrer i Nrge. Direktratet vil gså delta sm bservatør når det fretas revisjn av ISPS-sertifikatet m brd på skip sm er delegert til klasseselskapene. Det vil bli fkusert sterkere på kntrll av hvrdan ISPS fungerer m brd i nrske skip ved tilsyn m brd, enten ved sertifikatbesiktelser, uanmeldte tilsyn eller under andre besøk m brd av Sjøfartsdirektratets inspektører. Er det avvik sm nevnt i en av de tlv sjekkpunktene i ISPS-sjekkliste KS- 0165B, så vil skipet bli tilbakehldt g ny revisjn skal utføres av klasseselskap sm har utstedt ISPS-sertifikatet. Alle kstnader relatert til dette vil bli belastet skipet/rederiet. Sjøfartsdirektratet henstiller til alle nrske ISPS-sertifiserte skip m å gjennmgå sine etablerte rutiner g påse at kravene i skipets gdkjente SSP (Ship ISPS Sjekkliste KS-0165B Security Plan) etterleves g at det er en fungerende adgangskntrll når skipet ligger i havn. 1. Er et gyldig ISSC (Internasjnalt sikkerhets- g terrrberedskapssertifikat) eller et midlertidig ISSC m brd? 2. Hvis det kun freligger et midlertidig ISSC, fremgår det at dette ble utstedt på bakgrunn av en gyldig årsak, sm fr eksempel skifte av flaggstat (g ikke fr å unngå å ppfylle de fulle kravene i ISPS - IMOs Internasjnale kde fr sikkerhet g terrrberedskap på skip g i havneterminaler)? 3. Opererer skipet på inspeksjnstidspunktet på samme eller høyere beredskapsnivå enn den aktuelle havneterminal? 4. Freligger det en liste ver skipets ti siste anløp av havneterminaler, inkludert eventuelle skip-til-skip aktiviteter? Har DS (Declaratin f Security) blitt utarbeidet fr de ti siste anløp? Hvem har signert fr disse mbrd? 5. Virker det sm det er et effektivt system fr kntrll av adgang til skipet? 6. Virker det sm det er et effektivt system fr kntrll av adgang til begrensede mråder m brd, sm bren, maskinrmmet, etc., g er restricted areas merket? 7. Har skipets nøkkelpersnell evne til å kmmunisere effektivt med hverandre vedrørende spørsmål m sikkerhet g terrrberedskap? 8. Freligger det tilgjengelig dkumentasjn på at øvelser relatert til sikkerhet g terrrberedskap er blitt avviklet innenfr det riktige intervall, gså med hensyn til endringer i besetningen? 9. Er det dkumentert en regelmessig gjennmgang av ISPS-manualen, g er internkntrll / revisjn utført (minst årlig)? 9.1. Er det klart fr SSO (Ship Security Officer) g andre, hvem sm er CSO (Cmpany Security Officer) g hvrdan denne kan kntaktes? 10. Er SSAS (Ship Security Alert System) regelmessig testet, g vet SSO hvr varselknappene er lkalisert? Hvis det ikke kan dkumenteres en test eller det er mer enn tre måneder siden siste test, be m en test. 11. Finnes ISPS-relatert sikkerhetsutstyr m brd, g i så fall, er det en jurnal ver slikt utstyr samt regelmessige sjekk/kalibrering av dette? 12. Har skipets SSO gdkjent kurs i henhld til IMO mdell curse, g kan de dkumenteres. (Uten denne pplæringen kan man ikke pptre sm SSO) Hvis det gis pålegg innenfr ett av de 12 mrådene, så skal det klasseselskapet sm er ansvarlig fr utstedelse av ISSC kntaktes, g ny revisjn skal fretas før skipet kan frlate havn. 28 N AV I G A R E N AV I G A R E

16 Nrske velferdsstasjner Nrwegian Gvernment Seamen s Service Branch ffices Trbjørn Husby, underdirektør Sjøfartsdirektratet Aberdeen 41 Regent Quay, Aberdeen-AB11 5BE, Sctland Phne and fax: ( ) Mbile phne: ( ) ngss.aberdeen@sjfartsdir.n Prt Said 24 Palestine Str., P.O. Bx 539, Prt Said, Egypt. Phne: (+20-66) Fax: (+20-66) Mbile phne: (+20) ngss.prtsaid@sjfartsdir.n Rtterdam Ostbrekweg 4, 3089 KL Rtterdam, Nederland Phne: (+31-10) Fax: (+31-10) Mbile phne: (+31-6) ngss.rtterdam@sjfartsdir.n Går fran fr helse g velferd De nrdiske landene er mdell når den internasjnale rganisasjnen fr sjømannsidrett setter i gang sin nye kampanje. skjer psitive endringer internasjnalt. Altfr langsmt mener nen, men dg. Ny kampanje I nrdiske land har vi en lang g gd tradisjn med sjømannsidrett. Med utgangspunkt i det gde nrdiske arbeidet, vil den internasjnale rganisasjnen fr sjømannsidrett (ISS) frsøke å verføre våre erfaringer til andre nasjner. Vi i Nrden vil være sentrale i denne kampanjen. Vi gleder ss til frtsettelsen, g Navigare skal hlde dere ppdatert på hva sm skjer rundt mkring i verden på idrettsfrnten. Kntakter/Cntacts I slutten av september ble det i India avviklet en internasjnal knferanse med fkus på sjøflks helse g velferd. Nrge deltk på knferansen med maritime myndigheter g representanter fra næringen g arbeidstakerrganisasjner, i tillegg til sjømannsleger. Det sm slår meg, når jeg hører på andre lands representanter, er at det er str frskjell på hvrdan frhldene er m brd g hvrdan sjøflkene blir behandlet i ulike land m arbeidsgiverne ser på sjøflkene sm en ressurs g en psitiv bidragsyter eller sm en kstnad. Sammen har vi en del å være stlt av i Nrge. Nrske myndigheter, redere g arbeidstakerrganisasjner har frtsatt en vei å gå, men jeg tør påstå at vi er på rett vei g vi har et mål på hvr vi vil. Arbeidet sm skjer i IMO g ILO viser at det Dunkerque Knsul Ola Sætren, 104 Rue de L Ecle Maternelle, Dunkerque, Frankrike Phne: ( ) Fax: ( ) saetrenla-cnsul@nrdnet.fr Hustn Nrwegian Seamen s Church, 4309 Yung Street, Pasadena, Tx 77504, USA Phne: (+1-281) Fax: (+1-281) hustn@sjmannskirken.n Singapre Nrwegian Seamen s Missin, 300-A, Pasir Panjang Rd., Singapre 0511 Phne: (+65) Fax: (+65) singapre@sjmannskirken.n Mngstad Seamen s club, Statil Mngstad, Anleggsleiren, 5953 Mngstad Phne: (+47) Fax: (+47) resepsjn.mngstad@ess-nrway.cm Narvik Internatinal Seamen s Centre, Kngensgt. 1, P.O. Bx 143, 8501 Narvik Phne: (+47) Fax: (+47) sjmann@nline.n Odda Seamen s welfare cntact, P.O. Bx 123, 5751 Odda Phne: (+47) Les mer m tilbudene på Yu will find mre infrmatin n ur web site Frntrunners fr health and welfare The Nrdic cuntries are mdels when the Internatinal Sprt fr Seafarers (ISS) cmmittee launches its new campaign. At the end f September an internatinal cnference n seafarers health and welfare was held in India. Nrway was present at the cnference with representatives frm the gvernment, emplyers and wrkers as well as specialists in maritime medicine. When I listen t representatives frm ther cuntries, I m struck by the difference in cnditins nbard and hw the seafarers are treated in different cuntries whether the emplyers lk upn the seafarers as resurceful and psitive cntributrs r merely as a cst. Tgether we have smething t be prud f in Nrway. Nrwegian maritime authrities, shipwners and seafarer rganizatins still have a lng way t g but I maintain that we are n the right way and we knw where we want t g. The wrk that takes place in the IMO and the ILO demnstrates that there are psitive changes internatinally. Much t slw in sme peples pinin, but still. New campaign In the Nrdic cuntries we have lng traditins fr seafarers sprt. Based n the the gd Nrdic effrts, the Internatinal Sprt fr Seafarers (ISS) cmmittee wants t try and carry frward ur experience t ther natins. The Nrdic cuntries will be instrumental in this campaign. We lk frward t this and thrugh Navigare we will keep yu psted n what is happening arund the wrld n this frnt. 30 N AV I G A R E N AV I G A R E

17 Katastrfer På kjøkkenet g andre steder I de kmmende filmene får vi alle behv dekket spenning, drama, kjærlighet g gd mat. Up in the Air Dette er en tidløs dyssé m Ryan Bingham (Gerge Clney), en nedbemanningsekspert på kntinuerlig reiseft. Han er lenge tilfreds med sitt mflakkende liv på flyplasser, hteller g leiebiler ver hele Amerika uten andre frpliktende relasjner eller ppgaver utver å si pp flk. Alt han trenger til enhver tid kan pakkes i én trillekffert. Ryan er et brtskjemt elitemedlem i alle reiseljalitetsprgrammer sm finnes g er svært nær å nå sitt livsmål - ti milliner bnuspeng. Til trss fr dette har Ryan ikke nen egentlige hldepunkter i livet. Derfr rystes hele tilværelsen hans når sjefen ( Jasn Bateman) truer med å ta fra ham reisene g medfølgende gder fr gdt. Dessuten er han i ferd med å falle fr den likesinnede g reisende Alex (Vera Farmiga). Møtt av den skremmende, g samtidig frfriskende, muligheten til å bli satt på bakken begynner Ryan å fundere på hva det virkelig vil si å frankres i et hjem. Trine Carin Tynes, rådgiver Sjøfartsdirektratet, advisr, the Nrwegian Maritime Directrate 2012 Katastrfefilmer dukker pp med jevne mellmrm. Med mderne datateknlgi kan skrekkscenarier m vldsmme naturkatastrfer skildres mer mfattende g spektakulært nifst enn nen gang. Filmen 2012 virker å vergå alle sine frgjengere i sjangeren. I alle fall går bølgene høyt på lerretet, faktisk langt pp i fjellheimen. Men histrien starter t år før tittel-årstallet. Et slid panel av vitenskapsmenn prklamerer verfr verdens ledere at jrden slik vi kjenner den snart vil pp høre å eksistere. Fram mt 2012 blir det i hemmelighet utarbeidet en plan fr å redde så mye av menneskeheten sm mulig, men det viser seg å være umulig å redde alle. Mens Jacksn Curtis ( Jhn Cusack) g hans t barn er på en familietur i Yellwstne snubler de ver et enrmt frskningsanlegg i bunnen av en uttørket innsjø g ppdager den kmmende apkalypsen regjeringen har hemmelighldt. Jacksn må ta saken i egne hender g setter i gang et kappløp fr å redde både sin egen familie g seg selv mens de utsettes fr jrdskjelv, vulkan utbrudd, tsunamier g alle tenkelige naturkatastrfer klden kan utsette menneskeheten fr. Julie & Julia Denne kulinariske gledessprederfilmen tipper vi det er flere enn stuerten m brd sm vil ha glede av. Ikke bare på grunn av kjærlighet til matkunsten g det franske kjøkken, men frdi Meryl Streep glitrer i rllen sm Julia Child, fjernsynskkk ver there med samme appell i USA sm Ingrid Espelid her hjemme. Uavhengig av hvilket frhld man ellers måtte ha til Streep man skal være passe surmaget fr ikke å fryde seg ver hennes hjertelige rllefigur. Filmen er basert på det selvbigrafiske matlagingsprsjektet til Julie Pwell (Amy Adams). Hun drømmer m å bli frfatter, men arbeider sm telefnsvarer, en jbb sm gjør henne nedtrykt g mtløs. På leting etter en retning, eller i det minste en distraksjn fra hverdagens mntni, bestemmer hun seg fr å kkkelere seg gjennm hver eneste ppskrift i Julia Childs berømte kkebk Å mestre den franske kkekunst. Det vil si 524 matretter på 365 dager i et knøttlite leilighetskjøkken. Samtidig blgger hun m sine erfaringer til et stadig økende antall lesere på nettet. MED HODET I SKYENE. Gerge Clney lever fr å sanke bnuspeng i Up in the Air, men flyr sm vanlig etter jenter gså. Ft: Paramunt Pictures (Abbie Crnish). Ingenting taler fr at det skal ppstå nen frbindelse mellm det umake paret. Hun er lite interessert i litteratur, men Keats legger merke til Fanny når hun hjelper hans yngre g syke brr. Han blir rørt av hennes msrg g tilbyr i gjengjeld pesitimer. Innen mgivelsene har ppfattet den gryende frbindelsen mellm de t, har de unge elskende blitt uløselig knyttet til hverandre. Jeg har en følelse sm m jeg var ppløst, skrev Keats til henne. Sammen lar de seg rive med av en rmantisk besettelse sm bare vkser seg sterkere av mtstanden de møter. Men Keats sykdm blir vanskeligere å vervinne. À VOTRE SANTÉ. Julia Child (Meryl Streep) var ikke bare lidenskapelig pptatt av sin mann g matlaging. Hun hadde en lidenskap fr selve livet ekte jie de vivre. Hun elsket å leve, g det er i seg selv inspirerende. Ft: Clumbia Pictures NY FARE TRUER. Den ene katastrfen etter den andre rammer klden i 2012, men Jhn Cusack klarer på underlig vis å kmme seg unna hver gang. Ft: Clumbia Pictures Bright Star Jane Campin, sm vant gullpalmen fr The Pian i Cannes 1999, er tilbake med ny kritikerrst film lagt nen århundrer tilbake. Året er 1818: Et hemmelig kjærlighetsfrhld starter mellm den 23 år gamle engelske peten Jhn Keats (Ben Whishaw) g nabjenta, den fr sin tid nkså frittalende Fanny Brawne Filmtjenesten Skip sm ønsker å være med i filmtjenesten får tilsendt en pakke med seks utvalgte filmer hver måned. Filmrepertaret er variert med vekt på ppulære kinaktuelle underhldningsfilmer. Nesten hver måned har vi så ferske filmer på prgrammet at Nrgespremieren faktisk skjer mbrd på skip tilknyttet Filmtjenesten. Månedens filmtitler g kmmende filmer blir presentert på Sjøfartsdirektratets hjemmeside. Tjenesten tegnes sm et abnnement. Leien beregnes etter skipets besetning g utgjør kr 12 pr. besetningsmedlem pr. film (eks. mva). 32 N AV I G A R E N AV I G A R E

18 Disasters Filmmtaler g innmeldings skjema på velferden DANCES WITH TURKEYS. Mre than anyne else, Julia Child (Meryl Streep) steered American eaters away frm the canned, the frzen and the prcessed and int fd that was fresh, flavrful and made with unbridled jy, a wnderful metaphr fr appraching life. Pht: Clumbia Pictures In the kitchen and ther places In the cming films we ll have all ur needs cvered thrills, drama, lve and gd fd. Up in the Air This is the timely dyssey f Ryan Bingham (Gerge Clney), a crprate dwnsizer and cnsummate mdern business traveler wh, after years f staying happily airbrne, suddenly finds himself ready t make a real cnnectin. Ryan has lng been cntented with his unencumbered lifestyle lived ut acrss America in airprts, htels and rental cars. He can carry all he needs in ne wheel-away case; he s a pampered, elite member f every travel lyalty prgram in existence; and he s clse t attaining his lifetime gal f 10 millin frequent flier miles and yet Ryan has nthing real t hld nt. When he falls fr a simpatic fellw traveler (Vera Farmiga), Ryan s bss ( Jasn Bateman), threatens t permanently call him in frm the rad. Faced with the prspect, at nce terrifying and exhilarating, f being grunded, Ryan begins t cntemplate what it might actually mean t have a hme This film revlves arund a family wh ges n vacatin in December 2012, just as the Mayan calendar is cming t a clse. Disaster mvie maven Rlad Emmerich ( Independence Day, The Day After Tmrrw ) crafts this apcalyptic sci-fi thriller fllwing an academic researcher wh pens a prtal int a parallel universe, making cntact with his duble in an effrt t prevent the catastrphic prphecies f the ancient Mayan calendar frm cming t pass. Accrding t the Mayan calendar, the wrld will cme t an end n December 21, When a glbal cataclysm thrusts the wrld int chas, divrced writer and father Jacksn Curtis ( Jhn Cusack) uses his knwledge f the PILLOW D UPON MY FAIR LOVE S RIPENING BREAST. The pet Jhn Keats died yung and disslved in lve after writing Bright Star. Pht: Apparitin Studi ancient prphecies t ensure that the human race is nt cmpletely wiped ut. Julie & Julia In 1948, Julia Child (Meryl Streep) was just an American wman living in France. Her husband s jb has brught them t Paris, and with her indefatigable spirit, she yearned fr smething t d. Fifty years later, Julie Pwell (Amy Adams ) is stuck. Pushing 30, living in Queens and wrking in a cubicle as her friends achieve stunning successes, she needs smething t break the mntny f her life. Julie seizes n a seemingly insane plan t fcus her energies. Julie decides t spend exactly a year cking all 524 recipes in Julia Child s Mastering the Art f French Cking, in the span f ne year - and write a blg abut her experiences. Bright Star Lndn 1818: a secret lve affair begins between 23 year ld English pet, Jhn Keats (Ben Whishaw), and the girl next dr, Fanny Brawne (Abbey Crnish), an utspken student f fashin. This unlikely pair started at dds; he thinking her a stylish minx, she unimpressed by literature in general. It was the illness f Keats s yunger brther that drew them tgether. Keats was tuched by Fanny s effrts t help and agreed t teach her petry. By the time Fanny s alarmed mther and Keats s best friend Brwn realized their attachment, the relatinship had an unstppable mmentum. Intensely and helplessly absrbed in each ther, the yung lvers were swept int pwerful new sensatins, I have the feeling as if I were disslving, Keats wrte t her. Tgether they rde a wave f rmantic bsessin that deepened as their trubles munted. Only Keats s illness prved insurmuntable. The Film Service The crew n a vessel can subscribe and thus receive each mnth a package with six English speaking mvies n DVD - a ttal f 72 films annually. We have the ambitin t make a selectin f drama, thriller, actin and cmedy t give variatin and relaxing entertainment. We always try t ffer new and ppular films that have recently been presented at cinemas, r preferably at the same time, r even befre the cinema premiere in Nrway. The mnthly film prgramme is presented bth in Nrwegian and English at ur web-site. The membership fee is calculated n the basis f the size f the basic crew, and represents NOK 12 / crew member / film / mnth ex VAT. 34 N AV I G A R E N AV I G A R E

19 Sightseeing i Schiedam Velferden i Rtterdam tilbyr turer fr sjøflk sm har litt tid i land. I Schiedam kan man ppleve verdens største vindmøller, pittreske kanaler g ikke minst et museum sm prduserer genever g villig tilbyr smaksprøver. Per Erik Nielsen rådgiver Sjøfartsdirektratet Velferdens mann i Rtterdam, Jan Willem, har de siste månedene arrangert sightseeingturer til Schiedam fr mannskap på nrske skip. Fra det nittende århundre var det mange skipsverft i byen, men på syttitallet gikk de fleste knkurs på grunn av knkurransen fra Asia. Etter mange år med frfall har denne lille byen nå blmstret pp. Etter en skikkelig ppussing kan de mlag innbyggere vandre langs kanalene g i de små pittreske gågatene, g kanskje ha en liten følelse av å være i Amsterdam. Gammel Schiedam har faktisk hatt byrettigheter helt siden På den tiden var byen en travel handelsstad g inngangsprt til resten av Nederland, takket være sitt strategiske mråde på Maas- g Schieelvene. Byen bærer ennå sterkt preg av sin middelalderhistrie. Her finnes fr eksempel de seks høyeste g mest histriske vindmøllene i verden. Et par av disse får man se i løpet av turen til Willem. I nen av dem kan man ppleve mølleren på jbb g se utstillinger sm viser hvrdan livet fr innbyggerne har vært pp gjennm tidene. Her finnes gså tre støpejernbrer, bygd på midten av 1800-tallet. Det er de eldste eksemplene på denne type brer i Nederland. Museene i Schiedam frteller byens histrie, g gir besøkende mulighet til å ppleve gamle dager. Men sm i strebrr Rtterdam finnes det gså et utall av gallerier der kan man nyte nederlandsk mderne samtidskunst. Fr eksempel i Stedelijk Museum. Schiedams sentrum med kanalene g de enrme vindmøllene gjør byen attraktiv sammenlignet med Str Rtterdam eller andre mkringliggende byer. Helgen Et annet meget interessant landemerke er St. Liduina Basiliek. Kirken ble bygd på 1800-tallet g er dedikert til Saint Lidwina. Hun ble født i Schiedam i Da hun var 15 år falt hun på skøyter g brakk et ribbein. Såret ble infisert g ville ikke gr. Hun var fr syk til å frlate sengen, men hun fikk etter hvert ry sm helbreder g talsmann fr de syke g fattige. Hun verlevde ulykken, g døde ikke før trettiåtte år senere. I 1890 ble hun ffisielt gjrt til helgen. Genever Siden 1500-tallet har Schiedam vært den stre geneverbyen i Nederland. Over 400 destillerier var det her på det meste rundt I dag er det dessverre bare et par igjen. Byens eget genevermuseum er et av stedene Jan Willem har på sin sightseeingrute. Museet minner besøkende m Schiedams glansperide. Den faste utstillingen gir en utmerket redegjørelse fr geneverens histrie, inkludert prduksjnsprsessen. Hva sm gjør et besøk på museet enda mer interessant er det faktum at det er basert på et gammelt destilleri. Museet prduserer frtsatt sin egen genever Old Schiedam. I tillegg er det flere tusen miniflasker g mange gamle plakater sm viser suksessen til hllandsk genever ver hele verden. Når man runder av besøket kan man få prøvesmake på de mange frskjellige srtene. Mat g drikke Fr en ppdagelsesreisende i Schieddam er det gså flere kulinariske pplevelser man ikke bør gå glipp av. Mange restauranter g kafeer ligger på spesielle DEN KRONEDE BRENNERIKJELEN. På genever museet prduserer de fremdeles sin egen drikk. VERDENS STØRSTE vindmøller finnes i Schiedam. steder sm lagerskur, malthus eller møller. Fargerik kultur, histrie g mderne tid møtes i samme bygning. Med sine mange spisteder er Grte Markt et av de livligste trg i reginen. I tiden etter annen verdenskrig var det gså flere barer her med bynavn fra Nrge, g sm ver alt i Nederland har nrdmenn vært ppulære gjester. Schiedam er sm nevnt nabbyen til Rtterdam, g ligger gså sentralt i frhld til både Den Haag (30km) g Amsterdam (70km). Rtterdam flyplass ligger rett ved siden av Schiedam. Så neste gang dere ankmmer Rtterdam g har litt tid til en tur i land, ring Jan Willem på Velferden g gjør en avtale. Dere vil ganske sikkert få en pplevelse dere vil huske. 36 N AV I G A R E N AV I G A R E

20 35 år til sjøs g favnen full av pkaler Nylig ble supertrimmeren Grete C. Fsse hedret med rene pkaldrysset fr sin lange g suksessfulle deltakelse innen sjømannsidretten. Hun kan feire 35-års jubileum med sjøen sm arbeidsplass g er fremdeles i full vigør på Oseberg A. SPREK DAME. Grete C. Fsse har i mer enn tredve år vært engasjert i sjømannsidretten. Ft: Gunnar Liland Veien har vært lang g mstillingene mange fra Grete C. Fsse i 1974 frlt Bergen Sjømannsskle sm nyutdannet radiffiser. Hun var første kvinne sm mttk gullur fra Bergens Rederifrening sm beste elev. Utnevnelsen var vel frtjent, dg var herreuret ne strt fr et slankt damehåndledd. Velrenmmerte Wilh. Wilhelmsens Rederi ble arbeidsgiver, g i Gøtebrg lå Tyama, et nytt g raskt cntainerskip, klar fr avgang til Østen. Og de behøvde ikke å vente på førstereisen, gnista. Raskt gdtatt Kmbinasjnen førstereis g ffiser var ikke vanlig i de fleste skipssamfunn. Tvert m var ppfatningen slik at stripene skulle frtjenes, det vil si først fartstid, deretter skle, fr så å begynne på bunn. Grete minnes hun gdt den skeptiske hldningen hun først møtte, men det sterkeste inntrykket sm sitter igjen er samhldet g fellesskapet. Gjrde en jbben, ble en raskt gdtatt. Det var akseptert at gnisten kunne ferdes både midtskips g akterut. Ansvaret fr pengelisten medførte dessuten innblikk i de andres private sfære, ne sm krevde både diskresjn g situasjnsfrståelse. Knut E. Vgnstølen (tidligere velferdsekretær i Velferdstjenesten fr handelsflåten) Tilrettelagt Årene i utenriksfart på mange skip under frskjellige frhld i en intens g spennende tid, gav lære fr livet. Rederiet g båtene med de t blå stripene var kjent verden ver fr sine gdt vedlikehldte skip, med dyktige sjøflk sm var gde representanter fr den nrske sjømannsstanden. Wilhemsen engasjerte seg etter hvert gså innen ffshre g nye utfrdringer fristet Grete. Flyteriggen Treasure Scut ble i i 1982 neste arbeidsplass. Her var hun frem til hun begynte på Oseberg A i På installasjnen er det gdt tilrettelagt fr varierte aktiviteter Osebergmarsjen, innebandy, sykling, dart, brdtennis g ftball, samt et gdt utstyrt trimrm. Med andre rd ideelle frhld fr Grete sm alltid har sett verdien av å hlde seg i frm. Bergenser Grete er fra Bergen, nærmere bestemt Nrdnes, en bydel med stlte maritime tradisjner. Mangt et sjøbein har trasket i smauene her, g mang en husvert har åpnet sine dører fr en maritim skleelev. Bydelen huser gså en gd del pensjnerte sjøflk. I Nrdnesparken finner en Akvariet g like ved ligger huset til ballastmester Olsen. Sjøbøyen sm gir inntekter fra passerende skip duver frtsatt g gir bidrag til bydelenes største murbygning Sjøfarendes Aldershjem. Beberne har utsikt til Sklten g Dkken, byens største havner. I likhet med resten av bydelen støtter de pp m aktivitetene til buekrpset Nrdnes Bataljn, sm i mer enn hundre år har samler tjuagutter til fellesskap, lek g disiplin. I dette mangfldige miljøet strtrives Grete. Hun er en kjent skikkelse, ftest bservert i str fart på sykkel eller turkledd med byfjellene sm mål. Gamle venner Ettersm artikkelfrfatteren, i egenskap av velferdssekretær, har fulgt Grete helt fra utdanningen i Bergen til en rekke skipsbesøk i Suezkanalen g Singapre, falt det enkelt å si ja til Velferdens frespørsel m å markere pkalfangsten hennes. Like ukmplisert fr henne var det å bytte ut trimskene, slå ned på farten g skritte ver gaten til Sjøffiserenes Hus hvr herværende gjesteskribent er leieber. Prviantert med kaffe g snitter ble det en en fin seilas med m/s Mimrefjrd. Ekscruisekaptein Gunnar Liland mønstret denne gang sm ftgraf i en hektisk seilas med gde histrier fra ekstiske havner. Da det ryktes at smørbrødene skulle dekkes av arrangøren av sjømannsidretten, ble pengeliste uaktuell. Pkaldryss Grete ble tildelt pkaler g krystall fr følgende individuelle prestasjner: En sterk andreplass i Sjøtrimknkurransen, Når minuttene teller pst@rescuesystems.n tel: GAMMEL VELFERDSMANN. Artikkelfrfatter Knut E. Vgnstølen har en lang histrie i Velferden g sjømannsidretten. Her verrekker han pkal til en sprek messepike i årskrystall fr sykkelplaketten, 15-årskrystall fr maratnmerket, 15-årskrystall fr sjøtrimmerket, samt pkal i idrettsmerkeknkurransen. Redningsbøyle med t funksjner: Hrisntal redning Flyttbar redningsleider Redningsbøylen brukes til hrisntal redning av hjelpeløse persner pp av vannet. Dette er viktig i frbindelse med hypterme persner (nedkjølte), da vertikal redning kan føre til sirkulasjnssvikt. Redningsbøylen kan gså hektes ver båtrekka g brukes sm en flyttbar redningsleider til vann. Redningsbøylen fra Rescue Systems benyttes i dag sm redningsredskap på flere passasjerførende båter. Se vide m bruk av utstyret på 38 N AV I G A R E N AV I G A R E

21 Ramsalt litteratur I tillegg til de vanlige bkpakkene sm Velferden sender ut, sitter Sjøfartsdirektratet på en str g unik samling av sjølitteratur. Bente Amandussen, redaktør Navigare Vår samling av bøker m sjøfart strekker seg fra midten av førtitallet g fram til i dag, frteller Terje J. Eriksen, sm gjennm en årrekke har administrert Sjøfartsdirektratets biblitek. Det blir ganske mange hyllemeter til sammen. Gjennm mange tiår har Velferden kjøpt inn bøker til bktjenesten, g har pparbeidet seg en samling sm innehlder det meste av det sm har kmmet ut av frtellinger fra sjøen de siste GODE HISTORIER FRA SJØEN. Line Myklebust g Terje J. Eriksen låner gjerne ut bøker fra Sjøfartsdirektratets biblitek. seksti årene. Alt er tilgjengelig fr leselystne sjøflk. Klassikere Bksamlingen mfatter alt fra faglitteratur til bigrafier, g selvsagt har de stre rmanene fra sjøen sin plass i bkhylla. Patrick O'Brians bøker m kaptein Jack Aubrey g skipslegen Stephen Maturin er velkjente g ppulære, frteller Line Myklebust, sm gså hjelper til med å betjene bibliteket. Også har vi j denne bken m Bunty, sm Terje stadig anbefaler meg å lese, smiler hun. Av de gamle klassikerne trekker Terje fram Jseph Cnrad sm en av de stre. Det er en frfatter sm skrev masse m sjøen, sier han. Fr eksempel denne; Negeren på Narcissus fra Man ville j ikke brukt et slikt rd i dag, vet du, men den er et gdt bilde på tidsånden den gangen. Sjeldenheter Mens bøkene i de rdinære bkkassene ikke trenges g leveres tilbake til Sjøfartsdirektratet, må utlånsbøkene naturlig nk returneres. Dette er de eneste bøkene vi vil ha tilbake hit, sier Terje. Det er frdi en gd del av dem fr lengst er ute av trykk g ikke lenger lar seg erstatte. Derfr sender vi dem heller ikke ut i bkkassene. Flk må bestille dem fra ss, g kan låne nen av gangen. Listen ver tilgjengelige bøker finnes på Sjøfartsdirektratets nettside En av sjeldenhetene er Nrsk dampskipsfart fra 1949, ført i pennen av Kaare Petersen, sm fr øvrig er far til høyreplitikeren Jan Petersen. Bka er gdt illustrert med masse bilder fra et stykke nrsk sjøfartshistrie. Mrsmme histrier Vi har mye annet rart gså, vi. Bare se her, fr eksempel, sier Terje entusiastisk g trekker den ene gamle bka etter den andre ut av bkhyllene, før han blir stående å kikke nærmere på en av dem. Se den du, Skipshundene! Ja, det var j en del av gammel skipstradisjn det, å ha en hund m brd. Men det er ikke bare de firbentes eskapader det blir mrsmme histrier av. Mange er de riginalene sm har satt sjøbein på nrske dekk, g heldigvis har nen skrevet frtellingene ned før de ble glemt. Enkelte har diktet pp sine egne histrier gså. En humrist sm var veldig ppulær fr et par tiår siden er Thre Hansen, sm med sin karakteristiske strek illustrerte både egne g andres tekster. Men, hvr har han blitt av? lurer RIKHOLDIG BIBLIOTEK. Terje J. Eriksen trekker den ene gdbiten etter den andre fram fra bkhyllene. ALISTAR MacLEAN er nk kjent fr de fleste. I Nrskehavets vinterstrmer må mannskapet på hspitalskipet San Andreas kjempe mt både uvær g frrædere m brd. Terje g leter gjennm H i hylla. Er han på utlån, kanskje? Nei, jeg satte ham i hylla fr humrbøker, jeg, sier Line. Nei, nei, nei, prtesterer Terje. Det er j humr, ja, men det er sjømannshumr. Den må stå her! Interessant fr mange Både Line g Terje har daglig kntakt med sjøflk sm vil ha lesestff, g står gjerne til tjeneste med råd g anbefalinger. Det er spesielt enkelte båter sm er ivrige på å låne de gamle bøkene, frteller de. Men vi skulle gjerne ønske at flere ville benytte seg av muligheten. Ne sm jeg synes er interessant å lese er de ulike bigrafiene, sier Terje. Sm fr eksempel de m Fred Olsen g Hilmar Reksten, mektige menn sm får sine pass påskrevet av frfatterne. Jeg synes det er veldig kjekt å lese bøker med lkal tilknytning, jeg da, sier Line, sm kmmer fra Haugesund en by sm frfatteren Tr Inge Vrmedal har skrevet mye m. Men man har lkal histriske bøker fra mange andre sjøfartsbyer i Nrge gså. Man må heller ikke glemme at vi har en str mengde rederihistrie g, sier Terje. Det kan j være interessant fr mange sjøflk å lese m både eget g andre rederier. KAPTEIN TRAPP var hvedpersn i flere bøker, sm føreren av de mest rustne g utrangerte hlker Middelhavet kunne ppvise, g med et mannskap av galehuskandidater sammenrasket fra havnebyslummen. KYSTENS LASARONER. Den eneste frskjellen på steinbiten g nrdlendingen er at steinbiten ikke kan banne, står det i denne frtellingen m det frdige mannskapet på frakteskuta Anna Luise. SKIPSHUNDER var fte en del av mannskapet i gamle dager, g bidr til trivsel g hygge m brd. Det verserer mange histrier m dem g deres mangfldige bravader. Alf Pettersen har mange minner m hunden Sussi. Sussi sv på benken i min lugar, men når det slengte fr mye falt hun ned. Jeg fant da ut at hun kunne sve i en skuff under køya mi. Sussi var rene værprfeten. Det kunne være fint vær da vi la ss, g Sussi lå på benken. Men det hendte at når vi hadde svet en tid, ville Sussi ned i skuffen. Da var det bare å gå pp i byssa g se etter at alt st trygt, fr da visste jeg av erfaring at det ble dårlig vær med mye slingring. RAGNAR KVAM JR. har skrevet en rekke spennende reiseskildringer fra sine mange seilaser verden rundt. 40 N AV I G A R E N AV I G A R E

22 Farstad til tpps i Nrdsjøcupen II Andre del av årets Nrdsjøcup gikk av stabelen i september. Surt g kaldt vær la ingen demper på stemningen blant spillere g supprtere. Per Erik Nielsen, rådgiver Sjøfartsdirektratet FAIR PLAY. Deep Sea Supply mttar Hjallis Fair Play Trfe av Kaare Hausken. DE TO STØRSTE MÅLTJUVENE. Sindre Flesjå fra Stril United g Åge Ringdal fra DOF United. STILTE I HVITT. DOF United med lag fra DOF Management. FINALELAGENE Df United g Farstad Shipping flankerer dmmer Arne Njøten. Andre delen av årets Nrdsjøcup ble arrangert i Hirtshals i september. I mtsetning til turneringen i mai, sm KLAR TIL Å FORSVARE MÅLET. Deep Sea Supply med lag fra Sea Cugar. fregikk i strålende g varmt vær, var det svært hustrig g vindfullt denne høstdagen. Årsaken til at Velferden lager t arrangementer er at det er uhyre vanskelig å få plass til så mange sjøflk på en tur med Bergensfjrd g at liggetiden kun er nen få timer. Men ivrige deltakere fant vi sm alltid gså denne gang. Det var mange kjente fjes å se. Enkelte har deltatt i ti år. Supprtere stilte gså pp fr å bivåne de ulike lagene i denne tradisjnsrike turneringen, sm har blitt arrangert hvert år siden Jevne kamper Lag fra Havila Shipping, Farstad Shipping, Fjrd Line, Gulf Offshre, DOF Management g Deep Sea Supply var på deltakerlisten. Sm før var det mange tette g jevne kamper, g til slutt std Farstad Shipping g DOF United igjen sm finalelag. Farstad Shipping, sm hadde et meget gdt g jevnt lag, vant denne thrilleren med 2-0. Premier Under premieutdelingen m brd etter avgang Hirtshals mttk Farstad Shipping både førstepremien fra Nrsk Sjøffisersfrbund utdelt av Omar Jørgensen g første aksje i Hansthlms Kmmunes Ærespkal. Deep Sea Supply vant Hjallis (Hjalmar Andersens) Fair play trfé fr sin interesse g entusiasme i frbindelse med arrangementet. DOF United tk andrepremie g VINNERE av Nrsk Sjøffisersfrbunds pkal g førstepremie: Farstad Shipping. Stril United tredjepremie, sm begge var pkaler fra Sjøfartsdirektratet. Beste spiller der dmmere g funksjnærer satt i juryen ble gitt til Jhannes Fagerbakke på DOF United. Den beste keeperen denne gang ble Gunnar Helgeland på Team Havila. Det å bli tppscrer henger høyt, g denne gang fikk vi t galgettere nemlig Sindre Flesjå fra Stril United g Åge Ringdal fra DOF United, begge med fem mål. Neste år håper vi å kunne samle de t Nrdsjøcupene til ett arrangement i mai. DOMMERE OG FUNKSJONÆRER: Bak fra venstre: Arne Njøten, Karl Sla, Kaare Fjørtft, Omar Jørgensen, Per Erik Nielsen, Kaare Hausken g Ole Dagfinn Sky. Fran fra venstre: Ove Bjørnerud g Mrten Høst. 42 N AV I G A R E N AV I G A R E

23 Farstad Shipping ASA Satser på velferd Under Nrdsjøcupen i ftball dukket velferdskrdinatren Liv Ingrid Ruset i Farstad Shipping ASA pp på banen sm supprter g ftgraf fr sitt lag. Fr ss sm har arbeidet i Velferden i en årrekke er det fantastisk å ppleve at rederiet satser slik på velferdsarbeid blant sine ansatte. Farstad Shipping ASA er en piner på dette mrådet i Nrge, men fr rederiet er helse g velferd gd reklame. Liv Ingrid frteller at stillingen hennes ble pprettet i 2007, g at hvedpenget var å minske avstanden mellm sjø g land. Og i løpet av de vel t årene sm velferdskrdinatr har hun blitt en meget ppulær dame både blant rederiets ansatte på land g m brd på skipene. Infrmasjn til enhver tid Liv Ingrid hlder kntakten via e-pst, ikke bare med de ansatte, men gså deres familier. Alle blir ppdatert m hva sm skjer både i rederiet g m brd. Tidligere var det en del misnøye fra skipenes side m dårlig infrmasjn, men nå får mannskapet gså tilgang til hva sm skjer når de er hjemme. Det sendes ut et nyhetsbrev sm heter What s Up in Ålesund?. Her skriver blant annet hver avdelingsleder i admini strasjnen m hva sm har skjedd av interesse den siste måneden. Liv Ingrid hlder gså tett kntakt med både ektefelle g annen familie i situasjner sm dødsfall g sykdm, g gir dem trøst g veiledning. Minske sykefravær Helse g trivsel er nøkkelrd fr Liv Ingrid. Den blide damen er født i jrdbærbygda Valldal, men er sm seg hør g bør bsatt i Ålesund. Hun er utdannet fysiterapeut g har befalsutdanning fra Hærens sanitet. Hun har ansvar fr trimrmmene på Farstads tre skip på Mngstad. I tillegg kmmer t fysiterapeuter fra Bergen t ganger i uka ut til skipene fr å behandle de av mannskapet sm har fått ryggsmerter eller andre plager. Målet er å minske sykefraværet, men Liv Ingrid mener det freløpig er litt fr tidlig å si m sykefraværet faktisk har gått ned. Tilbud til de ansatte Farstad Shipping ASA har egne hytter g leiligheter i inn g utland, sm de ansatte kan bruke både vinter g smmer. Per Erik Nielsen, rådgiver Sjøfartsdirektratet VELFERDSKOORDINATOREN Liv Ingrid Ruset i Farstad Shipping ASA stilte på Nrdsjøcupen fr å heie på sitt lag. Disse er det Liv Ingrid sm administrerer. De har gså en velferdskasse sm mannskapet dispnerer en viss sum av hvert år. Det går til velferdstilbud sm bwling, knserter, turer eller bare en pizza i ny g ne. At Liv Ingrid hadde en gd effekt på ftballaget fra Farstad Shipping ASA er det ingen tvil m. Hun var med på å heie laget frem til seier i Nrdsjøcupen, g de fikk t pkaler med seg hjem nemlig Nrsk Sjøffisersfrbunds pkal g Hansthlm Kmmunes ærespkal. Vi ønsker Liv Ingrid lykke til videre i sin jbb. Build the requirements f the future int yur fleet tday. DNV serving the Maritime industry It s abut leadership. N ne knws what the future hlds. Actually, in shipping we d knw quite a bit. We knw it will hld mre regulatins and mre demands fr envirnmentally sustainable and efficient peratins in shrt mre challenges t deal with. Yur vessels may be intended fr 30 t 40 years f peratin. As a leading classificatin sciety, DNV is at the frefrnt f develpments. We can help yu build the requirements f the future int yur fleet tday, s yu can g ahead with cnfidence. Classificatin Certificatin Statutry Services Maritime Cnsulting 44 N AV I G A R E N AV I G A R E

24 Ftknkurransen fr sjøflk BLINKSKUDD. Kay Hnnemyr på Sjøkurs knipset dette mtivet. Ftduell I 2008 gjrde Sjøfartsdirektratet en vri på Ftknkurransen fr sjøflk. Det ble åpnet fr en utvidelse fr å få med de unge sm er nye i det maritime miljøet, nemlig elevene på skleskipene. Gann g Sjøkurs ble dermed ppfrdret til ftduell. Knkurransen km litt sent i gang g antall deltakere var heller lavt, men Velferden er villige til å gi duellen tid til å kmme rdentlig på plass. Derfr inviteres det til ny duell i år gså. I fjrårets ftduell ble en vinner plukket ut av samme jury sm vurderte de øvrige bildene i den nrske ftknkurransen. Og vinneren ble Kay Hnnemyr, kaptein m brd på Sjøkurs. Han fikk en fin ftbk, mens vinnerskipet fikk en fltt vandrepkal. Vi gratulerer! VINNERBÅTEN. Kapteinen på Sjøkurs sikret seieren i Kanskje vil elevene selv hevde seg i år. Fra venstre: verstyrmann Steinar Langeland, elev Ida Jensen, elev Jn Henning Unhammer, kaptein Kay Hnnemyr g elev Magnus Sivertsen. Line Myklebust, førsteknsulent sjøfartsdirektratet Snart innleveringsfrist Vi vil minne m innleveringsfristen til den nrske ftknkurransen fr sjøflk sm er satt til 31. desember Alle sm er påmønstret et nrskregistrert eller nrskeiet skip kan delta med inntil ti digitale bilder. Mtivet må være hentet fra det maritime miljøet m brd, i fritid, i havn eller i arbeid. Innsendte bidrag deltar først i en nrsk knkurranse hvr jurymedlemmer fra lkalavis, ftrelatert bedrift g Maritimt frum velger ut fem vinnerbilder. Disse blir nummerert fra første til g med femteplass. Deretter blir ytterligere ti bilder valgt ut g får tittel Hederlig mtale. Disse femten frtsetter videre til den nrdiske ftknkurransen. De nrdiske landene bytter på å være verstskapsland g Island er neste land ut. Alle sm deltar får tilsendt Sjøfartsdirektratets Ftdiplm, g det blir fine premier til de fem vinnerbildene i den nrske finalen. I tillegg kan man altså få ny vinnersjanse i den nrdiske finalen. Sjøfartsdirektratet frbehlder seg retten til å publisere innsendte bidrag i egne publikasjner g ved mtale av knkurransen i andre maritime tidsskrifter. Velferden invitert til Bergen Maritime Skle Nylig fikk Velferden på Sjøfartsdirekt ratet en hyggelig frespørsel m vi kunne hlde et fredrag fr de maritime klassene ved Bergen Maritime Skle 2 TPMAP, sm er blivende matrser g mtrmenn. Fr andre år stilte vi pp fr å infrmere de kmmende sjøflka m hva de kan frvente seg av velferdstiltak når de er m brd. Over seksti elever møtte pp, g det ble et hyggelig fredrag m blant Med ca medlemmer er Nrsk Sjøffisersfrbund Nrges største fagrganisasjn fr ledende maritimt persnell. Vi rganiserer sjøffiserer i passasjertrafikk, på tankere g gdsfartøy, i fiskeri g ffshre. Fruten å ivareta medlemmenes øknmiske g ssiale interesser, arbeider Nrsk Sjøffisersfrbund kntinuerlig fr at sikkerheten fr mennesker, skip g miljø blir frbedret i både nrsk g internasjnal skipsfart. Vi søker en sjøkyndig persn med erfaring fra administra tivt g perativt sjøsikkerhetsarbeid. Søkere må ha gd kunnskap m maritimt regelverk g beherske engelsk sm arbeidsspråk. Vi ønsker en yngre persn sm er strategisk rientert, har gjennmslagskraft g er en gd teambygger. Den sm ansettes får ansvar fr at Nrsk Sjøffisersfrbunds pririteringer g hldninger blir vektlagt i mellmstatlige rganer sm IMO, ILO g ITF g i nasjnale råd g utvalg sm arbeider med sjøsikkerhet. Avdelingslederen skal videre følge pp sjøsikkerhetsarbeidet hs nrske myndigheter g i nrsk skipsfartsnæring g være rådgiver fr frbundets medlemmer. annet Velferdens histrie, i tillegg til infrmasjn m avistjeneste, bibli tek g filmtjenesten. Fr ikke å glemme idretten. Det var mange spørsmål fra de kmmende sjøflka, sm fikk hjemmelekse ver helgen, da alle skulle sende et referat av hva sm km frem. Vi kmmer gjerne igjen neste år, g vi håper selvfølgelig at andre skler gså tar initiativet til å få besøk. Nrsk Sjøffisersfrbund søker en resultatrientert leder til å verta ansvaret fr vårt sjøsikkerhetsarbeid. AVDELINGSLEDER SJØSIKKERHET Til stillingen ligger gså ansvar fr frbundets kmpetansehevingstiltak blant medlemmene g ppsøkende virksmhet blant sjøffiserer g studenter. Nrsk Sjøffisersfrbund har 19 ansatte, et hyggelig arbeidsmiljø g hlder til sentralt i Osl. Faglig leder rapprterer direkte til direktøren g stillingen lønnes i ltr Frbundet har gunstig pensjnsrdning g pensjnsalder er 63 år. Send søknad g CV til hans.sande@sjff.n innen 15. januar Har du spørsmål m stillingen, kntakt direktør, kaptein Hans Sande på tlf N AV I G A R E N AV I G A R E

25 Sjøfartens histrie DEL 1 Sjøfartens histrie del 1 Det har gått pp g ned fr nrsk skipsfart gjennm tidene, men at et lite land sm Nrge er en av verdens største sjøfarts nasjner er ne å være stlt av. Sigurd Gude, fungerende sjøfartsdirektør Fr ver 750 år siden startet Håkn Håknssn byggingen av en kirke på Avaldsnes på Karmøy. Så i de traktene Sjøfartsdirektratet er lkalisert i dag, må det ha vært skipsfart minst like lenge, m ikke mye lenger tilbake i tid. Det var faktisk Karmsundet sm i sin tid ga navn til landet vårt. Den beskyttede vannveien mellm Karmøy g fastlandet var veien mt nrd Nrdvegen. BARK EXCELSIOR av Larvik under frisk seilas i the raring frties i mai Skipet var bygget i Høllen ved Larvik i 1891 g var med sine 1433 brt det største treseilskip bygget i Nrge. Ft: Nrsk Sjøfartsmuseum Reders plikter Vi vet litt m skipsfarten i den tiden. Blant annet drev vikingene cruisevirksmhet. Riktignk med skip vi neppe hadde turt å sette til havs med, men det var lønn fr strevet der disse barskingene dr det var kvinner, gdt drikke, fest g rare ting å få kjøpt. Så turismen er ikke en særlig ny virksmhet, den har bare endret karakter en smule. Allerede i 1276 ble den gamle Farmannslven tatt inn i Magnus Lagabøters landslv. Der finner man føringer fr hvilke plikter g rettigheter styresmannen hadde. Det var betegnelsen på datidens reder. Altså hadde man allerede da klart fr seg hvem sm var ansvarlig, på samme måte sm det er nedfelt i skipssikkerhetslven i dag. I Gulatingslven, sm er fra samme tidsperide, finnes spr av krav til sjødyktighet. Fr sm det heter i lven: Det skal ikke være nødvendig å øse båten mer enn tre ganger i døgnet. Livslang hyre Så skjer det fr Nrges del lite på mange hundre år. Det faller selvsagt sammen i tid med at Nrge ligger under Danmark. Den gang var vi et fattig utkantland. Men, helt SKIPSMANNSKAP OMKRING Mannskapet på bark Nrdens drnning av Stavanger, med uninsflagget sm bakgrunn. Ft: Staten Sjöhistriska Museum stille var det ikke. I 1670 startet den første navigasjnspplæringen i Nrge. Det var et langt lerret å bleke fr den sm skulle bli styrmann. Fr å løse patent måtte man kunne demnstrere hele sju sesngers fartstid! Og sesngen var fra isen gikk til høststrmene km i beste fall drøye seks måneder. Like etter, i 1687, km Christian Vs nrske lv. Den ble stående i nesten t FORLIS. Den nrske handelsflåten pplevde på 1890-tallet en skremmende frlisstatistikk. Ikke mindre enn 2050 nrske seilskip gikk tapt ved frlis i årene g 2716 sjøflk mistet livet. Bark Cappela av Arendal sm vrak ved Bvbjerg på Jyllands vestkyst høsten Skipet var på vei til Sør-Amerika med trelast, g hele besetningen på 15 mkm ved frliset. Ft: Nrsk Sjøfartsmuseum 48 N AV I G A R E N AV I G A R E

26 Sjøfartens histrie DEL 1 hundre år, g var sterkt førende fr hvem sm kunne bli reder. Det var nemlig et privilegium fra kngen. Lven hadde strenge bestemmelser m mnpler g tllgrenser. Og stakkars den sm lt seg vertale til å ta hyre det var en livslang ansettelse på en g samme båt. I første halvdel av 1800-tallet km den første nrske navigasjnslven. Fremdeles var det sju sesngers fartstid sm var kravet, men i 1857 ble det redusert til 36 måneder etter fylte 14 år. Det lt seg altså gjøre å bli styrmann i ganske ung alder den gangen, faktisk kunne man bli det allerede sm tjueåring. Det går ikke like frt i dag. Frsikring På syttenhundretallet i Lndn lå det et kaffehus sm etter hvert ble et viktig møtested fr seilende, redere g dem sm finansierte g frsikret skip. Verten, Edward Llyd, startet en klubb hvr han samlet all infrmasjn m skip g last. Dette ble fra 1726 publisert i shippingavisen Llyd s List, sm fremdeles lever i beste velgående. I 1760 skjedde pprettelsen av det vi i dag kaller LROS, Llyd s register f Shipping, sm få år etter publiserte de første tilstandsrapprtene fr skip. I 1837 ble det etablert nrske selskap fr frsikring av skip. Allerede den gang srterte man de gde g mindre gde skipene i et slags klassesystem; egentlig etter mdell av Bureau Veritas sm ble etablert i Ulykker g regler Krav m fribrd så dagens lys på 1800-tallet. Da skulle et skip ha tre tmmers fribrd fr hver ti fts dybde i lastermmet. Sm så mange ganger senere er det ulykker sm driver utviklingen fremver. I 1855 klliderte t nrske skip på kysten utenfr Kristiansand g 31 mennesker mkm. Kmmisjnen sm gransket ulykken, la frem frslag m tilsyn, kvalifikasjnskrav g styringsregler. Strtinget synes de t første sakene var fr sterk inngripen i persners rettigheter, g besluttet i 1857 å bare innføre krav m vikeplikt, lanterner g tåkesignaler. I samme peride ble det KOSTREGLEMENTET av 1895 std ved kraft like til 1937, men kunne ikke hundre feilernæring fr sjøflk i langfart. freslått å revidere den nrske sjøfartslven. Det brukte Strtinget nærmere ti år på å utrede, fr først i 1860 ble lven fastsatt. Parallelt med dette var det nen driftige nrdmenn sm arbeidet med å få til et klasseselskap i Nrge. Først måtte de reise åtte milliner krner en uhyrlig sum penger den gang men i 1864 ble Det Nrske Veritas (DNV) etablert. Skip sm hadde klassesertifikat fra DNV rapprterte allerede i 1867 at disse sertifikatene var gde nk sm dkumentasjn verfr fremmede havners myndigheter. På nytt er det en hendelse til sjøs sm driver frem nye krav fra myndighetene denne gang dreier det seg m sykdm m brd. Det hadde seg slik at dødeligheten på nrske emigrantskip var høyere enn på andre skip. Så bare fem år etter at sjøfartslven trådte i kraft, km det krav m inspeksjner av nrske emigrantskip, men det var frtsatt ingen krav m kntrll eller tilsyn av vanlige handelsskip. Riktignk km det nen vage krav m redningsmateriell, fr eksempel livbelter til fem prsent av maks passasjerantall, men ikke ne krav m redningsmidler fr mannskapet. Mannskapets rett Nen ganger er det standhaftige plitikere sm vinner frem. En sånn persn står bak the Plimsll Act, sm ble vedtatt i England i Denne lven er viktig skipsfartsplitisk. Samuel Plimsll, britisk parlamentsmedlem sm levde fra 1824 til 1898, fikk innført at det skulle være et merke på skutesiden m nedlasting, g at mannskapet kunne sette frem krav m inspeksjn av skip før det la ut på en sjøreise. Om ikke alt var slik det skulle, kunne de nekte å seile med skipet. Nen slik rettighet hadde ikke nrske sjøflk den gangen. Fr dem var seilingsnekt jevngdt med fengsels straff. Sent på 1880-tallet begynte revisjnen av sjølven fra Det ble en langvarig kamp med mye plitikk innblandet, men den nye lven, sm blant annet innførte deler av Plimsll-lven, ble vedtatt i Uanmeldte tilsyn Hva så med sjøflkene? I løpet av 25 år, fra 1850 til 1875, økte antallet sjømenn på nrske skip fra til mann, g i alle havner vrimlet det av sjøflk. Nen var på rømmen fra sitt siste skip, nen ventet på neste hyre, mens andre brukte sine siste dalere til å drukne sine srger. Enkelte syntes det var fr galt med all denne drikkingen, så i Bergen i 1864 ble det dannet en frening sm vi i dag kjenner sm Den Nrske Sjømannsmisjn Det var først på samme tid at man i England begynte å sette søkelyset på sjøflks rettigheter. Dette materialiserte seg gjennm the Merchant Shipping Act, sm ble vedtatt i Med denne lven i hånd brukte Bard f Trade, det sm i datidens England tilsvarer vårt Nærings- g handelsdepartement, LOKALT. Fremveksten av skipsfarten var frankret i et integrert lkalt næringsmiljø, basert på parteierskap, lkale skipsbyggere g lkal tilgang på materialer, bemannet av sjøflk rekruttert lkalt g assurert i lkale freninger. Bark Flkvang av Prsgrunn ligger hjemme på Frednes fr reparasjn. Den var bygget i 1866 i Drammen. Ft: Nrsk Sjøfartsmuseum inspektørene fra LROS til å finne de dårlige skipene sm så ble nektet brukt en variant av uanmeldte tilsyn g tilbakehld sm Sjøfartsdirektratet driver med i dag. En fæl tid Sykdmmen beriberi flrerte på nrske skip, g ksthldsreglementet av 1895 gjrde vndt verre på grunn av økt mfang av preservert mat. Da dampskipene km, g de lange sjøreisene med seilskip ble brte, ble det en bedring. Men prblemet frsvant ikke helt, det var først i 1910 at en hllandsk lege kunne påvise at det var mangel på vitamin B sm var årsaken. Det hadde sin årsak i elendig ppbevaring, sm førte til at maten fikk høyt innhld av tksiner. Hadde nrske sjøflk gjrt sm de engelske g drukket litt sitrnsaft hver dag, hadde ikke så mange dødd av beriberi. Slutten av 1800-tallet var en fæl tid fr nrsk skipsfart. Nrske seilskuter tapte kampen mt dampskipene, g de tapte kampen mt værgudene. I tiåret fra 1890 til 1900 frsvant ver t tusen nrske skip, g ver sjøflk mistet livet i disse ulykkene. Det verste tapsåret var Da frliste 308 skip, g 567 sjømenn mistet livet. Lven på plass Slike hendelser førte frem til at det ble etablert en lastelinjekmmisjn i Nrge på slutten av 1800-tallet. Det var full krig i aviser, blant menigmann g plitikere de sistnevnte hadde fte egne interesser på spill sm redere. Denne kmmisjnen jbbet ikke spesielt raskt. Det tk dem fire år å få frem et frslag sm ikke var enstemmig. Da Strtinget fikk saken til behandling gikk debatten ver syv dager. Krav m lastelinje røk ut, likeledes frslaget m bemanningsskala, men sjødyktighetslven ble fastsatt 9. juni Den skulle bli nrsk skipsfarts bibel i ver hundre år. Les del 2 m sjøfartens histrie i neste utgave av Navigare. Kilde: Sjøfartsdirektratet av Dag Bakka jr. 50 N AV I G A R E N AV I G A R E

27 N O R S K S E N T E R F O R M A R I T I M M E D I S I N Skipsmedisin Mt en lysere framtid? Medisinsk behandling m brd skal så langt sm mulig være sammenlignbar med det sm er tilgjengelig fr arbeidere i land, heter det i MLC 2006 (Maritime Labur Cnventin). Det krever kunnskap hs ansvarlige m brd. MLC er ennå ikke trådt i kraft, men Nrge har ratifisert, g det råder liten tvil m at knvensjnen vil trå i kraft i løpet av et år eller t. Allerede i dag har vi ILO-knvensjn 164 sm frteller ss ne m de rettigheter sjøflk har til medisinsk behandling mbrd, til å søke lege i neste havn, g til evakuering NORWEGIAN CENTRE FOR MARITIME MEDICINE Alf Magne Hrneland leder, Nrsk senter fr maritim medisin. Directr, Nrwegian Centre fr Maritime Medicine g innleggelse på sykehus dersm det skulle være nødvendig, uansett hvilket territrialfarvann man befinner seg i. Men er virkeligheten i pakt med disse erklæringene g de vedtatte nrmene? Ikke entydig Det finnes ikke nen entydig ppfatning av hvrdan skipsmedisinkisten skal være sammensatt. Det finnes retningslinjer fra verdens helserganisasjn WHO g EU, samt fra mange stre skipsfartsnasjner. Disse samsvarer ikke alltid. Listene er rganisert på ulike vis, g det anvendes ikke entydige internasjnale klassifikasjner sm gjør at listene kan sammenlignes. Mange land har ikke egne lister, men stler på WHO-listen sm blir publisert i Internatinal Medical Guide fr Ships. Det har imidlertid vist seg at det ikke alltid er samsvar mellm anbefalte medisiner i bken, g innhldet i listen. Internasjnal arbeidsgruppe Mangelen på entydig g mfrent skipsmedisinliste glbalt, har fått den internasjnale maritime helserganisasjnen (Internatinal Maritime Health Assciatin IMHA) til å engasjere seg. De har ppnevnt en arbeidsgruppe sm skal se på internasjnale retningslinjer fr medisinkister. Gruppen ledes fra Nrsk senter fr maritim medisin i Bergen, g skal arbeide til prblemet er løst uansett hvr krt eller lang tid det tar. MODULBASERT MEDISINSKAP. Det er viktig med rden g versikt ver medisinene sm finnes m brd. Gruppen skal gså se på muligheten fr å prdusere en praktisk manual sm med utgangspunkt i symptm eller hendelse kan lede fram til praktisk handling, uten at man skal være alt fr mye pphengt i diagnstisk tankegang. Bken skal være en prsessrientert manual, ikke en lærebk delt pp i diagnsemråder. Skal inspiseres av fagflk Når Radi Medic blir kntaktet fra et skip i havet, er det ikke uvanlig at den sm er ansvarlig fr medisinkisten ikke klarer å finne ut av hvilke medisiner han har mbrd, eller finne den medisinen sm legen rdinerer. Det er riktignk levert medisiner i henhld til et dataprgram hs et aptek i land, der det klart går fram at skipet må etterfrsynes. Selv m det følger med et fltt sertifikat sm viser at skipet nå er ppdatert med alle medisiner det skal ha g at disse har tilstrekkelig hldbarhet, kan man ppleve at kartngen ikke en gang er åpnet eller at medisinene ligger i et eneste rt. Inspektørene, både i Nrge g i andre land, har alt fr fte trdd at slike sertifikater betyr at skipsmedisinkisten er inspisert i henhld til gjeldende retningslinjer. Så viser det seg at det sertifikatet egentlig ikke er mer enn en pakkseddel fr tilsendt medisin. they are rganized differently and as there are n agreements abut the classificatin f medicines, this makes cmparisn f the varius lists difficult. Sme cuntries d nt have their wn list but use the WHO list published in the Internatinal medical guide fr ships. Hwever, the advice given in the bk itself and the list f medicines in the appendix d nt cincide. Ship medicine Twards a brighter future? Medical care n bard shall be as cmparable as pssible t that which is generally available t wrkers ashre accrding t MLC 2006 (Maritime Labur Cnventin). This demands sme knwledge f medical care amng thse n bard. MLC has nt yet entered int frce, but Nrway has ratified the cnventin, and there is little dubt that the cnventin will enter int frce within a year r tw. Until then, the ILO Cnventin 164 describes the rights f seafarers t medical care n bard, t see a dctr in the next prt f call and t medevac and hspitalizatin, regardless f which territrial waters in which the vessel is sailing. Hwever, are these declaratins and agreed standards actually in use? Unclear The requirements fr the cntents f the ship s medical chest vary cnsiderably. We have guidelines frm the Wrld s Health Organizatin as well as the directives frm EU and independent legislatin frm many f the majr seafaring natins. These d nt always cincide, and because Internatinal wrking grup This absence f a standard list fr the cntents f a ship s medicine chest has led t the Internatinal Maritime Health Assciatin appinting a Wrking grup n Internatinal Guidelines fr Ships Medicine Chest, led by the Nrwegian Centre fr Maritime Medicine in Bergen. The wrking grup des nt have a deadline t prduce a recmmended list f medicines they will use as lng as they require. The wrking grup will als examine the pssibility f prducing a practical manual which begins with the symptms f illness r accident, and guides the reader twards apprpriate actins. This is nt intended t be a manual f diagnsis but be mre riented twards treatment. Inspectin by prfessinals When the telemedical maritime assistance service is cntacted by a ship, it is nt unusal that the fficer in charge f the medicine chest des nt knw which medicines are available n bard, r hw t find the medicine prescribed by the dctr. Medicines are ften shipped frm a pharmacist accrding t a prgram in that pharmacy listing all the medicines the ship has received frm them with the expiry dates. Althugh the accmpanying certificate states that the ship nw is nw supplied with all the necessary medicines, and that these have an acceptable shelf life, 52 N AV I G A R E N AV I G A R E

28 Skipsføreren er ansvarlig fr at skipsmedisinkisten er hldt i rden, brukes riktig g vedlikehldes. Farmasøyt eller lege skal inspisere medisinkisten minst hver tlvte måned hvert tredje år hvis skipet har et sikkerhetsstyringssertifikat sm etterleves. Sjøfartsdirektratet vil øke fkus på dette framver. Inspektørene vil ikke nøye seg med pakksedler fra andre lands aptek, men kntrllere at riktig ettersyn g vedlikehld faktisk har skjedd. Skipsmedisinfrskriften blir revidert I den tiden skipsmedisinfrskriften har vært i funksjn, er det samlet erfar inger sm gjør at vi nå vet hvrdan den behøver å justeres fr å bli vanntett. Helse- g msrgsdepartementet g Helsedirektratet er klar ver behvet, g har signalisert en justering av frskriften. På det vernasjnale planet har vi EUs Cuncil Directive 92/29/EEC sm er bindende fr Nrge. Her ligger føringer fr både innhldet i medisinkisten, medisinsk rådgivning til skip, g nødvendig utdanning fr sjøflk sm skal ha ansvaret fr kisten. Satsningsmråder Viktige bidrag til bedret medisinsk behandling mbrd vil være: Gjeninnføring av repetisjnskurs i medisinsk behandling mbrd Praktisk veileder fr sjøflk med medisinsk behandlings ansvar Bedret inspeksjn med skipsmedisin mbrd Internasjnal knsensus m skipsmedisinkistens innhld Internasjnalt har vi de råd sm er gitt i ILO-knvensjn 164 g i STCWknvensjnen. Sistnevnte revideres nå, g blant annet trr vi at det vil kmme et eksplisitt krav m at kurset i medisinsk behandling mbrd, det såkalte IMO40- kurset, eller mdellkurs 1.15, må repeteres. Repetisjn med kvalitet Det gir ss anledning til å kmmentere det grunnleggende faktum at det ikke hjelper med medikamenter i medisinkisten, dersm den sm har ansvaret har glemt hva han har lært fr mange år siden g ikke repetert siden. Sjømannen med ansvar fr medisinkisten er legens øyne, ører g hender mbrd. Han skal bservere, registrere, undersøke, frmidle, ta i mt råd g gjennmføre behandling etter veiledning fra land. Men medisinsk behand ling er ikke ne han fretar daglig. Derfr må kunnskapen g ferdighetene vedlikehldes ved repetisjn. Det er derfr med str frventning at vi sm arbeider med medisinsk behandling ser fram til at STCW-knvensjnen skal bli helt klar på dette punktet, g at dette skal kunne msettes i endrede krav, gså i Nrge. Repetisjn mbrd er neppe mulig å få til med ønsket kvalitet, siden man ikke kan påregne kvalifiserte instruktører, g etter vårt syn ved Nrsk senter fr maritim medisin er det tvingende nødvendig med kvalifisert instruksjn fr å ppnå gd nk kvalitet på repetisjnen. Det er gde utsikter til at vi kan gjøre ting bedre på disse mrådene. Det sm skjer nå, både nasjnalt g internasjnalt, lver gdt. it smetimes happens that the package cntaining the medicines is nt pened until it is needed, r that the medicines are all in a shambles. Ship inspectrs in Nrway, as well as in ther cuntries, usually believe these certificates mean that the ship s medicines have been inspected by prfessinals. Then it turns ut that this certificate is n mre than a list f cntents f the shipment. The ships master is respnsible fr the ship s medicine chest being maintained and used crrectly. A pharmacist r a medical dctr shall inspect the medicine chest every 12 mnths (r every 3 years if the ship hlds a safety management certificate). The Nrwegian Maritime Directrate will inspect the ship s medicine chest with special emphasis in the future, nt nly checking a listing f the cntents, MEDICINE CABINETS. Medicines shuld be kept in a tidy and rderly manner. but als that regular maintenance and inspectin has been carried ut. Regulatin f Ships Medicine t be revised Experience btained since the Regulatin f Ships Medicine entered int frce make it pssible t revise and imprve the regulatin. The Ministry f Health and Care Services, tgether with the Nrwegian Directrate f Health, have ntified a revisin f the regulatin. The EU Cuncil Directive 92/29/ EEC als applies t Nrway. This directive regulates the cntent f the medical chest, medical advice t ships, and the necessary educatin and training fr seafarers in charge f medical care n bard. On the internatinal level, the ILO Cnventin 164 and the STCW Cnventin regulates the same tpics. The nging STCW revisin prcess will prbably lead t a mre explicit bligatin t arrange refresher curses fr the IMO Mdel Curse 1.15 Medical Care n Bard. Maintaining standards thrugh a refresher curse It is a fundamental fact that the cntent f the medical chest alne is f little r n imprtance if the persn respnsible fr the chest des nt knw hw t use it r has frgtten what he learned many years ag because he has never been n a refresher curse. The seafarer respnsible fr the medical chest is the dctr s eyes, ears and hands n bard. He shall bserve, register, examine and carry ut treatment based n medical advice frm ashre. Medical care is nt carried ut n a regular basis. This is why knwledge and skills must be maintained thrugh refresher curses. We are eagerly awaiting the STCW revisin, and are lking frward t the cnventin being explicit n this pint, and expect that this will lead t a change in the Nrwegian regulatins. Refresher curses n medical care cannt be carried ut n bard and still give the necessary standard due t the difficulties f btaining qualified instructrs. The Nrwegian Centre fr Pririty areas Maritime Medicine strngly believes that qualified instructin is essential fr a satisfactry refresher curse. We aim t be better in the future in these areas and changes t the natinal and internatinal regulatins are regarded as highly prmising. The mst imprtant cntributins t better medical care n bard are: The reintrductin f refresher curses in medical care Issuing a practical guide fr the seafarers respnsible fr medical care Inspectin f a ship s medicine chest in greater detail Internatinal agreement n the cntent f the ship s medical chest 54 N AV I G A R E N AV I G A R E

29 Felles innsats mt grunnstøtinger g kntaktskader Sjøfartsdirektratet har i løpet av det siste året fkusert spesielt på at antall grunnstøtinger g kntaktskader eller kllisjner med kai frtsetter å være urvekkende høyt. Rederienes Landsfrening avhldt en egen knferanse m prblemet. I mars i år innkalte fungerende sjøfartsdirektør Sigurd Gude næringen til et åpent debattmøte m situasjnen. Møtet ble avhldt på Gardermen med gd ppslutning fra næringen sammen med flere representanter fra Sjøfartsdirektratet. Flere prblemstillinger ble diskutert. (Illustrasjnsft) Ettersm det er stre ulikheter mellm de enkelte deler av næringen fra fergetrafikk, hurtigbåter g fraktefartøyer, til internasjnal sjøfart ønsket de enkelte rganisasjnene å ta prblemstillingen pp med sine medlemmer fr å adressere relevante tiltak. En av rganisasjnene, Rederienes Landsfrening (RLF), bestemte tidlig at de ville rganisere en egen knferanse med sine medlemmer, hvr erfaringer skulle utveksles g tiltak drøftes. I frkant av knferansen ble det avhldt et eget møte mellm enkelte av medlemmene g Sjøfartsdirektratet, hvr ulykkesstatistikker g ulykkesanalyser ble gjennmgått fr å identifisere relevante årsaksmråder. Disse ble videre ULYKKESUTSATT SITUASJON. Det er altfr mange kllisjner med kai. Bjørn Pedersen avdelingsdirektør Sjøfartsdirektratet kmmunisert til alle medlemmene sm et grunnlag fr knferansen. Sørg fr ISM Knferansen ble avhldt 1. ktber på Gardermen, med gd ppslutning fra RLFs medlemmer. Fra Sjøfartsdirektratet deltk fungerende sjøfartsdirektør Sigurd Gude, avdelingsdirektør Bjørn Pedersen g teknisk direktør Lasse Karlsen. I tillegg til presentasjner fra Sjøfartsdirektratet, ble flere av presentasjnene hldt av representanter fra næringen, sm delte sine erfaringer med ulike tiltak fr å redusere antall ulykker. Sjøfartsdirektratet la i sine presentasjner vekt på rederienes utfrdring g frpliktelse til å sørge fr at ISM-systemet både er levende g fungerende. Dette baseres blant annet på de mange pålegg sm er gitt på mangler ved ERFARINGSUTVEKSLING. Rederiene delte sine erfaringer med ulykkesfrebygging. sikkerhetsutstyr g redningsmateriell. I tillegg viste direktratet til en svært varierende bruk av risikanalyser sm har til hensikt å kartlegge g kntrllere risik. Må ha prsedyrer RLF hadde gså invitert flykaptein Jarle Gimmestad til å delta med sine erfaringer fra luftfarten. Selv m det er en del klare frskjeller mellm luftfart g sjøfart, viste Gimmestad med all tydelighet at det er fler likheter enn ulikheter. Ett av kjernepunktene i denne sammenhengen var flks frhld til prsedyrer. Jeg ville ikke flydd en centimeter uten å ha en prsedyre å frhlde meg til, sa Gimmestad. Han pengterte videre at et systems rbusthet vises gjennm evnen til å hindre at feil fører til alvrlige knsekvenser. Flk gjør feil, ikke frdi de ønsker det, men frdi de er flk, pengterte han. Prsedyrene må derfr være så gde at feil ikke kan føre til alvrlige hendelser. Etterlevelse Fruten kvaliteten på prsedyrer, ble det inngående diskutert hvrdan man skal møte prblemet med manglende implementering m brd, med andre etterlevelse av prsedyrer. I den sammenheng ble det understreket fra Sjøfartsdirektratet at dette er en kjerneppgave fr rederiets ledelse g rederiets interne tilsynsaktivitet. Knferansen var nyttig med gde g relevante temaer. I den videre ppfølgingen frventer Sjøfartsdirektratet at næringen nå tar med seg erfaringene g tiltakene sm er diskutert, g aktivt jbber fr å få ned ulykkesantallet. Frbedringsmråder fr å redusere antall grunnstøtinger g kllisjner med kai 1. Fr sen innkpling eller igangsetting av prsedyrer (timing). Bakenfrliggende årsaker til dette er frhld sm mntni/rutine, manglende ppmerksmhet/fkus på ppgaven, avslappet hldning til ppgaven g feilhandling. 2. Feil bruk av maskin/rr. Knyttes til feilvurdering av fartøyets bevegelse, manglende kjennskap til fergen (manøvreringsegenskaper), farvannskunnskap (spesielt med hensyn til strøm), kntrll med fergens bevegelse, mye rm fr skjønn i prsedyrene. 3. Brudd på prsedyrer ved ankmst. Rutinemessige eller enkeltstående brudd på etablerte prsedyrer, rutiner på br. Bakenfrliggende årsaker knyttes til hldninger hs den enkelte, sikkerhetskultur m brd, sikkerhetskultur i rederiet, 4. Teknisk svikt eller ytelsesfrstyrrelser ved ankmst. Kmplekse årsaksfrhld sm varierer mye fra ferge til ferge. Mye knyttet til svikt i elektrisk anlegg g styringssystemer. Ofte utvikler tap av styring/fremdrift seg til en ulykke frdi man ikke har fulgt prsedyre g unnlater å iverksette rette tiltak (nødmanøvrering eller andre beredskapstiltak). Sistnevnte antas å ha sammenheng med systemkunnskap g lite øving på beredskapssituasjner. 5. Samspill mellm menneske g maskin. I denne sammenheng vises det til uhell hvr ergnmiske frhld knyttet til design øker risik fr feilhandling. 6. Hviletid g kvalitetshvile. Hvrdan ppnå gd hvile? (Uppmerksm/ uknsentrert/sliten) Reise til g fra kntra hvile m brd. Ansvar fr å tilrettelegge fr hvile ansvar fr å benytte anledning til hvile. 7. Vedlikehldssystem g bruk av histriske data. Oppdatering av systemet ved reparasjner g uventede feil kan være mangelfull. Hyppighet av vedlikehld må vurderes i frhld til kmpnenters/ systemers kritikalitet. Grad av kritikalitet må fastsettes blant annet i frhld til knsekvenser ved enkeltkmpnentfeil. 56 N AV I G A R E N AV I G A R E

30 Ulykker per tredje kvartal 2009 Håvard Gåseidnes, seniringeniør Sjøfartsdirektratet Ny ffshre drikkevannsveileder Innrapprterte ulykker på nrske skip per tredje kvartal 2009 viser ttalt sett en nedgang sammenlignet med samme tidspunkt i 2007 g Skipsulykker øker frtsatt. Det er frtsatt hvedsakelig blant persnulykkene vi har registrert en psitiv utvikling. Antall skipsulykker har de senere år vist en økende trend g denne synes per tredje kvartal å frtsette i Det er spesielt ulykkestypen kntaktskade (kllisjn med kai) sm har økt i Antall mkmne per tredje kvartal har økt sammenlignet med tidligere år. Antall persnskader viser derimt en psitiv trend. Både i frbindelse med persnulykker g skipsulykker. Per tredje kvartal var det registrert 13 frlis (tap av fartøy). Dette tilsvarer gjennmsnitt fr siste tre år. I tillegg ble det rapprtert m 89 tilfeller av havari, ne sm er en økning i frhld til tidligere år. Full City s grunnstøting ved Såsteinen. Utenlandske skip i nrsk farvann Sjøfartsdirektratet registrerer ulykker med utenlandsk skip i nrsk farvann. Per tredje kvartal 2009 hadde man registrert 30 ulykker med utenlandske skip i nrsk farvann. Dette er en økning på mlag 10 % fra 2007 g Over halvparten av disse ulykkene er grunnstøtinger. Det har de siste tre årene ikke vært registrert dødsfall i frbindelse med ulykker på utenlandsk skip i nrsk farvann. Det har derimt vært flere tilfeller av alvrlig miljøfare, sist var Full City s grunnstøting ved Såsteinen Ttalt Persnulykker kvartal kvartal kvartal Skipsulykker kvartal kvartal kvartal Ttalt PERSON- OG SKIPSULYKKER på nrske skip i 3. kvartal periden Ttalt Persnulykker Skipsulykker Ttalt OMKOMNE OG SAVNEDE på nrske skip i per 3. kvartal periden FOTO: Thre Kibsgaard Flkehelseinstituttets veileder Nk, gdt g sikkert drikkevann ffshre - en veileder i utfrming g drift av drikkevannsanlegg på ffshreinnretninger har nå kmmet i 2. utgave, både på nrsk g på engelsk. Veilederen er anbefalt nrm på drikkevannsmrådet i henhld til HMS-regelverket, g er gså basert på krav i drikkevannsfrskriften fr flyttbare innretninger. Veilederen, sm på engelsk heter Sufficient, Safe and Gd Ptable Water Offshre, erstatter frrige utgave fra De viktigste endringene er: Det anbefalte vannsanalyseprgrammet i vedlegg 4 er ppdatert. Fargemåling anbefales ved bunkring, g fr de årlige analysene er natrium g klrid fjernet, mens analysen hydrkarbner, minerallje er ny. Nen innretninger må gså måle glykler. Kapittel beskriver drifts- g vannprøverutiner når sjøvannsinntak elektrklrineres. Kapittel 8.3 m UV-desinfeksjn er ppdatert, både frdi man bør fase ut bruken av anlegg sm er typegdkjent etter gammel metde, g frdi det har vært en del misfrståelser mkring hvilken vannkvalitet anleggene bør dimensjneres fr. Eksempelanlegget i kapittel 5.1 er endret ne med hensyn til tankdesign, styring av vannstrømmer g sikring mt frurensninger. Avsnitt 9.1.4, samt vedlegg 1 g 13 har nytt stff m dkumentasjn i frbindelse med maling av tanker. Avsnitt m sikring mt frurensninger av ledningsnett er nytt. Avsnitt m leginellabekjempelse er nytt, g er basert på stff fra frrige utgave av veilederen, supplert med infrmasjn fra ny leginellaveileder. Endringene er gjrt sm en følge av erfaringer med hvilke deler av veilederen sm har vært vanskelige å frstå, samt sm en følge av nye erfaringer g innspill fra ffshremiljøet. Aktuelt regelverk har ikke vært endret i denne periden, g endringene i veilederen er derfr ikke nye krav, men innehlder Flkehelseinstituttets tlkninger av regelverket samt råd fr øvrig. Veilederen samler Flkehelseinstituttets råd fr hvrdan man utfrmer g driver drikkevannsanlegg på Ft: Island Offshre ffshreinnretninger, g er basert på krav i gjeldende nrsk regelverk fr ffshreinnretninger. Veilederne er gratis tilgjengelige på Flkehelseinstituttets ffshresider: 58 N AV I G A R E N AV I G A R E

31 N Y T T F R A I M O NAV 55 Underkmiteen Safety f Navigatin hadde sin 55. sesjn i juli. De viktigste sakene fr Nrge denne gang var e-navigasjn, årlig testing av AIS g retningslinjer fr verføring av ls. E-navigasjn ( enhanced navigatin ) er enda litt i startgrpa, men frmennene i underkmiteene fr navigasjn (NAV), kmmunikasjn g søk g redning (COMSAR) samt pplæring g vakthld (STW), har utarbeidet en velstrukturert plan fr arbeidet, g arbeidsgruppen under ledelse av Nrge er kmmet gdt i gang. Nrge leder gså krrespndansegruppen sm ble nedsatt på møtet fr å frtsette arbeidet mellm sesjnene. Nrge møtte uventet lite mtstand mt frslaget m å gjøre årlig testing av autmatiske identifikasjnssystemer (AIS) bligatrisk. g utkast til SOLASendringer ble utarbeidet g vil bli versendt MSC 87 fr gdkjenning. Endringene frventes endelig vedtatt på MSC 88. Revisjnen av retningslinjene fr verføring av ls ble avsluttet på møtet, g reviderte retningslinjer legges fram fr A 27 fr gdkjenning. Endringer i SOLAS regel V/23 ble ferdigstilt, g legges fram fr MSC 87 fr gdkjenning g deretter MSC 88 fr vedtakelse. Nrge, ved Kystverket, har deltatt i arbeidet fra det startet g er gdt frnøyd med resultatet. Underkmiteen Standards fr training and watchkeeping (STW) hadde et arbeidsmøte i september. Møtet tar ingen endelige beslutninger, Turid Stemre, senirrådgiver Sjøfartsdirektratet men det skal mye til at blir endringer på mråder der gruppen var enig. Nrge fikk gjennmslag fr at det skal tas inn retningslinjer fr pplæring av ffiserer på ffshre supply skip sm er invlvert i ankerhåndteringsperasjner. Frslaget er en ppfølging av etterfrskningen av Burbn Dlphin -ulykken. Nrge fikk gså delvis gjennmslag fr sitt frslag m å innføre bligatrisk tilleggspplæring fr ffiserer m brd på skip sm pererer i Arktis g Antarktis. Freløpig blir det bare retningslinjer, men når arbeidet med utvikling av Plar kden avsluttes, skal tilleggspplæringen gjøres bligatrisk. VOS meterlgiske rapprter gir tilbakemelding i sanntid vedrørende værfrhldene til havs til meterlger sm bruker dataene til å bedre kvaliteten på værmeldingene g advarsler sm utgis gjennm SafetyNET Maritime Safety Infrmatin (MSI) g NAVTEX tjenester. VOS-rapprtene er derfr meget viktige elementer fr sikkerheten til sjøflk, skip g last. Havene spiller en viktig rlle i klimafrandringene, g derfr gir VOS rapprtene et ptensielt viktig bidrag i så måte. Deltakelse i VOS-rdningen er frivillig, g ingen avgifter eller gebyrer tilløper verken skipet eller rederiet ettersm meterlgiske instrumenter, g i de fleste tilfeller kstnadene ved sending, dekkes av de nasjnale meterlgiske instituttene. Fr nrske skip bør det Fr varmt med drakt risik fr verppheting g dehydrering ved bruk av verlevelses drakter i verbygde livbåter imidlertid tas kntakt med Meterlgisk Institutt fr mer infrmasjn. Les mer: MSC-sirkulæret er tilgjengelig på Sjøfartsdirektratets nettside. VOS har er en egen nettside sm drives av det australske meterlgiske institutt: jcmm/vs FNs sjøfartsrganisasjn IMO har sendt ut en ny veiledning fra vedrørende bruk av verlevelsesdrakter i helt verbygde livbåter. Haakn Strhaug, senirrådgiver Sjøfartsdirektratet MSC 85 IMOs sjøsikkerhetskmité vedtk nylig et nytt sirkulære MSC.1/ Circ.1293 av 10. desember 2008, sm ppfrdrer skip til å delta i det såkalte Vluntary Observing Ships (VOS) Scheme. VOS drives av Verdens meterlgiske rganisasjn (WMO) sm er en særrganisasjn innenfr FN-systemet. Viktigheten av VOS fr sikkerheten til sjøs ble påpekt blant annet i rapprten etter MV Derbyshire s frlis i Dessverre har man de senere årene sett en reduksjn i antall deltakende skip i VOS. I desember 2004 var cirka skip, fra 53 deltakende land, med i rdningen. Tallet ble redusert til mindre enn skip i Imidlertid er Haakn Strhaug, senirrådgiver Sjøfartsdirektratet antall skip sm aktivt rapprterer enda mindre. Rapprter fra første halvår 2005 viser at bare rundt 3025 skip ver hele verden rapprterte m trykk, g bare 2652 rapprterte m havverflatens temperatur. Erfaringen fra evakueringen fra MSC Napli i januar 2007 i vinterstrm viste de ptensielle farene med verlevelsesdrakter i helt verbygde livbåter. Selv m temperaturen ute var meget lav, led mannskapet av verppheting g uttørking. Republikken Krea har gså meldt m prblemer under livbåtøvelser hvr sjøflk pplevde samme type prblemer. IMOs sjøsikkerhetskmité har derfr vedtatt sirkulære MSC.1/Circ Helt verbygde livbåter har i lang tid vært vurdert å gi tilstrekkelig beskyttelse mt nedkjøling, uten at det er nødvendig å ha på seg verlevelsesdrakter. Den nye SOLAS regel III/32 krever at det skal være verlevelsesdrakter fr alle m brd på lasteskip, uansett m det er helt verbygde livbåter m brd, frdi man hadde fått rapprter m ulykker der mannskapet ikke rakk frem til livbåtene i tide før skipet sank. Overlevelsesdrakter er påkrevd fr å sikre beskyttelse mt nedkjøling fr medlemmer av mannskapet sm ikke klarer å kmme seg m brd i livbåt. Generelt bør man ikke ha på seg verlevelsesdrakter når man går m brd på helt verbygde livbåter. Selv m livbåtøvelser er en gd mulighet til å demnstrere bruken av verlevelsesdrakter, bør pplæringen av mannskapet i slike øvelser legge vekt på at verlevelsesdrakter er ment å gi beskyttelse mt nedkjøling i de tilfeller man ikke kmmer seg m brd i en helt verbygget livbåt. 60 N AV I G A R E N AV I G A R E

32 Verftsknferansen 2009 Verftsknferansen 2009 Det er innenfr den høyteknlgiske verftsnæringen Nrge er best, mente vår nye nærings- g handelsminister, Trnd Giske, sm ppfrdret til nytenkning g satsning på kmpetanse fr å unngå fr stre tilbakeslag i kjølvannet av finanskrisa. Årets verftsknferanse sm ble avhldt tredje g fjerde nvember i år, samlet 372 persner fra den maritime næringen i Nrge. Det er ny rekrd. Ldve Slhlm, nyvalgt fylkesmann i Møre g Rmsdal, åpnet årets knferanse sm bar preg av finanskrise g fare fr nedskjæringer med tap av kmpetanse fr verftsindustrien i Nrge. - Det er viktig å se fremver, å tenke nytt g ta vare på kmpetansen sm ligger på hvert nes, sa Slhlm, g lvet at han skulle være med å bidra med det han kunne fr å få frtgang i å snu den negative trenden sm verftsnæringen var inne i. Driftig Trnd Giske, nærings- g handelsminister med kun fjrten dager i stlen, var knferansens høydepunkt. Det var en svært engasjert g ppdatert minister sm møtte verftsnæringen. Han frtalte m sitt slektskap til Sunnmøre g hvr stlt han var ver å kmme fra et slikt prduktivt distrikt. At kystbeflkningen er driftig illustrerte han med tall. Den maritime næringen er nest størst i landet, bare lje g gass ligger fran. Verdiskapningen i 2007 var på 100 milliarder krner med flere enn hundretusen persner invlvert. - Cirka halvparten av denne verdiskapningen skjer i Møre g Rmsdal, sa Giske, g utløste spntan applaus fra salen da han km med følgende spørsmål: - Har vi råd til Osl? Nytenkning Det er flere verdensledende nisjebedrifter innen den maritime industri i Nrge. - Det er her, innenfr den høyteknlgiske verftsnæringen vi er best, mente næringsministeren, sm la vekt på at krisetid er mstillingstid g at næringen bør skifte fkus. Kmpetanse, frskning g innvasjn må til fr å Hans-Petter Sandseth seniringeniør Sjøfartsdirektratet PÅ PLASS. Overingeniør Per Jstein Breivik (f.v.) g stasjnssjef Kjell Drabløs fra Sjøfartsdirektratets stasjn i Ålesund deltk på knferansen sammen med fungerende Sjøfartsdirektør Sigurd Gude. Alle ft: Hans-Petter Sandseth NY MINISTER. Sjøfartsdirektratet srterer under Nærings- g handelsdepartementet, g fungerende sjøfartsdirektør Sigurd Gude sl av en prat med den ferske ministeren, Trnd Giske. bevare gamle arbeidsplasser samt fr å skape nye. Stikkrd sm ble gitt i frbindelse med utstaking av veien fremver var satsing i plare strøk, spesielt da i nrdmrådene med utvinning av resursene sm finnes der; sterkere priritering av nye miljøvennlige løsninger; g satsing på ny utvidet kmpetanse fr sjøflk, samt landbasert persnale, fr å møte den nye tiden. Giske frtalte at Rlls Ryce-knsernet har valgt å legge sitt nye kurs- g pplæringssenter til Ålesund. Senteret skal åpnes i Vil legge til rette Til trss fr finanskrisen har Nrge klart seg bedre enn de fleste andre land. Skipsindustrien vil gjøre det gdt i år, men krisen er ikke i takt med denne delen av næringslivet, så det er først fra 2010 at det blir vanskelig, mente Giske. Men samtidig sm næringsministeren beklaget at industrien går mt tmme rdrebøker, ble det pplyst at Per Sævik hadde kntrahert et nytt fartøy sm skal bygges hs SIMEK, Kristiansand, fr levering i Det vil, sa Giske, - bli lagt til rette fr mer fleksible permitteringsregler, g vi har nå styrket mulighetene fr bedriftsintern pplæring. Det vil bli jbbet fr en regjeringsplitikk sm legger til rette fr et kunnskapsbasert g miljøvennlig næringsliv. Det viktigste er å bidra til å sikre g skape arbeidsplasser, jbbe fr like knkurransevilkår, g ha en trygg øknmisk plitikk. Nrges skal delta i Exp 2010 i Shanghai neste år fr å vise fram den nrske spisskmpetansen. Verftsnæringen ble invitert til å se mulighetene i dette. - Dette er en næring sm har pplevd bølgedaler før, men den har alltid landet på beina, sa Giske sm ønsker å delta i dialg med næringen fremver fr sammen prøve å finne gde løsninger. UTFORDRINGER I POLARE STRØK g hva sm skjer i IMO var tema fr Sigurd Gudes innlegg. Han frtalte at Nrge har vært en pådriver fr frbud mt å ha m brd tungljer på fartøy i dette mrådet, g fra 1. januar 2011 blir det frbudt å ha med seg tungljer til Antarktis TEORI. Niclai Hansteen, chief ecnmist i Lrentzen & Stemc AS frtalte m sin teri: På grunn av den stre msetningen av nye biler i Kina vil ljeprisene stige til nye høyder. Dette vil igjen stimulere næringen til å bygge fartøy sm kan perere på dypt vann, samt igjen åpne tmme brønner fr å ta ut mer lje. Han ser gså fr seg at på grunn av str etterspørsel av denne tnnasjen g at verftene ikke kan levere frt nk, så vil prisene bli ganske høye. UTFORDRET SJØFARTSDIREKTORATET. Trygve O. Jhannesen, senir vice president An Grieg AS, utfrdret Sjøfartsdirektratet på utstedelse av fartstillatelse til utenlandske fartøy sm bygges ved nrske verft. Frsikringsselskapene vil ikke frsikre fartøy sm skal på prøvetur før det freligger en slik fartstillatelse fra direktratet eller klassen. Næringen mente at det var ne uklare regler fr fartøy sm skulle bygges fr utenlandsk flagg. Bør kanskje si krt hva Gude svarte på dette. Fungerende Sjøfartsdirektør Sigurd Gude svarte Trygve O. Jhansen på spørsmålet m fartstillatelser fr utenlandske fartøy: Sjekkliste fr prøvetur (KS-0168B) skal fylles ut av klassen g sendes Sdir. Dette har tidligere vært praksisen fr klassede NOR g NIS flaggede fartøy. Ordningen videreføres til gså å gjelde fr klassede utenlandske fartøy sm bygges ved nrske verft. Sjekklisten ligger på 62 N AV I G A R E N AV I G A R E

33 Besøk fra Bangladesh Nrwegian Maritime Directrate Adresse Smedasundet 50A Pstbks Haugesund Telefn: (+47) Telefaks: (+47) E-pst: Internett: I september fikk Sjøfartsdirektratet besøk fra sjøfartsmyndighetene i Bangladesh. Besøket til Nrge var en studietur fr å se hvrdan våre ffentlige myndigheter implementerer maritimt regelverk g hvrdan vi har rganisert vårt internasjnale engasjement. Delegasjnen på sju persner best av representanter fra Ministry f Shipping, Department f Shipping g Bangladesh Trade Supprt Prgramme (BTSP). Bangladesh er rådsmedlem i FNs maritime rganisasjn IMO g har underskrevet 24 IMO-knvensjner. Fr at de skal kunne følge disse knvensjnene hlder de nå på å revidere sitt eksisterende maritime regelverk. Sjøfartsdirektratet deltar aktivt i IMO fr å fremme Nrges syn på skipsfartsplitikk g skipsfartslvgivning, derfr var Nrge en spennende nasjn å besøke. I tillegg til Nrge har de tidligere besøkt Singapre, USA, Australia g Hngkng, sm gså er stre maritime nasjner. Besøket var et fem dagers pphld sm begynte hs Miljøverndepartementet i Osl. Her fikk de lære hvrdan Nrge rganiserer ljevernberedskapen. Dagen etter km delegasjnen til Haugesund g Sjøfartsdirektratet, hvr de fikk en grundig presentasjn m direktratet g hvrdan vi har rganisert vårt internasjnale engasjement samt hvrdan vi driver regelverksarbeid g havnestatskntrller. Turen gikk deretter videre til Kystverket i Haugesund, der de fikk en gjennmgang av merking av farleder, lstjenesten g hvrdan sikkerhet er ivaretatt i havnene. De fikk gså en presentasjn av Safe SeaNet g Clean Sea Net sm er t av EUs vervåkningssystemer. Til slutt returnerte delegasjnen til Osl hvr de avsluttet studiereisen hs maritime interessenter i den private sektr, før de reiste hjem igjen til Bangladesh med ny kunnskap g mange nye inntrykk. Hedda Grip førsteknsulent Sjøfartsdirektratet VELKOMMEN. Delegasjnen fra sjøfartsmyndighetene i Bangladesh ble hilst velkmmen til Haugesund av fungerende sjøfartsdirektør Sigurd Gude. De ansatte i Sjøfartsdirektratet ble svært begeistret fr de vakre tradisjnelle draktene sm damene fra Bangladesh stilte i. Regin sør Stasjn Osl Pstbks 442 Sentrum, 0103 Osl Telefn: Telefaks: Stasjn Larvik Pstbks 84, 3251 Larvik Telefn: Telefaks: Stasjn Kristiansand S Pstbks 24, 4661 Kristiansand S Telefn: Telefaks: Stasjn Stavanger Pstbks 668 Sentrum, 4003 Stavanger Telefn: Telefaks: Stasjn Haugesund Pstbks 2222, 5509 Haugesund Telefn: Telefaks: Stasjn Bergen Pstbks 110, 5804 Bergen Telefn: Telefaks: Stasjn Flrø Pstbks 58, 6901 Flrø Telefn: Telefaks: Stasjn Ålesund Kngensgt. 25, 6002 Ålesund Telefn: Telefaks: Stasjn Kristiansund N Pstbks 767, 6501 Kristiansund N Telefn: Telefaks: Lite land str maritim histrie Regin nrd Stasjn Trndheim Pstbks 4310, 7417 Trndheim Telefn: Telefaks: Stasjn Rørvik Pstbks 229, 7901 Rørvik Telefn: Telefaks: Stasjn Sandnessjøen Pstbks 213, 8801 Sandnessjøen Telefn: Telefaks: Stasjn Bdø Pstbks 325, 8001 Bdø Telefn: Telefaks: Narvik Fagernesveien 2, 8514 Narvik Telefn: Telefaks: Stasjn Svlvær Pstbks 54, 8301 Svlvær Telefn: Telefaks: Stasjn Harstad Pstbks 264, 9483 Harstad Telefn: Telefaks: Stasjn Trmsø Pstbks 6258, 9292 Trmsø Telefn: Telefaks: Stasjn Hammerfest Pstbks 180, 9615 Hammerfest Telefn: Telefaks: Båtsfjrd Pstbks 124, 9991 Båtsfjrd Telefn: Telefaks: Beredskapstelefn Ringer man Sjøfartsdirektratet, , utenm etatens åpningstider blir man satt ver til beredskapstelefnen. Beredskapstelefnen blir besvart av en vaktleder g er frbehldt rapprtering av ulykker g hendelser sm invlverer nrskregistrerte fartøy g utenlandske fartøy i nrske farvann. Fr ikke å blkkere beredskaps telefnen presiseres det at alle andre henvend elser til Sjøfartsdirektratet skal skje i admini strasjnens kntrtid. Denne er sm følger: Fra til 15.05: 0800 til 1545 Fra til 15.09: 0800 til Emergency telephne When calling the Maritime Directrate, tel.n , utside f ffice hurs, yu will be transferred t the emergency telephne. The emergency telephne is answered by a watch leader and is reserved fr the reprting f accidents and incidents invlving ships registered in Nrway and freign ships in Nrwegian waters. In rder nt t blck the emergency telephne it is emphasized that all ther cmmunicatin with the Maritime Directrate must take place during the administratin s ffice hurs. These are as fllws: Frm 15th f September t 15th f May: 0800 hrs. t 1545 hrs. (l/t) Frm 15th f May t 15th f September: 0800 hrs. t 1500 hrs. (l/t) 64 N AV I G A R E N AV I G A R E

34 Har du ditt på det tørre? Ta et kurs på Sikkerhetssenteret g få dine nødvendige sertifikater! Sikkerhetssenteret Rørvik (SSR) ble etablert i 1994, g har utviklet seg til å bli et senter med høy faglig kmpetanse innen utdanning av sjøflk. Vi har i dag gdkjenning på alle kurs sm mhandler STCW 95 knvensjnen g vi er ISO 9001-gdkjent av Bureau Veritas. Vi har lagt ned mye arbeid i hvrdan vi kan tilrettelegge kursingen til beste fr rederiene. Dette har medført at vi har en del pakkeløsninger sm kan være av interesse. Vi utvikler nye kurs etter hvert sm behvene dukker pp, g vi tilrettelegger gjerne kurs g pplæring sm rederiene kan ha spesielle behv fr. Vi hlder kurs der det passer best fr rederiene. Vi ser fram til å bli bedre kjent med ditt fartøy eller deres rederi. Nyheter fra Sikkerhetssenteret Rørvik: Har du tatt utdannelse, men ikke løst ut sertifikat? Har du bestått eksamen på VKII/VKIII-nivå, Teknisk fagskle Maritime fag (D4, D3 eller D1) eller bestått nautikk ved høgskle g ikke løst ut sertifikat etter endt utdanning, har du nå muligheten til å få aktivisert ditt navigasjnssertifikat ved å kmme til ss på kurs. Kursets varighet: 188 timer Kursinnhld: Navigasjn. Undervisning i lasting g lssing. Styringssystem, ISM g revisjn. Human factr, ledelse g krisehåndtering. ISPS Oppstart: 18. januar 2010 Rederier g privatpersner (Matrs/mtrmannkurs) Har dere lange lister med yrkesaktive, vksne ansvarlige mennesker sm har erfaring fra byggebransjen, verkstedsindustrien sv., sm dere ikke kan mønstre grunnet mangel på fartstid? Da bør dere ta kntakt med SSR, fr i høst vil vi starte pp et nytt kurs fr denne gruppen. På denne måten prøver vi å imøtekmme det stre behvet sm er tilstede i enkelte deler av næringen. Kursets varighet: 3 måneder Kursinnhld: Ta kntakt med SSR Oppstart: 1. mars 2010 Er du navigatør med Kystskippersertifikat klasse B? Da vil vi infrmere m at vi starter et nytt ppgraderingskurs i mars Bestått kurs fører til D3 sertifikat. Er det nen sm er interessert, hører vi gjerne fra dere. Kursets varighet: 4 måneder Kursinnhld : Ta kntakt med SSR Kursstart: Mars 2010 S E T E N K H A N D L E! O B S E R VA C O N S I D E R A A G E! Kurs 2009/2010: SIKKERHETSSENTERET Sikkerhetssenteret RØRVIK Tel: Mbil: E-pst: ssr@ntfk.n Nett: Nett: ssr.ntfk.n ssr.ntfk.n RETRENING fr navigatører g maskinister sm ikke har ppretthldt sin yrkeskmpetanse de siste 5 år. Repetisjn av sikkerhetskurs i frkant av kursene. Spesialtilpasset kurs fr FPSO-persnell. Tidspunkt: 1. februar 2010 ASSESSORKURS fr hurtigbåt Tidspunkt: Avtales direkte med SSR RETRENING fr hurtigbåt Tidspunkt: Uke 7 g uke 11 HURTIGBÅTKURS Tidspunkt: Uke 50 (2009), uke 9 g uke 15 IMO 60 IMO 80 IMO 68 Medisinsk behandling Rednings-farkster Hurtiggående mb-båt Crwd & Crisis GOC ROC ASH (HMS - kurs), H-båt kurs. Tidspunkt: Se fullstendig kursversikt på våre nettsider: ssr.ntfk.n SIKKERHETSSENTERET Sikkerhetssenteret RØRVIK Adresse: YNVS 7900 Rørvik Nrway Nrway