Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 GRUE KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Tidspunkt: Kl Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Saksnr. Innhold 012/10 Eiermelding /10 Budsjett budsjettjusteringer 014/10 Vegnavn og husnummer i Grue 015/10 Glåmdal Krisesenter IKS - endring i vedtekter 016/10 Søknad om deling av grunneiendom - 111/1 Dispensasjon fra kommuneplan Sak 12/10 Eiermelding Rådgiver Jan Lunder som ikke kunne komme 18. januar, vil nå delta under behandling av denne sak. Jfr. vedlagte notat datert med kommentarer til spørsmål som ble stilt 18. januar. Herdis Bragelien Ordfører Kari Andreassen Rådmann

2 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /693 Torbjørn Øveråsen Eiermelding 2010 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 012/10 Formannskapet /10 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g: 1. Grue kommune vedtar den foreliggende eiermeldingen med vedlegg. Eiermeldingen rulleres neste gang i Kommunestyret delegerer til formannskapet å være kommunens operative eierorgan innenfor de rammer som kommunestyret trekker opp under behandlingen av Eiermeldingen hvert andre år, evt. i forbindelse med den årlige eierdagen. Unntatt fra dette er Glåmdal Revisjon IKS og Glåmdal sekretariat IKS. 3. Det må til enhver tid foreligge en oppdatert elektronisk versjon av Eiermeldingen merket med dato for siste oppdatering. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Glåmdal Regionråd God selskapsstyring 6 I Kari Andreassen God selskapsstyring i Glåmdalsregionen - forslag RU.doc Herav som vedlegg: Eiermelding 2010 m/ 9 vedlegg. Saksopplysninger: Grue kommune har i 2009 vedtatt prinsipper for god selskapsstyring i samarbeid med de andre kommunene i Glåmdal og i tillegg fokusert på ulike tiltak, både administrativt og politisk, for at kommunen i alle sammenhenger skal framstå som en god og aktiv eier. For å lykkes med dette kreves det kompetanse og til en viss grad tverrpolitisk forståelse om anvendelse av eierrollen. Bl.a. er det holdt en dags opplæring i eierrollen og aktiv eierstyring for kommunestyrets medlemmer og en rekke administrative ledere. Eiermeldingen, som da var under utarbeidelse, er tidligere presentert for kommunestyrets medlemmer. Som en oppfølging av disse generelle prinsippene er det nå utarbeidet en mer konkret eierstrategi tilpasset Grue kommune, Eiermelding 2010, som er en strategi for utvikling, styring og forvaltning av selskaper hvor Grue kommune har eierinteresser. Meldingen gjelder selskaper, interkommunale selskap og aksjeselskaper Grue kommune eier alene, sammen med

3 andre kommuner og fylkeskommunen, og selskap Grue kommune eier sammen med private, men hvor Grue kommune har bestemmende flertall. I praksis betyr det at pr. i dag gjelder dette for Grue Service AS og syv interkommunale selskap (IKS), slik de framkommer av vedlegg 1. For Grue Voltigehall AS, hvor kommunen eier 51 % av aksjene, er organisering og drift regulert gjennom avtaler mellom flere parter. Eiermeldingen er utarbeidet i nært samarbeid med Agendum Kommunikasjon og følger vedlagt. I tillegg til selve eiermeldingen er det utarbeidet 9 vedlegg. Det henvises spesielt til vedlegg 1, som viser hvilke aksjeselskaper, interkommunale selskaper og interkommunalt samarbeid organisert i h. t. kommunelovens 27 og 28 som kommunen har eierandeler i. Eiermeldingen bygger på de generelle prinsippene for eierstyring som er vedtatt i Glåmdalskommunene og vil være et fundament i arbeidet med å utvikle mer konkrete eierstrategier overfor det enkelte selskap i den utstrekning det er nødvendig. Eiermeldingen skal bl.a. rulleres og behandles i kommunestyret hvert annet år, jfr. vedlegg 5. Det anbefales at kommunestyret delegerer til formannskapet å være kommunens operative eierorgan innenfor de rammer som kommunestyret trekker opp under behandlingen/rulleringen av Eiermeldingen hvert andre år, evt. i forbindelse med den årlige eierdagen. Det understrekes at kommunestyret ikke kan delegere til formannskapet å være kommunens operative eierorgan overfor Glåmdal Revisjon IKS og Glåmdal sekretariat IKS, da formannskapet er underlagt kontrollutvalgets tilsyn og kontroll. Vurdering: Det er viktig for kommunen å vedta visse retningslinjer og rutiner for utøvelse av sitt eierskap. Eiermeldingen er også et oppslagsverk og kilde til kompetanse, gir god oversikt over de aktuelle selskapene og inneholder en rekke praktiske verktøy til bruk for kommunens folkevalgte, medlemmer av representantskap/generalforsamling, styremedlemmer, daglige ledere og ansatte i administrasjonen.

4 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /331 Turid J. Bjerkestrand Budsjett budsjettjusteringer Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 013/10 Formannskapet /10 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g 1. Finansieringsbehovet på kr ,- finansieres slik: - Kr tas som flatt kutt på hver enhet (utgjør 1 % av som lønnsutgifter). - Kr ,- gjennom økt eiendomsskatteinntekter. - Kr gjennom reduserte enøk-utgifter. 2. Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre endringene. Sakens dokumenter: Herav som vedlegg: Saksopplysninger: Følgende punkter er årsak til at det fremmes sak om budsjettendring: 1. I henhold til kommunestyrets behandling av budsjett for i sak 65/09 er det i vedtakets punkt 1. N bestemt følgende: N. Administrasjonen får i oppdrag å finne innsparingstiltak/inntektsøk. på 0,3 %. Kommunestyret ønsker en tilbakemelding på innsparingsområder i henhold til kommunestyrets pålegg om innsparing/inntektsøkning på 0,3 %. Dette utgjør kr ,- 2. Husleie Luxo: Det er i kommunestyret i sak 69/09 vedtatt å redusere husleien for Luxo. Dette utgjør kr ,-. Oppsummert blir dette slik:

5 1. 0,3 % Husleie Luxo Sum Vurdering: Rådmann hadde fullmakt til å gjennomføre 0,3% kutt uten ny politisk behandling. På grunn av samlet forslag til finansiering er dette valg å se i sammenheng. Følgende oversikt viser hvordan budsjettendringen foreslås gjennomført: Finansieringsbehov: Dekkes inn slik: - 1 % flatt kutt pr. enhet eiendomsskatt enøk Økningen i eiendomsskatt skyldes flere boliger og justeringer. Når det gjelder ENØK er det viktigere i ennå større grad enn før å ha fokus på dette. Det er iverksatt en rekke tiltak og analyser for å få oversikt over forbruket. Tettere dialog med brukerne av byggene kombinert med effekten av investeringstiltakene forventes å bidra til reduksjonen. Kuttet gjennomføres med forholdsmessig reduksjon på de ulike byggene. Kommunestyrets vedtak om et flatt kutt på 0,3 % er nødvendig å øke til 1 % for å klare denne innsparingen. Det foreslås at beregningsgrunnlaget er sum lønnsutgifter, inkludert pensjon og arbeidsgiveravgift. Følgende tabell viser hvordan denne fordeles pr. enhet: Råbudsjett 2010 Kutt 1 % av 2010/V:200 Sum lønn 100 Rådmannen/kommunalsjefer/politiske utvalg m.m Kommunalsjef oppvekst og kultur Reserverte bevilgninger ( ) 120 Stab Grue barne- og ungdomsskole Namnå og Grinder barnehage Solungen barnehage Musikk- og kulturskole Kultur og fritid NAV Tilrettelagte tjenester for voksne Helse, familie, legevakt m.m Tildelingskontor Institusjon Hjemmetjenester Rus og psykiatri Omsorgsboliger Utviklingsenheten Eiendom Servicetorg Landbruk, teknisk, skogen T O T A L T

6 Kommentarer: Strategisk område næring og utvikling: Reduksjon av lønn pga prosjektarbeid i utviklingsavdelingen. Økt forsendelse av post elektronisk medfører reduserte portoutgifter. Noen forsikringer endret etter fellesmøte med AON-Grieg (forsikringsmegler). Nye budsjettall fra Bergen Energi gjør at enheten har korrigert noe. Vil likevel presisere at å budsjettere energi er vanskelig da det er væravhengig og hvordan holdingen blant brukere er.enheten forventer noe mer aktivitet på byggefronten slik som siste kvartal i 2009 viser og dermed økt inntekt. Strategisk område oppvekst og kultur: Kulturskolen: Det foreslås å øke foreldrebetaling med kr. 50,- i tillegg til allerede vedtatt økning på kr. 100,-. Utover dette er det gjort mindre reduksjoner på driftsposter. Gromongen barnehage og Solungen barnehage: Tar inn ekstra barn. Grue barne- og ungdomsskole: reduserer lønnsbudsjett i forbindelse med permisjoner, ubesatte stillinger etc. og at spesialpedagogiske tiltak i større grad enn i dag går inn i hel klasse. Strategisk område velferd: Strategisk område velferd har foretatt budsjettreduksjon flatt kutt - tilsvarende 1 % eller mill kr utover alledede vedtatte utgiftskutt i henhold til pleie- og omsorgsplanen. Konsekvenser: Prognosen tilsier at strategisk område velferd vil komme ut med underskudd for Vedtatt økonomiplan for 2010 har en ramme som ligger mill kr. under 2009 nivå. Budsjett for 2010 innebærer totalt sett en meget anstrengt økonomisk situasjon for område velferd. Driftsnivået må reduseres, og effektiviteten må økes. Det forutsettes et høyere nærvær (lavere sykefravær) for 2010 enn for Muligheten for innleie av vikar ved sykdom, ferie og permisjoner er betydelig redusert, og det gjøres faglige vurderinger i forkant av vaktinnleie i alle enheter. Siden rundt 70 % av de totale kostnadene er knyttet til lønn, er konsekvensen av budsjettkutt at personalressursene reduseres. Dette betyr bemanningsreduksjon og ny organisering av driften i Omsorgsboligene, endret drift i enhet for rus/psykiatri og enhet for tilrettelagte tjenester. Det gjennomføres planmessig tiltak i forhold å høyne terskel for tildeling av tjenester innen områder som f.eks praktisk bistand i hjemmet. Dette er et ledd i omprioritering som skal sikre at de brukerne som har det største bistandsbehovet, utløser de største ressursene. Når vedtak er fattet, er det imidlertid svært vanskelig å omgjøre disse juridisk sett. Det betyr i praksis at fattede vedtak løper så lenge brukeren har behov for tjenesten. Dette binder ressurser og tjenester i større grad enn forutsatt i planverk og budsjett. Nav reduserer sosialhjelpsbudsjettet ytterligere. Det er knyttet stor usikkerhet til om positive tiltak som kvalifiseringsprogram og økonomisk rådgivning får ønsket effekt. Stab: Reduserer driftsposter spesielt til opplæring og kurs samt noe forventet refusjon for sykepenger vikar settes ikke inn.

7 Rådmann, politiske utvalg og kommunalsjefer: Kuttet her tas i sin helhet på konsulentbudsjettet som opprinnelig er på kr ,-.

8 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-L32 08/52 Dag Haugen Vegnavn og husnummer i Grue Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 014/10 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k : 1. Formannskapet er kommunens adressemyndighet og bestemmer navn på veger og områder etter innstilling fra navneutvalget. Formannskapet er også klageinstans. 2. Som navneutvalg i Grue kommune utnevnes: En politiker, leder i utvalget Birger Nesholen, Norsk Skogfinsk Museum Sven R. Gjems, forfatter og lokalhistoriker Dag Haugen, sekretær med forslagsrett, men uten stemmerett 3. Med unntak av Dag Haugen utbetales vanlig kommunal møtegodtgjørelse i samsvar med reglementets pkt 7 til deltagerne. 4. Statens kartverks Adresseveileder skal gjelde som reglement for utførelse av navnsetting, nummerering og skilting. Når ny versjon kommer, skal denne erstatte den gamle. Dersom det blir store endringer i veilederen og prosjektet har kommet langt, skal formannskapet bestemme hva som skal gjelde. Sakens dokumenter: Adresseveileder utgitt av Statens kartverk Lov om stadnamn Matrikkelloven med forskrifter Prosjektbeskrivelse Herav som vedlegg: Saksopplysninger: Ny matrikkellov med forskrifter som trådte i kraft anbefaler kommunene å opprette veg/ områdeadresse med husnummer til alle boliger, hytter, bedrifter og offentlige plasser. Å gjennomføre dette er bestemt i vedtatt Geodataplan for Hedmark, og gjennom tidligere politisk vedtak i Grue kommune ved at kommunestyret har bevilget kr til prosjektet. Prosjektets mål er at alle boliger, hytter, bedrifter og offentlige plasser i Grue kommune skal ha nummerert gate- eller områdeadresse innen utgangen av Alle gater/ områder skal være skiltet og ført inn i matrikkelen. Når prosjektet er gjennomført skal det bli enklere og sikrere å finne fram til riktig adresse både for privatpersoner og utrykningsenheter i Grue kommune.

9 Arbeidet er beskrevet som et prosjekt med enhetsleder Ivar Solberg som prosjektansvarlig, Dag Haugen som prosjektleder og Johny Solvang som prosjektmedarbeider. Av de tidligere bevilgede kroner går ca kroner med til skilting, mens resten forutsettes å dekke kunngjøring i avisene, møtegodtgjørelser og noe overtid. Den daglige lønna til prosjektmedarbeiderne dekkes av det lønnsbudsjettet medarbeiderne lønnes av til daglig. Publikum inviteres gjennom annonsering i pressen og ved kunngjøring på kommunens hjemmeside til å komme med forslag på veger og områder. Når navneutvalget har gått gjennom disse forslagene, legger det fram sitt forslag til Formannskapet som så bestemmer navnevalgene. Når vedtak er gjort må dette kunngjøres, og de berørte vil ha klagemulighet på vedtaket. Når endelig vedtak foreligger vil Statens kartverk kontrollere navn og skrivemåte ihht Lov om stadnavn. Når vegnavn er bestemt, vil hvert adresseobjekt få sin egen veg/område- adresse som skal meddeles skriftlig. Vurdering: Det foreslås det å ta med en politiker i navneutvalget. Denne bør pekes ut ved behandlingen av denne saken slik at vi kommer raskt i gang. Videre foreslås å ta med Birger Nesholen fra Norsk Skogfinsk Museum som er godt kjent både med historien og geografien i kommunen. Sven R Gjems har mye kunnskap om Grues historie, og kan også ha mye å tilføre prosjektet. Begge har samtykket i å bli foreslått som medlemmer i utvalget. Fordi det kan komme nye veger eller områder som trenger navn etter 2011, foreslås det at de valgte medlemmene i navneutvalget sitter til de melder seg ut. Statens kartverk har laget en egen veileder for adressering i kommunene. Denne er på ca 75 sider og er veldig detaljert på alle områder. Det anbefales derfor å bruke denne som mal for arbeidet uten at den nødvendigvis behøver å behandles som en forskrift. Det er ventet en ny utgave av adresseveilederen innen prosjektet er ferdig, og det skal mye saksbehandling til for at denne skal kunne overta som forskrift for den gamle dersom vi velger å bruke den betegnelsen på veilederen.

10 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /206 Hans G. Kalleberg Glåmdal Krisesenter IKS - endring i vedtekter Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 015/10 Formannskapet /10 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g: Endringsforslag for Glåmdal Krisesenter IKS vedtekter 3.1 godkjennes. Sakens dokumenter: Vedtekter for Glåmdal Kr Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 42 I Glåmdal Krisesenter IKS Søknad om endring av vedtekter 44 U Nesskogenutvalget Nesskogenutvalget - innkaling til konstituerende møte isesenter IKS Herav som vedlegg: Ingen. Saksopplysninger: Representantskapet ved Glåmdal krisesenter IKS ber om kommunestyrenes behandling av foreslått endring i vedtekter 3.1. Saken er oversendt alle Glåmdalskommunene eksklusive Våler. Vurdering: Vedtektenes 3.1 siste ledd har følgende ordlyd: Representantskapet er beslutningsdyktig når det lovlig er innkalt og minst 5/6 representantene er til stede. Som representantskapets vedtak gjelder det som flertallet stemmer for. Ved stemmelighet gjelder leders dobbeltstemme. Representantskapet ønsker å foreslå følgende endring av den første setningen:

11 Representantskapet er beslutningsdyktig når det er lovlig innkalt og minst 4 av 6 representanter er til stede. Begrunnelse for endringen er at de fleste av medlemmene i representantskapet ved Glåmdal krisesenter IKS også er politisk aktive, og kan derfor ha vanskeligheter med å stille til innkalte møter i representantskapet. Rådmannen har ingen merknader til endringsforslaget.

12 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: GNR-111/1, FA-L33 09/774 Johny Solvang Søknad om deling av grunneiendom - 111/1 Dispensasjon fra kommuneplan Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 016/10 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k; I medhold av plan- og bygningsloven 19-1 av 2008 gis det dispensasjon fra kommuneplan slik at søknad om fradeling av ca 2 daa godkjennes som omsøkt. Videre gis det dispensasjon fra kommuneplan slik at bolig som vist på fasadetegning og uthus kan plasseres som angitt på situasjonskart. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Brede Bredesen Opset Søknad om deling av grunneiendom - gnr 111, bnr 1 3 S Søknad om deling av grunneiendom - gnr 111, bnr 1 5 I Fylkesmannen i Hedmark Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - deling av grunneiendom 111/1 - Løvhaugen 6 I Hedmark fylkeskommune Dispensasjon fra kommuneplan for deling av grunneiendom - Løvhaugen gnr 111 bnr 1 Herav som vedlegg: Begrunnet søknad fra Brede Bredesen Opset, om dispensasjon fra kommuneplan, udatert. Fasadetegning Situasjonskart M=1:500 og M=1:4000 Saksopplysninger: Parsellen med antatt plassering av bolig og uthus ligger øst for og inntil atkomstvegen til torpet Bakkola, 10 m sør for driftsbygningen på tunet. Bakkola ligger på Løvhaugen, 2,2 km øst for krysset Rv 202/Lauhaugvegen, innenfor LNF-område AB på kommuneplanen. Det søkes om dispensasjon fra kommuneplan.

13 Fylkesmannen er betenkt over at boligen lokaliseres hovedsakelig på dyrket mark da dette er en relativt begrenset ressurs i dette området. Fylkesmannen anbefaler at kommunen sammen med tiltakshaver ser på mulighetene for en alternativ lokalisering som ikke berører dyrket mark. Hedmark fylkeskommune uttaler bl.a. som følger; Kommuneplanbestemmelse nr 5 setter krav om at ny bebyggelse skal være i samsvar med stedlig byggeskikk. Bebyggelsen skal tilpasses landskap og eksisterende bebyggelse på en måte som gir sammenheng og historisk tilknytning. Da omsøkt parsell ligger i nær tilknytning til eksisterende gårdstun, bør dette være en særdeles viktig forutsetning for dispensasjon i denne saken. Fradelingen vil ikke ha betydelig innvirkning på miljø og samfunn. Vedr. automatisk fredete kulturminner. Fylkeskommunen opplyser om hvordan man skal opptre ved oppdagelse av slike kulturminner. Vedr. nyere tids kulturminner. Den aktuelle tomta ligger like sør for Bakkola på Løvhaugen, som tydeligvis er et bruk med skogfinsk opprinnelse fra 1900-tallet. Med sine tre SEFRAKregistreringer og tilhørighet i et torp og et skogfinsk miljø, kan Bakkola ha en betydelig kulturminneverdi. Det kan være viktig å ta hensyn til både grendemiljøet i sin helhet og bebyggelsen på Bakkola i en slik sak. Ny bebyggelse bør plasseres og utformes slik at de ikke kommer i konflikt med eksiterende bebyggelse og kulturmiljø. Ut i fra vedlagt dokumentasjon, er det vanskelig å si om disse hensyn blir godt nok ivaretatt. Den gir ikke noe godt inntrykk av landskap og vegetasjon, noe som kan ha betydning for hvordan den nye bebyggelsen vil opptre i omgivelsene. For øvrig at parsellen med antatt plassering av bolig og uthus ligger 10 meter sør for driftsbygningen. Dette virker umiddelbart litt lite, særlig når den skisserte bygningen er forholdsvis stor. Av hensyn til å kunne oppfatte Bakkola som et tun og historisk helhet i landskapet og miljøet, kan det være å anbefale å trekke den planlagte nye bebyggelse noe lenger unna. Vurdering: For begrunnelse, se brev fra Brede Bredesen Opset. Kommune har gitt tillatelse til fradeling ihht. jordlovens bestemmelser. Til fylkesmannens betenkelighet vedr plassering av tiltak og fylkeskommunens råd om å flytte bebyggelsen lenger unna. Landbruksavdelingen, her har sammen med tiltakshaver vurdert flere aktuelle plasseringer og funnet omsøkt plassering som mest gunstig. Omsøkt areal består av innmarksbeite og en liten del dyrket mark. Etter en totalvurdering anser rådmannen at forslag til plassering i dette tilfellet er best mulig ( dette med hensyn til jordvern, ønske fra tiltakshavere og arronderingsmessig). Slik rådmannen oppfatter fasadetegningene vil den nye bygningen ikke komme i konflikt med eksisterende bebyggelse eller kulturmiljø.