Utdannings- og forskningsdepartementets pris for beste skoleanlegg

Transkript

1 S K O L E Y G G P R I S E N Sekretariat for skolebyggprisen Utdannings- og forskningsdepartementets pris for beste skoleanlegg Norsk Form Norsk Design- og rkitektursenter Hausmannsgate Oslo norskform@norskform.no Telefon: Telefax: Vinner av Skolebyggprisen for 2004: yåsen videregående skole Skolebyggprisen 2004.org , 13:07

2 S K O L E Y G G P R I S E N Utdannings- og forskningsdepartementets pris for beste skoleanlegg Skolebyggprisen 2004 Utdannings- og forskningsdepartementets pris for beste skoleanlegg har vært utdelt for sjette gang. 13 skoler deltok i nominasjonsarbeidet. I denne publikasjonen presenteres det skoleanlegget som har fått skolebyggprisen for 2004 og de tre anleggene som juryen har gitt hedrende omtale. Juryen har hatt følgende sammensetning: Direktør Eva Lian, Juryens leder, oppnevnt av KS Rektor age Lesjø, Vinstra videregående skole, oppnevnt av KS Rektor May Sissel Jacobsen, Kjellervolla skole, oppnevnt av KS Skole-elev Jill-Mari Hallonen, oppnevnt av Elevorganisasjonen Sivilarkitekt MNL Nils Johan Mannsåker, oppnevnt av Norske rkitekters Landsforbund Sivilarkitekt MNL Janniche mdahl, oppnevnt av Norsk Form Utdannings- og forskningsdepartementet tok våren 1987, i samråd med Kommunenes Sentralforbund, Norske rkitekters Landsforbund og Norsk Form, initiativet til etablering av en årlig skolebyggpris. Hensikten med prisen er å stimulere arbeidet med å utvikle gode skoleanlegg for grunnskolen og videregående opplæring. Fristen for innlevering til Skolebyggprisen 2004 var 1.februar 2005 Jurysekretær: Petter Nordahl, prosjektleder, Norsk Form Utgitt av Norsk Form, Oslo, 2005 Redaktør: Petter Nordahl Layout: Gate design S Trykk: Print House S ilder og tegninger er stilt til rådighet av skoleeierene Prisen for 2004 er kroner, og skal fordeles som følger: kroner tilfaller skolen ved skoleeieren. Prisen kan blant annet nyttes til innkjøp av kunstverk, estetisk opprustning eller ytterligere opparbeiding av uteanlegg ved prisvinnerskolen. Prisvinneren vil få en plakett som kan monteres på vinnerskolen som håndfast bevis på prisen kroner tilfaller arkitekt/landskapsarkitekt/ prosjekteringsteamet for vinnerprosjektet. Midlene kan nyttes til dokumentasjon av plan- og byggeprosessen, blant annet gjennom foredrag på en skolebyggkonferanse som arrangeres av Læringssenteret eller Norsk Form, studier av skoler eller annet faglig arbeid som kan komme skole-norge til gode. Deltakelse Offentlige grunnskoler og videregående skoler og private skoler kan delta i konkurransen om prisen. Skoleanleggene skal være nybygde eller (helt eller delvis) ombygde eksisterende skoler, der anlegget som helhet vurderes. Kriterier I bedømmelsen for prisen skal det legges vekt på en helhetsvurdering av skoleanlegget. Hensynet til pedagogisk virksomhet, investerings- og driftsøkonomi, bygnings- og landskapsarkitektur, økologiske aspekter og god ressursbruk inngår i vurderingen. Det vil særlig bli vurdert hvordan hele skoleanlegget er tilrettelagt for: - Å realisere mål, innhold, arbeidsmåter og nye organiseringsmåter som læreplanene åpner for, brukermedvirkning og et godt arbeidsmiljø for elever og lærere - Å utnytte arealet fleksibelt, bruke forskjellige læringsressurser, ha gode planløsninger for utearealene. Det vil også bli lagt vekt på hvordan skoleanlegget nyttes for lokale aktiviteter for ulike brukergrupper. - Å stimulere skolemiljøet gjennom den arkitektoniske og estetiske utformingen både ute og inne ut fra et helhetsperspektiv på anlegget. Kommunene og fylkeskommunene som skoleeiere nominerer de offentlige skolene. Private skoler kan nominere seg selv. Skoleeiere står for innsendelse av materialet. Juryering Juryen har seks medlemmer. Tre er oppnevnt av Kommunenes Sentralforbund (hvorav en rektor fra grunnskolen og en rektor fra videregående opplæring), èn av Norske rkitekters Landsforbund, og èn av Norsk Form. Elevorganiasjonen oppnevner i tillegg en elevrepresentant. 1 Skolebyggprisen 2004.org , 13:07

3 S K O L E Y G G P R I S E N yåsen videregående skole, Trondheim Sør-Trøndelag fylkeskommune rkitekt: Hus arkitekter S Landskapsarkitekt: Løvetann Landskap Y Å S E N Sentralhallen mot sørøst, med yåsen videregående skole er en ny skole som gir utdanning Utleieavtalen med Trondheim folkebibliotek og et trenings- Selve anlegget er organisert rundt en luftig sentralhall som inngang til idrettshall og treningssenter både innen yrkesfag og allmennfag. De yrkesfaglige studie- institutt bidrar til å åpne skolen for alle på kveldstid. Juryen inneholder fellesfunksjoner for skolen og bydelen. Idrettshall retningene utgjør 70%. vil gi honnør til Sør-Trøndelag fylkeskommune for denne og treningssenter knytter seg til sentralhallen mot sør. samfunnsmessige orienteringen. Skolefunksjonene er lagt til fire opplæringsfløyer mot nord og yåsen videregående skole er utformet som en åpen skole og Hovedelementene i den fysiske helhetsplanen er den store en verkstedsfløy i sør som knyttes sammen med en innvendig Fra gata i 3.etasje fremstår som et dynamisk og spennende bygningskompleks adkomstplassen mot vest, verkstedsplassen mot øst og langsgående gate. Opplæringsfløyene framstår som enkle, som henvender seg til bydelen og tilfører den nye kvaliteter. parkeringsplassene for besøkende mot sør og for ansatte mot avklarte volumer som et svar på nabobebyggelsen. Langs Skolen er etablert mellom sykehjem og omsorgsboliger for nord. I tillegg har hvert av uterommene mellom opplærings- den innvendige gaten finnes møteplasser mellom fløyene Trondheim kommune og Munkvoll Næringspark. Denne fløyene fått sin spesielle utforming. Skolens hovedorganisering med åpne trapper mellom etasjene. Organiseringen gir korte beliggenheten har betydning ved skolens utstrakte bruk av er etter juryens mening løst på en forbilledlig måte, med god interne avstander og utnytter trafikkarealet på en god måte. partnerskapsavtaler med næringslivet. separasjon mellom funksjonene. Verkstedsfløyen for den yrkesrettede utdanningen er et søylefritt bygg med stor dybde. Hele hallen fremstår som enkel og funksjonell med stor grad av fleksibilitet. Idrettshallen med sitt store volum er et vesentlig element i anlegget. Ved at inngangen er plassert i etasjen under hovedadkomsten til sentralhallen, omsluttet av et trenings- 1. Fra den moderne bilhallen. senter, er den store dimensjonen dempet. 2. I realfaglaboratoriet møtes elevene på tvers av fagretninger. Ved yåsen videregående skole er åpenhet et stikkord både for den pedagogiske idé og for de fysiske forutsetningene i selve bygget. Løsningene preges av godt gjennomlys og åpne 3. Vrimleområde sett fra galleriet over kantina. iblioteket i bakgrunnen. arealer. Denne åpenheten bidrar til at ingen av elevene kan gjemme seg bort. lle blir sett også som enkeltmennesker. De viste løsningene er etter juryens mening et godt virkemiddel mot mobbing i skolen. 2 3 Skolebyggprisen 2004.org , 13:07

4 Pål øyesens skulptur illustrerer en meteor Skolebiblioteket samarbeider med Trondheim folkebibliotek. Hovedinngangen. I forgrunnen; utsmykking av Kari Elise Mobeck. Illustrasjonsplan som har slått ned i uteområdet. 1. Varelevering Fra sentralhallen, med kantinen i bakgrunnen. yåsen videregående skole er lagt til rette for at elevene skal kunne utvikle seg individuelt og i samarbeid med andre elever, gjennom problembasert læring med nært samspill mellom teori og praksis. Lærerne er gjort lett tilgjengelige for elevene ved at lærerarbeidsplassene er plassert nær undervisningsrommene. 2. Torg/hovedadkomst 3. Sykkelparkering 4. Takhage 5. Gjesteparkering 6. Verkstedplass 7. ktivitetsområde 8. nsatte parkering ibliotek, kafe og andre tjenester som er tilgjengelig for alle, er også med på å understreke åpenheten og gir elevene god føling med livet utenfor skoleveggen. yåsen videregående skole er en stor skole, dimensjonert for 950 elever fordelt på 23 tusen kvadratmeter. Juryen ser at dette gir en god arealramme pr. elev, noe mange andre skoler bare kan drømme om. I betraktning av at skolen er en kombinert videregående skole med tillagt funksjon som folkebibliotek, mener juryen likevel at dette er akseptable arealrammer. Det er sagt lite om økologi og ressursbruk. Ved yåsen videregående skole er krav til universell utforming vektlagt, og de miljørettede faktorene er ivaretatt på en god måte. Det er i planløsningene tatt sikte på generalitet med store, åpne opplæringsarealer og utstrakt bruk av glass i innervegger. Det er primært benyttet solide, varige og vedlikeholdsvennlige materialer som gir gode muligheter for læring og trivsel både for elever og ansatte. Den integrerte kunstneriske utsmykkingen virker overbevisende og bare understreker at man her står overfor en skole som er blant de beste innen norsk samtidsarkitektur. Det store auditoriet 7 5 Skolebyggprisen 2004.org , 13:08

5 Plan Helse- og sosialfag 2. Fagskole 6 3. Realfag 5 4. Studiespesialisering 5. Elevtjenester 6. Internetkafe Helse- og s os a i lfag Fags kole R ealfag Studiespes ialisering Elevtjenes ter-rådgiverkontor Internetkafe P L N 3 Plan 2 1. Restaurant- og næringsmiddelfag 2. Skoleledelse 3. Medier og kommunikasjon 4. Formgivningsfag 5. Utleie/ IT-avdeling 6. uditorium 7. ibliotek Plan 1 1. Teknisk rom 2. Særskilt tilrettelagt opplæring (STO) 3. Teknikk og industriell produksjon 4. Verksteder 5. Nedre del auditorium 6. Garderobe idrettshall Solavskjerming av verksted. 7. Idrettshall 8. Treningssenter Fa k ta Skoletrinn: Videregående dresse: Selsbakkvegen 34 ntall elever: Trondheim yggherre: Sør-Trøndelag fylkeskommune Skolebyggprisen 2004.org yåsen videregående skole 9 yggeår: Hovedentrepenør: Totale byggekostnader: NCC Construction ygg Trondheim 650 mill. kr, hvor skoledelen ruttoareal: m2, hvor m2 utgjør 590 mill. kr. utgjør skoledelen av prosjektet , 13:11

6 H E D R E N D E O M T L E Flåtestad ungdomsskole Oppegård kommune Flåtestad skole preges av varme, lyse og naturlige materialer i interiørene. rkitekt: Link arkitekter S Landskapsarkitekt: Plan Vest S Fra sentralhallen og det innvendige atriet. F L Å T E S T D Flåtestad skole er en ny fire parallellers ungdomsskole med 350 elever. Skolen er plassert inntil en åsrygg som gir direkte terrengkontakt på to nivåer. Deler av eksisterende vegetasjon langs åsryggen er bevart. I forbindelse med hovedinngangen er det anlagt en sentral uteplass med integrert kunstnerisk utsmykking. Denne uteplassen oppleves lite intim og står i kontrast til den nærheten man opplever innomhus. Langs sørsiden er det anlagt et amfi for opphold og utendørs undervisning/forestillinger. Materialbruken i utomhusanlegget er robust, men uteområdene fremstår ikke spesielt innbydende. Fasadeuttrykket er noe kjedelig. Den bygningsmessige hovedorganiseringen er bygd rundt et innvendig skoletorg samt en glassoverdekket gate i to etasjer. aser og spesialrom har glassvegger mot gaten og knytter seg til denne i begge etasjer. De åpne trappeløsningene gir god luft til gaten. rkitektene har i stor grad lykkes med å skape et intimt, vennlig, åpent og orienteringsvennlig bygningskompleks, hvor interiørene har en høy detaljeringsgrad i tegl, glass og tre. Det innvendige amfiet som ligger til gaten glir fint inn i anlegget og bekrefter den hovedsaklig gode organiseringen. dministrasjonen er imidlertid plassert for seg selv i 2. etasje, og er vanskelig å finne når man ikke er kjent. Flåtestad skole fremstår som en moderne, lys og åpen skole. Organiseringen av skolen er enkel, det er stort sett lett å orientere seg og arealbruken er fleksibel. De innvendige fellesarealene har en høy kvalitet som begeistret juryen. De generøse interiørene har gitt plass til utstrakt bruk av integrert kunstnerisk utsmykking som er med på å heve trivselen ved skolen Skolebyggprisen 2004.org , 13:13

7 0,0 12,6 20, ,2_ ,6_ 34,6_ , , , , , , , ,35 2.ETG +121, , ,50 tegl +121, ,90 tegl +120,40 tegl +120,12 oppl.vinkel +119,80 tegl +119,30 tegl 1.ETG +117, ,15 O.K ETONGFUNDME NTER +119,35 oppl.vinkel +119, , ,78 oppl.vinkel ,90 tegl 47,2 38,8 34,6_ 26,6 _ ,2_ ,65 oppl.vinkel 20,6 12, , , , , , , ,40 tegl +120,85 oppl.vinkel +121,10 tegl +126, , ,35 2.ETG +121, , ,10 tegl +120,10 tegl +120,06 oppl.vinkel +119,06 oppl.vinkel +119,00 tegl 1.ETG +117, ,44 oppl.vinkel +116,81 tegl Det er implementert et folkebibliotek i skolens lokaler hvor 0, ,0 LEC MURES TIL S LE ,0 18,0 24,0 30,0 36,0 42,0 48, , ,0 66,0 72, , ,0 90,0 96,0 DELELINJE også elevene deltar som bibliotekmedarbeidere ved betjening +126,15 av publikum. Skolen er også fritidssenter som i prinsippet +124,25 disponerer hele skolen etter behov. I tillegg tjener skolen som 2.ETG +121,00 et kultursenter for Oppegård kommunes befolkning. Denne +121,40 1.ETG +117, ,10 tegl +116,58 oppl.vinkel samfunnsmessige orienteringen synes juryen er positiv, og bekrefter at Flåtestad skole er i pakt med tiden. Skolen er bygd på prinsipper om fleksibel bruk av 96,0 prinsipper. Juryen finner ingen vesentlige bygningsmessige svakheter ved hvordan de 24 basisgruppene er organisert. 84,0 78,0 72, ,0 60,0 54,0 48,0 +127,65 42, ,0 30,0 24,0 18,0 12,0 6,0 0,0 +127, , ,15 GESIMS De innvendige fellesarealene ved Flåtestad ungdomsskole Ressursbruken ved skolen er gjennomtenkt. Det er felles 90,0 DELELINJE lærerressursene, organisering av elever og pedagogiske +124,25 2.ETG +121,00 har en høy kvalitet som begeistret juryen. +121, ,40 tegl +121,20 tegl +121,20 tegl +121,10 tegl +121,10 tegl +120,70 tegl +120,58 oppl.vinkel +120,18 oppl.vinkel ,30 tegl ,78 oppl.vinkel +118,08 oppl.vinkel nærvarme og kjøling med Greverud Sykehjem. Varmekilde ,60 tegl er oljekjele og varmepumpe. Det er benyttet lyddempende materialer i tre på utvalgte vegger. En base er spesielt tilrettelagt for hørselshemmede, og det finnes teleslynger i alle basene og i samlingssalen. Fa k ta Flåtestad ungdomsskole Skoletrinn: Ungdomstrinn yggeår: dresse: Harriet ackers vei 15 ntall klasser: 12 Hovedentrepenør: Solid Entrepenør S 1415 Oppegård yggherre: Oppegård kommune, ruttoareal: 4812 m2 eiendomsavdelingen 10 Skolebyggprisen 2004.org , 13:15 Totale byggekostnader: 117 mill. kr 14

8 H E D R E N D E O M T L E Kvernhuset ungdomsskole Fredrikstad kommune rkitekt: Pir II rkitektkontor S Landskapsarkitekt: Per ndrè Hansen K V E R N H U S E T Kvernhuset ungdomsskole er planlagt for ca 500 elever. Den ligger ved innfallsporten til Fredrikstad-marka og har mange kvaliteter som naturtomt. Mest mulig av vegetasjon og opprinnelig terrengform er bevart. Hele skoleanlegget er ment å øke bevisstheten om økologi. Den fysiske utformingen av skolen har gjort bygget til et spennende læremiddel som skolen bruker aktivt i undervisningen. Juryen har spesielt lagt merke til hvordan arkitektur og pedagogikk spiller på lag mht å gjenspeile bærekraftige prinsipper på en ny og utfordrende måte. Skoletomta omfatter et variert sti- og gangveinett, trimløype, uformelle balløkker, hager og steder for uformelt opphold og lek. Tomtas naturmaterialer er i stor utstrekning benyttet som byggematerialer, både som fundamentering og fasadetekking. rkitektene har på denne måten gitt noe av bygningene tilbake til tomta og naturen. Skolebygningen er plassert på nordvestre del av tomta i forbindelse med to markerte høydedrag. Den offentlige delen av skolen har adkomst i vest og er bygget inn i berget i bakkant. ygningene er delvis nedgravd, og vil over tid bli overgrodd av vegetasjon og fremstå som en del av naturtomta. I tillegg til skolen er det bygd en frittstående treningshall. For å skape liv til denne fasaden, er det integrert en mengde trebord av varierende vinkel og størrelse i de plasstøpte betongveggene. Skolen består av tre klasseromsfløyer som griper inn i naturen som lange fingre. Hver fløy er tillagt ulike fordypningstemaer knyttet til bruk av solenergi, gjenbruk av materialer og fokus på vann. I tillegg er det etablert fem mindre spesialfløyer for musikk, håndverk, skolekjøkken, samt kontorer for lærere og administrasjon. Mellom disse fløyene går det en vestibyle som binder det hele sammen. Her er også hovedinngang og øvrige fellesfunksjoner lokalisert. Over vestibylefløyen finnes det arealer for bibliotek. Hele organiseringen av anlegget har etter juryens mening gitt meget gode arealeffektive planer. Klassenes hjemmebaser, som er organisert i tre fløyer, gir riktignok noen lange kommunikasjonsårer. Fløyene er imidlertid gitt en stor grad av fleksibilitet, og kan i prinsippet forandres fra år til år. Å minimalisere miljøbelastningen ved bygging og drift har vært tillagt betydlig vekt ved oppstart av prosjekteringen. De tekniske løsningene som er integrert i bygningens utforming bidrar til energisparing og godt inneklima. Ventilasjonssystemet er basert på kulvertløsning og naturlige oppdriftskrefter i store deler av bygningene. ygningsutformingen gir høy utnyttelse av dagslys slik at energiforbruket minskes og trivselen økes. Skolen har naturbasert renseanlegg for avløp. En varmepumpe basert på bergvarme forsyner skolen med fornybar energi Skolebyggprisen 2004.org , 13:16

9 Plan 1 Plan 2 Ved Kvernhuset ungdomsskole er materialer fra tomta benyttet som byggematerialer i utstrakt grad. Trevirke som konstruksjoner i vestibylen (over) og trevirke som fasadetekking (til høyre). F a k t a Kvernhuset ungdomsskole Skoletrinn: Ungdomstrinn yggeår: 2002 Totale byggekostnader: 205 mill. kr dresse: Kvernhusveien Fredrikstad ntall klasser: 16 yggherre: Fredrikstad kommune Hovedentrepenør: S rødr. Holstad ruttoareal: 9800 m Skolebyggprisen 2004.org , 13:17

10 H E D R E N D E O M T L E Vestibyle Åsvang skole Trondheim kommune rkitekt: rkitektene VIS À VIS S Landskapsarkitekt: Lunde og Nilsen Landskapsarkitekter S Samtidig har man klart å etablere et moderne skoleanlegg som tilfredsstiller kravene til åpne, lyse og fleksible læringsarealer som legger til rette for tilpasset opplæring innenfor rammene i den nye læreplanen. Hovedinngangen er bygningsmessig markert med en skråstilt baldakin mot sør og adkomstsonen med direkte avkjøring fra hovedveien. Parkeringsplasser og ulike soner for opphold, lek og ballspill er godt differensiert og tilpasset de ulike årstrinnene. Å S V N G Hovedinngang Prosjektets hovedidè har vært å legge fellesfunksjonene sentralt i anlegget, og plassere de generelle læringsarealene slik at de har egne, desentraliserte innganger med nær kontakt med skolens fellesfunksjoner. Skolen har fått en ny gymsal med direkte adkomst fra vestibylen. Gymsalen har en permanent scene som kan fungere godt i ulike kulturelle sammenhenger til glede for hele skolen og nærmiljøet. Juryen har også lagt merke til at heimkunnskapsavdelingen har fått et eget spiserom som også betjener skolefritidsordningen (SFO), og fungerer som kjøkken ved felles arrangementer. Åsvang skole forener nybygg med reabilitering av eksisterende bygningsmasse på en god måte. Skolen er en barneskole for aldersgruppen 6-12 år, og var den første av de største skolene i Trondheim kommune som ble totalrehabilitert innenfor det planlagte rehabiliteringsprogrammet. Opprinnelig bestod skolen av 5 adskilte bygninger bygget i perioden Ved fornyelsen av skolen ble tre bygg bevart, - den gamle trebygningen fra 1881 og de to yngste byggene fra hhv og Nybyggene utgjør i dag om lag 50% av anlegget. Fasade mot sør - Hovedinngangen Åsvang skole har blitt et prosjekt som reflekterer utfordringen ved å skulle kombinere bevaring med fornyelse. Juryen synes arkitektene har klart dette på en god måte. Dette reflekteres først og fremst i gode, funksjonelle etasjeplaner. I tillegg snakker den nye arkitekturen med den gamle bygningsmassen på en dristig og kontrastrik måte som har gitt hele skoleanlegget en identitet det er grunn til å være stolt av. Fasade mot nord - Eksisterende bygning i midten Skolebyggprisen 2004.org , 13:17

11 Plan 1 Plan 2 Skoleanleggets øst-vest-gående gate binder sammen alle skolens funksjoner i eksisterende- og nye bygninger. Det innvendige fellesarealet har stor grad av åpenhet mellom etasjene, og fungerer godt som møteplasser for elever, lærere og besøkende. Hele konseptet for dagslysinnslipp i læringsarealene har etter juryens mening blitt løst på en god måte. Dette har gitt elever og lærere åpne og lyse lokaler, noe som igjen virker positivt inn på trivsel og læringsprosessen. Interiørene er nøkterne, men har en prisverdig fargerik letthet over seg. Universell utforming er godt ivaretatt for hele anlegget, både når det gjelder ubegrenset tilgjengelighet for funksjonshemmede, i fargevalg, i lysinnfall og i øvrig innredning. Åsvang skole Skoletrinn: arnetrinn Hovedentrepenør: Veidekke S yggekostnader rehabilitering: dresse: Jonsvannsvei 160 ntall klasser: 21 ruttoareal nybygg: 3364 m2 36,9 mill. kr 7004 Trondheim yggherre: Trondheim Eiendom ruttoareal rehabilitering: 3602 m2 18 yggeår: yggekostnader nybygg: 50,5 mill. kr 22 F a k t a Skolebyggprisen 2004.org , 13:17

12 R Å D G I V N I N G S T J E N E S T E N F O R S K O L E N L E G G Stortingsvedtak Den nettbaserte tjenesten gir informasjon og faglig råd om : Ved behandling av statsbudsjettet for 2002 vedtok Stortinget en statlig finansieringsordning der kommuner og fylkeskommuner skal få kompensert renteutgifter knyttet til nybygg og utbedring av skoleanlegg. Finansieringsordningen gjør det mulig for kommunene/ fylkeskommunene å ta opp rentefrie lån på til sammen 15 mrd. kroner, med 5 års avdragsfrihet og en samlet løpetid på hvert lån på 20 år. Ordningen gjelder fra 2002 til Staten dekker rentekostnadene for hele låneperioden beregnet med utgangspunkt i et tilsvarende lån med flytende rente i Husbanken. Skoleanleggets utforming Planlegging ygging Drift og bruk Skoleeksempler Linker Rådgivningstjenesten inneholder også en svartjeneste der man kan stille faglige spørsmål på mail eler telefon. Konferanser Rådgivningstjeneste For å bidra til at midlene blir utnyttet på en best mulig måte, besluttet regjeringen å etablere en egen rådgivingstjeneste for skoleanlegg. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utvikle tjenesten. Utdanningsdirektoratet har engasjert eksterne rådgivere for utvikling og drift av tjenesten. For 2003 er det engasjert en prosjektgruppe som består av representanter fra yggforsk, Norconsult og splan Viak. Det er også opprettet en referansegruppe der representanter fra Husbanken, Kommunens Sentralforbund, Norsk Forum for edre Innemiljø For arn, Deltasenteret, Norsk Form, SINTEF, Hageselskapet og Universitetet for Miljø og iovitenskap deltar. Referansegruppen skal sikre bredden i tilbudet, og at ulike gruppers interesser blir godt ivaretatt. Målgruppe Rådgivningstjenesten for skoleanlegg er primært rettet mot beslutningstakere i kommunene. Hensikten er å øke kommunenes bestillerkompetanse. Det er viktig at kommunene som eier, bruker, forvalter og byggherre har kunnskap om materialer og løsninger som er holdbare over tid slik at kommunen ikke bruker unødvendig ressurser på å vedlikehold, rehabilitering og ombygging av sine skoler. Rådgivningstjenesten for skoleanlegg skal imidlertid også være for andre som søker informasjon om skoleanlegg. Rådgivningstjenesten arrangerte sin første konferanse om skoleanlegg på Sundvollen med tittel Skoleanlegg - Prosessen og resultatene høsten Det var 150 deltakere på konferansen. På konferansen i Sandefjord med tittel Rom for Læring var det 270 deltakere oktober 2005 arrangeres det en konferanse om rehabilitering av skoleanlegg (se egen illustrasjon). Kurs i analyse og forbedring av skoleanlegg Rådgivningstjenesten gjennomførte våren 2003 et pilotkurs i nalyse og forbedring av skoleanlegg i Vestfold, uskerud og Telemark. Kurset hadde følgende moduler : 1. Organisering av undervisningen 2. realbruk - nalyse og forbedring 3. Lys - analyse og forbedring 4. Luft - analyse og forbedring 5. Lyd - nalyse og forbedring 6. Uteanlegget - nalyse og forbedring Kurset planlegges videreført med flere nye moduler. ktuelle moduler er: vedlikehold, renhold, internkontroll, tilgjengelighet, fargevalg, møblering, prosjektstyring m.m. Last ned hele programmet for konferansen på 23 Skolebyggprisen 2004.org , 13:17